DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET OFFSHORE SAFETY

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET OFFSHORE SAFETY"

Transkript

1 6TIPS TIL Brannsikring Investér i optimaliserte og nye systemer DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Miljø Slik fjerner du utrangert og gammelt utstyr OFFSHORE Nr. 3 / Sept. 09 SAFETY TRYGGERE OLJE- OG GASSVIRKSOMHET Kompetanse Tilfør ressurser gjennom samarbeid med andre i bransjen Skader Ikke glem de som jobber under langvarige påkjenninger Evakuering Frittfallende livbåter på norsk sokkel blir sikrere TRYGGERE EVAKUERINGER OLFs Livbåtprosjekt sørger for at evakueringer blir tryggere, sier Per Otto Selnes, fagsjef drift i OLF. FOTO: OLF UNNGÅ STORULYKKEN Risikostyring: ik i Bevissthet og kunnskap k om hvilke faktorer som bidrar til økt risiko må fremfor alt sitte hos selskapsledelsen, sier Inger Anda i Petroleumstilsynet. FOTO: TORIL BAKKA Spinlock Deckvest har revolusjonert markedet for redningsvester i fritidsbåtbransjen, og endelig er den kommersielle versjonen her! Skaane Marine AS Bromsveien 5, 3183 Horten Tlf: Fax: E-post:

2 2 SEPTEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Hvis man skal forbedre sikkerheten, er det ikke nok å lære av ting som går galt; det er minst like viktig å forstå og lære av ting som går bra! Hvorfor skjer det ikke fl ere ulykker? I arbeidet med å forbedre sikkerheten har vi tradisjonelt hatt stort fokus på risikoanalyser hvor vi kartlegger hva som kan gå galt, og hvilke tiltak (barrierer) som effektivt kan forebygge eller begrense konsekvenser av uønskede hendelser. Denne tilnærming til sikkerhet har imidlertid klare begrensninger når man står overfor komplekse organisasjoner i kontinuerlig endring. Man vil hele tiden være på etterskudd i å forutse og beskrive hva som kan gå galt. Derfor må man i tillegg bygge inn evne til å håndtere ufortsette situasjoner. Utvikling av robuste organisasjoner handler mye om dette. En alternativ tilnærming Utvikling av robuste organisasjoner kan ses på som et til- 1 legg til den tradisjonelle måten å kontrollere risiko på ved at oppmerksomheten rettes mot forhold som skaper god sikkerhet. Hva er det som gjør at vi lykkes i å håndtere en vanskelig arbeidsoperasjon på en god måte? I stedet for å spørre hvorfor skjer det så mange ulykker? spør vi hvorfor skjer det ikke flere ulykker? I stedet for å spørre hvordan kan vi unngå at ny teknologi og integrerte operasjoner blir en trussel mot sikkerheten? spør vi hvordan kan ny teknologi og integrerte operasjoner utnyttes til å forbedre sikkerheten? I stedet for å spørre hvorfor gjør folk feil? spør vi hvordan kan mennesker bidra til å avverge at det skjer ulykker, til tross for at både mennesker og teknologi svikter oftere enn vi liker å tenke på? Feiltoleranse Vi vet at både vi mennesker 2 gjør feil og at tekniske systemer kan svikte. For å forebygge ulykker, må vi derfor innrette oss slik at feilhandlinger og tekniske svikt ikke fører til ulykker. Vi må bygge et sikkerhetsnett, eller en arbeidspraksis som skal hindre at feilhandlinger og tekniske svikt fører til alvorlige ulykker. Dette kan vi kalle feiltoleranse. Feiltoleranse dreier seg altså om evne til å avbryte eller endre et hendelsesforløp som ellers kunne ha ført til en ulykke. Feiltoleranse kan bl.a. oppnås gjennom 1) barrierer, 2) robust arbeidspraksis i det daglige, og 3) evne til improvisasjon. Barrierer gjelder tiltak som er designet inn i systemet i forhold til hendelsesforløp/-scenarier man har tenkt igjennom på forhånd. Dette til forskjell fra robust arbeidspraksis og improvisasjon som begge er virkemidler for å håndtere uforutsette situasjoner. Det er ikke mulig å forutse alle faresituasjoner som kan oppstå. I mange virksomheter er det nå fokus på å rapportere og å lære av feil og avvik. Hva med litt større fokus på å rapportere og å lære av ting som går bra? Ranveig Kviseth Tinmannsvik Seniorforsker i SINTEF Sikkerhet og samfunn, avdeling Sikkerhet Robust arbeidspraksis dreier seg om de små grepene en dyktig fagperson gjør for å beskytte seg selv og andre mot farer som kan oppstå; det kan være slike ting som å Ta 2, stoppe opp og tenke seg om en ekstra gang, før man starter på en vanskelig arbeidsoperasjon, det kan handle om å si ifra når kolleger arbeider på en måte som ikke er i samsvar med god arbeidspraksis. Improvisasjon En annen strategi for feiltoleranse er å legge til rette for 3 sikker og effektiv improvisasjon i krisesituasjoner. En utfordring for alt sikkerhetsarbeid er at mennesker konstruerer systemer som er mer komplekse enn det vi klarer å analysere i detalj. Dermed vil det før eller senere oppstå kritiske situasjoner som ingen har tenkt igjennom på forhånd, og der man ikke har noen prosedyrer å støtte seg til. I mange virksomheter er det nå fokus på å rapportere og å lære av feil og avvik. Hva med litt større fokus på å rapportere og å lære av ting som går bra? Hvis vi ikke har bevissthet om hvilke forhold som bidrar til at det ikke skjer ulykker, klarer vi ikke å ta vare på disse forutsetningene gjennom endringer og omstillingsprosesser, og vi vil heller ikke se mulighetene som ny teknologi gir for å bedre sikkerheten. VI ANBEFALER SIDE 16 Tove Magnussen Vice President HSEQ, AGR Petroleum Services For å kontinuerlig forbedre sikkerheten, må sikkerhet (også helse og miljø) inn i alle ledd i planlegging og gjennomføring av operasjoner. Evakueringsrutiner s Sørg for at de ansatte kan rutinene om ulykken først er ute HMS s Øk fokus på helse, miljø og sikkerhet med opplæring og kurs Vi hjelper våre lesere å lykkes! OFFSHORE SAFETY, 3. UTGAVE, SEPTEMBER 2009 Adm.Dir.: Thomas A. Berge Redigerer: Mediaplanet Prosjektleder: Christoffer Nydahl Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet: Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle. Størst utenfor Oslo Av alle aktører innen headhunting i Bergen, Trondheim og Stavanger er Mosaique størst! Vi finner rett kandidat til den ledige jobben, og vi hjelper den erfarne lederen med et jobbskifte. STEN PÅ STEN. Mosaique har hatt sunn vekst siden starten i Vi har tatt oss tid til å etablere et solid fundament for gradvis utvidelse av virksomheten. Nå er det aller meste på plass, og vi har et klart mål om å bli markedsleder innen våre kjerneområder: Olje & gass, IT, økonomi og ledelse. Mosaique fungerer ofte som en sparringpartner for våre oppdragsgivere. Derfor kan vi stolt si at der andre leverer kun hoder, gir vi langsiktig bistand til rekrutteringen. Roar Dybing, daglig leder HODE FOR HODER. Vi opererer nok litt annerledes enn våre konkurrenter ved gjennomføringen av hvert oppdrag det gjelder både metode og kompetanse. Rådgivere med universitetsgrad innen HR-fag får gjennom tette dialoger en dypere forståelse av både arbeidsgivers og kandidatens behov. Vi har rett og slett neser og hoder for headhunting. GANG PÅ GANG. Våre kunder kommer igjen og igjen. Kandidater og arbeidsgivere sier at Mosaique består av upartiske og dyktige rådgivere, og de anbefaler oss til andre. Kanskje fordi ingen i vår bransje kjenner Stavangerregionen bedre enn oss. Og kanskje fordi vi også har kontaktnett utover i Europa. Vi er klar for ditt oppdrag enten du vil ha ny medarbeider eller ny jobb. EN KLOK INVESTERING Headhunting Verksgaten 62, 4013 Stavanger. T.mosaique.no

3 Nesten alt kan gjenvinnes Siden 2004 har AF Decom Offshore fjernet og resirkulert et tyvetalls offshore oljeinstallasjoner på en sikker, miljøvennlig og effektiv måte. Vi har utviklet og investert 500 millioner kroner i det mest moderne mottaksanlegget for offshoreinstallasjoner i Europa, noe som gir oss unik kompetanse og kapasitet. Når vi rydder fra oljealderen klarer vi å gjenvinne 98 prosent av en utrangert installasjon.

4 4 SEPTEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER SIKRERE EVAKUERING I FRITT FALL 1TIPS NYE STANDARDER Spørsmål: Hva er status på det omfattende Livbåtprosjektet som ble påbegynt i 2005? Svar: Siden oppstarten i 2005 har OLFs Livbåtprosjekt sørget for at frittfallende livbåter på norsk sokkel er blitt sikrere. Det svært omfattende arbeidet på industrinivå nærmer seg slutten, og fase to av prosjektet ble avsluttet 31. august. Livbåtprosjektet startet da det ble funnet feil på en type frittfallende livbåt på Veslefrikkfeltet sommeren Næringen så raskt at det kunne være mangler ved flere slike livbåter, og OLFs Livbåtprosjekt ble startet september samme år. Siden den gang har Livbåtprosjektet gjennomgått alle de ulike frittfalltypene på norsk sokkel, og funnet flere svakheter som er blitt rettet opp eller som har ført til begrensninger i bruken av båtene. Strenge krav Etter første fase ble superstrukturen, altså overdelen på båtene, forsterket og bygget om, sier Per Otto Selnes i OLF. I neste fase vil vi se på forsterkninger av seter og belter som skal bidra til å beskytte mot de voldsomme G-kreftene som kan oppstå ved et slipp. Arbeidet har blant annet omfattet styrke i overbygget, hvilke krefter passasjerene blir utsatt for under dropp, slag mot skrog og ikke Per Otto Selnes Fagsjef Drift hos OLF Under arbeidet har vi arbeidet med omfattende krasjtester. minst ny standard for fremtidige båter. Den nye standarden ble publisert som en DNV-standard tidligere i år og setter strengere krav til hvordan fremtidens livbåter må utformes for å tåle belastningene de kan bli utsatt for i en nødssituasjon. Omfattende kvalitetstester Under arbeidet har vi arbeidet med omfattende krasjtester, tunge simuleringer og målt påvirkning fra G-krefter fra alle sider. Vi arbeider også med fasen etter at båten har landet. Drivverk og propeller må fungere; dette er kritisk for å komme seg raskt bort fra plattformen, poengterer Selnes. Arbeidstakere, myndigheter og livbåtprodusenter har deltatt aktivt i arbeidet gjennom Livbåtnettverket. Spesielt arbeidstakerne har kommet med konstruktive innspill som har bidratt til å øke nivået på de frittfallende livbåtene. Det er planlagt et møte til i nettverket. Operatørene, som har et selvstendig ansvar for livbåtsikkerheten, vil fortsette å håndtere anbefalingene fra Livbåtprosjektet for den enkelte installasjon. Samtidig vil det fortsatt være kontakt mellom operatørene i saker som angår livbåter. Nye standarder Den nye standarden for neste generasjon frittfallende livbåter på norsk sokkel setter nye krav til hva evakueringsmidlene skal tåle og går ut over internasjonale krav til slike livbåter. Siden høsten 2005 har OLFs Livbåtprosjekt arbeidet med å forbedre de frittfallende livbåtene på norsk sokkel. Funnene i det omfattende prosjektet fører til at det blir stilt strengere krav til neste generasjon frittfallende livbåter. På vegne av OLFs Livbåtprosjekt har Det Norske Veritas (DNV) utgitt DNV Offshore Standard DNV- OS-E406 Design of Free fall lifeboats. April Standarden kan bestilles fra Det Norske Veritas. TOM AMRIATI-LØVÅS Din totalleverandør innen fallsikring Vår spesialitet er personlig verneutstyr og faste sikringssystemer fra verdens største produsent Sperian, med produktnavnene Miller by Sperian og Söll ST Dahl AS Postboks 126 Dyrløkkeveien 15, 1441 Drøbak Tlf: Fax: Mail: Hjemmeside:

