SERVICE. Paradoksal omsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SERVICE. Paradoksal omsorg"

Transkript

1 SERVICE NR. 3. SEPT ÅRGANG M EDLEMSBLAD FRA S ERVICEBEDRIFTENES L ANDSFORENING (SBL) Paradoksal omsorg NORGE LIGGER PÅ BUNN I SKANDINAVIA NÅR DET GJELDER GRAD AV VALGFRI HET I OMSORGSSEKTOREN, VISER EN FERSK SBL-RAPPORT. DET SKJER TIL TROSS FOR AT ERFARI NGENE MED PRIVATE SYKEHJEM ER MEGET GODE. SBL-BEDRIFTEN AMMERUDLUNDEN SYKEHJEM (BILDET) ER FOR EKSEMPEL KÅRET TIL OSLOS BESTE TO ÅR PÅ RAD. SIDE 4-13

2 LEDER Godt valg! (måtte den beste vinne i hverdagens valg) Med SBL kom skikkeligheten til servicebransjen. Det er ingen andre som har satt service i slike ordnede former som vår organisasjon. Gode arbeidsforhold, egen bransjejustis og godkjenninger, innføring av standarder og klare kundeavtaler er eksempler. Skikkelighet koster penger og anstrengelser. Det er derfor avgjørende at det også belønnes i markedet. Vår største utfordring er at politikere lar seriøse bedrifter slippe til på like vikår i konkuranse om oppdrag. Denne næringspolitiske kjepphest er blitt hovedtema i valgkampen. Skuffende er det at de Rød-grønne ikke er villig til å diskutere de to helt sentrale spørsmål: Hvordan få tilstrekkelig fornøyde ansatte i helse og omsorgsektoren (servicesektoren) og hva skal til for at brukerne blir mest tilfredse. Vi mennesker er forskjellige både som arbeidstakere og mottakere av tjenester. Derfor er muligheten til å velge hvem man vil arbeide hos, og hvem man vil stelles av, helt grunnleggende verdier. Retten til å velge, det er dette valget dreier seg om. Konkurransetilsynet er 90 år. I deres siste nummer av Konkurransenytt fremhever de verdien av konkurranse, og lister opp tiltak og gevinster ved å tøyle de private aktører. Egentlig er det utrolig at de ikke også ser på hvordan våre politikere monopoliserer produksjonen av våre viktigste tjenester velferden. Motiv, mekanismer og konsekvenser er de samme. SBLs årsberetning kan lastes ned fra sbl.no eller bestilles via epost susanne.strand@sbl.no Det positive og vitaliserende ved årets valg er at man for første gang på lenge kan se to tydelige alternativer. De som vil velge selv har et alternativ de som vil at andre skal velge for seg har et annet. Petter Furulund adm.dir. SBL arrangerer Generalforsamling og Årsmøter 24. oktober. Vi minner om at påmeldingsfrist for SBls Generalforsamling og Årsmøter for bransjene er 1. oktober. Påmeldingsfrist for medlemstur til København er 15. september. Program og påmelding finner du på sbl.no

3 Side 2 Leder Side 3 Innhold Side 4 Kommentar: Ideell konkurranse Side 5 Norge på jumboplass Side 6 Her er kommunenes erfaringer Daglig leder Karina Mickelsen og beboer Kåre Buberg ved Ammerudlunden sykehjem er forsidefoto INNHOLD Side 8 Best i Oslo Side 9 Å måtte forholde seg til 25 hjelpere Side 10 Fikk kongens sølv Side 11 Unge og eldre i Partnerskap Side 12 Omsorg A La Carte Side 13 Etableringsfrihet i Sverige Side 14 Dobbelt bra med barnehager Side 16 Først ute med IA Side til bransjeutvikling Side 18 Bevisstgjøring, ufarliggjøring Side 20 Hovedtillitsvalgt - viktig faktor Side 21 IA-kurs for småbedrifter Side 22 Juridiske spørsmål og svar Side 23 Petit: Nord for eden Side 24 Nye medlemmer 3SERVICE nr OPPLAG UTGIVER Servicebedriftenes Landsforening (SBL) ADRESSE boks 5473 Majorstua, 0305 Oslo TELEFON REDAKTØR/layout Baard Fiksdal Forsidefoto: Erik M. Sundt. TRYKK og DISTRIBUSJON Akershus Reklame Team Red. avsluttet 20. aug. 2007

4 En overhørt samtale mellom to unge studener ved en bussholdeplass i Oslo i sommer, illustrer de utfordringer private omsorgsvirksomheter står overfor. Den ene av mennene, antakeligvis en sykepleierstudent, skulle nå i hvert fall ikke jobbe for private... Sannheten er at bedriftene gir viktige bidrag til en best mulig offentlig velferdssektor, samtidig som det fortsatt er det offentlige som har ansvaret for kontroll og tjenesteomfang, mens bedriftene på sin side bærer betydelig risiko. Likevel er mange av den oppfatning at de private representerer kynisme og utbytting, mens offentlig omsorg ivaretar empati og varme hender. Slike holdninger har sine røtter i etterkrigstidens oppbygging av velferdsstaten. Forsker Håkon Loretzen ved Institutt for Samfunnsforskning, skriver i en artikkel i Samtiden nr. 2/2004 at Einar Gerhardsen delte sivilsamfunnet i tilhengere og motstandere. Hovedmotstanderne befant seg på det helse- og sosialpolitiske felt. Det førte til en erosjon av sivile praksisformer, skriver Lorentzen. Selv om markedsprinsipper i dag har vunnet fram innen offentlig tjenesteyting, er andelen konkurranseutsatte sykehjemssenger meget lavt sammenlignet med våre naboland. Danmark går foran I Danmark er fritt brukervalg mellom private og offentlige hjemmetjenester en lovfestet rettighet og i Sverige har konkurransetilsynet nylig anbefalt en tilsvarende svensk lovendring. Her til lands kan vi glede oss over flere undersøkelser som viser at de private gjør en god jobb. Helsetilsynet dokumenterer for eksempel at privat drevne sykehjem i Oslo og Akershus scoret jevnt over bedre enn de kommunale. Samtidig oppnådde såkalte kommersielle sykehjem en noe bedre tilfredshet enn hva de ideelt drevne sykehjemmene oppnådde. Videre viser undersøkelser at ansatte i private virksomheter trives bedre enn ansatte i kommunale virksomheter. Hvorfor da denne uviljen mot de private? KOMMENTAR Hedvig Bjørnstad Prosjektleder for SBLs Helse- og Omsorgsbedrifter Ideell konkurranse! SBLs medlemsblad Service nr. 3 sept Sivilsamfunnets utfordring Som bransje er vår utfordring ikke bare å vise at de private gjør en god jobb og slik gir et viktig bidrag til fellesskapet. Vi vil mer! Mange er i dag bekymret over manglende sivilt engasjement i dagens individualistiske samfunn. Om det skriver Håkon Lorentzen i boka Fellesskapets fundament at folk ikke lenger er villig til å underkaste seg felles mål og verdier. Hver enkelt vil realisere det gode liv for seg selv. Man vil heller gi penger enn tid. Utfordringen blir da å legge til rette for nye former for sivilt engasjement. En måte å kombinere individualisme med samfunnsansvar er å legge til rette for gründervirksomheter innen helse- og sosialsektoren. Her står myndighetene overfor en viktig oppgave. Det forutsetter bla at det legges til rette for konkurranseutsetting og fritt brukervalg mellom offentlig og private virksomheter. Men dette er Regjeringen motstander av. SBL håper derfor på en opposisjon som aktivt støtter revitalisering av sivilsamfunnet. Det skjer gjennom å legge til rette for at private og ideelle virksomheter kan få mulighet til å bidra til fellesskapet. Dette er i skrivende stund en het sak i kommunevalgkampen. Samfunnsansvar Tilrettelegging for at frivillige organisasjoner kan ha levelige vilkår for fortsatt samfunnsengasjement er viktig. Det er samtidig også viktig å kunne slå fast at de frivillige organisasjonene på ingen måte har monopol på idealisme. Gründeren og predikanten Hans Nielsen Hauge var viktig grensesprenger og den som som først og fremst gis æren for å ha bidratt til avskaffelse av statens monopol på religionsutøvelse. Hans tanker er fortsatt meget interessante. NHO har støttet et forskningsprosjekt, utført av Sigbjørn Ravnåsen, som omhandler Hauges etikk og tanker. Tidligere NHO-president Frode Onarheim har uttalt at han gjerne vil integrere mer av Hauges tankegods i næringslivet. Stikkord for Hauges tenkning er nestekjærlighet, å forvalte sine goder til fellesskapets beste og tanken om at alle mennesker er likeverdige. Tilsvarende framholder leder for SBL Helse- og Omsorg, Nina T. Høisæter, at 4 de som jobber innen eldreomsorg må være glade i gamle mennesker. Hauge var også svært bevisst eksemplets makt og mente at den enkelte må gå foran og være et godt eksempel for andre. Med tanke på samfunnsstrømninger med ensidig fokus på individuell selvforlystelser, kan fokus på slike tanker stimulere til en idealistisk motvekt. Professor Francis Sejerstad har ved en anledning uttalt at Hans Nielsen Hauge er en forutsetning for det moderne Norge. Dersom det legges til rette for det kan denne arven etter Hauge stimulere nye gründerspirer til å våge å følge sine drømmer innen for helse- og sosialsektoren. Kvinners egen sektor De rødgrønne ønsker å stimulere til flere gründere, men er paradoksalt avvisende til fritt brukervalg og fri konkurranse som er basert på gründerskap. Samtidig setter man bom for i utviklingen av kvinnearbeidplasser over hele Norge. Regjeringens likestillingspolitikk stopper med andre ord ved helse og omsorgsektoren. Faktisk er 93% av alle sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og hjemmehjelpere kvinner. Kvinner har en stolt tradisjon som omsorgsgründere og som foregangskvinner innen denne sektoren. Tidligere igangsatte idealistiske kvinner en rekke nye velferdstjenester. Et eksempel på det er Gerd Aasen som vi skriver om i denne utgaven av bladet Service. Gerd Aasen har drevet psykiatriske sykehjem så godt at hennes og søsterens arbeid ble hedret med Kongens fortjenestemedalje. I en tid da lønnsarbeid heller var unntaket enn regelen for kvinner ble svært mye idealistisk arbeid drevet fram gjennom frivillige organisasjoner. I dag er imidlertid lønnsarbeid regelen, og det burde i tillegg være en selvsagt ting å gi gode vilkår for bedriftsetablering i sektoren. Idealismen og det sivile ansvaret behøver ikke være noe mindre av den grunn. Tvert imot så har gründere ofte en idealisme som er smittende. Hva kan vel være bedre enn at idealisme og pågangsmot kommer utsatte brukere av offentlige velferdstjenester til gode?

5 Valgfrihet i omsorgsektoren Norge på jumboplass Norge inntar en klar jumboplass i Skandinavia når det gjelder grad av valgfrihet i omsorgssektoren. Tekst og foto: Baard Fiksdal Det viser en fersk SBL-rapport som er utarbeidet av Tom Erlend Skaug i analyseselskapet JKL-gruppen. Rapporten gjør opp status for valgfriheten i omsorgssektoren i Norge og sammenlignet med våre naboland Sverige og Danmark. Danmark utropes til skandinavisk mester når det gjelder valgfrihet i omsorgen. Sverige kommer på en god andreplass, mens Norge altså er klar jumbo. Rapporten er en gjennomgang av kommunene, det politisk klimaet og ulike aktørers holding til forskjellige valgfrihetsmodeller i omsorgssektoren. Bare 2,1 prosent Et hovedfunn er at bare 2,1 prosent av norske kommuner har innført friere brukervalg i hjemmetjenestene. I Sverige er tilsvarende tall 9,3 prosent, altså mer enn det firedobbelte. I Danmark kan hele 74 prosent av kommunene tilby valgfrihet mellom minst en offentlig og en privat leverandør av hjemmehjelpstjenester. Politisk klima Men kanskje enda viktigere enn de nakne tallene er forskjellen i politisk klima mellom de skandinaviske landene. I Norge har debatten om valgfrihet i omsorgssektoren ligger nærmest død siden stortingsvalget og regjeringsskiftet i I forbindelse med høstens kommunevalg har de politiske diskusjonene blusset opp igjen, med sterkt fokus på landets største kommune, Oslo. De ideologiske frontene er imidlertid svært fastlåst langs høyre/venstre-aksen. Nesten alle de norske kommunene som har innført valgfrihetsløsninger i omsorgen har et borgerlig flertall. En samlet fagbevegelse i Norge er kritisk eller negativ til private alternativer og supplementer i omsorgssektoren. Danmark I Danmark gjennomførte man i 2003 en stor brukervalgsreform, der alle landets kommuner ble pålagt å legge til rette for valgfrihet. Samtidig innførte danskene såkalt utfordringsrett. Mens erfaringene med utfordringsretten har vært blandede, har man gode erfaringer med fritt brukervalg. I dag er det knapt nok noen diskusjon rundt omkring i danske kommuner om å reversere frittvalgreformen. For danskene har valgfrihet i omsorgssektoren langt på vei blitt en selvfølge, uavhengig av hvor i landet de bor. 5 Sverige I Sverige har mange kommuner gått langt i å innføre valgfrihetsmodeller i omsorgssektoren. Denne utviklingen startet med den borgerlige Bildt-regjeringens initiativer på begynnelsen av 1990-tallet, men har fortsatt også med sosialdemokratiske regjeringer. Også sosialdemokratisk styrte kommuner som Karlstad og Umeå har innført fritt brukervalg, med gode resultater. Pragmatisk Et annet interessant trekk er at de ansattes organisasjoner i svensk omsorgssektor har et langt mer pragmatisk syn på private alternativer og supplementer i omsorgssektoren. Det svenske sykepleierforbundet har sett mulighetene i å legge til rette for flere gründere (særlig kvinner) i omsorgssektoren, og har opprettet en egen organisasjon, Viam, som hjelper mennesker som ønsker å starte sin egen omsorgsbedrift. Reinfeldt-regjeringen Etter regjeringsskiftet i Sverige i fjor er det blåst nytt liv inn i valgfrihetsdebatten, og den borgerlige Reinfeldt-regjeringen har satt ned et utvalg som skal foreslå nytt lovverk som legger til rette for økt valgfrihet, etter dansk modell. Mer om saken

6 Valgfrihet i omsorgsektoren Ingen nye initiativ på to år SBL-rapporten viser at Norske kommuner har tatt valgfrihetspause. Siden regjeringsskiftet i 2005 er det knapt nok tatt noen nye initiativer på valgfrihetsområdet i norske kommuner. Frykter rød valgfrihets-revers. Valgfriheten i den norske omsorgen er beskjeden i dag, og den lille valgfriheten som finnes er truet dersom det blir røde flertall i kommunestyrene. Bare borgerlige kommuner har innført valgfrihetsløsninger. Norge er valgfrihetsjumbo i Skandinavia (2,1% av kommunene har innført friere brukervalg i hjemmetjenestene mot 9,3 i Sverige og 74% i Danmark). Look to Sweden. I Sverige popper det stadig opp kvinnelige omsorgsgründere, med aktiv støtte fra fagbevegelsen. Svenske og danske sosialdemokrater taler Jens og Rune midt imot. Tipse om en svensk og en dansk sosialdemokratisk kommune som har innført brukervalg i hjemmetjenestene. Valgfrihet er mulig også i en liten kommune. I skyggen av massiv oppmerksomhet omkring Oslo, har lille Eide kommune på Sunnmøre innført brukervalg, med stort hell. Valgfrihet gir mangfold. I Umeå i Sverige har en leverandør av hjemmetjenester spesialisert seg på å yte service til fremmedspråklige, ved at de ansatte behersker til sammen fem ulike språk. Rapporten kan lastes ned fra Gratis papirversjon kan bestilles Epost: susanne.strand@sbl.no Her er kommunenes erfaringer Her er et lite utdrag av kommunale erfaringer som SBL-rapporten har samlet: Oslo Oslo er siden 1996 en foregangskommune innen fritt brukervalg for hjemmehjelpstjenester og private sykehjem. Brukerundersøkelsen fra 2006 blant beboere på sykehjem viser at de som bor på sykehjem i privat drift er gjennomgående mer fornøyd enn de som bor på kommunalt drevne sykehjem. Brukerundersøkelser viser at de med privat hjemmehjelp er klart mer fornøyd med tjenestene enn de med kommunale hjemmehjelpere. 12 firmaer ønsket å tilby sine hjemmehjelpstjenester i kommunen. Firmaene mottar samme vederlag som den kommunale tjenesten, slik at konkurransen utelukkende vil handle om å levere best mulig kvalitet og service. SBLs medlemsblad Service nr. 3 sept Asker Fritt brukervalg tilbys brukere av hjemmehjelpstjenesten (praktisk bistand), men som ikke benytter seg av hjemmesykepleie i Asker. Ordningen gjelder heller ikke to av skolekretsene i kommunen. Fra november 2004 kunne Askers innbyggere velge mellom private leverandører som har avtale med kommunen og kommunens egne hjemmehjelpstjenester. Risenga er et av fem sykehjem i Asker og det eneste som er konkurranseutsatt. Askøy Driften av sykehjemsdelen på Ravnanger bo- og omsorgssenter er satt ut på anbud. Norlandia Omsorg vant anbudet og startet opp driften i Kommunestyret i Askøy vedtok i mars i år å utlyse nytt anbud på sykehjemsdelen fra 1. april 2008 for tre år. 6 Bergen Siden 1. oktober 2005 har brukere av hjemmehjelpstjenester i Bergen kunnet velge mellom kommunens egen hjemmehjelpstjeneste og 9 private leverandører. Brukeren må selv ta kontakt med forvaltningsenheten i bydelen de bor i, hvis de ønsker å bruke et av de private firmaene som kommunen har avtale med. Evaluering viser at brukerne av tjenesten praktisk bistand husholdning gjennomgående er svært tilfredse med den hjelpen de mottar. Spesielt fornøyd er brukerne med at det er innført kontroll med at hjemmehjelperne kommer i rett tid. 91 % av brukere med privat tjenesteleverandør oppgir at de er trygge på at hjemmehjelpen kommer til avtalt tid. To av kommunens sykehjem er konkurranseutsatt i tillegg til at mange sykehjem drives på privat initiativ med kommunale midler.

7 Følgende kommuner har friere brukervalg i hjemmetjenesten: Asker, Bergen, Bærum, Eide, Larvik, Oslo, Stavanger, Tønsberg og Ålesund. Disse kommunene utgjør omkring 2,1 prosent av landets 431 kommuner Valgfrihet i omsorgsektoren Følgende kommuner har konkurranseutsatt sykehjem: Alta, Asker, Askøy, Bergen, Hobøl, Hurdal, Kristiansand, Kristiansund, Oppegård, Os, Oslo, Radøy, Stavanger, Ålesund. Disse kommunene utgjør omkring 3,2 prosent av landets 431 kommuner. Følgende kommuner vurderer konkurranseutsetting av hjemmetjenester og/eller sykehjem: Haugesund, Drammen, Røyken. Bærum Brukere av hjemmehjelptjenester i Bekkestua kan velge mellom to leverandører, et kommunalt og et privat alternativ. I likhet med i Asker gjelder ordningen for de som bare mottar hjemmehjelp og ikke hjemmesykepleie eller andre hjemmetjenester. Har ikke brukeren valgt leverandør innen tre uker etter vedtak om hjemmehjelp, tar kommunen kontakt. Brukeren får altså ikke automatisk tildelt kommunalt alternativ. Drammen Eide Fritt brukervalg for hjemmetjenesten var opprinnelig planlagt implementert i Det tok imidlertid lengre tid enn ventet å utrede saken, slik at ordningen først vil være på plass i løpet av Et sykehjem ble lagt ut på anbud i 2006, og det eneste anbudet som kom inn var kommunalt. Kommunen valgte derfor å tilbakestille sykehjemmet til vanlig kommunal drift. Det er ikke fritt valg av sykehjemsplass. Kommunens hjemmetjeneste har siden 2004 hatt en prøveordning for friere brukervalg, Praktisk hjelp i hjemmet. Etter evalueringen vedtok kommunestyret å fortsette ordningen slik at brukerne kan bytte leverandør når de måtte ønske. Prøveprosjektet har medført mer fokus på brukernes ønsker og behov. Som en av de minste kommunene ble Eide med i nettverkssamarbeidet for friere brukervalg initiert av Kommunal- og regionaldepartementet og KS. Det beskjedne innbyggertallet på litt over 3300 har ikke vært til hinder for å innføre friere brukervalg. Ålesund Kommunen har innført brukervalg i hjemmetjenesten fra 1. april Man jobber med å innføre det samme i hjemmesykepleien. Kommunen har innført samme ordning som Eide i hjemmetjenesten, basert på erfaringen som Eide kommune har gjort. Ålesund utlyste anbudskonkurranse om drift av sykehjem, men siden ingen private leverandører leverte anbud er de i dag kommunalt drevne. Haugesund Bystyret vedtok i 2005 innføring av fritt brukervalg innenfor hjemmebaserte tjenester. Et skritt på veien er innsatsstyrt finansiering og hjemmetjenesten jobber med å kartlegge hvilke priser som er riktige timepriser først og fremst for hjemmehjelpstjenester. Bystyret tenker også å utvide kartleggingen til å gjelde sykehjemsplasser. Resultatet av utredningen om hjemmehjelpstjenestene skal legges frem for bystyret til høsten, hvor det blir fattet vedtak om videre steg mot fritt brukervalg. Oppegård Et av tre sykehjem er konkurranseutsatt. Beboerne ser ut til å være godt fornøyd med dette alternativet ifølge en brukerundersøkelse fra Det er ikke innført fritt brukervalg verken i hjemmetjenester eller hjemmesykepleien. Det er heller ikke fritt sykehjemsvalg. Røyken I Røyken foreligger den samme situasjonen som i Haugesund. Det arbeides med en budsjettmodell basert på stykkprisfinansiering, som skal legge til rette for fritt brukervalg senere. Denne modellen utarbeides for alle kommunens tjenester, slik at alle tjenestene i prinsippet kan konkurranseutsettes. Sykehjemmet i Røyken drives av et interkommunalt selskap i samarbeid med Asker kommune. Stavanger Det blir satt i gang fritt brukervalg i hjemmehjelpstjenestene umiddelbart der brukerne kan velge mellom to private 7 leverandører og det kommunale tilbudet. I tillegg har kommunen innført fritt sykehjemsvalg, som innbærer at beboerne både kan velge før de flytter inn og bytte underveis, så fremt det plass på det aktuelle sykehjemmet. Fokuset er først og fremst på å profesjonalisere saksbehandlingen ved å innføre bestiller-utfører-modell og aktivitetsfinansiering der pengene følger brukeren/beboeren. Tønsberg Tønsberg kommune vedtok 16.juni 2004 å innføre friere brukervalg for praktisk hjelp i hjemmet. Ordningen ble implementert fra mars Bystyret bestemte høsten 2006 at tjenesten skal videreføres og at det skulle utlyses ny anbudskontrakt med oppstart i mars 2007 og med en varighet på tre år. Kommunen har konkurranseutsatt et sykehjem av totalt tre. Bruker av hjemmetjenestene og det private sykehjemmet er godt fornøyd, viser undersøkelser. Valgfrihet i Danmark Det er en tendens til at kommunene med høyest befolkningstetthet har kommet lengst i arbeidet med fritt valg innenfor eldreomsorgen. Likevel kan 74% av de 237 danske kommunene tilby valg mellom minst en offentlig og en privat leverandør av hjemmehjelpstjenester. Ca 85 prosent av hjemmehjelpsmottakerne har reelle valgmuligheter per i dag i Danmark. Av disse har ca. 21% valgt en privat leverandør, som står for enten hele eller deler av den praktisk hjelpen i hjemmet. Valgfrihet i Sverige I en rapport utarbeidet av Konkurrensverket i juni 2007, fremgår det at pr hadde 27 av totalt 290 kommuner helt eller delvis innført fritt brukervalg i hjemmetjenesten, altså omkring 9,3 prosent. Halvparten av disse kommunene ligger i Stockholms län.

8 Valgfrihet i omsorgsektoren Best i Oslo For andre år på rad har brukerne kåret Ammerudlunden til det beste sykehjemmet i Oslo. Karina Michelsen Tekst og foto: Hedvig Bjørnstad Kåringen er basert på en undersøkelse som TNS Gallup har foretatt på vegne av Oslo kommune. Alle kommunale,- private- og ideelle sykehjem er kartlagt. Ammerudlunden sykehjem drives av SBL-bedriften Adecco Helse. Daglig leder Karina Michelsen har bakgrunn som sykepleier og har drevet Ammerudlunden siden Alt vi gjør skal gjennomsyres av at dette er et hjem for beboerne. Mister vi dette fokuset har vi ingenting i bransjen å gjøre, sier Michelsen. Hun mener at en del sykehjem svikter sin oppgave og viser til Steen Steensens bok Beboerne. Den handler om livet på Lille Tøyen sykehjem og kritiserer at myndighetene mangler fokus på at sykehjem skal fungere som gode hjem for eldre. -En av grunnene til at sykehjemmet fungerer så bra er at de ansatte får gratis lunsj hvis de spiser sammen med beboerne. Disse måltidene bidrar til å skape en god atmosfære her, sier Michelsen. Andre årsaker til trivsel er fleksible arbeidstider, bra legedekning og at kvalitetsplanene for sykehjemmet blir laget sammen med beboerne. Hver post har 12 beboere og fungerer som en liten familie. Kristin Underland Hjelpepleier Risenga sykehjem, Asker - Jeg har nå vært ansatt i et privat firma i ti år nå og kunne ikke tenke meg å gå tilbake kommunal arbeidsgiver. Hos privat arbeidsgiver får vi mye større innflytelse på jobben. Her er det flat struktur og i praksis veldig kort linje fra gulvet til topp. Alle kan stikke innom daglig leder. Lønnen følger tariff eller ligger litt over. Viktigst for meg er å kunne jobbe selvstendig og ta egne avgjørelser. Himmelfallen Michelsen mener at det er en utfordring at beboerne kommer fra hele Oslo. Enkelte pårørende fra vestkanten er skeptiske til et sykehjem i Groruddalen, nordøst i byen. De fleste blir likevel positivt overrasket når de kommer på besøk. -Pårørende fra vestkanten blir ofte himmelfalne når de først kommer hit. De møter et flott bygg, lyst og trivelig, og de merker fort at folk trives her, sier Michelsen. Personlige vinkling Utfordringen er å finne den personlige vinklingen og la de eldre bestemme mest mulig og utarbeide sine egne rutiner. Beboerne skriver for eksempel selv handlelister to ganger i uka. Beboerne får spise hva de vil ha hver dag. Det handler hele tiden om å praktisere at det skal være et hjem. Hvis beboerne vil ligge i senga og ta det med ro og spise sen frokost, må turnusene innrettes etter det. Ammerudlunden prøver også ut nye ting. Et eksempel er internettkafe for beboere som ønsker og kan benytte seg av det. Michelsen er opptatt av Omsorgsmeldingen som kom i fjor. Her skriver Regjeringen at den vil stimulere til sterkere brukermedvirkning. - Dette betyr å tilbakeføre makt til brukerne. Det handler om viljen til å gjøre dette, sier 8 Karina som kan sin Ibsen; - At ej du kan, dig visst forlades, - men aldrig at du ikke vil. Holdninger og kjærlighet Verdibasert ledelse praktiseres på sykehjemmet. -Det dreier seg om holdninger og kjærlighet til de gamle. Dessuten jobber jeg for å ta vare på de ansatte. Jeg er mye ute på postene og kjenner alle, det er veldig viktig. En ledetråd er; keep it simple! Når det gjelder bruk av skjemaer er spørsmålet hele tiden; hvem skal vi ha skjemaene for, sier Michelsen. Ønske-turnus En indikator på høy trivsel er at sykefraværsstatistikk bare var 3,4 % i fjor. Litt av forklaringen er at alle ansatte har ønsketurnus og fleksibel arbeidstid. - Hvis en ansatt for eksempel må levere barn i barnehagen før hun kommer på jobb, og barnehagen ikke åpner før kl 8.00, så må turnus legges opp etter det. Det er en fleksibilitet vi som arbeidsgiver ikke kan klare oss uten. Et annet press - Private er ikke alltid er bedre enn andre sykehjem, men vi har et annet press på oss. Vi blir fulgt opp tettere fra kommunen og media følger oss med argusøyne. Dette bidrar til at vi hele tiden må skjerpe oss og leverer best mulig kvalitet, sier Michelsen. Monica Ringstad Hjelpepleier, Risenga sykehjem, Asker -Jeg har veldig gode erfaringer med å jobbe i private bedrifter. Det er mye mer personlig i privat sektor. Jeg føler at jeg er mer synlig som person, at jeg blir sett på en annen måte av ledelsen enn hva som ofte er tilfelle i offentlig virksomhet. Ledelsen er dessuten flinke til å prioritere kurs og videreopplæring for ansatte.

9 Valgfrihet i omsorgsektoren Å måtte forholde seg til 25 forskjellige hjelpere - Det var noe alvorlig galt med systemet da jeg var tvunget til å forholde meg til 25 forskjellige hjelpere, sier handikappede Finn Schoombie. Tekst og foto: Hedvig Bjørnstad - Med så mange hjelpere synker kvaliteten drastisk og frustrasjonene øker. Derfor har jeg byttet til et privat alternativ, sier handikappede Finn Schoombie. Scoombie deltok på en konferanse om helse- og omsorgstjenester som SBL arrangerte i Oslo i juni. Han er avhengig av omfattende hjelp i hjemmet og brenner for at de private skal ha en naturlig plass i det offentlige velferdstilbudet. -Hva synes du om politikere som hevder at omsorgstjenester utelukkende skal utføres av offentlige ansatte? -Det er komplett idiotisk, sier Schoombie. Han mener at private og offentlige tjenester bør kunne utfylle hverandre bedre. Det er viktig at det kommunale tilbud blir bygd ut så godt det lar seg gjøre og at valgfrihet kommer i tillegg. Slik øker man sannsynligheten for at brukerne får et tilbud som passer den enkeltes behov. -Som bruker kan man ikke noe for at man er avhengig av hjelp. Vår utfordring er å gjøre det beste ut av situasjonen vi er i, sier Schoombie. Leif Johan Sevland (H) Ordfører i Stavanger -Stavanger har innført fritt sykehjemsvalg fordi vi ønsker at innbyggerne skal kunne bo der de ønsker hele livet! Mange eldre ønsker seg et sykehjem i nærheten av der de vokste opp eller i nærheten av sin familie. Stavanger er også fornøyd med at positiv konkurranse mellom de ulike sykehjemmene er kvalitetsstimulerende og kommer alle til gode. Det viktigste er likevel at vi bidrar til å gi de eldre verdighet! - Private og offentlige tjenester bør utfylle hverandre bedre, sier Finn Schoombie. Vant til å kunne velge selv En annen bruker med viktige erfaringer er Sven Illseng. Han har byttet fra kommunal til privat hjemmehjelp betalt gjennom Oslo kommunes ordning med fritt brukervalg. - Jeg har drevet eget firma i 30 år. Det er ille at Fagforbundet ønsker å nekte etablering av private helse og omsorgsvirksomheter. Jeg er en innbitt motstander av tvang, sier Illseng. Illseng skriver leserinnlegg i avisene og er en ildsjel for større valgfrihet. - Det er viktig å spre min erfaring slik at flere kan få velge fritt og oppleve kvalitetsforskjellene mellom offentlig og privat, sier han. Sven Illseng og Astri Viul 9 Nå har vi sjansen Nå har vi sjansen. Det er kommunevalg. I Oslo får vi gå mann av huse og rope Erling Lae, sier Astri Viul. Hun er svært fornøyd med den private hjemmehjelpen hun har fått etter at det ble innført fritt brukervalg i Oslo kommune. Viul frykter et rødgrønt flertall i Oslo fordi de er negative til konkurranseutsetting. Om den private hjemmehjelpen hun har fått, sier hun følgende: Jeg har vært vedlig heldig. Samme menneske kommer til avtalt tid hver gang. Det er positivt å slippe spørsmål om hvor støvsugeren er hver gang det kommer et nytt menneske. Mange har sagt til Viul at du må ha god råd som velger privat hjemmehjelp. Hun er derfor svært opptatt av at kommunen må informere bedre om at det koster det samme enten en velger privat eller kommunal hjelp gjennom brukervalgordningen. Uklare politikere - Jeg syns også at enkelte politikere gir uklare svar på hva de mener om fritt brukervalg og bruk av private leverandører. Enkelte feilinformerer eller snakker det bort. Folk får derfor ikke klart for seg at det koster det samme enten en velger privat eller kommunalt. Jeg syns også det er bra at de som har god råd, betaler mer enn de som bare har minstepensjon. - Velferdstjenester er tross alt mitt forbruk med basis i min skatteinnbetaling. Politikere må være lydhøre overfor oss brukere, slutter Viul. Terje Søviknes (FrP) Ordfører i Os kommune -Våre erfaringer med konkurranseutsetting av omsorgsplasser i Os er så gode at også Arbeiderpartiet stemte for å fortsette ordningen da denne var oppe til ny behandling. Kommunen praktiserer delt drift mellom private og kommunen ved 80 omsorgsplasser. Hvis vi får fornyet tillit ved årets kommunevalg, vil fritt brukervalg innen hjemmetjenester bli innført i kommende periode.

10 Valgfrihet i omsorgsektoren Fikk Kongens S LV Gerd Aasen har fått Kongens fortjenestemedalje for sin innsats ved privat sykehjemsdrift. Tekst Hedvig Bjørnstad Foto: Trygve Skramstad En viktig forutsetning for idealisme i denne sektoren, er etableringsfrihet. En dame som har levd og åndet for private sykehjem er Gerd Aasen. Hennes innsats har blitt hedret med kongens fortjenestemedalje og hun er æresmedlem i Øvrebø Sanitetsforening i Vennesla utenfor Kristiansand. Familien drev gård og fra hun var liten hadde familien pasienter boende hos seg som en del av familien. Pasientene spiste alle måltider sammen med familien og de som var i stand til det hjalp til på gården. Sykehjemmet ble åpnet i 1958 og utviklet seg etter hvert til et psykiatrisk sykehjem. Sykehjemmet fikk etter hvert mange demente pasienter. De hentet også urolige fra gamlehjemmet. Gerd Aasen er utdannet sykepleier tok over som sykehjemsbestyrer da hennes mor døde. Sykehjemmet ble solgt til Vest-Agder Arnfinn Vigrestrand (KrF) Ordfører i Time kommune -Kommunestyret har fokusert på at brukerne skal få mulighet til å velge fritt. Kommunen, som har litt over innbyggere, innførte fritt brukervalg innen praktiske hjemmehjelpstjenester i november Pr i dag har kommunen avtale med et privat firma; Hjemmeomsorg. fylkeskommune i 1990 da ingen i familien kunne drive sykehjemmet videre. Aasen understreker at samarbeidet med Vest-Agder fylke hele tiden var upåklagelig. Hun forteller også om en episode da daværende fylkessykehussjef kom på uformelt besøkt. Aasen sykehjem hadde et godt rykte, og sykehussjefen uttalte, mens han satt med katten i fanget; -Nå forstår jeg hvorfor pasientene trives så godt her, for her er det både katt og unger blant pasientene. Gerd Aasens nevøer og nieser bodde i nabohusene og var mye sammen med pasientene. I dag snakkes det mye om å finne fram til pasienters restfunksjonsevne og integrere beboere i dagliglivets gjøremål. Dette har hele tiden en viktig suksessfaktor ved sykehjemmet som hun og familien drev. De som var i stand til det, var med og hjalp til på gården. En utagerende pasient som kom til dem fordi ingen andre taklet henne, fikk et nytt liv ved Aasen. Hun fikk passe alle tanteungene til Gerd. Hun var bla ute med barna og gikk på ski. Gerd forteller at hun ble som et nytt 10 menneske etter at hun kom til Aasen. Gerd har hatt en tilsvarende opplevelse fra egen barndom. Da hun vokste opp, var den en av pasientene som hjalp henne med skolearbeidet. Pasientene var syke, men de var ikke syke i alt. Hun forteller også om en dame som andre mente var farlig, men som moren satte til å passe lillesøsteren hennes. Familien hadde et spesielt forhold til pasientene. Fortsatt besøker Gerd Aasen gjenlevende pasienter. Hun forteller at for mange av pasientene var hennes besøk viktigere enn å få besøk av familie, for de opplevd mye større nærhet til henne. BAKGRUNN Private og ideelle virksomheter har gjennom flere hundre år vært svært viktige samarbeidspartnere for offentlige velferdstjenester i Norge. Regjeringen ønsker at det offentlige og frivillige irganiasjoner skal ta seg av omsorgsoppgavene. Dermed kan et stort idealistisk engasjement hos private aktører går tapt. Øystein Holmelid (Ap) Fung ordfører i Askøy kommune -Rådmannen ambefalte at avtalen med Norlandia, som driver sykehjemmet ble forlenget en ny periode. Arbeiderpartiet stemte for fortsatt konkurranseutsetting fordi man ikke hadde noe å utsette på hvordan sykehjemmet har blitt drevet. Vi er likevel imot en utvikling i retning av mer konkurranse fordi vi frykter en utvikling i retning av 2 3 store aktører som vil fungere som privat oligopol.

11 Valgfrihet i omsorgsektoren Unge og eldre I PARTNERSKAP Lambertseter alders- og sykehjem er det første sykehjemmet i landet som er med på en parnerskapsavtale mellom unge og eldre. Tekst Hedvig Bjørnstad Ordningen har kommet i stand gjennom et samarbeid mellom NHO, Ungt Entrepenørskap og skolene i Norge. Avtalen er inngått med Lambertseter videregående skole og Karlsrud barne- og ungdomsskole. Lamberseter sykehjem driftes av SBL-bedriften Norlandia Omsorg. Partnerskapsavtalene skal gi ungdommene bedre innsikt i ulike deler av næringslivet og å være til hjelp for senere yrkesvalg. Det skal også stimulere til entrepenørskap. Behøver hverandre Inspektør, Astri Grytte ved Lambertseter videregående skole forteller at elever ved første klasse ved helse- og sosialfag har praksisdag en gang i uka ved sykehjemmet. Elevene var i starten litt usikre, men har blitt tryggere og flinkerere etterhvert. De gamle har gledet seg over møtene med ungdommene. Sykehjemmet har kulturkafé hver andre uke og dette arrangementet har elvene hatt ansvar for i samarbeid med kulturleder. Kulturkaféen funger som en fin måte pårørende og de eldre kan være sammen på. Elevene har her medvirket med både underholdning og servering. Gunhild Bergsaker er daglig leder av Lamberseter sykehjem - Kunnskapsløftet Inspektør Astri Grytte forteller at med Kunnskapsløftet er mye ansvar utarbeidelse av praksisordinger tillagt skolene. Elevene som har hatt praksis ved sykehjemmet har fått veiledning fra kulturleder og kvalitetssjef ved sykehjemmet i tillegg til at de har vært fulgt av en lærer. Praksisplan har blitt utarbeidet ved sykehjemmet. Grytte påpeker at det generelt er vanskelig for så unge elever å få innpass på sykehjem, og dette har vært en veldig fin måte å få innpass i sektoren på. Noen har kanskje fått være med i stell, men en begynner ikke der. Enkelte elever har uttalt seg veldig entusiastiske til denne ordningen. De har fått intern undervisning på sykehjemmet. Sykehjemsbeboerne har vært med på en skoletilstelning ved Lambertseter videregående. Ungt innblikk Å gi ungdommer mulighet til å få innblikk i livet på et sykehjem er utrolig viktig for å motivere de unge til å jobbe innen denne sektoren, forteller Gunnhild Bergsaker, daglig leder ved sykehjemmet. Denne sektoren trenger all den arbeidskraft den kan få. Praksisordningen ved Lambertseter har bla resultert i at minst en av de unge har uttalt at hun ønsker å bli sykepleier, en annen har ønsket å bli ambulansjesjåfør. Men, uansett hva slags yrke de unge til slutt velger, så er det en veldig fin kunnskap å få innsikt i hva aldring kan være, sier Bergsaker. Bergsaker forteller at noen eldre har vært på skolebesøk og fortalt om gamle dager. Grytte berømmer sykehjemmet for å ha vært veldig kreative i å utarbeide opplegg for elevene. Med tanke på andre som kanskje vurder å inngå en tilsvarende avtale, påpeker Grytte at det er viktig å ha en profesjonell tilnærming. Uten det kan ting lett koke bort. Skrifteligge av avtaler er viktig for å få gjennomført partnerskapet som ønsket, fastslår Grytte og understreket at Lambertseter videregående skole har veldig gode erfaringer med partnerskapsavtalen med Lambertseter aldersog sykehjem. To av elevene fra praksisordningen deltok i et fellesmøte med representanter fra andre videregående skoler i Oslo og de kunne fortelle at de hadde fått et nytt syn på de eldre; de er forskjellige på samme måte som alle oss andre! Arnfinn Storvik (H) Ordfører i Eide kommune Vi har oppnådd en sunn konkurranse i forhold til kommunens egne tjenester. I dag er det to firmaer som tilbyr hjemmehjelpstjenester i tillegg til kommunens egen regi. Fritt brukervalg ble vedtatt med støtte fra samtlige borgerlige partier og Senterpartiet. - Som en liten kommune har vi hatt litt vanskeligheter med hensyn til å ivareta objektivitet i bestillerfunksjonen, men stort sett har ordningen fungert bra. Men det er i dag økende etterspørsel etter private omsorgstjenester, og vi har stor tro på at dette er en vei å gå. Trude Wester Gründer Tromsø Private Omsorgstjeneste Vi ble nylig omtalt som de "Hjelpende englene", av en TV2-reporter og har oppleved mye annen positiv omtale. Vi håper på at våre rammebetingelser skal bedres. Viktige bidrag ville vært bedre ordninger for gründere som bla fødselspermisjon og mulighet for å ta ut sykepenger. Dette er satt på dagsorden av enkelte partier. Det viktigste for å hjelpe gründere i gang, vil være å innføre momsfritak på private omsorgstjenester. I Tromsø har fritt brukervalg mellom private og kommunale omsorgstjenester foreløpig ikke vært aktuelt. Våre tjenester er et supplement til den kommunale hjemmetjenesten. Samarbeidet fungerer godt. 11

12 Valgfrihet i omsorgsektoren Omsorg A La Carte Danmark har kommet mye lengre enn Norge i å levere god matomsorg på sykehjem og til de som bor hjemme. Åkunne velge hva og hvor en vil spise og hvor en vil gjøre sine innkjøp er en opplagt ting for de fleste av oss. - Tilrettelegging for valgmuligheter i matveien er meget viktig for å skape en bedre hverdag for de eldre, sier Lasse Tenden, adm. dir. i SBL-bedriften Medirest. Dansk valgfrihet Medirest har spesialisert seg på å levere matomsorg. Tenden forteller at som en del av brukervalgordingen innen eldreomsorg i Danmark, kan de eldre i mange kommuner også velge mellom flere matleverandører, gjerne etter en smaksbedømming av leverandørenes tilbud. I Danmark stiller private og kommunale leverandører av matomsorg likt. Lasse Tenden driver Medirest. Bor hjemme lengre Tenden imøteser en slik utvikling også i Norge. -En mer utbredt ordning med måltidsleveranser til de eldre kan gjøre det mulig for flere eldre å bli boende hjemme lengre. Mange eldre ønsker det og det er dessuten samfunnsøkonomisk lønnsomt. Tenden påpeker at det er interessant å sammenligne forholdene i Norge og Danmark som har omtrent samme befolkningsstørrelse. Mens vi har ca sykehjem i Norge er det tilsvarende tallet i Danmark Danmark har nesten mottakere av hjemmehjelp. Tenden anslår at ca halvparten av disse mottar kommunal matomsorg med mulighet for å kunne velge mellom ulike leverandører med hjemmehjelp Norge er det langt færre mottakere av hjemmehjelpstjenester, ca , og av disse igjen er det i beste fall 30% som mottar matomsorg fra et kommunalt kjøkken. Tilrettelegging for valg mellom flere leverandører vil være positivt for brukerne. De private måltidsleverandørene kan samtidig bidra til en ikke ubetydelig reduksjon i kommunenes kostnader til matomsorg. 100 kroner Tenden tar et enkelt eksempel; når kommunene leverer måltider til hjemmeboende anses en døgnposjon å koste ca 150 kr, bransjen kan på sin side levere til under kr 100. Det vil kunne redusere kostnader med 1/3. Slike økonomiske avveininger er viktig å ta, for det vil kunne frigjøre ressurser til mer kommunal omsorg på andre felt igjen. SBL utarbeidet i fjor en målitidskalkulator; som kan hjelpe kommunen i å beregne kostnader og muligheter for innsparinger på feltet matomsorg. En kalkulator kan også bestilles via epost: susanne.strand@sbl.no Olav Stokkereit Gründer Jobpartner, Ålesund og Eide Jeg har jobbet innen renhold i en mannsalder. Å starte eget omsorgsfirma har jeg tenkt på lenge fordi det er en framtidsrettet bransje. I dag driver jeg Jobpartner med ca 20 ansatte som tilbyr hjemmetjenester og Sunnrent, som har 120 ansatte innen renhold. Jobpartner inngår i kommunal brukervalgsordning. Vi har veldig fornøyde brukere, håper flere kommuner i distriktet vil velge å satse på fritt brukervalg. Nils-Petter Borge Luranetunet, Aleris Omsorg, Os. Vi har stor frihet, tydelig ansvar for virksomheten, korte beslutningsveier og tydelige mål. Dette er forklarer fremgangen vi opplever opplever i Os. Personalet som jobber her er svært dedikerte i sine arbeidsoppgaver. Det er en positiv gjeng å være leder for. Jeg føler meg priviligert. Det å kunne få vise at det går an (selv for oss menn) å ha to tanker i hodet; nemlig kvalitet og økonomi, er ekstra inspirerende med denne type virksomheter. 12

13 Valgfrihet i omsorgsektoren Etableringsfrihet i Sverige Regjeringspartiet Moderaterna i Sverige vil innføre full etableringsfrihet for private og ideelle sykehjem. Tekst og foto: Hedvig Bjørnstad Näcka kommune har praktisert etableringsfrihet og fritt sykehjemsvalg i flere år. - Nå skal resten av Sverige følge etter, sier Mats Gerdau, riksdagsrepresentant for Moderatene og tidligere ordfører i Näcka, Når det gjelder fritt brukervalg arbeider den svenske regjeringen nå for å innføre lovfestet rett til fritt brukervalg innen hjemmetjenester etter mønster fra Danmark. Moderaterna har som mål å innføre fritt sykehjemsvalg i alle svenske kommuner. Godkjenningsordning Foregangskommunen Näcka praktiskerer både fritt brukervalg i forhold til hjemmetjenester, fritt sykehjemsvalg så vel som etableringsfrihet for de som ønsker å etablere og drive sykehjem. Istedenfor anbudskonkurranse har kommunen innført en sertifiseringsording der det stilles omfattende krav til virksomheten for å kunne tilby sykehjemstjenester til kommunens innbyggere. Sertifiseringen omfatter bla krav om personalforsikring, og at ingen pasienter skal bli tvunget til å flytte fra sykehjemmet imot sin vilje. Løpetid Sertifiseringen har i teorien ubegrenset løpetid. Det forutsettes at brukere velger seg til sykehjemmet og at sykehjemmet innfrir kvalitetskrav gjennom jevnlige kontroller. Betalingen til det enkelte sykehjem er såkalt stykkprisbasert med godtgjørelser i en skala fra 1 til 24 poeng, alt avhengig av hjelpebehov hver pasient. Ansatte kan ta over Blant de som eier og driver sykehjem i Näcka kommune i dag, har man både større private helseforetak og mindre gründerbedrifter. Kommunen har i tillegg åpnet opp for at ansatte kan få ta over og bli sykehjemseiere. Dette har så langt ikke blitt gjennomført i forhold til sykehjem, men derimot har lærere tatt Riksdagsrepresentant Mats Gerdau over som eiere av tidligere kommunale skoler. På spørsmål om hvordan ordingen med etableringsfrihet fungerer, svarer Gerdau; -Aldeles utmerket! Og med referanse til brukervalgsordningen føyer han til at vi alle er forskjellige med ulike behov og preferanser. Et av sykehjemmene i Näcka er for eksempel skreddersydd for finskspråklige eldre. Anja Ludvigsen Gründer av Oslo Helse og Omsorg, Bedriften tilbyr hjemmehjelpstjenester i samtlige bydeler i Oslo, og er med i fritt brukervalgsordingen innen hjemmesykepleie i bydel Vestre Aker. - Vi ønsket sterkt å starte egen virskomhet og å gjøre en forskjell ved å levere bedre helse- og omsorgstjenester. Nå frykter vi at vår virksomhet må legge ned dersom Arbeiderpartiet vinner valget i Oslo og faser ut private leverandører. Rizalina Galiza Jensen Gründer av ASOR, Oslo Jeg er filippinsk, sykepleier som sammen med min mann har etblert firmaet ASOR som rekrutterer sykepleiere fra Filippinene til ordningen fritt brukervalg i Oslo kommune. Jeg studerte bedriftsutvikling ved MIA (Mangfold i Arbeidslivet). Her skrev jeg en prosjektoppgave om hvordan man kan gjøre det lettere å oppnå autorisasjon som sykepleier i Norge med hovedvekt på sykepleiere fra Filippinene.

14 Dobbelt bra attf ringsba -Denne regjeringen er for barnehager og vi er for attføring. At attføringsbedrifter driver barnehager er ikke bare bra, men dobbelt bra, sa statsminister Jens Stoltenberg da han på forsommeren besøkte Åstvedt barnehage i Bergen. Tekst og foto: Per Christian Langset Over hele landet driver nå SBLs attføringsbedrifter egne barnehager. Nylig ble det lansert et nettverk og en internettportal for attføringsbarnehagene. Slik skal man kunne lære av hverandre. Det styrker dessuten barnehagene som attføringsarena og som merkenavn. En stor aktør Attføringsbedriften ifokus i Larvik åpnet i august sin fjerde barnehage og har dermed blitt en stor aktør i barnehagesektoren i Vestfold. - Det er mange fordeler med barnehage som attføringsarena, sier Anita Saga, som er leder for ifokus-barnehagene. Barnehage er et sted hvor man er vant til å jobbe med mennesker, og hvor det med mestring og læring er viktige elementer. Dette er like viktig om man jobber med barn eller voksne. Det å bli sett og hørt, og det å bygge selvtillit, er noe som ligger i barnehagekulturen. Derfor blir det lett å overføre det til en attføringshverdag i en barnehage. 100 prosent på begge områder Det er i alt 26 barnehager som i dag blir drevet av attføringsbedrifter. Disse drives ofte etter ulike modeller. Hos ifokus har man valgt en modell hvor man har vanlig bemanning med barnehagepersonell. I tillegg er det en attføringsveileder på hver enkelt barnehage, som har hovedansvaret for å følge opp tiltaksdeltakere som også jobber i barnehagen. Det gjør at den totale voksentettheten er større enn i ordinære barnehager Alle de ordinært ansatte i barnehagen har også et ansvar i forhold til attføring, gjennom å drive veiledning og opplæring. Fokuset skal være 100 prosent på begge områder, sier Anita Saga. ifokus har drevet barnehage siden 1993 med svært gode resultater. 75 prosent av tiltaksdeltakerne har kommet i jobb etter å ha fullført kvalifisering i barnehagen. De fleste av disse har gått til ulike omsorgsyrker enten i andre barnehager og SFO eller innen eldreomsorgen. - Men ved barnhagedrift følger det også med andre områder som for eksempel vaktmesteroppgaver, renhold, kantinedrift og andre typer praktiske oppgaver. Dette er også gode arenaer for arbeidstrening og kvalifisering, forteller Anita Saga. Begeistret statsminister - Å både dekke barnehagebehovet og kvalifisere flere til å jobbe i barnehagesektoren, er to av regjeringens viktigste målsettinger. Begge disse samfunnsbehovene møtes her, sa statsminister Jens Stoltenberg da han foretok

15 Tre på konferanse Cecilia Haugen, pedagogisk leder og veileder, Eskoleia barnehage: -Jeg er på konferansen først og fremst for å få mer erfaring og dele erfaring. Jeg er førskolelærer av bakgrunn, og synes det er veldig bra at konferansen har fokus på attføringsdelen i barnehagen. med rnehager den offisielle åpningen av barnehagen til attføringsbedriften Åstvedt i Bergen. Stoltenberg mener at attføringsbedriftene har en viktig rolle å spille i arbeidet for at flere av de som er utenfor arbeidsmarkedet, kan få mulighet til ny jobb. -Dette er en kjempeutfordring. Attføringsbedriftene er en svært viktig bro inn i arbeidslivet, sa Stoltenberg. Han fikk blant annet snakke med Fredrik Jordal og Elin Signe Yksnøy i Åstvedt Barnehage. Fredrik er utdannet kokk, men kan av helsemessige årsaker ikke lenger jobbe som det. Nå ønsker han å finne ut om barne- og ungdomsarbeider er et egnet yrke for ham. Mens Elin er utdannet førskolelærer og trenger noe mer tid til å finne riktig stillingsprosent og opparbeide seg erfaring som førskolelærer. De gjør begge en kjempejobb med barna i Åstvedt Barnehage. Her forteller statsminister Jens Stoltenberg barna i Åstvedt barnehage om Karius og Baktus som bor i tennene i munnen til Jens. Et samfunnspolitisk kinderegg Lederen av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Karin Andersen (SV), er full av lovord om attføringsbarnehager. - Det er et kvalitetsopplegg fra A til Å i disse barnehagene, sier hun. I mai åpnet hun en konferanse med 150 ansatte i attføringsbarnehager. - Hadde jeg vært kommunepolitiker i dag, er jeg ikke i tvil om at jeg hadde bedt kommunen inngå et samarbeid med den lokale attføringsbedriften om å starte barnehage. Jeg har også sagt det tidligere. Disse barnehagene blir nesten som et samfunnspolitisk kinderegg, fordi de både bidrar til flere barnehageplasser og til å hjelpe folk til å få en restart i arbeidslivet. Dessuten bidrar de til at flere personer begynner å jobbe i denne sektoren, sier Karin Andersen. 15 Jane Andersen, styrer, Moltemyrskogen barnehage, Durapart AS: -Det er viktig med slike konferanser for å knytte bekjentskaper. Dessuten lærer jeg mer om attføring. Jeg har jobbet i barnehage siden 1991, og jeg tror at man i attføringsbarnehager har enda mer fokus på hver enkelt arbeidstaker og hvordan man ivaretar hver enkelt. Det er blant større oppfølging knyttet til sykefravær. Heidi Svedal, styrer, Åstvedt barnehage: -Det er veldig bra med et slikt nettverk av attføringsbarnehager. På konferansen er det mange interessante og viktige tema. I våre barnehager handler det jo om å jobbe med både unge og voksne mennesker. Det er dobbelt givende. Jeg tror attføringsbarnehager har mer fokus på de voksne i barnehagen enn i vanlige barnehager. FAKTA Barnehager er blitt et av attføringsbedriftenes viktigste satsningsområder. Det finnes nå 26 attføringsbarnehager fra Lofoten i nord til Lillesand i sør Et nettverk og egen nettside for attføringsbarnehager er nettopp lansert Mer informasjon:

16 Konsernsjef Terje Nygaard i Manpower og arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie (t.h) underskrev IA-avtale (foto: Baard Fiksdal). Først ute med IA medarbeidere blir omfattet av IA-avtalen som Manpower underskrev i sommer. Tekst og foto: Baard Fiksdal SBL-bedriften Manpower har som første bemanningsbedrift inngått avtale med NAV om å bli en IA-bedrift. Satsingen kan bli retningsgivende for hele bransjen. - At Manpower nå blir en IA-virksomhet viser at de vil gå aktivt inn for å ta best mulig vare på sine ansatte, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie i NAV. - Avtalens målsetting harmonerer med Manpowers verdier og vår posisjon som ledende HR-selskap. Fokus på nærvær fremfor fravær ved riktig oppfølging av våre medarbeidere vil, i tillegg til de menneskelige gevinstene, også gi økonomiske fordeler, sier konsernsjef Terje Nygaard i Manpower. Fra passivitet til aktivitet Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. IA-arbeidet i Manpower vil føre til at lederne får økt fokus og kompetanse på å forebygge sykefravær og tilrettelegge arbeidet i forhold til medarbeidernes arbeidsevne. Målet er å holde sykefraværet nede og få medarbeiderne raskere tilbake i jobb etter sykdom. Inkludering av medarbeidere som faller utenfor det ordinære arbeidslivet og fokus på sykefraværet er sentrale elementer i avtalen. Manpower vil jobbe mer aktivt med at seniorer får nødvendige muligheter i arbeidslivet. Kamp om medarbeidere - I dagens arbeidsmarked, der kampen om medarbeiderne er stor, er det enda viktigere å skape rom for at alle skal finne seg til rette i en jobb, enten man kan jobbe 100, 50 eller 10 prosent. Jeg er sikker på at det finnes mange mennesker med uutnyttet arbeidsevne her i landet som kan bidra til å dekke mangelen på arbeidskraft, sier Nygaard. IA-avtalen trer i kraft i september Det er viktig å få bemanningsbransjen med i IA-arbeidet. At en så stor virksomhet forplikter seg til å arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, er også et viktig signal til andre bedrifter. Fordelen ved å tegne en samarbeidsavtale med NAV Arbeidslivssenter, er at vi vil bistå dem i dette arbeidet, sier arbeids- og velferdsdirektøren.. Avtalen skal: Skape et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet. Redusere sykefravær og uføretrygd. Utvikle den enkeltes ressurser og arbeidsevne gjennom aktivt arbeid.

17 til bransjeutvikling Setter fokus på: Bransjens nå situasjon Bransjens fremtidsutfordringer Verdien av og forutsetninger for et godt partssamarbeide. Bransjens kompetansebehov, utvikling av muligheter og belønning for kompetanse. Vakt og sikkerhet har fått kroner i HF-midler til et forprosjekt som sparker i gang bransjeutvikling. Operasjonelt samarbeid (OPS) er et forprosjekt for et utviklingsprogram i Vakt og Sikkerhetsbransjen. Det skjer som et samarbeid mellom Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og Servicebedriftenes Landsforening (SBL). Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF) har bevilget kroner til forprosjektet. Det skal sikre bred forankring og dialog mellom tillitsvalgte og ledelsen i bedriftene. Prosjektet starter opp med en samling på Klækken hotell den 20. til 21. november. Kartlegging Satsingen kommer som en konsekvens av lønnsoppgjøret i 2006, der det heter at partene er enige om å igangsette et bransjeprogram etter oppgjøret som utmeisles gjennom en kartleggingskonferanse. "På bakgrunn av resultatet fra kartleggingskonferansen utarbeides et program med tiltak og milepæler som gir en dokumenterbar utvikling for en sunn og kompetent bransje. Ambisjonene Bransjeutviklingsprogrammet vil ta utgangspunkt i at vaktbransjen, har store utfordringer innen kommunikasjon og samspill internt i bedriftene. Medarbeideren i front mot kunden er bedriftens kvalitetsfaktor og lyttepost gjennom å ivareta sin egen og kundens sikkerhet. Fornøyde kunder vet vi er grunnlaget for trivsel for medarbeideren og gir bedriften videre positiv utvikling. Like fullt er det i praksis mye ugjort innen kommunikasjon, kompetanseheving/opplæring, fellesforståelse og samspill i denne type bedrifter. Det som skapes av forbedringsmuligheter synes ikke å nå inn i alle ledd i bedriftene. En vanlig erfaring er at man trenger ytre stimulans og bistand for å få dette til i en hektisk hverdag hvor elementer som prispress, sykefravær og turnover tar overhånd og at feilretting ikke blir prioritert. Nettverk Med OPS ønsker SBL /NAF å lage lokale og regionale nettverk som styrker og forplikter samhandling i alle ledd. Dette er en samling hvor man enes om et sett utfordringer for bransjen og fellesskapet, men vel så vesentlig er individuelle bedriftsmessige opplegg basert på deres situasjon og prioriteringer. Felles ledetråd er samhandling hos arbeidsgiver og arbeidstakere med dedikerte personer. Ansvar for prosjektet har forbundssekretær Trond Karlsen i NAF og direktør for arbeidsliv Laila Windju i SBL. Lov om vaktvirksomhet Vaktbransjens engasjement ovenfor myndighetene ser ut til å bære frukter Justisdepartementet nedsetter en arbeidsgruppe som skal vurdere oppfølgning av lov om vaktvirksomhet. Med i gruppen er SBL og NAF, samt representanter fra politiet, Politidirektoratet og Justisdepartementet. Arbeidsgruppens mandat er å gjennomgå vaktvirksomhetsloven og forskriften til denne med hensyn til om reguleringen er tilstrekkelig for å sikre god kvalitet i bransjen, om regelverket i tilstrekkelig grad sikrer rettssikkerheten til de som kommer i kontakt med bansjen og om kontrollreguleringen er tilstrekkelig. 17 Arbeidsgruppen skal også vudere alle sider ved vaktselskapenes virksomhet, herunder også ledsageroppdrag, der man særskilt bør se på krav til dokumentert opplæring, heter det i mandatet. Arbeidsgruppen skal også vurdere om det er forhold ved eierstrukturen som kan være problematisk med hensyn til å sikre kvalitet og tilstrekkelig kontroll. Videre bes vurdert en gebyrordning for politiets kontroll med vaktselskapene. I tillegg bes vurdert et årlig gebyr istedenfor et engangsgebyr som i dag, heter det i mandatet. I forbindelse med ovenstående presiseres at det ikke legges opp til noen endring når det gjelder vekterens adgang til maktbruk, heter det i mandatet. Mer informasjon: Jan.eddie.tinlund@sbl.no

18 Bevisstgj ring, ufarligg På en tilfeldig dag i mars 2003 var 131 stykker borte fra jobben i ISS Trøndelag på grunn av sykdom. Et ekstremt høyt tall for et regionkontor med 750 ansatte, noe måtte gjøres. Tekst og foto: Anne-Lise Aakervik Idebanken -Inkluderende Arbeidsliv Det første ledelsen gjorde var å underskrive IA-avtalen. Så presset den på for å bli et pilotprosjekt innen sykefraværsarbeid i konsernet. Den nytilsatte lederen, Johan Ingebrigtsen, innrømmer glatt at han ikke hadde peiling på hva som burde gjøres, annet enn at noe måtte skje. Gjengen som sitter rundt møtebordet på Solsiden ved SBL-bedriften ISS sitt hovedkontor i region Trøndelag er i ferd med å fortelle hva som fikk dem ut av bølgedalen de var i. Bedriften gikk fra skyhøye sytten prosent sykefravær, til fantastiske sju prosent i løpet av et års tid. De understreker sterkt at det ikke bare er å underskrive en avtale. Mest handler det om bevisstgjøring, ufarliggjøring og hard jobbing. Lederansvar De siste fem årene hadde konsernet opplevd en voldsom vekst, både nasjonalt og regionalt. Dette ga både organisatoriske og strukturelle problemer. Blant annet manglet det ressurser til å følge opp de ansatte godt nok. Dette var medvirkende faktorer til økt sykefravær. I tillegg hadde vi ikke helt kontroll på de reelle sykefraværstallene, innrømmer personalleder Torgeir Gjermstad. Vi måtte sette tingene i system. Med hjelp fra Arbeidslivssenteret i Trøndelag brettet de opp skjorteermene. Noe av det første de gjorde var å si at sykefraværet var noe ledelsen måtte ta ansvar for. Systematisk gikk bedriften gjennom alle sykemeldingene og kategoriserte de. ISS har allerede et system som også kunne overføres til sykefraværsarbeidet. Vi deler alt inn i rødt, gult og grønt. Det som er rødt må man gjøre noe med, det grønne er OK. Alle lederne måles på dette. Utover 2004 var sykefravær og tiltak oppe på hvert eneste ledermøte. Samtidig kom man i gang med systematiske oppfølgingssamtaler med de som var sykmeldte, med dette fulgte individuelle oppfølgingsplaner og tilrettelegging. 18 Her hadde bedriften ikke vært dyktige nok tidligere. En langtidssykmeldt kunne risikere å ikke høre noe fra bedriften før vedkommende var friskmeldt, og første dag på jobb kunne man få beskjed om at avdelingen var nedlagt og lederen for lengst sluttet. Og sånn kunne vi jo ikke ha det, sier Johan Ingebrigtsen. Et sjakktrekk var å fristille hovedtillitsvalgt Eva Jenssen fra sin faste jobb i et halvt år. Slik kunne hun være med på alle oppfølgingssamtalene med de sykmeldte, og fikk forankret prosjektet hos de ansatte. Les mer om dette (link). Hver leder fikk også i oppdrag å lage månedlige oversikter til personallederen med hvem som var sykmeldte og hva man hadde gjort og ikke gjort for å følge opp. Ett og et halvt år etter at ISS Trøndelag skrev under IA-avtalen var sykefraværet på sju prosent. Flere suksessfaktorer Arve Helland er rådgiver ved Arbeidslivssenteret i Trøndelag og har fulgt bedriften tett i de siste årene. Han mener suksessen ligger på flere plan. For det første signerte bedriften en IA-avtale og startet umiddelbart et systematisk arbeid med å få ned sykefraværet. For det andre hadde de et verktøy slik at

19 j ring og hard jobbing Lave sykefraværstall, fokus på nærvær og lavterskeltilbud har skapt gode arbeidsforhold hos ISS Trøndelag. Men det krever hard jobbing på mange hold, sier f.v: hovedtillitsvalgt Eva Jenssen, personalleder Torgeir Gjermstad, direktør ISS Trøndelag Johan Ingebrigtsen og Arve Helland fra Arbeidslivssenteret NAV. de raskt fikk systematisert fraværstallene (rødt, gult, grønt). I tillegg erkjente ledelsen at lavt sykefravær er et konkurransefortrinn. De tok også innover seg at de var nødt til å tilrettelegge for de ansatte mye mer enn tidligere. Sovnet i timen Da resultatene kom var alle selvsagt svært fornøyde. Direktør Johan Ingebrigtsen reiste rundt og holdt foredag om hvorfor de lykkes, og det ble flere avisoppslag om hvordan de hadde greit å redusere sykefraværet med ti prosent på under ett år. Da hadde vi levd med et intenst fokus på sykefraværet i nærmere to år, og var nesten blitt syke av det, sier Gjermstad. Vi ble selvgode og fokuset glapp litt. Dermed gikk det ikke lang tid før fraværet spratt opp på tretten prosent igjen. - På nytt tok vi tak i dette, men nå med litt annet fokus. Vi måtte dreie fra fravær til nærvær og få med de ansatte i langt større grad, og ikke bare følge opp de sykmeldte. Vi vedtok å finne samlende lavterskeltilbud der alle kunne delta, forklarer Arild Bjerkan, avdelingssjef for Renhold. I første runde landet vi på deltagelse i Jentebølgen og stavgang. Vi så på Jentebølgen som et virkemiddel til å få folk til å mosjonere, men nå har det blitt en artig greie man gjør sammen og hvor bedriften spanderer middag etterpå. I 2004 deltok 78 stykker fra ISS Trøndelag, i 2005 hadde vi lovet 180 stykker, det ble 181 og i 2007 var det 290 som deltok. I tillegg inviterte de til stavgang og delte ut 90 par staver. Dette ble veldig populært, og opptil stykker var med hver gang. Selv om trykket ikke er like stort nå, er det fortsatt en gjeng som møtes for å ta sin faste ukentlige tur. 19 ISSifarta For folk som går mye og jobber fysisk hele dagen er kanskje stavgang og mosjonsløp ikke så fristende. Nye tanker ble tenkt, og terskelen senket ytterligere noen hakk. Resultatet ble "ISSifarta" som ble etablert i august 2006, med egen hjemmeside: Her er aktivitetskalenderen et viktig verktøy for å nå ut til de ansatte som er spredt utover hele Trøndelag. Nå plottes det inn grillkveld i fjæra, skidag med familien, stavgang/gåtur, bowlingkveld og gratis spinning på et treningssenter blant annet. Aktiviteter i området hvor de ansatte bor. Vi har rett og slett satt aktivitetstilbudet og det sosiale i system, sier Arild Bjerkan. I tillegg er ISS i farta nå blitt overbygging for all HMS aktivitet vi gjør, noe som betyr at ledergruppen ikke kan slippe tak i dette. I dag er fraværet på ca åtte prosent. Når dere alle som virkelig trenger dette? Vi vet ikke om vi når rød gruppe, men det betyr egentlig ikke så mye, sier Ingebrigtsen overraskende. Det som er viktig er at alle skal oppleve at det skjer noe positivt som de kan være med på. Å stå utenfor skal ikke kjennes godt, for å si det sånn. Vi har fokus på de ansatte, selv med stort press på økonomi og overskudd skal vi ha tid og råd til å bry oss, sier Johan Ingebrigtsen. Vi skynder oss sakte, og ser det er viktig med eierskap i ledergruppen, samt opplæring og fokus på teamlederne. Det er de igjen som tar det videre til sine folk ute i regionen. ISS Trøndelag håper nå å ligge på et sykefravær på rundt sju - åtte prosent.

20 For å ufarliggjøre den "skumle" sykefraværssamtalen var hovedtillitsvalgt Eva Jenssen (t.v) med på mange samtaler. Vi fokuserte også på hva vi kunne gjøre for at folk skulle komme tilbake, sier Eva Jenssen, her i ISS kantina hvor Ann Mari Øverland trives godt på 25. året. Hovedtillitsvalgt - en viktig faktor Da ledelsen satte i gang kampen mot sykefraværet allierte de seg med hovedtillitsvalgt Eva Jenssen. Sammen snudde de den vanskelige sykefraværssamtalen til den gode samtalen. Ufarliggjøring I tillegg til å ta sykefraværssamtaler sammen med personallederen og avdelingslederen brukte Eva Jenssen også mye tid på å ufarliggjøre denne typen samtaler overfor resten av lederne. Til dette benyttet de folk fra trygdeetaten og et konsulentselskap med psykolog. - Dette er kanskje den mest takknemlige jobben jeg har hatt, sier Eva Jenssen. I ett halvt år fungerte hun som IA-konsulent i halv stilling og var med på mellom 50 og 60 medarbeidersamtaler der den ansatte hadde vært borte fra jobb i 52 uker eller mer. - I utgangspunktet skal man da vurdere arbeidsforholdet til den ansatte. Dette valgte vi å se bort fra. Det vi ønsket i første omgang var å finne ut om det var mulig å tilrettelegge slik at vedkommende kunne komme tilbake på jobb. Skeptisk Mange ble skeptiske da de fikk innkalling til møte. For de var jo syke og hadde levert sykmelding. -Da vi presiserte at vi slettes ikke ønsket å bli kvitt de, men tvert i mot ønsket de tilbake i jobb, ble de overrasket. - Vi snudde samtalen fra å dreie seg om "hvor syk er du" til "hva er det mulig for deg å gjøre selv om du har vondt", forklarer Eva Jenssen. Dette ga også folk trua på at det er mulig å komme tilbake i jobb. Siden ISS tilbyr et bredt spekter av tjenester gir det anledning til intern rehabilitering. Eva Jenssen nevner en renholdsarbeider som var 100 prosent sykmeldt på grunn av slitasjeskader og forkalkninger etter over 20 år i renholdsbransjen. Det var like før hun fikk omskolering utenfor bedriften, da hun ble koblet mot kantinedrift som ISS også har. I dag jobber hun 100 prosent med dette og er såre fornøyd. Andre eksempler viser at hvis det er mulig å slippe de tyngste jobbene, som mopping, kan mange utføre resten av jobben sin fint. - Det er om å gjøre å bry seg, se de ansatte og være villig til å legge til rette. Og jo tidligere vi kommer inn, dess raskere kan man hjelpe folk, og kanskje unngå langtidssykmelding og at i verste fall må slutte. 20 -Det skal være mulig å snakke med syke folk, og høre hva de tenker i forhold til jobben, uten at du som leder føler du trår over en grense, sier Jenssen. Som leder må du bry deg og involvere deg i dine ansatte. Det er mulig uten å fokusere på sykdom. Da er det også lettere å få tillit og snakke sammen. -ISS har verken tryllet eller hekset for å få ned sykefraværet så mye som de gjorde. Vi innså at vi hadde en utfordring og derfra har vi tatt i bruk rutinene som har vært der hele tiden, og satt fokus på dette. I tillegg har vi satt de ansatte først ledelsen bryr seg og viser at de gjør det. For uten friske og motiverte ansatte gir vi heller ikke god service, og det er jo det vi lever av, sier Jenssen. I dag mener hun at ISS har et bra system i forhold til oppfølging av sykefravær. Men det må nok opp på agendaen med jevne mellomrom for å holde fokus, avslutter hun.

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 1 Sak 116/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/1426-2 Løpenr.: 8553/10 Arkivnr.:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 Det har de siste årene vært et stort søkelys på de krevende omsorgsutfordringene samfunnet står overfor i årene som kommer. Et økende antall

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10 BRUKERVALG HJEMMESYKEPLEIE I DRAMMEN KOMMUNE â Innstilling til bystyrekomitè helse, sosial og omsorg /

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Hjemmehjelp hvem velger du?

Hjemmehjelp hvem velger du? Hjemmehjelp hvem velger du? Du som er innvilget praktisk bistand husholdning (hjemmehjelp) kan velge om kommunen selv eller et privat firma skal yte tjenesten. Dersom du ønsker et privat firma, må du selv

Detaljer

Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. Linn Herning For velferdsstaten

Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. Linn Herning For velferdsstaten Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene Linn Herning For velferdsstaten NSF Østfold 10.12.2015 06.05.2015 Sykehjemsanbud: Mangfold og alle gode krefter? Konkurranseutsatte

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

BESVARELSER, GRUPPE 3

BESVARELSER, GRUPPE 3 BESVARELSER, GRUPPE 3 Distriktsrepresentant Heidi Knut John Konrad Kjersti Gorm Distr. Sknr* TR-medlemmer Forslag / Arbeidsoppgaver 18 5 6 15 0 Dk 3 1 Brit Jens Alle forslag. Oppgave A1 + A (oppgave A3

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Oppdraget Hvordan skape innovasjonskultur? Hvordan oppnå bred implementering av nye løsninger

Detaljer

Fremtidens redningsmenn

Fremtidens redningsmenn Menn i helse Fremtidens redningsmenn Hva er Menn i helse? Mål: Rekruttere flere menn til helsesektoren Oppstart i 2010 som et lokalt prosjekt i Trondheim kommune Utviklet seg til et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Innovasjonsarbeid i kommunen. Sterk tro og åpent sinn! Tone Marie Nybø Solheim, direktør Helse og velferd, KS

Innovasjonsarbeid i kommunen. Sterk tro og åpent sinn! Tone Marie Nybø Solheim, direktør Helse og velferd, KS Innovasjonsarbeid i kommunen Sterk tro og åpent sinn! Tone Marie Nybø Solheim, direktør Helse og velferd, KS KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Utfordringsbildet Befolkningsvekst Aktivitetsvekst

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Privat forslag fra Morten Myksvoll (FrP) vedr. innføring av utfordringsrett i Bergen kommune

Privat forslag fra Morten Myksvoll (FrP) vedr. innføring av utfordringsrett i Bergen kommune BEBY /14 Bergen bystyre Privat forslag fra Morten Myksvoll (FrP) vedr. innføring av utfordringsrett i Bergen kommune FRWE ESARK-100-201302545-7 Hva saken gjelder: Bystyrerepresentanten Morten Myksvoll

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse

Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Vår ref. Dato: 10/35-29 /SF- / 07.11.2011 Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: Sakens bakgrunn X jobbet som hjelpepleier

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Nå går alt så meget bedre! eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Nå går alt så meget bedre! eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Nå går alt så meget bedre! eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Det har tatt bransjen 6 år å komme tilbake på samme nivå som før vinteren med de høye strømprisene Kilde: TNS Gallup Energibarometer 1934 2000

Detaljer

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 26.01.2016 Tidspunkt: 10:30

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 26.01.2016 Tidspunkt: 10:30 Leka kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 26.01.2016 Tidspunkt: 10:30 Administrasjonsutvalg Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Jesper Halvårsplan høsten 2009 Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere.

Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere. 09.02.11 FORELDREMØTE 2. MARS Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere. På vårmøtet som i år vil arrangeres

Detaljer

CRED, CASH ELLER C00P

CRED, CASH ELLER C00P CRED, CASH ELLER C00P Noen betraktninger om kvinner og eldreomsorg NOVA-konferansen ALDRING OMSORG SAMFUNN Kommunenes Hus 30.november 2009 Steinar Barstad Lakmustesten på sivilisasjon På tidlig 90-tall

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE Sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse. Hjertesviktkonferansen, 10.mai 2016 AFTENPOSTEN 10.JANUAR I ÅR

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200705124 : E: 031 F21 &32 : Frode Otto Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.05.2008 16/08 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Finansdepartementet har sendt på høring forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen

Detaljer

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid?

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid? Tove Stangnes: OBS OBS OPS Nye betegnelser og virksomhetsformer flommer på i hele kommune-norge. Felles for alle er at de har fine og lokkende navn, navn som skal få oss til å tenke positivt. Tenk på FRITT

Detaljer

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING HØRINGSNOTAT FRA STIFTELSEN RADARVEIEN, STIFTELSEN HOLMENKOLLEN DAGSENTER OG BOLIGER OG STIFTELSEN RAGNA RINGDALS DAGSENTER LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING INNLEDNING OM HØRINGSNOTATET

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Hvem er jeg? AFO, Harald Trulsrud

Hvem er jeg? AFO, Harald Trulsrud Hvem er jeg? Har gått på attføring i ca 7 år Har vært leder av AFO siden 1997 Er nå dommer i Oslo Forliksråd (ikke Aetats skyld) Har tidligere vært koordinator i Velferdsalliansen - fra starten i 1997/98

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV alle norske kommuner.

Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV alle norske kommuner. NOTAT Til: Fra: NHO Service Kopi: Dato: 26.10.10 Sak: Ressurs og effektivitetsanalyse av kommunale helse og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger, kommunale

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Nytt liv i Lardal. Idag skjer det best i egen kommune

Nytt liv i Lardal. Idag skjer det best i egen kommune Lardal Venstre 2015-2019 Nytt liv i Lardal. Idag skjer det best i egen kommune Økt innflytting gir en robust kommune Lardal kan fint både driftes og utvikles som egen kommune. Er du usikker på hva du skal

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Konkurranseutsetting skviset Varodd

Konkurranseutsetting skviset Varodd Tor Arve Monan, daglig leder for attføringsbedriften Varodd, understreker at organisasjonen reagerer offensivt på nederlaget i anbudskonkurransen. I stedet for å forberede bemanningskutt, satses det på

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Velkommen til et år på. Motorsykkel

Velkommen til et år på. Motorsykkel Velkommen til et år på Motorsykkel Forsiden Nyheter Galleri Ansatte Fag Informasjon Søknad Kontakt er linja der fart og spenning preger hverdagen. Vi skal være ville i vettet til å tørre, men samtidig

Detaljer

Erfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Erfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Erfaringer med kompetanseutvikling Jubileumskonferanse Narvik Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum 1 JUR111, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR111, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens?

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens? Ny tjenestemodell for implementering av GPS som en del av tjenestetilbudet Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens? Fagdag: Innovasjon og velferdsteknologi Sølvberget, Stavanger kulturhus 12. november

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 29.06.2007 Ref. nr.: 07/2497 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 13/07 i tvisteløsningsnemnda ble

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - August 2014 Heisann! Da er nytt barnehageår i gang, og vi på Sverdet er klar for mange spennende måneder med mye god læring og mange kjekke opplevelser. Vi er i full gang

Detaljer