Nödvändigheten av ett integrerat barnperspektiv i behandlingsarbetet med våldsutövande män.

Transkript

1 Nödvändigheten av ett integrerat barnperspektiv i behandlingsarbetet med våldsutövande män. Utbildningskonferens, Sätra Bruk, 27. nov 2014 Marius Råkil Psykologspesialist / daglig leder Alternativ til Vold (ATV) Utgangspunkt Vold preger barn på noen sentrale måter: Skaper utrygghet Skaper skrekk og redsel Skaper en fareberedskap som er der over tid Truer barnets normale psyk og sos utvikling Denne «tilstanden» tar barnets energi og krefter bort fra alle de naturlige ting barnet skal lære og erfare (sosial kompetanse, følelsesregulering, skole etc.) Barneperspektivet Barnperspektivet er annorlunda änn mänenes och kvinnornas. Två huvudbetydningar: Bemöta våldsutsatta barn Använda kunnskapen om våldsutsatta barn i arbetet med mänen (och kvinnorna) I ATV sees kunnskap om barnen på som en nödvändig del av kunnskapsgrundlaget för att arbeta med män (och kvinnor). 1

2 Raundalen-utvalget Utvalget anbefaler at et nytt prinsipp, definert som prinsippet for utviklingsfremmende tilknytning, innføres. Herunder anbefaler utvalget at terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer: a. om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke b. alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling eller opplæring, mishandling eller overgrep) c. om omsorgspersonenes egenskaper (psykisk utviklingshemming, psykiske sykdom, rus) er av varig eller forbigående karakter Raundalen-utvalget Samvær og omsorgsordninger skal styres av hva som er utviklingsfremmende for barnet. Tilknytning viktigere enn det biologiske prinsipp Kunnskapen om våldsutsatta barn Hur påverkar våldet barnen? Våldets konsekvenser för barnen. 2

3 Barna som har vært vitne til krig Vitne til volden sammen med familie og venner. Husker nettene sammen med familien, venner og naboer i kjelleren Det normale livet ble avbrutt Volden ble erfart kollektivt. Delte erfaringene med betydningsfulle andre. Ingen opplevelse av skam eller behov for å skjule virkeligheten Barn som har vært vitne til familievold Barna erfarte volden alene Volden ble sjelden snakket om med søsken Følelser av skam og et behov for å skjule virkeligheten Det vanlige livet ble ikke avbrutt. Forventninger om å fremstå for omverdenen som om alt var i orden Ingen formell anerkjennelse av krigen. Holdt ut smerten i stillhet, isolert og alene. Barns reaksjoner på vold Eksternaliserte adfersvansker (gutter overvekt, etter 10- års alder) Internaliserte vansker (angst, tristhet, redsel, selvbilde) (jenter overvekt etter 10-års alder) Felles: Voldsutsatte barn er mer deprimerte. Svekket evne til å håndtere frustrasjoner og stress, svekket evne til å regulere følelser/affekt i samvær med andre og svekket evne til problemløsning og konflikthåndtering. Disse barna misforstår og feiltolker i større grad tvetydige sosiale og relasjonelle situasjoner som potensielt truende (forstår ofte andre som fiendtlig innstilt). 3

4 Barns reaksjoner på vold Utviklingsmessig skårer voldsutsatte barn lavere på kognitive mål sammenlignet med normative jevnaldrende barn. De viser oftere skolerelaterte vansker som: oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet, lett å distrahere, stort fravær, gjenglemte skolemateriale, m.m. (ADHD??) Bogat et al. (2006) fant traumesymptomer hos ettåringer som hadde opplevd alvorlig vold mot mamma. Barns reaksjoner på vold Den mest nærliggende forståelsen av eksemplene over er at barn som lever med vold i familien opplever et følelsesmessig kaos. Ambivalens Tar på seg ansvaret Anknytningsskador Familievold Relasjonsvansker og uttrygg tilknytning i familier med Vold Omsorgsrelasjonen kobles til angst/ frykt Oppmerksomheten rettes mot voldsutøveren Morens affektive inntoning overfor barnet reduseres eller forstyrres Mangelfull utvikling av følelser 4

5 Barns reaksjoner på familievold Irritabilitet og uro Forsinket utvikling (bla språk, uten bleie) Søvnforstyrrelser Spiseproblemer Emosjonelt ubehag Redd for å være alene PTSD lignende symptom Vad er anknytning??? Anknytning Trygg anknytning (fordrar «affektiv intoning») Otrygg anknytning Disorganisert anknytning (abuse & neglect) Barnets opplevelse av trygghet Trygghet er en grunnmur for utvikling Familievold rører ved barnets fundamentale opplevelse av trygghet 5

6 Tilknytning Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger (Main & Hesse, 1990) 16 Tilknytning Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger (Main & Hesse, 1990) 17 Trygghetssirkelen Fokus på barnets behov Jeg trenger deg til å.. Støtte min utforskning Pass på meg Vær god mot meg Hjelp meg Fryd deg over meg Beskytt meg Trøst meg Vis godhet for meg Organiser følelsene mine Jeg trenger deg til å.. Være der for meg når jeg søker deg 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell 6

7 Konsekvenser Sociala kompetencer Relationella kompetencer Emotionälla skador Självbild Intimitetsproblem Kontrolltap - kontrollbehov Dokumenatsjon Ace-studien: Vincent Felitti et. al. (2005) (Adverse Childhood Experiences (ACE) Study) Å eksponere barn for vold hjemme (vitne til / utsatt for) er en sentral årsak til utvikling av psykiske plager og sosiale problemer i voksen alder i allmenhet. Å eksponere barn for vold hjemme (vitne til / utsatt for) er ensbetydende med at barnet utsettes for mishandling og alvorlig omsorgssvikt. Våld som trauma Repeterande trauma Den som traumatiserar er den som skulle vara trygghetsbas og det universälla skyddet Trauma er händelser/upplevelser som er så överväldande og och invaderande at barnet inte klarar av att integrera händelsen / händelserna Reaktionerna styr hur barnet fungerar i framtiden. 7

8 Korteks for å fungere i verden Limbiske system for å overleve Hjernestammen for å eksistere Dom vuxna och barnperspektivet Hur arbetar vi med mänens egen barndom? (En viktig och nödvändig del av barnperspektivet) Mammagrupper parallelt med barngrupper COS-kurs som en modul i et större behandlingsarbete Besøk av barnekolleger i manns- og kvinnegruppene 8

9 Föräldraskap Barnperspektivet tvingar fram ett fokus på mänen som pappor Voldsutøvende menn som fedre Arbeide med mannens bilder av seg selv som far Hvordan volden påvirker/preger far/barn-relasjonen Hvordan volden påvirker/preger mor/barnrelasjonen Hvordan barnet påvirkes/berøres av volden både på kort og lang sikt Formidle kunnskap til mennene om barns grunnleggende behov i et utviklingspsykologisk perspektiv og hvordan voldens tilstedeværelse hindrer dekning av disse behovene hos barnet Foreldreskap og barneperspektivet Forholdet til egen barndom Föräldraskap Forhold til egen far Forhold til eget barn 9

10 Fedrefokus og motivasjon Sterkere motivasjon Fedrefokus må introduseres etter påbegynt behandling. (å rekruttere fedre med voldsproblemer - et vanskelig/umulig prosjekt) Naturlig tidspunkt: Behandlingens 3. fase (fokus på psykologiske sammenhenger) Steg/tema i behandlingsarbeidet Mitt barn Min vold Hvordan volden virker ind på mitt barn og min rolle som far. Hvordan kan jag hjelpe mitt barn? Hva er godt pappa-foreldreskab? Å bringe barnet inn i gruppen Oppgave: Ta med et bilde af ditt barn till gruppen Presenter ditt barn / dine barn - Hvem er han/hun? - Hvordan er han/hun? - Fortel for oss om hans/hennes personlighet - Hva er hans/hennes drømmer og behov? - Hva liker han/hun? - Hvordan er han/hun berørt av volden? - Hvordan er dine følelser for han/henne? 10

11 Ulikt forhold til det å få barn Noen menn har hatt store drømmer knyttet til det å skulle bli far Andre menn er distanserte. Har fått barn de absolutt ikke hadde planlagt Andre menn har liten kontakt med barna sine Andre menn har fått uplanlagte barn, men utviklet et sterkt forhold til barna sine Ulikt forhold til det å være far Noen menn har ikke så veldig bevisst forhold til det å være far Noen menn har autoritære forestillinger om hvordan fedre skal være Noen menn har drømmer og ambisjoner om å være en mye bedre far enn det de selv hadde Noen menn har aldri ønsket å bli far Noen menn føler seg som ekstremt mislykka fedre 11

12 PSYKO-EDUKASJON FOR FEDRE HVA TRENGER BARNET DITT AV DEG INNRØMMER VOLDEN PÅTAR DEG DET HELE OG FULLE ANSVAR FOR VOLDEN FORTELLER BARNET HVA DU GJØR FOR AT DU IKKE SKAL BLI VOLDELIG IGJEN FORTELLER BARNET AT DET IKKE ER BARNETS SKYLD GOD FAR: IKKE-AGGRESSIV, TRYGG OG PÅLITELIG, BESKRIVER MOR POSITIVT Emosjonell uro i alle ledd Regulering av barnets emosjoner er en sentral omsorgsoppgave Foreldre i familier der det er vold er selv så uregulerte at de ikke får til dette. Den utsatte: avstengt følelsesmessig eller redd og på vakt i forhold til ny vold Utøveren: overveldet av egne følelser og ofte låst i disse Olika behov Mänen: Behov för att osynliggöra våldet ( så det inte gör så ont, så han inte behövs skämmas, så inte hans verdighetskänsla och sjalvrespekt hotas) Barnet: Behov för att dela, prata, konkretisera och verkliggöra. Arbeta med pappa så att han får till att sätta barnets behov framför sina egna (vuxenhet, mogenhet - ansvar). 12

13 Hjälp till barn Hjälp till barn (direkt) Säkerhet när våldet er aktivt pågåande Möjlighet til bearbetning när våldet er slut Hjälp till barn innebär ofta nödvändigheten av hjälp till deras föräldrar («A hand to the parents is a gift to the children») Hjälp till barnens föräldrar Mamma och pappa behöver hjälp till olika saker: Mamma behöver hjälp till säkerhet och bearbetning Pappa behöver hjälp till att sluta med våld Hjelp til våldsutsatta kvinnor Fokus på hennes behov Fokus på sikkerhet Fokus på våldet Fokus på skam och självförakt Fokus på personlig historia 13

14 Behandlingsprinsippene og barn FOKUS PÅ VOLDEN Hvor er barna i situasjonene der volden utøves? FOKUS PÅ ANSVAR Utvidet ansvarsbegrep som inkluderer det å ta ansvar for volden også overfor sine barn Å snakke om barna er både vondt og motiverende FOKUS PÅ SAMMENHENGER Vært vitne til vold selv som barn "Lært om følelser"- øvelsen FOKUS PÅ VOLDENS VIRKNING OG KONSEKVENS Hvordan har volden påvirket barna/hva har volden gjort med dem? Kurskatalog 2015 Kurs i aggresjonskontroll 25. januar i Oslo Grunnkurs i behandlingsarbeid med mannlige utøvere av vold i nære relasjoner februar i Oslo Ungdom og vold 17. september i Oslo Hvordan kan vi forstå og jobbe med barn som har opplevd vold i sin familie? september i Oslo 5. Nordiske konferanse om vold og behandling november i Oslo Påmelding: stiftelsen.no/kurs konferanse Litteratur Rapporter og bulletiner fra Barneprosjektet, gjennomført av ATV og Senter for krisepsykologi. Se Heltne, U. & Steinsvåg, P. Ø. (2011). Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Universitetsforlaget Filmen «Sinna Mann». Norsk Filminstitutt: Mann/