Søknad om akkreditering av. Masterstudium i Teater. Kunsthøgskolen i Oslo

Transkript

1 Søknad om akkreditering av Masterstudium i Teater Kunsthøgskolen i Oslo 1

2 Innholdsfortegnelse Del 1 Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Prosess... 3 Studenttall... 4 Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Krav i lov om universiteter og høyskoler Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra KD Forventet studentrekruttering Forventet arbeidsomfang for studentene Deler av studiet foregår utenfor institusjonen Plan for studiet Studiets navn Studiets læringsutbytte Studiets kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid Studiets ordninger for studentutveksling og internasjonalisering Fagmiljø tilknyttet studiet Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse Tilsatte i hovedstilling med førstestillingskompetanse Fagmiljøets aktive forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid Fagmiljøets aktive deltagelse i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk For studier med praksis Støttefunksjoner og infrastruktur Del 3 Tabellsamling for andre syklus Tabell 1 Studenter og tilsatte Tabell 2 Forventet antall studenter ved studiet Tabell 3 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet

3 Del 1 Innledning Bakgrunn Kunsthøgskolen har et strategisk mål om at det skal etableres relevante mastertilbud for alle våre bachelorstudenter. Masterstudiet i teater er resultatet av et ambisiøst utviklingsarbeid ved Teaterhøgskolen som vil innfri dette strategiske mål, samtidig som den vil innfri et faglig ønske om større grad av samarbeid og integrering mellom de ulike teaterfaglige fordypningsområder. Utviklingen innenfor teaterkunsten de siste 20 årene har skapt et stort behov for nye masterutdanninger. Økte krav stilles som følge av nye mediers inntog, mer fleksibel rollefordeling mellom teaterkunstens spesialdisipliner og større forventninger til å være kunstnerisk nyskapende. Scenetekst er en svært viktig brikke i teaterhelheten som man per i dag må til utlandet for å utdanne seg i. På grunn av språkbarrierer er ikke dette noe godt alternativ for talenter fra Norge. I forhold til en scenografifordypning vil det på et masternivå være nødvendig å gå fra arbeid med modeller, skisser, simuleringer og smårom til visuell romgestaltning i full skala. Kunsthøgskolen har både verksteder, kompetanse knyttet til lys, lyd og kostyme, små og store blackboxer, tradisjonell titteskapsscene med snorloft og orkestergrav. Det fins scener og produksjonsfasiliteter som gjør en slik utprøving mulig. Det er videre et viktig fortrinn at Kunsthøgskolen i Oslo kan tilby et stort kunstnerisk fagmiljø innenfor visuell kunst og design. Med en slik ramme for teatermasteren blir det mulig å innlede fruktbare samarbeid med blant annet kostymedesign, møbel og interiør, visuell kommunikasjon og Kunstakademiet. I tillegg til samarbeidene internt på Kunsthøgskolen vil teatermasteren også knytte til seg eksterne samarbeidspartnere, som Dramatikkens hus (scenetekst), Filmskolen på Lillehammer (regi og skuespillerfag), Høgskolen i Østfold (scenografi) samt norske institusjonsteatre (visning av masterarbeider). Samlet vil dette sikre at studiet kan bli reelt profesjonsforberedende i forhold til arbeidsmarkedet. Teatermasteren representerer samtidig en videreføring av tidligere års arbeid med et pilotprosjekt i master i dramatikk/scenetekst og erfaringer med en bachelor i scenografi. Masterutdanningen er neste skritt i arbeidet som startet på skuespillerutdanningen i 2009 da det ble etablert et påbygningsår for å forberede et masternivå innenfor skuespillerfaget. Endelig vil en master i teater også favne regi, noe som vil gjøre det mulig å ta opp masterstudenter i regi oftere enn hvert femte år slik det skjer i dag jmf. Utredning om scenekunstutdanning. (Telemarksforskning 2011 kap ) Prosess Studieprogrammet er utviklet over flere år gjennom evalueringer av erfaringer med pilotprogrammet i dramatikk/scenetekst, bachelorprogrammet i scenografi og samtaler og diskusjoner i kollegiet ved Teaterhøgskolen. Utkast til studieplan for master i teater har vært på høring hos følgende skoler og foreninger/forbund: Norsk skuespillerforbund, Norsk Sceneinstruktørforening, Foreningen for Norske Scenografer, Dramatikerforbundet, Statens Teaterhøgskole Danmark, Stockholms Dramatiska högskola, Teaterhögskolan i Finland (TEAK), samt Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold. 3

4 Internt ble studieplanen sendt for kommentarer til de nærmeste samarbeidspartnere internt: dekanene på Design, Kunstakademiet og Kunstfag, samt professor i interiørarkitektur Ellen S. Klingenberg, førsteamanuensis i kostymedesign Kathrine Hysing og professor i kunstteori Stian S. Grøgaard. Vi fikk svar fra Norsk skuespillerforbund, Norsk Sceneinstruktørforening, Foreningen for norske scenografer, Dramatikerforbundet, Statens teaterhøgskole Danmark, professor Ellen Klingenberg og førsteamanuensis Kathrine Hysing. Alle høringssvar og kommentarer er vurdert, og har ført til en rekke endringer. De vesentlige punkter er: - Økning i antall studiepoeng fordypningsemner - Gjennomgang og justering av læringsmål scenografifordypning - Gjennomgang og justering av emnebeskrivelse etikkemner - Presiseringer i emnebeskrivelse masteroppgave - Formuleringer scenetekstfordypning - Presisering opptakskrav regi, scenografi og scenetekst Generelt for flere av høringssvarene og kommentarene er konkrete ønsker om enda større bredde /fordypningsmuligheter/fagområder. Det er ikke realistisk å få til på det nåværende tidspunkt. Men studiet er grunnleggende fleksibelt i sin oppbygging, slik at det vil kunne tilpasses ulike behov fremover. Det er også verdt å merke at emnene Teknologi og ferdigheter, Teori og begrepsutvikling og "Konsept og kunstutvikling" får gode tilbakemeldinger og at masterprogrammet generelt ønskes velkommen. Studenttall Det vil på den planlagte teatermasteren tas opp 12 studenter med fordypning i skuespillerfag hvert år, tre studenter med fordypning i regi hvert tredje år, tre studenter med fordypning i scenografi hvert tredje år samt tre studenter med fordypning i dramatisk skrivekunst hvert tredje år. Samlet øker studentmassen med 20 pr år, og det produseres 21 masterkandidater hvert tredje år og 12 masterkandidater i øvrige år. I tillegg vil opptaksrytmen på bachelorprogrammet i regi øke fra hvert femte år til hvert tredje år. 4

5 Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering 1. Krav i lov om universiteter og høyskoler Kunsthøgskolen i Oslo fikk godkjent masterutdanninger i 2005 og kvalitetssikringssystemet i 2009 og punktene a-f er derfor ikke besvart. Diploma Supplement vedlegges. 2. Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra KD Kunsthøgskolen i Oslo ved Teaterhøgskolen legger opp til et masterstudium i teater som tilfredsstiller forskriftens krav til mastergrad av 120 studiepoeng (jfr. 3 Forskrift om krav til mastergrad). Mastergradsstudiet bygger på en treårig bachelorgrad (180 studiepoeng) eller tilsvarende. Det må velges en fordypning i forbindelse med søknaden, og dokumentasjon på utdanning, minimum 80 studiepoeng i ønsket fordypningsfag, eller realkompetanse i fordypningsfaget skal dokumenteres. For skuespillerfaglig fordypning kreves det skuespillerutdanning. For regifaglig fordypning kreves regiutdanning. For scenografisk fordypning kreves scenografisk utdanning. Tilsvarende kompetanse kan oppnås gjennom studier i design, arkitektur interiørarkitektur, kostymedesign, lysdesign eller visuell kunst, hvor en kan vise til en scenografisk fordypning på minimum 80 studiepoeng, eller tilsvarende realkompetanse. For fordypning i scenetekst er relevant utdanningsbakgrunn studier innen litteratur, språk, filosofi, teatervitenskap og skrivekunst. Også annen utdanning kan vurderes. Alle søkere må vise til en betydelig scenetekstproduksjon for å kunne bli vurdert. Vi mener at opptakskravene som nevnt over fyller krav til opptak som definert i mastergradsforskriften 3. For de to fordypningene scenetekst og scenografi legger vi opp til et mer utvidet opptaksgrunnlag enn for de to andre fordypningene for å sikre oss de best egnede søkerne. I mastergraden er det krav om selvstendig arbeid med et omfang på 30 studiepoeng. 3. Forventet studentrekruttering Teaterhøgskolens utdanningstilbud har etablert seg som svært populære studier. På bachelorstudiet i skuespillerfag har vi hatt ca. 70 søkere per studieplass de senere årene og ca. 40 søkere per plass til bachelorstudiet i regi. På bakgrunn av disse erfaringene er det rimelig å tro at masterstudiets fordypninger innen skuespillerfag og regifag vil tiltrekke seg mange søkere. Trolig vil også fordypningene innen scenografi og scenetekst tiltrekke seg interessante søkere da disse utdanningene frem til nå ikke har eksistert på masternivå i Norge. Teaterhøgskolen har bachelorutdanninger i regi og skuespillerfag og vi går ut i fra at uteksaminerte kandidater vil søke seg til masterstudiet. I tillegg vil masterstudiet i teater være interessant fra søkere fra teaterutdanninger på samme nivå fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. 5

6 Når studiet er i full drift planlegger vi å ta opp 12 studenter med fordypning i skuespillerfag hvert år, tre studenter med fordypning i regi hvert tredje år, tre studenter med fordypning i scenografi hvert tredje år samt tre studenter med fordypning i dramatisk skrivekunst hvert tredje år. Studiet er laget slik at fleksibel opptaksfrekvens innen de ulike fordypningsområdene ikke hindrer de faglige målsetningene for studiet. Studentene vil bli plukket ut på basis av dokumentert utdanning/praksis, intervju og vurdering av praktiske kunstneriske arbeider. Variert bruk av læringsformer og utstrakt bruk av internasjonale gjestelærere, skal sikre et godt og attraktivt læringsmiljø. Kunstnerisk utviklingsarbeid sammen med egenutviklede evalueringsformer av alle kurs, seminarer, workshops og produksjonsøvelser skal sikre stabiliteten og kvaliteten i studiet. 4. Forventet arbeidsomfang for studentene I masterstudiet i teater forventes det at studentene bruker 1800 faktiske arbeidstimer per studieår. I faktiske arbeidstimer regnes lærerstyrt undervisning, forelesninger, oppgaveskriving, seminarer, egenstudier osv. Noen emner avvikles i hovedsak gjennom lærerstyrt undervisning. I andre emner legges hovedvekten på studentens selvstendige arbeid. Studiet er delt inn i 10 emner og tabellen under viser forventet arbeidsomfang per emne. Faktisk arbeidstimer i 1. år Faktiske arbeidstimer i 2. år Totalt antall faktisk Lærerstyrt Egenstudier Lærerstyrt Egenstudier arbeidstimer i emnet Emnenavn undervisning/ veiledning undervisning/ veiledning Konsept- og timer kunstutvikling Teori- og timer begrepsutvikling Teknologi og timer ferdigheter Produksjoner timer Arbeidsetikk timer Ensembleetikk timer Fordypningsemne: timer - skuespillerfag - regifag - scenografi - scenetekst Masterprosjekt timer Formidlingsetikk timer Etikk og yrkesliv timer Som det presiseres klart i studieplanen forventes det en ekstraordinær arbeidsinnsats ut over det som normalt forventes på norske mastergradsstudier. Studiet er av en slik art at studenter er avhengig av hverandre for å nå læringsmålene. Det fordrer jevn arbeidsrytme fra alle studenter. 6

7 5. Deler av studiet foregår utenfor institusjonen Ingen deler av studiet skal i utgangspunktet foregå utenfor egen institusjon. Studentene kan imidlertid søke om dette i forbindelse med selvstendig arbeid i andre år. Studenten kan kun oppnå en slik tillatelse såfremt undervisningen tilbys av en annen godkjent institusjon på masternivå. Videre må det foreligge en avtale med institusjonen som regulerer forhold av betydning for studenten og kunsthøgskolen 4-2 Plan for studiet 1. Studiets navn Studiets navn er master i teater. Det beskriver på en tydelig måte studiets innhold, omfang og nivå. De fire fordypningene skuespillerfag, regi, scenografi og scenetekst som studentene velger når de søker på studiet, er alle spesialområder som dekkes tilfredsstillende av teaterbegrepet. Det fremgår også av navnet at det dreier seg om en kunstfaglig, profesjonsrettet utdanning. Navnet er avgrenset i forhold til for eksempel teatervitenskap som er en rent teoretisk og vitenskapelig utdanning. For å beholde denne avgrensningen også på engelsk har vi valgt navnet Master of Theatre Arts. Dette navnet er allerede innarbeidet i Norden. For eksempel benyttes det ved Theatre Academy of Helsinki (TeaK ). Ut i fra dette mener vi at den engelske tittelen vi har valgt er en god oversettelse av den norske, samt at den forholder seg til innarbeidede internasjonale begrep. 2. Studiets læringsutbytte a) Beskrivelse av studiets læringsutbytte Å oppdele læringsutbytte etter Nokuts generelle anvisning er i utgangspunktet ikke hensiktsmessig for våre kunstfaglige utdanninger da de aktuelle målkategoriene i så stor grad er overlappende. En konsekvent oppdeling i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse kan derfor komme i fare for å fremstå som noe konstruert. I denne debatten har man ved Den norske filmskolen påpekt at det å oppnå kunnskapsmål som oftest er knyttet til å oppnå kompetansemål, fordi kunnskapsmålene først realiseres når kunnskapen manifesteres som kompetanse i egen instrumentell kunstnerisk praksis. Kunnskapsmålene internaliseres på denne måten og overgår til formidlingskompetanse. Disse betraktningene har langt på vei gyldighet for kunstutdanninger generelt. For å følge tilsynsforskriften har vi likevel oppdelt læringsmålene i de tre kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 7

8 Mastergradsstudiets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Etter endt utdanning skal Etter endt utdanning skal Etter endt utdanning skal kunne bruke kunnskap om nyere strømninger innen kunstteori og internasjonal samtidskunst i skapende arbeid mestre et bredt spekter av metodiske og estetiske innfallsvinkler til teaterkunsten og kunne anvende disse i møte med komplekse kunstneriske utfordringer kunne skape teaterkunst på høyeste nivå innen valgt fordypningsområde kunne drøfte og reflektere omkring kunstens rolle i samfunnet, samt sammenhengen mellom kunstnerisk utvikling og institusjonelle rammebetingelser kunne anvende kunnskap om økonomiske og administrative aspekter ved kunstnerisk entreprenørvirksomhet i sitt arbeid som teaterkunstner kunne vise samarbeidsevner på høyt nivå i forestillingsarbeid med fleksibel rollefordeling mellom skuespiller, regissør, dramatiker og scenograf kunne arbeide i tråd med en ensemble-, arbeids- og yrkesetikk på høyeste nivå kunne innhente, dokumentere og formidle kompleks faglig kunnskap og kunne bidra til fornying og videreutvikling av fagfeltet Hovedmålet med masterstudiet i teater er å utdanne teaterkunstnere på høyeste nivå innenfor den enkelte students valgte fordypningsområde. De skal kunne mestre et bredt spekter av ulike metodiske og estetiske innfallsvinkler til teaterkunsten og kunne bruke kunnskap om nyere strømninger innen kunstteori og internasjonal samtidskunst i sitt skapende arbeid. Karakteristisk for studiet er et stort fellespensum for alle fire fordypningsområder. Det vil skape en spesiell mulighet for samarbeid mellom faggrupper som innenfor det etablerte institusjonsteatret jobber svært adskilt. Studiet vektlegger derfor i stor grad utvikling av faglige samarbeidsevner hos studentene. Det gjelder spesielt i produksjoner der rollefordelingen mellom skuespiller, regissør, scenograf og dramatiker er mer fleksibel enn vanlig. En annen viktig side ved studiet er refleksjonen rundt teateret som kollektiv kunstart. Det er nødvendigheten av avansert samhandling for å kunne skape forestillinger på øverste nivå som ligger til grunn for målet om å utdanne studenter med høy etisk bevissthet. Et drøftende, reflekterende og øvende arbeid med ulike emner innen etikk går derfor som en rød tråd gjennom studiet. Ensemblebevisstheten som arbeidet med etikk skaper, forlenges og utvides gjennom drøfting av kunstens rolle i samfunnet. I tillegg skal studentene kunne reflektere rundt sammenhengen mellom kunstnerisk utvikling og institusjonelle rammebetingelser. Gjennom kunnskap om økonomiske og administrative aspekter ved kunstnerisk entreprenørvirksomhet vil studentene selv bli i stand til å forstå, inngå i eller utfordre etablerte produksjonsmåter og institusjoner. I sum skal den innhentingen, dokumenteringen og formidlingen av kompleks faglig kunnskap som studiet legger opp til, utruste studentene til å kunne fornye og utvikle teateret som kunstart. For å belyse at vi mener at læringsmålene er overlappende mellom de tre kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse har vi gjort en oppstilling i nedenstående tabell: 8

9 Ferdigheter Kunnskap Kunne skape teaterkunst på høyeste nivå innen valgt fordypningsområde. Mestre et bredt spekter av metodiske og estetiske innfallsvinkler til teaterkunsten og kunne anvende disse i møte med komplekse kunstneriske utfordringer. Kunne vise samarbeidsevner på høyt nivå i forestillingsarbeid med fleksibel rollefordeling mellom skuespiller, regissør, dramatiker og scenograf. Kunne bruke kunnskap om nyere strømninger innen kunstteori og internasjonal samtidskunst i skapende arbeid. Kunne drøfte og reflektere omkring kunstens rolle i samfunnet, samt sammenhengen mellom kunstnerisk utvikling og institusjonelle rammebetingelser. kunne anvende kunnskap om økonomiske og administrative aspekter ved kunstnerisk entreprenørvirksomhet i sitt arbeid som teaterkunstner kunne arbeide i tråd med en ensemble-, arbeids- og yrkesetikk på høyeste nivå. kunne innhente, dokumentere og formidle kompleks faglig kunnskap og kunne bidra til fornying og videreutvikling av fagfeltet. Sjekkliste, læringsmål for MA i teater vs. kvalifikasjonsrammeverket Læringsmål MA teater Sjekkliste læringsmålene for MA i teater vs. kvalitetsrammeverket Studenten har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område Studenten har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige og kunstfaglige teori og metoder Studenten kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet Studenten kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Studenten kan analysere eksisterende metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning Studenten kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte Studenten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer x x x x x x x x x x x x x x x x 9

10 Generell kompetanse Studenten kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Studenten kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger Studenten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter Studenten kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer Studenten kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten Studenten kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser x x x x x x x x x x x x x x x b) Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier En mastergrad i teaterfag vil kvalifisere til å arbeide som teaterkunstner innen det frie teaterfeltet, på etablerte scener og i ulike sammenhenger i samfunnet. Innenfor teaterbransjen generelt er det stadig stigende krav til å være kunstnerisk nyskapende. Uten å etablere masterstudier klarer ikke utdanningssektoren å møte disse forventningene. I henhold til en undersøkelse utført på Kunsthøgskolen i 2011 får mellom 80 og 90 % av skuespillerstudentene som går ut fra teaterhøgskolens påbygningsår relevant kunstnerisk arbeid umiddelbart etter endt utdanning. Blant registudentene som går ut fra masterstudiet er det tilsvarende tallet 100 %. Dette tyder på at teaterbransjen verdsetter kvaliteten på Teaterhøgskolens studenter og har stort behov for nye, høyt kvalifiserte skuespillere og regissører. Kompleksiteten i scenografifaget er såpass høy at en bachelorgrad ikke er profesjonsforberedende i tilstrekkelig grad. Siden det per i dag ikke finnes en scenografiutdanning på masternivå i Norge er det derfor rimelig å anta at studenter som går ut fra teatermasteren med en fordypning i scenografi vil være ettertraktet. Når det gjelder fordypning i scenetekst så finnes det heller ikke på det området høyere utdanning i Norge. På grunn av språkbarrierer er det også forbundet med vanskeligheter å skaffe seg denne kompetansen i utlandet. I mange år har derfor teaterbransjen selv etterspurt en dramatikerutdanning i Norge. 10

11 På bakgrunn av det ovennevnte er det samlet sett rimelig å tro at uteksaminerte kandidater vil stille sterkt på arbeidsmarkedet. Studiet kvalifiserer også for å søke Nasjonalt Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid og andre relevante stipendiatprogrammer. c) Studiets innhold og oppbygging Studiet er bygget opp av emner som inneholder ulike komponenter. De fleste emnene er felles pensum. I tillegg undervises det i et fordypningsemne der studentene velger en av fire separate løp knyttet til fagprofilene scenografi, regi, scenetekst og skuespillerfag. Også i fellesemnene, særlig i produksjoner og masterprosjekt, jobber studentene med eget fordypningsområde. Oversikt over alle emner med studiepoeng: Emnekode Emnenavn Arbeidsmengde per år (*) Studie poeng 1. år 2. år Konsept- og kunstutvikling (6) (2) 8 Teori- og begrepsutvikling Teknologi og ferdigheter (10) (2) 12 Produksjoner (20) (12) 32 Arbeidsetikk 2 2 Ensembleetikk 2 2 Fordypningsemne skuespillerfag Fordypningsemne regifag Fordypningsemne scenografi Fordypningsemne scenetekst (10) (10) 20 Masterprosjekt Formidlingsetikk 2 2 Etikk og yrkesliv 2 2 Sum: 120 (*) Enkelte emner går over to år. Kolonnene under viser fordeling av arbeidsmengde per år. Studiepoeng tildeles først etter avsluttet emne. Den generelle progresjon Det kollektive kunstneriske arbeidet vektlegges sterkest i det første året. Det andre studieåret er preget av et selvstendig masterarbeid som legger beslag på halvparten av studentenes arbeidstid. På den måten legges det opp til en gradvis progresjon mot større kunstnerisk selvstendighet i studiet. Emnet produksjoner er et modningsfag som går jevnt gjennom studiet. Gjennom kontinuerlig arbeid med produksjoner skal studenten gradvis utvikle seg henimot større kunstnerisk selvstendighet og evne til nyskapning. Det skjer blant annet ved at arbeid med øvrige emner i studieplanen gir perspektiver, impulser og ferdigheter som tas med inn i arbeidet med å skape forestillinger og tekster. Ved å legge emnet teori- og begrepsutvikling til det første studieåret dannes det et grunnlag for økt kunstnerisk og teoretisk bevissthet knyttet til det kunstneriske arbeidet på det andre året. Ved å legge emnene arbeidsetikk og ensembleetikk til det første studieåret oppnås det på samme måte en progresjon i forhold til samhandlingsnivå fra det første studieåret til det andre studieåret. Alle emnene i studieplanen er obligatoriske. Når det gjelder fordypningsemnene velger studenten ett av fire emner i forbindelse med at de søker seg til studiet. 11

12 Beskrivelsen av innhold og læringsutbytte for de enkelte emnene følger under Konsept og kunstutvikling Emnet konsept- og kunstutvikling baserer seg på laboratoriearbeid i større grupper der teoretisk kunnskap, bruk av teknologi og praktiske ferdigheter kobles sammen for å utvikle kunstneriske ideer, løsninger, formspråk og estetiske strategier. Arbeidet tar ikke sikte på å skape forestillinger, men på å utforske og utarbeide materiale som direkte eller indirekte kan inspirere, forberede eller innlede produksjoner. Innholdet i emnet struktureres rundt ulike innfallsvinkler til teaterkunsten, som for eksempel: Forstillingsarbeid der utgangspunktet er konseptuelt, visuelt, spirituelt, koreografisk/ bevegelseskompositorisk eller sosiopolitisk. Sentralt i emnet konsept og kunstutvikling står forståelsen for hvordan startpunktet for en skapende prosess preger resultatets formspråk og innhold. Gjennom arbeidet med emnet skal studentene også erfare hvordan tenkning og verktøy fra andre fordypninger innen teater og kunst kan berike det skapende arbeidet innenfor egen fordypning. Emnets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse kunne utforske og reflektere over hvordan utgangspunktet for en skapende prosess også preger resultatets formspråk og innhold kunne anvende ulike verktøy i skapende arbeid som både stammer fra egen kunstnerisk fordypning og andre grener innen teater og kunst kunne planlegge, gjennomføre og vurdere faglige oppgaver og/eller prosjekter og vise gode samarbeidsevner kunne anvende konseptuelle, visuelle, spirituelle, koreografiske/ bevegelseskompositoriske og sosiopolitiske strategier og arbeidsmetoder i sitt selvstendige arbeid med å utvikle forestillinger Begrunnelse for sammenhengen mellom dette emnet og de overordnede læringsmålene. Som nevnt i innledningen er kravene til å være nyskapende innenfor teaterfagene økende. For å komme på høyeste nivå innen valgt faglig fordypningsområde kreves det en større oversikt over spekteret av metodiske og estetiske innfallsvinkler enn det en bestemt kunstnerisk tilnærming/ metodisk skole kan tilby alene. Etter å ha gått igjennom emnet konsept- og kunstutvikling gjøres derfor studenten kjent med viktige og svært ulike innfallsvinkler til å skape forestillinger. Ved på denne måten å utforske vidt forskjellige kunstneriske rom i seg selv, blir studentene bedre i stand til å finne, utvikle og dyrke sin individuelle kunstneriske stemme. Å finne sin personlige styrke og signatur som kunstner er viktig for å nå det overordnede målet om å kunne skape på høyeste nivå innen valgt fordypningsområde. Teori og begrepsutvikling Viktige fornyelsesimpulser innen teater har oppstått gjennom arbeid med teori og kunstrefleksjon. Ved å undersøke hvordan tenkning omkring kunst kan interagere med praktisk kunstproduksjon, skal emnet gjøre studentene i stand til aktivt å bruke teori i sitt eget arbeide med å utvikle teaterprosjekter. Emnet teori og begrepsutvikling består av: samtidige dramaturgiske teorier konsept- og samtidskunst kunst og samfunn 12

13 Sentralt i emnet står forståelsen av kunstverk som hovedsakelig må vurderes ut ifra idé og konsept. Studentene gjøres kjent med arbeider fra nyere kunsthistorie og kunstteori som har vært viktige i denne sammenhengen. Videre legges det i emnet vekt på studium av referanseverk innen performance. Et annet tema for emnet er undersøkelsen av teaterformer som ikke i hovedsak setter handling og karakter i sentrum, men som i større grad realiseres gjennom teatral komposisjon av ulike sceniske virkemidler. Emnet vies spesiell oppmerksomhet til verk som problematiserer forestillingen som fiksjon, og aktivt forholder seg til teater som sosial hendelse. Sentralt i denne sammenhengen står utforskningen av begrepene performativitet og relasjonell estetikk. Emnet tar også for seg forholdet mellom teateret og den konteksten teaterkunsten befinner seg i. Med utgangspunkt i at all kunst, også teaterkunst, formidler en holdning, en ideologi, blir det nødvendig å undersøke hva denne ideologien består i, og hvordan den formuleres. Teaterets samfunnsspeilende karakter søkes undersøkt gjennom å analysere hvordan samfunnsmessige forhold og institusjonelle rammebetingelser påvirker teaterkunstens uttrykk. Samtidig undersøker emnet også teaterets samfunnsbyggende funksjon og samfunnsendrende potensial. Emnets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse kunne diskutere kunstens samfunnsbyggende rolle og samfunnsendrende potensial, samt reflektere omkring sammenhengen kunne drøfte kunst som har idé og konsept som bærende innhold og beskrive, fortolke og vurdere sentrale verk innen kunne formulere et selvstendig og reflektert kunstsyn og anvende teori som ressurs i eget kunstnerisk arbeid mellom kunstnerisk utvikling og organisatoriske rammebetingelser konseptkunst og performance ha innsikt i aktivistisk og politisk orientert teater i fortid og samtid kunne identifisere forestillinger med postdramatiske kjennetegn, og drøfte verkene til sentrale tenkere innen postdramatisk teori Begrunnelse for sammenhengen mellom dette emnet og de overordnede læringsmålene. For å kunne bruke kunnskap om nyere strømninger innen kunstteori og internasjonal samtidskunst i skapende arbeid er det vesentlig for studentene å gjennomgå en grundig teoretisk skolering. Gjennom teori og begrepsutvikling utvikler studentene sine analytiske evner. Oppøving av intellektuelle ferdigheter er avgjørende for å kunne danne seg et selvstendig og reflektert syn på temaer som kunstens rolle i samfunnet og sammenhengen mellom kunstnerisk utvikling og institusjonelle rammebetingelser. Teoriundervisningen er videre egnet til å dyktiggjøre studentene i arbeid som krever innhenting, dokumentasjon og formidling av kompleks faglig kunnskap. Gjennom dette arbeidet ser studentene hvordan teoriutvikling i større og større grad interagerer med praktisk kunstproduksjon i samtiden. Etter hvert som innsikten i hva som skjer i dette grensesnittet øker, blir studentene gradvis i stand til selv å bruke sine kunnskaper til å produserer ny teori som kan bidra til å videreutvikle teateret som fagfelt og drive utviklingen fremover mot høyeste nivå. 13

14 Teknologi og ferdigheter Emnet inneholder opplæring i teknikk og ferdigheter som kan være relevante både i arbeidet med å utvikle kunstneriske formspråk og å styre og initiere produksjonsprosesser. Lysdesign, lyddesign, multimedia og sceneteknikk er viktige fordypningsområder innen emnet. Det samme er ulike devicingteknikker og andre utgangspunkter knyttet til utvikling av forestillinger som ikke har en fast scenetekst som utgangspunkt. Studentene skal i tillegg lære å håndtere økonomiske og administrative sider ved kunstnerisk prosjektarbeid. Emnets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse kunne planlegge, gjennomføre og vurdere viktige økonomiske og administrative oppgaver knyttet til kunstnerisk entreprenørvirksomhet kunne anvende forskjellige devicing- teknikker for å utvikle materiale til forestillinger som ikke baserer seg på en ferdig scenetekst ha kjennskap til apparatur og teknologi knyttet til lys, lyd, multimedia og sceneteknikk og kunne anvende disse verktøyene som sceniske virkemidler i en skapende prosess Begrunnelse for sammenhengen mellom dette emnet og de overordnede læringsmålene. Det teknologiske grunnlaget for utviklingen av teaterkunsten blir stadig mer komplekst. For å kunne skape teaterkunst på høyeste nivå er det derfor viktigere å forstå hvilke muligheter som åpner seg gjennom ny teknologi. Emnet teknologi og ferdigheter skal gi studentene den innsikten de trenger på dette feltet. For å skaffe seg rammebetingelsene som er nødvendig for å bryte nytt kunstnerisk land er det også i blant nødvendig å ha innsikt i økonomisk og administrativ sidere ved kunstnerisk entreprenørvirksomhet. Gjennom emnet teknologi og ferdigheter blir studentene fortrolige med temaer som foundreising, budgetering/regnskap og praktisk prosjektstyring. Produksjoner Innenfor emnet produksjoner arbeider studentene med å skape forestillinger. Det settes en ramme og defineres et utgangspunkt for hver forestilling. Forestillingsoppgavene som gis kan være svært åpne og frie, eller skarpere avgrenset. Studentene deltar i produksjonene ut ifra egen teaterfaglig fordypning. De skal lære seg å fungere både i kunstneriske prosesser med fast rollefordeling mellom skuespillere, regissører, scenografer og dramatikere, og i arbeidsprosesser der rollefordelingen er mer fleksibel og krever kunstneriske bidrag fra den enkelte som utfordrer de etablerte faggrensene. I produksjonene integreres alle emner fra studiet. Studentene skal benytte seg av og realisere ideer, impulser, konsepter, teknologi og ferdigheter som er utviklet både gjennom undervisning og egne studier til å skape et personlig kunstnerisk uttrykk. Samtidig er det i emnet produksjoner helt avgjørende å inngå i et samspill der individuelle bidrag koordineres i retning av å utvikle det enkelte forestillingsensembles særegne kunstneriske signatur. Emnets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse kunne være en kompetent bidragsyter i produksjoner der målet er å utvikle en kollektiv kunstnerisk signatur gjennom avansert samordning av individuelle kunne anvende en bred kunstnerisk kompetanse til å skape og formgi forestillinger med et personlig kunstnerisk uttrykk innenfor eget 14

15 bidrag i det skapende arbeidet kunne være åpen, produktiv og fleksibel i arbeidsprosesser som krever kunstneriske bidrag fra den enkelte som går utover de etablerte krav og forventninger som stilles innenfor egen teaterfaglig fordypning kunne arbeide i tråd med en ensemble-, arbeids- og yrkesetikk på høyeste nivå fordypningsområde Begrunnelse for sammenhengen mellom dette emnet og de overordnede læringsmålene. Størsteparten av den praktiske kunstproduksjonen på masterstudiet foregår innenfor emnet produksjoner. I dette emnet smelter kunnskaper og ferdigheter fra de øvrige emner sammen med den kunstfaglige praksisen og blir omdannet til konkrete forestillinger. På denne måten tar emnet opp i seg de fleste av de overordnede læringsmålene og konkretiserer i selve kunstverket studiets indre sammenheng. Arbeidsetikk Studentene skal innenfor emnet tilegne seg de profesjonelle standardene som gjelder for arbeidsetikk i teaterbransjen. Det betyr i praksis å stille forberedt til undervisning og prøver, møte opp presis, utvikle samarbeidsevner på høyt nivå, bidra til konstruktiv prøveenergi, ikke ha uberettiget fravær, samt ha høy terskel også for berettiget fravær i forbindelse med prøver, gjennomganger og forestillinger. På grunn av teaterkunstens ferdighetsaspekter er det sentralt å bygge opp holdninger i forhold til arbeidsinnsats som motiverer studentene til å yte vesentlig mer enn det som er standard innenfor en vanlig norsk studiehverdag. Det stilles i tråd med dette definerte timekrav til studentenes egenarbeid (normalt 40 timer per måned). Egenarbeidet dokumenteres i den form som fastsettes av studieledelsen. I det tidsrommet emnet dekker (normalt første semester) er det en integrert del av alle emnene i studieplanen. Det gis i tillegg separat undervisning i emnet. Emnets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse kunne vise velutviklede samarbeidsevner kunne innfri egenarbeidskrav og dokumentere sitt egenarbeid kunne følge grunnleggende ensemble- og arbeidsetiske prinsipper innenfor profesjonell teaterkunst gjennom i praksis å møte presis og forberedt til undervisning og prøver, gjennomganger og forestillinger kunne bidra aktivt til konstruktiv ensemble- og prøveenergi 15

16 Begrunnelse for sammenhengen mellom dette emnet og de overordnede læringsmålene. For å kunne arbeide i tråd med arbeids- og ensembleetikk på høyeste nivå er det nødvendig med opplæring og øvelse. Utviklingen innen teaterkunsten stiller økende krav til fleksibel rollefordeling mellom skuespiller, regissør, dramatiker og scenograf. Dette krever utvikling av gode samhandlingsevner. Samhandling er derfor det viktigste øvingsområde innen emnet arbeidsetikk. Ensembleetikk I emnet ensembleetikk står refleksjon og ferdigheter knyttet til teateret som kollektiv kunstart sentralt. Arbeidet med å finne frem til et felles kunstnerisk språk krever samhandling på høyt nivå. Egne ideer må avstemmes mot andres forslag uten at kunstverket som skapes blir et minste felles multiplum. Teaterkunstnernes gjensidige avhengighet i arbeidet med å skape en forestilling fremtvinger også en ensembleetikk som er slik utformet at samhandlingshindringer minimeres. En viktig del av emnet er derfor videreføring og fordypning av profesjonelle standarder i forhold til arbeidsetikk, samt å utvikle et samhandlingsmønster der deltagerne jobber aktivt for å gjøre hverandre gode. I det tidsrommet emnet dekker (normalt andre semester) er det en integrert del av alle emnene i studieplanen. Det gis i tillegg separat undervisning i emnet. Emnets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse kunne drøfte og reflektere rundt betydningen og konsekvensene av å være en kunstnerisk lagspiller som i prøveprosesser søker reelt samspill, ikke individuell posisjonering kunne jobbe aktivt for å gjøre kolleger gode kunne vise evne til å overvinne sitt kunstneriske ego i sammenhenger hvor det er påkrevet, for eksempel i forestillingsarbeid der målet er å utvikle et felles estetisk språk kunne beherske ensembleog arbeidsetiske prinsipper innenfor profesjonell teaterkunst gjennom i praksis å møte presis og forberedt til undervisning og prøver, bidra aktivt til konstruktiv ensemble- og prøveenergi, vise gode samarbeidsevner, innfri og dokumentere definerte egenarbeidskrav Begrunnelse for sammenhengen mellom dette emnet og de overordnede læringsmålene. For å kunne arbeide i tråd med arbeids- og ensembleetikk på høyeste nivå er det nødvendig med opplæring og øvelse. Utviklingen innen teaterkunsten stiller økende krav til fleksibel rollefordeling mellom skuespiller, regissør, dramatiker og scenograf. Dette krever utvikling av gode samhandlingsevner. Samhandling er derfor det viktigste øvingsområde innen emnet ensembleetikk. 16

17 Valgfag (studenten velger ett av de fire fordypningsemnene) Fordypningsemne skuespillerfag Emnet ivaretar fagspesifikke problemstillinger knyttet til skuespillerfag. I dette emnet deltar kun studenter som har valgt skuespillerfag som sitt fordypningsområde. Samtidig som det gis separat undervisning i skuespillerfag, er deler av emnet også integrert i arbeidet med produksjoner. Fordypningsemnet i skuespillerfag vektlegger undervisning i ulike former for skuespillerteknikk. En annen viktig del av emnet er muntlig fremførelse av tekst. Det settes søkelys på scenetekst i ulike sjangere, og det kan dreie seg om tekst i både i bunden og ubunden form. I tillegg gis det undervisning i språk. Gjennom språkundervisningen skal studentene lære seg sitt morsmåls normerte scenespråk feilfritt, smidig og organisk, og ta ferdigheten i bruk i det sceniske arbeidet med produksjoner. Normert norsk scenespråk vil i denne sammenhengen si bokmål eller nynorsk med østnorsk klangbunn. Emnets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse beherske muntlig gestaltning av scenetekst innenfor et bredt spekter av ulike sjangere på et høyt profesjonelt nivå beherske ulike metodiske innfallsvinkler til skuespillerfaget samt selvstendig bruk av disse i eget skuespillerarbeid beherske sitt morsmåls normerte scenespråk feilfritt, smidig og organisk på scenen i arbeidet med produksjoner Fordypningsemne regifag Emnet ivaretar fagspesifikke problemstillinger knyttet til regifag. I dette emnet deltar kun studenter som har valgt regifag som sitt fordypningsområde. Samtidig som det gis separat undervisning i regifag, er deler av emnet også integrert i arbeidet med produksjoner. Innenfor fordypningsemnet i regifag gis det undervisning og veiledning i å skape og kommunisere regikonsepter på høyt kunstnerisk nivå. Det er likeledes en viktig del av emnet å utarbeide komplette og dyptpløyende regianalyser med utgangspunkt i scenetekst, samt lære seg å samhandle på høyt nivå med skuespillere og andre aktører i medskapende funksjoner. Emnets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse kunne gjennomføre komplette og dyptpløyende regianalyser av scenetekst kunne arbeide på et høyt samhandlingsnivå med skuespillere og andre aktører i medskapende funksjoner kunne skape og kommunisere regikonsepter på høyt kunstnerisk nivå 17

18 Fordypningsemne scenografi Emnet ivaretar fagspesifikke problemstillinger knyttet til scenografi. I dette emnet deltar kun studenter som har valgt scenografi som sitt fordypningsområde. Samtidig som det gis separat undervisning i scenografi, er deler av emnet også integrert i arbeidet med produksjoner. Innenfor fordypningsemnet i scenografi vektlegges teknisk tegning, konstruksjon og materiallære. Det arbeides videre med kostymedesign, teorier og begreper innenfor rommets dramaturgi samt refleksjon og drøfting av ulike dramaturgiske teorier i samtiden. Emnets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse kunne anvende kunnskap om konstruksjon og materiallære til å se muligheter og begrensninger samt ivareta kunne analysere forskjellige typer skreven tekst samt andre former for fysisk scenetekst med romlig realiseringspotensiale for kunne skape og kommunisere visuelle/romlige konsepter på høyt kunstnerisk nivå sikkerheten i arbeidet med å skape scenografier øye kunne anvende kunnskap om estetiske prinsipper innenfor kostymedesign til å skape et helhetlig visuelt konsept i scenerommet kunne samarbeide på høyt nivå med teknikere og verkstedspersonell, samt andre aktører i medskapende funksjoner Fordypningsemne scenetekst Emnet ivaretar fagspesifikke problemstillinger knyttet til scenetekst. I dette emnet deltar kun studenter som har valgt scenetekst som sitt fordypningsområde. Samtidig som det gis separat undervisning i scenetekst, er deler av emnet også integrert i arbeidet med produksjoner. Sentralt i scenetekstfordypningen står teknikker og metoder knyttet til kreativ skriving. Studentene gis også omfattende kunnskaper om moderne og postmoderne dramaturgi, samt grunnleggende innføring i handlende analyse. Emnets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse ha kjennskap til handlende analyse kunne bruke kunnskap om ulike dramaturgiske teorier i samtiden som et redskap for forståelse og refleksjon i møte med andres scenetekst og som en ressurs i eget skrivearbeid beherske sentrale teknikker innenfor kreativ skriving og kunne anvende dem selvstendig i eget arbeid med å produsere scenetekst 18

19 Begrunnelse for sammenhengen mellom fordypningsemnene i skuespillerfag, regifag, scenografi og scenetekst og de overordnede læringsmålene. Teaterfaget er bredt sammensatt av spesialdisipliner som alle krever et bestemt talent og bestemte kunnskaper og ferdigheter. For å kunne skape på høyeste nivå innen teaterfaget er derfor spesialisering og fordypning på ett felt helt avgjørende. Å mestre et bredt spekter av metodiske og estetiske innfallsvinkler innenfor alle teaterets spesialdisipliner er en uoverkommelig oppgave. På eget faglig spesialfelt er det derimot både nødvendig og fullt mulig å skaffe seg oversikt. Fordypningsemnet er derfor lagt opp slik at studenten gjennom sitt arbeide både med ferdigheter og med innhenting, dokumentering og formidling av sammensatt kunnskap skal kunne mestre eget fordypningsområde i sin bredde og kompleksitet. Masterprosjekt Masterprosjektet består av et selvstendig kunstnerisk arbeid innenfor eget fordypningsområde. Arbeidet skal være individuelt, men må (med unntak av studenter med fordypning scenetekst) inngå i skapende samhandling med andre. Det skal leveres et fullstendig verk som oppfyller de profesjonelle krav som stilles innenfor egen fordypning. Verket skal være på høyt nivå innenfor det valgte sceniske formspråket, og det stilles krav til individuelt uttrykk og personlig kunstnerisk signatur. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med etiske krav og retningslinjer, og det legges stor vekt på positiv samhandlingen med andre kunstnerisk og teknisk involverte. Selv om masterprosjektet hovedsakelig dreier seg om å skape et kunstverk, skal det også leveres et refleksjonsarbeid omkring prosessen og resultatet. Det kan skje i form av et refleksjonsnotat, et essay, et foredrag eller annen skriftlig eller muntlig dokumentasjon. Emnets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse kunne formulere, dokumentere og formidle et refleksjonsarbeid rundt kunstverket som viser faglig integritet, intellektuell modenhet og analytisk styrke kunne arbeide i tråd med en ensemble-, arbeids- og yrkesetikk på høyt nivå i samhandlingen med andre kunstnerisk og teknisk involverte kunne skape et komplett kunstverk på høyt nivå innenfor eget fordypningsområde Begrunnelse for sammenhengen mellom dette emnet og de overordnede læringsmålene. Masterprosjektets vektlegging av individuelt og selvstendig arbeid utfordrer studentene i spesielt høy grad på utvikling av sin personlige kunstneriske stemme. Uten en individuell kunstnerisk signatur vil det ikke være mulig for studenten å komme på høyeste nivå innenfor sitt fordypningsområde. Masteroppgaven representerer en kompleks kunstnerisk utfordring der studenten må trekke på et bredt spekter av metodiske og estetiske innfallsvinkler, og nyttiggjøre seg kunnskap om nyere strømninger innen kunstteori og internasjonal samtidskunst. Gjennom masterprosjektets teoretiske del lærer studentene videre å innhente, dokumentere og formidle kompleks faglig kunnskap. Masterprosjektet vil også kunne innebære at studenten må anvende kunnskap om økonomiske og administrative aspekter ved entreprenørvirksomhet avhengig av prosjektet fysiske og praktiske rammer. 19

20 Formidlingsetikk Innenfor emnet formidlingsetikk settes det søkelys på teaterkunstneren som kommunikator av ideer og innhold. Gjennom fremførelse av forestillinger skapes det en formidlingssituasjon som også har et makt- aspekt. Denne siden ved kunstnerens virksomhet er det nødvendig å reflektere over. Som skaper eller medskaper av et verk har teaterkunstneren et ansvar for verkets innhold og virkning. Formidlingssituasjonen gjør med andre ord teaterkunstneren til en viktig samfunnsaktør. Innenfor formidlingsetikk videreføres i tillegg målene knyttet til arbeids- og ensembleetikk med sikte på fordypning og full mestring. I det tidsrommet emnet dekker (normalt tredje semester) er det en integrert del av alle emnene i studieplanen. Det gis i tillegg separat undervisning i emnet. Emnets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse kunne drøfte og reflektere rundt kunstens og kunstnerens rolle som samfunnsaktør kunne mestre ensembleog arbeidsetiske prinsipper innenfor profesjonell teaterkunst gjennom i praksis å møte presis og forberedt til undervisning og prøver, bidra aktivt til konstruktiv ensemble- og prøveenergi, vise gode samarbeidsevner, innfri og dokumentere definerte egenarbeidskrav kunne drøfte og reflektere rundt den makten teaterkunstneren har som formidler, og det ansvaret for kunstverkets innhold og virkning som dette medfører Begrunnelse for sammenhengen mellom dette emnet og de overordnede læringsmålene. Teateret som kunstart bærer i mange sammenhenger med seg et sterkt ønske om å berøre, endre og gjøre en forskjell. Teaterkunstnere blir dermed samfunnsaktører. For å kunne virke på høyeste nivå er det nødvendig å ha et bevist og reflektert forhold til denne rollen og til ansvaret som følger med. Emnet griper derfor fatt i problemstillinger rundt dette temaet, samtidig som arbeidet med samhandling og samhandlingsetikk fordypes og videreføres. Etikk og yrkesliv I emnet etikk og yrkesliv står det sentralt å kunne drøfte og reflektere over etiske problemstillinger som kan være spesielt utfordrende i teaterbransjen. Et viktig tema er kultur omkring bruk av ulike rusmidler og medikamenter. Det kunstneriske arbeidet kan videre by på endel utfordringer i forhold til intimitet som er uvanlig ellers i yrkeslivet. Her er det nødvendig å bygge opp et reflektert forhold til personlig integritet. Med bakgrunn i yrkeslivets generelle krav om full mestring og integrasjon av profesjonelle arbeids- og ensembleetiske standarder videreføres målene fra disse to emnene også innenfor etikk og yrkesliv. I det tidsrommet emnet dekker (normalt fjerde semester) er det en integrert del av alle emnene i studieplanen. Det gis i tillegg separat undervisning i emnet. 20

21 Emnets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse kunne vise full mestring og integrasjon av ensembleog arbeidsetiske prinsipper innenfor profesjonell teaterkunst gjennom i praksis å møte presis og forberedt til undervisning og prøver, bidra aktivt til konstruktiv ensemble- og prøveenergi, vise gode samarbeidsevner, innfri og dokumentere definerte egenarbeidskrav kunne drøfte, reflektere rundt og etterleve etiske retningslinjer knyttet til bruk av rusmidler og medikamenter innenfor teaterbransjen kunne ha et reflektert forhold til intimsfærer og personlig integritet i det kunstneriske arbeidet Begrunnelse for sammenhengen mellom dette emnet og de overordnede læringsmålene. I forhold til andre segmenter av arbeidslivet må enkeltindivider innenfor teaterbransjen til tider tåle tøff eksponering. Dette gjør det nødvendig for studentene å utvikle en stabil og reflektert personlig integritet for å kunne fungere konstruktivt på høyeste nivå i et langtidsperspektiv. Innenfor emnet etikk og yrkesliv skapes det derfor et forum for diskusjon og refleksjon der studenter fra de ulike spesialområdene i teateret kan drøfte utfordringer knyttet til yrket og avklare etiske forventninger knyttet til sine fremtidige faglige roller. 21

22 Kunne skape teaterkunst på høyeste nivå innen valgt fordypningsområde. Mestre et bredt spekter av metodiske og estetiske innfallsvinkler til teaterkunsten og kunne anvende disse i møte med komplekse kunstneriske utfordringer. Kunne vise samarbeidsevner på høyt nivå i forestillingsarbeid med fleksibel rollefordeling mellom skuespiller, regissør, dramatiker og scenograf. Kunne bruke kunnskap om nyere strømninger innen kunstteori og internasjonal samtidskunst i skapende arbeid. Kunne drøfte og reflektere omkring kunstens rolle i samfunnet, samt sammenhengen mellom kunstnerisk utvikling og institusjonelle rammebetingelser. kunne anvende kunnskap om økonomiske og administrative aspekter ved kunstnerisk entreprenørvirksomhet i sitt arbeid som teaterkunstner kunne arbeide i tråd med en ensemble-, arbeids- og yrkesetikk på høyeste nivå. kunne innhente, dokumentere og formidle kompleks faglig kunnskap og kunne bidra til fornying og videreutvikling av fagfeltet. Oppsummering av den indre sammenhengen i studiet - det enkelte emnets relasjon til studieplanens overordnede læringsmål Tabellen under gir en skjematisk oversikt over de enkelte emnenes relasjon til studiets overordnede målsetninger. Ved å vise enkeltemnenes bidrag til oppbygningen av helheten fremgår den indre sammenhengen i studiet: Læringsmål MA teater Sammenhengen mellom enkeltemnene og overordnede læringsmålene for MA i teater Konsept- og kunstutvikling Teori- og begrepsutvikling Teknologi og ferdigheter Produksjoner Arbeidsetikk Ensembleetikk Fordypningsemne skuespillerfag Fordypningsemne regifag Fordypningsemne scenografi Fordypningsemne scenetekst Masterprosjekt Formidlingsetikk Etikk og yrkesliv d) Studiets arbeids- og undervisningsformer Utdanningen bygger på kunstnerisk-, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og foregår i nær relasjon til Teaterhøgskolens/Kunsthøgskolen i Oslo s fagutvikling. Denne fagutviklingen er kritisk reflekterende med basis i fagenes autonomi innenfor et samfunn i endring. Arbeidsformene i studiet er lærerstyrt undervisning, veiledning og selvstendig arbeid. En stor del av undervisningen bygger på workshops og prosjektarbeid rundt ulike temaer. Arbeidsformene kan også bestå av praktiske øvelser, forelesninger, demonstrasjoner, selvstudier, skriftlige arbeider og bruk av teknologi. Visninger og forestillinger er sentralt i studiet. Disse tilpasses de enkelte studentgruppene og målene for utdanningen. Undervisningen kan foregå individuelt, klassevis og i grupper som består av forskjellige årskull/studier. Ansvar for, og refleksjon over egen læring er sentralt i studiet. 22