Sakskart hovedutvalg skole og kultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart hovedutvalg skole og kultur 31.03.04"

Transkript

1 Page 1 of 38 Sakskart hovedutvalg skole og kultur Karmøy kommune Utvalg: Hovedutvalg skole og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. 0011/04 03/03077 SKOLESTRUKTUR KARMØY - SONE 5 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type 0012/04 04/00505 KLASSIFISERING AV SÆRLIG TRAFIKKFARLIGE SKOLEVEGER, /04 04/00181 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN /04 04/01101 PSYKISK HELSE - REVIDERT BUDSJETT FOR /04 02/01567 OMPRIORITERING AV KOMMUNALT HANDLINGSPROGRAM FOR /04 04/00034 TILSKUDD REPARASJONER/VEDLIKEHOLD /04 04/00035 TILSKUDD NÆRMILJØANLEGG /04 04/00644 SØKNAD OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK /04 04/ /04 DRIFTSTILSKUDD TIL ORGANISASJONER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE 0020/04 04/00383 JUBILEUMSUTSTILLING, MAGNUS GJERTSEN TILSKUDD 0021/04 04/00329 KLAGE PÅ AVSLAG 0022/04 04/00203 REFERATSAKER 0023/04 04/00205 EVENTUELT Tittel

2 Page 2 of 38 Karmøy rådhus, Svein H. Andersen (s) Tor Arne Solnørdal leder. Skole- og kultursjef. Sak 0011/04 Side 9 av 66 Sak 0011/04 SKOLESTRUKTUR KARMØY - SONE 5 Side 3 av 66 Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: A20 &20 Arkivsaksnr.: 03/03077 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0011/04 Hovedutvalg skole og kultur / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar: 1 - Rådmannen bes engasjere uavhengig ekspertise for snarest mulig å foreta en tomteanalyse av regulert skoletomt med utarbeidelse av et grovt skisseprogram med tanke på best mulig utnytting av tomten og økonomiske konsekvenser. Det avklares også med FMC BioPolymer om det foreligger uavklarte problemstillinger knyttet til vanntilførsel fra Vormedalsvannet. 2 - Det igangsettes planlegging med tanke på bygging av ny to-parallell barneskole på fastlandet. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Bakgrunn for saken Formannskapet vedtok i møte den saksnr. 15/03: Karmøy formannskap viser til kommunestyrevedtak, sak 49/02: Ein ber rådmannen komme med ei ny vurdering av skolestrukturen i heile kommunen, og starte med sone 2, med tanke på å utnytte skolane best mogleg, og herunder eventuelt utvida skoledag. Kommunestyret behandlet skolestrukturen i sone 2 i møte den 30. september Rådmannen mener at situasjonen i sone 5 er såpass spesiell at det er fornuftig å behandle den i egen sak. Hovedutvalg skole og kultur vedtok i møte den , saksnr. 02/04: Hovedutvalg skole og kultur ber rådmannen fremme sak angående skolestrukturen i sone 5 så snart råd er. Det skal i planleggingen tas sikte på å ferdigstille ny skole på Vormedal, jfr. kommunestyrevedtak og desember 03, til skoleåret 2006/07. Stortinget har gitt kommunene et rentefritt lån over 20 år, med 5 års avdragsfrihet for å kunne ta et krafttak og ruste opp skoleanleggene. Ved eventuell bruk av egne midler vil en også få refundert midler tilsvarende renteutgiftene ved lån. Dette gjelder både nybygg og rehabilitering som blir ferdigstilt etter 1. januar Ordninga er innført fra og med For Karmøy kommune er det totale beløpet kr ,- fordelt over 8 år. Kommunen kan selv bestemme når de vil

3 Page 3 of 38 ta ut "sin kvote" i løpet av 8-års perioden. Kommunen får ikke tilsagn om lån før politisk vedtak om bygging/rehabilitering og ferdig planlagt byggeprosjekt foreligger. Kommunestyret har i møte den vedtatt plassering av ny barneskole på fastlandssiden, og reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret i møte den Befolkning og elevtall Når det gjelder sone 5 har elevtallet økt med 389 elever siden 1996, og med 223 elever fra 1997 til i dag, altså det året 6- åringene kom inn i skole. Elevtilgangen ser nå ut til å flate noe ut, men det er stor byggeaktivitet på fastlandssiden og effekten av T-forbindelsen er vanskelig å forutsi. Det er sannsynlig at folke- og elevtall i sonen vil fortsette å stige. Det er særlig Vormedal og Tuastad som sliter arealmessig i dag. Tabell i vedlegg viser utviklinga av elevtall i sonen de siste årene og de kommende. Det er innenfor inntaksområdet til Norheim skole og Tuastad skole de framtidige boligområdene ligger. Dette er Moksheimområdet og Spanneområdet for Norheims del og Snik/Mykje for Tuastads. I faktisk avstand har både Moksheim og Snik/Mykje Vormedal som nærmeste skole. Når det eventuelt kommer ny barneskole på Vormedal, vil det være aktuelt å tilbakeføre Moksheimsområdet til Vormedal skole sitt inntaksområde, og se på grensene for innskrivingsområdet mellom Tuastad og Vormedal. Frigitt kapasitet på Norheim skole gjør at det ikke er problemer knyttet til den framtidige elevøkningen som vil følge av utbygging av Spannetoppen. I Kolnesområdet er det ikke omdisponert nye arealer for boligbygging i de to siste revisjonene av kommuneplanen. Det er dermed bare regulerte arealer i dette området. De arealene som ikke er byggemodnet er i Døle/Skre-området. Disse er vanskelig tilgjengelig og har høye byggemodningskostnader. Hvis boligbyggingen fortsetter i et rimelig tempo i den kommende periode og det ikke blir lagt nye arealer, går utbyggingen mot slutten i denne delen av kommunen. Dette er for så vidt også et bevisst valg som er gjort på grunn av at vegnettet ikke er opprustet fullt ut. Samtidig skal en ha i mente at det er relativt mange boliger som vil stå klar de nærmeste årene. Som vedlegg ligger kart over hver sone med elevfordeling innen sonen. Tallene gjelder inneværende skoleår. Elevtall som er oppgitt på kartet stemmer ikke nødvendigvis eksakt med tilsvarende tall i oppgitte tabeller. Blanr annet kan telletidspunkt kan variere. Klasse/basisgruppe/økonomi Utdannings- og forskningsdepartementet har sendt Kvalitetsutvalgets innstilling (NOU 2003:16) "I første rekke" ut på høring. Den inneholder en rekke forslag/problemstillinger som er knyttet til utvikling av skolesektoren. En av problemstillingene går på klasser og klassestørrelse. Tidligere kunne det etter Opplæringsloven være inntil 28 elever i en klasse på barnetrinnet. Elev nummer 29 utløste ny klasse, og deretter elev numer 57. På ungdomstrinnet kunne elevtallet i en klasse være inntil 30. Loven er nå endret. Klassene som sådan kan fremdeles bestå, men det øvre taket på antal elever i klassen er opphevet. Organiseringa skal bestå av basisgrupper med en lærer som har hovedansvaret for gruppa. Det knytter seg fremdeles mye usikkerhet til denne organiseringen. Diskusjonen vil mellom annet gå på om det skal være et øvre tak på antall elever i en slik gruppe. Det kan gå noe tid før oversikten over den nye organiseringsmåten er klar. Ved tildeling av ressurser skal en fremdeles benytte seg av det tradisjonelle klassebegrepet. Noe av begrunnelsen for en ny oppdeling er at skolene skal få muligheter til å skape nye funksjonelle enheter. Dette vil kunne før til behov for mer areal enn tidligere. Antall elever vil uansett være det samme, og en kan kanskje anta at plassproblemene blir som før. Rådmannen finner det mest korrekt i denne omgang å fremdeles bruke klassebegrepet, som er en kjent størrelse. Elever med spesielle behov/nærhetsprinsippet I elevflokken vil det alltid være barn med spesielle behov, og noen av disse krever rimelig grad av plass. Dette gjelder for eksempel barn i rullestol eller barn med sammensatte funksjonshemninger. I sone 5 er det for tiden mange av disse, som enten går på småskoletrinnet eller som kommer de nærmeste årene. Norheim skole er forsterka skole i sonen, og er dermed spesielt tilrettelagt for denne typer elever. Samtidig er det en tendens at foreldre ønsker at barna skal gå ved den nærmeste skolen uansett, og dette er en rett de har. De får informasjon om skolens muligheter for å gi et tilbud, og får kunnskap om aktuelle alternativer, men velger ofte ut fra andre kriterier enn best mulig fysisk tilrettelegging. Så langt har fylkesmannen i Rogaland prioritert nærhetsprinsippet ved vurdering av klager i skolefordelingssaker. Dette gjelder alle grupper elever. I dag går det totalt 11 barn med omfattende hjelpebehov i skolen på fastlandet. Bare en av disse går på ungdomsskolen. De første 4 årene vil det komme fra nye elever i denne kategorien. Det er i dag vanskelig å si noe sikkert om hvor stort hjelpebehov den enkelte trenger når han eller hun kommer i skolealder, men de fleste av disse har et antatt stort hjelpebehov. Tuastad og Vormedal skoler vil ha problemer med å få gitt et godt tilbud til denne gruppen elever når arealforholdene er så sprengte som de er. Kombinasjonen av mange elever i klasserommet og elever som trenger ekstra stor plass gjør det vanskelig.

4 Page 4 of 38 I dag er hele sone 5 ett inntaksområde. Det vil si at elevene i teorien kan gå på hvilken som helst skole i sonen. Samtidig har skolene beholdt sine tradisjonelle inntaksområder. En endring av inntaksområdene vil ikke gi særlig effekt. Skolekapasiteten i sonen er for dårlig, og nærhetsprinsippet gjør at det vil variere hvor stor effekt en endring av grensene vil gi. Språkdeling Etter Opplæringsloven skal det opprettes egen klasse dersom det blir krevd alternativ målform for minst 10 av elevene. Inntil nylig var det også krav om at det måtte være minimum 10 elever igjen som beholdt skolens offisielle målform. Denne siste delen er nå endret. Konsekvensen av dette er at det ikke lenger er krav om egne klasser når det gjelder målform på samme skole. Skolen skal stå fritt til å organisere opplegget, blant annet begrunnet i opprettelsen av basisgrupper og skolens pedagogiske frihet. Det kan bety at det også kan eksistere blandingsgrupper. Samtlige skoler og klasser på fastlandssiden har så langt bare hatt bokmål. SFO og utvida undervisningstid Alle skolene i sone 2 har skolefritidsordning. Skolefritidsordninga ble innført i Samtidig har undervisningstimetallet steget. Etter budsjettforliket høsten 2003 er det vedtatt at alle elever på småskoletrinnet skal øke timetallet til minimum 22 timer i uken fra skolestart høsten Forslaget fra Kvalitetsutvalget går på at timetalet pr. uke skal utvides ytterligere i årene framover. Både heldagsskole og/eller en lengre pause midt på dagen er diskutert. Opplæringsloven tillater å drive undervisning mellom og (Forskrift til Opplæringslov 1-5). Daglig undervisningstid skal som regel ikke være mer enn 6 timer. Dersom alle klassene i fremtiden skal ha minimum 27 timer undervisning i uka, og den normale skoledagen går fra til 15.00, faller lang på veg grunnlaget for utvida skoledag bort. Fra høsten 2004 skjærer fylket ned på tildeling av midler til skoleskyss knyttet til begerepet "midtskyss". Dette er skyss som det er behov for midt i skoledagen, altså utenom skolens "offisielle" start- og slutt idspunkt. Dersom kommunen ønsker å splitte opp skoledagen slik at elevene begynner og slutter til ulike tidspunkt, må denne ekstrakosnaden med tanke på skyss dekkes av kommunen selv. Skolenes utearealer De siste årene har det ikke vært spesifikke retningslinjer når det gjelder skoler og uteareal. Sosial- og helsedirektoratet har nettopp gitt ut rapporten "Skolenes utearelaer om behovet for arealnormer og virkemidler". Det foreslås et generelt minimumskrav på 50 kvm uteareal pr. elev. Videre stilles det krav om et minsteareal etter skolestørrelse. Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever) er foreslått til 10 dekar. Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever) foreslås til rundt 15 dekar. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 kvm. I praksis vil det bety at en to-parallell skole bør ha minimum ca. 20 dekar uteareal. Det skilles mellom eksisterende og nye skoleanlegg i den forstand at det for nye skoleanlegg kreves at minstekravet er tilfredsstilt, og at arealene må være samlet innenfor skolens uteareal. For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200m fra skolebygningen. Når det gjelder Opplæringsloven, har denne nylig blitt revidert og inkluderer nå også elevenes fysiske miljø, og skal være i samsvar med de faglige normer som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler. Tomtevalg Kommunestyret vedtok i møtet den tomt for ny barneskole på fastlandssiden. I saksutredningen var det pekt på 7 mulige alternativer (se kartvedlegg). Den valgte tomten ligger 300m nordøst for nåværende Vormedal skole. Tomten er regulert til 9,6 dekar. I tillegg ligger det et friområde på 15.5 dekar i tilknytning til tomten. Det har blitt stilt spørsmål ved noen forhold rundt tomtevalget. Skoleveien til tomten må rustes opp, og det har vært antydet at dette vil bli kostbart. Etter å ha studert forholdene noe nærmere, antyder teknisk etat at kostnaden med veien vil ligge rundt 2 millioner. Vann- og kloakkrør vil graves ned i veitrasèen. De andre tomtene ville også trenge vei, men til en rimeligere sum. Veivalget som er gjort ser ut til å gi en god løsning. En positiv bieffekt er at deler av beboerne på Trevarden vil få bedre tilkomst til feltet. Snuplass for buss og parkeringsplass for biler må legges inntil 200m sørvest for tomten grunnet manglende, egnet areal ved skolen. Dette kan i praksis skape poblemer dersom foresatte velger å kjøre barna sine helt fram til skolen. Tomten kan på reguleringsplan/kart virke gunstig. Om en derimot tar i betraktning at terrenget er sterkt skrånende i nordvestre del av tomten, vil arealet en kan nyttiggjøre seg til bygg og flatt uteareal bli meget smalt, ca. 30m. Et bygg med et bruksaeal på rundt 4000 kvm på denne tomta vil bli langt og smalt, selv om en bygger i to etasjer. Rådmannen mener at pedagogiske prinsipper, og ikke tomtens beskaffenhet, bør legges til grunn når det skal bygges ny skole. Dersom det foreligger en konflikt mellom de pedagogiske interesser/behov og kostnader ved bygging, må dette komme fram. En kan ikke se bort fra at dette er aktuell problemstilling i denne sammenheng. Tomten har flere positive kvaliteter når det gjelder å kunne gi elevene spennende utfoldelsesmuligheter. Den ligger lunt til, og har en topografi som kan utnyttes på mange måter for å skape ulike leke- og trivselsmiljøer. Ved en eventuell trinnvis utbygging av skolen vil det kunne bli vanskelig å få plass til nødvendig riggområde i byggefasen. Om en ser isolert på grunnarbeidene må disse arbeidene i sin helhet ferdigstilles i første byggetrinn. Teknisk etat mener at trinnvis utbygging vil være uegnet og ekstra kostnadskrevende.

5 Page 5 of 38 Det må vurderes tiltak for å sikre området ved vannkanten slik at elever ikke utsettes for farer ved lek i nærheten av vann. Samtidig skal en ha i mente at Norge et land der hav og vann er en naturlig del av miljøet, og ikke bare et faremoment. Bedriften FMC BioPolymer nytter vann fra Vormedalsvannet i sin produksjon, og det stilles strenge krav til kvaliteten på dette vannet. Bedriften er opptatt av å unngå forurensing i nedslagsfeltet til vannet/elva, Vormedalsvannet og elva som løper ut fra Vormedalsvannet. Alternative vannkilder eksisterer ikke, og ved eventuell forurensing må bedriften stoppe produksjonen i denne perioden. Det bør avklares om det anses som nødvendig å leggge elva, eller deler av denne, i rør i forbindelse med anlegg av ny vei, bro og skole. Ut fra ovennevnte momenter mener rådmannen at det hefter en del problemstillinger ved aktuell tomt, og at disse snarest bør avklares. Det foreslås at et uavhengig arkitektfirma får i oppdrag å komme med en tomteanalyse som inneholder et grovt skisseprogram med tanke på muligheten/kostnaden ved å bygge på aktuell tomt. Videre bør det avklares med bedriften FMC BioPolymer om hvilke problemstillinger som eventuelt knytter seg til anleggsperiode og skoledrift. Arbeidet med en slik analyse bør iverksettes umiddelbart. Ny skole Den nye barneskolen vil avlaste Vormedal skole og Tuastad skole når den står ferdig. Samtidig legges det til rette for en tilbakeføring til Vormedal skole for de elevene som bor i området Moksheimsåsen. Den tomten som er utpekt, ligger som nærmeste nabo til dagens Vormedal skole. Dersom en antar at framtidig klassetall på ungdomstrinnet vil ligge mellom 15 og 18, og at timetallet forblir uendret, vil det ikke være ledige klasserom igjen. Når det gjelder eventuell sambruk av de spesialrom som finnes i dag, vurderer administrasjonen ved Vormedal skole: Gymnastikksal: Et oppsett av antall klasser og timetall viser at skolen ikke har kapasitet til å dekke behovet til en ny skole i tilleg til eget behov på ungdomstrinnet. Svømmehall: Ungdomsskolen utnytter ca. 50% av hallens kapasitet. Helt fra starten har barneskolene i sone 5 hatt sin obligatoriske svømmeopplæring i skolens svømmehall. Heimkunnskap: Elev- og timetall ved ungdomstrinnet viser at det vil være kapasitet til å ta imot klasser fra barnetrinnet. Naturfag: Den ledige kapasiteten er såpass liten at barneskolen vil ha vansker med å utbytte den. Et eventuelt forsøk på dette vil legge sterke føringer på timeplanen både barne- og ungdomsskolen. Kunst & håndv: Kapasiteten ungdomsskoletrinnet nyttes gjennom organisering/ gruppedeling mot andre fag, og avdelingen får ingen overkapasitet. Ved etablering av T-forbindelse anser rådmannen det som sannsynlig at fastlandssiden framover vil bli et særdeles aktuelt område for boligbygging. Det er også i kommunens interesse at det foregår en målrettet og planlagt utvikling for å få etablert flere boliger i kommunen. Dette gjør at det synes fornuftig å bygge ut en ny to-parallell barneskole (dvs. 14 klasserom samt spesialrom) på fastlandssiden, jfr. Kopervik skole. En slik skole vil ha en størrelsesorden på rundt kvm, og ha en kalkulert pris på rundt kr pr. kvadrameter. I tillegg kommer eventuelt merkostnader i forbindelse med tomt og infrastruktur. Dersom dagens Vormedal skole går tilbake til ren ungdomsskole, har fastlandssiden i dag 33 klasserom fordelt på de tre barneskolene og totalt 42 klasser. Det mangler da 9 klasserom. Flere av skolene har kull som ligger tett opp under det gamle delingstallet, og vi må regne med at klassetallet stiger framover. Ved bygging av ny to-parallell skole vil en løse plassproblemene, og ha en buffer for lang tid framover. Totalt er det 912 elever på barnetrinnet og 33 klasserom. Rent matematisk gir dette et behov på 33 klasserom, og det er

6 Page 6 of 38 det en har i dag. Men da ser en bort fra hvor elevene bor. Dersom en skulle nytte en slik beregningsmåte, vil en måtte drive en utstrakt grad av bussing for å flytte elever til de skoler som til enhver tid har areal nok på de enkelte klassetrinn. En konsekvens av dette vil kunne være at søsken må gå på ulike skoler. Kommunen vil også få problemer med Opplæringslovens krav om at nærhetsprinsippet skal legges til grunn ved tildeling av skoleplass. Rådmannens vurdering Rådmannen mener at det vil være fornuftig å bygge en to-parallell skole i Vormedalsområdet. Både dagens situasjon, og med tanke på framtidig utvikling, gjør at fastlandssiden trenger en skole av denne størrelsesorden. En mulighet kan være å bygge skolen ut i etapper, men dette blir totalt sett en dyrere løsning. Ut fra en totalvurdering mener rådmannen at det hefter en del problemstillinger ved aktuell tomt, og at disse snarest bør avklares. Det foreslås at et uavhengig arkitektfirma får i oppdrag å komme med en tomteanalyse som inneholder et grovt skisseprogram med tanke på muligheten/kostnaden ved å bygge på aktuell tomt. Videre bør det avklares med bedriften FMC BioPolymer om hvilke problemstillinger som eventuelt knytter seg til anleggsperiode og skoledrift. Arbeidet med en slik analyse bør iverksettes umiddelbart. Både hovedutvalg skole og kultur, skole- og kultursjefen og skolen selv har presisert at skolen bør være klar til høsten Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0012/04 Side 21 av 66 Sak 0012/04 KLASSIFISERING AV SÆRLIG TRAFIKKFARLIGE SKOLEVEGER, 2004 Side 10 av 66 Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q10 &26 Arkivsaksnr.: 04/00505 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0047/04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg skole og kultur / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Klassifisering av trafikkfarlig skoleveg inngår som et ledd i arbeidet med revisjonen av trafikksikkerhetsplanen for Karmøy kommune. I følge Lov om opplæring 7-1, 1.ledd, heter det at elever som har særlig farlig eller vanskelig skoleveg har rett til gratis skoleskyss uten hensyn til veglengde. Kommunestyret vedtar følgende klassifisering av skoleveger: 1. Fareklasse I : Fri skoleskyss hele året for alle elever i grunnskolen. Fareklasse II: Fri skoleskyss hele året for alle elever fra 1 til og med 4 klasse. Fareklasse III: Fri skoleskyss i 4 vintermåneder for alle elever fra 1 til og med 4 klasse.

7 Page 7 of 38 Fareklasse IV: Fri skoleskyss hele året for alle elever fra 1 til 4 klasse ved kryssing av veg med trafikkbelastning over ÅDT (årsdøgntrafikk) og skiltet hastighet over 50 km/t uten undergang. Dersom alternativ trygg skoleveg overstiger 2 km (1.kl.) og 4 km (2-4 kl.) utløses fri skoleskyss. Forutsetter at buss kan hente/avsette barn på rett side. 2. Fareklassene gjelder for elever som ikke har sikre alternativ/omveger og som må gå langs den aktuelle klassifiserte vegen. Ved tvilsspørsmål om hva som kan defineres som sikker alternativ/omveg gir kommunestyret rådmannen avgjørelsesmyndighet. 3. Vedtaket gjelder fra og sees i sammenheng med budsjett for Skoleskyssen gjelder inntil det er etablert trygg skoleveg. 4. Følgende veger inngår i de ulike fareklasser: Fareklasse I: Ingen vegstrekninger. Fareklasse II: RV 47, Kirkeleit Lie FV 851, Skår Sund FV 851, Skår Østrem (Elever til nye Kopervik skole) FV 832, Skre Hest RV 511, Falnes - Skudeneshavn (gjelder der skiltet hastighet overstiger 50 km/t) Kv 94, Eikjevegen (gjelder der det ikke er fortau eller alternativ trygg veg) Fareklasse III: FV 831 Sør og nord for Tuastad skole. FV 843 Gunnarshaugvegen. RV 511 Sør for eks. gang og sykkelveg for elever tilhørende Stokkastrand skole. FV 847 Buvik Visnes FV 840 Viken Håland Fv 853 Salvøyvegen (gjelder inntil det er etablert mer lys, nedsatt skiltet hastighet og humper) Fv 868 Hilleslandsvegen Fareklasse IV: Håvik skolekrets (gjelder elever vest av rv v/ Fiskå og øst av rv v/matlandssletta uten alternativer til kryssing av riksveg. Dersom alternativ veg overskrider 2/4 km innvilges fri skyss) Hauge skolekrets (gjelder elever øst for rv 47 v/ Bø u.skole) 5. Klassifisering av trafikkfarlige skoleveger skal foretas minst hvert 4 år. 6. Trygg skoleveg defineres som veg der det er etablert gang-sykkelveg eller fortau langs veg med skiltet hastighet over 50 km/t. I tillegg må elementer som vegens beskaffenhet, lys, trafikkbelastning og oversiktlighet vurderes. Tiltak som humper i veg, belysning og skiltet hastighet 30 km/t kan vurderes som tilfredsstillende alternativ til gang-og sykkelveg/fortau. For fareklasse IV gjelder fri skyss inntil det er etablert undergang. 7. Kommunestyret vil for fremtiden intensivere arbeidet med å trygge skolevegene.

8 Page 8 of 38 Det er svært viktig at barn ikke utsettes for unødig risiko på skoleveien. I enkelte tilfeller kan dette løses ved at elevene får skyss til og fra skolen. Men ved å gi barna dette tilbudet tar vi fra dem en hverdagsaktivitet som vi vet er svært viktig for barns utvikling, både motorisk og sosialt. Vi vet også at gode vaner legges tidlig. Dette gjelder også å velge å gå og sykle framfor å kjøre. Klarer vi å få en større del av befolkningen til innimellom å velge bort bilen, vil en av gevinstene være bedre helse på sikt. En positiv bieffekt vil være mindre belastning på helsevesenet. Det må derfor arbeides for på sikt å redusere transporten av skolebarn. For å få dette til må samtidig tilgangen på trygge skoleveier økes, for det meste i form av gang- og sykkelveier. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 0047/04 Behandling: Magny Broshaug foreslo: Pkt. 4, Fareklasse III FV 853 Salvøyvegen (gjelder inntil det er etablert mer lys, nedsatt skiltet hastighet og humper). Det faste utvalget for plansaker vil anbefale at alt som står i parentes tas ut. Elin Jelsa fremmet forslaget fra barnas representant som tillegg til pkt. 7. Forslaget har slik ordlyd: Det er svært viktig at barn ikke utsettes for unødig risiko på skoleveien. I enkelte tilfeller kan dette løses ved at elevene får skyss til og fra skolen. Men ved å gi barna dette tilbudet tar vi fra dem en hverdagsaktivitet som vi vet er svært viktig for barns utvikling, både motorisk og sosialt. Vi vet også at gode vaner legges tidlig. Dette gjelder også å velge å gå og sykle framfor å kjøre. Klarer vi å få en større del av befolkningen til innimellom å velge bort bilen, vil en av gevinstene være bedre helse på sikt. En positiv bieffekt vil være mindre belastning på helsevesenet. Det må derfor arbeides for på sikt å redusere transporten av skolebarn. For å få dette til må samtidig tilgangen på trygge skoleveier økes, for det meste i form av gang- og sykkelveier. Broshaugs forslag falt med 6 stemmer mot 3 stemmer. (1H, 1V, 1Krf) Jelsas forslag enstemmig vedtatt. Innstillingen med tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak: Klassifisering av trafikkfarlig skoleveg inngår som et ledd i arbeidet med revisjonen av trafikksikkerhetsplanen for Karmøy kommune. I følge Lov om opplæring 7-1, 1.ledd, heter det at elever som har særlig farlig eller vanskelig skoleveg har rett til gratis skoleskyss uten hensyn til veglengde. Kommunestyret vedtar følgende klassifisering av skoleveger: 7. Fareklasse I : Fri skoleskyss hele året for alle elever i grunnskolen. Fareklasse II: Fri skoleskyss hele året for alle elever fra 1 til og med 4 klasse. Fareklasse III: Fri skoleskyss i 4 vintermåneder for alle elever fra 1 til og med 4 klasse. Fareklasse IV: Fri skoleskyss hele året for alle elever fra 1 til 4 klasse ved kryssing av veg med trafikkbelastning over ÅDT (årsdøgntrafikk) og skiltet hastighet over 50 km/t uten undergang. Dersom alternativ trygg skoleveg overstiger 2 km (1.kl.) og 4 km (2-4 kl.) utløses fri skoleskyss. Forutsetter at buss kan hente/avsette barn på rett side. 8. Fareklassene gjelder for elever som ikke har sikre alternativ/omveger og som må gå langs den aktuelle klassifiserte vegen. Ved tvilsspørsmål om hva som kan defineres som sikker alternativ/omveg gir kommunestyret rådmannen

9 Page 9 of 38 avgjørelsesmyndighet. 9. Vedtaket gjelder fra og sees i sammenheng med budsjett for Skoleskyssen gjelder inntil det er etablert trygg skoleveg. 10. Følgende veger inngår i de ulike fareklasser: Fareklasse I: Ingen vegstrekninger. Fareklasse II: RV 47, Kirkeleit Lie FV 851, Skår Sund FV 851, Skår Østrem (Elever til nye Kopervik skole) FV 832, Skre Hest RV 511, Falnes - Skudeneshavn (gjelder der skiltet hastighet overstiger 50 km/t) Kv 94, Eikjevegen (gjelder der det ikke er fortau eller alternativ trygg veg) Fareklasse III: FV 831 Sør og nord for Tuastad skole. FV 843 Gunnarshaugvegen. RV 511 Sør for eks. gang og sykkelveg for elever tilhørende Stokkastrand skole. FV 847 Buvik Visnes FV 840 Viken Håland Fv 853 Salvøyvegen (gjelder inntil det er etablert mer lys, nedsatt skiltet hastighet og humper) Fv 868 Hilleslandsvegen Fareklasse IV: Håvik skolekrets (gjelder elever vest av rv v/ Fiskå og øst av rv v/matlandssletta uten alternativer til kryssing av riksveg. Dersom alternativ veg overskrider 2/4 km innvilges fri skyss) Hauge skolekrets (gjelder elever øst for rv 47 v/ Bø u.skole) 11. Klassifisering av trafikkfarlige skoleveger skal foretas minst hvert 4 år. 12. Trygg skoleveg defineres som veg der det er etablert gang-sykkelveg eller fortau langs veg med skiltet hastighet over 50 km/t. I tillegg må elementer som vegens beskaffenhet, lys, trafikkbelastning og oversiktlighet vurderes. Tiltak som humper i veg, belysning og skiltet hastighet 30 km/t kan vurderes som tilfredsstillende alternativ til gang-og sykkelveg/fortau. For fareklasse IV gjelder fri skyss inntil det er etablert undergang. 8. Kommunestyret vil for fremtiden intensivere arbeidet med å trygge skolevegene. Det er svært viktig at barn ikke utsettes for unødig risiko på skoleveien. I enkelte tilfeller kan dette løses ved at elevene får skyss til og fra skolen. Men ved å gi barna dette tilbudet tar vi fra dem en hverdagsaktivitet som vi vet er svært viktig for barns utvikling, både motorisk og sosialt. Vi vet også at gode vaner legges tidlig. Dette gjelder også å velge å gå og sykle framfor å kjøre. Klarer vi å få en større del av befolkningen til innimellom å velge bort bilen, vil en av gevinstene være bedre helse på sikt. En positiv bieffekt vil være mindre belastning på helsevesenet. Det må derfor arbeides for på sikt å redusere transporten av skolebarn. For å få dette til må samtidig tilgangen på trygge skoleveier økes, for det meste i form av gang- og sykkelveier.

10 Page 10 of 38 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Klassifisering av trafikkfarlig skoleveg inngår som et eget kapittel i trafikksikkerhetsplanen for Karmøy. I forbindelse med revisjon av trafikksikkerhetsplanen tas klassifiseringen opp som egen sak og gis en behandling i forkant av hovedplanen. Innkomne problemstillinger vil bli behandlet i forbindelse med hovedplanen. Dette ble gjort sist, og viste seg å være en hensiktsmessig måte å behandle saken på. Kommunen registrerer en jevnlig pågang fra bekymrede foreldre som ønsker å endre på klassifiseringen enten i form av å øke/heve aldersinndelingen og/eller tilføre flere vegstrekninger. I søknader som får avslag i kommunen er utdanningsdirektøren ankeinstans. I en konkret sak fikk foreldre medhold i klage der eleven måtte krysse trafikkert riksveg. Utdanningsdirektøren påla kommunen å utrede om kryssing av riksveg kvalifiserer til fri skoleskyss på grunn av særlig trafikkfarlig eller vanskelig skoleveg. Trafikksikkerhet er et tema alle vet noe om. Alle har sine erfaringer og diskuterer dette ut i fra følelser og bakgrunn. Undersøkelser har vist at det ikke alltid er samsvar mellom det trafikantene oppfatter som sikre/trafikkfarlige steder og den reelle risikoen. I saken må det tas hensyn til utrygge barn. Det blir derfor en del subjektiv vurdering i tillegg til reelle fakta. Denne saken gjelder definering av vegstrekninger som vurderes til å være spesielt farlig for barn og ferdes langs til og fra skolen, uavhengig av avstand fra skole, og er en utgift kommunen selv må dekke. Saken gjelder ikke innvilging av skoleskyss etter opplæringsloven, som gis til elever med lang skoleveg, som fylket betaler for. Saken prioriterer heller ikke behov for trafikksikkerhetstiltak, både fysiske og atferdsmessige. Dette gjøres i selve revisjonen av trafikksikkerhetsplanen som fremmes som en separat sak senere. Barn bør gå til skolen Et viktig grunnprinsipp er at barn skal gå til skolen så lenge ikke avstanden er for lang. At foreldre kjører barna til skolen skaper mer trafikk langs skoleveg og mange ganger farlige situasjoner ved skolens parkeringsplass med rygging etc. Barn opplever en helsemessig gevinst ved å gå, de er mer opplagte når de kommer på skolen, de opplever mye langs skolevegen, de lærer å ferdes i trafikken. En forutsetning for å sende barna til fots/på sykkel er selvfølgelig at de har en trygg skoleveg. STATUS: Sentrale vedtak: I lov om opplæring 7 heter det at fylkeskommunen skal sørge for den daglige transporten mellom bolig og opplæringssted for elever som har avstand på minst 4 km beregnet etter korteste gangveg. For 1. klasse gjelder retten til skyss for elever som har minst 2 km gangavstand mellom bolig og opplæringssted. Elever med rett til skoleskyss skal normalt bli vist til rutegående transportmiddel. Fylkeskommunen skal særskilt vurdere skyss dersom: - rutegående tilbud ikke finnes - når gangavstand mellom bolig og nærmeste holdeplass/kai er over: 1 klasse- 1 km, 2-10 klasse- 2 km. Kommunen er ansvarlig for å yte skoleskyss til elever der det blir gitt rett til skyss på grunn av særlig trafikkfarlig eller vanskelig skoleveg.

11 Page 11 of 38 Elever som har fri skoleskyss innenfor 4 km (2 km) pr i dag i Karmøy kommune: Fra møtet i kommunestyret den , saksnr 0009/00 ble følgende fareklasseinndelinger vedtatt: Fareklasse I: Fri skoleskyss hele året for alle elever i grunnskolen. Ingen Fareklasse II: Fri skoleskyss hele året for alle elever fra 1 til og med 4 klasse. Rv 47, Kirkeleit Lie Rv 511, Bygnes- Søylebotn (eks vedtak fra 1997) Fv 851, Skår Sund (eks. vedtak fra 1995) Fv 851, Skår Østrem (elever til Kopervik nye skole) Fareklasse III: Fri skoleskyss hele året for alle elever fra 1 til og med 2 klasse. Fv 832, Skre Hest (også klassifisert i fareklasse IV) Fv 832, Skre Hest og sør for Kolnes skole Rv 511, Falnes Skudeneshavn, gjelder bare der vegen er skiltet med fartsgrense 80 km/t. Fareklasse IV: Fri skoleskyss i 4 vintermåneder for alle elever fra 1 til og med 4 klasse. Fv 832, Skre Hest og sør for Kolnes skole (eks.vedtak) Fv 831, Sør og nord for Tuastad skole (eks.vedtak) Fv 843, Gunnarshaugvegen fra Fv 840 øst- Kv 48. Gunnarshaugvegen fra Fv 840 vest- Kv 48 (fsk-vedtak ) Rv 511, Sør for eksisterende gang og sykkelveg for elever tilhørende Stokkastrand skole. Fareklasse V: Fri skoleskyss i 4 vintermåneder for alle elever fra 1 til og med 2 klasse. Fv 847, Buvik Visnes (over 2 km fra skolen, gjelder da 2 klasse) Fv 840 Viken - Håland Kv 94 Eikjevegen VURDERING Definisjon av fareklasser: Det første forhold som må få sin avklaring er hvordan en ønsker å definere de ulike fareklassene. De gjeldende fem fareklasser, jf vedtaket over, differensieres etter alder (1.-2., eller klasse) og årstid (helårskyss kontra vinterskyss). Nytt er at vi er pålagt å utrede kryssing av riksveg. Heve minstealderen fra 2. kl. til og med 4. klasse: Tilbakemeldingen fra foreldre, samt forskningsresultater knyttet til barn og trafikk danner grunnlag for å vurdere om det er fornuftig å skille mellom en 2. klassing og en 3. klassing i trafikken. Barn er svært ulike når det gjelder modenhet. Store individuelle forskjeller gjør at det er vanskelig å skille elevene i småskoletrinnet. Undersøkelser viser at barn ikke har fullt utviklet syn og hørsel før ved 11-års alder (6.klasse). På den andre side må barn få mulighet til å skaffe seg erfaring i det å ferdes i et trafikkmiljø. Vi må heller ikke glemme den helsemessige gevinsten det ligger i det å gå til skolen. Rådmannen foreslår at aldersgrupperingen heves fra 2. til og med 4. klasse, både når det gjelder helårsskyss og vinterskyss. Dersom en vegstrekning først defineres som særlig farlig skoleveg bør det etter rådmannens mening gjelde alle i småskoletrinnet ( kl). Konsekvensen av dette blir at gjeldende fareklasse III og V utgår. Dette har selvfølgelig en økonomisk konsekvens, jf avsnittet om økonomi. Kryssing av riksveg ny fareklasse? Høsten 2002 fikk en av de foresatte som er bosatt på østsida av Rv 47 på Kolstø medhold i en klage til utdanningsdirektøren på at deres barn skulle ha rett på gratis skyss pga særlig farlig eller vanskelig skoleveg uavhengig av veglengde. Saken gjaldt kryssing av riksveg. I dette tilfellet ved Matlandssletta (Håvik skolekrets). Med bakgrunn i denne konkrete saken ble kommunen pålagt av undervisningsdirektøren å utrede denne problemstillingen nærmere. Rådmannen finner det hensiktsmessig at denne vurderingen tas opp nå i saken om fastsetting av fareklasser.

12 Page 12 of 38 Rådmannen finner det urealistisk å innvilge skoleskyss for samtlige som må krysse riksvegen da forholdene er svært ulike fra sted til sted. Utgangspunktet kan være trafikkbelastning relatert til skiltet hastighet ved kryssingspunktet. Neste kriterium blir hvilken ÅDT (årsdøgntrafikk) som skal være utslagsgivende for fri skyss. Alternativt om grensa skal fastsettes geografisk. Vedlagt kart viser hvordan trafikken fordeler seg over kommunen. Som en ser øker trafikken betydelig etter å ha passert Åkraområdet og øker jevnt jo lenger nordover en kommer. Karmsund bru har en ÅDT på ca Størrelsen på trafikken er avgjørende for hvor god tid vi har på å krysse vegen. Jo mer trafikk, desto vanskeligere er det å krysse. Jo høyere hastighet, desto farligere er det å krysse. Kryssing av riksveg er aktuelt for enkeltvis av elever tilknyttet vel halvparten av kommunens barneskoler. Tar en for seg de mest utsatte krysningstedene på riksvegen, kan nevnes Heia (Varne, Tveit), Klubben (og ved Brekkesvingen), Matlandssletta, Fiskå og Bø. Trafikkbelastningen på Heia er 9000 YDT (yrkesdøgntrafikk) med skiltet hastighet ved fotgjengerfelt på 50 km/t. Ved Klubben er trafikken oppe i YDT med skiltet hastighet ved fotgjengerfelt på 60 km/t. Forholdene ved Matlandsletta vurderes av rådmannen å være mer problematiske når det gjelder mulighet for kryssing. Her er trafikkbelastningen oppe i hele og det er ikke etablert gangfelt. I rushtiden er det såpass mange biler som passerer at det kan være et problem å krysse vegen (gjennomsnittlig 2 sek. mellom hver bil som passerer). Ved Fiskå og Bø er trafikktettheten enda større og kryssing av veg på disse utsatte stedene kvalifiserer etter rådmannens mening til fri skyss. Med dette som utgangspunkt mener rådmannen en ÅDT på kan danne grunnlag for en klassifisering. Det vil si elever som bor på Matlandssletta ( inkl. Fiskå ) og Bø innvilges fri skyss. Fotgjengerfelt er et tiltak mange ønsker seg for å trygge kryssingen. Statistikken viser oss at realiteten er imidlertid en annen. Gangfelt medfører flere ulykker. Ved en svært trafikkert veg er undergang/overgang eneste trygge alternativ for kryssing. Faregraden varierer stort etter kjørefarten. Vedlagt tabell viser dødsrisiko for fotgjengere etter fartsnivå. Som en ser av tabellen er det stor forskjell avhengig av om bilen kjører i 40 eller 70 km/t. Skiltet hastighet 40 km/t viser seg å være en fornuftig grense med tanke på ulykkesrisiko. Med dette som utgangspunkt vil det etter rådmannens mening representere stor fare å krysse veg der skiltet hastighet overstiger 50 km/t. Kriteriet for fartsgrense foreslås derfor til å gjelde der skiltet hastighet overstiger 50 km/t. Rådmannen finner ikke behov for å skille mellom vegtype, riksveger (47 og 511), kontra fylkes-/kommuneveg. Utgangspunktet må være vegens trafikkbelastningen. Et forhold som kan vurderes er om skyssen bare skal gjelde en veg, fortrinnsvis til skolen. Tellinger viser at trafikkmengden ikke varierer vesentlig innenfor tidsrommet kl (til skolen) i forhold til i tidsrommet (fra skolen). Forskjellen mellom til og fra skole er at det ofte er mørkt når elevene går til skolen og at skoleskyssen derav for eksempel bare bør gjelde en veg. En del av problemstillingen er å fastsette en fornuftig grense, den neste delen er å finne praktiske løsninger for å unngå kryssing. Løsningen med å tilby buss for de med farlig skoleveg kan by på et praktisk problem hvis eleven likevel må krysse riksvegen for å ta bussen. For å illustrere problemstillingen har rådmannen valg et eksempel fra Håvik skolekrets. Elever som bor øst for Matlandssletta må her krysse riksvegen for å komme over på gang-og sykkelvegen. Elevene bor spredt og manglende tverrforbindelser mellom adkomstvegene skaper enkeltkryssinger på flere steder langs riksvegen. På denne strekningen vil det derfor være vanskelig å plassere en undergang. Løsningen synes å være å etablere gang-og sykkelveg på begge sider av riksvegen og benytte/oppgradere eksisterende krøtterundergang ved Håvik Terrasse. Den praktiske gjennomføringen vil den enkelte skole i lag med transportselskapet få ansvaret for. Skoleveger som kan være aktuelle til å få skoleskyss / Forslag til endringer: Faktorer som trafikkbelastning, lys, skiltet hastighet, vegens beskaffenhet/kurvatur, ant. elever som benytter vegen, og ikke minst kjørefart i forhold til gangtrafikk er momenter som må danne grunnlag for en mest mulig objektiv vurdering. Tabellen nedenfor viser et oppsett med veger i kommunen som kan være aktuelle med tanke på skoleskyss. I tabellen er de vegene som har innvilga skoleskyss fra før satt øverst. Deretter er de nye vegene rådmannen foreslår skal inngå i fareklassifiseringen tatt med nederst på lista. Vegstrekning Eks. fare- ÅDT Ny fareklasse Fartsgrense Kommentar / forslag til endringer

