VANNKLYNGEN RAPPORT. Beskrivelse av hvem som naturlig hører hjemme i vannklyngen og hva som er deres felles interesser og muligheter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VANNKLYNGEN RAPPORT. Beskrivelse av hvem som naturlig hører hjemme i vannklyngen og hva som er deres felles interesser og muligheter."

Transkript

1 RAPPORT Et resultat av en erkjennelse av at samhandling skaper merverdi Beskrivelse av hvem som naturlig hører hjemme i vannklyngen og hva som er deres felles interesser og muligheter. Terje Andersen/BårdHaug/Anne Haugen Gausdal 5. januar 2008

2 Forord Vann er verdens viktigste ressurs og markedet er stort og voksende. Vestfoldregionen har Norges mest solide industrielle base innen vannbehandling og Vannklyngen er en nyskapning for å utvikle et samarbeidsnettverk mellom disse vannbehandlingsbedriftene, Å identifisere bedrifter innenfor dette kunnskapsområdet og å etablere samarbeid mellom disse har allerede gitt positive effekter. Et eksempel på dette er felles profilering av bedriftene på rekrutteringsmessen Technoport i Trondheim høsten Det er imidlertid behov for en mer presis beskrivelse av bedriftene, hva de representerer i omsetning, antall ansatte, potensial for fremtidig verdiskapning, motivasjon for klyngesamarbeid og identifisering av hvilke samarbeidsområder de finner mest nyttig. Bedriftene har i denne rapporten selv synliggjort hva de ønsker å benytte vannklyngen til. Denne rapporten danner et solid grunnlag for det videre arbeidet med tydelige mål om merverdi for den enkelte deltager. Vi takker alle som har bidratt med innspill. En særlig takk til Innovasjon Norge som har bidratt både med idéen om å utarbeide denne rapporten og med finansiering av arbeidet. Vi vil også takke Høgskolen i Vestfold for deres bidrag med kompetanse samt Verdiskapning i Vestfold som gjennom VRI Vestfold har lagt grunnlaget for initiativet til Vannklyngen. Til slutt en stor takk til prosjektleder Terje Andersen som har foretatt all datainnsamling og skrevet det meste av rapporten. Bård Haug Daglig leder 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 INNLEDNING!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Bakgrunn 1.2 Definisjon og avgrensing 2 UTVALG AV BEDRIFTER!!!!!!!!!!!!!!!. 3 3 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET!!!!!!!!! VANNMARKEDE T!!!!!!!!!!!!!!!!!! Avløpsmarkedet i Norge 4.2 Avløpsmarkedet internasjonalt 4.3 Drikkevannsmarkedet i Norge 5 NØDVENDIG KOMPETANSE!!!!!!!!!!!!!!. 5 6 INNDELING I KATEGORIER!!!!!!!!!!!!!!. 7 7 BEDRIFTER I!!!!!!!!!!!!! Marked 7.2 Prosesstekniske 7.3 Gjenbruk 7.4 Infrastruktur 7.5 Brukere/kunder 8 ANDRE POTENSIELLE MEDLEMMER!!!!!!!!! Innen definerte områder 8.2 Kommunalt 8.3 Industri 9 HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES!!!!!!!!!!!! Åpenhet og vilje til å dele kunnskap og erfaringer 9.2 Prioritering av ressurser, både mennesker og kapital 9.3 Klare målsettinger/prioriterte oppgaver 9.4 Organisering 9.5 Finansiering 10 S OPPGAVER!!!!!!!!!!!!! Ressursbank 10.2 Faglig forum!kompetanseutveksling 10.3 Prosjektidentifisering/finansiering 10.4 Lobbyvirksomhet 10.5 Forskning og utvikling 10.6 Markedsføring/synliggjøring 10.7 Internasjonalt salg 11 FORHOLD TIL ANDRE INTERESSEORGANISASJONER.! Green Business Norway 11.2 Clean Water norway 11.3 NIVA 11.4 NORVAR 11.5 Norwegian Water Technology Test Centre 11.6 Innovasjon Norge 11.7 Norsk Forskningsråd 11.8 VRI Vestfold 11.9 Utdanningssektoren 12 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER!!!!!!!!!! Forhold til omverdenen 12.2 Prioriterte oppgaver 12.3 Organisering 12.4 Spørsmål å ta stilling til 13 VEDLEGG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! "Kjøttvekta" 13.2 Bedriftsdetaljer 2

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I Tønsbergområdet har man i lengre tid drøftet muligheten for å identifisere kunnskapsklynger. I denne sammenhengen er det identifisert tre aktuelle kunnskapsområder. Dette er: vannbehandling, helsefag og media. I dette arbeidet ønsker man å identifisere hvilke bedrifter som hører naturlig inn i en næringsklynge innenfor vannbehandling, og hva som skal til for å legge til rette for at klyngen kan utvikle seg positivt. Miljøet for vannbehandling i Vestfold og Grenland ser seg selv som et nasjonalt tyngdepunkt innen bransjen, og en realistisk ambisjon i et 5-års perspektiv er å etablere seg tydelig som nasjonalt ledende innen utvalgte nisjer for vannrensing/-behandling. For å realisere denne ambisjonen må et antall utviklingstemaer adresseres gjennom samarbeid mellom bedriftene, og mellom bedriftene og FoU-miljøer. 1.2 Definisjon og avgrensing Nyere forskning og innovasjonsteori framhever betydningen av at bedrifter er aktive medlemmer i nettverk som næringsklynger og innovasjonsstrukturer. De som er med i slike nettverk er mer innovative, vokser raskere og har bedre lønnsomhet enn "enslige" bedrifter. Hvordan næringsklynger og innovasjonsstrukturer oppstår og fungerer og hva som er de kritiske faktorene for suksess, er tema som er sentrale for forskningsmiljøer over hele verden. Med næringsklynge menes et sett av bedrifter som samhandler og henger nært sammen i verdikjeder innen en næring, der deltakerne spiller ulike roller og dels konkurrerer, dels samarbeider. Et forsøk på definisjon på næringsklynge, i norsk målestokk, er at det i et geografisk område må minst være 10 bedrifter innenfor den dominerende bransjen med minst til sammen 200 ansatte. Det geografiske området må ikke være større enn at det er full mobilitet i arbeidskraften i området. Den vesentligste effekten av en næringsklynge er at kunnskapsutviklingen blir stimulert, erfaringer blir overført mellom bedrifter og næringen blir som en magnet for den beste arbeidskraften. Som eksempler på verdenskjente næringsklynger kan nevnes Silicon Valley, filmmiljøet i Hollywood og oljemiljøet i Houston. I Norge har Torger Reve beskrevet skipsfart som den største klyngen, men også møbelklyngen på Sunnmøre og lettmetallklyngen på Raufoss er gode norske eksempler. Lokalt er Electronic Coast (elektronikkmiljøet i Horten), et godt eksempel på en vellykket næringsklynge. 2 UTVALG AV BEDRIFTER Nedslagsfeltet for dette prosjektet har tatt utgangspunkt i ca 1 times reisevei med Tønsberg som sentrum, og er definert som området Kongsberg! Drammen - Horten 3

5 ! Grenland. Innenfor dette området kan vi i dag identifisere flere ekspansive og kunnskapstunge bedrifter innenfor vannbehandling. I tillegg til dette er det også et godt utvalg av bedrifter både oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden, slik at vi kan identifisere et tilstrekkelig stort antall bedrifter i en verdikjede til at man kan definere dette som en næringsklynge. Det er gjort en vurdering av aktuelle bedrifter ut fra en spørrerunde. I tillegg til de bedriftene som er listet opp er det også foretatt et bransjesøk for bransjekodene 90010: Oppsamling og behandling avløpsvann, og 41000: oppsamling, rensing og distribusjon av vann for hhv Vestfold, Telemark og Buskerud. Dette søket gir i hovedsak kommunale vannrenseanlegg, men også flere private bedrifter. I tillegg til disse kan også en del relevante bedrifter for næringsklyngen være registrert under andre bransjekoder. I tillegg til de identifiserte bedrifter kommer også underleverandører som sorterer under andre bransjekoder 3 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Prosjektet er basert på bransjesøk samt fysisk innhenteting av informasjon om ulike bedrifter samt deres forventninger. I tillegg er det benyttet tilgjengelig offentlig informasjon og informasjon tilgjengelig på internett. Ut fra de identifiserte bedrifter i området er det gjort et besøk hos 14 bedrifter. Disse utgjør til sammen en omsetning på ca 1,25 milliarder og har ca 430 ansatte. Dette er beskrevet i vedlegg 1, også kalt "Kjøttvekta" Det finnes også andre bedrifter i området som er interessante for vannklyngen slik at både omsetning og antall ansatte vil kunne være vesentlig høyere. 4 VANNMARKEDET Det er ingen tvil om at det er et stort marked for vannbehandling både nasjonalt og internasjonalt, noe som i korte trekk er beskrevet i dette avsnittet. Sett i lys av det, så er det hevet over enhver tvil at Vannklyngen opererer i et marked med stort potensial for utvikling og vekst. 4.1 Avløpsmarkedet i Norge Avløpsmarkedet i Norge er preget av myndighetenes definering av ikke sensitive områder. Og at Norge som nasjon faller på statistikkene over de beste nasjoner innen miljøvern. Pr. i dag er det bare 3 av 15 EU land som opererer med et lite antall mindre følsomme områder mens Norge har definert 4

6 hele kyststripen fra Lindesnes til Nordkapp inkl. fjorder som ikke følsomme områder og derigjennom mindre strenge utslippskrav. SFT#s nye avløpsregelverk er ment å forenkle og effektivisere og ivareta krav i EU#s avløpsdirektiv. Det betyr at vi vil se en del primærrensanlegg som i tiden vil måtte oppgradere sine anlegg til sekundærrensing, noe som betyr bruk av biologiske rensemetoder. Videre er det også ventet at Norge en gang i framtiden vil ta opp igjen intensjonene og kravene gitt i Nordsjøavtalen mht nitrogenfjerning. Dette vil bety ytterligere oppgraderinger av eksisterende anlegg. 4.2 Avløpsmarkedet internasjonalt Det internasjonale markedet er enormt stort og for å nå de globale mål som FN har satt, må det; De neste 25 år daglig bygges renseanlegg for 0,5 mill mennesker. I tillegg kommer oppgradering av eksisterende anlegg samt industrianlegg. Behovet for bygging av renseanlegg vil øke med 25% årlig de neste 25 år Biologisk rensing er den raskest voksende av alle renseteknologier. En av årsakene er den stadige urbaniseringen av verdens befolkning. Det er forventet at innen 2010 vil 50% av verdens befolkning bo i store byer/tettsteder, noe som vil bety et stort behov for kompakte løsninger, eller kunne oppgradere allerede eksisterende anlegg uten å måtte ta i bruk ytterligere arealer. 4.3 Drikkevannsmarkedet i Norge Dette markedet vil i årene framover være preget av de nye drikkevannsforskriftene og dens krav om to hygieniske barrierer i vannforsyningen Dette vil medføre ny praksis mht desinfeksjon og andre tiltak for å sikre et hygienisk og helsemessig sikkert vann. Desinfeksjonspraksis er gjennomgått i en Norvar rapport der det framkommer en rekke anbefalinger for hvordan man skal oppnå tilfredsstillende drikkevannskvalitet, basert på de nye forskriftene. 5 NØDVENDIG KOMPETANSE Dersom man tar utgangspunkt i ulike typer vann, dets restprodukter ved behandling samt hvilke organer som setter premisser for lover og regler innen vannbehandling så trenger man ulik kompetanse på ulike nivåer i prosessen. 5

7 For å kunne etablere et komplett kunnskapssenter innen kommersialisering, utvikling og forskning i distriktet er det behov for følgende kompetanse; Marked (herunder distribusjon) Prosess (biologi, kjemi, avfall og slamhåndtering) Mekanisk/hydraulisk Automasjon Analyse Infrastruktur/entreprenør Politisk påvirkning Det er også nødvendig med tilgang til brukermiljøet samt utdannings og forskermiljøer. Det viser seg at innen den definerte Vannklyngen så har man langt på vei denne totalkompetansen tilgjengelig. Utfordringen blir å kunne utvikle og samordne denne kompetansen slik at de overordnede mål blir nådd. Et område hvor hver enkel bedrift mangler kompetanse, tid og "muskler", er å drive politisk lobbyvirksomhet ovenfor myndighetene som er viktige premissgivere når det gjelder ulike utslippskrav. 6

8 6 INNDELING AV KATEGORIER Vannrenseteknologi kan inndeles i ulike områder, men for dette prosjektet er det valgt følgende kategorisering; i. Marked a. Internasjonalt b. nasjonalt ii. Prosessteknisk a. Avløpsvann b. Prosessvann c. Drikkevann d. Sjø og hav e. Slam iii. Gjenbruk a. Vann b. Slam c. Gass iv. Infrastruktur a. Analyse b. Entreprenør c. Konsulent v. Brukere a. TAU b. Enga c. Lillevik d. Industri? vi. Politisk påvirkning a. Vannklyngen? 7 BEDRIFTER I Følgende bedrifter har vært tilstede på møter eller sagt seg interessert i å delta i Vannklyngen. (Flere opplysninger om hver enkelt bedrift er gitt i vedlegg 2.) 7.1 Marked (internasjonalt) AnoxKaldnes ENWA Scanship Unitor (Internasjonalt cruise marked) (Distribusjon) 7.2 Prosessteknisk AnoxKaldnes BIOWATER Technology as Noka Enwa Scanship Avløpsvann/noe drikkevann Avløpsvann Drikkevann/membranteknologi Noe drikkevann/membranteknologi Avfallshåndtering (skip) 7

9 Biotek NOAH Biologge SeaCult Avfallsbehandling Håndtering av farlig uorganisk avfall Havsedimenter Havsedimenter 7.3 Gjenbruk Biotek Scanship Biogassanlegg for avfall og kloakkslam Biogass 7.4 Infrastruktur VestfoldLab Eurofins Buva AS Infratech Unitor Enwa AnoxKaldnes Busch vakuumteknikk Hydropress Huber Analyse (mikrobiologi/kjemi) Analyse/Laboratorium tjenester Konsulent Kjemikalier Verksted/montasje Verksted/montasje Varmepumper Pumper 7.5 Brukere/kunder TAU Lillevik Enga Kjemisk/mekanisk kommunalt anlegg Kjemisk/mekanisk kommunalt anlegg Kjemisk/mekanisk kommunalt anlegg 7.6 Politisk påvirkning Ingen!! 8 ANDRE POTENSIELLE MEDLEMMER Som nevnt er det i denne undersøkelsen tatt utgangspunkt i de bedrifter som pr. i dag har deltatt på møter i Vannklyngen. Det finnes også andre aktører som kan være interessante som medlemmer i Vannklyngen. 8.1 Innen definerte områder AquaGuardian (Skien) Beredskapstjenester/produkter ved forurensning (Sjø/hav) Aqua Saver Sexogon Fordampning fra drikkevannsbassenger TS Elektro (Sandefjord) Elektrotjenester Norsk Rørsenter (Drammen) Kurs og kompetansesenter innen vann og avløpssystemer 8.2 Kommunalt Øvrige kommunale renseanlegg i distriktet 8

10 8.3 Industri Innen det definerte området for vannklyngen finnes det ulike typer industri. Et eksempel, som også skaper store utfordringer for distriktets vannrenseanlegg er nytelses og næringsmiddelindustrien. Innen denne kategori kan nevnes Gro industrier i Tønsberg, Gilde på Sem, Tine meierier på Sem, Prior i Re samt Grans Bryggerier i Sandefjord. Vannklyngen bør ta stilling til hvorvidt også eksempelvis denne type industri skal få muligheten til å være medlem i Vannklyngen. Det vil kunne bidra til at klyngen blir enda mer løsningsorientert, og for industrien vil det kunne være positivt mht å holde seg oppdatert på mulige løsninger for deres problemer innen rensing og gjenbruk av eksempelvis prosessvann 9 HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES Konkrete forhold som må/bør være tilstede for at Vannklyngen kan utvikle særskilte konkurransefortrinn og ekstra god produktivitet kan være: 9.1 Åpenhet og vilje til å dele kunnskap og erfaringer Det er en viktig forutsetning at de bedrifter som ønsker å være med er villige til å dele sine erfaringer og kunnskaper med andre. Innen den potensielle medlemsmassen er det også potensielle konkurrenter. Dette er et forhold som hver enkel bedrift må ta stilling til før man sier ja til å være med i vannklyngen. Moderne markedsføring er blitt slik at man noen ganger opptrer som partnere men i andre situasjoner vil opptre som konkurrenter. Det må være slik at trangen til at "bedriftene har lyst på hverandre"må være større enn frykten for potensielle konkurrenter. 9.2 Prioritering av ressurser, både mennesker og kapital For at vannklyngen skal kunne etablere seg som en nyttig organisasjon for medlemsbedriftene er det viktig at hver bedrift nominerer personer som har tid og interesse til å videre utvikle Vannklyngen og ikke bare delta. Bedriften må være villig til å avsette tid til dette arbeidet og være en aktiv bidragsyter. Dersom man har for mange passive medlemmer vil mest sannsynlig initiativet dø ut etter kort tid. 9.3 Klare målsettinger/prioriterte oppgaver Det er viktig at hver enkel bedrift er tydelige på egne målsettinger ved deltakelse i Vannklyngen. 9

11 Basert på bedriftenes forventninger til Vannklyngen er det viktig at man enes om både overordnede målsettinger så vel som del-målsettinger for Vannklyngens virksomhet. I løpet av dette prosjektet er det helt klart at en overordnet målsetting og forventing blant de ulike bedriftene, enten de er leverandører eller kunder er: ØKT AKTIVITET FOR MIN BEDRIFT Dette kan imidlertid tolkes ulikt fra å være økt omsetning/resultat, hos de fleste leverandører, eller økt aktivitet i form av utviklingsprosjekter/interessant arbeidsplass som hos bruker-bedriftene. Likeledes er initiativtakernes (Tønsberg Utviklings) målsetting; 9.4 Organisering SKAPE ØKT AKTIVITET I REGIONEN Vannklyngen må organiseres på bedriftenes egne premisser. Med andre ord, bedriftene i Vannklyngen må selv stå ansvarlig for driften og det må velges et styre fra disse som har ansvar for både økonomisk drift og planlagte aktiviteter. Det er viktig at både initiativtaker (Tønsberg Utvikling) og FoU miljøet er representert i styret i tillegg til de deltakende bedrifter. Man bør også opprette et sekretariat som kan bistå styret med utførelse og oppfølging av driften. Det er sannsynligvis tilstrekkelig med en 25! 50% stilling i første omgang. 9.5 Finansiering Det er viktig at vannklyngen har en forutsigbar økonomi i forhold til de aktiviteter og det nivå dette legges på. Finansieringen kan komme gjennom; Medlemskontingent Kommunal støtte Annen offentlig støtte som Innovasjon Norge, NIVA, Norsk Forskningsråd, Verdiskapning Vestfold(VSV) etc 10. S OPPGAVER Gjennom samtaler med ulike bedrifter er det ulike ønsker og tanker i forhold til vannklyngens oppgaver. Noen felles ønsker går igjen og eksempler på dette er; 10

12 10.1 Ressursbank I og med den bredt sammensatte gruppering av bedrifter/brukere, er det ulike behov for bemanning i løpet av året. Så å si alle bedrifter ser det som en fordel å kunne utnytte ledige ressurser i en bedrift når egen bedrift har knapphet på ressurser. I teorien kan dette enkelt gjøres ved opprettelse av en ressursdatabase der bedriftene melder inn ledig kapasitet/ønsket kompetanse. Det må klargjøres på forhånd hvordan en avregning mellom bedriftene skal foregå. Her kan man bruke samme modell som ved Electronic Coast i Horten/Borre området. I praksis har det vist seg at en slik ressursdeling, og det å opprettholde en "levende"database, ikke er enkelt å få til Faglig forum! kompetanseutveksling Klyngen bør i dette tilfellet dele seg i mindre grupperinger som kan ha en hyppigere og en mer uformell møtestruktur. Det er imidlertid en forutsetning at de bedrifter som ønsker å være med i Vannklyngen, har den åpenhet og vilje til å dele sine erfaringer og know how med andre. Alternativt, bør en bedrift ikke delta i slike aktiviteter Prosjektidentifisering/finansiering Norske myndigheter stiller i dag tildels store midler til disposisjon for ulike miljøtiltak verden rundt. For å kunne delta i disse prosjektene kreves det ofte betydelige ressurser for både identifisering av slike prosjekter, og ikke minst søke om prosjektstøtte. Det er en forventning blant de spurte medlemmene at Vannklyngen kan bistå bedriftene med dette. Mangel på ressurser blant de fleste av de relativt små bedriftene gjør at det ikke internt finnes kapasitet til å følge opp dette. Det vil også være naturlig å samordne seg med andre "klynger" Lobbyvirksomhet Det er nasjonale og lokale myndigheter som stort sett er premissgivere når det gjelder krav til rensekvalitet, utslipptillatelser etc. Det er også en kjensgjerning at de norske myndigheter har tatt en defensiv holdning til å etterleve de krav som er satt av EU og som Norge i utgangspunktet skal forholde seg til. Hele miljøkampen er nå konsentrert om CO 2 utslipp mens vi nå og da blir minnet om viktigheten av rent vann. Dette er kunnskap og ressurser de enkelte bedriftene ikke innehar, og igjen er dette et område som Vannklyngen kan prioritere. 11

13 Også innen dette feltet er et samarbeid med andre grupperinger en stor fordel, for ikke å si en nødvendighet for å få til Forskning og utvikling For at Vannklyngen skal kunne utvikle seg til et kompetansesenter innen vannbehandling i Norge, er det viktig med et aktivt forsknings og utviklingsmiljø. Innen dette området kan det vise seg å være vanskelig å samarbeide på tvers av de ulike grupperinger innen Vannklyngen. Med mindre et samarbeid mellom flere av bedriftene faller naturlig vil forskningsdelen mest sannsynlig foregå i den enkeltes bedrifts regi. Her vil man være avhengig av gode forskningsmiljøer som eks. NTNU i Trondheim, UMB på Ås og til dels Høgskolen i Telemark. Når det gjelder videreutvikling av gode ideer som har vist seg lovende i lab/liten skala vil det kunne gjøres sammen med brukerbedriftene i Vannklyngen. Alle de tre kommunale anleggene har sagt seg meget positive til å samarbeide når det kommer til å teste ut nye løsninger i større skala. Her kan man tenke seg et trekant samarbeid mellom bedrift! bruker! høyskole/univrsitet. Det er varslet større endringer innen organisering av høyere utdanning i Norge, og det går sannsynligvis mot større enheter. Dette innebærer for eksempel at Høgskolen i Vestfold og Universitetet for Miljø- og Biovitenskap inngår i et felles universitet om få år. Hvilke forskningsmiljø bedriftene og evt Vannklyngen skal samarbeide med, må til enhver tid avgjøres ut fra hva som faglig sett er mest hensiktsmessig. Bruker Bedrift(er) Høyskole I tillegg til forskning og utvikling innen vannbehandling, er det viktig at selve klyngeutviklingen baseres på erfaring fra andre klynger og er forskningsbasert. Innen dette området har Høgskolen i Vestfold verdifull kompetanse, som klyngen allerede har tatt i bruk, og samtidig ønsker å videreutvikle Markedsføring/synliggjøring Målsettingen for initiativtakerne er som nevnt å kunne skape økt aktivitet i regionen. For å få det til er man avhengig av at nye bedrifter etablerer seg i området samtidig som det å kunne tiltrekke seg både eksisterende kompetanse og nyutdannede er viktig for å kunne nå dette målet. En felles markedsføring av Vannklyngen vil være positivt, noe en allerede har sett da Vannklyngen hadde felles stand på Technoport i Trondheim høsten En 12

14 kunne tenke seg liknende tiltak også ved Kommunalteknikk så vel som internasjonale messer/utstillinger (IFAT?) Det er også viktig at bedriftene kan profilere seg samlet gjennom klyngen på regionale rekrutteringsarenaer, for eksempel karrieredagen på Høgskolen i Vestfold For hver enkelt bedrift vil det også være positivt overfor kunder, samarbeidspartnere og jobbsøkere å profilere at de er medlem av en klynge. Bedriftene bør derfor profilere sitt medlemskap i Vannklyngen i sine presentasjoner og på sine nettsider Internasjonalt salg For enkelte er internasjonalisering en prioritert oppgave og enkelte av bedriftene har ytret et ønske om å kunne ta lærdom av/samarbeide med bedrifter som allerede er godt etablert i utlandet. 11. FORHOLD TIL ANDRE INTERESSEORGANISASJONER Det er en rekke liknende tiltak i Norge og det er viktig at Vannklyngen finner sin "unike"plass i dette systemet. Ikke minst er det viktig å tenke nøye gjennom klyngens relasjoner og skjæringspunkter inn mot øvrige samarbeidsfora Green Business Norway Green Business Norway (www.greenbusiness.no), med sekretariat i Skien, er en interesseorganisasjon for virksomheter innenfor Miljø- og energiteknologisektoren. En ønsker å bidra til nyskapning, samarbeid og prosjektutvikling på vegne av organisasjonens medlemmer. Visjonen er å framstå som det fremste innovasjonsmiljøet i Norge innenfor Miljø- og Energiteknologi. Green Business Norway driver i henhold til egne vedtekter, og er organisert med et styre som velges hvert år på generalforsamlingen. Det operative arbeidet utføres av et eget sekretariat som velges av styret. Driften finansieres gjennom en egen medlemskapsavgift og bidrag fra samarbeidspartnere. Green Business Norway fokuserer sin virksomhet på internasjonal kommersialisering og er i liten grad involvert i forskning og utvikling. En kan tenke seg en samarbeidsmodell der bedrifter som ikke er medlem i GBN men i Vannklyngen vil kunne få anledning til å utnytte GBN#s internasjonale nettverk 13

15 11.2 Clean Water Norway Clean Water Norway er en bransjeforening for norske bedrifter innen vannbehandling. Bransjeforeningen er åpen for medlemmer fra rådgivende ingeniører, entreprenører og produktspesialister innenfor vann og avløpsvannsbehandling. CWN s oppgave er å videreutvikle samarbeidet innefor bransjen samt å forbedre kunnskapen innenfor statlige myndigheter, kommuner og allmennheten om betydningen av at behandling av både drikkevann og avløpsvann fungerer etter de retningslinjer som finnes. CWN fokuserer mest på kompetanseutvikling samt å være en politisk pådriver mot myndigheter i Norge og utlandet. En samarbeidsmodell med CWN kan være å kanalisere Vannklyngens ambisjoner mht lobbyvirksomhet gjennom CWN NIVA Stiftelsen Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er et nasjonalt forskningsinstitutt som utfører forskning, undersøkelser, utviklingsarbeid og utredninger. Instituttet bidrar i stadig økende grad med kunnskap om, og løsninger på, internasjonale vannfaglige spørsmål. NIVA har bistått norske bedrifter som ønsker samarbeid med NIVA i å enten gjennomføre; Demonstrasjonsprosjekt Forundersøkelser Søknadsskrivning 11.4 NORVAR NORVAR er kommunenes (VA-verkenes) ledende og samlende interesseorganisasjon innenfor VA-teknikk. NORVAR skal arbeide for at VAverkene gjennom gjensidig aktivt og synlig samarbeid skal nå egne mål på en ressursvennlig måte til en kvalitet sluttbruker verdsetter. NORVAR har derfor følgende virksomhetsidé: NORVAR skal være en permanent samarbeidsorganisasjon på non profit basis som skal sikre samarbeid og utvikling innen VA-faget i Norge. Dette skal skje ved å etablere faglig samarbeid mellom aktørene i VA-sektoren for å utvikle kompetanse og utnytte ressursene best mulig og ivareta kommunenes/va-verkenes felles interesser i VA-sektoren ovenfor myndigheter, andre organisasjoner og allmennheten Norwegian Water Technology Test Centre (NWTTC), Dette er et samarbeidsprosjekt i Trøndelag der målsettingen er å etablere et nasjonalt og internasjonalt testsenter innen vann og avløp. Det er etablert et prosjekt for å utrede hvordan et eventuelt samarbeid mellom Vannklyngen og NWTTC vil kunne bidra til å dekke Vestfold/Grenlands regionens behov for et testsenter for vannbehandling. Dette gjøres gjennom å kartlegge NWTTCs planlagte fasiliteter og 14

16 muligheter, kartlegge hvordan dette på ulike måter kan dekke vannklyngens behov og dokumentere arbeidet i en kort rapport. Den geografiske avstanden er en utfordring, og det vil bli utredet hvor vidt det vil være mest hensiktsmessig å frakte utstyr, kompetanse og vann fra Vestfold regionen til Trøndelag, eller om det vil være mer hensiktsmessig å frakte teknikere og testkompetanse fra Trøndelag til Vestfold Innovasjon Norge Innovasjon Norge tilbyr tjenester og programmer som skal bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjonen i næringslivet over hele landet og profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål. Innovasjon Norge er en global organisasjon. I tillegg til å være representert i alle fylkene i landet har de kontor i over tretti land. I land som Innovasjon Norge ikke er representert med kontor, er det større internasjonale nettverk gjennom Norges ambassader. Innovasjon Norge kan bidra med assistanse innen internasjonalisering og finansiering av ulike prosjekter Norsk Forskningsråd Finansieringsordningene for FoU-prosjekter kan deles inn i fem typer; Forskningsprogrammer Programmene er forskningsinnsatser innenfor et avgrenset tema og/eller bransje. Store programmer er et sentralt virkemiddel for å realisere nasjonale forskningspolitiske prioriteringer. Frittstående prosjekter Frittstående prosjekter er Forskningsrådets viktigste virkemiddel for å ivareta fri, forskerinitiert grunnforskning. Frittstående prosjekter kan også være brukerinitierte Infrastruktur og institusjonelle tiltak Omfatter basisbevilgninger til forskningsinstitutter i lukkede søknadsrunder, to senterordninger: SFF og SFI og andre tiltak rettet mot institusjoner. Nettverkstiltak Omfatter nasjonale stimuleringstiltak og møteplasser - støtte til kurs, konferanser og andre arrangementer, priser, nettverksavtaler og samarbeidstiltak internasjonale nettverkstiltak VRI Vestfold Formålet med VRI Vestfold er å styrke samhandlingen i og mellom bedrifter og FoU-miljøet, innen 5 særskilt definerte næringsmiljøer. 15

17 Delmål: - Utvikling av nye tilnærmingsmåter og konsepter for interaksjon mellom høgskolen, offentlige aktører og industri, som stimulerer til kollektive læringsprosesser - Utvikling av felles kulturelle verdier og koder som grunnlag for økt interaksjon og læringsutbytte for aktørene - Styrke forskningen gjennom utvikling av tverrvitenskapelig samarbeid med det regionale partnerskapet og bedrifter. - Utvikle et strategifora som en læringsarena hvor en serie av relevante utviklingstemaer vil bli drøftet med partnerskapet og som vil generere endringsevne og bidra til å utvikle høgskolen i Vestfold som regional aktør. - Videreutvikle og styrke enheten for Regional Innovasjon i tett samarbeid med partnerskapet i Vestfold. Følgende 6 delprosjekter jobbes med de kommende 3 år: A - Elektronikk/Mikroteknologi B - Vannklynge C - Teknologi, olje og gass D - Næringsmiddel E - Kulturnæringer F - Bransjeovergripende 11.9 Utdanningssektoren Videregående utdanning AnoxKaldnes tok i sin tid initiativet til Juniorvannprisen, som retter seg mot videregående skoler. Norsk Juniorvannpris (www.norskjuniorvannpris.no) er en konkurranse for ungdom mellom 15 og 20 år som ikke har påbegynt høyere utdanning. Man kan delta med et konkret prosjekt om vann og miljø som gjennomføres individuelt eller i gruppe. Formålet med konkurransen er å stimulere ungdommens interesse for det lokale og globale vannmiljøet. Av de påmeldte prosjektene velger en komité ut de prosjektene som får delta i den norske finalen som avholdes i Oslo hvert år. Vinneren av Norsk Juniorvannpris får også delta i Stockholm Junior Water Prize, en internasjonal konkurranse som avholdes i Stockholm i august hvert år. I dag er det Norsk Hydrologiråd, VA yngre og Norsk vannforening som arrangere denne konkurransen årlig, men uten å ha lykkes i videreutvikle konseptet. 16

18 Dette kan være et område Vannklyngen kan engasjere seg i og ta over ansvaret for dette arrangementet Universitet/høyskole Målsettingen bør være å etablere en vannbehandlingsutdanning på bachelor og masternivå i regionen. Dette kan være en videreutvikling av det utdanningstilbudet som allerede finnes ved Høgskolen i Telemark og/eller et samarbeidsprosjekt mellom flere av dagens utdanningsinstitusjoner som for eksempel høgskolene i Vestfold og Telemark samt Universitetet for Miljø og Biovitenskap. Et aktivt utviklingsmiljø kan være med å danne grunnlaget for ulike prosjekter/avhandlinger som gjøres i skolens regi. Det er også aktuelt å samarbeide med regionens yrkesveiledere, for eksempel Karrieresenteret ved Høgskolen i Vestfold. Videre vil bedriftene enkeltvis eller Vannklyngen kunne bidra til studentarrangementer og nyskapningspriser, som for eksempel Miljø og innovasjonsprisen. Denne deles ut på Ideskaperen 2008, der vinneren kåres på Karrieredagen på HVE

Styrets beretning til Generalforsamling i Vannklyngen 19. Mai 2010

Styrets beretning til Generalforsamling i Vannklyngen 19. Mai 2010 Styrets beretning til Generalforsamling i Vannklyngen 19. Mai 2010 Driftsåret 2009 Vannklyngen, som er et av fire delprosjekter i VRI Vestfold, startet sin aktivitet i begynnelsen av 2007 og ble konstituert

Detaljer

RENT VANN. REN FREMTID.

RENT VANN. REN FREMTID. RENT VANN. REN FREMTID. Smart Water -I et regionalt perspektiv Hvem er vi? Hvilke mål har vi? Hva gjør vi i praksis Smart Water Communties Cluster en midtnorsk klynge innen vannbehandling 28 bedrifter

Detaljer

Styrets beretning til Generalforsamling i Vannklyngen 23. Mars 2009

Styrets beretning til Generalforsamling i Vannklyngen 23. Mars 2009 Styrets beretning til Generalforsamling i Vannklyngen 23. Mars 2009 Vannklyngen, som er et av fire delprosjekter i VRI Vestfold, startet sin aktivitet i begynnelsen av 2007 og ble konstituert som prosjekt

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Sluttrapport VRI Vestfold samhandlingsprosjekt fase 2

Sluttrapport VRI Vestfold samhandlingsprosjekt fase 2 Sluttrapport VRI Vestfold samhandlingsprosjekt fase 2 1. Bakgrunn og målsettingene for prosjektet Flere av teknologimiljøene i Vestfold regnes som verdensledende på sine felt. VRI Vestfold har i fase 2

Detaljer

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Nytt fra Norsk Vann (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 1 Norsk Vann er en medlemsstyrt interesse- og kompetanseorganisasjon Vi hjelper medlemmene å ivareta sine

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene

Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene Horten kommune 20 04 13 KST 020/13 Vedtak: oppdatert pr 04 06 13 1 Kommunestyret ser positivt på muligheten for

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK - Oppsummering Forprosjekt og planer for Fase 1 FORMÅL: Å STYRKE KONKURRANSESITUASJONEN I INDUSTRIEN INNHOLD 1. Situasjon, utfordringer og status for Norsk og

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen «Hva finner en gründer når han leter etter etablerings- og starthjelp?» Utarbeidet for Drammen Næringslivsforening og Drammen kommune Av Mariann

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Leksvik Industriell Vekst

Leksvik Industriell Vekst Leksvik Industriell Vekst 2015 Leksvik Industriell Vekst Konsern LIV Holding AS Aksjekapital kr 6 634 000 100 % 100 % LIV Eiendom AS Aksjekapital kr 8 534 000 LIV AS (Leksvik Industriell Vekst AS) Aksjekapital

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Bedriftssamarbeid i klynger

Bedriftssamarbeid i klynger Bedriftssamarbeid i klynger Leverandørseminar Finnsnes, 30. november 2011 Bror Yngve Rahm, Norsk Industri Klyngeteori Tradisjonell klyngeteori går ut på at kunnskapen ligger i sentrum og at bedriftene

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 05.03.2012 Olav Bardalen, programansvarlig, Innovasjon Norge

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Rent vann til folk og fjord

Rent vann til folk og fjord Rent vann til folk og fjord Kommunikasjonsstrategi 16.01.2007 Gunnar.Angeltveit@CCN.AS Plan for denne økta Navn Visjon Verdigrunnlag Prinsipper for kommunikasjon Prioriterte målgrupper og budskap Valg

Detaljer

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Finn en rådgiver i din region Title of the presentation Date # Enterprise Europe Network Et integrert nettverk Til stede i hele landet Norske partnere:

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Informasjon fra Norsk Vann. Einar Melheim

Informasjon fra Norsk Vann. Einar Melheim 1 Informasjon fra Norsk Vann Einar Melheim Norsk Vann Ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren Eiere Norske kommuner Kommunalt eide VA-selskaper Kommunenes driftsassistanser 2

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland AS

Kunnskapsparken Helgeland AS INNSPILL FRA ARBEIDSLIVET GIR RESULTATER! Kunnskapsparken Helgeland AS Kompetansekonferanse 14. juni 2012 - Mo i Rana Kunnskapsparken Helgeland AS Kunnskapsparkens rolle Skape vekst og innovasjon på Helgeland

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE satsingen Noen suksess observasjoner Bjørn Arne Skogstad, leder, NCE-programmet

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING Bergen 8. desember 2009 Asbjørn Algrøy adm. direktør Eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

- Nettverket for nyetablerere og småbedrifter i utvikling PROTOKOLL MØTE I ARBEIDSUTVALGET START I VESTFOLD

- Nettverket for nyetablerere og småbedrifter i utvikling PROTOKOLL MØTE I ARBEIDSUTVALGET START I VESTFOLD - Nettverket for nyetablerere og småbedrifter i utvikling Til: Arbeidsutvalget i START i Vestfold Tidspunkt: Fredag 23.11.12 Kl.12-15 PROTOKOLL MØTE I ARBEIDSUTVALGET START I VESTFOLD Sted: Sandefjord

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Innovasjon Norge - 2013 Realiserer verdiskaping i hele landet 6 000 000 000 kroner årlig

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Helge Dyrnes Bergen Næringsråd 24609 Bergen Næringsråd www.bergen-chamber.no En pådriver for å gjøre Bergensregionen til Norges mest

Detaljer

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse 1 Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse Johan Einar Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner, NTNU I samarbeid med SINTEF/HiST Stjørdal 07.12.12

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum SØRLANDET ER EN VITAL LANDSDEL Vi har kompetansemiljøer som er verdensledende på sine

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID Om Regional plan for verdiskaping og innovasjon Politisk referansegruppe 29. august 2014 Prosjektleder Magnar Simensen Innhold Kort repetisjon av status Siden møtet 25.

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien Hva vil studentene møte? Torfinn Kildal Siv.øk / 1 / Min bakgrunn Siv.øk NHH 25 år operativ ledererfaring i norskbaserte internasjonale teknologi

Detaljer

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune IWA nasjonalkomiteen Innovasjonskonferanse 12.03.14 ms 1

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Tone Røkenes, tone.rokenes@ncesubsea.no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing med begrenset antall sentre for å forsterke

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2 Næringsutviklingspotensialet - hvorfor er vi med Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Kort om TREF Næringsutvikling Behov og muligheter Hvorfor er

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

ikuben innovativ, internasjonal industri

ikuben innovativ, internasjonal industri ikuben innovativ, internasjonal industri Fylkestinget 24.04.2013 Hilde Aspås, daglig leder Deltakerbedrifter Næringsklyngen ikuben Konkurranseutsatt, internasjonal industri med samarbeidsvilje Leverandører

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Asker Kommune 17.03.2012 Hva skal vi leve av i fremtiden? Jens Stoltenberg (01.01.2010) Hverandres arbeid og hverandres

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Klikk for å redigere tittelstil

Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Historia om ei sterk maritim klynge. Slik gjer vi det på Sunnmøre Fjerde nivå» Femte nivå Providing the most

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet Mange står bak! Utvidet styringsgruppe: LEDER: Øyvind Hagen, Quality Hotel Tønsberg Hotell/overnatting/konferanse

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Presentasjon Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Trond Olsen, daglig leder NCE Subsea trond.olsen@ncesubsea.no Image: Aker Solutions/A5 reklame Bergen = Hordaland Norwegian Centres of Expertise

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 Presentasjon Farlig Avfall Konferanse Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 PRIVATE AND CONFIDENTIAL Altor Verdiskapning gjennom å bygge ledende selskaper Utvikle ledende

Detaljer