DEBATTHEFTE. Fremtidig. skolestruktur og -kapasitet. Høringsrunde. 11. november mai Grimstadskolen - God skole for alle

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEBATTHEFTE. Fremtidig. skolestruktur og -kapasitet. Høringsrunde. 11. november 2008 1. mai 2009. Grimstadskolen - God skole for alle"

Transkript

1 GRIMSTAD KOMMUNE Rådmannen Fremtidig skolestruktur og -kapasitet DEBATTHEFTE Høringsrunde 11. november mai 2009 Grunnskoleopplæringen innebærer en betydelig økonomisk og strukturell utfordring for kommunen. Det er kommunestyret som vedtar organisasjonsmønsteret ved skolene: antall skoler, skolestørrelse og skoletyper. Organisering er et spørsmål om å legge virksomheten til rette slik at de ressurser som kommunen samlet disponerer, kan bidra til å nå vedtatte mål, ivareta myndighetspålagte oppgaver og løse mangfoldet av forventninger, krav og rettigheter fra innbyggerne Grimstadskolen - God skole for alle Her er noen problemstillinger som tas opp i dette heftet: Hvordan bør skolekretsene være for å kunne utnytte kommunens samlede skolekapasitet best mulig? Fra skolekretser til soner? Kan det være ønskelig å gå bort fra fast definerte skolekretser og over til skole- og nærmiljøsoner? Hva kan Grimstad kommune oppnå ved å kjøpe Grooseveien 36 (der Universitetet i Agder holder til nå)? Kan Frivoll skolekrets integreres i en ny nærkrets innenfor en sone? Hvordan kan kapasitetsutfordringene ved Landvik sentralskole løses? november 2008

2 Innhold: Kpt. Tema Side Forsidebilde: Ved en av skolene i kommunen dyrkes det bl.a. solsikker. Ansvarlig lærer har sørget for å pryde skolens servicekontor og personalrom med avskårne, vakre solsikker denne sensommeren! Blomstene har inspirert mange derfor også brukt som forsidebilde! Hvorfor debatthefte? 4 Forutsetninger 5 1 Forankring 6 2 Spørsmål til debatt Befolkningsutviklingen fortsatt sterk vekst Sentrumsutviklingen Nye skole- og nærmiljøsoner Skole- og nærmiljøsone Sentrum Nord Skole- og nærmiljøsone Vest Skole- og nærmiljøsone Øst Soneutvalg Tanker om justering av nåværende 11 skolekretsgrenser 2.9 Arealer til skole og annen kommunal tjenesteyting Landvik sentralskole Frivoll skole Bedre utnyttelse av skoleanlegg 17 3 Oppsummering over antatte investeringskostnader 18 4 Diverse vedlegg hentet fra Skolepakke 2, del 1 19 Andre relevante dokumenter;- se Kommunestyrets forslag til planprogram Kommuneplan , jfr. k-sak 075/08 Skolepakke 2, del 1 (Skp2-1), k-sak 097/07 Arealprogram for skoleanlegg i Grimstad kommune, k-sak 080/08 Sørlandets tekniske fagskole (STF) - Ny virksomhet i gammelt anlegg med skole-, kultur- og lokalhistorisk verdi, k-sak 029/08 og 042/08 Forstudie - Fremtidig skolekapasitet i kommunens østlige boområder (Fevik og Fjære skolekretser), k-sak 081/08 Oppfølging av Skolepakke 2, del 1 (Skp2-1), ultimo okt

3 Hvorfor debatthefte? Hensikten med dette debattheftet er å få innhentet synspunkter på hvordan kommunen kan møte utfordringene som er knyttet til fremtidig skolestruktur og -kapasitet;- dvs. ha hensiktsmessig fordeling av nærskoler i kommunen og ha skoleanlegg med store og gode nok lærings- og aktiviseringsarealer for elevene, arealer til personell og arealer som kan tilpasses lokalmiljøets behov (fleksible skoleanlegg ref. Arealprogram for skoleanlegg i Grimstad kommune, k-sak 080/08) Høringsfristen er lang fra 11. november 2008 til 1. mai 2009 Dokumentet er sendt til åpen høring. Det er en stor fordel for tilretteleggingen av den fremtidige skolestruktur og -kapasitet at så mange som mulig får innsikt i temaet og har muligheter til å delta gjennom en åpen og offentlig debatt I heftet er det fremsatt en rekke forslag til alternative løsninger. Noen av de tanker og forslag som fremkommer i heftet, kan falle i smak hos noen, mens andre kan oppleve dem som uønskede, lite aktuelle eller provoserende I alle tilfelle vil det være av stor betydning å få frem et mangfold av synspunkter for å danne et bredest mulig grunnlag for den fremtidige planlegging og gjennomføring De tanker og meninger som fremkommer i drøftingsperioden vil bli tatt med i utredningen Skolepakke 2, del 2 (Skp2-2) som legges frem til politisk behandling om ett år - høsten Får vi til fremtidsrettet satsing for de ressurser vi disponerer? For å stimulere til bredest mulig debatt om disse viktige tema vil det bli arrangert lokale åpne høringsmøter Det kan sendes innspill til oss@grimstad.kommune.no Åpent høringsmøte onsdag 25. februar 2009 Det vil bli holdt et åpent høringsmøte i Grimstad rådhus, onsdag 25. februar 2009, kl Det kan i tillegg bli aktuelt å gjennomføre ett eller flere temamøter Vi håper på medvirkning, stort engasjement og spennende diskusjoner! Grimstad, 11. november 2008 Hans Ole Ziegler rådmann 3

4 Forutsetninger I dette debattheftet legges følgende forutsetninger til grunn for vurderinger: Det er viktig å sikre økt skolekapasitet og bedre skolenes funksjonalitet i forhold til Kunnskapsløftet 2006 (K06) og endringer i Opplæringsloven 8-3 og 8-4; - samt utvikle driftseffektive, tidstilpassede og fleksible skoleanlegg Strategien for skoleutbygging er fastlagt i gjeldende kommuneplan Den baserer seg på oppgradering og utvidelse av eksisterende skoleanlegg fremfor bygging av helt ny skole/nye skoler. Ny kommuneplan er under utvikling. Dette debattheftet, og de diskusjoner som vil følge fremover, vil være verdifulle bidrag til denne I kpt i Skp2-1 fremkommer det at nåværende og fremtidig kapasitetsøkning i kommunens østlige del bør kunne løses gjennom oppgradering av Fevik og Fjære skoler - eller, aller helst, med hovedtyngde på én av skolene. I forstudien Fremtidig skolekapasitet i kommunens østlige boområder er det fremsatt 10 ulike løsningsmuligheter. K-styret har i sak 081/08 vedtatt å gi klarsignal til å utarbeide forprosjekt for utvidelse av Fevik skole skole legges til grunn inntil skolepakke II er ferdigbehandlet. Dette vil bl.a. medføre en justering av inntaksområdene mellom Fevik og Fjære skoler Fevik, Fjære og Landvik skoler har betydelige kapasitetsproblemer (plassmangel) Holviga og Jappa skoler har kapasitet til å ta flere elever (totalt om lag 160 elever) Eide oppvekstsenter og Frivoll skole balanserer mellom brutto skoleareal og antall elever. Imidlertid kunne arealkapasiteten ha vært bedre ved Eide og den bygningsmessige standard kunne ha vært bedre ved Frivoll (se Skp2-1 og faktaark som er vedlagt dette heftet - bakerst) For - om mulig - å kunne utnytte kommunens totale skolekapasitet bedre, er det utarbeidet noen tanker om mulige justeringer av skolekretser/inntaksområder. Dette er i tråd med formuleringen i kom.planen: Det må hele tiden vurderes hensiktsmessige kretsgrenser mellom Jappa, Vik, Frivoll og Holvika. En slik justering bør kunne iverksettes med virkning fra skoleåret 2010/11. Utredning av endringer i skolestruktur er omfattende prosesser som krever grundige vurderinger og bred deltakelse I Arealprogram for skoleanlegg i Grimstad kommune fremkommer følgende tanker om virksomhetsprofiler: For å få til høyere utnyttelsesgrad av anleggene og bedre ressursbruk, bør skolene i økende grad fremstå som mer tydelige flerbruksanlegg som inneholder flere virksomheter: På en rekke områder vil det være god faglig, økonomisk, administrativ og organisatorisk ressursutnyttelse at virksomheter samordner sin innsats og får felles virksomhetsplattform; - eks.: - oppveksttun som bl.a. kan inneholde skole (1. 4. trinn.), heldag, SFO og barnehage - oppvekst-/nærmiljøsenter som bl.a. kan inneholde skole (eks trinn eller trinn), heldag, SFO, barnehage, fritidsaktiviteter (idrett, kultur m.m.) 4

5 - flerbrukssenter som bl.a. kan inneholde skole og en rekke andre kommunale, offentlige og private virksomheter -virksomheter/tjenesteenheter (eks. skole/sfo, barnehage, kulturhus, bibliotek, grendehus, fritidsklubb, idrett, offentlige kontorer m.fl.) kan ligge under samme tak. De forskjellige enheter kan disponere egne lokaler/arealer til sin kjernevirksomhet og ha egen organisasjon, egen virksomhetsplattform, egen identitet og eget budsjettansvar. Et slikt anlegg kan benevnes som for eksempel lokalsenter, grendesenter, bydelssenter, tjenestesenter Et skoleanlegg er en samfunnsressurs. Det vil være viktig å tilrettelegge for at skolene skal kunne bli brukt av forskjellige lag, grupper og organisasjoner etter skoletid eller i skoletiden Kapittel 1: Forankring Dette heftet er drøftingsdelen til Skolepakke 2, del 2 * (forkortet Skp2-2) Skolepakke 2, del 1, (Skp2-1) av medio oktober 07 innholder en oversikt over og en oppsummering av hva som er gjennomført i Skolepakke 1 i perioden /07. Totalt ble det investert for mill. kr i kommunale skoleanlegg i nevnte tiårsperiode. I tillegg inneholder dokumentet noen tanker om mulige veier å gå i forhold til å øke kapasiteten og -standarden ved grunnskolene i kommunen. Rapporten gir en oversikt over aktuell situasjon i forhold til skolekapasiteten i kommunen og fremtidige utfordringer. Den ble vedlagt handlingsprogrammet til k-styret. Rapporten ligger på kommunens hjemmeside - se Nyhetsarkiv Skp2-1 konkluderer med at det sannsynligvis vil være riktig å bygge ut kommunens totale skolekapasitet til elever i løpet av de neste år slik at kommunene kan møte fremtidig elevtallsvekst og fremtidige skole- og oppvekstpolitiske utfordringer Skp2-1 antyder investeringskostnader på om lag 400 mill. kr i løpet av de nærmeste år og at det er viktig å finne frem til gode og realiserbare løsninger Skolepakke 2 baserer seg på de føringer som fremkommer i kom.planen og diverse vedtak i k-styret. Det er ikke foretatt noen vedtak om å endre boligutbyggingsprogrammet I k-styrets forslag til planprogram for kommuneplanen Arealdelen s er følgende kollektivakser definert: - Vesterled Molland - Rv 420 fra Øygarsdalen til Arendal grense - Øygarsdalen Landvik Skolepakke 2, del 2, (Skp2-2) vil inneholde tanker om endringer i skolestruktur og om økt skolekapasitet. Den vil presentere de synspunkter som er fremkommet i høringsperioden. Politisk behandling skjer om ett år - høsten

6 * Begrepet Skolepakke brukes som et samlebegrep for handlingsplaner for utbygging og oppgradering av grunnskoler i Grimstad kommune (investeringer) Kapittel 2: Spørsmål til debatt I k-styrets forslag til planprogram for kommuneplanen fremkommer bl.a. følgende problemstilling;- s.17): Hva er fornuftig framtidig skolestruktur i Grimstad med forventet befolkningsvekst? 2.1 Befolkningsutviklingen fortsatt sterk vekst Grimstad har i dag > innbyggere. Ved kommunesammenslåingen i 1971 bodde det i Grimstad. Gjennom flere år har befolkningsveksten i Grimstad vært på om lag 1,4%. Det er viktig å beholde innbyggere og samtidig tiltrekke seg nye småbarnsfamilier. Grimstad bør fortsatt kunne fremstå som en kommune som det er godt å bo i - med gode nærmiljø, gode oppvekstforhold og god kvalitet i skolen. Dessuten er det viktig at regionen fremstår med et variert og interessant arbeidsmarked. Grimstads størrelse på Agder vil medføre økt ansvar for den regionale utvikling Mye kan tyde på at befolkningsveksten fortsatt vil vokse (aktiv og trivelig småby, attraktiv universitetsby, ny firefelts E18 mellom Grimstad og Kristiansand, sterk vekst i regionens næringsliv - vekst i sysselsetting og nyetableringer) Dersom befolkningsveksten fortsetter på dagens nivå (med 1,4% eller høyere per år), er det sannsynlig at Grimstad vil ha om lag innbyggere i 2020 og om lag innbyggere om 25 år De siste 10 år har elevtallet økt med 400 i Grimstad;- dvs. en økning på 40 elever per år. Denne økning vil med høy sannsynlighet fortsette. Fra rundt 2020 vil økningen bli langt sterkere. Allerede nå bør forholdene legges til rette for å kunne takle den fremtidige vekst Det er vanskeligere å fremskrive andelen barn og unge enn den eldre del av befolkningen. Bl.a. har dette sammenheng med fertilitetsutviklingen og om Grimstad fortsatt vil være en attraktiv bo- og tilflytterkommune for unge barnefamilier Prognoser for befolkningsutviklingen i kommunen danner grunnlaget for vurderinger om fremtidig skolekapasitet. I Skp2-1 blir følgende forhold nevnt: Prognosene til SSB viser at antall barn i grunnskolen mest sannsynlig vil stige fra om lag 2900 elever (år 2007) til mellom 3000 og 3400 (+/- 200) i år I hovedsak ser veksten ut til å skje etter ca SSB har ikke tall for utvikling av antall barn i kommunen etter Imidlertid har det i perioden vært lokale variasjoner bl.a. gjennom mobilitet/flyttinger innad i kommunen. Nettotilflyttingen har vært knyttet til unge barnefamilier Det vil sannsynligvis være riktig å bygge ut kommunens totale skolekapasitet til om lag elever i løpet av de neste år slik at skolene kan møte fremtidig elevtallsvekst og fremtidige skole- og oppvekstpolitiske utfordringer Elevveksten har sammenheng med: Utlegging av tomter og ny boligbygging i de enkelte skolekretsene 6

7 Omsetning av eldre boliger. Grimstad er generelt preget av høy mobilitet (årlig flytter det 900 mennesker inn og 750 mennesker ut av kommunen). Eldre boligområder har erfaringsmessig et generasjonsskifte hvert år 2.2 Sentrumsutviklingen Grimstad har i kom.planen lagt vekt på å stimulere sentrumsutviklingen med primært leiligheter, men også boliger, fritids-, kultur- og opplevelsestilbud, handelsarealer, hotell/overnattingsmuligheter, m.m. Helhetlig styring av sentrumsutviklingen vil kunne ivareta mange verdifulle bykvaliteter I kom.planen fremkommer følgende formulering: Grimstad har et variert og levende bysentrum, som gir grobunn for utvikling i hele kommunen: Grimstad har gode og inkluderende møteplasser i sentrum Grimstad har et levende sentrum med et allsidig tilbud av boliger, funksjoner og aktiviteter Grimstad sentrums identitet og særpreg skal ivaretas Sentrumsutviklingen blir ytterligere vektlagt i k-styrets forslag til planprogram for kommuneplanen , ref. s. 18 Tema Grimstad bysentrum ; - se Dessuten vises det til k-styrets behandling av kommunedelplan for sentrum - Byplanen-; - k-sak 089/08;- se kommunens hjemmeside, Politikk, Kommunestyret Planforslaget: Gir en sammenhengende oversikt over arealbruk i de bynære områder Definerer utviklingsretninger for byen Setter til side reguleringsplaner som er gått ut på dato Angir prinsipper for boligfortetting Utvider bevaringsområdene Angir ulike prinsipper for byutvikling i det historiske sentrum og øvrig byutvikling 2.3 Nye skole- og nærmiljøsoner Skolekapasitet og skolekretsgrenser hører sammen. Grimstad kommune har valgt å opprettholde ordningen med definerte og faste skolekretsgrenser. Det betyr at elevene stort sett går på nærliggende skole ( nærskolen ) basert på geografisk avstand. K-styret kan gjøre vedtak om å sløyfe kretsgrensene og innføre fritt skolevalg i hele kommunen eller i deler av den; - se Opplæringsloven 8-1: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Nåværende ordning med faste skolekretser hindrer utnyttelsen av den totale skolekapasitet i kommunen. Jappa og Holviga skoler har kapasitet til å ha om lag 160 flere elever. Dette tilsvarer en investeringsverdi på > 53 mill. kr. Fevik, Fjære (b-trinnet) og Landvik sentralskole har betydelig plassmangel. Elever ved Landvik kunne for eksempel med fordel ha tilhørt Holviga, Frivoll eller Jappa skoler. I kommunens østre del (Fevik og Fjære) ville en slik ordning, i nåværende situasjon, ikke ha løst kapasitetsproblemene ved noen av de to skolene. Med utvidede inntaksområder kunne det ha vært større muligheter for å nyttiggjøre seg av ledig kapasitet ved nærliggende skole for en periode 7

8 Som vekstkommune vil Grimstad ha behov for å finne nye og fleksible løsninger i forhold til endrede utfordringer knyttet til befolkningsvekst, skolestruktur, drifts- og investeringskostnader, oppvekstkvaliteter m.m. Kommunen vil fortsatt være sterkt utfordret på å takle aktivitetsvekst! I Skp2-1 ble disse tema, og tanker om endringer av nåværende skolekretser, fleksible inntaksområder, sammenslåing av grunnskolekretser m.m. kun nevnt. En grundigere drøfting av eventuelle endringer i skolestrukturen ble ikke foretatt i denne forbindelse Gjennom flere år har skoleenhetene i noen grad vært koplet til hverandre på et pedagogisk grunnlag og med faglige fellesnevnere gjennom et geografisk nettverkssamarbeid. Dette samarbeid bør kunne videreutvikles til å knytte skoleenhetene enda tettere sammen gjennom en organisering i definerte skole- og nærmiljøsoner. Hensikten med denne ordning kan være å få til flere helhetlige løsninger på aktuelle utfordringer innenfor sonen og i kommunen, få større oversikt, foreta erfaringsutvekslinger, få til bedre samordning, koordinere bruken av ressurser og personell m.m. Det er viktig å fokusere på følgende fremtidige utfordringer: Sikre tilstrekkelig skolekapasitet i øst. Vurderinger er foretatt i forstudiet om Fremtidig skolekapasitet i kommunens østlige boområder. K-styret har vedtatt å sette i gang forprosjektering av Fevik skole med tanke på å kunne ta imot elever fra trinn (med flerbruksprofil);- k-sak 081/08 Sikre tilstrekkelig fremtidig skolekapasitet i sentrum og gjøre tanker om konsekvenser i forbindelse med sentrumsutviklingen Løse kapasitetsutfordringene i Landvik sentralskoles nåværende inntaksområde Det er i dag syv barneskolekretser (Eide, Holviga, Frivoll, Jappa, Landvik, Fjære og Fevik) og tre ungdomsskolekretser (Holviga, Grimstad og Fjære). Frivoll og Eide barneskolekretser er de minste grunnskolekretser Det kan gjøres tanker om å etablere tre skole- og nærmiljøsoner: Grimstad Sentrum Nord, Grimstad Vest og Grimstad Øst Hver sone bør samlet kunne ha tilstrekkelig skolekapasitet til antallet elever i grunnskolepliktig alder ( årstrinn) Innenfor disse sonene kan det etableres en ny og fleksibel inntaksordning der hensikten vil være å nyttiggjøre seg av evt. ledig skolekapasitet ved skolene innenfor sonen, samt muliggjøre et større brukervalg ( friere valg av skole innenfor sonen dersom aktuell skole har tilstrekkelig kapasitet). Brukervalg mellom soner bør også kunne ivaretas. Det antas imidlertid at størsteparten av brukerne (elever og foreldre) vil videreføre den tradisjonelle praksis med å gå på den skolen som ligger nærmest elevens hjem (nærskolen - geografisk avstand) Innenfor hver enkelt sone kan det muligens være formålstjenlig å lage en nærmere definert nærkrets tilknyttet den enkelte skole. Begrepet nærkrets kan for eksempel defineres med en radius på 2 km fra skole (ref. skyssgrense for elever på 1. trinn, jfr. Opplæringsloven 7-1). Grunnskoleelever fra samme familie bør i utgangspunktet kunne tilhøre samme skole 8

9 2.4 Skole- og nærmiljøsone Sentrum Nord kan bestå av følgende skoleanlegg Grimstad ungdomsskole ( trinn) har kapasitet for > 400 elever. Skolen er ferdig oppgradert + nytt inventar og utstyr per 17. november 2008 for 114,7 mill. kr Jappa skole (1.- 7.trinn) bør kunne fortsette som nå. Noen inntaksjusteringer kan foretas for å kunne ta imot flere elever. Skolen var ny i 2000 Ny sentrumsskole kan evt. tenkes etablert i Grooseveien 36 (nå Universitetet i Agder) fra 2012 heretter kalt Fagervold skole (den tidligere gården som lå der, het Fagervold - se tanker om Grooseveien 36 under). Skolen bør kunne ha kapasitet til om lag 350 elever fra trinn. Etablering av 1-10-skole kan også være aktuelt. Frivoll skole bør kunne vurderes integrert Fagervold skole. Den nåværende skoletomt på 12,4 da bør evt. kunne selges til leilighets-/boligformål eller utnyttes på annen måte Landvik sentralskole (1.-7.trinn) bør kunne ha kapasitet til om lag 320 elever. Byggetrinn I (for 17,5 mill.kr) vil bli gjennomført i løpet av Landvik sentralskole bør kunne få et mindre inntaksområde. Derved vil behovet for ytterligere arealutvidelser kunne falle bort (i så tilfelle iverksettes ikke byggetrinn II på totalt 53,5 mill.kr ved Landvik sentralskole). Elever kan evt. få tilhørighet til Holviga, Jappa og Fagervold skoler eller Frivoll (dersom skoleenheten fortsatt velges opprettholdt) Sonen bør kunne dimensjoneres for et elevtall på totalt 1400 elever med om lag 980 elever på b-trinnet og 420 elever på u-trinnet 2.5 Skole- og nærmiljøsone Vest kan bestå av følgende skoleanlegg Holviga skole bør kunne fortsette som 1-10-skole (evt. få annen virksomhetsprofil). Noen inntaksjusteringer kan gjøres for å kunne ta imot flere elever Eide oppvekstsenter (1.-7. trinn og barnehage) bør kunne fortsette som nå. Utvidelser og/eller oppgradering av Eide oppvekstsenter (skoledelen) er neppe aktuelt før etter Holviga og Eide bør sammen kunne drøfte en ordning der muligens 7. årstrinn ved Eide kan overføres til Holviga for en kortere eller lengre periode. Dette kan gjøres for å frigjøre større arealer til personalet og til lærings- og aktiviseringsvirksomheten på trinn (spesielt i forhold til kunst- og håndverksfagene) og til SFO Langemyr skole er en interkommunal spesialskole. En prosjektgruppe sammensatt av representanter fra eierkommunene Arendal, Lillesand, Birkenes og Grimstad drøfter skolens fremtid. En utredning om skolens fremtid vil senest foreligge per 31. desember d.å. Den vil bli behandlet i eierkommunenes k-styrer i løpet av våren 2009 Sonen er allerede dimensjonert for et elevtall på totalt > 700 elever - med om lag 490 elever på b-trinnet og 210 elever på u-trinnet 9

10 2.6 Skole- og nærmiljøsone Øst kan bestå av følgende skoleanlegg Fevik skole planlegges omorganisert til en 1-10-skole med flerbruksprofil (kultur, folkebibliotek (lokal avd.), idrett og med kapasitet til minimum 750 elever. Antatt investeringskostnad på 158 mill. kr. i nye arealer + tilpasningsarbeider i forhold til eksisterende bygningsmasse + inventar og utstyr; - totalt 170 mill. kr. Mer enn 200 elever fra Fjære skole (1.-10.trinn) antas å kunne bli overført til Fevik når skoleanlegget er ferdig utbygd Fjære skole bør kunne fortsette som 1-10-skole og ha kapasitet til om lag 550 elever. Når Fevik skole står ferdig, vil Fjære kunne ha et elevtall på om lag 450. Skolen vil ha kapasitet til å dekke elvtallsveksten i nærkretsen trinn + SFO burde kunne ha lærings- og aktiviseringsarealer ved skolens nåværende barnetrinn. Hovedbygget på b-trinnet bør kunne moderniseres noe og rehabiliteres for > 8 mill. kr + noen tilpasningsarbeider + inventar og utstyr; - totalt > 9 mill. kr. Inntil Fevik skole står ferdig, bør b-trinnet ved Fjære kunne nyttiggjøre seg av to midlertidige brakker trinn bør kunne organiseres slik at det er tilstrekkelig med lærings- og aktiviseringsarealer ved nåværende ungdomstrinn Sonen bør kunne dimensjoneres for et elevtall på totalt 1300 elever med om lag 900 elever på b-trinnet og > 400 elever på u-trinnet 2.7 Soneutvalg En evt. ny soneinndeling vil kunne medføre et ønske om å etablere et eget koordinerende soneutvalg (et formelt tverrskoleutvalg) med representanter fra ansatte, brukere og politikere (ref. SU). Et slik samarbeid vil måtte struktureres nøye og gjøres forpliktende i praksis. Selv om et slikt samarbeidsorgan mellom skolene i sonen vil kunne fokusere spesielt på Kunnskapsløftet (K06), læreplaner, læringstilbud, viktige skole- og nærmiljøspørsmål, kvalitet, spesielle utviklingsprosjekter, effektivisering, problemløsning, tjenesteyting, arrangementer osv., kan et slikt soneutvalg lett bli for lite kraftfullt. Det kan muligens være bedre å oppnevne diverse ad-hoc-grupper knyttet til konkrete og aktuelle felles saker innen sonen? 2.8 Tanker om justering av nåværende skolekretsgrenser Det vil kunne finnes en rekke muligheter for å lage nye nærkretser (inntaksområder) innenfor de tre ovennevnte skole- og nærmiljøsoner. K-styret har ansvaret for å vedta soneinndelingen (ref. Opplæringsloven, 8-1) og sette navn på sonene. Navn på skoler vil fortsatt bli fastsatt av k-styret Imidlertid bør k-styret kunne delegere myndighet til Rådmannen for å ivareta inndelingen i definerte nærkretser innenfor sonene. Skoleenhetene innenfor hver enkelt sone (enhetsleder sammen med SU-ene og FAU-ene) bør kunne drøfte løpende/årlige justeringer for å sikre tilstrekkelig skolekapasitet innen sonen. De vurderinger som gjøres i sonene, vil kunne bli lagt frem for behandling i OOU Forslag til nye skole- og nærmiljøsoner bør kunne utarbeides i samråd med enhetslederne. Det vil dessuten være nødvendig å ha med SU-ene og FAU-ene i dette arbeid. De alternativ som fremkommer, vil kunne bli tatt med i Skp2-2, høsten

11 Eksempler: Noen av de områder som ligger lengst vest i Landviks skolekrets (eks. Tjore), bør kunne bli inkludert i skole- og nærmiljøsone Vest Noen av de områder som ligger syd i Jappas skolekrets (eks. Hesneshalvøya), bør kunne tilhøre sone Øst Ny firefelts E-18 motorvei og nye tilførselsveier (fylkeskommunale eller kommunale) kan føre til nye løsninger i forhold til en evt. fremtidig soneinndeling Det er også muligheter for Grimstad å etablere interkommunale inntaksområder;- eks. med Arendal og Lillesand På ungdomstrinnet bør det kunne vurderes om det er mulig å få til en ordning med et noe friere skolevalg. Den enkelte skole med u-trinn bør kunne stå frem med en egen profil som kan bidra til at elever kan gjøre seg tanker om hvilken skole de ønsker å tilhøre. Med profilering menes for eksempel: hos oss legger vi vekt på matematikk og realfag, hos oss står kultur og idrett i sentrum, hos oss blir du flink i praktisk-estetiske fag osv. Selvsagt gjelder læreplanene i K Arealer til skole og annen kommunal tjenestevirksomhet Skolestruktur og økt skolekapasitet er i fokus i dette heftet. Samtidig kan det være viktig å vurdere kombinasjonsmuligheter på arealer i forhold til annen kommunal virksomhet. Den kommunale tjenesteyting i Grimstad er en omfattende og variert virksomhet. Utfordringene vokser og det er behov for økte arealer. I dette avsnittet vil en rekke muligheter for arealer til skolevirksomhet og kommunal tjenestevirksomhet bli tatt opp. Oversikten vil selvsagt kunne suppleres med flere muligheter enn de som er nevnt under. Det kan for eksempel gjøres vurderinger i forhold til en relativt omfattende utbygging på Fagskoletomten, finne løsninger i forhold til Dømmesmoen, erverve tidl. Frivoll vgs. (13 da) og tidl. Egra dagsenter (16 da) og foreta lokalisering av skolevirksomhet og tjenestevirksomheter til dette området med behov for oppgradering og bygging av nye anlegg. Videre kan det gjøres vurderinger om oppgradering av rådhuset og ytterligere utvidelse og omlegging av dette anlegg. Dessuten kan det være muligheter å omdisponere andre kommunale anlegg for utvidet eller ny virksomhet. Flere muligheter og kombinasjoner finnes. Kommunen er opptatt av å legge et godt grunnlag for en strukturert tilnærming til tjenesteutvikling. Den konkrete utforming vil måtte skje i forhold til stedlige og faktiske forhold og muligheter, kommunens egen innsikt og kreativitet, samt hvilke ressurser som kan disponeres Når først og fremst Grooseveien 36 (nåværende lokaler til Universitetet i Agder) drøftes i dette heftet, er det fordi k-styret allerede har gjort diverse vedtak om å vurdere etablering av kommunale virksomheter her;- ref.: * Kommunestyret vedtok i sak 055/06 Kommunens eiendommer Grimstad ungdomsskole og lokalene i Grooseveien 36 at rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med planer om eventuell etablering av kommunale virksomheter i lokalene * Det vises også til k-sak 096/07 der følgende ble vedtatt: Rådmannen bes utrede eventuelle behov for og eventuell finansiering av kjøp av tidligere Frivoll vgs. eller statlige bygg som ventes tilbudt for salg i Grimstad 11

12 Det vil være kjent at det foregår en drøfting om å bruke Grooseveien 36 som viktig del i et fremtidig kompetanseområde i samarbeid mellom offentlig virksomhet og lokalt næringsliv samt i et byutviklingsperspektiv Bildet: Grooseveien 36, Universitetet i Agder, avd. Grimstad Grimstad kommune har mulighet til å kjøpe Grooseveien 36 til en samfunnsfornuftig pris av Statsbygg fra høsten Ugland Eiendom AS overtar leieforpliktelsene for eiendommen fra høsten 2010 og for en toårsperiode dersom eiendommen ikke blir solgt av Statsbygg før dette tidspunkt Det er også muligheter for overtakelse av diverse møbler, inventar, redskaper og utstyr fra Universitetet i Agder (UiA vil anskaffe nytt til det nye Kampusbygget). Med god planlegging og enkelte justeringer og tilpasninger vil det kunne være mulig å flytte rett inn i bygningene Kommunen har muligheter for å sikre seg en sentrumsnær tomt på 42 dekar (eller deler av den) og en bygningsmasse på om lag m2 (ett hovedbygg og to mindre grunnbygg - med god infrastruktur og standard) og med gode parkeringsforhold Grooseveien 36 vil ha mulighet til å bli et kommunalt tjenestesenter som gir grunnlag for - god kommunal tjenesteyting og tjenestekvalitet - god utnyttelse av ressurser og nye utviklingsmuligheter - gode muligheter for tjenestevirksomheter til å få utført sin kjernevirksomhet og få gode muligheter til å samarbeide tettere med andre aktuelle virksomheter, samt finne nye og bedre løsninger på driftsmessige (operative) og strategiske utfordringer En etablering av kommunal virksomhet i Grooseveien 36 kan inneholde vurderinger om arealer til bl.a. følgende virksomheter/tjenester: ny 1-7-skole? (med kapasitet til elever og med navn Fagervold skole?) som vil kunne ivareta nåværende og fremtidig sentrumsnær fortetting og boligutbygging (jfr. kommuneplanen og forslag til planprogram for kommuneplan ). Skolen vil kunne ta i mot elever fra bl.a. Frivoll, Landvik og evt. Holviga skoler, vil kunne ha et forsterket pedagogisk opplæring for kommunens elever ved Langemyr skole, alternativ opplæringsarena (APO-skole - kan evt. bli lokalisert sammen med UngHus/Ung Arena på Fagskolen), velkomstsenter for minoritetsspråklige elever i grunnskolepliktig alder (nå lokalisert ved Jappa skole). Denne løsning vil kunne åpne for en omlokalisering av virksomheten ved bl.a. Frivoll skole og for salg (eller annen utnyttelse?) av denne eiendom på 12,4 da. 12

13 Dessuten vil behovet for ytterligere arealutvidelse av Landvik sentralskole kunne bortfalle eller ny 1 10-skole? (se 1-7-skole over trinn). Dersom denne løsning skal kunne realiseres, vil det være nødvendig å overføre elevene på ungdomstrinnene ved Holviga og Fjære skoler til Fagervold skole. En 1 10-skole vil da kunne ha elever på barnetrinnet og elever på ungdomstrinnet. Holviga og Fjære skoler vil da kunne bli 1 7-skoler eller muligens også utvides til oppvekstsentra med arealer til kommunal barnehagevirksomhet (eller privat) eller få annen utvidet virksomhetsprofil (eks. forsterket pedagogisk opplæring). Skolestrukturen i kommunen vil da kunne ha blitt som følger: - Skole- og nærmiljøsone Vest: Holviga skole (evt. oppvekstsenter? forsterket pedagogisk opplæring?) og Eide oppvekstsenter trinn eller trinn - Skole- og nærmiljøsone Sentrum Nord: Jappa skole trinn, Landvik skole trinn, Grimstad ungdomsskole trinn og Fagervold skole trinn - Skole- og nærmiljøsone Øst: Fevik skole trinn og Fjære skole trinn (utvides til oppvekstsenter?) En noenlunde slik løsning vil medføre omfattende endringer i skolestrukturen. Dersom for eksempel Holviga og Fjære skoler dessuten kunne omgjøres til oppvekstsentra (med noe tilrettelegging), vil kommunen kunne ha et barnehagepotensiale eller ha arealer til annen virksomhet (eks. forsterket pedagogisk opplæring) Oppsummert: Det vil kunne bli to 1-10-skoler (Fevik og Fagervold skoler), én ren ungdomsskole (Grimstad u-skole), ett oppvekstsenter (Eide) og fire barneskoler (Jappa, Landvik, Holviga og Fjære - hvorav Holviga og Fjære kan omgjøres/utvides til oppvekstsentra eller få annen virksomhetsprofil) I tillegg til skolevirksomhet i Grooseveien 36 vil det kunne være tilstrekkelig med arealer til for eksempel følgende tjenester: Lokaler til barnehage (eks. nåværende Storgaten barnehage, evt. utvidelse av denne med muligheter for lengre åpningstid. Storgaten barnehage vil inntil videre være lokalisert ved tidl. Frivoll vgs.;- treårig leieavtale med Aust-Agder fylkeskommune) Kvalifiseringstjenesten (vil inntil videre bli lokalisert til tidl. Frivoll vgs.) Veilednings- og utviklingstjenesten (nå lokalisert i Rådhuset) En samlokalisering av hele Helsetjenesten. I utredningen om Sørlandets tekniske fagskole (STF) av (k-sak 29/08 og 042/08) kom følgende vurderinger frem: Det er to forhold som er viktig for Helsetjenesten: Helsetjenesten ønsker en samlokalisering av alle sine tjenesteområder. Tjenesten er spredd over flere lokaler. Helsestasjonen og Familiesenteret er lokalisert til Oddensenteret, Fysio- og ergoterapitjenesten til Roslands hus og Berge Gård, Brannstasjonen legesenter til brannstasjonen og kommuneoverlegen, enhetsleder og saksbehandler til rådhuset. Dette er lite rasjonelt og er tungvint både for brukerne og tjenesteenheten. En slik spredt lokalisering representerer dessuten store utgifter for kommunen i forhold til leieavtaler 13

14 Ressurssenter for barn, unge og familier Helsetjenesten ønsker at kommunen skal få etablert et ressurssenter for barn, unge og familier der også tjenester utenfor helseenheten inngår, for eksempel barneverntjenesten, PPT, åpen barnehage, m.fl. Når disse tjenester virker sammen (helsestasjon, familiesenter, barnefysioterapi, ergoterapi, legesenter osv.), vil dette føre til at brukerne får et bedre og mer helhetlig tilbud der de kun har én dør inn til det kommunale tjenesteapparat. Nasjonale føringer ønsker slike kombinasjonsløsninger. Flere kommuner har allerede etablert slike ordninger og flere kommuner holder på med å innføre slike eller liknende modeller. dag-/trivsels-/aktivitetssenter for eldre seniorsenter (eldrebølgen setter for alvor inn om 8 10 år) avlastningssenter (for familier som har et krevende omsorgs- og ivaretakelsesansvar for eldre, funksjonshemmede osv.) kurs-, konferanse- og opplæringssenter (i samarb. med bl.a. lokalt næringsliv) barneverntjenesten (nå lokalisert i Rådhuset) jobbsentralen (nå bl.a. lokalisert i tidl. Fjære kommunehus på Vik) frivillighetssentral hjemmetjenesten (nå lokalisert til Berge gård, arealer frigjøres til annen virksomhet) utleiearealer til bedrifter, organisasjoner, frivillig foreningsliv m.fl. kirkekontor/prestekontor felles kantine med muligheter for middagsservering m.m. lokaler for kultur- og teatervirksomhet (hvis Fagskolen ikke blir et slikt senter) Det kan også gjøres tanker om å legge alle rådhusfunksjonene til Grooseveien 36 og omdisponere nåværende rådhus til andre kommunale tjenester, selge anlegget eller leie ut deler av anlegget til kontorer til andre (dersom diverse tjenesteenheter skulle bli lokalisert til Grooseveien 36) Dersom Grooseveien 36 skulle være aktuell å kjøpe, vil kommunen kunne sikre seg muligheter til å etablere et senter med et samlet og bredt spekter av kommunale tjenester arealer til skolevirksomhet administrasjons- og personalarealer til en rekke tjenesteenheter arealer for utvidelse av fremtidig tjenestevirksomhet ( innbyggere om 25 år? - og en vesentlig høyere andel eldre) en solid og relativt moderne og fleksibel bygningsmasse på m2 med oppdatert teknologisk og byggteknisk standard - med en rekke tilpasnings- og utviklingsmuligheter en sentrumsnær eiendom på 42 da (inkl. inventar og utstyr) 14

15 Dersom andre løsninger skulle være mer ønskelige (ref. innledningen til dette avsnittet), kan det være aktuelt å vurdere hva som bør kunne gjøres ved bl.a. Landvik sentralskole og Frivoll skole, samt vurderinger om utbygging ved Fagskolen, tidl. Frivoll vgs. osv Landvik sentralskole Den høye boligutbygging i områder som p.t. sokner til Landvik sentralskole, vil medføre et behov for ytterligere arealutvidelse og oppgradering av skoleanlegget enn bare byggetrinn I. Når byggetrinn I er ferdigstilt, får skolen et bruttoareal på om lag 4200 m2. I henhold til vedtatt arealprogram vil skolen ha kapasitet til om lag 325 elever. Dette skoleår har skolen 399 elever. Underdekningen er m.a.o betydelig. I Skp2-1 blir det for byggetrinn II antydet en arealutvidelse på > 1300 m2 og en investeringskostnad på 51,3 mill. kr. En slik arealutvidelse vil kunne gi skolekapasitet til 425 elever. En evt. utvidelse av skolens gymanlegg er ikke medregnet i byggetrinn II. Investeringer i inventar og utstyr vil komme på om lag 2,2 mill. kr; totalt 53,5 mill. kr for byggetrinn II. I tillegg bør det avsettes investeringsmidler til utvidelse av gymanlegget (flerbrukshall?) På grunn av det høye utbyggingspresset i Sentrum Nord-området, bør det vurderes om Landvik sentralskole heller bør oppgraderes og utvides med arealer for et elevtall på , samt foreta utvidelse av gymanlegget (bør i fremtiden få status som flerbrukshall). Kapasitetsproblemene ved skolen tas opp av enhetsleder/rektor ved skolen i Skp2-1, faktaarket, se vedlegg bakerst i dette heftet. Det blir her antydet at med den omfattende boligbygging som foregår - og som vil foregå - i Myråsen, Klomreheia og Nordås, vil det om få år være behov for læringsarealer for totalt elever Dersom k-styret ønsker å dimensjonere skolekapasiteten ved Landvik til f.eks elever i stedet for 425 elever, vil investeringskostandene øke med minimum 19,2 mill. kr - fra 53,5 mill. kr til 72,7 mill. kr. Skolen vil da måtte ha et BTA på om lag 6000 m2. Investeringer i inventar og utstyr vil dessuten øke med >1,3 mill. kr; - totalt om lag 74 mill. kr + tilpasningsarbeider. I tillegg vil det være nødvendig å foreta en utvidelse av skolens utearealer, samt gymarealene med > 250 m2;- som sannsynligvis vil beløpe seg til om lag 7 mill. kr. De totale utbyggingskostnader for et skoleanlegg ved Landvik sentralskole med kapasitet til elever og økt gymkapasitet, vil antakeligvis bli på > 81 mill. kr 2.11 Frivoll skole (er p.t. en liten skolekrets og har en skoletomt på 12,4 da) Det kan vurderes om Frivoll skole: a) bør kunne slås administrativt sammen med Jappa skole og for eksempel organisere trinnene slik at SFO og årstrinn holder til på Frivoll skole og årstrinn holder til på Jappa. Det kan videre gjøres tanker om at skoleenheten bør kunne integrere tidl. Frivoll vgs. bygningsmasse og arealer i sin virksomhet dersom eiendommen skulle bli kjøpt (se for øvrig pkt. c - under) - og muligens samtidig integrere Frivoll skole i denne løsning b) bør kunne oppgraderes vesentlig (rive eller foreta svært omfattende rehabilitering av gamle bygninger se faktaark bakerst) og få en så stor utvidelse av lærings- og aktivitetsarealene at det neppe vil være behov for videre arealutvidelser ved Landvik 15

16 sentralskole; - dvs. at Frivoll skoles inntaksområde utvides til å omfatte elever fra Landviks inntaksområde. Antatte investeringskostnader for en oppgradering av deler av nåværende arealer og utvidelse av Frivoll skole med minimum 1600 m2, vil være på om lag 60 mill. kr + inventar og utstyr for > 2,7 mill. kr; - totalt > 63 mill. kr c) fortsatt bør kunne bestå som skoleenhet og at kommunen kjøper tidligere Frivoll vgs. og integrerer disse arealer og bygninger i enhetens virksomhet. Da kan for eksempel SFO og trinn holde til ved Frivoll skole og trinn kan holde til ved tidl. Frivoll vgs. Ved en slik løsning bør enten gymsalen ved Frivoll skole med garderober og dusjanlegg oppgraderes eller vil det være behov for ombygging og påbygging av arealer ved Frivoll vgs. til gymarealer (med dusj- og garderobeanlegg). Det antas at et gymanlegg vil komme på mellom 8-9 mill. kr d) bør kunne opphøre som skoleenhet og at elevene kan integreres ved Jappa og Holviga skoler ved en justering av inntaksområder. Etter at Landvik sentralskole evt. er utvidet, kan elever også få tilhørighet til denne skolen 2.12 Bedre utnyttelse av skoleanlegg Uansett strukturer, systemer og størrelser på rammer vil det være viktig å få drøftet hvordan skoleanleggene kan utnyttes bedre også tidsmessig. Skoledagen begynner noe forskjellig ved skolene. Vanligvis har elevene ved de yngste årstrinn en skoledag fra om lag kl (inkl. pausetid); dager fordelt på 38 skoleuker gjennom et helt skoleår. Antallet årstimer øker gradvis noe med stigende alder; fra 23 undervisningstimer (u/t) per uke på 1. årstrinn til 27 u/t på 7. trinn og videre til 30 u/t fra trinn Ved de fleste skoler varer skoledagen stort sett fra kl Tidsperioden blir derfor en meget intensiv periode med mange elever og voksenpersonell til stede samtidig og med behov for store lærings- og aktiviseringsarealer. Med de kapasitetsproblemer kommunen har, bør det kunne drøftes om skolenes timeplaner kan legges opp slik at ulike grupper og trinn kan begynne skoledagen noe senere på morgenen og avslutte noe senere på dagen. En slik ordning vil kunne fungere for et helt skoleår eller for et halvt år ad gangen (så kan grupper og trinn for eksempel bytte om). Det vil dessuten kunne være mulig å organisere skoledagen med variasjon mellom ukedager; - begynne tidlig enkelte dager og sent andre dager. Med en slik ordning (for eksempel i tidsperioden kl /16.00) vil det kunne være mulig å redusere trengsel, få til bedre pedagogiske og organisatoriske løsninger, samt få bedre utnyttelse av skoleanlegg Heldigvis er det slik at mange elever deltar i aktiviteter på fritiden. Det arbeid som frivillige lag og foreninger utfører for barn og unge i kommunen, er svært viktig og verdifullt først og fremst for den enkelte, men i aller høyeste grad også for et godt og levende nærmiljø. (Se videre omtale om heldagsskolen i kpt. 6 - Vedlegg, s. 24). Sammen med lag og foreninger bør skolene kunne finne løsninger som kan tilpasses aktuell situasjon. Viktig er det å planlegge eventuelle endringer i god tid før iverksettelse 16

17 Kapittel 3: Oppsummering over antatte investeringskostnader Oppgradering av anlegg skjer etter nøye vurderinger og i forhold til diverse rehabiliteringsklasser (se under: disse er kun erfaringstall fra Bygg- og eiendomstjenesten - med antatt m2-pris): Rehabiliteringsklasse 0 - enkel behandling (om lag kr ,- - kr ,-) Rehabiliteringsklasse 1 - arealer kan nyttes som de er, men med ny ventilasjon (om lag kr ,- - kr ,-) Rehabiliteringsklasse 2 - full rehabilitering (om lag kr ,- - kr ,-) Rehabiliteringsklasse 3 - tyngre rehabilitering (om lag kr ,- - kr ,-). Her er det tatt et forenklet gjennomsnitt på kr ,- per m2 Antatt m2-pris for nybygging av skoleanlegg ligger på kr ,- Noen tanker om antatte investeringskostnader ved Fevik og Fjære skoler, samt dersom Grooseveien 36 skulle ønskes kjøpt: (nb: disse kostnader er veiledende. Endelige kostnader for hvert enkelt tiltak vil kunne bli gjort når beslutning/er er tatt) Ny Fevik skole og nærmiljøsenter m/kultur- og idrettsprofil (inkl. inventar og utstyr), ferdig Fjære skole, barnetrinnet fundament for to midlertidige brakker fra skoleåret og enkel oppgradering + inventar og utstyr Hvis kjøp av Grooseveien 36 + tilpasningsarbeider + inventar og utstyr, f ra høsten 2012 (hvis skole- og kommunalt tjenestesenter); - inkl. prosjektering Mill. kr 170,00 0,20 9,00 135,00 En slik løsning vil totalt komme på 314,20 Noen tanker om antatte investeringskostnader ved Fevik og Fjære skoler og hvis Landvik sentralskole ønskes oppgradert og utvidet: (nb: disse kostnader er veiledende. Endelige kostnader for hvert enkelt tiltak vil kunne bli gjort når beslutning/er er tatt) Ny Fevik skole og nærmiljøsenter m/kultur- og idrettsprofil (inkl. inventar og utstyr), ferdig Fjære skole, barnetrinnet fundament for to midlertidige brakker fra skoleåret og enklere oppgradering + inventar og utstyr Hvis videre utbygging av Landvik sentralskole med kapasitet til elever + utearealer + utbygging av gymarealer (flerbrukshall?) (inkl. inventar og utstyr) + prosjekteringsmidler på totalt 6 mill.kr 170,00 0,20 9,00 87,00 En slik løsning vil totalt komme på 266,20 17

18 Kapittel 4: Diverse vedlegg (nb: oversikter hentet fra Skp2-1, oktober 2007): Skole Eide oppvekstsenter (skoledelen) Brutto skoleareal (lærings- og aktiviseringsareal) m2 Antall elever per 15. sept Brutto skoleareal per elev m2 Annet ,5 Har egen gymsal Balanserer i forhold til skoleareal (beregnet i forhold til 13 m2) Fevik skole (ekskl. baser i hall og bolig) 3732 (Ekskl. folkebiblioteket på 169 m2-3563) 393 9,1 Leier gymsal i Fevikhallen Arealet burde ha vært 4323 m2; - p.t. en underdekning på 760 m2 (beregn. i forhold til 11 m2) Fjære skole 3286 b-tr. (170 m2 i loftsetasjen er fratrukket; m2) 4400 u-tr. (tot. 7686) 321 b-tr. 318 u-tr. (tot. 639) 9,7 13,8 Leier gymsal i Vikhallen Arealet på b-tr. burde ha vært 3531 m2; - p.t. en underdekning på over 415 m2 (beregn. i forhold til 11 m2) Underdekningen er i realiteten på over 900 m2 på b-tr. ettersom lofts- og kjelleretasjene har så lav bygningsmessig standard U-trinnet balanserer i forhold til skoleareal Frivoll skole ,9 Har egen gymsal Balanserer i forhold til skoleareal (beregnet i forhold til 13 m2) Grimstad ungdomsskole Blir rehabilitert og vil få et brutto skoleareal på 5000 m2; - 1. byggetrinn m2 brutto skoleareal, og tot. 425 elever, vil gi 11,8 m2 skoleareal per elev Skolearealet blir 5094 m2 når byggetrinn 2 (idrettshall + 94 m2 skoleareal) er ferdig. Frem til nov-08 holder skolen til i lokaler i Storgt. 46 og Frivoll vgs. Holviga skole (har også baser til SFO i Holvikahallen, ikke medregnet her) 2770 b-tr u-tr. (tot. 6770) 286 b-tr. 197 u-tr. (tot. 483) 9,7 20,3 Gj.snitt på 14 m2 Leier gymsal i Holvikahallen B-trinnet har tekstil-, sløyd- og tegneforming på u-trinnet + fellesarealet Oasen. B-trinnet har kapasitet til å ta imot ca elever til, mens u-tr. kan ta imot elever til; - til sammen inntil 110 elever (beregnet i forhold til 11 m2) Jappa skole ,6 Har egen gymsal Har kapasitet til å ta imot om lag elever til (beregnet i forhold til 13 m2) NB: har p.t. en gruppe for minoritetsspråklige elever på 20 elever Landvik sentralskole 3648 (leier Landvik bygdehus 260 m2;- tot. 3908; - ikke 391 9,3 Har egen gymsal Skolearealet burde ha vært 5083 m2 - p.t. en underdekning på 1435 m2 18

19 medregnet i skolearealet) (beregnet i forhold til 13 m2) Totalt ( når Grimstad u-skole er utbygd h-08) (~ m2) 2824 Gjennomsnitt på 12,3 m2 Underdekningen ved tre skoler i forhold til antall elever, er p.t. på 2610 m2 To skoler har kapasitet til å ta imot totalt mellom elever Ikke medregnet: Gamle Grimstad barneskole (1958) Elever ved Hesnes Montesorriskole Elever ved Langemyr skole 2849 Brukes p.t. av Grimstad u-skole (8. trinn), Kvalifiseringstjenesten, Kulturskolen og Storgaten barnehage (460m brakker) 17 Se omtale av Langemyr skole og ressurssenter s. 42 Frivoll videregående skole Landvik 2200 Avlastningslokaler for 9. og 10. trinn ved Grimstad u-skole 260 Avlastningslokaler for Landvik sentralskole bygdehus Totalt (b-tr.: 2017, u-tr.: 861 og Langemyr 17) Oversikt over mulige investeringer Noen tanker om mulige investeringskostnader for å dekke kapasitetsbehovet ved de eksisterende skoleanlegg (på- og ombygginger og oppussing ); - ref. kom.planen: Framtidig skoleutbygging bør skje ved å utvide eksisterende skoler med flere paralleller. Kristiansand kommune beregner kr ,- per m2 for nybygg/helt nye skoleanlegg og om lag kr ,- for riving/ombygging/oppussing I de beregninger som gjøres i dette dokument, er det tatt utgangspunkt i antatt m2- pris for nybygging på kr ,- og kr ,- for rehabilitering. Disse beløp samsvarer med kostnadene ved oppgraderingen av Grimstad u-skole Enhet - skole Eide oppvekstsenter (skoledelen) Nåværende brutto skoleareal - m (inkl. gymsal) Dersom antall elevplasser ønskes økt til Nytt brutto skoleareal vil da måtte bli om lag Dersom nybygging ved eksist. anlegg; - økt areal Antatte investerings - kostnader (nå: 137) 1855 m2 0 0 Fevik skole 3732 (- nb: folkebibl. 169 m2 = 3563) 700 (nå: 393) 7700 m2 P.t. underdekning på 760 m2, (folkebibl. bør få økte arealer) 3968 m2 (~ 4000 m2) 130 mill. kr 19

20 Fjære skole, b-trinnet u-trinnet 3286 (nb: beregnes ut fra 3116 m2) 4400 (tot. 7686) (beregn ut fra 7516 m2) (nå: tot. 639) 7686 m2 P.t. underdekning på b-trinn ca. 415 m2; - se også kommentar på s. 21 om skolens arealer + faktaarket s Hvis nytt bygg på 3000 m2;- 90 mill. kr Frivoll skole 2097 (inkl. gymsal) Grimstad u- skole Gml. u-skole 4350 (nå: 162) 2097 m (anslått maks. elevtall ved endelig utbygging) Holviga skole (nå: 483) Jappa skole 4000 (inkl. gymsal) Landvik sentralskole 3648 (inkl. gymsal, ekskl. 260 m2 i Landvik bygdehus) 308 (nå: velkomstgr. på 20 elever) 425 (nå: 391) 5000 m2 Påbygg + riving av 3482 m2 og oppussing av 139 m2 i byggetr. 1 Rammen er 111,2 (+ byggetrinn 2, anslått totalt til ca. 45 mill. kr) 6770 m m m2 (p.t. underdekning på 1450 m2) Rive 1962-fløyen;- bygge nytt og oppgradere skoleanlegget 585 m m2 (~ 1300 m2) 17,5 mill. kr (1.byggetr.) 51,3 mill. kr (2.byggetr.) Totalt (jfr s. 22) 3412 (~3400) Tot. brutto skoleareal m2 (m/plass til ca elever, med et snitt på ca. 12 m2 per elev ) Tot m2 nytt areal og 139 m2 oppussing 400 mill. kr + 2. byggetrinn v/grimstad us - 45 mill. kr ~ tot. 445 Langemyr skole og ressurssenter (p.t. 17 elever fra Grimstad) 1706 Gir uttrykk for å ha behov for tot. areal 2782 m2 Egen rapport vil bli utarbeidet 1076 m2 Kvalifiseringstjenesten Kulturskolen 12 (har kun ett kontor på rådhuset) 800 Har minimum behov for 800 m2 Har minimum behov for 325 m2 Lovpålagt tjenestevirksomhet ( 13 Opplær.l.); - blir bl.a. vurdert i mulighetsstudien av Grooseveien 36 Lovpålagt tjenestevirksomhet ( 13 Opplær.l.); - blir bl.a. vurdert i mulighetsstudien av Grooseveien m2 325 m2 20

Oppfølging av Skolepakke 2, del 1 (Skp2-1) (Skolekapasitet i Grimstad kommune)

Oppfølging av Skolepakke 2, del 1 (Skp2-1) (Skolekapasitet i Grimstad kommune) GRIMSTAD KOMMUNE Kultur- og oppvekstsektoren Oppfølging av Skolepakke 2, del 1 (Skp2-1) (Skolekapasitet i Grimstad kommune) Grimstadskolen - God skole for alle Illustrasjon: Nye Grimstad ungdomsskole,

Detaljer

Fremtidig skolestruktur

Fremtidig skolestruktur GRIMSTAD KOMMUNE Kultur- og oppvekstsektoren Skolepakke 2, del 2 (Skp2 2) Fremtidig skolestruktur og kapasitet i Grimstad Utredning om muligheter. Grimstadskolen God skole for alle Fremtidig skolestruktur

Detaljer

Møteprotokoll Oppvekst- og omsorgsutvalget

Møteprotokoll Oppvekst- og omsorgsutvalget GRIMSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtedato: 12.05.09 Møtested: Formannskapsalen Møtetid: 14:00 19:00 Møtet ble ledet av nestleder Jørgen Dalaker Til stede: Kjell Gunnar Eskildt,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 19/2166-2

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 19/2166-2 RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 19/21662 Arkiv: A20 Nes barneskole, oppgradering skolebygg Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune bygger om nåværende skolebygg

Detaljer

i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på

i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på Våre kandidater ved kommunevalget 2015 1. Tor Olav Tønnessen 2. Arnt Helleren 3. Agnete F. Knudsen STEM PÅ 4. Leiv Per Olsen 5. Thor Olav Govertsen 6. Sissel

Detaljer

Behandling av innspill til modellforslag

Behandling av innspill til modellforslag Behandling av innspill til modellforslag Det ble åpnet for innspill til forslag på konkrete modeller for ny skole- og barnehagestruktur. Derfor er det modellene prosjektgruppa har hatt fokus på her. Det

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet 2014-2030. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet 2014-2030. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1 Ås kommune Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skole 2014-2030 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 04.06.2014

Detaljer

Skolepakke 2 (Skolekapasitet i Grimstad kommune)

Skolepakke 2 (Skolekapasitet i Grimstad kommune) GRIMSTAD KOMMUNE Kommunalsjef kultur og oppvekst Skolepakke 2 (Skolekapasitet i Grimstad kommune) Del 1 Oppsummeringsdokument for Skolepakke 1, mulighetsvurderinger for utbygging og oppgradering av skoleanlegg

Detaljer

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst 11.05.2015 27/15 2 Bystyret 19.05.2015 42/15

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst 11.05.2015 27/15 2 Bystyret 19.05.2015 42/15 Arkivsak-dok. 15/03920 Arkivkode Saksbehandler Richard Olsen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst 11.05.2015 27/15 2 Bystyret 19.05.2015 42/15 SAKSPROTOKOLL Framleggelse av Skolebehovsplan

Detaljer

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER Grunnskoler og barnehager i Alstahaug kommune Utdanningsforbundet Skolenes Landsforbund Skolelederforbundet Fagforbundet Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Dato Gradering 14/575-28 B12 KOE/ADM/CPE 21.10.2014

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3)

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) TROMØY Sandnes skole Roligheten skole 4847 Arendal Org.nr.992 162 295 Innholdsfortegnelse OVERSIKT DAGENS SKOLEBYGG.... 3 GENERELT.... 4 ALT.1. STRUKTUR

Detaljer

Samlokalisering i Bergen:

Samlokalisering i Bergen: Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Samlokalisering i Bergen: - en presentasjon av mulige argument FOR og MOT samlokalisering samt argument FOR og MOT

Detaljer

Byrådssak 1/12. Dato: 2. januar Byrådet. Bygging av ny skole på Landås SARK

Byrådssak 1/12. Dato: 2. januar Byrådet. Bygging av ny skole på Landås SARK Dato: 2. januar 2012 Byrådssak 1/12 Byrådet Bygging av ny skole på Landås CHRL SARK-21-200801032-27 Hva saken gjelder: Landås skole er bygningsmessig i svært dårlig stand og den skal derfor ikke nyttes

Detaljer

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 13/256 Arkiv: A20 Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14...Sett inn saksutredningen under denne

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 3. 30.01.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE FOLLEBU SKOLE OG FORSET SKOLE for elever fra Engjom og Fjerdum 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12

Detaljer

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/ Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 1119, Levanger Rådhus Dato: 13.02.2013 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette innkalt til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger

Detaljer

Averøy kommune Rådmann

Averøy kommune Rådmann Averøy kommune Rådmann «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/80-1 Birger Saltbones 26.01.2016 Høring - etablering av midlertidig skoleordning

Detaljer

HØRINGSNOTAT Skolebehovsanalyse for Ås Nord

HØRINGSNOTAT Skolebehovsanalyse for Ås Nord HØRINGSNOTAT Skolebehovsanalyse for Ås Nord 1.0 BAKGRUNN Ås kommune står overfor en kraftig befolkningsvekst de neste årene, og den største veksten vil skje i Ås sentrum. I K- sak 7/16 den 16.3.2016, vedtok

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/2466 Klassering: 611 Saksbehandler: Per Morten

Detaljer

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst Økonomiseminar 2014 Oppvekst Elevtallsutvikling fra 2014 Befolkningsutvikling i Hvaler mot 2030. Alder 2014 2020 2025 2030 0-5 228 266 304 320 6-12 318 330 365 410 13-15 146 155 152 169 16-19 221 206 222

Detaljer

MØTEINNKALLING Plan- og byggekomiteen

MØTEINNKALLING Plan- og byggekomiteen Ås kommune MØTEINNKALLING Plan- og byggekomiteen Møtetid: 17.02.2016 kl. 18:30 Møtested: Eiendomsavdelingen, Skoleveien 3 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet,

Detaljer

Enhet Kultur & Skole skal til enhver tid levere kvalitetssikret og riktig informasjon.

Enhet Kultur & Skole skal til enhver tid levere kvalitetssikret og riktig informasjon. SERVICEERKLÆRING Enhet Kultur & Skole i Frosta kommune skal være en inspirator og støttespiller for kulturlivet i kommunen innenfor de politisk vedtatte økonomiske rammer. I tillegg skal vi drive en skole

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014

Detaljer

Møte for Forhandlingsutvalget 14-15. desember

Møte for Forhandlingsutvalget 14-15. desember Møte for Forhandlingsutvalget 14-15. desember Bakgrunn for samlingen Gode tilbakemeldinger etter felles formannskapsmøte 12.11. Mange er opptatt av at vi nå må bli mest mulig konkrete så raskt som mulig.

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527 HELSEHUSET - OMBYGGING / TILBYGG UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse: Saksutredning:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

SAKSFREMLEGG NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG

SAKSFREMLEGG NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG Saksbehandler: Sverre Korslund Arkiv: 14/A20/ Behandles i: Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Kommunestyret NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER Dokumenter Dato Trykt

Detaljer

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.

Detaljer

LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE

LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 86/15 02.06.2015 Kommunestyret 86/15 18.06.2015 Saksbehandler: Bente Karlsen Arkivsaknr.: 2013/1601-194

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2009/8465

Detaljer

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Anmodning om økt bosetting av flyktninger Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Erverv av 0403/1/1187 tidligere Hamar trafikkstasjon (biltilsynstomta)

Erverv av 0403/1/1187 tidligere Hamar trafikkstasjon (biltilsynstomta) Saknr. 12/2909-4 Ark.nr. 611 Saksbehandler: Hilde Merete Godager Erverv av 0403/1/1187 tidligere Hamar trafikkstasjon (biltilsynstomta) Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER OM LOKALISERING, STØRRELSE OG INNHOLD I SKOLEN.

SAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER OM LOKALISERING, STØRRELSE OG INNHOLD I SKOLEN. RISSA KOMMUNE Arkiv: L80 Dato: 05.10.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Kommunestyre 13.10.2016 Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012 Behandles i: Finanskomitéen HØLEN SKOLE VALG AV LØSNING Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012 SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER I handlingsprogramsaken fattet kommunestyret følgende

Detaljer

Skolekapasitet, skolestruktur og skolekretsgrenser i Grimstad

Skolekapasitet, skolestruktur og skolekretsgrenser i Grimstad Grimstad kommune Skolekapasitet, skolestruktur og skolekretsgrenser i Grimstad «Skolepakke tre» Godkjent i kommunestyret 3. april 2018 sak 18/38 Innhold 1) Innledning side 3 2) Sammendrag side 4 3) Skoleutbygging

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Østre Agder Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Formålet til Østre Agder Samordne regionens og kommunenes interesser overfor fylket, staten og andre organer på region-, fylkes- og/ eller riksplan. Styrke

Detaljer

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år i perioden 2016-2019

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år i perioden 2016-2019 Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2016/1030-2 Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 27.01.2016 N - 401 15/121214 16/10604 Saksbehandler: Atle Thorud Saksansvarlig: Siv Herikstad Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune

Detaljer

Velkommen til grendemøte

Velkommen til grendemøte Velkommen til grendemøte Tema: Strategi for barnehage- og skolestruktur i Sørum kommune Presentasjon av utredning - utarbeidet av firmaet Norconsult Kommunestyret har gitt rådmannen i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Sandnes Kommune Skolebyggprogram 2014-2017

Sandnes Kommune Skolebyggprogram 2014-2017 Sandnes Kommune Skolebyggprogram 2014-2017 2013 2 Skolebyggprogram 2014-2017 Skolebyggprogrammet - et plandokument i Sandnes kommune Skolebyggprogrammet er kommunens styringsverktøy for planlegging av

Detaljer

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan 2015-2027.

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan 2015-2027. Fra: Jørn Scholz Sendt: 1. mars 2016 17:02 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027 Vedlegg: NUS-FAU-Høringsuttalelse-skolebehovsplan.pdf Hei! Her er FAU

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Videre utvikling av tomt - Figgjo gamle barneskole. Bakgrunn for saken. Arkivsak-dok Saksbehandler: Elin Vagle

Videre utvikling av tomt - Figgjo gamle barneskole. Bakgrunn for saken. Arkivsak-dok Saksbehandler: Elin Vagle Arkivsak-dok. 097-18 Saksbehandler: Elin Vagle Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 13.06.2018 Videre utvikling av tomt - Figgjo gamle barneskole Bakgrunn for saken I forbindelse med bygging

Detaljer

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2016-2036 Målsetting med ny utredning er å.. 1...vise fremskrivninger og prognoser både for skoler og barnehager 2...vise kapasitetsgrenser for bygg

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

2. Bystyret slutter seg til forslag til justeringer i areal- og funksjonsprogram (pkt. 3.1, 3.2, 3.3 i saken).

2. Bystyret slutter seg til forslag til justeringer i areal- og funksjonsprogram (pkt. 3.1, 3.2, 3.3 i saken). Skolebruksplan 2016-2030. "Rett bygg på rett sted til rett tid" Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til Skolebruksplan 2016 2030 sine mål og premisser slik

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM

KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET 2020-2031 HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM 1. INNLEDNING PLANPROGRAM, HENSIKT OG BETYDNING Planprogrammet skal angi hvilke temaer og problemstillinger som er

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato: 08.02.2017 KRETSGRENSENE TILKNYTTET HAMMARTUN SKOLE Vedlegg: Sammendrag: Denne saken er en oppfølging av kommunestyresak 16/100,

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Skolekapasitet 2014-2030 - Ås sentrum, Åsgård og Rustad skole. Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 14/02230-15

Skolekapasitet 2014-2030 - Ås sentrum, Åsgård og Rustad skole. Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 14/02230-15 Ås kommune Skolekapasitet 2014-2030 - Ås sentrum, Åsgård og Rustad skole Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 14/02230-15 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 03.12.2014 Kommunestyret 10.12.2014

Detaljer

Fet kommune. Utredning som underlag for skolebruksplan. Eksisterende forhold. Utredning som underlag for Fet skolebruksplan

Fet kommune. Utredning som underlag for skolebruksplan. Eksisterende forhold. Utredning som underlag for Fet skolebruksplan Fet kommune Utredning som underlag for skolebruksplan Part of the NIRAS Group Skandinavisk rådgiver med 2 200 ansatte Trond Dahlsveen, tda@niras.com Byggherrerådgivning, prosjektutvikling og prosjektledelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Plan for barnehage- og skoleutbygging i Lørenskog OMRÅDE: OPPVEKST OG UTDANNING PUBLISERT: LENE KARLSTAD

Lørenskog kommune. TEMA: Plan for barnehage- og skoleutbygging i Lørenskog OMRÅDE: OPPVEKST OG UTDANNING PUBLISERT: LENE KARLSTAD Lørenskog kommune PUBLISERT: LENE KARLSTAD TEMA: Plan for barnehage- og skoleutbygging i Lørenskog OMRÅDE: OPPVEKST OG UTDANNING OPPVEKST OG UTDANNING Bakgrunn Utvalg for barnehage- og skoleutbygging,

Detaljer

UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT LØSNING/KOSTNADER

UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT LØSNING/KOSTNADER UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT 2140 - LØSNING/KOSTNADER Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Ove

Detaljer

NOTAT. Ordfører, referatsaker i formannskapet 17.04., HOK og HTM 18.04.2013, kommunestyret 02.05.2013 Fra

NOTAT. Ordfører, referatsaker i formannskapet 17.04., HOK og HTM 18.04.2013, kommunestyret 02.05.2013 Fra ÅS KOMMUNE NOTAT Til Ordfører, referatsaker i formannskapet 17.04., HOK og HTM 18.04.2013, kommunestyret 02.05.2013 Fra Rådmannen Dato 17.04.2013 Saksbehandler Arnt Øybekk og Roy Sypriansen Saken gjelder:

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand

Arkivnr. Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2007/3813-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand Singsås skole. Rehabilitering/nybygg. Igangsetting

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764. Formannskapet 09.03.2015

Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764. Formannskapet 09.03.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 09.03.2015 TOMTEVALG - NY BARNEHAGE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet viser

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende arealbruk: I

Detaljer

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. 1 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Endring av forskrift om hvilke skoler elevene sokner til i Kongsvinger - Forslag til endring av barneskolekretsene i Kongsvinger by -

Endring av forskrift om hvilke skoler elevene sokner til i Kongsvinger - Forslag til endring av barneskolekretsene i Kongsvinger by - KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst 16.02.2012 004/12 HENO Kommunestyret 08.03.2012 018/12 HENO Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K1-143 : Arkivsaknr.:

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN VEDTAK:

SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.09.13 SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner den fremlagte planen for finansiering og gjennomføring

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 FYSISK AKTIVITET I SKOLEN â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: Rådmannens forslag

Detaljer

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-7. 2. Det innføres alternative skolegrenser for å utnytte skolekapasiteten på Kroer og Brønnerud skole

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-7. 2. Det innføres alternative skolegrenser for å utnytte skolekapasiteten på Kroer og Brønnerud skole Ås kommune Skolekapasitet fram mot 2030 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-7 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 16.09.2014 Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: 614 &30 Arkivsaksnr.: 12/2522-45

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: 614 &30 Arkivsaksnr.: 12/2522-45 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: 614 &30 Arkivsaksnr.: 12/2522-45 FINANSIERING OG BYGGING AV 6 OMSORGSBOLIGER - TTF Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: 12/2522-41 Husbanken

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Kommunestyrets budsjettkonferanse. Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013

Kommunestyrets budsjettkonferanse. Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013 Kommunestyrets budsjettkonferanse Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013 Budsjettert resultatutvikling Vekst i inntekter og utgifter OBS! Historiske tall er inkludert årets pris og lønnsvekst,

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Møteprotokoll Kommuneplanutvalget

Møteprotokoll Kommuneplanutvalget GRIMSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Kommuneplanutvalget Møtedato: 07.01.10 Møtested: Grimstad Hotel Møtetid: 09:00 15:00 Møtet ble ledet av ordfører Hans Antonsen (V). Til stede: Hans Antonsen (V) Per-Egil

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Stillingsressurser: Inneværende skoleår (2014/2015) er Kåfjord skole tilført følgende ressurser:

SAKSFREMLEGG. Stillingsressurser: Inneværende skoleår (2014/2015) er Kåfjord skole tilført følgende ressurser: SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/1152-1 Arkiv: B11 &32 Saksbehandler: Tor Fredriksen Sakstittel: KÅFJORD OPPVEKSTSENTER - UTREDNING Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Befolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel.

Befolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel. Befolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel. Notat: Kongsberg kommune, august 2018. Hensikten med notatet er å beskrive boligbygging, tomtereserver og sette dette

Detaljer

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule Til: Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett Bergen 25.02.2016 Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer