Næringsplan for Skien Høringsutkast

Transkript

1 Næringsplan for Skien Høringsutkast 1

2 INNHOLD 1 FORORD 3 2 INNLEDNING OG MANDAT Bakgrunn for utarbeidelse av en lokal næringsplan Prosess og medvirkning 4 3 VERDEN ER I ENDRING Vi blir eldre og etterspør mer helse og omsorgstjenester Vi blir rikere og kjøper Opplevelser Norge sentraliseres Den internasjonale arbeidsdelingen blir skarpere 7 4 SKIEN - EN BY I FORSIKTIG VEKST Kommuners attraktivitet Næringsstruktur og Skiens styrkepunkter Befolkningsvekst Vekst i nyetaberlinger Besøkskommunen Skien 13 5 VISJON OG MÅL Det beste bo - og etablereralternativet til Osloregionen Hovedmål - attraksjonskraft Delmål 1 Skien er et godt sted å starte virksomhet Delmål 2 Skien er anerkjent som en by med høy forretningsmessige kompetanse Delmål 3 Skien oppleves som en levende by 21 6 AVSLUTNING 21 2

3 1 FORORD Skien skal være en attraktiv næringskommune. For å være det, trengs fornuftige rammevilkår for næringsvirksomhetene ved både etablering og drift, og vi må kunne tilby et meningsfylt og trygt liv for dem som skal fylle arbeidsplassene i bedriftene. Kommune- Norge utfordres i dag av en rekke krav og forventninger. Skal vi lykkes i vår ambisjon, så vet vi at samarbeid er nøkkelen til suksess. Grenland er ett bo- og arbeidssted. Grenlandskommunene samarbeider om næringsarbeidet gjennom regionale planer. Skien må imidlertid ha kunnskap om og arbeide tett på utfordringene i egen kommune for å være en god bidragsyter i det regionale arbeidet: Grunnlaget for å bli en attraktiv næringskommune legges hjemme. I utarbeidelsen av Næringsplan for Skien, har det derfor vært grunnleggende viktig å lytte til våre lokale næringslivsaktører. Generelt løper alle planer en risiko for å bli konturløse fordi man ønsker å gjøre for mye for raskt. Vi har innsett at for å nå våre mål, så må planen være håndterbar. Med andre ord: det har vært nødvendig med en krevende prioritering av delmål og tiltak for planperioden. I perioden har vi satt særlig fokus på kommunalt servicenivå, dialog og kompetansebygging. Befolkningsvekst er avgjørende for Skien og det vil spesielt fokuseres på vekst i yngre aldersgrupper. Planen har et spesielt fokus på byutvikling noe som er en sentral faktor for å tiltrekke seg yngre aldersgrupper. I planen nevnes noen bransjer spesielt, men det er viktig å påpeke at alle bransjer har like stor verdi. Kommunen er avhengig av en god dialog med næringsdrivende uavhengig av bransje og bedriftstørrelse. Næringslivet sier selv at sentrale begreper som forutsigbarhet, rettferdighet og effektivitet er avgjørende for områdets attraksjonsverdi. Gjennom utarbeidelse av en næringsplan for Skien håper vi at våre mål og tiltak i planperioden framstår tydelige og lettfattelige, og besvarer de verdier næringslivet melder behov for. Vi håper at alle som har bidratt i utarbeidelsen av denne næringsplanen kjenner igjen de tankene som ble delt i arbeidet. Det har vært en omfattende evaluering av foregående plan, av status i kommunen og regionen, av lokale og nasjonale drivkrefter. Det har vært en verdifull dialog med mange sentrale aktører som selvsagt skal videreføres. Takk til alle bidragsytere for nedlagt tid og entusiasme! Nå starter (sam-) arbeidet for å gjøre planen om til virkelighet. Skien er den gode og inkluderende møteplass- vi skal gjøre møteplassen enda bedre! Heidi Hamadi Leder Hovedutvalg for Næring, Miljø og Kultur 3

4 2 INNLEDNING OG MANDAT 2.1 BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSE AV EN LOKAL NÆRINGSPLAN I 2007 vedtok hovedutvalg for Næring, miljø og arbeid å utarbeide en næringsplan for Skien. Planens ambisjoner var å fremme næringsutvikling i Skien og fungere som et innspill til den regionale næringsplanen (Strategisk næringsplan Grenland). Foreliggende plandokumentet er en rullering av Næringsplan for Skien I 2007 var næringslivet preget av meget stor aktivitet og hovedutfordringen for mange virksomheter var å rekruttere kompetente medarbeidere. Senere har vi vært i gjennom en internasjonal finanskrise og noe økning i arbeidsledigheten. Selv om Norge tildels står i en særstilling, vil usikkerheten som preger verdensøkonomien også påvirke næringslivet nasjonalt og lokalt. 2.2 PROSESS OG MEDVIRKNING Arbeidet startet med en evaluering av Næringsplan for Skien Både måloppnåelse og gjennomføringskraft samt hensiktmessigheten til valgte mål og måleindikatorer er vurdert. Evalueringen viser at visjon og hovedmål fortsatt er aktuelle og beholdes derfor i revidert plan. Når det gjelder måleindikatorene er det gjort endringer for å oppnå en enda bedre treffsikkerhet i forhold til hva vi ønsker å måle. Dette er en overordnet og strategisk plan som forutsetter utarbeidelse av årlige handlingsplaner. Likevel har vi en ambisjon om at planen skal være mer konkret og tydelig med hensyn til mål og tiltak. I arbeidet har det vært svært viktig å involvere aktører fra lokalt næringsliv, organisasjoner, offentlig sektor, politikere med flere. Våren 2011 ble det gjennomført to workshops med til sammen 46 deltakere. Telemarkforskning ble engasjert til å fremskaffe et godt faktaunderlag om Skiens utvikling og status. Pöyry Econ ved Rolf Røtnes har vært engasjert som rådgiver. Forslag til plan ble sendt ut til deltakerne på de to workshopene slik at de har kunnet gitt innspill til innholdet. I kommunen ble arbeidet ledet av kommunalsjef for Utvikling og kultur, med en prosjektgruppe og en styringsgruppe der ledelsen av utvikling og kultur sammen med politikere fra posisjon og opposisjon var representert. 4

5 3 VERDEN ER I ENDRING Når man skal planlegge for framtiden, kan det være lurt å kaste et blikk bakover. Da vil man raskt se at endringer som ser små ut når de skjer, betyr mye når tidsperspektivet blir langt. Ikke minst gjelder det måten verdier skapes på. Verdiskapingen i dag har andre kilder og skjer på en annen måte enn for bare et par tiår siden, noe som også gir en annen næringsstruktur. I dag arbeider tre av fire sysselsatte innenfor tjenesteytende næringer, og nesten halvparten av alle årsverk er i privat tjenesteyting; som varehandel, transport, finans, formidling av informasjon, reiseliv, underholdning, rådgivere, hjelp til vask, vakthold og en rekke andre tjenesteformer, jf Figur 1. Figur 1 Andel av samlet årsverk, fordelt på ulike næringer i Norge Kilde: SSB, bearbeidet av Econ Pöyry Næringsstrukturen endrer seg av flere grunner. Nedenfor kommenteres kort noen tunge drivkrefter som påvirker markeder og bedrifter og som kan bidra til å forstå endringer som vil komme. 3.1 VI BLIR ELDRE OG ETTERSPØR MER HELSE OG OMSORGSTJENESTER I Norge, som i de fleste rike land, øker andelen eldre i befolkningen. Andel pensjonister øker og gjennomsnittsalderen i befolkningen øker. 1 Ikke mye hvert år, men gradvis og sikkert. I løpet av de neste tjue årene antas 1 Gjennomsnittsalderen i den norske befolkningen er i dag 39 år, men det er store forskjeller mellom de ulike delene av landet. Befolkningen er relativt yngst i og rundt de regionale sentrene og på kysten av Sør- og Vestlandet. Innbyggerne i kommunene rundt de største byene har ofte enda lavere, gjennomsnittsalder enn i selve byene. Av folkemengden i hele landet var 25,5 prosent under 20 år, 61,5 prosent var i aldersgruppen år, og 13 prosent var over 66 år. Andelen over 66 år vil øke til om lag 18 prosent i 2030, i henhold til Statistisk sentralbyrås middelalternativ. 5

