Hvordan fungerer teknikk og pedagogikk i praksis?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan fungerer teknikk og pedagogikk i praksis?"

Transkript

1 Hvordan fungerer teknikk og pedagogikk i praksis? Bakgrunn for tema: Gjennom 25 år har jeg fulgt alle våre middels, moderat og sterkt tunghørte elever på nært hold i Vest-Agder fylke. Elevene har befunnet seg på ulike alderstrinn, i begynnelsen fra hadde jeg mest kontakt med førskole- og grunnskolebarn, etter at staten tok over den interkommunale fylkesaudiopedagogstillingen som vi hadde i Vest-Agder i 1993, fikk jeg også gradvis etter hvert ansvar for elevene i videregående opplæring og voksne som på ulikt nivå skulle ta ny eller videreføre tidligere utdanning. I perioden tok jeg også hovedfag hvor problemstillingen min var: Hvilke erfaringer har middels og moderat tunghørte med hjelpetiltakene som ble satt inn overfor dem i grunnskolen. Jeg intervjuet da de 8 elevene vi hadde på videregående skole om dette. På mange måter ble undersøkelsen en evaluering av de ulike tiltakene som jeg selv direkte hadde vært med på å iversette overfor dem. Hørselstekniske hjelpemidler var et av punktene vi tok opp. Svarene jeg fikk var nok mer varierte enn hva jeg forventet, situasjonen hjelpemidlet ble satt inn for å avhjelpe og måten man innførte hjelpemidlet på, viste seg å ha stor betydning for hvordan det enkelte hjelpemiddel ble akseptert og brukt i neste omgang av brukeren. Brukermedvirkning blir på mange måter et nøkkelord for hvor vellykket en hjelpemiddeltilpasning blir. I tillegg er jeg selv tunghørt med et hørselstap på rundt 65 db i taleområdet mellom 500 og 4000 Hz. Jeg gjennomførte selv en skolegang hvor mye krefter ble brukt til å skjule og dekke over min hørselshemning. Egentlig skulle jeg hatt høreapparat som førskolebarn, men fikk det ikke før jeg hadde arbeidet tre år på Hørselsentralen / ønh avd. i Kristiansand. Jeg var svært engstelig for hvilke konsekvenser det ville få for meg hvis noen andre oppdaget at jeg var hørselshemmet. I stedet ble det hver høst en kamp for meg å komme først inn i klasserommet slik at jeg kunne sikre meg plassen rett foran kateteret slik at jeg både kunne se og høre læreren best mulig. I dag har jeg brukt høreapparat i over 20 år. På bakgrunn av dette vil jeg nå si noe om hvilke erfaringer jeg som fylkesaudiopedagog har høstet med hørselstekniske hjelpemidler i norsk skole. Behov og krav i norsk skole. Elevene er svært forskjellige. De har derfor ulike behov både ut fra grad av nedsatt hørsel, type hørselsnedsettelse, alder, utdanningsnivå og evt. tilleggsfunksjonshemninger. Dagens utvikling innen høreapparatteknologien gjør at det også er enklere å tilpasse høreapparat på lettere diskanttap. I tillegg har også elever med dren gjennom trommehinnen som følge av stadig slimdanning i mellomørene, kommet mye mer i fokus. Disse kommer i tillegg til alle dem som vi hadde før og som ble betegnet som klare høreapparatbrukere. I varierende grad vil disse nye gruppe bli fanget opp av hjelpeapparatet. Slik situasjonen er i dag når det gjelder antall fylkesaudiopedagoger som befinner seg i det enkelte fylke, så er allerede hjelpeapparatet sprengt mange steder. Vi har for få fylkesaudiopedagoger som kan følge opp enkeltelever direkte. Dette medfører at de sterkest hørselshemmede blir prioritert, noe som igjen fører til at andre som også kunne ha trengt et hjelpemiddel, ikke blir informert om mulighetene som finnes eller ikke når fram overfor hjelpeapparatet. At hjelpeapparatet også i noen tilfeller ikke har tid til å samarbeide hyppig nok på tvers av etatsgrensene, eller i noen

