Øvrige forslag. Saklistas pkt 7.1 og 7.2

Transkript

1 Øvrige forslag Saklistas pkt 7.1 og 7.2

2

3 Saklistas pkt 7.1 Innkomne forslag Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 101, Forsvaret NTL må arbeide aktivt for at alle arbeidsgivere gjennomfører orienteringer for nytilsatte, der de informeres om alle former for rettigheter og liknende i forhold til ansettelsesforholdet. På disse orienteringsmøtene skal også tjenestemannsorganisasjonene gis mulighet til å presentere seg. NTL skal videre arbeide for at arbeidsgivere pålegges å melde i fra til tjenestemannsorganisasjonene ved nytilsettinger i enhetene. Det er viktig at arbeidsgiver og arbeidstakere har felles forståelse av rettigheter og plikter som tilligger ansettelsesforholdet. Det er også viktig at alle tjenestemannsorganisasjoner gis like muligheter til å presentere som for nytilsatte, slik at de ansatte gis en reell valgmulighet når de skal velge organisasjon. Intensjonen tiltres. Forslaget oversendes forbundsstyret til behandling senest i forbindelse med hovedavtalerevisjonen. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 101, Forsvaret Møteform NTL skal jobbe for at møteformene i egne organisasjonsledd utvikles på en måte slik at disse framstår som mer moderne og engasjerende. I dag foregår de fleste debatter i større fora fra talerstol. Ved å ta i bruk andre former, f eks gruppearbeid, innlegg fra egen plass i salen ol, vil diskusjonen kunne bli mer levende og involverende. F eks bør en sak pr landsstyremøte avvikles på denne måten. Tiltres. Det settes i gang forsøk med alternative møteformer i kommende landsmøteperiode. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 101, Forsvaret Forbundet tar initiativ til og gjennomfører en del lokale aktiviteter. I forberedelsene av disse blir lokale organisasjonsledd og tillitsvalgte pålagt en del oppgaver. Altfor ofte blir informasjon om hva som forventes av lokalleddene gitt med for korte tidsfrister. Dette medfører frustrasjon og oppgitthet hos lokale tillitsvalgte. Forbundskontoret må utarbeide administrative rutiner som ivaretar dette bedre enn i dag. Tiltres. Forslaget oversendes forbundets administrasjon. 3

4 Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 2, Sentraladministrasjonen Partssammensatt utvalg og konkrete seniorpolitiske tiltak NTL/2 foreslår at NTL arbeider for at det nedsettes et partsammensatt utvalg som skal lage en rammeavtale med forslag til livsfasepolitiske tiltak som virksomhetene kan benytte seg av. Vi foreslår også at NTL fremmer krav om at bestemmelsen i Hovedtariffavtalen om seniorpolitikk omformuleres, slik at det blir noen obligatoriske regler for alle ansatte: 1. Alle gis tjenestefri med lønn én arbeidsdag pr kalendermåned etter 62 år. 2. Ved arbeid ut over 62 år opparbeides dessuten et prosentvis tillegg på for eksempel 0,1 % pr år ut over vanlig tarifflønn som inngår som en del av vedkommendes pensjonsgivende lønn. Nåværende bestemmelse i Hovedtariffavtalen om seniorpolitikk synes å være lite kjent og blir forskjellig praktisert av ulike arbeidsgivere. Bestemmelsen er dessuten slik utformet at arbeidsgiveren kan belønne de han ønsker å beholde og overse de han ønsker å erstatte med yngre arbeidstakere. Dette er i strid med det politiske målet, som er formulert bl.a. i IA-avtalen, om blant annet en generell heving av den faktiske pensjonsalderen. Et godt arbeidsmiljø, en inkluderende personalpolitikk, forebygging av arbeidsmiljøproblemer og tilpassing av arbeidet vil ha positive langsiktige virkninger for samfunnet, virksomhetene og for den enkelte tilsatte. Intensjonen tiltres. Forslaget oversendes forbundsstyret til behandling i forbindelse med kommende tariffrevisjon. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 2, Sentraladministrasjonen Flere innvandrere i fagbevegelsen En forutsetning for å få rekruttert flere personer med innvandrerbakgrunn inn i NTL, er at de har arbeid. Det må derfor vurderes universelle ordninger, dvs ordninger som favner alle arbeidsledige, og som har som siktemål å få langtidsledige inn i arbeidslivet. Regjeringens Ny Sjanse program er et riktig skritt, og det må vurderes om denne type ordninger også skal gjøres universelle. NTL/2 foreslår at det settes ned en arbeidsgruppe i NTL-regi, som kommer med forslag til hvordan sysselsetningen skal øke blant langtidsledige, og hvordan vi kan bli bedre til å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn inn i fagbevegelsen. Bruk av reserverte plasser for innvandrere og kvotering som metode for å sikre innvandrerrepresentasjon i ulike beslutningsfora er utbredt i Storbritannia, men møter fremdeles stor skepsis i Norge. LO-forbundene og de lokale fagforeningene/klubbene har som hovedregel ingen spesielle strategier, for å rekruttere innvandrere som medlemmer eller tillitsvalgte. LO skal være i front i integreringspolitikken. 4

