KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 43 MØTE NR.: 06/12 TID: :00 STED: BYSTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR Bystyret Eventuelle forfall meldes til de respektive partiers innpiskere (evt. tlf ). Varamedlemmer møter etter nærmere avtale ORIENTERINGER: Harald Storvik orienterer om Tall Ships Race Politiet v/ politimester Arnstein Nilssen og Bjørn Fiske orienterer om vold i byen Kort statusrapport vedr. sammenslåingen Kristiansund/Frei pr Orientering om statsbudsjettet SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 06/61 ØKONOMIRAPPORT 2.TERTIAL PS 06/62 TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN I KRISTIANSUND - SPØRSMÅLET OM GRANSKING OG ERSTATNING H32 PS 06/63 TALL SHIPS RACE - VALG AV HAVN ETTER 2010 C54 PS 06/64 PS 06/65 PRESS PÅ PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - FORELØPIG RAPPORT OM AKTUELL SITUASJON OG FORSLAG TIL TILTAK REALISERING AV KUNSTISBANE - TILRETTELEGGING FOR MOTTAK AV FJERNVARME I ATLANTERHAVSBADET OG IDRETTSHALLEN 614

2 Side 2 av 43 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1081/10926/ Claus F. Morch Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /117 Bystyret /61 ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2006 Generelle inntekter/utgifter drift Mill. kroner Årsbudsjett Regnskap Skatt og inntektsutjevning 317,6 203,8 Innbyggertilskudd i rammetilskuddet 131,6 89,9 Andre generelle inntekter 85,3 51,7 Sum frie disponible inntekter 534,5 345,4 Renteutgifter 24,6 12,2 Avdrag på lån 25,7 16,8 Renteinntekter (4,9) (1,4) Aksjeutbytte (5,2) (4,7) Netto finansutgifter 40,2 22,9 Avsetning til fond 0,0 2,4 Bruk av fond (13,9) (1,8) Overføring til investeringsregnskap 0,4 0,0 Bruk tidligere overskudd 0,0 0,0 Sum avsetninger netto (13,5) 0,6 Til fordeling på rammeområdene 507,8 321,9 Fordelt på rammeområdene/regnskap 507,8 306,5 Saldo pr ,0 (15,4) Skatt, rammetilskudd. Skatteinngang på landsbasis ved utgangen av august er 9,5 % høyere enn på samme tid i fjor. Kristiansund hadde en økning på 7,1 % i samme periode. Budsjettet for skatt og inntektsutjevning utgjør 317,6 mill. kroner. Dersom økningen for Kristiansund holder seg for hele 2006, kan det ligge an til en merinntekt på ca. 6,5 mill. kroner i forhold til budsjettet. I innbyggertilskuddet ble det i økonomiplanen beregnet en innbyggervekst på 100 per år. Veksten for 2005 ble kun 59. Dette medfører en reduksjon av rammetilskuddet på 2,7 mill. kroner i Dersom forutsetningene ovenfor holder, kan det ventes en netto merinntekt for skatt og rammetilskudd på ca. 3,8 mill. kroner for hele 2006.

3 Side 3 av 43 Restanser i skatteregnskapet pr Mill. kr Restskatter 31,4 31,0 Resterende skatt (AS o.l.) 0,3 0,3 Forskuddstrekk 0,1 0,4 Sum restanser skatt 31,8 31,7 Arbeidsgiveravgift 2,3 2,1 Sum 34,1 33,8 Utviklingen i restansene i skatteregnskapet er omtalt i halvårsregnskapet for Ca. 3,4 mill. kroner av totalrestansen er krav i konkursbo. Disse krav må anses som uerholdelig. Det er også andre store restskatter, ca. 12,5 mill. kroner, som er fastsatt ved skjønnsligning og som må anses som uerholdelige. Renter Kommunens lånegjeld utgjør nå 861 mill. kroner. 59,1 % av lånegjelden har en gjenstående rentebindingsperiode på mer enn 1 år. Den gjennomsnittlige renten for kommunens innlån er 3,30 %. Det ventes en overskridelse på ca. 1 mill. kroner på årsbasis i forhold til budsjettet for 2006 pga høyere rentenivå. Beregningene er basert på dagens rentenivå for lån med flytende rentevilkår. Avkastning av bankinnskudd og fond Summen av ordinære bankinnskudd og skattetrekk har gjennomsnittlig vært 62 mill. kroner i årets 8 første måneder. Her inngår også statstilskudd til sammenslåingsprosjektet med ca. 30 mill. kroner. Det er opptjent ca. 1,1 mill. kroner i renter pr Dette tilsvarer en snittrente på 2,65 % p.a. Beløp i mill. kroner Verdi Verdi Verdi Avkastn. Fond i % p.a. KLP Pengemarked 25,36 0,000 0,000 - PLUSS Likviditet 25,32 0,000 0,000 - SKAGEN Høyrente Institusjon 25,49 40,70 41,08 2,60 Storebrand Likviditet 25,46 40,69 41,07 2,68 Totalt 101,63 81,39 82,15 2,64 Bundne fondsmidler og overskuddslikviditet har siden oktober 2003 vært plassert i 4 pengemarkedsfond. I begynnelsen av april 2006 ble plasseringene i KLP Pengemarked og PLUSS Likviditet avviklet. Dette skyldes 2 forhold; at første delbetaling til Atlanterhavstunnelen AS ble foretatt med 37,9 mill. kroner og at de 2 fondene gjennomgående hadde vist lavest avkastning av de 4 siden plasseringene startet. Samtidig ble andelene i SKAGEN Høyrente Institusjon og Storebrand Likviditet økt som vist i tabellen over. Midlene som kan plasseres anses som kortsiktige og det er vanskelig å få bedre avkastning med akseptabel risiko, jfr kommunens finansreglement. Pga høyere rentenivå ventes det at renteinntektene vil bli ca. 0,5 mill. kroner høyere enn budsjettert på årsbasis Eiendomsskatt

4 Side 4 av 43 Kristiansund kommune vil i 2006 utfakturere eiendomsskatt med 39,7 mill. kroner. Budsjettet ble justert (ned med 2,8 mill. kroner) til dette nivået ved 1. tertialrapport. Det er da ikke tatt hensyn til de klagene som er mottatt. Eventuelle medhold i klagebehandlingen vil medføre ytterligere reduksjon i inntektene. Det er innkommet vel klager og det vil fortsatt ta noe tid før sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd kan avslutte klagebehandlingen. Periodisering av budsjett I tabellen nedenfor er det lagt inn en kolonne Periodisert avvik pr Denne fremkommer ved å periodisere budsjettet for 2006 med bakgrunn i den forholdsvise utgiftsog inntektsfordelingen i 2005 og trekke fra forbruket pr Negative avvik kan indikere at forbruket så langt i året er for høyt og at forbruket for resterende måneder må reduseres for å oppnå balanse på årsbasis. Dette kan være til hjelp for virksomhetene i økonomistyringen. Virksomhetenes økonomirapporter er basert på en årsprognose med utgangspunkt i regnskap pr og anslåtte utgifter/inntekter for resten av året. DRIFT Rammeområdene Rammeområde Årsbudsjett 2006 Regnskap Periodisert avvik pr Forventet avvik etter virksomhetenes vurdering 10 POLITISK STYRING 8,2 4,5-0,1-0,3 12 SENTRALADMINISTRASJONEN 36,3 27,7-6,2-0,5 SAMMENSLÅING 15 KRISTIANSUND OG FREI -0,4 3,2 0,0 0,0 17 PREMIEAVVIK 4,7 0,0 0,0 0,0 18 FELLES MVA-KOMPENSASJON -11,3-4,7-2,8 0,0 19 FELLES AVSETNINGER 0,5-2,6 1,8-5,0 20 PP-TJENESTEN 3,9 5,0 2,2 0,0 21 GRUNNSKOLER 107,8 64,4 2,5-1,7 22 ANNEN OPPLÆRING 13,6 10,2-0,7 0,0 23 BARNEHAGER 6,3-2,2 5,0 0,0 24 BIBLIOTEK 3,6 2,4-0,2-0,4 25 KULTUR OG IDRETT 17,4 14,5-3,0-2,4 26 TOLLÅSENGA PRODUKTER 1,3 1,1 0,2 0,2 FELLESTJENESTER PLEIE OG 30 OMSORG 18,3 9,4 1,5 0,1 31 SYKEHJEM 64,0 40,5 1,9-3,6 32 HJEMMETJENESTER 46,7 32,4 0,1-2,0 33 HELSETJENESTER 28,4 19,1 0,4 0,0 34 SOSIALE TJENESTER 57,6 40,3-4,2-1,8 TILTAK FOR 36 FUNKSJONSHEMMEDE 53,6 31,5 2,3 0,1 48 KRISTIANSUND HAVNEKASSE 1,9 0,0 0,0 0,0 49 SUNDBÅTVESENET 0,9 0,9 0,0-0,8 57 KIRKELIG FELLESRÅD 7,0 4,3-0,1 0,0 60 BYINGENIØR -9,8-16,3 15,6 0,0

5 Side 5 av 43 Årsbudsjett 2006 Regnskap Periodisert avvik pr Forventet avvik etter virksomhetenes vurdering Rammeområde BYGNING- OG 62 OPPMÅLINGSVESEN 3,8 0,9 1,3 0,0 64 EIENDOMSFORVALTNING 6,8-0,4-2,1 0,0 65 BRANN- OG FEIERVESEN 11,1 8,1-2,9-0,8 66 PARKER OG GRØNTANLEGG 3,8 2,2 0,0 0,0 70 SKATT, RAMMETILSKUDD M.V. -485,8-305,4-13,6 1,2 TOTALT 0,0-9,0-1,0-17,7 KOMMENTARER DRIFT RAMMEOMRÅDENE Rapportene fra virksomhetene ligger som ikke mangfoldiggjort vedlegg i saksmappen. Kompensasjon for merverdiavgift er budsjettert med en inntekt på 23,5 mill. kroner, fordelt med 17,0 mill. kroner kompensasjon for driftsutgifter og 6,5 mill. kroner for investeringer. Pr er det inntektsført 16,8 mill. kroner i regnskapet, fordelt med 12,8 mill. kroner for drift og 4,0 mill. kroner for investering. Det har i de siste årene vært et etterslep på gjennomføring av investeringer. Foreløpig ventes det ikke avvik i kompensasjon i forhold til budsjettet. Pr er ca. 68 % av investeringsbudsjettet for 2006 brukt. Syke- og svangerskapsvikarer / refusjon sykelønn og svangerskap for hele kommunen Beløp i Regnskap Anslag Anslag Budsjett Beregnet mill. kroner årsavvik Syke- og svangerskapsvikarer,inkl. arb.giveravgift 23,1 10,9 34,0 24,8-9,2 Ref. sykelønn og svangerskap 16,9 12,5 29,4 27,3 2,1 Totalt avvik -7,1 Til sammenligning ble totalt negativt avvik i 2005 på 9,1 mill. kroner. Avvikene i tabellen ovenfor fremkommer i de enkelte rammeområdenes innmeldte avvik. Konsekvenser av lønnsoppgjør Det er totalt avsatt 13,6 mill. kroner på rammeområde 19. Dette er ment å dekke lønnsoppgjør 2006 og anordning lønn mellom år. Det sentrale lønnsoppgjøret og forutsetninger for lokale lønnsforhandlinger (ikke ferdig ennå) synes å medføre en merutgift på ca. 5 mill. kroner. Diverse omfordelinger mellom rammeområder Budsjett refusjon sykevikar ble for 2006 samlet på en felles post. Denne blir fordelt på de enkelte virksomhetene tilsvarende det vi gjør for mva-kompensasjon. Det foretas også omfordelinger for lønnsoppgjør og hjemme-pc. Dette er tekniske korrigeringer og får ingen konsekvenser for tjenesteproduksjonen i de enkelte virksomheter og rammeområder.

6 Side 6 av 43 Politisk styring Kontrollutvalget melder om merutgift på kr vedr. ikke budsjettert innleie fra fylket. I tillegg er det behov for en økning av budsjettet for kontorutgifter på kr Det er innkjøp byflagg for kr som midlertidig er utgiftsført på dette rammeområdet. Total merutgift på kr Sentraladministrasjonen IKT-avdelingen vil få en inntektssvikt på 0,5 mill. kroner vedr. skatteregnskapet og bortfall av forutsatte inntekter fra Kristiansund og Nordmøre havn IKS. Grunnskoler Grunnskolene ser ut til å få et samlet negativt avvik på ca. 0,4 mill. kroner vedr. vikarutgifter i forhold til budsjett. Pensjon og arbeidsgiveravgift ser ut til å få et negativt avvik på ca. 0,6 mill. kroner. Videre er det økte utgifter på Atlanten ungdomsskole i forbindelse med problemer med innkjøring av nybygget og feil budsjetterte utgifter til strøm og gass. Dette utgjør samlet ca. 0,4 mill. kroner. Medhold i anker fra Statens utdanningskontor medfører 1 årsverk og For 2006 blir det 5/12 virkning og knapt 0,3 mill. kroner. Totalt negativt avvik for grunnskolene anslås til 1,7 mill. kroner. Biblioteket Merutgift på 0,4 mill. kroner vedr. sykevikarer. Kultur og idrett På grunn av vedtak om salg av Skolegata 9 (tidligere Langveien ungdomsskole) vil kulturseksjonen få en redusert inntekt på 0,1 mill. kroner. Atlanten Idrettspark ikke budsjettert varekjøp til kafe med 1,3 mill. kroner og svikt vedr. forutsatt utleie til treningsstudio med 1,0 mill. kroner pga forsinket oppstart. Atlanten idrettspark har noen store utfordringer med å få tilpasset driften til de aktuelle rammene. Det foreslås kjøp og installasjon av brannvarslingsanlegg med kr i Atlanten idrettspark. Dette er et investeringstiltak som foreslås finansiert med tilsvarende økt låneopptak. Tollåsenga Produkter AS Tilskudd fra kommunen er overbudsjettert med 0,2 mill. kroner. Fellestjenester pleie og omsorg Merutgift vedr. utskrivningsklare pasienter fra sykehus på 0,3 mill. kroner. Midlertidig merinntekt vedr. salg av mat til Averøy kommune på 0,4 mill. kroner. Sykehjem For alle 3 sykehjemmene meldes det om merutgifter pga sykevikarer og ekstrahjelp pga ekstra ressurskrevende brukere. For Rokilde er det budsjettert med for høye egenbetalinger. Total overskridelse er innmeldt fra sykehjemmene på 3,6 mill. kroner. Hjemmetjenestene For de 2 distriktene meldes det om merutgifter på til sammen 2 mill. kroner vedr. sykevikarer. Sosialkontoret Nye brukere av avlastningsbolig og barnebolig medfører økte utgifter på 0,5 mill. kroner. Barnevern medfører økte utgifter på 0,5 mill. kroner vedr. fosterhjem. Økonomisk sosialhjelp

7 Side 7 av 43 synes å øke slik at merutgiften blir 1,8 mill. kroner. For flyktningekontoret ventes en besparelse på 1 mill. kroner. Tiltak for funksjonshemmede Bekkefaret bo- og dagtilbud melder om besparelse på 0,8 mill. kroner pga mindre sykefravær. Dale bo- og dagtilbud får en merinntekt på 1 mill. kroner fra økt statstilskudd vedr. ressurskrevende brukere. Stortua bo- og arbeidstilbud melder om merutgifter på 1,7 mill. kroner vedr. sykevikarer og ekstra krevende brukere. Sundbåtvesenet Det er signalisert et merforbruk for 2006 på 0,4 mill. kroner. I tillegg kommer renter og avdrag på lån til kjøp av Angvik med 0,4 mill. kroner. Det er ikke tatt hensyn til inndekning av underskudd fra tidligere år. Brann- og feiervesen Merutgifter på 0,8 mill. kroner pga sykevikarer og overtid. Skatt, rammetilskudd m.v. Husbankens ramme vedr. refusjon kapitalutgifter skolebygg er oppbrukt for Dette medfører en inntektssvikt på 2,1 mill. kroner. Kommunen vil imidlertid motta refusjon i 20 år uavhengig av startår, slik at inntektsbortfallet for 2006 er en forskyvning i forhold til kommunens opprinnelige forutsetninger. Merinntekt skatt og rammetilskudd på 3,8 mill. kroner som opplyst foran. Økte renteutgifter på 1 mill. kroner og økte renteinntekter på 0,5 mill. kroner pga høyere rentenivå. Totalt positivt avvik på 1,2 mill. kroner for rammeområdet. INVESTERING Mill. kroner Årsbudsjett Regnskap Investeringer 125,1 82,2 Utlån, kjøp aksjer 7,5 7,4 Avdrag og renter utlån 0,0 0,1 Avsetninger 0,0 46,8 Finansieringsbehov 132,6 136,5 Finansiert slik: Bruk av lån 29,3 53,5 Salg av anleggsmidler 2,5 16,1 Tilskudd og refusjoner 20,2 0,0 Mottatte avdrag og aksjesalg 0,0 2,2 Andre inntekter 0,0 1,3 Sum ekstern finansiering 52,0 73,1 Overføres fra driften 0,4 0,0 Bruk av avsetninger 80,2 38,2 Sum finansiering 132,6 111,3 Saldo ,0 25,2 Avsetningene på 46,8 mill. kroner er inndekning av investeringer for 2004 og 2005 som tidligere ikke er dekt av låneopptak. Fremdrift større prosjekter

8 Side 8 av 43 Utbygging Storkaia Utbyggingen er nå i store trekk ferdig og arbeidet med sluttoppgjør er i full gang. Entreprise E 1, som innbefatter mudrings- og fyllingsarbeider, er fullført og det er enighet med entreprenør om sluttoppgjør. For entreprise E2 som gjelder betongarbeider og flytebrygger er det en del reklamasjoner samt at det er uenighet om sluttoppgjøret. Beløpet det er uenighet om er på ca 3,0 mill. kr. En håper på en avklaring i løpet av inneværende måned. På dette delprosjektet kan det også være aktuelt å sette av et millionbeløp til overflatebehandling av betongdekker. Dette er et tiltak som er utsatt av forskjellige årsaker. For entreprise E3 som omfatter natursteinsmur, gatearbeider, div. utstyr, beplantninger mv. samt VA-anlegg, er det gjennomført ferdigbefaring. Her regner en med at arbeidet med sluttoppgjør skal gå greit. Arbeidet med sluttrapport involverer også havnevesenet. Sluttrapporten forventes ferdig like etter nyttår. På dette tidspunkt kan det fortsatt være uklart mht det omtvistede beløp på E2 samt behov for å sette av midler til overflatebehandling. Reguleringsplan flyplassen Reguleringsplanforslaget er ferdig utarbeidet, men en avventer en tilbakemelding fra riksantikvaren vedr. fristilling av området. En sluttbehandling av reguleringsplanen kan ikke gjøres før det er gitt klarsignal fra riksantikvarens side. Og det vil ikke bli gitt forhåndstiltredelse før planen er stadfestet. Atlanterhavstunnelen Atlanterhavstunnelen er i rute fredriftsmessig etter at Stortinget i desember 2005 godkjente bompengesøknaden for prosjektet. Det er egen entreprise for tilførselsveien i Averøy og egen entreprise for veisystem i Kristiansund. I Kristiansund blir det en viktig sak at tunnelprosjektet sørger for bygging av ny adkomstvei til Atlantenområdet når eksisterende veiforbindelse via Dalaveien blir stengt av ny riksvei. Arbeidet med tilførselveier i Kristiansund planlegges å starte 2. halvår 2007 og ferdigstilles før tunnelen åpnes for trafikk i desember Kommunens samlede andel til tunnelprosjektet utgjør 95,7 mill. kroner. Status verbalforslag vedtatt i budsjettet for 2006 Iverksatte forslag er angitt i økonomirapporten for 1. tertial Vedtatt verbalforslag som ikke er ferdigstilt: Samordning av brannvakttjenesten mellom Kristiansund Kommune og AVINOR/ Kvernberget flyplass utredes. Det vil bli fremmet egen sak i løpet av høsten Status verbalforslag som er oversendt til driftsutvalget. 1. Avgiftene for tømming og levering av avfall på Hagelin beholdes som den er, og Kristiansund kommune øker ikke avgiftene for grå og grønn dunk. Tas opp i budsjett og økonomiplan

