Regnskapsprinsipper og virkning av prinsippendringer

Transkript

1 Den norske lægeforening Noter til regnskapet for Note 1. Regnskapsprinsipper og virkning av prinsippendringer Årsregnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsprinsipper i samsvar med regnskapsloven av I tillegg til aktiviteten i hovedforeningen, omfatter Legeforeningens virksomhet aktiviteten i følgende fond som alle er regulert av egne vedtekter: Den norske lægeforenings fond til videre- og etterutd. av leger (Utdanningsfond I) Den norske lægeforenings fond til fremme av alment praktiserende legers videre- og etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning (Utdanningsfond II) Den norske lægeforenings fond til sykehuslegers videre- og etterutdanning (Utdanningsfond III) Den norske lægeforenings lånefond til etablering/reetablering av privat legepraksis (Lånefondet) Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring for legetjenester utenfor sykehus (Kvalitetssikringsfond I) Den norske lægeforenings fond for standardisering og kvalitetssikring i spesialhelsetjenesten (Kvalitetssikringsfond II) Den norske lægeforenings fond for rettshjelpsordningen for leger (Rettshjelpsordningen) Den norske lægeforenings fond for forebyggende medisin Den norske lægeforenings fond til fremme av kvinnelige legers vitenskapelige innsats Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmiddel. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler med begrenset levetid avskrives planmessig over forventet økonomisk levetid. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Investeringer i tilknyttede selskaper er vurdert til anskaffelseskost. Det er ikke mottatt utbytte av disse investeringene. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Verdipapirer er bokført til markedsverdi pr fordelt på aktivaklassene obligasjoner og aksjer (jfr. note 10). Utestående fordringer oppføres til pålydende verdi etter fradrag for avsetning til forventet tap.

2 Note 2. Salgsinntekter Salgsinntekter omfatter salg av bøker, særtrykk og annet materiell. Note 3. Tilskudd til felles formål I henhold til avtale med staten om tilskudd til felles formål, yter Folketrygden tilskudd for perioden Halvparten av tilskuddet sammen med halvparten av tilskuddet fra foregående avtaleperiode er inntektsført i med slik fordeling: 2003 Utdanningsfond I Utdanningsfond II Utdanningsfond III Kvalitetssikringsfond I Kvalitetssikringsfond II Totalt fra Folketrygden Note 4. Andre inntekter Hovedelementene i denne posten følger av tabellen nedenfor: Salgsinntekter tjenester (SOP og KSIII) Forretningsførsel (Yrkesforeningen, NMF med flere) Kapitalforvaltningshonorar SOP Kostnadskompensasjon ansvarsforsikring Fremleie Christiania Torv Andre inntekter Diverse tilskudd Sum andre inntekter Posten Diverse tilskudd omfatter følgende hovedposter: Tilskudd fra Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) til Legeforeningens Forskningsinstitutt (kr. 3,8 mill.) Tilskudd fra SOP til arbeidet med kollegiale støttegrupper og Seniorseminarer samt Ressurssenter Modum Bad (ca. kr. 3,8 mill.) Tilskudd fra Utenriksdepartementet til prosjekter i rest-jugoslavia, Tyrkia og Kina. (ca. kr ) Tilskudd fra Sosial- og helsedir. Elektronisk informasjonsutveksling i legepraksis, ELIN, (ca. kr. 3,0 mill) Tilskudd fra Akademisk Studieforbund (ca. kr ) Tilskudd fra OU-fondet i NAVO Helse til tillitsvalgtopplæring (ca. kr. 2,1 mill) Tilskudd fra OU-fondet i staten til tillitsvalgtopplæring (ca. kr )

3 Tilskudd fra SINTEF Helse til seminar om DRG (kr ) Tilskudd fra RTV til prosjekt om legerollen i det inkluderende arbeidsliv (ca. kr ) Tilskudd fra Sosial- og Helsedirektoratet til gjennombruddsprosjekter i psykiatri (ca. kr. 1,1 mill) Tilskudd fra Helse- og omsorgsdep. til prosjektet Kollegabasert terapiveiledning (ca. kr ) Note 5. Personalkostnader Samlede personalkostander for hele Legeforeningens virksomhet er fordelt på hovedposter i nedenstående tabell: Regnskap Lønn og honorar Arbeidsgiveravgift Kollektiv pensjonsforsikring Individuell pensjonsforpliktelse over drift Andre personalkostnader Sum personalkostnader Foruten lønn og sosiale kostnader til ansatte i Legeforeningens sekretariat, består posten av honorar og andre godtgjørelser til President og Sentralstyre samt medlemmer i andre råd og utvalg. Honorar, godtgjørelser og stipender kostnadsført i Utdanningsfond I og II samt Kvalitetssikringsfond I og II utgjør videre ca. kr. 9,3 mill. Nedenstående tabell viser utviklingen på personalkostnader i Legeforeningens sekretariat i perioden Lønnskostnader til ansatte Lønn og honorar Arbeidsgiveravgift Kollektiv pensjonsforsikring Individuell pensjonsforpliktelse over drift Andre personalkostnader Sum personalkostnader Det gjennomsnittlige antall ansatte i Legeforeningen utgjorde 129 personer i, hvorav 9 personer i tidsbegrensede stillinger.

4 Ytelser til ledende personer Generalsekretær Sentralstyret Lønn og honorar Pensjonskostnader Andre godtgjørelser Fra har stillingen som generalsekretær en aldersgrense på 63 år med tilhørende avtale om tilleggspensjon. Avtalen sikrer generalsekretæren en samlet pensjonsytelse ved nådd aldersgrense tilsvarende 60 % av lønn. Legeforeningen skal dekke pensjonsforpliktelsene, utover de forpliktelsene som ligger i foreningens kollektive ordning, over driften, og forhåndsfinansierer forpliktelsene ved innbetaling av årlige premier til individuelle livrenter med generalsekretæren som den forsikrede. Legeforeningen er forsikringstager og eier av livrenten. Innbetalt premie i for tilleggsordningen utgjør kr Det resterende beløp, kr , er premie innbetalt til de kollektive pensjonsordninger for generalsekretæren. Dersom generalsekretæren fratrer sin stilling etter anmodning fra sentralstyret uten at det foreligger saklig grunn til oppsigelse eller avskjed, er generalsekretæren berettiget til 6 måneders etterlønn i tillegg til kontantlønn og andre avtalte ytelser i oppsigelsestiden. Verken generalsekretær eller president/medlemmer av sentralstyret hadde lån i foreningen pr Total lånesaldo for alle ansatte var kr Fra ble rentesatsen endret fra å være 0,5 % over den til enhver tid gjeldende normalrentesats ved rimelige lån i arbeidsforhold, til å være lik normalrentesatsen. Rentesatsen for personallån var derfor i 3,75 % i januar/februar, 3,25 % i mars/april og 2,5 % resten av året. Note 6. Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Forsikrede ordninger: Alle ansatte i Legeforeningen med arbeidstid på 50 % eller mer er medlemmer av foreningens kollektive pensjonsordning. Pensjonsalder er generelt 67 år og pensjonsytelser utgjør differensen mellom 70 % av innmeldt pensjonsgrunnlag (inntil 12 G) og antatt alderspensjon fra folketrygden. Ordningen omfatter 114 aktive medlemmer og 33 pensjonister (inklusive usikrede forpliktelser for 7 personer). På bakgrunn av regnskapsstandardens definisjoner har man behandlet pensjonsordningen som en ytelsesplan. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og ved måling av påløpte forpliktelser, benyttes estimerte verdier. Estimatene korrigeres hvert år i samsvar med oppgave over pensjonsmidlenes flytteverdi og aktuarberegning av forpliktelsenes størrelse. Fremtidige pensjoner er beregnet med forutsetninger om 6,5 % avkastning på pensjonsmidler, 5,5% diskonteringssats, 3,3 % lønnsvekst, 3,3 % G-regulering samt 3,3 % pensjonsregulering. Årets pensjonskostnad fremkommer på følgende måte: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Avkastning på pensjonsmidlene ( ) + Administrasjonskostnader Resultatført estimatavvik = Netto pensjonskostnad

5 Oversikt over pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler: Estimerte påløpne forpliktelser ( ) ( ) Estimert verdi av pensjonsmidler Ikke resultatført estimatavvik UB virkelig IB Estimerte netto pensjonsmidler inklusive arbeidsgiveravgift Uforsikrede ordninger: Sentralstyret vedtok i desember 2000 å tilby daværende avdelingsledere i sekretariatet arbeidsavtaler med pensjonsalder 65 år med virkning fra Pensjonsforpliktelsene som dette medfører er delvis innarbeidet i ovenstående tallmateriale, som baserer seg på forsikringsselskapets beregninger for de kollektive pensjonsordninger. Personer som går av før fylte 67 år skal, ifølge Lov om foretakspensjon, betraktes som førtidspensjonerte og meldes ut av den kollektive pensjonsordningen. De med pensjonsalder 65 år taper således 2 års opptjeningstid i den kollektive ordningen. Dette kompenseres ved at Legeforeningen har påtatt seg å dekke dette pensjonstapet over driften. Likeledes har Legeforeningen påtatt seg å dekke pensjon over driften for generalsekretæren utover de forpliktelser som ligger i foreningens kollektive ordninger, se note 5. Pr utgjør den uforsikrede pensjonsforpliktelsen kr , fordelt med kr på generalsekretæren og kr på avdelingslederne. Årets pensjonskostnader knyttet til de uforsikrede ordninger utgjør kr Det er opprettet avtaler om individuelle livrenter med den enkelte avdelingsleder og generalsekretæren som skal finansiere disse uforsikrede pensjonsordningene. Legeforeningen er forsikringstaker og eier av livrenten. Ordningen finansieres ved årlige premier fra foreningen og vil være fullfinansiert ved forventet fratreden ved fylte 65 år, for generalsekretæren ved fylte 63 år i Innbetalt premie pr utgjør kr Note 7. Refunderte utlegg Posten består av individuelle refusjoner av utgifter som leger har knyttet til deltakelse i kurs innen videre- og etterutdanning. Utgiftene refunderes fra nedenstående fond etter bestemte retningslinjer fastsatt av de respektive fondsutvalgene Utdanningsfond II Utdanningsfond III Tilskuddsordningen for primærleger Totalt

6 Note 8. Driftsmidler Det er benyttet lineære avskrivninger på anskaffelseskost. Regnsk.- messig verdi Tilgang Avgang Avskrivning Regnsk.- messig verdi Avskr.sats % Biler ,0 IT-utstyr ,3 IT-prosjekter ,0 Kontormask ,0 Inventar ,0 Bedr.hytte ,0 Lokaler ,0 kunst Totalt Vedr. IT-prosjekter: Nytt økonomisystem ble satt i drift fra og er avskrevet fra og med Nytt medlemsregister kom i full drift og er avskrevet fra og med Ny Windows Terminal Server ble satt i drift i og avskrivning er foretatt for. Note 9. Andre driftskostnader Posten omfatter i hovedsak hovedforeningens kostnader i forbindelse med drift av sekretariatet samt drift av de ulike komiteer og utvalg inkludert sentralstyret. Posten inkluderer også utgiftene til alle spesialitetskomiteene samt andre råd og utvalg i forbindelse med legers videre- og etterutdanning. Spesifikasjon av Andre driftskostnader på hovedposter følger av tabellen nedenfor: Frakt og transport IT-kostnader Kostnader lokaler Leie og service maskiner Direkte utgiftsførte anskaffelser Reparasjon og vedlikehold Fremmedtjenester Kontorrekvisita Tele og post Egne transportmidler Reise- og møtekostnader Diverse kostnader Forsikringer Sum andre driftskostnader

7 Revisjonstjenester inngår i denne posten med kr Av dette beløpet vedrører kr revisjon og kr annen bistand fra revisor. Note 10. Investeringer Fra og med 20. april ble bankinnskudd i alle underenheter som utgjør det konsoliderte regnskapet for Den norske lægeforening, samlet i et konsernkontosystem i DnB NOR. Kr av overskuddslikviditeten i ordningen ble fra samme dato investert via Alfred Berg Industrifinans. Dette innebar samtidig at tidligere verdipapirinvesteringer i fondene ble realisert. Dette ga foreningen realiserte kursgevinster på kr i. Samtidig ble, som det fremgår av resultatregnskapet, tidligere påløpt verdijustering pr på kr tilbakeført. Midlene i forvaltning er plasser i henhold til investeringsstrategi vedtatt av sentralstyret i oktober Dette innebærer at 15 % av totalkapitalen er plassert i globale aksjer, 5 % i norske aksjer mens resterende 80 % er plassert i norske rentebærende papirer. Totalportefølen skal passivt rebalanseres til ovenstående basisvekter hvert kvartal. Kapitalforvaltningen er underkastet etiske regler. Dette innebærer at alle porteføljer til enhver tid screenes for selskap involvert i følgende virksomhet: tobakksindustri salg og/eller produksjon av landminer salg og/eller produksjon av klasebomber atomvåpenindustri For å redusere risikoen for store avkastningssvingninger i porteføljen, er porteføljen valutasikret mot hovedvalutaene USD, JPY, EURO, GBP og CHF. Pr hadde investeringsporteføljen en markedsverdi på kr. 552,9 mill. og følgende sammensetning: Aktivaklasse Beløp i Andel i % hele tusen Norske rentebærende papirer ,0 % Norske aksjer ,6 % Globale aksjer ,2 % Valutasikring globale aksjer ,1 % Sum investerte midler ,0 % Fratrukket gebyrer, omkostninger og renter til underkonti, genererte ordningen et overskudd på kr. 16,84 mill. i perioden Investert kapital hadde i denne perioden en avkastning på 4,45 %. Netto overskudd i konsernkontosystemet fremkommer som verdijustering i resultatregnskapet og som en fordring under investeringer i balansen Note 11. Andre kortsiktige fordringer Posten omfatter kundefordringer på kr. 7,0 mill. samt forskuddsbetalte kostnader/påløpte inntekter med kr. 3,8 mill.

8 Note 12. Investeringer i tilknyttede selskaper Forretn.- sted Selskapets Aksjekap. Antall aksjer i Dnlf Pålydende verdi Regnskapsmessig verdi Selskap Christiania Torv AS Oslo I alt Legeforeningen eier 50 % av aksjene i Christiania Torv AS. Selskapets årsoverskudd i var på kr , mens den bokførte egenkapitalen i selskapet pr var kr Note 13. Utlån Posten omfatter utlån fra Den norske lægeforenings lånefond til etablering / reetablering av privat legepraksis (Lånefondet). Låntakere: Bokført per Privat legepraksis, brutto utlån Avsatt til tap ( ) Privat legepraksis, netto utlån Gjeldsbrevlån Soria Moria Pantelån Soria Moria Christiania Torv AS I alt Avsetningen til tap omfatter alle lån som var til behandling i inkassobyrå per Renten på lån i Lånefondet var i januar og februar fastsatt til 0,5 %-poeng over fastsatt normalrentesats for rimelige lån i arbeidsforhold. Med virkning fra 1.3. ble renten endret til å tilsvare normalrentesatsen. Renten for januar/februar var derfor 3,75 %, for mars/april 3,25% og for resten av året 2,5 %. Som sikkerhet for lån inntil kr kan låntaker velge mellom gjeldsforsikring, panteobligasjon eller kausjonserklæring. For lån over kr kreves pantsikkerhet eller kausjonserklæring. Løpetiden på lån i Lånefondet er inntil 10 år. Ved utgangen av var gjennomsnittlig gjenstående løpetid på utlånsporteføljen ca. 3,6 år. I tillegg til pantelånet på kr til stiftelsen Soria Moria, innvilget sentralstyret med bakgrunn i stiftelsens likviditetsmessige situasjon, den ytterligere inntil kr i lån til stiftelsen. Kr av denne lånetilgangen var benyttet pr De resterende kr er overført i, slik at hele lånetilgangen er benyttet pr Renter er beregnet tilsvarende normalrentesatsen, 3,25 % før

9 1.5. og 2,5 % resten av. Lånet nedbetales over 10 år inkludert 2 års avdragsfrihet. I henhold til aksjonæravtale mellom Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) og Den norske lægeforening har Christiania Torv AS i 1996 tatt opp et pantelån i Lånefondet på 70 mill. kroner - avdragsfritt i 10 år. I ble lånet forrentet med 4,5 %. Note 14. Bankinnskudd Av innestående på bankkonto er kr bundet i skyldig skattetrekk. Note 15. Påløpte kostnader Påløpte kostnader utgjør kr pr Vesentligste poster er følgende: Refusjoner Utd.fond II (utbetalt i 2005 vedrører ) ca. 4,7 mill. Refusjoner Utd.fond III (utbetalt i 2005 vedrører ) ca. 4,4 mill. Avsatt tilskudd Utdanningsfond I pr ca. 3,0 mill. Note 16. Egenkapital Opptjent egenkapital er delt inn i bunden og fri. Årets overskudd på kr foreslås fordelt i henhold til nedenstående tabell: Avsetning EK pr Disponering resultat EK pr Herav Innskutt Opptjent Bunden: Avsetning til Forsikringsfond Avsetning til Konfliktfond Til utredningsformål Utdanningsfond I - Sikringsfond Utdanningsfond I Utdanningsfond II Overført til Utdanningsfond III Lånefondet Kvalitetssikringsfond I Kvalitetssikringsfond II Fond for rettshjelpsordningen Fond for forebyggende medisin Fond for kv.legers vitenskapelige innsats Fri: Annen egenkapital Totalt Samlet opptjent egenkapital for Legeforeningen utgjør etter dette kr Total egenkapital inkludert innskutt kapital, utgjør kr Som det fremgår av balansen, utgjør den frie egenkapitalen i foreningen likevel kun ca. kr. 11,6 mill. Resterende egenkapital er bundet og i hovedsak regulert av vedtekter og retningslinjer knyttet til det enkelte fond. Bruk av denne kapitalen er øremerket de formål som fremgår av fondenes vedtekter.

10 Bruk av avsetningen til utredningsformål i vedrører etter konkrete vedtak, blant annet bevilgninger til prosjektene: Bemanning og kvalitet i sykehjem Standard for smertebehandling IT i helsevesenet Inntektsundersøkelse 2003, privatpraktiserende spesialister