Refleks 4 - April Pangstart i Drammen s 6 7 Brakkeliv i Eiksund s 8 9 På rett vei i sør s 10 11

Transkript

1 Refleks 4 - April Det er godt å se folk i gult som jobber langs veien, sier Glen Allan Eikeland, ny distriktssjef i Kr.sand. Vinterdriften kan bli bedre s 4 5 NR Pangstart i Drammen s 6 7 Brakkeliv i Eiksund s 8 9 På rett vei i sør s Refleks Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei 4. ÅRGANG Et sterkere Mesta Mestas kunder ønsker en sterkere ledelse ute på prosjektene, og 1. juli innføres to nye lederstillinger: Formann og driftsingeniør. - Den nye organiseringen gir en bedre kundeoppfølging og en mer effektiv hverdag. Samtidig styrkes ledernivået nærmest basene, sier regionsjef i Anlegg, Ingvild Storås. - Et tydeligere lederskap skal også gi økt lønnsomhet, sier regiondirektør i Drift, Kjell Inge Davik. Side 3-4 Foto: Bo Mathisen SIDE 16 RETURADRESSE: Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss Heder til en hedersmann

2 2 Refleks 4 - April 2006 LEDER Den framtidige suksessen ligger i detaljene. I Mesta skal vi arbeide systematisk med forbedringsarbeid. Vi skal ikke jobbe mer eller raskere, men smartere g jennom bedre planlegging og bedre oversikt... Godt levert Foto: Bo Mathisen 2005 ble et godt år for Mesta. Årsresultatet ble på nivå med året før, og vi styrket vår posisjon i nye markeder. Spesielt gledelig er det å framheve at trivselen er høy og sykefraværet lavere enn noen gang før. Dette, kombinert med at Mestas omdømme styrket seg ytterligere, forteller om en bedrift som er i sunn utvikling og som har gode utsikter. Omstillingsperioden i Mesta ble politisk definert til å vare i perioden Etter å ha lagt bak oss bedriftens tre første år, kan det konkluderes med at Mesta er kommet så langt som man kunne håpe på dette tidspunktet. Høy trivsel og lavt sykefravær er to eksempler på det. Gjennomgående har vi lykkes med å endre fokus mot å drive forretningen i en konkurranseutsatt situasjon. Kundefokuset blir skarpere for hver dag som går, vi blir stadig flinkere til å planlegge og g jennomføre i henhold til de planene som er lagt. Forut for etableringen av selskapet, ble det anslått at Mestas omsetning i 2005 ville være om lag 4,5 milliarder kroner, det vil si at man forventet en omsetningsnedgang på 1,5 milliarder kroner i løpet av selskapets første tre driftsår. Den forventede omsetningsnedgangen er imidlertid stoppet og snudd. Mesta har fått til en positiv omsetningsutvikling ved å satse tungt også i markeder utenfor Statens vegvesen. Dette vitner om en organisasjon som ikke bare har sterk fleksibilitet og kreativitet, men som også er i ferd med å bygge en sterk markedskultur. Omstillingen av Mesta er på det nærmeste g jennomført. De tre første årene ble viet til å sette mål, retning og ambisjon. Det har vært jobbet målbevisst med å skape en strategisk bevissthet, kundeorientering, skape tiltro og vilje til å lykkes, samt omstille leverandører og underentreprenører. Etter omstillingen står Mesta ig jen med bedre innkjøpsavtaler, et markedstilpasset bemanningsnivå, riktigere organisering av produksjonsvirksomheten og god kostnadskontroll. Vi har fortsatt utfordringer. Det må etableres en bedre sikkerhetskultur i alle deler av organisasjonen. Vår produksjon medfører for mange skader, og for mange kommer ikke like hele hjem som da de gikk på jobb. Det er spesielt viktig at alle ansatte fokuserer både på egen og kollegaers sikkerhet. Enkelte enheter i bedriften oppnår ikke tilfredsstillende lønnsomhet, og innkjøpskraften skal bli enda sterkere. Det er knapphet på ledelsesressurser, og det er hard konkurranse om dyktige ledere og fagfolk i bransjen. Likevel er det all grunn til å se framover. Markedet har vært godt og vil fortsatt være godt. Den framtidige suksessen ligger i detaljene. I Mesta skal vi arbeide systematisk med forbedringsarbeid. Vi skal ikke jobbe mer eller raskere, men smartere g jennom bedre planlegging og bedre oversikt i alle ledd av virksomheten. På denne måten skal vi løfte både lønnsomheten, produktiviteten og arbeidsgleden enda et nivå. Kyrre Olaf Johansen Adm. direktør MESTA akkurat nå: Kompetanseutvikling i selskapet Mesta har som mål å være ledende i Norge på internopplæring og kompetanseheving, og Mestaskolen organiserer skreddersydde kursopplegg med utgangspunkt i ansattes og kunders behov. De fleste ulykker i selskapet skjer ute i produksjonen, og i 2005 deltok rundt 700 ansatte på ulike sikkerhetskurs mot drøyt 250 året før. Ved siden av utvikling av fagkompetanse, satser Mesta mye på lederutvikling. Rundt 600 ansatte, deriblant prosjektledere, distriktssjefer, anleggsledere, driftsansvarlige og baser deltok på ulike lederutviklingskurs i Antall rekrutterte lærlinger i selskapet er også økende fra 23 i 2004 til 41 i Antall deltakere på Mestaskolens sikkerhetskurs REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Redaktør Mikkel Friis, Tor Heimdahl, Erik Riste, Kjetil Ekkeren Redaksjonen ble avsluttet onsdag 26. april ADRESSE: Refleks, Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss Telefon: , E-post: refleks@mesta.no Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: 7 150

3 Refleks 4 - April 2006 AKTUELT Et sterkere Mesta: Nye stillinger 3 og et sterkere Mesta Fra 1. juli innfører Mesta to nye stillinger med klare lederfunksjoner og oppgaver: Formann og driftsingeniør. - Nå styrkes ledernivået nærmest basene. Det betyr viktig avlastning for anleggsledere og driftsansvarlige, og kortere vei til nærmeste leder, sier regionsjef i Anlegg, Ingvild Storås. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Den nye organiseringen innebærer at titlene driftstøtte og assisterende anleggsleder bortfaller. For den enkelte betyr organiseringen kortere vei til nærmeste leder, en bedre planlagt hverdag, bedre kundeoppfølging og altså styrket ledelseskapasitet. Endringen imøtekommer også kundenes ønske om en styrket ledelse på dette nivået ikke minst vår største kunde, Statens vegvesen. Mye ute For anleggsledere og driftsansvarlige betyr det nye leddet at de kan få viktig avlastning i en hverdag som ofte er preget av stor arbeidsbelastning og krav om oppmerksomhet fra mange hold. Foto: Bo Mathisen Regionsjef i Anlegg, Ingvild Storås. - Mange baser ønsker en leder som er nærmere seg og laget. Nå styrkes dette ledernivået, sier Ingvild Storås, som understreker at den nye formannsstillingen er en lederstilling, samtidig som nærheten til arbeidslagene skal være sterk. - Formennene skal være mye ute. De skal være synlige, tilg jengelige og med andre ord bruke verneskoene mye, sier hun. Ingen overtallige Innføringen av formann og driftsingeniør skal ikke gi overtallighet selv Formann og driftsingeniør: INN Driftsstøtte og assisterende anleggsleder: UT Fra 1. juli innføres stillingene driftsingeniør og formann. Samtidig forsvinner stillingsbetegnelsene driftsstøtte og assisterende anleggsleder Det blir ingen overtallighet som følge av endringene Stillingene skal utlyses på ordinær måte, og alle kan søke stillingene I Drift vil formannen f eks være linjeleder for en funksjonskontrakt eller rapportere til driftsingeniør på driftsrelaterte oppdrag eller til anleggsleder på et samarbeidsprosjekt mellom virksomhetsområdene I Anlegg vil formannen rapportere til anleggsleder, i Asfalt- og materialproduksjon til prosjektleder Driftsingeniør skal bistå driftsansvarlig og formann med planlegging, delta i kalkulasjon, g jennomføre forbedringsarbeid og lede g jennomføring av mindre prosjekter. Formann skal lede ett eller flere arbeidslag og/eller prosjekter, utarbeide relevante planer, styre HMS-arbeidet og følge opp forbedringsarbeidet Behovet i virksomhetsområdene vil avg jøre hvor mange formenn og driftsingeniører som skal ansettes om titlene driftsstøtte og assisterende anleggsleder forsvinner. - Stillingsendringene er viktige for Mesta, og vi får en mer tilg jengelig ledelse. Dette skal gi bedre oversikt og mer effektive dager. Jeg er sikker på at dette er lønnsomt for Mesta. Dette vil gi bedre kontroll og bedre kundeoppfølging, sier Storås, som også mener den nye organiseringen vil styrke fokuseringen på sikkerhet ytterligere. Lokale behov Ansettelse av formenn og driftsingeniører vil styres av behovet i virksomhetsområdene, og kompleksiteten i oppgaver vil avg jøre antall ansettelser. Formann eller driftsingeniør kan altså ansettes ut fra behov, for eksempel der prosjekter eller funksjonskontraktene er komplekse og store. - Formannen og driftsingeniøren har funksjonærstillinger og skal være ledere i linjen. Også basen har en viktig lederrolle i tillegg til den svært sentrale nøkkelrollen som en del av arbeidslaget, sier regionsjef Ingvild Storås. Et sterkere Mesta: - Bedre lønnsomhet - Et tydeligere lederskap skal gi Mesta økt lønnsomhet. Det er det aller viktigste, sier regiondirektør i Drift sørøst, Kjell Inge Davik. Den nye formannstittelen skiller seg vesentlig fra den «gamle» ved at de nye formennene skal fylle rene funksjonærstillinger med en klart definert lederfunksjon. - I hovedsak skal de besettes av teknisk utdannet personell, men enkelte av de dyktigste basene vil også være aktuelle kandidater, sier Davik, og viser til at utviklingen i selskapet har understreket behovet for å g jøre denne endringen. - Vi ser for eksempel at en driftsansvarlig som i 2003 kanskje hadde en kunde og ett prosjekt, nå har stadig flere kunder og prosjekter som skal styres. Det krever en annen struktur. Nå vil det bli lettere å planlegge, sikre en bedre g jennomføring og ikke minst etterkalkulere og lære av erfaringer. Her ligger nøkkelen til økt lønnsomhet, sier Davik, som også mener den nye organiseringen gir et økt trykk på Mestas kontinuerlige forbedringsarbeid. - Vi får en tydeligere struktur i alle ledd. Det vil bli en bedre arbeidsflyt og gå mindre tid til administrative oppgaver. Gode rekrutteringsstillinger Også for arbeidslagene, enten det er i Drift, Anlegg eller Asfalt- og materialproduksjon, vil endringene gi en hverdag med tydeligere arbeidsfordeling, mener Kjell Inge Davik. Driftsingeniørene vil fungere som driftsansvarliges høyre hånd, og Davik tror dette vil være gode rekrutteringsstillinger. - Tittelen og oppgavene er teknisk rettet og bør være interessante for sivilingeniører og ingeniører, sier Davik. Driftsingeniørene vil blant annet arbeide med kalkyler, ressursplanlegging, forbedringsarbeid, ressursflyt i og mellom driftslag og konkrete prosjektoppgaver. Dette innebærer også at driftsingeniøren kan bli satt til å lede prosjekter innen driftslagets portefølje. Høy aktivitet preger alle virksomhetsområdene i Mesta, samtidig som selskapet også arbeider hardt for å øke aktiviteten i nye markeder. - Vi er mye mer offensive nå enn ved etableringen av selskapet. Det må vi være dersom vi skal styrke oss ytterligere der vi allerede er sterke og samtidig vinne fram i nye markeder. Endringene vi nå g jør bidrar til å styrke oss i konkurransen, sier regiondirektør Kjell Inge Davik. Regiondirektør i Drift sørøst, Kjell Inge Davik. Foto: Tor Heimdahl

4 4 Refleks 4 - April 2006 AKTUELT Et sterkere Mesta: - Gjør oss mer offensive - At vi innfører formenn og driftsingeniører styrker ledelsen på den tekniske siden. Slik jeg ser det bør det bidra til å ruste oss bedre for videre vekst. Det er viktig, sier Kjell E. Eriksen, hovedtillitsvalgt for FLT i Mesta. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Han mener at det så langt har vært for få operative ledere i bedriften, og at det har hindret en mer offensiv holdning. - Vi blir for defensive i markedet. Med innføring av formann og driftsingeniør på ledersiden får vi større fleksibilitet, og jeg tror at de som jobber ute vil oppleve oss som mer offensive i forhold til å skaffe flere oppdrag, sier han. - Mange anleggsledere og driftsansvarlige har så mye å g jøre at de blir fjerne. De som jobber ute på veien og på anleggene vil nå føle en større nærhet til sin nærmeste leder. Dessuten har mange bedrifter den samme ordning som vi nå innfører, sier Kjell E. Eriksen. Hovedtillitsvalgt for FLT i Mesta, Kjell E. Eriksen Ja, tja og nei Foto: Mesta Kan fortsatt b Brøytesjåfør Tor Jørgensen har vært ute mang en vinternatt. Han har lang erfaring med vinterdrift på Gratangsfjellet og vet hva han snakker om når det g jelder brøyting og strøing. Likevel opplever han mer kritikk nå enn tidligere. Det tar han på alvor. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Som sønn av en brøytesjåfør og med 20 års egen erfaring fra Mesta og Vegvesenet, har Tor Jørgensen mer erfaring i sitt fag enn mange andre. Nå er en ny vintersesong tilbakelagt, og Jørgensen har økt sitt erfaringsgrunnlag ytterligere ikke minst fordi det har vært noen tøffe tak. Totalt sett mener Jørgensen at samlet erfaring også vil g jøre han til en enda bedre brøytesjåfør neste vinter. Lytter til kritikk Endeløs innsatsvilje og utallige timer bak plogen til tross det blir noen klager g jennom vinteren. Det g jelder de fleste steder i landet når vinteren herjer som verst. Likevel, det er ikke tvil om at kritikk for dårlig brøyting stikker i yrkesstoltheten. Tidligere fikk Jørgensen både blomster og kake for innsatsen han g jorde. Det har blitt lite av det de siste årene. Men Jørgensen tror ikke at verken han eller andre brøytesjåfører i Mesta har blitt så mye dårligere de siste årene. - Før ble det satt litt større pris på jobben vi g jorde. Nå er det økonomien som styrer, sier den erfarne brøytesjåføren. Samtidig er han heller ikke i tvil om at både han og andre veiarbeidere kan g jøre ting bedre. En del av kritikken forstår han. Andre ting mener han er ubegrunnet, men likevel blir det viktig å løfte seg et hakk hvis det er mulig. - Vi har slitt litt med strøing denne vinteren og vil jobbe med det, sier Jørgensen. Selskapstillitsvalgt Jens-Petter Hermansen (NAF) ønsker stillingsendringene velkommen i Anlegg, gir et betinget ja til Drift, men sier nei når det g jelder Asfalt- og materialproduksjon. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no - Anleggsledere har vært under hardt press og innføring av formann er en god løsning for Anlegg. Her er det riktig å styrke ledelsen, men i enkelte tilfeller kan et alternativ være å øke antall baser, sier Hermansen. - For Drift er det viktig å understreke at stillingsendringene er en mulighet, ikke et pålegg. Dette kan være riktig enkelte steder, men feil andre steder. Vi mener det kan være et godt alternativ å øke antall baser og styrke den merkantile støtten, sier Jens-Petter Hermansen, som er kritisk til innføring av formann i Asfalt- og materialproduksjon: - I praksis betyr det at man får tre ledernivåer inkludert bas til å lede to lag på 10 arbeidere. Det blir Hovedtillitsvalgt for NAF i Mesta, Jens-Petter Hermansen. for mange ledernivåer. Vi har gått ned med en person i størrelsen på lagene, da blir det et feil signal å øke antall ledelsesnivåer, sier han. Vi mener det er riktigere å satse på økte ressurser på prosjektstøttesiden. Det er uansett meget viktig at det utarbeides klare stillingsbeskrivelser for de nye stillingene, sier han. Foto: Mesta Foto: Tor Heimdahl

5 Refleks 4 - April 2006 AKTUELT 5 i bedre Mye kursing Erfaringsoverføring i laget skjer i det daglige arbeidet, slik at metodene for hvordan jobben g jøres er i konstant utvikling. Jørgensen er mer redd for at det kan bli for mye opplæring og kurs som skal g jennomføres. - Man kan få inntrykk av at alt skal g jøres så vanskelig, og vi må jo gå på kurs for alt mulig. Det er viktig at vi har fokus på jobben og det vi skal g jøre på veien, sier han, men understreker likevel at nødvendige kurs selvfølgelig må g jennomføres. Bedre utstyr Utstyret Tor Jørgensen og de andre i laget disponerer er gradvis skiftet ut og holder en relativt høy standard. Derfor tror han også kvaliteten vil bli bedre i tiden framover, og nå g jelder det å bli best mulig kjent med utstyret. - Tidligere var vi bemannet til å ta unna toppene, men nå er vi betydelig færre. Det g jør at ting må fungere optimalt, sier han. Med bedre logistikk av strøsand, utvikling av strømetoder og nok en vintersesong med erfaring, tror Jørgensen at Mesta skal stå godt rustet til neste vintersesong på Gratangsfjellet. Brøytebilsjåfør Tor Jørgensen mener man må ta kritikk på alvor. Foto: Tor Heimdahl Må lære mer av erfaringene Mestas mannskap har lang erfaring innen vedlikehold av de norske vinterveiene. Likevel tror regiondirektør Harald Rostad at Mesta kan levere enda bedre vedlikeholdstjenester. Og da spesielt innen vintervedlikehold. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Nok en vintersesong nærmer seg slutten og Mestas mannskap sitter med enda ett års erfaring. - Hva har vi lært, og hva kan vi g jøre for å bli bedre? spør Harald Rostad. Han ønsker en bred erfaringsutveksling i lagene, og tror det kan føre til nødvendig videreutvikling av rutiner og metoder i vinterdriften. Siden etableringen av Mesta i 2003 har selskapet hatt fokus på en rekke områder som har vært nødvendig i etableringsfasen. Nå vil Rostad at Mesta også videreutvikler faget drift og vedlikehold. - Vår ambisjon er å være den beste veientreprenøren i verden når det g jelder vinterdrift. Hvorfor skal vi ikke være det? Vi har bred erfaring under vekslende og tøffe værforhold, sier Rostad, og er derfor ikke i tvil om at Mesta skal kunne ta lederrollen innen vinterdrift. Samtidig opplever Rostad at både nåværende og potensielle kunder krever et meget høyt nivå på vintervedlikeholdet. Det vil Rostad levere også i framtiden. Bedre i framtiden Mestas største kunde, Statens vegvesen, har denne vintersesongen gitt selskapet en rekke trekk for avvik i vintervedlikeholdet. Rostad trekker fram kompetanse, utstyr og forståelse av kontrakten, som viktige elementer å ta tak i for å bli enda bedre. - En del skal vi klare å rette opp med relativt enkle grep. Andre ting vil kreve større endringer, sier Rostad. Utstyr som ikke fungerer optimalt må utbedres eller skiftes ut, og vi må øke kompetansen på tolking av værdata som metogram eller værradar. Deretter må denne informasjonen omsettes i riktige tiltak på veien, enten det g jelder strøing, salting eller brøyting. - Vi må alle sammen jobbe aktivt for å oppnå forbedring i den daglige driften, oppfordrer Rostad. Nå planlegges det å starte opp forbedringsarbeidet en rekke steder i region nord. Målet er at det skal bidra til forbedring og utviking av arbeidsmetoder, som ig jen vil gi selskapet økt konkurransestyrke. - Den som kan faget best vil vinne konkurransen, sier regiondirektør Harald Rostad. Foto: Bo Mathisen Flere erstatningskrav I løpet av årets vintersesong har Mesta mottatt i overkant av 100 erstatningskrav fra trafikkanter og huseiere som mener Mesta eller en underentreprenør har skadet deres eiendom. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Tallene er noe usikre fordi en del erstatningskrav sendes videre til underentreprenøren uten å bli registrert av Mesta. Derfor er antallet erstatningskrav sannsynligvis enda høyere. - Vi merker en økning i erstatningskrav etter denne vinteren. Grunnen ligger nok i at vi har hatt en meget tøff vinter som har g jort brøytejobben vanskelig enkelte steder, sier regiondirektør Kjell Inge Davik. Erstatningskravene blir nå behandlet av Mestas advokat, og eventuell erstatning vil i tilfelle bli gitt i de tilfellene det skulle vise seg at Mesta er erstatningspliktig.

6 6 Refleks 4 - April 2006 AKTUELT Får ting på plass Geomatiker Thomas Weng arbeider med å sikre at ting kommer på plass der de skal. Når det er g jort sjekker han at alt faktisk kom dit det skulle. Tekst: Gaute B. Iversen Sine unge år til tross, Thomas Weng har med noen avbrekk jobbet i Mesta og Statens vegvesen siden Den gang begynte han som lærling og har etterpå g jennomført både militærtjeneste og teknisk fagskole på Gjøvik. - Jeg gikk linjen for vei og anlegg. Der er det mer landmåling enn om jeg hadde tatt bygg og anlegg. Dermed endte jeg som geomatiker i Mesta da jeg var ferdig med utdanningen, sier Weng. Arbeidsoppgavene hans handler enkelt sagt om å måle opp og forberede i forkant av oppgaver som I Mesta jobber mennesker med et felles mål: Å få folk fram. «Hverdagsheltene» viser Mestas mangfold ulike ansatte i ulike roller. HVERDAGSHELTENE skal utføres på et anlegg, for så i etterkant å kontrollere at alt er g jort riktig. Det kan for eksempel dreie seg om å gi nøyaktig kurs og retning i forhold til plassering av rør mellom kummer, eller det kan handle om oppsetting av kantstein eller plassering av en bro eller kulvert i landskapet. I etterkant måler han opp og dokumenterer overfor byggherren at ting ble g jort riktig. - I tillegg driver jeg med mengdeberegning. Jeg regner for eksempel ut hvor mye masse som skal fjernes eller tilbakefylles. Dette må sjekkes grundig slik at vi får betalt for det vi det vi utfører, sier Weng. Liker utfordringer For tiden jobber han på riksvei 22 g jennom Fet kommune i Akershus. Herfra har han kort vei hjem noe som kan variere veldig i forhold hvilket prosjekt han arbeider på. - Jeg trives godt i Mesta og har gode arbeidskolleger. Samtidig er det til tider veldig hektisk og utfordrende, sier han. 25-åringen synes det er utfordrende å vite at jobben han g jør er viktig for anleggene og økonomien i de forskjellige oppdragene. - At jeg har et stort ansvar og en selvstendig jobb er utfordrende. Det koster fort mye penger å rette opp og endre ting dersom jeg g jør feil, sier han. Men sin største tabbe vil han likevel ikke ut med den holder han for seg selv. - Det er alltid mulig å g jøre om ig jen, vet du, sier Thomas Weng og smiler lurt. Pangstart i Drammen DRAMMEN: Første salve gikk som smurt da arbeidene med den nye Kleivene-tunnelen i Drammen nylig ble påbegynt. Ufordringene er mange, og nede i et trangt dalføre og under jernbanen har arbeidslaget begynt å jobbe seg innover i fjellet. Foto: Gaute B. Iversen Kleivene-tunnelen Kleivene-tunnelen med tilliggende arbeider har en prislapp på 227 millioner kroner Hovedløpet i tunnelen blir 1880 meter. I tillegg bygges det 140 meter tverrslag og 544 meter rømnings- og sikkerhetstunneler Utover tunnelanlegget skal Mesta rive eksisterende Frydenhaug bru og bygge ny bru, og det skal bygges 380 meter to feltsvei i dagen Alle arbeider skal utføres mens både togtrafikken og veitrafikken går

7 Refleks 4 - April 2006 AKTUELT 7 Navn: Thomas Wang Alder: 25 år Stilling: Geomatiker i Mesta Mesta har markert seg godt i kampen om drifts- og vedlikeholdskontrakter innen elektro. Nylig signerte selskapet elektrokontrakter for 30 millioner kroner i Bergen og Stavanger. Varigheten på kontraktene er fire år. Har ansatt 65 så langt i år Foto: Bo Mathisen Mestas rekrutteringskampanje har gitt god uttelling. Bedriften har fått 65 nye medarbeidere så langt, og det er tilsatt 15 ledere med ingeniørbakgrunn. Tekst: Gaute B. Iversen Tunnelen vil bli en kjærkommen forbedring på E18 i Buskerud når den etter planen skal stå ferdig i september neste år. På mars måneds siste dag gikk første salve i det som skal bli tverrslaget i den nye Kleivenetunnelen sør for Drammen. - Det er en tøff framdriftsplan på prosjektet, men vi føler oss trygge på at vi skal klare det. Med god planlegging og g jennomføring i henhold til planene skal dette gå, sier prosjektleder Arve Krogseth i Mesta. Bratt tverrslag I løpet av det neste halvannet året skal det drives nesten meter tunnel. De trange forholdene nede i Kobbervikdalen og tøffe trafikkforhold, g jør prosjektet krevende. Først skal det drives en tunnel på 140 meter skrått opp, med en stigning på 12,5 prosent fra Kobbervikdalen til nivået tunnelløpet skal ligge på. - Vi vet ikke hvordan det ser ut inne i fjellet, men våre folk har bygget tunnel før, så vi er godt forberedt på alle eventualiteter, sier Krogseth. Når tverrslaget er ferdig begynner arbeidet med hovedløpet. Totalt blir tunnelen på meter og det skal drives vekseldrift på to stuffer. I tillegg til tverrslaget og hovedløpet skal det bygges 544 meter med rømnings- og sikkerhetstunneler. Fra Tønsberg til Drammen Hele kubikkmeter masse skal tas ut av fjellet og alt må fraktes ut g jennom tverrslaget. Massen skal delvis dumpes i Drammen havn og delvis i Drammenselva. Når tunnelen står ferdig i september 2007 betyr det én flaskehals mindre på den sterkt trafikkerte E18 g jennom Buskerud. De to kjørefeltene i tunnelen kommer i tillegg til eksisterende vei, og dermed blir det firefelts motorvei på strekningen. Nesten hele arbeidslaget som arbeider på anlegget i Drammen kommer fra tunnelen g jennom Frodeåsen i Tønsberg, en tunnel som hadde g jennomslag i begynnelsen av mars. Allerede før de var ferdig med å rigge ned i Tønsberg kom de i gang med den nye tunnelen. - Framdriftsplanen g jør at vi må begynne å drive tunnelen samtidig som vi rigger anleggsplassen. Det er ikke optimalt, men det er nødt til å bli slik. Fra vi kom hit for første gang til vi fyrte av første ladning gikk det ni dager. Tunnelriggen kom tirsdag og var i boring onsdag. Det var helt i henhold til tidsskjema, sier Krogseth. Helt i henhold til framdriftsplanen kunne prosjektleder Arve Krogseth fyre av første ladning på tverrslaget til nye Kleivene-tunnelen i Drammen. - Vi har en tøff framdriftsplan, sier han. Foto: Gaute B. Iversen Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no Mesta lanserte sin rekrutteringskampanje g jennom TV-, avis- og radioreklame rett etter nyttår. Kampanjen har siden gått hver 14. dag og fått mye oppmerksomhet. - Vi mottar rundt 50 åpne søknader i uken, søknader fra folk som mener Mesta virker som en spennende bedrift, og som de ønsker å jobbe for. Dette dreier seg om jobbsøkere som g jerne vil jobbe i Mesta uten at interessen er knyttet opp mot spesielle stillinger, sier rekrutteringssjef Liv Rettedal i Mesta. Navn: Adresse: Kikker mot øst For å møte den etterspørselen som finnes i markedet, antas det at Mesta vil ha plass til minimum 40 nye ledere. - Vi er veldig fornøyd med at vi allerede har fått på plass 15 ledere med ingeniørbakgrunn. Vi hadde imidlertid g jerne sett at enda flere ingeniører søkte jobber hos oss, legger Rettedal til. - Vil det være aktuelt å gå til andre land for å hente fagfolk? - Det vil i hvert fall aldri være uaktuelt, og er noe vi vurderer fortløpende. Foreløpig vil vi opprettholde innsatsen her i Norge, men vi begynner i det stille å kartlegge det svenske ingeniørmarkedet, sier Rettedal. Meld deg inn i Mestas pensjonistforening Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening. Fødselsdato: Ansattnummer i Mesta: Siste arbeidssted i Mesta: Medlemsavgiften er 100 kroner i året. Klipp ut kupongen og send den til: Mesta AS, Pensjonistforeningen, Postboks 5133, 1503 Moss

8 8 Refleks 4 - April 2006 REPORTASJE GODT LIV PÅ En lang dag er over det gir rom for god prat i sofakroken. Fra venstre: Ingar Walbø, Bjarne Skarsbø, Christian Egge, Gunnar Bernes, Jan Helge Løkås og Lars Berg Hansen (foran). Olav Stokknes stortrives når han kan kose seg med farger og pensler enten det er på brakka eller hjemme. Alle fotos: Bo Mathisen Jostein Hansen er snart klar for et nytt skift, men først er det mat. ØRSTA: I en skinnende, ren spisesal hviler duften av hjemmelaget kjøttpudding. I tv-stuen ved siden av hviler fem anleggskarer etter en lang dag. Lun latter, stillferdig prat og lave snorkelyder fra han som sovnet med avisen fyller rommet. Det er kveld på brakkeriggen ved Eiksundtunnelen. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Jan Helge Løkås (46) strekker seg på sofaen. På bordet står kaffekopper og skåler med nybakt sjokoladekake, mens Dagsrevyen ruller på tv. Avisene går på rundgang, og praten er livlig. Det er en sindig g jeng som puster ut etter et langt skift, og det meste foregår i rolige former i alle fall på denne tiden av døgnet. Og mens disse karene henter nye krefter, tar andre ut sine i arbeidet med å drive Eiksundtunnelen. Skiftordningen går mer eller mindre kontinuerlig. Mens noen sover er andre på jobb. Sånn går dagene, og slikt blir det tunnel av verdens dypeste, undersjøiske veitunnel. Tidsklemme - Anleggslivet og pendlingen blir en livsstil. Vi er gode venner og på mange måter som en stor familie. Jeg trives godt, og en av fordelene er at når man først har fri og er hjemme så kan man virkelig slappe av, sier stuffreparatør Jan Helge Løkås. Han bor mellom Fauske og Bodø har og har jobbet med anleggsarbeid siden han var 18 år. Tidsklemma er likevel ikke helt fremmed, for samboeren er hjemmesykepleier og det betyr at to skiftordninger fort kan kollidere. - Hun er av og til på jobb når jeg kommer hjem, men stort sett går det greit, sier Løkås som er utlånt fra et annet tunnelprosjekt. Sykdom g jorde at han ble sendt til Eiksund for en periode, og miljøet er ikke større enn at mange av karene kjenner hverandre g jennom arbeid på ulike prosjekter. For pendlingen er g jerne en del av anleggsarbeideres hverdag vår tids rallarer. Liker pendlerlivet I sofaen sitter også yngstemann på laget, 25 år gamle Lars Christian Brandstad. Han er elektriker og har bare noen måneder bak seg i Mesta. Brakkelivet passer ham godt, og pendlingen plager ham ikke i det hele tatt, selv om det naturligvis er deilig å komme hjem. Der venter to bikkjer, ti børser og en kjæreste. I den rekkefølgen - for jakt er hans store lidenskap. Daglig kontakt med kjæresten er heller ikke noe problem, mobiltelefon og internett sørger for det. Dermed flyter dagene, og ferskingen har funnet sin plass blant de garvede. - Jeg har reist en del før, så det er ikke noe problem. Egentlig var det litt tilfeldig at jeg havnet i Mesta, men det er jeg glad for. Alle har tatt godt imot meg og jeg stortrives, forteller Brandstad, som kom fra et lite lokalt firma i Gudbrandsdalen. En bekjent tipset om Mesta, og nå jobber han blant annet med å sikre strømforsyningen til tunnelen.

9 Refleks 4 - April 2006 REPORTASJE 9 BRAKKA - Lengter du hjem av og til? - Ja, det g jør vel alle. Samtidig har vi det veldig bra, og dagene går fort. Om kveldene er jeg ofte sliten. Da leser jeg, ser en film eller bruker pc-en som står her. Så går jeg ofte tidlig til sengs. Vi har det veldig bra her, og maten er helt super, sier Lars Christian og tusler ned gangen til den andre tv-stua. Han overlater nyhetene til de andre og synker i stedet inn i en heftig thriller. Det g jør godt å drømme seg bort litt. Kokka gull verdt Mens mørket fester grepet ute, kommer nye dufter fra kjøkkenet. Rigmor Vågenes sørger for varm kveldsmat før hun gir seg for dagen. Og det bør hun g jøre ganske tidlig dersom hun skal komme seg opp ved firetiden for å ha frokosten klar klokka fem. Rigmor og hennes kolleger skamroses av karene. - Maten er bare helt fantastisk og de g jør det så koselig for oss, roser karene, som mener hverdagene hadde vært en ganske annen uten kokkene. Ingen av dem kunne tenke seg å bytte ut brakkelivet med et hotellrom. For livet på brakke betyr mye for det sosiale: Det er alltid noen å prate med, se en film eller finne på annet sammen med. Blir rastløs I spiserommet sitter Jostein Hansen alene ved bordet og ligger lavt over tallerkenen. Selv om det er kveld, skal han snart på jobb. En større sprøytebetong jobb venter. Jostein har jobbet på oppdrag for Mesta i flere år g jennom en underentreprenør. Nå er han ansatt i Mesta - som har tatt grep om sprøytebetongen selv. - Jeg liker denne arbeidsformen, selv om man blir litt rastløs. Det tar tid å finne rytmen når man kommer hjem til Kristiansand, og det blir mye å rekke over hjemme siden vi er lenge borte av gangen, sier Jostein Hansen, og smører matpakka han skal ha med på skiftet. - Selv om pendlerlivet blir en vane, så synes jeg det er tøft å reise fra samboer og barn. Mye faller på henne, og jeg tror de synes det er litt tungt når jeg drar. I denne type jobb må man ha en svært tålmodig kone som også kan ordne opp hjemme. Det er helt sikkert, sier Lars Berg Hansen og skjenker dagens siste kaffekopp. Når klokka nærmer seg ti en mandagskveld reg jerer stillheten på brakkeriggen. De fleste av karene har gått hver til sitt. Et par stykker myser fortsatt på fjernsyn, men innhentes snart av tunge g jesp. Det er på tide å gi seg for snart er det på tide å ta fatt. Brakkeliv i Mesta: Rundt 700 ansatte i Mesta pendler ukentlig mellom hjem og arbeidsplass, dette g jelder ansatte i alle virksomhetsområder. Slik er fordelingen: Anlegg (inkl. tunnel): ca 430 pers. Drift (hele landet): ca 215 pers. Asfalt- og materialproduksjon: ca 40 pers. Maskin og verksted: ca 20 pers. Rigmor Vågenes tryller fram de deiligste retter. Få, om noen, får så mange godord fra karene som henne. Godt å bli oppdatert på siste nytt hjemmefra: Lars Berg Hansen (sittende) og Jostein Hansen sjekker nyheter på nettet. Lars Christian Brandstad nyter en film på tv i fred og ro. Internett viktig Det er en moderne brakkerigg karene bor i. Alle har eget rom med bad, det er to tv-stuer og eget trimrom. Fra tv-stua tusler Lars Berg Hansen inn på pc-rommet i gangen. En egen maskin er tilg jengelig for de som måtte ønske det. - Det er en fin ordning. Jeg sjekker både e-post og leser lokalavisa hver dag, forteller han. Mange bruker internett og nettbank til å betale regninger. Snart får de også trådløst nettverk på riggen, og da vil trolig flere ha med egne bærbare maskiner. For nærheten til familien og muligheten til å bruke internett er viktig.

10 10 Refleks 4 - April 2006 DRIFT Roald Jonskås kan styre både bilen og hele den nye rekkverksriggen ved hjelp av den trådløse kontrollen han har rundt livet. - Med denne riggen kan vi også bore, det er en stor forbedring fra tidligere rigger jeg har jobbet med, sier Jonskås. Alle fotos: Gaute B. Iversen Rigget for framt KRISTIANSAND: Nye planer, et bredere marked, spissede strategier og nytt utstyr gir grunn til optimisme i distrikt Kristiansand. - Det er godt å se folk i gult som jobber langs veien, sier distriktssjef Glen Allan Eikeland når han inspiserer den nye rekkverksriggen ute på jobb. Der er Geir Bruflodt og Roald Jonskås i full sving. Tekst: Gaute B. Iversen Bakken rister når den nye rekkverksriggen setter stempelet i jorden og dunker seg nedover. Levert like får påske har riggen allerede vært på flere oppdrag og er et godt tegn på optimismen som rår i distrikt Kristiansand. Etter en tøff tid med blant annet tap av flere funksjonskontrakter har distrikt Kristiansand det siste året snudd utviklingen. - Det har jo vært litt frustrasjoner og mange har følt seg usikre om hva de skulle g jøre hvis vi ikke vant funksjonskontrakter. Men etter at vi vant kontraktene i Arendal Indre og Arendal Vest har det lagt seg, sier Geir Bruflodt. Sammen med Roald Jonskås er han sør for Lyngdal for å g jøre en rekkverksjobb og samtidig lære seg å bruke den nye riggen som allerede har godt belegg. Jonskås har jobbet med rekkverksrigger i mange år, og ser fordeler med den nye riggen. Blant annet kan den styres fra utsiden, og lastebilen riggen er montert på, kan også styres fra et trådløst styrepanel. - Med denne nye riggen kan vi få g jort ferdig jobben mye raskere. Tidligere har vi ikke kunnet bore, og dersom vi støtte vi på fjell måtte vi hente kraftigere utstyr. Nå kan vi raskt g jøre oss helt ferdige, og ikke minst er det blitt fysisk lettere for oss som skal betjene den, sier Jonskås. Mer på egen kjøl Den moderne riggen utvider de arbeidsoppgavene Mesta kan utføre selv. - Kjøpet av riggen viser at Mesta satser i Agderfylkene. Det g jør at vi kan påta oss flere oppdrag og g jøre flere jobber i egen regi. Det er et mål at vi skal ha flere folk i Mestas farger langs veiene. Det er godt å se gult langs veiene, det er med på å synligg jøre oss, sier distriktssjef Glen Allan Eikeland, som overtok som distriktssjef i Kristiansand i slutten av januar. - Vi jobber hardt for å få flere ben å stå på og har vært for ensidig avhengig av funksjonskontraktene. Vi må få slutt på at folk frykter for jobben hvis vi mister en funksjonskontrakt, sier Eikeland. Egne planer for hvert lag Siden nyttår har distriktet jobbet med å analysere de forskjellige driftslagene. Hvert enkelt lag har analysert egne ressurser, både i forhold til mannskap og utstyr, og hva de trenger. - Vi har kartlagt hvilke kontrakter som i dag ligger i driftslaget. Og vi har g jennomgått markedet og analysert hvilke kontrakter og oppdrag som kommer. De neste årene har vi ganske god oversikt over situasjonen i lagene, sier Eikeland. Hvert enkelt driftslag har fått sin egen strategi og en egen markedsplan. Nå har distriktet klare strategier på innkjøp, salg, prosjekt og HMS for hvert enkelt lag. - Vi har spisset Mestas strategier mot hvert enkelt driftslag. Strategiene er konkretisert i egne handlingsplaner, planer som er detaljert og som er synligg jort for alle i laget, sier han. Eikeland jobber også med at Mesta skal g jøre stadig mer i egen regi. Bruken av underentreprenører g jør at Mesta ikke er synlige nok i gatebildet, mener han. - Vi har ikke profilert oss godt nok som leverandør av andre tjenester enn veibygging. Jo mer vi g jør i egen regi, og jo mer man ser at Mestas folk er ute, jo bedre kjennskap bygges til de tjenestene og produktene vi kan levere, sier han.

11 Refleks 4 - April 2006 DRIFT 11 Fra oljeboring til vei KRISTIANSAND: I februar tok Glen Allan Eikeland (34) skrittet fra et plantesenter og ut på veien: Da begynte han som Mestas distriktssjef i Kristiansand. - Mesta er et selskap som setter etikk, verdier og integritet høyt. Det er viktig for meg, sier Eikeland. Tekst: Gaute B. Iversen Den nye distriktssjefen har en variert bakgrunn. Han er utdannet ingeniør og kom til Mesta fra stillingen som daglig leder for et hagesenter i Kristiansand. Tidligere har han jobbet i flere selskaper i entreprenørbransjen i offshorerelaterte selskaper. Sånn sett er det et godt stykke å flytte seg fra sementering og komplettering av borehull i Nordsjøen via plantesenter og til vedlikehold av riksveiene i Agderfylkene. Men ulik er erfaring er nyttig i et marked hvor konkurransen om folk og maskiner er tøff. - I Mesta føler jeg at man kan drive ledelse med etikk, moral og egen integritet i full behold. Det, kombinert med bedriftens fokus på verdier, er viktig for meg, sier Eikeland, - Mesta bruker sin innflytelse på mange ulike arenaer for at bransjen skal ha en god forretningsetikk. Og vi har en kundegaranti som stiller strenge krav til oss, og er konkurransedyktige. Det er givende å arbeide med slike ting, sier han. Glen Allan Eikeland (34) begynte som distriktssjef i Kristiansand i slutten av januar og gleder seg over de mange utfordringene jobben byr på. OPS-press i markedet den Med et av Norges største veiprosjekter i startgropa, bygging av firefelts E 18 mellom Kristiansand og Grimstad, øker presset på arbeidsmarkedet i Agder. Det blir også en utfordring for Mesta. Tekst: Gaute B. Iversen Det store OPS-prosjektet (Offentlig Privat Samarbeid) vil ha behov for rundt 700 personer til arbeidet med den nye motorveien. - OPS-prosjektet er kanskje den største utfordringen vi har i vårt distrikt de nærmeste årene. Det kommer til å bli kamp om folk, og Mesta må synligg jøre seg som en trygg og framtidsrettet arbeidsgiver, mener Eikeland. Tyske Bilfinger Berger fikk oppdraget med å bygge den 38 kilometer lange motorveien fra Kristiansand til Grimstad. Det er ventet at selskapet vil trenge det som er tilg jengelig av utstyr i området, noe Eikeland mener gir muligheter for Mesta. Lysere tider Situasjonen i distriktet ser nå lysere ut for Mesta. To av de siste funksjonskontraktene distriktet vant var Arendal Indre og Arendal Vest. Begge kontraktene er nøye analysert og deretter brutt ned til prosjektnivå. Det betyr at de forskjellige oppgavene er lagt inn i en arbeidsplan slik at man enkelt kan se når og hvor mye ressurser som går med. - Vi jobber med å endre driften. Alt blir lagt inn i prosjektstyringsprogrammer slik at vi kan sette ressurser inn i funksjonskontraktene når det trengs. I dag er det slik at vi tar ressurser ut av kontraktene når det ikke er noe å g jøre. Ved å endre på dette håper vi å kunne utnytte mannskaper og maskiner bedre, sier Eikeland. Endringsvilje viktigst Eikeland peker på de ansattes endringsvilje som den viktigste faktoren til at utviklingen er snudd i distriktet, og at viljen tidligere ikke har vært utnyttet godt nok. - Endringsviljen har ligget der hele tiden. Når folk har fått lov til å g jøre endringer har det stort sett gitt positive utslag. Vi må ta vare på kreativiteten som er blant de ansatte, sier han. Regiondirektør Kjell Inge Davik merker godt optimismen i distriktet. Det er en helt annen tone nå enn tidligere. - Man har begynt å se annerledes på ting. De ser at det er alternativer til funksjonskontraktene og de lykkes med det de g jør. Den utviklingen som har vært i distriktet det siste året er fantastisk, sier han. I 2005 tapte distrikt Kristiansand to av to mulige funksjonskontrakter, noe som la en demper på stemningen. Men samtidig har distriktet jobbet med å få innpass i nye markeder. - Det er blant annet rekruttert nye folk i mange funksjoner. De ser ting på en litt annen måte, noe som gir mangfold og kreative diskusjoner om nye markeder. Og stemningsskiftet merkes ute blant arbeiderne. - Vi kan jo ikke se negativt på det. Jeg tror det går greit, og jeg ser lyst på situasjonen, sier Geir Bruflodt mens kollegaen prøvekjører den nye rekkverksriggen. Roald Jonskås (f.v.) og Geir Bruflodt skal jobbe med den nye rekkverksriggen i distrikt Kristiansand. Sør for Lyngdal øver de seg med riggen og har fått besøk av distriktssjef Glen Allan Eikeland. - Denne riggen viser at Mesta satser i distriktet, og den er allerede nesten fullbooket før vi har begynte å selge tjenestene, sier Eikeland.

12 12 Refleks 4 - April 2006 ASFALT God start for Asfalt Det går mot en god asfaltsesong for Mesta. Så langt har selskapet vunnet asfaltkontrakter for rundt 175 millioner kroner. Asfaltdirektør Erik Storhaug. REGION NORD: Ved anbudsrunden i slutten av mars hadde Mesta i region nord vunnet asfaltkontrakter med Statens vegvesen for rundt 80 millioner kroner. Det ble konkurrert om 14 kontrakter, og Mesta vant ni av disse. Foto: Bo Mathisen Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Direktør for Asfalt- og materialproduksjon, Erik Storhaug, er meget godt fornøyd med situasjonen så langt. - Vi vinner kontrakter for Statens vegvesen i alle regioner og befester med det vår posisjon i markedet som en landsdekkende asfaltentreprenør, sier han. Kontraktene gir oppdrag for både mobile og stasjonære verk og Storhaug mener oppdragsmengden Mesta nå har vunnet, viser at Mesta har valgt riktig strategi. - Vi har vunnet en rekke kontrakter hvor vi har vært dyktige til å posisjonere oss riktig. Nå g jenstår det å planlegge og g jennomføre prosjektene etter de kalkylene vi har satt opp, sier Storhaug. REGION VEST: I begynnelsen av april vant Mesta sju av 20 asfaltkontrakter i Region vest. Kontrakter for 56 millioner sikrer en god vår i regionen. I fjor vant Mesta én asfaltkontrakt for Statens vegvesen region vest. REGION SØR: Så langt har Mesta vunnet fire kontrakter i Vegvesenets region sør. Kontraktene har en samlet verdi på 35 millioner kroner. REGION MIDT: I Vegvesenets region midt har Mesta kun vunnet en kontrakt på tonn, prissatt til 35 millioner kroner. REGION ØST: Statens vegvesen region øst har g jennomført to anbudsrunder så langt. Mesta har vunnet sju kontrakter til en samlet verdi på 39,5 millioner kroner. Forbereder spesiell asfaltsesong Foto: Mesta Foto: Bo Mathisen Prosjektleder Pål Vidnes. I Sarpsborg forbereder Mesta en spesiell asfaltsesong. Der begynner arbeidet på tre kontrakter samtidig, blant dem asfaltdekket på deler av det som blir de nye E 6-parsellene g jennom Østfold. Tekst: Gaute B. Iversen De neste årene skal Mesta bygge 28 kilometer firefelts E6 g jennom Østfold. På toppen skal Mestas mannskap legge tonn asfalt i fire lag med til sammen blir 24 centimeters tykkelse. Nå starter forberedelsene til den store asfaltjobben. Nytt verk - Det blir en spesiell sesong, og litt travelt. Vi starter på tre jobber samtidig. Vi har to kontrakter vi skal g jøre ferdige før vi begynner på forberedelsene til asfaltleggingen på E6 20. juni, sier Pål Vidnes, prosjektleder for Asfalt- og materialproduksjon. I år kommer han imidlertid litt senere i gang enn tidligere. Den snørike vinteren har utsatt asfaltsesongen med én måned. Statens vegvesen vil at telen skal gå før ny asfalt legges på to av kontraktene. Det arbeidet starter i begynnelsen av mai og innebærer omtrent tonn asfalt. - Vi investerer også i ett nytt asfaltverk som settes opp i mai. Verket skal stå på Solli, vest for Sarpsborg - ikke langt fra E6. Det får en glimrende beliggenhet i forhold til oppdragene på E6 og de folkerike områdene i Sarpsborg og Fredrikstad, som også representerer et sidemarked. Vi sparer masse arbeid, og kan greie oss med færre lastebiler, sier Vidnes. De neste årene kommer det til å bli intenst med legging av asfalt på E6 så lenge det er mulig. På det meste vil fire lag være i sving, mens det kontinuerlig vil være tre lag som jobber på den nye motorveien. - Organiseringen blir mer komplisert enn den vanligvis er. Her skal alt koordineres med Anlegg og en rekke underentreprenører. Men med god planlegging og godt samarbeid skal dette gå bra og vi skal bli ferdige til åpningen i 2008, sier han.

13 Refleks 4 - April 2006 FORBEDRINGSARBEID 13 Kostbare faktura-feil Hvert år mottar Mesta rundt fakturaer. Av disse feilmerkes hele 10 prosent, fakturaer, på én eller flere måter. Irritasjon, purringer, inkassovarsler og unødvendig arbeid er resultatet. Og ikke minst utgifter til merarbeid på anslagsvis tre fire millioner kroner. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no For hver eneste faktura som føres feil må en eller flere personer bruke tid og dermed penger på å rette opp feilen. Ofte må fakturaen sendes tilbake til flere personer før den endelig kan sendes til betaling. Da går taksameteret. - Vi er nødt til å få snudd denne situasjonen. Alle som g jør bestillinger må følge reglene som er gitt for hva fakturaene skal inneholde av opplysninger, sier logistikk- og innkjøpsdirektør i Mesta, Leif L. Ludvigsen. Så mye feilføringer er både uheldig og unødvendig, og koster dessuten selskapet et millionbeløp årlig. - Ikke mange bedrifter i Norge får like mange fakturaer som Mesta, og vi ser at andel fakturaer med feil har vært prosentvis stabil g jennom tre år. Alle må ta et tak for å bedre dette, sier Ludvigsen. Administrasjonssenteret i Moss er postmottak for alle inngående fakturaer og der loggføres alle feil som avdekkes. Riktig prosjektnummer En g jenganger i feilføringen er at fakturaer ikke merkes med prosjektnummer, med feil prosjektnummer eller at g jøres andre formelle feil. Og hovedregelen er enkel: Samtlige fakturaer skal merkes med et sekssifret prosjektnummer og navn på bestiller. - Når vi må sende fakturaer tilbake til leverandør skaper det ofte irritasjon og fører g jerne til purringer og inkassovarsel fordi vi betaler for sent. Mange leverandører hevder at de ikke har fått beskjed om at prosjektnummer og bestillers navn skal påføres. At vi g jør tingene riktig er både hjelp til selvhjelp og nødvendig opplæring av våre leverandører. Dette betyr tid spart og lavere kostnader, sier Ludvigsen. Underleverandør til leverandør Feilmerkede fakturaer må enten sendes tilbake til leverandør med et følgeskriv som beskriver hvilke opplysninger fakturaen må merkes med, eller så må administrasjonssenteret bruke ressurser på å finne riktig prosjektnummer. - Alle som foretar bestillinger må informere om hvilke opplysninger som skal være med. I mange tilfeller er det underleverandører av vår leverandør som fakturerer oss. I disse tilfellene er det like viktig at korrekte opplysninger om prosjektnummer og navn på bestiller bringes videre, sier Ludvigsen. Foto: Bo Mathisen Splitting av fakturaer Også de mange fakturaer som skal splittes på flere prosjektnummer, og behandles av flere attestanter og anvisere, skaper problemer. Ofte flyter disse rundt i systemet uten at alle konteringslinjene blir attestert og anvist til forfall. - Dette medfører dobbeltarbeid. Ig jen brukes det unødvendig mye ressurser for å få fakturaene i mål på riktig måte og til rett tid. Det optimale er én faktura per leverandør per prosjekt hver måned. De som foretar bestillinger må sørge for å avtale med leverandører at de sender en faktura per prosjektnummer per måned, sier Leif Ludvigsen. Årlig feilmerkes fakturaer, det koster tid og penger. Færre leverandører skal gi lavere kostnader Reduserte innkjøpskostnader er et viktig mål for Mesta. Så også for basen Vegard Hestdalen og resten av driftslaget i Hallingdal. Nå er de fast bestemt på å få til det ved å redusere antall leverandører til rundt det halve og g jennom bruk av selskapets innkjøpsavtaler. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no I dag har driftslaget i Hallingdal mer enn 200 leverandører. Målet er å redusere antallet aktive leverandører med 45 prosent. Samtidig legger driftslaget opp til å sikre en bedre planlegging for å redusere antallet hentekjøp. Bas Vegard Hestdalen har absolutt tro på at det er fullt mulig å redusere antall leverandører med bortimot en halvpart. Nå er de i gang med arbeidet for å nå sine mål, og driftslaget holder på med en kritisk g jennomgang av leverandørlisten. Med enkle grep kan innkjøpene samordnes bedre, og Hestdalen tror ikke kutt i leverandørlisten vil g jøre arbeidet vanskeligere. - Skal vi nå våre mål så krever det bedre planlegging og gode rutiner, sier han. Samtidig mener Hestdalen at det laget nå g jør vil føre til færre og større innkjøp, noe som ig jen vil g jøre innkjøpene enklere. - Det vil også gi bedre avtaler siden volumet blir større. I tillegg gir de landsdekkende avtalene ofte andre fordeler i tillegg, sier basen. Nesten halvering - Her følger vi opp Mestas ambisjoner om å redusere antall leverandører. Vi har tro på at vi rimelig raskt kan klare å redusere antallet leverandører med 30 prosent, men vil jobbe videre slik at vi når målet som er en reduksjon på 45 prosent, sier driftsansvarlig Lars Petter Hefte. Driftslaget har erfart at et stort antall leverandører medfører en unødvendig stor fakturamengde. Det betyr unødvendig ressursbruk og høye kostnader. Nå skal også en bedre planlegging i det daglige arbeidet bidra med å forbedre situasjonen. Landsdekkende avtaler Driftslaget skal sikre at landsdekkende innkjøpsavtaler tas i bruk, og ansatte som har en bestillerfunksjon, skal g jøres bedre kjent med hvilke leverandører Mesta har avtale med. På enkelte områder vil Mesta lokalt i Hallingdal inngå innkjøpsavtaler, men det handler om tilfeller der de landsdekkende avtalene ikke dekker driftslagets behov. - Vi skal jevnlig foreta en kritisk g jennomgang av innkjøpsrutiner og leverandørlister. Dessuten vil vi jobbe med forståelsen av hvor viktig det er å følge de sentrale innkjøpsavtalene, sier Hefte. Hentekjøp er i de fleste tilfeller sløsing, og med god planlegging vil ikke det være nødvendig, mener Hefte. Derfor er det inngått en avtale med leverandør av forbruksmateriell. Målet er å frig jøre tid til fakturerbart arbeid. - Vi bruker ofte mye tid på å kjøpe inn varer. Denne avtalen vil redusere antall kjøp, og dermed tid og kostnader, sier han. 400 nye leverandører hver måned Mestas administrasjonssenter i Moss bruker dobbelt så mye ressurser på en faktura fra en ny leverandør i forhold til en eksisterende leverandør. Derfor vil driftslagenes kritiske g jennomgang av leverandørmassen og bruk av rammeavtaler være med på å holde kostnadene nede. - Mesta har et høyt antall eksisterende leverandører og vi registrerer i underkant av 400 nye leverandører hver måned. Bruk av nye leverandører medfører økt tidsbruk og høyere kostnader, sier konsernregnskapssjef Morten Gundersen. Bas Vegard Hestdalen Foto: Privat

14 14 Refleks 4 - April 2006 FROSTA Grunnarbeider på Frosta På oppdrag for Produsentpakkeriet Trøndelag AS skal Mesta g jøre grunnarbeider til nytt sorteringsanlegg for poteter og grønnsaker. Kontrakten på Frosta har en verdi på to millioner kroner Mesta skal stå for utgraving og oppfylling av tomt, opparbeidelse av uteområde og legging av vann- og avløpssystem. Det skal transporteres ut kubikkmeter matjord og leire fra tomten og kubikkmeter stein og pukk skal transporteres inn. Bas i Mesta, Sverre Skogly, regner med at tre Mesta-ansatte vil være involvert i arbeidet. Til utgraving og transport vil Mesta leie inn underentreprenør. AKTUELT Bygger ny butik Kai Olav Larsen og Wilhelm M. Christensen på armeringen til det som skal bli ny Byggmakker-butikk i Tønsberg. Mesta fikk oppdraget med å støpe fundamentet og opparbeide utomhusarealene og har tatt i bruk nye teknikker. Bygger gangbro i Kristiansand Mesta skal på oppdrag for Statens vegvesen bygge gangbro over Rv 9 ved Krossen i Kristiansand. Kontrakten har en verdi på kroner. Den nye gangbroen skal stå ferdig i midten av november, og oppdraget består i å bygge tre brofundamenter og montering av den 41 meter lange stålfagverksbroen. I tillegg skal det bygges 220 meter med gang- og sykkelvei, utføres fjellsikring og omlegging av 200 meter vann- og avløpsledninger. Fire Mesta-ansatte vil jobbe på prosjektet i tillegg til underentreprenør på enkelte oppgaver. KRISTIANSAND Mobiltrekk i mai En stor del av de ansatte i Mesta disponerer mobiltelefon som er eid av selskapet, og bedriften betaler også telefonregningene for disse. Noe av forbruket skal fordelsbeskattes, og trekket g jøres på mai-lønnen. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Bakgrunnen for trekket henger sammen med de nye skattereglene for arbeidsgivers dekning av mobiltelefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester (for eksempel ADSL etc) som trådte i kraft ved årsskiftet. Man regner med at en del av forbruket er privat, derfor skal den enkelte også beskattes for deler av regningen. Ifølge de nye skattereglene skal arbeidsgivers dekning av kommunikasjonstjenester beskattes etter nye standard satser. Når bedriften betaler den ansattes mobiltelefon og regning så følger det en fordelsbeskatning på inntil kroner per år (6 000 kroner hvis man har to eller flere tjenester, f eks både mobiltelefon og ADSL). Fordelen reduseres hvis den ansatte betaler deler av tjenesten selv. Fordelsinnberetningen innbærer en skattebelastning per år for den ansatte på kroner (med toppskatt utg jør dette kroner) ved dekning av en kommunikasjonstjeneste. Ved to eller flere tjenester øker skattebelastning med 50 prosent. Mesta har besluttet at ansatte som ikke har personalansvar skal få muligheten til å frasi seg retten til å benytte mobiltelefonen til privat bruk utenfor ordinær arbeidstid. Konkret betyr det at man aldri foretar private samtaler utenom ordinær arbeidstid, noe som ig jen betyr at man unngår fordelsbeskatning i forbindelse med mobiltelefonen. Les mer om reglene i januarutgaven av Refleks den finnes på inter- og intranettet. Foto: Gaute B. Iversen TØNSBERG: I Tønsberg har Mesta tatt i bruk ny teknikk for å støpe fundamentet til en kvadratmeter stor Byggmakker-butikk. - Dette er teknikker som ikke har vært brukt i Mesta tidligere, og som vil gi oss viktige erfaringer vi kan bruke i nye oppdrag, sier anleggsleder Wilhelm M. Christensen. Tekst: Gaute B. Iversen På en gammel fylling like utenfor Tønsberg sentrum har Mesta startet arbeidet med det som skal bli den store Byggmakker-butikken. Arbeidene startet i februar, og allerede til jul i år Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no På det meste har elleve Mesta-ansatte vært i arbeid på flyplassen på Torp utenfor Sandefjord. Distriktssjef Tore Jan Hansen karakteriserer arbeidet på flyplassen som en mindre funksjonskontrakt med Vegvesenet. - Forskjellen er enda høyere sikkerhetsnivå og sikkerhetskultur, sier Hansen. Må fungere perfekt Alle som skal arbeide på flyplassen må g jennom et sikkerhetskurs før de får lov til å starte. Det skal sikre at de kjenner flyplassen og rutinene som skal følges. - Her er det avg jørende at alle rutiner fungerer perfekt. Det handler om sikkerhet og drill på rutinene, sier Morten Gulbrandsen. Han har jobbet på Torp i skal butikken være klar for kundene. Anleggsleder Wilhelm M. Christensen har tatt i bruk teknikker som ikke har vært benyttet tidligere i Mesta for å få g jort jobben unna i tide. - Det er en tøff framdriftsplan. Vi skal være klare med betongarbeidene Tøff sesong SANDEFJORD: Mestas mannskap på Sandefjord lufthavn Torp har fått kjørt seg denne vintersesongen. Med en snømengde på 300 prosent over normalvinteren, har både spesialtilpasset utstyr og mannskap blitt satt på prøve. vintersesongene siden Mesta fikk vintervedlikeholdskontrakten på flyplassen høsten I år har elleve personer sørget for å utføre brøytejobben. Gulbrandsen innrømmer at de hadde noen innkjøringsproblemer denne sesongen, men at det raskt ble ryddet opp og at arbeidet har gått meget bra. Det til tross for de store snømengdene som har preget vinteren. Han er derfor godt fornøyd med arbeidet Mesta har g jort, noe som også stemmer overens med tilbakemeldingene fra flyplassledelsen. Verksted viktig Regularitet er viktig for flyplassen og Mestas innsats i vintersesongen er avg jørende. I den sammenheng spiller verkstedet en sentral rolle for å holde maskinene i gang hele tiden. Skjer det noe

15 Refleks 4 - April AKTUELT med ny teknikk 1 Skader mars 2006 i løpet av juni. Deretter skal vi opparbeide utomhusarealene i perioden juli-november, sier Christensen. Mesta har fått oppdraget med både å bygge fundamentet for det som blir Vestfolds største byggvarebutikk, og skal opparbeide nesten kvadratmeter parkering og utearealer. Totalt er kontrakten på mellom 14 og 15 millioner kroner. Forskalingen står Én av teknikkene Mesta bruker på jobben er systemforskaling. Denne teknikken har tidligere også vært brukt på Tønsbergpakke 1. Systemforskaling er lett å bygge, og blir ikke tatt bort når støpingen er g jort. - Dette systemet sparer oss for masse jobb. For det første er det veldig mye raskere å sette opp enn en tradisjonell forskaling. I tillegg blir forskalingen stående og blir en del av bygget. På den måten sparer vi også tid. Systemet er litt dyrere i innkjøp, men det tar vi inn på spart tid, sier han. Til Byggmakkerbutikken blir det lagt meter stripefundament. To mann kan på én dag legge 80 meter ferdig forskaling, noe som er mange ganger raskere enn med vanlig forskaling. - Ingen av våre egne folk har tidligere brukt disse teknikkene. Vi må utvide horisonten og forsøke å ta litt av sidemarkedet. Det er stor byggeaktivitet i Tønsberg og Vestfold. De erfaringene vi g jør her er viktige og kan gi oss flere ben å stå på, sier prosjektleder i anlegg, Kai Olav Larsen. Sparer 70 prosent En annen løsning som er brukt på anlegget er rullearmering Bamtec. Armeringen i fundamentet kommer ferdig montert på ruller som legges ut raskere enn vanlig armering. - Også dette er dyrere i innkjøp, men vi sparer prosent av utleggingskostnadene og totalt blir det derfor mye billigere for oss. Rullearmering krever litt ekstra tid i prosjekteringsfasen, men det sparer man fort inn. Vi ville ikke hatt mulighet til å bli ferdig i tide dersom vi hadde brukt tradisjonelle teknikker, sier Christensen. Han mener at rullearmering er ypperlig til jobber av denne typen, og mener det med hell kan brukes på blant annet bruer og andre anlegg. I tillegg har de tatt i bruk selvkomprimerende betong. Den spesielle betongen g jør at én mann kan støpe alene, og man sparer derfor kostnader både til vibrator og én mann til å håndtere vibratoren. - Nå har vi fått erfaringer og kunnskap om ulike teknikker som g jør at vi kan påta oss flere slike jobber, sier Christensen. Spennende jobb Fagansvarlig for betong, Eivind Holtan, sier jobben som er g jort i Tønsberg er så spennende at han i begynnelsen av april presenterte framgangen på en fagsamling i Bodø. - Det som er spesielt er at vi har greid å ta i bruk ny forskalingsteknikk, armeringsteknikk og en ny type betong i samme jobb. Hver for seg er noe av det brukt tidligere, men nå har vi fått alt til å fungere på en jobb, sier Holtan. Holtan mener det er viktig for Mesta å ligge i front i utviklingen innenfor betong, og den eneste måten man kan g jøre det på, er g jennom kunnskap og erfaringsoverføring. - Betong er et spennende fagområde. På denne jobben ble det brukt miljøbetong som var selvkomprimerende. Dette er et nytt marked for oss, og det er morsomt å se at vi får til å bruke nye teknikker sammen og ikke minst at kunden er veldig fornøyd, sier Holtan Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE UTEN FRAVÆR MATERIELL SKADE Maskin vest verksted Hagane Skade: Bil med personløfter startes fra arbeidskurven inne på verkstedet. Bilen kjører forover og inn i veggen. Skade på bil og bygg SKADE UTEN FRAVÆR SKADE I FOT Anlegg vest Skjoldskiftet Skade: Under arbeid med fjerning av flettverksg jerde, som ble kuttet med skjærebrenner, fikk en ansatt en tykk stålstreng inn g jennom sko og fot. på Torp med utstyret må det repareres raskt, og mannskapet har erfart hvor viktig det er å ha verkstedfolk som raskt kan rykke ut. Bas på ved Mestas verksted på Ås, Kjell Helgeland, har rykket ut flere ganger denne sesongen. - Verksted stiller opp når behovet er der. Jeg er imponert over den serviceviljen de viser, sier Hansen, som også peker på fordelen ved å jobbe i et stort selskap: Dersom det lokale verkstedet ikke kan løse problemet, kan utstyr hentes andre steder i landet. - Det gir den stabiliteten kundene etterspør, sier Tore Jan Hansen. Sandefjord Lufthavn Torp Flybevegelser 2005: Passasjerer 2005: Trafikkvekst i 2005: 11,6 prosent meter lang rullebane Eies av Vestfoldkommuner, Vestfold Fylkeskommune og private investorer Mye snø på Gardermoen GARDERMOEN: Mestas mannskap på Oslo lufthavn Gardermoen har også hatt en stri vinter. Med voldsomme snømengder har 30 mann vært i arbeid på Norges største flyplass. Selv i slutten av april er en bulldoser i drift for å skyve snøen utover snøtippen på flyplassen. Fungerende driftsansvarlig, Erland Scharning, forteller at de voldsomme snømengdene har gitt mye arbeid, men han er fornøyd med sesongen og sier Mesta så langt har fått gode tilbakemeldinger fra kunden. - Nå skal vi g jennomføre et evalueringsmøte med kunden, sier Scharning. Mestas mannskap blir kalt ut på kort varsel til den krevende jobben på lufthavnen. Arbeidet omfatter brøyting på det interne veinettet, taxebaner og flyoppstillingsplassene SKADE UTEN FRAVÆR TO KOLLISJONER MELLOM BRØYTEBIL OG PERSONBIL Drift vest distrikt Molde Skade: Under brøyting på to forskjellige fjell i Møre og Romsdal var brøytebiler fra Mesta innblandet i trafikkulykker. Det var kraftig snøfall og vanskelige kjøreforhold. Det oppsto ikke skader SKADE MED FRAVÆR SKADD HÅND/ARM Drift nord distrikt Mosjøen Skade: Under fjellsikringsarbeid i Kobbhammertunnelen i Sørfold fikk arbeidstaker skadd høyre arm. Ulykken skjedde under boring av hull for feste av bolter. Boret satt seg fast og armen ble vridd rundt, med den følge at lillefinger brakk og sener i armen ble forstrukket SKADE UTEN FRAVÆR KINK I RYGG Drift vest distrikt Molde Skade: En maskinfører skled på isen under avstigning fra maskin. Lege påviste kink i ryggen. Det ble funnet alternativt arbeid SKADE UTEN FRAVÆR FORSLÅTT ALBUE Drift vest distrikt Bergen Skade: Under avlastning av skiltsøyler med mobilkran fikk person en søyle i venstre albue. Lege påviste forslått albue. Det ble funnet alternativt arbeid.

16 16 Refleks 4 - April 2006 Sistesiden Foto: Kjell Inge Søreide TAKK for oppmerksomheten! Jeg vil takke arbeidskolleger og Mesta for gaver og oppmerksomheten i anledning min 50-årsdag. Anbjørn Grønstad, Anlegg vest Tusen takk til Mesta og arbeidskolleger for gaver og all oppmerksomhet i anledning min 60-årsdag. Rolf Gravseth, HMS-rådgiver, Region nord Takk til Mesta og ansatte ved Heimdal veistasjon for oppmerksomheten i anledning min 60-årsdag. Bjørn Skjelvik, Drift Heimdal Hjertelig takk for oppmerksomheten fra kolleger og Mesta i anledning min 50-årsdag. Jan Lerånn, Anlegg nord I forbindelse med at jeg nå har sluttet i Mesta vil jeg takke for hilsninger fra arbeidskolleger og selskapet. Knut Grinde, Drift Voss Hjertelig takk til arbeidskammerater og Mesta for oppmerksomheten i anledning min 50 årsdag. Viktor Bergvoll, Tunnel Jeg vil g jerne takke alle i Mesta på tunnel og drift for fine presanger i anledning min 50-årsdag. Hilsen Arnulf Hovden En real hedersmann KRISTIANSAND: Thoralf S. Løvdal ble både beæret og overrasket da han fikk hedersprisen 2005 i Drift Region Sørøst. - Hvis det er riktig det som står på diplomet, er det jo veldig hyggelig, sier en beskjeden prisvinner. Tekst: Gaute B. Iversen Etter 40 år i Statens vegvesen og senere Mesta var det en verdig prisvinner, Thoralf S. Løvdal, som mottok hedersprisen for 2005 i Drift, region Sørøst. På diplomet står det at Løvdal nyter stor respekt, har pågangsmot og lojalitet. Videre heter det at han tok på seg og løste jobben som midlertidig distriktssjef i Kristiansand på en imponerende måte. - Thoralf er en type som alltid er positiv og entusiastisk. Han løser ting på en fortreffelig måte og går på nye oppgaver med entusiasme og faglig sikkerhet, sier regiondirektør Kjell Inge Davik. Overrasket Selv ble Løvdal overrasket over at han fikk hedersprisen, og hevder at han ble litt matt over all oppmerksomheten. - Jeg synes jo selvfølgelig det er veldig hyggelig, hvis det er riktig det som står på diplomet. Men jeg må jo understreke at dette er ikke noe jeg har g jort alene. Jeg har hatt bra folk rundt meg, og hadde ikke fått til den jobben uten et godt lag, sier Løvdal. Sporty som han er, tok han på seg jobben som midlertidig distriktssjef i Kristiansand i mars i fjor og ble sittende der til den nye distriktssjefen, Glen Allan Eikeland, var på plass i slutten av januar. Ville trappe ned Løvdal har vært hele sitt yrkesaktive liv i Statens vegvesen og Mesta. Han begynte på 60-tallet som arbeider, ble maskinfører og avanserte sakte, men sikkert. I 1995 ble han produksjonsleder, og i 2003 distriktssjef i Mesta, men takket nei til å fortsette da Agderdistriktene ble slått sammen et drøyt halvår senere. - Jeg hadde lyst til å trappe litt ned. Og jeg følte at jeg hadde mer å tilføre som driftsansvarlig for funksjonskontrakten i Kristiansand, forteller han. Nå jobber han som driftsansvarlig for funksjonskontrakten i Flekkefjord, selv om det er ti mil å pendle hver vei. Løvdal liker nye utfordringer og mener det er en av grunnene til at han har trivdes så godt i Vegvesenet og i Mesta. - Jeg er et ja-menneske og sier nok ja til altfor mye. Men for meg har det bare vært positivt. Jeg har fått utvikle meg og har hatt utfordringer hele tiden. Jeg er åpen for det meste og trengs min kompetanse, så stiller jeg g jerne opp, sier Thoralf S. Løvdal. Mesta i påskekrim Like sikkert som at påske og egg hører sammen, er Mesta nå for alltid etablert som et levende begrep i skjønnlitteraturen. Jørgen Gunnerud er forfatteren som bringer Mesta inn i påskekrimmen, og det g jør han i boka «Djevelen er en løgner» (Kolon forlag). Hør bare: «...Det tok også tid å finne ut hvem som skulle ta arbeidet med veien i småbåthavna og monsteret som blokkerte tunnelen. Det var politikkens kjernespørsmål enda en gang. Hvem skal fakturere hvem, hvorfor og hvordan? Kommer anbudsregelen til anvendelse? Naturskadefondet? I siste instans fikk MESTA jobben. Ingen ble særlig overrasket over det, men den nye og moderniserte organisasjonen falt i staver over problemene. Da viste den nye ordføreren seg ig jen som en handlingens mann...» Men hvordan gikk det og hvem fikk jobben? Det skal naturligvis ikke røpes her, men spennende er det. Som livet selv. I FOKUS Gørild Malm, fagsjef betong Aktuell som: Anlegg styrker betongfaget. Foto: Mikkel Friis - Hvilke utfordringer har Mesta i 2006 innenfor betongarbeider? - Vi skal styrke og videreutvikle produksjonsfagene og vil arbeide mye med erfaringsoverføring og kunnskapsutveksling. Det er viktig å ta i bruk ny teknologi, nye metoder og holde seg oppdatert på nye betongstandarder. Derfor må vi dele erfaringer og sikre informasjonsutveksling mellom prosjektene og formidle det videre til andre prosjekter. - Hvordan utveksles erfaringer og informasjon? - Vi har en fagansvarlig i hver region som skal fungere som interne rådgivere for de som jobber ute med betong, og sørge for informasjonsutveksling mellom prosjektene. I tillegg må vi bygge et nettbasert system slik at brukerne selv kan finne frem til informasjonen. - Det er mangel på sement. Hva betyr det for Mesta? - Høy byggeaktivitet og uforutsett svikt i produksjonskapasiteten har ført til mangel på sement i Norge, Sverige og Danmark. Derfor må betongleverandørene varsles tidlig om storstøper og kritiske leveranser. På kontraktene for Statens Vegvesen skal byggherren alltid holdes orientert om betongsammensetningen og endringer. Aksept av materialer og resepter skjer lokalt på prosjektene. - Hva vil mangelen på sement bety for lønnsomheten? - På sikt tror jeg at vi får en prisøkning. Derfor må innkjøperne overvåke markedet og jobbe for å finne alternative løsninger og sikre leveransen av sement i overskuelig framtid.