9 Side 9 av For å møte eventuelle behov i forhold til sykehjemsplasser i Kristiansund kommune, ber bystyret om at gamle Kristiansund sykehjem seksjoneres opp og at sykehjemsdelen legges ut for salg. Bystyret ber videre om at det selges til aktører som vil opprette og drive sykehjemmet i privat regi. Administrasjonen får fullmakt til å forhandle om pris. Bystyret er om å bli informert underveis i prosessen med salg og at salget endelig godkjennes av bystyret. Dette må ses i sammenheng med 2 forhold; administrasjonsbygg for Kristiansund og Frei samt reviderte planer innen pleie og omsorg. Dersom driftsregnskapet medfører underskudd skal det foretas strykninger. Dvs at disposisjonsfond, avsetninger til investeringsregnskap og inndekning av tidligere års underskudd (uaktuelt for 2006) sløyfes eller reduseres. En er nå i ferd med å utarbeide utkast til budsjett og økonomiplan. For å unngå at utgangspunktet for dette arbeidet kan medføre et for høyt utgiftsnivå, er det lite ønskelig å foreta styrking av virksomhetenes driftsbudsjetter som det ikke er økonomisk bæreevne for i de kommende år. Derfor vil rådmannen fremme budsjettrapporten uten å foreslå budsjettendringer i form av styrking av virksomhetene. Det bemerkes at det er disposisjonsfond for ca. 20 mill. kroner som i tilfelle kunne dekket de skisserte, negative budsjettavvik. En ønsker imidlertid å avvente det endelige regnskapet før disposisjonsfond brukes som finansiering av merutgifter i driften. I tillegg minner en om at disposisjonsfondet også er en mulig, delvis finansieringskilde for bl.a. flyplassutvidelsen. Rådmannen foreslår at driftsutvalget overfor bystyret avgir følgende i n n s t i l l i n g Rådmannens redegjørelse for 2. tertial 2006 tas til etterretning. Brannvarslingsanlegg ved Atlanten Idrettspark (investering) bevilges med kr Dette finansieres med økt låneopptak på kr Rådmannen i Kristiansund Helge A. Carlsen fung. rådmann

10 Side 10 av 43 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1081/11984/ Claus F. Morch Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bystyret ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL OG 2. TERTIAL TILLEGG Driftsutvalget har i møte vedtatt å oversende saken til bystyret. Samtidig ble det bedt om at administrasjonen skal utarbeide forslag til dekning av underbalansen i driften. De fleste overskridelsene er knyttet til den regulære driften og vil medføre konsekvenser for de etterfølgende år. Noen av komponentene gjelder derimot kun I forhold til avvikslisten i saken vil dette i hovedsak gjelde Ekstrautgifter til innleie fra fylket til kontrollutvalget, kontorutgifter til kontrollutvalget, innkjøp av byflagg -0,3 Anordning av variabel lønn, opptrapping over 4 år hvor 2007 blir det siste året -1,5 Forsinket utleie til treningsstudio ved Atlanten Idrettspark -1,0 Merinntekt vedr. salg av mat til Averøy kommune 0,4 Refusjon av kapitalutgifter vedr. skolebygg -2,1 TOTALT -4,5 De øvrige komponentene vil få konsekvenser for de etterfølgende år. Det er imidlertid vanskelig å angi utviklingen i komponenter som vikarbruk, refusjon sykelønn og svangerskap/adopsjon, sosialhjelp, renter, skatt og rammetilskudd. Rådmannen har i økonomirapporten for 2. tertial 2006 uttrykt at det er lite ønskelig å styrke virksomhetenes budsjett i 2006 til et nivå som det ikke er økonomisk bæreevne for i de kommende år. I tillegg kan det nevnes at det nylig framlagte statsbudsjettet heller ikke bidrar i nevneverdig grad til å finansiere et slikt økt driftsnivå. Foreløpig er det ikke avklart mindreutgifter eller merinntekter som kan bidra til inndekning ut over det som er meldt og innarbeidet i saken. Rådmannen foreslår derfor en delvis dekning av angitte netto overskridelser ved bruk av disposisjonsfondet. Rådmannen foreslår at bystyret i saken fatter følgende tillegg til v e d t a k Følgende budsjettendringer foretas (beløp i mill. kroner):

11 Side 11 av 43 Rammeområde Merutgift/ Mindreutgift/ mindreinntekt merinntekt 19 Felles avsetninger 5,0 21 Grunnskoler 1,7 24 Bibliotek 0,4 25 Kultur og idrett 2,4 26 Tollåsenga Produkter 0,2 30 Fellestjenester pleie og omsorg 0,1 31 Sykehjem 3,6 32 Hjemmetjenester 2,0 34 Sosiale tjenester 1,0 36 Tiltak for funksjonshemmede 0,1 65 Brann- og feiervesen 0,8 70 Skatt, rammetilskudd m.v. 1,2 70 Bruk av disposisjonsfond 15,3 Rådmannen i Kristiansund Helge A. Carlsen fung. rådmann DRIFTSUTVALGET Saknr: PS 06/117 Saksbeh: Claus F Morch Arkivsaknr: 06/1081- Møtedato: Arkivkode: 212 Brev av: Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Anne Grethe Holmen fratrådte som inhabil da spørsmål om isbane ble en del av behandlingen. 10 voterende tilstede. Det ble delt ut en korrigert tabell på side 1 på møtet. Det ble vist til debatten vedr. ekstrasak om isbane, og etter debatten ble det oppsummert følgende forslag: Viser til muntlig redegjørelse vedrørende lavtemperatur fjernvarme i Atlantenområdet under møtet i driftsutvalget 3/ Atlanten Idrettspark, badeland og idrettshallen, samt Atlanten ungdomsskole klargjøres fullt ut for å kunne ta imot lavtemperatur fjernvarme. Investeringen finansieres med økt låneopptak på kr Ordføreren fremmet følgende tillegg til pkt. 1 i innstillingen: Bystyret ber om at administrasjonens forslag til dekning av underbalansen legges frem til bystyrets behandling av saken. Ordførerens tilleggsforslag ble vedtatt mot 1 stemme.

12 Side 12 av 43 Forslag vedr. isbane ble enstemmig vedtatt. I samsvar med innstillingen og endringsforslagene, vedtok et driftsutvalget å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: Rådmannens redegjørelse for 2. tertial 2006 tas til etterretning. Bystyret ber om at administrasjonens forslag til dekning av underbalansen legges frem til bystyrets behandling av saken. Brannvarslingsanlegg ved Atlanten Idrettspark (investering) bevilges med kr Dette finansieres med økt låneopptak på kr Viser til muntlig redegjørelse vedrørende lavtemperatur fjernvarme i Atlantenområdet under møtet i driftsutvalget 3/ Atlanten Idrettspark, badeland og idrettshallen, samt Atlanten ungdomsskole klargjøres fullt ut for å kunne ta imot lavtemperatur fjernvarme. Investeringen finansieres med økt låneopptak på kr

13 Side 13 av 43 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1034/11121/06 H32 Bjarne Sandvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /116 Bystyret /62 TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN I KRISTIANSUND - SPØRSMÅLET OM GRANSKING OG ERSTATNING 1. Bakgrunn for saken 1.1 Kort historikk Etter mange medieinnspill og reportasjer om forholdene for barn og ungdom ved tidligere barneverninstitusjoner i Bergen kommune ble det nedsatt en kommisjon som skulle granske forholdene ved byens barneverninstitusjoner. I juni 2003 avga Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen en rapport hvor det ble avdekket overgrep og kritikkverdige forhold ved de fleste institusjonene. For å følge opp granskingsutvalgets konklusjoner opprettet Bergen bystyre i september 2003 en kommunal erstatningsordning til tidligere beboere ved barneverninstitusjoner i Bergen i perioden Med bakgrunn i tilsvarende forhold som i Bergen ble det våren 2004 opprettet en granskingskommisjon for barneverninstitusjoner i Oslo. Denne granskingskommisjonen fremla sin rapport i desember I rapporten fremkom på samme måte som i Bergen en rekke kritikkverdige forhold. Oslo bystyre vedtok også i mai 2006 en kommunal vederlagsordning for tidligere barneverns- og skolehjemsbarn som opplevde overgrep eller omsorgssvikt. I løpet av de siste to årene har både Kristiansand, Stavanger og Trondheim tatt initiativ til å iverksette gransking og opprettelse av en kommunal erstatningsordning for tidligere barnehjemsbarn og barn ved spesialskoler/skolehjem. Det foreligger noen forskjeller mellom disse kommunene når det gjelder granskingens omfang og hvem som omfattes av erstatningsordningen. I hovedsak har imidlertid malen fra Bergen vært lagt til grunn både når det gjelder gransking og erstatningsordning. Vesentlige avvik blir det gjort nærmere rede for seinere i denne saken. I løpet av den siste tiden har også andre kommuner behandlet spørsmålet om gransking og erstatning til barnehjemsbarn. Finnmarkskommunene Tana, Vardø, Porsanger, Alta og Hammerfest har foreløpig avvist en gransking med hovedbegrunnelser knyttet til at en gransking vil gjøre mer skade og at tilpassing av statens billighetserstatning nettopp skal fange opp barnehjems- og skolehjemsbarn som har vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt, jfr. for øvrig egen omtale av statens billighetserstatning nedenfor.

14 Side 14 av Lokale initiativ og forhold I mai 2006 mottok kommunen et brev fra advokat Johnny Karlsen som fremmet en anmodning overfor kommunen om en bred gransking av sine barnehjemsbarn for å få kartlagt omfanget av omsorgssvikt og overgrep, og sette kriterier etter samme modell som Bergen og Oslo for en engangserstatning til ofrene. Karlsen opplyste på dette tidspunkt at han representerte 2 klienter som hadde vært utsatt for grov omsorgssvikt og seksuelle overgrep og at omsorgssvikten og overgrepene skjedde i den perioden de var på barnehjem under kommunens omsorg og ansvar på 60 og 70 tallet. Videre påpekte Karlsen i sitt brev følgende: Selv om personene dette gjelder i dag er voksne, så sliter de med sterke traumer etter omsorgssvikten og overgrepene de ble utsatt for som små barn og halvt voksne. Rent strafferettslig er sakene nok foreldet mot overgriperne. Kristiansund kommune med et særlig ansvar for barnevern og barnehjem har likevel et moralsk ansvar overfor mine klienter og andre i samme situasjon til å komme dem i møte på et vis, ikke minst gjelder dette ved en uforbeholden unnskyldning og en økonomisk kompensasjon for en ødelagt og tapt barndom. Karlsens henvendelse til kommunen var også opptakten til flere reportasjer i Tidens Krav i perioden fra 9 til 28 mai og innslag i NRK hvor det ble rettet søkelys på forholdene for barna som hadde vært plassert ved byens barnehjem. Flere personer stod fram og fortalte om ulike former for omsorgsvikt og noen også om direkte overgrep. På den andre side kom det fram at for noen hadde oppholdet på barnehjem vært en positiv opplevelse og de hadde ikke negative erfaringer fra tiden ved barnehjemmet. Både tidligere barnehjemsbarn og ansatte henvendte seg og ga opplysninger om hvordan de oppfattet forholdene. Kommunen har ytterligere mottatt 2 brev fra advokat Johnny Karlsen. I brev av 11. mai d.å. opplyste Karlsen at han nå representerte 9 barnehjemsbarn og at han framsatte krav på vegne av sine klienter at han ble oppnevnt som medlem på det offentliges bekostning i det utvalg som skal granske barnehjemssaken. Videre uttrykte Karlsen skepsis til en granskning som innbefatter samtlige kommuner i Møre og Romsdal da jeg er redd for at den blir svært omfattende og unødvendig tidkrevende tatt i betraktning det store antallet barnehjemsbarn det ville måtte omfatte. I brev av 21.juni til ordfører Dagfinn Ripnes understreker Karlsen at han ønsker å bli oppnevnt som medlem av et granskingsutvalg. Karlsen påpeker bl. annet i dette brevet: Jeg tror utvalget vil få en styrket troverdighet ved min deltagelse. Jeg ber om at De som kommunens ordfører tar overnevnte betraktninger med når saken skal opp til administrativ og politisk behandling Interpellasjon i Bystyret: På bakgrunn av oppslagene i media ble det stilt følgende spørsmål til ordføreren i bystyrets møte : Om ordføreren kan medvirke til at saken får en grundig politisk behandling og at det blir nedsatt et uavhengig granskingsutvalg? I sitt svar redegjorde ordføreren for bakgrunnen for saken og de henvendelser som kommunen har mottatt. Ordføreren opplyste også om bl. annet administrasjonens kontakt med Fylkesmannen og et forestående møte mellom kommunens administrasjon, Fylkesmannen og hvor advokat Karlsen også var innkalt. Grunnlaget for dette møtet var å drøfte videre

15 Side 15 av 43 behandling av saken og bl. annet vurdere mulighetene for en gransking av alle barnehjem i Møre og Romsdal. Ordføreren konkluderte i sitt svar med følgende: Tidligere barnehjemsbarn og som har vært utsatt for omsorgsvikt og alvorlige overgrep skal tas på alvor. Jeg vil på vegne av kommunen sørge for at spørsmålet om gransking vil bli fremmet for politisk behandling. I denne forbindelse er det også viktig å innhente erfaringer fra andre kommuner som har gjennomført slike granskinger. Til slutt oppsummerte ordføreren sitt svar: Oppsummert vil jeg besvare spørsmålet fra interpellanten med at jeg vil medvirke til at saken får en grundig politisk behandling. Om denne behandlingen ender opp i en gransking er det et selvfølgelig krav at et eventuelt granskingsutvalg har den nødvendige habilitet og kompetanse Møte med Fylkesmannen Drøftingsmøtet mellom kommunen og Fylkesmannen ble gjennomført , jfr. vedlagte referat. I første del av møtet, hvor også advokat Karlsen deltok, ble det foretatt en oppsummering av sentrale sider ved den foreliggende situasjon og de problemstillinger dette reiser. Fra Fylkesmannens side ble det i tråd med gjeldene retningslinjer ( Barne og Likestillingsdept. veileder av januar 2006 om kommunale granskinger av barnehjem og spesialskoler for barn med adferdsvansker) understreket at det er opp til kommunen på selvstendig grunnlag å vurdere om det skal igangsettes en kommunal gransking. Å etablere en granskingskommisjon er en ekstraordinær form for utredning som bare bør brukes når det er klart at kommisjonsbehandling er den beste løsning sammenholdt med andre muligheter for undersøkelse. Det er kommunen som må dekke kostnader ved en gransking. Fylkesmannen kan bistå kommunen med å utforme mandat og nedsette et uavhengig granskingsutvalg dersom kommunen vedtar en gransking. I siste del av møtet ble det gjennomgått ulike erfaringer som andre kommuner/fylker har fra behandling av tilsvarende saker. Fra kommunens side ble det understreket at det nå vil bli utarbeidet en sak som skal danne grunnlaget for politisk behandling og at det avhengig av utfallet av denne behandlingen kan være aktuelt å engasjere Fylkesmannen i videre arbeid Felles gransking av barnehjem i fylket Fra kommunens administrasjon ble det tidlig påpekt at en burde vurdere spørsmålet om en eventuell gransking bør omfatte barnehjem og institusjoner i alle aktuelle kommuner i Møre og Romsdal. Dette er også i samsvar bl. annet med granskingsutvalg som ble satt ned både i Rogaland og Hordaland. Fra Fylkesmannen er det opplyst at ingen andre kommuner i Møre og Romsdal har henvendt seg for å søke bistand i forbindelse med eventuelle granskinger. Kommunen har også på eget initiativ henvendt seg til aktuelle kommuner. Tilbakemeldingene fra disse kommunene er at det foreløpig ikke foreligger planer eller andre initiativ for å utrede eller starte granskinger av forholdene ved barnehjem eller tilsvarende institusjoner. Så langt ser det derfor ut til at det ikke er grunnlag for å utrede en felles gransking av barneverninstitusjoner i Møre og Romsdal Barnehjem i Kristiansund Det har vært drevet flere barnehjem i Kristiansund i de tidsperioder som er aktuelle i denne sammenheng. Før 1940 lå byens barnehjem der hvor Brannstasjonen i dag ligger og ble drevet av forskjellige veldedige organisasjoner opp gjennom årene. Det er sparsomt med opplysninger om dette barnehjemmet. Hvor mye av arkivene som gikk tapt under bombingen av byen i 1940 vites foreløpig heller ikke. Bygningen ble i hvert fall totalskadet i brannen og

16 Side 16 av 43 det ble opprettet et midlertidig barnehjem Barnekrybben på St. Hanshaugen. Dette ble drevet av Frelsesarmeen fram til Hvor mange barn som ble plassert her er det foreløpig ikke sikre opplysninger om. Det er imidlertid kjent at flere av de som bodde ved institusjonen har fortalt om omsorgssvikt og overgrep. Byens nye barnehjem Kristiansund barnehjem stod ferdig i 1949 og ble drevet i de samme bygningene i Tollåsenga fram til På det meste var det vel 30 barn og ungdommer plassert ved institusjonen. Det store flertallet av disse ble plassert av ansvarlige barnevernsmyndigheter i Kristiansund (barnevernsnemnda m.v.) Bare unntaksvis ble det plassert barn fra andre kommuner (som regel nabokommunene). Oppholdstiden ved barnehjemmet for det enkelte barn var svært forskjellig. Noen hadde korte opphold i påvente av fosterhjem eller tilbakeføring til foreldre/familie. Mange hadde svært lange opphold og tilbrakte både barneår og ungdomstid ved barnehjemmet. I siste halvdel av 1960 årene ble antallet barn redusert vesentlig og på begynnelsen av 1970 årene var det ca 15 barn ved institusjonen. Ved nedleggelsen i 1974 var det 4 barn som bodde fast ved hjemmet. Da Kristiansund barnehjem ble lagt ned flyttet en del av barna over til det som ble hetende Familiehjemmet. Dette var et vanlig rekkehus (Fredriciaveien 22) og med plass til 4 barn. Familiehjemmet ble drevet fram til Fra 1. januar 1980 overtok fylkeskommunen ansvaret for driften av dette hjemmet, jfr. for øvrig punkt 2.2 Kommunens ansvar etter barnevernlovgivningen m.v. På nåværende tidspunkt har ikke kommunen tilgjengelig arkivmateriale som kan dokumentere hvor mange barn som hadde opphold ved de ulike barneverninstitusjonene i byen i tidsperioden 1940 til Det er også usikkert om det finnes journalarkiver over alle barn som har vært ved de forskjellige institusjonene. Et høyst foreløpig og løselig estimat tilsier at det kan dreie seg om fra 70 til 90 barn. Det vil uansett dreie seg om et betydelig mindre antall enn de kommunene som nå har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre sine granskinger. Kommunen er kjent med at minst 7 tidligere barnehjemsbarn har søkt om billighetserstatning gjennom den statlige ordningen. Det er grunn til å tro at flere vil søke etter hvert som ordningen blir bedre kjent Videre politisk behandling Rådmannen har i samråd med ordføreren valgt å legge opp til at denne saken får en totrinns politisk behandling i bystyret. Som et trinn en inviteres bystyret til å ta stilling til om det skal iverksettes en gransking med kommisjonsbehandling og i tilfelle hvordan denne skal gjennomføres. Det legges opp til at behandlingen av dette skjer i bystyrets møte i oktober. Et naturlig trinn 2 vil i tilfelle være at bystyret får seg forelagt forslag til opplegg for erstatningsordning inkl. vedtekter, oppnevning av erstatningsutvalg og sekretariat m.v. Dersom bystyret ønsker det kan sak om dette legges fram i oktober ev. senest i novembermøtet Innspill og merknader Før rådmannen utarbeidet forslag til innstilling i denne saken ble det tatt kontakt bl. annet med advokat Karlsen for å få merknader og innspill til sentrale problemstillinger og spørsmål knyttet til kommunens videre behandling. Det har vært avholdt flere møter med advokat Karlsen og han har i et eget skriv av kommentert ulike spørsmål knyttet til behandling av denne saken., jfr. vedlegg. Rådmannen har også drøftet ulike sider av denne saken med kommunens ledergruppe og aktuelle fagpersoner i kommunen. For rådmannen har det vært viktig å få innspill og merknader fra ulike personer/instanser før utarbeidelse av tilråding/forslag. Selv om det nå foreligger relativt omfattende dokumentasjon og erfaringer fra flere kommuner, både når det gjelder gjennomføring av gransking og etterfølgende erstatningsordning, er det ikke tvil om at behandling av denne saken for vår kommune innbefatter mange kompliserte spørsmål og vanskelige avveininger/hensyn. Det er foreløpig

17 Side 17 av 43 ingen av landets mindre kommuner som har gjennomført granskinger av denne typen og selv om mange av erfaringene fra de større byene også kan være aktuelle for småkommunene er det ikke tvil om at en relativt liten kommune som Kristiansund vil ha en del spesielle utfordringer i håndteringen av en slik sak. Vår kommune er preget av gjennomsiktlighet og en alle kjenner alle atmosfære. Dette tilsier at en bør utvise særlig aktsomhet når det gjelder å få til en god behandling av så vanskelige og sensitive forhold som det her kan dreie seg om. Med bakgrunn i ordførerens redegjørelse og oppsummeringer i sitt interpellasjonssvar vil det være naturlig at en sentral og selvfølgelig ledetråd for både videre administrativ og politisk behandling er at tidligere barnehjemsbarn som er blitt utsatt for omsorgssvikt og alvorlige overgrep skal tas på alvor og at dette må prege de opplegg og løsninger som kommunen etter hvert kommer fram til. 2. Rammer, føringer og erfaringer 2.1 Befringutvalget Med bakgrunn i det som ble avdekket i granskingene av barneverninstitusjonene i Bergen satte Barne- og Familiedepartementet høsten 2003 ned et utvalg som skulle kartlegge omfanget av og mulige årsaker til omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner i Norge i perioden Utvalget ble ledet av professor Edvard Befring og la fram sin rapport i november 2004 NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen. Utredningen avdekket at omsorgssvikt og overgrep av til dels alvorlig karakter har funnet sted i barnehjem og skolehjem/spesialskoler for barn og ungdom med tilpassningsvansker i hele mandatperioden I sin oppsummering påpeker utvalget at ved mange institusjoner var fysiske overgrep en del av hverdagen. De er heller ikke tvil om at det har forekommet seksuelle overgrep. Disse krenkelsene kan hovedsakelig knyttes til ansatte enkeltpersoner, men også til eldre elevers overgrep mot yngre. Omsorgssvikt og fysiske overgrep har hatt et atskillig større omfang enn seksuelle overgrep. Omsorgssvikten har hovedsakelig bestått i en generell mangel på ivaretakelse av barns behov for mat og klær, for stimulering, helsetilsyn, trygghet, nærhet og varme. Utvalgets hovedinntrykk var at mange av institusjonsbarna ikke opplevde at noen brydde seg om dem og var glade i dem. Utvalget understreket også at de alvorlige fysiske overgrep avtok ut over i mandatperioden og at det var store variasjoner mellom barnehjemmene med hensyn til den omsorg de maktet å gi barna Årsaker til omsorgssvikt og overgrep Når det gjelder årsaker til at overgrep og omsorgssvikt kunne forekomme peker utvalget på en rekke forhold som kunne medvirke til dette. De framhever bl. annet straffetradisjonen i barneoppdragelsen, mangel på ressurser, institusjonenes isolasjon og lukkethet mot samfunnet og samfunnets manglende tilsyn og oppfølging av institusjonene. Utvalget viser bl. annet til at et vesentlig holdepunkt for å forstå forhold og forventninger i barnehjemmene har en i foreldrelovgivningen. Barnehjemmene ble vurdert som familielignende institusjoner og her finnes også en legitimering av korporlig straff som et ledd i oppdragelsen. Først i 1972 kom det et lovforbud mot fysisk avstraffelse av egne barn. På de fleste barnehjem var underskuddet på personale så stort at det kunne ligge til rette for at ansatte i hjelpeløshet kunne utøve handlinger som normalt ville være utenkelig for dem. Faktorer knyttet både til en lang straffetradisjon, til enkeltpersoner, og til vanskelige situasjoner, mener utvalget kunne føre til ulike former for fysiske overgrep. Når det gjelder mangelen på ressurser var dette både knyttet til mangelen på personale med adekvat kompetanse, men det var også knyttet til andre faktorer som sammensetningen av barn og unge, økonomiske vanskeligheter, overbelegg i institusjonene, feilplasseringer og

18 Side 18 av 43 mangelfullt tilsyn framtrer i følge utvalget som en vesentlig bakgrunn for at omsorgssvikt og overgrep kunne foregå. Utvalget mener også at et vesentlig forhold for å forstå situasjonen i barnehjemmene handler om den interne dynamikken i den totale institusjon. De ansatte og barna levde ofte sammen som i et isolert og lukket samfunn. Selv om det fra samfunnets side ble fastsatt regler for hvordan tilsynet med disse institusjonene skulle utføres, bidro bl. annet institusjonenes lukkethet til barnas usynliggjøring. Ledelsen, eller styreren, hadde i det daglige virke svært vide fullmakter. Etter utvalgets oppfatning synes det være hevet over tvil at det i mange barnehjem, også de mindre, kunne utvikle seg en uheldig institusjonskultur preget av rutiner, interne strategier og løsninger som kunne gå på bekostning av barnas livskvalitet, omsorgsbehov og rettssikkerhet. Utvalget retter også en skarp kritikk mot offentlige myndigheter, herunder også den politiske tilbakeholdenhet med oppfølgingen av regelverket innenfor barnevernet. Utvalget mener at det har vært klare tendenser til en politisk neglisjering av svikten i barnevernet i deler av mandatperioden. På den annen side peker utvalget på at uakseptable forhold ble i begrenset grad avdekket for de ansvarlige myndigheter og at dette reduserte mulighetene for at det ble tatt nødvendige politiske initiativ Troverdighet Utvalget har gått gjennom forskningen som spesielt gjelder om en kan feste lit til retrospektive rapporter/beskrivelser om overgrep. Utvalget støtter seg til de generelle konklusjoner når det gjelder hukommelsesforskning på dette området. Disse konklusjonene viser at det er forskningsmessig dokumentert at personer som er blitt utsatt for traumatiske opplevelser, husker disse hendelsene både godt og lenge. Det er derfor lite sannsynlig at de som forteller om overgrep, fabrikkerer historier. Det er mer sannsynlig at mange av de som var offer, ikke gir seg til kjenne. På generell basis kan en regne med at 95% av de som har vært utsatt for alvorlige overgrep forteller en troverdig historie Utvalgets anbefalinger Tilpassing av billighetserstatningen Befringutvalget kom med flere anbefalinger når det gjelder å fortsette arbeidet med å sikre og forebygge at omsorgssvikt og overgrep ikke skal skje i dagens og framtidens barneverninstitusjoner. Utvalget ga også spesielle anbefalinger når det gjelder billighetserstatning. Utvalget pekte på at billighetserstatning ville være den viktigste formen for erstatning til dem som var omfattet av utvalgets mandat. Billighetserstatningen skal vise at samfunnet påtar seg et ansvar for det som har foregått, og ivareta samfunnets ønske om å gjøre opp for seg overfor denne gruppen. Samtidig skal den ivareta den enkeltes behov for å få oppreisning og en viss økonomisk kompensasjon for lidelsen. Utvalget anbefalte klarere retningslinjer for behandling av søknader om billighetserstatning for denne gruppen. Bl. annet anbefalte de at kravene til bevis for fysiske og seksuelle overgrep måtte kunne senkes en del, ved at egenerklæring om slike forhold blir tillagt stor vekt. Utvalget foreslo også at det i mindre grad burde legges vekt på hvilke følger disse overgrepene har hatt for den enkelte Oppfølging av Befringutvalgets anbefalinger Regjeringen fulgte opp utvalgets anbefalinger og la fram en egen stortingsmelding St.meld nr. 24 ( ) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvansker. I samsvar med utvalgets tilrådinger vedtok Stortinget å gjøre tilpassninger av billighetserstatningsordningen for disse gruppene (i perioden ), samt for de barn som var plassert i fosterhjem i samme periode. I tillegg til justering av

19 Side 19 av 43 kriteriene og saksbehandlingen i forbindelse med erstatning ble den øvre beløpsgrense hevet fra til kroner. Det ble ikke gjort andre vesentlige endringer i ordningen. Dette innebærer at Stortingets billighetserstatning er aktuell i de tilfeller der det ikke foreligger rettslig grunnlag for erstatningsansvar. Ordningen omfatter kritikkverdige forhold fra det offentliges side, både fra kommune og fra staten. Stortingets billighetserstatning er subsidiær, det vil si at den må oppfattes som en siste utvei. Utbetaling av erstatning etter domstolsbehandling eller gjennom kommunale erstatningsordninger for de samme forhold vil kunne føre til at søknad blir avvist. Etter endringene er antallet søknader fra tidligere barnehjems- og spesialskolebarn økt betydelig. I 2005 kom det inn 546 søknader og pr. 1/ var det kommet inn 230 søknader. Til sammenligning kom det inn 86 søknader fra denne gruppen i Saksbehandlingstiden for søknader om billighetserstatning er nå oppgitt til ca. 2 år. Som et ledd i oppfølgingen av St. meld nr. 24 har Barne- og Likestillingsdepartementet utarbeidet en Veileder om kommunale granskinger av barnehjem og spesialskoler for barn med atferdsvansker I tillegg til å fastslå at det er opp til kommunene på selvstendig grunnlag å vurdere hvordan de stiller seg til krav om kommunal gransking eller erstatning og til å bære ansvaret for de eventuelle kostnadene, gir veilederen en oversikt over hvilke prosesser som bør iverksettes både før og under gransking. Videre er det gitt anbefalinger om bistand fra fylkesmannen om utforming av mandat og oppnevning av granskingsutvalg. Den største delen av veilederen er imidlertid viet hvordan granskingen metodisk og praktisk kan gjennomføres Kommunens ansvar etter barnevernlovgivningen m.v. Barnevernloven ble vedtatt og trådte i kraft fra Den var gjeldene fram til Fra overtok fylkeskommunen ansvaret for barneverninstitusjonene. Barnevernloven av 1953 erstattet vergerådsloven av 1896, fattig-/forsorgsloven av 1900, lov om tilsyn med pleiebarn av 1905 og barneforsorgsloven av I loven av 1953 var hovedmålet at prinsippet om barnets beste skulle settes i sentrum. Ansvaret for det kommunale barnevern ble samlet hos en instans - barnevernsnemnda. Barnevernsapparatet besto etter dette av det kommunale barnevern under ledelse av barnevernsnemnda, fylkesmennene og Sosialdepartementet. I henhold til barnevernloven 1 skulle barnevernsnemnda følge nøye med i de forhold barn og ungdom lever under og virke for tiltak til bedring av barnevernet i kommunen. Barnevernsnemnda skulle undersøke og iverksette hjelpetiltak i hjemmet. Dersom hjelpetiltak/forebyggende tiltak ikke var tilstrekkelige, kunne nemnda sette barnet bort til oppfostring utenfor hjemmet, for eksempel i barnehjem. Barnevernsnemnda kunne også plassere barn i spesialskoler og observasjonsskoler, men driften av disse falt for øvrig utenfor barnevernlovens område. Barnevernsnemnda hadde ansvar for å finne en passende plassering for barn som den hadde overtatt omsorgen for, jfr 22. Her ble særlig understreket barnevernsnemndas ansvar for at barnet fikk forsvarlig pleie, oppfostring og opplæring. I barnehjemsforskriften ble det stilt nærmere krav til barnehjemmene. Der het det bl.a. at barnehjemmet skulle være en erstatning for barnets naturlige hjem, og skulle søke å gi barnet like gode oppvekstvilkår og utviklingsmuligheter som et godt privat hjem. Hvert enkelt barn

20 Side 20 av 43 hadde ifølge forskriften krav på den forståelse, hjelp og veiledning som det hadde behov for etter sin alder og sine fysiske og psykiske forutsetninger. Særlig vekt skulle legges på at barna trivdes og følte seg trygge. Ved innføring av barnevernloven av 1953 ble kroppslig refselse uttrykkelig forbudt, jfr 42. I barnehjemsforskriften het det at heller ikke andre former for straff burde benyttes, så som isolering, tilbakeholding av lommepenger, eller forbud mot å delta i fornøyelser og lignende. I denne sammenheng kan dessuten nevnes straffelovgivningen bestemmelser som rammer for eksempel vold, jfr 228 og 229, ulovlig frihetsberøvelse i form av for eksempel innesperring, jfr 223, tvang, jfr 222, trusler om vold og andre straffbare forhold som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, jfr 227, ulike former som seksuelle overgrep, grov eller gjentatt omsorgssvikt og mishandling, jfr 219, skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd, jfr 390a, ærekrenkelser, jfr 246 og 247, samt krenkelse av privatlivets fred, jfr 390. Barnevernsnemnda hadde ansvar for å føre tilsyn med det enkelte barn som var under omsorg, jfr bestemmelse i barnevernloven 32 som i utgangspunktet omhandler fosterbarn, men som i henhold til Sosialdepartementets rundskriv nr også skulle gjelde i forhold til barn som var plassert i barnehjem. Barnevernsnemnda skulle videre føre tilsyn med alle barneverninstitusjoner i kommunen. For kommunale institusjoner var det likevel den kommunen som eide eller drev institusjonen om hadde ansvaret for tilsynet, selv om institusjonen var plassert i en annen kommune. I 42 sies følgende omtilsynet: Barnevernsnemnda skal se nøye etter at virksomheten ved institusjonen blir drevet i samsvar med gjeldende lov og forskrifter og slik at barna kan trives og føle seg trygge. Kroppslig refsing må ikke nyttes. Forarbeidene utdyper dette nærmere: Barnevernsnemnda vil ha som oppgave å overvåke og føre tilsyn med alle sider av institusjonens virke, som behandlingen av barna, lokaler, utstyr, arbeidsordning, personale og i det hele tatt at virksomheten blir drevet forsvarlig og i samsvar med gjeldende forskrifter. Til å utføre tilsynet skulle barnevernsnemnda i henhold til barnehjemsforskriften av 1954 oppnevne tilsynspersoner som skulle være bindeleddet mellom nemnda og institusjonen og holde nemnda underrettet om forholdene til enhver tid. Hvert barnehjem skulle besøkes minst 6 ganger i året. Tilsynspersonene skulle se til at det enkelte barnehjemmet ble drevet forsvarlig og i samsvar med lov og forskrifter, og skulle særlig påse at hvert barn fikk den omsorg det hadde behov for. Barnevernsnemnda var i henhold til 36 og 43 pålagt en handleplikt i tilfeller hvor den ble kjent med alvorlige misforhold ved en institusjon. Fylkesmannen hadde et overordnet ansvar for å føre tilsyn med barnevernsvirksomheten i fylket, herunder barneverninstitusjonene, jfr barnevernloven 15 og barnehjemsforskriften pkt. XII nr 3. Fylkesmannen skulle føre overtilsyn med at alle barneverninstitusjonene i fylket var innrettet og ble drevet i samsvar med lov og forskrifter, og at hver enkelt institusjon og styrer var godkjent på lovbestemt måte. Fylkesmannen skulle i denne forbindelse sørge for besøk hos institusjonene så ofte som ble ansett påkrevd. Sosialdepartementet var øverste tilsynsmyndighet, jfr barnevernloven 13 og barnehjemsforskriften pkt. XII nr Kommunale erfaringer m.v. Som nevnt har de fleste større kommuner i landet gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre gransking og behandling av erstatningsordninger. Dette gjelder Bergen, Oslo,