2 tilfeller ikke makter å se helheten i hverdagssituasjonen som eleven tross alt befinner seg i, vil også påvirke hjelpen den enkelte får. Samtidig med dette har norsk skole gjennomgått en rivende utvikling de siste årene. Vi har fått nye læreplaner som har endret både skolebygningenes utforming og måten undervisningen legges opp på. Elevene skal jobbe mer selvstendig og ta større ansvar for egen læring, samtidig som lærerne i enda sterkere grad skal jobbe i team, organisere elevene gjennom nye arbeidsformer og ikke minst utnytte skolens areal inne og ute på nye og varierte måter. Fra den gammeldags lærer elevundervisningen som foregikk i svært strukturerte former og som dessuten passet hørselshemmede elever svært godt, møter vi i dag et flora av arbeidsmåter som ikke alltid er like enkle å forholde seg til for våre hørselshemmede elever. Mange kommuner har i perioden etter 1997 bygd nye skoler med store åpne landskap hvor opptil 120 elever holder til. Hvis lærerne i en slik situasjon ikke klarer å organisere elevene i mindre grupper og samtidig flytter noen av elevgruppene gjennom oppgavene de blir tildelt, ut av landskapet, vil bakgrunnsstøyen rett og slett bli så sterk at den vil hindre den hørselshemmede i å høre hva læreren og medelevene sier i klassen. Spesielt er den hørselshemmede sårbar når nytt lærestoff skal innføres i klassen. I Vest-Agder har vi flest skoler på barnetrinnet med åpne landskap, men etter hvert har man også åpnet opp på ungdomstrinnet. Selv etter L97 registrerer jeg imidlertid fremdeles at man på ungdomstrinnet finner klasser hvor elevene fortsatt sitter på rekker. Enten enkeltvis eller to og to sammen. Det samme er også tilfelle på allmennfag i videregående. På de yrkesfaglige studieretningene er elevtallet ikke over 15 i studieretningsfagene, det er derfor mer vanlig å sitte i hestesko da. Vi har imidlertid sett en tendens i studieretningsfagene til at man kan slå to ulike studieretningsfag sammen i allmennfag som norsk, engelsk, matematikk og naturfag. Jeg har da som fylkesaudiopedagog gått inn med skriv for om mulig å opprettholde delingen mellom studieretningene. Dette har faktisk i de fleste tilfellene ført fram på den enkelte skole. Akustikk, teppe og pleksiglass. Før vi ser på den tekniske tilretteleggingen som skjer i klasserommene, er der tre forhold som jeg først vil kommentere nærmere. Noe av det første skolen bør gjøre, er å få målt etterklangstida i hovedklasserommet til eleven. Etterklangstida kan øke hvis man har mange harde flater i rommet (harde gulv, høyt under taket, keramikkfliser eller murvegger). I rom hvor man underviser tunghørte elever med høreapparat, bør etterklangstida ikke overstige 0,6 sekunder (Norsk Standard 1997). Gjør den det, vil vokalene kunne maskere konsonantene i talen vår og dermed vanskeliggjøre taleoppfattelsen for den hørselshemmede. I noen fylker utfører hjelpemiddelsentralene slike målinger for skolene, andre steder er oppgaven tillagt hørselssentralen i fylket. Tiltakene som settes inn er enten at man senker taket inkludert lysarmaturen eller setter opp skråabsorbenter i overgangen mellom tak og vegg. Andre ganger trenger man bare å senke deler av taket for å oppnå ønsket resultat. Det som har forbauset oss ved flere anledninger har vært at akustikken har vært dårlig i mange nye undervisningsrom som er bygd etter at L97 kom. Faktisk har etterklangstida vært for lang selv for normalthørende elever. Når målingen hos oss er foretatt av ingeniøren på Hørselsentralen, sender han deretter et skriv til skolens rektor hvor resultatet presenteres sammen med anbefalte tiltak. Fylkesaudiopedagogen, montøren som monterer de hørselstekniske hjelpemidlene for hjelpemiddelsentralen og audioingeniøren på hørselsentralen etterkontrollerer om skolen, kommunen eller fylket følger opp anbefalingene som er gitt. I de fleste tilfellene har dette gått bra. Dette kan ha sammenheng med at skolene i

3 Vest-Agder har sluppet å bære utgiftene selv. I stedet har regningen blitt sendt over til skolekontoret eller rådmannskontoret (der hvor vi har selvstyrte skoler) eller teknisk avdeling hos fylkeskommunen, som har dekket utgiften. Det samme har også skjedd i forhold til teppeflisene som vi pleier å legge i samme rom som jeg nevnte foran. Vi legger bare inn teppefliser hos elever som har fått tildelt høreapparat. Som eneste fylke i Norge har vi brukt enormt med tid i Vest-Agder på å følge opp teppeproblematikken slik at vi ikke kommer i konflikt med elever som er plaget av astma og allergier. Teppe skal dempe støy fra bord-, stolbein, ransler eller bein som flyttes mot harde gulvflater. I undersøkelsen jeg gjorde gjennom hovedfagsoppgaven min, var teppe det tiltaket som hadde betydd mest for samtlige av de 8 høreapparatbrukerne når det gjaldt å få gode lytteforhold på skolen. I Vest-Agder bruker vi: teppefliser av typen heuga, teppeflisen har god gummisåle slik at den tåler den årlige dybderensen. Etter dybderensen må teppe tørke skikkelig opp slik at en unngår muggsopp. Derfor anbefales det at en tar dybderensen tidlig i sommerferien. Da er også lukta etter rensevæska borte når elevene kommer tilbake til skolen. teppe må støvsuges daglig enten med sentralstøvsuger eller støvsuger med hepafilter, teppe må være korthåret, ha lokkevev og ikke inneholde ull, teppeflisa må limes med dobbelsidig tape langs alle fire sider, elevene bør gå med innesko. Det eneste stedet vi ikke går inn med teppe i Vest-Agder er hos 6-åringene når disse sitter på benker ved langbord. Malen er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom ønh avd. på Sørlandet sykehus og fylkesaudiopedagogen i Vest-Agder. I ett klasserom i fylket har man valgt å legge inn mykt belegg på gulvet av typen "Tarkett sommer Tapiflex acustic ". Som følge av at man her ikke bruker teppefliser men et vanlig mykt belegg, har man vært strengere til hvor lang etterklangstiden i rommet kan være. I dette tilfellet ønsket vi en etterklang ned mot 0,5 sekunder, men da vi målte den var den faktisk nede på ca 0,4 sekunder. Det siste punktet jeg vil ta opp før jeg går over til selve hjelpemidlene, er pleksiglassveggene vi bruker for å dele opp / av åpne landskap. Glassavstanden i veggene er på ca 10 cm. Siden vi snakker om gjennomsiktig glass, vil landskapene fortsatt bli opplevd som åpne. Veggen demper støyen fra andre deler av landskapet svært godt. Sammen med veggen monteres også en dør som lydisolerer godt. Tekniske hjelpemidler. Når nye hjelpemidler skal anskaffes, vil følgende tre faktorer ha mye å si for hva som blir anbefalt til den enkelte elev: behovet hjelpemidlet er tenkt å dekke, hvor stort hørselstapet er hos eleven, elevens og medelevenes alder. I utgangspunktet vil en være svært opptatt av at eleven både skal kunne høre læreren, medelevene og seg selv godt i klassen.

4 Mange av elevene med lettere hørselstap har svært situasjonsbestemte hørselstap, dvs. at de klarer seg svært bra så lenge bakgrunnsstøyen er minimal, de har mulighet til å se på munnen til den som snakker og det er en person som snakker om gangen. Slike elever ønsker som regel ikke høreapparat, de føler ikke at de trenger det. Høreapparatet. For elever med litt større hørselstap blir høreapparatet et viktig hjelpemiddel. Likevel finner man også blant høreapparatelevene dem som vegrer seg mot å bruke høreapparatet de har fått utlevert. Begrunnelsene de bruker for ikke å bruke høreapparatet, kan være mange, og ofte kan det være svært vanskelig for pedagogen å finne ut hva som er hva. Noen elever sier at: de har glemt apparatet hjemme, de misliker proppen de må ha i øret, det klør i øregangen når de stenger igjen øregangen med høreapparatproppen, det gjør vondt å ha proppen i øret, støyen fra medelevene blir for kraftig med høreapparatet på, høreapparatet blir for synlig, det blir for mye styr når både briller og ørehenger skal på samtidig bak øremuslingen, fordi teknikken ofte svikter på apparatet. Fremmedspråklige elever som kommer fra helt andre kulturer er ofte en ekstra stor utfordring. Flere av dem jeg har møtt, har foreldre som har strevd veldig med å godta høreapparatet fordi dette er med på å synliggjøre funksjonshemningen som de har vanskelig å akseptere og som de helst ønsker å skjule. Andre elever befinner seg midt i pubertetsalderen. De ønsker derfor for alt i verden ikke å skille seg for mye ut fra resten av kameratflokken. Blant de sistnevnte finner vi spesielt elever med middels hørselstap (dvs. at de ligger mellom 40 og 50 db i taleområdet), som kan klare seg uten høreapparat i mange sammenhenger, men også noen elever med moderate hørselstap i størrelsesorden db i talefrekvensområdet som absolutt burde ha brukt høreapparatene de har fått utlevert. Noen av dem har kanskje båret høreapparat i før- og barneskolen, men når de begynner på ungdomsskolen tar de det av for ikke å snakke om overgangen til videregående skole. Det nytter ikke med samtaler, overtalelser og trusler fra de voksnes side. Høreapparatet har ikke blitt en nødvendig del av eleven. De vil ikke ha apparatet på likevel. Noen av høreapparatelevene bruker bare høreapparatet i timene på skolen. Hjemme og i friminuttene brukes det ikke. Det blir læreren som en voksen autoritetsperson som holder liv i høreapparatbruken. På møter sier kanskje de foresatte at eleven skal bruke apparatet, men heller ikke de følger opp. Etter en stund gir lærerne og skolen opp, og eleven kutter ut apparatet. Som voksne ønsker vi elevens beste. Vi tenker på hva han går glipp av sosialt ved ikke å høre alt, hva som kan oppstå av faglige hull på skolen m.m. Det skal mot til å si at vi faktisk aksepterer elevens valg. Etter at jeg gjennomførte min hovedfagsoppgave har jeg faktisk våget å gjøre det. Resultatet har blitt at vi i dag operer med ulike alternativer for dem som strever med å godta sin egen situasjon. Noen elever har fått lov til: å få mindre høreapparater av typen concha- eller kanalapparat i stedet for den tradisjonelle ørehengeren,

5 å kutte høreapparat og fm-utstyr i klasserommet. I stedet har man satset på trådløs lærersender og høyttaler i klasserommet, å ta en pause fra høreapparatet. Hvor de selv etter å ha fått lov til å bestemme og gjøre egne valg, bestemmer seg for å prøve ut høreapparatet på nytt igjen. Nylig opplevde jeg en slik elev på en videregående skole. Hun er 19 år, og har nylig begynt på videregående på nytt for å få studiekompetanse. Hun hadde selv tatt kontakt med Hørselssentralen og fått to små kanalapparatet. På barneskolen hadde hun brukt to ørehengere. Jeg har vært så lenge i tjenesten nå at jeg vet om elever som faktisk først har kommet tilbake og blitt høreapparatbrukere på nytt etter en 20 års tid. Vi presset dem så ensidig og lyttet ikke på hva de hadde å si på begynnelsen av 80-tallet. Tenk på hva disse har gått glipp av i perioden de fornektet høreapparatet sitt. I noen tilfeller kan det faktisk være god høretaktikk at eleven læres opp til å kunne styre høreapparatbruken selv i perioder av dagen. Noen ganger fungerer man kanskje bedre uten høreapparat enn med på skolen. Det kan være fordi: eleven trenger en pause fra støyen fra medelevene, en er i rom som er dårlig tilrettelagt for en høreapparatbruker, man holder på med fysiske aktiviteter hvor høreapparatet er til hinder eller kan komme til skade, eleven skal konsentrere seg / må ha ro for å kunne løse en oppgave under en prøve eller til en eksamen. Høyttaler som forsterkerutstyr I Vest-Agder tok vi først i bruk logi teach høyttalere for ett par år siden. Erfaringene med denne måten å få overført lyden på, har vært svært gode. Siden utstyret ikke bare forsterker pedagogens stemme til den hørselshemmede, men til alle elevene i klassen, ble apparatet lettere akseptert. Den første eleven vi brukte utstyret på, var en gutt i 9. klasse som hårdnakket hadde nektet å bruke høreapparatet og de andre tekniske hjelpemidlene han tidligere hadde fått tilrettelagt i klasserommet. Fra skolen har jeg nå fått følgende tilbakemelding: Han aksepterer utstyret. Han har åpnet seg og begynt å snakke om hørselstapet sitt hjemme og til medelevene i klassen. I tillegg kan læreren fortelle at klassen som i utgangspunktet var en urolig klasse, har blitt roligere. Fra andre skoler får jeg høre at medelevene ønsker at læreren skal bruke utstyret selv om den hørselshemmede er borte fra skolen. Drenbarn med varierende hørselstap vil også ha stort utbytte av en slik forsterkning i perioder hvor de faktisk kan høre svært dårlig. Minuset med apparaturen er at medelevene må bruke den ene av de trådløse senderne hvis også deres stemmer skal kunne høres godt i klassen. Undervisningen blir derfor stykket noe opp mens man venter på at senderen skal sendes rundt i klasserommet. Noe av spontaniteten blir borte. I Vest-Agder måler vi først etterklangen i klasserommet hvor høyttalerapparaturen skal brukes i. Et annet vanskelig punkt er at apparatet har få kanaler å velge mellom. Det er derfor umulig å bruke mange apparater på samme skole samtidig. Vi har også opplevd at et av de andre hjelpemidlene vi bruker mye, microlink fm-utstyr, har slått inn på anlegget, slik at eleven på barneskolen, fikk inn læreren som underviste en hørselshemmet elev på naboskolen som var en videregående skole på stedet fordi det ble sendt på samme frekvens. I Vest-Agder har vi derfor gått over til å bruke et nytt høyttalerutstyr fra Vestfold Audio som både lydmessig er av

6 en bedre kvalitet enn den gamle logi teach høyttaleren og som også har flere kanalmuligheter slik at flere elever på samme skole kan bruke utstyret samtidig i forskjellige rom. I en klasse har vi en lettere hørselshemmet elev uten høreapparat sammen med ei CI operert jente. Man har da koblet høyttaleren sammen med pedagogtavla som hører til fm-utstyret. På den måten tilfredsstiller man lyttebehovet til begge elevene. Siden svært mange hørselshemmede elever vil kunne ha utbytte av dette utstyret, blir dilemmaet når flere klasserom på samme skole må tilrettelegges akustisk / teknisk, at dette blir for mye for skolens ledelse. De begynner å protestere. Da blir vi kanskje nødt til i en periode å prioritere hvem som trenger utstyret aller mest. Dessverre egner utstyret seg dårlig i åpne landskap. Fm-utstyr med teleslynge For å hjelpe den hørselshemmede til å kunne følge med i hva som sies i klassen, tas ofte fmradiooverføringsutstyr i bruk. I Vest-Agder bruker vi fm utstyr av typen transett. Utstyret dekkes av trygden og utleveres fra hjelpemiddelsentralen i fylket. Utstyret består vanligvis av en teleslynge som fastmonteres i klasserommet / landskapet og to radiosendere som lærerne og medelevene i klassen kan bruke. Kommunen eller fylkeskommunen må selv betale for teleslynga og monteringen av denne. Selve fm- senderen kan: festes til en bærebøyle som henges rundt halsen til den som snakker. kobles til en lapellmikrofon ( mygg ) som festes på brystet til den som prater (mens hovedsenderen bæres i beltet). kobles til en profilemikrofon med hodebøyle. Denne sistnevnte er å anbefale fordi avstanden mellom munn og mikrofon da blir konstant uansett hvordan man snur og vender på hodet. Høreapparatet stilles deretter inn på +, MT eller T stilling. Ved + og MT stilling hører eleven både seg selv og hva som sies gjennom lærersenderen(e). Personlig synes jeg det er viktig at høreapparatene til elevene har MT stilling. På noen apparater kan man tydelig se hvilken innstilling høreapparatet står på. Dette er en stor fordel spesielt i førskolen og på småskoletrinnet hvor eleven ofte trenger hjelp av en voksen for å kunne stille apparatet rett inn. Noen elever har i den seinere tiden fått høreapparater hvor de må trykke seg fram til rett innstilling samtidig som de må lytte til signalet høreapparatet gir fra seg, i elevens øre. Den eneste måten å sjekke om elevens høreapparat er stilt rett inn på, er enten å spørre om eleven hører lærerens stemme gjennom fm-utstyret, eller at vi selv går inn og lytter på elevens høreapparat. Sistnevnte løsning blir for tungvint. I noen tilfeller har jeg derfor bedt de foresatte om å kontakte hørselssentralen på nytt for evt å få et annet høreapparat med en mer synlig innstilling. Dette har ført til en diskusjon mellom oss som pedagoger på den ene og det tekniske personalet på hørselsentralen på den andre siden. Hvor avanserte høreapparater skal man tildele førskolebarn og elever i småskolen? Selv om pedagoger er tålmodige kan resultatet likevel bli så mye frustrasjon at det fører til dårligere oppfølging av den tekniske apparaturen som totalsett er tildelt barnet. Resultatet kan bli at annen viktig teknisk apparatur som for eksempel microlink legges bort fordi pedagogen selv med opplæring i bruken av utstyret, blir for usikker i situasjonen. Ved vanlig T innstilling hører eleven bare det som kommer gjennom lærersenderen. Denne innstillingen kan være aktuell når høreapparatbrukeren skal lytte til tale i støyende

7 omgivelser. Det samme kan være tilfelle når eleven skal lytte til et fremmedspråk, temaer eller emner som krever mye konsentrasjon. Hvis eleven ikke kan få både MT og T stilling på høreapparatet sitt, men må man velge en av dem. Personlig anbefaler jeg at man velger MT stilling for de minste elevene. Det samme gjelder også for dem som bare har ett høreapparat og for elever som ikke selv er i stand til å gi en tydelig og klar tilbakemelding til læreren. Eldre elever kan velge å sette det ene høreapparatet på T og det andre på M hvis de har fått tildelt to høreapparater som bare har T stilling. Noen høreapparater har ikke telespole innbygd i det hele tatt. For dem tilrettelegger vi nå klasserommet akustisk, med teppefliser og høyttalerutstyret som ble omtalt foran. Ved bruk av teleslynge i klasserommet må man være oppmerksom på at vanlige PC skjermer kan skape støy på høreapparatets telespole hvis eleven sitter og jobber med en vanlig stasjonær PC samtidig som han bruker T eller MT / + innstillingen for å lytte til teleslynga i klasserommet. Hvis dette oppleves som et problem, bør søknad fremmes til vedtaksseksjonen på hjelpemiddelsentralen, for å få byttet ut skjermen på den stasjonære PCèn med en flat LCD skjerm. På enkelte skoler har vi hatt problemer med at ulike teleslyngeanlegg slå inn på hverandre. Måten teleslynga monteres på, vil ha avgjørende betydning for hvor lang rekkevidde den får. Armeringen i gulvet kan også være med på å skape tilsvarende problemer. I de åpne landskapene hvor elever på ulike alderstrinn samles, kan dette bli et betydelig problem hvis flere høreapparatbrukere samles i samme landskap. Sist høst måtte vi i et tilfelle løse problemet ved at den ene eleven måtte bruke vanlig teleslynge, mens den andre fikk microlink fm-utstyr. I musikk- og gymnastikktimene bør man i samarbeid med eleven avgjøre ut fra aktiviteten man skal gjennomføre, om eleven skal ha på eller ta av seg høreapparatet. I klasserom som ikke har teleslynge, kan eleven enten bruke en bærbar fm-mottaker med en miniteleslynge. Miniteleslynga legges rundt elevens hals. Hvis den blir liggende rett under høreapparatene, blir lyden dårligere enn om den ligger noe mer ut på skulderen. Problemet med dette apparatet er at det er forholdsvis stort. I hovedfagsundersøkelsen min var samtlige elever misfornøyd med dette apparatet. Noen elever vil kanskje heller ikke vedkjenne seg at de trenger alt utstyret, for så funksjonshemmet er de tross alt ikke. De frykter for at andre skal sette likhets tegn mellom mengden og størrelsen av utstyret, og graden av funksjonshemning. For å løse problemet har vi hos oss tatt i bruk et annet fm-utstyr som heter microlink. Dette utstyret består av en sender og en mottakersko som festes direkte på høreapparatet. Fordi mottakersystemet er lite og ikke noe særlig i veien, har microlink utstyret også vist seg svært anvendelig på de yrkesfaglige studieretningene hvor eleven skal håndtere redskaper som roterer rundt. Vi har imidlertid sett at microlink aksepteres lettere av elever med store hørselstap. Elever med moderate og middels tap strever noen ganger med å akseptere det. Vi har drøftet dette teknisk, og har kommet til at noe av årsaken kanskje kan være apparatets egendur som de sterkest hørselshemmede ikke hører, men som oppfattes av dem med hørselstap i størrelsesorden db i talefrekvensområdet mellom 500 og 4000 Hz. Ved bruk av fm-utstyr vil fire forhold kunne virke inn på elevens motivasjon for utstyret:

8 læreren bruker bare utstyret p.g.a. den tunghørte, utstyret skal hentes og finnes fram når skoledagen starter, utstyret skal tas på og av når timen begynner og slutter, enkelte lærere vegrer seg for å bruke det gjennom hva de sier og måten de forholder seg til utstyret på. Hva sier medelevene? Å få tak i hva medelevene sier er kanskje den største utfordringen vi står overfor i dagens skole. Ulike tekniske løsninger blir brukt: Takmikrofoner som henger ned fra taket i en ledning (selve mikrofonen ligner på myggmikrofonene som ble nevnt foran). To og to elever deler en mikrofon. De trekker den inn til seg når de skal snakke. Minus: medelevene plukker lett på dem, og man er avhengig av at de holdes i riktig stilling foran munnen for at effekten av dem skal være god. Siden mikrofonene monteres ned fra taket, låser man elevplasseringene i klasserommet noe. Elevmikrofoner av typen 904 TMS har blitt tatt i bruk enkelte steder. Vi har lite erfaring med dette hjelpemidlet i Vest-Agder. Som ved takmikrofonene deler to og to elever på en mikrofon. Mikrofonene plasseres i egne holdere på elevpultene. Når eleven skal si noe, tar eleven mikrofonen, skyver opp en fjærbryter og snakker inn i mikrofonen. Fordelen er at utstyret gir læreren fleksibilitet m.h.t. å organisere elevene i klasserommet. Minus: det blir mye løs teknikk å passe på i klasserommet for læreren. Det monteres egne bordmikrofoner / svanehalsmikrofoner som er koblet sammen med hverandre gjennom en ledning. Eleven slår på / av utstyret når han snakker. Ved at det er montert varsellamper som lyser rødt når eleven har slått på mikrofonen, kan læreren på en enkel måte sjekke om utstyret er slått av eller om det står på. Vi har opplevd utstyret som godt, også for elever med store hørselstap og som kanskje i tillegg har fått operert inn cochleaimplant. Fordelen for CI opererte elever er at de også hører seg selv svært godt gjennom utstyret fordi de også snakker inn i sin egen mikrofon på pulten. Minus: pultplasseringen låses. Likevel har vi hos oss funnet andre løsninger som gjør det mulig å plassere pultene på varierte måter i klasserommet hvis dette skulle bli nødvendig. Siden ledningene kan trekkes under teppeflisene, er dette mulig å få til. I et 10. klasserom satt elevene to og to, og noen steder tre ved siden av hverandre. Montøren passet da på å feste bordmikrofonen til bare den ene av de to pultene som stod sammen, der hvor tre pulter var plassert ved siden av hverandre, ble to mikrofoner festet til den midterste pulten. Dermed var det ekstra lett å flytte rundt for å lage grupper med pulter som det ikke var montert bordmikrofon på. I praksis viser det seg at selv små elever i første klasse behersker bruken av utstyret. Mange opplever at det blir litt høytidelig og stas å snakke inn i mikrofonen. Alle våre CI opererte elever bruker i dag dette utstyret. På grupperom har også utstyret blitt tatt i bruk for bedre å kunne stimulere eleven gjennom tale- og lyttetrening. Selv om avstanden ellers er kort mellom lærer og elev i en slik situasjon, ser vi likevel helt tydelig at eleven også i denne situasjonen profitterer på utstyret. Eleven sitter da på en pute som inneholder en teleslynge. Foran seg har den hørselshemmede en bordmikrofon, mens

9 læreren bærer en fm sender med profile hodebåret mikrofon.. Minus: Det er en stor ulempe at mikrofonene er bundet til hverandre med ledning. I tillegg skulle jeg gjerne ha sett at det var lettere å flytte dem fra rom til rom. Jeg kjenner imidlertid til at man nå er i ferd med å lage trådløse bordmikrofoner ved Vestfold Audio. På grunn av mengden av utstyr som trengs inne i klasserommet, vil enkelte elever avvise utstyret. I to tilfeller har jeg likevel opplevd at sterkt hørselshemmede elever heller har ønsket å bruke dette utstyret i klassen framfor å bruke tegnspråktolk. I begge tilfeller gikk det bra, utstyret klarte å fange opp medelevenes tale som tolken tidligere hadde oversatt. Et annet svakt punkt har vært selve svanehalsen som rett og slett har knekt etter en viss tid. Den er ekstra utsatt når elevene svinger mikrofonen fram og tilbake for å snakke inn i den. Comfort conference består av en takmikrofon og en fjernkontroll med IR fjernstyring som brukes til å slå på og av utstyret. Utstyret monteres ved at mikrofonen som er sitter oppå en glassplate, henger ned fra taket i en tynn kjetting. Over lyttekroken trengs som regel bare en mikrofon. Avhengig av antall elever i klassen og størrelsen / utformingen av rommet monteres to eller i noen tilfeller opp til fire mikrofoner rundt i rommet. Erfaringene hos oss viser at utstyret tilpasses enklest hvis både den hørselshemmede og medelevene er tilstede i rommet når man velger hvilket av de 9 programmene utstyret skal stilles inn på. Lyden kan lett bli for kraftig hvis innstillingen ikke gjøres riktig. Et dårlig tilpasset apparat vil ganske snart bli forkastet av eleven. Vi har også utstyret i hørselsbarnehagen i Kristiansand. Her har man i tillegg gjort det mulig å senke utstyret ytterligere ned over elevene når de sitter i samlingsstunden for å redusere avstanden mest mulig mellom mikrofon og de små elevene som snakker i gruppa. Man slår på utstyret når der er elevsamtaler i klassen som alle bør ta del i, det slås av når elevene skal jobbe selvstendig eller i grupper. Dette er viktig å passe på fordi utstyret har innebygd en automatisk AGC / styrkekontroll. Det skrur opp styrken automatisk hvis det er stille i et rom, uønsket lyd kan da bli ubehagelig sterk og sjenerende for elevens konsentrasjon. I småskolen bør læreren slå på og av apparatet, men etter hvert bør den hørselshemmede selv gradvis ta over styringen med fjernkontrollen. Det er viktig at den tunghørte ikke sitter for langt unna mikrofonen i taket fordi eleven da kan oppleve ekko på egen tale når han både snakker selv og samtidig litt forsinket får lyden fra egen stemme overført gjennom takmikrofonen via teleslynga til sitt eget høreapparat. Utstyret løfter talen fint fram i forhold til annen fysisk støy i rommet. Svake stemmer forsterkes. Man får større organiserings- / bevegelsesfrihet i rommet. I begynnelsen tilpasset vi utstyret også på de aller sterkest hørselshemmede. Dette var ikke vellykket. De hørte rett og slett ikke godt nok med utstyret. Vi har derfor sluttet med det. I dag bruker vi det bare overfor elever som er middels eller moderat tunghørte. Dvs. elever som har mindre enn 70 db`s tap i taleområdet mellom 500 og 4000 Hz. Minus: utstyret er laget for å forsterke tale, hvis mange snakker i munnen på hverandre, blir det fortsatt vanskelig for den tunghørte å oppfatte hva som sies. Læreren gir fm- senderen til eleven som skal si noe. Minus: dette er tungvint og ødelegger den spontane samtalen i klassen. Læreren gjentar spørsmål og svar fra medelevene slik at den tunghørte får høre hva de andre sier gjennom lærerens mikrofon. Dette kan fungere ved korte svar og spørsmål. Minus: fungerer dårlig når medelevene har mye å si eller fortelle og det bryter spontaniteten i klassen.

10 Under gruppearbeid og undervisning i små grupper blir også to andre apparater brukt. Comfort conference har også en annen utgave som brukes som bordmikrofon. Eleven kan motta signalet fra denne mikrofonen enten ved å bruke en bærbar fm-mottaker med minislynge eller ved at microlink skoen monteres på høreapparatet. Begge deler er lite brukt hos oss. I stedet bruker noen av elevene microlinksenderen. De legger den på bordet med mikrofonen rettet mot de andre i gruppa. For CI opererte elever må man være spesielt oppmerksomme. Ledningen som går fra taleprosessoren til transmitteren som festes utvendig med magnet på elevens hode, kan komme i to utgaver. En utgave som bare tar inn det som kommer gjennom teleslyngen når apparatet stilles på T, og en annen utgave som gir eleven en MT løsning og dermed mulighet for medhør og det å kunne høre og kontrollere egen tale. Det er viktig at man først starter opp med tilleggsutstyr til de CI opererte etter først å ha avtalt dette med Rikshospitalet i Oslo. Først må barnet læres opp til å lytte gjennom CI apparatet før annet teknisk utstyr tas i bruk sammen med CI apparatet. Aksept eller avvisning av hjelpetiltak. Som jeg har pekt på vil både situasjonen hjelpemidlet er tenkt å avhjelpe, og utbytte eleven selv mener han har av utstyret, ha betydning for om hjelpemidlet blir brukt eller ikke. I hovedfagsundersøkelsen som jeg gjennomførte i 1998, fant jeg noen tendenser som overrasket meg. I utgangspunktet trodde jeg ut fra egen praksis at en elev som var negativ til et hjelpemiddel, sannsynligvis også ville være det overfor andre. Men dette stemte ikke helt. I stedet oppdaget jeg at den enkelte elevs måte å forholde seg bl.a. til utstyret på kunne variere ut fra konteksten han befant seg i. Han så ut til å kunne velge mellom fire måter å reagere på alt etter hvem han var sammen med, hvor krevende og avgjørende lyttesituasjonen var for ham og hvordan tiltaket ble presentert og gjennomført på: Som den samstemte som opplever tiltaket som positivt fordi: han aksepterer at han har et problem, en funksjonshemning, som nødvendiggjør tiltaket som settes inn, han har også kunnskaper om hvorfor tiltaket hjelper ham. Som den stigmatiserte som ser negativt på tiltakene fordi: han ønsker minst mulig fokus på egen funksjonshemning, han har et sterkt ønske om ikke å skille seg for mye ut, han mener selv at han fungerer godt nok som han gjør, uten tiltak, han kan derfor betrakte enkelte av tiltakene som både unødvendige eller overdrevne sett i forhold til funksjonshemningen han har, i noen tilfeller ønsker han rett og slett bare å skjule hørselshemningen sin gjennom ulike strategier som han velger utfra kontekstene han befinner seg i, det ser også ut til at han enkelte ganger kan motarbeide tiltak som han mener andre er i ferd med å pådytte ham. Den utilfredsstilte er positivt til tiltakene, men fordi hørselshemningen hemmer ham i ulike sammenhenger, er han likevel misfornøyd fordi tiltakene etter hans mening:

11 ikke settes inn i det hele tatt, i for liten grad tilrettelegges utfra hva han mener er behovet eller settes inn på feil måte, som bruker kan han derfor mene at han ikke i tilstrekkelig grad trekkes med når forholdene tilrettelegges for ham, han kan derfor komme til å stille spørsmål ved om «de andre» har gode nok kunnskaper til å sette seg inn i hans situasjon, og dermed også til å avgjøre hva han egentlig trenger av tiltak. Den laissez faire pregete preges av: å ikke ha noen innvendinger mot tiltaket som settes inn, han kan faktisk oppleve tiltaket som positivt, men fordi han fremdeles strever med å akseptere egen funksjonshemning gjør han lite selv for å følge opp tiltaket, tilsynelatende betyr ikke tiltaket noe særlig for ham, dette vil kunne slå ut på hvor aktiv eleven blir med hensyn til å følge opp tiltakene som eventuelt blir tilrettelagt for ham. Hvis vi sammenfatter dette i en matrise, vil det se slik ut: Positiv Negativ erfaring med hjelpetiltakene Den tung- Positiv Samstemte Utilfredsstilte hørtes holdning til egen Negativ Laissez faire- Stigmatiserte hørsels- pregete hemning: Positiv eller negativ erfaring med hjelpetiltaket I min undersøkelse synes ulike forhold å ha virket inn på om eleven fikk positive eller negative erfaringer med tiltakene som ble satt inn overfor ham i grunnskolen. Det kan ha vært: at nytteverdien av tiltaket har blitt vurdert forskjellig av elevene særlig i forhold til de praktiske ulempene som eventuelt også fulgte med tiltaket, måten tiltaket ble gjennomført på, miljøets reaksjon på tiltaket, at elevene ikke alltid var like åpne når det gjaldt ønske om å synliggjøre funksjonshemningen som tiltaket ble satt inn for å avhjelpe, at graden av samsvar mellom tiltaket og hva som ble opplevd som et problem av eleven og miljøet rundt ham, ikke alltid stemte like godt overens, enkelte tiltak

12 kunne derfor bli opplevd som overdrevne av eleven selv, sett i forhold til funksjonshemningen han selv mente at han hadde, at elevene i varierende grad har blitt trukket med i forberedelsesfasen og blitt forklart nødvendigheten av tiltaket. På mange måter blir dilemmaet vi ofte står overfor, når vi har med funksjonshemmede å gjøre: At vi på den ene siden kan behandle den funksjonshemmede som uansvarlig, ute av stand til å treffe egne valg, på den andre siden kan den funksjonshemmedes likeverd bli betonet så sterkt at muligheten for å gjennomføre den forskjellsbehandling som tross alt er nødvendig utfra den kroniske tilstanden som foreligger, forsvinner. Målsettingen bør derfor være at den funksjonshemmede aksepteres både for sin likhet og ulikhet. Gjennom politikken som føres i samfunnet, går utviklingen nå gradvis bort fra tidligere verdier som frihet, likhet og broderskap mer i retning av verdiene frihet, variasjon og toleranse. Her ligger utfordringen videre for oss. Kristiansand 19/ Bjørn Jonassen Fylkesaudiopedagog i Vest-Agder

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat.

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Ofte stilte spørsmål sett fra en lærers perspektiv Er det noen spesielle

Detaljer

Pedagogikkeksamen - Tilpasset opplæring og hørselshemming

Pedagogikkeksamen - Tilpasset opplæring og hørselshemming Pedagogikkeksamen - Tilpasset opplæring og hørselshemming Redaksjonen ( 21.07.06 13:54 ) Karakter: B Målform: bokmål Forfatter: anonym Innholdsfortegnelse Tilpasset opplæring og hørselshemming Definisjoner

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Lukker du ørene for skolens støy?

Lukker du ørene for skolens støy? Lukker du ørene for skolens støy? LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE Ringeriksvegen 77, 3400 Lier, www.statped.no/briskeby guide til et godt arbeids- og læringsmiljø 3 Innhold

Detaljer

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017 Produktinformasjon Dette kapitlet omfatter generell informasjon om høreapparater, ørepropper, batterier og annet tilbehør, samt tinnitusmaskerere. Høreapparat Et høreapparat gir forsterkning av lyd. Forsterkningen

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Hva kan jeg hjelpe deg med?

Hva kan jeg hjelpe deg med? Undersøkelse om tospråklige lærere (Mousavi 2005) Saleh Mousavi Hva kan jeg hjelpe deg med? Tospråklig opplæring og tospråklige læreres arbeidssituasjon og deres opplevelser av sin rolle Hovedfagsoppgave

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Hører du meg nå? Har du spørsmål ta kontakt med:

Hører du meg nå? Har du spørsmål ta kontakt med: Denne veilederen er laget i forbindelse med prosjektet, som er et samarbeid mellom Statped og St. Olavs Hospital. Prosjektet er finansiert gjennom Ekstrastiftelsen. Hørselshemmedes landsforbund (HLF) er

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn

Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Sagvåg skule Vår 2008 63 61 96,83 06.05.2008 Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Gutt Jente Er du gutt eller jente? 27 34 Trivsel

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Bruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug

Bruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug Bruk og stell av høreapparater Sigrid Hagaseth Haug Introduksjon Litt om hørselsfunksjonen og hørselstap Litt om geriatri og hørsel Om forskjellige høreapparater Hva et høreapparat består av Hvordan holde

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage 1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Muntlige ferdigheter i klasserommet

Muntlige ferdigheter i klasserommet Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av

Detaljer

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:

Detaljer

Velkommen til Galterud skole. 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk

Velkommen til Galterud skole. 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk Velkommen til Galterud skole 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk Hvem jobber på Galterud skole? Lederteam: Rektor Avdlingsleder 8. trinn Avdelingsleder

Detaljer

3.1. Elever med hørselstap i grunnskolen

3.1. Elever med hørselstap i grunnskolen 3.1 Elever med hørselstap i grunnskolen Forfatter: Bjørn Jonassen, Nedre Gausen / fylkesaudiopedagog i Vest-Agder 2002 og 2004 Revidert og omskrevet av Bodil Fiksdal, Nedre Gausen 2007 INNHOLD 3.1.1 Hvem

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole Eksamensavvikling ved Skullerud Skole VÅREN 2016 INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE OM EKSAMEN, STANDPUNKTKARAKTERER OG KLAGERETTEN PÅ KARAKTERER VÅREN 2016 Revidert: 06.04. 2016 1 Innhold Tidsplan for

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Jakten på fremtidens høreapparat

Jakten på fremtidens høreapparat Jakten på fremtidens høreapparat av Trond Sjøvoll Mange hørselshemmede kjenner seg godt igjen i det en dame en gang sa om at hun var hørende når hun sitter hjemme alene og lytter til musikk. Hun var tunghørt

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016 VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Noen lydtekniske begreper

Noen lydtekniske begreper Noen lydtekniske begreper Ordet AKUSTIKK brukes mest om lydforholdene i et rom o God AKUSTIKK er når tale oppfattes lett i hele lokalet o God AKUSTIKK er når musikk oppfattes fyldig og varm i hele lokalet

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Etnedal skule 2890 ETNEDAL PLAN MOT MOBBING Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Definisjon av mobbebegrepet: Med mobbing mener vi fysisk og eller psykisk vold rettet

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra

Detaljer

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA! Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel

Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel Velkommen til TNS Gallup TV-panel Takk for at du vil delta i den offisielle TV-undersøkelsen i Norge. TVpanelet består av 1000 husstander rundt om i hele landet, og din

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.

Detaljer

Lydmiljøets betydning for et godt undervisningsmiljø

Lydmiljøets betydning for et godt undervisningsmiljø Lydmiljøets betydning for et godt undervisningsmiljø Hvor bevisst er du på hvilken betydning støy og dårlig akustikk kan ha for barnets eller elevens læringsmiljø og din egen arbeidshverdag? Elever med

Detaljer

Forebygging av mobbing Tiltaksplan ved mobbing Oppfølgingsplan ved mobbing

Forebygging av mobbing Tiltaksplan ved mobbing Oppfølgingsplan ved mobbing ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ - Plan for arbeidet med Forebygging av mobbing Tiltaksplan

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Unntatt offentlighet INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Personalia: Navn: Adresse: Født dato: Skole: Trinn: Individuell opplæringsplan utarbeides for elever som mottar spesialundervisning. De foresatte skal

Detaljer

befo@bergen.kommune.no 20. mai 2015 Hvem kan det søkes timer til i grunnleggende norsk og morsmål?... 3

befo@bergen.kommune.no 20. mai 2015 Hvem kan det søkes timer til i grunnleggende norsk og morsmål?... 3 Innhold Hvem kan det søkes timer til i grunnleggende norsk og morsmål?... 3 Søke om timer til grunnleggende norsk / morsmål / tospråklig fagopplæring.... 3 Vokal - håndtering i Extens... 4 Personale og

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer