GRUNNMATERIALE TRINN

Transkript

1 GRUNNMATERIALE TRINN MATERIALE TIL UNDERVISNING OM SEKSUALITET Uge Sex 2011 Sex & Samfund, 2011 ISBN nr Kopiering tilladt til undervisningsbrug mod kildeangivelse. Indhold og redaktion: Line Anne Roien, Mette Gundersen, Joachim Maxen, Marianne Lomholt, Pia Sandra Ernst og Marie Benkert Holtet. Illustrationer fra Sexfordig.dk: Vertic Portals Layout: Boje & Mobeck Uke Sex, Grunnmateriale trinn 1

2 INNHOLD FORORD RELEVANTE KOMPETANSEMÅL I LÆREPLANEN TIPS TIL UNDERVISNINGEN EMNE 1: UNGDOM, KJØNN OG SEKSUALITET EMNE 2: KROPPENS MANGFOLD EMNE 3: KJÆRLIGHET, FORELSKELSE OG ET GRYENDE SEKSUALLIV.. 27 EMNE 4: PREVENSJON, SEKSUELT OVERFØRBARE INFEKSJONER, UØNSKET GRAVIDITET OG ABORT ARBEIDSARK Uke Sex Sex og Politikk, 2013 Kopiering tillatt til undervisningsbruk mot kildeangivelse Innhold og redaksjon : Sex & Samfund (Danmark), Sex og Politikk og Helsedirektoratet Foto: Troels Hansen Layout: Boje & Mobeck, Sex og Politikk ISBN UKE SEX GRUNNMATERIALE TRINN, digital Uke Sex, Grunnmateriale trinn 2

3 INTRODUKSJON FORORD Du sitter nå med grunnmateriale for undervisning om seksualitet på trinn fra Uke Sex. Materialet består av et knippe øvelser til utvalgte emner. Emnene for trinn er: ungdom, kjønn og seksualitet kroppens mangfold kjærlighet, forelskelse og forberedelse til et gryende seksualliv prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner, uønsket graviditet og abort Hvert emne innledes med en kort beskrivelse av og faktaopplysninger om tematikken som tas opp. Uke Sex berører langt flere emner enn hovedemnene som er nevnt over. Øvelsene tar blant annet opp etiske dilemmaer i seksuelle situasjoner og inviterer til refleksjon rundt variasjoner i seksuell orientering. emner. Du kan også bruke øvelsene i kombinasjon med nettstedet og sammen med temamaterialetr Uke Sex kan fint benyttes i flerfaglige samarbeidsprosjekt, såvel som i enkelte fag. Grunnmaterialet er todelt, ett for og ett for trinn. Inndelingen i klassetrinn er veiledende, da det kan være store forskjeller i utvikling, erfaring og interesse mellom de yngste og de eldste elevene. God fornøyelse med Uke Sex! Med vennlig hilsen Sex og Politikk Materialet er lagt opp slik at du som underviser fritt kan velge hvilke øvelser du ønsker å bruke ut fra dine vurderinger om elevenes behov og mål med undervisningen. Du kan jobbe med flere øvelser innenfor samme emne, eller du kan kombinere øvelser på tvers av OM SEX OG POLITIKK Sex og Politikk, foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, ble grunnlagt i 1969 under navnet Norsk forening for familieplanlegging. Sex og Politikk arbeider for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), både nasjonalt og internasjonalt. Vårt arbeid tar utgangspunkt i at seksuell helse og rettigheter er grunnleggende for et menneskes fysiske, psykiske og sosiale velvære. Videre at enhver har rett til verdighet, autonomi, kroppslig integritet og tilgang til helsetjenester og seksualundervisning. Les mer om Sex og Politikk på Uke Sex, Grunnmateriale trinn 3

4 GRUNNMATERIALE Under hvert emne finnes det flere konkrete øvelser. Hver øvelse er inndelt i avsnittene: mål, tidsbruk, materialer, forberedelse, beskrivelse og tips til underviseren. Under «Tips til underviseren» kan du finne inspirasjon til hvordan materialet kan benyttes og noen overveielser, blant annet om elevene som målgruppe og underviserens rolle. I noen av øvelsene vises det også til fag og kompetansemål. Bakerst i undervisningsmaterialet finnes arbeidsark til enkelte øvelser og en oversikt over aktuelle linker og litteratur som kan brukes i planleggingen av undervisningen. Årlig gjøres enkelte oppdateringer i fakta og innhold i grunnmaterialet. Undervisere som har benyttes Uke Sex tidligere år, vil kunne kjenne igjen øvelser i dette materialet. TEMAMATERIALE I tillegg til grunnmaterialet inneholder Uke Sex ulike temamaterialer. Hvert år tilbyr Uke Sex nye temamaterialer for å fokusere på bestemte tema. Alle som er påmeldt Uke Sex får automatisk tilsendt årets temamateriale. Underviseren kan selv velge å bruke, eller supplere med, temamaterialer fra tidligere år. Dersom du ønsker å få tilsendt temamaterialer fra tidligere år, kan du ta kontakt med Sex og Politikk. Temamaterialet for Uke Sex 2011, Din kropp - ditt liv - ditt valg, setter fokus på blant annet pubertet og kroppens utvikling, kropps- og kjønnsbilder, selvbestemmelse, grensesetting og identitet. Temamaterialet for Uke Sex 2012, Å være seg selv, handler om hvordan man kan være seg selv på mange måter, og at man har rett til å være den man er uten å bli mobbet eller diskriminert. Temamaterialet for Uke Sex 2013, Mine og dine grenser, handler om grensesetting og seksuelle krenkelser mellom barn og unge. Temamaterialene består hver av øvelser og bruker blant annet eksempler, rollespill og bildeøvelser. Det er mulig å benytte én enkelt øvelse, eller flere øvelser i sammenheng. Som for grunnmaterialet, er alle øvelsene inndelt i avsnittene: mål, tidsbruk, materialer, forberedelse, beskrivelse og tips til underviseren. Hvert temamateriale inneholder en innledning som gir mer informasjon om bakgrunnen for de ulike temaene. er en egen nettside for elevene. Nettsiden inneholder ulike aktiviteter og informasjon som hjelper elevene å finne svar på ting de kanskje ikke ønsker å spørre om i en klasseromssituasjon. Nettsiden kan brukes i undervisningen og av elevene alene. Nettsiden inneholder et «sexikon» og guider som kan gi svar på ulike spørsmål rundt kropp, seksualitet, identitet, grensesetting, krenkelser, pubertet og informasjon om ulike rådgivnings -, informasjons- og hjelpetjenester for barn og unge. I spillet Utfordringen skal elevene følge karakterer gjennom ulike dilemmaer og drøfte forskjellige handlingsalternativer. Nettsiden inneholder også quiz, videoer og en debattside hvor elevene kan dele tanker og spørsmål med ungdom over hele landet. Innlegg på debattsiden publiseres først etter at de er anonymisert og sjekket for trakasserende eller støtende innhold. På ligger også en lærerveiledning til nettsiden, samt mer informasjon om elevnettsiden og om Uke Sex. UKE SEX I NORGE Materialet i Uke Sex er hentet fra Sex & Samfund i Danmark. I Danmark er materialet relatert til målformuleringer for faget Sundheds- og Seksualundervisning og Familiekundskab. Det norske Uke Sex-materialet er tenkt som et supplement til skolenes egne læremidler til undervisning om seksualitet. Uke Sex har som mål å gi elevene økt kunnskap og grunnlag for å ta reflekterte valg i seksuelle situasjoner. Innholdet og øvelsene er også valgt ut for å bidra til å utvikle elevenes kompetanse i å samhandle med andre mennesker. Dette innebærer blant annet respekt for andres grenser og evne til å gjøre gode valg. Vi oppfordrer til å bruke Uke Sex-materialene i sammenheng med Utdanningsdirektoratets Seksualitet og kjønn Et ressurshefte for lærere i grunnskolen, I Uke Sex-materialene er det noen øvelser som ikke kan knyttes til konkrete kompetansemål, men som er med fordi de berører sentrale temaer i den generelle delen av læreplanverket og fordi de tar opp emner som ungdom uttrykker at de er opptatt av. Uke Sex i Norge startet som et pilotprosjekt i 2011, med påmeldte skoler og elever i alle landets fylker. Årlig inviteres undervisere som benytter materialene til å komme med kritiske innspill og forslag i et egettilbakemeldingsskjema. Vi takker alle som har gitt oss gode tips og forslag til forbedringer. Med deres innspill vil vi videreutvikle Uke Sex til å bli et nyttig verktøy i undervisning om seksualitet i de norske skolene. UKE SEX Undervisning om seksualitet skal bidra til at ungdom blir rustet til å møte ulike sosiale og seksuelle kontekster på en god måte. Det er viktig at opplæringen skaper trygghet. Trygghet er helt nødvendig for at ungdom skal utvikle et godt seksualliv, en trygg seksuell identitet og for å hindre overgrep og utnytting. Seksualitet handler om glede, ansvar, tillit, kropp, menneskers forhold til hverandre og nytelse av egen kropp. Disse dimensjonene er med i WHOs definisjon av seksuell helse. Samtidig finnes det også mørke sider av seksualiteten. Utnyttelse, overgrep, seksuell trakassering og mobbing av seksuelle minoriteter er eksempler på det. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 4

5 RELEVANTE KOMPETANSEMÅL I LÆREPLANEN NATURFAG 7. årstrinn Eleven skal kunne forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering 10. årstrinn Eleven skal drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner SAMFUNNSFAG 7. årstrinn Eleven skal kunne beskrive roller i sin egen hverdag og hvilke forventninger som knytter seg til rollene Eleven skal kunne samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknytning til kjærlighet, samliv og familie 10. årstrinn Eleven skal drøfte forholdet mellom kjærlighet og seksualitet, og diskutere variasjon i seksuell orientering Eleven skal forklare hva holdninger og fordommer er, og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn Eleven skal forklare hvorfor kultur ikke er medfødt, og beskrive og analysere kulturelle variasjoner Eleven skal gjøre rede for grunnleggende menneskerettigheter og diskutere betydningen av at disse blir respektert Eleven skal drøfte viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK RLE 7. årstrinn Eleven skal kunne samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene 10. årstrinn Eleven skal reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur Eleven skal drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet i å ta utgangspunkt i kjente forbilder NORSK 7. årstrinn Eleven skal kunne drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker 10. årstrinn Eleven skal drøfte hvordan språkbruken kan virke diskriminerende og trakasserende TIPS TIL UNDERVISNINGEN KLASSETRINN Det er viktig å ta hensyn til elevenes bakgrunn når man tar opp temaene seksualitet og kjærlighet. Selv om Uke Sex-materialet er differensiert etter alderstrinn, må dette betraktes som veiledende. Det kan være store forskjeller mellom elever på samme klassetrinn og forskjeller knyttet til kjønn, seksuell orientering, religiøs og kulturell bakgrunn. Det er derfor opp til den enkelte underviser som kjenner klassen sin, å vurdere hvilke deler av materialet og øvelsene som vil passe for hans eller hennes klasse. En elev fra 7. trinn kan ha glede av noen øvelser fra materialet for de eldre trinnene, og en elev fra 9. trinn kan ha glede av noen av øvelsene fra materialet for de yngre. Vi gjør oppmerksom på at emne 4 i materialet prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), uønsket graviditet og abort inneholder øvelser som først er relevante for kompetansemålene for 10. klasse. EN LEKSJON ELLER TEMAUKE Undervisere kan anvende enkelte øvelser eller bruke materialet som en samlet pakke for en eller flere dager. Det er valgfritt når og hvordan man ønsker å arbeide med Uke Sex om man ønsker å trekke inn få eller flere øvelser og ideer fra grunnmaterialene, og hvorvidt man ønsker å kombinere det med for eksempel temamaterialene og elevnettsiden. TRYGG OG GOD DIALOG Legg til rette for en åpen og engasjert dialog i klassen. La det være rom for å ha for forskjellige tanker, meninger, spørsmål og kommentarer. For å unngå å bli for personlig kan du henvende deg til elevene i tredje person eller flertall. Ved emner det kan være vanskelig å snakke om, kan du be elevene snakke ut fra ting de har hørt eller ting de tror andre tenker. Hvis personene i øvelser eller eksempler har samme navn som elever i klassene, anbefaler vi at du endrer navnene i øvelsene. NEDSETTENDE SPRÅKBRUK Når klassen snakker om seksualitet kan du risikere at enkelte bruker kjønns- og seksuelle uttrykk i nedsettende og diskriminerende betydning. For eksempel «homo» brukt som skjellsord, «hore» eller «billig». Det er viktig å utfordre elevene på slik språkbruk og holdninger som ligger bak dette. Gjør oppmerksom på at det skal snakkes pent til og om hverandre. HETERONORMEN Vær oppmerksom på at det kan være ungdommer med ulik seksuell orientering i klassen din. Bruk nøytrale ord som kjæreste eller partner i stedet for betegnelser på kjønn når du snakker og gir eksempler. OM FORSKJELLEN PÅ SEX OG SAMLEIE Det er viktig at begrepet sex ikke oppfattes ensbetydende med samleie. Gjør oppmerksom på at sex er en samlebetegnelse for flere former for seksuell nytelse alene eller mellom mennesker for eksempel kosing og kyssing. HANDLINGSKOMPETANSE Å ha mye teoretisk kunnskap, betyr ikke nødvendigvis at man i praksis handler i tråd med kunnskapen. Aktiv undervisning der elevene kan snakke om holdninger, handlinger og dilemmaer og prøve ut disse i konkrete øvelser, er viktig for å utvikle handlingskompetanse. Ha fokus på at undervisningen skal tilby verktøy som kan hjelpe elevene til å foreta valg i reelle livssituasjoner. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 5

6 EMNE 1 UNGDOM, KJØNN OG SEKSUALITET FAKTA Gjennomsnittlig debutalder for samleie i Norge er ca. 17 år år (17,1 år for jenter og 17,9 år for gutter). I puberteten opplever man at kroppen forandrer seg, og mange blir nysgjerrige på og opptatt av både egen og andres seksualitet. Noen blir usikker på egen seksualitet, andre utforsker friere lystene sine. Noen får seg en kjæreste, andre ikke, selv om de gjerne vil. Noen vil føle seg tiltrukket av det motsatte kjønn, andre av sitt eget kjønn eller av begge kjønn. Noen vil erfare at det varierer hvem eller hva de tiltrekkes av mens andre vil ikke føle seg tiltrukket av noen i det hele tatt. Selv om ungdommene får vite at det er vanlig med store variasjoner på dette området, er det mange som er usikre og opplever at ting er vanskelige. Disse tankene, følelsene og utforskningen av kroppslig nytelse oppstår for alvor når elevene går i klasse. For mange er det et nytt og uutforsket landskap og ulike spørsmål melder seg uten at man helt vet hvem man skal rette dem til. Her kan skolens undervisning om seksualitet spille en viktig rolle ved å tilby elevene et rom der de opplever det som trygt å stille spørsmål om disse temaene, og der de kan få noen av svarene de etterlyser. Formålet med emner og tema i Uke Sex er at elevene skal få økt innsikt i eget og andres forhold til kroppslig utvikling og til den gryende seksualiteten. Videre at de mange følelsene og usikkerhetene blir avmystifisert og alminneliggjort. Ca. 1/3 har debutert når de er 16 år og ca. 1/3 først etter de har fylt 19 år. De fleste ungdommer har sitt første samleie fordi de er nysgjerrige eller har lyst. Svært få fordi de føler seg presset. De fleste ungdommer har andre erfaringer med sex; seksuell kosing enten alene eller sammen med andre før de har sitt første samleie. De fleste ungdommer tar godt vare på seg selv og er godt opplyste om seksualitet. De fleste ungdommer snakker med venner om følelser. Ca. 50 % av unge mellom 16 og 24 år oppgir at kondom er den prevensjonsformen de benyttet ved første samleie. Flertallet har kunnskap om sikker sex; hvordan man beskytter seg mot graviditet og seksuellt overførbare infeksjoner men handler ikke nødvendigvis alltid i tråd med dette. 8 av 10 unge mellom 16 og 24 år brukte prevensjon ved siste samleie. Undersøkelser viser at det er svært vanlig for unge gutter og jenter i Norge å se, eller ha sett på porno. Flertallet har sett porno for første gang når de er mellom 12 og 14 år. Man regner med at mellom 2 % og 7 % av Norges befolkning ikke er heterofile, men det er vanskelig å anslå presist. Flertallet av voksne lesbiske, homofile og bifile var klar over at de følte seg tiltrukket av samme kjønn i ung alder. De fleste unge oppgir at de snakker mest med venner om følelser. Kilder: Synovate for Helsedirektoratet 2009: Websurvey blant ungdom om seksualitet og prevensjon, Nordisk Institutt for Kvinne- og Kjønnsforsking (2006): «Unge, køn og pornografi i Norden». Sundhedsstyrelsen (2007): «Ung åriges seksualitet viden, holdninger og adfærd». Nasjonalt folkehelseinstitutt, «Rapport fra seksualvaneundersøkelsene i 1987, 1992, 1997 og 2002, dokumenter/917f03b512b94037b579fdf6f4631ef5.pdf SSB(2010): Seksuell identitet og levekår. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 6

7 EMNE 1 - UNGE OG SEKSUALITET 1.1 ER JEG FOR UNG? EKSEMPLER MÅL Å utvikle bevisshet og evne til refleksjon om seksualitet. Videre at MÅL elevene spiller eksperter på seksuelle problemstillinger Simo huitiqu oneris, notist nem oporum diena. Kernum elevene murs får Maetemu mulighet ssulvis til å reflektere caetero og ribefac gi råd epseder misuper iondit. Pr addum elevene que erfarer hocur. at det Uliem ikke Romaio, bare er publibulicae ett riktig svar, nem men morei flere FORBEREDELSE Simo huitiqu oneris, notist nem oporum diena. Underviseren velger spørsmål som er relevante for elevenes alderstrinn og erfaringsnivå. Kernum murs Maetemu ssulvis caetero ribefac epseder misuper iondit. Se forslag under i beskrivelsen av øvelsen, eller finn gode spørsmål selv på for eksempel Pr addum que hocur. Uliem Romaio, publibulicae nem morei eller på Hvis elevene skal finne spørsmål selv, trenger de datamaskiner med tilgang til internett. TID OG MATERIALER Tid Ca minutter pr. eksempel. Hvis elevene finner spørsmålene selv, tar det ca. én skoletime. Materialer Kopier av utvalgte spørsmål, eller bruk eksempler fra arbeidsark 1. BESKRIVELSE Underviseren presenterer elevene for arbeidsark 1 med spørsmål (eventuelt bare et utvalg av eksemplene). Underviseren forteller elevene at eksemplene er hentet fra no og som er anonyme informasjonstjenester på nett, der unge kan henvende seg hvis de har spørsmål om blant annet sex og følelser. Eksempler brukt i Uke Sex er bearbeidede spørsmål fra disse nett-tjenestene, samt fra den danske Gjør oppmerksom på at ingen spørsmål og svar er direkte kopiert. Øvelsen kan gjennomgås på to måter: 1. Underviseren presenterer deltakerne for spørsmål til klara-klok.no. Del ut spørsmålene eller bruk PowerPoint. 2. Alternativt deles elevene inn i grupper, og hver gruppe finner spørsmål fra eller på no. Fordelen er at elevene blir kjent med nettstedene, og at elevene kan finne spørsmål som er særlig relevante for dem. Ulempen er at det tar lengre tid. Spørsmålet leses opp, eventuelt av en elev. Deretter deles elevene inn i mindre grupper på to til fem personer, hvor det er deres oppgave å være «rådgivere» og gi gode råd og svar på spørsmålet. Gi dem ikke mer enn to fire minutter til å snakke sammen. Etterpå skal underviseren intervjue gruppene: «Hva snakket dere om i deres gruppe? Hvilke råd har dere gitt?» Stikkord skrives på tavlen. Gjennomgangen avsluttes med en oppsummering. Eksempel 1: Er jeg for ung? Jeg er ei jente på 13 år, og jeg har en kjæreste. Er det unormalt å ha lyst til å ligge med ham? Eksempel 2: Tidlig start Hei. Jeg er en gutt på 13 år som liker å onanere. Jeg begynte allerede 10 år gammel. Gjør det noe? Er det galt eller farlig? Eller noe annet? Takk på forhånd. Eksempel 3: Forelsket i venninnen min Hei Klara-klok. Jeg tror kanskje jeg er forelsket i en av venninnene mine. Vi er veldig mye sammen, og jeg har lyst til å snakke med henne hele tiden. Noen ganger lurer jeg på hvordan det ville være å kysse henne. Tror dere at jeg er forelsket? Skal jeg si noe til henne? Hilsen jente i 7. klasse Eksempel 4: Følelser for en jente Hei. Jeg har veldig sterke følelser for en jente i klassen min. For tre uker siden spurte jeg henne om vi skulle bli sammen, men hun sa nei. Vi ble enige om at det var bedre at vi bare var gode venner, men det er ikke nok for meg. Er det lurt å spørre henne igjen, eller hva? Hilsen gutt på 12 år TIPS TIL UNDERVISEREN Det er flere fordeler ved å bruke autentiske eksempler i undervisningen. Det engasjerer elevene at spørsmålene er ekte og kommer fra ungdommer som dem selv. Det skaper en trygghet for både elever og underviser at man ikke snakker om de tilstedeværende elevenes egne erfaringer, men om andre ungdommer som gjerne kunne vært elevene selv. Den sentrale utfordringen for underviseren er å skape et åpent forum for samtale om eksemplene, der det er elevenes egne tanker og holdninger som er i fokus. Anonyme informasjonstjenester på nett for unge: (Senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet) Uke Sex, Grunnmateriale trinn 7

8 EMNE 1 - UNGE OG SEKSUALITET 1.2 DET ER PINLIG HVIS ANDRE VET DET FRA STOL TIL STOL MÅL Å kunne drøfte tema knyttet til seksualitet og seksuelle følelser. Videre at elevene trener på å ta stilling til ulike standpunkter og å respektere andres standpunkter elevene reflekterer individuelt og i fellesskap over temaet ungdom og seksualitet FORBEREDELSE Før man begynner på øvelsen, introduseres elevene for arbeidsformen. De skal vite at øvelsen handler om å reflektere for å kunne ta stilling også om man er i tvil målet ikke er å bli enige men å undersøke forskjellige standpunkter man skal respektere hverandres vurderinger TID OG MATERIALER Tid Ca minutter. Materialer Stoler. Underviseren kan velge hvilke utsagn det skal fokuseres på ut fra sin kjennskap til klassen (se liste under). BESKRIVELSE Elevene og underviseren sitter på stoler i en sirkel. Underviseren leser et utsagn høyt start med ett eller flere allmenne utsagn (se listen). Elevene vurderer individuelt om de er enige eller uenige i utsagnet. Hvis de er uenige, blir de sittende på stolen. Hvis de er enige, reiser de seg og bytter plass med andre som også er enige (man skal ikke gå tilbake til den stolen man kom fra). Hvis det bare er én som reiser seg, bytter man plass med underviseren. Etter at alle utsagnene er blitt lest høyt, eller mellom utsagnene, spør underviseren: «Var det noen utsagn der dere var i tvil om hvorvidt dere skulle reise dere eller bli sittende?». Med dette spørsmålet tar man tak i tvilen og nyanseringene hos elevene, og det er dette det er spesielt interessant å snakke med dem om. Underviserens rolle er å få elevene til å utdype sine synspunkter med åpenhet og respekt: «Hvorfor tror du at du var i tvil her?» «Kan du fortelle litt mer om det?» osv. Underviseren kan også invitere til refleksjon med spørsmål som: «Hvorfor tror dere at jeg spurte om det?» Hvis elevenes standpunkter skal anerkjennes, er det viktig å unngå en diskusjon elevene i mellom om hvilke standpunkter som er riktige eller gale. La i stedet bakgrunnen for de forskjellige standpunktene bli hørt. Utsagn om seksualitet: I dag er det (mandag, tirsdag, deilig vær eller lignende). Det er hyggelig å være nær mennesker man liker godt. Det er vanlig å klemme og kysse vennene sine. Det er forskjell på å klemme og kysse en venn og en man er forelsket i. Fortsettes på neste side Uke Sex, Grunnmateriale trinn 8

9 EMNE 1 - UNGE OG SEKSUALITET 1.2 DET ER PINLIG HVIS ANDRE VET DET FRA STOL TIL STOL fortsatt fra forrige side Det er vanlig å ha lyst til å være sammen med og kysse en man liker godt. Det er vanlig ikke å ha forsøkt å kysse. Man kan gjerne være forelsket i en av samme kjønn som en selv. Mange er nervøse første gang de kysser en de er forelsket i. Mange er i tvil om hvordan man kysser riktig. Mange kysser hverandre når de er på fest. Mange kysser hverandre fordi de andre gjør det. Det er vanlig å ha lyst til å ta på hverandre når man er forelsket. Når man er kjærester, skal man være alene sammen. Det kan være vanskelig å få mulighet til å være alene sammen med en kjæreste. Når man er alene med en kjæreste snakker man med hverandre. Når man er alene med en kjæreste, tar man på hverandre og kysser. Mange synes at det er deilig å ta på kjærestens kropp. Mange synes at det er deilig å ta på sin egen kropp. Det er vanlig at barn og ungdom onanerer/ koser med kjønnsorganene sine. Det er lett å finne porno på nettet. Man kan snakke med foreldrene sine om porno. Man kan snakke med vennene sine om porno. TIPS TIL UNDERVISEREN Man kan oppleve at elevene ikke alltid gir uttrykk for egne meninger, men derimot «gjør som de andre». Det er imidlertid en helt naturlig reaksjon, og betyr ikke nødvendigvis at de ikke reflekterer selv. Tvert imot har de kanskje en mer eller mindre bevisst «indre dialog» om de skal reise seg eller ikke selv om de andre ikke gjør det. Den indre dialogen er vesentlig, og en forutsetning for at de enkelte elevene på et senere tidspunkt har mot til å vise sin egen holdning. Det er viktig at man ikke presser elevene til å delta i samtalen. Det er helt greit bare å lytte til det de andre sier dersom man helst vil det. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 9

10 EMNE 1 - UNGE OG SEKSUALITET 1.3 NÅR MAN ER I TVIL FIRE HJØRNER MÅL Å skape refleksjon og handlingskompetanse rundt egen og andres seksualitet. Videre at elevene får trening i å foreta kompetente og opplyste valg i situasjoner som skaper usikkerhet elevene trener på å håndtere vanskelige situasjoner elevene reflekterer over at det er flere handlingsmuligheter og flere mulige konsekvenser av forskjellige handlinger FORBEREDELSE Før man begynner på øvelsen, introduseres elevene for arbeidsformen. De skal vite at øvelsen handler om å ta stilling selv om man er i tvil målet ikke er å bli enige men å undersøke forskjellige standpunkter man skal respektere hverandres vurderinger TID OG MATERIALER Tid Ca minutter, avhengig av om dere velger å arbeide med ett eller flere dilemmaer. Materialer Ingen. BESKRIVELSE Underviseren presenterer elevene for et spørsmål som innebærer et dilemma, samt fire mulige svar som de skal ta stilling til. Hvert hjørne av klasserommet representerer et svaralternativ. Hjørnet merkes med en bokstav, et tall eller ved at underviseren stiller seg der når svaralternativet leses opp. Når alle svarene er lest opp, plasserer elevene seg i det hjørnet som de synes beskriver det beste svaralternativet. Hjørnet «andre muligheter» skal brukes av elever som ikke synes at de tre andre svarene er gode. Når alle har plassert seg i et hjørne, kan øvelsen fortsette på to måter: 1. Underviseren går til hvert hjørne og spør om det er noen som vil fortelle hvorfor de synes dette er det beste svaret. Fordelen ved denne fremgangsmåten er at elevene ikke blir presset til å svare om de ikke har lyst til å argumentere for standpunktene. Underviseren spør også elevene om de ser noen ulemper ved løsningen de har valgt. 2. Underviseren ber elevene i hvert hjørne snakke sammen i mindre grupper på to tre personer før de skal argumentere for standpunktet overfor resten av klassen. Fordelen ved dette kan være at man først øver seg i å argumentere overfor «likesinnede». Når argumentene fra alle de fire hjørnene er hørt, spør underviseren om det er noen av elevene som har skiftet mening etter å ha hørt de andre svarene. Hvis det er det, kan de flytte seg til et annet hjørne og eventuelt fortelle om hva det var som fikk dem til å forandre mening. Dilemma A: Aisha og Benjamin er gode venner. De har alltid gjort morsomme ting sammen, men Aisha synes at Benjamin har forandret seg. Her om dagen fortalte en av venninnene hennes at Benjamin er forelsket i Aisha. Hva skal Aisha gjøre? Fortsettes på neste side TIPS TIL UNDERVISEREN Hvis et hjørne er tomt, kan du la elevene diskutere hvorfor de tror at ingen har stilt seg der. Dersom elevene fordeler seg svært ulikt på hjørnene, er det viktig at underviseren prøver å rette positiv oppmerksomhet mot de elevene som er i mindretall. Står det bare én elev i et av hjørnene, stiller underviseren seg der og leder øvelsen derfra. Se også under «Tips til underviser» i forrige øvelse. Relevans: Øvelsen kan benyttes i samfunnsfag. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 10

11 EMNE 1 - UNGE OG SEKSUALITET 1.3 NÅR MAN ER I TVIL FIRE HJØRNER fortsatt fra forrige side 1. Aisha skal snakke med Benjamin om det. 2. Aisha skal la være å snakke med Benjamin om det. 3. Aisha skal gi det en sjanse, og prøve å bli kjæreste med Benjamin. 4. Andre muligheter. Dilemma B: Jacob er sammen med en jente på fest. De står utenfor og kysser hverandre, og Jacob synes det er skikkelig deilig. Hun begynner å ta på ham under genseren, og prøver å stikke hånden ned i buksene hans. Det har han ikke lyst til, men han vet ikke hva han skal gjøre. 1. Han skal spørre om de ikke kan gå inn igjen. 2. Han skal bare la henne gjøre det, for kanskje blir det godt etter hvert. 3. Han skal ta bort hånden hennes, og si at han ikke har lyst til at hun tar på ham på den måten. 4. Andre muligheter. 4) Andre muligheter. Dilemma D: Siv har kysset flere av guttene på skolen, og nå har hun hørt at noen synes hun er «billig». Det har hun blitt veldig lei seg over. Hun synes ikke at hun har gjort noe galt. Men hun er sint. Hvorfor er hun «billig» når Christian i klassen, som har kysset minst like mange, ikke er det? Siv er i tvil om hva hun skal gjøre. 1. Hun skal la vær å kysse flere gutter. 2. Hun skal gjøre som hun hele tiden har gjort. 3. Hun skal si til de andre at det er urettferdig at de kaller henne billig, når Christian aldri blir kalt det. 4. Andre muligheter. Dilemma C: Guttene i klassen til Tore snakker om jenter hele tiden, og noen har også fått seg kjærester. Tore har det ikke slik, og han føler seg ofte utenfor. Hva skal Tore gjøre? 1) Tore skal finne noen andre å være venner med. 2) Tore skal prøve om ikke han også får lyst til å være sammen med noen. 3) Tore skal snakke med en voksen om det. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 11

12 EMNE 1 - UNGE OG SEKSUALITET 1.4 SEKSUELLE RETTIGHETER FOR ALLE PRIORITERINGSØVELSE MÅL Å utvikle bevissthet om rettigheter, samt kritisk sans. Videre at elevene får kunnskap om seksuelle og reproduktive rettigheter elevene forholder seg aktivt til at det er en sammenheng mellom rettighetene og deres eget liv FORBEREDELSE Kopier av arbeidsarket til hver gruppe. BESKRIVELSE TID OG MATERIALER Tid 1-2 timer. Materialer Arbeidsark 2. Saks. Del elevene inn i mindre grupper. Hver gruppe får arbeidsarket og underviseren ber elevene klippe ut de ni rettighetene, slik at hver rettighet står på ett stykke papir. Gruppene skal lese rettighetene og diskutere hva hver rettighet betyr (dette kan eventuelt gjøres i fellesskap i klassen). Elevene skal nå i grupper diskutere hvilken rettighet de synes er mest vesentlig for deres eget liv. Gruppen skal ende opp med å prioritere arkene i en diamantform : Øverst legges arket med den rettigheten som er viktigst for dem. Under dette legges to ark, deretter tre ark, to ark og ett ark. Det nederste arket er med andre ord det utsagnet eller den rettighet som oppleves som minst relevant for deres liv. Diskusjonen om hvor de enkelte rettighetene skal plasseres er den viktigste. Dersom elevene er uenige, skal de derfor oppfordres til å argumentere og eventuelt søke kompromisser som de kan være tilfredse med. Når alle gruppene er ferdige, presenterer de sine diamanter for hverandre, og man diskuterer i fellesskap likheter og forskjeller mellom gruppenes prioriteringer. Øvelsen avrundes med at man for eksempel snakker om: Er dette rettigheter som alle ungdommer i Norge har i dag? Gjelder disse rettighetene kun for de unge - eller for alle? Er det noen rettigheter som mangler? Hva skal man gjøre for å sikre at ungdommens seksuelle rettigheter ikke blir krenket? Synes dere at det er ungdommen eller foreldrene som skal bestemme for eksempel hva slags klær ungdommen skal gå i? Hvis unge har rett til et privatliv, betyr det at foreldrene ikke skal kikke i barnas telefoner eller gå inn på barnas rom uten lov? Fortsettes på neste side Uke Sex, Grunnmateriale trinn 12

13 EMNE 1 - UNGE OG SEKSUALITET 1.4 SEKSUELLE RETTIGHETER FOR ALLE PRIORITERINGSØVELSE fortsatt fra forrige side TIPS TIL UNDERVISEREN De siterte rettighetene er omformuleringer av det som kalles seksuelle og reproduktive rettigheter. Alle disse rettighetene har bakgrunn i internasjonale konvensjoner som FNs menneskerettighetserklæring og FNs barnekonvensjon, og at dette er rettigheter som Norge (sammen med de fleste andre land i verden) er forpliktet til å overholde. Norske ungdommers liv er fulle av dilemmaer og forhandlinger både i forhold til foreldre, venner og seg selv: Hvor går min grense? Hva har jeg lyst til? Hvorfor kan jeg ikke bruke den toppen bare fordi foreldrene mine sier nei? Skal jeg ha sex med kjæresten min nå, eller skal vi vente? Hvert menneske står hele tiden overfor valg som handler om seksuelle følelser og handlinger, og de unge skal mestre disse ut fra viten, holdninger og kompetanse. Helt overordnet er det derfor viktig for ungdom å kjenne sine rettigheter, fordi det gir dem et holdepunkt i forhold til de forhandlinger og valg de står i hele tiden. Rettighetene kan gi dem en støtte i forhold til å kjenne etter hva de selv mener, og på denne bakgrunnen kunne foreta informerte beslutninger om egne handlinger. Det er viktig når man snakker om rettigheter at ikke fokus blir liggende kun på egne rettigheter, men at det også drøftes respekt for andres rettigheter. I samtale rundt noen av utsagnene, som unge har rett til selv å velge hvem de vil være kjæreste med og unge har rett til selv å bestemme om de vil gifte seg kan det oppstå ensidig fokusering på enkelte religiøse og etniske grupper med eksempelvis utsagn som nei, det får ikke muslimer lov til. Det er viktig å unngå at det skapes enkle bilder av dem og oss, og at undervisningen reproduserer stereotyper. Kulturelle og religiøse normer kan du lese mer om i Utdanningsdirektoratets ressursheft undervisning om seksualitet, og i kapittel 7 og 8 i boka Seksualitet i skolen. Relevans: Denne øvelsen kan danne utgangspunkt for videre samtale rundt respekt for både egne og andres seksuelle grenser, kjønnsbasert trakassering og seksuelle overgrep. Det er viktig at elevene vet hvor de kan søke råd eller hjelp, dersom de opplever eller har opplevd uønskede seksuelle handlinger eller overgrep. Her kan klassen samtale om hvem de kan spørre eller hvor de kan få hjelp i sin kommune, dersom de trenger det, samt få informasjon om nummeret , som er en egen alarmtelefonen for barn og unge. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 13

14 EMNE 1 - UNGE OG SEKSUALITET 1.5 UNGDOM OG SEKSUALITET QUIZ MÅL Utvikle kunnskap om egen og andres seksualitet. Videre at elevene individuelt og i fellesskap reflekterer over hvordan de oppfatter den seksuelle atferden blant ungdom i deres egen aldersgruppe elevene får nyansert sin forståelse av seksuell atferd blant ungdom FORBEREDELSE Ingen. TID OG MATERIALER Tid Ca min. Materialer Kopier av arbeidsark 3 «Ungdom og seksualitet en quiz». BESKRIVELSE Elevene får utdelt quizen «Ungdom og seksualitet». De får ca. fem minutter på å besvare denne, enkeltvis eller to og to. Underviseren gjennomgår spørsmålene i quizen sammen med elevene. Dette kan gjøres på to måter: 1. Underviseren gjennomgår spørsmål og svar sammen med klassen, og supplerer med utdypende spørsmål. F.eks.: «Hvorfor tror mange at gjennomsnittsalderen for ungdoms første samleie er lavere enn 17 år?» «Hvilke grupper har den høyeste forekomst av klamydia?» «Hvorfor tror dere at mange velger å bruke p-piller fremfor kondom?» 1. Underviseren lager en strek på gulvet i klasserommet. Legg tre papirark på streken. Et i hver ende, og et på midten. Merk arkene «a», «b» og «c». Underviseren leser opp hvert spørsmål, og elevene plasserer seg på den bokstaven som viser svaret deres. For hvert svar spør underviseren gruppene hvorfor de har plassert seg på akkurat den bokstaven. Elevene skal argumentere for svaret. Som oppsummering kan man ta opp: Hvor mange rette svar fikk elevene? Var det noen svar som overrasket dem? Tror dere at foreldrene deres eller andre voksne ville svart det samme som dere? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvor tror dere at ungdom, foreldre og andre voksne har sine kunnskaper om ungdom og seksualitet fra? De riktige svarene på quizen: 1:C, 2:C, 3:B, 4:B, 5:C, 6:B, 7:A, 8:C TIPS TIL UNDERVISEREN Det kan være hensiktsmessig at man som underviser prøver å svare på spørsmålene i quizen før man gjør øvelsen sammen med klassen. Se for øvrig avsnitt «Fakta» innledningsvis i Emne 2. Referanser: Helsedirektoratet 2009: Seksualvaner blant ungdom og unge voksne i alderen 16 til 24: Nasjonal internettbasert spørreundersøkelse utført av Synnovate AS Sundhedsstyrelsen (2007): «Ung åriges seksualitet viden, holdninger og adfærd». Nasjonalt folkehelseinstitutt, «Rapport fra seksualvaneundersøkelsene i 1987, 1992, 1997 og 2002». Helsedirektoratets nettsider tema «Seksuell helse» Sex og Samfunns nettsider, Relevans: Øvelsen kan benyttes i alle relevante fag. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 14

15 EMNE 1 - UNGE OG SEKSUALITET 1.6 UTFORDRINGEN GRUPPEARBEID MED BRUK AV MÅL Å reflektere over egen og andres seksuelle helse. Videre at elevene reflekterer og forhandler i ulike seksuelle situasjoner som er relevante for ungdom trener på ta kompetente valg i seksuelle situasjoner FORBEREDELSE Alle som er påmeldt til Uke Sex får tilsendt et brukernavn til Utfordringen. Dette skal brukes til å hente ut passord elevne trenger for å logge seg inn på Utfordringen. TID OG MATERIALER Tid 2-3 timer, avhengig av antall utfordringer det arbeides med. Materialer Datamaskiner med tilgang til internett. BESKRIVELSE Elevene deles i grupper på 3-4 personer. Det er et poeng at gruppen består av både gutter og jenter. Hver gruppe skal bruke en datamaskin med internettforbindelse. Ved hjelp av det tildelte passordet, som gir tilgang til øvelsene som er beregnet på trinn, logger gruppen seg inn på Utfordringen på Her kan de velge mellem to karakterer, Jacob og Sarah. Gruppen skal arbeide med opp til 6 forskjellige utfordringer som knytter seg til karakteren de har valgt. Hvilke ufordringer man skal jobbe med avgjøres tilfeldig ved et terningkast i spillet. Gruppen skal i fellesskap svare på spørsmål som knytter seg til hver utfordring. Når gruppen har vært gjennom utfordringene, skal de lage en presentasjon som skal vises for resten av klassen. En mal for presentasjonen ligger i Utfordringen. (Les mer om dette i veiledningen på sexfordeg.no). Arbeidet med denne presentasjonen er vesentlig for at Utfordringen skal ha undervisningsrelevans for elevene. I presentasjonen skal elevene velge én utfordring, som de skal arbeide inngående med. De skal bl.a. vurdere hva utfordringen handler om for karakteren, og hvordan ungdom i Norge kan oppleve denne utfordringen problematisk i sin hverdag. Elevene skal være undersøkende og kreative i arbeidet med presentasjonen, med bruk av medier og internett. De kan for eksempel finne videoklipp fra youtube, bilder fra nettsider eller selv lage video/bilder. Dette settes inn i en mal sammen med korte tekster, som elevene selv skriver eller finner på nettet. Hver gruppe viser sin presentasjon for klassen, og argumenterer for valg av bilder og videoer. Etter presentasjonen kan underviseren og de andre elevene stille spørsmål til gruppen. Undervisningen avsluttes med en oppsummering av arbeidet med Utfordringen. Underviseren kan for eksempel stille følgende spørsmål: Tror dere mange unge kan kjenne seg igjen i utfordringene og situasjonene, Jacob og Sarah befant seg i? Hva tror dere at unge på Jacobs og Sarahs alder bekymrer seg for når det gjelder for eksempel venner, følelser, kjærester, seksualitet eller foreldre? TIPS TIL UNDERVISEREN Underviserens rolle i arbeidet med Utfordringen er å støtte elevene i gruppearbeidet gjennom å stille åpne, undersøkende og utdypende spørsmål. Underviseren skal også lede fremleggelsen av presentasjonene og den avsluttende dialogen mellom gruppene. For å oppnå målene med øvelsen er det ikke tilstrekkelig at elevene bare spiller gjennom Utfordringens dilemmaer. Det er viktig at arbeidet med presentasjonen og dialogen mellom elevene blir prioritert. På hjemmesiden finnes det en trinn-for-trinn guide for undervisere, dersom man ønsker å lese mer om Utfordringen. Mer informasjon kan også finnes i lærerveiledningen til sexfordeg.no. Vi anbefaler at du arbeider med Utfordringen selv, før du bruker den sammen med elevene. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 15

16 EMNE 1 - UNGE OG SEKSUALITET 1.7 UNGDOM OG SEKSUALITET SKRIFTLIG ØVELSE MÅL Å reflektere over egen og andres seksuelle helse. Videre at elevene i fellesskap formulerer sine tanker og holdninger til temaet elevene skaper et skriftlig produkt om ungdom og seksualitet FORBEREDELSE Ingen. TID OG MATERIALER Tid 1 2 timer mer hvis det velges et prosjektorientert produkt. Materialer Evt. datamaskiner. Materialer som passer til produktet. BESKRIVELSE Lag en idémyldring med elevene ut fra overskriften «Ungdom og seksualitet». Idémyldringen kan gjøres av klassen i fellesskap, eller i mindre grupper. Hvis den gjøres i mindre grupper, er det viktig å ha en felles oppsummering der elevene setter ord på sine tanker og vurderinger. På bakgrunn av idémyldringen velger elevene et tema eller en problemstilling som de ønsker å sette fokus på i det skriftlige produktet. Deretter arbeider elevene individuelt med tekstskriving. Produktet kan være en artikkel, et essay, et spill, et dikt eller en sang. Til slutt presenteres elevenes verk for resten av klassen ved høytlesning, ved å samle dem i et hefte, på skolens hjemmeside eller lignende. Siste del av øvelsen kan også være en klassisk stiloppgave. Her kan elevene være anonyme for andre enn underviseren noe som gir større mulighet for å skrive om problemstillinger den enkelte er særlig opptatt av. TIPS TIL UNDERVISEREN I stedet for å innlede med en idémyldring, kan underviseren på forhånd ha funnet bilder eller artikler som handler om ungdom og seksualitet, som elevene kan bruke som utgangspunkt for skrivingen. Elevene kan evt. selv gjøre det undersøkende arbeidet. Det skriftlige arbeidet kan være en god måte å innlede og avslutte et undervisningstema av lengre varighet på. Dersom arbeidet brukes som avslutning, kan det fungere som evaluering av undervisningen. Relevans: Arbeidsformen i denne øvelsen gjør at den kan benyttes i norsk i tillegg til øvrige relevante fag. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 16

17 EMNE 2 KROPPENS MANGFOLD Ungdom kommer vanligvis i puberteten når de er mellom 10 og 16 år gamle. Kroppen utvikler seg fra en barnekropp til en voksenkropp. Det kan føre til mye usikkerhet og dilemmaer for ungdom. Det stilles mange spørsmål som har med kroppen å gjøre på som er en anonym rådgivningstjeneste på nett, og på SUSS-telefonen (Senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet), hvor ungdom kan ringe gratis på Noen ungdommer er bekymret for å se annerledes ut. Noen er redde for at kroppen deres ikke fungerer som den skal, mens andre igjen føler at de er i feil kropp. Alle spørsmålene kan rommes under overskriften «Er kroppen min normal? Er jeg normal?» Usikkerhet er vanlig blant ungdom, og det går med mye energi på å utvikle kropp og følelser, og å skape sin egen identitet. Derfor er det viktig at ungdom vet hva som faktisk foregår i kroppen og hodet: At alle utvikler seg forskjellig og i forskjellig tempo, og at andre ungdommer er like usikre som dem selv. Ungdoms usikkerhet rundt egen kropp bør ses i sammenheng med det store fokuset på kropp i samfunnet, blant annet i film, musikkindustri, reklame, og porno noe som skaper urealistiske forestillinger om hvordan gutter og jenter skal se ut for å være attraktive. Med kroppen som tema setter vi søkelys på noen av forestillingene om hvordan en «flott» kropp skal se ut. I emne 2 presenteres ungdommene for mange forskjellige og alternative måter å se og oppfatte kroppen på, gjennom bilder, historier og eksempler. En kropp kan se ut på uendelig mange måter, og kropps- og skjønnhetsidealene som mange ungdommer tar for gitt, har vært forskjellige til ulike tider og i ulike samfunn. FAKTA Jenter kommer generelt litt tidligere i puberteten enn gutter, men det er store forskjeller fra jente til jente og fra gutt til gutt. Jentenes fysiske pubertet begynner med utvikling av bryster når de er ca år, mens guttenes fysiske pubertet begynner med at testiklene vokser når de er ca år. Kjønnsorganer ser forskjellig ut fra menneske til menneske, akkurat som resten av kroppen og ansiktet er ulikt fra person til person. Det er vanlig at gutter i puberteten får større bryster, og at mange jenter får synlig behåring på rygg, rumpe, mage og armer. Noen opplever at de er født i feil kropp. Man kan få behandling med blant annet hormoner og kirurgi, slik at kroppen mer fremstår som det kjønnet man opplever seg som. Noen jenter spruter når de får orgasme. Det er erogene soner mange steder på kroppen, og det varierer hva som gir mest nytelse for hver enkelt. Brystvorter kan være erogene soner for både jenter og gutter. Kjønnsleppene vokser i puberteten. Klitoris hos jenter er en svært følsom og erogen sone. Anus er en erogen sone. På nettsider der unge kan henvende seg og stille spørsmål er det mange som skriver at de ikke er fornøyd med kroppen sin. Ungdommen sier blant annet at de ikke liker magen, kroppsformen og kroppshårene, og utseendet på kjønnsorganene sine. Kilder: SUSS og & Samfund, Sexlinien. dk og Sundhedsstyrelsen (2007): Ung åriges seksualitet - viden, holdninger og adfærd. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 17

18 EMNE 2 - KROPPENS MANGFOLD 2.1 DEN ER SKJEV EKSEMPLER MÅL Å utvikle bevissthet om forelskelse, kjærlighet og seksualitet. Videre at elevene spiller eksperter på problemstillingene de får mulighet til å reflektere og gi råd uten at det er dem det handler om de erfarer at det er mer enn ett riktig svar FORBEREDELSE Underviseren velger spørsmål fra Klara-klok eller Ung.no som er relevante for elevenes alderstrinn og erfaringsnivå. Se forslag under beskrivelse av øvelsen, eller finn gode spørsmål selv på for eksempel eller på TID OG MATERIALER Tid Ca minutter pr. eksempel. Hvis elevene finner på spørsmålene selv, tar det en skoletime. Materialer Arbeidsark 4. Hvis elevene skal finne spørsmål selv, trenger de datamaskin med tilgang til internett. BESKRIVELSE Øvelsen kan gjennomføres på to måter: 1. Underviseren presenterer deltakerne for et eksempel. Del ut eksemplene eller bruk PowerPoint. Underviseren forteller elevene at eksemplene er bearbeidede men ekte spørsmål stilt til www. ung.no og som er rådgivningstjenester på nett for ungdom. 2. Alternativt deles elevene inn i grupper, og hver gruppe finner spørsmål fra eller på Fordelen er at elevene blir kjent med nettstedene, og at elevene kan finne spørsmål som er særlig relevante for dem. Ulempen er at det tar lengre tid. Spørsmålet leses opp, eventuelt av en elev. Deretter deles elevene inn i mindre grupper på to til fem personer, hvor det er deres oppgave å være «rådgivere» og gi gode råd og svar på spørsmålet. Gi dem ikke mer enn to fire minutter til å snakke sammen. Etterpå skal underviseren intervjue gruppene:«hva snakket dere om i deres gruppe? Hvilke råd har dere gitt?» Stikkord skrives på tavlen. Gjennomgangen avsluttes med en oppsummering TIPS TIL UNDERVISEREN Det er flere fordeler ved å bruke autentiske eksempler i undervisningen. Det engasjerer elevene at spørsmålene er ekte og kommer fra ungdommer som dem selv. Det skaper en trygghet for både elever og underviser at man ikke snakker om de tilstedeværende elevenes egne erfaringer, men om andre ungdommer som gjerne kunne vært elevene selv. Den sentrale utfordringen for underviseren er å skape et åpent forum for samtale om eksemplene, der det er elevenes egne tanker og holdninger som er i fokus og ikke underviserens. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 18

19 EMNE 2 - KROPPENS MANGFOLD 2.2 GLAD I KROPPEN? FRA STOL TIL STOL MÅL Å utvikle kritisk sans og evne til refleksjon. Videre at elevene øver seg på å ta stilling og anerkjenne egne og andres standpunkter elevene reflekterer individuelt og i fellesskap over temaet «kroppen» FORBEREDELSE Før man begynner med øvelsen, må alle elevene introduseres for arbeidsformen. De skal vite at øvelsen handler om å ta stilling selv om man er i tvil målet ikke er å bli enige, men å undersøke forskjellige standpunkter man ikke skal kommentere hverandres vurderinger Underviseren kan velge hvilke utsagn det skal fokuseres på ut fra sitt kjennskap til klassen (se liste med utsagn under). TID OG MATERIALER Tid Ca minutter. Materialer Stoler til alle elevene. BESKRIVELSE Elevene og underviseren sitter på stoler i en sirkel. Underviseren leser et utsagn høyt start med ett eller flere allmenne utsagn (se listen). Elevene vurderer hver for seg om de er enige eller uenige i utsagnet. Hvis de er uenige, blir de sittende på stolen. Hvis de er enige, reiser de seg og bytter plass med andre som også er enige (man skal ikke gå tilbake til den stolen man kom fra). Hvis det bare er én som reiser seg, bytter vedkommende plass med underviseren. Underveis eller etter opplesningen av utsagnene, spør underviseren: «Var det noen spørsmål der dere var i tvil om dere skulle reise dere eller bli sittende?» Med dette tar man tak i tvilen og nyanseringen hos elevene, som det er særlig viktig å snakke om. Underviserens rolle er å få elevene til å utdype sine synspunkter med åpenhet og respekt: «Hvorfor tror du at du var i tvil her?» «Kan du fortelle litt mer om det?» osv. Underviseren kan også invitere til refleksjon med spørsmål som: «Hvorfor tror dere at jeg spurte om det?» Hvis elevenes standpunkter skal anerkjennes, er det viktig å unngå en diskusjon elevene i mellom om hvilke standpunkter som er riktige eller gale. La i stedet bakgrunnen for de forskjellige standpunktene bli hørt. Utsagn til øvelsen: I dag er det (mandag, tirsdag, fint vær, osv.) Det er viktig å ha det bra med seg selv Det er viktig å ha det godt med kroppen sin Det er viktig å ha en flott kropp En flott kropp kan se ut på mange forskjellige måter En flott kropp er det samme som en sunn kropp En flott kropp er ikke alltid det samme som en sunn kropp De fleste er glade i kroppen sin De fleste er tilfredse med kroppen sin Mange skulle ønske at noe var annerledes med kroppen deres Hva andre synes om ens kropp, har stor betydning Gutter er mer opptatt av hvordan kroppen ser ut enn jenter er Jenter er mer opptatt av hvordan kroppen ser ut enn gutter er De fleste ungdommer vil gjerne se ut som modeller De fleste ungdommer ser ut som modeller De fleste vet godt at de ikke kommer til å se ut som modeller Det er greit å bli operert hvis man ikke er fornøyd med kroppen sin Det er ikke greit å bli operert hvis man ikke er fornøyd med kroppen sin Det er best å være glad i kroppen sin Det kan være vanskelig å være glad i kroppen sin Man bestemmer over sin egen kropp TIPS TIL UNDERVISEREN Man kan ofte oppleve at elevene ikke alltid gir uttrykk for egne meninger, men derimot «gjør som de andre». Det er imidlertid en helt naturlig reaksjon, og betyr ikke nødvendigvis at de ikke reflekterer selv. Tvert imot har de kanskje en mer eller mindre bevisst «indre dialog» om de skal reise seg eller ikke selv om de andre ikke gjør det. Den «indre dialogen» er vesentlig, og en forutsetning for at de enkelte elevene på et senere tidspunkt har mot til å vise sin egen holdning overfor gruppen. Det er viktig at man ikke presser elevene til å delta i samtalen. Det er helt greit bare å lytte til det de andre sier dersom man helst vil det. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 19

20 EMNE 2 - KROPPENS MANGFOLD 2.3 HVEM BESTEMMER OVER KROPPEN DIN? FIRE HJØRNER MÅL Å utvikle evne til refleksjon rundt selvråderetten til kroppen. Videre at elevene får trening i å foreta kompetente valg om selvråderett og grensesetting elevene trener på å bruke konkrete redskaper for å håndtere vanskelige situasjoner elevene reflekterer over at det er flere handlingsmuligheter og flere mulige konsekvenser av forskjellige handlinger FORBEREDELSE Før man begynner på øvelsen, må alle elevene introduseres for arbeidsformen. De skal vite at øvelsen handler om å ta stilling også selv om man er i tvil målet ikke er å bli enige men å undersøke forskjellige standpunkter man ikke skal kommentere hverandres vurderinger TID OG MATERIALER Tid Ca. 30 minutter, avhengig av om dere velger å jobbe med ett eller flere dilemmaer. Materialer Ingen. BESKRIVELSE Underviseren presenterer elevene for et spørsmål som innebærer et dilemma, samt fire mulige svar som de skal ta stilling til. Hvert hjørne av klasserommet representerer en svarmulighet. Hjørnet merkes med en bokstav, et tall eller ved at underviseren stiller seg der når svarmuligheten leses opp. Når alle svarene er lest opp, plasserer elevene seg i det hjørnet som de synes beskriver den beste svarmuligheten. Hjørnet «Andre muligheter» skal brukes av elever som ikke synes at de tre andre svarene er gode. Når alle har plassert seg i et hjørne kan øvelsen fortsette på to måter: 1. Underviseren går til hvert hjørne og spør om det er noen som vil fortelle hvorfor de synes dette er det beste svaret. Fordelen ved denne fremgangsmåten er at elevene ikke blir presset til å svare om de ikke har lyst til å argumentere for standpunktene. Elevene blir også spurt om de ser noen ulemper ved løsningen de har valgt. 2. Underviseren ber elevene i hvert hjørne snakke sammen i mindre grupper på to tre personer før de skal argumentere for standpunktet overfor resten av klassen. Fordelen ved dette kan være at man først øver seg i å argumentere overfor «likesinnede». Når argumentene fra alle de fire hjørnene er hørt, spør underviseren om det er noen av elevene som har skiftet mening etter å ha hørt de andre svarene? Hvis det er det, får de lov til å flytte seg til et annet hjørne og eventuelt fortelle om hva det var som fikk dem til å forandre mening. TIPS TIL UNDERVISEREN Hvis et hjørne står helt tomt, kan elevene diskutere hvorfor de tror at ingen har plassert seg der. Hvis elevene fordeler seg veldig ulikt i hjørnene, er det viktig at underviseren prøver å være positivt oppmerksom på de elevene som er i mindretall. Dersom det bare står én elev i et hjørne, stiller underviseren seg der og leder øvelsen derfra. Fortsettes på neste side Uke Sex, Grunnmateriale trinn 20