REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 3. JUNI 2013 Clarion Hotell - Gardermoen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 3. JUNI 2013 Clarion Hotell - Gardermoen"

Transkript

1 REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 3. JUNI 2013 Clarion Hotell - Gardermoen Tilstede: Representanter fra 25 av 27 sykehus totalt 67 stk møtte av 70 påmeldte. Dette inkluderer 30 leger og 29 sykepleiere, 1 ernæringsfysiolog, 2 psykologer fra diabetesteamene, 2 ansatte fra Aker laboratoriet, og 5 fra BDR. 16 avdelinger hadde både lege og sykepleier representert fra sitt sykehus. Følgende sykehus var representert: Hammerfest sykehus, Oslo universitetssykehus-ullevål, Sykehuset Innlandet Lillehammer, Sykehuset Innlandet - Gjøvik, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Østfold, Sørlandet sykehus - Kristiansand, Sørlandet sykehus Arendal, Vestre Viken- Drammen, Vestre Viken Ringeriket, Haukland Universitetssykehus, Sykehuset Telemark, Nordlandssykehuset Bodø, Sykehuset i Vestfold, Akershus universitetssykehus, Førde sentralsykehus, Stavanger universitetssykehus, Sykehuset i Kristiansund, Ålesund sykehus, St. Olavs Hospital, Levanger sykehus, Norsk Diabetikersenter, UNN Harstad, Namsos sykehus, Haugesund sykehus Sykehus som ikke var representert: Molde sykehus, UNN Tromsø. 1) Innledning Leder i BDR, Torild Skrivarhaug, ønsket velkommen. Det ble informert om nye krav og stadieinndelinger for alle nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Disse stadieinndelingene er utarbeidet av SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering) etter mal fra hvordan dette gjøres i Sverige. Stadieinndelingen er vurdert i ekspertgruppen for nasjonale kvalitetsregistre. Høsten 2013 vil alle etablerte nasjonale kvalitetsregistre i Norge bli vurdert på bakgrunn av denne stadieinndelingen. Det er fire stadier (se vedlegg vedrørende stadieinndeling). For å komme til stadium fire, et det følgende krav Registeret må: 1. Bidrar til utvikling av nasjonale retningslinjer 2. Rapportere på PROM (pasient reported outcome measure) 3. Rapporter om sosiale ulikheter innen helse. Fra 1. september 2013 blir det krav om offentliggjøring av resultater. Det enkelte register kan velge hvilke data de skal offentliggjøre. Av forslag til data BDR kan offentliggjøre ble det nevnt; DKA v/ debut, innlagt m/dka, HbA1c, insulinsjokk, pumpebehandling. Deltagelse: Deltagelse ved årskontroller. Antall anonyme (de pasientene som ikke vil være deltagere i BDR) har tidligere ikke blitt regnet i antall pasienter som vi ikke mottar årskontroller fra. Fra 2012 beregnes den totale deltagelsesprosenten på bakgrunn av alle pasienter med diabetes i avdelingen (også de som ikke deltar i BDR såkalte anonyme). Dette er en mer riktig måte å regne deltagelse på. 1

2 Vedrørende de barna som ikke ønsker å ta blodprøver i forbindelse med årskontroller: De skal fortsatt fylle ut årskontrollskjema med kliniske data, som sendes inn til BDR. De har da deltatt i årskontrollen. Det er et mål å få blodprøver fra alle! Noen av hovedresultatene fra 2012 gjennomgås: - Nyoppdaget diabetes: Liten økning i innsidens av type 1 diabetes hos barn/unge i alder 0-14 år innrapporterte tilfeller av nyoppdaget diabetes fra 0-14 år. 330 totalt med de over 15 år. - Årskontroller: Økende deltagelse ved årskontroller, innrapportert 2582 årskontroller fra 27 avdelinger fortsatt 95 % deltagelse. - HbA1c nasjonalt gjennomsnitt er 8,6 % I analysene som ble presentert var det kun pasienter med type 1 diabetes (T1D), utgjør ca. 98 % av pasientene, dvs pasienter. HbA1c analysert av 2464 (98 %). I år ble det for første gang gjort analyser av lokal HbA1c data. Disse data er ikke standardiserte da det er forsjellige målemetoder for hurtigtester ved de enkelte avdelingene. Lokal HbA1c viste et noe lavere gjennomsnitt på 8,4 %. 2) Logistikk og informasjon fra Barnediabetesregisteret Diabetessykepleier/koordinator, Siv Janne Kummernes i BDR Viktigheten av gode rutiner og god kommunikasjon mellom BDR og deltagende sykehus. Kontaktpersonene - en diabetessykepleier og en medisinsk ansvarlig lege ved hver avdeling er bindeleddet mellom avdelingen og BDR. Det er viktig at kontaktpersonene videreformidler informasjon fra BDR til sine medarbeidere i diabetesteamet. Følgende gjennomgås: - Hvordan BDR arbeider for å optimalisere registreringen av både årskontrollskjema og meldeskjema for nyoppdagede ble gjennomgått. - Hvordan ulike rapporter (beskrives nedenfor) kontrollerer og kvalitetssikrer rapporteringen som kommer inn til Registeret. Enkeltrapporter: (Gjelder data samlet inn ved Årskontoller) Ved kvalitetssjekk av årskontrollskjema sendes det ut Enkeltrapporter til hver avdeling til ettersyn. Dermed får den enkelte avdeling mulighet til å gjennomgå sine egne innsendte årskontrolldata. De kan gi tilbakemeldinger hvis noe ikke stemmer eller noe er galt registrert. Alle i diabetesteamene (leger og spl som har vært med på å gjennomføre årskontrollene) oppfordres til å få mulighet å se på dataen som er sendt inn. En måte å gjøre det på, er å sette av tid for gjennomgang av Enkeltrapporten på et teammøte. Svarfrist til BDR er satt til 3 uker. Samlerapporter: (Gjelder data samlet ved Nyoppdaget diabetes) Gjelder kun nyoppdagede diabetes. Denne rapporten er ett skjema hvor sykehusene skal sjekke data de tidligere har sendt inn på alle nyoppdagede diabetes pasienter. Alle typer diabetes skal rapporteres. Pasienter tilflyttet Norge med diabetes debut tidligere fra andre 2

