LUFTAMBULANSETJENESTEN

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: Saksbehandler: Pål Madsen tlf STYRESAK KRAV TIL LEGER I LUFTAMBULANSETJENESTEN Møtedato: 24. februar Bakgrunn/fakta Det vises til styrets behandling av saken i møter 17. juni og 3. desember Arbeidsgruppen har utarbeidet et forslag til kravsett. Siden ambisjonen er å gjøre kravene gjeldende for leger ved ambulanse- og redningshelikopterbasene i hele landet, omtales kravsettet som Nasjonal standard for luftambulanseleger (helikopter). Administrasjonen legger med dette fram et forslag og ber styret vurdere om det er modent for høring hos relevante instanser. Prosessen fram til nå. En arbeidsgruppe har gjennom høsten og vinteren utarbeidet et forslag til kravsett og avsluttet arbeidet ultimo januar. Gruppen har hatt 3 møter og i tillegg utvekslet epost. Det har vært gode og konstruktive diskusjoner. Det har vært uenighet rundt enkelte saker, men gjennom debatt og kompromissvilje lyktes det å samles om ett forslag. Det punktet arbeidsgruppen ikke oppnådde full enighet om i alle detaljer, var helsekravene og regimet rundt dette. Ingen i gruppen har imidlertid ønsket å uttrykke dissens. Et av prosjektets formulerte mål, nemlig en samstemt arbeidsgruppe, må sies å være oppfylt. Gruppens forslag er deretter noe justert av administrasjonen etter møtet i Medisinsk nettverk. Legeforeningen ble tidlig informert skriftlig om prosjektet, og legetillitsvalgte i arbeidsgruppen har vært i kontakt med foreningen under arbeidet. Prosjektleder har ikke hatt møte med foreningen, som først planlagt. Arbeidsgruppen fant det hensiktsmessig å be om et dialogmøte med Flymedisinsk Institutt (FMI), siden helsekrav var et vanskelig punkt. Prosjektleder gjennomførte dette møtet 20. januar. Hele ledelsen i FMI deltok i møtet, og deres råd er langt på vei hensyntatt i det foreliggende forslaget til helsekrav og -regime. Arbeidsgruppens forslag ble drøftet i Medisinsk nettverk 8. februar. Kommentarene dreiet seg primært om de medisinskfaglige kravene, konsekvensen for rekruttering av luftambulanseleger ved de mindre sykehusene og om økonomiske konsekvenser. Disse problemstillingene er drøftet under. Noen av innspillene er hensyntatt i foreliggende forslag. 8. februar ble også Operativt forum informert om status i prosjektet. Operatørene og 330- skvadronen stiller seg meget positive til at det nå vil bli stilt tydeligere krav til legene, som jo har konkrete besetningsoppgaver under oppdrag. 1

2 2 Vurdering 2.1 Hvorfor stille nasjonale krav? Initiativet er tidligere begrunnet av administrasjonen og bifalt av styret. Enkelt uttrykt er det behov for ytterligere å profesjonalisere luftambulansetjenesten for å sikre befolkningen en likeverdig tjeneste på et høyt kvalitetsnivå. Eksisterende styrende dokumenter mangler klare krav til legetjenesten. Dette står i sterk motsetning til flygere og redningsmenn. Administrasjonen har ingen grunn til å mistenke at dagens legekorps generelt yter svakt i forhold til det foreslåtte kravsettet. Tvert imot kommer det stadig bekreftelse på at luftambulansetjenesten holder en god kvalitet og et høyt sikkerhetsnivå. Nasjonal standard skal bidra til å opprettholde dette høye nivået i framtiden. 2.2 Hva er en standard, og hvordan skal den brukes? En standard er ikke, og skal ikke konkurrere med, lover, forskrifter eller andre førende dokumenter fra overordnet myndighet. Standard Norge, som har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard, og er det norske medlemmet i CEN og ISO, skriver blant annet dette om hva en standard er: (se: gir retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester er et forslag til valg av løsning bidrar til utvikling av formålstjenlige og sikre produkter, produksjonsprosesser og tjenester er ofte frivillig å bruke Ambisjonen med en nasjonal standard for luftambulanseleger er langt høyere enn at sykehusene fritt kan velge å implementere den ved ansettelse og oppfølging av leger som skal delta i tjenesten. Tvert imot, bør standarden benyttes på en enhetlig måte for å oppfylle klare helsepolitiske krav om likeverdig kvalitet på helsetjenester uansett bosted. Myndighetene ønsker å ha en nasjonal organisert luftambulansetjeneste. Siden denne skal kompensere for og understøtte blant annet en ny sykehusstruktur i landet, må man ha sikkerhet for at pasienter bringes til og transporteres mellom sykehus på det samme kvalitetsnivået i nord og i sør, i øst og i vest. Av denne grunn ønsker vi at alle de fire regionale helseforetakene pålegger sykehusene å implementere Nasjonal standard for luftambulanseleger (helikopter). Et slikt grep representerer også en ny metode for å kvalitetssikre spesialisthelsetjenester. I tillegg til nevnte forhold er det viktig å presisere standardens betydning innen flysikkerhet. Luftfartens tradisjonelt svært detaljerte bestemmelser treffer ikke luftambulanselegene på grunn av deres manglende formelle besetningsstatus. Det er derfor behov for å kvalitetssikre denne funksjonen på vår egen måte, og heller ikke på dette området kan varierende krav landet rundt forsvares. Implementering av en nasjonal standard vil medføre både plikter og rettigheter for de involverte parter. De regionale helseforetakene har sørge for-ansvaret, og lokalt helseforetak med ansvar for helikopterbase er arbeidsgiver for legene. Ved to baser er legetjenesten satt bort til Norsk Luftambulanse AS, men helseforetaket har fremdeles medisinsk systemansvar. Administrasjonen mener at en nasjonal standard gir arbeidsgiver et godt verktøy til å tilsette leger med de rette menneskelige egenskaper og faglige kvalifikasjoner i denne tjenesten. Det gis klare føringer for nødvendig kompetansenivå, og det vil være arbeidsgivers ansvar å legge forholdene til rette for nødvendig fagutvikling og trening. Samtidig har legene selv et ansvar for å holde seg oppdatert og utføre tjenesten i samsvar med krav til faglig forsvarlighet, jfr. Helsepersonelloven 4. Standarden vil også fungere som et godt HMS-verktøy, siden den krever relevant helsemessig oppfølging. Luftambulansepersonell er utsatt for helserisiko som er ukjent på sykehus. 2

3 Med unntak av eventuelle forhold med direkte flysikkerhetsmessige konsekvenser, er det rimelig at leger som allerede deltar i tjenesten og som avviker fra Nasjonal standard, gis en rimelig tid til å tilegne seg de nødvendige kvalifikasjoner. Det påligger da arbeidsgiver et stort ansvar å legge forholdene til rette for en slik prosess. Administrasjonen forutsetter at slike forhold vil bli løst i henhold til avtaleverket mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. 2.3 Kommentarer til kravene Pkt 1 Personlig egnethet Crewkonseptet står og faller ved et godt teamarbeid. Medlemmenes personlige egenskaper er svært viktig i denne sammenheng. I tillegg er tjenesten karakterisert ved stor hast, store faglige utfordringer, der legen ikke kan få kollegial støtte, og ofte vanskelige operative rammebetingelser. Standarden peker på viktige personlige egenskaper i denne sammenheng. Svært mange av disse vil også bli testet under arbeid i anestesi- og intensivavdeling, der det også arbeides i team (operasjonsavdelingen, akuttmottak), må tas vanskelige beslutninger på kort varsel og der pasienter og pårørende i krise skal møtes med menneskelighet og empati. Ved vurdering av egnethet til luftambulansetjeneste, vil avdelingsleder derfor ofte ha et godt grunnlag allerede. Medisinsk nettverk sluttet seg i hovedsak til de foreslåtte formuleringene. Administrasjonen finner beskrivelsen av personlig egnethet relevant. Pkt 2 Medisinskfaglige kvalifikasjoner Standarden har som mål å sikre at befolkningen i størst mulig grad har lik tilgang på prehospitale akuttmedisinske tjenester preget av forutsigbarhet og høy kvalitet. Leger i tjenesten skal inneha spesiell og høy kompetanse og ferdigheter, for på en sikker og trygg måte å kunne diagnostisere, behandle, stabilisere, overvåke og transportere alle kategorier av akutt syke og skadede pasienter, ofte under krevende operative betingelser. Det må stilles særskilte og høye krav til seleksjon, utdanning, utsjekk og trening av leger som rekrutteres til tjenesten. Vedlikehold og utvikling av kompetanse må sikres gjennom et bredt, omfattende og kontinuerlig program som inneholder variert klinisk tjeneste, operativ trening, kurs og andre typer kompetanseheving/ -vedlikehold. Programmet må til en hver tid gjenspeile det kliniske og operative innhold i tjenesten. Dette punktet utløste mye debatt i Medisinsk nettverk. De viktigste kommentarene drøftes under. Kravene bør være mer konkrete og målbare Standarden formulerer et nødvendig kompetansenivå, men beskriver ikke i detalj hvordan dette oppnås. Grunnen er at legetjenesten er ulikt organisert, sykehusenes forutsetninger er forskjellig, og legene har ulik faglig bakgrunn. Metoden for måloppnåelse vil derfor måtte variere. Administrasjonen mener at vi ikke skal blande oss opp i avdelingssjefens ansvar for å sørge for at den medisinske tjenesten utføres forsvarlig. Som innspill er det vist til andre relevante fagstandarder og til den sjekklisten som benyttes av spesialistkandidater i anestesiologi. Det er videre i vedlegg 1 listet opp en rekke relevante kurs. Ingen av disse defineres i utgangspunktet som obligatorisk, men det er åpenbart at mange av disse vil kreves for å nå kompetansemålene. De fleste av disse kursene er vel kjent for anestesi- og intensivmiljøene, uavhengig av luftambulanseansvar. Det er krevende og kostnadsdrivende å etablere bakvakt for de leger som ikke har spesialitet. Det er bedre å kreve spesialitet uten unntak Arbeidsgruppen foreslo etablering av en bakvaktsfunksjon for ikke-spesialister. Administrasjonen ser at dette kan oppfattes som krav om en egen dedikert bakvakt for den aktuelle luftambulanselege, og dette er nok urealistisk. Derimot må vi ta kravet om likeverdig 3

4 helsetjenestetilbud på alvor. Arbeidet i luftambulansen er ensomt, og mangel på kollegial assistanse under oppdrag utløser et behov for en telefonisk konsultasjonsordning. En mindre erfaren vaktlege bør kunne drøfte faglige forhold både før og under oppdraget. En viktig vurdering er om oppdraget bør løses med assistanse fra andre. En spesiell utfordring synes å være oppdrag med meget små barn, men som er for store for kuvøseteamene, der slike benyttes. Anestesiavdelinger ved de mindre sykehusene har erfart at luftambulansearbeid virker rekrutterende på leger under spesialistutdanning. Disse kan oppleve en vanskeligere rekrutteringssituasjon når standarden krever spesialitet i anestesiologi eller nesten dette. Administrasjonen ser denne utfordringen, men kan ikke forsvare å gå på akkord med kvalitetskravene av denne grunn. Luftambulanseansvar burde også virke rekrutterende på spesialister til disse sykehusene. Det ville ikke være helt unaturlig å kreve fullført spesialitet uten unntak. Pasientvurdering er kanskje luftambulanselegens viktigste funksjon, og dette krever erfaring. Flere tjenester i utlandet som det er naturlig å sammenligne seg med, krever spesialistkompetanse. Administrasjonen finner det likevel naturlig å legge seg på det foreslåtte nivået i dagens situasjon og vil komme tilbake til spørsmålet ved revisjon av standarden. Kravet om klinisk praksis i de ulike fagene oppfattes som krav til hospitering. Dette er lite verdifullt Administrasjonen ser at hospitering er både kostnadsdrivende og gir svært varierende faglig utbytte. Hospitering kan ikke være en obligatorisk løsning. Det åpnes derfor for annen type faglig program i samarbeid med aktuell spesialavdeling. Det bør defineres minimumskrav til arbeid i anestesiavdeling Dette er et sentralt spørsmål. Ved flere sykehus er det etablert egne akuttmedisinske avdelinger med ansvar for prehospitale tjenester. En slik organisering innebærer en svært god integrering av luftambulansetjenesten i de øvrige prehospitale tjenestene, men kan medføre at den faglige kontakten med anestesi- og intensivmiljøet svekkes. Dette er en trussel. Den foreslåtte standard krever at legen skal ha tilstrekkelig sykehustjeneste slik at han/hun til enhver tid opprettholder vaktkompetanse ved anestesiavdeling på akuttsykehus med traumefunksjon. Administrasjonen mener at dette legger klare føringer for en betydelig andel relevant klinisk arbeid ved anestesiavdeling. Administrasjonen har på denne bakgrunn foretatt noen justeringer av arbeidsgruppens forslag til krav i dette avsnittet. Pkt 3 Flyoperative og redningstekniske kvalifikasjoner. Igjen vises det til luftambulanselegens rolle i et lite crewkonsept, sett i lys av de ulike flyoperative og redningstekniske oppgavene som skal utføres. Med unntak av obligatoriske sikkerhetskurs, tilstrebes det at trening i flyoperative og redningsfaglige disipliner utføres på vakt ved luftambulansebase. Vakthavende flyger og redningsmann bidrar som instruktører og deltar aktivt i treningen. Medisinsk nettverk sluttet seg i hovedsak til de foreslåtte formuleringene. Administrasjonen er komfortabel med forslaget. Kravene vil i praksis styres av den kravspesifikasjon som til enhver tid er gjeldende for tjenesten. Pkt 4 Helsekrav Av flysikkerhetsmessige årsaker stiller sivile og militære luftfartsmyndigheter krav til at flygere og besetningsmedlemmer har tilfredsstillende helse i forhold til deres aktuelle 4

5 arbeidsoppgaver. Flygere må åpenbart ha godt syn og må ikke ha sykdomstilstander som med en viss grad av sannsynlighet kan medføre akutt inkapasitering. Ved nødsituasjoner er det tilsvarende viktig at kabinbesetningsmedlemmenes helsetilstand ikke er til hinder for at de kan assistere passasjerene. Helsekravene framkommer i ulike offentlige dokumenter (Bestemmelser for sivil luftfart (BSL), JAR-FCL, militære reglementer). Utstedelse av aktuelle sertifikater forutsetter at helsekravene er oppfylt. Leger i luftambulansetjenesten har ikke noe sertifikatkrav, siden de i henhold til europeisk luftfartsregelverk (JAR OPS 3) er medisinske passasjerer. Luftfartsmyndighetene har derfor heller ikke stilt helsekrav. Legen i et ambulanse- eller redningshelikopter utfører imidlertid et arbeid om bord som kan ha betydning for flysikkerheten. En sikker gjennomføring av luftambulanseoppdrag, ofte med stor hastegrad under krevende forhold, forutsetter at også legen har fysiske og psykiske forutsetninger for å fungere godt i teamet og ikke belaster de øvrige besetningsmedlemmene ekstra på grunn av redusert yteevne. Legen deltar i utkikk ved landing på ukjente steder, formidler operativ informasjon til flyger ved underhengende operasjoner, assisterer ved evakuering av kabinen i en nødsituasjon m.m. I tillegg er tjenesten karakterisert ved fysisk belastning gjennom bevegelse i vanskelig terreng, bårebæring m.m. Oppdragene kommer uregelmessig og kan medføre perioder med søvnmangel og uregelmessig matinntak. Arbeidsmiljøet er støybelastet. Belastningene i tjenesten kan medføre helseskade dersom legen er disponert for det. Det er derfor rimelig at de helsekrav som stilles til legen minst tilsvarer kravene som stilles til besetningsmedlemmer i sivil luftfart. Disse kravene er gitt i BSL C 1-3. Luftambulanseoppdrag med helikopter er imidlertid kortvarige og foregår i lav flyhøyde uten risiko for plutselig dekompresjon. På denne bakgrunn er helsekravene i denne Standard noe justert i forhold til BSL C 1-3. Medisinsk nettverk sluttet seg til de foreslåtte formuleringene. Administrasjonen mener det er viktig og relevant at helsekravene tilsvarer krav til annet luftfartspersonell og at de således er gjenkjennbare for Luftfartstilsynet og Flymedisinsk Institutt (FMI). I forvaltningen av helsekravene er det behov for en ankeinstans. Vi kan ikke benytte Luftfartstilsynets legenemnd, og FMI har foreslått at tjenesten etablerer en egen legenemndordning under de regionale helseforetakene. Administrasjonen ser ingen store utfordringer med dette, og ansatte ved FMI signaliserer at de kan bistå på privat basis. Pkt 5 Fysiske krav De fysiske kravene i standarden er ikke ment som seleksjonskrav verken i en ansettelsesfase eller i løpet av yrkeskarrieren. Kravene er ment som et incitament til legene i tjenesten om å ivareta normalt god fysikk gjennom trening da tjenesten kan være fysisk utfordrende og innebære fare for belastningsskader. Fysisk test utføres årlig og kan gjennomføres på vakt. Ved styrketesten kan for eksempel manualer eller vektskiver benyttes til bæring. Vekt kroppsvekt under 50 kg, reduseres vektbelastningen til maksimalt 50% av kroppsvekt i hver hånd. Medisinsk nettverk sluttet seg til de foreslåtte formuleringene. Administrasjonen mener at de foreslåtte fysiske kravene er relevante og er et uttrykk for reelle behov i tjenesten. 2.4 Økonomiske konsekvenser Arbeidsgruppen har ikke hatt mandat til å vurdere økonomiske konsekvenser av Nasjonal standard, og deres forslag er faglig begrunnet. Administrasjonen ser det imidlertid som en viktig suksessfaktor at implementering av denne ikke skal medføre store merkostnader for helseforetakene. Slik forslaget nå foreligger, er det administrasjonens oppfatning at den 5

6 økonomiske effekten er fullt ut forsvarlig, spesielt når man tar i betraktning den samfunnsøkonomiske gevinsten ved en enhetlig og forutsigbar tjeneste med god kvalitet. Nasjonal standard bør også ses på som en investering for å sikre videreføring av vårt 3 crewkonsept, som er klart mer kostnadseffektivt enn et 4 crew-konsept. Den viktigste potensielle kostnadsdriveren ligger i fridagskjøp/overtid eller fravær fra turnus i forbindelse med klinisk tjeneste/faglig aktivitet ved annen avdeling (spes. barneavdeling, fødeavdeling). Tilsvarende effekt vil det være ved fravær ved kursdeltakelse. Dette vil sannsynligvis berøre sykehusene ulikt, idet leger ved de minste medisinske miljøene i større grad vil måtte reise bort for å oppnå samme faglige utbytte, sett i forhold til leger ved universitetssykehus. Det er viktig å bemerke at slik faglig oppdatering vil komme sykehusene generelt, og ikke bare luftambulansetjenesten, til gode. Administrasjonen antar at svært mange av de foreslåtte kompetansehevende tiltakene allerede i dag gjennomføres. Dette gjelder ikke minst kursvirksomheten. Kursene har naturligvis ulik kostnad, men et rimelig gjennomsnittlig estimat er ca. kr ,- inkludert reise og opphold. Undersøkelse og utstedelse av attest hos godkjent flylege koster ifølge Flymedisinsk Institutt ca. kr. 2000,-. Slike leger finnes spredt rundt i landet, så reisekostnaden blir svært liten. Etablering av en legenemnd under Luftambulansetjenesten ANS vil utløse noen konsulentutgifter. 2.5 Høringsprosess Saken har på grunn av sin natur en stor prinsipiell betydning for mange instanser, og forankring er avgjørende for et vellykket resultat. Høringsfristen forslås satt til to måneder. Forslaget foreslås sendt på høring til følgende: De regionale helseforetakene Helseforetak med luftambulanseansvar Helsedirektoratet NAKOS Den norske legeforening Norsk anestesiologisk forening Flymedisinsk Institutt Luftfartstilsynet Lufttransport AS Norsk Luftambulanse AS Stiftelsen Norsk Luftambulanse 330-skvadronen 3 Konklusjon Styret for Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Styret ber om at foreliggende forslag til Nasjonal standard for luftambulanseleger (helikopter) sendes på høring i tråd med de innspill som framkom på møtet Styret skal behandle saken på nytt etter høringen og før den sendes til behandling i de regionale helseforetakene Øyvind Juell Daglig leder 6

7 Gjelder for vaktleger i: Ambulansehelikopter. Eier og oppdragsgiver er de regionale helseforetakene. Operatør er luftfartsselskap som har kontrakt med Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Redningshelikopter. Eier og oppdragsgiver er Justisdepartementet. Operatør er Forsvarets 330-skvadron. Utdanning og utsjekk for luftambulanseleger tar utgangspunkt i spesialistutdanning i anestesiologi Førende dokumenter: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 2005 Norsk standard for anestesi, 4. rev Standard for prehospital akuttmedisin 2003 Gjeldende avtaler mellom Luftambulansetjenesten ANS og operatørene Referansedokument Den norske legeforening: Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for spesialistutdanning i anestesiologi 1. Personlig egnethet Leger som deltar i luftambulanse- og redningshelikoptertjenesten utøver avansert akuttmedisin under krevende forhold utenfor sykehus og under transport i nært samarbeid med andre yrkesutøvere. Legen skal kunne fremstå som rollemodell for andre yrkesutøvere i akuttmedisin og prehospitalt arbeid og som gode ambassadører for faget. Viktige egenskaper er selvinnsikt og evne til refleksjon, samarbeidsevne/compliance, lederegenskaper, beslutningsevne, stresstoleranse, simultankapasitet og kommunikasjonsevner. Møtet med pasienter og pårørende i krisesituasjoner skal være preget av ydmykhet, modenhet og empati. Legen må møte kravene som stilles for å få Avinors ID-kort til lufthavner ( MM-kort ) og må kunne kommunisere godt på et skandinavisk språk. 2. Medisinskfaglige kvalifikasjoner 2.1. Basiskrav (skal være oppfylt før oppstart i luftambulansetjenesten) Spesialistgodkjenning i anestesiologi Spesialistgodkjenning i anestesiologi er utgangspunktet for vakttjeneste, men etter en individuell vurdering kan legen fases inn i tjenesten når det gjenstår kort tid 1

8 (anslagsvis ca. ett år) av norsk spesialistutdanning i anestesiologi eller tilsvarende fra utlandet. I vurderingen skal erfaring i barneanestesi og intensivmedisin vektlegges. Graden av oppfyllelse av sjekklisten for anestesiutdanning skal også inngå i vurderingen. Det forutsettes at de leger som ikke oppfyller kravet om spesialistgodkjenning har kontinuerlig tilgang til spesialist med prehospital erfaring for telefonisk konsultasjon. Annet kvalifisert helsepersonell må kunne tilkalles for å gjennomføre eller delta i spesielle oppdrag, for eksempel kuvøsetransporter, når vaktlegen ikke er kvalifisert selv Traumatologi Gjennomført kurs i akutt håndtering og behandling av alvorlig skadde pasienter og organisering og samarbeid på et skadested. Det vises til rapporten Nasjonalt traumesystem Aktuelle kurs, se vedlegg Hjerte-lungeredning Fullt oppdatert og trent på de til enhver tid gjeldende nasjonale AHLRretningslinjene. Det vises til retningslinjer fra Norsk Resuscitasjonsråd Lokale medisinske prosedyrer og utstyr Gjennomført opplæring/utsjekk i basens medisinske prosedyrer og medisinske utstyr. Legen skal kjenne til redningsressurser, legevakts- og sykehusstruktur i basens operasjonsområde. AMK-prosedyrer og katastrofeplan skal være kjent. Det vises til kravet om dokumentert opplæring i elektromedisinsk utstyr, ref. Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr Standardkrav (skal sikre vedlikehold av kompetanse og ferdigheter, samt relevant faglig oppdatering under tjeneste i luftambulansetjeneste) Kontinuerlig medisinsk utdanning og klinisk praksis Legen skal ha et arbeidsforhold til eller en forpliktende avtale om tjeneste ved et relevant medisinsk miljø ved siden av vaktarbeidet i luftambulansetjenesten. Kontinuerlig videreutdanning og vedlikehold i relevante fagområder kan sikres gjennom avdelingsarbeid, hospitering, kurs, konferanser m.v. og skal dokumenteres. I løpet av en 3-års periode bør det være en aktivitet innen alle fagområdene. Det føres logg for å sikre dokumentasjon av nødvendig vedlikehold av faglige ferdigheter. Vektlegging/prioritering av tjeneste og faglig aktivitet vurderes individuelt og på bakgrunn av basens oppdragsprofil. Ansvaret for dette påhviler både arbeidsgiver og den enkelte lege. Det bør foreligge en kompetanseplan, som sikrer kontinuerlig fagutvikling og trening. Legen skal delta i basens opplegg for faglig veiledning, der hvor dette er etablert. Relevante kurs, se vedlegg. 2

9 De viktigste fagområdene er: Anestesi og intensivmedisin Legen skal ha tilstrekkelig sykehustjeneste slik at han/hun til enhver tid opprettholder vaktkompetanse ved anestesiavdeling på akuttsykehus med traumefunksjon. Variert klinisk tjeneste vektlegges, da ikke all intrahospital anestesitjeneste er like relevant. Traumatologi Legen skal være oppdatert på diagnostikk og behandlingsprinsippene ved traumer. Den kliniske tjenesten bør organiseres slik at legen jevnlig deltar i mottak av traumepasienter. Kardiologi Legen skal være oppdatert på diagnostikk og behandlingsprinsippene ved akutt kardiologi (akutt coronart syndrom, arrytmier og pumpesvikt). Det bør tilrettelegges for praktisk, klinisk tjeneste innen fagområdet eller annet faglig program i samarbeid med kardiologer. Pediatri Legen skal være oppdatert på diagnostikk og behandlingsprinsippene ved de viktigste akuttpediatriske tilstander. Leger som utfører kuvøsetransporter skal ha kompetanse og trening som defineres i nært samarbeid med aktuell nyfødtavdeling. Det bør tilrettelegges for praktisk, klinisk tjeneste innen fagområdet eller annet faglig program i samarbeid med barneavdeling. Obstetrikk Legen skal kunne assistere ved normal fødsel, vurdere fødselsprogresjon og kjenne til håndtering av de vanligste svangerskaps- og fødselskomplikasjoner. Det bør tilrettelegges for praktisk, klinisk tjeneste innen fagområdet eller annet faglig program i samarbeid med fødeavdeling. Neurologi Legen skal være oppdatert på diagnostikk og behandlingsprinsippene ved de viktigste akutte neurologiske tilstander. Medisinsk nødmeldetjeneste Legen skal kjenne til organisasjon og utvikling i fagområdet medisinsk nødmeldetjeneste, og være oppdatert på rutiner og prosedyrene i egen AMKsentral. Skadesteds- og katastrofearbeid Legen skal delta i katastrofeplanlegging, øvelser, kurs og samhandlingsfora mellom nødetatene. Utvikling og undervisning Legen skal delta i intern undervisning, samt løpende utviklings- og kvalitetsarbeid. 3

10 Praktiske prosedyrer som skal beherskes og trenes regelmessig inkluderer: (praktiske prosedyrer som naturlig hører til en anestesileges utdanning og hverdagspraksis nevnes ikke spesielt her) Toraksdrenasje Avansert luftveishåndtering, inkludert kirurgisk luftvei Navlevenekateterisering Fracturbehandling (grovreponering og stabilisering) 3. Flyoperative og redningsfaglige kvalifikasjoner Disse kravene utledes av luftfartslovgivningen og de oppgaver luftambulanse- og redningshelikoptertjenesten til enhver tid pålegges av oppdragsgiver/offentlig myndighet Flyoperativt Legen skal oppfylle de krav som til enhver tid stilles av oppdragsgiver og operatør for å kunne utføre besetningsoppgavene på en trygg måte. Oppgavene er beskrevet i operatørens Operations Manual (OM) og gjenspeiler legens oppgaver i og ved luftfartøyet. Før første vakt skal operatørens utsjekksprogram gjennomføres med tilfredsstillende resultat. Kurs i Crew Resource Management (CRM) og undervannsevakuering ( dunker ) skal gjennomføres i henhold til oppdragsgivers og operatørens krav. Legen skal til enhver tid være oppdatert ( current ) på sine oppgaver i forbindelse med underhengende operasjoner med fast tau eller heisoperasjoner og følge operatørens treningspogram Redningsteknisk Legen skal oppfylle de krav som til enhver tid stilles av oppdragsgiver og operatør for å kunne utføre redningstekniske oppgaver på en trygg og god måte. Kravene er beskrevet i operatørens Redningsteknisk Operative Manual (ROM) og følger av kontrakt med oppdragsgiver. Legens tildelte verneutstyr for operasjoner i krevende miljøer (fjell, snø/snøskred, bre, vann osv.) skal være kjent og innøvet. Treningsnivået skal tilpasses basens oppdragsprofil. Legen skal kunne bevege seg forsvarlig i snø- og isdekket terreng. Legen skal kunne assistere ved etablering av standplass, taljesystemer samt andre redningstekniske metodesett som benyttes i tjenesten. Legen skal kunne delta i sikring av redningsmannen under gjennomføring av bakkebaserte redningsoperasjoner. 4

11 3.3. Legebil og samband Ved baser som er oppsatt med legebil skal legen kunne bistå sjåføren ved å lese kart/gps og operere samband. Legen skal beherske bruk av sambandsutstyr og flåtestyringssystemer som benyttes i luftambulanse- og redningshelikoptertjenesten. 4. Helsekrav (somatiske og psykiske) Referansedokument (vedlagt): Forskrift om medisinske krav til seilflygere, mikroflygere, førere av friballong og kabinbesetningsmedlemmer (BSL C 1-3 av ) 4.1. Generelt Legen skal ikke ha skader eller sykdommer som gir funksjonsnedsettelse som kan medføre at tjenesten ikke kan utføres på en sikker måte. Helsemessig skikkethet skal vurderes ut fra egenerklæring og undersøkelse av flylege, oppnevnt av Luftfartstilsynet. Leger i tjenesten skal ikke utføre vakttjeneste når det oppstår akutte eller varige forandringer i helsetilstanden som medfører at helsekravene ikke lenger er oppfylte. Legeerklæring med anbefaling om tjeneste er gyldig i 60 måneder ved alder under 40 år og i 36 måneder ved alder over 40 år Undersøkelse Helsekravene i BSL C 1-3 er ikke tilstrekkelig spesifisert til å dekke alle individuelle forhold. Mange avgjørelser om helsemessig skikkethet må derfor overlates til den undersøkende leges vurdering. I denne vurderingen skal det tas hensyn til resultatet av den fullstendige flymedisinske undersøkelsen foretatt i samsvar med forsvarlig legevirksomhet. Luftambulanselegens arbeidsoppgaver og under hvilke forhold denne skal utføre sin tjeneste, skal også tas med i vurderinger Skjønn Hvis luftambulanselegen ikke oppfyller enkelte helsekrav, kan vedkommende etter særskilt utredning og bedømmelse godkjennes under forutsetning av at det kan kompenseres for den medisinske defekt ved utvist dyktighet, øvelse eller erfaring og uten at det går ut over sikkerheten Helsekrav De helsekrav som bedømmelsen foretas etter, tilsvarer helsekravene i BSL C 1-3 kap. 4 8 med de tilpasninger som følger av at det ikke skal utstedes sertifikat fra Luftfartstilsynet. På grunn av luftambulansetjenestens spesielle operasjonsmønster, er det visse flymedisinske aspekter som ikke er relevante. Som følge av dette unntas følgene kapitler, ref. BSL C 1-3: 5.6 Abdomen, mage og tarmkanal 5.8 Blod og lymfatisk system 5.9 Nyrer, urinveier og kjønnsorgan 5.13 Øre, nese- og halsorganer 7 Fargesanskrav 5