6 andelen av befolkningen i Norge som er over sekstiseks år å øke med over trettifem prosent. Hver sjette nordmann vil være alderspensjonist i Aldringen i befolkningen forventes å endre hvilke varer og tjenester som etterspørres i samfunnet. Eldre ønsker å bruke pengene sine på en annen måte enn yngre og de har andre behov for offentlige tjenester enn yngre. Ikke bare forventes en økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, men også kultur og ulike typer service ytelser kan vente vekst. Denne demografiske endringen alene tilsier at stadig flere mennesker vil jobbe innenfor helse og omsorgsyrkene og service yrker. Det økte behovet for slike tjenester forsterker effekten av at det blir færre sysselsatte per innbygger, noe som tvinger fram arbeidsbesparende effektiviseringer overalt hvor det er mulig. Veksten innenfor helse- og omsorgssektoren er allerede merkbar. I 2010 var nesten 20 prosent av alle årsverk i Norge i denne sektoren, mens det i 1970 var seks prosent. Veksten i helse og omsorgssektoren må også sees på bakgrunn av at vi ettersom samfunnet blir rikere ønsker å bruke mer ressurser på slike tjenester. 3.2 VI BLIR RIKERE OG KJØPER OPPLEVELSER Norge har de siste tiårene opplevde en formidabel vekst, langt raskere enn de fleste andre land. I 1970 lå Norge på 16. plass i verden målt etter brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger. I 2010 ligger vi på andre plass etter Luxembourg. Denne raske klatringen mot velstandstoppen har skjedd samtidig som de andre rike landene også har opplevd sterk økonomisk vekst. I takt med at landets rikdom har vokst, har også den enkelte innbygger fått mer å rutte med, både i form av økende kapitalinntekter og lønnsinntekter. Den viktigste årsaken ligger i endringer i næringsstrukturen. Fra virksomheter med relativ lav produktivitet og lav betalingsvillighet for produktene, til virksomheter som produserer nye og mer verdifulle varer og tjenester eller som produserer smartere og mer effektivt. Denne utviklingen er generell, har pågått i mer enn 200 år, og vil med høy sannsynlighet fortsette lenge. Økende privat rikdom øker etterspørselen etter såkalte inntektselastiske goder (varer og tjenester vi bruker en større andel av inntekten på når inntekten øker). Typiske inntektselastiske goder er opplevelser av alle slag, hvor ikke minst reiselivsopplevelser utmerker seg, men også kultur og egen velvære og helse. Opplevelsestjenester kan være av mange slag. Aktiviteter hvor bedrifter tilrettelegger for kundenes egne utfoldelser som treningsstudioer, sykling, skikjøring, solbading, teater, fotballkamper, konserter og kino. Servering som restauranter, kafeer, barer og nattklubber. Opplevelsesbedriftene skaper verdi ved å stimulere kunders følelser, sanser og åndelige opplevelser. Mange opplevelser, spesielt aktiviteter og servering, må konsumeres på stedet. Mat og drikke som nytes på en restaurant kan også leveres på døren hjemme, men mat og drikke er bare en del av opplevelsen som restaurantbesøket består i. Det samme gjelder aktiviteter som tilrettelegges av opplevelsesbedrifter. 6

7 En grunn til at opplevelsesnæringene ikke har vokst mer er at mange slike opplevelser importeres ved at nordmenn reiser til utlandet for å få dekket sine opplevelsesønsker. 3.3 NORGE SENTRALISERES Økt tilflytting til byene er en sterk internasjonal trend over hele kloden. Den samme trenden gjelder også i Norge, hvor stadig flere velger å bo i de mest sentrale kommunene. Fram mot 2020 antas denne trenden å fortsette, i Norge og i resten av verden. I Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger forventes den årlige befolkningsvekst i sentrale kommuner å være 1,6 prosent, mens i øvrige kommuner forventes 0,6 prosent vekst. Folk tiltrekkes av byene både på grunn av arbeidsmuligheter, men også på grunn av fritidsmuligheter. Urban kultur ser ut til å være en viktig drivkraft bak tiltakende sentralisering. Spesielt unge ser på byliv som spennende og attraktivt. Sentraliseringen forsterkes også av at de fleste familier har behov for at begge foreldre arbeider. Byer med mange arbeidsmuligheter forenkler jobbmulighetene for familien samlet. 3.4 DEN INTERNASJONALE ARBEIDSDELINGEN BLIR SKARPERE Globalisering er et nøkkelbegrep for å forstå endringene vi observerer i næringsstrukturen både i Norge og verden omkring oss. Ikke minst har den teknologiske revolusjonen knyttet til internett endret all næringsvirksomhet. Digitaliseringen har forsterket globaliseringen av markedene, samtidig som helt nye næringer er skapt og nye måter å drive næringsvirksomhet på har oppstått. I samme periode har folkerike land som Kina og India på kort tid blitt integrert i den internasjonale markedsøkonomien, med påfølgende store konsekvenser for prisingen av særlig råvarer og arbeidskraft. Finans uroen verden har opplevd de siste årene forsterker trolig utviklingen ved at alle større konsern tvinges til å gå kritisk gjennom egen produksjonsstruktur og lokalisering av enheter. Regionalt i Norge er det sterkest vekst i områder med mange virksomheter som leverer attraktive kunnskapstjenester og/eller etterspurte råvarer som olje og gass. En viktig drivkraft er en stadig sterkere etterspørsel fra øvrig næringsliv etter bistand fra spesialiserte og kunnskapsintensive problemløsere. Slike miljøer utvikler seg helst i eller nær byer hvor de kan trekke på et tilstrekkelig stort arbeidsmarked av kunnskapsarbeidere. Det er også en sterk trend at ulike typer leverandører av logistikktjenester flytter ut av byene for både å samle og lokalisere sine logistikksentra nær havner eller større transportknutepunkter. 7

8 4 SKIEN - EN BY I FORSIKTIG VEKST Har Skien blitt en mer attraktiv kommune? Måler vi attraksjonskraft i vekst er svaret ja. Vi blir flere innbyggere og det etableres flere bedrifter. Skien ligger over middels - som nr 140 av 430 kommuner - i ti års perioden fra 2000 til 2009, men som region- og fylkeshovedstad ønsker vi å strekke oss lenger og har sammenlignet oss med kommuner med relativ sterk vekst. Figur 2: Sammenhengen mellom samlet attraktivitet og befolkningsvekst for perioden Kilde: Telemarksforskning. Sammenlignet med disse kommunene har Skien den laveste befolkningsveksten i 10 års perioden. Samlet sett når vi måler attraktivitet ligger Skien noe bedre an. Deles 10 års perioden inn i kortere perioder, som grunnlag for å spå noe om forventet vekst og kommunens attraksjonskraft, er utviklingen som vist i figuren nedenfor mer positiv. 8

9 4.1 KOMMUNERS ATTRAKTIVITET Telemarkforskning har utviklet en modell; Attraktivitetspyramiden, for å måle kommuners attraktivitet. I modellen måles attraktivitet langs tre dimensjoner; bedrift, bosted og besøk. Modellen kan brukes til å forklare et steds utvikling og gi grunnlag for valg av strategier for å få til en ønsket utvikling. Figur 3 Attraktivitetspyramiden. Kilde: Telemarksforskning Det optimale er å være sterk i alle de tre dimensjonene, mens for mange kommuner handler det om å velge og forsterke sine styrkepunkter. Ser vi på det gode bosted er de sosiale møteplassene og attraktive sentra blitt mer og mer viktig. Besøksdimensjonen handler om å gi sine egne innbyggere gode opplevelser og tilbud som også er attraktive for besøkende. Basisnæringene var tidligere det bærende element for utvikling av et område, mens vi ser nå at bosted og besøksnæringer blir stadig viktigere. Attraktive steder får flere innflyttere enn det veksten i arbeidsplassutviklingen tilsier. I neste omgang fører dette igjen til vekst i lokale næringer. 9

10 Figur 4: Utviklingen i samlet attraktivitet langs de tre dimensjonene i Skien. Tallene er basert på tre års glidende gjennomsnitt for endring i attraktivitet. Kilde: Telemarksforskning. Fram til 2006 var det en negativ utvikling for besøks- og bedriftsdimensjonene. Etter dette har utviklingen i basisnæringene blitt bedre og hatt en vekst og bidratt positivt. Skien har også hatt en positiv utvikling i besøksnæringene de siste årene. Skien har vært attraktiv som bosted i hele perioden. Bostedsattraktiviteten var høyest i de første årene og er stigende igjen i de siste to årene. Samlet sett har Skiens attraktivitet hatt en positiv trend og økt spesielt de siste to årene. 4.2 NÆRINGSSTRUKTUR OG SKIENS STYRKEPUNKTER Offentlig helse og omsorg er den største bransjen i Skien med over 5300 arbeidsplasser. Handelen har passert 4000 arbeidsplasser, og er nest største bransje. Deretter kommer privat og forretningsmessig tjenesteyting. Industrien er nå femte største bransje i Skien. I 2000 var industrien nest største bransje i Skien. Figur 5 viser at Skien har hatt en høyere vekst enn landsgjennomsnittet i offentlige arbeidsplasser i perioden For 2010 er veksten noe lavere enn landsgjennomsnittet. I privat sektor har Skien hatt en lavere vekst av arbeidsplasser i perioden enn landsgjennomsnittet. 10

11 Figur 5: Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Skien og Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: Telemarksforskning 4.3 BEFOLKNINGSVEKST Skien er attraktiv, men veksten bør forsterkes. I figuren nedenfor sammenlignes Skien med noen kommuner som nyter godt av sin beliggenhet med pendleravstand til Oslo. Skien og Grenland må i større grad enn disse sørge for egen vekst, men vi mener allikevel at det er viktig å sammenligne oss med attraktive kommuner med god vekst. Figur 6: Befolkningsutviklingen i Skien og referansekommuner, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB, bearbeidet av Telemarkforskning. Vi ser av figur 6 at Skien har hatt en lavere befolkningsvekst enn sammenligningskommunene i perioden Drammen og Tønsberg 11

12 har hatt den største veksten noe som bl.a skyldes at de har pendleravstand til Oslo. Det har de siste fire årene vært en positiv befolkningsvekst i Skien og i 2011 var den på 0,83%. Ved utgangen av 2011 var personer bosatt i Skien. 4.4 VEKST I NYETABLERINGER Etter befolkningsutviklingen, anses arbeidsplassutviklingen som den viktigste faktoren i regional utvikling. Arbeidsplassvekst er ofte et mål i seg selv, men har også tradisjonelt vært et viktig virkemiddel for å få en god befolkningsutvikling. Figur 7: Utvikling av antall arbeidsplasser i Skien og referansekommuner i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: Telemarkforskning. På landsbasis var det i perioden 2004 til 2008 usedvanlig sterk vekst i antall arbeidsplasser. I 2009 kom effekten av den internasjonale finanskrisen, og antall arbeidsplasser falt igjen, men bare med 1,1 prosent. Figur 7 viser at Drammen i perioden hadde den sterkeste veksten i antall arbeidsplasser av referansekommunene, til tross for en sterk nedgang i Veksten på 11,3 prosent var høyere enn veksten på landsbasis. Arendal hadde en lavere nedgang i 2009, og fikk en samlet vekst nesten som landsgjennomsnittet. Tønsberg hadde lavest vekst av referansekommunene i perioden Sarpsborg hadde sterkere vekst enn Skien og Porsgrunn fram til 2008, men fikk en nedgang på hele 4,4 prosent i Skien og Porsgrunn hadde nesten lik vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til

13 Skien hadde sterk vekst i antall arbeidsplasser i perioden 2004 til 2008, med en nedgang i Veksten var likevel lavere enn på landsbasis, og nedgangen i 2009 var sterkere. Fra 2000 til 2009 økte antall arbeidsplasser med 6,9 prosent i Skien, mot 10,4 prosent på landsbasis. Veksten i Skien var imidlertid over veksten i fylket, som bare var på 3,9 prosent. 4.5 BESØKSKOMMUNEN SKIEN Det er naturlig at en fylkeshovedstad som Skien, med sitt kultur- og opplevelsestilbud, sammen med spennende handelsområder, tiltrekker seg besøkende fra hele fylket og nabofylkene. I og med at besøk og bostedsattraktivitet blir stadig viktigere, gir dette Skien en mulighet til å utvikle sine styrkepunkter videre. Samtidig viser dette også hvor viktig Grenland er for Skien, spesielt Porsgrunn med sin sterke posisjon innen basisnæringer som også virker positivt for Skien. Figur 8. Skiens attraktivitet i forhold til sammenligningskommunene. Kilde: Telemarkforskning 13

14 5 VISJON OG MÅL 5.1 DET BESTE BO - OG ETABLERERALTERNATIVET TIL OSLOREGIONEN Næringsplan har følgende visjon for Skiens næringsutvikling: Skien kommune skal tilrettelegge slik at Grenland blir det beste bo - og etablereralternativet til Osloregionen. En visjon uttrykker vanligvis retningen for organisasjoners arbeid i et langsiktig perspektiv, vanligvis over to til tre strategiske perioder. Dette gjelder også kommunens visjon for utvikling og vekst i næringslivet. Visjonen er god og ligger fast. I næringsutviklingsarbeidet i kommende planperiode er det ønskelig med mer konkrete mål. Arbeidet med næringsstrategi for perioden tar utgangspunkt i et målhierarki, hvor hovedmålet angir hva som skal kjennetegne Skiens næringsmessige attraktivitet i slutten av planperioden. Delmålene er operasjonalisering av hovedmålet. Hvert delmål angir hva som skal kjennetegne Skien på avgrensede næringsmessige områder. Resultatene for hvert delmål vil bidra til at hovedmålet nås, mens resultatene for hvert av delmålene kan oppnås uavhengig av de andre. Sammenhengen mellom visjon, hovedmål og delmål er vist i figuren nedenfor. Visjon: Skien kommune skal tilrettelegge slik at Grenland blir det beste bo og etablereralternativet til Osloregionen Hovedmål: Øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke nye innbyggere og nye bedrifter og fortsatt være det foretrukne valget for etablerte bedrifter Skien er et godt sted å starte og drive virksomhet Figur 9. Visjon, hovedmål og delmål Skien er anerkjent som en by med høy forretningsmessig kompetanse Skien oppleves som en levende by Ved inngangen til planperioden er det kommunens erkjennelse at det er avgjørende få fram tiltak som kan styrke Skiens attraksjonskraft for å nå vedtatt visjon og mål. 14

15 De ulike virkemidlene er samlet under strategiske tiltak, knyttet til hvert delmål. Noen virkemidler har kommunen et direkte ansvar for, mens andre har kommunen et indirekte ansvar for og kan oppmuntre og utfordre andre samfunnskaktører til å bidra positivt til måloppnåelse. For å måle om utviklingen i Skien er i bevegelse i retning av våre mål, er det behov for et sett av måleindikatorer. Måleindikatorene bør ikke være for mange, men mange nok til å fange opp tilstrekkelig informasjon som grunnlag for debatt om kommunens næringsarbeid. Medvirker det til ønskede resultater og er innretningen på politikk og virkemiddelbruk hensiktsmessig? De ulike mål og virkemidlene er nærmere beskrevet i kapitlene nedenfor. 5.2 HOVEDMÅL - ATTRAKSJONSKRAFT Næringspolitisk hovedmål i Skien: Øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke nye innbyggere og nye bedrifter og være det foretrukne valget for etablerte bedrifter Skal Skien være en kommune hvor menneskene trives, er det viktig både for den enkelte og samfunnet at kommunen oppleves som attraktiv. Spesielt for unge er opplevelsen av å bo i en region som også andre opplever som attraktiv viktig. I økende grad gjelder det samme for næringslivet. Store deler av næringslivet er avhengig av å vite at det i regionen er god tilgang på kompetent arbeidskraft. Usikkerhet om regionen er attraktiv skaper usikkerhet om bedrifters utvikling. Bolyst henger sammen med tilgang på interessante og inntektsgivende arbeidsplasser. Det er en nær sammenheng mellom regional attraktivitet for innbyggere og bedrifter nye og etablerte. I Skien er det en rekke kvaliteter som gir et godt grunnlag for både befolknings - og næringsvekst. Skien har en lang historie som sentrum for handel, opplevelse, kunnskap og industri. Som tidligere påpekt utvikler Skien seg i en retning som forsterker egenskapene til en besøkskommune. I arbeidet med å videreutvikle Skiens attraktivitet er det viktig å bygge videre på det vi allerede er gode på, samtidig som vi legger til rette for nyskaping. Indikatorer for måling av attraksjonskraft: Utviklingen i antall innbyggere sammenlignet med kommuner rundt Oslofjorden er en indikator på om vi faktisk er attraktive. I den løpende oppfølgingen av kommunens arbeid vil vi årlig måle: Befolkningsutviklingen generelt i Skien sammenlignet med fem utvalgte referansekommuner og landet. 15

16 Endring Sarpsborg ,47 % Tønsberg ,94 % Drammen ,41 % Porsgrunn ,02 % Skien ,23 % Arendal ,16 % Figur 10: Antall innbyggere og befolkningsutvikling i Skien og referansekommuner i perioden Tabellen viser befolkningen ved årsskifte. Kilde: SSB, bearbeidet av Telemarkforskning. Befolkningsutviklingen i aldersgruppa år sammenlignet med referansekommunene. Figur 11 viser at andelen innbyggere mellom 25 og 45 år har gått ned i Skien og sammenligningskommunene. Nedgangen har vært størst i Skien. 32,0 31,0 30,0 29,0 28,0 27,0 26,0 Drammen Sarpsborg Porsgrunn Arendal Skien Tønsberg 25,0 24, Figur 11: Andel innbyggere mellom 25 og 45 år i Skien og sammenligningskommunene. Kilde: Telemarkforskning Figur 12 viser at i 2000 utgjorde aldersgruppen 30% av befolkningen i Skien. Dette var den tredje høyeste andelen av sammenligningskommunene. Ved utgangen av 2011 er andelen 27 % og vi har lavest andel av sammenligningskommunene. 16

17 Kommune Sarpsborg 29,7 29,8 29,5 29,2 29,0 29,0 28,8 28,8 28,5 28,3 28,2 27,9 Tønsberg 30,4 30,1 29,9 29,7 29,4 29,3 29,3 29,3 29,0 28,8 28,5 28,6 Drammen 31,3 31,0 30,9 30,7 30,4 30,3 30,2 30,4 30,3 30,3 30,4 30,4 Porsgrunn 29,9 29,6 29,3 29,0 28,7 28,4 28,5 28,5 28,3 28,2 27,9 27,7 Skien 29,9 29,6 29,3 29,1 28,6 28,3 28,0 27,8 27,7 27,4 27,3 27,0 Arendal 29,3 29,1 28,8 28,5 28,0 27,7 27,7 27,9 27,8 27,8 27,5 27,5 Figur 12 Utvikling av andel av befolkningen i aldersgruppen år i perioden , målt ved utgangen av året. Kilde: SSB bearbeidet av Telemarksforskning. 5.3 DELMÅL 1 SKIEN ER ET GODT STED Å STARTE OG DRIVE VIRKSOMHET Nyskaping og oppstart av nye virksomheter bidrar til å styrke Skiens attraktivitet som etablerersted. Det skal oppleves som enkelt å starte og drive virksomhet i Skien. I utgangspunktet kan det både være risikofylt og krevende å starte helt nye virksomheter. I ulik grad er det derfor lagt vekt på at lover og regler balanserer samfunnets behov for dokumentasjon og reguleringer i forhold til entreprenørers behov for å kunne konsentrere seg om virksomhetenes oppgaveutførelse. De fleste reguleringer er nasjonale. Skien kommune ser imidlertid at vi kan bidra aktivt til å gjøre det enklere for den som ønsker å starte nye virksomheter og drive sin virksomhet i Skien. Skien kommune har valgt sju strategiske tiltak som skal bidra til forenkling av bedriftsetableringer og drift: Strategiske tiltak: Enklere å nå oss. Byen vår på kommunens nettsider skal bidra til å forbede informasjon om muligheter og øke tilgjengeligheten til rådgiving og bistand gjennom faste kontaktpunkter. Egen kontaktperson for sentrumsprosjekter. Næringsavdelingen yter bistand og veiledning til etablerere i samarbeid med Etablererkontoret Grenland og øvrig virkemiddelapparat. Dialog med næringslivet. Vi vil arbeide for å ha en god og konstruktiv dialog med lokalt næringsliv. Både som veileder og sparringspartner i forhold til utfordringer og muligheter og som døråpner inn til politikere og kommune administrasjon. Det er viktig for oss å delta på ulike møteplasser i næringslivet i Skien og Grenland for å knytte kontakter og synliggjøre våre tjenester. Tilgang på næringsareal og bygg. Vi må i tiden fremover ha økt fokus på utvikling av nye næringsarealer slik at vi kan imøtekomme etterspørselen i markedet og dermed være attraktive for etableringer. Etterspørselen i dag tyder på et økt behov for arealer 17

18 til type virksomheter som finnes på området Rødmyr. Samtidig må vi samarbeide med eiendomsbesittere på øvrige næringsområder, inkludert sentrum, slik at vi har en god oversikt over lokaliseringsbehov og -mulighetene i Skien. I front på handel. Utarbeide kommunedelplan med tema Storhandel med målsetning om fortsatt å være den ledende kommunen på handel i fylket, samt tilrettelegge for nye handelskonsepter. Geografisk vil vi se på Kjørbekk og Herkules som nye områder for etablering av storhandel i Skien. Effektiv saksbehandling av reguleringsplaner og byggesaker. For å sikre en god kvalitet på våre tjenester skal vi ha et økt kundefokus. Vi skal gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser som underlag for våre kvalitetskriterier. Egen kontaktperson på sentrumsprosjekter. Mat og matproduksjon i Skien. Skien er den største landbrukskommunen i Telemark og Mersmak i Skien har vært med å sette Skien på matkartet. Det er allerede flere satsninger knyttet til mat som har sitt utspring fra matfestivalen. Vi ønsker å fortsette det gode samarbeidet med Mersmak og festivalens samarbeidspartnere for å tilrettlegge for nyskaping og etableringer innen matproduksjon, - foredling og - opplevelse. Et felles Næringslivets torg. Samlokalisering av virkemiddel - apparatet på Klosterøya støtter opp om økt samarbeid og bedre tilrettlegging for næringsutvikling og innovasjon i regionen. Skien Næringsfond. Videreføre mulighetene for startkapital til næringsutvikling og innovasjon. Indikatorer for å måle Skiens næringsvennlighet: Utviklingen i etableringsaktiviteten og vekst i næringslivet sammenlignet med landstall og sammenlignbare kommuner rundt Oslofjorden kan være en god indikator på i hvilken grad vi lykkes med næringsutvikling i Skien og Grenland. Vi vil måle dette ved: Brukerundersøkelser som måler kommunens næringsvennlighet på ulike tjenester. Etableringsfrekvens i Skien i forhold til gjennomsnittlig etablererfrekvens i de fem sammenligningskommunene og landet samlet. Etableringsfrekvens defineres som antall nyregistrerte foretak i ett år i prosent av eksisterende foretak i begynnelsen av året. 18

19 Figur 13: Etableringsfrekvens i Skien og referansekommuner i perioden Kilde: Telemarkforskning. 5.4 DELMÅL 2 SKIEN ER ANERKJENT SOM EN BY MED HØY FORRETNINGSMESSIG KOMPETANSE Forretningsmessig kompetanse er avgjørende for at virksomheter lykkes. Forretningsmessig kompetanse må forstås bredt, både god drift av virksomheter og utvikling av nye kommersielle muligheter er avgjørende for bedrifters langsiktige verdiskapingsevne. Vekst i verdiskaping trygger igjen grunnlaget for videre vekst i næringsliv og folketall. Næringslivet i Skien er kjennetegnet av høy forretningsmessige kompetanse innen en rekke områder og bransjer. Skien kommune ønsker å bidra til at denne kan forsterkes og videreutvikles, også der det i dag i liten grad er formalisert samarbeid som f.eks innen handel og helse. Kobling mellom privat forretningsmessig kompetanse og offentlige virksomheter kan gi ytterligere potensial for næringsvekst. Skien kommune har plukket ut fem strategiske tiltak for å bidra til å forsterke den forretningskompetansen som allerede er i kommunen. Det er virksomhetene selv som vedlikeholder og utvikler sin forretningsmessig- og kommersielle kompetanse. Skien kommune kan være med å ta initiativ til utvikling av samarbeid og nettverk som styrker kompetansen innenfor bransjer vi ser har et spesielt potensial og hvor aktørene ønsker det selv. Ungt Entreprenørskap er langsiktig næringsutvikling og fokus på det er en faktor som sikrer fremtidig utvikling i næringslivet. 19

20 I denne planen har vi valgt å trekke fram spesielt helse og handel hvor kommunen vil ha et spesielt fokus og ta initiativ til økt samarbeid mellom aktørene Helse Helse er den største bransjen i Skien med flest sysselsatte. Sykehuset utgjør en stor andel av dette, men vi har også flere nyskapende bedrifter som leverer helse produkter og tjenester til offentlig og private kunder Handel Skien er handelsbyen i Telemark og hit kommer handlende både fra Grenland, Telemark og søndre Vestfold. Vi har tre ulike handelsområder som utfyller hverandre: Skien sentrum med sin variasjon innen detaljhandel og tjenesteyting sammen med serverings- og kulturtilbud. Herkules kjøpesenter med sitt store vareutvalg innen ulike typer handel og Kjørbekk som er ledende innen plasskrevende varer og noe storhandel i Grenland. Strategiske tiltak 1) Nettverk innen helse og omsorg. Sammen med bl.a Innovasjon Norge etablere et prosjekt for helseinnovasjon. Målsettingen med prosjektet er å lete fram konkrete behov for forretningsmuligheter innenfor kommunalomsorg og sykehus i samarbeid med næringsaktører. 2) Nettverk innen handel og service. (Beholde og forsterke Skien som regionens handelshovedstad.) Øke samarbeidet og søke å etablere et handelsnettverk for Skien. Vi har tre hovedområder for handel i Skien i dag. Skien sentrum med sin variasjon innen detaljhandel og tjenesteyting sammen med serverings- og kulturtilbud. Herkules kjøpesenter med sitt store vareutvalg innen ulike typer handel og Kjørbekk som er ledende innen plasskrevende varer i Grenland. For å opprettholde konkurransekraften er det viktig at de tre områdene underbygger sine ulikheter slik at de kan utfylle hverandre. 3) Andre nettverk. God dialog med eksisterende nettverk og vurdere behov og interesse for nye nettverk f.eks innen mat og matproduksjon. 4) Næringsråd, etablere en formell møteplass mellom næringsliv/administrasjon og næringsliv/politikere. Indikatorer for å måle forretningsmessig kompetanse: Utviklingen i verdiskaping og sysselsetting innenfor næringsområder hvor Skien står sterkt eller har vokst mye de siste årene vil gi en indikator på hvordan Skiens forretningsmessige kompetanse vedlikeholdes og 20

21 forsterkes. Utviklingen måles i forhold til utviklingen i samme næringer i de fem sammenligningskommunene og på landsbasis: Utvikling i sysselsetting innenfor spesifikke næringer Følgende bransjer måles (nace nr i parantes): Handel (45,46,47) Tjenester tilknyttet IKT (62) Helsetjenster (86) Kultur og underholdning (90, 91, 93) Verdiskaping/omsetning Følgende bransjer måles (nace nr i parantes): Handel (45,46,47) Tjenester tilknyttet IKT (62) Helsetjenster (86) Kultur og underholdning (90, 91, 93) 5.5 DELMÅL 3 SKIEN OPPLEVES SOM EN LEVENDE BY Næringslivet er i endring. Mange jobber i dag innenfor ulike typer av tjenester. Flere av disse nye næringene er sterkt byorientert og legger vekt på at de urbane omgivelsene i seg selv framstår som attraktive for ansatte og kunder. Opplevelsen av å bo i eller nær en by som preges av dynamikk og framgang oppleves av de fleste også som et gode i seg selv. Dette blir vektlagt i forbindelse ved bosteds- og arbeidsvalg, uavhengig av faktisk arbeidssted. Videre næringsvekst i Skien er derfor avhengig av at byen kan plassere seg tydelig i forhold til trender i samfunnet. Skien har iverksatt en langvarig satsing på å utvikle byens sentrumskvaliteter. Dette gjenspeiles bl.a i Kommunedelplan for sentrum og Kommunedelplan for kultur i Skien I tillegg vil Handlingsplan for Skien sentrum 2020 være med å prioritere prosjekter i sentrum som er politisk forpliktende. Strategiske tiltak Skien 2020 Handlingsprogram for sentrum med hovedfokus bolig, handel og menneskeliv. Tilrettelegge for flere boliger i sentrum. Målsetting om 750 nye boliger/boenheter i sentrum innen 2020 (Sentrumsplanen) Dette anses som det viktigste enkelttiltak for å skape et bedre grunnlag for handel og annen aktivitet og dermed et mer levende sentrum. Forskjønne våre byrom og møteplasser. Videreføre arbeidet med Mosaikk. Videre fokus på kultur og opplevelse. Styrke samarbeidet mellom offentlig og privat sektor. Utviklingen i sentrum er avhengig av at alle aktører (gårdeiere, næringsdrivende og kommunen) bidrar til økt aktivitet. Kommunen vil gjennom Handlingsprogram for Skien sentrum 2020 utvikle møteplasser og samarbeidsmodeller om utviklingen av sentrumsområdet. 21

22 Økt fokus på handels og næringssatsing i sentrum av både gårdeiere, næringslivsaktører og kommunen. Indikatorer for å måle om Skien er en levende by: Utviklingen av Skien som en besøkskommune vil si mye om Skien sentrums attraktivitet, både fra byens egen befolkning og tilreisende. Utviklingen i omsetning og sysselsetting i typiske besøksnæringer i forhold til utvikling i samme næringer i sammenligningskommunene og landet samlet vil være gode indikatorer på om Skien øker sin attraksjonskraft: Omsetningsutvikling sammenlignet med landet samlet og sammenligningskommunene for næringsområdene Detaljhandel (47), Overnatting og servering (55 og 56), samt Kultur og underholdning (90, 91, 93) Sysselsettingsutvikling i de samme næringene og sammenligningsgrunnlag som over. Kartlegging av ledige lokaler i sentrum. I 2011 er det registrert ca 60 ledige butikk og næringslokaler innenfor grensene i Handlingsprogram Skien sentrum Indikator: Antall ledige butikk og næringslokaler i sentrum. 6 AVSLUTNING 22