Saksbehandlingsregler i miljøretten

Transkript

1 Saksbehandlingsregler i miljøretten Læringskrav: Prinsippene for og de viktigste reglene om saksbehandlingen i miljøsaker med hovedvekt på reglene om konsekvensutredning og retten til miljøinformasjon Nikolai K. Winge

2 Behovet for særskilte saksbehandlingskrav i miljøretten Den klassiske forvaltningssak: Rettssikkerhetsperspektivet i møtet mellom forvaltning og individ. Partsbegrepet. Fvl. 17 «så godt opplyst som mulig». Miljøretten: Tredjepartsinteresser. Usikre virkninger. Langsiktige virkninger. Sammensatte virkninger (sumvirkninger). «så godt som mulig» er for upresist...

3 Virkemidler for å sikre kunnskap i miljøsaker Medvirkning: Fra offentlige og private aktører. På et tidligst mulig stadium, samt fortløpende frem til endelig vedtak. Hørings-, medvirknings- og konsultasjonsplikt. Faktiske undersøkelser: Miljøutredninger. Konsekvensutredning.

4 Særskilte saksbehandlingsregler i miljøretten Beror på tiltakets hjemmelslov Plan- og bygningsloven, energiloven, vannressursloven, forurensningsloven mv. Andre lover kommer med supplerende krav Kulturminneloven, naturmangfoldloven mv. Særskilte regler om konsekvensutredninger Planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger på miljø og samfunn Forvaltningsloven gjelder som en ytre ramme

5 Særlig om konsekvensutredninger

6 Konsekvensutredninger Internasjonalt opphav og EU-rettslige krav Et resultat av "miljøbølgen" i USA på slutten av 1960-tallet. EU-direktiver som setter minstekrav til medlemsstatene bindende for Norge gjennom EØS-avtalen. Skille mellom plan-ku og tiltaks-ku. Formål: Sikre grundig saksutredning ved planer og tiltak som kan medføre vesentlige konsekvenser på miljøet.

7 Konsekvensutredninger Det norske regelverket Plan- og bygningsloven (27. juni 2008 nr. 71) kap. 4 og 14. Forskrift om konsekvensutredninger (26. juni 2009 nr. 855). Formål ( 14-1): «Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres.» Tre sentrale spørsmål: Når skal det utarbeides KU? Hvilke krav innebærer KU-plikten? Når vil en manglende eller mangelfull KU medføre ugyldig vedtak?

8 Konsekvensutredninger Spm 1 - Når skal det utarbeides KU? KU-plikt for planer - Pbl. 4-2: «For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn.» KU-plikt for tiltak etter annet lovverk - Pbl. 14-1: «Reglene i dette kapittel gjelder for tiltak etter annen lovgivning som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og for nærmere bestemte verneplaner etter naturvernloven.»

9 Konsekvensutredninger Spm 1 - Når skal det utarbeides KU? Kravet om «vesentlige virkninger» skaper et paradoks hvordan vite om tiltaket eller planen medfører vesentlige virkninger før KU er gjennomført? Løsning: Detaljerte krav i KU-forskriften (KUF) KUF skiller mellom planer og tiltak som: Alltid skal konsekvensutredes Som kan konsekvensutredes Som faller utenfor forskriften NB: Selv om en plan eller et tiltak faller utenfor KUF vil alltid forvaltningslovens og særlovgivningens krav til saksutredning gjelde.

10 Konsekvensutredninger Spm 2 - Hvilke krav innebærer KUplikt? Krav til varsling/melding med forslag til plan- /utredningsprogram (pbl. 4-1 og 14-2). Skal sikre tidlig medvirkning fra berørte aktører. Synliggjøre interessekonflikter. Tilpasse planen/tiltaket til andre interesser. Konsekvensutredningen Kartlegge konsekvensene av planen/tiltaket. Fremlegge mulige alternativer. Gi grunnlag for vedtak, eventuelt vilkår.

11 Eksempel på saksgangen i en utbyggingssak Trinn I Varsling/melding Trinn II Plan-/utredningsprogram Høring Trinn III Søknad med konsekvensutredning Høring Trinn IV Vedtak (evt. tilleggsutredninger) Trinn V Klagebehandling

12 Konsekvensutredninger Spm 3 Når fører manglende eller mangelfull KU til ugyldig vedtak? Manglende KU: Alltid en saksbehandlingsfeil. Mangelfull KU: Beror på en konkret, skjønnsmessig vurdering. For begge tilfeller: Fvl. 41- I hvilken grad kan feilen ha virket bestemmende på vedtaket?

13 Konsekvensutredninger Spm 3 Når fører manglende eller mangelfull KU til ugyldig vedtak? Rt s. 661 «Husebyskogen»

14 Konsekvensutredninger Spm 3 Når fører manglende eller mangelfull KU til ugyldig vedtak? Rt s. 661: Ingen KU som gjorde rede for tomtealternativer: «Spørsmålet om det er en ikke helt fjerntliggende mulighet for at dette har fått betydning for reguleringsvedtaket.» HR legger stor vekt på innhold fremfor form: «Samlet sett var prosessen frem mot ambassadens valg av tomt etter mitt syn tilstrekkelig dokumentert, og det var forsvarlig av planmyndigheten å slå seg til ro med at aktuelle alternativ ikke forelå.» Kritisert i juridisk teori: Backer og Bugge i Lov og Rett nr. 3/2010.

15 Nærmere om plan- og bygningsloven Læringskrav: Rettslige virkemidler og rammer for styring av arealbruk gjennom plan- og bygningsloven (arealplanlegging) og forvaltning av naturmangfold gjennom områdevern etter naturmangfoldloven Nikolai K. Winge

16 Plan- og bygningsloven Et historisk tilbakeblikk Bygningsloven av 1924: Gjaldt kun i byer Bygningsloven av 1965: Innførte et landsdekkende plansystem med plannivåer Plan- og bygningsloven av 1985: Plansystemet ble sektorovergripende. Plan- og bygningsloven av 2008: Bærekraftig utvikling gjennom helhet og samordning.

17 Plan- og bygningsloven Et overblikk Lovens hovedformål, 1-1 (1): Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Skille mellom plandelen og byggesaksdelen, 1-1 (2) og (3): «Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.» «Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.»

18 Nærmere om planlegging Hva er planlegging? Legge strategier og føringer, samt sette krav om hvordan vi skal ivareta våre felles ressurser for fremtiden. Planleggingen skal bidra til å utvikle et samfunn som tar vare på viktige felles verdier og grunnleggende levevilkår for ulike grupper innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. Planlegging på tre nivåer: Statlig planlegging, pbl. kap. 6. Regional planlegging, pbl. kap. 7, 8 og 9. Lokal planlegging, pbl. kap. 10, 11, 12 og 13.

19 Nærmere om planlegging Hvilke hensyn skal planleggingen ivareta - 3-1: Første ledd lister opp en rekke sentrale samfunnsverdier, bl.a.: jordvern, kulturminner, helse, klima, næringsutvikling mv. Annet ledd: «Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.» Samordning står sentral: Horisontal mellom statlige sektorinteresser. Vertikalt mellom statlige, regionale og lokale interesser.

20 Sentrale spørsmål for oss mht. planlegging: 1) Hvilke planredskaper gir loven? 2) Hvem har plankompetanse? 3) Rett og plikt til å utarbeide planer. Rettslige kompetanseskranker. 4) Rettsvirkninger av planer I hvilken grad innebærer planene forbud mot arealbruksendringer? Hvem er planene bindende for? 5) Mulighet til å omgå bindende planer.

21 Plannivåer og planredskaper Statlig Regional Kommunal Arealplan Plan Plan Arealdel Bestemmelser Retningslinjer Bestemmelser Interkommunalt Reguleringsplan

22 Nærmere om statlig planlegging Pbl. 3-5 første ledd: «Statlige planretningslinjer og planvedtak har til formål å ivareta nasjonale eller regionale interesser i planleggingen. Dette omfatter nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser og statlig arealplan.» Kongen (regjeringen) er ansvarlig for statlig planlegging. Miljøverndepartementet har det administrative ansvaret.

23 Nærmere om statlig planlegging Pbl. 6-1 Nasjonale forventninger: «For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking.» Legger føringer for regional og lokal planlegging. Rettsvirkninger: «skal følges opp» Ikke juridisk bindende. Kan være et grunnlag for innsigelse.

24 Nærmere om statlig planlegging Pbl. 6-2 Statlige planretningslinjer: «Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet eller for et geografisk avgrenset område.» «Statlige planretningslinjer skal legges til grunn ved: statlig, regional og kommunal planlegging etter loven her enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter loven her eller annen lovgivning.» Rettsvirkninger: "Retningslinjer". Ikke absolutt bindende, men vil håndheves gjennom innsigelse.

25 SPR om en differensiert strandsoneforvaltning

26 Det skal mye til for å kunne tillate bygging i 100- metersbeltet i Oslofjorden

27 Nærmere om statlig planlegging Pbl: 6-3 statlig planbestemmelse: Når det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller regionale interesser, kan Kongen etter samråd med de berørte kommuner og regionale planmyndigheter for et tidsrom av inntil ti år nedlegge forbud mot at det innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller i hele landet, blir iverksatt særskilt angitte byggeeller anleggstiltak uten samtykke av departementet[ ] Forbudet har rettsvirkninger overfor både offentlige og private aktører. Eksempel er statlige planbestemmelse om kjøpesentre

28 Nærmere om statlig planlegging Pbl. 6-4 Statlig arealplan: «Når gjennomføringen av viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12. På samme vilkår kan departementet selv utarbeide og vedta slik plan. Departementet trer da inn i myndigheten til kommunestyret.» Rettsvirkninger: Bindende for kommunen Eksempel er utbyggingen av flytoget.

29 Nærmere om regional planlegging Pbl. 3-4: «Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Regional planmyndighet har ansvaret for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi, regionale planer og regional planbestemmelse etter reglene i kapittel 7 og 8.» Fylkeskommunen er ansvarlig planmyndighet

30 Nærmere om regional planlegging Pbl. 8-1 Regional plan: Regional planmyndighet skal utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien. Pbl. 8-2 Virkning av regional plan: Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Rettsvirkninger: "Legges til grunn..." Ikke rettslig bindende, men håndheves ved innsigelse.

31 Nærmere om regional planlegging Pbl. 8-5 Regional planbestemmelse: Regional planmyndighet kan fastsette regional planbestemmelse knyttet til retningslinjer for arealbruk i en regional plan som skal ivareta nasjonale eller regionale hensyn og interesser. Bestemmelsen kan fastsette at det for et tidsrom av inntil ti år nedlegges forbud mot at det blir iverksatt særskilt angitte byggeeller anleggstiltak uten samtykke innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller bestemme at slike tiltak uten slikt samtykke bare kan iverksettes i samsvar med godkjent arealplan etter denne lov. Rettsvirkninger: Bindende for kommunen og andre sektormyndigheter.

32 Nærmere om lokal planlegging Gir kommunene omfattende kontroll med disponeringen av fast eiendom. Utfordringen: Loven skal kunne brukes av kommuner med ulike planutfordringer. Løsningen: Kommunene kan selv tilpasse planinnholdet ut fra plansituasjonen.

33 Nærmere om lokal planlegging Pbl. 3-3 kommunenes planoppgaver: «Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet.» Kommunen er ansvarlig planmyndighet.

34 Kommuneplanens arealdel En grovmasket angivelse av hvordan arealene i kommunen skal og ikke skal brukes.

35 Kommuneplanens arealdel Pbl Kommuneplanens arealdel: «Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt.»

36 Kommuneplanens arealdel 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel: 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. 3. Grønnstruktur. 4. Forsvaret. 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Presiseres gjennom underkategorier og planbestemmelser. Kan ikke splittes opp eller kombineres

37

38

39 Kommuneplanens arealdel Pbl til planbestemmelser. Presiserer bruken innenfor arealformålene hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken typisk faresoner.

40 Kommuneplanens arealdel Pbl Rettsvirkninger: «Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Tiltak etter 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner.» Obs: Er ikke enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Ingen klagerett. Gir ikke grunnlag for ekspropriasjon, og kun unntaksvis krav på erstatning.

41 Reguleringsplaner En detaljert angivelse av hvordan et geografisk avgrenset område skal og ikke skal brukes

42 Reguleringsplaner Pbl områderegulering: Et større område som krever felles avklaring og fastlegging av bindende rammer for flere eiendommer som grunnlag for utbygging og vern. Pbl detaljregulering: Et mindre område. Knyttes normalt opp mot konkrete utbyggingsprosjekter.

43 Reguleringsplaner Pbl annet og tredje ledd krav til når det skal utarbeides reguleringsplan: Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan.

44 Reguleringsplaner Pbl Arealformål: Samme kategorier som i 11-7, men langt mer detaljerte underformål. Formålene kan splittes opp. Underformålene kan kombineres. Pbl Hensynssoner i reguleringsplan. Pbl Bestemmelser i reguleringsplan.

45 Reguleringsplaner Pbl Rettsvirkninger: En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Tiltak etter 1-6 første ledd, herunder bruksendring etter 31-2, jf. også 1-6 andre ledd, må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser. Obs: Er enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Gir klagerett. Gir grunnlag for ekspropriasjon, og større mulighet for erstatning ved rådighetsbegrensninger.

46 Oversikt over plannivåer og planredskaper Type Retningslinjer - Programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nivå Nasjonalt -Nasjonale forventninger -Statlige planretningslinjer -Statlig planbestemmelse -Statlig arealplan Regionalt -Regional planstrategi -Regionale planer -Regional planbestemmelse Lokalt -Kommunal planstrategi -Kommuneplanens samfunnsdel -Hensynssoner -Midlertidig bygge- og deleforbud -Kommuneplanens arealdel -Reguleringsplan

47 Andre sentrale bestemmelser i plan- og bygningsloven 1-2 Lovens virkeområde: Loven gjelder hele landet og én nautisk mil utenfor grunnlinjene. 1-5 annet ledd - Om forholdet mellom planer: «Lex posterior» - Nyeste plan gis forrang. 1-8 annet ledd byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjø. 1-9 Om forholdet til forvaltningsloven. Kapittel 15 om innløsning og erstatning. Kapittel 16 om ekspropriasjon. Kapittel 19 om dispensasjon. Kapittel 20 byggesaksbehandlingen.

48 Særlig om strandsonen Pbl. 1-8 Lang forhistorie Meget lempelig dispensasjonspraksis blant kommunene på Sør- og Østlandet.

49 Særlig om strandsonen Hovedregel: I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser, 1-8 (1). Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann, 1-8 (2). Unntak: via bestemmelser om byggegrenser til kommuneplanens arealdel, 11-9 nr. 5 via bestemmelser om visse næringsbygg i kommuneplanens arealdel, nr. 4 via bestemmelser om byggegrenser til reguleringsplan, 12-7 nr. 2 via dispensasjon, 19-2.

50 Nærmere om naturmangfoldloven Læringskrav: Rettslige virkemidler og rammer for styring av arealbruk gjennom plan- og bygningsloven (arealplanlegging) og forvaltning av naturmangfold gjennom områdevern etter naturmangfoldloven Nikolai K. Winge

51 Naturmangfoldloven En oversikt Erstatter naturvernloven av Fra vernefokus til «bærekraftig bruk og vern». Lovens formål - 1: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Vi skal fokusere på: Kap II - Bestemmelser om bærekraftig bruk. Kap V Områdevern.

52 Bestemmelser om bærekraftig bruk Forvaltningsmål Nml. 4 forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer. Nml. 5 forvaltningsmål for arter. Nokså vage og lite konkrete mål. Innebærer ingen direkte rettsforpliktelser. Betydning for lovtolkning og skjønnsutøvelse etter nml. og andre lover. Tips: Trekk inn disse bestemmelsene ved løsning av praktikums- og teorioppgaver.

53 Bestemmelser om bærekraftig bruk Den generelle aktsomhetsplikten Nml. 6: Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede. Retter seg mot alle, både offentlige organer, bedrifter og borgerne. Legger opp til en konkret rimelighetsbetraktning. Momenter: Samfunnsnytten, verdien av naturmangfoldet, skadevirkningene på naturmangfoldet mv. Offentlig tillatelse innebærer i utgangspunktet at aktsomhetsplikten er oppfylt.

54 Prinsipper for offentlig beslutningstaking nml. 8 til 12 Et nytt virkemiddel i miljøretten. Nml. 7: Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Sektorovergripende retningslinjer. Determinerer ikke løsningen på interessekonflikter. Krav til kartlegging, vurdering og begrunnelse.

55 Nml. 8 - kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

56 Nml. 9 føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

57 Nml. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. «Økosystem» må tolkes vidt. Samlet belastning innebærer at man må løfte blikket utover den enkelte utbyggingssak: Eksisterende, samtidige og planlagte inngrep

58 Sumvirkninger

59 Nml. 11 "forurenseren" skal betale Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.

60 Nml. 12 best mulig teknikk For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.

61 Nml Miljøkvalitetsnormer Regler som setter minstekrav til miljøkvaliteten. Første ledd: Kan fastlegge retningsgivende kvalitetsnormer for naturmangfoldet, eks. forekomsten av en art. Annet ledd: Grenseverdier for forurensning og kvalitetsmål for vassdrag. Tredje ledd: Plan for måloppnåelse.

62 Nml. 14 forholdet til andre samfunnsinteresser «Tiltak etter loven skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser.» Viser at miljøhensynet ikke har generell rang over andre samfunnsinteresser. Hva som tillegges størst vekt vil bero på forvaltningens skjønn.

63 Nærmere om områdevern Nml. kapittel V. Mål for områdevern er fastsatt i 33. Trekker opp rammen for vernevedtak. Vernevedtak fastsettes i forskriftsform, jf. 34. Angir verneområdet. Presiserer verneformålet og arealbruksbegrensningene. Berørte grunneiere har klagerett, jf. 34 (1). Skiller mellom fem kategorier vern: Nasjonalparker ( 35) Landskapsvern ( 36) Naturreservat ( 37) Biotopvern ( 38) Marint vern ( 39)

64 Kriterium - 35 (1): Nasjonalpark større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. Rettsvirkninger - 35 (2): ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots er tillatt.

65 Kriterium - 36 (1): Landskapsvern natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Rettsvirkninger - 36 (2): ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den samlede virkning av tiltakene i området.

66 Kriterium - 37 (1): Naturreservat Som naturreservat kan vernes områder som: a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Rettsvirkninger - 37 (2): Ingen må foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel

67 Biotopvern Kriterium - 38 (1): et område som har eller kan få særskilt betydning som økologisk funksjonsområde for en eller flere nærmere bestemte arter. Rettsvirkninger - 38 (1) Det kan fastsettes forbud mot virksomhet og ferdsel som kan påvirke eller forstyrre arten eller dens livsbetingelser.

68 Særlig om vannressursforvaltning Læringskrav: Det kreves kjennskap til hovedtrekkene ved rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av vassdrag med særlig vekt på miljøhensynet. Vassdragene har i lang tid vært en av våre viktigste ressurser. Industri. Kraftutbygging. Friluftsliv. Naturverdier.

69 Kampen om vassdragene Økt energiforbruk og fornybarsatsningen holder liv i vannkraftutbyggingen. Jens Stoltenbergs nyttårstale i 2000: «Epoken med store vannkraftutbygginger er over». Siden den gang: Om lag nye 450 nye reguleringer. Ca. 800 småkraftsøknader avventer behandling. Tilsvarer om lag 15 Altakraftverk. Samtidig nye miljøkrav til forvaltning av våre vassdrag EUs vannrammedirektiv. Naturmangfoldlovens prinsipper for bærekraftig bruk.

70 Formål - 1: Vannressursloven Lov 24. november 2000 nr. 82 Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Konsesjonsplikt - 8: Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i medhold av reglene i 12 eller 15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten. Konsesjonskriterium - 25: Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet.

71 Vannressursloven Konsesjonsvilkår - 26: I konsesjonen kan det settes vilkår for å motvirke skader eller ulemper for allmenne eller private interesser. Det skal legges vekt på å fremme sikkerhet mot skade på mennesker, miljø eller eiendom, sikre en best mulig landskapsmessig tilpasning og å opprettholde det naturlige liv i vassdraget. Dertil kommer: Plan- og bygningsloven. I pbl-2008 har imidlertid energimyndighetene fått kompetanse til å overstyre kommunene. Naturmangfoldloven Områdevern Prinsipper for offentlig beslutningstaking ( 8-12)