Utprøving av ICF indikatorsett Sammenfatninger av erfaringer fra utprøvingen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utprøving av ICF indikatorsett Sammenfatninger av erfaringer fra utprøvingen"

Transkript

1 Utprøving av ICF indikatorsett Sammenfatninger av erfaringer fra utprøvingen Versjon 1.0 KITH Rapport 1006 Dato:

2 KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Sammenfatninger av erfaringer fra utprøvingen. Forfatter(e): Jostein Ven, Jessica Gabin Oppdragsgiver(e): Helsedirektoratet Postadresse Sukkerhuset N-7489 Trondheim Besøksaddresse Sverresgt 15 Telefon Telefaks e-post Foretaksnummer ISBN: Ikke aktuelt Dato: Antall sider: Kvalitetssikret av: Jim Yang Gradering: Åpen Godkjent av: Tom Christensen Rapportnr: 1006 Sammendrag: ICF-indikatorsettene ble utprøvd høsten 2007 (avsluttet 9. januar 2008). Dette dokumentet inneholder generell informasjon om utprøvingen ; Hvilke institusjoner deltok (kapittel 2). Hvordan ble utprøvingen gjennomført (kapittel 3). Hva var de overordnede tilbakemeldingene fra institusjonene (kapittel 4). Etter utprøvingen ble det gjennomført 5 oppsummeringsmøter med de 5 ulike virksomhetsområdene. Referater fra disse møtene finnes i vedlegg A. Konkrete resultater fra utprøvingen består i: En sammenfatning av utprøvingen på tvers av alle områdene (kapittel 5). Reviderte utvalg av kategorier fra ICF (vedlegg B). Det er laget 5 separate delrapporter for de ulike virksomhetsområdene (KITH rapportnummer ).

3 Innholdsfortegnelse Innledning Sammendrag Deltagere Metode Resultater fra piloteringen Sammenfatning av erfaringer fra utprøvingen Klargjøring av formålet med funksjonskodeverket/indikatorsettet Kontekst Tidsbruk til koding Miljøfaktorer Graderingsskalaer Omfang og detaljeringsgrad Veiledning Voksenhabilitering Bruk innen hvilke omsorgsnivå? Subsett Utvalg av koder i indikatorsettene Vedlegg A: Referat fra oppsummeringsmøtene Rusbehandling Voksenhabilitering Psykisk helsevern Medisinsk rehabilitering Barnehabilitering Vedlegg B: De reviderte indikatorsettene Medisinsk rehabilitering Barnehabilitering Rusbehandling og psykisk helse Voksenhabilitering Miljøfaktorer... 51

4 Innledning ICF er utgitt av WHO og oversatt til norsk ved Glen Thorsen, overlege, KITH, i samarbeid med daværende Sosial- og helsedirektoratets referansegruppe for ICF. Verktøyet ICF indikatorsett er en tilpasning av Den internasjonale klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) til bruk i forbindelse med rapportering av pasient- og aktivitetsdata fra spesialisthelsetjenesten til sentrale myndigheter (gjennom melding til Norsk pasientregister). Utviklingen av verktøyet ble startet i siste halvdel av 2005 som en del av et større prosjekt i regi av daværende Sosial- og helsedirektoratet. Prosjektet skulle utvikle kodeverk som kunne danne grunnlaget for nye pasientklassifiseringsløsninger innenfor tjenesteområdene habilitering, rehabilitering, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. Man erkjenner at diagnose ikke gir nok informasjon for å si noe om ressursbruk, og at tilleggsinformasjon om funksjonsnivå er nødvendig. ICF indikatorsettene ble utprøvd høsten 2007 (avsluttet 9. januar 2008). Dette dokumentet inneholder generell informasjon om utprøvingen : Hvilke institusjoner deltok (kapittel 2). Hvordan ble utprøvingen gjennomført (kapittel 3). Hva var de overordnede tilbakemeldingene fra institusjonene (kapittel 4). Etter utprøvingen ble det gjennomført 5 oppsummeringsmøter med de 5 ulike virksomhetsområdene. Referater fra disse møtene finnes i vedlegg A. Konkrete resultater fra utprøvingen består i: En sammenfatning av utprøvingen på tvers av alle områdene (kapittel 5). Reviderte utvalg av kategorier fra ICF (vedlegg B). Det som gjenstår pr. 6. mai 2008 er å revidere brukerveiledningen i henhold til denne rapporten. Det er laget 5 separate delrapporter for de ulike virksomhetsområdene. Delrapportene systematiserer og oppsummerer innkomne data og tilbakemeldinger fra utprøvingen. For ytterligere informasjon om kodeverket, pilotprosjektet og de ulike dokumenter og skjema brukt henvises til:

5 1 Sammendrag ICF indikatorsett ble prøvd ut fra 18. september, 2007 til 9. januar, 2008 ved 17 ulike institusjoner i Norge. Man ønsket primært å gjøre en anvendelsesstudie for å se om kodeverket gir et godt bilde av pasientens funksjonsnivå. Til sammen kom det inn 396 skjema med scoringer, evalueringer, kodekommentarer og fritekstkommentarer. Helhetsvurderingen av kodeverket viser at i 16 % 24 % 60 % 24 % av scoringene gir kodeverket et godt bilde på pasientens nivå, 60 % av scoringene gir kodeverket et middels godt bilde, 16 % av scoringene gir kodeverket et mangelfullt bilde av pasienten funksjonsnivå I vurdering av om funksjonskategorier manglet mener 16 % 24 % 60 % 21 % at ingen funksjonskategorier mangler 64 % at noen funksjonskategorier mangler 15 % at mange funksjonskategorier mangler Se for øvrig kapittel 4 som summerer data fra sluttevalueringsskjemaene.

6 2 Deltagere 17 institusjoner har deltatt i piloteringen av ICF indikatorsett. De er: Institusjon Virksomhetsområde Kontaktpersoner Dagpost, DPS Solvang, Sørlandet sykehus HF Psykisk Helse Jorunn Elisabeth Liene Nina Cathrine Olsen Regional sikkerhetsavdeling, Ullevål US Psykisk Helse Thor Egil Holtskog Else Marie Svanåsbakken Reidar Thoresen DPS Lillehammer (Otta), Sykehuset Innlandet Psykisk Helse Nils Homb Hjellestadklinikken, Bergensklinikkene Rusbehandling Turid Pedersen Sigmund Rød Skutevikenklinikken, Bergensklinikkene Rusbehandling Berit Kleppe Erik Iversen Borgestadklinikken Rusbehandling Inger Ellingsen Linda Skyvulstad Habiliteringsteamet for voksne, SARH, UNN Voksenhabilitering Elisabeth Nordmo Voksenhabilitering, Ahus Voksenhabilitering Jan Erik Østvik Lina Jørgensen Barnehabiliteringstj., Helse Sunnmøre Barnehabilitering Johannes Skorpen Avdeling for barnehabilitering, Barne- og ungdomsklinikken, UNN Barnehabilitering Anne Caspersen Isabell Kildalsen Barnehabiliteringstjenesten, Førde Barnehabilitering Olav Roti Liv Marie Torbergsen Seksjon for ambulant rehabilitering ART v.unn Medisinsk rehabilitering Inger Marie Magnussen Ullevål universitetssykehus Medisinsk rehabilitering Erik Bautz-Holter Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering, Habilitering og rehabiliteringsklinikken i Helse Bergen Medisinsk rehabilitering Jacob Jonassen Kjersti Sørensen Steffensrud rehabiliteringssenter Medisinsk rehabilitering Liv Jorunn Dysthe Torhild Nordengen LHL Røros Rehabiliteringssenter Medisinsk rehabilitering Kersti Lingren Sverre Sittlinger Beitostølen helsesportssenter (BHSS) Medisinsk rehabilitering Håkon Dalen Reidar Hagen

7 3 Metode 3.1. Skåringsrutine Det ble utarbeidet en skåringsrutine for veiledningsformål og for at registreringene skulle være mest mulig sammenlignbare. I samme rutine er forslag til lagring (elektronisk), oppbevaring og forsendelse av skjema. Det var viktig å sikre at KITH fikk avidentifiserte data Registreringsskjema Det ble utarbeidet et registreringsskjema for aldersgruppe 0-2 år, 3-5 år, 6-17 år og Voksne. Skjemaene ble fylt ut av helsepersonell, og ble ikke levert ut som et spørreskjema til pasienten. Hvert skjema representerer evaluering av en pasient. Skjemaene har til oppgave å registrere følgende: Gradering av funksjonsavvik av mentale funksjoner Gradering av aktivitetskategorier Deltakelseskategorier Miljøfaktorer Skjema inneholdt dessuten kodene og avkryssingsfelt for valgt kode, kommentarfelt og veiledning. Det var avsatt eget felt for evaluering knyttet til hver registrering for evaluering av: Tidsbruk Helhetsvurdering Ev. mangel på koder Se Registreringsskjema ICF indikatorsett: Evalueringsskjema Det ble utarbeidet evalueringsskjema med tre hovedinndelinger: hvor man kunne gradere i tre nivå (se kapittel 4): Om ICF Funksjonskoden og Kodeteksten Om Kodehjelpsmaterialet Om Koderegistreringen

8 4 Resultater fra piloteringen 4.1. Registreringsskjema Det kom inn til sammen 374 registreringsskjema. 89 skjema kom elektronisk, resten ble sendt på papir. Antall leverte skjema Beitostølen helseportssenter 27 LHL Røros Rehabiliteringssenter 12 Steffensrud rehabiliteringssenter 30 AFMR, Helse Bergen 18 Ullevål universitetssykehus 30 Seksjon for ambulant rehabilitering ART v. UNN 6 Barnehabiliteringstjenesten, Førde 20 Avdeling for barnehabilitering, Barne- og ungdomsklinikken, UNN 30 Barnehabiliteringstj.,Helse Sunnmøre 48 Voksenhabilitering, Ahus 12 Habiliteringsteamet for voksne, SARH, UNN 2 Borgestadklinikken 30 Skutevikenklinikken, Bergensklinikkene 15 Hjellestadklinikken, Bergensklinikkene DPS Lillehammer (Otta), Sykehuset Innlandet Regional sikkerhetsavdeling, Ullevål US 10 Dagpost, DPS Solvang, Sørlandet sykehus HF Antall leverte skjema, i henhold til institusjoner

9 59; 16 % 123; 33 % 80; 21 % Psykisk Helse Rusbehandling Voksenhabilitering Barnehabilitering Medisinsk Rehabilitering 14; 4 % 98; 26 % Prosentantall leverte registreringsskjema, i henhold til tjenesteområde 4.2 Oversikt over evalueringsskjemaene 22 evalueringsskjema ble sendt inn.12 evalueringsskjema kom elektronisk, resten valgte å sende resultatene på papir. Alle institusjonene leverte et samlet skjema foruten BHSS og Røros. BHSS leverte 5 evalueringsskjema fra ulike yrker og Røros leverte 2 evalueringsskjema fra ulike avdelinger. For å se på resultatene fra hvert virksomhetsområde, vennligst ta i bruk korresponderende del i rapporten. Evalueringen av ICF indikatorsett røper at en felles mening var at denne metoden ga en middels oversikt for funksjonskoden, kodetekster, kodehjelpmaterialet og koderegistrering. Merk: Noen institusjoner har valgt ikke å krysse av på alle seksjonene/temaene. Derfor vil ikke den samlede summen av scoringer være det samme som antallet evalueringsskjemaer som ble innlevert Funksjonskoden og kodetekster Helhetsvurdering Oversiktlig 7 Middels oversiktlig 12 Lite oversiktlig 2 Kodetekster som er vanskelige å forstå og eller tvetydige Ingen 1 Noen 13 Mange 8 Overflødige funksjonskoder Ingen 0 Noen 15 Mange 5 Manglende funksjonskoder Ingen 3 Noen 13 Mange 3

10 Kodeverkets struktur Forståelig 8 Skalaen/målenivåene For lite gradert 5 Noe vanskelig 10 Passelig gradert 17 Vanskelig å forstå/bruke 4 For mange nivå Kodehjelpmaterialet Brukerveiledning Bra 6 Grei nok 9 Mangelfull 7 Skjema for registrering av koder Bra 6 Greit nok 14 Mangelfullt 2 Veileder til skjema Bra 5 Grei nok 10 Mangelfull Koderegistrering Praktisk anvendbarhet Bra 4 Grei nok 7 Ikke anvendbar 8 Antall koder å registrere per pasient For få 3 Passelig 11 For mange 9 Feilregistrering pga. uoversiktlig kodestruktur Usannsynlig 1 Mulig 17 Merarbeid Ubetydelig 0 Noe merarbeid Svært sannsynlig 4 17 Betydelig 5 Valg av gradering Enkelt å velge gradering 4 Vanskelig å velge av og til 16 Stort sett vanskelig å velge gradering 2

11 5 Sammenfatning av erfaringer fra utprøvingen Utprøvingen av ICF indikatorsett høsten 2007 ble fulgt opp med oppsummeringsmøter for de 5 virksomhetsområdene, i perioden februar-april Referat fra oppsummeringsmøtene finnes i vedlegg A. Her følger en del generelle konklusjoner hvor vi ser erfaringene fra de ulike områdene i sammenheng. De reviderte indikatorsettene (utvalget av kategorier for de ulike virksomhetsområdene) finnes i vedlegg B Klargjøring av formålet med funksjonskodeverket/indikatorsettet Utprøverne ønsker seg et klarere definert formål med indikatorsettet. Det er en gjennomgående tilbakemelding at formålet med indikatorsettet er uklart. Enkelte har ved utprøvingen hatt formålet finansiering i tankene, og utprøvingen har blitt farget av det. Andre igjen har tenkt indikatorsettet som et mulig klinisk verktøy. Knytningen til finansiering har vært forstyrrende i arbeidet. En entydig tilbakemelding er at det ikke er noen umiddelbar korrelasjon mellom funksjonsavvik og hva det koster å utrede/behandle en pasient. Og det er en generell frykt for at indikatorsettene brukes på feil måte. En knytning til penger tror man vil føre til en høyredreining av koding (mot større funksjonsavvik). Vi tror det er behov for å høyne forståelsen av at det på nasjonalt plan er nødvendig med informasjon om fungering og funksjonsnivå for pasienter innenfor disse områdene. Planen fra Helsedirektoratets side er at indikatorsettet skal inngå som en del av rutinerapportering til Norsk pasientregister. Det er fra utprøvernes side blitt uttrykt tvil med hensyn til om kontinuerlig rapportering av funksjonskodeverket er hensiktsmessig, bla. på grunn av omfanget av opplysninger som skal samles inn. Det er reist spørsmål om hvorvidt tidsavgrensede / geografisk avgrensede studier kan gi den informasjonen som de trenger Kontekst Funksjonen til en pasient er svært avhengig av kontekst (ruset eller ikke, innlagt eller ikke, støttende nærpersoner/venner/fagpersoner eller ikke, fase i sykdom, behandling, bosituasjon etc.), som er foranderlig. Det vil si at funksjonsnivå/fungering raskt kan endre seg, f.eks. ved innskriving og ved utskriving. Dette er det viktig å være klar over ved fortolkning av data Tidsbruk til koding Tiden som ble brukt til skåring gikk ned etter hvert som man fikk rutine på skåringen. Men det må påregnes noe merarbeid ved en eventuell innføring, selv om indikatorsettene reduseres i omfang.

12 5.4. Miljøfaktorer Utprøvingen har vist at det er store problemer med bruk av miljøfaktorer, både når det gjelder forståelse av kategoriene og graderingen av hvor hemmende og/eller fremmende ulike miljøfaktorer er for pasienten. Det er også ikke ubetydelige etiske problemstillinger med å gradere f.eks. hvor fremmende eller evt. hemmende en venn er for en pasient. Kategorier fra kapittel 5 Tjenester, systemer og strategier er på et for høyt makronivå i forhold til en slik individuell funksjonsskår som ICF indikatorsett skal være. KITH anbefaler ikke at miljøfaktorer blir benyttet i nasjonale indikatorsett basert på ICF. En kan imidlertid vurdere om miljøfaktorer er noe som kan synliggjøres gjennom egenutviklede variabler. I møte med voksenhabilitering kom det et forslag om tilpasning av miljøfaktorer som kan tydeliggjøre eksisterende hjelpemiddel/tjenestetilbud eller behov for slike (har pasienten hjelpemiddel x/behov for tjenestetilbud y): Hjelpemiddel/ tilrettelegging Rullestol Kommunikasjonshjelpemiddel (Rolltalk, mm.) Tilrettelagt bolig Har pasienten nevnte hjelpemiddel (Ja, Nei) Hvis Nei: Bør behov for slikt hjelpemiddel vurderes? 5.5. Graderingsskalaer Arbeidsgruppene som utarbeidet indikatorsettene gjorde en del tilpasninger til ICF når det gjelder skalaer for gradering. Det er ulike meninger om dette, men KITHs konklusjon er at ICFs originale skala beholdes, både for deltagelses -kategorier og for miljøfaktorer (men merk at KITH anbefaler å holde miljøfaktorer utenfor et nasjonalt sett, se 5.4). Brukerveiledning må oppdateres i henhold til dette Omfang og detaljeringsgrad Gjennom oppsummeringsmøtene har vi for de fleste områdene klart å redusere antall kategorier (ikke minst siden vi anbefaler å ta ut miljøfaktorene). Unntaket her er medisinsk rehabilitering, der antallet kategorier økte. I motstrid med hva arbeidsgruppen trodde, er det innenfor dette området (ifølge utprøverne) behov for flere kategorier innenfor Kroppsfunksjoner. Årsakene til dette er flere: For eksempel er pasientgruppene innenfor medisinsk rehabilitering såpass heterogene at det er behov for flere funksjonsområder for å gi et godt bilde av funksjonsnivået til pasienten. I tillegg var erfaringen av utprøvingen at aktivitets - kategoriene (f.eks. egenomsorg og hjemmeliv) ofte ga lav skår for disse pasientgruppene, og dermed ikke er noe godt mål på fungering og funksjonsnivå. For å lage ett sett med kategorier for området er det gjort en betydelig endring av indikatorsettet for dette området: Kategoriene er gjort bredere for å favne bedre den heterogene pasientpopulasjonen, og flere kategorier fra Kroppfunksjoner er tatt med. Se vedlegg B.

13 5.7. Veiledning Retningslinjer for gradering Arbeidsgruppen utarbeidet utfyllende retningslinjer for gradering av funksjonsavvik/vanskeligheter. Det er ulike meninger om hvor godt dette har fungert. Noen mener at dette ikke blir riktig, og at man kun skal operere med navnene på graderingsskalaen. Dvs. har pasienten intet, lite, middels, stort eller totalt problem innenfor et funksjonsområde? I det videre arbeidet har vi flere alternativer: Vi kan ta bort de generelle retningslinjene, og kun beholde skalaen slik den er definert i ICF. Vi kan gjøre et forsøk på å oppdatere retningslinjene. Vi kan lage enkle retningslinjer der det synes mulig. Pr. nå står de generelle retningslinjene som de var definert under utprøvingen Hvem skal fylle ut / reliabilitet Det er ulike helsepersonellkategorier som har vært med på skåringen i utprøvingen. Erfaringen er at man vurderer funksjonsnivå ulikt i mange tilfeller (også innenfor samme profesjon). Å få til bedre reliabilitet i kodingen vil kreve et stort system for opplæring og trening i å bruke indikatorsettene. Det er mulig å fylle ut indikatorsettet i et tverrfaglig team, og på den måten kan det gjøres en sikrere skåring av de enkelte variabler. Dette kan igjen føre til at det går mer tid med til skåringen totalt sett Hvilke opplysninger skal skåringen baseres på? Funksjonskategoriene fra ICF passer ikke alltid i forhold til hvilke opplysninger som man samler inn i daglig klinisk virksomhet. Det har vært spilt inn behov for å lage egne kategorier som passer bedre med den kliniske hverdagen. KITHs holdning her er at dette er innspill som må rutes til et eventuelt arbeid for å revidere ICF. Om man skal innhente supplerende opplysninger for å fylle ut skjemaet, må man vurdere om tidsbruken står i rimelig forhold til de opplysninger man forventer å få. Kodetekstene for ICF-kategoriene bør beholdes slik de er, men det kan ved behov legges inn supplerende forklaringer til kodeteksten Hvem skal skåres? Innenfor rusbehandling var det en diskusjon om hvem som skulle skåres. Konklusjonen var at det kun er pasienter som er til behandling for eget problem som skal skåres (ikke barn av pasienter, pårørende eller andre) Når og hvor ofte skal det skåres? Et spørsmål som kom opp bl.a. innenfor rusbehandling. Her må det kommer konkrete krav fra myndighetene.

14 Tidsramme for skåring? Generelt skal gradering av funksjonsavvik være en her-og-nå-vurdering (med tilgjengelige hjelpemidler). Noen kategorier krever imidlertid kjennskap til funksjonsnivå over tid, f.eks. Egenomsorg/Hjemmeliv. Det var spørsmål om hva som skal være tidsrammen for dette. Innen rusbehandling er det vanlig å si siste 4 uker, men innen psykisk helse er det vanligere (i andre verktøy) med siste 14 dager. Her er det mulig å differensiere på områdene Voksenhabilitering I utgangspunktet skulle to institusjoner fra voksenhabilitering prøve ut indikatorsettet. Pga. sykdom ble det kun én institusjon som fikk gjennomført utprøvingen tilfredsstillende. Derfor er det noe dårlig grunnlag for å konkludere innenfor voksenhabiliteringen. Likevel tror vi at den delen av voksenhabiliteringen som kan sies å ligge under psykisk helsevern kan bruke indikatorsettet for psykisk helsevern/rusbehandling. Den delen av voksenhabiliteringen som er mer somatisk rettet, kan vurdere å benytte settet for rehabilitering. Vi tør ikke forskuttere noen konklusjoner på dette punktet. Forholdet til IPLOS bør også utredes, da tjenestemottakerne i voksenhabilitering (og barnehabilitering) oftest mottar noen typer tjenester fra kommunen. IPLOS har mange kategorier som er overlappende med ICF indikatorsettet Bruk innen hvilke omsorgsnivå? Et annet moment for habiliteringstjenestene (også barnehabilitering) er at de har mye poliklinisk aktivitet, og ser pasientene i kanskje kortere tidsperioder. Spørsmålet er om indikatorsettet egner seg til bruk innenfor dette omsorgsnivået. Det er kanskje vanskelig å forsvare en såpass detaljert nasjonal registrering for pasienter som spesialisthelsetjenesten ser i så korte tidsrom. Den polikliniske aktiviteten kan også føre til at man ikke kjenner pasientene tilstrekkelig til å kunne registrere funksjonskategorier som krever mer inngående kjennskap til forholdene omkring pasienten (egenomsorg, hjemmeliv, miljøfaktorer, mv). Vi reiser spørsmålet, men tør ikke konkludere på dette punktet Subsett Utvalg av koder i indikatorsettene Basert på erfaringene fra utprøvingen har vi laget ett felles indikatorsett for psykisk helse (inkludert deler av voksenhabilitering) og rusbehandling. Som konsekvens er det enkelte kategorier som legges til det som rusbehandlings-gruppen ble enige om. Rusbehandling ønsket å kode miljøfaktorer fra Støtte og sosial nettverk, men det er det ikke mulighet til med det felles settet (all den tid vi anbefaler at miljøfaktorer holdes utenfor de nasjonale indikatorsettene). Vi har likevel i Vedlegg B-5 listet opp de miljøfaktorkategorier som ble prøvd ut, og vi har justert framstillingen slik at ICF sine originale skåringsskalaer skal benyttes (for eventuell lokal bruk).