3 land skal også meldes inn til BDR på vanlig meldeskjema. Da fyller man inn de opplysningene man har tilgengelig (blodprøver fra diagnosetidspunkt kan for eksempel ikke tas). Se driftsplan for utsending og innsending av skjema, nedenfor. Denne rapporten blir heretter kalt Nyoppdaget rapport. Rapportskjema: (Gjelder blant annet data om deltagelse) Skjema hvor sykehusene hvert år melder inn antall pasienter og fordelingen av typer diabetes. Viktig å registrere ALLE typer diabetes. Ved hjelp av dette skjema beregnes deltagelsen i BDR. Dette gjøres ved at man registrerer antall pasienter som IKKE har tatt årskontroll av en eller annen grunn, samt antall som har tatt årskontroll. Fra i år tar vi også med de anonyme deltagerne i utregningen av deltagelse prosent pr avdeling. For å tilstrebe mest mulig like rapporteringsprosedyrer, ønsker vi at alle avdelinger rapporterer; - Nyoppdagede diabetes pasienter skal meldes på gult meldeskjema ved debut (Blå mappe) - Tilflyttede pasienter diagnostisert med diabetes før flytting til Norge, skal også meldes som ovenfor når de registreres som avdelingens pasient. - Det påfølgende året, skal første årskontroll tas, hvor man også gir pasienten pasientnummer på årskontrollskjema. Tilflyttede pasienter til Norge, kan ta årskontroll første året i Norge. Samarbeid med Aker laboratorium BDR er i jevnlig dialog med Hormonlaboratoriet angående prøveflyten fra alle landets barneavdelinger. Hormonlaboratoriet har i perioder rapportert fallende kvalitet på blodprøver tatt ved diagnosetidspunktet. 1) Det sendes for lite serum. 2) Rekvisisjonene mangler rekvirentkode og sykehusnavn. Det er ikke nok med navn på rekvirerende lege. Navn på sykehuset må også påføres rekvisisjonen. Fra jan blir det analysert vit-d ved debut. Ved kopiering av rekvisisjoner, se at dette er påført. Viktig at alle avdelingene passer på at rekvisisjonene som benyttes er siste versjon. Siste versjon skal alltid ligge på BDR`s egen webside ( For å unngå at de blå mappene blir åpnet og enkelte skriv blir tatt ut, kommer det fra nå av en slags forsegling (klisterlapp) over lokket på de blå mappene. Slik at man på den måte kan se at mappen er ubrukt. Screening av microalbuminuri: Benytt albumin/kreatinin ratio (ACR) som metode, måles i urin spotprøve. Ved forhøyet microalbuminuri, ACR (Albumin Creatinin Ratio) > 2,5 mg/mmol, skal det tas NY kontroll spotprøve Definisjon på persisterende microalbuminuri er når 2 av 3 verdier er > 2,5 mg/mmol (ISPADs guidelines). Det som skal føres på årskontrollskjema er verdien på den FØRSTE urinprøven, IKKE kontroll prøven. Så blir det opp til den enkelte lege å følge opp med kontrollprøver, og påføre/etterapporter en evt persisterende micralbuminuri. Husk å krysse av på nei, hvis det IKKE foreligger persisterende microalbuminuri. 3

4 Årskontroller: De vanligste feil ved rapportering er; Ved førstegang årskontroll husk å skrive dato for diagnose, nasjonalitet etc. Avkrysning for infiltrater / hudforandringer mistanke om en underrapportering BT percentiler kun en avkrysning. Behandlingsform mengde / type insulin er ofte ikke fullstendig utfylt Egne skrevne kommentarer kan ikke legges inn Spørsmålet om antall kontroller hos lege og diabetesteam, betyr antall kontroller siden forrige årskontroll registrering. Samtykke; BDR er et samtykkebasert register. Tidligere måtte vi innhente nytt signert samtykke når pasientene ble 18 år. Det gir oss da tillatelse til å beholde de registrerte dataene vi allerede har. Uten denne tillatelsen skal alle data destrueres. Denne aldersgrensen er nå flyttet til 16 år! Det er viktig at de forskjellige barneavdelingene ber om samtykke hos de som blir 16 år før de slutter/overflyttes fra barneavdelingen. Driftsplan Barnediabetesregisteret (BDR) Dato Fra BDR Til BDR Januar Fortløpende innsending av årskontrollskjema April Utsending av Nyoppdaget Frist tilbakemelding 4 uker rapporter (oversikt over ant nyoppd dia pas) Medio april Enkeltrapporter sendes til ettersyn Frist tilbakemelding på enkeltrapport er 3 uker (årskontroller) Slutten av mai/juni Årsmøte med fremleggelse av årets resultater Høsten Årsrapport sendes ut/legger på websiden Desember Årskontrollskjema for neste år Frist for innsending av årskontrollskjema sendes ut Desember Rapportskjema sendes ut Frist for innsending av rapportskjema 31. januar Webside: Her ligger alt som trengs til registrering av nyoppdaget diabetes pasienter innholdet i de blå mappene (meldeskjema, samtykkeskriv, info om BDR, samt rekvisisjoner), alt av skjema til årskontroller, rekvisisjoner til OUS, Aker lab., samt veileder for utfylling. Kontaktpersoner, fakta om BDR, publikasjoner, guidelines, kurs/konferanser, referat fra Dagsmøte på Gardermoen med mer. BDR sender også ut skjemaer til den enkelte avdeling, men er det noe en mangler, er det enkelt å gå inn på websiden og skrive ut det man evt måtte trenge. 4

