LUFTAMBULANSETJENESTEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LUFTAMBULANSETJENESTEN"

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: Saksbehandler: Pål Madsen tlf STYRESAK KRAV TIL LEGER I LUFTAMBULANSETJENESTEN Møtedato: 24. februar Bakgrunn/fakta Det vises til styrets behandling av saken i møter 17. juni og 3. desember Arbeidsgruppen har utarbeidet et forslag til kravsett. Siden ambisjonen er å gjøre kravene gjeldende for leger ved ambulanse- og redningshelikopterbasene i hele landet, omtales kravsettet som Nasjonal standard for luftambulanseleger (helikopter). Administrasjonen legger med dette fram et forslag og ber styret vurdere om det er modent for høring hos relevante instanser. Prosessen fram til nå. En arbeidsgruppe har gjennom høsten og vinteren utarbeidet et forslag til kravsett og avsluttet arbeidet ultimo januar. Gruppen har hatt 3 møter og i tillegg utvekslet epost. Det har vært gode og konstruktive diskusjoner. Det har vært uenighet rundt enkelte saker, men gjennom debatt og kompromissvilje lyktes det å samles om ett forslag. Det punktet arbeidsgruppen ikke oppnådde full enighet om i alle detaljer, var helsekravene og regimet rundt dette. Ingen i gruppen har imidlertid ønsket å uttrykke dissens. Et av prosjektets formulerte mål, nemlig en samstemt arbeidsgruppe, må sies å være oppfylt. Gruppens forslag er deretter noe justert av administrasjonen etter møtet i Medisinsk nettverk. Legeforeningen ble tidlig informert skriftlig om prosjektet, og legetillitsvalgte i arbeidsgruppen har vært i kontakt med foreningen under arbeidet. Prosjektleder har ikke hatt møte med foreningen, som først planlagt. Arbeidsgruppen fant det hensiktsmessig å be om et dialogmøte med Flymedisinsk Institutt (FMI), siden helsekrav var et vanskelig punkt. Prosjektleder gjennomførte dette møtet 20. januar. Hele ledelsen i FMI deltok i møtet, og deres råd er langt på vei hensyntatt i det foreliggende forslaget til helsekrav og -regime. Arbeidsgruppens forslag ble drøftet i Medisinsk nettverk 8. februar. Kommentarene dreiet seg primært om de medisinskfaglige kravene, konsekvensen for rekruttering av luftambulanseleger ved de mindre sykehusene og om økonomiske konsekvenser. Disse problemstillingene er drøftet under. Noen av innspillene er hensyntatt i foreliggende forslag. 8. februar ble også Operativt forum informert om status i prosjektet. Operatørene og 330- skvadronen stiller seg meget positive til at det nå vil bli stilt tydeligere krav til legene, som jo har konkrete besetningsoppgaver under oppdrag. 1

2 2 Vurdering 2.1 Hvorfor stille nasjonale krav? Initiativet er tidligere begrunnet av administrasjonen og bifalt av styret. Enkelt uttrykt er det behov for ytterligere å profesjonalisere luftambulansetjenesten for å sikre befolkningen en likeverdig tjeneste på et høyt kvalitetsnivå. Eksisterende styrende dokumenter mangler klare krav til legetjenesten. Dette står i sterk motsetning til flygere og redningsmenn. Administrasjonen har ingen grunn til å mistenke at dagens legekorps generelt yter svakt i forhold til det foreslåtte kravsettet. Tvert imot kommer det stadig bekreftelse på at luftambulansetjenesten holder en god kvalitet og et høyt sikkerhetsnivå. Nasjonal standard skal bidra til å opprettholde dette høye nivået i framtiden. 2.2 Hva er en standard, og hvordan skal den brukes? En standard er ikke, og skal ikke konkurrere med, lover, forskrifter eller andre førende dokumenter fra overordnet myndighet. Standard Norge, som har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard, og er det norske medlemmet i CEN og ISO, skriver blant annet dette om hva en standard er: (se: gir retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester er et forslag til valg av løsning bidrar til utvikling av formålstjenlige og sikre produkter, produksjonsprosesser og tjenester er ofte frivillig å bruke Ambisjonen med en nasjonal standard for luftambulanseleger er langt høyere enn at sykehusene fritt kan velge å implementere den ved ansettelse og oppfølging av leger som skal delta i tjenesten. Tvert imot, bør standarden benyttes på en enhetlig måte for å oppfylle klare helsepolitiske krav om likeverdig kvalitet på helsetjenester uansett bosted. Myndighetene ønsker å ha en nasjonal organisert luftambulansetjeneste. Siden denne skal kompensere for og understøtte blant annet en ny sykehusstruktur i landet, må man ha sikkerhet for at pasienter bringes til og transporteres mellom sykehus på det samme kvalitetsnivået i nord og i sør, i øst og i vest. Av denne grunn ønsker vi at alle de fire regionale helseforetakene pålegger sykehusene å implementere Nasjonal standard for luftambulanseleger (helikopter). Et slikt grep representerer også en ny metode for å kvalitetssikre spesialisthelsetjenester. I tillegg til nevnte forhold er det viktig å presisere standardens betydning innen flysikkerhet. Luftfartens tradisjonelt svært detaljerte bestemmelser treffer ikke luftambulanselegene på grunn av deres manglende formelle besetningsstatus. Det er derfor behov for å kvalitetssikre denne funksjonen på vår egen måte, og heller ikke på dette området kan varierende krav landet rundt forsvares. Implementering av en nasjonal standard vil medføre både plikter og rettigheter for de involverte parter. De regionale helseforetakene har sørge for-ansvaret, og lokalt helseforetak med ansvar for helikopterbase er arbeidsgiver for legene. Ved to baser er legetjenesten satt bort til Norsk Luftambulanse AS, men helseforetaket har fremdeles medisinsk systemansvar. Administrasjonen mener at en nasjonal standard gir arbeidsgiver et godt verktøy til å tilsette leger med de rette menneskelige egenskaper og faglige kvalifikasjoner i denne tjenesten. Det gis klare føringer for nødvendig kompetansenivå, og det vil være arbeidsgivers ansvar å legge forholdene til rette for nødvendig fagutvikling og trening. Samtidig har legene selv et ansvar for å holde seg oppdatert og utføre tjenesten i samsvar med krav til faglig forsvarlighet, jfr. Helsepersonelloven 4. Standarden vil også fungere som et godt HMS-verktøy, siden den krever relevant helsemessig oppfølging. Luftambulansepersonell er utsatt for helserisiko som er ukjent på sykehus. 2

3 Med unntak av eventuelle forhold med direkte flysikkerhetsmessige konsekvenser, er det rimelig at leger som allerede deltar i tjenesten og som avviker fra Nasjonal standard, gis en rimelig tid til å tilegne seg de nødvendige kvalifikasjoner. Det påligger da arbeidsgiver et stort ansvar å legge forholdene til rette for en slik prosess. Administrasjonen forutsetter at slike forhold vil bli løst i henhold til avtaleverket mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. 2.3 Kommentarer til kravene Pkt 1 Personlig egnethet Crewkonseptet står og faller ved et godt teamarbeid. Medlemmenes personlige egenskaper er svært viktig i denne sammenheng. I tillegg er tjenesten karakterisert ved stor hast, store faglige utfordringer, der legen ikke kan få kollegial støtte, og ofte vanskelige operative rammebetingelser. Standarden peker på viktige personlige egenskaper i denne sammenheng. Svært mange av disse vil også bli testet under arbeid i anestesi- og intensivavdeling, der det også arbeides i team (operasjonsavdelingen, akuttmottak), må tas vanskelige beslutninger på kort varsel og der pasienter og pårørende i krise skal møtes med menneskelighet og empati. Ved vurdering av egnethet til luftambulansetjeneste, vil avdelingsleder derfor ofte ha et godt grunnlag allerede. Medisinsk nettverk sluttet seg i hovedsak til de foreslåtte formuleringene. Administrasjonen finner beskrivelsen av personlig egnethet relevant. Pkt 2 Medisinskfaglige kvalifikasjoner Standarden har som mål å sikre at befolkningen i størst mulig grad har lik tilgang på prehospitale akuttmedisinske tjenester preget av forutsigbarhet og høy kvalitet. Leger i tjenesten skal inneha spesiell og høy kompetanse og ferdigheter, for på en sikker og trygg måte å kunne diagnostisere, behandle, stabilisere, overvåke og transportere alle kategorier av akutt syke og skadede pasienter, ofte under krevende operative betingelser. Det må stilles særskilte og høye krav til seleksjon, utdanning, utsjekk og trening av leger som rekrutteres til tjenesten. Vedlikehold og utvikling av kompetanse må sikres gjennom et bredt, omfattende og kontinuerlig program som inneholder variert klinisk tjeneste, operativ trening, kurs og andre typer kompetanseheving/ -vedlikehold. Programmet må til en hver tid gjenspeile det kliniske og operative innhold i tjenesten. Dette punktet utløste mye debatt i Medisinsk nettverk. De viktigste kommentarene drøftes under. Kravene bør være mer konkrete og målbare Standarden formulerer et nødvendig kompetansenivå, men beskriver ikke i detalj hvordan dette oppnås. Grunnen er at legetjenesten er ulikt organisert, sykehusenes forutsetninger er forskjellig, og legene har ulik faglig bakgrunn. Metoden for måloppnåelse vil derfor måtte variere. Administrasjonen mener at vi ikke skal blande oss opp i avdelingssjefens ansvar for å sørge for at den medisinske tjenesten utføres forsvarlig. Som innspill er det vist til andre relevante fagstandarder og til den sjekklisten som benyttes av spesialistkandidater i anestesiologi. Det er videre i vedlegg 1 listet opp en rekke relevante kurs. Ingen av disse defineres i utgangspunktet som obligatorisk, men det er åpenbart at mange av disse vil kreves for å nå kompetansemålene. De fleste av disse kursene er vel kjent for anestesi- og intensivmiljøene, uavhengig av luftambulanseansvar. Det er krevende og kostnadsdrivende å etablere bakvakt for de leger som ikke har spesialitet. Det er bedre å kreve spesialitet uten unntak Arbeidsgruppen foreslo etablering av en bakvaktsfunksjon for ikke-spesialister. Administrasjonen ser at dette kan oppfattes som krav om en egen dedikert bakvakt for den aktuelle luftambulanselege, og dette er nok urealistisk. Derimot må vi ta kravet om likeverdig 3

4 helsetjenestetilbud på alvor. Arbeidet i luftambulansen er ensomt, og mangel på kollegial assistanse under oppdrag utløser et behov for en telefonisk konsultasjonsordning. En mindre erfaren vaktlege bør kunne drøfte faglige forhold både før og under oppdraget. En viktig vurdering er om oppdraget bør løses med assistanse fra andre. En spesiell utfordring synes å være oppdrag med meget små barn, men som er for store for kuvøseteamene, der slike benyttes. Anestesiavdelinger ved de mindre sykehusene har erfart at luftambulansearbeid virker rekrutterende på leger under spesialistutdanning. Disse kan oppleve en vanskeligere rekrutteringssituasjon når standarden krever spesialitet i anestesiologi eller nesten dette. Administrasjonen ser denne utfordringen, men kan ikke forsvare å gå på akkord med kvalitetskravene av denne grunn. Luftambulanseansvar burde også virke rekrutterende på spesialister til disse sykehusene. Det ville ikke være helt unaturlig å kreve fullført spesialitet uten unntak. Pasientvurdering er kanskje luftambulanselegens viktigste funksjon, og dette krever erfaring. Flere tjenester i utlandet som det er naturlig å sammenligne seg med, krever spesialistkompetanse. Administrasjonen finner det likevel naturlig å legge seg på det foreslåtte nivået i dagens situasjon og vil komme tilbake til spørsmålet ved revisjon av standarden. Kravet om klinisk praksis i de ulike fagene oppfattes som krav til hospitering. Dette er lite verdifullt Administrasjonen ser at hospitering er både kostnadsdrivende og gir svært varierende faglig utbytte. Hospitering kan ikke være en obligatorisk løsning. Det åpnes derfor for annen type faglig program i samarbeid med aktuell spesialavdeling. Det bør defineres minimumskrav til arbeid i anestesiavdeling Dette er et sentralt spørsmål. Ved flere sykehus er det etablert egne akuttmedisinske avdelinger med ansvar for prehospitale tjenester. En slik organisering innebærer en svært god integrering av luftambulansetjenesten i de øvrige prehospitale tjenestene, men kan medføre at den faglige kontakten med anestesi- og intensivmiljøet svekkes. Dette er en trussel. Den foreslåtte standard krever at legen skal ha tilstrekkelig sykehustjeneste slik at han/hun til enhver tid opprettholder vaktkompetanse ved anestesiavdeling på akuttsykehus med traumefunksjon. Administrasjonen mener at dette legger klare føringer for en betydelig andel relevant klinisk arbeid ved anestesiavdeling. Administrasjonen har på denne bakgrunn foretatt noen justeringer av arbeidsgruppens forslag til krav i dette avsnittet. Pkt 3 Flyoperative og redningstekniske kvalifikasjoner. Igjen vises det til luftambulanselegens rolle i et lite crewkonsept, sett i lys av de ulike flyoperative og redningstekniske oppgavene som skal utføres. Med unntak av obligatoriske sikkerhetskurs, tilstrebes det at trening i flyoperative og redningsfaglige disipliner utføres på vakt ved luftambulansebase. Vakthavende flyger og redningsmann bidrar som instruktører og deltar aktivt i treningen. Medisinsk nettverk sluttet seg i hovedsak til de foreslåtte formuleringene. Administrasjonen er komfortabel med forslaget. Kravene vil i praksis styres av den kravspesifikasjon som til enhver tid er gjeldende for tjenesten. Pkt 4 Helsekrav Av flysikkerhetsmessige årsaker stiller sivile og militære luftfartsmyndigheter krav til at flygere og besetningsmedlemmer har tilfredsstillende helse i forhold til deres aktuelle 4

5 arbeidsoppgaver. Flygere må åpenbart ha godt syn og må ikke ha sykdomstilstander som med en viss grad av sannsynlighet kan medføre akutt inkapasitering. Ved nødsituasjoner er det tilsvarende viktig at kabinbesetningsmedlemmenes helsetilstand ikke er til hinder for at de kan assistere passasjerene. Helsekravene framkommer i ulike offentlige dokumenter (Bestemmelser for sivil luftfart (BSL), JAR-FCL, militære reglementer). Utstedelse av aktuelle sertifikater forutsetter at helsekravene er oppfylt. Leger i luftambulansetjenesten har ikke noe sertifikatkrav, siden de i henhold til europeisk luftfartsregelverk (JAR OPS 3) er medisinske passasjerer. Luftfartsmyndighetene har derfor heller ikke stilt helsekrav. Legen i et ambulanse- eller redningshelikopter utfører imidlertid et arbeid om bord som kan ha betydning for flysikkerheten. En sikker gjennomføring av luftambulanseoppdrag, ofte med stor hastegrad under krevende forhold, forutsetter at også legen har fysiske og psykiske forutsetninger for å fungere godt i teamet og ikke belaster de øvrige besetningsmedlemmene ekstra på grunn av redusert yteevne. Legen deltar i utkikk ved landing på ukjente steder, formidler operativ informasjon til flyger ved underhengende operasjoner, assisterer ved evakuering av kabinen i en nødsituasjon m.m. I tillegg er tjenesten karakterisert ved fysisk belastning gjennom bevegelse i vanskelig terreng, bårebæring m.m. Oppdragene kommer uregelmessig og kan medføre perioder med søvnmangel og uregelmessig matinntak. Arbeidsmiljøet er støybelastet. Belastningene i tjenesten kan medføre helseskade dersom legen er disponert for det. Det er derfor rimelig at de helsekrav som stilles til legen minst tilsvarer kravene som stilles til besetningsmedlemmer i sivil luftfart. Disse kravene er gitt i BSL C 1-3. Luftambulanseoppdrag med helikopter er imidlertid kortvarige og foregår i lav flyhøyde uten risiko for plutselig dekompresjon. På denne bakgrunn er helsekravene i denne Standard noe justert i forhold til BSL C 1-3. Medisinsk nettverk sluttet seg til de foreslåtte formuleringene. Administrasjonen mener det er viktig og relevant at helsekravene tilsvarer krav til annet luftfartspersonell og at de således er gjenkjennbare for Luftfartstilsynet og Flymedisinsk Institutt (FMI). I forvaltningen av helsekravene er det behov for en ankeinstans. Vi kan ikke benytte Luftfartstilsynets legenemnd, og FMI har foreslått at tjenesten etablerer en egen legenemndordning under de regionale helseforetakene. Administrasjonen ser ingen store utfordringer med dette, og ansatte ved FMI signaliserer at de kan bistå på privat basis. Pkt 5 Fysiske krav De fysiske kravene i standarden er ikke ment som seleksjonskrav verken i en ansettelsesfase eller i løpet av yrkeskarrieren. Kravene er ment som et incitament til legene i tjenesten om å ivareta normalt god fysikk gjennom trening da tjenesten kan være fysisk utfordrende og innebære fare for belastningsskader. Fysisk test utføres årlig og kan gjennomføres på vakt. Ved styrketesten kan for eksempel manualer eller vektskiver benyttes til bæring. Vekt kroppsvekt under 50 kg, reduseres vektbelastningen til maksimalt 50% av kroppsvekt i hver hånd. Medisinsk nettverk sluttet seg til de foreslåtte formuleringene. Administrasjonen mener at de foreslåtte fysiske kravene er relevante og er et uttrykk for reelle behov i tjenesten. 2.4 Økonomiske konsekvenser Arbeidsgruppen har ikke hatt mandat til å vurdere økonomiske konsekvenser av Nasjonal standard, og deres forslag er faglig begrunnet. Administrasjonen ser det imidlertid som en viktig suksessfaktor at implementering av denne ikke skal medføre store merkostnader for helseforetakene. Slik forslaget nå foreligger, er det administrasjonens oppfatning at den 5

6 økonomiske effekten er fullt ut forsvarlig, spesielt når man tar i betraktning den samfunnsøkonomiske gevinsten ved en enhetlig og forutsigbar tjeneste med god kvalitet. Nasjonal standard bør også ses på som en investering for å sikre videreføring av vårt 3 crewkonsept, som er klart mer kostnadseffektivt enn et 4 crew-konsept. Den viktigste potensielle kostnadsdriveren ligger i fridagskjøp/overtid eller fravær fra turnus i forbindelse med klinisk tjeneste/faglig aktivitet ved annen avdeling (spes. barneavdeling, fødeavdeling). Tilsvarende effekt vil det være ved fravær ved kursdeltakelse. Dette vil sannsynligvis berøre sykehusene ulikt, idet leger ved de minste medisinske miljøene i større grad vil måtte reise bort for å oppnå samme faglige utbytte, sett i forhold til leger ved universitetssykehus. Det er viktig å bemerke at slik faglig oppdatering vil komme sykehusene generelt, og ikke bare luftambulansetjenesten, til gode. Administrasjonen antar at svært mange av de foreslåtte kompetansehevende tiltakene allerede i dag gjennomføres. Dette gjelder ikke minst kursvirksomheten. Kursene har naturligvis ulik kostnad, men et rimelig gjennomsnittlig estimat er ca. kr ,- inkludert reise og opphold. Undersøkelse og utstedelse av attest hos godkjent flylege koster ifølge Flymedisinsk Institutt ca. kr. 2000,-. Slike leger finnes spredt rundt i landet, så reisekostnaden blir svært liten. Etablering av en legenemnd under Luftambulansetjenesten ANS vil utløse noen konsulentutgifter. 2.5 Høringsprosess Saken har på grunn av sin natur en stor prinsipiell betydning for mange instanser, og forankring er avgjørende for et vellykket resultat. Høringsfristen forslås satt til to måneder. Forslaget foreslås sendt på høring til følgende: De regionale helseforetakene Helseforetak med luftambulanseansvar Helsedirektoratet NAKOS Den norske legeforening Norsk anestesiologisk forening Flymedisinsk Institutt Luftfartstilsynet Lufttransport AS Norsk Luftambulanse AS Stiftelsen Norsk Luftambulanse 330-skvadronen 3 Konklusjon Styret for Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Styret ber om at foreliggende forslag til Nasjonal standard for luftambulanseleger (helikopter) sendes på høring i tråd med de innspill som framkom på møtet Styret skal behandle saken på nytt etter høringen og før den sendes til behandling i de regionale helseforetakene Øyvind Juell Daglig leder 6

7 Gjelder for vaktleger i: Ambulansehelikopter. Eier og oppdragsgiver er de regionale helseforetakene. Operatør er luftfartsselskap som har kontrakt med Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Redningshelikopter. Eier og oppdragsgiver er Justisdepartementet. Operatør er Forsvarets 330-skvadron. Utdanning og utsjekk for luftambulanseleger tar utgangspunkt i spesialistutdanning i anestesiologi Førende dokumenter: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 2005 Norsk standard for anestesi, 4. rev Standard for prehospital akuttmedisin 2003 Gjeldende avtaler mellom Luftambulansetjenesten ANS og operatørene Referansedokument Den norske legeforening: Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for spesialistutdanning i anestesiologi 1. Personlig egnethet Leger som deltar i luftambulanse- og redningshelikoptertjenesten utøver avansert akuttmedisin under krevende forhold utenfor sykehus og under transport i nært samarbeid med andre yrkesutøvere. Legen skal kunne fremstå som rollemodell for andre yrkesutøvere i akuttmedisin og prehospitalt arbeid og som gode ambassadører for faget. Viktige egenskaper er selvinnsikt og evne til refleksjon, samarbeidsevne/compliance, lederegenskaper, beslutningsevne, stresstoleranse, simultankapasitet og kommunikasjonsevner. Møtet med pasienter og pårørende i krisesituasjoner skal være preget av ydmykhet, modenhet og empati. Legen må møte kravene som stilles for å få Avinors ID-kort til lufthavner ( MM-kort ) og må kunne kommunisere godt på et skandinavisk språk. 2. Medisinskfaglige kvalifikasjoner 2.1. Basiskrav (skal være oppfylt før oppstart i luftambulansetjenesten) Spesialistgodkjenning i anestesiologi Spesialistgodkjenning i anestesiologi er utgangspunktet for vakttjeneste, men etter en individuell vurdering kan legen fases inn i tjenesten når det gjenstår kort tid 1

8 (anslagsvis ca. ett år) av norsk spesialistutdanning i anestesiologi eller tilsvarende fra utlandet. I vurderingen skal erfaring i barneanestesi og intensivmedisin vektlegges. Graden av oppfyllelse av sjekklisten for anestesiutdanning skal også inngå i vurderingen. Det forutsettes at de leger som ikke oppfyller kravet om spesialistgodkjenning har kontinuerlig tilgang til spesialist med prehospital erfaring for telefonisk konsultasjon. Annet kvalifisert helsepersonell må kunne tilkalles for å gjennomføre eller delta i spesielle oppdrag, for eksempel kuvøsetransporter, når vaktlegen ikke er kvalifisert selv Traumatologi Gjennomført kurs i akutt håndtering og behandling av alvorlig skadde pasienter og organisering og samarbeid på et skadested. Det vises til rapporten Nasjonalt traumesystem Aktuelle kurs, se vedlegg Hjerte-lungeredning Fullt oppdatert og trent på de til enhver tid gjeldende nasjonale AHLRretningslinjene. Det vises til retningslinjer fra Norsk Resuscitasjonsråd Lokale medisinske prosedyrer og utstyr Gjennomført opplæring/utsjekk i basens medisinske prosedyrer og medisinske utstyr. Legen skal kjenne til redningsressurser, legevakts- og sykehusstruktur i basens operasjonsområde. AMK-prosedyrer og katastrofeplan skal være kjent. Det vises til kravet om dokumentert opplæring i elektromedisinsk utstyr, ref. Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr Standardkrav (skal sikre vedlikehold av kompetanse og ferdigheter, samt relevant faglig oppdatering under tjeneste i luftambulansetjeneste) Kontinuerlig medisinsk utdanning og klinisk praksis Legen skal ha et arbeidsforhold til eller en forpliktende avtale om tjeneste ved et relevant medisinsk miljø ved siden av vaktarbeidet i luftambulansetjenesten. Kontinuerlig videreutdanning og vedlikehold i relevante fagområder kan sikres gjennom avdelingsarbeid, hospitering, kurs, konferanser m.v. og skal dokumenteres. I løpet av en 3-års periode bør det være en aktivitet innen alle fagområdene. Det føres logg for å sikre dokumentasjon av nødvendig vedlikehold av faglige ferdigheter. Vektlegging/prioritering av tjeneste og faglig aktivitet vurderes individuelt og på bakgrunn av basens oppdragsprofil. Ansvaret for dette påhviler både arbeidsgiver og den enkelte lege. Det bør foreligge en kompetanseplan, som sikrer kontinuerlig fagutvikling og trening. Legen skal delta i basens opplegg for faglig veiledning, der hvor dette er etablert. Relevante kurs, se vedlegg. 2

9 De viktigste fagområdene er: Anestesi og intensivmedisin Legen skal ha tilstrekkelig sykehustjeneste slik at han/hun til enhver tid opprettholder vaktkompetanse ved anestesiavdeling på akuttsykehus med traumefunksjon. Variert klinisk tjeneste vektlegges, da ikke all intrahospital anestesitjeneste er like relevant. Traumatologi Legen skal være oppdatert på diagnostikk og behandlingsprinsippene ved traumer. Den kliniske tjenesten bør organiseres slik at legen jevnlig deltar i mottak av traumepasienter. Kardiologi Legen skal være oppdatert på diagnostikk og behandlingsprinsippene ved akutt kardiologi (akutt coronart syndrom, arrytmier og pumpesvikt). Det bør tilrettelegges for praktisk, klinisk tjeneste innen fagområdet eller annet faglig program i samarbeid med kardiologer. Pediatri Legen skal være oppdatert på diagnostikk og behandlingsprinsippene ved de viktigste akuttpediatriske tilstander. Leger som utfører kuvøsetransporter skal ha kompetanse og trening som defineres i nært samarbeid med aktuell nyfødtavdeling. Det bør tilrettelegges for praktisk, klinisk tjeneste innen fagområdet eller annet faglig program i samarbeid med barneavdeling. Obstetrikk Legen skal kunne assistere ved normal fødsel, vurdere fødselsprogresjon og kjenne til håndtering av de vanligste svangerskaps- og fødselskomplikasjoner. Det bør tilrettelegges for praktisk, klinisk tjeneste innen fagområdet eller annet faglig program i samarbeid med fødeavdeling. Neurologi Legen skal være oppdatert på diagnostikk og behandlingsprinsippene ved de viktigste akutte neurologiske tilstander. Medisinsk nødmeldetjeneste Legen skal kjenne til organisasjon og utvikling i fagområdet medisinsk nødmeldetjeneste, og være oppdatert på rutiner og prosedyrene i egen AMKsentral. Skadesteds- og katastrofearbeid Legen skal delta i katastrofeplanlegging, øvelser, kurs og samhandlingsfora mellom nødetatene. Utvikling og undervisning Legen skal delta i intern undervisning, samt løpende utviklings- og kvalitetsarbeid. 3

10 Praktiske prosedyrer som skal beherskes og trenes regelmessig inkluderer: (praktiske prosedyrer som naturlig hører til en anestesileges utdanning og hverdagspraksis nevnes ikke spesielt her) Toraksdrenasje Avansert luftveishåndtering, inkludert kirurgisk luftvei Navlevenekateterisering Fracturbehandling (grovreponering og stabilisering) 3. Flyoperative og redningsfaglige kvalifikasjoner Disse kravene utledes av luftfartslovgivningen og de oppgaver luftambulanse- og redningshelikoptertjenesten til enhver tid pålegges av oppdragsgiver/offentlig myndighet Flyoperativt Legen skal oppfylle de krav som til enhver tid stilles av oppdragsgiver og operatør for å kunne utføre besetningsoppgavene på en trygg måte. Oppgavene er beskrevet i operatørens Operations Manual (OM) og gjenspeiler legens oppgaver i og ved luftfartøyet. Før første vakt skal operatørens utsjekksprogram gjennomføres med tilfredsstillende resultat. Kurs i Crew Resource Management (CRM) og undervannsevakuering ( dunker ) skal gjennomføres i henhold til oppdragsgivers og operatørens krav. Legen skal til enhver tid være oppdatert ( current ) på sine oppgaver i forbindelse med underhengende operasjoner med fast tau eller heisoperasjoner og følge operatørens treningspogram Redningsteknisk Legen skal oppfylle de krav som til enhver tid stilles av oppdragsgiver og operatør for å kunne utføre redningstekniske oppgaver på en trygg og god måte. Kravene er beskrevet i operatørens Redningsteknisk Operative Manual (ROM) og følger av kontrakt med oppdragsgiver. Legens tildelte verneutstyr for operasjoner i krevende miljøer (fjell, snø/snøskred, bre, vann osv.) skal være kjent og innøvet. Treningsnivået skal tilpasses basens oppdragsprofil. Legen skal kunne bevege seg forsvarlig i snø- og isdekket terreng. Legen skal kunne assistere ved etablering av standplass, taljesystemer samt andre redningstekniske metodesett som benyttes i tjenesten. Legen skal kunne delta i sikring av redningsmannen under gjennomføring av bakkebaserte redningsoperasjoner. 4

11 3.3. Legebil og samband Ved baser som er oppsatt med legebil skal legen kunne bistå sjåføren ved å lese kart/gps og operere samband. Legen skal beherske bruk av sambandsutstyr og flåtestyringssystemer som benyttes i luftambulanse- og redningshelikoptertjenesten. 4. Helsekrav (somatiske og psykiske) Referansedokument (vedlagt): Forskrift om medisinske krav til seilflygere, mikroflygere, førere av friballong og kabinbesetningsmedlemmer (BSL C 1-3 av ) 4.1. Generelt Legen skal ikke ha skader eller sykdommer som gir funksjonsnedsettelse som kan medføre at tjenesten ikke kan utføres på en sikker måte. Helsemessig skikkethet skal vurderes ut fra egenerklæring og undersøkelse av flylege, oppnevnt av Luftfartstilsynet. Leger i tjenesten skal ikke utføre vakttjeneste når det oppstår akutte eller varige forandringer i helsetilstanden som medfører at helsekravene ikke lenger er oppfylte. Legeerklæring med anbefaling om tjeneste er gyldig i 60 måneder ved alder under 40 år og i 36 måneder ved alder over 40 år Undersøkelse Helsekravene i BSL C 1-3 er ikke tilstrekkelig spesifisert til å dekke alle individuelle forhold. Mange avgjørelser om helsemessig skikkethet må derfor overlates til den undersøkende leges vurdering. I denne vurderingen skal det tas hensyn til resultatet av den fullstendige flymedisinske undersøkelsen foretatt i samsvar med forsvarlig legevirksomhet. Luftambulanselegens arbeidsoppgaver og under hvilke forhold denne skal utføre sin tjeneste, skal også tas med i vurderinger Skjønn Hvis luftambulanselegen ikke oppfyller enkelte helsekrav, kan vedkommende etter særskilt utredning og bedømmelse godkjennes under forutsetning av at det kan kompenseres for den medisinske defekt ved utvist dyktighet, øvelse eller erfaring og uten at det går ut over sikkerheten Helsekrav De helsekrav som bedømmelsen foretas etter, tilsvarer helsekravene i BSL C 1-3 kap. 4 8 med de tilpasninger som følger av at det ikke skal utstedes sertifikat fra Luftfartstilsynet. På grunn av luftambulansetjenestens spesielle operasjonsmønster, er det visse flymedisinske aspekter som ikke er relevante. Som følge av dette unntas følgene kapitler, ref. BSL C 1-3: 5.6 Abdomen, mage og tarmkanal 5.8 Blod og lymfatisk system 5.9 Nyrer, urinveier og kjønnsorgan 5.13 Øre, nese- og halsorganer 7 Fargesanskrav 5

NASJONAL STANDARD FOR LUFTAMBULANSELEGER (HELIKOPTER)

NASJONAL STANDARD FOR LUFTAMBULANSELEGER (HELIKOPTER) NASJONAL STANDARD FOR LUFTAMBULANSELEGER (HELIKOPTER) Gyldighet Gjelder for vaktleger i ambulansehelikopter (Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste) og redningshelikopter (Justisdepartementet/330

Detaljer

NASJONAL STANDARD FOR FLYSYKEPLEIERE

NASJONAL STANDARD FOR FLYSYKEPLEIERE NASJONAL STANDARD FOR FLYSYKEPLEIERE Gyldighet Denne standarden gjelder for spesialsykepleiere som bemanner ambulansefly, heretter kalt flysykepleiere. Flysykepleierne er ansatt i de lokale helseforetakene.

Detaljer

LUFTAMBULANSETJENESTEN

LUFTAMBULANSETJENESTEN Vår dato: Vår referanse: 10. juni.2011 27-2011 Saksbehandler: Pål Madsen tlf 90656336 STYRESAK 27-2011 KRAV TIL LEGER I LUFTAMBULANSETJENESTEN Møtedato: 16. juni 2011 1 Bakgrunn/fakta Det vises til tidligere

Detaljer

Status Nasjonal Standard for Redningsmenn i Norsk Luftambulanse AS

Status Nasjonal Standard for Redningsmenn i Norsk Luftambulanse AS Status Nasjonal Standard for Redningsmenn i Norsk Luftambulanse AS Redningsteknisk sjef Per Magne Tveitane Nasjonal Redningsmannsamling 2008 Hell 23. oktober 2008 Side 3 2 Innhold 1 VISUELL MODELL 2 INNLEDNING

Detaljer

Anestesisykepleierens arbeid i ambulansehelikopter. Anestesisykepleier Beate Stock Ålesund Skien 1. september 2007

Anestesisykepleierens arbeid i ambulansehelikopter. Anestesisykepleier Beate Stock Ålesund Skien 1. september 2007 1 Anestesisykepleierens arbeid i ambulansehelikopter Anestesisykepleier Beate Stock Ålesund Skien 1. september 2007 Ålesund sykehus - med helikopterbase 2 Møre og Romsdal ca 250 000 innbyggere 3 Statens

Detaljer

Vedrørende forslag til ny akuttmedisinforskrift

Vedrørende forslag til ny akuttmedisinforskrift Helse- og omsorgsdepartementet, postmottak@hod.dep.no Saksbehandler Pål Madsen E-post: pm@luftambulansetjenesten.no Tlf. 906 56 336 Vår ref: 2014/2 Deres ref: 10/2675 Bodø, 15.09.2014 Vedrørende forslag

Detaljer

NASJONAL STANDARD FOR FLYSYKEPLEIERE

NASJONAL STANDARD FOR FLYSYKEPLEIERE NASJONAL STANDARD FOR FLYSYKEPLEIERE Gyldighet Standarden gjelder for spesialsykepleiere som bemanner ambulansefly, heretter kalt flysykepleiere. Flysykepleierne er ansatt i de lokale helseforetakene.

Detaljer

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK Historie og om oss Historie og om oss HISTORIKK Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde

Detaljer

Den nasjonale luftambulansetjenesten

Den nasjonale luftambulansetjenesten Den nasjonale luftambulansetjenesten Pål Madsen Luftambulansetjenesten ANS 1 Pål Madsen Temaer Organisasjon Struktur Kapasiteter Sikkerhet Virksomheten Pasienter og behandling Opplæring og trening Nytte

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn

Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn 4. utgave mars 2013 Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn 1 OMFANG Ordningen omfatter personellsertifisering av redningsmenn

Detaljer

Styret for Luftambulansen ANS avholdt styremøte i Tromsø 17. Juni 2010 kl 1230-1530

Styret for Luftambulansen ANS avholdt styremøte i Tromsø 17. Juni 2010 kl 1230-1530 Adresse: Luftambulansetjenesten ANS Tlf. 75 54 9950 Fax. 75 54 99 51 PROTOKOLL Vår dato: 18. juni 2010 STYREMØTE 17. JUNI 2010 Arkivnr.: 012 Styret for Luftambulansen ANS avholdt styremøte i Tromsø 17.

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Prehospital plan 2010 Revisjon Dialogmøte Arbeidsgruppe Oddvar Uleberg Arbeidsgruppens sammensetning Oddvar Uleberg, Seksjonsoverlege Luftambulanse, St. Olavs Hospital (leder) Kristen

Detaljer

Retningslinjer for bruk av luftambulanse

Retningslinjer for bruk av luftambulanse Retningslinjer for bruk av luftambulanse Fastsatt av Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Gyldig fra 1. april 2009 Erstatter Retningslinjer for rekvirering av luftambulanse av 1. juli 1993,

Detaljer

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL Original versjon Nr.: 014 Etablert: 07.10.93 Revisjon nr: 4 Rev. dato: 05.03.2012

Detaljer

Revisjon nasjonal traumeplan

Revisjon nasjonal traumeplan Revisjon nasjonal traumeplan Torben Wisborg Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Professor II, UiT Anestesilege Finnmarkssykehuset, Hammerfest Nasjonale medisinske kompetansetjenester Skal

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst

Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell (traumekoordinator

Detaljer

Utdanning til redningsmann i Luftforsvaret.

Utdanning til redningsmann i Luftforsvaret. Kunngjøring for Luftforsvaret KFL/Utdanning nr 25/2015 Utdanning til redningsmann i Luftforsvaret. Luftforsvaret har behov for å utdanne redningsmenn for tjeneste i Luftforsvarets helikoptre. Søknader

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. juni 2014 Akuttsykehusene med traumefunksjon må ha: Fast definert

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen Landingsplassnotat Alternativer og konklusjon For luftambulanseprosjektet, Helse Førde Utarbeidet av Erland Karlsen Støtterådgiver for arbeidsgruppa 1 Oppsummering Krav til dimensjonering av landingsplass

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering.

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering. AKUTTMEDISIN Nasjonalt Kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har som mandat å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste (www kokom.no). KoKom vil i netthøringen

Detaljer

Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge

Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Traumeplanen de viktigste konkrete anbefalinger

Traumeplanen de viktigste konkrete anbefalinger Traumeplanen de viktigste konkrete anbefalinger Torben Wisborg Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Hele kjeden Nødmeldetjeneste Førstehjelp Akuttsykehus Ambulanse tjeneste Lokal lege i

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 14/6284-3 2015/1157 2 SAC 28. mai 2015

DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 14/6284-3 2015/1157 2 SAC 28. mai 2015 Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Postboks 4956 Nydalen 0424 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 14/6284-3 2015/1157 2 SAC 28. mai 2015 Høring - nasjonal traumeplan

Detaljer

BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) FORSKRIFT OM MEDISINSKE KRAV FOR SEILFLYGERE, MIKROFLYGERE, FØRERE AV FRIBALLONG OG KABINBESETNINGSMEDLEMMER

BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) FORSKRIFT OM MEDISINSKE KRAV FOR SEILFLYGERE, MIKROFLYGERE, FØRERE AV FRIBALLONG OG KABINBESETNINGSMEDLEMMER LUFTFARTSTILSYNET Rådusgata 2 Postboks 8050 Dep., N-0031 OSLO Tlf. : 23 31 78 00 Telefax : 23 31 79 95 AFTN : ENCAYAYA E-mail: postmottak@caa.dep.no BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) C 1 3 FORSKRIFT

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 8 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om Samarbeid om jordmortjenester 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF.

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK K FORENING

MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK K FORENING Årgang 9 nr. 3-- 2001 Utgivelsesdato: 19. november 2001. Utgitt av Norsk flymedisinsk forening. Redaksjon: Lars Tjensvoll Flyvebladet MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK K FORENING TEMA: FORTSETTER

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Ny nasjonal traumeplan - Traumesystem i Norge 2015

Ny nasjonal traumeplan - Traumesystem i Norge 2015 Ny nasjonal traumeplan - Traumesystem i Norge 2015 Torben Wisborg Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Elisabeth Jeppesen Prosjektkoordinator, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Strategiplan 2010 2015

Strategiplan 2010 2015 Strategiplan 2010 2015 Selskapets formål Tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet Visjon Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Til Justis- og beredskapsdepartementet, Gullhaug Torg 4A, 0484 Oslo Deres ref.: 15/2144 MESE Vår ref.: jen Dato: 30.11.15 Mulighetsstudien høringssvar

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 25. september 2014 på Lørenskog

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 25. september 2014 på Lørenskog Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL Vår dato: 29. september 2014 Arkivnr.: 012 STYREMØTE 25. SEPTEMBER 2014 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Gjennomføringsplan for aktivitetene knyttet til flight following. Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS

Gjennomføringsplan for aktivitetene knyttet til flight following. Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Gjennomføringsplan for aktivitetene knyttet til flight following Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Innhold Side: 2 av 11 0. Dokumentinformasjon... 3 0.1 Distribusjon... 3 0.2 Referanser...

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

NASJONAL STANDARD FOR REDNINGSMENN INNEN LUFTAMBULANSETJENESTEN, REDNINGSHELIKOPTERTJENESTEN OG SAR OFFSHORE

NASJONAL STANDARD FOR REDNINGSMENN INNEN LUFTAMBULANSETJENESTEN, REDNINGSHELIKOPTERTJENESTEN OG SAR OFFSHORE NASJONAL STANDARD FOR REDNINGSMENN INNEN LUFTAMBULANSETJENESTEN, REDNINGSHELIKOPTERTJENESTEN OG SAR OFFSHORE av 18. juli 2002 Revidert 18. Juli 2010 Vedtatt av Justisdepartementet og Helsedepartementet

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL)

BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) LUFTFARTSTILSYNET Rådhusgt 2, Postboks 8050 Dep. 0031 OSLO Tlf. : 23 31 78 00 Telefax : 22 31 79 95 AFTN : ENCAYAYA E-post: postmottak@caa.dep.no BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) C 1-2 FORSKRIFT OM

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd

Detaljer

Norsk nasjonal standard for redningsmenn

Norsk nasjonal standard for redningsmenn Norsk nasjonal standard for redningsmenn Anne Mari Jakobsen er senior rådgiver i Helsedepartementet, Helsetjenesteavdelingen. Christian Baklund er rådgiver i Justis- og Politidepartementet, Redning- og

Detaljer

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Olav Røise Klinikkleder og professor Hva jeg vil fokusere på Med bakgrunn i erfaring med Traumerapporten kan denne brukes til å belyse spørsmålet

Detaljer

Ambulansehelikoptertjenesten. Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver - helikopter

Ambulansehelikoptertjenesten. Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver - helikopter Ambulansehelikoptertjenesten Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver - helikopter Innhold Tilgjengelighet 2015 Ny base Evenes IFR prosjekt Landingsplass prosjekt Ambulansehelikopter 2018 - anskaffelsesprosjekt

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FORRETNINGSPLAN 2010 2011 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS

FORRETNINGSPLAN 2010 2011 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS FORRETNINGSPLAN 2010 2011 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS (HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. STYRESAMMENSETNING... 3 3. MÅL... 4 4. FORRETNINGSIDE...

Detaljer

Rammeavtale mellom de regionale helseforetak og Den norske legeforening om praksiskonsulentordningen

Rammeavtale mellom de regionale helseforetak og Den norske legeforening om praksiskonsulentordningen Rammeavtale mellom de regionale helseforetak og Den norske legeforening om praksiskonsulentordningen 1. Formål og virkeområde 1.1 Formålet med denne rammeavtale om praksiskonsulentordningen (heretter kalt

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Møtedato: 13. februar 2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012

Møtedato: 13. februar 2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012 Styresak 11-2012 Orienteringssaker Det vil bli gitt orientering om følgende saker: 1. Informasjon fra styreleder til styret muntlig 2. Informasjon

Detaljer

Vedlegg B. Kravspesifikasjon

Vedlegg B. Kravspesifikasjon Vedlegg B Kravspesifikasjon ANSKAFFELSE AV VIKARTJENESTER-HELSEPERSONELL Versjon: 3.0 Dato: 13.10.08 Dokumentets revisjonsliste Dato Versjon Skrevet av Endring i forhold til forrige versjon 13.10.08 3.0

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring: v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra

Detaljer

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Disposisjon Hva er utfordringene for traumebehandlingen i Norge? Betydningen

Detaljer

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG Formål med felles programfag Opplæringen i felles programfag skal medvirke til å sikre en ambulansetjeneste med høy faglig standard

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 24. februar 2011 kl 0930-1445 på Gardermoen

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 24. februar 2011 kl 0930-1445 på Gardermoen Adresse: Luftambulansetjenesten ANS Tlf. 75 54 9950 Fax. 75 54 99 51 PROTOKOLL Vår dato: 1. mars 2011 Arkivnr.: STYREMØTE 24. FEBRUAR 2011 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 24. februar

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde.

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde. Helse- og omsorgsdepartementet v/ avdelingsdirektør Cathrine Dammen Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/4274-2014/23052 Bergen 16.01.2015 HØRINGSUTTALE TIL AKUTTUTVALGET SIN DELRAPPORT

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Traumemottak for befolkningen i Øst Finnmark

Traumemottak for befolkningen i Øst Finnmark Traumemottak for befolkningen i Øst Finnmark Dette er et innlegg i høringsrunden om organisering av traumemottak i Helse Nord. Jeg er anestesilege og har arbeidet som vikarierende overlege ved anestesiavdelingen,

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Svein Arne April 2016 Fødselsomsorgen i Helse Nord En analyse av kvalitet og vurdering av risiko. Vi ønsker at det stilles krav til også denne delen

Detaljer

Ytterligere innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland

Ytterligere innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland Helse Nord 8038 BODØ Att. Randi Spørck Sende kun elektronisk Deres ref.: 2013/261-1 Vår ref.: 2011/4778-7 Saksbehandler/dir.tlf.: Petra Gabriele Pohl, 776 27488 Dato: 16.09.2013 Ytterligere innspill til

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

Interpellasjon fra Kirsti Hienn, DnA Nordland fylkesting juni 2010

Interpellasjon fra Kirsti Hienn, DnA Nordland fylkesting juni 2010 Interpellasjon fra Kirsti Hienn, DnA Nordland fylkesting juni 2010 Helse Nord og Traumebehandling ved lokalsykehusene Helse Nord har satt i gang et arbeid for å etablere 3 nivåer på lokalsykehusenes traumebehandling.

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)

Detaljer

Når traumesykehuset er evigheter unna.

Når traumesykehuset er evigheter unna. Når traumesykehuset er evigheter unna...og jeg vet om en god kirurg i nærheten- HVA DA? Svein Arne Monsen Medisinsk systemansvarlig Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset HF Side 1 Helse Nord har helt

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide

Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide 1 Avtalens parterer Avtalens parter er Vestre Viken helseforetak (helseforetaket) og NN kommune (kommunen).

Detaljer

Langsiktige mål for luftambulansetjenesten. Nye tider fra 2018?

Langsiktige mål for luftambulansetjenesten. Nye tider fra 2018? Langsiktige mål for luftambulansetjenesten Nye tider fra 2018? 1 Agenda 1. Luftambulansetjenesten ANS hvor står vi hvor går vi 2. Luftambulansetjenesten strategiske målsettinger framover 3. Ambulansehelikoptertjenesten

Detaljer