15 Vedlegg A: Referat fra oppsummeringsmøtene

16 1. Rusbehandling Dato: , Sted: Bergen, Vestre Torggate 11 Tilstede: Navn Institusjon Erik Iversen Bergensklinikkene Sigmund Rød Hjellestadklinikken Berit Kleppe Skutevikenklinikken Linda Skyvulstad Borgestadklinikken, Utredningsenheten Jostein Ven KITH Glen Thorsen KITH Ingen forfall. Berit Kleppe måtte gå kl. 12. Saksliste fra innkalling Presentasjon av rapport Gjennomgang av institusjonenes generelle kommentarer Konklusjoner og anbefalinger for revisjon av indikatorsett for rusbehandling Sammendrag av møtet og anbefalinger fra møtet Sakslisten ble ikke fulgt kronologisk. De deler av rapporten som gjelder spesifikt rusbehandling ble gjennomgått og diskutert. Institusjonenes kommentarer og konklusjonene ble akkumulert underveis. Hvem skal skåres? Borgestadklinikken hadde skåret barn av rusmisbrukere (skjema for aldre 0-2 og 3-5 år). Møtedeltagerne ble enige om at barn ikke skal skåres, heller ikke pårørende, mv. Kun pasienter som er til behandling for eget problem. Jf. hvordan dette er formulert i veileder for KKS-skjemaet. Ønskede forbedringer av veiledningen hvilket tidsrom skal man ta i betraktning ved vurdering av hver enkelt kategori? Siste 4 uker, parallelt med slik dette brukes i Europ-ASI. Krav til pasientens tilstand skal være basert på pålitelige opplysninger (tidligere innsamlet) om pasientens funksjonsevne. Dvs. pas. må være avruset/ikke abstinent. hva er formålet med indikatorsettet? o Indikatorsettet er ikke og skal ikke bli klinisk komplett, men skal gi klinisk mening. Det er et klassifikasjonssystem som skal gi informasjon på pasientnivå, men er ikke ment å bli brukt i planleggingen av behandlingen. Til dette formålet er det for grovt. Skjemaet skal ideelt sett fylles ut på bakgrunn av (anamnestiske) opplysninger som innsamles ved behandlingsstart. Det kan være nødvendig å samle inn supplerende opplysninger fra pasient/pårørende eller

17 andre. Skjemaet skal imidlertid ikke leveres ut til pasient som et spørreskjema, da det kan avstedkomme unødvendige misforståelser. Poengtere at skjemaet ikke skal fylles ut av pasienten. Skrives også på selve registreringsskjemaet. Det er helsepersonellets vurderinger som skal inn i skjemaet, ikke pasientens. Skjemaet bør bedres på noen punkter: Bedre veiledning / forklaring ift. hva spørres det etter, hva menes med spørsmålet/kategorien/variabelen? f.eks. a177 beslutninger kan være fornuftige eller ufornuftige. Hvis man er flink til å ta beslutninger, men ikke tenker noe særlig gjennom konsekvenser, bør dette vurderes som et problem, jf. retningslinjene for gradering. Noe tilsvarende også for f.eks. Selvtillitt. Også høy selvtillitt kan skape problemer. Så høy selvtillitt når dette får uønskede konsekvenser i interaksjon med andre, skal vurderes som et problem. Søvnmengde drøftet i forhold til Søvnkvalitet sover man for mye, vil dette være grunnlag for å vurderes som et avvik som avstedkommer problemer. Hjemmeliv er misvisende overskrift. Bruk heller Boevne. Forklaring: Gjelder aktiviteter i eget hjem eller i tilfeldige bosteder. Problemet med graderingsskalaen for miljøfaktorer ble drøftet. Enighet om å splitte i to skalaer (som opprinnelig definert i ICF), slik at både hemmende og fremmende faktorer innenfor samme miljøfaktorkategori kan angis. KITH revidererer skjemaet i henhold til dette. Hvem omfattes av e340 poengtere at dette ikke gjelder helsehjelp/helsepersonell, men omsorg. Subsett for rusbehandling/rusfeltet: Det var enighet om å lage et mer spisset indikatorsett til bruk innen rusbehandling. Grunnlaget for spissingen ligger i kodebruken i utprøvingen som visualisert i seksjon 7.2 i rapporten. Kategoriene som skal med i subsettet bør ha bra spredning ndg. bruk av graderingsnivåer. Konkrete beslutninger: Mentale funksjoner, Læring og kunnskapsanvendelse og Allmenne oppgaver og krav, Kommunikasjon, Hjemmeliv, Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner beholdes slik de er. Mobilitet: beholder kun kategoriene a4702 og a4751 Egenomsorg: beholder kun a5701 Ta hånd om kosthold og mosjon. Viktige livsområder: Legger til kategori p870 Være økonomisk selvhjulpen. Presisering i forklaring til denne kategorien: ha rådighet over (ha styring med),... Miljøfaktorkategorier i kap e1 (Natur og menneskeskapte forandringer), e2 (Produkter og teknologier) og e5 (Tjenester, systemer, strategier for tiltak) slettes fra subsettet. e1 og e2 virker ikke å være relevante for rusfeltet. e5 har i utprøvingen liten spredning, sannsynligvis fordi kategoriene er på så høyt makronivå. Vedr. forslag til nye kategorier: Det er foreslått en del nye kategorier (spesielt fra Borgestadklinikken, se rapport). En generell betraktning rundt det er at vi har forsøkt og forsøker å holde antall kategorier så lite som mulig, og at hvis noen nye kategorier skal inn, så må det være til erstatning for noen som allerede finnes i indikatorsettet. Den nye må da belyse aspektene ved fungering/funskjonsevne/deltakelse på en bedre måte enn den gamle. Det var vel kun én av kodeforslagene som ble tatt til følge (d870).

18 Fritekstkommentarer Fritekstkommentarer ble gjennomgått og avstedkom vel ingen endringer i det som er beskrevet over.

19 2. Voksenhabilitering Dato: , Sted: Flyporten, Gardermoen Tilstede: Navn Institusjon Jan Erik Østvik Voksenhabilitering, Ahus Lina Jørgensen Voksenhabilitering, Ahus Elisabeth Nordmo Voksenhabilitering, UNN Jessica Gabin KITH Jostein Ven KITH Peder Joakimsen (Voksenhabiltering, UNN) meldte forfall grunnet sykdom. Saksliste fra innkalling Presentasjon av rapport Gjennomgang av institusjonenes generelle kommentarer Konklusjoner og anbefalinger for revisjon av indikatorsett for rusbehandling Sammendrag av møtet og anbefalinger fra møtet Sakslisten ble ikke fulgt kronologisk. De deler av rapporten som gjelder spesifikt voksenhabilitering ble gjennomgått og diskutert. Institusjonenes kommentarer og konklusjonene ble akkumulert underveis. Generelt Deltagerne tror dette vanskelig kan si noe reliabelt om ressursbruk. Det er ikke nødvendigvis korrellasjon mellom funksjonsnivå og ressursbruk. I tillegg er en stor del av tjenestetilbudet til disse pasientene i kommunen, og fordelingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten blir da vanskelig. Er GAF et alternativ? GAF oppfattes lite reliabelt og er veldig grovt ift. indikatorsettet. Kommunene kjenner pasienten godt, spes. helsetjenester er innom i kortere tidsrom (men gjerne over år). Det er krevende å kjenne til alle aspekter av pasientens tilstand/fungering. Hvem skal ha ansvar for å fylle ut ICF indikatorsett? Pasientens primære kontakt eller (tverr)faglig team? Når og hvor ofte skal det fylles ut? Forholdet til IPLOS ønskes vurdert av møtedeltagerne. Stor overlapp både i kategorier og i graderingsnivå/retningslinjer. Språket i kategoribeskrivelsene ønskes tilpasset en mer folkelig form. Hvordan graderes Høy selvtillitt? Også høy selvtillitt kan skape problemer. Så høy selvtillitt skal vurderes som et problem, når dette får uønskede konsekvenser i interaksjon med andre, jf. retningslinjer for gradering. Noe tilsvarende for Søvnmengde sover man for mye, vil dette være grunnlag for å vurderes som et avvik som avstedkommer problemer. Punktet om innsikt i egen funksjonssvikt bør vurderes ift. retningslinjene for gradering. Fører til at pasienten kan bli vurdert dårligere enn de faktisk er.

20 Hva er formålet med indikatorsettet? o Indikatorsettet er ikke og skal ikke bli klinisk komplett, men skal gi klinisk mening. Det er et klassifikasjonssystem som skal gi informasjon på virksomhetsnivå, og er ikke ment å bli brukt i planleggingen av behandlingen. Til dette formålet er det for grovt. Skjemaet skal ideelt sett fylles ut på bakgrunn av allerede innsamlede opplysninger. Vanskelig å forholde seg til tre ulike dokumentet bør forsøke å få inn kodebeskrivelser i skjemaet, slik at det blir to dokumenter å forholde seg til. Gjennomgang av funksjonsområder: Mentale funksjoner: o Vanskelig å gradere, f.eks. Psykisk stabilitet/selvtillitt. Ønske om bedre retningslinjer for gradering av funksjonsnivå. Allmenne oppgaver og krav: o Kommunikasjon: o o Mobilitet: o Egenomsorg: o o tillegg: a2304 Håndtere endringer i daglig rutine Tillegg: a331 Førspråklig stemmebruk Ønske om å synliggjøre hvor mye kommunikasjon, dvs. kan man formidle behov, kan man svare ja/nei, i hvilken grad kan man påvirke sine omgivelser? Det ser ut til å være vanskelig å få til gjennom ICF. sletter følgende katerorier fra subsett: endring: Viktige livsområder: o o Miljøfaktorer o a4209 Forflytte seg, a4503 Gå utenom hindere, a4551 Klatre og gå i trinn d530 Gå på toalettett istedenfor d5300 Kontrollere vannlatingen. d570 istedenfor d5702 da vil også sikre seksualvaner blir vurdert. Ønske om å få synliggjort selvskading. KITH forsøker å få dette inn i beskrivelsen. Tillegg: d550 Spise, d560 Drikke (spesifikke retningslinjer ønskes) Tillegg: p870 Være økonomisk selvhjulpen. Presisering i forklaring til denne kategorien: ha rådighet over (ha styring med),... Ønske om å få med aspektet bolig, KITH undersøker om det finnes passende kategori i ICF. Oppfattes av gruppen som svært vanskelig å bruke. Klima og lignende ikke relevant. Støtte og sosialt nettverk svært vanskelig å gradere langs foreslåtte skala. Miljøfaktorer slik det nå framstår bør utgå for voksenhabilitering. Forslag om tilpasning som kan tydeliggjøre eksisterende hjelpemiddel/tjenestetilbud eller behov for slike (har pasienten/ har pasienten behov for hjelpemiddel x/tjenestetilbud y): Hjelpemiddel/ tilrettelegging Rullestol Har pasienten nevnte hjelpemiddel (Ja, Nei) Hvis Nei, har pasienten behov for slikt hjelpemiddel?

21 Roll-talk Tilrettelagt bolig... (tilsvarende tabell for tjenestetilbud)

22 3. Psykisk helsevern Tid 3. mars, Sted Flyporten, Gardermoen Til stede: Navn Institusjon Eivind Eckhoff UNN Jostein Ven KITH Thor Egil Holtskog Regional sikkerhetsavd, Ullevål Reidar Thoresen - - Jorunn Elisabeth Liene Dagpost, DPS Solvang, Sørlandet sykehus Nina Cathrine Olsen - - Nils Homb Otta DPS Glen Thorsen, KITH, var forhindret fra å delta. Saksliste Presentasjon av rapport Gjennomgang av institusjonenes generelle kommentarer Konklusjoner og anbefalinger for revisjon av indikatorsett for psykisk helsvern Sammendrag av møtet Sakslisten ble ikke fulgt slavisk. Rapporten ble presentert, og konklusjoner og anbefaling ble stort sett akkumulert underveis. a. Det kom opp et spørsmål om når dette skal brukes. Ingen konklusjon, men det er vel rimelig å bruke omkring innkomst og ved utskrivelse, evt. ved start og slutt på polikliniske behandlingsserier. b. Generelt om indikatorsettet - Det var enighet i gruppen at de kategorier som er valgt ut er gode kategorier for å gi et bilde av pasientens funksjonsnivå/fungering innen psykisk helsevern. En del kategorier ble, som forventet i mange tilfeller, vurdert å være irrelevante innen psykisk helsevern. Dette gjelder spesielt innen områdene Læring og kunnskapsanvendelse, Mobilitet, Egenomsorg og Miljøfaktorer. Mer om dette under punktet Spissing av indikatorsettet (h.). Det vil trolig være nødvendig (på et senere stadium) med en ytterligere spissing av utvalget også innen Mentale funksjoner. c. Finansiering Gruppen mener det er knyttet svært stor usikkerhet til om ICF indikatorsett kan inngå som en komponent i en aktivitetsbasert finansieringsordning. Dette må i så fall utredes videre. d. Reliabilitet Flertallet i gruppen tviler på om disse målingene etter ICF indikatorsett kan bli reliable på nasjonalt nivå, med mindre det brukes store ressurser på opplæring i kodingen og samkjøring av kodingspraksis. Erfaringer fra opplæring mv i GAF (som jo heller ikke er veldig reliabelt) viser at dette er ressurskrevende, og det er liten tvil om at det vil være minst like ressurskrevende å foreta den samme opplæring/drilling i ICF indikatorsett for psykisk helsevern. Dette er et meget viktig punkt å være observant på hvis man skulle beslutte at indikatorsettet skal brukes nasjonalt.

23 e. Det må angis i veiledning for hvilken tidsperiode funksjonsvurderingen gjelder. Foreslått siste 14 dager, som er vanlig for andre instrument. f. Problemet med kontekst. Funksjonen til en pasient er svært avhengig av kontekst (innlagt eller ikke, støttende nærpersoner/venner/fagpersoner eller ikke, fase i sykdom, behandling, bosituasjon etc), som er foranderlig. Det vil si at funksjonsnivå/fungering raskt kan endre seg, f.eks. ved innskring og ved utskriving. Dette er det viktig å være klar over ved fortolkning av data. g. Problemet med miljøfaktorer. Gruppen drøftet problemet med å gradere de ulike miljøfaktorer. Dette oppfattes som veldig problematisk, da det f.eks. eksisterer både hemmende og fremmende personer/faktorer/miljø omkring en pasient. h. Spissing av indikatorsettet a. Mentale funksjoner - ingen endringer. b. Læring og kunnskapanvendelse i. Kun behold Ta beslutninger (i dagliglivet) c. Allmenne oppgaver og krav ingen endringer d. Kommunikasjon presiseres i veiledning at det ikke kun er snakk om basalkommunikasjon - men gjensidig utveksling av tanker og ideer, som beskrevet i ICF. e. Mobilitet i. beholdt kun to kategorier: a4702 og a4751 (som rusbehandling) f. Egenomsorg i. d570 Ta vare på helsen innført og eneste beholdte kategori g. Hjemmeliv alle kategorier funnet relevant og beholdt. h. Viktige livsområder i. Lagt til d920 Rekreasjon og fritid og p870 Være økonomisk selvhjulpen. i. Miljøfaktorer i. ingen beholdt, vanskelig å gradere og vanskelig å vite hva man har målt. Også et moralsk aspekt. Også avhengig av hvem som observerer (hvordan kjenner man pasienten betyr mye for om man vurderer en faktor/person/miljøet som hemmende eller fremmende). I sum for mange usikkerhetsmomenter i målingen av hemmende og fremmende faktorer. 1 1 Merknad fra referenten: Her er det relevant å trekke fram rusbehandling, som også tok ut de fleste miljøfaktorer fra indikatorsettet, bortsett fra Støtte og sosialt nettverk. Det må vurderes om dette skal ut også fra rusbehandling, og en harmonisering mellom områdene rusbehandling og psykisk helsevern bør være mulig (stort /nesten totalt sammenfall i kategorier).

24 4. Medisinsk rehabilitering Tid 26. mars, Sted Flyporten, Gardermoen Dato for referat: 2. april, 2008 Referent: Jostein Ven, KITH Saksliste 1. Kort presentasjon av rapport og gjennomgang av kodebruk for de enkelt områder i indikatorsettet 2. Gjennomgang av institusjonenes generelle kommentarer 3. Konklusjoner og anbefalinger for revisjon av indikatorsett for rehabilitering Deltagerliste Navn Institusjon Jessica Gabin KITH Jostein Ven KITH Jacob Stene-Jonassen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Habiliterings- og rehabiliteringsklinikken i Helse Bergen Sørensen, Kjersti Hotvedt - - Erik Bautz-Holter Ullevål universitetssykehus Håkon Dalen Beitostølen helsesportssenter Liv Jorunn Dysthe Steffensrud Rehabiliterings-senter Torhild Nordengen - - Forfall Sverre Sittlinger Røros rehabiliteringssenter Kersti Elisabeth Lindgren Røros rehabiliteringssenter Inger Marie Magnussen Ambulant rehabilitering, UNN Sammendrag av møtets gang 1. Rapporten ble presentert 2. Utprøvingsinstitusjonene supplerte de kommentarer som de kom med i evalueringsskjemaet for utprøvingen. 3. Kodebruken ble gjennomgått. Her kom vi ikke helt i mål, men drøftet kodeområdene fram til miljøfaktorer. Sammendrag av møtets konklusjoner

25 Formålet Formålet med indikatorsettet må presiseres. En del har forventninger om at dette kan være et klinisk verktøy, men det er det ikke ment som. Utgangspunktet for prosjektet var at man skulle lage et funskjonskodeverk som kunne ligge til grunn for en alternativ finansieringsløsning for medisinsk rehabilitering(sammen med andre opplysninger, f.eks. diagnose/prosedyre/demografiske data). Gruppen mener at det ikke er noen (umiddelbar) korrelasjon mellom funksjonsnivå og ressursbehov, og er skeptisk til om dette kan brukes til dette formålet. Det bør også klargjøres fra myndighetenes side om dette fortsatt er et av formålene. Hvordan skal myndighetene få tak i de opplysninger de har behov for? Gruppen mente at indikatorsettet (med foreslåtte endringer) kan inngå som en del av opplysninger til statistikk over området, f.eks. for å ha grunnlag (sammen med andre opplysninger) for å finansiere området på en fornuftig måte. Planen fra Sosial- og helsedirektoratets side er at indikatorsettet skal inngå som en del av rutinerapportering til Norsk pasientregister. Det ble uttrykt tvil ift. om kontinuerlig rapportering av funksjonskodeverket er hensiktsmessig, bla. på grunn av omfanget av opplysninger som skal samles inn. Vil man kunne oppnå de mål man har med avgrensede (både med hensyn til tid og geografi) innsamlinger av data? KITH stiller seg bak dette spørsmålet. Nivå i klassifikasjonen Medisinsk rehabilitering er et stort område, som har mange ulike pasientgrupper. Slik indikatorsettet er utformet (med detaljerte koder ned på 5-tegnsnivå), vil mange gruppe falle utenfor i enkelte kodeområder. Møtets konklusjon var at hvis indikatorsettet skal dekke hele feltet, er det bedre om man holder seg på 4-tegnsnivået i ICF. KITH tar dette til etterretning i revisjonen av indikatorsettet. Supplerende kategorier Mange pasienter innenfor områder har få eller ingen problemer med egenomsorg og hjemmeliv. Men de kan ha problemer innenfor ulike områder likevel. Indikatorsettet fanger derfor ikke opp de problemer mange pasienter har. Det er bl.a. på dette grunnlaget foreslått en del nye kategorier, jf. rapporten. KITH tar disse til etterretning i revisjonen av indikatorsettet. Miljøfaktorer Møtet mente at miljøfaktorer måtte beholdes, men ønsket at graderingsskalaen i ICF skulle beholdes uten endringer. Det behøves forklaringer på hva som inngår i de ulike miljøfaktorkategoriene. KITH tar dette til etteretning i det videre arbeidet. Bistandsfaktoren Ullevål mente at det å bringe inn bistandsfaktoren i retningslinjene for gradering ikke er heldig. Man finner ikke støtte for dette i ICF. Som retningslinjene nå er utformet vil mange innenfor medisinsk rehabilitering risikere å bli skåret for lavt, dvs. de har ikke behov for bistand, men kan likevel sies å ha f.eks. middels problemer. KITH tar dette til etterretning i revisjonsarbeidet. Tid til koding Det er tidkrevende å sette seg inn i tverrfaglig dokumentasjon for å kode etter indikatorsettet. De som har skåret i utprøvingen har hatt litt ulik praksis her med hensyn til hvor mye arbeid de har lagt ned her. Hvem skal kode? Det ble stilt spørsmål om hvem som skal kode etter indikatorsettet. Ulike helseprofesjoner har skåret i utprøvingen. Det har også vært ulik kjennskap til ICF i utgangspunktet. Hvis ulike profesjoner skal kunne kode er det viktig å sette inn tiltak for å høyne inter-rater reliabilitet. F.eks. kursing/sertifisering i bruk av ICF, samt bedre retningslinjer koding. Alternativt kan det skåres i tverrfaglig team/gruppe, men da vil den totale tidsbruken gå opp. Dette er et argument i retning av mer tidsavgrensede datainnsamlinger. Kontekst/tidsavhengighet

26 Skåring av flere av variablene er svært tids- og kontekstavhengig. Uklart f.eks. hvordan psykisk stabilitet skal skåres. Er det den mentale grunnstrukturen eller er det den konkrete her-og-nå-situasjonen, f.eks. etter en skade. Veiledningen bør bli klarere her. Ordvalg/språkdrakt/eksempler Generelt bør veiledningen/skjema sette mer forståelige ord på kodeverket. Ordbruken og språkdrakten oppfattes fremmedgjørende. Dette tas til etterretning i revisjonen av indikatorsettet.

27 5. Barnehabilitering MØTEREFERAT Dato: Sted: Radisson SAS Gardermoen, møterom 114 Tema: Oppsummering av utprøving av ICF indikatorsett for barnehabiltering Deltakere: Jessica Gabin; KITH Jostein Ven; KITH Johannes Skorpen; Barnehabilteringen, Helse Sunnmøre Olav Roti; Barnehabilitering, Helse Førde Liv Marie Torbergsen; - - Anne Caspersen; Barnehabilitering, UNN Kildalsen Isabell; - - Møteleder: Jostein Ven Referent: Jostein Ven Forfall: Sammendrag Rapport fra utprøvingen ble presentert og gjennomgått. Generelle kommentarer mottatt i utprøvingen ble supplert av de ulike utprøvingsinstitusjonene. Forslag til endringer ble akkumulert underveis (se detaljert oversikt under). Referat 1. Gruppen foreslo å ta ut Miljøfaktordelen av indikatorsettet. For det første gir veldig liten informasjon, f.eks. om systemer, strategier, mv. Jf. kodebruksoversikten. For det andre er det etisk problematisk å si noe om hvor fremmende/hemmende f.eks. foreldre eller venner er for barnet. I tillegg er det svært sannsynlig at ulike behandlere vil ha ulikt syn på de ulike faktorene, og dette vil mest sannsynlig ikke harmonere med den oppfatning barnet/foreldre eventuelt har. Forholdene rundt en pasient er selvsagt viktig i en klinisk perspektiv, men egner seg dårlig for kodifisering. 2. Retningslinjer for koding mentale funksjoner. Momentet med innsikt i funksjonssvikten fungerer dårlig. Ganske få har innsikt i funksjonssvikten, men kan være ganske høytfungerende likevel. 3. Retningslinjer for koding / reliabilitet: Møtet mente at det er stor sjanse for at ulike behandlere vurderer ulikt. Hvordan man graderer avhenger mye av subjektive vurderinger eller hvor godt man kjenner barnet/miljøet omkring. Mer objektive retningslinjer ønskes derfor. 4. Bruksområder for indikatorsettet: Det er frykt for/reell fare for at man vil få en høyredreining av kodebruken om det knyttes penger til funksjonskodeverket. Fagfolkene

28 synes det er vanskelig å forholde seg til kodeverket når det er usikkerhet knyttet til om det skal benyttes som grunnlag for finansiering eller ikke. 5. Forholdet til ICF inndelingen i ICF stemmer ofte ikke med de begreper man bruker i barnehabilitering til daglig. For eksempel når det gjelder mobilitet eller når det gjelder egenomsorg. Møtet lurte på hvor stor frihet man har når det gjelder å endre på kodetekster/forklaringer, og om man kan legge til egenutviklede koder innen barnehabilitering. Ønske om katagori f.eks. for latenstid/responstid, men passende kategori finnes ikke i ICF, så vidt gruppen kan se. Det nærmeste er Psykomotorisk kontroll, men den har gruppen tatt ut av indikatorsettet fordi den er for vanskelig å forstå. 6. Møtet foreslo for KITH at det lages ett skjema, og det for en del kategorier angis for hvilke(n) aldersgruppe(r/n) den skal benyttes. Revidert skjema vedlegges dette referatet.

29 Vedlegg B: De reviderte indikatorsettene Side 29

30 Side 30 1 Medisinsk rehabilitering Medisinsk rehabilitering Voksne 4-tegnsnivået KROPPSFUNKSJONER - FUNKSJONSAVVIK Mentale funksjoner.0 INTET.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTALT.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar Intellektuelle funksjoner b117 Grunnleggende mentale funksjoner som må til for å forstå og konstruktivt integrere de forskjellige mentale funksjoner, herunder alle kognitive funksjoner og deres utvikling i løpet av livet Energi og handlekraft b130 Grunnleggende mentale funksjoner tilknyttet fysiologiske og psykiske mekanismer som fører til vedvarende innsats for å tilfresstille behov og oppnå mål Søvn b134 Periodisk, reversibel og selektiv fysisk og mental frakobling fra ens umiddelbare omgivelser, ledsaget av karakteristiske fysiologiske forandringer Oppmerksomhetsfunksjoner b140 Funksjoner for å fokusere på ytre stimuli eller indre opplevelser så lenge som det behøves Hukommelsesfunksjoner b144 Spesifikke kognitive funksjoner for registrering, lagring og fremhenting av informasjon Emosjonelle funksjoner b152 Spesifikke funksjoner knyttet til følelser og affektive komponenter i mentale prosesser Høyere kognitive funksjoner b164 Spesifikke mentale funksjoner som er spesielt avhengige av hjernens pannelapper: Sammensatte målrettede atferdsformer, som å ta beslutninger, abstrakt tankevirksomhet, planlegging og gjennomføring av planer, mental fleksibilitet og å avgjøre hva slags atferd som er hensiktsmessig under hvilke omstendigheter, ofte benevnt eksekutive funksjoner

31 Side 31 Sansefunksjoner og smerte Synsfunksjoner b210 Sanse lys og farge, og se størrelse, form og avstand Vestibularisfunksjoner b235 Sanse kroppsstilling, balanse og bevegelse Smertesans b280 Sanse ubehagelige stimuli som tyder på mulig eller faktisk skade på kroppen Fordøyelse, stoffskifte og indresekretoriske funksjoner Temperaturregulering b550 Funksjoner for regulering av kroppstemperaturen Nerve-, muskel-, skjelett- og bevegelsesrelaterte funksjoner Sansefornemmelser i forbindelse med muskler og bevegelsesfunksjoner b780 Sansefornemmelser i tilknytning til muskler og muskelgrupper, og deres bevegelser AKTIVITETER OG DELTAKELSE - VANSKELIGHET Læring og kunnskapsanvendelse.0 INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.0 INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.0 INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.0 INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar Betrakte a110 a115 a166 Tilsiktet bruk av synssansen, som å se på en idrettsbegivenhet eller barn som leker Lytte Tilsiktet bruk av hørselssansen, som å lytte på radio, musikk eller et foredrag Lese Forstå og fortolke skriftspråk, som i bøker, veiledninger eller aviser, med vanlig skrift eller blindeskrift Ta beslutninger (i dagliglivet) a177 Gjøre et valg mellom alternativer, iverksette valget og evaluere konsekvensene av det, som ved å velge ut og kjøpe en bestemt gjenstand, eller å bestemme seg for å påta seg en oppgave blant flere som trenger å utføres

32 Side 32 Allmenne oppgaver og krav.0 INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv Utføre multiple oppgaver d220 Utføre handlinger enkeltvis i rekkefølge eller integrert og koordinert som ledd i multiple, sammenhengende oppgaver Utføre daglige rutiner a230 Utføre enkle eller sammensatte og koordinerte handlinger for å planlegge, styre og fullføre det som kreves i dagliglivets gjøremål eller plikter, som å disponere tiden og legge planer for ulike gjøremål gjennom hele dagen a240 Kommunikasjon Mestre påkjenninger og andre psykiske krav Utføre enkle eller sammensatte og koordinerte handlinger for å mestre og kontrollere de psykiske krav som stilles av oppgaver som medfører betydelig ansvar og påkjenninger, forstyrrelser eller kriser, som ved å føre et kjøretøy i tett trafikk eller å ha omsorg for mange barn.0 INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv Samtale a350 Mobilitet a410 a420 Innlede, gjennomføre og avslutte en utveksling av tanker og ideer ved hjelp av tale, skrift eller andre former for språk, med en eller flere personer, i formell eller uformell sammenheng Endre grunnleggende kroppsstillinger Innta en kroppsstilling og skifte til en annen, og bevege seg fra en posisjon til et annen, som ved å reise seg fra en stol for å legge seg i sengen, bøye seg, knele eller sette seg på huk, eller reise seg fra disse stillingene Forflytte seg Bevege seg fra et underlag til en annet, som ved å gli langs en benk eller bevege seg fra en seng til en stol, uten å endre kroppsstilling.0 INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv

33 Side 33 Gå a450 a455 a465 a470 Bevege seg på et underlag til fots, skritt for skritt, slik at en fot alltid er i kontakt med underlaget, som ved å spasere, rusle, og gå forover, bakover eller sidelengs Bevege seg omkring Flytte hele kroppen i foroverbøyd stilling fra et sted til et annet på hendene, eller hendene og armene, og knærne Bevege seg omkring ved hjelp av utstyr Flytte hele kroppen fra sted til sted, på hvilket som helst underlag eller område, ved bruk av spesielt utstyr, som skøyter, ski, dykkerutstyr, rullestol eller gåstol Bruke transportmidler Bruke et transportmiddel som passasjer, som i bil, buss, tog, trikk, båt eller luftfartøy, eller transportmiddel drevet av trekkdyr eller mannekraft a475 Egenomsorg Føre et transportmiddel Føre et kjøretøyets trekkdyr, reise med et hvilket som helst transportmiddel som man kjører eller styrer selv, som bil, sykkel eller båt.0 INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv a510 Vaske seg Bruke vann og passende midler og metoder for å gjøre seg ren og tørke seg, som ved å bade, dusje, vaske ulike kroppsdeler, og bruke håndkle a530 Gå på toalettett Planlegge og utføre fjerning av avfallsprodukter fra kroppen (menstruasjonsprodukter, urin, avføring), og gjøre seg ren etterpå a540 Kle seg Ta av og på klær og fottøy overensstemmende med klimatiske og sosiale forhold, som ved å ta på, rette på og ta av seg alle slags klesplagg og fottøy

34 Side 34 Ta vare på helsen Sikre helse, fysisk og psykisk velvære, som ved et balansert kosthold, passende fysisk aktivitet, holde seg varm eller avkjølt, unngå helseskade, ha sikre seksualvaner, herunder bruk av kondom, la seg vaksinere og gjennomgå regelmessig helsekontroll a570 Hjemmeliv a620 a630 a640 Skaffe seg varer og tjenester Velge ut, anskaffe og transportere alle varer og tjenester som er nødvendige i dagliglivet, og lagre varene, som mat, drikkevarer, klær, rengjøringsmidler, brensel, husholdningsgjenstander, redskaper, kokekar, husholdningsapparater og verktøy, skaffe seg tekniske tjenester og andre husholdningstjenester Lage mat Planlegge, organisere, tilberede og servere enkle og sammensatte måltider for seg selv og andre, som ved å sette opp en meny, velge ut mat og drikke, samle sammen ingredienser til matretter, koke og steke, tilberede kald mat og drikkevarer, og servere mat og drikke Husarbeid Være ansvarlig for et hjem når det gjelder rengjøring og rydding av rom og inventar, vask, stell og vedlikehold av klær og skotøy, bruk av husholdningsapparater, å kaste avfall Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner p720 Viktige livsområder Sammensatte mellommenneskelige interaksjoner Oppretthold og mestre interaksjoner med andre mennesker, tilpasset situasjon og sosiale krav,som ved å ha kontroll over følelsesuttrykk og impulser, ha kontroll over verbal og fysisk aggresjon, handle uavhengig i sosiale interaksjoner, og handle i overensstemmelse med sosiale regler og sedvaner Utdanning.5 Ikke behov for bistand.0 INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.6 Behov for bistand.9 Ikke anvendbar.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv p839 Annen spesifisert eller uspesifisert utdanning Samfunnsliv og sosiale livsområder Rekreasjon og fritid d920 Delta i all slags lek og spill, rekreasjons- eller fritidsaktiviteter, som uformell eller organisert lek og sport, fysiske treningsprogrammer, avkobling,

Utprøving av ICF indikatorsett Voksenhabilitering

Utprøving av ICF indikatorsett Voksenhabilitering Utprøving av ICF indikatorsett Voksenhabilitering Versjon. Dato:.. KITH Rapport 8 KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Voksenhabilitering Forfatter(e): Jostein Ven, Jessica Gabin Oppdragsgiver(e):

Detaljer

Utprøving av ICF indikatorsett Barnehabilitering

Utprøving av ICF indikatorsett Barnehabilitering Utprøving av ICF indikatorsett Barnehabilitering Versjon 1. Dato: 3.3. KITH Rapport 7 KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Barnehabilitering Forfatter(e): Jostein Ven, Jessica Gabin Oppdragsgiver(e):

Detaljer

Utprøving av ICF indikatorsett Psykisk helsevern

Utprøving av ICF indikatorsett Psykisk helsevern Utprøving av ICF indikatorsett Psykisk helsevern Versjon 1. KITH Rapport 19 Dato: 3.3.21 KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Psykisk helsevern Forfatter(e): Jostein Ven, Jessica Gabin Oppdragsgiver(e):

Detaljer

Utprøving av ICF indikatorsett Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB)

Utprøving av ICF indikatorsett Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) Utprøving av ICF indikatorsett Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) Versjon 1. Dato: 3.3.21 KITH Rapport 11 KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Tverrfaglig spesialisert

Detaljer

Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Trondheim, 30. november, 2006

Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Trondheim, 30. november, 2006 Statusrapport RRP utviklingsprosjekt Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Trondheim, 30. november, 2006 1. Bakgrunn Denne rapporten bygger på statusnotat til prosjektet av 30. mai, 2006. I det notatet ble

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø Seniorrådgiver TEMA Utvikling av ICF- indikatorsett innen rehabiliteringsfeltet Kort om ICF ICF er utarbeidet av og eies av Verdens helseorganisasjon (WHO) Forløpere for ICF var ICIDH -1

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Utprøving av ICF indikatorsett Medisinsk rehabilitering

Utprøving av ICF indikatorsett Medisinsk rehabilitering Utprøving av ICF indikatorsett Medisinsk rehabilitering Versjon 1. KITH Rapport 111 Dato: 3.3.21 KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Medisinsk rehabilitering Forfatter(e): Jostein Ven, Jessica

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren

Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander har ansvar for to fagområder Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev.25.06.2012 teb INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet... 3 3. Hva er en støttekontakt 4 4. Når

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Barn- og ungeneheten ved koordinerende enhet EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN - èn port inn - Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være personlig koordinator for en individuell

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Femtidsperspektiver og helsemyndighetenes forventninger. Hvorfor satser vi på ICF? 20.09.2005 Tema for presentasjonen 2 Historikk ICF er utarbeidet av og eies av Verdens

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune Mal og veileder for. Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være i Vadsø kommune Her er det forsøkt gitt en enkel veileder i forhold til

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Ivar Skeie Kst. overlege DPS Gjøvik, poliklinikk Gjøvik (Rusteam/LARteam) 14. november 2012 Min bakgrunn 1981

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

NYHETSBREV 4 2010. God Jul

NYHETSBREV 4 2010. God Jul NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV 4 2010 G God Jul Først vil vi presentere AU som er det samme som i 2009/2010. Styret for 2010/2011 er: For barnenettverket:

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 Saksframlegg BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar sak om brukerrelaterte avvik/uheldige

Detaljer

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering ET STEG VIDERE Psykiatrisk sykepleier Kenneth Åsenhus Psykiatrisk sykepleier Truls W. Pedersen ET STEG VIDERE Bakgrunn for valg av Hva er Behandlingsplaner Implementering BAKGRUNN KVALITETSHEVING AV: RISIKOVURDERING

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Seniorrådgiver Lars Rønningen 04.12.2012 Tema for presentasjonen

Detaljer

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra

Detaljer

Lage måleverktøy for opplevd tvang hos ungdom

Lage måleverktøy for opplevd tvang hos ungdom Lage måleverktøy for opplevd tvang hos ungdom Samarbeidsprosjekt mellom ungdomsenheter, akuttnettverket og FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Olav Nyttingnes, stipendiat, FOU

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2013-2014 Innhold 6.4 Studentmedvirkning 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv... 4 Spørreskjemaet... 4 Resultater... 4 3. Uttalelse fra Studentutvalget...

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og psykisk helsevern 1 INNHOLD 1. Formål med kodingen og

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell.

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell. Til: Møtedeltakerne Fra: Borghild Hammer REFERAT FRA MØTE I SENTRALT KVALITETS - OG PASIENTSIKKERHETSUTVALG (SIKPU), TIRSDAG 10.05. Referat fra: Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget (SIKPU) Dato: 10.05.

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Høringsfrist: 15.10.2009 Høringsinnspill sendes: bha@helsedir.no Navn på

Detaljer

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Tidspunkt: Onsdag 18. februar 2015 kl. 08.30

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.1

BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.1 BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.1 HVA SKAL/KAN REGISTRERES NÅR SKAL DET REGISTRERES NY-DIAGNOSTISERT PASIENT PROSPEKTIV REGISTRERING RETROSPEKTIV REGISTRERING ELEKTRONISK REGISTRERING VIA HELSENETT AV MS PASIENTER

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Samhandlingsrutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Hedmark og Oppland og Sykehuset Innlandet

Samhandlingsrutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Hedmark og Oppland og Sykehuset Innlandet Samhandlingsrutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Hedmark og Oppland og Sykehuset Innlandet 1. Formål: Denne rutinen beskriver den gjensidige hospiteringsordningen mellom partene.

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013 Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

En veileder for deg som trenger hjelpemidler

En veileder for deg som trenger hjelpemidler En veileder for deg som trenger hjelpemidler Å få et hjelpemiddel kan i mange tilfelle være en komplisert prosess. Denne veilederen har derfor som hensikt å gi deg generell kunnskap og innsikt i denne

Detaljer

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste 1 Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste Utfordringer sett fra spesialisthelsetjenestens perspektiv Regional ReHabiliteringskonferanse

Detaljer

Sak 15/12 Individuell Plan

Sak 15/12 Individuell Plan Sak 15/12 Individuell Plan Forslag til vedtak: ASU oppnevner igjen en arbeidsgruppe for å revidere retningslinjene vedr Individuell plan. Det er ønskelig at flere av de samme medlemmene som tidligere blir

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Felles samarbeidsavtale Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Parter... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Formål... 2 4. Virkeområde...

Detaljer

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse MÅL, TILTAK OG EVALUERING ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer