Mal for NS/oversatt ISO i én spalte

Transkript

1 Mal for NS/oversatt ISO i én spalte SN/K 56 N79 Det er utarbeidet to maler for Norsk Standard som til sammen skal dekke de forskjellige variantene som utarbeides. Malene danner grunnlaget for videre etterbehandling og trykking. Det er derfor viktig at malene brukes etter hensikten, og at den nødvendige kjennskap til MS Word som tekstbehandler er til stede. Denne forsiden må alltid fylles ut ved etablering av et nytt dokument. Alle felt som vises i blått skal ikke endres av brukeren de oppdateres automatisk. Felt som inneholder tegnet: skal erstattes med faktiske opplysninger. De fleste av disse feltene er på denne forsiden. Klikk én gang på symbolet, og skriv deretter inn den relevante teksten. Trykk Ctrl-A og deretter F9 etter at denne siden er fylt ut slik at alle referanser blir oppdatert. Felt som inneholder tegnet skal erstattes med en autotekstkode. Skriv koden, og trykk F3 for å sette inn den forhåndsdefinerte teksten. FYLLES UT AV SAKSBEHANDLER, KOMPLETTERES AV SN NORSK STANDARD EUROPEISK/INTERNASJONAL STANDARD NS-Nummer: prns 8450 Norsk tittel: Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider NS Utgavenummer: EN/ISO-Nummer: [ EN/ISO-Nummer] Evt. Engelsk tittel: [ Engelsk tittel] Standarden erstatter: [ NS-Nummer] NS Utgivelse: EN/ISO Utgivelse: nnnn 0 [ EN/ISO måned] [ EN/ISO år] Norsk tittel - Omslagsside: Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider ICS kode: [ ICS] Status (fjernes før trykking): FORSLAG TIL Engelsk tittel - Omslagsside: [ Engelsk omslagstittel (uten streker)] 3. oppdatering etter høring. Tekst endret i hht forslag fra ESR hva angår uavhengig kontroll, utvidet kontroll er tatt bort som egen kontrollform. Tekst i blått var ny tekst i N77 og tekst i grønt er ny tekst i N79.

2 Norsk Standard prns 8450 ICS Språk: Norsk Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Standard Norge. Henvendelse om gjengivelse rettes til Standard Online AS.

3 Nasjonalt forord [ SN legger inn standard fastsettingstekst] [ Evt. tillegg til nasjonalt forord på norsk] National foreword [ SN legger inn standard fastsettingstekst] [ Evt. tillegg til nasjonalt forord på engelsk]

4 . Norsk Standard prns Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Innhold Forord... Omfang... 3 Normative referanser Definisjoner Kontrollklaser Indikatorer for kontroll Kontrollklasser Metoder for gjennomføring av kontroll Kontrollformer 5. Kontrollsystem Kontrollomfang Generelt Intern kontroll 6.3 Ekstern kontroll 7 Organisatoriske forhold 7. Generelt Intern kontroll 7.3 Ekstern kontroll 8 Kompetansekrav 8. Generelt Intern kontroll 8.3 Ekstern kontroll 9 Dokumentasjon Generelt Former for dokumentasjon 0 Litteratur Tillegg A (normativt) Brannsikkerhet Tillegg B (normativt) Klimaskall (Bygningsfysikk) Tillegg C (normativt) Fukt/våtromsarbeider Tillegg Y (informativt) Boligbygg, kontroll av prosjektering og utførelse Tillegg Z (normativt) Krav til kvalitetssikringssystem hos kontrollforetak SN 0

5 Forord Denne standarden inngår i serien av standarder som benyttes på byggeområdet og angir krav til kontroll av byggetiltak. Kontroll i byggeprosjekter har som formål å bidra til og å bekrefte at de ulike arbeider (prosjektering og utførelse) tilfredsstiller krav i lover, forskrifter og andre offentligrettslige vedtak, samt Norsk Standard for prosjektering, beskrivelse og utførelse, og dermed å bekrefte at den forutsatte kvaliteten er oppnådd. Dokumentert bruk av standarden oppfyller kravene til obligatorisk uavhengig kontroll i plan- og bygningsloven med forskrift. For de byggetiltak der det foreligger myndighetskrav med krav om uavhengig kontroll vil bruk av standarden være et alternativ til at det utføres kontroll etter lov og forskrift alene. Det forutsettes avtalt i det enkelte prosjekt om standarden skal legges til grunn for å oppfylle myndighetenes kontrollkrav, eventuelt hvilke fagområder som skal kontrolleres etter standarden slik at en hensiktsmessig avvikling av kontrollen kan skje. Et hovedtrekk ved bruk av standarden ved lovbestemt obligatorisk uavhengig kontroll er at kontrollen vil kunne utføres i regi av byggherren med kontrollforetak som har sentral godkjenning for uavhengig kontroll og en organisatorisk avstand til foretaket eller foretakene som har utført det aktuelle arbeidet. Dersom byggherren eller byggeledelsen har slik sentral godkjenning og de nødvendige faglige kvalifikasjonene kan de ta del i den uavhengige kontrollen etter denne standarden. Denne standarden kan anvendes på alle fagområder unntatt byggearbeider som angår konstruksjonssikkerhet ettersom konstruksjonssikkerhet inklusive geoteknikk er dekket i NS-EN 990:00/NA:008 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og videreført i standarder for prosjektering og utførelse for de ulike konstruksjonsmaterialer. Systematikken i de to standardene er imidlertid langt på vei den samme, slik at foretak som vil ha aktiviteter dekket etter begge standarder ikke får et unødig grensesnittproblem i foretakets kvalitetssikringssystem. SN 0

6 Omfang prns 8450:0. Denne standarden angir bestemmelser for kontroll av prosjektering og utførelse av alle installasjonstekniske og bygningstekniske arbeider på alle områder unntatt prosjektering og utførelse av bærende konstruksjoner. Arbeider som angår konstruksjonssikkerhet og geoteknikk er dekket av NS-EN 990:00/NA:008 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og videreført i standarder for prosjektering og utførelse for de ulike konstruksjonsmaterialer. Også på andre fagområder er det kontrollordninger som forutsettes fulgt uavhengig av bestemmelsene i denne standarden. Standarden angir de generelle prinsippene og overordnede bestemmelser for all kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider, uavhengig av kontrollområde eller fagområde. Utdypende bestemmelser og bestemmelser som er spesielle for de ulike kontrollområder eller fagområder angis i normative tillegg. For de områder der det er utarbeidet normative tillegg legges disse til grunn, der det ikke er utarbeidet normative tillegg benyttes standardens bestemmelser direkte. Standarden angir regler for plassering av arbeider i ulike kontrollklasser og beskriver kontrollformer og kontrollomfang avhengig av kontrollklasse. Kontrollklassene angir nødvendigheten av å kontrollere arbeider i forhold til konsekvenser for byggverkets bestandighet og risiko for skader som påvirker brukernes helse, skade på miljø og for skade som forringer byggverkets verdi betydelig. Bestemmelser om kontroll angitt i denne standarden, bør normalt innarbeides i de ulike foretakenes kvalitetssikringssystemer. Slik sikrer bruk av kvalitetssystemene at bestemmelsene i denne standarden er oppfylt. Normative referanser (utgår trolig) Følgende refererte dokumenter er uunnværlige for anvendelsen av dette dokumentet. For daterte referanser gjelder bare den utgaven som det er vist til. For udaterte referanser gjelder siste utgaven av det refererte dokumentet (innbefattet endringer). NS 34 ABC (Anmerkning; kapitlet benyttes hvis standarden får normative referanser til standarder) 3 Definisjoner I denne standarden gjelder følgende definisjoner: 3. kontroll tiltak for å bekrefte at prosjektering, produkter eller utført arbeid samsvarer med forutsetningene. Kontroll omfatter inspeksjon, prøving, verifikasjon, validering og gjennomgåelse MERKNAD NS-EN ISO 9000 omhandler kvalitetsstyring innbefattet kvalitetssikring, og definerer termer som benyttes i kvalitetsstyring, begrepene inspeksjon, prøving, verifikasjon, validering og gjennomgåelse skal forstås som definert der. Forskjellen på verifikasjon og validering kan kort sammenfattes som at verifikasjon er å bekrefte at vi bygger løsningen riktig mens validering er å bekrefte at det vi bygger er en riktig løsning. MERKNAD Etter denne standard omfatter kontroll også kontrollformene egenkontroll og intern systematisk kontroll, mens forskriftens definisjon av kontroll er avgrenset til uavhengig kontroll. Egenkontroll, intern systematisk kontroll er i forskriften betegnet som kvalitetssikring 3. egenkontroll kontroll utført av den, eller de, som har utført arbeidet som kontrolleres 3.3 intern, systematisk kontroll kvalitetssikringsarbeid utført av foretak som selv eller ved bruk av underleverandør har gjort arbeidet som kontrolleres, som en intern, systematisk og regelmessig kontroll med faste rutiner i foretaket, inkludert grensesnitt- og tverrfaglig kontroll der det er grensesnitt mot andre fag SN 0 3

7 3.4 fagkontroll kontroll hvor en annen person med den nødvendige faglige kompetansen forsikrer seg om at de valgte løsninger fyller alle aktuelle krav og at arbeidet er riktig utført 3.5 grensesnitt kontroll kontroll der ulike aktører/fag i den grad det er grensesnitt mellom kontrakter/ansvar gjensidig kontrollerer deler av hverandres arbeid for å påse at løsninger på begge sider av grensesnittet er tilpasset hverandre uten hull, overlapp eller feilfunksjon og at de er basert på avstemte og korrekte forutsetninger 3.6 tverrfaglig kontroll kontroll hvor normalt flere aktører utgjør en gruppe som går sammen i kontrollprosessen for å sikre at ytelser der flere fag forutsettes å fungere sammen for å gi en forutsatt ytelse blir i henhold til krav, både for ytelsene hver for seg og til sammen 3.7 ekstern kontroll kontroll som utføres i byggherrens regi, omfatter byggherrekontroll og uavhengig kontroll 3.8 byggherre kontroll kontroll utført etter byggherrens ønske både hva angår form, innhold og omfang MERKNAD Byggherre kontroll ligger innenfor byggherrens styringsrett, innenfor de avtaler som gjelder. 3.9 uavhengig kontroll kontroll utført av et annet foretak enn det foretak som har utført arbeidet som kontrolleres, og der det stilles krav om at det skal være organisatorisk uavhengighet MERKNAD I denne standarden har termen samme betydning som i forskrift om byggesak, SAK kontrollområde fagområde eller deler av et fagområde som er gjenstand for kontroll 3. kontrollpunkt arbeid eller tema som er gjenstand for kontroll innenfor et kontrollområde 3. kontrolldetalj delarbeid eller deltema innenfor et kontrollpunkt 3.3 kontrollplan dokument som fastsetter hvilke rutiner og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når i et gitt prosjekt for å ivareta kontroll som beskrevet i denne standarden (jf. 3.) 3.4 konseptfase arbeidet frem til at prosjekteringsgrunnlaget med kravene som skal legges til grunn i prosjektet er etablert 4 SN 0

8 . MERKNAD Standarden benytter termen som en milepæl i forhold til kontroll av prosjekteringsgrunnlaget, konseptfasen er derfor ikke synonym med noen av fasene i utviklingen av ideene i et prosjekt som skisseprosjekt eller forprosjekt. 3.5 kontrolleder den i de ulike foretak som har som oppgave å se til at kontroll blir planlagt, utført og dokumentert og at avvik blir behandlet i det enkelte prosjekt. MERKNAD Kontrolleder for kontrollen i et prosjekt i et foretak kan ha andre oppgaver i prosjektet eller organisasjonen, men skal i nødvendig grad være tilstede eller tilgjengelig der arbeidene utføres 3.6 kontrollobjekt det byggverket eller den bygningsdelen, tekniske installasjonen eller liknende som er gjenstand for kontroll MERKNAD Kontrollobjektet kan inneholde ett eller flere kontrollområder og ett eller flere kontrollpunkter 3.7 prosjekteringsgrunnlag det sett av krav, spesifikasjoner, rammer og mål som det bestemmes at skal legges til grunn for prosjekteringen 3.8 produksjonsunderlag de arbeidstegninger, beskrivelsestekster, spesifikasjoner og annet materiale som er nødvendig for utførelsen av arbeidet 3.9 teknisk godkjenning dokumentasjon utarbeidet av et utpekt sertifiseringsorgan, som bekrefter et produkts egnethet for et angitt bruksområde i forhold til ytelseskrav i Forskrift om tekniske krav til byggverk. MERKNAD: SINTEF Teknisk Godkjenning er en slik produktdokumentasjon 4 Kontrollklasser 4. Indikatorer for kontroll Arbeider inndeles i kontrollklasser etter deres betydning for byggverkets funksjon og bestandighet, og ut fra hvilken risiko arbeidet innebærer for; skader som påvirker brukernes helse, skader som påvirker miljø og skader som forringer byggverkets verdi utover normal slitasje og elde Kontrollklassen kan differensieres både mellom og innenfor de ulike kontrollområdene, der det er hensiktsmessig. I de normative tilleggene er det angitt laveste kontrollklasse for arbeider innenfor de ulike kontrollområder. 4. Kontrollklasser Kontroll inndeles i tre kontrollklasser som beskrevet i tabell, for å angi kontrollbehov for ulike arbeider. Mer detaljerte bestemmelser om valg av kontrollklasse er angitt i de normative tilleggene for de ulike kontrollområdene. De arbeider som er av slik viktighet at de krever uavhengig kontroll, enten etter byggesaksforskriftens bestemmelser eller etter kommunalt pålegg skal kontrolleres i kontrollklasse 3. SN 0 5

9 Tabell Kontrollklasser Kontrollklasse a Indikatorer / beskrivelse Kontrollklasse kan benyttes for gjentatte og kjente arbeidsoppgaver der konsekvensen av feil er liten. Kontrollklasse skal benyttes for arbeider som enten ikke kan plasseres i kontrollklasse eller ikke skal plasseres i kontrollklasse 3. 3 Kontrollklasse 3 skal benyttes for viktige og kritiske arbeider der konsekvensen av feil er stor eller der det er liten erfaring med den aktuelle type arbeid og for alle tiltak der det er krav om uavhengig kontroll etter forskrift. a Kontrollklassen er ikke direkte knyttet til tiltaksklasse, men det kan ofte være hensiktsmessig å velge kontrollklasse med samme nivå som aktuell tiltaksklasse. Det er likevel slik at selv innenfor byggearbeider i tiltaksklasse vil det finnes arbeider som har høy viktighet og krever kontroll i klasse eller endog klasse 3 (våtrom), og vice versa for arbeider i tiltaksklasse 3. Ved valg av kontrollklasse for de ulike arbeidene kan det tas hensyn til arbeidenes volum eller omfang. Byggherrens ønske om bekreftelse av at arbeidene er i samsvar med forutsetningene blant annet for å redusere økonomisk risiko kan tilsi at det velges høyere kontrollklasse enn minstekravet. MERKNAD Det kan være hensiktsmessig for arbeider med stor grad av gjentakelse å benytte en høyere kontrollklasse enn minstekravet, for eksempel for å sikre at en eventuell uheldig detalj eller utførelse ikke får uforholdsmessig stor konsekvens. Hvis kontrollinnsatsen settes inn på et tidlig tidspunkt kan læringseffekten tilsi at kontrollen deretter kan justeres ned i sitt omfang. MERKNAD Arbeider relatert til forhold som kan forringe byggverkets verdi over tid i form av bestandighetsskader kan tilsi et behov for økt kontroll, dette bør vurderes i lys av byggverkets tiltaksklasse og pålitelighetsklasse. 5 Metoder for gjennomføring av kontroll 5. Kontrollformer Kontroll utføres ved å benytte de ulike kontrollformene som er beskrevet i tabell. Rutiner for intern kontroll som omfatter kontrollformene egenkontroll og intern, systematisk kontroll skal inngå i de ulike foretakenes interne kvalitetssikringssystemer. Ekstern kontroll er en overordnet kontrollform i byggeprosjektet og utføres av andre foretak enn de som utfører det arbeidet som skal kontrolleres, i regi av byggherren eller byggherrens prosjekt- og byggeledelse. Der det benyttes særskilt engasjerte foretak rapporteres det til byggherren eller en representant for byggherren, og til ansvarlig søker der kontrollkravet følger av forskrift. 6 SN 0

10 . Tabell Kontrollformer Intern kontroll Kontroll i foretakenes regi som del av kvalitetssikringssystemene for enkeltforetak, prosjekteringsgrupper eller arbeidsfellesskap. Kontrollform egenkontroll intern, systematisk kontroll (.partskontroll) - fagkontroll - grensesnittkontroll Beskrivelse Kontroll av eget arbeid utført av den enkelte som utfører, eventuelt bidrar til, et arbeid. Kontroll etter faste systematiske kontrollrutiner; - av den faglige utførelsen av arbeidet, utført av kvalifisert personell som ikke har vært direkte involvert i arbeidet som kontrolleres. - for å få bekreftet at de valgte løsninger er akseptable sett i sammenheng med de andres løsninger der det foreligger grensesnitt mot andre fag eller aktører utført av peronell involvert i arbeidet som kontrolleres Ekstern kontroll Kontroll i byggherrens regi - tverrfaglig kontroll i prosjektgruppe ekstern kontroll - byggherre kontroll (.partskontroll) - uavhengig kontroll (3.partskontroll) - utført av representanter for alle fagområder som er relevante i forhold til det arbeidet som skal kontrolleres for å sikre at alle løsninger hver for seg og til sammen er tilfredsstillende. Der flere foretak er involvert i en prosjekteringsgruppe eller et arbeidsfellesskap, skal tverrfaglig kontroll gjennomføres i prosjektregi, koordinert av prosjektledelsen. Kontroll i det enkelte prosjekt i regi av byggherren; - utført av byggherrens eget fagpersonale eller med andre aktører/foretak som del av byggherrens prosjekt- og byggeledelse. Der aktørene har ansvarsrett for uavhengig kontroll fyller denne kontrollen også forutsetningene til uavhengig kontroll - utført av uavhengig foretak med ansvarsrett for uavhengig kontroll, for å oppfylle byggeforskriftens krav til obligatorisk uavhengig kontroll 5. Sammenheng mellom kontrollklasse og kontrollform Avhengig av kontrollklasse skal det gjennomføres kontroll med bruk av kontrollformene som er beskrevet i tabell og vist i tabell 3. SN 0 7

11 Tabell 3 Sammenheng mellom kontrollklasse og kontrollform Kontrollklasse Egenkontroll Intern kontroll Kontrollform Intern, systematisk kontroll Fagkontroll Kreves Delvis a) Grensesnitt- og tverrfaglig kontroll Kreves Kreves Kreves Delvis b) Byggherre kontroll Ekstern kontroll 3 Kreves Kreves Kreves Delvis b) Kreves Kreves betyr at kontroll skal utføres. Uavhengig kontroll Delvis betyr at kravet til kontroll kan begrenses til å bekrefte at kontroll på underliggende nivå er gjennomført og dokumentert, jf merknadene a) og b). a) Også arbeider i kontrollklasse skal omfattes av den interne systematiske kontrollen i henhold til etablerte kvalitetssikringsrutiner i det aktuelle foretaket. Enkeltmannsforetak skal ha rutiner som ivaretar behovet for fagkontroll. b) Også i kontrollklasse og 3 skal det i det enkelte byggeprosjektet finnes prosedyrer for ekstern kontroll som bekrefter at intern, systematisk kontroll blir gjennomført og dokumentert. 6 Kontrollomfang 6. Generelt Kontroll skal utføres i et slikt omfang at den kan sikre at de ulike arbeider (prosjektering og utførelse) er som forutsatt ved bruk av aktuelle Norsk Standard for prosjektering, beskrivelse og utførelse, og dermed at den forutsatte kvaliteten er oppnådd. Kontroll foretas i forhold til etablerte krav som gjelder i prosjektet; myndighetskrav, byggherrekrav og krav gitt i prosjekteringsgrunnlaget og produksjonsunderlaget, samt i forhold til god og anerkjent praksis. Kontrollomfanget for de ulike kontrollformene kan tilpasses de funnene man gjør. Ved arbeider med stor grad av repetisjon som serieproduksjon bør kontrollrutinene tilpasses ut fra opplæringseffekter og andre forhold som har betydning. Normalt kan omfanget på høyere trinn i kontrollkjeden reduseres basert på dokumentasjon av utført kontroll på de forutgående trinn i kjeden. Kontroll skal utføres på de tidspunktene som er mest hensiktsmessige for å sikre at byggverket oppfyller de gitte kravene, og på en måte som bidrar til en effektiv arbeidsprosess. Det er ofte hensiktsmessig at det utføres kontroll ved viktige milepæler i prosjektet. Milepæler i prosjekteringen kan være overgangen mellom ulike faser. Milepæler i utførelsen kan være forut for igangsetting av monteringsarbeider, ved funksjonskontroll av montert utstyr, eller ved overføring av arbeid mellom ulike aktører. MERKNAD Enkelte kontrollpunkter kontrolleres best allerede i tidlige faser av et byggeprosjekt, som innenfor universell utforming og rømningsveier ved brann. Andre kontrollpunkter kan kun kontrolleres ved den aktuelle utførelsen på byggeplass, som arbeider med membraner og diffusjonssperrer i våtrom. Den som overtar et underlag for videre arbeider (for eksempel for legging av belegg/fliser), bør kontrollere underlagets egnethet. 6. Intern kontroll Internkontrollen er i utgangspunktet en faktisk kontroll av arbeidene som er utført innenfor foretaket som har utført arbeidene, likevel slik at ved grensesnittkontroll og tverrfaglig kontroll er det aktuelt med koordinering av kontrollen med andre foretak. Kontroll slik den er beskrevet i denne standarden og de normative tilleggene forutsettes innarbeidet i foretakenes kvalitetssystem med rutiner for de ulike kontrollpunkter som er aktuelle. Egenkontroll skal utføres for alt arbeid uavhengig av kontrollklasse. 8 SN 0

12 Intern, systematisk kontroll i kontrollklasse og 3 skal utføres som: prns 8450:0. fagkontroll av alle arbeidsopperasjoner. Omfanget kan tilpasses det arbeid som utføres, og arbeidstokkens kompetanse og erfaring ut ifra observasjonene man gjør, men slik at det etableres tilstrekkelig sikkerhet for at det utførte arbeidet oppfyller kravene. Det forventes et mer omfattende omfang av slik kontroll i klasse 3 enn i klasse. grensesnitt- og tverrfaglig kontroll, som omfatter identifisering av grensesnitt og kontroll av samsvar i forutsetninger og løsninger mellom fagene, der dette har betydning. Tverrfaglig kontroll utføres som dokumentkontroll (tegninger, rapporter etc), kollisjonskontroll (kollisjon/konflikt mellom ulike systemer eller konstruksjoner) etc. etter fastsatte rutiner i prosjektet. Der det benyttes flerfaglig kontroll skal rutiner, arbeidsform og ansvar være avtalt. MERKNAD Flerfaglig kontroll er en koordinert kontroll der flere fag/aktører på et friere grunnlag enn ved en obligatorisk tverrfaglig kontroll, går sammen om i fellesskap å kontrollere grensesnitt og samvirke for de valgte løsninger. Denne formen kan være å foretrekke i store og kompliserte prosjekter, prosjekter med funksjoner som er avhengige av flerfaglige løsninger og der det benyttes 3D-prosjektering (BIM) til å kontrollere grensesnitt. Det skal som del av den interne systematiske kontrollen bekreftes at egenkontroll er utført i fullt omfang i henhold til de etablerte rutiner. 6.3 Ekstern kontroll Ved arbeider i kontrollklasse og 3 skal ekstern kontroll bekrefte at intern, systematisk kontroll gjennomføres i forutsatt omfang og dokumenteres. På områder hvor denne standarden ikke stiller krav om kontrollklasse 3 velger byggherren selv om og i hvilket omfang han skal utføre byggherre kontroll av prosjektering og utførelse. Uavhengig kontroll skal utføres for alle arbeidsoperasjoner i kontrollklasse 3. Kontroll skal utføres i slikt omfang at det etableres tilfredsstillende sikkerhet for at det utførte arbeidet oppfyller kravene. Det skal kontrolleres at det er utarbeidet et tilstrekkelig grundig prosjekteringsgrunnlag og at produksjonsunderlaget er egnet til å sikre at arbeidene blir korrekt utført. Prosjektering kan kontrolleres ved dokumentgjennomgang av rapporter og tegninger etc., om nødvendig ved kontroll av beregninger, eventuelt supplert med egne kontrollberegninger. Utførelse kontrolleres ved visuell inspeksjon, ved observasjon av målinger og prøving når disse utføres som del av internkontroll eller egne prøvinger der det er ansett nødvendig, eller som vurdering av annen hensiktsmessig dokumentasjon som kan bekrefte at arbeid er korrekt utført. Kontrollomfanget kan tilpasses observasjonene man gjør, kontrollen kan være i form av stikkprøvekontroll i tilfeller hvor erfaringene tillater det. Der det finnes feil eller avvik av betydning, skal kontrollomfanget utvides. MERKNAD Der arbeidene har en stor grad av gjentagelse kan det være hensiktsmessig å dele kontrollen inn i to faser innledende kontroll der man gjør en omfattende kontroll av flere enheter for å forvisse seg om at ting blir korrekt, for deretter å gå inn i en fase med fortløpende kontroll der man sporadisk gjennomfører kontroller som bekrefter at det fortsatt er grunn til å ha tillit til at det utførte arbeidet er korrekt. Det skal kontrolleres at intern, systematisk kontroll utføres i tilstrekkelig omfang, og at dette gjøres etter rutiner som er tilpasset det aktuelle prosjektet og gir den forutsatte sikkerheten for at krav i denne standarden blir oppfylt. Kvalitetsrevisjon kan benyttes som ett av elementene i den utvidede kontrollen. 7 Krav til organisering av kontrollen 7. Generelt Kontroll i de ulike foretakene som er aktører i et byggeprosjekt skal utføres i henhold til etablerte rutiner for kvalitetssikring i foretakene. Det skal være utpekt en leder for kontrollen i det enkelte prosjektet, prosjektleder i et foretak kan være kontrolleder for foretakets interne kontroll i prosjektet. Det skal foreligge klare ansvars og kommunikasjonslinjer. Avvik avdekket ved kontroll skal rapporteres, registreres og lukkes ved avviksbehandling. Forhold som rettes umiddelbart trenger normalt ingen avviksbehandling. For det enkelte oppdrag skal det utarbeides en plan for kontroll der det fremgår hvilken kontrollklasse som gjelder for de ulike arbeidene. Ved arbeider i kontrollklasse 3 skal den som forestår den uavhengige kontrollen varsles i god tid og gis nødvendig atkomst og tilstrekkelig tid til å gjennomføre kontroll, SN 0 9

13 eventuelt være tilstede og observere når målinger eller prøving gjennomføres som del av produksjonen/internkontrollen. 7. Intern kontroll Egenkontroll utføres av den, eller de som i fellesskap har utført et arbeid. Der arbeidet er utført av et arbeidslag, kan arbeidet kontrolleres av en i arbeidslaget, fortrinnsvis arbeidslagets leder, dersom det er mest hensiktsmessig. Intern, systematisk kontroll i kontrollklasse og 3 skal utføres som: fagkontroll, - som skal utføres av personer som ikke har deltatt direkte i den tekniske planleggingen eller gjennomføringen av det arbeidet som skal kontrolleres. Det kan benyttes personell som er aktive i det aktuelle prosjektet, men med andre arbeidsoppgaver, dersom dette er i overensstemmelse med de etablerte rutinene i foretaket. Merknad: For at fagkontrollen skal ha verdi, er det nødvendig at den som utfører kontrollen ikke har deltatt i det arbeidet som skal kontrolleres på en slik måte at det ikke representerer et nytt par øyne. grensesnitt- og tverrfaglig kontroll, - som utføres av det personellet som har best kjennskap til de potensielle problemene i forbindelse med grensesnittene mellom de ulike berørte fagene. Bestemmelser om internkontroll angitt i denne standarden, bør normalt innarbeides i de ulike foretakenes kvalitetssystemer. Slik sikrer bruk av kvalitetssystemene at bestemmelsene i denne standarden er oppfylt. 7.3 Ekstern kontroll På områder hvor denne standarden ikke stiller krav om kontrollklasse 3 velger byggherren selv om og på hvilken måte han skal utføre byggherre kontroll av prosjektering og utførelse. Uavhengig kontroll skal utføres enten av byggherrens egen organisasjon eller av ett eller flere særskilt engasjerte foretak med ansvarsrett for uavhengig kontroll for den aktuelle tiltaksklassen. Foretak som engasjeres til å utføre uavhengig kontroll av et arbeid skal være et annet foretak og organisatorisk uavhengig av det foretaket som utførte det arbeidet som kontrolleres, men det kan være et foretak som har andre oppgaver innenfor samme byggeprosjekt. Uavhengig kontroll organiseres i regi av byggherren og rapporteres til byggherren, og til ansvarlig søker og kommunen i den grad dette følger av krav i lov- og forskrift. MERKNAD: Det er ofte hensiktsmessig at den som har utarbeidet et produksjonsunderlag for et arbeid også kontrollerer at arbeidet er utført i overensstemmelse med produksjonsunderlaget og at det ferdige systemet fyller de spesifiserte kravene. For de ulike kontrollområdene angis kontrollpunkter i de normative tilleggene. For enkelte typer målinger eller prøvinger kan det være stillet krav om at de skal utføres av uavhengige institusjoner eller at de skal utføres under overvåkning av en uavhengig kontroll. 8 Kompetansekrav 8. Generelt Den som skal lede og utføre kontroll, skal ha tilstrekkelig kompetanse (utdannelse og erfaring, kunnskap og ferdigheter) til å vurdere om arbeidet er riktig utført. Kompetanse skal kunne dokumenteres. 8. Intern kontroll Leder for intern kontroll skal ha slik kompetanse at vedkommende kan se til at fagkontroll samt grensesnitt- og tverrfaglig kontroll utføres på en hensiktsmessig måte og i nødvendig omfang til å sikre kvaliteten på det utførte arbeidet. - Egenkontroll. Det stilles ingen ekstra krav i forbindelse med å kontrollere eget arbeid, utover de krav som stilles for å være kvalifisert til å utføre arbeidet. 0 SN 0

14 . - Fagkontroll skal utføres av personell med tilstrekkelig faginnsikt til å kontrollere at kravene som stilles er oppfylt. Der det er angitt kompetansekrav i lov, forskrift eller Norsk Standard for å utføre et arbeid, gjelder disse kravene i den grad de er aktuelle også for den som skal kontrollere. Ved kontroll av utførelse for kontrollpunkter i kontrollklasse 3 bør, der dette er relevant, den som kontrollerer i tillegg ha solid håndverksmessig kompetanse og erfaring, og eventuelt fagbrev eller annen fagutdanning. 8.3 Ekstern kontroll Uavhengig kontroll skal utføres av personell med den nødvendige faginnsikt, inklusive systemkompetanse i den grad det kontrollerte foretakets styringssystem skal vurderes. Ved kontroll er det avgjørende å påse overensstemmelse med lover og forskrifter samt prosjekteringsgrunnlaget og produksjonsunderlaget, det legges derfor hovedvekt på slik kompetanse som kan sikre dette, foretak som engasjeres bør ha sentral godkjenning på fagområdet som kontrolleres. Foretak som skal utføre uavhengig kontroll skal ha sentral godkjenning for uavhengig kontroll for den aktuelle tiltaksklassen. 9 Dokumentasjon 9. Generelt All utført kontroll skal dokumenteres. Egenkontroll kan dokumenteres i henhold til foretakets system tilpasset arbeidsoppgavens art og viktighet. Intern, systematisk kontroll skal gjennomføres i henhold til rutiner, kontrollen skal være dokumentert, av dokumentasjonen skal også fremgå at egenkontroll har vært utført. Der det er aktuelt skal utført intern kontroll fremgå av samsvarserklæringer fra prosjekterende og utførende. Uavhengig kontroll skal dokumenteres med kontrollrapporter av utført kontroll, kontrollrapporten skal også bekrefte at intern kontroll har vært utført. Der kontrollkravet følger av forskrift, skal utført kontroll dokumenteres ved kontrollerklæring, som skal avleveres til ansvarlig søker. Det skal utarbeides en oppsummerende sluttrapport for utført intern kontroll og utført ekstern kontroll. Rapportene skal gi en oppsummering av kontrollarbeidet, angi hva som er kontrollert, vise sporbarhet, bekrefte at kontroll er gjennomført som planlagt, angi eventuelle avvik og bekrefte at disse er lukket. Løpende under arbeidets gang og ved arbeidets avslutning skal dokumentasjon av utført kontroll være utarbeidet slik at det er tilrettelagt et enkelt grensesnitt for utførelse av eventuelt kommunalt tilsyn. Det skal legges til rette for at resultater og funn fra utført kontroll kan registreres i nasjonal database (p.t. hos SINTEF Byggforsk) der dette er hensiktsmessig. [NB dette systemet er ikke ferdig etablert verken hva angår innhold eller form for rapportering] 9. Former for dokumentasjon Dokumentasjon av utført kontroll skal være klar, entydig og sporbar. Dokumentasjonen skal utarbeides i overensstemmelse med foretakets kvalitetssystem og etablerte prosedyrer som er hensiktsmessige i forhold til arbeidet som kontrolleres. Denne standarden skal ikke være til hinder for at det benyttes rasjonelle og tidsmessige metoder for å gjennomføre, registrere og dokumentere kontroll, og aksepterer at disse vil måtte tilpasses i de ulike sammenhenger. Kontroll i form av måleprotokoller, bilder og notater bør foretrekkes fremfor rene sjekklister med avkryssing, både fordi de gir større tillit til at kontrollen faktisk er utført, men også fordi de gir konkrete registreringer som kan komme til nytte der det i etterkant oppstår tvil. I de normative tilleggene vil det kunne være angitt særskilte krav til dokumentasjon. SN 0

15 0 Litteratur Forskrift om byggesak av 6. mars 00 med Veiledning NS-EN 990:00 + NA:008 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS-EN ISO 9000 Systemer for kvalitetsstyring Grunntrekk og terminologi (ISO 9000:005) NS-EN ISO 900 Systemer for kvalitetsstyring - Krav (ISO 900:008) NS-EN ISO 90 Retningslinjer for revisjon av kvalitets- og/eller miljøstyringssystemer (ISO 90:00) NS 390 Risikoanalyse av brann i byggverk SN 0

16 . Veiledning ved bruk av NS 8450 (Informativ) (Det som står under er en samling momenter for vurdering) Forutsetninger. Kontroll i byggeprosjekter har som formål å bidra til og å bekrefte at de ulike arbeider (prosjektering og utførelse) tilfredsstiller krav i lover, forskrifter og andre offentligrettslige vedtak, samt Norsk Standard for prosjektering, beskrivelse og utførelse så vel som prosjekteringsgrunnlag og produksjonsunderlag og dermed å bekrefte at den forutsatte kvaliteten er oppnådd. Kontroll skal bidra til å fjerne feil i prosjektering og utførelse og da ikke minst det som ofte betegnes som grove feil, kontroll kan imidlertid ikke forventes å fjerne alle feil, og denne standarden aksepterer at man legger resultatet av stikkprøver og skjønn basert på observasjoner til grunn. Standarden legger videre til grunn at ansvaret for feil har den som gjorde feilen. Ved uenighet vil derfor i siste instans den som står ansvarlig også måtte ha siste ordet, dersom ikke annet er avtalt eller byggherren velger å instruere. Bruk av standarden Det forutsettes at byggherre velger og angir om NS 8450 skal legges til grunn i det enkelte prosjekt, enten i sin helhet eller for kun utvalgte fagområder som for eksempel bare der det foreligger krav om uavhengig kontroll etter forskrift eller pålegg. Selv om det ikke er et krav om at NS 8450 skal legges til grunn er dette ikke til hinder for at den enkelte aktør kan ta hensyn til de aktuelle bestemmelsene i sine kvalitetssikringssystem og kontrollrutiner. Kontroll inngår i kvalitetssikringen som skal utføres og er en normal del av de ulike aktørers oppgaver for å dokumentere oppfyllelse av krav. Bestemmelser om kontroll angitt i denne standarden, bør normalt innarbeides i de ulike foretakenes kvalitetssikringssystemer. Slik sikrer bruk av kvalitetssystemene at bestemmelsene i denne standarden er oppfylt. Bruk av normative tillegg Der denne standarden er valgt lagt til grunn skal de normative tilleggene følges for de fagområdene som er berørt. De normative tilleggene er bygget opp slik at de skal gi fagspesifikke utfyllende bestemmelser og veiledning i forhold til kravene i den normative fellesdelen av standarden som har mer generelle og prinsipielt utformede bestemmelser. De normative tilleggene har i sin tabell en liste over kontrollpunkter som normalt er aktuelle for prosjekter innen tilleggets fagområde. Kontrollpunktene skal vurderes og inkluderes i foretakenes kvalitetssystemer på en hensiktsmessig måte for det enkelte foretak. Måten dette gjøres på vil avhenge av om foretakene har en spesialisert produksjon eller arbeider over et bredt område, om staben er spesialister eller ufaglært, og kan derfor ha store variasjoner blant brukerne av denne standarden. Ikke alle kontrollpunkter vil være aktuelle hver gang, det kan også velges løsninger som gjør at ytterligere kontrollpunkter kommer til, det er derfor viktig som en del av planleggingen av kontrollaktiviteten å gå igjennom tabellen å sette opp de kontrollpunkter som planlegges dekket opp. Standarden har et eget tillegg Y Boligbygg, dette tillegget er utformet og tilpasset slik at standardens intensjoner innenfor de ulike fagfeltene kan ansees ivaretatt så lenge dette tillegget følges for småhus og mindre boligblokker. Standarden har et normativt tillegg Z Krav til kvalitetssystem hos kontrollforetak, dette tillegget er forutsatt lagt til grunn i foretak med ansvarsrett for uavhengig kontroll. Foretak som skal utføre utvidet kontroll i byggherrens regi bør ha sine kvalitetsrutiner for kontrollaktiviteten tilpasset på de områder der det er aktuelt. Standardens forhold til forskrift om byggesak Standarden er en del av regimet med frivillige standarder som når de benyttes skal gi trygge byggverk med kvalitet som forutsatt i standardene og inngåtte avtaler basert på bruken av standardene. Denne standarden angir bestemmelser og kontrollanvisninger som vil oppfylle forventningene i SAK0 og forutsetningen i 4- siste ledd. Standarden vil også kunne anvendes i sammenhenger som ligger utenfor byggesaksforskriftens anvendelsesområde. Standarden benytter begrepet byggherre som er noe videre enn tiltakshaver, men i de situasjoner hvor det skal ageres i forhold til prosedyrer i SAK0 er det tiltakshaver SAK 0 henvender seg til, derfor er tiltakshaver benyttet i slike sammenhenger. SN 0 3

17 Valg av kontrollklasse Ved valg av kontrollklasse vil de aller fleste arbeider høre til i kontrollklasse eller, det er bare de arbeider der det er obligatorisk uavhengig kontroll etter SAK0 som ubetinget krever kontrollklasse 3. Der byggherren har intensjon om å drive kontroll av prosjektering og/eller utførelse bør dette signaliseres gjennom valg av kontrollklasse 3, og rammene for kontrollen avtales med den som skal gjennomføre denne. Tilpasning av kontrollomfang Der det er samhørighet mellom ting som skal kontrolleres er det anledning til å benytte stikkprøver, jo nærmere samhørighet jo færre stikkprøver. For ting som er fremstilt maskinelt kan en stikkprøve være tilstrekkelig, for arbeider som utføres av en person kan noen få stikkprøver være tilstrekkelig dersom arbeidet har stor grad av gjentagelse, flere stikkprøver hvis alt er originalt arbeid. Det samme gjelder der arbeidet utføres av et arbeidslag, er det flere arbeidslag bør alle de alle omfattes av stikkprøvekontrollen, er sammensetningen av arbeidslagene ikke stabile over tid vil det tilsi et økt antall stikkprøver. Grunnlaget for valg av omfang er at den som kontrollerer skal føle tilstrekkelig sikkerhet for at arbeidene oppfyller kravene. Det finnes neppe statistiske metoder og tilfredsstillende datagrunnlag for annet enn skjønnsmessige valg, og de vil reflektere også den kontrollerendes erfaringer. Kontrollomfanget i et prosjekt kan ofte hensiktsmessig inndeles i to faser innledende kontroll som er en fase hvor man gjør omfattende kontroll både av den enkelte operasjon/løsning og at den løses konsistent over tid slik at det er etablert et grunnlag for tillit til at arbeidene utføres med den ønskede kvalitet. Deretter kan kontrollen gå over i en fase av fortløpende kontroll som er en fase hvor man ved sporadiske kontroller holder tilliten til kvaliteten av det utførte arbeidet vedlike. Et eksempel kan være bad i en utbygging av mange enheter, hvor man etter en innledende kontroll av en del bad går over til stikkprøver enten ved at en andel av de resterende bad kontrolleres eller at alle bad visiteres, men at bare en, eller et fåtall, utvalgt detaljer av særlig kritikalitet kontrolleres. Hva som er mest hensiktsmessig kan variere fra prosjekt til prosjekt. Hensikten med de ulike kontrollformene Kontrollform Hensikt Intern kontroll Egenkontroll Hensikten er at foretaket skal få bekreftet at løsningen/utførelsen er tilfredsstillende sett med øynene til den som utførte arbeidet Fagkontroll Grensesnittkontroll Tverrfaglig kontroll Hensikten er at foretaket skal forsikre seg om at løsningene/utførelsen er tilfredsstillende sett med en annen fagpersons øyne Hensikten er at foretaket skal forsikre seg om at egne løsninger/ egen utførelse er tilfredsstillende sett i sammenheng med andre fagområders løsninger/utførelse er tilfredsstillende sett med en annen fagpersons øyne Hensikten er at de involverte foretakene skal forsikre seg om at løsninger / utførelse hver for seg og til sammen er tilfredsstillende Ekstern kontroll Byggherre kontroll Hensikten er for byggherren å forsikre seg om at arbeidet som kontrolleres er tilfredsstillende Uavhengig kontroll Hensikten er å få en uavhengig bekreftelse på at standardens kontrollrutiner er fulgt og at arbeidet som kontrolleres er tilfredsstillende Kontroll inngår i kvalitetssikringen som skal utføres og er en normal del av de ulike aktørers oppgaver for å dokumentere oppfyllelse av krav. Bestemmelser om kontroll angitt i denne standarden, bør normalt innarbeides i de ulike foretakenes kvalitetssikringssystemer. Slik sikrer bruk av kvalitetssystemene at bestemmelsene i denne standarden er oppfylt. 4 SN 0

18 Oppbygningen av kontrollen i et system prns 8450:0. I plansjen under er vist systemet slik denne standarden og NS-EN 990/NA på konstruksjonsområdet legger opp til. Kontrollklasse/Utførelsesklasse 3 [CC3/RC3 + spesiell teknologi] Byggherrens kvalitetssystem [. og 3. partskontroll] Kontrollklasse/Utførelsesklasse [CC/RC] Foretakets interne kvalitetssystem Kontrollklasse/Utførelsesklasse [CC/RC] Foretakets interne kvalitetssystem INTERNAL DSL INDEPENDENT DSL3 / IL3 SYSTEMATIC IL Grensesnitt mellom prosjekt og byggemyndighet for tilsyn uavhengig kontroll SELF DSL CHECKING / IL Kvalitet i et prosjekt skal komme nedenfra gjennom godt faglig arbeid allerede i utgangspunktet, ikke som korrektiv ovenfra. Figuren under illustrerer hvordan man innenfor et fagområde dekket av et normativt tillegg går til kontrollpunkter og derifra til kontrolldetaljer som skal være gjenstand for kontroll, og fokusert i kvalitetsrutinene. Kontrollområde (fagområde) For eksempel våtrom Kontrollpunkter innenfor kontrollområdet Kontrollpunkt For eksempel bad Kontrollpunkt, 3, 4... Kontrolldetaljer i kontrollpunkt For eksempel - Diffusjonssperre - Membran - Fall mot sluk - Mansjettløsninger - Skjulte sisterner etc SN 0 5

19 Tillegg A (normativt) Brannsikkerhet A Indikatorer for valg av kontrollklasse Kriterier for å bestemme minste akseptable omfang av kontroll fremgår av tabell A. Kriterier Byggverk i BKL og risikoklasse (RKL), og 4 som prosjekteres i samsvar med ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL og RKL og 4 med fravik fra ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL og RKL 3, 5 og 6 som prosjekteres i samsvar med ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL og RKL, og 4 som prosjekteres i samsvar med ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL og RKL 3, 5 og 6 med fravik fra ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL og RKL, og 4 med fravik fra ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL og RKL 3, 5 og 6 som prosjekteres i samsvar med ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL 3 og 4 * Det kreves uavhengig kontroll i henhold til krav i forskrift. Tabell A Kontrollklasse - brannsikkerhet Konseptfase Kontrollklasse Detaljprosjektering Utførelse 3* 3* b b b I brannklasse 4 skal kontrollklasse 3 vurderes særskilt og kan eventuelt differensieres for hvert enkelt kontrollpunkt. A Kontrollpunkter Tabell gir en oversikt over kontrollpunkter, X angir kontrollpunkt som forutsettes kontrollert i de ulike prosjektfaser, i den grad de er aktuelle i de enkelte prosjekt. Foretakene forutsettes å innarbeide kontrollrutiner i sitt kvalitetssikringssystem for hvert av hovedkontrollpunktene, for eksempel ved å utarbeide egne detaljerte sjekkpunkter/sjekklister som angir de aktuelle kravene for de enkelte kontrolldetaljer innenfor hovedkontrollpunktene. Tabellen er således ikke uttømmende i forhold til nødvendig kontroll, det kan også være slik at de valgte løsninger gjør det nødvendig å tilføye ytterligere kontrollpunkter utover de som står i tabell A. For øvrige kontrollpunkter med relevans for detaljprosjektering vises til øvrige normative tillegg. 6 SN 0

20 . Tabell A Kontrollpunkt - brannsikkerhet Kontrollpunkt Konseptfase Detaljprosjektering Utførelse Forutsetninger for konseptprosjekteringen: Byggverkets risikoklasse, brannklasse, bruksbegrensninger (persontall osv.), brannenergi Planløsning og plassering (oversiktlighet, seksjonering, brannvegg, branncelleinndeling, plassering av rømningsveier osv.) Dokumentasjon av branntekniske analyser (utføres iht NS 390, komparativ eller fullstendig analyse) Prosjekteringsdokumentasjon (oversiktlighet, fravik identifisert og behandlet, osv.) Bærende konstruksjoners brannmotstand og stabilitet (se også NS-EN 990/NA m.v.) x x x x x x Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner x x Seksjoneringsveggers og brannveggers brannmotstand og stabilitet x x x Sikkerhet ved eksplosjon x x x Rømningsveiers utforming (brannmotstand, overflater, bredder, dører/porter osv.) Øvrige branncellers utforming (brannmotstand, brannenergi, overflater, dører/porter osv.) x x x x Brannklassifiserte elementer i brannskiller (dører, porter, vinduer, osv.) x x Brannalarmanlegg (dekning, type, forriglinger) x x x Aktive branntiltak som styres av brannalarmanlegg x x x Funksjonskontroll av alle aktive branntiltak (brannalarmanlegg, slokkeanlegg, røykventilasjon, ledesystem, osv) Ventilasjonsanleggets funksjon ved brann (Utførelse: funksjonskontroll av forriglinger for alarmanlegg/slokkeanlegg) Slokkeanlegg (dekning, brannenergi, andre bruksbegrensninger) Røykventilasjon (glassgårder, trapperom, trykksetting, trykkavlastning, osv) x x x x x x x x x Ledesystem (omfang, høyt- eller lavtsittende, osv) x x x Branntetting/brannisolering av føringsveier for tekniske anlegg x x Brannslokkeutstyr (dekning, type) x x x Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (avklaring med brannvesen (konsept), laster/utforming kjøreveier, brannheiser, tørropplegg) x x x Byggherrens tilleggskrav til brannsikkerhetstiltak x x Forutsetninger for drift av byggverket (FDV) x x x x SN 0 7

21 A3 Kontrollomfang Intern systematisk kontroll Omfanget av tverrfaglig kontroll mht implementering av brannkonsept i detaljprosjekteringen må vurderes av prosjekterende for brannkonsept i samråd med øvrige prosjekterende foretak ut i fra erfaringsmessige utfordringer med implementering av branntekniske ytelser. Videre vil ikke-preaksepterte ytelser i konseptet, eller spesielt kritiske ytelser/løsninger med store konsekvenser ved feil, medføre at omfanget av tverrfaglig kontroll må økes tilsvarende. Prosjekterende for brannkonsept bør legge frem et forslag til omfang av tverrfaglig kontroll av branntekniske ytelser/løsninger i det enkelte prosjekt. Fagkontroll av utførelse gjøres i henhold til rutiner i foretakenes egne systemer basert på produksjonsunderlaget med arbeidstegninger/monteringsanvisninger for branntetting, brannisolasjon etc. Alle aktive systemer med brannteknisk betydning skal funksjonskontrolleres. Den utførende skal orientere byggherren på forhånd med tanke på koordinering av uavhengig kontroll slik at kontrollinnsatsen kan optimaliseres. Uavhengig kontroll Kontrollen skal omfatte krav i lov og forskrift samt offentlige vedtak i byggesaken, samt krav etablert i prosjekteringsgrunnlaget. Kontrollomfang i forhold til byggherrekrav kan avklares av byggherre. Konseptfase Ved uavhengig kontroll av prosjekteringsgrunnlaget utarbeidet i konseptfasen kan beregninger/modellering og analyser kontrolleres overordnet for eksempel at inndata er korrekt, at metoder/verktøy/programmer er godt verifisert og egnet for formålet, og utdata synes fornuftige. Kontroll av dynamiske brannmodeller (CFD) skal ikke kun utføres ved at kontrollerende benytter to-sone modeller eller håndberegninger. Se også avsnitt vedrørende kompetansekrav for kontrollforetak nedenfor. Dersom det avdekkes feil i prosjekterendes beregninger/modellering skal kontrollomfanget økes, for eksempel kan den kontrollerende utføre egne beregninger/analyser eller øke detaljnivået for kontrollen. Utførelse Kontroll av brannteknisk utførelse utføres i utgangspunktet som stikkprøver av en representativ andel av byggverket, med visuell inspeksjon, kontroll av at produksjonsgrunnlag/monteringsanvisninger er tilstede på byggeplass, og kontroll av at den utførendes eget kontrollsystem er i bruk. Dersom det avdekkes avvik mellom produksjonsunderlag og faktisk utførelse må antall stikkprøver og inspeksjonsomfanget økes. Kontrollomfanget skal tilpasses de kritiske områdene i brannkonseptet (avhengigheten av aktive brannverntiltak, branntetting mv) og til erfaringsmessige feil i utførelsen (dørmontasje, forriglinger, funksjonskontroll av aktive tiltak som trykksetting mv.). Byggherren kan angi krav om større omfang av kontroll. Kontrollforetaket må definere hva som er en representativ andel av byggverket ut i fra risikoen ved feil utførelse. Risikoklasse, brannklasse, branncelleoppdeling, rømningskonsept, og persontall er eksempler på vesentlige faktorer som må tas med i vurderingen av kontrollomfanget ved kontroll av utførelse. Funksjonskontroll av alle aktive systemer med brannteknisk betydning skal verifiseres av den kontrollerende ved egne observasjoner i prosjektet, dette kan være koordinert med intern kontrollen av de samme systemene. Uavhengig kontroll Brannteknisk prosjektering i konseptfase er basert på fortolkninger av forskrifter, veiledninger og standarder etc. og er delvis basert på utøvelse av et faglig skjønn på et område hvor det ikke er omforente akseptkriterier. Denne standarden baserer seg på at der det er utført utvidet kontroll, av kvalifisert personell og etter gode rutiner og med et innhold og analyseomfang som angitt i denne standarden, så er det ikke behov for ytterligere faglige skjønnsmessige vurderinger av den uavhengig kontrollerende. Dersom det ikke er utført utvidet kontroll skal den uavhengige kontrollen ivareta forhold som nevnt over i avsnittet om utvidet kontroll. 8 SN 0

22 A4 Kompetanse Foretaket som utfører kontroll i konseptfasen må ha kompetanse innen tilsvarende beregnings- /modelleringsverktøy/programvare som er benyttet av den prosjekterende. prns 8450:0. Foretaket som utfører kontroll av brannteknisk detaljprosjektering og utførelse må ha kompetanse innen prosjektering (eller kontroll av prosjektering) i konseptfase, og innen samme tiltaksklasse som prosjekteringen. A5 Dokumentasjon Alle analyser av fravik fra veiledning til teknisk forskrift skal identifiseres, verifiseres, og dokumenteres på en lett tilgjengelig og oversiktlig måte, slik at kontroll enkelt lar seg gjennomføre. Kontrolldokumentasjon av konseptprosjektering skal som et minimum inneholde følgende hovedpunkter: a) Vurdering av dokumentasjonens systematikk og oversiktlighet b) Hvem har utført prosjekteringen og intern systematisk kontroll c) Beskrivelse av kontrollomfang og hvem som har utført kontrollen d) Identifikasjon og beskrivelse av byggverket e) Branntekniske forutsetninger for prosjekteringen f) Kommunikasjon med brann- og redningsetaten g) Prosjekteringsmodell (bruk av preaksepterte ytelser eller analyse) h) Kontroll av at det er spesifisert/valgt konkrete ytelser der det finnes flere alternative preaksepterte ytelser i) Kontroll av at verifikasjon av eventuelle fravik fra preaksepterte ytelser, hver for seg og samlet, er utført j) Kontroll av at branntegninger er tilfredsstillende prosjekteringsgrunnlag for detaljprosjektering Se også tabell A. Kontrolldokumentasjon av detaljprosjektering og utførelse: Se tabell A. SN 0 9