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET SEPTEMBER 09 5 Bildet viser en eldre type livbåt. FOTO: MIKEUK/ISTOCK Reduser risikoen ved evakuering Når det blir snakk om evakuering av installasjoner, ligger det ofte dramatiske hendelser i bunnen. Erfaringer fra ulykker og nestenulykker de siste 20 årene viser at det kan gå svært raskt fra en normaltilstand til full evakuering av en plattform. For å redusere risikoen, og samtidig gjennomføre evakueringen så raskt som mulig, må alle om bord være godt trent i de forskjellige evakueringsmetodene. Ja, vi kan ta for oss Livbåtprosjektet som startet etter at det ble funnet feil på en type frittfallende livbåt på Veslefrikkfeltet sommeren Det er helt på sin plass at det ble satt fokus på dette, sier HMSansvarlig og 2. nestleder i SAFE, Roy Erling Furre. Imidlertid kan jeg ønske meg bedre beredskapsrutiner og varslingssystemer generelt. Evakuering er mer enn frittfallbåter. For mange installasjoner er primærveien broer mellom naboinstallasjonene. Isolerte plattformer har helikopter som sin primære evakueringsmåte. Blir det først så prekært at man må forlate plattformen via båter eller på andre måter, kommer dette med trening og øvelse sterkt inn i bildet, sier Furre. Det er vel og bra at vi sørger for å ha livbåter og annet utstyr som Roy Erling Furre HMS-ansvarlig og 2. nestleder i SAFE virker. Her er det mye som må på plass, selv om det er gjort en innsats for å forbedre frittfallbåtene. Både forsterkninger av seter og kryssbelter som skal beskytte mot G-kreftene må på plass i alle båter, skroget må godkjennes for slagpåvirkning og drivverket må oppgraderes slik at båtene kan komme seg raskt unna plattformen, sier han. Ha gode rutiner For senkelivbåter er det mye ugjort. Spesielt heiseanordningene har voldt hodebry. Enten lårer de skjevt eller så løser ikke koblingene seg ut. Enkelte tester har avdekket skjev låring og delvis løsing av fester på samme tid, understreker han. Et svært viktig moment er tidligst mulig deteksjon av faren og hurtigst mulig reaksjon for å minimere skade. Tidligst mulig deteksjon oppnås ved gode og fungerende rutiner. Hurtigst mulig reaksjon kan bare oppnås ved kontinuerlig trening og øvelse. Både bruk av personlig sikkerhetsutstyr og betjening av livbåter, evakueringsstrømper og flåter må øves på fysisk for å gi mening i en krisesituasjon, heter det i retningslinjer fra Arbeidsdirektoratet. Det oppsummerer ganske presist de utfordringene vi ser med mange rutiner i dag, sier Furre. Det har ingen hensikt med papirrutiner og dyrt utstyr hvis ingen følger forskriftene eller kan bruke utstyret. Her må arbeidsgiverne ta et lokalt ansvar for å sikre sine ansatte mot unødige skader ved en eventuell krisesituasjon, sier han til slutt. TOM AMRIATI-LØVÅS 5 FURRES BESTE TIPS Se på primærmetoden Fokuser på trening av alle 1 typer evakuering. Start med primærmetoden. Ofte er primærmetoden gangbro til naboinstallasjonen. I en nødssituasjon kan vær eller andre ytre påvirkninger gjøre det vanskelig å forsere en bro, så derfor må det øves. Tren med helikopter Tren på hurtig evakuering 2 med helikopter. Som regel er dette primær- eller sekundærmetoden. Det krever øvelse for å gjøre dette hurtig og effektivt. Sørg for kompetanse Redningsbåter har tatt livet av flere enn de har red- 3 det. Kontroller at de som skal evakueres i frittfallbåter kan operere dem, spesielt at de er i stand til å bevege båten bort fra plattformen. Alle må være kjent med nødprosedyrene inne i båtene. Sikre lårebåtene Sørg for at låringsbåter har 4 forsvarlige festeanordninger som både lårer samtidig og løser ut når de skal. Alle må kunne operere båtene. Kjenn prosedyrene Sørg for at alle er kjent med 5 prosedyrer ved strømpeevakuering og vet hvordan redningsflåtene fungerer. Er det aktuelt å bruke disse metodene, er det ikke tid til å lære. Det må man kunne! IMPROVING SAFETY AT SEA Reaching new heights

6 6 SEPTEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Slik skaffer du deg den rette kompetanse n Spørsmål: Hvordan skal bedriften få oversikt over alle aspektene som trengs i offshorebransjen? Svar: Samarbeid gjennom Service Providers kan tilføre bedriften den kompetansen som trengs. Hvilke HMS-regler er det som gjelder? Hvordan skal operasjoner i sensitive områder håndteres? Er prosedyrene gode nok? Og mange nok? Det er mange spørsmål som skal bevares i en offshorehverdag. Og av og til eller kanskje til og med ganske ofte er det ikke opplagte svar og kompetansen til å besvare spørsmålene ikke nødvendigvis engang til stede i selskapet. Da kan såkalte Service Providers være løsningen. En Service Provider er en enhet som yter en bestemt service til andre enheter. Begrepet er kanskje mest kjent fra Internet Service Provider (ISP). En ISP er et selskap som tilbyr personer eller selskaper tilgang til eller leie av Internett og andre relaterte tjenester, som oppbygging av websider og e-postkontoer på sin server. Men også i offshorebransjen opplever bedrifter at de har behov for assistanse og samarbeid på en del områder. HSE Forum er et eksempel på en Service Provider i den norske offshorebransjen. De består av 27 små oljeselskap i Norge som samarbeider på helse, miljø og sikkerhet (HMS) og miljøsikring. Møt i felles forum De store bedriftene som Statoil- Hydro har ressurser til å holde seg oppdatert på HMS-regelverk og holde struktur og orden internt. De mindre norske oljeselskapene kan HOLD DEG OPPDATERT. Samarbeid med andre i en Service Provider, og hent inn kompetanse du selv ikke har innad i bedriften. FOTO: KJETIL ALSVIK/STATOILHYDRO derimot fort oppleve at de blir sittende alene og ikke klarer å holde seg orientert i et regelverk som er i stadig endring, sier Anniken Bruheim Meisler, koordinator i HSE Forum. TIPS Innhent kompetanse Bruk av riktig Service Provider gir god effekt på både be- 1 dre drift, økonomi og helse, miljø og sikkerhet. Kompetanse som ikke ligger hos operatører og partnere finnes hos spesialiserte underleverandører. Oppnå bedre sikkerhet 2 Dette kan ses på som en utgift for operatøren i første omgang, men i annen omgang kan Service Providers og effektiv outsourcing føre til bedre og sikrere gjennomføring på områder der bedriften ikke sitter med spisskompetanse. God effekt på HMS Løsningen er å benytte seg 3 av kvalifiserte underleverandører og effektiv outsourcing, sier Anniken Meisel i HSE Forum. Dette kan gi god effekt på helse, miljø og sikkerhet, og dermed også kvalitet og lønnsomhet. Del på kunnskapen Bedrifter som ikke er så store 4 at de kan prioritere å ha oversikt over alle områdene selv, opplever ofte at de er i en situasjon der de sitter alene hver for seg. Da kan det være en fordel å dele på kunnskapen og å gå sammen om å leie inn en Service Provider som kan hjelpe til på disse områdene, sier Meisel. 2TIPS TILFØR KOMPETANSE Da kan løsningen være å møtes i et felles forum med mål om å holde seg oppdatert på HMS, og ta opp temaer som opptar dem. Det er ikke noe konkurranse innenfor HMS. Det er et av de få temaene bedrifter faktisk har felles interesse av å samarbeide om, sier Meisler. StatoilHydro er en tungvekter i oljebransjen med lang erfaring også innenfor HMS. I 2003 startet det som da var Statoil Norges kanskje mest kjente HMS-prosjekt Kollegaprogrammet. Programmet handler om å få folk til å ta ansvar for egen og kollegers sikkerhet, og er Statoils største satsing innen sikkerhet noensinne. Undersøkelser har vist at så mye som fire av fem ansatte mener at Kollegaprogrammet har bidratt til å heve sikkerhetskulturen. Lær av andre HSE Forum har sett effektene av programmet og har valgt å jobbe opp mot det også med sine partnere. Det er viktig å dra kunnskap fra andre aktører på dette feltet. Som nevnt handler ikke dette om konkurranse, men om de ansattes sikkerhet, sier Meisler. Det er en rekke temaer som tas opp når de 27 bedriftene møtes i forumet. Når vi møtes, tar gjerne bedriftene opp temaer som opptar dem, for eksempel operasjoner i sensitive områder, styringssystemer eller lignende. Og så inviterer vi gjerne inn aktører med kompetanse på feltet til neste møte, og forhåpentligvis sitter alle igjen med økt kompetanse og besvarte spørsmål i etterkant. Resultatet kan også bli noe håndfast som en fast prosedyre, en manual og så videre, sier Meisler. Tilbakemeldingen vi har fått fra våre medlemmer, er at de er veldig glade for å ha noen å ta opp disse temaene med og som de kan diskutere og lære av, sier hun. HEGE KOFSTAD SIKKERHET Kommunikasjon gir en skadefri hverdag Kollegaprogrammet for bedre sikkerhet skal gi de ansatte en tryggere hverdag. Høsten 2001 vedtok ledelsen i Undersøkelse og produksjon Norge (UPN) å gi alle ledere som har operativt ansvar opplæring i gjennomføring av Åpen sikkerhetssamtale (ÅSS). I tillegg ble det klart at det måtte gjennomføres et program som omfattet alle medarbeiderne, også de uten lederfunksjoner, for å få full effekt av ÅSS. Ledelsen i det som da var Statoil besluttet derfor å sette i gang Kollegaprogrammet for bedre sikkerhet. Ledelsen i UPN slo fast at det gir grunn til bekymring at antallet alvorlige ulykker ikke ser ut til å gå ned i takt med det vi har sett når det gjelder mindre alvorlige hendelser. Oppgjør med holdninger Til tross for betydelig innsats, sliter vi med å rette på dette. Vi vet mye hvor skoen trykker, men klarer altså ikke å gjøre noe særlig med det, og vi kan ikke nå nullmålet dersom vi ikke tar et oppgjør med våre egne holdninger. Det er først gjennom kontinuerlig oppmerksomhet på sikkerhet at vi også kan unngå de skjulte avvik som er årsak til en del av de alvorlige hendelsene og skadene vi har på plattformene og de andre arbeidsplassene våre, skrev Statoil på sine hjemmesider i forbindelse med starten på Kollegaprogrammet. Fem barrierer er sentrale i Kollegaprogrammet. Barrierene er såkalte myke barrierer, som har som mål å endre de ansattes atferd, unngå feilhandlinger og på den måten skape en skadefri hverdag.

7 Unik kompetanse - unike løsninger Totalleverandør NLI er en totalleverandør av engineeringstjenester, fabrikasjonstjenester, teknologiske produkter og prosessløsninger innen olje og gass og landbasert industri. Vi påtar oss ansvaret for hele verdiprosessen, fra konseptutvikling til ferdig bearbeidet produkt. NLI har hatt sterk vekst de siste årene og er nå en betydelig aktør innenfor våre prioriterte markedsområder. NLI har lang erfaring og unik kompetanse innen markedene topside, FPSO og subsea, samt landbaserte industrielle anlegg. Våre tjenester er sterkt etterspurt og vi er for tiden engasjert i flere store utbyggingsprosjekter offshore og onshore, som blant annet utbyggingen av Goliat-feltet, FlexLNG FSPO og miljøutbygginger på Mongstad. NLI Engineering Oil & Gas Tel:

8 8 SEPTEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 3TIPS OPPLÆRING PLÆR OG UTDANNING UTDANNINGSLØP Øk fokus på HMS med sikkerhetsopplæring Spørsmål: Hvordan få en sikrere offshorebransje? Svar: Send de ansatte på sikkerhetskurs. TRENDER Grunnleggende sikkerhetskurs er noe alle må gjennom før de kan jobbe på norsk sokkel. I tillegg finnes det en lang rekke andre sikkerhetskurs innenfor blant annet brannberedskap, helikopterevakuering og opplæring i bruk av livbåt. Å ha riktig sikkerhetsopplæring er veldig viktig, særlig når man er offshore, sier senterleder Sveinung Koll-Frafjord i Norsk senter for offshoreutdanning (NO- SEFO). Gjennom sikkerhetsopplæring får deltakerne grunnleggende innføring i hvordan man skal forholde seg på plattformen. De lærer om helse, miljø og sikkerhet (HMS), hvordan sikkerhetsutstyr som drakter og livbåter fungerer og ikke minst om holdninger til sikkerhet, sier Koll- Frafjord. Dekker egen opplæring Det grunnleggende sikkerhetskurset er ofte en del av en lengre utdanning innenfor offshorebransjen, og da er det som regel skolen som betaler for kurset. Det er også mulig å ta kurset som privatperson hvis man drømmer om en karriere i offshorebransjen. Påbyggingskursene er som regel i regi av selskapet personene er ansatt i. Vi ser at det er mange som kommer hit på opplæring som betaler av egen lomme. Det er gjerne de som kan tenke seg å jobbe i bransjen, men ikke går på skole hvor FAKTA En rekke aktører tilbyr offshore sikkerhetskurs. Det finnes både teoretiske og praktiske sikkerhets- og beredskapskurs. Dette omfatter blant annet grunnleggende sikkerhet, brannlag, HLO, stuplivbåt, konvensjonell livbåt, MOB-båt, gass under høyt trykk, førstehjelp, hjertestarter, skadestedsledelse og røykdykkerkurs samt repetisjonskurs. Det kan trenes på de ulike situasjoner og kriser som kan oppstå på en offshoreinstallasjon, skip eller industribygning Det er mange som tar kurs som ikke er obligatoriske. Sveinung Koll-Frafjord Senterleder, Norsk senter for offshoreutdanning (NOSEFO) dette er inkludert. Kanskje har de tatt kurset for lenge siden, og ser at det igjen er blitt aktuelt, sier Koll- Frafjord. Generelt er folk og firma relativt flinke til å ta sikkerhetskurs, sier Koll-Frafjord. Det er mange som tar kurs som brann, røykdykking, sjøredning, førstehjelp og evakuering og er godt egnet for realistiske demonstrasjoner. Grunnleggende sikkerhetskurs krever ingen spesielle bakgrunnskunnskaper. Det koster i overkant av kroner, og kursingen går over fem dager. Hvis man ved en senere anledning tar påbygningskurs, kan man også få grunnleggende sikkerhetskurs for skip. En del aktører kan også tilby hele eller deler av kurs som e-læringsprogrammer. KURSES Alle som skal jobbe på norsk sokke må gjennom grunnleggende sikkerhetskurs. FOTO: FRENCHTOAST /ISTOCKPHOTO ikke er obligatoriske. Jeg har inntrykk av at sikkerhet er prioritert på plattformer rundt omkring. Som regel er det bedriften som betaler for kursingen utover den grunnleggende sikkerhetsopplæringen. Det er mange på plattformer som har jobber der de føler at de trenger noe utover grunnleggende sikkerhetskurs, og det virker som om de fleste får lov til det, sier han. Pusser opp kunnskapen Gammel kunnskap ruster derimot, og det er derfor obligatorisk med repetisjon av kursene. Hvert fjerde år skal sikkerhetsrutinehukommelsen pusses opp. Kunnskapen må både holdes ved like og oppdateres. Nye måter å tenke sikkerhet på og nytt utstyr krever at kunnskapene oppdateres. Mitt inntrykk er at de fleste er fornøyde med sikkerhetskursene og synes at de er nyttige. Pågangen er jevnt over relativt grei. Nå i høst ser vi at det er flere som melder seg på kurs. Det er en utvikling vi liker, sier senterlederen. Det er i dag strenge regler for sikkerhet og sikkerhetsopplæring offshore. Opplæringen må blant annet være godkjent av Oljeindustriens Landsforening (OLF), som setter krav til både opplæringsmateriellet og treningslokalene som blir brukt. HEGE KOFSTAD Lyst til å arbeide innenfor olje og gass? I olje- og gassindustrien finnes de aller fleste yrkesgrupper. I årene som kommer vil det være et spesielt behov for realister og teknologer og mennesker med fagbrev. Her får du noen tips som kan gjøre det lettere for deg å skape en spennende fremtid for deg selv. Elektriker En plattform er som en liten by. Om bord finnes alt fra lamper, komfyrer, pumper, spesialutstyr og datamaskiner til feilvarslingsanlegg og barbermaskiner. Alt dette trenger strøm av rett type. Også produksjonsutstyret har mange elektriske komponenter. En feil på strømnettet kan i verste fall bety produksjonsstopp, noe som koster flere hundre tusen kroner i timen. Utdanningsvei: VG1 Elektrofag VG2 Elenergi Opplæring i bedrift elektrofaget Kranfagarbeider Hver dag flyttes tonnevis med utstyr og last på plattformen. Kranfaget omhandler kjøring av forskjellige type kraner, vedlikehold av utstyr og annet dekksarbeid. Båtene som ankommer skal lastes og losses. Utdanningsvei: VG1 TIP eller Bygg- og anleggsteknikk VG2 Produksjon- og industriteknikk VG3 Kranløfteoperasjoner Automatiker For en automatiker handler arbeidsdagen i stor grad om å installere og vedlikeholde elektroniske, elektriske, pneumatiske og hydrauliske måle-, styreog reguleringssystemer. Utdanningsvei: VG1 Elektrofag VG2 Automatisering VG3 Automatiseringsfaget Kilde: OLF

9 BILDE Vi er størst og tyngst på p utdanning av fagarbeidere og ledende operativt personell til petroleumsindustrien i Norge Vi er en offentlig skole med videregående opplæring og offentlig godkjent teknisk fagskole Vi er på høyde med industrien i bruk av ressurser på kompetanseutvikling av egne ansatte Vi har videregående skole: Vg2 brønnteknikk, Vg2 kjemiprosess mv. Vi har teknisk fagskole: Boring, brønnservice, havbunnsinstallasjoner og petroleumsproduksjon Vi har kursvirksomhet: Mulighet for å ta moduler og enkelte fag Vi har IWCF-sertifisering Vi har Stavanger maritime sikkerhetssener: Komplett tilbud innenfor offshore sikkerhets- og beredskapsopplæring Vi har egne bore- og brønnsimulatorer Vi har egne laboratorier Stavanger offshore tekniske skole har et stort, kompetent og oppdatert petroleumsmiljø blant egne ansatte mange med operativ erfaring. Vi er lokalisert i Stavanger med oppdaterte tekniske løsninger som også inkluderer to operative sentre for videokonferanser. Vi har et stort og aktivt nettverk mot industri, fagmiljøer og bransjeorganisasjoner. Stavanger offshore tekniske skole Sikker pusteluft Kjemisk helseskade kan ikke helbredes, bare unngås. TELEFON /