5 3) Ungdom og diabetes - Prosjekt pågående på A-hus Overlege Ingjerd Linnebo-Eriksen, Barne- og ungdomsklinikken, A-hus Ingjerd starter med å fortelle om hvordan barne- og ungdomsklinikken på A-hus er organisert. Pr i dag består den av en poliklinikk, barnehabilitering, barnemottak, sengeområde med senger, nyfødt avdeling, BUPH med ungdoms- rom, skole/førskole, universitetsdel m/ forskningsenhet, overnatting/foreldre-rom. En komplett barne- og ungdomsklinikk som ivaretar helhetsperspektivet med 18 års aldersgrense som gir mulighet for ungdomsmedisin. Ungdomsmedisin Ungdomsmedisin er et satsningsområde for A-hus fra Hvorfor? Fordi ungdom er en gruppe som faller mellom stolene i et helsevesen innrettet for barn eller voksne, og som mangler et tilpasset og likeverdig helsetilbud. Hvordan? Samarbeid, utvikling og endring. Spesialisthelsetjenesten må møte ungdom og unge voksne på deres premisser for å fremme helse A-hus er satsningsområde for utvikling av strategisk spisskompetanse Tar brukernes oppfordring på alvor (Unge Funksjonshemmede: medlemmer) I tråd med Norsk Barnelegeforening: ungdomsmedisin satsningsområde Bygger videre på Barne og ungdoms-senter modellen Prosjektmandat; Sikre gode overganger, ungdomsvennlig og sikre brukermedvirkning. Ahus er det første sykehuset med en sterk og systematisk satsning på ungdom, som også skal være forpliktende. Det skal være et ungdomsvennlig sykehus. Det er opprettet et ungdomsråd som består av ungdommer, hvor alle sitter med solid erfaringskompetanse fra A-hus. De skal være et rådgivende organ for A-hus og for andre ungdommer. Overgang barn voksen avdeling (Transisjon) A-hus er valgt som pilot innen transisjonsprogrammet. Programmet bygger på et konsept utviklet ved Royal Children s Hospital, Melbourne, Australia, og er videreutviklet og tilpasset A-hus i samarbeid med fagpersoner, brukere, ledelse og avdeling for helsefremmende arbeid. Målet er å utvikle et grunnprogram - transisjon som kan tilpasses alle fagruppene og fasilitere gode verktøy. Utfordringene er hvordan man engasjerer voksenavdelingene? Hvordan få det til å passe inn i eksisterende ressurskapasitet, samtidig som dette er nybrottsarbeid i Norge. Fordelene er at det er prosjektorganisert og det er en engasjert arbeidsgruppe og pilotgruppe med sterk forankring i ledelsen. Transisjonsmodeller Transisjon er overgangen fra en livsfase til en annen, og er ledsaget av forandringer i en persons omgivelser eller krav til nye ferdigheter. For ungdommen handler det å bevege seg mot selvstendighet: Arbeid, bolig, utvikling av intime relasjoner og økonomi. Målet for ungdom med kronisk sykdom er ofte i tillegg: Ta ansvar for egen sykdom, dermed eget liv Hvorfor er det viktige med gode overganger? 5

6 - Overgang fra barneavdelingen til voksenavdelingen kan være en stor omveltning for pasientene. - Systematisk gjennomgang av hvordan vi kan forberede våre barn og foreldre på at de blir ungdommer og voksne og at forventningene til dem endrer seg. - Bevisstgjøre voksenmedisinerne på at pasientene ikke er voksne i tenkesett og levemåte selv om de er blitt 18 år, og at de derfor kan trenge noe ekstra eller en annen oppfølging i en overgangsfase. - Ansvarliggjøre barn og ungdomsklinikken (BUK) og voksenavdelingen i forhold til det ansvaret de har for at dette blir en grei overgang. Ingjerd beskriver i grove trekk transisjonsplanene for A-hus. De starter formelt med transisjon med et informasjonsskriv i års alder. Pasienten får da første sjekkliste, reopplæringskurs høsten i 10 klasse for ungdommer og foreldre, kontinuerlig mer selvstendiggjøring i konsultasjonene, mer tid uten foreldrene, sjekkliste 2 v/fylte 17 år, fylle på med opplæring frem til siste konsultasjon, overføringsmøte med diabetesteamet ved voksenavdelingen og til slutt en ansvarlig transisjonskoordinator ved BUK og voksenavdelingen. Overføringsmøte skal i utgangspunktet være èn gang i kvartalet, med leger og diabetessykepleiere fra BUK. Diabetessykepleiere og lege fra voksenmedisinskavdeling. Kort info om aktuelle pasienter som skal overføres og tilbakemelding på de som er overført. Evt felles klinikk med diabetessykepleier med noen av pasientene. Overførings notat/henvisning med kopi av sjekklisten, informasjon om de har deltatt på reopplærings kurs med mer, samt spesielle tilleggsfaktorer. På voksen avdeling Et ønske er å utarbeide et Velkommen til oss - infoskriv ved innkallelse. Prøve å få pasientene prioritert. Bruke litt tid på å bli kjent og trygge ungdommene, ha fokus på at de ennå ikke er helt voksne. Gi de et tilbud om oppfriskningskurs. De som har BUP tilbud fra BUK beholder dette frem til 20 år. Samt kompetanse heving på hva ungdomsmedisin er. 4) Å leve med diabetes på veien fra ung til voksen opplevelser og erfaringer Diabetessykepleier Kerstin Skoog, Master i klinisk sykepleie Barneavdelingen, Sykehuset Innlandet, Lillehammer Kerstin starter med å si noe om bakgrunnen for sin kvalitative masterstudie innen klinisk sykepleie. Som bakgrunn henviste hun til tidligere publikasjoner rundt tema psykososial tilnærming innenfor diabetesbehandlingen, biopsykososiale forutsetninger hos unge (Christie & Viner 2005; Haavet 2005), og teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved diabetes T1D 1 (Haug 2010); Hvor fokus er å skape et psykologisk behov for insulin og etablere en mental drivkraft. Det siste området i hjernen som ferdigutvikles er den prefrontale korteks som håndterer abstrakt tenkning og risiko. Frem til den prefrontale korteks er utviklet og overtar dominansen, styres tankevirksomheten i større grad av emosjonelle påvirkninger fra senteret amygdala. 6

7 Problemstilling: Hvordan opplever ungdommer med T1D sin livssituasjon? 1. Hva oppleves som viktigst i ungdomstiden? 2. Hvordan påvirkes dagliglivet av at ungdommen har en kronisk sykdom som T1D? 3. Hva påvirker ungdommens motivasjon til å gjøre diabetesrelaterte vurderinger og utføre handlinger som kan bidra positivt til blodsukkerreguleringen? Metode: Kvalitativ deskriptiv design, med individuelle forskningsintervjuer gjennomført med en narrativ intervjuform. Utvalget består av 3 gutter / 8 jenter alder år. T1D fra < 13 års alder). Gjennomsnitt HbA1c 9,2 %. Forskeren har ikke hatt noen behandlingsrelasjon til informantene. Datainnsamling Intervjuet min med lydopptak. Resultater: Hva oppleves som viktigst i ungdomstiden? Å kunne leve som alle andre Ikke føle seg syk Ikke føle seg annerledes ikke skille seg ut Kamp mot å la sykdommen bli en hindring for et normalt ungdomsliv Mestring av dagliglivet stiller store krav, egenomsorgen er en byrde - krever mye energi Å måtte tenke og huske så mye er stressende, lei alt ansvaret, trøtte og slitne diabetestretthet. Stikkene er en stressfaktor. Konklusjon: Funnene tyder på at det blir en form for indre kamp mot å la sykdommen bli til hindring for et normalt ungdomsliv. Aksepteringsprosessen fremstår som sentral for hvordan ungdommen opplever sin livssituasjon, og om de finner det meningsfullt å utøve egenomsorg. 5) Diabetesbehandling ved barn og ungdomsavdelingen ved Ålesund sykehus Diabetessykepleier Marianne Strand og overlege Bjørn Magne Jåtun ved Ålesund sykehus - De beskriver generelt hvordan diabetesteamet er bygd opp og organiseres ved Ålesund sykehus. Barne- og ungdomsavdelingen i Ålesund dekker kommunene sør for Romsdalsfjorden, og har sengepost for Barn og unge, samt pleie-ansvar for både medisinske og kirurgiske pasienter (ort, kir, ØNH). Poliklinikken og dagposten har om lag 8500 konsultasjoner eller dagbehandlinger pr år. Diabetesteamet er en del av barne-endokrinologi gruppen og består av to overleger, en diabetessykepleier. Ernæringsfysiolog og sosionom er tilgjengelig. De behandler ca. 120 barn og unge med T1D (ca nye pasienter pr år). Diabetespasientene følges fram til de er ferdige på videregående skole (dvs. til ca 19 års alder). Kontroller hver 3. mnd, vekselvis hos lege og diabetessykepleier. Årskontrollene tas stort sett i januar-mars. 7

8 Opplæring: Den første opplæringen går over dager, inkludert dags- og overnattingspermisjoner. Fokuset er på grunnleggende kunnskap både teoretisk og praktisk. Alle starter med insulinpenn i minst 2-3 mnd, før de får tilbud om insulinpumpe. Teamet har laget et eget informasjonshefte som er språklig og kunnskapsmessig tilpasset barn i alderen 8-12 år. Siden nyåret 2012 har de hatt mer fokus på karbohydrat-telling som veiledende for insulindosering. Pasientene får tidlig en insulin-doseringstabell basert på karbohydrater (Kh), blodsukker og insulinfølsomhet. Insulindoserings-tabellen gir en mer systematisk tilnærming til insulindoseringen enn det de gjorde tidligere. Sykepleierne og foreldre/ungdommene vurderer sammen Kh mengden og leser ut fra tabellen hvor mye insulin de skal ta. Må fortsatt bruke hodet og vurdere om de vil gi den foreslåtte dosen eller ikke. Bruken av doseringstabell gjør at foreldrene raskere får en følelse av mestring og forutsigbarhet. Doseringstabellen har også vært til hjelp i barnehagene og på skoler. Tabellen passer ikke for alle. Må revideres jevnlig basert på totalt insulinbehov (særlig i begynnelsen!) Gjør det lettere å komme i gang med bolus-wizard når de evt. begynner med insulinpumpe. Oppfølgning: Kontroll etter første utskriving er ved 1-2 uker og etter 4 uker, deretter vanlige kontroller om ikke det er spesielle vansker. Diabetessykepleier reiser ut til barnehage eller skole for opplæring ca 2 uker etter utskriving for opplæring av personalet. Insulinpumper: Alle får tilbud om insulinpumper, men ikke alle ønsker det. Ca % har insulinpumpe. I hovedsak Accu-Chek (tidligere) og de siste årene Medtronic Veo pumpen. Opplæringen på insulinpumpe blir gitt gruppevis, ca. tre pasienter hver gang over tre dager, de fleste overnatter hjemme, noen i avdelingen. Et økende antall får tilbud om glukosesensor, fremdeles litt uklare retningslinjer på hvem som skal prioriteres, men stort sett blir det disse kriteriene: Høy HbA1c Alvorige følinger uten forvarsel Spesielt mye svingende blodsukker Pasienter som ønsker det? Compliance? Diabetesgrupper; Diabetessykepleier Marianne forteller om sine erfaringer med diabetesgrupper ved Ålesund sykehus. Hun har drevet med gruppeundervisning siden Bakgrunnen var at undervisning gitt ved vanlig polikliniske kontroller ikke var nok. Alle pasientene er i diabetesgruppe samme dag som den individuelle konsultasjonen, hver 3. mnd. (minus årskontrollen). Først lege / sykepleier i min, så diabetesgruppe 1 time. 119 barn / ungdom tilknyttet barnepoliklinikken er med i gruppene. De har kun 4 pasienter som ikke ønsker å være med i diabetesgruppe. Evalueringen etter 1 år med grupper er samlet mot disse punktene: Gruppedynamikken var veldig ulik, ungdommen møtte opp ga liten respons, går med mye tid for deltagerne, det har vært store grupper og mye organisering. Men barna og foreldrene var helt klare, dette ville de fortsette med! 8

9 Endringer som er gjort etter evalueringen; Fra skolealder er barna i gruppene uten foreldrene, individuelle konsultasjoner før / etter. Lege og sykepleier kjører parallelt, mindre venting. Alltid et tema. Samme rom hver gang. Trygghet. Gruppeinndeling; Gruppene inndeles hovedsakelig etter alder, de yngste og eldste gruppene består av både gutter og jenter. Søsken / vennskap / individuelle ønsker. Ulemper ved det er da at de ferske og mer erfarne er i samme gruppe, man har ulikt ståsted. De som ikke ønsker å delta i grupper; mener det går med for mye tid hele dagen på sykehuset. Har ikke behov for et slikt tilbud. Mener at de ikke passer inn i den aktuelle gruppen og er lei av alt som handler om diabetes. Viktig å påpeke at det å delta i gruppe er helt frivillig. I perioder kan hyppige konsultasjoner være et alternativ. Til og fra fungerer godt i etablerte grupper. Viktig å tilrettelegge for at foreldrene også har et samlingspunkt. Tema; Spill / lek til de yngst, trygghet, nyheter innen diabetes? Demonstrere nytt utstyr, Injeksjonsteknikk, hypo- og hyperglykemi, kost / karbohydratvurdering, Pubertet, alkohol / røyking, skoleturer / leirer, venner / skole / lærere / foreldre. 6) Spiseproblemer blant ungdom med type 1 diabetes PhD student og psykolog Line Wisting v/ Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser (RASP), OUS, Ullevål Line presenterte en delstudie av BDR, med data fra BDR`s studie om livskvalitet innsamlet i forbindelse med Dag Helge Frøisland`s doktorgradsprosjekt. T1D er i seg selv en risikofaktor for utvikling av spiseforstyrrelser. Noe av grunnen til det kan bla. være; vektnedgang ved sykdomsutbrudd, vektoppgang ved behandlingsoppstart og en del fokus på kosthold og vekt. En longitudinell studie identifiserte risikofaktorer (Olmsted, 2008) som høyere BMI, større grad av bekymring for figur og vekt, lav selvtillit og depresjon. De vanligste spiseforstyrrelser ved T1D er; Bulemi Nevrosa (BN), Eating Disorders Not Otherwise Specified (EDNOS), Sub kliniske spiseproblemer og insulinseponering (ca %). Forekomsten er fordoblet ved T1D, sammenlignet med resten av befolkningen men stor variasjon blant forekomst i studier, avhenger av hvordan spiseforstyrrelser er definert og målt. Det man imidlertid vet er at spiseproblemer ved T1D er vedvarende og forverres over tid. Dette gir dårligere metabolsk kontroll, somatiske komplikasjoner utvikles tidligere og er mer alvorlige, og er assosiert med økt dødelighet. Forskningsspørsmål: 1. Er den norske oversettelsen av Diabetes Eating Problem Survey Revised, et valid mål på spiseproblemer hos ungdom med T1D? 2. Hva er forekomsten av spiseproblemer hos norsk ungdom med T1D? 9

10 3. Hva er frekvensen av insulinseponering hos norsk ungdom med T1D? 4. Er spiseproblemer og insulinseponering forbundet med dårligere metabolsk kontroll? Metode; Totalt 770 barn i alderen år, 380 gutter fikk utlevert et spørreskjema når de kom på poliklinisk kontroll for sin diabetes. Konklusjon; DEPS-R er et valid mål på spiseproblemer blant norsk ungdom med T1D. En fjerdedel av deltakerne har spiseproblemer. En tredjedel av deltakerne seponerte insulin noen ganger eller oftere. Spiseproblemer og insulinseponering forbundet med dårligere metabolsk kontroll og høyere risiko for å utvikle somatiske komplikasjoner. Rutinemessig screening av alle pasienter med T1D anbefales. For kontakt: 7) Genetisk utredning av neonataldiabetes & MODY Overlege Henrik Irgens v/ Senter for genetikk ved Haukland Universitetssykehus Henrik startet med å fortelle kort om samarbeidet mellom Haukland Universitetssykehus (HUS) og BDR. En del av samarbeidet går på utveksling av informasjon og fordeling av blodprøver til genetisk utredning. Noe av det de arbeider med er kort presentert under: Neonataldiabetes Alle barn som debuterer med diabetes før fylte 9 mnd, dette gjelder 1-2 barn hvert år. (26 barn har debutert med diabetes før 12 mnd alder siden 2002) De har mulighet til å sjekke for forandringer i de vanligste genene som forårsaker neonataldiabetes KCNJ11, ABCC8, GCK, INS, Krom 6 (transient type) Screening for arvelig diabetes MODY Dette gjøres ved at de tar utgangspunkt i barn som har mor/far med diabetes og som samtidig var negativ for GAD og IA2 Hvor de da fant at 1,1 % av alle barn registrert i BDR har en form for monogen diabetes MODY. Tanken videre er at det skal gjøres screening av alle antistoff negative (ca 400?) en ny metodikk som lar de undersøke mange barn og gener samtidig (MiSeq). Barn med lett forhøyet blodsukker (5-9) og HbA1c <7,5) Uvanlig klinikk; Vurder å sende henvisning til Senter for genetikk når: Det er diabetes i minst to påfølgende generasjoner Antistoff negative Unormalt lavt insulinbehov Vedvarende målbar C-peptid Annet? Henvisning skjema finnes på 10

11 Oppsummering fra BDR: Det informeres til slutt om arbeidet med elektronisk dataløsning (e-reg.). Etter planen skulle den vært i pilot fra januar 2013, men pga. av ulike grunner har hele prosessen blitt utsatt. Nå er målet å være i gang i løpet av høsten 2013 med utprøving og testing, slik at vi kan starte pilot med noen avdelinger i løpet av det inneværende år. Til slutt diskuterte forsamling om neste års møte kunne være med overnatting. Det er stor interesse for dette. Argumentene er at møtene blir for korte til å diskutere behandlingskvalitet og dele erfaringer. Spørsmålet blir hvorvidt den enkelte avdeling kan søke om økonomisk støtte fra egen avdeling. BDR har ikke økonomi til å dekke et opplegg med middag og overnatting. Det kommer frem forslag om at BDR kan formulere et brev til alle avdelingsledere hvor det spørres om et slikt overnattingsmøte med faglig program hvor kvalitetsforbedrende arbeid står i fokus, kan bli dekket av den enkelte avdeling. Til avdelingene som ikke var til stede under møte, sendes hovedrapporten (benchmarking) til kontaktpersonen på det enkelte sykehus. Det sendes referat fra møtet på mail til kontaktpersonene ved alle sykehus, samt at det legges på vår webside. Ref.: Siv Janne Kummernes, BDR juni 2013 Vedlegg: Stadieinndeling nasjonale kvalitetsregistre 11

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

REFERAT FRA NETTVERKSMØTE, Barnediabetesregistret (BDR) 7. sept 2015 Clarion Hotell - Gardermoen

REFERAT FRA NETTVERKSMØTE, Barnediabetesregistret (BDR) 7. sept 2015 Clarion Hotell - Gardermoen REFERAT FRA NETTVERKSMØTE, Barnediabetesregistret (BDR) 7. sept 2015 Clarion Hotell - Gardermoen Tilstede: Representanter fra alle 27 deltagende sykehus totalt 93 stk møtte av 89 påmeldte. Det er første

Detaljer

REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 2. JUNI 2014 Clarion Hotell - Gardermoen

REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 2. JUNI 2014 Clarion Hotell - Gardermoen REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 2. JUNI 2014 Clarion Hotell - Gardermoen Tilstede: Representanter fra 25 av 27 sykehus totalt 78 stk møtte av 88 påmeldte. Dette inkluderer 38 leger og 30 sykepleiere,

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET

BARNEDIABETESREGISTERET BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes NSF/ FFD Sykepleier Symposium 22. mars 2012 Prosjektkoordinator / diabetessykepleier i, Siv Janne Kummernes siku@uus.no

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Norsk Register for Barnediabetes

Norsk Register for Barnediabetes Norsk Register for Barnediabetes Dag Veimo, overlege, Barneavd., NLSH og Toril Skrivarhaug, overlege, Barneklinikken, OUS Ullevål sykehus Leder av Norsk Barnediabetesregister Barnediabetesregisteret -

Detaljer

Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) Bruk av registerdata til kvalitetsforbedring Helsedirektoratet 7.

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

Ungdomsmedisin. Operasjon selvstendighet. Presentasjon av transisjonsprogrammet Ahus. BUP dagene 4.april 2014

Ungdomsmedisin. Operasjon selvstendighet. Presentasjon av transisjonsprogrammet Ahus. BUP dagene 4.april 2014 Ungdomsmedisin Operasjon selvstendighet Presentasjon av transisjonsprogrammet Ahus BUP dagene 4.april 2014 Presentasjonen Film 4 minutter Prosjekt ungdomsmedisin Utfordringsbildet generelt Transisjonsprogram

Detaljer

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016 Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling Barnediabetesregisteret 2016 Figur 2A viser andelen av barn og ungdom med diabetes ved norske barneavdelinger som har gjennomført årskontroll i 2014,

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Jorunn Ulriksen Ansvarlig diabetessykepleier: Ragnhild S. Pedersen / Åslaug Fjeld Halle mottatte årskontroller: 134 av 136 mulige. 99 % deltagelse. 08.06.2015 Noen resultater

Detaljer

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET (BDR) REFERAT FRA NETTVERKSMØTE 4. september 2017 Scandic Airport Hotell, Gardermoen

BARNEDIABETESREGISTERET (BDR) REFERAT FRA NETTVERKSMØTE 4. september 2017 Scandic Airport Hotell, Gardermoen BARNEDIABETESREGISTERET (BDR) REFERAT FRA NETTVERKSMØTE 4. september 2017 Scandic Airport Hotell, Gardermoen Tilstede: Representanter fra 25 deltagende sykehus totalt 84 deltagere. Det var kun en avdeling

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Veilederen følger ISPAD`s (International Society for Pediatric and Adolescents Diabetes) kliniske retningslinjer

Detaljer

Voksenavdelingen - Hva blir annerledes?

Voksenavdelingen - Hva blir annerledes? Innledning Dette er en brosjyre til deg som er ungdom og får oppfølgning for din diabetes på barneavdelingen/ barne- og ungdomspoliklinikken. Vi håper at den kan bidra til at du blir mer selvstendig i

Detaljer

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese. BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL Pasientnummer Behandlende sykehus Barkode/Navnelapp Årskontroll dato Kjønn: Mann Kvinne Diabetes Type 1 Type 2 Mody type Annen type Hvis MODY spesifiser nr. Diagnose

Detaljer

REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER MØTE 4. JUNI 2012 Clarion Hotell - Gardermoen

REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER MØTE 4. JUNI 2012 Clarion Hotell - Gardermoen REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER MØTE 4. JUNI 2012 Clarion Hotell - Gardermoen Tilstede: Representanter fra 23 av 27 sykehus totalt 71 stk møtte av 77 påmeldte. Dette inkluderer 28 leger og 31 sykepleiere,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Gjelder nye årskontrollskjema laget med utgangspunkt i elektronisk registering - ereg Veilederen følger ISPAD`s

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret

Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Helsedirektoratet 11.01.2013 Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover

Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover Hans-Jacob Bangstad, seksjonsoverlege, professor II, Barneklinikken 1 Hvorfor diabetes? Største avdeling i landet (300 barn < 19 år), 40 nye

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Eksomsekvensering og MODY Nålen i høystakken eller nyttig diagnostisk verktøy?

Eksomsekvensering og MODY Nålen i høystakken eller nyttig diagnostisk verktøy? Eksomsekvensering og MODY Nålen i høystakken eller nyttig diagnostisk verktøy? Lege og stipendiat Henrik Irgens KG Jebsen Senter for diabetesforskning HUS/UIB MODY Klassiske kliniske kriterier: Dominant

Detaljer

Ungdommer i barneavdelingene trenger vi mer kompetanse?

Ungdommer i barneavdelingene trenger vi mer kompetanse? Ungdommer i barneavdelingene trenger vi mer kompetanse? Barnesykepleierforbundets Vårseminar 13.04.2016 Kjersti Sirevåg, prosjektleder Barne- ug ungdomsklinikken Liv Grete Kristoffersen Rajka 12 år som

Detaljer

3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen. 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.

3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen. 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen. 3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 1 Agenda Nye dokumenter og endring i dokumenter siden samling 2 Ekspertgruppen

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06 Sykepleier Tord Hagen, Tromsø Endokrinologisk seksjon, UNN 3 Overleger 3 Diabetessykepleiere poliklinikk, avdeling og kursvirksomhet Elisabeth-senteret

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos De spesifikke psykologiske utfordringene som er knyttet til Type 1 diabetes Jon Haug Psykosomatisk Institutt

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy Vår poliklinikklinikk totalt 250 pasienter 80 % på insulinpumpe 25 % bruker CGM 28 pasienter bruker Libre startet med CGM i 2004 Litt historikk 2007-

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET The Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) Annual Report 2015 www.barnediabetes.no Årsrapport 2015 Torild

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

HVORFOR FOKUS PÅ UNGDOM?

HVORFOR FOKUS PÅ UNGDOM? UNGDOMSVENNLIG SYKEHUS Prosjekt ungdomsmedisin 2012-2016 HVORFOR FOKUS PÅ UNGDOM? I forbindelse med innflytting i nytt sykehusbygg i 2008 ble barneavdelingen omgjort til en barne- og ungdomsklinikk med

Detaljer

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET. Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak

BARNEDIABETESREGISTERET. Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET The Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) www.barnediabetes.no Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak

Detaljer

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

BEHANDLINGSVEILEDER. for fagpersonell vedrørende barn og ungdom operert for ANOREKTALE MISDANNELSER

BEHANDLINGSVEILEDER. for fagpersonell vedrørende barn og ungdom operert for ANOREKTALE MISDANNELSER for fagpersonell vedrørende barn og ungdom operert for Utarbeidet av Fagrådet for Norsk Forening for Analatresi NFA 18. januar 2005 BEHANDLINGSVEILEDER Fagrådet for Norsk Forening for Analatresi NFA -

Detaljer

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Diabetes i kropp og sinn Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved diabetes Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Nasjonalt register for prostatakreft Innhold Kliniske opplysninger om pasienter

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Årsrapport Norsk Intensivregister 2003 revidert utgave

Årsrapport Norsk Intensivregister 2003 revidert utgave NIR Årsrapport 2003 25-04-07 1 Årsrapport Norsk Intensivregister 2003 revidert utgave På vegne av styringsgruppen i NIR Hans Flaatten Leder Haukeland Universitetssykehus N-5021 Bergen hkfl@helse-bergen.no

Detaljer

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort

Detaljer

Mot et hav av muligheter

Mot et hav av muligheter Arbeidsrettet rehabilitering og forskning hånd i hånd Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Emnekurs Sammensatte lidelser, 3. og 4. april 2013 Hanne Tenggren og Petter Borchgrevink, Agenda - ARR ved

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

PROGRAM Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. - 23. mars 2012

PROGRAM Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. - 23. mars 2012 PROGRAM Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. - 23. mars 2012 Thon Hotell Ullevaal Stadion, Oslo Velkommen til Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. og 23. mars 2012 Thon Hotel Ullevaal Stadion, Oslo Symposiet retter

Detaljer

NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010

NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010 NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010 Artikkel fra Lancet viser et økende antall barn med Diabetes i Europa Insidens øker med 3,9%

Detaljer

Vil du være med i en undersøkelse?

Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø 06.01.2012 Lettlest versjon Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø for personer med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs syndrom fra 16 til

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE Navn (id-lapp) ANSVARSTEAM Dato for innleggelse: PAL: PAS (2-3 stk): AVTALTE TIMER HOS TVERRFAGLIGE GRUPPER SOSIONOM: KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Selvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1

Selvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1 Selvbestemt abort Andel selvbestemte aborter gjennomført inntil Behandlingssted utgangen av 8. uke (7 + 6 dager) Hele landet 77,4 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,2 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

Lage måleverktøy for opplevd tvang hos ungdom

Lage måleverktøy for opplevd tvang hos ungdom Lage måleverktøy for opplevd tvang hos ungdom Samarbeidsprosjekt mellom ungdomsenheter, akuttnettverket og FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Olav Nyttingnes, stipendiat, FOU

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på Behandlingssted venteliste innen somatisk helse Hele landet 6,7 - _UP_Helse

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper

Detaljer

Mistanke om snoking i kjernejournal

Mistanke om snoking i kjernejournal Mistanke om snoking i Dette skjemaet benytter du hvis du mistenker at noen har snoket i din. I et behandlingsforløp vil det kunne være flere helsepersonell som har tjenestelig behov for oppslag i din,

Detaljer

Program Intensiv habilitering Nord

Program Intensiv habilitering Nord Program Intensiv habilitering Nord Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Informasjonsbrosjyre Barnehabiliteringen, Barne- og ungdomsklinikken, UNN Tromsø 1

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 1500 pasienter med type 1 600 pumpebrukere 2 Norsk Diabetikersenter, Lilleaker Torild Lilleaas

Detaljer

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Unge tanker om overganger. Sluttrapport Unge tanker om overganger Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Unge tanker om overganger. Rapporten vil også ta for seg vurdering

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2011 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram Opplæring av pasienter

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold Bakgrunn for prosjektet Mars 2011 et samarbeid mellom NLSH/LMS, fylkeskommunen Samarbeid innen folkehelsearbeid er vesentlig

Detaljer

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne (etbl. 2005) 32 000 pasienter i

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET. Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak

BARNEDIABETESREGISTERET. Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET The Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) www.barnediabetes.no Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak

Detaljer

Presentasjon arbeidsgruppe pediatri. Vebjørn Vik, HTV-DNLF/Of Ålesund Marianne Nordhov, leder av arbeidsgruppa

Presentasjon arbeidsgruppe pediatri. Vebjørn Vik, HTV-DNLF/Of Ålesund Marianne Nordhov, leder av arbeidsgruppa Presentasjon arbeidsgruppe pediatri Vebjørn Vik, HTV-DNLF/Of Ålesund Marianne Nordhov, leder av arbeidsgruppa Arbeidsgruppe Marianne Nordhov, OUS / UNN Pål Christensen, SH Innlandet Kari Risnes, St Olav

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer