- Den gode omsorg - Handlingsplan for eldreomsorga Tromsø kommune

Transkript

1 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Den gode omsorg - Handlingsplan for eldreomsorga Tromsø kommune

2 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga SAMANDRAG... 3 TILTAKSOVERSIKT FOR PERIODEN KAPITTEL 1 MÅL OG UTFORDRINGAR... 8 KAPITTEL 2 DEMOGRAFI OG HELSE BEFOLKNINGSPROGNOSE BEFOLKNING I DISTRIKTET...13 HELSETILSTAND OG FRAMTIDIG BEHOV FOR OMSORGSTENESTER KAPITTEL 3 BRUKARAR, BRUKARUTVIKLING OG TENESTEBEHOV MOTTAKARAR AV HEIMESJUKEPLEIE OG/ELLER PRAKTISK BISTAND BRUKARTYNGDE Framskriving av behov for heimetenester Figur 11. Framskriving av tal brukarar av heimetenester med dagens dekningsgrad, BEHOV FOR HEILDØGNS OMSORGSPLASSAR Figur 12. Framskriving av tal bebuarar i institusjon/heildøgns omsorg forutsatt dagens dekningsgrad, år KVA FORTEL DEMOGRAFIEN OM FRAMTIDIG BEHOV FOR OMSORGSTENESTER? KAPITTEL 4 PLEIE- OG OMSORGSTILBODET FOR HEIMEBUANDE OMSORG FOR BESTEMTE BRUKARGRUPPER Aldersdemens: Tilbodet til alvorleg sjuke pasientar: Eldre med rus- og psykiatriproblem: Aleinebuande eldre: TILTAK: STYRKING AV TENESTER FOR HEIMEBUANDE KAPITTEL 5 HEILDØGNS PLEIE OG OMSORG SJUKEHEIM ELLER OMSORGSBUSTAD.. 28 Sjukeheimane sin funksjon Omsorgsbustadene sin funksjon Det rette alternativet? Dagens heildøgns omsorgstilbod VIDARE SATSING PÅ HEILDØGNS OMSORG TILTAK: NYE TILBOD FOR HEILDØGNS PLEIETRENGANDE KAPITTEL 7 MEIR SAMHANDLING OG KOMPETANSE TILTAK: MEIR SAMHANDLING OG KOMPETANSE VEDLEGG 1 MANDAT OG PROSJEKTORGANISASJON VEDLEGG 2: FUNKSJONSEVNE FOR BRUKARAR OVER 67 ÅR I PLEIE- OG OMSORGSTENESTA I TROMSØ I GJENNOMSNITT, IPLOS SEPT VEDLEGG 3: KOMMENTAR TIL GJENNOMFØRING AV TILTAK ØKONOMI Høyringsbreva er lagt bak i planutkastet

3 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Samandrag Korleis tenestetilbodet og tenestekjeda skal innrettast har stått sentralt i revidering av handlingsplan for eldreomsorga. Pleie og omsorgstenesta er ei kompleks og mangfaldig teneste som skal ivareta behov frå dei enklaste førebyggande tilretteleggingane i kvardagen til omfattande helse og omsorgstilbod døgnet rundt. Talet tenestemottakarar og talet på hjelpesituasjonar kvart døgn i ulike buformer saman med alle slags medisinske, helsemessige og sosiale problem er ein styrings- og samordningsutfordring. Alle tenestemottakarar har uavhengig av alder, kjønn, boligsituasjon og årsak til hjelpebehov, rett på individuelt tilpassa tenester. Dersom den individuelle tilpassinga skal være reell, er brukarmedverknad ein grunnleggande føresetnad for forsvarleg tenesteyting. Kommunen har ansvaret for at tenestene er fagleg forsvarleg og tilstrekkeleg dimensjonert. Ei av dei sentrale målsettingane for tenesta, er blant anna at ingen skal bli fråteken oppgåver som dei kan utføra sjølv. Det er dette som ligg i prinsippet om lågast mogleg effektive omsorgsnivå, det såkalla LEON - prinsippet. Tilbodet skal vere innretta slik at den enkelte kan bu heime så lenge som ynskjeleg. Denne planen som her ligg føre har eit handlingsperspektiv på fire år og strekk seg fram til utgangen av år I tillegg har ein freista kasta blikket fram til år 2015 for å vurdera utfordringane vidare. Det å ha god forståing på korleis tenestene fungerer og korleis tenestene vert opplevd av brukarane, er grunnleggande for å kunne foreta justeringar av tenestetilbodet. Tilnærminga i planen har difor vore å foreta gjennomgang av kjente og moglege utfordringar som tenesta står overfor samt ein presentasjon av status. Differansen mellom situasjon og utfordringar, utgjer gjerne det ein ynskjer å endra på. Sjølv om dette er ein plan om pleie og omsorgstenesta, er det likevel ikkje alle brukargrupper som vert omfatta av planen. Hovudfokuset er eldre over 67 år og er difor meir å rekna som ein plan for eldreomsorga. Brukarane under 67 år som både i tal og ikkje minst ressursmessig utgjer ei stor gruppe i pleie og omsorg, blir omtala i plan for personar med langvarige og samansette behov og handlingsplan for tenester til utviklingshemma. Eldre mottakarar av pleie og omsorgstenester er ei samansatt gruppe, med like mange individuelle kjenneteikn som behov. Pleie og omsorgstenestene er vidare i all hovudsak lovbestemte tenester, det vil sei at personar som ikkje er i stand til å ivareta omsorg for seg sjølv, har rett på å få tildelt tenester frå kommunen. Sjølv med streng lovregulering, vil kommunane likevel vere nokså fri til å vurdere innrettinga på tenestene. Der enkelte kommunar orienterar seg meir mot heimetenester, har andre igjen lagt meir vekt på institusjonsbasert omsorg. Dekningsgrad og nivået på ikkje-lovbestemte tenester vil også variera mellom kommunane. Forklaringane på variasjonane kan ha samanheng med demografi, folkehelse, økonomi, geografi, tradisjon m.m. Viktig intensjon for planen er å tydeleggjera kva tenesteprofil som skal gjelda for kommunen. Tenestetilbodet i omsorgstrappa kan gjerne delast inn i tre ulike nivå. Det første nivået omhandlar ulike tilretteleggingar i kvardagen som kan aktivisera og førebyggja den enkelte i større grad. Døme på dette vil vere råd og rettleiing, aktivitetstilbod, frivillig arbeid, helsestasjon for eldre, dagsenter, tryggleikssalarm m.m. Dette er ein type tenester som oppfordrar i større grad til individuelle initiativ og aktivitet. Formålet med denne type tilbod

