TEKNISKE HJELPEMIDLER. - Ganghjelpemiddel mot fysisk forfall

Transkript

1 TEKNISKE HJELPEMIDLER - Ganghjelpemiddel mot fysisk forfall Forprosjektrapport 19. des. 2008

2 InnoMed, Helse Midt-Norge v/espen H. Aspnes, SINTEF Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: , Telefaks: ,

3 1 RAPPORT - Forprosjekt Prosjekttittel: Ganghjelpemiddel mot fysisk forfall Prosjektområde: Tekniske hjelpemidler Prosjekteier: Trondheim kommune Dato: Utarbeidet av: Gøran Bolsøy (prosjektleder) og Brit Furu Thelma AS, Sluppenv. 10, Postb Sluppen, 7435 Trondheim Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG INNLEDNING GJENNOMFØRING AV FORPROSJEKTET ORGANISERING KARTLEGGING AV GANGHJELPEMIDLER BRUKERANALYSE SAMLE KRAV/ KRITERIER TIL NYTT GANGHJELPEMIDDEL KONSEPTUTVIKLING TESTING OG EVALUERING RESULTATER FRA FORPROSJEKTET GANGHJELPEMIDLER PÅ MARKEDET KARTLEGGING AV BRUKERBEHOV Støtte Naturlig gangmønster Manøvrerbarhet KARTLEGGING AV KROPPSBEVEGELSER VED NORMAL GANGE, MED RULLATOR OG PREKESTOL Mål Gjennomføring Resultat Delkonklusjoner PRODUKTKRITERIER LØSNINGSPRINSIPPER Utvalgte løsninger som gir vertikal støtte Utvalgte løsninger som gir horisontal støtte Utvalgte løsninger som fremmer naturlig gangmønster Utvalgt løsning som forbedrer manøvrerbarhet UTVALGTE TESTER AV PRINSIPPER/FUNKSJONSMODELLER Tverrstag bak rygg/ bak Prinsipp 7 - Krykkehåndtak SAMMENLIGNENDE TESTING AV ULIKE GANGHJELPEMIDLER Gjennomføring Resultater Konklusjon VEDLEGG...22

4 1 Sammendrag Rapporten beskriver et forprosjekt som har søkt å kartlegge behov og muligheter for å få fram en ny type ganghjelpemiddel som ikke fører til akselererende fysisk forfall hos brukerne. Prosjektet har gjennomført kartlegginger av brukerbehov og analyser av normal gange sammenlignet med gange med rullator og prekestol. Delløsninger er generert og satt sammen til enkle modeller som er prøvd ut og evaluert. Modellen med det mest lovende funksjonsprinsippet er prøvd ut av reelle brukere som også har gjort en sammenlignende gangtest med eksisterende rullatorer. Filmopptak tatt fra denne gangtesten med reelle brukere er gjennomgått av en gruppe fagfolk på området rullatorbruk, og resultater er beskrevet. Den avsluttende evalueringen med reelle testpersoner viser klare tendenser til at brukere som går med den utviklede funksjonsmodellen får rettet opp overkroppen mer, får mer naturlig gangmønster med større flyt i ganglaget, lengre steglengde og mer rotasjon langs kroppens tyngdelinje. Dette indikerer at et ganghjelpemiddel bygd på disse prinsippene gir et mer naturlig ganglag, som i mindre grad bidrar til fysisk forfall. Denne type ganghjelpemiddel antas å kunne bli et forbedret hjelpemiddel for drøyt halvparten dagens rullatorbrukere de best fungerende brukerne. Markedet for rullatorer og lignende ganghjelpemiddel er stort og økende. Potensialet for det nye konseptet vurderes derfor som stort. Resultatene fra forprosjektet presenteres for relevante bedrifter med tanke på igangsetting av utviklingsprosjekt med formål å få frem et markedsklart produkt. 2 2 Innledning Rullatorer er det mest brukte ganghjelpemiddelet i Norge. I lengre tid har imidlertid fysioterapeuter rettet kritikk mot rullatorbruk fordi man mener at det påvirker brukernes kroppsholdning, gangmønster, balanse og selvtillit med akselerert fysisk forfall som følge. Det norske markedet for rullatorer er økende, dels fordi terskelen for å ta i bruk rullatorer senkes og dels fordi antallet eldre øker og ventes å øke kraftig i årene som kommer. Den største delen av slike ganghjelpemiddel eksporteres også i stor grad til Europa og USA. Forprosjektets mål er å finne ut 1) i hvilken grad rullatorbruk fører til akselerert fysisk forfall, 2) om det er grunnlag for et nytt ganghjelpemiddel som ikke gir forfall og 3) retningslinjer og prinsipper for et eventuelt nytt produkt.

5 3 1 Gjennomføring av forprosjektet 1.1 Organisering Prosjektet er organisert i et samarbeid mellom Thelma AS og fysio- og ergoterapeuter fra Trondheim og Stjørdal kommune. Fysioterapeut Sylvi Sand har vært initiativtaker for prosjektet, aktiv støttespiller og tilrettelegger for brukerutprøving og ekspertvurderinger. I tillegg har fysioterapeut Inge Myhre, utvikler av Walkmate som er et alternativt konsept for ganghjelpemiddel (utviklet i et tidligere InnoMed-prosjekt), samt Erik Johansen, ergoterapeut fra Hjelpemiddelsentralen i Sør Trøndelag deltatt. Prosjektet er ledet av Thelma AS i et samarbeid med InnoMed. Prosjektet er finansiert gjennom InnoMed. 2.1 Kartlegging av ganghjelpemidler - Ulike ganghjelpemidler på markedet er vurdert. 2.2 Brukeranalyse - Informasjon om brukers situasjon og behov er innhentet fra fagpersoner i helsesektoren og fra Hjelpemiddelsentralen i Trondheim med lang erfaring med brukere av rullator. 2.3 Samle krav/ kriterier til nytt ganghjelpemiddel - Krav / kriterier er utledet fra informasjon om brukere fra fysioteraperuter og ergoterapeuter som jobber med eldre og gangproblematikk. 2.4 Konseptutvikling - Løsningsprinsipper er skissert og vurdert. - Utvalgte prinsippløsninger er laget i 1:1 modell. 2.5 Testing og evaluering - Prinsippmodeller er testet ut og evaluert av fagfolk.

6 4 3 Resultater fra forprosjektet 3.1 Ganghjelpemidler på markedet Gåstol Gåbord Øvrige ganghjelpemidler er stokker av forskjellige slag, gåstativer, gåstoler og gåbord. Stokker gir begrenset støtte og behovene de dekker kan bare i veldig liten grad sammenlignes med behovene som dekkes av rullatorer. Gåstativ kan enkelt sies å være et gåbord uten hjul. De brukes innendørs av brukere i dårlig forfatning, for eksempel med brukket bein, som ikke er i stand til å bruke krykker eller rullator. De brukes svært lite nå for tiden i Norge, men har større utbredelse i andre land. Gåstoler er et hjelpemiddel med sete, sele eller lignende som bærer brukere med svært dårlig belastningsevne i benene, ofte barn. De gir også ofte støtte for overkroppen i noen eller alle retninger. Hjelpemiddelet kan i denne sammenhengen ikke sammenlignes med rullatorer. Det mest nærliggende alternativet til rullatorer er gåbord, ofte kalt prekestol. Gåbord brukes mest innendørs på institusjoner. De har underarmsstøtte og brukerne går inne i hjelpemiddelet. Kroppsholdningen er ofte noe bedre enn ved rullatorbruk fordi gåbordet i viss grad tvinger brukeren til å rette opp ryggen. Ellers er samme problemer i stor grad knyttet til bruk av gåbord som rullator. Det er imidlertid egnet for brukere med større behov for støtte og avlastning enn en rullator gir og det er dårlig egnet til utendørs bruk. Det finnes rullatorer der man kan bytte ut det vanlige grepet med underarmsstøtter slik at man får et gåbord for utendørs bruk. Men denne type løsning har vist seg å være ustabil på grunn av høyden. Blant annet har de en tendens til å tippe over brukerne i oppoverbakker. Det finnes følgelig ingen andre ganghjelpemidler som direkte løser nevnte problemer for brukere med stort behov for støtte, spesielt ikke utendørs. Det bør ellers nevnes at rullator er blitt et populært hjelpemiddel som også dekker et visst transportbehov. Rullatoren inneholder oftest også et hvilesete, og er gjerne relativt enkel å legge sammen for transport for eksempel i bil. 3.2 Kartlegging av brukerbehov Behovet som ganghjelpemiddelet skal dekke er i hovedsak å gi støtte. Dette skal oppnås med mest mulig naturlig gangmønster. For øvrig bør hjelpemiddelet merkes minst mulig, ved god manøvrerbarhet og smidighet.

7 3.2.1 Støtte Brukerne har behov for støtte, ofte i betydelig grad. Mange klarer seg ikke lengre med stokk. Samtidig er mange brukere aktive både innen- og utendørs, noe som hjelpemiddelet skal tilrettelegge for. 5 Vertikal støtte Vertikal støtte er det viktigste. Den kan gis på mange måter og via flere støttepunkter. Det er viktig å se på hvordan støtten påvirker kroppen som helhet, spesielt gangmønsteret. Horisontal støtte Stokker gir bare vertikal støtte. De fleste som tar i bruk en rullator eller lignende ganghjelpemiddel, trenger i tillegg horisontal støtte. Det er generelt viktig å ikke gi brukeren mer støtte eller hjelp enn nødvendig, for å stimulere til mest mulig egeninnsats. Derfor bør graden av horisontal støtte helst kunne varieres Naturlig gangmønster Oppreist stilling For å muliggjøre et naturlig gangmønster er det svært sentralt at kroppen er oppreist, som også er den naturlige stillingen ved gange. For det første er det viktig at en tenkt vertikal tyngdelinje gjennom kroppens tyngdepunkt går inni kroppen, noe som er tilfellet når man er oppreist. Dette gir mest skånsom vektoverføring fra kroppen ned i underlaget. Videre muliggjør det de viktige rotasjonsbevegelsene langs kroppens rotasjonslinje som beskrives under. Straks man bøyer eller lener kroppen i en eller annen retning reduseres eller forhindres rotasjonen langs tyngdelinjen, noe som gir store forstyrrelser på hele gangmønsteret. Dette er veldig tydelig på rullatorbrukere som lener seg forover mot hjelpemiddelet. Det synes som om dette er det største problemet med dagens rullatorer. Dersom hjelpemiddelet stimulerer til eller tvinger brukeren i en oppreist stilling vil mye av det naturlige gangmønsteret opprettholdes og fysisk forfall i stor grad reduseres eller forhindres. Rotasjon For hvert skritt skjer det en rotasjon (sett ovenfra) langs ryggsøylen som "motkraft" til benenes bevegelser (se figur 1). Dette er også med på å strekke ut muskulaturen, først og fremst i ben og rygg. Som figuren viser, roterer hofteparti og skulderparti hver sin vei. Armpendling Armene pendler fritt som et siste ledd" av rotasjonen som ble nevnt i foregående pkt. I tillegg er pendlingen med på å holde balansen ved at den kompenserer for ujevne bevegelser/vingling. For å få til et naturlig gangmønster er det viktig at armene pendler fritt. Sideveis forflytning Kroppen flytter seg sideveis for hvert skritt for å plassere tyngdepunktet over den bærende foten. Vridning Overkroppen/skulderpartiet vrir seg eller vagger litt frem og tilbake for hvert skritt (sett bakfra, se figur 2). Sammen med den nevnte rotasjonseffekten gir dette skuldrene en sirkellignende bevegelse: bak-ned-frem-opp og så videre. Bekkenet/hoftene tipper motsatt vei i forhold til skuldrene for hvert skritt (se figur 2).

8 6 Figur 1. Normal gange ovenfra Figur 2. Normal gange bakfra Delkonklusjon Normal gange oppnås fullt ut bare når kroppen får bevege seg fritt og ubegrenset. Enhver form for fiksering eller påvirkning av en kroppsdel vil forstyrre gangmønsteret. Gripeflater og støttepunkter til forskjellige hjelpemidler vil med andre ord påvirke og forstyrre kroppen. Faste håndtak vil for eksempel låse hendene og dermed gjøre at kroppen er fiksert "i begge ender" (føtter og hender), og dermed påvirke og begrense bevegelsene mellom disse punktene. En hovedutfordring blir derfor å oppnå en støttefunksjon som forstyrrer gangmønsteret minst mulig. Det skal undersøkes om man kan støtte andre kroppsdeler enn hendene Manøvrerbarhet For å oppnå god manøvrerbarhet bør utvendige mål minimeres i den grad stabiliteten til hjelpemiddelet tillater det. Videre bør bevegelsesrommet, spesielt for benene og kroppens sidebevegelser, være så stort som mulig. Her må det tas hensyn til at brukeren normalt legger inn en ekstra margin i bevegelsene for å ikke støte imot fysiske hindringer. Videre er det av stor betydning for manøvrerbarheten at hjelpemiddelet i størst mulig grad kan svinges rundt kroppens tyngdepunktlinje, eller på ett og samme punkt. Her spiller hjulene en viktig rolle. I tillegg kan hjelpemiddelet utstyres med kantavvisere, fotstøtte for å vippe forhjulene opp på forhøyninger og lignende detaljer. Dette blir ikke undersøkt i denne omgang.

9 7 3.3 Kartlegging av kroppsbevegelser ved normal gange, med rullator og prekestol Mål Målet med nedenstående tester er å finne ut: hvordan bevegelsesmønsteret påvirkes ved bruk av rullator og prekestol i forhold til normal gange hvilke bevegelser som er viktige å ivareta hvilke løsninger som er uheldige med rullator og prekestol Gjennomføring Spiler ble festet til skuldrer og hofter. Deretter ble det tatt bilder forfra og ovenfra ved normal gange, med lett og tung belastning på rullator og med lett og tung belastning på prekestol. 5-8 bilder for hver kategori ble analysert. Vinklene ble målt i forhold til normalposisjonen, altså hver vei, og gjennomsnittsverdier regnet ut (se figur 3 og 4) Resultat Et sammendrag av de viktigste verdiene er samlet i figur 4. Bildene på neste side, figur 3, viser bevegelsene skritt for skritt.

10 8 Normal gange ovenfra Normal gange bakfra Prekestol forfra med tung belastning Rullator ovenfra med lett belastning Figur 3 viser eksempler på analyserte bilder.

11 Vinkelutslag hofte og rygg 9 1. Normal gange ovenfra Gjennomsnittlig utslag, grader 3. Prekestol ovenfra, lett Gjennomsnittlig utslag, grader 5. Prekestol ovenfra, tung Gjennomsnittlig utslag, grader 7. Rullator ovenfra, oppreist Gjennomsnittlig utslag, grader 9. Rullator ovenfra, foroverbøyd Gjennomsnittlig utslag, grader Ovenfra Skuldre Hofte Skuldre/- hjelpemiddel Skuldre/- hjelpemiddel Skuldre/- hjelpemiddel Skuldre/- hjelpemiddel 2. Normal gange bakfra 6,4 8,0 Gjennomsnittlig utslag, grader Hofte/- hjelpemiddel 4. Prekestol forfra lett 1,3 5,5 Gjennomsnittlig utslag, grader Hofte/- hjelpemiddel 6. Prekestol forfra, tung 0,9 5,7 Gjennomsnittlig utslag, grader Hofte/- hjelpemiddel 8. Rullator forfra, oppreist 4,6 9,3 Gjennomsnittlig utslag, grader Hofte/- hjelpemiddel 10. Rullator forfra, foroverbøyd 1,8 6,5 Gjennomsnittlig utslag, grader Bakfra/Forfra Skuldre Skuldre/- hjelpemiddel Skuldre/- hjelpemiddel Skuldre/- hjelpemiddel Skuldre/- hjelpemiddel Hofte 3,3 4,2 Hofte/- hjelpemiddel 1,0 2,6 Hofte/- hjelpemiddel 2,3 3,1 Hofte/- hjelpemiddel 1,4 2,3 Hofte/- hjelpemiddel 0,7 0,9 Figur 4 viser et gjennomsnittlig utslag på skuldrer og hofter ved gange med rullator og prekestol Delkonklusjoner Prekestol Horisontalplanet (ovenfra): - Albuene og dermed også i viss grad skuldrene er låst til prekestolen, noe som naturlig nok reduserer skuldrenes vridning. Dette kompenseres imidlertid av at hele hjelpemiddelet roterer noe frem og tilbake for hvert skritt, takket være svingbare hjul på alle fire. Denne kompensasjonseffekten fremgår ikke av tabellen. Videre fungerer den bare på brukere som er stødige nok til å klare seg med svingbare hjul på alle fire. Mange brukere trenger den støtte som faste hjul (oftest bakhjul) gir. - Hoftenes vridning i horisontalplanet reduseres noe ved bruk av prekestol. Vertikalplanet (bakfra): - Skuldrenes og hoftenes vridning i vertikalplanet reduseres merkbart ved bruk av prekestol. Punkt 6 antyder imidlertid at forstyrrelsene avtar og at vridningen i stedet øker med belastningen. Det synes som om tendensen er at kroppen henger på hjelpemiddelet via albuene/skuldrene og dermed beveger seg lett og fritt derunder (ytterpunktet vil være at all belastning går via albuene og kroppen dingler fritt). Det er uttalt av flere at bevegelsesmønsteret er mer naturlig ved bruk av prekestol enn for eksempel rullator. Rullator Horisontalplanet (ovenfra):

12 10 - Skuldrenes vridning i horisontalplanet ved bruk av rullator er sterkt avhengig av hvor mye oppreist man går (jfr punkt 7 med punkt 9). Vridningen er forstyrret ved oppreist gange, men den reduseres sterkt når kroppen lener seg forover mot rullatoren. Det er naturlig fordi dette fører kroppen ut av sin vertikale rotasjonsakse, som tidligere nevnt. - Hoftenes vridning reduseres ikke nevneverdig ved bruk av rullator. En økning i vridningen (punkt 7) ved oppreist stilling i rullator kan komme av at hoftene kompenserer for manglende bevegelsesfrihet i skuldrene. Vertikalplanet (bakfra): - Både skuldrenes og hoftenes vridning i vertikalplanet er betydelig redusert, omtrent halvert, ved oppreist gange med rullator. På samme måte som i horisontalplanet ser man også her at foroverlent gange har dramatiske konsekvenser (jfr punkt 8 med punkt 10), også for hoftene.

13 Produktkriterier Utledede kriterier til nytt ganghjelpemiddel (fra arbeidsmøte ) Ganghjelpemiddelet får bruker opp i mest mulig opprett stilling for å kunne rotere hoftene ved gange. Ganghjelpemiddelet bør stoppe av seg selv når bruker stopper opp. Gir grep som gir supinasjon 1 av hendene. Mulighet for vektoverføreing sideveis for mest mulig naturlig gange. Mulighet for å pendle med armene ved gange. Styre bruker til å strekke opp kroppen. Kunne tilpasse støttemulighet etter brukers behov. Støttegrep mest mulig rett ut fra siden på kroppen. Brukeren er sentrert i hjelpemiddelet. Vektbelastning midt i hjelpemiddelet som gjør at hjelpemiddelet beveger seg først når brukeren beveger seg. Visuelt trygge elementer foran bruker kan tenkes å gi trygghetsfølelse. (jfr. sete, bøyle foran på rullatorer) Tilbyr støtte til de med behov for støttehjelpemidler mellom stokk/ krykker og prekestol. Muliggjør forsering av kanter/ trinn på trygg måte. Mest mulig selvforklarende tilpasning av hjelpemiddelet til bruker. Uttrykker trygghet spesielt de deler man ser når man går i rullatoren. Rullator står stabilt i ro og muliggjør godt grep når bruker setter seg ned i stol fra stående. Tar liten plass når ikke i bruk. Fungerer greit også som stol. Fordel med god oversikt over hvor en setter beina under gange. Mulig å fordele trykk (støtte) på større flate. Mulig å belaste trykk både på hender og underarm. Konstruksjon godt ut av veien for bena under gange. Et fleksibelt hjelpemiddel med tilpasningsmuligheter. Tilbud om faste hjul som stabiliserer sideveis. Enkel sideforflytning og rotasjon. Tilbys med utskiftbare hjul/ doppsko. Svingepunkt på hjul nærmest mulig kroppens balanselinje. Tiltet svingakse som søker tilbake til rett stilling. Tilbyr ulike armstøtter: Krykkeløsning og horisontal støtte under underarm. Er i mest mulig fast konstruksjon. Ut over gangfunksjonen bør hjelpemiddelet i tillegg også dekke enkle transportbehov (på linje med rullator) og være enkelt å legge sammen for transport, for eksempel med bil. 1 Supinasjon: supin asjo'n -en (av lat. supinatus 'tilbakebøyd') utovervridning av fot el. hånd, mots pronasjon

14 Løsningsprinsipper Utvalgte løsningsprinsipper som er testet og vurdert Utvalgte løsninger som gir vertikal støtte Støtte via overkroppen Et prinsipp er å gi støtte via overkroppen, for eksempel i armhulene eller via en sele på overkroppen. Prekestolen representerer dette prinsippet. Her gis støtten i hovedsak via albuene, mens hendene holder i håndtak i samme plan som albuene. Løsningen gjør armene og skuldrene til et mer eller mindre stivt parti, noe som i seg selv ikke er gunstig. Det interessante er imidlertid at løsningen gir relativt stor bevegelsesfrihet til resten av kroppen. Følelsen kan beskrives med at kroppen dingler fritt under den stive overkroppen. Støtte via hoftene Hoftene er et annet støttepunkt for vertikal støtte, noe som ble testet med en hoftebelteløsning. Prinsippet gir god bevegelsesfrihet til armene, men erfaringen fra testene er at støtten griper inn så sentralt i gangmønsteret at gangmønsteret forstyrres i stor grad. Hoftene er en del av mange bevegelser, som tidligere beskrevet, både rotasjon i to plan og sideveis forflytning for hvert skritt. Gevinsten med bevegelighet til hendene spises opp av forstyrrelsen av gangmønsteret. Prinsippet kan sannsynligvis forbedres med en mer fleksibel sele, eventuelt forbundet til hjelpemiddelet med stropper. Muligens kan noe være elastisk for å få til god bevegelighet. En stor ulempe med denne løsning er at manøvreringen blir upresis når bare hoftene skal gjøre jobben via et fleksibelt hoftebelte. Det er naturlig å bruke hendene til manøvrering, og dermed mister man hele poenget med bevegelsesfrihet til disse. En sele synes imidlertid å tilføre noe, og kan derfor være et godt komplement i form av ekstrautstyr til brukere med spesielt stort støttebehov, eventuelt i forbindelse med opptrening. Hendene som støttepunkter De fleste ganghjelpemidler bruker hendene som støttepunkter, med de forstyrrelser i gangmønsteret som er omtalt. Ved sammenligning med andre alternativ fremstår imidlertid hendene som relativt gode støttepunkter. Det viser seg at armenes ledd og naturlige fleksibilitet i stor grad fungerer som en overgang mellom de faste håndtakene og kroppens bevegelser. Hendene er låst til håndtakene mens albuene i noen grad, og skuldrene i viss grad, kan følge øvrige kroppens bevegelser Utvalgte løsninger som gir horisontal støtte Faste bakhjul Faste bakhjul bidrar i stor grad til horisontal støtte, noe mange rullatorbrukere er avhengige av. De som ikke trenger det, bør imidlertid helst bruke ganghjelpemiddel med bare svingbare hjul av flere grunner. For det første gjør dette at ganghjelpemiddelet svinger frem og tilbake, om sin egen rotasjonsakse, med brukerens rotasjonsbevegelser. Effekten er gunstig og behagelig, og er tydelig på prekestoler. Den vil imidlertid komme mindre til sin rett utendørs, hvor hastigheten er større og motstand fra underlaget kan redusere svingningen. For det andre krever svingbare hjul mer egeninnsats av brukeren for å holde seg på rett kurs og for det tredje gir det bedre manøvrerbarhet til hjelpemiddelet. En ulempe er at svingbare bakhjul ofte krever større hjulbredde og dermed

15 reduserer smidigheten. Et ganghjelpemiddel kan med fordel ha utbyttbare hjul slik at man kan bytte mellom svingbare og faste hjul. 13 Doppsko (krykkefot) brukes på enkelte ganghjelpemidler, enten på alle fire eller kombinert med hjul. Løsningen gir ytterligere økt horisontal støtte. Prinsippet er at hjelpemiddelet står fast, som en avansert krykke, mens brukeren tar et skritt, for så å bli løftet eller dradd etter. Prinsippet har sine fordeler, men hjelpemiddelet blir vesentlig forskjellig fra det som har vært fokus i dette forprosjekt. Man kan imidlertid lett få til en slik variant av et ganghjelpemiddel med hjul, ved å erstatte utbyttbare hjul med doppsko Utvalgte løsninger som fremmer naturlig gangmønster Oppreist stilling ved hjelp av tverrstag Tverrstag bak ryggen/baken fører til at brukeren får en forholdsvis opprett kroppsposisjon. Staget gjør det vanskelig/ umulig for bruker å knekke i hoften og skyve ganghjelpemiddelet foran seg. Oppreist stilling ved hjelp av krykkehåndtak Tester med funksjonsmodellen av konseptet WalkMate viser at prinsippet med krykkehåndtak tvinger brukeren i oppreist stilling. På krykkehåndtaket som ble uttestet var albuestøtten utstyrt med ledd i én retning, i håndtakets akse, noe som gjorde det mulig å bevege albuene sideveis. Løsningen forstyrrer imidlertid bevegelsesfriheten til armene. Muligens kan dette reduseres ved å gjøre støtten noe bevegelig i alle retninger, for eksempel ved å bruke et stag av plast Utvalgt løsning som forbedrer manøvrerbarhet Sammenfallende rotasjonsakse Som beskrevet over er det viktig at kroppens tyngdelinje og rotasjonsakse er mest mulig sammenfallende. Videre er det viktig at disse to også sammenfaller med rotasjonsaksen til hjelpemiddelet (se figur 5), fordi det gir best mulig samspill mellom kropp og hjelpemiddel. Det gjør at hjelpemiddelet svinger rundt kroppen. Det minimerer svingradiusen og gjør at brukeren kan vri seg fritt mens hjelpemiddelet følger bevegelsen. En situasjon hvor rotasjonsaksen til hjelpemiddelet og kroppen ikke er sammenfallende kan sammenlignes med en bil med henger. Dette er av stor betydning for manøvrerbarheten. Hvis ganghjelpemiddelet er utstyrt med svingbare hjul, er rotasjonsaksen ikke så definert. Den kan sies å være i sentrum av en tenkt hjulsirkel, men svingbarheten til hjulene gjør at man vil få med seg hjelpemiddelet selv om man ikke går helt i midten, noe som er positivt. Faste bakhjul gir større begrensninger. Rotasjonsaksen til et slikt hjelpemiddel er midt på hjulaksen.

16 Figur 5. Bakhjulens rotasjonsakse sammenfallende med kroppens tyngdepunkt 14

17 Utvalgte tester av prinsipper/funksjonsmodeller Tverrstag bak rygg/ bak Målet var å gi en mer opprett kroppsposisjon ved å hindre brukeren i å gå foroverelent. Tverrstag bak baken/ ryggen ble testet med tverrstaget plassert over baken og under baken. Figur 6. Tverrstag under baken, åpen forover Figur 7. Tverrstag bak rygg, åpen forover Konklusjon Løsningen fungerer overraskende bra. Tverrstaget tvinger brukeren i oppreist stilling. Dersom staget er plassert under baken, er lårene det som først støter imot tverrstaget hvis brukeren går noe foroverlent. Dette virker noe forstyrrende. Dersom tverrstaget er plassert over baken er korsryggen det første kontaktpunktet ved foroverlent stilling, noe som kan føre til at brukeren knekker forover. Å plassere tverrstaget i høyde med øvre kant av baken vurderes som beste løsning. Det er sannsynlig at press mot baken vil føre til en mer rett kroppsholdning. Uansett hvor et tverrstag plasseres (bak kroppen) bør eventuelle negative effekter av dette vurderes, spesielt på brukere som strever etter en foroverlent stilling, og dermed lener seg, eller presser kroppen mot tverrstaget. Løsningen bør testes og analyseres grundigere. Tilpasning av tverrstaget til ulike kroppsstørrelser kan utføres vha støtteputer i ulike størrelser som festes til tverrstaget. Dermed kan tverrstaget utføres uten regulering, og dermed inngå i en fast og stabil konstruksjon.

18 16 Hjulløsningen viser seg å fungere godt. Manøvrerbarheten er god fordi hjelpemiddelet svinger rundt kroppens eget rotasjonspunkt. Videre viser det seg å være befriende å ha fritt svingrom for benene og god sikt forover. Det gir også tilgang til bord, benker, vask og lignende. Det må imidlertid vurderes om åpenheten i front vil føles utrygg for noen brukere. Dette kan kanskje avhjelpes noe ved at håndtakene utformes godt synlige og med spesielt gripevennlig form og god friksjon i tekstur. Fordeler: + Tverrstag tvinger brukeren i oppreist stilling + Helt fritt for benene forover og bakover + Kommer til vask, kjøkkenbenk o.l. + God manøvrerbarhet fordi den svinger rundt kroppens rot.pkt. Ulemper - Fare for at hjelpemiddelet tipper bakover hvis tverrstaget belastes vertikalt. - Fare for at brukere med dårlig kroppsholdning lener seg mot tverrstaget med forstyrrelse av gangmønsteret og evt gnaging som følge. Tilleggsidé Et evt sete kan være fjærbelastet slik at det vippes/løftes bak/opp bak rumpa, med ledd omtrent i håndtakene. Når man setter seg kan man kanskje dra med seg setet ned. Leddpunktet kan plasseres slik at brukeren sitter godt inne i rullatoren uten fare for å tippe. Figur 8. Vippbart sete som gir bevegelsfrihet til benene men blir med ned når man setter seg Prinsipp 7 - Krykkehåndtak Prinsippet er håndtak utstyrt med støtte for overarmene på samme måte som krykker. Overarmsstøttene kan være bevegelige i én eller flere retninger. Prinsippet er kjent fra WalkMate. Mål: Tvinge brukeren i oppreist stilling

19 17 Figur 9. Krykker på hjul Prinsippet testes med en modell av WalkMate. Overarmsstøttene er bevegelige sideveis, med ledd i håndtakene. Figur 10. Tverrstag bak rygg, åpen forover Konklusjon Overarmsstøttene sørger for å få brukeren i en oppreist og naturlig stilling. Løsningen gir i tillegg veldig lite mulighet til å endre kroppsstillingen, eller jukse, noe som er positivt. Løsningen gjør imidlertid større inngrep på kroppen enn et vanlig håndtak gjør i og med at den påvirker overarmene i tillegg til hendene. Muligheten til å bevege overarmene sideveis synes ikke å dekke hele bevegelsesmønsteret til overarmene. Fordeler (samme som prinsipp tverrstag under baken ): + Tverrstag tvinger brukeren i oppreist og naturlig stilling med lite mulighet for juks Ulemper - Griper inn i overarmenes bevegelsesmønster. Tilleggsidé Gjøre overarmsstøtten bevegelig i alle retninger, men med en fjær som strever tilbake til normalposisjonen. Dette vil sannsynligvis gi større frihet til overarmene. Det er imidlertid en utfordring å gi støtte og samtidig tilstrekkelig bevegelsesfrihet.

20 3.7 Sammenlignende testing av ulike ganghjelpemidler Gjennomføring 4 rullatorbrukere som representerer en gruppe på middels friske til friske brukere gjennomførte testen. Den gikk ut på å prøve ut og sammenligne 3-4 ulike ganghjelpemidler: 1) egen rullator, 2) Carl Oscar rullator (en vanlig forekommende), 3) det nye konseptet og 4) WalkMate. Hver person gjennomførte følgende rute med hvert av ganghjelpemidlene: Reise seg opp fra sittende på benk gå 20 meter på flatt gulv snu 180 o gå 20m tilbake samme vei sette seg ned på benk. Brukerne ble filmet i gangretning og fra siden. I etterkant ble filmene analysert av 6 fysioterapeuter med erfaring med eldre og gangproblematikk Resultater Testene viser at det nye konseptet har følgende effekter: Effekter på kroppsholdning og gangmønster - Overkroppen rettes mer opp. - Steglengden øker. - Får bedre rotasjon langs kroppens tyngdelinje på grunn av at steglengden øker - Får handplassering mer på sidene av kroppen ved gange. - Mer naturlig gangmønster Fordi: - Brukeren kommer mer inn i hjelpemiddelet med ny modell. - Ingen konstruksjon til hinder i forkant av bruker. Dette var for de fleste nok til å gi en god plassering og kroppsholdning. - Tverrstag bak ryggen tvang de som likevel tenderer til å gå foroverlent i oppreist stilling. Tverrstaget fasiliterer oppreisning Effekter på manøvrering - Hjelpemiddelet følger kroppens bevegelser uten at brukeren må flytte seg sideveis ved svinging. Fordi: - Kroppen er på linje med hjulaksen, og dermed er kroppens og hjelpemiddelets rotasjonspunkter sammenfallende. - Hjelpemiddelet gir nærhet og god tilgjengelighet til seng, benk, vask o.a. - Brukeren slipper å rygge hjelpemddelet når en skal sette seg, men må skifte grep og snu inne i rullatoren før en får satt seg ned. Dette kan være vanskelig for dårlige brukere, men det kan også være en sikker og god måte å trene snuing(vending) på. Fordi: - Hjelpemiddelet har en åpen struktur foran brukeren. Aktuell funksjon som treningshjelpemiddel - Kan bruke hjelpemiddelet til et treningsprinsipp for hofter/ben som ofte brukes for denne målgruppen. Fordi: - Ingen struktur i fartsretning. kan holde seg i hjelpemiddelet og løfte/strekke ut benene. - Tverrstaget og håndtakene fungerer som en trygg ramme rundt brukeren.

21 Konklusjon Behov og muligheter Prosjektet konkluderer med at bruk av rullator slik disse er utformet i dag, påvirker brukerens ganglag på en uheldig måte. Dette er noe som gjelder alle brukere. Bruk av tradisjonell rullator gir mer foroverlutet overkropp med knekk i hofte. Dette fører til redusert rotasjon i bekken, rygg og skuldre, noe som igjen gir kortere steglengde og mer stakkato gange. En gange hvor man lener seg mot noe fører ofte til svekket balanse og i mange tilfeller til at brukeren ikke tør å bevege seg mer uten rullatoren. Gruppen av rullatorbrukere er økende i Norge. Ikke bare fordi antallet eldre øker, men også fordi rullator utdeles stadig mer ukritisk til friskere, eldre mennesker, som kun trenger litt støtte. Disse får ved rullatorbruk forringet sitt gangmønster betraktelig, noe som vil bidra til et unødig hurtig fysisk forfall. De kunne i mange tilfeller ha blitt hjulpen med andre, bedre tilpassede hjelpemidler som tillot at de fikk beholde et mer tilnærmet normalt gangmønster så lenge som mulig. Det er denne gruppen som antas å kunne profitere mest på det nye ganghjelpemiddelet. For de tyngre rullatorbrukerne har det fysiske forfallet allerede satt sitt preg, og vil kreve hjelpemidler som gir større stabilitet. En tradisjonell rullator der brukeren går foroverlent med støtte på armene foran kroppen, gir som sagt negative effekter. Én positiv effekt er imidlertid at stabiliteten øker fordi avstanden mellom støttepunktene føtter og hender øker. Det antas at de dårligste brukerne ikke vil kunne gå tilstrekklig oppreist for å kunne bruke det nye konseptet. For disse brukere vil en tradisjonell rullator sannsynligvis fortsatt dekke et behov. En større differensiering av ganghjelpemidler ønskes velkommen av fysioterapeuter som arbeider med anskaffelse og tilpasning av ganghjelpemidler til målgruppen. Det er tydelig at problemet er stort, og omfatter en stor del av de som tar i bruk rullator idag. Dette er en klar oppfatning blant fagfolk. Videre er markedet for denne type hjelpemidler stort og økende. Potensialet til et nytt konsept vurderes derfor som veldig stort. Denne type ganghjelpemiddel antas å kunne bli et forbedret hjelpemiddel for drøyt halvparten dagens rullatorbrukere de best fungerende brukerne. Markedet for rullatorer og lignende ganghjelpemiddel er stort og økende. Potensialet for det nye konseptet vurderes derfor som stort. For å kunne ta opp konkurransen med rullatorer, må det utvikles løsninger som også dekker transportbehov og sammenleggbarhet.

22 20 Det nye ganghjelpemiddelet Figur 11. Det nye konseptet. Figur 12. Vippesete. På bakgrunn av kartlagt informasjon og testing av ulike prinsipper har prosjektet utviklet en funksjonsmodell med 1) tverrstag bak brukeren og som er 2) åpen foran. 3) Håndtakene og tverrstagets plassering gjør at brukeren går i bakhjulenes akse og dermed i samme svingakse som hjelpemiddelet. Et ganghjelpemiddel bygd etter disse prinsippene gir følgende effekter: - Tverrstaget hindrer brukeren fra å lene seg forover mot hjelpemiddelet. Kroppen får dermed en naturlig, oppreist holdning som muliggjør rotasjon langs kroppens tyngdelinje. - Med en åpen struktur foran får brukeren anledning til å strekke fram beina under gange. Steglengden blir lengre og friere og bidrar til at brukeren faktisk får rotasjon i kroppen. Sikten forbedres og den åpne strukturen gir i tillegg tilgang til benker, vask og lignende. - Videre blir brukeren plassert midt inne i hjelpemiddelet med armene naturlig plassert ved siden og noe foran kroppen, mens man med en standard rullator går bak og skyver rullatoren foran seg med knekk i hoften. Det nye hjelpemiddelet blir dermed plassert i kroppens svingakse og kan svinges uten at brukeren må flytte føttene. Dette gir et godt samspill mellom kropp og hjelpemiddel som øker manøvrerbarheten til hjelpemiddelet. En sammenlignenede enkel gangtest gjennomført i prosjektet viser svært positive og lovende effekter på 4 rullatorbukere som går med det nyutviklede konseptet for ganghjelpemiddel. Gangtesten viser klare tendenser til at brukerne får rettet opp overkroppen mer, får mer naturlig gangmønster med større flyt i ganglaget, lengre steglengde og mer rotasjon langs kroppens tyngdelinje. Fagfolkene som har sett det nyutviklede konseptet i bruk viser stor begeistring. De antar at drøyt halvparten av rullatorbrukerne de betjener vil ha nytte av et ganghjelpemiddel bygd på disse premissene. Andre fagfolk som jobber med barn antyder at denne målgruppen også er aktuell. For de bedre fungerende brukerne kan hjelpemiddelet brukes ved trening for hofter/ ben. Den åpne løsningen foran gjør det mulig å svinge og løfte beina, samtidig som brukeren står inne i den trygge rammen som hjelpemiddelet utgjør.

23 Forslag til videreføring av resultatene Med de lovende resultatene fra testingen er det grunnlag for å gå videre med prinsippene som er utviklet i dette forprosjektet. Det framkomne konseptet representerer radikale, nye løsninger for ganghjelpemidler, men bygger på tydelige prinsipper hvor de tekniske utfordringene er innen rekkevidde. Resultatene fra forprosjektet presenteres for relevante bedrifter med tanke på igangsetting av utviklingsprosjekt. 21

24 22 4 Vedlegg 1. Oppsummering fra analyse av film av rullatorbrukere 2. Testede Løsningsprinsipper. Testet og vurdert, men ikke valgt for videre bearbeiding. 3. Oppsummering fra møte ang. Biomekaniske/fysikalske prisnipper for ganghjelpemiddel, Ganghjelpemiddel- opplysninger fra møte utledede kriterier/ muligheter

25 VEDLEGG GJELDER NOTAT Thelma AS Postadresse: Postboks 6170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Oppsummering fra analyse av film av rullatorbrukere GÅR TIL Sylvi Sand, Marthe Remman, Ena Zvizdic, Kine Edvinsen, Kerstin Roos, Trine Stenmark BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Telefon: Telefax: ARKIVKODE GRADERING ELEKTRONISK ARKIVKODE Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Gøran Bolsøy, Brit Furu 38 F = Kommentarer gitt på bakgrunn av film tatt i fartsretningen S = Kommentarer gitt på bakgrunn av film tatt fra siden INGER type rullator kommentarer Konklusjoner Generelt Egen Topro Troja Bevisst på å gå riktig, oppreist Lett svimmel. F Kun sideveis forskyvning i bekkenet. Carl Oscar NY modell S Best steglengde med denne. F Mindre avslappet gange med denne enn med egen. S Litt mindre skrittlengde enn med egen. F Går mer inni hjelpemiddelet Snur greiere Går smalere Mer normalt gangmønster Adskillig mer rotasjon i bekkenet Kjent hjelpemiddel gir større trygghet. Forbedret kroppsholdning; armene mer rett ned og overkroppen noe opprettet på grunn av at hun går inni hjelpemiddelet (Armstøtte mer ut fra siden av kroppen gjør det mer naturlig å rette opp overkroppen enn når handtak er foran kroppen.)

26 Walkmate S Hun er usikker med denne. Veldig smalsporet = positivt Hjelpemiddelet gir fin støtte når hun snur rundt inne i det og setter seg. Hjelpemiddel fungerer godt som treningsapparat! S Flott hoftestrekk Trekker/sleper den etter seg (negativt) 24 Ny modell med i innsteg eller åpning i front kan profileres som hjelpemiddel også ved trening. (Reise opp sette seg ned, løfte og strekke en og en fot, foran, bak og til side) ANNBJØRG type rullator kommentarer Konklusjoner Generelt Stiv venstre fot, halter litt. Foroverbøyd Legger mye vekt på armene. Egen Medema NY modell F Smalsporet = positivt Lite rotasjon i bekkenet. Ikke bevegelse i knær, tar ut all bevegelse i hofta. F Bedre hvilestilling på håndledd. S Lengre steglengde etter hvert. Bedre strekk i hofta mer oppreist Bedre strekk i hofta, mer oppreist gange LEIF type rullator kommentarer Konklusjoner Generelt Bruker helst ikke rullator Egen / Carl Oscar F Fin fart Veldig lite rotasjon i bekkenet. Mer stakkato gange. Tar noe tid på å snu seg. Får ikke plass til å strekke fram beina. NY modell Walkmate S Bevegelse i alle ledd Fin steglengde F Lengre skrittlengde Går bedre/ mer naturlig gange Mer naturlig svikt i knærne. Ledigere gange. Mer rytmisk gange. Likte den personlig veldig godt! S Mer flyt i gange. Retter seg mer opp Rytme og skrittlenge flott! F Åpen foran gjør at man kan få strekt ut beina ved gange. Hemmer gangen mindre.

27 Blir hengt opp /låst. Låser overkroppen. Drar den etter seg. 25 THORVALD type rullator kommentarer Konklusjoner Generelt Egen Carl Oscar Går også uten rullator. Egen rullator feilaktig høyt innstilt av bruker selv. Testmodellene ble justert etter egen rollator, derfor unaturlig høyt også her. Dette er en feilkilde i denne testen. F Litt knekk i hofta Går ledig Bevegelig i bekkenet Noe stakkato gange. NY modell S Går langt bak rullatoren og skyver den foran seg. F Litt mer låst i overkroppen. Bedre strekk og steglengde. S Går inne i hjelpemiddelet. Retter opp i skuldrene. Generelt kommentarer Konklusjoner NY modell Store svingbare hjul foran kan gjøre det vanskelig å komme inn i hjelpemiddelet. Ny modell antas å passe best for de sprekeste/ tidlige brukere/ godt fungerende personer som trenger støtte ved gange. Dette fordi den er åpen foran. Det er da vanskeligere å legge all vekt på den. KONKLUSJONER: EFFEKTER PÅ KROPPSHOLDNING OG GANGMØNSTER - Overkroppen rettes mer opp. - Steglengden øker. - Får bedre rotasjon langs kroppens tyngdelinje på grunn av at steglengden øker - Får handplassering mer på sidene av kroppen ved gange. - Mer naturlig gangmønster Fordi: - Brukeren kommer mer inn i hjelpemiddelet med ny modell. - Ingen konstruksjon til hinder i forkant av bruker. Dette var for de fleste nok til å gi en god plassering og kroppsholdning. - Tverrstag bak ryggen tvang de som likevel tenderer til å gå foroverlent i oppreist stilling. Tverrstaget fasiliterer oppreisning EFFEKTER PÅ MANØVRERING

28 1. Hjelpemiddelet følger kroppens bevegelser uten at brukeren må flytte seg sideveis. 26 Fordi: - Kroppen er på linje med hjulaksen, og dermed er kroppens og hjelpemiddelets rotasjonspunkter sammenfallende. 2. Hjelpemiddelet gir nærhet og god tilgjengelighet til seng, benk, vask o.a. 3. Brukeren slipper å rygge hjelpemddelet når en skal sette seg, men må skifte grep og snu inne i rullatoren før en får satt seg ned. Dette kan være vanskelig for dårliger brukere. Men kan også være en sikker og god måte å trene snuing(vending) på. Fordi: Hjelpemiddelet har en åpen struktur foran brukeren. AKTUELL FUNKSJON SOM TRENINGSHJELPEMIDDEL - Kan bruke hjelpemiddelet til et treningsprinsipp for hofter/ben som ofte brukes for denne målgruppen. Fordi: - Ingen struktur i fartsretning. kan holde seg i hjelpemiddelet og løfte/strekke ut benene. - Tverrstaget og håndtakene fungerer som en trygg ramme rundt brukeren.

29 VEDLEGG Løsningsprinsipper som er testet og vurdert, men ikke valgt for videre bearbeiding. Prinsipp 1. Bevegelighet til armene ved hjelp av parallellfleks Prinsippet er å gjøre bare håndtakene bevegelige forover og bakover (se skisser), ikke hele sidene som foregående prinsipp. Håndtakene skal videre være forbundet med hverandre med parallellstag slik at når ene går fremover går det andre bakover. Bevegelsen kan utstyres med fjærer for å eventuelt øke kontrollen med hjelpemiddelet og unngå at det blir en egen aktivitet, som nevnt i forrige avsnitt. Mål: Gi mulighet for armbevegelse og dermed økt rotasjon i kroppen. Håndtak parallelt bevegelige, forover/bakover Prinsipp 2. Bevegelighet til armene ved hjelp av Rotasjonspendling Prinsippet er håndtak som roterer i forhold til understellet om et punkt like bak ryggen. Mål: Gir viss mulighet til armbevegelse og dermed økt rotasjon i kroppen. Armbevegelsen vil være vinklet ca 45 grader innover, noe som sannsynligvis vil være unaturlig.

30 28 Håndtak roterbare i forhold til understell Alternativt støttehjul Prinsipp 3. Parallellforskyvning Det synes som om stokker forstyrrer gangmønsteret relativt lite. Utgangspunktet for dette prinsippet er to stokker som flyttes vekselvis for hvert skritt. Hjelpemiddelets sider er derfor bevegelige forover og bakover. Mål: Gi mulighet for armbevegelse og dermed mer naturlig gangmønster, blant annet økt rotasjon i kroppen. Hele sidene parallelt bevegelige i forhold til hverandre. Test av prinsipp Parallellforskyvning Med utgangspunkt i en rullator ble det laget en modell hvor hele hjelpemiddelets sider er bevegelige forover og bakover. Sidene er forbundet med hverandre med parallellstag som gjør at sidene hele tiden er parallelle.

31 29 Sidestruktur forbundet med parallellstag Modellen ble etter hvert utstyrt med gummistrikker som gjorde at den strevde tilbake til midtposisjon. Konklusjon Det viser seg at parallelleffekten ikke lar seg integrere i gangmønsteret. For å få til bevegelse i armene med dette hjelpemiddelet må man regelrett skyve håndtakene frem, ett om gangen, i stedet for at de blir med armenes naturlige pendling. Utstyrt med gummistrikker er opplevelsen at hjelpemiddelet i mindre grad lever sitt eget liv fordi utslagene ikke blir så store og ukontrollerte og de hjelper brukeren å finne midtposisjonen. Det utgjør imidlertid veldig lite for totalopplevelsen. Parallelleffekten blir følgelig en egen aktivitet som forstyrrer gangmønsteret mer enn det gir frihet til armene. En eventuell armbevegelse må kunne gjøres så lett og fritt som mulig. Prinsipp 4. Hoftebelte Prinsippet er et hjelpemiddel som støtter kroppen via et hoftebelte. Mål: Gjøre hendene frie til å bevege seg naturlig Test av prinsipp Hoftebelte Den tidligere omtalte modellen med tverrstag bak ryggen utstyres med et hoftebelte. Hendene kan dermed bevege seg fritt.

32 30 Løsning hvor støtten til kroppen gis via et hoftebelte. Konklusjon Hendene beveger seg noenlunde fritt. Isolert sett er dette en positiv opplevlese. Armenes svingbevegelse begrenses imidlertid i viss grad fysisk av modellen. Den store ulempen er som ventet hoftebeltets innvirkning på hoftenes bevegelser. Som tidligere nevnt beveger hoftene seg i ganske betydelig grad for hvert skritt. Opplevelsen er at hoftenes bevegelser er så sentrale at en forstyrrelse der påvirker kroppens bevegelsesmønster i større grad enn en forstyrrelse på hendene/armene. Armene med deres lengde og ledd synes å være mer fleksible og kan kompansere en fiksering/forstyrrelse i større grad enn hoftene. I tillegg er det en utfordring å manøvrere hjelpemiddelet uten å bruke hendene. Styringen blir lite presis når hjelpemiddelet bare følger hoftene. Dette kunne ha vært løst med at man hjelper til med hendene bare når man skal styre/manøvrere. Fordeler + Gir mulighet til noenlunde frie armbevegelser Ulemper - Forstyrrer hoftenes bevegelsesmønster - Gir upresis og ukontrollert manøvrerbarhet - Låsing av kroppen med belte gir både visuell og følelsmessig ufrihet.

33 VEDLEGG Oppsummering fra møte ang. Biomekaniske/fysikalske prisnipper for ganghjelpemiddel, Deltakere på møtet: Sylvi Sand, Inge Myhre, Erik Johansen, Espen Aspnes, Gøran Bolsøy, Brit Furu. Div opplysninger som kom fram: For prosjektet: Må komme så langt i forprosjektet at bedrift kan ta det videre. Basert på harde fakta. Harde fakta kan vi få fram ved å prøve ut på ganglab. St.Olavs mest aktuelle. Geriatrisk avd. ha stort prosjekt på lårhalsbrudd. (Ganglab på Dragvoll også mulig) Forflytningshjelpemidler Inge viste til en eldre type rullator hvor brukeren går inne i en bue. Fikk vektbelastning rett over trenger ikke brems. Trekk-etter-deg rullator er interessant. Fins for barn. Prekestol: Bruker er bra plassert i prekestol. Ikke så verst bevegelsesmønster. De gir litt for mye støtte for en del brukere. Relativt rom-store i hjemmene. Brukerne går ofte fra å bruke stokk til krykker og så over til rullator. Erfaringer med rullator i bruk Problem med forsering av kanter med høydeforskjell (opp). Løft opp/vippe opp over kant krever tyngdepunkt bak på rullator for at det skal gå lett. I dag rekvirerer mange faggrupper rullator. Hjemmesykeleien også. Vaktmester gir ofte ut hjelpemiddelet som kan være greit nok. Men det blir i praksis lite oppfølging ved levering av hjelpemiddelet. Ikke minst korttidsutlån hvor det ikke er noen form for behovsprøving, opplæring eller oppfølging. Fall skjer ofte i forbindelse med at bruker går inn/ ut av rullator. De aller fleste fall skjer i huset eller rett utenfor. Mange lener seg tungt over rullatoren. Hvor mye vekt vil en legge på hjelpemiddelet? Bør først og fremst gi støtte. Diverse Kriterer som Nav skal stille til rullatorer diskuteres for hvert anbud. NAV opplever at estetikk i produktene er mer og mer viktig. Bl.a. farge. Diskuterte biomekaniske/fysikalske prinsipper Oppreisning/komme seg inn og ut av hjelpemiddelet Oppreising til stående er det vanskeligste for brukerne av rullator. Kan underlettes med håndtak halvveis. WalkMate har interessant trappeprinsipp. Viktige aspekt er om man må snu seg, rygge og lignende for å komme inn i hj.middelet. Best om man komme i riktig posisjon ved å bare reise seg rett opp fra seng/stol. Sette seg ned i stol fra stående i rullator er ofte vanskelig. Må snu seg, rygge etc. Ganghjelpemiddelet bør om mulig ta liten plass slik at den ikke trilles bort mens brukeren sitter på en stol. Evt at man sitter i ganghjelpemiddelet isf stolen.

34 32 Tilgjengelighet Tilgjengelighet til benk, vask o.l. er en fordel, slik som på WalkMate. Helst ingen hindring foran. Syn Hvor mye har synet og si for bruk? Inge mener det er viktig at det er godt synlig hvor en setter beina. Bruker legger inn en ekstra margin i benbevegelsene for å hindre at de slår imot evt struktur/stenger. Dvs de er kanskje mer til hinder enn man skulle tro. Oppreist stilling Oppreist stilling med kroppen i balanse-/tyngdepunktlinjen er helt sentralt og noe som bør etterstreves. Forutsetning for rotasjon av kroppen. En opprett stilling gjør i tillegg at det er lettere å stanse rullatoren - brukeren er selv bremsen, mens dagens rullator triller videre når brukeren stopper. Oppreist stilling kan søkes oppnådd ved 1) Støttestang; bak ryggen (en plass mellom skulderbladene og midja) eller under baken 2) Krykkehåndtak som støtter underarmen, som på WalkMate. Supinasjon av hendene bidrar til at kroppen strekkes Armer Det er enighet om at overarmene bør peke nedover Overarmene må være på siden av kroppen (ikke foran). Underarm kan strekkes peke nedover eller bøyes. Aktuelle armstøtter/håndtaksløsninger: ) Mer el mindre utstrakt underarm med vektoverføring i håndflaten og underarmen vha krykkeprinsipp, som Walk Mate 2) bøyd underarm med vektoverføring på underarmene ála prekestolpute el dagens underarmsstøtter 3) utstrakt underarm med vektoverføring i håndflaten som dagens rullatorer Krykkeløsning: fordeler kraft/trykk på albue/underarm og hånd. For brukere med dårlige håndledd som ikke tåler for mye trykkbelasning kan albuestøtte være å foretrekke. Prinsipp 2 med bøyd (horisontal) underarm vil sannsynligvis føre til høyt hjelpemiddel med dårlig balanse som følge. Dette er et problem for utendørs bruk med dagens hjelpemidler med underarmsstøtte. Samme hjelpemiddel kan tilbys med håndtak, krykkebue og underarmsstøtte.

35 33 Bevegelse i armene Pendling med armene er interessant. Dette gir mer naturlig gangmønster, bla økt rotasjon i ryggen. Kan være fjærbelastet. Svinging av armene bidrar til framdrift. Rotasjon/svingepunkt Rotasjon av kroppen bør skje rundt kroppens balanselinje/tyngdepunktslinje Ekstendert stilling er en forutsetning for å kunne rotere hofter ved gange. Det totale svingepunktet på hjelpemiddelet bør være nærmest mulig kroppens balanselinje/tyngdepunktslinje gjør det lettere/ mer kontant å svinge. Sideforflytning Vektoverføring fra side til side/sidebøy er en forutsetning for rotasjon ( og forflytning av beina i det hele tatt?). Aktiviserer lillehjernefunksjon. Viktig at sidestruktur på hjelpemiddelet ikke hindrer sideforflytning eller kommer for nært kroppen. Svingbare hjul på alle 4 underletter sideforflytning og rotasjon, noe som er tydelig med prekestolen. Faste hjul bak er imidlertid nødvendig for noen stabiliserer. Teknisk/ konstruksjon Leamikk er negativt. Mest mulig fast konstruksjon. Bør etterstreve et fleksibelt hjelpemiddel med tilpasningsmuligheter. Ute på ujevnt underlag fordel med fjærende/ tøybar konstruksjon, jfr WalkMate Bernt Eie (tidl. Sintef, testet rullatorer teknisk) har sikkert mye teknisk kunnskap/erfaring som kan vurderes å få med. Det fins eksentrisk plasserte hjul eller tiltet svingakse. Gjør at hjulet søker tilbake til rett stilling etter sving. Brukes på en del rullestoler. Rette opp kroppen => kan gå. Bøye framover => stopper. Et hjelpemiddel kan tilbys med utbyttbare hjul faste/svingbare/doppsko Idéer Vippbar albuestøtte Omvendt flyplassvogn-håndtak: bremser om man belaster. Gjør at man unngår å legge for mye vekt på håndtaket. Flytte tverrstangen til WalkMate ned mot gulvet, enten foran el bak brukeren, for at hjelpemiddelet skal bli mindre. Tverrstang bak korsryggen som hindrer trekantposisjon og binder sammen sidene. Tverrstang bak/under baken som gir trygghet og hindrer trekantposisjon. Ta utgpkt i krykker og forbinde disse på en god måte litt som WalkMate Armpendling vertikalt eller rotasjon horisontalt Armpendling hver arm separat eller forbundet med hverandre. Førstnevnte sannsynligvis for lealøst. Trekk-etter-seg-rullator Store faste hjul ved siden av kroppens tyngdepunktslinje. Roterbare foran og/eller bak. Gaffeltruckprinsipp.