5 NTL skal derfor jobbe aktivt for rekruttering og skolering av folk med minoritetsbakgrunn inn i alle organisasjonsledd i kommende periode. Dersom representasjonen av folk med minoritetsbakgrunn fremdeles er dårlig ved neste LO-Kongress, må NTL foreslå for LO at det vedtas en kvoteringsordning. Sekretariatet må da få i oppdrag å utforme en strategi for rekrutteringsarbeidet og skape holdningsendring, når det gjelder å la medlemmer med minoritetsbakgrunn få skolering og slippe til i verv. Formell likebehandling for innvandrere i arbeidslivet fører ikke til like muligheter. For eksempel skjer rekruttering til både arbeidsliv og fagbevegelse i stor grad gjennom nettverk som innvandrere i liten grad er del av. Jobbsøknader fra personer med ikke-norske navn legges også lett til side. For å sikre likebehandling av alle medlemsgrupper, uavhengig av etnisk bakgrunn, må fagbevegelsen arbeide mer målrettet for å nå innvandrergruppene spesielt. Dette medfører bruk av visse særtiltak for utvalgte grupper. At innvandrere er underrepresentert blant tillitsvalgte og i sentrale beslutningsfora oppleves, av flere forbundsansatte som en utfordring, men anses i liten grad for å være et problem. Det å gi innvandrerne større plass i fagbevegelsen, handler ikke om å utvide kongressen eller landsmøter med flere seter. Det handler om å endre sammensetningen internt i ulike beslutningsfora, noe som krever at dyktige og kompetente etniske nordmenn viker plassen for dyktige og kompetente kandidater med etnisk minoritetsbakgrunn. Intensjonen i forslaget støttes. Det nedsettes en arbeidsgruppe som bl.a. ser på hvordan NTL skal bli bedre til å verve fra etniske minoriteter, inkludere dem i organisasjonen, og arbeide for at flere tar tillitsverv. Det vises for øvrig til foreslåtte vedtektsendringer vedrørende bedre representasjon i landsstyret. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 2, Sentraladministrasjonen Uverdig spill om mennesker NTL vil påpeke at personer ofte venter altfor lenge i mottak, etter at de har fått oppholdstillatelse, og statlige myndigheter ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bruker uforholdsmessig mye ressurser på å forhandle med kommunene om bosetting. Dette er et uverdig spill om mennesker, og ventetiden i mottak er en stor påkjenning for personene det gjelder. Store barnefamilier, funksjonshemmede og enslige menn er noen av de gruppene som det er vanskelig å få bosatt. IMDis seks lokalkontor har ansvaret for det praktiske bosettingsarbeidet, og samarbeider nært med mottak og kommuner. Bosetting skjer enten ved at IMDis lokalkontor i regionen mottaket er lokalisert, finner en egnet bosettingskommune, eller ved at flyktningen i samarbeid med ansatte på mottaket kontakter aktuelle kommuner i regionen selv. Blant annet for å koble bosetting til arbeid og kvalifisering, mener NTL at det må vurderes å gi hjemmel til å pålegge kommunene et ansvar for bosetting av overføringsflyktninger og utlendinger som har fått oppholdstillatelse etter søknad om asyl. Utlendingsloven er en aktuell lov for en slik bestemmelse, selv om det ikke kan utelukkes at andre lover også er egnet, for eksempel introduksjonsloven, lov om sosiale tjenester eller en eventuell særlov. 5

6 NTL krever at alle som har fått oppholdstillatelse, skal bosettes i en kommune, og at utlendingsmyndighetene og kommunene har et felles ansvar for at overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere bosettes og integreres. Frigjorte ressurser fra bosettingsarbeidet kan settes inn i integrerings- og mangfoldsarbeidet. Hvert år inngår staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), en rammeavtale med norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Anmodningen gjøres ut fra et beregnet behov for kommuneplasser til de flyktningene som får oppholdstillatelse i Norge. Fordeling av bosettingsbehovet på kommuner gjøres i samarbeid mellom Kommunenes sentralforbund (KS) og IMDi. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave. Overføringsflyktninger gjennomgår et 20 timers kulturorienteringsprogram, før de kommer til Norge, og bosettingskommunen og forberedelsen til bosetting for beboere i mottak begynner etter at oppholdstillatelse er gitt. Tiden dette tar er ofte alt for lang, noe som er veldig negativt for de det gjelder mht. trivsel og integrering og inkludering i det norske samfunnet. Forslaget oversendes landsstyret til behandling i forbindelse med uttalelser i oktobermøtet. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 103, Trygdeetaten NTL skal jobbe for at større dekningsgrad i Kollektiv Hjemforsikringa. Eksempelvis at tilleggsordningar som ein får ved å teikne Toppforsikring, blir ein del av dei ordinære vilkåra i Kollektiv Hjemforsikringa utan, eller med minimal premieauke. Kollektiv Hjem er ei god forsikring, men kan gjerast enda betre. Med store overskot i forsikringsbransjen meiner vi det er naturleg å arbeide for større dekningsgrad i Kollektiv Hjem. Forslag nr: Fra: NTL/avd , Trygdeetatens innkrevingssentral NTL skal jobbe for at SpareBank1 sin LOfavør Toppsikring innføres som et supplement til Kollektiv Hjemforsikringen og blir innført som en tilleggsforsikring som også er kollektiv. Vi ser i dag at LOfavør Toppsikring er en meget bra forsikring som alle burde tegne, men som dessverre ikke er tilfelle. Alt for mange har i ettertid sett behovet for denne forsikringen, men da hadde de ikke den på skadetidspunktet. Dette er i tillegg en rimelig forsikring som dekker mye. Vi ønsker bare det beste for våre medlemmer og mener samtidig at NTL aldri har turt å gå inn på flere ordninger kollektivt en selve Kollektiv Hjem. Mens andre forbund som eks. NOF og EL og IT har opp til flere forsikringer kollektivt, så har NTL nå i mange år kun hatt Kollektiv Hjem. Fordelene ved kollektiv ordning er som kjent at man får da samme forsikringene og vilkårene, men til en mye lavere pris. Vi ønsker at NTL jobber for å få innført toppsikring som en kollektiv ordning, med mulighet for at de som ikke ønsker forsikringen kan reservere seg ved innførsel. 6

7 Landsforeningens innstilling: Støttar forslaget. Grunngjeving: Sjå ovanfor. Landsstyrets innstilling til og 7.1.8: Forslaget om å innføre LOfavør Toppsikring som en kollektiv forsikringsordning i NTL tiltres ikke på det nåværende tidspunkt, jfr også innstillingen til forslaget nedenfor. Forbundet vil arbeide for å få innlemmet vilkårene i LOfavør Toppsikring i LOfavør Kollektiv Hjemforsikring, slik at dette blir én forsikring i framtiden. Det har i landsmøteperioden vært arbeidet aktivt for å slå sammen LOfavør Kollektiv Hjemforsikring og LOfavør Toppsikring. Dette lar seg antakelig gjøre kun med en mindre premieøkning. Disse forsikringsordningene er felles for samtlige LO-forbund, og en premieøkning vil slå ut noe ulikt for forbundene. NTLs kontingentsystem er bygd opp slik at yrkesaktive medlemmer betaler 1.1 % av lønna i kontingent. I tillegg betales premien til forsikringen. Pensjonistmedlemmene betaler ingen medlemskontingent, og de fleste betaler heller ikke forsikringspremie, jfr dog vedtektenes 8, pkt 3. En premieøkning på forsikringen vil derfor kunne belastes NTLs yrkesaktive medlemmer krone for krone. Eventuelt kan det også legges på litt ekstra for de yrkesaktive, for å dekke opp deler av forbundets premieutgifter for pensjonistene. Andre, store forbund har forsikringspremien inkludert i prosentkontingenten. En premieøkning vil dermed straks belaste forbundskassa, både vedrørende yrkesaktive og pensjonerte medlemmer. Dette vil kunne gå ut over disse forbundenes mulighet til å drive ulike aktiviteter for medlemmene, eks kursvirksomheten. LOs Fellesutvalg for LOfavør-produkter har på denne bakgrunn vedtatt at de to forsikringene foreløpig ikke skal slås sammen. Det arbeides imidlertid aktivt videre med denne saken, bl.a. følges utviklingen i vilkårene hos konkurrerende organisasjoner nøye. På denne bakgrunn vil det være ressurssparende for NTL å avvente utviklingen i arbeidet med en eventuell sammenslåing av LOfavør Kollektiv Hjemforsikring og LOfavør Toppsikring. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 101, Forsvaret Det nedsettes et utvalg som får i oppdrag å kartlegge hva slags forsikringsordninger konkurrerende forbund og andre forbund innenfor LO tilbyr sine medlemmer. Utvalget skal videre vurdere og eventuelt foreslå å innføre flere kollektive forsikringsordninger for alle medlemmer, alternativt for grupper av medlemmer. NTL har i dag kun Kollektiv Hjemforsikring som en kollektiv ordning, de andre forsikringene som tilbys gjennom LOfavør, er frivillige. De har dermed en høyere pris enn de ville hatt, dersom de hadde vært kollektive. Andre LO-forbund har valgt å gjøre flere forsikringer kollektive, noe som bl.a. medfører at 7

8 de nødig skifter forbund, dersom de går over i andre tilsettingsforhold. Forbund innenfor andre hovedsammenslutninger innfører også i større grad enn tidligere en form for kollektive ordninger. Vi mener derfor at tiden er moden for en gjennomgang av tilbudene som finnes, med påfølgende vurdering av konsekvensene av å innføre flere kollektive ordninger også for NTLs medlemmer. Forslaget oversendes administrasjonen for utredning i landsmøteperioden. Hvis utredningen og den senere, organisasjonsmessige behandlingen i forbundets organer konkluderer med at det er ønskelig med flere, kollektive forsikringer, gis landsstyret fullmakt til å innføre dette i perioden. Vedtektene suppleres i så fall i forhold til dette på neste landsmøte. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 101, Forsvaret NTL må arbeide aktivt for at LO bygger opp en bank- og forsikringskasse for sine medlemmer. Med dagens ordning med en liten eierandel i SpareBank 1 får ikke LO-medlemmene de fordelene og den service de burde ha. En slik bank- og forsikringskasse kan enten være nasjonal eller nordisk. Det bør også ses på muligheten for å inngå et samarbeide med COOP, for å kunne gjøre seg nytte av deres filialsystemet. LO-favørordningene bør også være en naturlig og høyt profilert del av en slik medlemsbank. Forslaget tiltres ikke. Dette forslaget er av en så prinsipiell karakter at det må behandles på en LO-kongress. Førstkommende LO-kongress er om år. Forslaget må eventuelt sendes inn på nytt da, hvis problemstillingen fremdeles er aktuell. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 117, Forskningsinstitutter Bank og forsikring NTL skal jevnlig innhente tilbud fra flere bank/forsikringsselskap, for å kunne velge det beste for medlemmene. Det viser seg at SpareBank 1 ikke gir medlemmene de fordelene man burde få i kraft av å være medlem i et så stort fellesskap. Erfaringen viser at SpareBank 1 ikke er konkurransedyktig på spesielt bil og husforsikring. Mange av rabattavtalene medlemmene kan få gjennom LO-Favør, forutsettes det at det enkelte medlem selv må sørge for å få registrert denne rabatten, dette fører til at de som ikke har kapasitet/mulighet til dette ikke oppnår denne rabatten. Slik kan vi ikke ha det. Forslaget tiltres ikke. 8

9 Med unntak av en telefonavtale med NetCom og en egen nettbutikk med NTL-varer har forbundet prinsipielt hatt den holdning at medlemsfordeler ut over den selvfølgelige hjelpen i arbeidsforholdet skal være felles i LO-forbundene. Dette betyr i praksis at fordelene i hovedsak er like fra forbund til forbund. Bortsett fra at noen forbund har valgt å ha flere av favørforsikringene kollektive. Det gjør det derfor enklere for medlemmene å skifte forbund, hvis de har skiftet arbeidsplass. De kan beholde de samme medlemsfordelene. Ved dagens ordninger er det LOs Fellesutvalg for LOfavør-produkter som utvikler bank- og forsikringstilbudene. Her sitter én representant fra hvert forbund samt fem fra LO, mens SpareBank 1 Gruppen har sekretærfunksjonen. Andre medlemsfordeler behandles av LOs Styringskomité for LOfavør-konseptet. Her sitter representanter fra de største forbundene (inkl NTL) samt LO og SpareBank 1. LO har sekretærfunksjonen. Dette systemet gjør at forbundets representant kan være med som viktig premissleverandør til utviklingen av medlemstilbud. Forbundet slipper imidlertid å sette av ressurser til egne utredninger av ønsker/behov, anbudsinnbydelser, forhandlingsmøter med mulige leverandører, administrasjon av systemer for av- og påmelding m.v. Fagforeningsmedlemskap er i henhold til Personopplysningsloven per definisjon å anse som sensitiv informasjon, slik at medlemslister ikke automatisk kan utleveres til fordelsleverandører. Forbundet har to ganger de siste 10 årene hatt ute anbudsinnbydelse på priser og andre betingelser for forbundets bankkonti. Dette viste seg å variere svært lite, slik at forbundsstyret i begge tilfeller vedtok å beholde samme bankforbindelse som tidligere (dvs Bank 1 Oslo AS). Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat NTL skal arbeide for en mer rettferdig fordeling av LOs utdanningsstipend. Vi har erfart at våre medlemmer får lavere tilskudd til eksempelvis AOF-kurs enn medlemmer i forbund direkte tilsluttet LO, hvor kartellene er avskaffet. Forslaget tiltres ikke. LO har et utdanningsfond som har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for medlemmer som har rettigheter i fondet. Det er dette fondet som deler ut LOs utdanningsstipend. Rettighetene er knyttet til de tariffområder som finansierte Lavlønnsfondet (ble avviklet i 1990), og det er i hovedsak Fellesforbundets overenskomster som har rettigheter i fondet. Dette innebærer at NTLs medlemmer ikke har rettigheter i dette fondet. 9

10 Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 101, Forsvaret NTL må jobbe aktivt innenfor LO-systemet for å forenkle og strømlinjeforme opplæringstilbudene til medlemmer og tillitsvalgte. I dag tilbys samme type kurs f eks både fra NTL og LO Stat. Dette gjør det vanskelig for lokale tillitsvalgte å orientere seg og velge riktig kurs. Samtidig er det sløsing med ressurser. Systemet bør derfor gjennomgås og forenkles. F eks ved opprettelse av felles kursportal. Intensjonen tiltres. Forslaget oversendes forbundets administrasjon. LO Stat og NTL har sammen gjennomgått sine kurstilbud for å samordne disse. Selv om titlene på kursene i noen tilfeller er like, er likevel innholdet svært forskjellig. Det vil derfor bare være fordelaktig for medlemmer å gjennomgå både NTLs og LO Stats kurs. På NTLs hjemmesider ligger det link til både LO Stats kurs, AOFs kurs og MoTo. Det kan likevel være vanskelig for medlemmene å orientere seg i tilbudene fra de ulike tilbydere. Det vil bli lagt ut informasjon på NTLs hjemmesider om hva som er forskjellen ved å delta på kurs hos de forskjellige aktørene. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 2, Sentraladministrasjonen Prinsippvedtak om endringer av NTLs Organisasjonsfond NTLs vedtekter 20 B fastslår at det er NTLs forbundsstyre som fastsetter reglene for støtte fra NTLs Organisasjonsfond. NTL/2 foreslår: At det fattes et prinsippvedtak på landsmøtet om regelendring i Organisasjonsfondet som åpner for muligheten til at landsforeninger kan søke støtte innenfor gitte rammer. For eksempel at det åpnes for mulighet til å søke på midler fra Organisasjonsfondet til tillitsvalgtressurser fordi det ikke mottas slike ressurser fra arbeidsgiver. NTL/2 med ca medlemmer, hvorav over betalende, og 58 avdelinger er pt. NTLs største organisasjonsledd. Vi har imidlertid bare to lønna tillitsvalgte som landsforeningen selv bekoster. Landsforeningen mottar ingen støtte fra arbeidsgiver(e) til tillitsvalgtressurser, fordi vi som en samlelandsforening i NTL ikke har krav på dette etter Hovedavtalen. Landsforeningen har arbeidet for å få til en ordning med overordet departement, nåværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet. I Jørgen Kosmos tid fikk hovedsammenslutningene et årsverk hver til tillitsvalgtressurser pga. store omstillinger. Disse midlene ble vedtatt overført til NTL/2 som hadde store utfordringer og ingen eksterne ressurser. Disse midlene falt imidlertid bort fra og med NTL/2 har følgelig færre lønna tillitsvalgte enn de fleste andre store landsforeningene. De er enten mindre enn oss, og/eller har en felles arbeidsgiver som bidrar med midler til opp til flere frikjøpte tillitsvalgte. Med bare to lønna heltids tillitsvalgte er det vanskelig å gjøre en tilfredsstillende jobb og 10

11 oppfylle de krav og forventninger medlemmer og tillitsvalgte og, ikke minst, vi selv har til landsforeningen. NTL/2 foreslår derfor en formulering til prinsippvedtak på landsmøtet, slik at landsforeninger av NTL/2s type kan søke på og få overført midler fra NTLs Organisasjonsfond til tillitsvalgtressurser innenfor gitte rammer. Forslaget tiltres ikke. Se innstilling til og Se forslag til innstilling fra landsstyret til forslagene og om å nedsette et utvalg i neste landsmøteperiode som skal se på retningslinjer og saksbehandlingsregler for Organisasjonsfondet og OU-fondet. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 103, Trygdeetaten NTLs - Regler og betingelser for støtte til kortkurs og dagskonferanse fra OU-fondet pkt 2 økonomisk støtte NTL skal vurdere å auke støtten per deltakar ved kortkurs, med eller utan overnatting. Med stor aktivitet og mange påmeldingar til kortkurs i mange avdelingar kan det bli økonomisk belastande for avdelinga som arrangerer. Dette kan føre til mindre aktivitet, eller at ein må setje tak for påmeldingane. Dette er uheldig med tanke på medlemspleie, verving etc. Auka satsar for stønad kan gjere at ein unngår slike situasjonar og at ein stimulerer til større lokal aktivitet. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 103, Trygdeetaten NTLs - Regler og betingelser for støtte til kortkurs og dagskonferanse fra OU-fondet pkt 2 økonomisk støtte Forslag første avsnitt: Den økonomiske støtten som blir gitt fra forbundet (OU fondet) til avdelingene innvilges med fast beløp pr person inntil maks 40 deltakere for kortkurs med eller uten overnatting. Vi opplever stor aktivitet i mange av våre avdelinger og med til dels stor påmelding av medlemmer. Dette ser vi på som svært positivt, og vi opplever det desto mer negativt når vi må avvise medlemmer pga. økonomiske begrensinger i avdelingene. Landsstyrets innstilling til og : Det nedsettes en arbeidsgruppe tidlig i neste landsmøteperiode som får i oppgave å se på regler og betingelser for støtte til kortkurs og dagskonferanser fra OU-fondet og retningslinjer og saksbehandlingsregler for Organisasjonsfondet. Arbeidet skal ta sikte på å øke bruken av fondsmidlene slik at de kommer organisasjonsleddene til gode i form av større lokal aktivitet. 11

12 Forslag nr: Fra: NTL/avd Trygdeetaten, Sør-Trøndelag Bedre muligheten for å bli tatt ut til kurs som arrangeres i regi av NTL. Mange kurs er svært populære, og det er medlemmer som har opplevd å fått avslag flere ganger på søknad om kurs. Dette er uheldig, da mange etter hvert ikke orker å ta bryet med å melde seg på/søke, da de vet at det er liten mulighet for å bli tatt ut for deltagelse. Landsforeningens innstilling: Støtter ikke forslaget. Landsstyrets innstilling (mot 1 stemme): Forslaget tiltres ikke. De kursene som medlemmer har fått avslag til flere ganger, er Fra sceneskrekk til karisma og Motivasjon og ressursutvikling. Disse kursene er kostbare kurs som blir arrangert to ganger per år. En ytterligere utvidelse av dette kurstilbudet vil måtte gå på bekostning av andre kurstilbud. 12

13 Saklistas pkt 7.2 Bevilgninger Forslag nr: Fra: NTL/avd Embetskontorene, Nasjonale biblioteker NTLs landsmøte bevilger kr ,- til Attac Norge. Attac Norge arbeider konkret med de samme internasjonale sakene NTL vektlegger i sitt prinsipp- og handlingsprogram, for eksempel mot liberalisering av WTO og GATS, og for innføring av Tobinsskatt. Landsforeningens innstilling: Støtter forslaget. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 109, Skoler og institusjoner NTL bevilger kr ,- til krisesenterbevegelsen. Landsforening 109 ønsker å videreføre forslaget fra 2002, da Landsmøtet i NTL bevilget kr ,- til krisesenterbevegelsen. Behovet for denne type engasjement har blitt enda mer tydelig i løpet av de fire siste årene, fordi: - utviklingen viser at flere og flere etnisk norske kvinner klarer å komme ut av voldelige forhold, uten å bruke krisesentrene. Dette fordi de har en sjølstendig, bra økonomi og et eget nettverk, som gjør dem i stand til å håndtere situasjonen. For innvandrerkvinner er utviklingen den motsatte. Flere og flere oppsøker krisesentrene. Og uten egen økonomi, uten eget nettverk og med dårlige norskkunnskaper er krisesentrene deres reelle alternativ for å få hjelp. Det blir nå ekstra viktig å støtte opp om krisesentrene, slik at kvaliteten på den hjelpen de kan få der, ikke blir dårligere, og at ikke krisesentrene mister status på de kommunale budsjettene. I tillegg har kontakten mellom LO og krisesentersekretariatet utviklet seg, og sammen gav de f.eks i februar 2006 ut heftet Vi bryr oss om hverandre på arbeidsplassen!. Heftet er en veileder om muligheter og rettigheter for kvinner utsatt for vold i nære relasjoner. Krisesentersekretariatet tar i bruk sin fagkunnskap på området, og LO sitt nettverk i arbeidslivet. Landsstyrets innstilling til og 7.2.2: Det vises til landsstyrets forslag til bevilgninger som behandles på landsstyrets møte i oktober. 13

14 NOTATER: 14

15

16 Norsk Tjenestemannslag Møllergata Oslo Telefon: Faks: E-post: