VANNKLYNGEN RAPPORT. Beskrivelse av hvem som naturlig hører hjemme i vannklyngen og hva som er deres felles interesser og muligheter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VANNKLYNGEN RAPPORT. Beskrivelse av hvem som naturlig hører hjemme i vannklyngen og hva som er deres felles interesser og muligheter."

Transkript

1 RAPPORT Et resultat av en erkjennelse av at samhandling skaper merverdi Beskrivelse av hvem som naturlig hører hjemme i vannklyngen og hva som er deres felles interesser og muligheter. Terje Andersen/BårdHaug/Anne Haugen Gausdal 5. januar 2008

2 Forord Vann er verdens viktigste ressurs og markedet er stort og voksende. Vestfoldregionen har Norges mest solide industrielle base innen vannbehandling og Vannklyngen er en nyskapning for å utvikle et samarbeidsnettverk mellom disse vannbehandlingsbedriftene, Å identifisere bedrifter innenfor dette kunnskapsområdet og å etablere samarbeid mellom disse har allerede gitt positive effekter. Et eksempel på dette er felles profilering av bedriftene på rekrutteringsmessen Technoport i Trondheim høsten Det er imidlertid behov for en mer presis beskrivelse av bedriftene, hva de representerer i omsetning, antall ansatte, potensial for fremtidig verdiskapning, motivasjon for klyngesamarbeid og identifisering av hvilke samarbeidsområder de finner mest nyttig. Bedriftene har i denne rapporten selv synliggjort hva de ønsker å benytte vannklyngen til. Denne rapporten danner et solid grunnlag for det videre arbeidet med tydelige mål om merverdi for den enkelte deltager. Vi takker alle som har bidratt med innspill. En særlig takk til Innovasjon Norge som har bidratt både med idéen om å utarbeide denne rapporten og med finansiering av arbeidet. Vi vil også takke Høgskolen i Vestfold for deres bidrag med kompetanse samt Verdiskapning i Vestfold som gjennom VRI Vestfold har lagt grunnlaget for initiativet til Vannklyngen. Til slutt en stor takk til prosjektleder Terje Andersen som har foretatt all datainnsamling og skrevet det meste av rapporten. Bård Haug Daglig leder 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 INNLEDNING!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Bakgrunn 1.2 Definisjon og avgrensing 2 UTVALG AV BEDRIFTER!!!!!!!!!!!!!!!. 3 3 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET!!!!!!!!! VANNMARKEDE T!!!!!!!!!!!!!!!!!! Avløpsmarkedet i Norge 4.2 Avløpsmarkedet internasjonalt 4.3 Drikkevannsmarkedet i Norge 5 NØDVENDIG KOMPETANSE!!!!!!!!!!!!!!. 5 6 INNDELING I KATEGORIER!!!!!!!!!!!!!!. 7 7 BEDRIFTER I!!!!!!!!!!!!! Marked 7.2 Prosesstekniske 7.3 Gjenbruk 7.4 Infrastruktur 7.5 Brukere/kunder 8 ANDRE POTENSIELLE MEDLEMMER!!!!!!!!! Innen definerte områder 8.2 Kommunalt 8.3 Industri 9 HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES!!!!!!!!!!!! Åpenhet og vilje til å dele kunnskap og erfaringer 9.2 Prioritering av ressurser, både mennesker og kapital 9.3 Klare målsettinger/prioriterte oppgaver 9.4 Organisering 9.5 Finansiering 10 S OPPGAVER!!!!!!!!!!!!! Ressursbank 10.2 Faglig forum!kompetanseutveksling 10.3 Prosjektidentifisering/finansiering 10.4 Lobbyvirksomhet 10.5 Forskning og utvikling 10.6 Markedsføring/synliggjøring 10.7 Internasjonalt salg 11 FORHOLD TIL ANDRE INTERESSEORGANISASJONER.! Green Business Norway 11.2 Clean Water norway 11.3 NIVA 11.4 NORVAR 11.5 Norwegian Water Technology Test Centre 11.6 Innovasjon Norge 11.7 Norsk Forskningsråd 11.8 VRI Vestfold 11.9 Utdanningssektoren 12 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER!!!!!!!!!! Forhold til omverdenen 12.2 Prioriterte oppgaver 12.3 Organisering 12.4 Spørsmål å ta stilling til 13 VEDLEGG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! "Kjøttvekta" 13.2 Bedriftsdetaljer 2

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I Tønsbergområdet har man i lengre tid drøftet muligheten for å identifisere kunnskapsklynger. I denne sammenhengen er det identifisert tre aktuelle kunnskapsområder. Dette er: vannbehandling, helsefag og media. I dette arbeidet ønsker man å identifisere hvilke bedrifter som hører naturlig inn i en næringsklynge innenfor vannbehandling, og hva som skal til for å legge til rette for at klyngen kan utvikle seg positivt. Miljøet for vannbehandling i Vestfold og Grenland ser seg selv som et nasjonalt tyngdepunkt innen bransjen, og en realistisk ambisjon i et 5-års perspektiv er å etablere seg tydelig som nasjonalt ledende innen utvalgte nisjer for vannrensing/-behandling. For å realisere denne ambisjonen må et antall utviklingstemaer adresseres gjennom samarbeid mellom bedriftene, og mellom bedriftene og FoU-miljøer. 1.2 Definisjon og avgrensing Nyere forskning og innovasjonsteori framhever betydningen av at bedrifter er aktive medlemmer i nettverk som næringsklynger og innovasjonsstrukturer. De som er med i slike nettverk er mer innovative, vokser raskere og har bedre lønnsomhet enn "enslige" bedrifter. Hvordan næringsklynger og innovasjonsstrukturer oppstår og fungerer og hva som er de kritiske faktorene for suksess, er tema som er sentrale for forskningsmiljøer over hele verden. Med næringsklynge menes et sett av bedrifter som samhandler og henger nært sammen i verdikjeder innen en næring, der deltakerne spiller ulike roller og dels konkurrerer, dels samarbeider. Et forsøk på definisjon på næringsklynge, i norsk målestokk, er at det i et geografisk område må minst være 10 bedrifter innenfor den dominerende bransjen med minst til sammen 200 ansatte. Det geografiske området må ikke være større enn at det er full mobilitet i arbeidskraften i området. Den vesentligste effekten av en næringsklynge er at kunnskapsutviklingen blir stimulert, erfaringer blir overført mellom bedrifter og næringen blir som en magnet for den beste arbeidskraften. Som eksempler på verdenskjente næringsklynger kan nevnes Silicon Valley, filmmiljøet i Hollywood og oljemiljøet i Houston. I Norge har Torger Reve beskrevet skipsfart som den største klyngen, men også møbelklyngen på Sunnmøre og lettmetallklyngen på Raufoss er gode norske eksempler. Lokalt er Electronic Coast (elektronikkmiljøet i Horten), et godt eksempel på en vellykket næringsklynge. 2 UTVALG AV BEDRIFTER Nedslagsfeltet for dette prosjektet har tatt utgangspunkt i ca 1 times reisevei med Tønsberg som sentrum, og er definert som området Kongsberg! Drammen - Horten 3

5 ! Grenland. Innenfor dette området kan vi i dag identifisere flere ekspansive og kunnskapstunge bedrifter innenfor vannbehandling. I tillegg til dette er det også et godt utvalg av bedrifter både oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden, slik at vi kan identifisere et tilstrekkelig stort antall bedrifter i en verdikjede til at man kan definere dette som en næringsklynge. Det er gjort en vurdering av aktuelle bedrifter ut fra en spørrerunde. I tillegg til de bedriftene som er listet opp er det også foretatt et bransjesøk for bransjekodene 90010: Oppsamling og behandling avløpsvann, og 41000: oppsamling, rensing og distribusjon av vann for hhv Vestfold, Telemark og Buskerud. Dette søket gir i hovedsak kommunale vannrenseanlegg, men også flere private bedrifter. I tillegg til disse kan også en del relevante bedrifter for næringsklyngen være registrert under andre bransjekoder. I tillegg til de identifiserte bedrifter kommer også underleverandører som sorterer under andre bransjekoder 3 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Prosjektet er basert på bransjesøk samt fysisk innhenteting av informasjon om ulike bedrifter samt deres forventninger. I tillegg er det benyttet tilgjengelig offentlig informasjon og informasjon tilgjengelig på internett. Ut fra de identifiserte bedrifter i området er det gjort et besøk hos 14 bedrifter. Disse utgjør til sammen en omsetning på ca 1,25 milliarder og har ca 430 ansatte. Dette er beskrevet i vedlegg 1, også kalt "Kjøttvekta" Det finnes også andre bedrifter i området som er interessante for vannklyngen slik at både omsetning og antall ansatte vil kunne være vesentlig høyere. 4 VANNMARKEDET Det er ingen tvil om at det er et stort marked for vannbehandling både nasjonalt og internasjonalt, noe som i korte trekk er beskrevet i dette avsnittet. Sett i lys av det, så er det hevet over enhver tvil at Vannklyngen opererer i et marked med stort potensial for utvikling og vekst. 4.1 Avløpsmarkedet i Norge Avløpsmarkedet i Norge er preget av myndighetenes definering av ikke sensitive områder. Og at Norge som nasjon faller på statistikkene over de beste nasjoner innen miljøvern. Pr. i dag er det bare 3 av 15 EU land som opererer med et lite antall mindre følsomme områder mens Norge har definert 4

6 hele kyststripen fra Lindesnes til Nordkapp inkl. fjorder som ikke følsomme områder og derigjennom mindre strenge utslippskrav. SFT#s nye avløpsregelverk er ment å forenkle og effektivisere og ivareta krav i EU#s avløpsdirektiv. Det betyr at vi vil se en del primærrensanlegg som i tiden vil måtte oppgradere sine anlegg til sekundærrensing, noe som betyr bruk av biologiske rensemetoder. Videre er det også ventet at Norge en gang i framtiden vil ta opp igjen intensjonene og kravene gitt i Nordsjøavtalen mht nitrogenfjerning. Dette vil bety ytterligere oppgraderinger av eksisterende anlegg. 4.2 Avløpsmarkedet internasjonalt Det internasjonale markedet er enormt stort og for å nå de globale mål som FN har satt, må det; De neste 25 år daglig bygges renseanlegg for 0,5 mill mennesker. I tillegg kommer oppgradering av eksisterende anlegg samt industrianlegg. Behovet for bygging av renseanlegg vil øke med 25% årlig de neste 25 år Biologisk rensing er den raskest voksende av alle renseteknologier. En av årsakene er den stadige urbaniseringen av verdens befolkning. Det er forventet at innen 2010 vil 50% av verdens befolkning bo i store byer/tettsteder, noe som vil bety et stort behov for kompakte løsninger, eller kunne oppgradere allerede eksisterende anlegg uten å måtte ta i bruk ytterligere arealer. 4.3 Drikkevannsmarkedet i Norge Dette markedet vil i årene framover være preget av de nye drikkevannsforskriftene og dens krav om to hygieniske barrierer i vannforsyningen Dette vil medføre ny praksis mht desinfeksjon og andre tiltak for å sikre et hygienisk og helsemessig sikkert vann. Desinfeksjonspraksis er gjennomgått i en Norvar rapport der det framkommer en rekke anbefalinger for hvordan man skal oppnå tilfredsstillende drikkevannskvalitet, basert på de nye forskriftene. 5 NØDVENDIG KOMPETANSE Dersom man tar utgangspunkt i ulike typer vann, dets restprodukter ved behandling samt hvilke organer som setter premisser for lover og regler innen vannbehandling så trenger man ulik kompetanse på ulike nivåer i prosessen. 5

7 For å kunne etablere et komplett kunnskapssenter innen kommersialisering, utvikling og forskning i distriktet er det behov for følgende kompetanse; Marked (herunder distribusjon) Prosess (biologi, kjemi, avfall og slamhåndtering) Mekanisk/hydraulisk Automasjon Analyse Infrastruktur/entreprenør Politisk påvirkning Det er også nødvendig med tilgang til brukermiljøet samt utdannings og forskermiljøer. Det viser seg at innen den definerte Vannklyngen så har man langt på vei denne totalkompetansen tilgjengelig. Utfordringen blir å kunne utvikle og samordne denne kompetansen slik at de overordnede mål blir nådd. Et område hvor hver enkel bedrift mangler kompetanse, tid og "muskler", er å drive politisk lobbyvirksomhet ovenfor myndighetene som er viktige premissgivere når det gjelder ulike utslippskrav. 6

8 6 INNDELING AV KATEGORIER Vannrenseteknologi kan inndeles i ulike områder, men for dette prosjektet er det valgt følgende kategorisering; i. Marked a. Internasjonalt b. nasjonalt ii. Prosessteknisk a. Avløpsvann b. Prosessvann c. Drikkevann d. Sjø og hav e. Slam iii. Gjenbruk a. Vann b. Slam c. Gass iv. Infrastruktur a. Analyse b. Entreprenør c. Konsulent v. Brukere a. TAU b. Enga c. Lillevik d. Industri? vi. Politisk påvirkning a. Vannklyngen? 7 BEDRIFTER I Følgende bedrifter har vært tilstede på møter eller sagt seg interessert i å delta i Vannklyngen. (Flere opplysninger om hver enkelt bedrift er gitt i vedlegg 2.) 7.1 Marked (internasjonalt) AnoxKaldnes ENWA Scanship Unitor (Internasjonalt cruise marked) (Distribusjon) 7.2 Prosessteknisk AnoxKaldnes BIOWATER Technology as Noka Enwa Scanship Avløpsvann/noe drikkevann Avløpsvann Drikkevann/membranteknologi Noe drikkevann/membranteknologi Avfallshåndtering (skip) 7

9 Biotek NOAH Biologge SeaCult Avfallsbehandling Håndtering av farlig uorganisk avfall Havsedimenter Havsedimenter 7.3 Gjenbruk Biotek Scanship Biogassanlegg for avfall og kloakkslam Biogass 7.4 Infrastruktur VestfoldLab Eurofins Buva AS Infratech Unitor Enwa AnoxKaldnes Busch vakuumteknikk Hydropress Huber Analyse (mikrobiologi/kjemi) Analyse/Laboratorium tjenester Konsulent Kjemikalier Verksted/montasje Verksted/montasje Varmepumper Pumper 7.5 Brukere/kunder TAU Lillevik Enga Kjemisk/mekanisk kommunalt anlegg Kjemisk/mekanisk kommunalt anlegg Kjemisk/mekanisk kommunalt anlegg 7.6 Politisk påvirkning Ingen!! 8 ANDRE POTENSIELLE MEDLEMMER Som nevnt er det i denne undersøkelsen tatt utgangspunkt i de bedrifter som pr. i dag har deltatt på møter i Vannklyngen. Det finnes også andre aktører som kan være interessante som medlemmer i Vannklyngen. 8.1 Innen definerte områder AquaGuardian (Skien) Beredskapstjenester/produkter ved forurensning (Sjø/hav) Aqua Saver Sexogon Fordampning fra drikkevannsbassenger TS Elektro (Sandefjord) Elektrotjenester Norsk Rørsenter (Drammen) Kurs og kompetansesenter innen vann og avløpssystemer 8.2 Kommunalt Øvrige kommunale renseanlegg i distriktet 8

10 8.3 Industri Innen det definerte området for vannklyngen finnes det ulike typer industri. Et eksempel, som også skaper store utfordringer for distriktets vannrenseanlegg er nytelses og næringsmiddelindustrien. Innen denne kategori kan nevnes Gro industrier i Tønsberg, Gilde på Sem, Tine meierier på Sem, Prior i Re samt Grans Bryggerier i Sandefjord. Vannklyngen bør ta stilling til hvorvidt også eksempelvis denne type industri skal få muligheten til å være medlem i Vannklyngen. Det vil kunne bidra til at klyngen blir enda mer løsningsorientert, og for industrien vil det kunne være positivt mht å holde seg oppdatert på mulige løsninger for deres problemer innen rensing og gjenbruk av eksempelvis prosessvann 9 HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES Konkrete forhold som må/bør være tilstede for at Vannklyngen kan utvikle særskilte konkurransefortrinn og ekstra god produktivitet kan være: 9.1 Åpenhet og vilje til å dele kunnskap og erfaringer Det er en viktig forutsetning at de bedrifter som ønsker å være med er villige til å dele sine erfaringer og kunnskaper med andre. Innen den potensielle medlemsmassen er det også potensielle konkurrenter. Dette er et forhold som hver enkel bedrift må ta stilling til før man sier ja til å være med i vannklyngen. Moderne markedsføring er blitt slik at man noen ganger opptrer som partnere men i andre situasjoner vil opptre som konkurrenter. Det må være slik at trangen til at "bedriftene har lyst på hverandre"må være større enn frykten for potensielle konkurrenter. 9.2 Prioritering av ressurser, både mennesker og kapital For at vannklyngen skal kunne etablere seg som en nyttig organisasjon for medlemsbedriftene er det viktig at hver bedrift nominerer personer som har tid og interesse til å videre utvikle Vannklyngen og ikke bare delta. Bedriften må være villig til å avsette tid til dette arbeidet og være en aktiv bidragsyter. Dersom man har for mange passive medlemmer vil mest sannsynlig initiativet dø ut etter kort tid. 9.3 Klare målsettinger/prioriterte oppgaver Det er viktig at hver enkel bedrift er tydelige på egne målsettinger ved deltakelse i Vannklyngen. 9

11 Basert på bedriftenes forventninger til Vannklyngen er det viktig at man enes om både overordnede målsettinger så vel som del-målsettinger for Vannklyngens virksomhet. I løpet av dette prosjektet er det helt klart at en overordnet målsetting og forventing blant de ulike bedriftene, enten de er leverandører eller kunder er: ØKT AKTIVITET FOR MIN BEDRIFT Dette kan imidlertid tolkes ulikt fra å være økt omsetning/resultat, hos de fleste leverandører, eller økt aktivitet i form av utviklingsprosjekter/interessant arbeidsplass som hos bruker-bedriftene. Likeledes er initiativtakernes (Tønsberg Utviklings) målsetting; 9.4 Organisering SKAPE ØKT AKTIVITET I REGIONEN Vannklyngen må organiseres på bedriftenes egne premisser. Med andre ord, bedriftene i Vannklyngen må selv stå ansvarlig for driften og det må velges et styre fra disse som har ansvar for både økonomisk drift og planlagte aktiviteter. Det er viktig at både initiativtaker (Tønsberg Utvikling) og FoU miljøet er representert i styret i tillegg til de deltakende bedrifter. Man bør også opprette et sekretariat som kan bistå styret med utførelse og oppfølging av driften. Det er sannsynligvis tilstrekkelig med en 25! 50% stilling i første omgang. 9.5 Finansiering Det er viktig at vannklyngen har en forutsigbar økonomi i forhold til de aktiviteter og det nivå dette legges på. Finansieringen kan komme gjennom; Medlemskontingent Kommunal støtte Annen offentlig støtte som Innovasjon Norge, NIVA, Norsk Forskningsråd, Verdiskapning Vestfold(VSV) etc 10. S OPPGAVER Gjennom samtaler med ulike bedrifter er det ulike ønsker og tanker i forhold til vannklyngens oppgaver. Noen felles ønsker går igjen og eksempler på dette er; 10

12 10.1 Ressursbank I og med den bredt sammensatte gruppering av bedrifter/brukere, er det ulike behov for bemanning i løpet av året. Så å si alle bedrifter ser det som en fordel å kunne utnytte ledige ressurser i en bedrift når egen bedrift har knapphet på ressurser. I teorien kan dette enkelt gjøres ved opprettelse av en ressursdatabase der bedriftene melder inn ledig kapasitet/ønsket kompetanse. Det må klargjøres på forhånd hvordan en avregning mellom bedriftene skal foregå. Her kan man bruke samme modell som ved Electronic Coast i Horten/Borre området. I praksis har det vist seg at en slik ressursdeling, og det å opprettholde en "levende"database, ikke er enkelt å få til Faglig forum! kompetanseutveksling Klyngen bør i dette tilfellet dele seg i mindre grupperinger som kan ha en hyppigere og en mer uformell møtestruktur. Det er imidlertid en forutsetning at de bedrifter som ønsker å være med i Vannklyngen, har den åpenhet og vilje til å dele sine erfaringer og know how med andre. Alternativt, bør en bedrift ikke delta i slike aktiviteter Prosjektidentifisering/finansiering Norske myndigheter stiller i dag tildels store midler til disposisjon for ulike miljøtiltak verden rundt. For å kunne delta i disse prosjektene kreves det ofte betydelige ressurser for både identifisering av slike prosjekter, og ikke minst søke om prosjektstøtte. Det er en forventning blant de spurte medlemmene at Vannklyngen kan bistå bedriftene med dette. Mangel på ressurser blant de fleste av de relativt små bedriftene gjør at det ikke internt finnes kapasitet til å følge opp dette. Det vil også være naturlig å samordne seg med andre "klynger" Lobbyvirksomhet Det er nasjonale og lokale myndigheter som stort sett er premissgivere når det gjelder krav til rensekvalitet, utslipptillatelser etc. Det er også en kjensgjerning at de norske myndigheter har tatt en defensiv holdning til å etterleve de krav som er satt av EU og som Norge i utgangspunktet skal forholde seg til. Hele miljøkampen er nå konsentrert om CO 2 utslipp mens vi nå og da blir minnet om viktigheten av rent vann. Dette er kunnskap og ressurser de enkelte bedriftene ikke innehar, og igjen er dette et område som Vannklyngen kan prioritere. 11

13 Også innen dette feltet er et samarbeid med andre grupperinger en stor fordel, for ikke å si en nødvendighet for å få til Forskning og utvikling For at Vannklyngen skal kunne utvikle seg til et kompetansesenter innen vannbehandling i Norge, er det viktig med et aktivt forsknings og utviklingsmiljø. Innen dette området kan det vise seg å være vanskelig å samarbeide på tvers av de ulike grupperinger innen Vannklyngen. Med mindre et samarbeid mellom flere av bedriftene faller naturlig vil forskningsdelen mest sannsynlig foregå i den enkeltes bedrifts regi. Her vil man være avhengig av gode forskningsmiljøer som eks. NTNU i Trondheim, UMB på Ås og til dels Høgskolen i Telemark. Når det gjelder videreutvikling av gode ideer som har vist seg lovende i lab/liten skala vil det kunne gjøres sammen med brukerbedriftene i Vannklyngen. Alle de tre kommunale anleggene har sagt seg meget positive til å samarbeide når det kommer til å teste ut nye løsninger i større skala. Her kan man tenke seg et trekant samarbeid mellom bedrift! bruker! høyskole/univrsitet. Det er varslet større endringer innen organisering av høyere utdanning i Norge, og det går sannsynligvis mot større enheter. Dette innebærer for eksempel at Høgskolen i Vestfold og Universitetet for Miljø- og Biovitenskap inngår i et felles universitet om få år. Hvilke forskningsmiljø bedriftene og evt Vannklyngen skal samarbeide med, må til enhver tid avgjøres ut fra hva som faglig sett er mest hensiktsmessig. Bruker Bedrift(er) Høyskole I tillegg til forskning og utvikling innen vannbehandling, er det viktig at selve klyngeutviklingen baseres på erfaring fra andre klynger og er forskningsbasert. Innen dette området har Høgskolen i Vestfold verdifull kompetanse, som klyngen allerede har tatt i bruk, og samtidig ønsker å videreutvikle Markedsføring/synliggjøring Målsettingen for initiativtakerne er som nevnt å kunne skape økt aktivitet i regionen. For å få det til er man avhengig av at nye bedrifter etablerer seg i området samtidig som det å kunne tiltrekke seg både eksisterende kompetanse og nyutdannede er viktig for å kunne nå dette målet. En felles markedsføring av Vannklyngen vil være positivt, noe en allerede har sett da Vannklyngen hadde felles stand på Technoport i Trondheim høsten En 12

14 kunne tenke seg liknende tiltak også ved Kommunalteknikk så vel som internasjonale messer/utstillinger (IFAT?) Det er også viktig at bedriftene kan profilere seg samlet gjennom klyngen på regionale rekrutteringsarenaer, for eksempel karrieredagen på Høgskolen i Vestfold For hver enkelt bedrift vil det også være positivt overfor kunder, samarbeidspartnere og jobbsøkere å profilere at de er medlem av en klynge. Bedriftene bør derfor profilere sitt medlemskap i Vannklyngen i sine presentasjoner og på sine nettsider Internasjonalt salg For enkelte er internasjonalisering en prioritert oppgave og enkelte av bedriftene har ytret et ønske om å kunne ta lærdom av/samarbeide med bedrifter som allerede er godt etablert i utlandet. 11. FORHOLD TIL ANDRE INTERESSEORGANISASJONER Det er en rekke liknende tiltak i Norge og det er viktig at Vannklyngen finner sin "unike"plass i dette systemet. Ikke minst er det viktig å tenke nøye gjennom klyngens relasjoner og skjæringspunkter inn mot øvrige samarbeidsfora Green Business Norway Green Business Norway (www.greenbusiness.no), med sekretariat i Skien, er en interesseorganisasjon for virksomheter innenfor Miljø- og energiteknologisektoren. En ønsker å bidra til nyskapning, samarbeid og prosjektutvikling på vegne av organisasjonens medlemmer. Visjonen er å framstå som det fremste innovasjonsmiljøet i Norge innenfor Miljø- og Energiteknologi. Green Business Norway driver i henhold til egne vedtekter, og er organisert med et styre som velges hvert år på generalforsamlingen. Det operative arbeidet utføres av et eget sekretariat som velges av styret. Driften finansieres gjennom en egen medlemskapsavgift og bidrag fra samarbeidspartnere. Green Business Norway fokuserer sin virksomhet på internasjonal kommersialisering og er i liten grad involvert i forskning og utvikling. En kan tenke seg en samarbeidsmodell der bedrifter som ikke er medlem i GBN men i Vannklyngen vil kunne få anledning til å utnytte GBN#s internasjonale nettverk 13

15 11.2 Clean Water Norway Clean Water Norway er en bransjeforening for norske bedrifter innen vannbehandling. Bransjeforeningen er åpen for medlemmer fra rådgivende ingeniører, entreprenører og produktspesialister innenfor vann og avløpsvannsbehandling. CWN s oppgave er å videreutvikle samarbeidet innefor bransjen samt å forbedre kunnskapen innenfor statlige myndigheter, kommuner og allmennheten om betydningen av at behandling av både drikkevann og avløpsvann fungerer etter de retningslinjer som finnes. CWN fokuserer mest på kompetanseutvikling samt å være en politisk pådriver mot myndigheter i Norge og utlandet. En samarbeidsmodell med CWN kan være å kanalisere Vannklyngens ambisjoner mht lobbyvirksomhet gjennom CWN NIVA Stiftelsen Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er et nasjonalt forskningsinstitutt som utfører forskning, undersøkelser, utviklingsarbeid og utredninger. Instituttet bidrar i stadig økende grad med kunnskap om, og løsninger på, internasjonale vannfaglige spørsmål. NIVA har bistått norske bedrifter som ønsker samarbeid med NIVA i å enten gjennomføre; Demonstrasjonsprosjekt Forundersøkelser Søknadsskrivning 11.4 NORVAR NORVAR er kommunenes (VA-verkenes) ledende og samlende interesseorganisasjon innenfor VA-teknikk. NORVAR skal arbeide for at VAverkene gjennom gjensidig aktivt og synlig samarbeid skal nå egne mål på en ressursvennlig måte til en kvalitet sluttbruker verdsetter. NORVAR har derfor følgende virksomhetsidé: NORVAR skal være en permanent samarbeidsorganisasjon på non profit basis som skal sikre samarbeid og utvikling innen VA-faget i Norge. Dette skal skje ved å etablere faglig samarbeid mellom aktørene i VA-sektoren for å utvikle kompetanse og utnytte ressursene best mulig og ivareta kommunenes/va-verkenes felles interesser i VA-sektoren ovenfor myndigheter, andre organisasjoner og allmennheten Norwegian Water Technology Test Centre (NWTTC), Dette er et samarbeidsprosjekt i Trøndelag der målsettingen er å etablere et nasjonalt og internasjonalt testsenter innen vann og avløp. Det er etablert et prosjekt for å utrede hvordan et eventuelt samarbeid mellom Vannklyngen og NWTTC vil kunne bidra til å dekke Vestfold/Grenlands regionens behov for et testsenter for vannbehandling. Dette gjøres gjennom å kartlegge NWTTCs planlagte fasiliteter og 14

16 muligheter, kartlegge hvordan dette på ulike måter kan dekke vannklyngens behov og dokumentere arbeidet i en kort rapport. Den geografiske avstanden er en utfordring, og det vil bli utredet hvor vidt det vil være mest hensiktsmessig å frakte utstyr, kompetanse og vann fra Vestfold regionen til Trøndelag, eller om det vil være mer hensiktsmessig å frakte teknikere og testkompetanse fra Trøndelag til Vestfold Innovasjon Norge Innovasjon Norge tilbyr tjenester og programmer som skal bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjonen i næringslivet over hele landet og profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål. Innovasjon Norge er en global organisasjon. I tillegg til å være representert i alle fylkene i landet har de kontor i over tretti land. I land som Innovasjon Norge ikke er representert med kontor, er det større internasjonale nettverk gjennom Norges ambassader. Innovasjon Norge kan bidra med assistanse innen internasjonalisering og finansiering av ulike prosjekter Norsk Forskningsråd Finansieringsordningene for FoU-prosjekter kan deles inn i fem typer; Forskningsprogrammer Programmene er forskningsinnsatser innenfor et avgrenset tema og/eller bransje. Store programmer er et sentralt virkemiddel for å realisere nasjonale forskningspolitiske prioriteringer. Frittstående prosjekter Frittstående prosjekter er Forskningsrådets viktigste virkemiddel for å ivareta fri, forskerinitiert grunnforskning. Frittstående prosjekter kan også være brukerinitierte Infrastruktur og institusjonelle tiltak Omfatter basisbevilgninger til forskningsinstitutter i lukkede søknadsrunder, to senterordninger: SFF og SFI og andre tiltak rettet mot institusjoner. Nettverkstiltak Omfatter nasjonale stimuleringstiltak og møteplasser - støtte til kurs, konferanser og andre arrangementer, priser, nettverksavtaler og samarbeidstiltak internasjonale nettverkstiltak VRI Vestfold Formålet med VRI Vestfold er å styrke samhandlingen i og mellom bedrifter og FoU-miljøet, innen 5 særskilt definerte næringsmiljøer. 15

17 Delmål: - Utvikling av nye tilnærmingsmåter og konsepter for interaksjon mellom høgskolen, offentlige aktører og industri, som stimulerer til kollektive læringsprosesser - Utvikling av felles kulturelle verdier og koder som grunnlag for økt interaksjon og læringsutbytte for aktørene - Styrke forskningen gjennom utvikling av tverrvitenskapelig samarbeid med det regionale partnerskapet og bedrifter. - Utvikle et strategifora som en læringsarena hvor en serie av relevante utviklingstemaer vil bli drøftet med partnerskapet og som vil generere endringsevne og bidra til å utvikle høgskolen i Vestfold som regional aktør. - Videreutvikle og styrke enheten for Regional Innovasjon i tett samarbeid med partnerskapet i Vestfold. Følgende 6 delprosjekter jobbes med de kommende 3 år: A - Elektronikk/Mikroteknologi B - Vannklynge C - Teknologi, olje og gass D - Næringsmiddel E - Kulturnæringer F - Bransjeovergripende 11.9 Utdanningssektoren Videregående utdanning AnoxKaldnes tok i sin tid initiativet til Juniorvannprisen, som retter seg mot videregående skoler. Norsk Juniorvannpris (www.norskjuniorvannpris.no) er en konkurranse for ungdom mellom 15 og 20 år som ikke har påbegynt høyere utdanning. Man kan delta med et konkret prosjekt om vann og miljø som gjennomføres individuelt eller i gruppe. Formålet med konkurransen er å stimulere ungdommens interesse for det lokale og globale vannmiljøet. Av de påmeldte prosjektene velger en komité ut de prosjektene som får delta i den norske finalen som avholdes i Oslo hvert år. Vinneren av Norsk Juniorvannpris får også delta i Stockholm Junior Water Prize, en internasjonal konkurranse som avholdes i Stockholm i august hvert år. I dag er det Norsk Hydrologiråd, VA yngre og Norsk vannforening som arrangere denne konkurransen årlig, men uten å ha lykkes i videreutvikle konseptet. 16

18 Dette kan være et område Vannklyngen kan engasjere seg i og ta over ansvaret for dette arrangementet Universitet/høyskole Målsettingen bør være å etablere en vannbehandlingsutdanning på bachelor og masternivå i regionen. Dette kan være en videreutvikling av det utdanningstilbudet som allerede finnes ved Høgskolen i Telemark og/eller et samarbeidsprosjekt mellom flere av dagens utdanningsinstitusjoner som for eksempel høgskolene i Vestfold og Telemark samt Universitetet for Miljø og Biovitenskap. Et aktivt utviklingsmiljø kan være med å danne grunnlaget for ulike prosjekter/avhandlinger som gjøres i skolens regi. Det er også aktuelt å samarbeide med regionens yrkesveiledere, for eksempel Karrieresenteret ved Høgskolen i Vestfold. Videre vil bedriftene enkeltvis eller Vannklyngen kunne bidra til studentarrangementer og nyskapningspriser, som for eksempel Miljø og innovasjonsprisen. Denne deles ut på Ideskaperen 2008, der vinneren kåres på Karrieredagen på HVE

Styrets beretning til Generalforsamling i Vannklyngen 19. Mai 2010

Styrets beretning til Generalforsamling i Vannklyngen 19. Mai 2010 Styrets beretning til Generalforsamling i Vannklyngen 19. Mai 2010 Driftsåret 2009 Vannklyngen, som er et av fire delprosjekter i VRI Vestfold, startet sin aktivitet i begynnelsen av 2007 og ble konstituert

Detaljer

Verdiskaping av vann:

Verdiskaping av vann: Verdiskaping av vann: En VRI-prosess -> etablering av vannklyngen Erfaringsseminar VRI fase 1 08.02.2011 Anne H. Gausdal Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd gjennom programmet Virkemidler for

Detaljer

RENT VANN. REN FREMTID.

RENT VANN. REN FREMTID. RENT VANN. REN FREMTID. Smart Water -I et regionalt perspektiv Hvem er vi? Hvilke mål har vi? Hva gjør vi i praksis Smart Water Communties Cluster en midtnorsk klynge innen vannbehandling 28 bedrifter

Detaljer

Styrets beretning til Generalforsamling i Vannklyngen 23. Mars 2009

Styrets beretning til Generalforsamling i Vannklyngen 23. Mars 2009 Styrets beretning til Generalforsamling i Vannklyngen 23. Mars 2009 Vannklyngen, som er et av fire delprosjekter i VRI Vestfold, startet sin aktivitet i begynnelsen av 2007 og ble konstituert som prosjekt

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Visjon. Formål. Verdier. Hovedmål. Best på utvikling

Visjon. Formål. Verdier. Hovedmål. Best på utvikling Strategi 2020 Visjon Best på utvikling Formål Skogmo Industripark AS skal: Ivareta bedriftenes behov for felles tjenester Ivareta felles omdømmebygging og profilering Være nettverksbygger Være Motor i

Detaljer

Sluttrapport VRI Vestfold samhandlingsprosjekt fase 2

Sluttrapport VRI Vestfold samhandlingsprosjekt fase 2 Sluttrapport VRI Vestfold samhandlingsprosjekt fase 2 1. Bakgrunn og målsettingene for prosjektet Flere av teknologimiljøene i Vestfold regnes som verdensledende på sine felt. VRI Vestfold har i fase 2

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Nytt fra Norsk Vann (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 1 Norsk Vann er en medlemsstyrt interesse- og kompetanseorganisasjon Vi hjelper medlemmene å ivareta sine

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene

Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene Horten kommune 20 04 13 KST 020/13 Vedtak: oppdatert pr 04 06 13 1 Kommunestyret ser positivt på muligheten for

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Bedriftssamarbeid i klynger

Bedriftssamarbeid i klynger Bedriftssamarbeid i klynger Leverandørseminar Finnsnes, 30. november 2011 Bror Yngve Rahm, Norsk Industri Klyngeteori Tradisjonell klyngeteori går ut på at kunnskapen ligger i sentrum og at bedriftene

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING Bergen 8. desember 2009 Asbjørn Algrøy adm. direktør Eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 05.03.2012 Olav Bardalen, programansvarlig, Innovasjon Norge

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

MEDLEMSAVTALE

MEDLEMSAVTALE MEDLEMSAVTALE 2017 www.smartconstruction.no/bli-medlem/ MEDLEMSAVTALE 1 Om Smart Construction Cluster SA - sammen for lønnsom digitalisering Smart Construction Cluster SA, heretter SCC, er en medlemsstyrt

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK - Oppsummering Forprosjekt og planer for Fase 1 FORMÅL: Å STYRKE KONKURRANSESITUASJONEN I INDUSTRIEN INNHOLD 1. Situasjon, utfordringer og status for Norsk og

Detaljer

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling Seminar i Oslo 21.06.07 Ole-Gunnar Søgnen dekan NIFU STEP-rapport: Sprik mellom statlige mål og reell samhandling

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE satsingen Noen suksess observasjoner Bjørn Arne Skogstad, leder, NCE-programmet

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Forskning, utvikling og innovasjon. Elementer og samspill

Forskning, utvikling og innovasjon. Elementer og samspill Forskning, utvikling og innovasjon Elementer og samspill Regional mobilisering for forskningsbasert innovasjon Utvikling av idé / produkt Bedrift Idé Utviklingsprosjekt Evt Forskningsprosjekt Kommersialisering/

Detaljer

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen «Hva finner en gründer når han leter etter etablerings- og starthjelp?» Utarbeidet for Drammen Næringslivsforening og Drammen kommune Av Mariann

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget Harald Kjelstad SIVAs engasjement i Nordland Forsknings/-kunnskapsparker Næringshager Utviklingsselskap Eiendomsselskap/bygg Såkorn/venturefond Industri-inkubator

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen Vedtatt 11.10.2016 Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen 2016-2020 VISJON: Hamarregionen 100 000 HOVEDMÅL: Et felles løft for økt bosetting, arbeidsmuligheter og gode opplevelser.

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Næringslivets utfordringer og muligheter

Næringslivets utfordringer og muligheter Regional plan for «Verdiskaping og næringsutvikling» Næringslivets utfordringer og muligheter Innspillmøte, Gol 26.4.2013 Torkil Bjørnson NCE SE, Kongsberg 1 Innretning & konkurranse 26.04.2013 Ulike bedrifter

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Forretningsplan, nettsideversjon

Forretningsplan, nettsideversjon 1 Forretningsplan, nettsideversjon for Pilotprosjektet som nå er RoboTek AS Arne Tande, 27.05.2016 Innholdsfortegnelse RoboTek AS 2 Bakgrunn og Problemstilling... 3 Forretningsmodell... 5 Forretningsidé,

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv

Detaljer

- Nettverket for nyetablerere og småbedrifter i utvikling PROTOKOLL MØTE I ARBEIDSUTVALGET START I VESTFOLD

- Nettverket for nyetablerere og småbedrifter i utvikling PROTOKOLL MØTE I ARBEIDSUTVALGET START I VESTFOLD - Nettverket for nyetablerere og småbedrifter i utvikling Til: Arbeidsutvalget i START i Vestfold Tidspunkt: Fredag 23.11.12 Kl.12-15 PROTOKOLL MØTE I ARBEIDSUTVALGET START I VESTFOLD Sted: Sandefjord

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Leksvik Industriell Vekst

Leksvik Industriell Vekst Leksvik Industriell Vekst 2015 Leksvik Industriell Vekst Konsern LIV Holding AS Aksjekapital kr 6 634 000 100 % 100 % LIV Eiendom AS Aksjekapital kr 8 534 000 LIV AS (Leksvik Industriell Vekst AS) Aksjekapital

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 64/13 Teknologisenter for Petroleumsindustrien ephortesak: 2013/2716 Saksansvarlig: Rolf Ljøner Ringdahl, ressursdirektør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Fremtidens Vestfoldbyer Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvorfor finnes byen? NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning, gjennomslag

Detaljer

Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene

Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene Saknr. 14/8792-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at det er behov for jobbe

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland AS

Kunnskapsparken Helgeland AS INNSPILL FRA ARBEIDSLIVET GIR RESULTATER! Kunnskapsparken Helgeland AS Kompetansekonferanse 14. juni 2012 - Mo i Rana Kunnskapsparken Helgeland AS Kunnskapsparkens rolle Skape vekst og innovasjon på Helgeland

Detaljer

VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge

VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge Møte 09.05.2017 Heidi Svensen SEW-Eurodrive Hans Bjørn Paulsrud VIKEN Hvorfor Hva Hvordan Innsats 09.05.2017 Side 1 Gevinster VIKEN Teknologinettverks

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket

FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket Oppfølging av Melding om Kystskogbruket FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket Det grønne skiftet - muligheter for vekst i skog og trenæringa av Kirsti Haagensli En verdiskapende

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Strategiplan. Utdrag fra denne ble presentert på Driftsassistanseseminaret i Hamar av styreleder Trude Bertnes.

Strategiplan. Utdrag fra denne ble presentert på Driftsassistanseseminaret i Hamar av styreleder Trude Bertnes. Strategiplan Arbeidsmøte 4 og 5 desember 2013 Utdrag fra denne ble presentert på Driftsassistanseseminaret i Hamar 22.01.2014 av styreleder Trude Bertnes. 1 Formål vedtatt 2002 at vannforsyning bygges

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Finn en rådgiver i din region Title of the presentation Date # Enterprise Europe Network Et integrert nettverk Til stede i hele landet Norske partnere:

Detaljer

Rent vann til folk og fjord

Rent vann til folk og fjord Rent vann til folk og fjord Kommunikasjonsstrategi 16.01.2007 Gunnar.Angeltveit@CCN.AS Plan for denne økta Navn Visjon Verdigrunnlag Prinsipper for kommunikasjon Prioriterte målgrupper og budskap Valg

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien Hva vil studentene møte? Torfinn Kildal Siv.øk / 1 / Min bakgrunn Siv.øk NHH 25 år operativ ledererfaring i norskbaserte internasjonale teknologi

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg

Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg Prosjektet Kongsberg 2024 er et langsiktig, helhetlig utviklingsprosjekt i regi av Kongsberg Næringsforum. Utgangspunktet

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Høgskolenettverket Thomas Brekke

Høgskolenettverket Thomas Brekke www.vri-vestfold.no Høgskolenettverket 02.06.2010 Thomas Brekke Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd gjennom programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI 2. Delprosjektene Samhandling

Detaljer

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune IWA nasjonalkomiteen Innovasjonskonferanse 12.03.14 ms 1

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Næringsutvikling på Notodden

Næringsutvikling på Notodden Næringsutvikling på Notodden Åsmund Groven Notodden Utvikling AS Disposisjon 1. Mål for utviklingen 2. Organisering av næringsutviklingsarbeidet 3. Kompetansebehov 4. Tilrettelegging 5. Forventinger til

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer

Svein-Olav Torø, Næringskonferansen 2016

Svein-Olav Torø, Næringskonferansen 2016 Svein-Olav Torø, Næringskonferansen 2016 Kongsberg Innovasjon skal bidra til å skape nye vekstselskaper Ved å tilby kompetanse fra etablerte internasjonale teknologibedrifter og vårt omfattende nettverk.

Detaljer