ARKEOLOGISK OVERVÅKNING AV ARBEIDENE MED NY E18 SENKETUNNEL PÅ SØRENGA

Transkript

1 Rapport Arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo 57/2008 Revisjon nr.01. ARKEOLOGISK OVERVÅKNING AV ARBEIDENE MED NY E18 SENKETUNNEL PÅ SØRENGA DEL 1, TEKST Lise-Marie Bye Johansen

2 NIKU prosjektnummer/ årstall / Berørt område Sørengkaia, Nedre del av Ekebergåsen, Lohavn, Grønlikaia, Gnr/Bnr Gnr. 234/34 m.fl. Oppdragets art Arkeologisk overvåkning Vedtak - saksnummer Riksantikvaren 1/ Oppdragsgiver Riksantikvaren. Direktoratet for kulturminnevern, Dronningensgate 13. Pb Dep., 0034 Oslo. Tiltakshaver Statens vegvesen, Region Øst (SVRØ). Pb.1010 Skurva Lillehammer Oppdraget utført av Lise-Marie Bye Johansen Oppdraget utført dato Rapport ferdig (revisjon 01) Koordinater nøyaktige el. Nord: omtrentlige Øst: (22) UTM sone 32 (EUREF89/WGS84) Overflate, dagens Tilstedeværelse av automatisk fredete kulturlag / bevaringskarakter Ca. 2m (Sørengkaia utenfor havneveien). Båtvrak fra Sjø- og elveavsatte middelalder byfunn. Kulturhistorisk tolkning ( kortfattet) Området med vannavsatte kulturlag fra middelalder ligger ved det gamle utløpet til Alnaelva. Gjenstandene er trolig kastet ut i vannet oppe ved byen. Deretter har de fulgt med vannstrømmene i vannet og er avsatt i deltaområdet hvor elva møter sjøen. Båtvraket Sørenga 7 er sunket ned på sjøbunn på begynnelsen av 1700-tallet. SAMMENDRAG I forbindelse med bygging av ny E18 senketunnel i Bjørvika har Norsk institutt for kulturminner (NIKU) i perioden hatt ansvar for det arkeologiske overvåkningsarbeidet på Sørenga, Gnr.234/34 m.fl. Gamlebyen i Oslo kommune. Undersøkelsesområdene ligger i tunneltraseen ut mot kaikanten på Sørengkaia og området i tilknytning til anleggsområdet rundt dette. Det arkeologiske overvåkningsarbeidet har fulgt de ulike etappene i tunnelarbeidet i K204, bygging av ny bru ved middelalderparken K307, samt veiarbeider ved K205 og K301 og K302. Sørengakaia ble bygget i og siste del av utstikkerbryggen Sørengautstikkeren ble utbygget ca Mesteparten av området hvor tunnelen nå bygges lå i middelalderen og fram til slutten av 1800-tallet under vann. Undergrunnen i traseen består derfor av gammel sjøbunn, utfyllinger og peler etter moderne bryggekonstruksjoner. Ved NIKUs forundersøkelser i november-desember 2004 ble det ikke påvist automatisk fredede kulturminner i form av konstruksjoner. Området ble den gang undersøkt både ved sjakting og prøveboringer. Det er i alt utformet tre rapporter fra de arkeologiske undersøkelsene på Sørenga. Denne rapporten tar for seg det arkeologiske overvåkningsarbeidet. Rapporten er organisert som en presentasjon av de ulike områdene som ble undersøkt. Del 1 er en tekstdel. Del 2 inneholder vedlegg. I forbindelse med det arkeologiske overvåkningsarbeidet ble det påvist gjenstander fra middelalder og deler av et båtvrak. Dette resulterte i to omganger med arkeologiske utgravninger i tunneltraseen. Resultatene fra disse undersøkelsene er presentert i to egne rapporter. Utgravningen av de sjø- og elveavsatte lagene med middelalderfunn ble utført i perioden (se rapport Johansen & Molaug 2008), og utgravningen av båtvraket Sørenga 7 pågikk i perioden og (se rapport Johansen 2007). Forsidebilde: Oversiktsbilde K204. I forkant AFS støper takplate 6. I bakgrunnen graver Zublin slisser (Foto: NIKU) Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 2

3 FORORD Byggingen av ny E18 Senketunnel i Bjørvika er et ledd i Oslo kommunes Fjordbyprosjekt, hvor målet er å fjerne dagens trafikkarealer ned mot sjøen og utnytte de frigjorte områdene til utbyggingsformål, Deler av veinettet inn mot sentrum legges om og hovedmengden av biltrafikk føres gjennom en tunnel som blir lagt på bunnen av Bjørvika. NIKU har hatt ansvaret for arkeologisk overvåking og utgravninger i den delen av E18 senketunnelen som ligger på Sørenga. Redegjørelsen for dette arbeidet er delt i tre forskjellige rapporter, en om utgravning og dokumentasjon av båtvraket kalt Sørenga 7 (Johansen 2007), en om arkeologiske utgravninger i hovedløpet (Johansen og Molaug 2008) og en med redegjørelse for organiseringen av det arkeologiske arbeidet og om overvåkingen av de enkelte delene (denne rapporten). Finansieringen av de arkeologiske undersøkelsene er byggherrens ansvar etter lov om kulturminner. Statens vegvesen, region øst med byggleder Oddmund Jessen og Ola Hennum i spissen, har lagt forholdene godt til rette for at NIKU har kunnet gjennomføre sine arkeologiske oppgaver, slik de er gitt i oppdrag fra Riksantikvaren. Samarbeidet med entreprenøren AF Spesialprosjekt har fungert godt, og AFS krav til HMS under arbeidet har vært viktig for et prosjekt hvor det ikke oppstod en eneste personalskade. Det ble etter hvert utviklet former for informasjonsflyt mellom AFS og NIKU som tilfredsstilte behovene hos begge parter. Prosjektleder Erik Frogner og produksjonsleder Kjetil Skogheim skal ha stor takk for positiv vilje til samarbeid og praktisk hjelp i en rekke situasjoner. Arbeidet i felt er under hele overvåkingsperioden, fra september 2005 til juni 2007 blitt ledet av utgravningsleder Lise-Marie Bye Johansen. Hun har stått i spissen for en entusiastisk og arbeidsom arbeidsgjeng. I perioder med utgraving i hovedløpet har arbeidsstokken vært kraftig utvidet. I andre perioder, spesielt i 2005 og frem til sommeren 2006 var den liten. Vibeke Bjøve, Marianne Johansson og Jorunn Thomassen har utgjort kjernetroppene gjennom hele prosjektperioden og har gjort en flott innsats med overvåking av maskingraving av en stor mengde grøft rundt på anlegget, i tillegg til arkeologisk arbeide i selve hovedløpet. Rapporten er skrevet av utgravningsleder Lise-Marie Bye Johansen med innspill og kommentarer fra prosjektleder. I tillegg til generelle forhold som gjelder hele prosjektet, som fremdrift, organisering, samarbeide med tiltakshaver og entreprenør, praktiske forhold, formidling etc. er det lagt vekt på å gjøre rede for alle de observasjonene og den dokumentasjonen som ble gjort både i hovedløpet og i grøftene utenom dette. Som vedlegg er lister over grøfter, jordlag, profiltegninger, fotografier, jordprøver og gjenstandsfunn. Petter B. Molaug Prosjektleder Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 VEDLEGGSLISTE (RAPPORT DEL 2)... 7 FIGURLISTE BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BAKGRUNNEN FOR ARKEOLOGISK OVERVÅKNING PÅ SØRENGA LANDSKAPET OG TIDLIGERE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER BJØRVIKA I MIDDELALDEREN BJØRVIKA PÅ TALLET SAGDRIFT OG TILSLAMMING AV BJØRVIKA UTBYGGING AV SØRENGA PÅ TALLET TIDLIGERE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER I OMRÅDET ANLEGGSARBEIDENE PÅ SØRENGA OMRÅDEBESKRIVELSER BETONGTUNNELEN PÅ SØRENGA (K204) ORGANISERING AV ARBEIDENE PÅ ANLEGGET KONTROLLGRUPPE MILJØ SAMARBEIDET MED ENTREPRENØREN AFS DELTAGERE OG TIDSROM HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) SIKKERHETSKURS AKTUELLE HMS KRAV PÅ ANLEGGET OPPFØLGING OG KONTROLL AV HMS Sikker jobb analyser (SJA) Rapportering av uønskede hendelser til AFS Månedlig innrapportering til SVRØ ARBEIDE MED FORURENSEDE MASSER PROBLEMSTILLINGER FORVENTEDE LAGTYPER I DE ULIKE OMRÅDENE PÅ SØRENGA NYE PROBLEMSTILLINGER ETTER PÅVISNING AV BÅTVRAK OG MIDDELALDERGJENSTANDER METODISKE OG ORGANISATORISKE PROBLEMSTILLINGER METODE OVERVÅKNING AV GRØFTEGRAVNING OVERVÅKNING AV MASSEUTTØMMING OVERVÅKNING AV TUNNELARBEIDENE Forgravning for slissevegger Gravning av slissevegger Graving ned til takplaten Gravning under takplaten FUNNBEHANDLING ORGANISERINGEN AV RESULTATENE FRA DEN ARKEOLOGISKE OVERVÅKNINGEN GRØFTER INNE PÅ ANLEGGSOMRÅDET GRØFTER FOR VANN OG KLOAKK Grøft Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 4

5 Grøft Grøft for vannledning og kabler (grøft 2-4, 9-10 og 12-14) Grøft for nedsetting av kum DIVERSE GRØFTER PÅ ANLEGGSOMRÅDET Grøft Grøft Grøft Grøft Grøft Grøft OVERVÅKNING AV GRAVNING FOR VANNRENSEANLEGGET OVERVÅKNING AV GRAVNING VED K307, K301 OG OMRÅDET VED MIDDELALDERPARKEN Bygging av ny bru, K Grøft Grøft Gravning for sandfang mellom vannspeilet og E Masseflytting og utplanering av områder ved K307 og K Grøfter ved K Grøft Grøft Grøft Overvåkning ved Grønlihaugen Overvåkning ved Grønlikaia OVERVÅKNING AV FORGRAVNING FOR SLISSEVEGGER K204, B-F Forgravning for slissevegger K204,B ved kaikanten Område utenfor omlagt vei K204, C-D Område for omlagt vei K204, D Område utenfor omlagt vei K204,E og K204,F/K OVERVÅKNING AV SLISSEGRAVNINGEN GJENNOMGANG AV OPPGRAVDE MASSER FRA SLISSENE Området utenfor omlagt vei, K204B-C Område for omlagt vei K204, D Område innenfor omlagt vei K204,E-F VIDERE SAKSGANG ETTER PÅVISNING AV VRAKDELER OG MIDDELALDERSKE GJENSTANDER OVERVÅKNING AV GRAVNING NED TIL TAKPLATENE Graving ned til takplate Gravning ned til takplate Gravning ned til takplate 3, 4 og Gravning ned til takplate 6 og Gravning ned til takplate OVERVÅKNING AV GRAVING UNDER TAKPLATENE OVERVÅKNING AV GRAVNING FOR PUMPESTASJONEN OVERVÅKNING AV GRAVING FOR VANNLEDNINGEN ØST FOR K OVERVÅKING AV MASSEUTTØMMING I K OVERVÅKNINGSARBEID UTENFOR ANLEGGSOMRÅDET Overvåkning av gravning for gangbrofundamenter Grøft i skrenten ned fra Ekebergåsen Grønlikleiva Karlsborgveien, Ekerberg Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 5

6 21. GJENSTANDSFUNN Middelalderfunn Dyrebein Etter-reformatoriske funn NATURVITENSKAPLIGE PRØVER VURDERING AV RESULTATENE FRA DEN ARKEOLOGISKE OVERVÅKNINGEN PÅ SØRENGA TUNNELTRASEEN K204 OG K K307, K301 OG GRØNLIHAUGEN LOHAVN, GRØNLIKAIA OG EKEBERGSKRENTEN KULTURHISTORISKE LEVNINGER I TUNNELTRASEEN PÅ SØRENGA MIDDELALDERSKE KULTURLAG BÅTVRAK I TUNNELTRASEEN SAMMENLIGNING AV RESULTATENE FRA FORUNDERSØKELSEN MED RESULTATENE FRA UNDERSØKELSEN I Grøfter fra forundersøkelsen Boreprøver fra forundersøkelsen VURDERING AV ARKEOLOGISK OVERVÅKNING PÅ ANLEGG ERFARING MED ARKEOLOGISK OVERVÅKNING AV ARBEIDER MED GRAVEMASKIN ERFARING ARKEOLOGISK OVERVÅKNING AV MASSEUTTØMMING Eksempelet pumpestasjonen ERFARING MED ARKEOLOGISK OVERVÅKNING AV SLISSEGRAVNING ERFARING MED ARKEOLOGISK OVERVÅKNING AV SPUNTE- OG PELEARBEIDER ERFARING MED DIGITAL DOKUMENTASJON PÅ SØRENGA ARBEIDSSITUASJONEN FOR ARKEOLOGER PÅ ANLEGG MANGLENDE KONTROLL OVER HVOR OG NÅR ARBEIDENE SKULLE FOREGÅ ERFARING MED SKIFTARBEID ERFARING MED SIKKERHET OG HMS STØY OG FORSTYRRELSER KONKLUSJON MEDIA OG FORMIDLING LITTERATURLISTE Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 6

7 VEDLEGGSLISTE (Rapport del 2) Oversikter Vedlegg 1. Grøfteliste Vedlegg 2. Profilliste Vedlegg 3. Lagliste Vedlegg 4. Funnliste C Grøfter fra anleggsområdet. Vedlegg 5. Funnliste C Funn fra slissegravningen Vedlegg 6. Funnliste C Funn fra pumpestasjonen Vedlegg 7. Etter- reformatoriske funn Vedlegg 8. Jordprøveliste Vedlegg 9. Kasserte funn Vedlegg 10. Oversikt over hauggjennomgang av slissemasse Rapporter Vedlegg 11. Hanne Ekstrøm. Animalosteologisk rapport fra Sørenga. Kartvedlegg Vedlegg 12. Kartvedlegg Profil Senketunnelen Vedlegg 13. Kartvedlegg Plan Senketunnelen Vedlegg 14. Kart med oversikt over konstruksjonselementer på anlegget Diverse Vedlegg 15. Fotoliste Vedlegg 16. Innmålte punkter fra AFS Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 7

8 FIGURLISTE Figur 1: Ny E18 Senketunnel i Bjørvika (Statens vegvesens illustrasjon). 11 Figur 2: Oversikt fra Reguleringsplanen: utbredelse av kulturlag i undersøkelsesområdet. 12 Figur 3: Gerhard Fischers tegning av strandlinjen på 1300-tallet (Fischer 1950:147). Stiplet linje viser nyere brygger langs vannlinjen på 1950-tallet. 13 Figur 4: Utsnitt av kartet Renvoy Christiania fra 1690-tallet/ca Sjøområdet er markert med skravur (Molaug 2002a:48). 14 Figur 5: Utsikt fra Ekeberg 1889 (Strømdal 1991:27). 15 Figur 6:Sammentegning av kart fra Alunverkets bygninger er merket med rødt. 16 Figur 7. Områdebeskrivelse Entreprise 3, Sørenga. Illustrasjon Lise-Marie B. Johansen. 18 Figur 8. Plasseringen av slissetunnelen på Sørenga. IIlustrasjonen er basert på en annen illustrasjon fra Statens vegvesen. 19 Figur 9: E18 Senketunnel. Entreprise 3, Sørenga. Varslingsskjema for kulturminner (Winter-Larsen: Møtereferat 9, vedlegg funn av kulturminner ) 21 Figur 10: Ledevegger i betong med slissesaksa. 30 Figur 11: Slissegravning med Züblin. Bildene er tatt mot V (Foto NIKU). 31 Figur 12: Oversikt over grøfter på anleggsområdet. Illustrasjon Lise-Marie B.Johansen. 35 Figur 13: Gravning av grøft 10, på tvers av K204. Bildet er tatt mot SV (Foto NIKU). 36 Figur 14: Oversikt over grøfter gravd på anleggsområdet. Illustrasjon Lise-Marie B.Johansen. 37 Figur 15: Venstre; Maskingraving av grøft 1. Bildet er tatt mot SØ. Høyre; profil i sjaktveggen mot syd (Foto NIKU). 38 Figur 16: Grøft 19, inn mot brakkeriggen. Bildet er tatt mot N (Foto NIKU). 39 Figur 17: Grøft 2. Sett mot syd (Foto NIKU). 40 Figur 18:Grøft 3. Sett mot øst (Foto NIKU). 40 Figur 19: Grøft 4. Sett mot vest (Foto NIKU). 41 Figur 20: Grøft 9. Sett mot øst (Foto NIKU). 42 Figur 21: Grøft 10 sett mot øst (Foto NIKU). 42 Figur 22:Profil 9. Innmålte punkter 1:0,75 m.o.h, 5: 0,49 m.o. 44 Figur 23: Profil 10 i grøft 9. Bildet er tatt mot NV (Foto NIKU). 44 Figur 24: Grøft 12. Profil med brosteinlegning og moderne påførte masser under. Bildet er tatt mot SØ-S (Foto NIKU). 45 Figur 25: Grøft 13. Bildet er tatt mot SV (Foto NIKU). 45 Figur 26: Grøft 14. Bildet er tatt mot Ø (Foto NIKU). 46 Figur 27: Profil 3 i grøft 14. I forkant er en rekke med vertikale planker. Bildet er tatt mot SØ (Foto NIKU)._ 46 Figur 28: Området hvor treklaven dukket opp. Bildet er tatt mot Ø (Foto NIKU). 47 Figur 29: Oversikt over gravde grøfter på anleggsområdet. Illustrasjon Lise-Marie B.Johansen. 48 Figur 30:Grøft 5 etter gjenfylling. Bildet er tatt mot SØ (Foto NIKU). 49 Figur 31:Grøft 11. Bildet er tatt mot S (Foto NIKU). 49 Figur 32: Grøft 15. Bildet er tatt mot Ø (Foto NIKU). 49 Figur 33: Grøft 20 sett mot vest. Arkeologibrakka i bakgrunnen. Bildet er tatt mot N-NV 51 Figur 34: Geografisk plassering av vannrenseanlegget. Illustrasjon Lise-Marie B.Johansen. 51 Figur 35: Vannrenseanlegget med profil 1. Bildet er tatt mot SØ (Foto NIKU). 52 Figur 36: Profil 1, mot SØ. 53 Figur 37: Profil mot SV. Detalj i profilen ved vannrenseanlegget. (Foto NIKU). 54 Figur 38: Området ved middelalderparken og K307 med akse 2-5. Illustrasjon Lise-Marie B.Johansen. 55 Figur 39: Akse 1-2 masseuttømming. Bildet er tatt mot SØ (Foto NIKU). 56 Figur 40: Akse 3 med peler og spuntegrop. Bildet er tatt mot Ø (Foto NIKU). 57 Figur 41: Profil 18 med det røde alunskiferlaget. Bildet er tatt mot SV. (Foto NIKU). 58 Figur 42 Akse 5, inn mot Ekebergskrenten. Bildet er tatt mot Ø (Foto NIKU). 59 Figur 43: Massen mellom akse 2 og 3 tømmes ut. Bildet er tatt mot S (Foto NIKU). 60 Figur 44: Grøft 8 og grøft 26. Illustrasjon Lise-Marie B. Johansen. 61 Figur 45:Grøft 8. Sett mot NØ mot middelalderparken. Bildet er tatt mot Ø (Foto NIKU). 62 Figur 46: Profil 7. Bildet er tatt mot SV. 62 Figur 47: Profil 8. Bildet er tatt mot SV. 62 Figur 48: Grøft 26. Bildet er tatt mot S 63 Figur 49:Gravning for sandfang, inntil E18. Bildet er tatt mot S (Foto NIKU). 63 Figur 50: Masseuttømming av området i K307 ned mot E18-kulverten. 64 Figur 51: Masseuttømming ved Ekebergskrenten. Bildet er tatt mot Ø (Foto NIKU). 65 Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 8

9 Figur 52: Grøfter ved middelalderparken/k301. Illustrasjon Lise-Marie B. Johansen. 66 Figur 53: Grøft 22. Bildet er tatt mot S (Foto NIKU). 67 Figur 54: Grøft 22 mot bunnen med lag av rødbrent alunskifer. 67 Figur 55: Grøft 23 med tykke lag av alunskifer. 68 Figur 56:Grøft 24 med tykke lag av brent alunskifer. Bildet er tatt mot V (Foto NIKU). 69 Figur 57: Kleberstein i massene fra grøft 24. (Foto NIKU). 69 Figur 58: Vannkanal i grøft 24. Trolig 1800-tallet. Bildet er tatt mot V (Foto NIKU). 69 Figur 59: Reagensrørformede borehull. (Foto NIKU). 69 Figur 60: Grønlihaugen A og B. Illustrasjon Lise-Marie B.Johansen. 70 Figur 61:Fjerning av Grønlihaugen. Bildet er tatt mot SØ (Foto NIKU). 71 Figur 62:Utgravning for undergang ved Grønlihaugen, rett ved Havneveien og Lohavn. Bildet er tatt mot SØ (Foto NIKU). 71 Figur 63: Området rett syd vest for Grønlihaugen. Bildet er tatt mot S (Foto NIKU). 72 Figur 64:Grøft 25, mellom Grønlikaia og jernbanen. 73 Figur 65: Grønlikaia. Illustrasjon Lise-Marie B. Johansen. 74 Figur 66: Gravning for diverse kabler SV for jernbanesporene høsten Figur 67: Område for gangbru K321. Bildet er tatt fra E18 ved Ekebergskrenten. Bildet er tatt mot NV (Foto NIKU). 75 Figur 68: Masse-uttømming før kalksementering, Grønlikaia vinteren Figur 69: Område for utgravd masse i forbindelse med jernbaneomlegging, Grønlikaia sommeren Bildet er tatt mot S (Foto NIKU). 76 Figur 70: K204 B-F. Illustrasjon Lise-Marie B. Johansen. 77 Figur 71:Planker fra kaikanten. Bildet er tatt mot N (Foto NIKU). 78 Figur 72: Området med peler ute ved kaikanten. Bildet er tatt mot NV (Foto NIKU). 79 Figur 73: Peleklynger K204,B-C. Bildet er tatt mot V (Foto NIKU). 79 Figur 74: Opptrekking av stålbjelker på 20 meter. Bildet er tatt mot N (Foto NIKU). 79 Figur 75:Opptrekking av trepeler med kjetting. Bildet er tatt mot Ø (Foto NIKU). 79 Figur 76:Sjaktegravning K204,B. Bildet er tatt mot SØ. (Foto NIKU). 80 Figur 77: Arkeolog Jorunn Thomassen tegner profil 11, i K204,B/C. (Foto NIKU). 81 Figur 78: Profil Figur 79: K204,B. Gravemaskinsjåføren arbeider med redningsvest. Bildet er tatt mot N 82 Figur 80: Gjennomgang av masser fra K204,B på Grønlikaia. Bildet er tatt mot V. (Foto NIKU). 82 Figur 81: Flateavdekking K204,C. Arkeolog Vibeke Bjøve overvåker gravingen. 84 Figur 82: Plankedekke i K204,C. Bildet er tatt mot Ø (Foto NIKU). 84 Figur 83: Profil 4, mot N. (Foto NIKU). 85 Figur 84: Profil 5 mot SØ. (Foto NIKU). 85 Figur 85: Profil 6 mot NØ. (Foto NIKU). 86 Figur 86: K204, D. område for omlagt vei. Betongklossen var fundament for en gammel lysmast. Bildet er tatt mot V. (Foto NIKU). 87 Figur 87: K204, E, mot N. (Foto NIKU). 88 Figur 88: Profil 13 og 14, mot S (Foto NIKU). 89 Figur 89: Venstre; Profil 13. Høyre; profil Figur 90:K204 E, mot H. Rødbrun homogen sand. (Foto NIKU). 90 Figur 91:K204 E, sjakt 3, mot H. (Foto NIKU). 91 Figur 92:Profil 16, i tverrslisse 26. Bildet 91 Figur 93: Profil 17. Tverrslisse 27. (Foto NIKU). 91 Figur 94:Profil K204 E. Bildet er tatt mot SØ. (Foto NIKU). 91 Figur 95: Gravning av for sjakter i sandbanken, ved tverrpanel 24/25. Bildet er tatt mot V. 92 Figur 96: K204,F. Bildet er tatt mot NØ (Foto NIKU). 93 Figur 97:K204F/K205 Beingropa. Bildet er tatt mot SV (Foto NIKU). 93 Figur 98: Bein fra beingropa i K204,F. (Foto NIKU). 93 Figur 99: Züblin i arbeid. Til venstre: sementbil og støping av slisse. Til høyre: gravning av slisse med slissesaks. Bildet er tatt mot V (Foto NIKU). 95 Figur 100: Gjennomgang av slissemasse inne på arkeologisk område. Bildet er tatt mot NV. (Foto NIKU). 95 Figur 101: Haug merket med rødt skilt, forurensning klasse C. Bildet er tatt mot V. (Foto NIKU). 96 Figur 102: områder for slissegravningen. Illustrasjon Lise-Marie B.Johansen. 97 Figur 103: Slisser med middelalderfunn. Illustrasjon Lise-Marie B. Johansen. 98 Figur 104: Oversikt plassering av takplatene. Illustrasjon Lise-Marie B.Johansen. 100 Figur 105:Takplate 1, Øvre del. Bildet er tatt mot NV (Foto NIKU). 101 Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 9

10 Figur 106:Takplate 1, nedre del. Bildet er tatt mot Ø (Foto NIKU). 101 Figur 107: Bygging av tverrstiver over takplate 2. Bildet er tatt mot V (Foto NIKU). 103 Figur 108:Utgravningen av Sørenga 7. Bildet er tatt mot V. (Foto NIKU). 104 Figur 109: Gravning ned til takplate 2. Arkeologen står innunder takplaten og overvåker arbeidene. Bildet er tatt mot NV (Foto NIKU). 104 Figur 110: Graving ned til kulturlagene i over takplate 5. Bildet er tatt mot V(Foto NIKU). 106 Figur 111:Tegning av sjø- og elveavsatte lag i profil 35 i takplate 4. Bildet er tatt mot NØ 106 Figur 112: Gravning for vouter inntil H14-H16, takplate Figur 113: Sjøavsatte lag inne i kroken Q17M/H16, over takplate Figur 114: Gravning ned til takplate 6 og 7. Bildet er tatt mot SØ. (Foto NIKU). 109 Figur 115: Gravning inntil M017, takplate Figur 116: Profil 20, med skråstilte flislag. Bildet er tatt mot NØ (Foto NIKU). 110 Figur 117: Kroken med skråstilte flislag, inn mot H17/M171. Bildet er tatt mot V. (Foto NIKU). 111 Figur 118: Gravning ned for vouter, takplate 6. Bildet er tatt mot V (Foto NIKU). 112 Figur 119: Sandbanken i flaten ved Q20, nivå for takplate 7. Bilde er tatt mot NV. (Foto NIKU). 112 Figur 120: Sandbanken i profil, Q20. Bildet er tatt mot sydvest, takplate 7. (Foto NIKU). 113 Figur 121: Takplate 8. Takplaten ligger helt oppe i nivå for markoverflaten. Bildet er tatt mot V (Foto NIKU). 114 Figur 122: Gravning under takplate 5. Bildet er tatt mot V (Foto NIKU). 115 Figur 123: Plassering pumpestasjonen. Illustrasjon Lise-Marie B.Johansen. 116 Figur 124: Hullet for pumpestasjonen var dypt, hele 6m 117 Figur 125: Profilen inn mot V15 i pumpestasjonen. Bildet er tatt mot NØ (Foto NIKU). 118 Figur 126: Plasseringen av vannledningen, rett inntil tunnelen K204. Illustrasjon Lise-Marie B. Johansen._ 118 Figur 127: Vannledningen K204, D-E sett mot Ekebergåsen. 119 Figur 128: Profil mot vest på utsiden av K204,D. Leirelaget er bevart nokså høyt opp 120 Figur 129: Vannledningen ved K204,B-D. Bildet er tatt mot SØ(Foto NIKU). 120 Figur 130: Gravning mot bunnen av vannledningen. Bildet er tatt mot Ø. (Foto NIKU). 120 Figur 131: Plasseringen av lekteren SU B3 i tunneltraseen. Illustrasjon Lise-Marie B.Johansen. 122 Figur 132: Etter avdekking av lekteren SU B3. Bilde er tatt mot S. (Foto NIKU). 122 Figur 133: Plassering av gangbrofundamenter K323. Illustrasjon Lise-Marie B. Johansen. 123 Figur 134:Plankedekke ved Bispevika. Bildet er tatt mot Ø (Foto NIKU). 124 Figur 135: Graving for fundament til gangbro ved Bispelokket. 124 Figur 136: Gravning avgrøft ved Ekebergskråningen. 125 Figur 137: Ekebergskråningen. Bildet er tatt mot N (Foto NIKU). 126 Figur 138: Veskelokk med dekor (C55186/42). 127 Figur 139: Runebollen med innrisset thorgei.. (C55186/1) 127 Figur 140: Detalj fra sverdslire med liljedekor (C55186/30). 127 Figur 141: Såle med isbroddfeste (C55186/1075). 127 Figur 142:Oversikt funn pumpestasjonen. Oversikten er utarbeidet av Jorunn Thomassen. 128 Figur 143: Oversikt funn fra slissegravningen. Oversikten er utarbeidet av Jorunn Thomassen 129 Figur 144: Oversikt over funn fra grøftene rundt. Oversikten er utarbeidet av Jorunn Thomassen. 130 Figur 145: Områdeoversikt. Illustrasjon Lise-Marie B.Johansen. 132 Figur 146: Oversikt over utbredelsen av middelalderlag i tunneltraseen. 134 Figur 147: Oversikt over båtvrak og deler av båter i tunneltraseen. Illustrasjon Lise-Marie B.Johansen. 136 Figur 148: Boreprøver og grøfter ved forundersøkelsen i Figur 149: Tabell som viser boreprøvene fra forundersøkelsen Boreprøvene med angitt forekomster av sagflis S og hoggflis H i ulike nivåer. Dybde angitt i meter under topp asfalt, dvs. under ca. kote +2. Bunn av boringen vist med strek. Hver enkelt av boreprøvene er beskrevet i rapporten (Engen og Molaug 2004). 138 Figur 150: Størrelsesforholdet mellom gravemaskin og arkeolog benyttet ved flateavdekkingen i K204. Bildet er tatt mot V (Foto NIKU). 140 Figur 151: Åpen dag på Søenga (Foto NIKU). 147 Figur 152: Sørenga 7, tegnet av Trym Olafsen, 5 år. 147 Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 10

11 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Bakgrunnen for prosjektet er bygging av ny E18 Senketunnel i Bjørvika. Bjørvikatunnelen skal ligge på ca 15 m dyp under Bjørvika og Bispevika i Oslo. Tunnelen blir 1100 meter lang og vil binde sammen Festningstunnelen med Ekebergtunnelen (fig.1). Arbeidene med ny E18 senketunnel i Bjørvika er delt inn i tre ulike entrepriser; entreprise Havnelagret, entreprise Sjødelen og entreprise Sørenga. Figur 1: Ny E18 Senketunnel i Bjørvika (Statens vegvesens illustrasjon). Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har ansvaret for de arkeologiske overvåkningsarbeidene på Sørenga landdelen, Entreprise 3. Dette arbeidet foregikk i ulike etapper som har forårsaket mindre inngrep i kulturminneområdet i Oslo middelalderby. 1.1 Bakgrunnen for arkeologisk overvåkning på Sørenga NIKU fikk i oppdrag fra Statens vegvesen i 1996 å gjennomføre en konsekvensutredning for ulike alternativer for veinettet i Bjørvika (se Skar et al.1996). Vei-alternativene ble planlagt i områder på Sørenga hvor det var stor sannsynlighet for at de kunne komme i konflikt med fredede kulturminner. NIKUs konklusjonen i 1996 var at en sammenhengende senketunnel mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen under vann i Bjørvika, var det beste alternativet for kulturminnene og kulturmiljøet på Sørenga. Statens vegvesen Oslo ga i 1997 NIKU i oppdrag å undersøke grunnen på Sørenga i forbindelse med en mulig senketunnel (Molaug og Rui 1997). I 1998 tilleggsutredet NIKU konsekvensene for eventuelle kulturminner i tilknytning til E18 Senketunnel-alternativene. Konklusjonen var at de forskjellige alternativene ikke kom i konflikt med synlige kulturminner, men i ulik grad kunne påvirke kulturlag og konstruksjoner under bakkenivå (Molaug 1998:12-15). Mest utsatt var området for nedkjøringen til hovedløpet. Hovedløpet i tunneltraseen skulle ligge utenfor de tykke middelalderlagene på Sørenga, mens utgravningene for veianlegg nordøst for tunnelløpet vil kunne komme i konflikt med fredede kulturminner Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 11

12 (Molaug 2002b:3). I hovedtrekk lå det nye veinettet i utkanten av middelalderens havn. Endringer i planene gjorde at bare hovedløpet ble liggende på Sørenga, mens avkjørings- og påkjøringsramper ble lagt inne i Ekeberg. Hovedløpet ble også forskjøvet noe mot syd. Reguleringsplanen for ny E18 senketunnel Bjørvika -Bispevika -Lohavn ble vedtatt den 15/ Det ble utformet en oversikt over funnpotensialet for kulturminner innenfor planområdet (se fig 2). I henhold til reguleringsbestemmelsene, skal det foreligge en plan for de arkeologiske overvåkningsarbeidene og eventuelle arkeologiske undersøkelser i tunneltraseen. Figur 2: Oversikt fra Reguleringsplanen: utbredelse av kulturlag i undersøkelsesområdet. I 2004 ble det igangsatt en arkeologisk forundersøkelse på Sørenga (Engen & Molaug 2005). Det ble ikke påvist faste automatisk fredede kulturminner ved undersøkelsen, men grøftene og boringene ga ny kunnskap om funnpotensialet i de ulike områdene i tunneltraseen (Engen og Molaug 2005:19). Riksantikvaren ga i brev datert 16/6-05 NIKU i oppdrag å utforme et prosjektplan med vurdering av de arkeologiske arbeidene i tilknytning til anleggsarbeidene i Entreprise 3, Sørenga Landdelen. Ettersom det i forbindelse med forundersøkelsene ikke var påvist automatisk fredede kulturminner, ble det utarbeidet en strategi for arkeologisk overvåkning av områdene. Ulike områder i tunneltraseen ble vurdert til å inneha forskjellig potensial for funn. I prosjektbeskrivelsen datert til 29/6-05 beskrives ulike metoder for arkeologisk Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 12

13 overvåkning av Entreprise 3 på Sørenga (Molaug 2005). Det ble også i denne sammenheng utarbeidet en beredskapsplan for utgravning av eventuelle båtvrak. 2. LANDSKAPET OG TIDLIGERE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER Naturtopografien i Bjørvika har endret seg fra middelalder frem til i dag. I middelalderen lå området hvor tunneltraseen nå bygges under vann. Tilslamming fra elvene og endringer i vannstanden har bidratt til at havnebassenget i dag er mindre enn i middelalderen (Molaug 2002b:8). I tillegg har nyere tids utfylninger og kaikonstruksjoner bidratt til å endre utseendet på hele havnebassenget i Bjørvika og Bispevika (Kjelstrup 1962; Molaug 2002a:47-50). Figur 3: Gerhard Fischers tegning av strandlinjen på 1300-tallet (Fischer 1950:147). Stiplet linje viser nyere brygger langs vannlinjen på 1950-tallet. 2.1 Bjørvika i middelalderen Vannstanden var i middelalderen høyere enn i dag pga landhevning etter siste istid. Rundt 1000 var den ca. 5m høyere, rundt 1200 ca 3 meter høyere enn i dag (fig 3). Den eldste havnen har trolig vært i munningen av Alnaelva. Her, på Øra, navnet som ble brukt om neset mellom Alnaelva og Bjørvika var det sandstrand og lett å trekke opp mindre båter (Molaug 2002a:10). Sjøbunnen ut mot Bjørvika var i hele middelalderen langgrunn med leire- og siltbunn. I tillegg til landhevningen gjorde leire og slam fra elvene at sjøbunnen ble grunn. Men det var her hvor Oslos havn lå i middelalderen. Større båter måtte ankre opp et godt stykke ut fra land (Molaug 2002a:3). Utstikkerbrygger og fortøyningskister ble bygget m utenfor strandkanten, der hvor sjøbodene var. Mindre fartøyer fraktet mannskap og varer fra handelsfartøyene inn til land. Pga. landhevningen og tilslammingen ble disse fortøyningskistene og strandkanten statig forskjøvet lengre utover i Bjørvika. I forbindelse med utbyggingen av E18 Ekebergtunnelen på begynnelsen av 1990-tallet ble det avdekket flere bryggeanlegg fra tallet og tre middelalderbåter (Molaug 2002a:42-44). Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 13

14 Bryggekonstruksjonene utenfor Kongsgården lå ca meter ut fra datidens strandkant (Paasche et.al.1994:68). Alnaelvas munning lå på sydsiden av Mariakirken ved Øra, tilsvarende søndre del av dagens vannspeil i Middelalderparken. I forbindelse med undersøkelser for jernbanen i 1984 ble det rett syd for Mariakirken påvist et elveavsatt gruslag med gjenstander fra tallet, men ingen faste konstruksjoner (Schia 1985, Molaug 2002a: 20-23). Området syd for Alnaelva lå i middelalderen utenfor selve byen. I middelalderen lå dette området trolig som en åpen sandstrand. Det er ved graving for hovedløpet til Ekebergtunnelen påvist tynne lag med arkeologiske levninger her. I middelalderen gikk det an å bruke småbåt opp til strykene ved Kværner (Molaug 2002a:9). På nordsiden av byen rant Hovinbekken og Akerselva ut i Bjørvika, men munningen til disse var meget lengre inne enn i dag. Figur 4: Utsnitt av kartet Renvoy Christiania fra 1690-tallet/ca Sjøområdet er markert med skravur (Molaug 2002a:48). 2.2 Bjørvika på tallet Etter bybrannen i 1624, bestemte Christian IV at byen skulle flyttes til motsatt side av Bjørvika, bak Akershus festning. Her ble det anlagt et nytt havneanlegg med to utstikkerbrygger, Nordre og Søndre brygge (Kjelstrup 1962:16-20; Molaug 1998:47). Bryggene er avbildet på van Geelkercks skissefremstilling fra Christiania i Hele området ble imidlertid berørt av tilslamming og avleiring av sagflis fra oppgangssagene ved Akerselva. Ved slutten av 1600-tallet hadde Christiania havn endret seg, og området mellom utstikkerbryggene var utfylt bak en tverrbrygge (Molaug 1998:47). Til tross for at den maritime hovedaktiviteten var flyttet vestover og inn mot utløpet til Akerselva, var det fortsatt noe aktivitet i det gamle middelalderområdet. På et kart Renvoy Christiania fra 1690-tallet (fig. 4) og på flere senere kart frem til midten av 1800-tallet er det tegnet inn en brygge ( Oslo brygge ) ved enden av Strandgata, tidligere Bispealmenningen (Molaug 1998:47). Et kart fra 1743 viser også kaianlegg for utskiping av tømmer på hver side av utløpet til Akerselva Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 14

15 (Bækken og Molaug 1998:16). Det er til nå ikke påvist spor etter gamle kaikonstruksjoner i dette området, men båtene Sørenga 5 og 6, utgravd i har trolig ligget i nærheten av brygger, kaianlegg eller fortøyningskister (Bækken og Molaug 1998:16). 2.3 Sagdrift og tilslamming av Bjørvika Allerede fra slutten av 1500-tallet ble de nye vanndrevne oppgangssagene tatt i bruk ved Akerselva, for å imøtekomme den økende etterspørselen etter trevirke. Trelasthandelen var en kilde til Christianias velstand og hovedlasten i skipsfarten mot slutten av 1600-tallet (Kjelstrup 1962:22-23). Sagene produserte i tillegg til trevirke restavfall i form av sagflis. Sagflis ble kastet i elva og transportert med vannstrømmene ut i Bjørvika. Sagflisa skapte etter hvert store problemer med tilslamming i hele Bjørvikaområdet. Naturlige leireavsetninger kombinert med sagflis har over tid bygget seg opp og skapt problemer med fremkomsten for fartøyer (Molaug 2002a:47). Flisavsetningene i Bjørvika varierer fra tynne sjikt til metertykke lag, avhengig av vannstrømmer og avstanden til utløpet på Akerselva. På 1700-tallet ble det også igangsatt en rekke tiltak mot tilslammingsproblemet. På carte von Agershuus und der Stadt Christiania fra begynnelse av 1700-tallet, er det tegnet inn renner hvor man har fjernet masse slik at båtene skulle komme frem til bryggene. Det ble også forsøkt å lede vannet fra Akerselva lengre ut i Bjørvika, slik at det ikke skulle tette igjen den indre delen av havneområdet (Molaug 2002a:47). På øst- og vestsiden av Akerselva ble det satt opp innskjermingsvegger. På den måten ble indre del av Bjørvika delt i to, Christiania havn (Bjørvika) og Oslo havn (Bispevika). På Sørenga rant Alnaelva ut i Bjørvika (se fig 5). På 1700-tallet skapte slam fra denne problemer for skipsfarten, og det ble satt opp pelerekker rundt nordre elvebredd (Molaug 1998:49). På 1820-tallet var Bispevika nesten ikke fremkommelig med båt og den innerste delen ble avstengt. Her ble det vunnet nytt land som fra midten av 1800-tallet ble utnyttet til et helt nytt transportmiddel, jernbanen. Figur 5: Utsikt fra Ekeberg 1889 (Strømdal 1991:27). 2.4 Utbygging av Sørenga på tallet Sørengaområdet slik det ser ut i dag, er et resultat av utbygging og utfylling mellom Oslo havn og Lohavn fra slutten av 1700-tallet frem til 1970-tallet. I 1779 ble området syd for Alnaelva fylt ut (Molaug 2002a:49-50). Alunverket lå her fra (se fig 6). Alunverket, også kalt Christian og Sophia Magdalenas Alunverk, var i sin tid en av de største industribedrifter i Oslo-området. Det benyttet alunskifer fra Ekeberg-skråningen i produksjonen. Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 15

16 Figur 6:Sammentegning av kart fra Alunverkets bygninger er merket med rødt. (Etter Kjelstrup 1962: Bilag 5). Mot slutten av 1800-tallet ble området fylt ut for Ingeniørvesenets verksted og havn. Oslo brygge ble bygget i 1865 på neset mellom Oslo havn og Loelven. Loelva er et yngre navn på Alnaelva. En utstikkerbrygge på til sammen m 2 ble bygget i tidsrommet Fra ble Lohavn bygget, og oppmudret masse ble brukt til å fylle opp Alnaelvas nedre løp. Alnaelva ble lagt i rør fra Kværner ned til Kongshavn i På 1930-tallet etablerte Havnevesenet, Christiania kull & vedbolag og ulike trelastfirmaer seg på Sørenga (Kjelstrup 1962:234). Seneste større utbygning av Sørengautstikkeren foregikk mellom 1961 og I denne perioden etablerte Fred Olsen og F. Kristensen seg på Sørenga med containeroppbevaring og lossing av containerskip (Engen & Molaug 2005). Jernbanen og diverse omlegninger av jernbanenettet har bidratt til utformingen av Sørenga og området oppe ved middelalderparken og langsmed Ekebergåsen. Smaalensbanen (Østfoldbanen) ble anlagt på Sørenga allerede i Dette inngrepet deler fortsatt middelalderbyen i to, med Middelalderparken på Sørenga i vest og de øvrige delene med bl.a. Minneparken (Ruinparken) i øst (Molaug 2001:18). Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 16

17 På Sørenga, vest for Smaalensbanen etablert jernbanen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet et omfattende bygningskompleks for reparasjon av lokomotiver og vogner. Av disse står i dag bare Lokomotivverkstedet fra 1893 og reparasjonsverkstedet fra 1921, det siste kalt Borgen. Etter at elva ble lagt i rør på 1920-tallet, la NSB nye jernbanespor parallelt med den gamle strandlinjen vest for Lokomotivverkstedet og etablerte en fraktterminal (Molaug 2001:19-20). Omleggingen av jernbanen resulterte i en fortetning av det gamle landskapet ned mot Sørenga og den gamle Loelven. I forbindelse med jernbaneomleggingen på 1980-tallet, ble jernbanenettet enda engang endret. Fra begynnelsen av 1960-tallet satte biltrafikken i økende grad sitt preg på Gamlebyen. Da ble Loenga bro bygget. Denne ble revet da Ekebergtunnelen og ny E18 var etablert i Den nye veitraseen gikk utenom Middelalderbyen, men skilte samtidig denne fra havnen, bortsett fra en gang- sykkelvei i sørenden av Vannspeilet. 2.5 Tidligere arkeologiske undersøkelser i området Det er ikke tidligere påvist faste automatisk fredede kulturminner i området for tunneltraseen. Det er imidlertid en rekke utgravninger på Sørenga, under dagens E18 og oppe ved Vannspeilet som har relevans for området. I 1971 ble det av Trygve Fett foretatt en arkeologsk undersøkelse for lyktefundamenter nordøst for senketunnelen. Det ble påvist flere laftekasser fra middelalderen (Fett 1971). I 1971 ble det også utgravd deler av et skipsvrak fra 1300-tallet, Sørenga 1 nordøst for senketunnelen (Christensen 1973). I ble det gravd en rekke grøfter i forbindelse med sporomlegging for jernbanen og fundamentering av jernbanesporene på fraktterminalen på Sørenga (Schia 1985; Molaug 2001:19-21). 26 av grøftene ble gravd på Ballsletta, syd for Mariakirken og syd for Alnaelvas utløp. Det ble ikke påvist faste konstruksjoner, men sjiktpakker med vannavsatte lag, flere av dem med funn datert til middelalderen. Lagene er trolig avsatt av Alnaelva. I 1991 ble det igangsatt prøveboringer for E18 over Sørenga (Paasche 1991). Det ble påvist organisk materiale i to store områder. Lagene i det sydligste området viste det seg senere ikke å stamme fra menneskelig aktivitet, men er naturlige avsetninger fra Alnaelva. I ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse i forbindelse med bygging av ny E18 over Sørenga. Det ble gravd ut tre middelalderbåter, Sørenga 2-4 og deler av to laftekasser tolket som bryggekonstruksjoner. Den innerste lå på linje med laftekassene funnet i 1971 og ble datert med dendrokronologi til år Den ytterste var rundt hundre år yngre (fig.11). Skipsvrakene ble dendrokronologisk datert til 1320, 1340 og Båtene har trolig sunket på funnstedet mot slutten av 1300-tallet eller begynnelsen av 1400-tallet, på et tidspunkt hvor bryggekonstruksjonen hadde gått ut av regulær funksjon. Utgravningsområdet lå nordøst for senketunnelen, under dagens E18 over Sørenga. I ble det gjennomført arkeologiske utgravninger i forbindelse med anlegg av en rekke grøfter og kummer for E18 over Sørenga. Det ble påvist rester av flere laftekasser og et mulig båtvrak syd og vest for utgravningsområdet i (Juhl 1994). I området nord for dette utgravningsområdet, i området like syd for og under dagens Bispegata ble det funnet laftekasser fra flere forskjellige perioder, innerst fra 1100-tallet, ytterst fra 1400-tallet (Molaug 2002a: 42ff.). I 1996 og i 1997 ble det foretatt prøveboringer i området i Bjørvika, Bispevika og på Sørengkaia (Nævestad 1996; Rui & Molaug 1997). Begge undersøkelsene var en del av prøveboreprogrammet for ny E18 senketunnel. Ved boringen i 1997 ble det påvist tykke kulturlag nordøst for den nåværende tunneltraseen. I 2004 ble det utført en forundersøkelse i tunneltraseen for ny E18 senketunnel på Sørenga (Engen & Molaug 2005). Forundersøkelsen i ble utført av NIKU i tidsperioden Grunnen ble undersøkt både med boreprøving og sjakting med gravemaskin ned til 2 2,5m. Det ble åpnet til sammen fire grøfter i traseen for slisseveggene og 10 boreprøver Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 17

18 ble sentralt i slisseveggene i tunneltraseen (se fig 146). Det ble ikke påvist konstruksjoner fra middelalderen og heller ikke båtvrak i undersøkelsesområdet, men gjenstander fra nyere tid og noen få som ble tolket som middelalderske (Engen & Molaug 2005: 11). 3. ANLEGGSARBEIDENE PÅ SØRENGA Denne rapporten tar for seg det arkeologiske overvåkningsarbeidet i forbindelse med anleggsarbeidene på Sørenga i perioden september juni Følgende arbeider er oppført til Entreprise 3, Sørenga; 1) Bygging av betongtunnelen K204 frem til spuntlinje mot Bispevika 2) Utvidelse av ramper inne i Ekebergtunnelen 3) Nye ramper i dagen fra Ekebergtunnelen til Sørengaveien 4) Omlegging av Havneveien og etablering av ny vei mellom Mosseveien og Sørengaveien 5) Etablering av ny veitunnel i fjell mellom Mosseveien og Ekebergtunnelen 6) Utvidelse av Mosseveien for å lage innkjøring til ny Bjørvikatunnel De arkeologiske overvåkningsarbeidene på Sørenga har i hovedsak vært knyttet opp til bygging av senketunnelens hovedløp og ny permanent veibro ved middelalderparken. 3.1 Områdebeskrivelser I det følgende vil derfor betegnelsen på de ulike områdene bli presentert (fig 7). Begrepene er basert på Statens vegvesens egne progresjonsplaner, arbeidstegninger (Statens vegvesen 2005 a og b) og kart (se vedlegg 14), samt NIKUs prosjektbeskrivelse for Senketunnelprosjektet (Molaug 2005). Figur 7. Områdebeskrivelse Entreprise 3, Sørenga. Illustrasjon Lise-Marie B. Johansen. Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 18

19 Tunneltraseen K204 ble delt inn tre i ulike undersøkelsesområder. K204 er den delen av konstruksjonen som er bygget som en slissekonstruksjon (jmf kap.3.2). Inndelingen i ulike områder er basert på de ulike etappene i byggingen av slissekonstruksjonen; K204, område utenfor omlagt vei (K204,B-C) K204, område for omlagt vei (K204,D) K204, område innenfor omlagt vei (K204,D-F) K205, område ved overgangen mellom senketunnelen og Ekebergtunnelen Andre områder som ble berørt av omlegging av vei- og jernbanenettet på Sørenga var; K307 (ny E18 veibru koblet på Ekebergtunnelen) K301 (ny Mossevei og jernbanenett ved Lohavn og Grønlihaugen) K302 (ny Mossevei og jernbanenett ved Grønlikaia) Grønlikaia (ny havnevei) Anleggsområdet er et begrep som ble benyttet om hele området på Sørengkaia/Sørengautstikkeren. 3.2 Betongtunnelen på Sørenga (K204) Det arkeologiske overvåkningsarbeidet har i hovedsak vært knyttet opp til byggingen av betongtunnelen. Tunnelen skal ligge under dagens markoverflate og den ble gravd ut i sekvenser, både vertikalt og horisontalt (fig 8). K204 ble bygget som en lukket konstruksjon. K205 er fortsettelsen av tunnelen inn mot Ekebergåsen, men denne delen er bygget uten tak. I det følgende vil kun byggingen av den lukkede delen av konstruksjonen, ned mot spunten innenfor kaikanten, bli omtalt. Figur 8. Plasseringen av slissetunnelen på Sørenga. IIlustrasjonen er basert på en annen illustrasjon fra Statens vegvesen. Tunnelen er en slisseveggkonstruksjon. Byggegropen hadde en lengde på 150 meter. Tunnelen ble bygget ved at det ble gravet ut for ca 1 meter tykke slissevegger i grunnen. Avstanden mellom disse var ca. 6m i tunnelens lengderetning. Veggene i de utgravde slissegrøftene ble støttet opp ved at en tung leireblanding ble fylt i dem (Aas-Jakobsen 2002:8). Dette var for å unngå utrasning fra kantene. Til utgravningsarbeidet ble det benyttet en lukket grabb, kalt en slissesaks, som gravde seg inntil 20 meter ned i grunnen. Det ble først gravet ned langs hver ytterside av tunnelen. Utformingen av hullet fungerte som en støpeform for betongen. Armering ble så heist på plass i hullet og veggene ble støpt ut som undervannsstøp. Arbeidet foregikk fortløpende i 4-6 meter lange seksjoner. Tilsvarende vegger benyttedes også til å etablere en tverravstivning i et i nivå under tunnelen. Etter at Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 19

20 rutenettverket av slissevegger var på plass i tunnelløpet, gravdes det ut mellom slisseveggene ned til nivået for takplaten i tunnelen. Taket ble støpt etappevis i plater og fungerte som en øvre innvendig avstivning mellom slisseveggene. Til slutt ble det gravet ut for tunnelen under takplaten og tunnelens bunnplate og innvendige vegger ble støpt ut (Aas- Jakobsen 2002:8). De slisseveggene som kom i konflikt med tunnelløpene ble fjernet. Disse partiene var støpt med betong som lett lot seg fjerne med gravemaskin. For detaljer vedrørende tunnelkonstruksjonen: Vedlegg 12: kart med nummerering av slisseveggene sett ovenifra Vedlegg 13: kart med slisseveggene sett fra siden 4. ORGANISERING AV ARBEIDENE PÅ ANLEGGET På grunnlag av at tunnelen skulle bygges i et område hvor det med stor sannsynlighet var bevart kulturminner, påla Riksantikvaren i sitt vedtak om dispensasjon fra Kulturminneloven av 1/ en kontinuerlig overvåkning av anleggsarbeidene. Anleggsarbeidene la imidlertid føringer for hvordan det arkeologiske arbeidet kunne foregå og krevde et tett samarbeid med byggherren Statens Vegvesen og hovedentreprenøren AFS som stod for den praktiske gjennomføringen av arbeidene. Ved oppstarten på anleggsdriften var kommunikasjonslinjene uklare og samarbeidet mellom NIKU og AFS komplisert. Det var vanskelig å ha oversikt over aktiviteten på anlegget i denne perioden. NIKU gikk daglige vaktrunder på anlegget i et forsøk på å ha oversikt over hva som foregikk i de ulike områdene. I løpet av høsten 2005 ble kontakten organisert og formalisert gjennom daglig og ukentlig møtevirksomhet. På denne måten var det mulig for NIKU å få kjennskap til hvilke arbeider som skulle utføres når. 4.1 Kontrollgruppe Miljø Statens Vegvesen arrangerte hver 14. dag møter i Kontrollgruppe Miljø (KGM) for Entreprise 3 Sørenga. På møtene ble anleggets fremdrift gjennomgått, behov for prøvetaking og annen oppfølging diskutert. I møtene deltok byggeleder/anleggsleder og miljøansvarlig hos AFS og SVRØ, samt SVRØs konsulent for prøvetaking, Rambøll Norge AS og NIKU. Det ble foretatt månedlige vernerunder på anlegget. Det ble utformet et flytskjema for varsling ved funn av kulturminner (Winter-Larsen 2006; Møtereferat 9, vedlegg funn av kulturminner) (fig.9). Flytskjemaet bidro til å strukturere kommunikasjonslinjene for å unngå unødvendige opphold i byggearbeidene. Flytskjemaet bidro til å formalisere både entreprenøren og arkeologenes rettigheter i forhold til hverandre. Arbeidene med flytskjemaet ble påbegynt i oktober 2005 og skjemaet ble ferdigstilt i januar Til sammen ble det avholdt ca 20 møter i kontrollgruppe miljø fra I periodene med arkeologiske utgravninger i juni-juli 2006 og september-november 2006 deltok ikke NIKU på KGM møtene. Etter påvisningen av båtvraket og vannavsatte middelaldergjenstander ble det arrangert en rekke møter direkte mellom NIKU, Statens Vegvesen og AFS. Dette var for å diskutere metodisk tilnærming og tidsrammer. Kontaktpersoner i Statens Vegvesen var byggleder Oddmund Jessen og Ola Hennum. Arkeologisk overvåkning på Sørenga. 20