13 Page 13 of 38 klasse Rv 47 Kirkeleit-Lie II II Ingen endring som før Rv 511 Falnes-Skudenesh. Gjelder bare der vegen er skiltet med 80 km/t Rv 511, sør for eks. g/s-veg for elever tilh. Stokkastrand skole Fv 851, Skår Sund (eks. vedtak fra 1995) Fv 851, Skår Østrem Elever til nye Kopervik skole Rv 511 Bygnes Søylebotn (Eks vedtak fra 1997) Fv 847 Buvik-Visnes Over 2 km fra skolen gjelder da 2 klasse. III II ,80 Som før, men utvides fra 2 til 4 klasse. Gjelder der skiltet hastighet overstiger 50 km/t. I praksis ingen endring. IV III ,80 Som før men utvides fra 2 til 4 klasse. II II Ingen endring som før II II ,80 Behov for lys på strekningen skolen til x Øygardsvegen. Redusere skiltet hastighet fra 80 til 60 km/t samme strekning. II Utgår da elevene har annen skoleveg. V III Som før men får utvides fra 2 til 4 klasse Fv 843 Gunnarshaugvegen IV III Som før men utvides fra 2 til 4 klasse. Fv 840 Viken Håland V III ,60 Som før men utvides fra 2 til 4 klasse. Fv 832 Skre Hest og sør for Kolnes skole III og IV II Sør for Kolnes skole faller vekk pga bedre lys, nedsatt fartsgrense til 40 km/t. Strekningen Skre Hest utvides fra 2 til 4 klasse. Kv 94 Eikjevegen V II Oppgraderes fra vinterskyss til helårsskyss og utvides fra 2 til 4 klasse. Gjelder der det ikke er fortau eller alternativ trygg veg. Oppgraderes tilsvarende som for Skrevegen. Fv 831 sør og nord for Tuastad skole IV III Ingen endring som før. Fv 853 Salvøyvegen III Ny vegstrekning pga smal, uoversiktlig bro. Får vinterskyss inntil følgende tiltak er gjennomført: nedsatt hastighet, mer lys, humper. Fv 868 Hilleslandsvegen III ,80 Ny vegstrekning pga tungtrafikk, smal veg og høg hastighet. Får vinterskyss. ØKONOMI Hver elev som har fri skoleskyss koster kommunen kr. 4150,- pr år (2004) dersom det allerede er etablert skysstilbud. For vintermånedene blir dette om lag kr. 1550,-. I noen tilfeller må det ordnes med nye bussruter/drosjetilbud, og prisen pr. elev blir da rundt kr ,- pr.år. Dersom mer enn to elever følger ekstra oppsatt skyss synker prisen. Totalkostnaden med skoleskyssen ved å gå inn for forslaget vil variere fra år til år avhengig av elevtallet. Merkostnaden i forhold til tidligere tiltak blir på årsbasis ca kr ,-. Ordinær skoleskyss, gitt etter opplæringsloven, kommer i tillegg til kostnaden nevnt ovenfor. Det er ikke tatt høyde for en slik prisøkning i budsjettet for år Ved å starte opp med vedtaket fra blir merkostnaden for budsjettåret 2004 ca kr ,-. Utgiftene med å sende barna med buss kan vurderes opp mot kostnaden med å bygge ut gang-og sykkelveg. Lave kostnader sammenlignet med hva en ulykke koster samfunnet.

14 Page 14 of 38 RÅDMANNENS KONKLUSJON Dette er et kompleks og sammensatt saksfelt der både subjektive så vel som objektive vurderinger spiller inn i saken. Som tidligere nevnt medfører det også ulemper å gi barn skoleskyss på kortere strekninger. Skolevegen gir både fysisk aktivitet og trening i å mestre trafikken. Her må det bli en avveining mellom barnas alder, den reelle faren som er relatert til fart, mengde trafikk, trafikkulykker, lysforhold, vegstandard og den opplevde subjektive faren. En kan heller ikke forvente at yngre elever klarer å holde seg høykonsentrerte på trafikken over lange strekk. Som det fremkommer av vurderingen over er det et følt behov for å heve minstealderen fra 2 klasse til og med 4 klasse. Dette tilsier en merkostnad på kr ,-. Rådmannen mener forholdene bør være like for småskoletrinnet og vil på tross av merkostnaden innstille på vedtak slik det fremgår av side 1. Rådmannen anbefaler at gjeldende fareklasse III og IV utgår. Når det gjelder kryssing av riksveg er dette et helt nytt forhold som ikke har vært vurdert i saken tidligere. Trafikkmengden på vegene øker for hvert år og har i deler av kommunen kommet opp i kjøretøy i døgnet (ÅDT). I gjeldende trafikksikkerhetsplan er det 4 prioriterte underganger, Fiskå, Klubben, Sevland og Ådland (nevnt etter prioritert rekkefølge). Foruten foreligger godkjente reguleringsplaner for rundkjøringer ved Bø og Bygnes, der underganger inngår i "pakken". Rådmannen anbefaler at det innvilges fri skoleskyss for elever som må krysse veg med en trafikkbelastning over ÅDT og der skiltet hastighet overstiger 50 km/t. Dette tilsier at elever tilhørende Håvik og Hauge skolekrets innvilges fri skoleskyss. Et mål må være å påvirke foreldre og skole til å få elevene til å gå/sykle der det er etablert gang-og sykkelveg, gangsti eller fortau. Ofte er det foreldrene selv som skaper trafikkfarlige situasjoner på skoleområdet ved henting og bringing. I tillegg er det viktig å utruste skolebarna med refleks og sykkelhjelm hvis de sykler. Holdningsskapende tiltak, vil i tillegg til rene fysiske tiltak, bli tatt opp i revisjonen av trafikksikkerhetsplanen. Trygghet er viktig for trivsel og bokvalitet. Viktig for kommunens innbyggere at kommunen tar ansvar og prioriterer barnas sikkerhet. Tidligere vedtatte fareklasser fra 2000 bør oppjusteres i samsvar med dagens trafikkbilde. En merkostnad på om lag kr ,- i året, som blir resultatet av denne oppjusteringen, må innarbeides i budsjett og økonomiplan fra år Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0013/04 Side 24 av 66 Sak 0013/04 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Side 22 av 66 Saksbehandler: Eivind Jahren Arkiv: F60 &30 Arkivsaksnr.: 04/00181 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0013/04 Hovedutvalg skole og kultur / Hovedutvalg helse og sosial / Formannskapet

15 Page 15 of 38 / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Rusmiddelpolitiske handlingsplan for Planen legges til grunn for den samlede innsatsen på feltet. Planen rulleres ved behandling i kommunestyret innen utgangen av første halvår Behov for ressurser for å realisere planen vurderes i forbindelse med behandlingen av budsjettene for hvert enkelt år i planperioden. Saksutredning Situasjonabeskrivelse 29. oktober 2002 behandlet Karmøy kommunestyre sak 0090/02, Revidert rusmiddelpolitisk handlingsplan og vedtok at planen skal vurderes ved politisk behandling i kommunestyret innen utgangen av 1. halvår Vedlagt følger forslag til plan for perioden Karmøy kommune har, som en stor landkommune, betydelige utfordringer på rusfeltet. Ungdomsundersøkelsen fra 2003 viser at det er en omfattende hjemmebrentskultur i kommunen. Det framgår med all tydelighet av undersøkelsen at mange ungdommer eksempelvis gjør ting i fylla som de angrer etterpå. Et relativt nytt trekk er at jentene gjør seg sterkere gjeldende som rusmiddelbrukere. Allerede på ungdomsskolen oppgir jentene at de drikker oftere enn guttene totalt sett, og dobbelt så mange jenter som gutter har gjort noe i beruset tilstand som de angrer på. Til tross for en gledelig utvikling i form av sjeldnere bruk av rusmidler og røyking fra 2001 til 2003, er det fortsatt store deler av ungdommen som enten bruker narkotika eller bruker alkohol på en måte som innebærer betydelig risiko for skader/problemer i nåtid eller seinere i livet. Det er ingen grunn til å tro at Karmøy har noe mindre rusproblem enn eksempelvis Haugesund. Forskjellen kan bestå i at det mer betydelige misbruket er mer spredd rundt i bygder og tettsteder og ikke samlet på et lite område. Politiet kan dokumentere at det nå finnes belastede narkotikamiljøer over hele øya. Hvert år siktes ca. 80 personer fra Karmøy for promillekjøring og ca. 200 blir siktet for brudd på narkotikaeller alkohollovgivingen. Tallet viser seg å være ganske stabilt, men eventuelle svingninger sier trolig mer om Politiets kapasitet og prioriteringer enn om svingninger i forekomsten. Av ca. 700 mottakere av sosialhjelp, antar sosialtjenesten at ca. 200 har rusproblemer. Barnevernet hjelper hvert år ca. 250 barn, og hver 5-6. disse har sannsynligvis rus som grunnlag for sitt hjelpebehov. Det handler imidlertid stort sett om rus hos omsorgspersoner og bare helt unntaksvis om barnas egen rusmiddelbruk. Et anslag tyder på at Karmøy kommune hvert år bruker minst 20 millioner kroner på å hindre eller lindre problemer knyttet til rus. Det utgjør kroner per innbygger, eller litt over det som anses som gjennomsnittlig for norske kommuner. Målsetting Den framlagte planen trekker opp følgende lokale hovedmål for planperioden: Heve debutalderen Redusere bruken av hjemmebrent Fremme (aksepten av) alkoholfrie soner Redusere tilgjengeligheten til ulovlige rusmidler Styrke og utvide arenaer for rusforebygging

16 Page 16 of 38 Redusert bruk av alle rusmidler Opprettholde omsorgstilbudet I planen er det lagt vekt på gjøre innsatsen på rusfeltet systematisk og kontinuerlig. Kommuneplanen for slår fast at alkohol er et større problem enn narkotika og at det sannsynligvis vil være fruktbart å rette innsatsen mot rus som fenomen, uavhengig av hvilket rusmiddel som brukes. Planen tar sikte på at kommunens innsats skal være kunnskaps- og tilbudsbasert. Ungdomsundersøkelsen avslører at jentene har tatt igjen guttene når det gjelder bruken av rusmidler og tobakk. Det gjør det nødvendig å ha et kjønnsperspektiv på innsatsen på feltet. Som i tidligere handlingsplaner er foreldrene framhevet som en undervurdert ressurs i det rusforebyggende arbeidet. Planen understreker viktigheten av å ha en kontrollordning som avslører eventuell omsetning av alkohol til mindreårige og strenge reaksjoner som understreker at slik omsetning ikke tolereres. Planen legger ikke opp til svært mange nye tiltak. I hovedsak legges det opp til en videreføring av tiltak fra tidligere planer. Blant nye tiltak kan nevnes kampanje mot hjemmebrenning og "skolemenyen" som skal sikre bidra samordning av det rusforebyggende arbeidet på skolene i kommunen. I planen inngår en gjennomgang av lover, tidligere rusplaner/vedtak og andre planer som har relevans for rusfeltet i kommunen. Videre gis en omfattende orientering av russituasjonen i Norge og i Karmøy kommune. Planen inneholder videre oversikt over nasjonale mål for rusfeltet og forslag til målbeskrivelser for kommunens innsats på feltet. I kapittelet "Hovedinnretningen på kampen mot rusproblemer" redegjøres for det strategiske utangspunktet for valg av tiltak og satsingsområder. Tiltaksdelen er delt i primærforebyggende, sekundærforebyggende tiltak og behandling, rehabilitering, omsorg og "ettervern". Økonomi I hovedsak innebærer denne planen en videreføring av strategier og tiltak fra tidligere planer. Det er dermed begrenset behov for økte ressurser til feltet. Økte ambisjoner vil imidlertid føre til noen ekstra kostnader. De tiltaka i planen som krever ekstra bevilgninger i forhold til budsjett for 2004 er i særlig grad kampanje mot hjemmebrenning, "skolemenyen", kompetanseheving og tiltak for å lette overgangen mellom skoleslaga. Dersom avtalen med Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland om prosjektet "Rusforebyggende barne- og ungdomsarbeid med nettverksperspektiv" skal forlenges ut over 31. desember 2004 vil det kreve betydelige bevilgninger. Det samme vil eventuell ansettelse av SLT-koordinator ut over 31. desember Behov for ressurser for å realisere planen vurderes i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettene. Vurdering Rusmiddelpolitisk handlinsplan for Karmøy kommune beskriver russituasjonen nasjonalt og lokalt og beskriver tiltak for å hindre og lindre rusrelaterte skader og problemer i kommunen. Den framlagte planen bør kunne legges til grunn for kommunens samlede innsats på det rusmiddelpolitiske området i planperioden. Det anbefales at den framlagte handllingsplanen vurderes ved politisk behandling innen utgangen av 1. halvår Rådmann i Karmøy, 23. mars Arnt Mogstad sign. Sak 0014/04

17 Page 17 of 38 Side 27 av 66 Sak 0014/04 PSYKISK HELSE - REVIDERT BUDSJETT FOR 2004 Side 25 av 66 Saksbehandler: Alfred Sørbø Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 04/01101 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0014/04 Hovedutvalg skole og kultur / Hovedutvalg helse og sosial / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret er kjent med at økning i statlig tilskudd tilknyttet opptrappingsplanen for psykisk helse for 2004 er lavere enn forutsatt i vedtatt budsjett for Økningen i øremerket tilskudd på kr ,- fordeles slik: 201 Grunnskole Det opprettes 1 stilling for psykolog knyttet til PPT ,- i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 0050/03 fom F 254 Hjemmetjenesten 3,75 still. Ansettelse utsatt - fom ,- F 234 Aktivisering (nytt psyk.dagsenter) Tiltak HS 4501: ,- O.5 stilling utsatt - fom : F 251 Barnevern (HS 4502) Støttekontakt - forslag opprettholdes : ,- F 234 Hjemmtj.v/BK (HS 4502) Støttekontakt - forslag opprettholdes : ,- SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn Sammenholdt med kommunestyrets vedtatte budsjett for 2004 er statens øremerkede tilskudd tilknyttet opptrappingsplan psykisk helse lavere enn forutsatt. Staten har samtidig forlenget opptrappingsperioden med to nye år fram til Fra 2003 til 2004 økte statlig øremerket tilskudd med kr ,- Statlig tilskudd var kr ,- lavere enn de forutsetninger som ble lagt til grunn ved kommunestyrets behandling av budsjett for Planforutsetninger I kommunestyrets vedtak i 2003 tilknyttet rullering av opptrappingsplan for psykisk helse var følgende tiltak anført for 2004: 1 stilling tilkn. PPT kr ,- 0.5 stilling dag/aktivitet/sysselsetting kr ,- Støttekontakten styrkes kr , stillinger tilkn. utskr. Helse Fonna kr ,- Transport av personer til dagsentra kr ,- Sum: ,-

18 Page 18 of 38 I kommunestyrets vedtak til budsjett for 2004 var følgende tiltak fordelt på funksjoner: F 254 Hjemmetjenesten Tiltak HS 4503: 3,75 still. fom : ' F 234 Aktivisering (nytt psyk.dagsenter) Tiltak HS 4501: 0,5 still. fom : 170' Transport av brukere til dagsenter : 300' F 251 Barnevern (HS 4502) Støttekontakt : 25' F 234 Hjemmtj.v/BK (HS 4502) Støttekontakt - : 25' 1 stilling for psykolog knyttet til PPT ble ved en feiltakelse ikke medtatt i budsjett for Forslag til budsjettering basert på statlig tilskudd på kr : 201 Grunnskole Det opprettes 1 stilling for psykolog knyttet til PPT ,- i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 0050/03 fom : F 234 Aktivisering F 234 /(tiltak HS 4504) Transport - utgår Reduksjon ,- F 254 Hjemmetjenesten 3,75 still. Ansettelse utsatt - fom : ,- F 234 Aktivisering (nytt psyk.dagsenter) Tiltak HS 4501: ,- O.5 stilling utsatt - fom F 251 Barnevern (HS 4502) Støttekontakt - forslag opprettholdes: ,- F 234 Hjemmtj.v/BK (HS 4502) Støttekontakt - forslag opprettholdes: ,- 4. Rådmannens konklusjon: Med grunnlag i antatt vekst for 2005 på samme nivå som i 2004 vil ovennevnte innebære at kommunen i liten grad kan iverksette nye tiltak i Kommunen kan ikke ta imot flere ferdigbehandlede pasienter fra Helse Fonna i 2004 og 2005 basert på de gjeldende økonomiske rammer for 2004 og Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign.

19 Page 19 of 38 Sak 0016/04 Side 41 av 66 Sak 0015/04 OMPRIORITERING AV KOMMUNALT HANDLINGSPROGRAM FOR Side 28 av 66 Saksbehandler: Inger Kallevik Haavik Arkiv: 143 C11 Arkivsaksnr.: 02/01567 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0015/04 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur vedtar å gi Rogaland fylkeskommune muligheten til å gjøre endringer i det kommunale handlingsprogrammet for Vedtaket gjøres for å gi Kopervik IL muligheten til å få tilsagn om spillemidler i Hovedutvalg for skole og kultur vedtok i sak 0048/03 rulleringen av handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Handlingsprogrammet vedtas for å kunne sende inn spillemiddelsøknader og er bindende dersom ikke kommunen bestemmer noe annet. Bakgrunn for saken: Kultur- og kirkedepartementet har i brev av gitt kommunene i Stavangerregionen, i Haugesund og på Karmøy en unik mulighet til å få finansiert kunstgressbaner. Departementet gir disse kommunene muligheten til å få dekket 50% av kostnadene ved byggingen av kunstgressbaner gjennom spillemidler, men spillemidlene kan maksimalt utgjøre 2.5 mill pr. bane. Det vanlige er å få dekket 1/3 av kostnadene ved bygging. Eksempelvis vil en klubb på Karmøy som bygger en kunstgressbane til 5 millioner få dekket 2,5 millioner ved departementets tilbud, mot nesten 1,7 millioner under vanlige forutsetninger. Dette utgjør en forskjell på over som fotballklubbene kan få glede av. Departementet har imidlertid satt en tidsfrist for å kunne få tilskuddet. Den tidsfristen innebærer at klubbene som har søkt må få tilsagn om spillemidler i 2004 eller Skal klubbene på Karmøy få tilsagn i denne perioden innebærer det at de også må prioriteres øverst på det kommunale handlingsprogrammet. Ut fra signaler som administrasjonen har fått ønsker klubbene Skudens UIL, Åkra IL, Ferkingstad IL, SK Vedavåg, Torvastad IL og Spkl. Nord alle å bygge baner og i tillegg har Kopervik allerede fått bygget. Kunstgressbanen på Kolnes har allerede fått tilsagn om spillemidler og er ikke aktuell i denne sammenheng. På grunnlag av den situasjonen som har oppstått med at tilsagn til nye kunstgressbaner må gis senest 2005 for å få dekket kostnadene med 50% spillemidler har Rogaland fylkeskommune bedt de aktuelle kommunen om å få gi Rogaland fylkeskommune tillatelse til å kunne prioritere de kommunale kunstgressprosjektene allerede i år. For Karmøy kommune er det kun Kopervik IL som har sendt spillemiddelsøknad for 2004 og da ønsker fylket å ha muligheten å kunne prioritere denne banen ved årets spillemiddelfordeling. Det presiseres at denne omprioriteringen kun gjelder for spillemidler. Når det gjelder kommunale midler må Kopervik IL følge den tradisjonelle gangen i handlingsprogrammet. TILSKUDD REPARASJONER/VEDLIKEHOLD 2004 Saksbehandler: Torgeir Hellesen Arkiv: 223 &46 Arkivsaksnr.: 04/00034 Saksnr.: Utvalg: Møtedato:

20 Page 20 of /04 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur vedtar skole- og kultursjefens forslag til fordeling av tilskudd til reparasjon og vedlikehold av bygg og anlegg i SAKSFRAMSTILLING I budsjettet for 2004 er det satt av ,- til fordeling til reparasjon og vedlikehold av bygg og anlegg. Forslaget til tilskudd til idrettslagene har vært til uttale i Karmøy idrettsråd. Idrettsrådets uttale ligger vedlagt. Årets søknader sammenlignet med tidligere år: År Antall Søknadsbeløp Innvilget beløp Innvilget i % Noe av tilskuddsposten holdes tilbake i tilfelle klager eller at det skulle dukke opp andre akutte behov i løpet av året Ser vi på årets fordeling så er det for første gang at de innvilgede tilskuddene er under 20% av søknadssummen. I år kommer dette av Hinderaker og Visnes Vel har søkt om utvidelse av grendahuset og at Pinsemeningheten Salen har søkt om tilskudd til utvidelse av huset. Dette er investeringer og hører hjemme i andre budsjetter og de ikke vil bli prioritert ved tilskuddene for reparasjon og vedlikehold. Det har tidligere år vist seg at enkelte lag og foreninger er lite flinke å hente ut tilskuddene de får innvilget. Eksempelvis var det i hele 25% av de som hadde fått tilsagn og tilskudd som ikke hentet ut disse midlene. Det er stort behov for tilskuddene og da er det ønskelig at disse også blir brukt til formålet i kommunens mange lag og foreninger. Det foreslås derfor at de som ikke henter ut tilskuddene i 2004, uten å ha en gyldig grunn for dette, vil bli nedprioritert ved neste fordeling. Kommentarer til søknadene: Nr. 1: Avaldsnes IL Søker om skifte dør og vanntanksbereder i idrettshuset, reparasjon av innbytterbur på den "gamle banen" og skifting av sikringsskapet til lysanlegget på grusbanen. Kostnad: ,- Søknadssum: 6.800,- Tilsagn: 3.000,- Nr. 2: Ferkingstad IL Idrettslaget ønsker å foreta en totalrenovering av kjøle-kjøkken på grunn av lekkasjer og råteskader. Videre søker de om tilskudd til å skifte ut gjerder rundt banen, og innredning av brakker slik at de kan tas i bruk av ungdomsavdelingen og fotballavdelingen. Kostnad: ,- Søknadssum: ,- Tilsagn: ,- Nr. 3: Karmøy Brettseilerklubb Klubben skal føre opp et naust som skal plasseres på Åkrasanden, som regnes som et av landets beste steder for utøvelse av sporten. Naustet skal i hovedsak brukes til oppbevaring av seilbrett og annet utstyr for de unge utøvere som dermed