4 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga er at det skal fungera førebyggande både for den mentale og fysiske helsa og at familiar med stort omsorgsansvar skal bli avlasta. Bevaring og forbetring av helsa og eigen meistringsevna står sentralt på dette tenestenivået. Viktig å påpeika at fleire av tenestene i lågaste nivå er retta mot alle typar brukargrupper i omsorgskjeda, også for brukarar med omfattande behov for pleie og omsorg. Andre nivå i omsorgstrappa vil vere meir formaliserte og tilrettelagte tenester for heimebuande. Døme på slike tenester vil vere ergo- og fysioterapi, dagrehabilitering, matombringing, praktisk bistand i heimen og heimesjukepleie m.v. Tredje nivå i omsorgstrappa er retta mot personar med omfattande behov for pleie-og omsorgstenester og som har opphald i tilrettelagt omsorgsbustad eller sjukeheim. Korttidsopphald i institusjon og døgnrehabilitering høyrer også til her. Samanhengane tenestekjede handlar om fleksibilitet og at brukarar får den rette bistand når behovet oppstår. Bevaring av meistringsevna står i sentrum. Korleis brukarbehova vil endra seg komande år vil vere vanskeleg å framskriva. Forhold som demografi, folks helse, økonomi, kulturelle særtrekk, tryggleik, graden av familieomsorga, frivillig arbeid, kultur og fritidstilbod, bukvalitet m.v., vil alle vere faktorar som påverkar etterspurnaden etter pleie og omsorgstenester. Til forskjell frå andre større kommunar har Tromsø ein relativ ung befolkning. Tromsø vil likevel oppleva ein jamn auking i talet på eldre komande år, noko som i seg sjølv inneberer at pleiebehovet vil auka. Tromsø har heller ikkje noko omland av tettstader/byar med tilsvarande kompetanse lokalisert, noko som kan føra til at kommunen oftare enn andre kommunar opplever at tilflyttingar skjer på bakgrunn av eit helse- og omsorgsbehov. Kommunane har dei seinaste åra fått nye utfordringar i form av nye brukargrupper med samansette og omfattande behov for hjelp og bistand. Dette er behov som best kan møtast med andre arbeidsformer og tiltak enn det som har vore vanleg tidligare. Lokalt har kommunen fått overlagt meir ansvar knytt til hyppigare utskriving av svært pleietrengande personar frå UNN. Konsekvensen for denne type utvikling vil vere oppgradering av kompetanse, sikre spesialtilbod på nokre avdelingar samt skapa gode samarbeidsrelasjonar både med UNN, fastlegar og andre ressursgrupper. Andre særtrekk er at Tromsø kommune har ein stor geografisk utstrekning beståande av mange mindre distriktssamfunn. Spesielt vinterstid skapar avstand og vanskelege klimatiske tilhøve utfordringar med å levera heimetenester. Utfordringa for pleie og omsorgstenesta vil difor vere å kunne sikra tryggleik, ivareta likeverdige og grunnleggande tenester uavhengig av kvar ein bur i kommunen. Likevel vil det vere slik at noko av tenestetilbodet må liggja i meir sentrale bydelar, og spesielt vil dette gjelda spesialiserte omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. Pleie og omsorgstenestene i Tromsø er i samanliknande undersøkingar prega av god dekning både av heimetenester og institusjonstenester. Tenesta får også god omtale frå nyleg gjennomførte brukar- og pårørandeundersøkingar (haust 2005). Mot midten av år 2006 har tenesta dessutan klart å nærmast avvikla ein temmeleg lang sjukeheimskø som har vedvart i lang tid. Samstundes som tal sjukeheimsplassar er blitt noko redusert dei siste 3 åra ( ), har likevel tal utskrivingar etter langtidsopphald auka kraftig i same periode. Større effektivitet ved utskriving av pasientar frå UNN, har ført til at sjukehusleiinga oftare omtalar

5 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga den kommunale omsorgsteneste i positive ordelag. Alt dette representerar ein positiv utvikling som tyder på at mange av grepa som er gjorde har vært riktige for tenesta. Noko av problemet for pleie og omsorgstenesta i Tromsø, er likevel at ein ikkje har klart satsa nok på styrking av eigenomsorg og ulike førebyggande tiltak. Dette handlar alt frå trygging av å bu i eigen heim, til aktivisering, avlasting, styrking av familieomsorg m.m. Som konsekvens for manglande tilbod på lågare nivå, har resultatet ofte vore at brukarar er blitt flytt over til høgare omsorgsnivå enn strengt tatt nødvendig. Unødig pågang og kødanningar på høgare omsorgsnivå oppstår gjerne når omsorgskjeda ikkje har tatt nok høgde for tilretteleggingar på lågare nivå. Dette biletet vart også bekrefta av innleidde konsulentar (RO, 2006) som etter deira oppfatning meinte at tenestetildelingane var rause, spesielt for mottakarar av heimetenester med mindre bistandsbehov. RO foreslår at kommunen må satsa meir på tilrettelegging i eigen bustad samt på substitusjonstenestar til brukarar med lite tenestebehov. Tenesta spelar for lite på kombinasjon av ulike tiltak i omsorgstrappa og manglar omsorgsbustaden som alternativ arena for yting av heildøgns omsorg. Vidare kom det fram at kommunen ikkje har for få sjukeheimsplassar, men at det er behov for meir tydeleggjering og spesialisering av nokre av plassane. Omsorgsbustadane må i større grad utviklast til å bli ein arena for brukarar med behov for heildøgns tryggleik for tenester og alternativ til dagens ordinære sjukeheimsplass. Framtidig oppføring av omsorgsbustader må organiserast med bukollektivs løysingar med bemanning døgeret rundt, kom det fram. Den retning ein ynskjer for den framtidige eldreomsorg i Tromsø og som vert skissert som tiltak i denne planen, handlar difor om å foreta nokre tydelege vegval innan dagens og framtidige ressursrammer. Dei erfaringar kommunen har gjort seg seinare åra, tilseier meir vektlegging og fokus på førebyggande omsorg, rehabilitering og styrking av eigenomsorg. Sjølve vegvalet for pleie- og omsorgstenesta komande år, handlar difor om meir orientering mot heimebasert omsorg og større grad av differensiering av heildøgns tenester. Omsorgstrappa må utnyttast slik at hjelp og bistand blir gjeve på lågast moglege effektive omsorgsnivå (LEON prinsippet). Sentrale strategiar for denne satsinga står difor god kontroll på tildeling av tenester, felles kriteriar for tildeling av hjelp samt god styring på dei økonomiske ressursane. Sjukeheimane funksjon må gradvis endre karakter til å bli institusjonar for korttidsopphald for medisinsk behandling, rehabilitering, avlasting, akuttinnleggingar og pleie. Omsorgsbustaden bygd som bufellesskap må framstå som truverdig alternativ til sjukeheim gjennom garanti for individretta tilrettelagte tenester med tilstrekkelig tenestetryggleik. I den samanheng må det greiast ut om nokre av dagens sjukeheimsplassar skal avheimlast. For å frigjere kapital til omsorgsbustader må det leggast enda betre til rette for at eldre kan nytte sin oppsparte bustadkapital til å skaffe seg god og eigna bustadstandard (bustader med livslaupsstandard). Tenestetryggleik er kommunen sitt ansvar. Med dei nye utfordringane i tenesta er det viktig å ha rom for å prøva ut nye modellar, metodar og tiltak. For å ivareta pasientfokus og ein heilskapleg pleie og omsorgsteneste, er det vidare viktig å tilrettelegga for tett samarbeid med andre aktørar som fastlegar, UNN, Elisabethsenter og frivillige lag.

6 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Oppsummert i denne planen skal eldreomsorga vere tufta på følgjande vegval og strategiar; Vegval: 1. Meir orientering mot heimebasert omsorg gjennom satsing på førebyggande tiltak, rehabilitering og styrking av eigenomsorg. 2. Meir satsing på bugruppeorganisert omsorgsbustader med heildøgns tenester og tenestetryggleik som alternativ til fleire sjukeheimsplassar. 3. Sjukeheimane sin funksjon skal framover dreia seg meir i retning av korttidsopphald for medisinsk behandling, rehabilitering, avlasting, akuttinnleggingar og pleie. Strategiar: 1. Befolkninga meistrar eige liv og eigne utfordringar 2. God kontroll på tildeling av tenester og ressursbruk 3. Styrke og målrette tilbodet om utreiing, behandling og rehabilitering 4. Sikra eit nødvendig spekter av bu- og omsorgstenester samt nødvendige tenester til den enkelte 5. Sikre tilstrekkeleg bemanning med nødvendig kompetanse 6. Sikre samarbeid og samordning med aktuelle instansar inklusive frivillige lag og organisasjonar 7. Bygge tenestetilbodet i nær dialog med tilsette, brukarar og samarbeidspartnarar

7 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Tiltaksoversikt for perioden TILTAK: STYRKA FAMILIE OG EIGENOMSORGA Utvikla nærmare samarbeid med servicetorg og Elisabethsenteret kva gjeld råd og rettleiing om ulike tilbod til alle aktuelle målgrupper i samfunnet Vidareutvikle sosiale tilbod og kulturelle møteplassar i alle bydelar samt styrka frivillig initiativ og arbeid både i heimetenesta og institusjonstenesta med oppretting av 1/4 årsverk koordinatorfunksjon i kvar tenesteeining Tidsrealisering X X Omsorgslønn. støttekontakt, avlasting og BPA X X X X Auka talet på dagplassar samt utvida opningstilbodet. Heimetenesta overtar driftsansvaret for alle dagsentra. X X X X Utvida tilbodet av tryggleiksalarmar. Tildeling skal skje etter behov. X X X X Evaluere natt-tenestetilbodet med sikte på omstrukturering og styrking av tilbodet X Gjennomgå ordninga med ambulerande vaktmester i distriktet med sikte på å styrka tilbodet X X X X Gjere rehabiliteringstenester meir tilgjengeleg for eldre omsorgstrengande ved oppretting av 4 årsverk. Tilbodet må særleg rettast mot heimebuande. X X Styrka tenestetilbodet for personar med rus og psykiatrilidingar ved oppretting av 1 årsverk knytt til kartlegging/rettleiing X TILTAK: VIDARE SATSING PÅ HEILDØGNS OMSORG Starta utreiing av avd. Tromsøysund og Otium som ein ny og moderne omsorgsbase for framtidig pleietrengande X X Renovering Kvaløysletta sjukeheim ved bygging av 9 nye bugruppeorganisert omsorgsbustader, samt omdefinere nokre av sjukeheimsplassane X X Vidareføre 20 korttidsplassar i perioden , samt opprette 10 nye tryggleiksplassar. X X X Vurdere korttidstilbod i Spania X Vurdere sal av Laureng omsorgsbustader som ledd i finansiering av nybygg/framtidig investeringar i omsorgstenesta. Alternativt bruk av Laureng kan vere sosial bustadtilbod/trygdeleilegheiter X Forsterka butilbodet for demente på Mortensnes omsorgssenter ved ombygging av 7 gruppebustader X X Sikre Hvilhaug til framtidig omsorgsformål og ta det i bruk som buffer ved omlegging av omsorgstilbodet X X X Vurdere alternative tilbod for yngre sjukeheimsbebuarar, jfr. handlingsplan for personar med samansatte og langvarige behov X Etablera samarbeidsavdeling/intermediæravdeling med UNN X TILTAK: MEIR SAMHANDLING OG KOMPETANSE Styrka og vidareføra eit gjensidig og fagleg samarbeid mellom UNN og omsorgstenesta tilknytt inn og utskriving av pasientar X X X X Oppgradera legetilbodet i sjukeheimane og i heimetenesta gjennom betre legedekning, betre utstyr til undersøking, etablering av elektronisk journalsystem og kopling opp mot Norsk Helsenett X X X X Utvikle godt samarbeid med Elisabethsenteret gjennom oppretting av helsestasjon for eldre X X X X Vidareføre samarbeid med UNN, v/ Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) X X X X Styrka overordna samarbeid mellom tenesteeiningane ved frikjøp av 2 årsverk med spesialkompetanse innan områdene for kreftomsorg og psykogeriatri X X Arbeide kontinuerleg for å redusera andelen ufaglærte gjennom aktiv og kontinuerleg opplæringsverksemd X X X X Utarbeide rekrutteringsplan. Planen bør utover rekruttering omhandla strategiar for reduksjon av brøkstillingar og satsing på meir hospitering og lærlingplassar. Det bør prøvast ut system med faste X X X X hjelparar i heimetenesta. Gjennomføre jamlege brukar- og personellundersøkingar i heile tenesta X X X X Satsing på leiarutvikling og leiarkapasitet X X X X

8 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Kapittel 1 Mål og utfordringar Utover 1980-talet blei det gjennomført store formelle endringar i oppgåvefordelinga mellom stat, fylke og kommune. Der staten og fylkeskommune før hadde ansvar, fekk kommunane stegvis overlagt ansvaret for primærhelsetenesta, sjukeheimsdrifta og ulike grupper funksjonshemma. Ei anna utvikling seinare åra, har vore at kommunane har fått fleire oppgåver gjennom meir uformelle endringar ved at kommunane også har fått ansvar retta mot ulike formar for etterbehandling av sjukehuspasientar. Som fylgje for denne utvikling, har Tromsø kommune etterkvart fått mange tyngre brukarar med omfattande bistandsbehov og som følgjeleg set omfattande krav til den kommunale helse og omsorgstenesta. Det å kunne sikre gode og trygge omsorgstenester for brukarane vil alltid vere ei sentral oppgåve for omsorgstenesta. Tromsø kommune kan på mange måtar hevde at ein leverer gode tenester til omsorgstrengande. Ved samanlikning av sjukeheimsplassar og heimetenester, får ein vidare stadfesta at dekninga ligg i overkant av gjennomsnittet enn i andre kommunar i ASSS-nettverket. På ei anna side syner samanlikningstala at kostnadane per brukar i Tromsø er høgare enn i andre kommunar, utan at ein har fullgode forklaringar på kva dette skuldast. Dette gjeld ikkje minst for gruppa yngre funksjonshemma. Gjennom tidlegare analysar og evalueringar har kommunen fått jamt over gode tilbakemeldingar på kvaliteten på leverte tenester, både innan heimetenesta og i institusjonstenesta. Det er likevel eit mål å jobba kontinuerleg med forbetringar og tilpassingar, og ikkje minst finna gode løysingar på utfordringar som syner seg gjeldande. I dette kapittelet vil tilnærminga vere å peika på nokre sentrale målsettingar og hovudutfordringane for omsorgstenesta komande år. Hovudmål Alle med behov for omsorgstenester skal få eit tilfredsstillande og likeverdig tilbod, uavhengig av bustad, inntekt og sosial status. Tenestene skal vere heilheitleg og differensierte. Delmålsettingar Pleie- og omsorgstenesta i Tromsø kommune skal gi eit servicetilbod som er tilpassa kvar enkelt brukars totale livssituasjon. Tilbodet skal samansettast på grunnlag av dei ressursar og funksjonsevne som den enkelte framleis har. Ingen skal bli fråteken ansvar for oppgåver som dei kan klara sjølv. Tenestetilbodet skal utformast slik at den enkelte skal få bu i eigen heim eller annan tilrettelagt bustad så lenge som råd. Handlingsregelen vil vere å byggje ut dei lågare ledda i tenestetilbodet, for å førebygge mot unødig overføring til høgare omsorgsnivå. Innsatsen i det førebyggjande og rehabiliterande arbeidet må styrkast vesentlig. Rehabiliteringsarbeidet må inngå i ein samanhengande kjede som er forankra i pasienten sin heim. Målet skal være å vinna attende og/eller vedlikehalde funksjonsevna hjå den enkelte, slik at vedkomande kan oppnå den kvardagstilvêr ho/han ynskjer innan realistiske rammer og i fellesskap med andre. Eldreomsorga i Tromsø skal med andre ord vere kjenneteikna av utbygde tiltak i alle ledd, frå den enklaste førebygging til moglegheitene til verdig død i eigen heim.

9 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Hovudutfordringar for eldreomsorga : 1. Leggje til rette for godt innretta og heilskapleg tenestetilbod. 2. Demografi etterkoma alle behov til ein voksande gruppe eldre. 3. Styrke samhandlinga og samarbeidet mellom pleie og omsorgstenesta, legetenesta og spesialisthelsetenesta 4. Utvikling av livskvalitet gjennom gode og trygge tenester i eit sentrumdistrikt perspektiv 5. Sikra tilstrekkeleg med kompetanse 1. Leggje til rette for godt innretta og heilskapleg tenestetilbod Omsorgstrappa som går fram i figuren, handlar om tilboda og nivåa i tenestekjeda. Trappa er satt opp for å beskriva trinna over dagens tenestetilbod frå det lågaste nivå og opp til høgaste omsorgsnivå. Som figuren syner byrjar tenestene med råd og rettleiing som lågaste nivå, til den øvste og mest ressurskrevjande nivået som er sjukeheim. Utgangspunktet for framstillinga er å vurdera korleis innsatsen og ressursane bør flyta, og kva tilbod av tenester ein skal tilby. Vil svaret for til dømes lange ventelister til sjukeheim vere å byggja nye sjukeheim, eller skal ein intensivera innsatsen mot andre enkelttenester som omhandlar førebygging, tilrettelegging og anna tilbod? All erfaring og kunnskap om omsorgsbehov tilseier at det er ein samanheng mellom tilbodet av tenester på eit nivå og etterspurnad etter tilbod i eit anna. Gode tilretteleggingar på lågare nivå og satsing på eigenomsorg osv., vil gjerne fungera som buffer mot behovet for meir spesialisert omsorgsteneste på høgare nivå. Det handlar med andre ord om å skapa gode bindeledd og ei heilskapleg tenestekjeda. Konsekvensen for at ein ikkje lukkast med gode strategiar på lågare nivå og ivaretaking av LEON-prinsippet (Lågast Effektive OmsorgsNivå), vil gjerne vera at ein blir tvinga til å styra ressursane oppover i omsorgstrappa, noko som i neste omgang kan føra til nye nedskjeringar på lågare nivå. Ein annan problemstilling er å vurdera om omsorgstrappa er komplett, eller om det er behov for å fjerna eller tilføra nye enkelttenester. Uansett val av profil, handlar utfordringa i omsorgstrappa om å finna riktig balanse mellom behov og tiltak for den enkelte brukar. Sjukeheim Bugruppeorganiserte omsorgsbustader Omsorgsbustader Kortidsopphald/avlastning Heimesjukepleie og praktisk bistand Heimesjukepleie Praktisk bistand Omsorgslønn Støttekontakt Rehabilitering døgn/dag Enkeltståande ergo/fysioterapiteneste og hjelpemidlar Dagsenter for spesifikke målgrupper Frivillighetssentral Åpen dag/aktivitets/kulturtilbod Råd og rettleiing

10 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Demografi etterkoma behov til ein voksande gruppe eldre Ein viktig indikator for dimensjonering av tenestetilbodet er utvikling av tal eldre. Tromsø har per i dag ein relativt låg andel eldre over 80 år samanlikna med andre større kommunar i landet. Andelen over 80 år utgjer 2,7 prosent i Tromsø, mot 4,2 prosent i ASSS (2004). I lag med andre byar vil også Tromsø oppleva ein jamn auking av eldre aldersgrupper komande år. Det kan nemnast at frå 1996 til 2004 hadde kommunen ein nedgang på vel 90 personar i aldersgruppa mellom år, men utviklinga dei neste 10 åra er derimot berekna å auke med rundt 2000 personar. Utfordringa vil følgjeleg vere å etterkoma alle behov for omsorgstenester til ei voksande gruppe eldre. 3. Styrke samhandlinga og samarbeidet mellom pleie og omsorgstenesta, legetenesta og spesialisthelsetenesta Dei seinare åra har talet på tenestemottakarar med omfattande problemstillingar auka i omfang. Kompleksiteten i ulike behovssituasjonar er stor og omhandlar alt frå omsorg ved livets slutt, kreftomsorg, ruslidingar, psykiatrilidingar, rehabilitering etter sjukehusopphald med meir. Alle desse problemstillingane stiller store krav til samarbeid både innad i eigen organisasjon og mot andre tenestenivå. Mykje er vorte gjort for å styrka samarbeidslinene, men det er framleis ein utfordring å sikra pasientfokus og ein heilskapleg behandlingskjede. 4. Utvikling av livskvalitet gjennom gode og trygge tenester i eit sentrum-distrikt perspektiv Viktig oppgåve for omsorgstenesta vil blant anna vere å leggja til rette for sosial integrering og hindra at eldre personar blir sittande mykje aleine. Tap av livskvalitet gjennom sosial isolasjon og einsemd, kan lett føra til behov for tilrettelagt pleie og omsorgstilbod. Tromsø kommune er elles ein stor kommune både med tanke på befolkning og geografisk utstrekning, og det viktige vil nettopp vere å skapa tenester som er likeverdige og rettferdige for alle. For Tromsø kommune er dette ein spesiell utfordring, då utbygging av sjukeheim og nye omsorgsbustader med heildøgns omsorg i all hovudsak skjer sentralt. Vilje til alternative løysingar vil difor vere ekstra stor for å kunne halde fram med å bu heime når hjelpebehovet aukar. God informasjon om ulike tilbod vil vidare vere viktig for å fanga opp eldre som etterkvart merkar behov for tilpassingar. Konsekvensen for at ein ikkje kjem tidleg inn med hjelp, kan vere svekking av eigenmeistringsevna og at meir omfattande pleie og omsorg i eller utanfor heimen blir nødvendig. Informasjon og deltaking i ulike aktiviseringstilbod, dagsenter, treffkveldar osv, vil opplagt gjere det lettare for den enkelte å halde fram med tilværet heime. 5. Sikra tilstrekkeleg med kompetanse Det er ein stor utfordring å sikra tilstrekkeleg med godt kvalifisert arbeidskraft i omsorgssektoren. Tenesta har dei seinare åra opplevd at dei faglege oppgåvene har auka i omfang, og i lag med jamn vekst i talet på eldre komande år vil utfordringa framleis vere stor. Høg andel ufaglært arbeidskraft og mange personar i små brøkstillingar er det som framleis pregar personellsituasjonen i pleie og omsorg. For å bevara og utvikla god kvalitet på tenestene, vil det vere ei viktig oppgåve for tenesta og arbeida for større stabilitet og ein meir forutsigbar personellsituasjon i åra som kjem.

11 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Kapittel 2 Demografi og helse Utfordring demografi og helse: 1. Både i og etter planperioden vil Tromsø oppleve ein jamn auking av eldre aldersgrupper. Det spesielle er gjerne aldersgruppa år som hadde ein liten nedgang i perioden frå , men som framover vil voksa relativt mykje. Utover denne aldersgruppa vil gruppa over 90 år oppleve jamn stigning fram til utgangen av år I lag med auking i eldre aldersgrupper komande år, er det også venta at distrikta vil få ei auking. Ein utfordring vil vere å sikre like godt helsetenestetilbod i ytterkantane av kommunen. 3. I lag med fleire eldre vil førekomsten av aldersrelaterte sjukdomar aukast i omfang, noko tenesteapparatet må ta høgde for. Befolkningsutvikling og befolkningssamansetting er heilt sentralt for dimensjonering av pleieog omsorgstenester. Ein nærliggjande tilnærming for berekning av tenesteutbygging vil vere å ta utgangspunkt i nivået på tenestene i dag, med andre ord sjå kor mykje og kva type teneste som vert tilbydt ulike aldersgrupper. Når denne berekninga er gjort, kan ein gå vidare å strekka behova ut i tid i lag med aukinga i ulike aldersgrupper. Dei som etterspør mest pleieog omsorgstenester, er følgjeleg aldersgrupper over 80 år. Det er likevel ein god del personar både under og over 67 år som treng ein eller annan form for omsorgsteneste, og det er difor viktig å følgja den demografiske utvikling i alle aldersgruppene. I lag med den grove vurderinga av framtidige behov ut frå demografi, må ein følgjeleg også vurdere om dagens tenestenivå er tilstrekkeleg, eller om det er naudsynt med eventuelle korrigeringar. I kapittelet blir det presentert korleis befolkningsendringa har vore sidan 1996 og korleis utviklinga er venta endra fram til 1. januar Figur 1. Befolkningsutvikling for aldersgruppa år og over 80 år, (SSB) år 80 år Figuren syner at utviklinga av eldre over 80 år har stige jamt i perioden mellom 1996 til Aukinga i denne aldersgruppa utgjorde totalt 328 personar eller 26 prosent. For same periode har aldersgruppa mellom år derimot blitt redusert med 91 personar. Utover den demografiske samansetninga, vil noko av forklaringa for denne nedgangen ha samanheng

12 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga med større flytteaktivitet ved oppnådd pensjonsalder. For dei yngre aldersgruppene kan nemnast at under 67 år har aukinga i denne perioden vore på 5014 personar, og for den eldste gruppa over 90 år utgjorde aukinga 38 personar. Det spesielle med perioden er at medan dei fleste aldersgrupper kan syna til befolkningsauke, er det berre aldersgruppa mellom år som har hatt ein forsiktig nedgang. Befolkningsprognose Som ein ser av figuren under vil kommunen få ein gradvis auke av alle aldersgrupper fram til utgangen av år Det som er viktig å vere klar, er at kommunen vil få ein markant auking i aldersgruppa år, altså i den aldersgruppa som hadde ein liten nedgang i perioden Frå utgangen av år 2005 til utgangen av år 2015 vil auken i følgje prognosen utgjere heile 2093 personar for denne aldersgruppa. Auken som tilsvarar opp mot 60 prosent er betydeleg når ein samtidig veit at ein god del av denne aldersgruppa vil etterspørja ulike formar for omsorgstenester. For aldersgruppa mellom år vil derimot endringa ikkje vere særleg tydeleg. Gruppa får riktig nok ein liten oppgang mot år 2011 for så å bli redusert igjen fram til utgangen av år I utgangen av år 2015 syner prognosen at denne aldersgruppa vil auka med rundt 85 personar frå utgangen av år For aldersgruppa over 90 år vil ein derimot få ein jamn stigning. I utgangen av år 2005 var det 230 personar i denne aldersgruppa. Fram til utgangen av år 2015 vil gruppa derimot stige til underkant av 300 personar. Sjølv med auking i tal eldre, har Tromsø kommune likevel relativt få tal eldre samanlikna med dei fleste andre kommunar i landet. For personar over 67 år utgjer denne gruppa 8,6 prosent i dag, og for dei over 80 år utgjer andelen berre 2,7 prosent. Viss andelen over 80 år i Tromsø hadde vært lik gjennomsnittet for byane i ASSS-nettverket, ville det ha vært ytterligare 1200 personar over 80 år busett i kommunen (2005). Figur 2. Utvikling av tal eldre mellom 67 og 79 år, pr (SSB alt. MMMM)

13 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Figur 3. Utvikling av tal eldre mellom år, pr (SSB alt. MMMM) Figur 4. Utvikling av tal eldre over 90 år, pr (SSB alt. MMMM) Befolkning i distriktet Når det gjeld befolkningsutviklinga i distrikta, er situasjonen for mange småsamfunna prega av noko nedgang for alle befolkningsgrupper under eitt. På grunn av små tall er det ikkje mogleg å køyra prognosar på enkeltvise skulekrinsane i distriktet, og det er difor vanskeleg å vere konkret på korleis utviklinga vil gå føre. Det er difor viktig å følgja utviklinga nøye og sjå om det er enkelte delar av distriktet som aukar meir enn andre. Kva vedkjem den geografiske spreiinga av eldre aldersgruppa i kommunen, syner fordelinga under at over halvparten eller 56 prosent er buande på tromsøya. Elles kan nemnast at knappe 80 prosent av alle over 80 år er buande anten på tromsøya eller sentralt på fastlandet. Andelen sentralt på Kvaløya utgjer 6,8 prosent. Den resterande part på 14,3 prosent, som då utgjer 237 personar bur då i ytterkantane av kommunen si grense.

14 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Figur 5. Befolkningsspreiing for personar over 80 år, i tall 1. jan Befolkningsspreiing for personar over 80 år, 1.jan Tromsøya Fastlandet sentralt Kvaløya sentralt Kvaløya distrikt Fastlandet distrikt Over 80 år Tabell 1 Befolkningsspreiing for personar over 80 år, i prosent 1. jan Fastlandet sentralt Kvaløya sentralt Kvaløya distrikt Fastlandet distrikt Tromsøya Totalt %- fordeling 56,1 22,8 6,8 7,7 6,6 100 Når det gjeld utviklinga av eldre aldersgrupper i ytterkantane av Kvaløya, har aldersgruppa over 67 år faktisk hatt ein nedgang frå 1992 til Distriktet på fastlandet har derimot opplevd ein liten auke frå 1994 til Distriktskrinsar under eitt har elles hatt ein nedgang i aldersgruppene over 67 år dei siste åra. Av sentrale bydelar er det Kvaløya som skil seg ut kva vedkjem låg andel eldre aldersgrupper. Parallelt med aukinga elles i kommunen komande år, er det også venta at distrikta vil oppleva ein auke i eldre aldersgrupper. I distriktsområda under eitt syner prognosane at aldersgruppa år er berekna å auke med rundt 170 personar, og for aldersgruppa over 80 år ikring 50 personar fram til år Kvaløya sentralt vil derimot få stor auke i aldersgruppa mellom år, men det ser ikkje ut til at området får fleire personar over 80 år dei neste 10 åra.

15 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Figur 6. Befolkningssamansetning for eldre aldersgrupper, SSB MMMM 80,0 70,0 Endring befokningssamansetning for eldre aldersgrupper i prosent, år 2005 og år 2015 (SSB MMMM pr ) 68,9 75,9 60,0 50,0 40, ,0 20,0 26,9 20, ,0 4,2 3,9 0, år år Over 90 år Med utgangspunkt i alle innbyggarar over 67 år, syner diagram 6 at aldersgruppa mellom år i dag utgjer 69 prosent. Fram til utgangen av år 2015 ser ein at denne andelen vil veksa med 7 prosent til 76 prosent. Den aldersgruppa som vil krympa i høve til andre grupper, er dei mellom 80 og 89 år. Reduksjonen utgjer her rundt 6,5 prosent. Andelen for dei over 90 år vil omtrent halde seg på same nivå. Sjølv om kommunen vil få noko vekst i alle eldre aldersgrupper, kan ein ut talmateriale sjå ein tendens av at tenester tilpassa for dei yngre eldre vil bli meir etterspurt enn tenester til dei eldste aldersgruppene. Helsetilstand og framtidig behov for omsorgstenester Svært mange eldre har god helse. Blant befolkninga over 80 år er det på landsbasis om lag 2 av 3 kvinner, og om lag 75 prosent av denne aldersgruppa bur framleis heime. Blant desse er det igjen dobbelt så mange med god helsemessig fungering som gamle med stor helsemessig funksjonssvikt. I følgje Statens helsetilsyn er det forventa at fram mot år 2030 vil funksjonssvikt og dødsfall inntre på eit stadig seinare tidspunkt i enkeltmenneska sine liv. Eldre mennesker vil med andre ord kunne oppleva å få betre helse, men førekomsten av kronisk sjukdom i samfunnet kan bli like høg eller høgare fordi tal daude vil reduserast, og det blir fleire gamle mennesker (Statens helsetilsyn, Scenario 1999). Ein stadig aukande andel av sjukdom og helseproblem i samfunnet vil ramma dei eldre, nettopp fordi talet eldre i befolkninga aukar, og at sjukdom og helseproblem aukar med alderen. I følgje helsetilsynet sin rapport kjem det fram at store sjukdomsgrupper som dominerer i høg alder vil auka med 40 til 60 prosent fram til år Denne type utvikling fordrar følgjeleg at rekruttering av pleie- og omsorgspersonale må skje jamt i perioden. Eit anna viktig spørsmål er kva krav og forventningar morgondagens eldre vil stilla offentlege helse- og omsorgstenester. Den generelle velstandutviklinga kan nok føra til framvekst av kommersiell marknad der omsorgstrengande i større grad vil kjøpa seg tilleggstenester frå private leverandørar. Ei anna utvikling helsetilsynet peikar på, kan vere at ei voksande ressurssterk gruppe med lang utdanning, god økonomi og politisk innflytelse, kan koma til å fremma sine krav om pasientrettar langt sterkare enn kva tilfellet er i dag. Det er difor uråd å vite korleis forventningane og krava vil endra seg blant denne gruppa komande år.

16 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Kapittel 3 Brukarar, brukarutvikling og tenestebehov Oppsummering brukarar, brukarutvikling og tenestebehov: 1. Etterspurnaden etter pleie og omsorgstenester vil vere meir aukande for aldersgruppa år enn for andre eldre aldersgrupper komande år. Dette vil i seg sjølv tilsei at ressursane må tilflyta heimetenestene i større grad. 2. Forutsatt same dekningsgrad av plassar med heildøgns omsorg som i dag, syner prognosen at fram til utgangen av år 2010 bør kommunen ha ein opptrapping av plassar med heildøgns omsorg. Behovet vil halde fram med å stige fram til utgangen av år Brukarane i pleie og omsorgsektoren er ei samansatt gruppe med eit svært variert tenestebehov. Dei fleste som etterspør pleie- og omsorgstenester er gjerne eldre personar over 67 år. På ei anna side er det mange under 67 år som etterspør omsorgstenester i kommunen. Ser ein på tal mottakarar av heimetenester totalt, er det i underkant av 30 prosent av brukarane som er under 67 år. Brukargruppa under 67 år forbrukar samtidig heile 64 prosent av totale ressursane i open omsorg. Medan brukarutviklinga i heimetenesta har hatt ein svak utvikling, har pleietyngda auka markant dei siste åra. Framskriving av tal brukarar må difor sjåast i samanheng med pleietyngde. Tilnærminga i dette kapittelet vil vere å presentera data knytt til tal brukarar og brukartyngde i heimetenesta og i institusjonstenesta. Framskriving av tenestetilbodet er gjort med utgangspunkt i befolkningsprognose, men dette er følgjeleg ein høgst usikker tilnærming. Utvikling av folks helse, økonomi, familienettverk osv., vil vere avgjerande for kor stor etterspurnaden blir komande år. Mottakarar av heimesjukepleie og/eller praktisk bistand Figur 7. Tal mottakarar av heimesjukepleie og/eller praktisk bistand, (SSB) Mottakarar i alt Over 80 år Under 67 år

17 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Ved utgangen av år 2005 blei det registrert 1470 brukarar i heimetenesta. Ser ein utviklinga frå fleire år attende syner diagrammet at tal brukarar har aukast jamt sidan 1998, då brukartala var på Den største auken kom imidlertid frå 1998 til 2000, då auken utgjorde heile 300 personar. Av den totale brukarmassen utgjorde dei over 80 år 45 prosent og dei under 67 år 28 prosent i Nedgangen til 2002 skuldast hovudsakleg omlegging til nytt brukarsystem som gjorde at alle brukarar ikkje vart talte. Figur 8. Mottakarar av avlasting, støttekontakt, BPA og omsorgslønn Tal mottakarar av avlasting, støttekontakt, omsorgslønn og BPA fordelt på alder, per Kostra Avlasting Støttekontakt Omsorgslønn BPA år år år år 80 år og over Figuren syner at dei fleste mottakarar av alle desse tenestene er i aldersgruppa under 67 år. Den gruppa som mottar mest av denne type tenester er i alderen mellom 0 og 49 år. Det er med andre ord svært få eldre over 67 år som mottar denne form for teneste. Når det gjeld utvikling dei seinare åra, er det berre mottakarar av støttekontakt som har gått opp. Mottakarar av omsorgslønn har blitt redusert dei siste åra. Brukartyngde Tal mottakarar vil ikkje vere tilstrekkeleg for å beskriva tenesteomfanget i pleie og omsorg. For å komplettera biletet må ein kopla informasjonen opp mot pleietyngde og ressursinnsats. Figur 9. Ressursfordeling i open omsorg Fordeling av total ressursbruk i open omsorg fordelt på aldersgrupper i %, Iplos ,8 17,8 11,8 6,6 Under 67 år år år 90 år +

18 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Figur 9 syner korleis ressursbruken i open omsorg er fordelt i prosent mellom ulike aldersgrupper. I grunnlaget ligg alle timebaserte tilbod innan open omsorg, inkludert miljøarbeidartenesta, omsorgslønn, støttekontakt og avlastning. Som det går fram, forbruker gruppa under 67 år heile 64 prosent av den totale ressursbruken i open omsorg. Av totalt timeforbruk i open omsorg er det med andre ord ein mindre del som går til eldreomsorga. Ved å sjå utviklinga av timebaserte tenester, frå januar 2005 til mai 2006, finn ein at det totale timetalet steig frå ca timar til 7800 timar per veke. Det utgjer ein auke på heile 30 prosent. Reduksjon i talet på institusjonsplassar og stor utskrivingstakt frå UNN, vil vere forklarande for denne aukinga. Frå 2001 har ein også hatt ein auking i talet på brukarar med bistand tilsvarande 35,5 time per veke eller meir. I utgangen av 2005 vart det totalt registrert 71 brukarar med dette bistandsbehovet mot 13 brukarar i av desse var yngre enn 67 år. Figur 10. Bebuarar i sjukeheim i Tromsø Tal institusjonsbebuarar fordelt på alder, pr Kostra Under 67 år år år 90 år og over 77 Diagrammet syner oversikt over registrerte bebuarar per Som det går fram var det totalt 16 personar under 67 år som hadde opphald i sjukeheim på dette tidspunktet. Hovudvekta av tal institusjonsbebuarar finn seg elles i aldersgruppa år. Tabell 3 Andel mottakarar av pleie- og omsorgstenester etter tenestetype og alder, per * Alder Heimeteneste Institusjon Totalt Under 67 år 1,41 0,05** 1, år 11,74 1,97 13, år 38,15 12,20 50,35 Over 80 år 41,71 15,14 56,85 Over 90 år 52,17 33,48 85,65 * I grunnlaget inngår mottakarar av avlasting, støttekontakt, omsorgslønn og BPA ** 15 yngre institusjonsbebuarar med funksjonshemming er inkludert Tabell 3 syner nivået på mottakargruppa av heimetenester og institusjonstenester i prosent av alle innbyggarar fordelt på ulike aldersgrupper. For aldersgruppa år utgjer mottakarane av alle type omsorgsteneste 13,7 prosent av alle innbyggarar i denne aldersgruppa. I aldersgruppa år er det rundt 50 prosent som mottar ein eller annan form for pleie og omsorgsteneste. Ved passert 80 og 90 år er det høvesvis 57 prosent og 86 prosent som mottar

19 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga pleie og omsorgstenester. Behovet for institusjonsplassar/heildøgns omsorg aukar følgjeleg jamt med alderen. For personar over 90 år er det i dag over det dobbelte som har behov for denne type tilbod enn for dei over 80 år. Framskriving av behov for heimetenester Utviklinga av tal eldre har ei viktig rolle når ein skal berekna framtidig behov for omsorgstenester. Det er likevel slik at behovet for tenester ikkje vil følgja parallelt med befolkningsutvikling åleine, men vil variera i høve til utvikling av folks helse, evne til eigenomsorg, økonomi, bukvalitet, familieomsorg med meir. Når det gjeld eigenomsorga kan denne følgjeleg styrkast ved bruk av meir tryggleiksalarmar, natt-teneste, omsorgslønn, matombringing med meir. Å satsa målretta på denne type tiltak kan gjerne føra til at behovet for formalisert bistand i heimen blir mindre. Fleire eldre komande år inneberer likevel at tenesteomfanget må aukast i omfang. Figur 11. Framskriving av tal brukarar av heimetenester med dagens dekningsgrad, Under føresetnad av same dekningsgrad som i dag, syner figuren at fram til utgangen av år 2015 vil heimetenesta ta hand om omlag 300 nye brukarar, eller omlag 1770 brukarar totalt. Tala inkluderer ikkje utviklinga av omsorgslønn, støttekontakt, BPA eller avlasting. Framskrivinga er med utgangspunkt i førespegla befolkningsvekst. Den største veksten av tal brukarar vil vere i aldersgruppa år. Berre i denne aldersgruppa syner prognosen at auken vil utgjere heile 200 nye brukarar. Behov for heildøgns omsorgsplassar På lik line med framstillinga over, har ein i diagrammet under tatt utgangspunkt i behovet for fleire plassar med heildøgns omsorg under føresetnad av same dekningsgrad som i dag.

20 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Figur 12. Framskriving av tal bebuarar i institusjon/heildøgns omsorg forutsatt dagens dekningsgrad, år Per blei det totalt registrert 325 personar over 67 år i kommunens sjukeheim. 73 av desse fann seg i aldersgruppa 67-79, 175 personar i aldersgruppa år og 77 personar i aldersgruppa over 90 år. Viss kommunen vil velja å halda fast på gjeldande tenesteprofil og dekningsgrad på institusjonsplassar/heildøgns omsorg, vil det innebere behov for tilrettelegging av ytterlegare 61 plassar fram til utgangen av år Fram til utgangen av 2010 vil behovet vere rundt 25 plassar. Den aldersgruppa som vil etterspørja mest av denne type plassar vil igjen vere aldersgruppa år, sidan veksten i tal eldre vil vere størst her. I denne framskrivinga er det ikkje tatt høgde for dei som har opphald i institusjon under 67 år. I utgangen av 2005 var det i alt 16 personar under 67 år som budde på sjukeheim. Kva fortel demografien om framtidig behov for omsorgstenester? Den demografiske utvikling i eldre aldersgrupper er sentral når ein skal berekna framtidig etterspurnad etter pleie- og omsorgstenester. Som nemnt tidlegare er det mange andre faktorar som vil påverka behovssituasjonen. Som nemnt kan dette vere høve som helsetilstanden, familieomsorga, økonomi, bukvalitet m.m. Korleis denne type utvikling vil slå ut i framtidig behov for kommunale pleie og omsorgsteneste er vanskeleg å berekna utfallet av. Det ein kan lesa av prognosane er at gruppa mellom år er i ein særstilling kva vedkjem auking komande år. Vel 13 prosent av denne gruppa mottar pleie- og omsorgstenester i ein eller annan form i dag. 2 prosent av desse har langtidsplass i ordinær sjukeheim. Av den prognoserte auken på 70 plassar med heildøgns omsorg fram til utgangen av år 2015, vil aldersgruppa år stå for omlag 57 prosent av etterspurnaden åleine. Ein auking på rundt personar i aldersgruppa over 90 år fram til utgangen av år 2015, vil få konsekvensar på alle type tenester. I underkant av 90 prosent av alle over 90 år mottar ein eller annan form for pleie og omsorgsteneste i dag. Medan 34 prosent av desse har tilhald i institusjon, mottar 52 prosent av desse i dag heimetenester. Når førekomsten av sjukdom og funksjonssvikt aukar med alderen, vil det særleg vere denne gruppa som vil etterspørja reine sjukeheimsplassar i størst grad.

21 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga Kapittel 4 Pleie- og omsorgstilbodet for heimebuande Tiltak: Pleie- og omsorgstilbodet for heimebuande 1. Utvikla nærmare samarbeid med servicetorg og Elisabethsenter kva gjeld råd og rettleiing om ulike tilbod til alle aktuelle målgrupper i samfunnet 2. Vidareutvikle sosiale tilbod og kulturelle møteplassar i alle bydelar samt styrka frivillig initiativ og arbeid både i heimetenesta og institusjonstenesta 3. Styrke familieomsorga ved å gjere omsorgslønn, støttekontakt, avlasting og BPA meir tilgjengeleg for eldre omsorgstrengande 4. Styrke eigenomsorga og familieomsorga ved å auka talet på dagplassar samt utvida opningstilbodet. Heimetenesta overtar driftsansvaret for alle dagsentra 5. Utvida tilbodet av tryggleiksalarmar der tildeling skal skje etter behov. Gjennomgå ordninga med ambulerande vaktmeister i distriktet 6. Evaluere natt-tenestetilbodet med sikte på omstrukturering og styrking av tilbodet 7. Gjere rehabiliteringstenester meir tilgjengeleg for eldre omsorgstrengande ved oppretting av fire årsverk. Tilbodet må særleg rettast mot heimebuande 8. Styrka tenestetilbodet for personar med rus og psykiatrilidingar ved oppretting av eitt årsverk knytt til kartlegging/rettleiing Heimetenesta er og blir fundamentet i eldreomsorga og skal kunne ivareta tryggleiken sjølv når behovet for omsorgstenester aukar i omfang. Heimetenesta skal difor leggjast til rette for brukarar som berre treng lettare med praktisk bistand i kvardagen, til brukarar som treng tett oppfølging og døgnkontinuerleg tilsyn. Ei viktig rolle heimetenesta vil difor vere å skapa tryggleik til befolkninga når behova meld seg. Det å kunne veksla mellom marginale til tyngre behov, og mange typar enkelttenester, fordrar følgjeleg at heimetenesta må vere fleksibel. Dei seinare åra har ein registrert at heimetenesta har fått ei auking i talet på personar med omfattande behov for pleie- og omsorgstenester. Dette gjeld ikkje minst pasientar som har blitt utskriven frå UNN og som ynskjer å avslutta livet heime. I alle desse tilfella må heimetenesta stilla med spesialkompetanse på eit breitt felt for å tryggja eit forsvarleg helse og omsorgstilbod. For personar som treng tettare oppfølging, tilsyn og tenester enn det heimetenesta kan tilby, vil alternativet framleis vere tildeling av plass i ein av kommunens sjukeheimar. Kapittelet vil ta for seg nokre av dei delane av heimetenesta som ein bør leggja meir vekt på. Dynamikken i tiltakskjeda Det viktige for pleie og omsorgstenesta blir å byggja ut alle ledd i tiltakskjeda. Prinsippet og måla som skal gjelda er at ingen skal bli fråteken ansvar for oppgåver som dei kan meistra sjølv. For å førebyggja behov for hjelp på høgare omsorgsnivå, må tenestetilboda utformast på lågast effektive omsorgsnivå (LEON-prinisppet). Gjennom førebyggande tenester og hjelp i

22 Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga kvardagen, skal ein med andre ord gjere det mogleg for alle å bu heime så lenge dei sjølv ynskjer. Viss ikkje gode tiltak vert bygd frå botnen av, vil resultatet fort bli at omsorgstrengande blir flytta oppover i omsorgssystemet. Alt dette er mål for eldreomsorga som har vore styrande i mange år. Nokre trekk ved heimetenesta Det er fleire trekk som gjer seg gjeldande for pleie- og omsorgstenestene. Gjennom ulike undersøkingar tyder tilbakemeldingane på at kommunen leverer gode tenester til innbyggarane. Hausten 2005 blei det gjennomført brukarundersøking i heimetenesta og pårørandeundersøking i sjukeheim og omsorgssenter. Resultatet syner at kvaliteten på tenestene er gode og på nivå med landet elles. Ved gjennomgang av brukardata, er det funn som tyder på at kommunen leverer generelt mykje tenester, og då særleg til brukarar med minst behov for bistand. Tilbakemelding frå søkarar har vore at terskelen for å få tildelt hjelp har vore unødvendig stor, og når ein først får tildelt hjelp får ein gjerne meir tenester enn det ein i utgangspunktet søkte om. Når det gjeld tilbod om omsorgslønn og avlasting har nivået på desse tenestene blitt redusert dei seinare åra. Tildelingar av tryggleiksalarmar til pleietrengande som bur heime har heller ikkje endra seg dei siste 6-7 åra. Alt dette er tiltak som kan bidra til hjelp til sjølvhjelp og redusera behovet for meir formalisert bistand i heimen. Slik tenesteinnrettinga er lagt opp tyder det på at fokus på eigenmeistring ikkje er vektlagt i den grad ein kunne ynskja. Tilbakemeldingar frå konsulentar (RO, 2006) tyder også på at det faglege skjønnet ved vurdering av enkeltbrukarars behov for teneste varierar meir enn ynskjeleg. Når det gjeld omsorgsbustadane er tilbakemeldingane at desse må nyttast meir målretta og bli framtidas arena for langtids og omfattande pleie og omsorg. Det har lenge vore ein sitiusjon der omsorgsbustadane har vore opptatt av mange brukarar med begrensa bistandsbehov. Utover at pleietyngda har hatt ein generell auking, har tenesta i tillegg fått ein jamn auke i talet på ressurskrevande brukarar som treng bistand tilsvarande 35,5 timar i veka eller meir. Mykje av årsaken for denne auken har samanheng med at talet på institusjonsplassar har blitt noko redusert og at utskrivingstakten frå UNN har blitt hyppigare. Variasjonar mellom bydelane Nå ein talar om heimetenesta i Tromsø, er det ikkje tale om berre ei heimeteneste, men fleire sjølvstendige enkelttenester. For at omsorgstrappa skal fungera optimalt, bør difor tenestene tilpassast etter dei særtrekk som rådar mellom ulike områder i kommunen. Målet skal vere at befolkninga i alle delar av kommunen skal vere sikra eit likeverdig og heilskapleg tilbod uavhengig av organisering og kor ein bur. Eit døme er sentrale delar av Kvaløya som stiller med færrast eldre over 80 år. Andre preg for bydelen er høg grad av einebustader tilrettelagt for barnefamiliar og unge i etableringsfasen (sjå diagram). Resultatet av tungvindt buløysing og redusert funksjonsnivå som følgje av aukande alder, kan lett utløysa behov for bistand i heimen.