10 10 SEPTEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hvordan kan offshoresektoren unngå storulykker som koster menneskeliv, miljø og penger? Svar: Ledelsen på ulike nivåer i selskapene har en sentral rolle for å sikre at virksomheten foregår på en sikker måte.. Sørg for at risikostyring er forankret i ledelsen I PRAKSIS Alle selskaper i petroleumsnæringen har et særlig ansvar for styring av storulykkesrisiko. I denne bransjen er dette det viktigste av det viktige, sier Inger Anda i Petroleumstilsynet (Ptil). Ptil har de siste årene satt storulykkesrisiko og ledelsens engasjement i denne sammenheng på petroleumsnæringens agenda. Erfaringer fra mange granskninger viser at ledelsen på ulike nivåer i selskapene har en sentral rolle for å sikre at virksomheten foregår på en sikker måte. Ledelsens initiativ, prioriteringer og beslutninger definerer rammebetingelser som har betydning for organisasjonens muligheter til og oppmerksomhet på å forhindre ulykker, sier Anda. Granskninger etter større industrielle ulykker utenfor Norge de siste årene har også satt søkelyset på betydningen av det selskapsledelsen og selskapenes styre prioriterer, beslutter og gir oppmerksomhet til. Ptil har derfor også valgt å sette selskapsledelsens engasjement overfor storulykkesrisiko på agendaen, og har så langt fulgt opp dette temaet overfor 11 selskaper på norsk sokkel. Å styre multirisiko Storulykkesrisikoen er en risiko som angår hensynet til vern av mennesker, miljø og økonomiske verdier. Men det er også en operasjonell risiko, en juridisk risiko, en omdømmerisiko og en rapporteringsrisiko. I ytterste konsekvens er det også en finansiell risiko for selskapet, sier fagleder for HMSstyring og juss i Ptil, Ingrid Årstad. Erfaringer fra ulykker og viktige endringer i petroleumsvirksomheten er noe av grunnlaget for at Ptil nå søker mer kunnskap om selskapsledelsens og styrenes engasjement i forhold til storulykkesrisiko som integrert del av virksomhetsstyringen. Gjennom tilsynsaktiviteten har vi fokusert på hva denne integrasjonen faktisk innebærer på selskapsnivå, sier Årstad. Bevissthet og kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til økt risiko, må fremfor alt sitte hos selskapsledelsen. Inger Anda Kommunikasjonsrådgiver Petroleumstilsynet Opparbeid risikoforståelse Vi har gjennom oljehistorien opplevd store tragedier i Nordsjøen: Da Alexander L. Kielland-innretningen havarerte på Ekofiskfeltet i 1980, ble 123 mennesker drept. Og da Piper Alpha eksploderte på britisk sokkel i 1988, mistet 167 mennesker livet. I mars 2005 skjedde en ny storulykke som sendte sjokkbølger verden over. En voldsom eksplosjon rammet BPs raffineri i Texas City, USA. 15 mennesker døde og over 100 ble skadet. Dårlig ledelse, feilvurderinger og feilhandlinger var blant hovedårsakene til katastrofen. Også der. I 2008 var det flere hendelser med storulykkespotensial i norsk petroleumsvirksomhet som lekkasjen på Statfjord A i mai og hendelsen med krakkeren på Mongstad-raffineriet i august. En storulykke er det verste som kan skje i vår bransje. Det krever grunnleggende risikoforståelse om vi skal unngå en ny slik i Norge. Bevissthet og kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til økt risiko, må fremfor alt sitte hos selskapsledelsen, sier Anda. - Det er bortkastet å fokusere kun på statistikk over personskader og uønskede hendelser i arbeidet med å unngå storulykker, fortsetter hun. - Dessverre ser vi stadig at irrelevante statistikker trekkes frem i denne sammenheng. Ptil vil derfor følge opp at selskapsledelsen utvikler mål og evalueringskriterier, og at resultatene blir fulgt opp. Ledelsen må sikre seg tilstrekkelig kompetanse og kapasitet slik at aktivitetene blir gjennomført forsvarlig og ta initiativ som stimulerer til relevant læring og utvikling når aktiviteter skal planlegges og gjennomføres. Finn balansen Ingen selskap er interessert i en ulykke, og alle må finne balanse mellom investeringer for å skape mer verdier og investeringer for å forhindre skade eller forvitring av verdier. Når det kommer til risikostyring, må det være en kjerneoppgave for selskapsledelsen, sier Anda. Selskapsledelsen vet at de må ta mange beslutninger som ikke er ment å handle om storulykkesrisiko, men som likevel påvirker nettopp dette. Det handler for eksempel om fusjoner, organisasjonsendringer, kontraktsstruktur og -innhold, produksjons- og kostnadsmål, budsjettprioriteringer etc. - De vet med andre ord at de selv er en viktig risikopåvirkende faktor, på godt og vondt, gjennom de beslutningene de tar på sitt nivå. De vet at de ikke uten videre kan ta for gitt at kart og terreng stemmer overens og at de får god nok informasjon. De vet at det dermed er nødvendig at de selv tar initiativer, at de kommuniserer, at de oppsøker informasjon, at de opptrer som rollemodeller og så videre, avslutter Anda. HEGE KOFSTAD Sover du godt om natten? Safetec LOS kan gi deg tryggheten du trenger. 25 ÅR Safetec LOS identifiserer og belyser de skjulte skjærene dere må styre unna for å få målsetningene deres i havn. Vi går dypt inn i organisasjonen din og finner problem som normalt ikke når overflaten før det er for sent å gjøre noe med det. Dere får: Helhetlige analyser som belyser problemer fra forskjellige vinkler Beslutningsgrunnlag som sier hvorfor du bør passe spesielt på nettopp dette problemet Kontroll og økt trygghet Safetec er rådgivere innen sikkerhet, beredskap og pålitelighet. Vi er en viktig støttespiller for våre kunder innen olje- og gassindustrien, transport, kraft, helse og offentlig forvaltning. Se mer om LOS og Safetec sine tjenester på Ta også gjerne kontakt Frode Heldal på telefon eller

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET SEPTEMBER RISIKOFORSTÅELSE MÅ TIL En storulykke er det verste som kan skje i vår bransje. Det krever grunnleggende risikoforståelse om vi skal unngå en ny slik i Norge, sier Inger Anda. FOTO: TORIL BAKKA 4 INFO OM ULYKKER Bruk kunnskapen Det er i dag mye kunnskap 1 og erfaringer om hvordan storulykker blir til og hvordan de kan forebygges. Likevel viser erfaringer fra granskninger av storulykker at selskapsledelsen kan vektlegge feil informasjon, overse relevant informasjon og/eller legge til grunn feil antakelser om mekanismer som bidrar til storulykker. Identifiser tiltak I 2008 gjennomførte Petroleumstilsynet (Ptil) en så- 2 kalt tilsynsserie, som skulle gi Ptil innsyn i selskapenes egne vurderinger av hvordan styring av storulykkesrisiko i praksis er integrert i virksomhetsstyringen. Virksomhetene har også identifisert en rekke tiltak for å forbedre ledelsens informasjon og prosesser for styring av storulykkesrisiko. Granskninger Da Ptil mot slutten av oppsummerte egne og internasjonale granskninger, konkluderte de blant annet med følgende: Selskapsledelsen mangler kunnskap om realitetene. Selskapenes egen granskning og oppfølging avdekker sjelden svakhetene. Risiko blir systematisk undervurdert. Det er vanskelig å lære. Identifiser tiltak Jeg forventer å se at oppmerksomheten mot storu- 4 lykker forsterkes i en samlet næring, og at lederne setter dette øverst på sin agenda. Utviklingen er positiv, sa direktør i Ptil, Magne Ognedal, da han oppsummerte fjorårets viktigste tema. Vi gjør oljeindustrien sikrere! Gjennom risiko- og CFD-analyser, pålitelighets- og regularitetsstudier, risikostyring og beslutningsstøtte innen teknisk sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre miljø kan vi bidra til redusert risiko. Prof. Olav Hanssens vei 7a 4021 Stavanger Evjebakken Gjettum

12 12 SEPTEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON BEHOV FOR VERN. Antall hørselskader er høyt innenfor petroleumsindustrien. UNNGÅ ULYKKER Riktig bruk av sikkerhetsutstyr er grunnleggende for at det skal fungere etter hensikten. FOTO: SPERIAN Null ulykker betyr ikke null helseskader Spørsmål: Hva er den største utfordringen for personlig sikkerhet i dag? Svar: Med et ensidig fokus på nullskademålet, glemmer bransjen de mer intrikate sidene ved forebygging av helseskader. Dette går spesielt ut over personell som arbeider under langvarige påkjenninger i form av høye temperaturer, støy og støv. TRENDER Ja, utvikling av nytt verneutstyr er et område der nyhetene har kommet sent, sier Roy Erling Furre, HMS-ansvarlig og 2. nestleder i SAFE. Vi ser også en svært skjev fokusering i forhold til HMS generelt. I dag har man fullt fokus på nullskademålet, altså ingen arbeidsulykker på noen installasjoner. Dette er jo i og for seg positivt, men samtidig glemmer man det langsiktige helseaspektet. Det er i dag lite oppmerksomhet på helseskader som følge av arbeidsmiljøet på installasjonene, sier han. I stedet smykker man seg med statistikk som viser marginale antall ulykker i løpet av et år. Her burde det vært lagt ned mye mer arbeid i å kartlegge også de langsiktige helsekonsekvensene. Dette grunnmaterialet griper direkte inn i satsingen på sikkerhetsutstyr, både personlig utstyr og utstyr på installasjonene, forteller han. Plasser ansvar Et annet poeng er utfordringer med å plassere det overordnede ansvaret. Et eksempel er en bedrift som arbeider med å demontere installasjoner, og som ønsket å søke TIPS Fokuser på enkeltpersonen 1 Fra SAFE og OLF kommer det gode argumenter for å fokusere på enkeltpersoner når man snakker om verneutstyr. SAFE etterlyser mer satsing på nye utstyrstyper, mens OLF ønsker å få den enkelte til å fokusere på eget bruk av verneutstyr. Tenk helhetlig SAFE etterlyser implementering av utstyr som allerede 2 finnes i andre bransjer, slik som aktive hørselsvern som lager Med all fokus på ulykkesreduksjon, vil man ikke ta tak i de mer intrikate årsakene til andre helseplager. Roy Erling Furre HMS-ansvarlig og 2. nestleder i SAFE motstøy i bråkete omgivelser. Videre etterlyser de en helhetlig tankegang slik at utstyrstyper passer sammen. Et eksempel er vernemasker som ikke fungerer sammen med hjelm og hørselsvern. Fokuser på egenansvar OLF ønsker å fokusere på egenansvaret ved verneutstyr, 3 altså at det ikke slurves i bruken. Videre bør ytre skjerming komme mer på plass, for eksempel at færre arbeider ute på feltet til fordel for flere landbaserte operasjoner. om lov til å operere på feltet i 12-timers skift hele døgnet. Når vi vet hvor utsatt for skader man blir av lange økter med tungt fysisk arbeid i et miljø fullt av støy og kjemiske substanser, forstår man at dette ikke er heldig ut fra et verneperspektiv. Likevel var det vanskelig å få plassert ansvaret for å trekke tillatelsen hos riktig instans, sier Furre. Med all fokus på ulykkesreduksjon, vil man ikke ta tak i de mer intrikate årsakene til andre helseplager, sukker han. Skjerming mot støy Riktig bruk av sikkerhetsutstyr er grunnleggende for at det skal fungere etter hensikten, og i utgangspunktet er personlig verneutstyr en belastning for brukeren. Det er utstyr som er hemmende, ubehagelig å ha på, det kan være slitsomt å bruke eller så omstendelig at mange tar sjansen på å arbeide uten. Et typisk eksempel er åndedrettsvern som ikke fungerer om man har skjegg eller bart. Ja, det er et stykke fra laboratoriet til virkelighetens verden, sier Furre. Derfor er heller ikke store mengder personlig verneutstyr en foretrukken løsning fra arbeidstakerens side. Etter vår mening må man bruke kompetansen på å se risikofaktorene i en større sammenheng slik at installasjonene i seg selv blir så trygge som mulig, understreker han. Det kan for eksempel være at støykilder blir skjermet, at avgasser isoleres og flere landbaserte operasjoner, mener Furre. TOM AMRIATI-LØVÅS ARBEIDSVERN Oppdater hørselsvernet Det er uhyggelig mange tilfeller av hørselsskader innenfor petroleumsindustrien. Fortsatt sliter de fleste med gammeldagse hørselsvern som verken gir tilstrekkelig beskyttelse eller er hensiktsmessig å bruke i det daglige arbeidet. Utfordringene er mange, særlig fordi det ikke er noe samlet fokus på skader som oppstår over tid, som for eksempel hørselsskader. Det betyr at verken Arbeidstilsynet, arbeidsgiverne eller andre instanser tar initiativ til å presse gjennom endringer på disse områdene, forteller Roy Erling Furre, HMS-ansvarlig og 2. nestleder i SAFE. Et eksempel er aktive hørselsvern. Vi vet at det virker, men det er ikke blitt innført i særlig grad. Også for andre grupper som blir eksponert for flere typer påkjenninger har hørselsskadene blitt en stor del av skadebildet, selv om dette har vært kjente problemstillinger i år. Det viser litt hvor langsomt slike saker beveger seg i de forskjellige systemene som skal handle i forhold til sikkerhet på arbeidsplassene våre, understreker Furre. Forbygging viktig Kombinasjonen mellom kjemisk arbeid og nattarbeid minsker også evnen til å tåle støy over tid. Ja, og selv om vi nå har kompetanse og teknologi som vi ikke hadde tidligere, er det svært lite som gjøres konkret for å redusere disse yrkesskadene. For eksempel har helikopterpiloter på norsk sokkel ennå ikke fått hjelmsystemer med aktive hørselsvern, noe som har vært tilgjengelig på markedet i flere år. Når det gjelder forebygging av slike skader, har både Arbeidstilsynet, fagforeningen og ikke minst arbeidsgiverne et stort arbeid å gjøre, sier han. Man må begynne å se på helheten, sier Furre, og utdyper: I det ligger isolering av støykilder, flytting av mekanisk utstyr, få støyutsatte operasjoner flyttet til fastlandet og slike ting. Antall hørselskader er skremmende høyt innenfor petroleumsindustrien, og vi er spent på om et større fokus på hele årsakskjeden kan redusere antall rammede, sier Furre til slutt. TOM AMRIATI-LØVÅS

13 @

14 14 SEPTEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 4TIPS INVESTER ER I NYE SYSTEMER BRANNSIKKERHET Etterspør billigere og mer effektive løsninger Moderne brannsikkerhet bør være billigere, mer effektiv og miljøvennlig, sier SINTEF-forsker Ragnar Wighus. Brannsikkerhet er en sentral del av sikkerhetsaspektet offshore, men tidligere brannslukkingssystemer har vært miljøfiendtlige i bruk. Å lage miljøvennlige løsninger er elementært når nye løsninger skal lages. Spar penger på nyutvikling Spørsmål: Hvordan kan kostnader kuttes på brannsikringssystemer offshore? Svar: Invester i nye og optimaliserte systemer. I dag er løsningene for dimensjonene av brannsikringsanlegg standardiserte. Disse har vært de samme siden 1930-tallet. Dette er det på tide å gjøre noe med, sier SIN- TEF-forsker Ragnar Wighus. Optimaliser løsningene Stivbente og gamle standarder er både dyrt og farlig. Når brannsikringsanleggene må byttes i dag, må pumpene ut og ekstra anlegg settes inn. Dessuten må brannsikringsanleggene kobles fra under hele prosessen. Dette er utrolig dyrt og lite effektivt. Utviklingen er kommet langt siden 1930, og løsningene burde optimaliseres, sier han. Ikke vær en taper Når en standard er lagt, er det ikke gjort i en håndvending å forandre på den. De som taper på dette er eierne av plattformene, og derfor er det også de som må ta tak i nyutviklingen på dette området. RUST OPP SYSTEMENE Gamle standarder er både dyrt og farlig. For å unngå brann lønner det seg å investere i nye og optimaliserte systemer. FOTO: SHAUN LOWE/ISTOCK Plattformeierne må bli mer oppmerksom på at det faktisk er effektivitet og derfor penger å hente på en ny utforming av standardene. Det er opp til dem å få til at løsningene blir optimalisert, sier Wighus. For det er langt fra umulig å få til forandringer. Eierne av plattformene burde ta tak i dette og samarbeide med forskere for å få frem nye, bedre og mer effektive løsninger, sier han. Blant annet har StatoilHydro i samarbeid med ConocoPhillips startet et nytt prosjekt for å forsøke på nettopp dette. I samarbeid med forskere fra blant annet ComputeIT er det i Trondheim i ferd med å bygges en testplattform. Her skal brannsikringsanlegg testes og målinger gjøres for å komme frem til det som skal bli et optimalt brannsikringsanlegg. Byggingen av plattformen er allerede i gang. Resultatene av dette prosjektet kommer om et års tid. Kanskje plattformeierne da endelig får opp øynene for mulighetene som ligger her, avslutter han. TOM AMRIATI-LØVÅS Sats på miljøvennlighet Det vil være naturlig å tenke både på miljøvennlighet og brannsikkerhet når nye løsninger skal lages, sier han. 3M er en av de største aktørene innen skumbasert brannslukkingsløsninger. Etter at det kom frem at skummet inneholdt stoffer som tok lang tid å bryte ned i naturen, ønsket de å utvikle et mer miljøvennlig alternativ. Blant annet har 3M funnet et alternativ som fortsatt innebærer skumbaserte løsninger, men som er basert på å lage skum på vann. De fleste av de miljøvennlige typene for brannslukking er ikke ferdig testet i forhold til brannslukkingsevne og effektivitet, sier Wighus. Dette er derimot på trappene. StatoilHydro og ConocoPhillips testrigg som settes opp i Trondheim i disse dager, har også dette på planen for det nærmeste året. TOM AMRIATI-LØVÅS A CLEAN ALTERNATIVE Harmless to people and environment Unitor 1230 is a high quality, compliant fire extinguishing system using a clean agent to keep your vessel, its cargo and staff safe. The system is designed for safe use as a total flooding system in occupied spaces. It has the largest nozzle coverage designed specifically for the offshore and maritime industry, with a unique nozzle discarge pattern. Unitor 1230 is an environmental friendly alternative. The extinguishing fluid has no measurable environmental impact, whilst being safe for use in areas where humans are working. Want to know more? Visit us at It s our environment, now!

15 You need this. In case of fire, you don t need this. HI-FOG vanntåke er ett effektivt system for brannbeskyttelse. Ved hjelp av høyt trykk og spesielle dyser produseres det en fin vanntåke med dråpestørrelse mellom μm. Systemet kombiner slukke-karakteristikken til vann med penetreringseffekten til gasssystem uten sikkerhetsrisiko for personer og miljø. Denne kombinasjonseffekten er det kun høytrykk vanntåkesystem som kan oppnå. Over 5000 fullskala branntester legges til grunn for å dokumentere effektiviteten ved HI-FOG vanntåke. Med vanntåke skapt av høyt trykk, kjøles og slokkes brann meget effektivt. Effekten oppstår når vanntåken penetrerer flammene. Under denne prosessen ekspanderer vanndråpene med ca 1700 ganger sin egen størrelse og fortrenger dermed oksygen. Samtidig forhindrer vanntåken effektivt strålevarme, fordi den har en meget stor kjøleffekt på grunn av den enorme mengden med vanndråper og da tilsvarende stor fordampingsoverflate. HI-FOG vanntåke er miljøvennlig, kvalitetsikret, utprøvd og med forholdsvis enkel installasjon. I ettertid er risikoen for vannskader minimale. Med andre ord ett system for framtiden. Vi i Watermist AS har over 15 års erfaring innenfor salg, prosjektering, oppstart og service av Hi-Fog system. Hi-fog vanntåkeanlegg benyttes i skip, offshore, bygg og tunneler rundt om i hele verden. Les mer på eller Watermist AS PB 347, 6399 Vestnes Telefon: Fax:

16 16 SEPTEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Tove Magnussen Vice President HSEQ, AGR Petroleum Services Sveinung M. Pile Technical Manager Lifesaving, NOREQ AS Knut Olav Klever Daglig leder, Noble Installations AS Spørsmål 1: Hva er den største utfordringen sett fra din bransje for bedret sikkerhet offshore? Spørsmål 2: Hva kan operatører og partnere vinne på å kontinuerlig forbedre sikkerheten? Den største utfordringen for bedret sikkerhet offshore er knyttet til den menneskelige faktor. Bransjen er preget av knapphet på kompetent personell, og det tar lang tid å lære opp personell i en 2:4 skiftordning. Det er en klar sammenheng mellom planlegging og sikkerhet, og operasjoner som er godt planlagt gjennomføres sikkert og effektivt. Med den relativt høye turnover hos redere og serviceselskap, settes det krav til at ledelsen klarer å ta besetningens erfaringsnivå inn i planlegging av operasjoner, også i forhold til grad av coaching som er nødvendig i gjennomføringen av arbeidsoperasjonene. For å kontinuerlig forbedre sikkerheten, må sikkerhet (også helse og miljø) inn i alle ledd i planlegging og gjennomføring av operasjoner. Dette forutsetter et kontinuerlig høyt fokus på sikkerhet, som igjen er en forutsetning for operasjoner over tid uten hendelser og ulykker. Alle operatører har en overordnet målsetting om å operere uten skade på personell og miljø. Dette primært av hensyn til de personer som faktisk eksponeres for risiko gjennom operasjonene som gjennomføres, men også med hensyn til selskapenes omdømme og muligheter til å fortsette å videreutvikle aktiviteten. Som produsent av redningsutstyr har vi opplevd påfallande liten interesse frå norske oljeselskap for nye produkt og løysingar for evakueringsmiddel. I kjølvatnet av avdekkinga av svakheitar ved dagens frittfallande livbåtar på norske installasjonar, har denne prosessen vore prega av lite openheit. Dette meiner vi hemmar utviklinga for heile offshorebransjen da det er svært tungt for nye leverandørar å komme i dialog med oljeselskapa. Sikkerheiten for oljearbeidarane i Nordsjøen er tent med meir openheit omkring livbåtutfordringane og ein større konkurranse blant leverandørane. I tillegg til å kontinuerleg stille strenge krav til leverandørindustrien, vil kontinuerleg forbetring vere med på å stimulere industrien til å levere produkt som framleis er i verdseliten og konkurransedyktige. Det vil vere viktig å få til ein tettare dialog mellom brukarane og leverandørane slik at produkta kan betrast i tråd med brukarane sine erfaringar. Bare ein krevjande kunde (operatør) vil på sikt vedlikehalde og auke kvaliteten på produkta og til slutt sikkerheitsnivået for arbeidarane i Nordsjøen. Vi utfører riving- og installasjonsoppdrag offshore på faste installasjoner, rigger og skip. I og med at vi stadig er på forskjellige steder, ser vi ofte nye rutiner for samme arbeidsoperasjoner. Dette, sammen med høyst varierende praksis i å kommunisere budskapet på, medfører at mannskapene kan føle usikkerhet. En samordning av rutiner og prosedyrer samt enkel og god kommunikasjon er viktig. Prosedyrer bør være lettfattelige og enkle og må kommuniseres på alle nivåer i organisasjonen. nen. Ekspertene svarer! God sikkerhet er essensiell for enhver aktivitet, og må alltid ha høyeste prioritet. Generelt mener vi at dette er godt ivaretatt offshore, samtidig som det alltid kan bli bedre. I tillegg til de åpenbart menneskelige faktorer, har ulykker og uønskede hendelser også store økonomiske konsekvenser. Det er få steder hvor tapt tid har større konsekvenser enn i offshorenæringen. En trygg arbeidsplass er en god og effektiv arbeidsplass, som gir det høyeste utbyttet for både den ansatte og selskapet. Offshore Skip Industri Mekanisk montasje og riving Mekanisk prefab og produksjon Oppmåling/tilstandskontroll/surveys Reparasjon/vedlikehold Utleie av personell Kontakt oss for et uforpliktende tilbud Noble Installation AS Postboks Rakkestad Tlf.: Faks:

17 NYHETER 5TIPS DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INTEGRERTE ERTE OPERASJONER Forebygg skader med integrerte operasjoner SEPTEMBER NYHETSGLIMT Spørsmål: Hvilke områder vil få mest utbytte av integrerte operasjoner? Svar: HMS-perspektivet i integrerte operasjoner vil vise raske resultater på fl ere andre prosessområder. Integrerte operasjoner forbindes gjerne med operativt samarbeid mellom hav og land. Men det dreier seg om mye mer enn dette. Det handler om hvordan informasjonsteknologien som muliggjør fjernstyring danner grunnlag for nye og mer effektive måter å forebygge skader på helse og miljø. Det er ikke tvil om at integreringen av HMS-programmene i resten av operasjonssystemet har vært en suksess, sier Manager for integrerte operasjoner i ConocoPhillips, Ole Klingsheim. Dette er en modell vi har arbeidet etter i vår organisasjon i mange år. Dermed er HMS et aktivt styringsverktøy i stedet for en bieffekt av integrerte operasjoner, forklarer han. Det handler om hvordan informasjonsteknologien som muliggjør fjernstyring danner grunnlag for nye og mer effektive måter å samarbeide på, både mellom fagekspertisen internt og mellom operatøren sentralt og underleverandører. Arbeid på tvers av faggrupper og utnyttelse av løpende teknologi som fjerner hindringer som tid og sted sikrer fremgang på en rekke områder samtidig. Økt effektivitet Vi ønsker jo å unngå skader på personellet vårt. Det samme gjelder for det indre og ytre miljøet, sier Klingsheim. Samtidig må vi også ta vare på bedriften. Her har integrerte operasjoner vært uvurderlig som metode. Kort sagt ser vi en bedring innenfor alle felt der vi har kjørt integrerte operasjoner en stund. Organisasjonen blir mer effektiv og beslutningsgrunnlaget blir bedre med bedre kvalitet på Ole Klingsheim Manager for integrerte operasjoner i ConocoPhillips datatilgangen, ramser han opp. For oss er ikke integrerte operasjoner et separat konsept, men noe som vi ønsker skal bli en del av hele organisasjonen. Vi ser allerede resultatene innenfor HMS, som er blitt mer effektivt. For oss er fokus på HMS god økonomi; det er noe vi liker å fokusere på. Et eksempel er landbasert styring, som betyr at vi med integrerte operasjoner kan ha færre personer ute på feltet, noe som igjen reduserer faren for personskader, poengterer han. En viktig utfordring med integrerte operasjoner er håndteringen av data. Disse prosessene skaper enorme mengder informasjon som må bearbeides i de ulike sentrene. Her arbeider vi kontinuerlig med å lage rutiner som filtrerer data og produserer informasjon som vi kan nyttiggjøre oss, sier Klingsheim. Vi kan da lage modeller basert på erfaringsdata som forteller oss hva som vil skje om vi gjør forskjellige ting på feltet. Vi kan også simulere hvordan enkelte reaksjoner vil arte seg, om en hendelse vil eskalere eller om tiltak vi gjør er effektive nok. Alt dette gir oss en mer effektiv og sikker hverdag ved at vi kan se inn i fremtiden og avverge farlige hendelser. Proaktivitet er et stikkord, avslutter Klingsheim. TOM AMRIATI-LØVÅS Integrerte operasjoner er fremtiden Olje- og gassindustrien er inne i en stille revolusjon. I tiden fremover må hele næringen gripe mulighetene den nye teknologien og de nye samarbeidsformene gir. Ved å satse aktivt og målrettet på ny teknologi og nye samarbeidsformer, kan verdiskapingen på norsk sokkel øke med minst 250 milliarder kroner frem mot år 2015 viser en OLF-rapport. Årsaken til den økte verdiskapingen er økt produksjon som følge av bedre muligheter til å fatte gode beslutninger. Eksempelvis vil arbeidsoppgaver det tidligere tok dager og uker å utføre kunne bli unnagjort på timer. Sikkerhet, helse og miljøfokus i Nordsjøen Over 1500 av våre høyt kvalifiserte ingeniører og konstruksjonsmedarbeidere har sitt daglige virke innen vedlikehold og oppgradering på over 30 ulike installasjoner i Nordsjøen og på tre av de store landanleggene i Norge. Med grundig opplæring og beste praksis i alle ledd av verdikjeden ønsker vi å skape en sikker arbeidsplass og gode arbeidsvilkår for våre medarbeidere. Vår hovedmålsetting er null personskader, i tillegg ønsker vi å beskytte både miljø og materielle verdier, og vi mener å kunne oppnå dette gjennom ambisiøse handlingsplaner og gode rutiner Aibel AS er et av de største norske oljeserviceselskap som prosjekterer, bygger, vedlikeholder og oppgraderer olje- og gass produksjonsanlegg på nye og eksisterende felt og anlegg, offshore og på land, på faste og flytende installasjoner. Aibel AS Vestre Svanholmen 14 Postboks 300 Forus 4066 Stavanger Tel: 08527

