Revisjon av veileder i trafikktellinger, forprosjekt. SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revisjon av veileder i trafikktellinger, forprosjekt. SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk"

Transkript

1 STF50 A06035 Åpen RAPPORT Revisjon av veileder i trafikktellinger, forprosjekt Terje Giæver, Børge Bang, Anders Straume SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk Mars 2006

2

3

4 2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...1 INNHOLDSFORTEGNELSE...2 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN MÅL MED PROSJEKTET ARBEIDSBESKRIVELSE LITTERATURUNDERSØKELSE UTVALGTE REFERANSER DANSK VEILEDER VEILEDER FRA BOTSWANA SVENSK HÅNDBOK NORSK HÅNDBOK KLASSIFISERING AV KJØRETØY Det danske system for klassifisering av kjøretøy IDÉDUGNAD INNLEDNING IDÉDUGNAD GRUPPEARBEID Gruppe 1: Innsamling Gruppe 2: Bearbeiding (av rådata) Gruppe 3: Bruk OPPSUMMERING Generelt Faguttrykk, definisjoner og kjøretøyklassifisering Plassering av tellepunkt/tellepunktstruktur Registreringsmetoder og utstyr Usikkerhet og kvalitet på data Bearbeiding av trafikkdata Presentasjon av trafikkdata FORSLAG TIL INNHOLD I VEILEDER FORSLAG TIL STRUKTUR FORSLAG TIL INNHOLD I HVERT KAPITTEL VIDERE ARBEID FORSLAG TIL INNDELING I ARBEIDSPAKKER...24

5 3 SAMMENDRAG På begynnelsen av 1990-tallet ble det laget en veileder i trafikktellinger. Veilederen beskriver datidens telleapparatur og annet teknisk utstyr som det var behov for i forbindelse med automatiske trafikktellinger. Den inneholder også instruks for plassering av tellepunkt, behandling og kontroll av telledata, feilbehandling og dataoverføring. Noe av veilederen er ikke relevant lenger. Nytt utstyr er utviklet, prosedyrer endret og det er tatt i bruk nye metoder og systemer for behandling av trafikkdata. Veilederen finnes i dag kun i papirformat og er moden for revisjon. En ny veileder er nødvendig for å sikre at dagens kunnskap om vegtrafikktellinger videreføres til nye eller andre medarbeidere i vegetaten. Før en ny veileder kan utarbeides er det behov for å se nærmere på hva en slik veileder bør inneholde. For å få dette på plass er det også nødvendig å avklare hvilke målgrupper en slik veileder skal skrives for. Det er i dette forprosjektet arbeidet med et grunnlag for å definere innhold og oppbygging av den nye veilederen i trafikktellinger. I denne forbindelse er det laget et forslag til innholdsfortegnelse til den nye veilederen, samt gitt en beskrivelse hva de enkelte delkapitlene bør inneholde. En vesentlig del av innholdet er fremkommet gjennom en idédugnad som ble avholdt tidlig i prosjektet. I forbindelse med prosjektet er det også gjennomført en noe forenklet litteraturundersøkelse hvor 4 veiledere/håndbøker er gjennomgått. Det er foreslått følgende inndeling av hovedkapitler i veilederen: Innledning Trafikkdatasystemet i Statens vegvesen Teori Metoder for datainnsamling Bearbeiding av data Bruk og presentasjon av data Referanser Vedlegg Veilederen skal være et redskap/oppslagsverk for alle som har befatning med trafikkregistreringer i en eller annen form; både for de som samler inn data, de som bearbeider data eller de som er brukere av data. I Innledning må det gis en oversikt over begreper, uttrykk og forkortelser som brukes i forbindelse med vegtrafikktellinger. Det må også gis beskrivelser av målsetting og struktur på veilederen, samt hvordan revisjoner av veilederen vil bli foretatt. Det forutsettes at veilederen utarbeides som en nettutgave. Trafikkdatasystemet i Statens vegvesen skal gi en oversikt over hvordan dagens registreringer foregår. Klassifisering av kjøretøy og trafikanter, tellepunktstruktur og beskrivelse av tellenøkler vil naturlig inngå her. Teori vil inneholde beregning av ulike trafikkvariable, samt noe statistikk. Kvalitet på trafikkdata, usikkerhet og feilkilder må defineres/beskrives. Kapitlet skal ikke være for teoretisk og det er viktig å ta med eksempler på praktisk bruk.

6 4 Metoder for datainnsamling vil gi en oversikt over både manuelle og maskinelle metoder, samt hvilke metoder som egner seg til ulike formål. Dette kapitlet vil også inneholde en overordnet utstyrsbeskrivelse. Videre vil plassering/lokalisering av tellepunkt og nødvendig telleomfang ut fra krav til nøyaktighet på data inngå. Statens vegvesen stiller strenge krav til den som skal arbeide ute på vegen. Dette gjelder selvsagt også for den som skal ut for å gjennomføre trafikkregistreringer. Sikkerhetsinstruks og HMSbestemmelser bør derfor tas med i dette kapitlet. Bearbeiding av data må inneholde en beskrivelse av dataflyten i tellesystemet til Statens vegvesen. I dette kapitlet må det også gis en oversikt over aktuelle dataformat som inngår, samt beskrivelse av rutiner for kvalitetssikring og kontroll av data. Metodikk for ÅDT-belegging av vegnettet, samt ulike indekser som brukes bør beskrives. Rutiner og regler for bearbeiding av ad-hoc registreringer som ikke inngår i det faste tellesystemet bør også inngå her. Bruk og presentasjon av data må gi en oversikt over hva ulike trafikkdata kan brukes til. Usikkerhet og kvalitetskoding av trafikkdata må omtales. De mest aktuelle datakildene (for eksempel NVDB, NorTraf m.fl.) omtales kort, sammen med en fremgangsmåte for å hente ut data fra disse kildene. De mest aktuelle hjelpemidler og verktøy for å presentere ulike trafikkdata må også omtales. Referanser vil gi en systematisert oversikt over alle linker det er henvist til i veilederen. Dette vil være linker til nettsteder med mer detaljert informasjon om for eksempel bruk av utstyr eller dataprogram, sikkerhetsinstrukser mm. Utstrakt bruk av referanser i veilederen vil bidra til å holde omfanget av veilederen på et akseptabelt nivå. Vedlegg vil kunne inneholde ulike registreringsskjema, sløyfekonfigurasjon ved ordinære tellepunkt, detektorplassering ved ATK, prinsippskisse for oppsett av radar etc.

7 5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn På begynnelsen av 1990-tallet ble det laget en veileder i trafikktellinger. Veilederen beskriver datidens telleapparatur og annet teknisk utstyr som det er behov for i forbindelse med automatiske trafikktellinger. Den inneholder også instruks for plassering av tellepunkt, behandling og kontroll av telledata, feilbehandling og dataoverføring. Noe av veilederen er ikke relevant lenger. Nytt utstyr er utviklet, prosedyrer endret og det er tatt i bruk nye metoder og systemer for behandling av trafikkdata. Veilederen finnes i dag kun i papirformat og er moden for revisjon. En ny veileder er nødvendig for å sikre at dagens kunnskap om vegtrafikktellinger videreføres til nye eller andre medarbeidere i vegetaten. Før en ny veileder kan utarbeides er det behov for å se nærmere på hva en slik veileder bør inneholde. For å få dette på plass er det også nødvendig å avklare hvilke målgrupper en slik veileder skal skrives for. I forbindelse med dette arbeidet har Statens vegvesen engasjert SINTEF. 1.2 Mål med prosjektet Det er gjennom dette forprosjektet arbeidet med grunnlag for å definere innhold og oppbygging av den nye veilederen i trafikktellinger. I forprosjektet skal det også lages en beskrivelse og plan for hvordan arbeidet med revisjonen av veilederen kan legges opp. 1.3 Arbeidsbeskrivelse Arbeidet med å definere hva den nye veilederen skal inneholde er i stor grad basert på en idédugnad som ble avholdt i Trondheim 1. desember Ved denne idédugnaden deltok 13 personer fra Statens vegvesen, 1 person fra henholdsvis Oslo og Trondheim kommune, samt 3 personer fra SINTEF. Alle deltakerne var på en eller annen måte involvert i trafikktellinger gjennom sitt daglige arbeid. De fleste personene fra både Statens vegvesen og kommunene hadde betydelig erfaring og kompetanse fra innsamling, bearbeiding eller bruk av trafikkdata i ulike sammenhenger. Vi har også gått gjennom noen veiledere/håndbøker fra andre land som omhandler trafikktellinger. Dette har også bidratt til idéer for hva en veileder om trafikktellinger bør inneholde. Sist, men ikke minst har vi gjennom møter og diskusjoner med oppdragsgiver også fått viktige innspill på både struktur og innhold i veilederen.

8 6 2 Litteraturundersøkelse 2.1 Utvalgte referanser Det er ikke gjennomført noen tradisjonell litteraturundersøkelse med søk i relevante databaser i dette prosjektet. Fra oppdragsgiver har vi mottatt tre håndbøker/veiledere som omhandler innsamling og analyse av trafikkdata. De tre referansene er: Trafiktællinger. Planlegging, udførelse og efterbehandling. Vejledning. Rapport 209, Vejdirektoratet, Traffic Data Collection and Analysis. Guideline no 9, Roads Department, Ministry of Works and Transport, Republic of Botswana. February Handbok trafikmätning. Vägverket Konsult, CD med link til en rekke web-sider som beskriver det svenske trafikkregistreringssystemet, samt hvordan data skal håndteres. Vi har foretatt en gjennomgang av dette materialet, samt en gjennomgang av den eksisterende norske håndboken: Håndbok i vegtrafikktellinger. Statens vegvesen, Dansk veileder Den danske veilederen gir en ganske fullstendig oversikt over arbeidet med trafikktellinger. Selv om enkelte tema er omtalt ganske kort, beskrives hele prosessen fra planlegging, gjennomføring, bearbeiding og presentasjon av tellinger. Veiledningen er delt inn i 14 kapitler, og har en struktur som er logisk bygget opp ut fra hvor i prosessen med trafikktellinger leseren befinner seg. Den starter med innledning og definisjon av begreper og uttrykk. Deretter beskrives klassifisering av kjøretøy for henholdsvis manuelle og maskinelle tellinger i hvert sitt kapittel. Klassifisering av manuelle tellinger er forøvrig ytterligere beskrevet i vedlegget. I kapittel 5 gis en overordnet beskrivelse av planleggingsprosessen i forbindelse med trafikktellinger. Dette inneholder litt om usikkerhet, kostnader og valg av tellemetode. Nærmere detaljer om henholdsvis manuelle og maskinelle tellinger gis i kapittel 6 og 7. Veiledningen har også et eget kapittel (8) om hastighetsmålinger. Kapittel 9 til 12 beskriver kontroll, bearbeiding og presentasjon av trafikktellinger. Det mest omfattende av disse er kapittel 10, som forklarer beregning av ÅDT, YDT og tilsvarende variabler. I dette inngår også beskrivelse av usikkerhet. Blant annet er det gjengitt tabeller som viser usikkerheten avhengig av trafikktype og lengden på telleperioden. Til slutt er det i kapittel 13 tatt med et relativt omfattende kapittel med eksempel på trafikkregistrering i praksis. Dette omfatter hele telleprosessen, og er illustrert med et praktisk case fra tellinger i en kommune i Danmark. Veiledningen inneholder ingen omtale eller beskrivelse av konkret telleutstyr. Det er heller ikke henvist til hvor man kan finne slik informasjon. Foruten at veilederen er veldig oversiktlig og enkel å finne frem i, kan det i arbeidet med en norsk veileder være verd å merke seg at den i beskrivelsen av kjøretøyklassene ved manuelle tellinger viser fotografier med eksempler på de ulike kjøretøytypene. Et annen ting som en kan ta med seg er kapittelet om trafikkregistreringer i praksis.

9 7 2.3 Veileder fra Botswana Denne veilederen er skrevet i samarbeid med Statens vegvesen, med Per Engeset som medforfatter. Den norske deltagelsen preger også innholdet, ved at utstyr og metodikk ligger tett opp mot det som benyttes i Norge. Også denne veilederen dekker det meste av arbeidet med trafikktellinger, inkludert planlegging, gjennomføring og bearbeiding. Veilederen er relativt kort, og går i liten grad i dybden på de tema som omtales. Den gir imidlertid en grundig og oversiktlig innføring i prinsipper og metoder for trafikktellinger. Veilederen består av ni kapitler. Etter innledningskapittelet gis det i kapittel 2 en oversikt over ulike former for trafikktellinger, og hvilke typer utstyr som kan brukes. I kapittel 3 omtales trafikktelling i Botswana. Dette kapittelet omfatter også en beskrivelse av systemet for klassifisering av kjøretøy ved manuelle og automatiske registreringer. Kapittel 4 gir en beskrivelse av karakteristika ved trafikktellinger, samt litt om innsamling av trafikktall. Kapittel 5 inneholder informasjon om behov for utstyr og personell i forbindelse med registreringer, mens kapittel 6 gir en veldig kort beskrivelse av tema i tilknytning til HMS i forbindelse med tellinger. Prosedyrer for trafikktellinger gjennomgås i kapittel 7, mens bearbeiding og presentasjon av trafikkdata behandles i henholdsvis kapittel 8 og 9. Veilederen bruker veldig mye figurer og fotografier til å illustrere innholdet. Sammen med en god layout gjør dette den veldig leservennlig, men gjør den også enkel og forstå, også for de som er nye innen fagområdet. Dette kan det være nyttig å ta med seg i arbeidet med den norske veilederen, og da spesielt med tanke på målgruppen for denne. 2.4 Svensk håndbok Den svenske håndboken vi har hatt tilgang til er web basert. Selve innholdet synes å være tradisjonelt og helt greit, men fordi dette er et elektronisk dokument, slik det er planer om også for den norske utgaven, har vi valgt å knytte våre kommentarer til hvordan dette fungerer. Håndboken består av seks hoveddeler. Vi har bare hatt tilgang til to deler av denne. Den ene er en overordnet systembeskrivelse, og det andre er en detaljert beskrivelse av hvordan inndata behandles. Felles for begge er at de er relativt uoversiktlig. Den kan fungere greit som et oppslagsverk for brukere med en del erfaring, men nye brukere vil ha problemer med å finne frem og skaffe seg oversikt. Den tekniske løsningen er heller ikke spesielt god. Dokumentet består av en blanding av rene html-sider med tekst, og linker til dokumenter i andre format. Nye sider åpnes i nye vinduer, og man kan i liten grad bla frem og tilbake i dokumentet på en enkel måte. Det er ingen menyer, slik vi kjenner fra vanlige nettsider, for å gjøre det enklere å orientere seg. Det å bevege seg mellom de ulike delene av dokumentet blir derfor også vanskelig og tungvint. Den tekniske løsningen gjør det også vanskelig å skrive ut utvalgte deler av dokumentet. Nytten av denne håndboken for arbeidet med norsk veileder er primært at den viser at en elektronisk håndbok ikke trenger å være bedre enn en trykt utgave. Det må legges stor vekt på å gjøre en elektronisk utgave brukervennlig og funksjonell. Spesielt gjelder dette med tanke på nye brukere. Man må også vurdere om håndboken skal være web-basert, som den svenske, eller kun en elektronisk utgave av en trykket utgave.

10 8 2.5 Norsk håndbok Den eksisterende utgaven av håndbok i vegtrafikktellinger er fra 1989, og er veldig fokusert på utstyr. For utstyret som er omtalt er det gitt til dels svært detaljerte beskrivelser. Den fungerer derfor mer eller mindre som en brukermanual for utstyr og datasystemer som er omtalt. I tillegg til omtale av utstyr og datasystemer for behandling av data er det gitt en kort orientering om telleopplegg, tellemetoder og beregning av ÅDT. Felles for mye av innholdet i håndboken er at det beskriver utstyr og systemer som ikke lenger er i bruk. 2.6 Klassifisering av kjøretøy Med tanke på en mulig endring av systemet for klassifisering av kjøretøy er det gjennomført et begrenset søk med hensyn til standarder for klassifisering av kjøretøy. Resultatet viser at det eksisterer standarder for klassifisering av kjøretøy. Under er det listet opp de kildene vi har funnet: ISO 1176, Road vehicles -- Masses -- Vocabulary and codes (1990) ISO 3833, Road vehicles -- Types -- Terms and definitions (1977) FN rapport, WP.29/78/Rev 1 /Amend 2, Annex 7/Rev 2, Classification and definition of power-driven vehicles and trailers (1999) Vi har imidlertid ikke gått inn på de kildene vi har funnet. Dette arbeidet overlates til hovedprosjektet med utforming av selve veilederen. Spørsmålet er imidlertid om klassifiseringene som er definert lar seg bruke i forbindelse med vegtrafikktellinger. Alle de tre referansene på håndbøker/veiledere i trafikktellinger inneholder imidlertid kapitler om klassifisering av kjøretøy. I arbeidet med en eventuell revisjon av dagens klassifisering i Norge kan det være nyttig å studere disse nærmere. Spesielt kan dette gjelde den danske veiledningen, som er ganske ny, og hvor det er foretatt en revisjon av det danske klassifiseringssystemet for manuelle tellinger Det danske system for klassifisering av kjøretøy Beskrivelsen av klassifisering av maskinelle tellinger er svært kort, og angir kun klassifikasjon etter lengde. Her brukes kun tre grupper: 0 m 5,8 m Motorsykkel, personbil og varebil 5,8 m 12,5 m Lastebil, buss, stor varebil, person- og varebil med tilhenger 12,5 m 22,0 m Lastebil med tilhenger, vogntog og buss Klassifiseringen av manuelle tellinger er imidlertid langt mer omfattende og er bygget opp etter et hierarkisk system med fire nivåer.

11 9 Nivå 2 er grunnivået, og består av 10 kategorier som vist i Tabell 2.1. For dette nivået er det gitt en beskrivelse av hver kategori, samt at det er vist bilder med eksempler på kjøretøy i de ulike kategoriene. Nivå 2 kan slås sammen til det mer overordnet nivå 1, som består av fem kategorier. Nivå 2 kan også splittes opp i mer detaljerte kategorier med 25 eller 100 kjøretøytyper, som utgjør henholdsvis nivå 3 og nivå 4. Tabell 2.1 Kjøretøyklassifikasjon for manuelle tellinger. Nivå 1, 2 og 3

12 10 3 Idédugnad 3.1 Innledning Som nevnt innledningsvis ble det gjennomført en idédugnad i Trondheim 1. desember Hovedformålet med idédugnaden var å få innspill på hva en ny veileder i trafikktellinger skal inneholde. I denne sammenheng var det også viktig å få avklart hvilke målgrupper en ny veileder skal henvende seg til, fordi dette vil være av vesentlig betydning når det gjelder innholdet. Ved idédugnaden deltok det i alt 18 personer; 13 fra Statens vegvesen, 1 fra henholdsvis Oslo og Trondheim kommune, samt 3 fra SINTEF. Alle deltakerne var på en eller annen måte involvert i trafikktellinger gjennom sitt daglige arbeid. De fleste personene fra både Statens vegvesen og kommunene hadde betydelig erfaring og kompetanse fra innsamling, bearbeiding eller bruk av trafikkdata i ulike sammenhenger. 3.2 Idédugnad I den første delen av idédugnaden fikk hvor hver enkelt mulighet til å legge frem sine synspunkter med hensyn på den nye veilederen. Det ble bedt om å fokusere på forventninger, målgrupper, innhold og form på den nye veilederen. Noen av hovedpunktene som kom frem var: Veilederen skal være et verktøy for alle, både for de som samler inn, bearbeider eller er brukere av data Veilederen må omfatte både trafikkdata og tellinger Veilederen skal være et støttesystem. Uinnvidde bør kunne bruke håndboka for å sette seg inn i nye arbeidsoppgaver En beskrivelse av beregningsmetodikk må omtales Noe om kvalitetssikring av data må med Usikkerhet i trafikkdata må med. Hvor mye må man telle for å oppnå ønsket nøyaktighet? Kravspesifikasjoner som kan brukes ovenfor entreprenører bør være med Veilederen må være lett tilgjengelig og bør foreligge som nettutgave Veilederen skal inneholde mye stoff, men samtidig være så liten som mulig i omfang. Dette kan gjøres ved å ha linker til brukerbeskrivelser av utstyr, andre håndbøker/veiledninger etc. Det var ingen klare meninger om hva slags status veilederen skal ha; veileder, håndbok eller retningslinjer. Dette bør avklares internt i Statens vegvesen før arbeidet med selve veilederen starter opp. 3.3 Gruppearbeid Den andre delen av idédugnaden ble gjennomført som gruppearbeid. Følgende spørsmål skulle besvares: Hva bør være med i veilederen i tilknytning til innsamling, bearbeiding og bruk av veg- og trafikkdata?

13 11 Deltagerne ble delt inn i 3 grupper, hvor hver gruppe skulle besvare oppgaven innenfor sitt tema: Gruppe 1: Innsamling Gruppe 2: Bearbeiding Gruppe 3: Bruk Gruppene ble satt sammen på en slik måte at hver enkelt person var i den gruppen som man arbeidsmessig nærmest hørte hjemme i. Etter gruppearbeidet hadde hver gruppe en presentasjon med resultat fra gruppens arbeid i plenum. Stikkordsmessig kan presentasjonene fra hver av gruppene oppsummeres slik: Gruppe 1: Innsamling Definere tellepunkter: Hva skal registreres, og hvordan. Kvalitet er viktig, spesielt med tanke på at data etter hvert blir mer tilgjengelig for flere Manuelle tellinger. Beskrivelse av disse Etablering: Plassering av punkter, fresing, henvisning til andre håndbøker og krav Utbedring: Drift og vedlikehold, Innsamling: Tekniske nett, struktur, automatisk behandling Definisjoner og forklaringer Hensyn til nye brukere / entreprenører Beskrivelse av alternative registreringer. Eks OD-mønster, nummerundersøkelser Sertifisering av tellepunkt Gruppe 2: Bearbeiding (av rådata) Kontroll av rådata Beskrivelse av systemer i NorTraf (KR2000, Tellius, beregningsmoduler ) Rådata skal ha gyldig format (pr i dag Datarec-format?) Bearbeiding skal starte med en kontroll i KR2000 Rådata fra ulike nivåer skal ha bestemte nøkler - minimumskrav Korreksjon av rådata må kun skje etter gjeldende regler Beregning skjer automatisk.. Punktbeskrivelse er viktig (Tilordning av tellekurver til tellepunkt). (NB: her er det behov for en beskrivelse av hvordan systemet fungerer!) Beskrivelse av manuelle beregninger. Overføring av manuelle tellinger. Avklaring vedrørende Tellius Trenger en prosessbeskrivelse ÅDT-registrert er kunde nr 1! All bearbeiding bør rapporteres Ønske om automatisk generering av telleplan (Tellius) Tellius burde være koblet mot ÅDT-beleggingssystemet

14 Gruppe 3: Bruk Plassering av punkt/tellepunktstruktur Kjent kvalitet/usikkerhet. Når data presenteres må usikkerheten være kjent. Beregning av usikkerhet må beskrives i håndboken. Usikkerhet knyttet til utstyr, bearbeiding med mer Metodikk for strekningsbelegging må beskrives Klassifisering, lengdeklasser/kjøretøyklasser mangler europeisk standardisering/iso Sykkeldata må beskrives i veileder Manuelt telleopplegg ved korttidstellinger må beskrives; krysstellinger, snitt og kartlegging av OD-mønster Det må tas vare på data fra annet utstyr, for eksempel signalanlegg, ATK, ferger, bomstasjoner Det må tas vare på rådata, for eksempel målinger av enkeltkjøretøy der dette foretas Datostempling av trafikkdata? 3.4 Oppsummering Generelt Med utgangspunkt i det som kom frem under idédugnaden er det klart at man ønsker seg en noe annerledes veileder/håndbok enn eksisterende fra Veilederen skal være et redskap/oppslagsverk for alle som har befatning med trafikkregistreringer i en eller annen form; både for de som samler inn data, de som bearbeider data eller de som er brukere av data. Veilederen skal både være omfattende og samtidig ha et begrenset innhold. Den skal foreligge som nettutgave, men dersom noen velger å skrive den ut på papir skal den likevel ikke være fysisk stor. Dette kan en få til dersom man i veilederen viser til andre veiledere, håndbøker, og bruksanvisninger for mer detaljert informasjon om bestemte tema. Som eksempel kan det nevnes at veilederen godt kan inneholde en kort beskrivelse av forskjellig trafikkregistreringsutstyr, men bruksanvisningen for utstyret skal ikke stå i veilederen. Veilederen skal også være et støttesystem for uinnvidde. Veilederen må kunne brukes av medarbeidere som tidligere ikke har arbeidet med trafikktellinger. Dette kan både gjelde nytilsatte medarbeidere og medarbeidere som har skiftet arbeidsfelt. For disse bør den derfor kunne fungere som en form for lærebok. I enkelte sammenhenger kan det være aktuelt at man engasjerer entreprenører eller konsulenter til å foreta trafikktellinger. Veilederen bør derfor også inneholde kravspesifikasjoner som kan benyttes ovenfor disse Faguttrykk, definisjoner og kjøretøyklassifisering Veilederen må ha et eget kapittel med faguttrykk og definisjoner som benyttes innenfor trafikkregistrering. For eksempel må en definere størrelser som årsdøgntrafikk, sommerdøgntrafikk, snitt- og strekningshastighet, personbilenheter, andel tunge kjøretøy osv. I denne sammenheng vil det være viktig å ha en entydig kjøretøyklassifisering. I dag bruker man i Norge en klassifisering etter lengde, mens det i andre land også benyttes klassifisering etter

15 13 akselkonfigurasjon. Vi har pr i dag ingen europeisk standardisering på dette området, men det må vurderes om ikke vi også her til lands skal benytte akselkonfigurasjon som supplerende klassifiseringsmetode Plassering av tellepunkt/tellepunktstruktur Slik som i dagens håndbok må den nye veilederen inneholde informasjon om både overordnet og detaljert plassering av tellepunkt på vegnettet. Veilederen må også beskrive dagens tellepunktstruktur med inndelingen i ulike nivåer Registreringsmetoder og utstyr Ulike metoder for registrering av trafikkdata med tilhørende utstyr bør få en viss omtale. Manuelle tellemetoder må omtales i tillegg til de maskinelle. I tillegg til metodene bør en også si noe om hvilke registreringsmetoder som egner seg best til ulike formål. Det er naturlig at maskinelle volumtellinger og hastighetsregistreringer får mest omtale siden det er dette som inngår i det landsomfattende telleopplegget. Andre registreringsmetoder som for eksempel nummerskiltundersøkelser, krysstellinger, sykkeltellinger, fergestatistikk, innsamling av data fra signalanlegg, ATK, bomstasjoner etc bør imidlertid også nevnes Usikkerhet og kvalitet på data De data som samles inn må ha en viss kvalitet, og det er derfor viktig at data kvalitetssikres på best mulig måte. Veilederen må ha et kapittel om hvordan data skal kvalitetssikres. Kapitlet må si noe om hva slags rutiner skal følges og hvilke metoder skal benyttes ved kvalitetssikring. Videre er det et sterkt ønske om at usikkerheten i presenterte data oppgis. Ved presentasjon av ÅDT-tall bør det angis hvor sikre de oppgitte tallene er. Det er innlysende at beregnet ÅDT-tall med utgangspunkt i 2 ukers telling er mer nøyaktig enn 1 ukes telling. Usikkerhet i data har imidlertid ikke bare med telleomfanget å gjøre. Det er også knyttet usikkerhet til metoden for å beregne ÅDT-tall. Hvor sikker er den valgte referansekurven? Det er også knyttet måleteknisk usikkerhet til ulikt telleutstyr. Disse feilkildene vil kunne føre til nokså usikre verdier som det er ønskelig å ha kontroll på. Veilederen må derfor omtale disse feilkildene, og angi metoder for å beregne usikkerheter Bearbeiding av trafikkdata Veilederen bør inneholde en beskrivelse av systemet for bearbeiding av rådata frem til presentasjonen i NorTraf (KR2000, Tellius, beregningsmoduler, etc). Det bør også gis en detaljert beskrivelse av beregningsgangen fra rådata til beregnede verdier, for eksempel hvordan man beregner ÅDT. Metoden for strekningsbelegging av volumdata må beskrives. Metoden bør også kunne si noe om hvor mange punkter som det må telles i for å få et godt nok utgangspunkt for ÅDT-belegging. Her kan det imidlertid være behov for en bedre metodikk, da en i dag både kan ha feil og uhensiktsmessig inndeling av veglenkene.

16 Presentasjon av trafikkdata Som nevnt ovenfor bør en ved presentasjon av telledata oppgi usikkerhet slik at brukeren kan ta høyde for dette i sine vurderinger. Veilederen bør også gi en oversikt over/beskrivelse av ulike systemer for presentasjon av data (NVDB, NorTraf, andre programmer). 4 Forslag til innhold i veileder I dette kapittelet gis det en oversikt over hvordan veilederen kan bygges opp. Under har vi vist forslag til struktur på veilederen, samt gitt en kort beskrivelse av forslag til innhold i de ulike kapitlene. 4.1 Forslag til struktur 1 INNLEDNING 1.1 DEFINISJONER 1.1 HENSIKT MED VEILEDER 1.2 STRUKTUR PÅ VEILEDER 1.3 HÅNDTERING AV REVISJONER 2 TRAFIKKDATASYSTEMET I STATENS VEGVESEN 2.1 TELLEPUNKTSTRUKTUR 2.2 TELLEPLAN 2.3 KLASSIFISERING AV KJØRETØY OG TRAFIKANTER 2.4 TELLENØKLER 2.5 AJOURHOLD AV DATA 3 TEORI 3.1 BEREGNING AV TRAFIKKVARIABLER 3.2 STREKNINGSHASTIGHET OG SNITTHASTIGHET 3.3 STATISTIKK 4 METODER FOR DATAINNSAMLING 4.1 MASKINELLE TELLINGER 4.2 MANUELLE TELLINGER (KORTE BESKRIVELSER) 4.3 UTSTYRSBESKRIVELSE 4.4 PLASSERING/LOKALISERING AV TELLEPUNKT 4.5 TELLEOMFANG 4.6 SIKKERHETSINSTRUKS/HMS 5 BEARBEIDING AV DATA 5.1 OVERORDNET DATAFLYT 5.2 KRAV TIL DATAFORMAT 5.3 KVALITETSSIKRING AV DATA 5.4 ÅDT-BELEGGING AV VEGNETTET 5.5 INDEKSER 5.6 AD-HOC TELLINGER 6 BRUK OG PRESENTASJON AV DATA 6.1 BRUKSOMRÅDER FOR TRAFIKKDATA 6.2 USIKKERHET I TRAFIKKDATA 6.3 AKTUELLE DATAKILDER 6.4 PRESENTASJON AV TRAFIKKDATA 7 REFERANSER 8 VEDLEGG

17 Forslag til innhold i hvert kapittel 1 Innledning 1.1 Definisjoner Her skal det gis en oversikt over begreper, uttrykk og forkortelser som ofte brukes i forbindelse med vegtrafikktellinger. Eksempler: ÅDT, YDT og personbilekvivalenter Dette avsnittet kan eventuelt flyttes bakerst i veilederen, eller tas med som et vedlegg. Alternativt kan det deles, slik at de mest sentrale begrepene forklares i dette kapittelet, mens de øvrige gjengis i vedlegg. 1.1 Hensikt med veileder Her angis kort hva som er målet med veilederen, og hvordan man ønsker at denne skal brukes. 1.2 Struktur på veileder I struktureringen er det forsøkt å ta utgangspunkt i brukerens behov og de ulike fasene han kan være i når han ønsker å bruke veilederen: I. Han ønsker å gjennomføre en trafikktelling, men er usikker på hvordan, og med hvilket utstyr II. Han har gjennomført en registrering og lurer på hvordan disse skal bearbeides og legges inn i vegvesenets registre. III. Han har behov for trafikktall, og ønsker å vite hvilke registreringer som finnes, hvor de finnes, og hvilke usikkerheter disse har. Disse hovedfasene dekkes i veilederen i henholdsvis kapittel 4, 5 og 6. I tillegg er det tatt med et eget kapittel med teori, kapittel 3, samt en beskrivelse av trafikkdatasystemet i Statens vegvesen i kapittel 3. I tillegg til disse hovedkapitlene er det foreslått å ha med et eget kapittel med referanser, kapittel 7, samt at man samler alle skjema og vedlegg i en egen del helt til slutt i et kapittel 8 Veilederen vil i seg selv ikke inneholder tekniske spesifikasjoner og manualer på forskjellig utstyr og programvare, men man vil finne linker og henvisninger til slik informasjon hos andre kilder, som for eksempel produsenter og leverandører. Hvis det er noen kilder som er veldig sentrale, kan de eventuelt omtales spesielt her. 1.3 Håndtering av revisjoner Veilederen vil være et dynamisk dokument, som vil oppdateres jevnlig. Dokumentet vil være elektronisk, men det legges opp til at det skal være enkelt å skrive ut deler av dokumentet, slik at den enkelte bruker kan ha papirutgave av de delene som er mest aktuelle for en selv. For at brukerne av veilederen skal være sikker på at de sitter med siste versjon bør det etableres et

18 16 system for å håndtere revisjoner. Dette kan gjerne også inneholde en kort historikk for de ulike revisjonene. I tilknytning til oppstart av arbeidet med konkret oppbygging av veilederen må det avklares om det finnes kommersielt tilgjengelige løsninger som gjør det enkelt å håndtere dokumenter av denne typen, inklusiv oppdatering og versjonshåndtering. Det foreslås at dette systemet bygges opp på to nivåer: Nivå 1: Presenteres på en av de første sidene i veilederen, og viser revisjonsnummer og dato for siste oppdatering av alle hovedkapitlene i veilederen. Nivå 2: Presenteres på en av de første sidene i hvert hovedkapittel, og viser revisjonsnummer og dato for siste oppdatering av alle delkapitlene i veilederen. 2 Trafikkdatasystemet i Statens vegvesen 2.1 Tellepunktstruktur Her gis en beskrivelse av tellepunkstrukturen i Statens vegvesen sammen med krav og retningslinjer som gjelder for disse. I tillegg til de faste nivå 1-3 tellingene bør også retningslinjer for ad-hoc tellinger beskrives. Det kan gjerne også settes inn en link til for eksempel VisKart, slik at man kan se den geografiske plasseringen av de ulike tellepunktene. 2.2 Telleplan Her bør det gis retningslinjer for hvor ofte og eventuelt når det skal telles på vegvesenets faste tellepunkt. I veilederen bør det være med et eksempel på en telleplan 2.3 Klassifisering av kjøretøy og trafikanter Avhengig av registreringsmetode og utstyr, benyttes i dag både type, lengde, vekt og akselkonfigurasjon til klassifiseringen. Dette kan gjøre det vanskelig å sammenstille data fra ulike registreringer. Det kan derfor være ønskelig å vurdere å endre den klassifiseringen som benyttes i dag. Det at både kjøretøyparken og utstyret som benyttes ved tellinger har endret seg med tiden, gjør det også aktuelt med en slik gjennomgang. Enten man opprettholder dagens system for klassifisering, eller definerer dette på nytt vil dette kapittelet gi en beskrivelse og definisjon av de klassifiseringene som skal benyttes ved manuelle og maskinelle tellinger. I tillegg kan det også være aktuelt å beskrive en metodikk for å regne om mellom ulike klassifiseringer der dette er mulig. Det bør gis eksempler på de ulike kjøretøytyper og klasser ved bruk av bilder og skisser.

19 Tellenøkler Her gis det en oversikt og beskrivelse av tellenøklene som benyttes. De mest brukte tellenøklene bør fremheves. Alternativt kan kun de mest benyttede tellenøklene beskrives her, mens en fullstendig oversikt gis i vedlegg. 2.5 Ajourhold av data Her beskrives rutiner og retningslinjer/krav for lagring og ajourhold av data. Beskrivelsene kan eventuelt flyttes til kapittel 5, Bearbeiding av data. Her bør det også angis frister for oppdatering av data/registreeringer 3 Teori Hensikten med teorikapitelet er at de som er interessert i å vite mer om hvordan beregningene foregår skal finne dette her. De øvrige kapitlene vil derfor ha en et innhold som fokuserer på den praktiske oppgaven som beskrives. 3.1 Beregning av trafikkvariabler ÅDT, indekser med mer Informasjon om variasjonskurver Kapittelet bør inneholde en teoretisk beskrivelse av hvordan man beregner ÅDT, YDT og andre sentrale variabler og indekser. Inkludert i dette bør det også gis en forklaring til ulike variasjonskurver, samt hvordan disse anvendes i beregningene. I de teoretiske beskrivelsene bør det legges vekt på å bruke reelle eksempler. 3.2 Strekningshastighet og snitthastighet Her bør det gis en teoretisk utledning av de to hastighetsvariablene. Det bør legges vekt på å få frem forskjellen gjennom bruk av eksempler. Muligens fortjener ikke dette temaet et eget kapittel. Dette avsnittet kan da eventuelt flyttes til Definisjoner i kapittel Statistikk Beregning av middelverdier, standardavvik, fraktiler med mer. Feilkilder i ulike ledd (utstyr, innsamlingsmetode, metodikk for bearbeiding) og beregning av usikkerheter. Tilfeldige feil, som for eksempel vær- og føreforhold, spesielle hendelser etc. bør også nevnes her. Her gjennomgås teori vedrørende beregning av en del sentrale statistiske variabler som for eksempel middelverdi, standardavvik, indekser, fraktiler osv. I relasjon til korttidstellinger bør kapittelet også omfatte populasjon og utvalg, og hvordan utvalget påvirker usikkerheten i registreringene.

20 18 Det er svært viktig at brukerne av trafikkregistreringene er klar over kvaliteten på registreringene. I den forbindelse er usikkerhet, feil og feilkilder er et annet viktig tema som bør gjennomgås. Dette bør omfatte både tilfeldige og systematiske feil. Det bør vises med eksempler hvordan disse påvirker usikkerheten, slik at de som er involvert i arbeid med vegtrafikktellinger motiveres til å legge stor vekt på å eliminere så mange feilkilder som mulig. Det er viktig at kapittelet ikke blir for teoretisk, og at teorien som gjennomgås illustreres ved bruk av relevante eksempler. 4 Metoder for datainnsamling Valg av registreringsmetode Flytskjema, som viser anbefalt metode ut fra formål med registreringen Registreringsmetoden vil være avhengig av hva som er formålet med registreringen. Før selve registreringen må man derfor klargjøre hva man ønsker å oppnå. Er det en tradisjonell telling som inngår i det faste telleopplegget i Statens vegvesen, ønsker man å undersøke svingebevegelser i kryss for å dimensjonere lengden på svingefelt, skal data være et grunnlag for kapasitetsberegning eller trafikksikkerhetsvurderinger, skal man kartlegge OD-mønster eller har man andre hensikter? Et bestemt formål vil i utgangspunktet kunne gi flere alternative registreringsmetoder. Det er imidlertid viktig å konkretisere hvilke parametere en ønsker data om og hva slags detaljeringsgrad man ønsker. En slik detaljering vil avgjøre en f. eks. skal velge en manuell eller maskinell metode, hvor lenge registreringen skal pågå, tidspunkt for registreringen og hva slags utstyr en skal benytte. Dersom en setter opp dette i et flytskjema vil det gi en grei oversikt over hvordan en bør gripe an oppgaven, spesielt for de mer uerfarne som ikke som er så godt kjent med ulike trafikkregistreringer. 4.1 Maskinelle tellinger Fast telleopplegg i Statens vegvesen ATK Ferge-data Sykkel-registreringer Data fra bomstasjoner Data fra signalanlegg Ad hoc hastighetsmålinger 4.2 Manuelle tellinger (korte beskrivelser) Krysstellinger Kartlegging av OD-mønster I kapittel 4.1 og 4.2 må det gis beskrivelser av hvordan henholdsvis maskinelle og manuelle registreringer foregår, hvilket utstyr en kan benytte og hvilke parametere som inngår. Det er naturlig at det faste telleopplegget i Statens vegvesen får noe større omtale enn de øvrige registreringsmetodene. Metodene kan med fordel illustreres med bilder eller skisser.

Veileder i trafikkdata

Veileder i trafikkdata Formålet med veilederen er: Dokumentasjon av vegtrafikkdatasystem Kunnskapsoverføring til nye medarbeidere Bedre kvaliteten på trafikkregistreringer og målestasjonene Bedre kvalitet på trafikkdata Bedre

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN TRAFIKKDATA. Iril Ulvøen Svv Region vest

OPPLÆRINGSPLAN TRAFIKKDATA. Iril Ulvøen Svv Region vest OPPLÆRINGSPLAN TRAFIKKDATA Iril Ulvøen Svv Region vest Bakgrunn Ønske om å styrke kompetansen til alle som arbeider med og bruker trafikkdata på ulike nivå. Mål Å produsere etterspurt trafikkdata med

Detaljer

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver NTNU/SINTEF Vegogsamferdsel arvid.aakre@ntnu.no terje.giaver@sintef.no Trafikkregistreringer Innhold: Hvorfor registrere?

Detaljer

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver NTNU/SINTEF Vegogsamferdsel arvid.aakre@ntnu.no terje.giaver@sintef.no Trafikkregistreringer Innhold: Hvorfor registrere?

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE Det gis ulike anbefalinger for hvordan en prosjektrapport skal se ut. Noen krav til innhold og utseende er beskrevet i forslaget nedenfor.

Detaljer

NorSIKT Hensikt, målsetting og status

NorSIKT Hensikt, målsetting og status Nordisk System for Intelligent Klassifisering av Trafikk (Nordic System for Intelligent Classification of Traffic) NorSIKT Hensikt, målsetting og status Informasjonsmøte i København, 22.september 2011

Detaljer

Trafikkdata til støykarleggingen Trafikkdatakonferansen Teknologidagene 2010, oktober Kjell Johansen og Terje Giæver

Trafikkdata til støykarleggingen Trafikkdatakonferansen Teknologidagene 2010, oktober Kjell Johansen og Terje Giæver Trafikkdata til støykarleggingen 2012 Trafikkdatakonferansen Teknologidagene 2010, 11.-14. oktober Kjell Johansen og Terje Giæver EUs rammedirektiv 2002/49/EF Mål: Unngå, forebygge og/eller begrense skadelige

Detaljer

Modern data collection

Modern data collection Modern data collection Datainn ITS seminar for studenter 9. Mars Modern data collection Presentasjon Ragnhild Bechmann Master i signalbehandling og automatisering, Universitetet i Stavanger Ferdig med

Detaljer

INNLEDNING KAPASITETSBEREGNING AV ADKOMST KATTEMSKOGEN NOTAT INNHOLD

INNLEDNING KAPASITETSBEREGNING AV ADKOMST KATTEMSKOGEN NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 529472-01 Kattemskogen, reguleringsplan Dato: 20.03.2017 Skrevet av: Torbjørn Birkeland Kvalitetskontroll: Jenny Persson KAPASITETSBEREGNING AV ADKOMST KATTEMSKOGEN INNHOLD Innledning...1

Detaljer

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring SAMBA/5/ Magne Aldrin Ola Haug Januar 2 NR Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING NR-notat/NR-Note Tittel/Title: Beregning av trafikkvolum

Detaljer

Evalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort

Evalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort Evalueringsrapporten Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort Rapportere og formidle resultatene Lage en sluttrapport som beskriver hele evalueringsprosessen Beskrive prosjektgjennomføringen

Detaljer

Brukerveiledning. Manuell trafikkregistrering i DataInn. Versjon Dato Endring Utført av. 1.0 26.05.2015 1. versjon Jorunn R Levy

Brukerveiledning. Manuell trafikkregistrering i DataInn. Versjon Dato Endring Utført av. 1.0 26.05.2015 1. versjon Jorunn R Levy Brukerveiledning Manuell trafikkregistrering i DataInn Versjon Dato Endring Utført av 1.0 26.05.2015 1. versjon Jorunn R Levy Innhold 1. INNLEDNING 2 1.1. HVA ER DATAINN? 2 1.2. MANUELL TRAFIKKREGISTRERING

Detaljer

NOTAT TRAFIKKBEREGNINGER STOKMARKNES. 1. Innledning

NOTAT TRAFIKKBEREGNINGER STOKMARKNES. 1. Innledning NOTAT Oppdrag 1350006843 Trafikkberegninger og støyanalyse Stokmarknes Kunde Hadsel kommune Notat nr. 01 Dato 08.12.2014 Til Fra Kopi Hans Christian Haakonsen, Hadsel kommune Marte Dahl, Rambøll Tor Lunde,

Detaljer

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER FORORD Dette notatet er skrevet av Åge T. Johansen, Høgskolen i Østfold. Det er skrevet for å gi studenter en veiledning i rapportskriving. Informasjonen er ment å

Detaljer

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall 15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført

Detaljer

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj. Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel Marit Stadheim ARC Arkitekter AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 1. utgave MST KRL MST

Detaljer

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065 Veiledning Tittel: Dok.nr: RL065 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 Bakgrunn og formål... 2 2 Generelle prinsipper... 2 2.1 Klarhet og transparens... 2 2.2 Kompletthet...

Detaljer

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: Generelle bestemmelser Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Regelverkets enkelte deler...2 2 GYLDIGHET...3 2.1 Unntak...3 3 NORMGIVENDE REFERANSER...4 4 KRAV TIL KOMPETANSE...5 5 DOKUMENTHÅNDTERING...6

Detaljer

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Klart du kan! Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Denne kokeboka er laget for deg som skal gå igjennom og forbedre tekster du bruker i jobben din. Du som bør bruke den er Vegvesenansatt,

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Generelle bestemmelser Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Regelverkets enkelte deler...2 2 GYLDIGHET...3 2.1 Dispensasjon fra teknisk regelverk...3 2.2 Dispensasjon fra forskrifter...3 3 NORMGIVENDE

Detaljer

NorSIKT - status. Trafikkdatakonferansen oktober Torgeir Vaa

NorSIKT - status. Trafikkdatakonferansen oktober Torgeir Vaa NorSIKT - status Trafikkdatakonferansen 13.-14. oktober 2010 Torgeir Vaa NorSIKT Nordisk System for Intelligent Klassifisering av Trafikk Nøkkeltall : Varighet 2010-2012 Totalramme 700 000 Euro Deltagende

Detaljer

HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO

HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO PHILIP HON STEINAR G. RASMUSSEN 1 Samarbeidet mellom Håndbøkene 2 Samarbeidet mellom Håndbøkene Ønske vårt. Mest mulig likt Felles grunnlags krav (Bør

Detaljer

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: Generelle bestemmelser Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Regelverkets enkelte deler...2 2 GYLDIGHET...3 2.1 Unntak...3 3 NORMGIVENDE REFERANSER...4 4 KRAV TIL KOMPETANSE...5 4.1 Utbyggingskompetanse...5

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på trafikkdata

Vurdering av kvaliteten på trafikkdata Utstyrskonferansen 2012 Erlend Aakre Vurdering av kvaliteten på trafikkdata Fulltallighet (telling) Lengdemåling Klassifisering etter kjøretøykategori Vektdata (Weigh in motion, WIM) Køsituasjon / fri

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010 Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010 Dokumentets dato: 29. 06.2010 Saksnummer: 2010126433 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Beskrivelse

Detaljer

Beskrivelse av elektronisk utveksling av anbudsgrunnlag for programanbud

Beskrivelse av elektronisk utveksling av anbudsgrunnlag for programanbud Beskrivelse av elektronisk utveksling av anbudsgrunnlag for programanbud Konsulent entreprenører grossist Beskrivelsen er delt inn i følgende punkter: I. Kort beskrivelse av dataprogrammene som benyttes

Detaljer

Trafikkanalyse Tiller / Heimdal mikrosimulering med Dynasim. SINTEF Teknologi og samfunn. Olav Kåre Malmin. SINTEF A5028 Åpen RAPPORT

Trafikkanalyse Tiller / Heimdal mikrosimulering med Dynasim. SINTEF Teknologi og samfunn. Olav Kåre Malmin. SINTEF A5028 Åpen RAPPORT SINTEF A5028 Åpen RAPPORT Trafikkanalyse Tiller / Heimdal mikrosimulering med Dynasim Olav Kåre Malmin SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Januar 2008 2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...5

Detaljer

Nasjonalt trafikkdatasystem. Trafikkdatakonferansen Kristin Gryteselv ITS-seksjonen (TMT)

Nasjonalt trafikkdatasystem. Trafikkdatakonferansen Kristin Gryteselv ITS-seksjonen (TMT) Nasjonalt trafikkdatasystem Trafikkdatakonferansen Kristin Gryteselv ITS-seksjonen (TMT) Bakgrunn Prosjektet : Analyse av behovet for transport- og trafikkdata i Statens vegvesen Notater/rapporter: Notat

Detaljer

ALUMINIUMSKONSTRUKSJONSFAGET BESKRIVELSE AV PRØVEARBEIDET

ALUMINIUMSKONSTRUKSJONSFAGET BESKRIVELSE AV PRØVEARBEIDET Side 1 av 11 ALUMINIUMSKONSTRUKSJONSFAGET BESKRIVELSE AV PRØVEARBEIDET er meldt opp til oppgave Prøvearbeidet skal avlegges i hos Prøven starter kl. den og avsluttes kl. den Fagprøven skal avlegges i ALUMINIUMSKONSTRUKSJONSFAGET

Detaljer

Databehandleravtaler

Databehandleravtaler Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7

Detaljer

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører 1 ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører 1 Innhold Om ELRAPP Demo - gjennomgang av hovedskjermbilder 2 2 ELRAPP System for elektronisk innhenting av

Detaljer

Rapportskriving. En rettledning.

Rapportskriving. En rettledning. Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet

Statens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 4 Postmottak Region midt 5 Postmottak Region nord 2 Postmottak Region sør 3 Postmottak Region vest 1 Postmottak Region øst Planlegging og grunnerverv 67200 Trafikant-

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Webservices og webklient for kodeverk/ kodeverdi verifisering

Brukerdokumentasjon. Webservices og webklient for kodeverk/ kodeverdi verifisering Brukerdokumentasjon Webservices og webklient for kodeverk/ kodeverdi verifisering Innholdsfortegnelse... 3... 3... 3... 3... 4... 4... 4... 4... 8... 9... 10!... 10 "... 11 # $... 11 1. Om systemet 1.1.

Detaljer

SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL

SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL SOSI standard - versjon 2.2 Side 22 DEL 1 GENERELL DEL - INNLEDNING Denne side er blank 22 SOSI standard - versjon 2.2 Side 23 DEL 1 GENERELL DEL

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Transportmodeller for byområder

Transportmodeller for byområder Transportmodeller for byområder Muligheter for kobling av statiske og dynamiske modeller for å beregne trafikkavvikling og reisetider i byområder Teknologidagene 2016 Børge Bang, Sjefingeniør Trafikkseksjonen

Detaljer

NOTAT. Bakgrunn. Dagens trafikksituasjon

NOTAT. Bakgrunn. Dagens trafikksituasjon NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Arkitektgruppen Cubus AS v/ Liz Eva Tøllefsen Dato: 22.1.2015 Tema: Reguleringsplan Bjørnsons gate 29, Kronstad. Supplerende trafikkvurderinger. Bakgrunn Det

Detaljer

Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk - Kongsvinger

Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk - Kongsvinger Statens vegvesen Trafikkprognoser for ny rv 2 Nybakk - Kongsvinger Rapport 28 februar 7 Statens vegvesen Trafikkprognose for ny rv 2 Nybakk - Kongsvinger Rapport 28 februar 7 Dokument nr 1 Revisjonsnr

Detaljer

PHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1

PHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1 PHD-studium Vilhelm Børnes Teknologi og samfunn 1 Tittel Predikering av fartsvalg på 2-feltsveger som funksjon av ulike påvirkningsfaktorer, med hovedvekt på fysisk utforming av vegsystemet. Teknologi

Detaljer

Delkonkurranse C: Trafikkteknikk

Delkonkurranse C: Trafikkteknikk Delkonkurranse C: Trafikkteknikk Det er behov for kunnskap om trafikkteknikk og tilhørende analyseverktøy når det skal vurderes alternativer og analyseres virkninger av mindre tiltak (stenging av veger,

Detaljer

Smarte løsninger for data INN fra felt til databaser. Ingunn Limstrand, sjefingeniør

Smarte løsninger for data INN fra felt til databaser. Ingunn Limstrand, sjefingeniør Smarte løsninger for data INN fra felt til databaser Ingunn Limstrand, sjefingeniør Miljødirektoratets rolle Skaffer og formidler miljøinformasjon Utfører og iverksetter forvaltningsmyndighet Styrer og

Detaljer

Oppdragsgiver: Statens vegvesen region sør Reguleringsplan gang og sykkelvei Fv44 Mælegata, Skien Dato: Innledning...

Oppdragsgiver: Statens vegvesen region sør Reguleringsplan gang og sykkelvei Fv44 Mælegata, Skien Dato: Innledning... Oppdragsgiver: Statens vegvesen region sør Oppdrag: 533913 Reguleringsplan gang og sykkelvei Fv44 Mælegata, Skien Dato: 2014-02-28 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Stig Alstad KRYSSVURDERINGER

Detaljer

TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA

TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA Beregnet til Fornyerservice AS Dokument type Rapport Dato Oktober, 2015 TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA Revisjon Dato 2015/10/08

Detaljer

Erling J. Andreassen. Tønnes A. Ognedal

Erling J. Andreassen. Tønnes A. Ognedal PROSJEKT: SAK: Plan 0462 Rundkjøring Madlavegen Grannessletta, Sola kommune Måling av trafikkstøy OPPDRAGSGIVER: Dato: 22.05.2015 Skanska AS v/jostein Hegreberg Referanse: Antall sider: 7 Vedlegg: 0 Utført

Detaljer

Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger

Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger 1. Innledning Forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger sendes

Detaljer

DRI Arild Jansen, AFIN

DRI Arild Jansen, AFIN Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.6080 Detektor, trafikk (ID=167) Datakatalog versjon: 2.09-775 Sist endret: 2017-03-03 Definisjon: En enhet som gir en impuls til styreapparatet

Detaljer

Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2000

Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2000 Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2000 Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2000 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på tunge kjøretøy vinteren 2000 er utført på oppdrag

Detaljer

Veileder i oppgaveskriving

Veileder i oppgaveskriving Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Veileder i oppgaveskriving Revidert januar 2017 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Oppgavens oppsett... 2 2.1 Linjeavstand og skrift... 2

Detaljer

Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter

Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter 1. Forord Dette notatet er skrevet for å gi studentene veiledningen i rapportskriving på Elektroseksjonen for typiske laboratorierapporter. Notatet er

Detaljer

Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no. Mars 2010 / Arvid Aakre

Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no. Mars 2010 / Arvid Aakre Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Generelt om trafikkmodeller Modellering er en forenkling av virkeligheten Kvalitet på sluttresultatet avgjøres av Kvalitet på inngangsdata

Detaljer

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften Kravspesifikasjon Presentasjon Hovedprosjektet gjennomføres ved Høgskolen i Oslo, avdelingen for ingeniørutdanning. Målet med oppgaven er å utvikle en online webshop for bestilling av postkasser. Dette

Detaljer

Analyse av behovet for transport- og trafikkdata i Statens vegvesen. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning

Analyse av behovet for transport- og trafikkdata i Statens vegvesen. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning SINTEF A9265 Åpen RAPPORT Analyse av behovet for transport- og trafikkdata i Statens vegvesen Terje Giæver, Børge Bang, Thomas Engen, Snorre Ness og Roar Norvik www.sintef.no SINTEF Teknologi og samfunn

Detaljer

Mal for rapportskriving i FYS2150

Mal for rapportskriving i FYS2150 Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER, NY VEITRASÉ AMBJØRNRØD

TRAFIKKVURDERINGER, NY VEITRASÉ AMBJØRNRØD TRAFIKKVURDERINGER, NY VEITRASÉ AMBJØRNRØD ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A072219 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE

Detaljer

Brukermanual. Quality PayBack Starter Edition

Brukermanual. Quality PayBack Starter Edition Brukermanual Quality PayBack Starter Edition Innhold 1. Kapittel 1 Innledning 1.1. Dette dokumentet 1.2. Quality PayBack 1.3. Kort oversikt over funksjoner i QPB. 2. Registering 2.1. Generelt 2.1.1. Logg

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 7 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering av produksjonskontrollsystem (PK-system) innen områder hvor sertifiseringen er frivillig.

Detaljer

U T S T I L L I N G S T I P S

U T S T I L L I N G S T I P S Utstillingstips På disse sidene vil du finne noen praktiske tips og ideer til hvordan du kan lage en utstilling til bruk i en forskningskonkurranse. Plakat Plakater brukes i forskningsverden mest som blikkfang

Detaljer

Miljø og kjemi i et IT-perspektiv

Miljø og kjemi i et IT-perspektiv Miljø og kjemi i et IT-perspektiv Prosjektrapporten av Kåre Sorteberg Halden mars 2008 Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Prosjektrapporten... 3 Rapportstruktur... 3 Forside... 3

Detaljer

Fartsmodellprosjektet

Fartsmodellprosjektet Fartsmodellprosjektet Fartsmodell for næringslivets transporter Avslutningsseminar 22. november 2010 Oslo Oskar Kleven Nasjonal transportplan 2014 2023 Bruksområder - innledning Teori utviklet i fartsmodellprosjektet

Detaljer

POST- OG TELETILSYNET KRAVSPESIFIKASJON. Anskaffelse av laboratorietjenester 21.05.2013

POST- OG TELETILSYNET KRAVSPESIFIKASJON. Anskaffelse av laboratorietjenester 21.05.2013 POST- OG TELETILSYNET KRAVSPESIFIKASJON Anskaffelse av laboratorietjenester 21.05.2013 1 Dokumentering av tekniske og faglige kvalifikasjoner... 2 2 Standardisering og europeisk samarbeid... 2 3 Pris og

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 6 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering av produksjonskontrollsystem (PK-system) innen områder hvor sertifiseringen er frivillig.

Detaljer

VIKANHOLMEN VEST - REGULERINGSPLAN TRAFIKKANALYSE

VIKANHOLMEN VEST - REGULERINGSPLAN TRAFIKKANALYSE JANUAR 2013 VESTBASE AS VIKANHOLMEN VEST - REGULERINGSPLAN TRAFIKKANALYSE RAPPORT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2013

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK Oppdragsgiver: Langholmen Egersund AS Oppdrag: 529990 Trafikkanalyse rv. 502/Gml Eigerøyv Del: Dato: 2012-06-15 Skrevet av: Ivar Fett Kvalitetskontroll: Gorm Carlsen FAGRAPPORT TRAFIKK INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

TRAFIKKMENGDER KAPASITETSVURDERINGER ENGERKRYSSET. 1.1 Dagens trafikk NOTAT INNHOLD

TRAFIKKMENGDER KAPASITETSVURDERINGER ENGERKRYSSET. 1.1 Dagens trafikk NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 536915-01 Reguleringsplan Sparbekkveien 2, Åmot Dato: 20.05.2016 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen KAPASITETSVURDERINGER ENGERKRYSSET INNHOLD Trafikkmengder...

Detaljer

Forberedende ytelser (Miljøsanering, demontering, riving og hulltaking)

Forberedende ytelser (Miljøsanering, demontering, riving og hulltaking) NS 3420 Del C 16.September, 2015 Arne Hugo Elde Forberedende ytelser (Miljøsanering, demontering, riving og hulltaking) Hovedelementer i et anbudsdokument NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og

Detaljer

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet

Detaljer

Jernbaneverket SKILT Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for plassering av skilt langs sporet Utgitt:

Jernbaneverket SKILT Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for plassering av skilt langs sporet Utgitt: Generelle bestemmelser Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 1.1 Regelverkets enkelte deler... 2 2 GYLDIGHET... 3 2.1 Dispensasjon fra teknisk regelverk... 3 2.2 Dispensasjon fra forskrifter... 3 3 NORMGIVENDE

Detaljer

Sentervegen. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Vestre Rosten B1 AS

Sentervegen. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Vestre Rosten B1 AS Prosjektnr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 18.04.2017 ViaNova Trondheim Vestre Rosten B1 AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 18.04.2017

Detaljer

Visma Rapportering og Analyse Selvbetjente rapporter som dekker behovene til hele bedriften

Visma Rapportering og Analyse Selvbetjente rapporter som dekker behovene til hele bedriften Visma Rapportering og Analyse Selvbetjente rapporter som dekker behovene til hele bedriften Et webbasert verktøy som gjør tallene og informasjonen i bedriftens forretningssystemer tilgjengelig for alle

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Avklaringer, svar på innkomne spørsmål og referat etter tilbudskonferanse 24. mars 2014, NHO- bygget

Avklaringer, svar på innkomne spørsmål og referat etter tilbudskonferanse 24. mars 2014, NHO- bygget Avklaringer, svar på innkomne spørsmål og referat etter tilbudskonferanse 24. mars 2014, NHO- bygget Avklaringer: Utsatt frist for å levere tilbud På grunn av nedenstående presiseringer og mange innkomne

Detaljer

Kontroller bussmateriell

Kontroller bussmateriell System for registrering og rapportering av kvalitets- og sikkerhetskontroller Ruter As 2015/1037 Innholdsfortegnelse 1. Orientering om oppdraget... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Krav til oppdraget... 4 3.1 Krav

Detaljer

ITS Intelligente Transport. Systemer. Teknologidagene. Per J. Lillestøl. Trondheim 11. september 2008

ITS Intelligente Transport. Systemer. Teknologidagene. Per J. Lillestøl. Trondheim 11. september 2008 ITS Intelligente Transport Systemer Teknologidagene Trondheim 11. september 2008 Per J. Lillestøl Definisjon av ITS ITS er forkortelse for Intelligente Transport Systemer (og tjenester). Begrepet brukes

Detaljer

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører.

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører. 2006-12-04 ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører. For å effektivisere og bedre oppfølgingen av kontraktene innenfor drift og vedlikehold, har Statens

Detaljer

Eksamen i EVU-kurs TRAFIKKTEKNIKK. Oslo Tirsdag 13. november 2007

Eksamen i EVU-kurs TRAFIKKTEKNIKK. Oslo Tirsdag 13. november 2007 Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for Bygg, anlegg og transport Faglig kontakt under eksamen: Navn Arvid Aakre E-mail arvid.aakre@ntnu.no

Detaljer

Lyttetrening etter CI

Lyttetrening etter CI Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2010/3/0091 Sluttrapport februar 2012 Prosjektleder: Marion

Detaljer

To likninger med to ukjente

To likninger med to ukjente To likninger med to ukjente 1. En skisse av undervisningsopplegget Mål Målet er at elevene skal lære seg addisjonsmetoden til å løse lineære likningssett med to ukjente. I stedet for å få metoden forklart

Detaljer

Privatister. Skriftlig eksamen KJP2003. Dokumentasjon og kvalitet HØSTEN 2011. Utdanningsprogram for Teknikk og industriell produksjon

Privatister. Skriftlig eksamen KJP2003. Dokumentasjon og kvalitet HØSTEN 2011. Utdanningsprogram for Teknikk og industriell produksjon Opplæringsregion Nord Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen KJP2003 Dokumentasjon

Detaljer

Nybøveien as. Trafikkutredning Nybøvegen. Utgave: 1 Dato:

Nybøveien as. Trafikkutredning Nybøvegen. Utgave: 1 Dato: Trafikkutredning Nybøvegen Utgave: 1 Dato: 2013-09-24 Trafikkutredning Nybøvegen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Trafikkutredning Nybøvegen Utgave/dato: 1 / 2013-09-24 Arkivreferanse:

Detaljer

TRAFIKKDATAINNSAMLING E18/FV32/FV40 INNHOLD. 1 Bakgrunn for oppdraget. 1 Bakgrunn for oppdraget 1. 2 Innledning 2

TRAFIKKDATAINNSAMLING E18/FV32/FV40 INNHOLD. 1 Bakgrunn for oppdraget. 1 Bakgrunn for oppdraget 1. 2 Innledning 2 RUNE KILLIE TRAFIKKDATAINNSAMLING E18/FV32/FV40 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn for oppdraget 1 2 Innledning 2 3 Trafikkdatasammenstilling

Detaljer

Bli kjent med Lønnskostnader. Veien fra tro til vitenskap!

Bli kjent med Lønnskostnader. Veien fra tro til vitenskap! Bli kjent med Lønnskostnader Veien fra tro til vitenskap! Denne manualen skal gi deg som administrativ bruker av Tidsbanken bedre oversikt over hvilke muligheter som finnes i Tidsbanken rundt lønnskostnader

Detaljer

RAPPORT FORBEDRINGSORIENTERT KONTROLL AV TEKNISK REGELVERK OPPGRADERING HØYTTALERANLEGG BERGEN STASJON

RAPPORT FORBEDRINGSORIENTERT KONTROLL AV TEKNISK REGELVERK OPPGRADERING HØYTTALERANLEGG BERGEN STASJON RAPPORT FORBEDRINGSORIENTERT KONTROLL AV TEKNISK REGELVERK OPPGRADERING HØYTTALERANLEGG BERGEN STASJON 000 Offisiell utgave 19.12.2012 TNT Rev Dato Utarbeidet av Godkjent av Forbedringsorientert kontroll

Detaljer

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag: TØI rapport 462/1999 Forfattere: Arild Ragnøy og Lasse Fridstrøm Oslo 1999, 33 sider Sammendrag: Vinterfartsgrenser Problemstilling og metode Målet med foreliggende prosjekt er i første rekke å fastslå

Detaljer

Høring - utkast til IS-2355 Veileder om tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10

Høring - utkast til IS-2355 Veileder om tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 Elektronisk tilbakemeldingsskjema Høring - utkast til IS-2355 Veileder om tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 Tilbakemelding: Vær vennlig

Detaljer

Trafikksimulering av kø i by

Trafikksimulering av kø i by Trafikksimulering av kø i by Teknologidagene 2016 Video: https://www.youtube.com/watch?v=k_kjm3l295m Sjefingeniør Børge Bang, Trafikkseksjonen - Region midt Disposisjon Egenskaper ved simuleringsmodeller

Detaljer

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Det viktig å poengtere at roller og ansvar i planlegging og gjennomføring bør være avklart før man starter selve planleggingen. Derfor innleder denne veilederen

Detaljer

Vedlegg X: AutoPASS - konsept og krav

Vedlegg X: AutoPASS - konsept og krav Vedlegg X: AutoPASS - konsept og krav 1. AutoPASS konsept-generell orientering Det vises til www.vegvesen.no og www.autopass.no for generell informasjon om AutoPASS. På www.easygo.com er det informasjon

Detaljer

«Standard for begrepsbeskrivelser»

«Standard for begrepsbeskrivelser» «Standard for begrepsbeskrivelser» Standardiseringsrådet, 13. mars 2012 Steinar Skagemo Tema Bakgrunn Behovet for standarder innenfor området metadata/semantikk/begrepsarbeid Spesielt om behovet for standard

Detaljer

automatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett

automatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett CyberSearchMe automatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett «Få full oversikt over all informasjon om kandidaten på internett uten i det hele tatt å tenke på googling» 24 timer i døgnet 365 dager

Detaljer

Gjennomføringsskjema for opplæring i bedrift Produksjonsteknikk (PT)

Gjennomføringsskjema for opplæring i bedrift Produksjonsteknikk (PT) Gjennomføringsskjema for opplæring i bedrift Produksjonsteknikk (PT) Navn: Bedrift: Læretid: Hovedområde: Produksjon Hovedområde: Vedlikehold Hovedområde: Dokumentasjon og kvalitet Kompetansemål Side Kompetansemål

Detaljer

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 1 Hovedkontoret Hensikt og omfang Utgitt:

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 1 Hovedkontoret Hensikt og omfang Utgitt: Hovedkontoret Hensikt og omfang Utgitt: 01.04.03 Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Hensikt...2 1.2 Omfang...2 1.2.1 Hva omfattes av dokumentet...2 1.2.2 Hva omfattes ikke av dokumentet...2 1.2.3

Detaljer

Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt.

Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt. RETNINGSLINJER FOR PERSONVERN Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt. Vi er forpliktet til å sikre

Detaljer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer TØI-rapport 919/2007 Forfattere: Michael Sørensen og Rune Elvik Oslo 2007, 96 sider Sammendrag: Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer Beste metoder og implementering

Detaljer

Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no. Oktober 2007 / Arvid Aakre

Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no. Oktober 2007 / Arvid Aakre Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Generelt om trafikkmodeller Modellering er en forenkling av virkeligheten Kvalitet på sluttresultatet avgjøres av Kvalitet på inngangsdata

Detaljer

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Innhold Innledning................................... 3 Finne evidensbasert informasjon.............. 4 Ved hjelp av kapittel....................... 4 Ved hjelp av

Detaljer

Trafikkanalyse for Harstad

Trafikkanalyse for Harstad Region nord Veg- og transportavdelingen Plan og utredning 14.05.2013 Trafikkanalyse for Harstad Kapasitetsberegninger av vegkryss langs rv. 83 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Side: 1 Innhold 1. Sammendrag...

Detaljer

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Bruk av teori og om undersøkelsesopplegg Innsamling og bruk empiri (datamateriale) i prosjektarbeidet Litt om bruk av teori Om rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler

Detaljer