18 18 SEPTEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 6TIPS Ha miljøet i fokus når TENK MILJØ du fjerner utrangert utstyr Spørsmål: Hvordan fjerne en oljeplattform uten å etterlate spor? Svar: Et svært fysisk resultat av oljeeventyret er en rekke utrangerte installasjoner som må fjernes fra både norsk og britisk sektor i Nordsjøen. OS- PAR-konvensjonen har slått fast at alle installasjoner i Nordsjøen, både over og under vann, skal fjernes. Når det er snakk om sanering av oljeinstallasjoner, er det mye forarbeid som må på plass for å kunne gjennomføre en sikker og miljømessig forsvarlig fjerning av anleggene. Det betyr at saneringskontraktørene må få tilgang til installasjonene på et tidlig stadium. Men dette er ikke alltid tilfellet. Ja, en av våre store utfordringer er å få komme inn i saneringsprosessen så tidlig som mulig, sier Bengt Hildisch, direktør i AF Decom Offshore. Mange av våre prosjekter er først blitt påbegynt lenge etter at driften ved plattformen er avsluttet. Det gir en ekstra utfordring fordi installasjonen da kan være i så dårlig forfatning at vi må forsterke før vi kan rive. Dette er både kostbart og kan bety økt risiko for mannskapene som utfører rivingen. Vårt ønske er å komme inn allerede i den avsluttende fasen av driften, slik at vi kan gjøre forberedende arbeid og igangsette arbeidet på en plattform som ikke må forsterkes betydelig før vi kan arbeide sikkert, forklarer han. AF DECOM OFFSHORE: Fra venstre: Amund Moen, prosjektdirektør for norsk sokkel, Jan Olav Algarheim, assisterende direktør og Bengt Hildisch, direktør. FOTO: AF DECOM OFFSHORE Sett sikkerhet i høysetet Det er alltid farligere å rive ned enn å bygge opp. Derfor er også fokus på sikkerhet et kjerneområde i rivingsprosessene på feltet. I hele prosessen fra planlegging, befaring, forberedende arbeid FAKTA Nå må det ryddes Oljeindustrien er en forholdsvis ung industri, og det er 1 først nå vi begynner å se de enorme opprydningsarbeidene vi står overfor som et resultat av verdens tørst etter olje og gass. Unik kompetanse I Nordsjøen blir det nå opparbeidet erfaring og kompetan- 2 se som vil spille en kritisk rolle i årene som kommer. Opprydningsarbeidet i hele operasjonsområdet er bare i startgropen, og med retningslinjene fra OSPAR-konvensjonen er utfordringene store for å til demontering, bortfrakting, rensing og resirkulering er all fokus konsentrert rundt sikkerhet og utarbeide modeller som ivaretar både sikkerhet og miljø på en best mulig måte. Norge i verdensklasse Dette er utfordringer som 2 også vil være aktuelle på felter i andre deler av verden. I Mexicogolfen saneres 200 plattformer i året, forteller Algarheim. Utenfor Benin står det installasjoner som lekker olje kontinuerlig. I slike områder kan teknologi utviklet for Nordsjøen lett tilpasses. Vi må huske at miljøproblemer er globale utfordringer, sier han ettertenksomt. helse, sier Jan Olav Algarheim, assisterende direktør i AF Decom Offshore. Første og siste bud for våre mannskaper er å komme hjem like hele som når de reiste ut. Det betyr omfattende rutiner som må følges, stort fokus på personlig sikkerhetsutstyr og mye trening og kursing, poengterer han. Oljeselskapene må tenke mer på denne delen av driften og komme tidligere på banen, sier Amund Moen, prosjektdirektør for norsk sokkel, kategorisk. Det kan fort bli en uforholdsmessig lang vei å gå for å møte utfordringene de står overfor med sine installasjoner om de begynner for sent. Miljøarbeid i praksis Det handler om kompetanse og vilje til å omsette erfaringer i konkrete tiltak når massive installasjoner skal fjernes fra felter midt i Nordsjøen. Det er utvilsomt riktig. Vi begynte vår virksomhet innen sanering og resirkulering av oljeinstallasjoner på land for over ti år siden, og har høstet erfaringer og kompetanse i hele prosessen siden da. Etter hvert har vi flyttet mye av virksomheten ut i Nordsjøen, og arbeider nå effektivt med å sanere installasjoner på selve driftsstedet, sier Moen. Vi har utviklet en metode som er tilsynelatende enkel. Vi klipper manuelt ned installasjonen med gravemaskiner påmontert sakser eller andre kaldkuttingsmetoder. Så fraktes delene til land i containere for videre bearbeiding ved AF Miljøbase Vats, forteller han. TOM AMRIATI-LØVÅS TEKNOLOGI Sørger for miljøvennlig fjerning Europas mest moderne mottak for utrangerte offshoreinstallasjoner tenker miljø i alle ledd. AF Miljøbase Vats er et av Europas mest moderne mottaksanlegg for utrangerte offshoreinstallasjoner. Miljøbasen ligger på Raunes industriområde ved Vatsfjorden i Nedre Vats i Vindafjord kommune i Rogaland. AF Miljøbase Vats ble etablert i 2005 av AF Gruppens miljøvirksomhet, AF Decom Offshore. Siden 2006 er AF Miljøbase Vats oppgradert og utvidet til å håndtere mottak av utrangerte offshoreinstallasjoner. Det er gjort en rekke tiltak for at anlegget skal oppfylle strenge krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Tenker miljø Av dette kan nevnes at dekket er lagt slik at all avrenning (regn og prosessvann) skjer til renseanlegget et nytt, avansert vannrenseanlegg som gir utslippsmengder godt under kravene fra SFT og Fylkesmannens miljøvernavdeling samt et nytt, skjermet og støyisolert spyleanlegg for kontaminerte metaller. Anlegget har målrettet arbeid der HMS er en integrert del av kultur og ledelse på alle nivåer. All planlegging og gjennomføring av operasjoner er basert på en grunnleggende forståelse og aksept for at alle skader har en årsak og dermed kan unngås. Ved også å ha et kontinuerlig fokus på miljø, riving og gjenvinning, reduseres risikoen for uopprettelige skader på miljøet til et tilnærmet nullpunkt. TOM AMRIATI-LØVÅS The World Leading Decommissioning Specialist NCA is an international service provider to the oil and gas industry focusing on mature fields. Our innovative engineering approach, unique technologies and experience, help you maximize your asset uptime and saving time and money in the well abandonment and decommissioning phases. The NCA Group of companies is rapidly growing and we offer our services in all mature oil and gas regions. Well Abandonment and Decommissioning Services Rigless plug and abandonment Subsea wellhead removal Subsea cutting services Conductor removal services Conductor slot recovery services Pile cutting and platform removal

19 NOSEFO - Norsk Senter for Offshoreutdanning Norsk Senter for Offshoreutdanning (NOSEFO) en ideell stiftelse med formål å drive opplæring av personell for norsk petroleumsvirksomhet, skipsfart og landindustri med avdelinger i Tau, og Bergen. Med vår beliggenhet kan kursene gjennomføres nær kursdeltakernes hjem - og utreisested. Norwegian Offshore Training Centre Tau NOSEFO Tau tilbyr en rekke teoretiske og praktiske sikkerhets- og beredskapskurs. Dette omfatter blant annet grunnleggende sikkerhet, brannlag, HLO, stuplivbåt, konvensjonell livbåt, MOBbåt, gass under høyt trykk, førstehjelp, hjertestarter, skadestedsledelse og røykdykkerkurs. De fleste av disse kursene avholdes regelmessig minst en gang per måned, andre settes opp på forespørsel. Repetisjonskurs innen de fleste disipliner avholdes hver uke. Bergen NOSEFO Bergen er ett nytt innendørs sikkerhets- og beredskapssenter som drives uten miljøskadelige utslipp til luft eller vann. NOSEFO Bergen tilbyr en rekke teoretiske og praktiske sikkerhetsog beredskapskurs bl.a. innen brann, sjøredning og førstehjelp. Det kan trenes på de ulike situasjoner og kriser som kan oppstå på en offshoreinstallasjon, skip eller industribygning: Brann, røykdykking, sjøredning, førstehjelp, evakuering og er godt egnet for realistiske demonstrasjoner. Breivikveien 25, NO-4120 Tau Nedre Nøttveit 16, NO-5238 Rådal Tel: Tel.:

20

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner

Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner www.gassco.no Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner v/ Kristin Kinn Kaste, Direktør Transportnett, Gassco AS HMS konferansen 2015 Det integrerte transportsystemet for norsk gass Tilknyttet

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Livbåtprosjektet. 29. november 2007

Livbåtprosjektet. 29. november 2007 Livbåtprosjektet 29. november 2007 Livbåtprosjektet - Start En test av en ny type frittfall-livbåt på Veslefrikk-feltet 21. juni 2005 medførte skader på livbåtens overbygg. En samlet næring i regi av OLF

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arbeidsseminar 17.-18. juni2014 Svein Anders Eriksson - Petroleumstilsynet Ptil - hovedprioriteringer 2014

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014

Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014 Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014 2 Innhold 1. Bakgrunn Regelverk Norsk olje og gass anbefalte retningslinje 002 2. Norsk olje og gass beslutningsprosess

Detaljer

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling Teknas Beredskapsseminar 2008 Molde, 24. september 2008 Dennis L. Dickhausen, prosjektleder OLF LBP2 OLF Livbåtprosjekt Agenda Bakgrunn LBP1 LBP2 Teknologisk

Detaljer

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Erik Wiig Prosjektleder SfS SfS Samarbeid for Sikkerhet UTGANGSPUNKTET i 2000 Uro i det offentlige rom Tvil om sikkerhetsnivået Ulik virkelighetsoppfatning Lav

Detaljer

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0%

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0% / * Kjønn Crosstabulation / / Kjønn Mann Kvinne 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 2349 216 2565 91,6% 8,4% 100,0% 1406 45 1451 96,9% 3,1% 100,0% 5817 642 6459 90,1% 9,9% 100,0% / * Alder Crosstabulation

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko?

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Fagseminar i Ptil 4.12.2008 Preben H. Lindøe 1 Problemstilling Gitt at det finnes risikoutsatte grupper i petroleumsindustrien, hvilken sammenheng

Detaljer

Når det ikke går som planlagt - robust organisering

Når det ikke går som planlagt - robust organisering Når det ikke går som planlagt - robust organisering Norsk sokkel etter Deepwater Horizon Stavanger, 23. september 2011 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Dette vil jeg snakke om Deepwater Horizon-ulykken

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

Hvorfor går det ikke oftere galt?

Hvorfor går det ikke oftere galt? Hvorfor går det ikke oftere galt? Entreprenørseminar om risiko for storulykker, Petroleumstilsynet, 16. oktober 2008 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Ranveig.K.Tinmannsvik@sintef.no Hvorfor går det

Detaljer

Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer

Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer Rolf Bye og Trond Kongsvik Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS

Detaljer

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt

Detaljer

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Hovedpunkter i henvendelse: «Skipet som sikker arbeidsplass» Erfaringer dere har gjort dere gjennom det 3-parts samarbeidet. Er dette samarbeidet

Detaljer

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding v/gundla Kvam, ekspedisjonssjef AID Innledning Først vil jeg få takke for invitasjonen til Sikkerhetsforums

Detaljer

BBS (Behavior Based Safety)

BBS (Behavior Based Safety) BBS (Behavior Based Safety) Rudi Arnesen HMSK Systemutvikler 1 ALLE ulykker kan forhindres! Ulykker skjer fordi vi bevist eller ubevist ikke innretter oss etter etablerte prosedyrer, krav og retningslinjer.

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Erfaringer fra Petroleumstilsynet Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø Ptils tilsynsområde Petroleumsvirksomheten til havs og ved

Detaljer

Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå?

Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå? Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå? Bergen, 25. april 2012 Aud Nistov Fagsjef HMS Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold Bakgrunn for prosjektet Prosjekt STØY i petroleumsindustrien

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser. Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015

Detaljer

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014 Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Utgangspunkt i systematisk HMS-arbeid Internkontrollforskriften Den som er ansvarlig for virksomheten,

Detaljer

Erfaringsoverføring mellom bransjer/ Jobbstøtteverktøy for arbeidslag Chul Christian Aamodt, Mintra Leif Røv, Aak Randi Sekkeseter, Mintra

Erfaringsoverføring mellom bransjer/ Jobbstøtteverktøy for arbeidslag Chul Christian Aamodt, Mintra Leif Røv, Aak Randi Sekkeseter, Mintra Erfaringsoverføring mellom bransjer/ Jobbstøtteverktøy for arbeidslag Chul Christian Aamodt, Mintra Leif Røv, Aak Randi Sekkeseter, Mintra April 2011 Agenda Kort om Mintra og Aak Erfaringsoverføring mellom

Detaljer

Verdibasert ferdighetstrening. Hvorfor Hvordan Hvem

Verdibasert ferdighetstrening. Hvorfor Hvordan Hvem Verdibasert ferdighetstrening Hvorfor Hvordan Hvem Læring Læring er varig endring av atferd Krever en positiv opplevelse Trening Bevegelse ikke vedtak Erkjennelse eierskap positiv prosess Kulturgruppen

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Detaljer

West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring

West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring Stavanger 16.oktober 2008 Petroleumtilsynet Entreprenørseminar Frank S.Schieldrop Weatherford Norge AS 0 West Epsilon - Løfteklave hendelse

Detaljer

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Opplæring av verneombud.

Opplæring av verneombud. Opplæring av verneombud. Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for å utføre vervet på en forsvarlig måte. I utgangspunktet skal opplæringen være på minst 40 timer,

Detaljer

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Irene Bergljot Dahle Sjefingeniør, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper hovedprioritering i Ptil siden 2007 PTIL skal bidra til: - at potensielt

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Strategisamling Hammerfest Næringshage

Strategisamling Hammerfest Næringshage Strategisamling Hammerfest Næringshage Behovet for et lokalt kurs og kompetansesenter Hammerfest har som sikkert mange ser et stort behov for et lokalt kurs og kompetansesenter. Fordeler med lokalt kurssenter

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

Ren glede TEMA: RISIKO

Ren glede TEMA: RISIKO Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige

Detaljer

Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn

Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Nationellt forum för olycksutredningar 1. februari 2012, Stockholm Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Dette vil

Detaljer

Vi ser også at sterke insentiver og økonomiske bonusordninger er knyttet til denne tenkningen i det daglige. Fra enkelte hold blir det pekt på at den

Vi ser også at sterke insentiver og økonomiske bonusordninger er knyttet til denne tenkningen i det daglige. Fra enkelte hold blir det pekt på at den Tema gruppe 1 HMS-kultur og lederrollen Bakgrunn Det nye regelverket krever at den ansvarlige skal fremme en god helse-, miljø- og sikkerhetskultur i virksomheten (rammeforskriften 11). I den nye HMS meldingen

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen?

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? HMS dagen 2015 Harald Myklebust DOM Group Offshore AS Tlf. 4147 7112 Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? Hadde jeg hatt den total fasit, hadde jeg nok ikke

Detaljer

Hvordan oppnås god sikkerhetsfokus i hverdagen på Petrojarl Varg!

Hvordan oppnås god sikkerhetsfokus i hverdagen på Petrojarl Varg! Hvordan oppnås god sikkerhetsfokus i hverdagen på Petrojarl Varg! Teekay Petrojarl Jan Erik Tennfjord, Driftsleder Petrojarl Varg Hvordan vi daglig forsøker å jobbe sikkert ihht de prosedyrer vi har og

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap og helikopteroperasjoner på Draugen Aktivitetsnummer 005093028 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

SLIK ARBEIDER VI MED FALLENDE GJENSTANDER I OFFSHORE WIND

SLIK ARBEIDER VI MED FALLENDE GJENSTANDER I OFFSHORE WIND SLIK ARBEIDER VI MED FALLENDE GJENSTANDER I OFFSHORE WIND HØYDEKONFERANSEN 2015 Aud Jorunn Skjørestad Statkraft VP Head of HSE Wind Power & Technologies Stakraft har et høy ambisjonsnivå for aktivitetene

Detaljer

Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015. Per Christian Stubban

Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015. Per Christian Stubban Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015 Per Christian Stubban NHO SJØFART Bransje- og arbeidsgiverforening tilknyttet NHO Ca. 30 medlemsrederier Ca.

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft Stavanger Forum 20. nov 2012 Leder av K-HVO forum Rune Wannebo, Teekay Petrojarl as www.teekay.com Trender i norsk olje- og gassindustri Høyere krav til effektivitet Kortere leveringstid per prosjekt/kontrakt

Detaljer

HYDRAULIKK INSTRUMENTERING MEKANISK SVEISING ELEKTRO UTLEIE AV PERSONELL 24T SERVICEBIL FIRMA PRESENTASJON

HYDRAULIKK INSTRUMENTERING MEKANISK SVEISING ELEKTRO UTLEIE AV PERSONELL 24T SERVICEBIL FIRMA PRESENTASJON HYDRAULIKK INSTRUMENTERING MEKANISK SVEISING ELEKTRO UTLEIE AV PERSONELL 24T SERVICEBIL FIRMA PRESENTASJON HVEM ER VI? En kosteffektiv og innovativ leverandør av produksjons, service-tjenester og kvalifisert

Detaljer

Fjernstyring av arbeidsoperasjoner

Fjernstyring av arbeidsoperasjoner Fjernstyring av arbeidsoperasjoner 2.April 2014 Quality Hotel Residence Per Steinkopf 1 Risikoutsatte grupper (RUG) Operativt personell innen ISO-fagene er av Petroleumstilsynet definert som en risikoutsatt

Detaljer

NORSOK R-002 kurs. Kapittel 1 til 3. Classification: Internal 2012-11-28

NORSOK R-002 kurs. Kapittel 1 til 3. Classification: Internal 2012-11-28 NORSOK R-002 kurs Kapittel 1 til 3 Veien frem til revisjon 2 Oppstart oktober 2007 Preliminær utgave av Standard + Annex A og B publisert april 2010 Komplett standard + alle annexer på høring juni 2011

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT

DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT informasjon mannskap plass forutgående arbeider AKTIVITET påfølgende arbeider ytre forhold materialer utstyr Hvorfor denne brosjyren? Feil og mangler i prosjektering

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Hvorfor interessere oss for kontrakter? Høy entreprenørandel i petroleumsvirksomheten, kontrakter setter

Detaljer

Sikkerhetstyringssystem i forenklet og forbedret utgave. Terje Sagebakken, HSEQ Vice President, Eidesvik AS

Sikkerhetstyringssystem i forenklet og forbedret utgave. Terje Sagebakken, HSEQ Vice President, Eidesvik AS Sikkerhetstyringssystem i forenklet og forbedret utgave Terje Sagebakken, HSEQ Vice President, Eidesvik AS PROSJEKT FOR Å FORENKLE OG FORBEDRE SIKKERHETS STYRINGS SYSTEMET I EIDESVIK 3 I 2014 samarbeidet

Detaljer

Praktisk HMS-oppfølging

Praktisk HMS-oppfølging Praktisk HMS-oppfølging Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør, BackeGruppen www.backe.no BackeGruppen 2 mrd. kroner i omsetning 750 ansatte 200 ingeniører og teknikere 500 håndverkere i armering, muring, tømmer

Detaljer

Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold. Der menneskene utgjør forskjellen. ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance

Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold. Der menneskene utgjør forskjellen. ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold Der menneskene utgjør forskjellen ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance En Leverandør ThyssenKrupp Xervon er en tjenesteleverandør

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Leverandør av Aktive brannslukkings systemer. Trygve Stensgård. Water Mist Engineering AS

Leverandør av Aktive brannslukkings systemer. Trygve Stensgård. Water Mist Engineering AS Leverandør av Aktive brannslukkings systemer Trygve Stensgård Water Mist Engineering AS Water Mist Engineering AS Et brannteknisk firma, lokalisert i Kristiansand. WME utvikler, engineerer, bygger og installerer

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN OG FOLKETRYGDLOVEN

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN OG FOLKETRYGDLOVEN Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 Postboks 8019 Dep 0030 Oslo postmottak@ad.dep.no Stavanger torsdag, 30. september 2010 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN OG FOLKETRYGDLOVEN Viser til

Detaljer

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Helse Miljø og Sikkerhet i bygging av fjernvarmenettet og drift av varmesentralen HMS-/og Kvalitetsleder Silja Strømme Eidsiva Bioenergi AS En god og generell

Detaljer

i en grenseløs næring?

i en grenseløs næring? Petroleumstilsynets prosjekt Risikoutsatte grupper Mennesker som innsatsfaktor i en grenseløs næring? Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet 2007 Skal si noe om Bakgrunn og mål for Ptil satsning mot risikoutsatte

Detaljer

Kan samferdsel lære noe av HMSarbeidet i olje- og gassvirksomheten? Kirsten Skaare Kvalitets- og HMS-sjef AF Anlegg

Kan samferdsel lære noe av HMSarbeidet i olje- og gassvirksomheten? Kirsten Skaare Kvalitets- og HMS-sjef AF Anlegg Kan samferdsel lære noe av HMSarbeidet i olje- og gassvirksomheten? Kirsten Skaare Kvalitets- og HMS-sjef AF Anlegg Agenda Kort om AF 1 Erfaringer 2 Krav fra BH 3 Verktøy og virkemidler 4 Oppsummering

Detaljer

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken Notat 30.11.2011 Direktør Magne Ognedal Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken I etterkant av at Petroleumstilsynets rapport Deepwater Horizon vurderinger

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Konflikt mellom operatørens og kontraktørens prosedyrer?

Konflikt mellom operatørens og kontraktørens prosedyrer? engineering, inspection and offshore and energy industry. Konflikt mellom operatørens og kontraktørens prosedyrer? Torkel Fyrvik ESRA-seminar, Hurdal, 2010-06-08 Agenda Hvem er Axess Hvordan jobber vi?

Detaljer

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Arbeidstilsynet Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser 1 Innhold 3 Byggherreforskriften 4 Byggherrens ansvar og plikter/oppgaver 7 SHA-koordinatorens

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1.

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Statfjord C 001037026 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Ptil s brev av 23.4.2012 Sikkerhetsforum 6. juni 2012 Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Agenda: Prosjekt oversikt og sammendrag Forebygging av storulykker

Detaljer

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e

Detaljer

OLF Arbeidsgruppe for fallende gjenstander Bakgrunn og formål med Prosjektet

OLF Arbeidsgruppe for fallende gjenstander Bakgrunn og formål med Prosjektet OLF Arbeidsgruppe for fallende gjenstander Bakgrunn og formål med Prosjektet Industriseminar den 5. november Rune Fauskanger Leder av OLF Arbeidsgruppe 2 Formål med industriseminar den 5. november Presentasjon

Detaljer

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 ConocoPhillips Prosjekter i Norge Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 Tananger Storbritannia Norge Tor Eldfisk Embla Ekofisk Teesside Emden Tyskland Ekofisk-området 2 Ekofisk-området viktige

Detaljer

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008)

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Bakgrunn Ved bygging av prosessanlegg og innretninger har det tidligere oppstått uklarheter når det gjelder ansvar og koordinering av HMS arbeidet

Detaljer

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Innhold Integrerte operasjoner Perspektivet IKT sikkerhet Hvordan ta høyde for det usannsynlige HMS i et IO perspektiv Hvordan kan IO

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Torleif Husebø Petroleumstilsynet RNNP - bakgrunn Risikonivåprosjektet (RNNP) startet opp i slutten av 90 tallet Bakgrunn - Partene uenige

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer