AntirasisteN. La Avin bli! Kultursidene. Nytt direktorat for integrering

Transkript

1 AntirasisteN Ved varig adresseendring send avisen i retur til: SOS Rasisme ØU pb 297, 5501 Hgsd B-blad SOS Rasisme i Norge kr 10 nr Vi ser tilbake på hva som skjedde i året Vi tar for oss hverdagsrasismen, flyktningpolitikken og nazismen, og blar litt i fotoalbumet. Side: 3-6 og 11 Kultursidene Her kan du blant annet lese om: - Ny leder for verdensmusikkfestivalen i Oslo - Hiphopkonserter i Molde og Sandnes - Filmanmeldelser - Ny matspalte Side: hold deg oppdatert om rasisme: Årsmøter/ delegatvalgsmøter Det er på tide å velge delegater til SOS Rasismes Landsmøte, se oversikten over når det er møte i ditt lokallag. Side: 12 La Avin bli! I Lillehammer slår lokalbefolkningen ring om en enslig mor og hennes seks år gamle datter fra Iran. Regjeringen og stortinget har lovet beskyttelse for barn og kvinner på fl ukt, men Avin og Aida står i fare for å bli kastet ut etter fi re år i Norge. Side: 18 Nytt direktorat for integrering Med den nye regjeringa har det kommet et eget direktorat for integrering. AntirasisteN har tatt en nærmere gjennomgang. Side: 10

2 side 2 AntirasisteN Gis ut av SOS Rasisme i Norge Sendes fritt til alle medlemmer. Ansvarlig redaktør: Trond Thorbjørnsen Redaksjonssjef: Ola Melbye Pettersen Redaksjonssekretær: Mari Stine Johansen SOS Rasisme i 100 Hausten 2005 vart prega av mange nye lokallag i SOS Rasisme, og gleda var stor då Sarpsborg vart vårt hundrede lokallag. Til samen endte det med 103 lokallag i SOS Rasisme i Den kraftige utviklinga i organisasjonen dei seinare åra har vist seg å helde fram. Med over medlemer i 2005 er SOS Rasisme utan tvil den største politiske ungdomsorganisasjonen i landet. For dei av dykk som har vore på konferansane våre er det vel lita tvil om kva mangfald og kor stor entusiasme det er i organisasjonen for tida. Mange har spurt oss om korleis me har fått så mange medlemer. Det er korkje glansa flygblad eller telefonseljarar som har brakt oss dit me er. Løyndomen bak denne utviklinga er at me har fokus på folk. Me veit at det finst folk og me veit at det å utfordre alle me møter om å ta eit standpunkt mot rasisme og melde seg inn i SOS Rasisme er ein riktig og viktig del av arbeidet vårt. Kolbein Falkeid skriv i et dikt: «De som melder seg er et folks kornkammer. Forråd for mange generasjoner er lagret her.» Folk vi møter er ressursar. Alle krefter tel! Når folk melder seg inn i SOS Rasisme, tar dei eit aktivt standpunkt. Då er er det meir sannsynleg at dei reagerer på rasismen rundt seg. Og om me ikkje utfordrar folk finn me aldri dei som vil bidra med større ting heller. Me kjenner alle folk rundt oss, på jobben, skolen eller blant venner, som bør bli med oss i kampen mot rasisme. Ta med deg eit verveskjema neste gong du møter de. Folk set pris på å bli spurt. Hugs berre på kvifor du vart med i SOS Rasisme. Antirasistisk helsing frå Trond Thorbjørnsen Leiar AntirasisteN er medlem av Norsk Tidsskriftforening tidsskriftforeningen.no Signerte artikler står for artikkelforfatterens eget syn, og samsvarer ikke nødvendigvis med SOS Rasisme sitt syn. Leder AntirasisteN nr Pengegaver til SOS Rasisme Kunstneren Bjørn Richter og elevene ved Dal skole gav i november sjenerøse pengegaver til SOS Rasisme. AV MARI STINE JOHANSEN Bjørn Richter vant Siljan kommunes kulturpris på 5000 kroner og bestemte seg for å gi hele summen til Grenland SOS Rasisme. De gjør dette arbeidet på frivillig basis, og de fleste tenker ikke på hvor viktig dette arbeidet er for oss alle, sa Richter AV NASIM AHZAMI Placide Kanema er en av initiativtagerne til oppstarten av Sarpsborg lokallag av SOS Rasisme, som er organisasjonens lokallag nummer 100. Han holdt appell under årets Krystallnattmarkering i Sarpsborg 9. november. Gjennomføringen av arrangementet førte til at han ble spurt om å starte et lokallag, samt tilbud om å åpne et lokalkontor i byen. Jeg vil hjelpe til med å forhindre at rasismen får fotfeste og at verden opplever nazismen igjen. Vi er siviliserte mennesker i dag og vi kan ikke leve med hat, sier Kanema. Lokallaget ønsker å jobbe mot rasisme i nærmiljøet i Sarpsborg. og overrakte prispengene til en takknemlig leder i lokallaget, Andreas Hauen. Også elevene ved Dal skole i Eidsvoll valgte å støtte SOS Rasisme økonomisk. De holdt en elevkveld der de solgte håndlagde artikler. Resultatet ble hele Vårt hundrede lokallag SOS Rasisme har vokst enormt i både medlemstall og antall lokallag. I desember 2005 fi kk SOS Rasisme lokallag nummer 100 som ble startet i Sarpsborg. De har flere planer for videre arbeid. En av disse er å markere «Bål for Benjamin», som er en minnemarkering for Benjamin Hermansen, og den internasjonale Holocaustdagen, 27. januar med en lysmarkering og konsert i Sarpsborg. Andre aktiviteter lokallaget planlegger er blant annet å markere Kvinnedagen, Arbeidernes dag, 17. mai og Krystallnatta. Lokallaget ønsker også å arrangere fotballkamper i sommer, og å holde appeller og foredrag på skoler. De har også et samarbeid med politiet med tanke på å forebygge rasistisk motivert kriminalitet. kroner som regionsansvarlig for Akershus, Ola Melbye Pettersen, tok i mot. I tillegg kunne en feire at organisasjonen fikk et nytt lokallag, Eidsvoll SOS Rasisme. Lotte Pettersen er regionsansvarlig for lokallagene i Østfold. Hun er veldig glad for at Sarpsborg har fått et så aktivt lokallag. Lokallaget er svært aktive og har allerede hatt tre artikler i lokalavisen på en uke. Jeg gleder meg til å se utfallet av deres arbeid, sier en stolt regionsansvarlig. Lokallaget er som sagt nummer 100, men de er ikke de siste. Rett etter oppstarten av Sarpsborg lokallag ble det også startet opp Røros SOS Rasisme, Sørum SOS Rasisme og Norsk-Tyrkisk vennskapsforening av SOS Rasisme. Vi er ennå ikke ferdige med vårt arbeid. For å kunne nå ut til hvert eneste miljø og hver eneste person bør det startes opp flere lokallag. Vi oppfordrer alle som ønsker å gjøre en endring i sitt nærmiljø å ta kontakt. Dette er kun begynnelsen, sier leder i SOS Rasisme, Trond Thorbjørnsen.

3 AntirasisteN nr Året som gikk side 3 Kort om rasisme Rasisme er et relativt nytt fenomen, og ble første gang systematisk framsatt under framveksten av imperialismen på 1700-tallet. Hverdagsrasismen har skylden for at mennesker med innvandrerbakgrunn blir stengt ute fra boligmarkedet, arbeidsmarkedet og det sosiale liv. Kort sagt: utestenging fra integrering. I 2005 sier tallene dette om hvordan det står til med hverdagsrasismen i Norge: Arbeidsmarkedet Funn fra en studie utført av Norsk institutt om oppvekst (NOVA), viser at innvandrerungdom har høyere utdanningsambisjoner enn norske ungdommer. Samtidig er de reddere for å bli arbeidsledige (NOVA, 2005). Mens 14 prosent av norsk ungdom har et pessimistisk syn på om de vil få arbeid, frykter nesten hver tredje norske innvandrerungdom det samme (Dagbladet, 2005). Det kan se ut som om denne frykten er begrunnet i faktiske forhold. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned med 0,9 prosentpoeng, fra 10,8 prosent i 3. kvartal i 2004, til 9,9 prosent i 3. kvartal Størst var nedgangen blant mennesker fra de nye EU-landene i Øst- Europa, med 2,4 prosentpoeng. I hele befolkningen gikk ledigheten ned fra 4,1 til 3,7 prosent. Det er positivt at arbeidsledigheten blant innvandrere reduseres, samtidig viser tallene at ledigheten blant innvandrere er tre ganger så høy som i resten av befolkningen (SSB, 2005). Nye tall viser også at ikkevestlige lønnstakere er overrepresentert i yrker uten krav til utdanning. Mens 6,5 prosent av hele den yrkesaktive befolkningen hadde et slikt arbeid, var tallene for de ikke-vestlige lønnstagerne 25 prosent. Ikkevestlige innvandrere er også overrepresentert i rengjørings, hotell- og restaurantnæringen. 3,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i hotell- og restaurantnæringen, kontra 12,4 prosent av ikkevestlige innvandrere. Innenfor rengjøringsvirksomhet er tallene enda skjevere, henholdsvis 0,8 kontra 6,2 prosent. Dette gir seg utslag i inntektsstatistikken. I 2003 tilhørte hver femte ikkevestlige innvandrer lavinntektsgruppen, noe som er en økning fra For befolkningen totalt var det tilsvarende tallet i prosent (SSB, 2005). Oppsummert: Ikke-vestlige Foto: Adam Tumidajewicz innvandrere er overrepresentert i lavinntektsjobber, en mye høyere andel ikke-vestlige innvandrere tilhører lavinntektsgruppen, og arbeidsledigheten er større enn blant nordmenn. Boligmarkedet Våren 2005 skapte intervjuer med Oslo-meglere sterke reaksjoner. Meglerne uttalte at boligselgere i eneboligområder som Nordstrand og Oslo Vest ikke ville selge til fargede nordmenn, fordi naboene ikke ville like det (Aftenposten, 2005). I juni 2005 ble det publisert en undersøkelse fra MMI, som viste at 50 prosent av de spurte mente at boligprisene ville synke i områder med mange innvandrere. 25 prosent av de spurte svarte at de ikke ville ha leid ut boligen sin til en innvandrer (Dagbladet, 2005). SOS Rasisme mener at dette er alvorlig. Argumentet om at fremmedfrykt er grunnen til diskriminering på boligmarkedet er et vanlig argument. SOS Rasisme mener at fremmedfrykt er en konsekvens av hverdagsrasisme. Man har ingen grunn til å være redd for mennesker med utenlandsk bakgrunn hvis en ikke i utgangspunktet oppfatter personene som farlige. Samtidig vil fremmedfrykten i praksis fungere som rasisme. Når bestemor ikke vil leie ut kjelleretasjen sin til folk fra andre land fordi hun er redd for folk med mørk hudfarge, fungerer dette rasistisk. Utestedsrasisme I året som gikk ble det registrert flere tilfeller av rasistisk siling av gjester på utesteder i Norge. Dette skjedde blant annet i Horten, Sandefjord, Drammen, Oslo, Jessheim, Bergen og Alta. En stor sak i media våren 2005 var at vaktselskapet Spesial Sikkerhet Gruppen (SSG) mistet sin kontrakt med utestedet Scotsman i Oslo. Det ble gjort opptak av en samtale med en av Olav Thon-sjefene, der det blant annet Hverdagsrasisme 2005 ble sagt: «Det kan ikke se ut som Ali Baba driver stedet» og «spark mørkhudete dørvakter». SOS Rasisme har i forbindelse med disse sakene utarbeidet en oppskrift på ti punkter, som kan brukes for å undersøke om utesteder har en rasistisk praksis. Dokumentet kan bestilles hos SOS Rasisme på e-post: au@sos-rasisme.no. Holdninger Tall fra Statistisk Sentralbyrås undersøkelse i 2005 viser at nordmenn har en mer positiv holdning til innvandrere, sett i forhold til tall fra prosentpoeng flere enn i 2004 mener at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i arbeidslivet, mens andelen som tror at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene har gått ned med 4 prosentpoeng. 8 prosentpoeng færre enn året i forveien mener at det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Andelen mennesker som mener at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge har blitt 5 prosentpoeng større enn året før. Det er dessverre ingen endring i svaret på påstanden «innvandrere representerer en kilde til utrygghet», her mener fortsatt fire av ti at innvandrere utgjør en kilde til utrygghet, mens fem av ti avviser dette. Bakgrunnsfaktorer som alder, utdanning, bosted, politiske sympatier og omfanget av kontakt med innvandrere har stor innvirkning på variasjon av holdninger i befolkningen (SSB, 2005). Ny diskrimineringslov i 2006 En ny diskrimineringslov trådte i kraft 1. januar Loven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Ved brudd på loven vil man få reaksjoner i form av oppreisning og erstatning. Ett nytt ombud skal håndheve flere lovverk med diskrimineringsvern, herunder diskrimineringsloven, likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og diskrimineringsvernet i boliglovene. Sammen med endringen i rasismeparagrafen 135a, som trådte i kraft 1. januar 2005, håper SOS Rasisme at disse lovene er med på å styrke og klargjøre rettsvernet mot rasisme i Norge. Bekjemp hverdagsrasismen! Hverdagsrasismen er utbredt. Minoriteter opplever stadig diskriminering og utestengelse fra det norske samfunnet. SOS Rasisme mener at det eneste som kan stoppe rasismen fullt og helt er vanlige folks engasjement. Ingen mennesker er født rasister, de blir utsatt for holdninger og påvirkning som driver dem til å bli det. Dermed kan vi si at det å påvirke folk med antirasistiske holdninger vil sørge for at folk ikke blir rasister. Noen tips i kampen mot hverdagsrasisme: Reager! Tør å si fra når du hører rasistisk trakassering. Avkreft fordommer! Fordommer og myter er det som holder liv i hverdagsrasismen. Stå på stand, hold foredrag, skriv leserinnlegg og pressemeldinger, delta i debatter i klassen, på skolen, på arbeidsplassen osv Vær et menneske! Behandle folk med innvandrerbakgrunn på akkurat samme måte som du behandler andre nordmenn. En drittsekk er en drittsekk uansett hudfarge. SOS Rasisme ønsker et samfunn der alle har lik rett til å få en utdannelse, et sted å bo, et arbeid å gå til og venner rundt seg. For å få det til må vi alle kjempe for integrering og inkludering, og vi må hver dag ta et oppgjør med rasistiske holdninger og gjerninger. Kamp mot all rasisme! MED ØNSKE OM GODT NYTT ANTIRASISTISK ÅR ORGANISATORISK NESTLEDER CHRISTIANE W. MURIBØ Innvandrerbefolkningen består av personer med to utenlandsfødte foreldre: førstegenerasjonsinnvandrere som har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet. Ikke-vestlige land = Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa (SSB, 2005) Raseteori Forskere og myndigheter over hele Europa drev fram en aktiv kampanje for å få folk til å tro at det fantes forskjellige menneskeraser og at den hvite «rasen» var mer utviklet og hadde høyere verdi enn andre «raser». Grunnlaget for raseteorien var et «behov» for å plyndre andre deler av verden. Vesten brukte raseteori for å fortelle folk at den vestlige verden hadde en gudegitt godkjenning til å okkupere andre land og folk. Raseteori skulle bli den eneste aksepterte intellektuelle linjen i Europa. Norge også Norge støttet også opp om denne råtne «vitenskapen», og resultatet ble sterk undertrykking både av de nasjonale minoritetene samer, kvener og romanifolk, så vel som en uttrykt støtte og hjelp til de store europeiske kolonimaktene. Nazismens framvekst Nazismens framvekst i Europa må ses i sammenheng med denne europeiske tradisjonen. Tysklands konsentrasjonsleire og ekstreme etniske rensing var ikke et isolert tilfelle; de andre europeiske kolonimaktene hadde drevet slik krigføring mot afrikanere, asiater, amerikansk og australsk urbefolkning i lang tid allerede. Hitler var faktisk inspirert nettopp av de store europeiske kolonimaktene, og brukte samme midler for å gi Tyskland «en rettmessig plass i Europa». Men rasismen var ikke død Fremdeles er rasismen oppegående, den er faktisk så tradisjonell at mange feilaktig tror at den alltid har eksistert. Fremdeles er det folk som setter sammenheng mellom hudfarge og oppførsel. Fremdeles brukes kulturforklaringer som om kultur var medfødt. Fremdeles finnes det mennesker som ser på enkelte folkegrupper som mindreverdige. Fremdeles finnes uvitenhet. En snakker for eksempel om «afrikansk oppførsel» som noe alle afrikanere har, men ikke «europeisk væremåte» som noe alle europeere har, og ignorerer at Afrika er et kontinent som er langt større enn Europa, med tilsvarende større forskjeller. Rasisme handler om å tillegge folk spesielle egenskaper ut i fra en lett synlig gruppetilhørighet, enten den er basert på hudfarge, religion eller andre forhold. Bekjemp rasismen! Fremdeles nektes tidligere undertrykte kolonier å fungere økonomisk og sosialt. Fremdeles er vestens ledere mer opptatt av å innkassere renter og avdrag enn å bistå landene vesten har pint, plyndret og undertrykt gjennom mange hundre år. Vesten har blod på hendene og rasisme i hodet. Ta et aktivt standpunkt mot rasisme. Reager på rasisme du opplever rundt deg. Å ikke reagere er i praksis å støtte rasismen. Rasisme er skapt av mennesker og kan knuses av mennesker. Bekjemp rasismen! For mer informasjon, se internett: sos-rasisme.no/ bliaktiv

4 side 4 Året som gikk AntirasisteN nr Norsk asylpolitikk 2005 Foto: Siri Kinge Ovstein Vi skriver et nytt år; 2006, nye muligheter med ny regjering og nytt håp. Men først må vi se tilbake på året som er gått. I fjorårets kronikk skrev jeg om myndighetenes bestrebelser og arbeid for å redusere antall asylsøkere til Norge. Myndighetenes fokus har de fire siste årene med Bondevik og «Jern-Erna» vært preget av innstramninger og symbolpolitikk for å få til en reduksjon av antall asylsøkere til Norge. I 2002 ankom det og i asylsøkere til Norge, mens det totalt i 2004 ankom og i 2005 (fram til ) etter forrige regjerings innsats med innføring av en rekke tiltak som for eksempel: Hurtig prosedyre på 48 timers behandling av asylsøkere fra land der man antar at søknaden er åpenbart grunnløs. Asylsøkere med endelig avslag mistet all offentlig støtte, herunder botilbud i asylmottak. I tillegg ble det gjennomført andre endringer som har betydning, blant annet strengere krav til forsørgelsesevne ved familiegjenforening. (Herunder krav til lønnstrinn 1 for gjenforening med sine egne barn for personer som fikk bli på humanitært grunnlag.) Det har også vært en gjennomgang av praksis i asylbehandlingen av enkelte store nasjonaliteter, deriblant somaliere, som har endt opp med en endring av praksis. Med denne politikken har Norge lykkes med å redusere antallet ankommende asylsøkere fra asylsøkere i 2002 til asylsøkere per Sett i Nordisk perspektiv så var vår politikk på området så «vellykket» at vi var det landet i Norden som reduserte antall asylsøknader mest også i 2005: «Ved utløpet av 2. tertial 2005 har personer søkt asyl i Norden. Sammenlignet med samme periode i 2004 opplevde alle land uten Finland en nedgang. Mens nedgangen i Norge var 64 prosent, var den i Sverige 44 prosent og i Danmark 36 prosent. I Finland var oppgangen 7 prosent.» Kilde UDI. Behandlede asylsaker i 2005 La oss se på UDI-statistikken for Den gir oss en indikasjon på vår evne til å gi beskyttelse (statistikken er antall vedtak som er fattet i perioden til ): Asyl: ,5 % Beskyttelse: ,5 % Opphold på humanitært grunnlag: ,5 % Avslag: ,5 % Realitetsbehandlede saker: % Dublin: 1145 Henlagt, trukket eller annet: 539 Totalt: 6713 Statistikken viser antall asylvedtak fattet i perioden og ikke antall asylsøkere til Norge. Klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE) Per hadde UNE behandlet saker. Fordelt etter sakstype er det behandlet asyl-, 491 visum-, 749 arbeids- eller oppholdstillatelse, familiegjenforening og andre saker etter utlendingsloven. 532 saker ble avgjort i nemndmøte med personlig frammøte, 148 i nemndmøte uten personlig frammøte, av en nemndleder etter forberedelse i sekretariatet og i sekretariatet. Når det gjelder asylsaker med oppsettende virkning, ble 19 prosent avgjort i nemndmøte, hvorav 16,5 prosent med personlig frammøte og 2,5 prosent uten personlig frammøte. I 2004 ble 13 prosent avgjort i nemndmøte, hvorav 10 prosent med personlig frammøte og 3 prosent uten personlig frammøte. Totalt har klagerne helt eller delvis fått medhold i 7,8 prosent av de sakene UNE har avgjort hittil i år. Når det gjelder asylsaker med oppsettende virkning, ble 18,0 prosent av de tidligere vedtakene omgjort. I 2004 ble tidligere vedtak omgjort i 18,4 prosent av asylsakene med oppsettende virkning og i 6,6 prosent av sakene totalt. Omgjøringsprosenten for saker avgjort i nemndmøte var per henholdsvis 59,2 prosent for saker med personlig frammøte og 64,1 prosent uten personlig frammøte. Omgjøringsprosenten for saker avgjort av en nemndleder etter forberedelse i sekretariatet, eller av sekretariatet er henholdsvis 6,5 prosent og 1,8 prosent. Sammenlignet med 2004 var omgjøringsprosenten for saker med personlig frammøte 51,4 prosent, for saker uten personlig frammøte 54,4 prosent, for saker avgjort av nemndleder alene 8,8 prosent og for saker avgjort i sekretariatet 1,5 prosent. Kommentarer til tallene Hvis vi sammenligner med tidligere år så ser vi at det prosentmessig har vært en klar økning av de som får asylstatus i Norge. Dette er svært positivt, men samtidig må man her være klar over at det har kommet atskillig færre asylsøkere til Norge, etter innstramninger og symbolpolitikk. Dette har nok medført at mange med behov for beskyttelse har valgt å søke om beskyttelse i andre land. Totalt fikk 2282 asylsøkere positivt vedtak fra UDI i 2005 (asyl, beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag), mot i Dette er beskjedne tall og det viser at det er relativt få mennesker det er snakk om som faktisk får beskyttelse i Norge. Til sammenligning så utvandret norske statsborgere i 2004 (kilde SSB). Haugesund Er et felles kontor for Økonomiutvalget og lokallaga på Haugalandet Adresse: Sørhauggata 176 (inng. Skjoldav.), 5527 Haugesund Postadr: PB 297, 5501 Haugesund Kontoret er åpent fra klokken 0900 til 1800, mandag til fredag E-post: ou@sos-rasisme.no Tlf: Faks: Oslo AU-kontoret Sentralt kontor for Arbeidsutvalget, Oslo og Akershus fylkeslag og lokallaga i Oslo Adresse: Brugata 14 (samme bygg som 7-eleven) Kontoret er åpent fra kl 09 til 18, man fre E-post: au@sos-rasisme.no Tlf: Faks:

5 AntirasisteN nr Året som gikk side 5 Utlendingsnemnda et reelt klageorgan? Fra den ble det etablert et nytt klageorgan i utlendingssaker, UNE. SEIF har vært en av flere frivillige organisasjoner som har foreslått nemndmedlemmer til UNE. SEIF var positiv til nyordningen, blant annet fordi den gir muligheten for at asylsøkeren selv kan få personlig fremmøte og legge fram saken for nemnda. Men dessverre kommer de færreste sakene opp for nemnd både med og uten personlig fremmøte. De aller fleste sakene avgjøres av nemndleder alene eller av sekretariatet. I 2004 var det kun 10 prosent av alle asylsakene som ble behandlet i nemnd. På bakgrunn av det lave antallet, tilbakemeldinger fra de som har vært nemndmedlemmer og på bakgrunn av hvordan UNE har fungert, bestemte SEIF seg for å trekke seg fra dette arbeidet og har ikke foreslått nemndmedlemmer for den nye fire års perioden MUF irakiske kurdere med midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening MUF er en forkortelse for en tillatelse som ble gitt i år 2000, midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening. Denne tillatelsen ble gitt til cirka 2000 kurdere fra Nord-Irak som kom som asylsøkere hovedsakelig i De som fortsatt er igjen i Norge har snart levd sju år i landet, i uvisshet og usikkerhet om deres videre skjebne. I 2004 fikk de fleste i en periode heller ikke fornyet sin midlertidige arbeidstillatelse, og siden de har endelig avslag på asylsaken, hadde de heller ikke andre rettigheter. Dette medførte at mange måtte bo på gaten, hos venner, låne penger til mat, og så videre, og dette skjedde selv om FNs høykommisær for flyktninger sa følgende i «UNHCR Return Advisory Regarding Iraqi Asylum Seekers and Refugees» av september 2004: «UNHCR strongly advises States to suspend the forced returns of Iraqi nationals to all parts of Iraq until further notice. UNHCR asks States to postpone the introduction of measures which are intended to induce voluntary returns, including of rejected cases. This includes financial or other incentives and particularly deterrent or punitive measures.» I 2005 ble det endelig løsning for mange «MUF-ere». Den trådte en midlertidig forskrift i kraft som gir arbeidsog oppholdstillatelse så sant søker er i arbeid, forskriftens 2 sier blant annet følgende : «I tillegg må søkerens arbeidsforhold være påbegynt senest 1. april Der søkeren tidligere har hatt et arbeidsforhold av minst 1 års varighet i riket, er det likevel tilstrekkelig at nytt arbeidsforhold er påbegynt før 1. mai Adgangen til arbeidstillatelse gjelder ikke personer som kan nektes opphold eller arbeid etter utlendingsloven 8 første ledd nr. 3*. Det er videre et vilkår for tillatelse at søkerens identitet er kjent. Ved behandlingen av søknader om tillatelse etter første ledd anses identiteten kjent blant annet når søkeren fremlegger pass som er utstedt av irakiske myndigheter etter 1. juli (* ledd:) 3) Det må ikke foreligge omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven Videre så begrenses fortsatt retten til familieliv i Norge for denne gruppen, i den midlertidig forskriften 2 femte ledd så er følgende bestemt: Foto: Ola Melbye Pettersen «Tillatelse som nevnt i første ledd danner grunnlag for gjenforening med familie som oppholder seg utenfor riket eller som kom til riket etter 1. april 2005, ved fornyelse etter ett år. For gjenforening med familie som oppholder seg i riket og som kom til riket senest 1. april 2005, gjelder de alminnelige regler om familiegjenforening i utlendingsforskriften.» Dette betyr at for de som ikke har familien sin i Norge, ikke får lov til å gjenforenes med de i henhold til vanlige regler for familiegjenforening, men først får disse rettigheter ved fornyelse om et år. Dette er svært urettferdig og etter vår mening en krenkelse av retten til familie! Særskilt med tanke på at familiene det her er snakk om allerede har vært atskilt i over seks år. Får alle som har behov for beskyttelse, beskyttelse i Norge? SEIF er fortsatt av den mening at det er mange som har et klart beskyttelsesbehov som får avslag i Norge. Dette tror vi hovedsakelig grunner i at vi de senere år har hatt et massivt politisk press mot UDI og UNE om å avsløre de såkalte «falske asylsøkere» og få ned antall asylsøkere. I sin iver etter å vise seg som et forvaltningsorgan som «gjør jobben sin» viser det seg veletablert mistro i UDI og UNE mot asylsøkere som ankommer landet. Dette medfører at det skal svært lite til før en asylsøker blir ansett som ikke troverdig. Videre så er utlendingsmyndighetenes vurdering av situasjonen i de enkelte land viktig. I flere tilfeller så er dessverre Norges syn på land som er ustabil både politisk og sikkerhetsmessig, og landets forhold til tortur og menneskerettigheter i sterk strid med hva som er Amnesty og andre internasjonale menneskerettigheters syn på landet. Videre så fatter utlendingsnemnda vedtak i strid med FNs høykommissær for flyktninger sine anbefalinger. Jeg illustrerer her ett eksempel: I mange av avslagene kan vi lese følgende avsnitt fra utlendingsmyndighetene: «I klagen henvises til den generelle sikkerhetssituasjonen i Irak. Nemnda er kjent med at FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) i sine rapporter fraråder retur. Nemnda bemerker at UNHCR har begrunnet sine anbefalinger blant annet med mangelen på grunnleggende offentlige tilbud, høy arbeidsledighet og omfattende boligmangel. Dette er forhold som i utgangspunktet ikke kan være avgjørende for vår vurdering av om klageren fyller vilkårene for asyl eller vern mot retur etter reglene i flyktningkonvensjon og utlendingsloven.» Mens det som faktisk UNHCR sier i sine rapportene om området hvor denne klageren fra (Mosul), er følgende fra UNHCR, oktober 05: Side 10: The security situation remains highly unstable in the Centre areas as well as the Northern Governorates of Kirkuk and Mosul and the Upper South areas of the so-called triangle of death, with daily security incidents including armed combat between the MNF/ISF and the insurgency, attacks on the ISF, politicians and religious leaders, Shiite civilians and public infrastructure Side 25: In conclusion, the security situation in the Centre, the Governorates of Kirkuk and Mosul and areas south of Baghdad remains highly volatile and insecure and the situation in the three Northern Governorates and the Lower South is more stable but remains insecure and unpredictable due to a number of mainly political considerations. Utlendingsmyndighetene viser således en motvilje til å følge anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger. For Norge er dette særdeles skuffende, både for Norges ansikt utad, men først og fremst for de med behov for beskyttelse som ikke får den beskyttelsen de trenger. Ny regjering ny politikk og praksis? Vi har nå fått en ny regjering og gir det håp om ett bedre år for asylsøkere som kommer til Norge? Regjeringserklæringen sier blant annet følgende om den nye regjeringens asylpolitikk: Regjeringen vil føre en flyktningpolitikk som i større grad tar hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) anbefalinger. Det som allerede har blitt iverksatt i 2005 er at asylsøkere med endelig avslag som hadde blitt kastet ut av mottak, nå har fått plass på mottak og rett til å bo på mottak inntil det nye ventemottaket er etablert og vil da bli flyttet dit. Det er mye positivt i regjeringserklæringen men det gjenstår å se hva det faktisk vil bety i praksis. Vi er nok redd at det ikke vil bli de store endringene fra foregående regjering. Noe også arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (som nå har ansvaret for asylpolitikken) sine uttalelser i forbindelse med asylsakene som har vært fremme i media den siste måneden viser. Det er derfor viktig med engasjement og vaktbikkjer for at regjeringen nå gjennomfører de positive tiltakene i erklæringen, slik at vi får en mer human asylpolitikk i Norge. Godt nytt år! JON OLE MARTINSEN SELVHJELP FOR INNVANDRERE OG FLYKTNINGER, (SEIF) JANUAR 2006 Trondheim Adresse: Fjordgata 25, 3. etasje Vi har åpen cafè hver onsdag Tlf, kontoret: Hogne Ormåsen: trondheim@sos-rasisme.no Molde Molde SOS Rasisme Kontor på Folkets Hus i 4. etasje Adresse: Storgata 9, 6413 Molde Telefon: Telefonen er betjent mandag lørdag molde@sos-rasisme.no Bergen Ungdomshuset 1880 Adresse: Domkirkegaten 4 Pb 1237, 5017 Bergen Kontortid: møter tirsdager kl 17 Tlf: Stavanger Ungdomshuset Metropolis Adresse: PB 723 Sentrum 4004 Stavanger Kontortid: møter tirsdager kl Mobil: Kontor: kan nås i kontortid, ellers legg igjen beskjed. Grenland Porsgrunn Gamleposten kulturhus Adresse: Storgata 164, 3915 Porsgrunn Postboks 128, 3901 Porsgrunn Kontortid: mandag og torsdag fra kl 0800 til 1500 Kontakttelefon: Lørenskog Kontor i Aktivitetshuset Volt Adresse: Skårersletta 60, 2. etasje Ingen fast kontortid Telefon: Telefon til Volt: Asker Rosenlund Adresse: Bleikerveien Asker Ingen fast kontortid Møtelokale med plass til 30 personer + 2 kontorer med datamaskiner og internett asker@sos-rasisme.no

6 side 6 Året som gikk AntirasisteN nr Nazisme i Norge i 2005 I 2005 så vi et oppsving i aktivitet og propaganda fra de nazistiske miljøene. Foto: Trond Thorbjørnsen «Vigrid-året» Det var først og fremst Vigrid som økte rekrutteringen og aktiviteten sin i fjor. Med selvutnevnt «profet» Tore W. Tvedt i spissen gjennomførte de rundt 70 seremonier. Det er også mye som tyder på at det har blitt utført flere «dåpsseremonier». Sist gang det var stor aktivitet rundt Vigrid var sommeren Da satt Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i gang en landsomfattende offensiv; de oppsøkte unge medlemmer og deres familie, noe som resulterte i at 50% trakk seg ut. Mer organisering flere steder i landet I tillegg til mange «dåper» og «konfirmasjoner» av nye medlemmer ble flere utnevnt til «goder» (gutter) eller «volver» (jenter). Å bli «gode» vil si at de rykker opp i hierarkiet og selv kan gjennomføre innvielse av nye medlemmer. «Gode»-tittelen har tidligere vært forbeholdt Tore Tvedt, Thorgrim Bredesen og andre erfarne Vigrid-medlemmer. I 2005 ble ni personer dypere involvert i sekten. Aktiviteten i Vigrid har stort sett fulgt bostedsadressen til Tvedt og Bredesen. I 2005 bodde Tvedt mye i Larvik, og ellers i Telemark der Grenland ble et kjerneområde med mange seremonier og mye aktivitet. I tillegg har det blitt gjennomført flere seremonier i Østfold, Buskerud, Sandefjord, Oslo, Aust-Agder, Hordaland og Trøndelag. Propaganda mot skoleelever Vigrid oppsøker systematisk utsatt ungdom på skoler og ungdomsklubber. Allikevel er det internett som er den største rekrutteringskilden. I november lanserte Vigrid en «avdeling for elev- og student-assistanse» på hjemmesiden. Her samler de spørsmål de har fått fra skoleelever og sine egne historieforfalskende svar. Siden ble lansert rett etter at kunnskapsminister Øystein Djupedal uttrykte bekymring for elevenes manglende kunnskaper om Holocaust. Vigrid samarbeider med Outlaws I november fortalte Nye Kripos at de er bekymret for samarbeid mellom Vigrid og MC-klubben Outlaws. Det er ikke noe nytt at nazistene har kontakt med andre kriminelle miljøer, også tidligere har nazister for eksempel kjøpt våpen fra MC-bander. Vold og trusler Nazismen har alltid vært synonymt med vold og trusler mot sine «fiender». I mars anmeldte undertegnede Thorgrim Bredesen, for trusler på en nazistisk nettside. Med navn og bilde ble nazister oppfordret til å «komme på besøk» til hjemstedet mitt. I påsken ble en 19-årig jente banket opp på Fosen av to nazister. Begge voldsmennene skal være tilknyttet Vigrid. Resultatet ble tre brukne ribbein, hoven milt, blått øye og kuttskader. Gjerningsmennene truet også med at de skulle «sette et skudd i henne» om hun anmeldte overfallet. Bakgrunnen skal ha vært at de to mente jenta hadde «tystet på de» til PST. En 17-åring som hevdet å være leder for Vigrid i Nord-Trøndelag måtte i retten etter trusler mot en medelev med pistol. Siktelsen omfatter også vold mot en av politimennene som pågrep han. I 2004 fikk 17-åringen bot for å ha spredd nazistiske klistremerker og brosjyrer i Steinkjer. I juli ble en gruppe med tilknytning til Vigrid bortvist fra Storåsfestivalen. Politiet kjørte de bort etter bråk og truende oppførsel. Aktivister fra SOS Rasisme og andre festivaldeltakere følte seg truet av ungdommene som blant annet markerte seg med utrop som «Sieg Heil». I desember ble fire nazister fra «Nasjonal» Ungdom pågrepet av politiet på Romerike. De ble siktet for heleri og oppbevaring av ulovlig våpen. To av de, Mikkel Vetvik og Werner Holm, er begge dømt for alvorlig kriminalitet. 3. desember angrep tre ungdommer, minst en av de med tilknytning til Vigrid, ansatte på en kurdisk restaurant på Fosen, mens en fjerde kamerat filmet hendelsen med mobiltelefon. FN krevde forbud 15. august avga «FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering» (CERD) avgjørelse i klagen mot høyesteretts frifinnelse av Terje Sjølie. Han ble i 2002 frifunnet for uttalelser under nazidemonstrasjonen i Askim i Her uttalte han foran forsamlingen av uniformerte og væpnede nazister: «Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jøder som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker.» FN har bedt Norge ta «...forholdsregler som sikrer at uttalelser som de ytret av Sjølie ikke vernes av retten til ytringsfrihet i henhold til norsk lov.» og videre: «At det rapporteres om gjennomføringen av disse tiltakene innen 6 måneder». I sin forrige rapport om Norge kritiserte CERD også Norge for ikke å ha inkorporert artikkel 4b, om forbud mot nazistiske organisasjoner, i lovverket. Nazist jobbet for FrP Rett før stortingsvalget ble det avslørt at FrP hadde ansatt en kjent nazist som rådgiver for partiets stortingsgruppe i Trond Morsund hadde i nesten ett år adgangskort til Stortinget. Han er i dag redaktør for det nazistiske bladet «Nation & Kultur». Mislykket Quisling-marsj I høst annonserte nazigruppa NNSB (Norges nasjonalsosialistiske bevegelse) at de ville marsjere for å markere landsforræderen Vidkun Quislings 60. dødsdag den 24. oktober, men det ble det heldigvis ikke noe av. Sist gang nazistene marsjerte offentlig i Norge var i Askim 2000, til ære for krigsforbryteren Rudolf Hess. Marsjen førte til at mennesker møtte opp på Youngstorget for å vise sin avsky mot nazistene. Lite nytt fra «Nasjonal» Ungdom «Nasjonal» Ungdom (NU), har de siste årene stått for den mer militante organiseringen av nazister. I 2005 var det lite nytt å høre om de, bortsett fra noen beskjedne propagandaaksjoner i Kristiansand. De pleier ellers tett kontakt med sine svenske «våpenbrødre» i Nationell Ungdom. I mars ble den svenske nazisten Klas Lund pågrepet hjemme hos et NU-medlem i Kristiansand. Lund rømte fra et svensk fengsel, der han sonet en dom for ulovlig våpenbesittelse, og er tidligere dømt for drap, bankran og grov vold. 25-åringen som holdt Lund skjult har også et langt rulleblad, med blant annet rasistisk motivert vold. Andre grupper Nasjonalalliansen For halvannet år siden tok Terje Nordlien og en rekke andre kjente nazister over ledelsen i Nasjonalalliansen. Tidligere har partiet uten hell prøvd å oppnå oppslutning ved valg. I en periode het de Norsk Folkeparti, med Oddbjørn Jonstad som leder. «Blood and Honour» I mai fikk flere husstander i Fredrikstad en lite hyggelig overraskelse i postkassene; løpesedler fra nazinettverket «Blood and Honour». Samme uke observerte Fredrikstadpolitiet personer som hang opp plakater med nazistisk budskap. I august gikk det rykter om at «Blood and Honour» ville arrangere konsert på Fredriksten festning i Halden. Konserten ble aldri noe av, da gårdeieren fikk vite at det var en lokal nazist som hadde leid festlokalet. «Blood and Honour» har ikke hatt aktivitet på flere år, men det kan se ut som nazister i Østfold prøver å blåse nytt liv i prosjektet. Nazismen er ikke død 2005 har vist at nazismen ikke er død. Vigrids rekruttering er en skummel utvikling, og noe som lokalmiljøene må ta alvorlig. Bare hvis flertallet av vanlige mennesker tar et aktivt standpunkt mot rasisme kan vi hindre at flere ungdom lokkes inn i nazismen. Vet du om et nazimiljø der du bor? Ta kontakt med oss. La oss sørge for at 2006 blir et dårlig år å være nazist i Norge! OLA MELBYE PETTERSEN LEDER I ANTINAZIUTVALGET I SOS RASISME

7 AntirasisteN nr side 7 «Nasjonal» Ungdom tatt i razzia Natt til torsdag 1. desember holdt politiet en stor våpenrazzia mot nazimiljøet på Jessheim. AV JON TRYGVE BERGSÅKER Resultatet ble to grovkalibrede håndvåpen og hundrevis av skarpe skudd. Razziaen fant sted under en uke før den årlige nazimarsjen i Salem utenfor Stockholm. Alle de tre mennene som ble tatt i razziaen vil bli siktet for ulovlig oppbevaring av våpen, og heleri. Alle de tre som ble tatt, Mikkel Vetvik, Werner Holm og Petter Gundersen, er kjent i nazimiljøet fra før. Alle har bakgrunn fra Boot-Boys, og det miljøet alle Benjamin Hermansens drapsmenn kom fra. Alle har tidligere dommer for rasistisk vold, knivstikking og bankran. I de siste årene har Vetvik og Holm også vært sentrale skikkelser i «Nasjonal» Ungdom, som er kjent for å være svært voldelige. I tillegg til disse tre skal det også ha blitt pågrepet en ukjent kvinne, som har formell status som siktet. Løslatt etter avhøret Etter at nazistene ble pågrepet ble de fraktet vekk, og politiet ransaket huset. Det ble beslaglagt datamaskiner og mobiltelefoner. Etter avhøret dagen etter ble alle tre løslatt. To av de siktede erkjente straffeskyld. Kvinnen ble avhørt samme natt og sluppet fri rett etter avhøret. Saken blir nå etterforsket på vanlig måte. Nazist i Buskerud Pensjonistparti Jan Ødegård, som har sittet tre år i fengsel for besittelse av ulovlige våpen og ammunisjon, har nå blitt sekretær i Buskerud PensjonistParti. AV JON TRYGVE BERGSÅKER Ødegård er tidligere leder av Erik Blüchers Nasjonalt Folkeparti. I 1997 var han stortingskandidat for Hvit Valgallianse i Buskerud, og så sent som i 2003 var han styremedlem i Norsk Folkeparti. I partiprogrammet deres står det blant annet: «Norsk Folkeparti er et nasjonaldemokratisk parti som setter nordmenns rettigheter til eget fedreland og bevaring av disse som viktigste sak». Kaller det ikke nazisme selv Jeg vil heller kalle dette kraftpatriotisme, og så lenge det ikke ligger noe ideologi bak, så vil jeg ikke kunne slutte meg til at dette er en nazistisk bakgrunn, sier Ødegård selv. Jeg har aldri tilkjent meg den ideologien. Det er en merkelapp mediene har satt på meg. Naziaktivitet i Møre og Romsdal Rett før AntirasisteN gikk i trykken ble det kjent at Vigrid har planer for å etablere seg i Møre og Romsdal. AV OLA MELBYE PETTERSEN Ifølge Thorgrim Bredesen i Vigrid har de kontakt med et titalls sympatisører i fylket, og nazisekten planlegger å gjennomføre den første dåpen av nye medlemmer til våren. Våre kilder kan fortelle at Gaute Lo, «gode» og tidligere sentralt Vigrid-medlem i Skien, har flyttet til Nord-Møre. Han vil sannsynligvis bli den som planlegger og driver nazistenes aktivitet i fylket. Den siste tiden har også den gamle Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) spredd rasistisk propaganda i Kristiansund. Vil stille ut nazi-bauta rolig sammen, og ikke bare kjempe mot hverandre, sier han til NRK Trøndelag. Tidligere leder av Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Marvin Wiseth, og nåværende styreleder Siri Frost Sterri, mener nå at det er på tide å stille ut bautaen Nasjonal Samling avduket i AV JON TRYGVE BERGSÅKER Argumentene er at det er en viktig del av Norges historie og at den kan være en påminnelse til oss alle. Nazistøtta må opp. Den forteller om Stiklestads styrke og farene ved at et slikt symbol faller i gale hender, sier Wiseth. Støttes av Quisling-sekretær Vidkun Quislings tidligere sekretær, Finn Thrana, støtter Wiseths og Frost Sterris forslag. Han mener at bautaen kan bli en merkestein for gjenforening. Bautaen kunne være et symbol på at vi er kommet så langt at vi kan snakke Burde vært ødelagt Julius Paltiel satt to i år i konsentrasjonsleire under krigen, og var den eneste i sin familie som overlevde krigen. Han synes bautaen burde vært helt ødelagt. Jeg synes det er helt feil at man ikke slo i stykker hele historien. Og hvis det blir bestemt at den skal opp så må de plassere den som en museumshistorie et eller annet sted, sier Paltiel. Ny etterforskning av Tvedt Riksadvokaten har beordret ny etterforsking av Vigrid-leder Tore W. Tvedt. AV OLA MELBYE PETTERSEN Påtalemyndigheten har til nå brukt to og et halvt år på å vurdere Vigrid-leder Tore W. Tvedts uttalelser om at han vil renske ut jødene fra Norge, før saken ble henlagt i fjor. Nå tas saken opp på nytt. Etter at den nye etterforskningen er gjennomført vil Riksadvokaten igjen ta stilling til om det skal reises tiltale mot Tvedt eller ikke. Tore Tvedt har slått seg ned i Larvik Lederen for nazisekten Vigrid, Tore W. Tvedt, har nå fl yttet sitt tilholdssted til Larvik. AV JON TRYGVE BERGSÅKER Tvedt bor i et hus som ble solgt i vår til Øyvind Heian, som sto fram på TV2 med sitt medlemsskap i Vigrid i høst. Etter det har han opplevd å bli isolert, og mistet jobben sin som telefonselger. Han har nå blitt et av de medlemmene som kan døpe og konfirmere ungdommer som kommer til Vigrid. Selv om han påstår at det er et Vigrid-miljø i Larvik, benekter Heian at huset Tvedt bor i er et møtested. Ble kjeppjaget Tvedt sier at han ikke bare bor i Larvik, men også i Buskerud, på Vestlandet og i Sandefjord. For cirka ett år siden ble han kjeppjaget fra Øvre Eiker kommune. Da ville verken innbyggerne eller ordfører Anders Werp (H) ha han der, ettersom personer med et slikt menneskesyn som Tvedts ikke er velkomne i Øvre Eiker. Slik har han blitt mottatt i flere lokalmiljøer. Selv sier han at han ikke forventer dette fra folk i Larvik. Vil heller ikke ha Vigrid Ordfører i Larvik, Øyvind Riise Jenssen (H), sier at heller ikke Larvik er interessert i å bli et fristed for nazister. Men siden Tvedt ikke har meldt flytting til Larvik mener han at de ikke kan jage han ut siden de ikke kan påvise at han bor der. Riise Jenssen er klar på at den typen aktivitet Vigrid driver med er uønsket i Larvik. Men han vil likevel ikke oppfordre til noen folkebevegelse, fordi han mener dette vil gi Vigrid for mye oppmerksomhet. Men han sier at han vil være årvåken, og at politiet har oversikten over hva Tvedt hoder på med.

8 side 8 Fem høyreekstreme tatt I midten av desember var over 2000 politifolk i beredskap mot de nazistiske opptøyene mot etniske minoriteter og innvandrere sør i Sydney. Angrepene begynte 11. desember ved at flere tusen hvite ungdommer mobiliserte seg, sannsynligvis ved hjelp av e-post og mobiltelefon, til å bli et voldelig masseopprør som spredte seg til flere strender og bydeler i Sydney. Myndighetene trodde per 19. desember at faren for flere angrep var over foreløpig. Dette kan forandre seg, men i øyeblikket er vår vurdering at situasjonen er tilbake til det normale, sa delstatsguvernør Morris Iemma i New South Wales på en pressekonferanse, i følge Dagbladet. 163 personer var da pågrepet og siktet for aksjonene og mange var tatt med våpen og annet utstyr. I løpet av helgen desember ble minst fem personer arrestert og rettsprosessen begynte umiddelbart. 18. desember marsjerte over 5000 mennesker i Sydney for fred og forsoning mellom hvite australiere og minoritetene. Brunt grums «Ha deg vekk, Vigrid» Fritzøe Skoger i Siljan fikk nyss om at Vigrid i sommer og høst hadde arrangert seremonier i skog som er deres eiendom. Stein Grimsrud, konsernsjef, gjorde kort prosess og sendte straks et brev med beskjed om at de ikke var velkomne. Det er grunnholdningene til denne grupperingen vi reagerer på. De er så åpenbart gale at jeg ikke engang trenger å kommentere dem, uttalte konsernsjefen til Østlandsposten. Området er kalt Borgen og ligger på øya Børja ved Gorningen i Siljan. AntirasisteN nr flyktninger trolig døde En båt med flyktninger kantret i desember utenfor Mauritania. De 44 menneskene fra forskjellige vestafrikanske land satt i en liten fiskebåt på vei til Kanariøyene. Redningsarbeidere reddet 14 overlevende og fant fire omkomne, men regnet med at totalt 26 flyktninger mistet livet på søken etter Europa, meldte siste.no. Delegasjonen fra SOS Rasisme i Norge var et friskt og synlig innslag i Stockholms gater. Demonstrerte mot nazimarsj Lørdag 9. desember var det duket for tur til den svenske hovedstaden. Rundt 40 medlemmer fra SOS Rasisme fra hele landet reiste med buss til Stockholm fra Oslo for å demonstrere mot nazistene i Salem. AV MARI STINE JOHANSEN For sjette året på rad skulle nazister fra hele Norden gå i tog i Salem som ligger et par mil utenfor Stockholm. Den antirasistiske demonstrasjonen foregikk i Stockholm sentrum der «Nätverket mot rasism» var arrangører. Demonstrasjonen startet klokken 13 på Norrmalmstorg og rundt 1500 antirasister samlet seg og sørget for at slagordet «Hva skal vi göra? Krossa rasismen!» ble hørt i store deler av byen. Nytt for året Etter appeller fra «Nätverket mot rasism» og Vänsterpartiet var det klart for fakkeltog. Det har ikke blitt arrangert fakkeltog på demonstrasjonen de tidligere årene, men i år var det tog fra Norrmalmstorg til Norra Bantorget. SOS Rasisme stilte i år med parolen «Lytt til FN: Forby nazismen», og våre håndplakater var å se i store deler av toget. Demonstrasjonen og fakkeltoget gikk rolig for seg og ble avsluttet på Norra Bantorget med musikk og taler. I Salem startet nazistenes demonstrasjon klokken 16, og rundt nazister deltok. - Det er bra nazistene var langt færre i år enn i fjor, men det er fortsatt et skremmende tall, og mer skremmende er det at politiet fortsatt lar nazistene demonstrere, sier Ola Vigrid har på sine nettsider startet med å tilby barn og unge leksehjelp. AV JON TRYGVE BERGSÅKER Leder Tore W. Tvedt skriver at han ønsker å gi elever svar ut ifra «objektiv» historieskriving. På nettsidene deres er det lagt ut flere spørsmål som anonyme elever har sendt inn, etterfulgt av svar fra Tore W. Tvedt. Etter svarene pleier han å legge ved sitt eget mobilnummer. Leder i Elevorganisasjonen, Halvard Hølleland, provoseres av dette. Jeg er veldig sjokkert og skremt av at de i det hele tatt får lov til å holde på sånn. Det budskapet de prøver å fremme har ikke plass i den norske skolen og det er helt i strid med de verdiene som folk flest har. Leder i Antinaziutvalget i SOS Rasisme, Ola Melbye Pettersen, vet om at Vigrid holder på med dette, men sier at det kan være vanskelig å få det stoppet. Vigrids nettside sprer rasistiske holdninger, og den har stor trafikk. Internett er en viktig påvirkningskanal, spesielt blant ungdom, så det er viktig å få den stanset. Problemet er at vi i Norge mangler en klar praksis for Foto: Ola Melbye Pettersen Melbye Pettersen, leder i Antinaziutvalget i SOS Rasisme. Vellykket tur Deltakerne fra SOS Rasisme var storfornøyde med turen da de kom vel hjem til Oslo søndag kveld. Noen var nye for året og kunne fortelle at de var meget fornøyd med organiseringen av turen og ikke minst selve demonstrasjonen. Så lenge nazistene fortsetter å demonstrere i Salem utenfor Stockholm, vil SOS Rasisme fortsette å vise sin avsky mot nazismen og kreve at den nazistiske demonstrasjonen blir stoppet, avslutter Ola. Vigrid med «leksehjelp» på internett hvordan rasismeparagrafen skal håndteres. Får mange henvendelser Rett etter at Tvedt slapp ut fra varetektsfengsling for brudd på rasismeparagrafen i 2001, satt han i gang produksjonen av en ny nettside, spesielt rettet mot ungdom. Selv påstår han at tre-fire ungdommer kontakter han hver uke. Det vanligste temaet er Holocaust, som Vigrid påstår kun er en eneste stor løgn fra jødenes side. Han har ingen betenkeligheter med denne virksomheten, siden han selv tror han har den riktige kunnskapen. Nazistiske trusselbrev Kristiansand SOS Rasisme mottok i midten av november en e-post fra en meget bekymret mann bosatt på Søm i Kristiansand. AV STIAN BRYDE-ERICHSEN Iranskfødte Majid Bomand hadde mottatt nazistiske trusselbrev, anonymt levert i postkassa. Budskapet var ikke til å misforstå et bilde av Adolf Hitler, hakekors og påskriften «Achtung! Fløtt!». Det hele signert «Hjetelig Hilsen». Kristiansand hadde for noen år tilbake store problemer med nazistiske miljøer som markerte seg i bybildet. Med dette brevet ble ofrene for sjikanebrevene, og naturlig nok SOS Rasismes nyoppstartede lokallag i byen, redde for at den nazistiske aktiviteten igjen ville gjøre seg gjeldende i byen. Avisa Fædrelandsvennen ble kontaktet, og dagen etter saken ble tatt opp, var det førstesidestoff. Majid stod frem med navn og bilde slike trusler blir ikke, og kommer aldri til å bli akseptert i Kristiansand. Min kone er redd for barna. Hvorfor gjør folk slikt?, sier iranske Majid Bomand til Fædrelandsvennen. Alt vi opplevde i Iran kommer opp igjen. Den samme utryggheten, redselen for at noe skal skje, fortsetter kona Kokab Sayed-M. Unnskyldningsbrev Få dager etter saken kom på trykk i avisa, fikk familien et nytt brev i postkassa. Også denne gangen var avsenderen anonym, men innholdet av en helt annen karakter: «Unnskyld. Det hele begynte som en dårlig spøk. Vi er ikke rasister på noe som helst vis. Som i ettertid viste seg å ikke være noe som helst morsomt i det hele tatt.» Slik åpner unnskyldningsbrevet fra tydelig angrende avsendere, som fortsetter: «Vi beklager det som skjedde og vi beklager det hvis dere har følt dere truet på noe vis, vi vil gjøre det opp igjen med å fortelle dere at dere ikke har noen å frykte. Når vi leste artikkelen i avisen Fædrelandsvennen innså vi hvor alvorlig og idiotisk dette var.» Det har altså kommet frem at det som først så ut som et særdeles alvorlig trusselbrev fra nazister, viste seg å være ment som en spøk fra tilsynelatende uskyldige avsendere. Det er trist å se at noen er så historieløse at de ikke selv skjønner alvoret i slike trusler. Samtidig er det bra at både naboer, media og SOS Rasisme tar tak i og avstand fra slike saker.

9 AntirasisteN nr flyktninger side 9 Angrep drosjesjåfør Et tidligere Vigridmedlem gikk løs på en drosjesjåfør fra Uthaug natt til 17. desember. Den 19-årige angriperen ble sint da han ikke fikk plass i bilen, og gikk løs på drosjen. Da drosjesjåføren, Lasse Olden, ba han slutte, angrep 19-åringen likegodt Olden. De andre passasjerene i bilen fikk stoppet den sinte gutten. Daglig leder av Ørland Taxisentral, Øyvind Bykvist, er sint og opprørt etter det som skjedde, meldte Fosna-Folket. De melder også at både Bykvist og Olden er oppgitt over de for få ressursene til politiet, og at de ikke arresterte den opprørske 19-åringen tidligere, da han hadde oppmuntret til bråk hele kvelden. FSB må bekjempe rasisme Russlands president, Vladimir Putin, mener etterretningstjenesten FSB bør bruke krefter på å bekjempe ekstremnasjonalisme og rasisme. Putin var tidligere oberst i FSBs forgjenger, KGB. Russland har alltid hatt en sterk nasjonal enhet og samhørighet mellom alle folkeslagene som bor i landet, sa Putin i en tale til FSB-ansatte, i følge Aftenbladet. En må forstå at væpnet nasjonalisme, fremmedfiendtlighet, oppfordringer til voldsbruk og interetniske konflikter truer stabiliteten til vår multietniske stat, sa han. Selger nazimote Klesbutikken «Tønsberg» i Berlin selger blant annet klesmerket «Thor Steinar» som er et populært merke på plagg blant nazister. To ganger har menneskene i Berlin demonstrert mot klesmerket. Mennene bak merket har i følge Tønsberg Blad flere ganger vært i Vestfold for inspirasjon fra den historiske norrøne mytologien. Norske flagg, runer og nordiske navn går igjen på klærne. Det norske flagget er et gjennomgående symbol på klærne, det samme er nordiske runer og navn. Tidligere har de brukt en logo satt sammen av Tyr-runen og det såkalte Wolfsangel-symbolet, et merke som ble brukt både av flere SS-divisjoner og Hitlerjugend, meldte Tønsberg Blad. 17. november 2004 ble logoen forbudt etter en dom i Brandenburg. Nå har de skiftet logo og merket er i salg igjen. Rasisme i amerikansk rettsvesen Foto: Siri Kinge Ovstein Asylsøkere bør ikke anke avslag Daværende Arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen mener at asylsøkere med barn bør godta avslag på asylsøknaden uten å anke idet ankeprosessen kan gjøre at et opphold på asylmottak blir for langt. AV MAY BRITT JONSTAD LUNDELAND Hans uttalelser ble gjort i forbindelse med debatten angående barn i asylmottak. Hanssen mener at foreldre med barn blir boende for lenge på asylmottak som ikke er ment for så lengre opphold, og at det da er foreldrenes ansvar å sørge for barna sine. De bør derfor ta nei for et nei og dermed reise hjem. Foreldrenes ansvar Den siste tids debatt angående barn i asylmottak i Norge har ført til at man har oppdaget at barn lever under uverdige forhold. Politikerne uttaler seg og synser om forholdene på disse mottakene. En av uttalelsene som ble gitt i denne debatten er av Bjarne Håkon Hanssen, som den 06. desember i fjor uttalte til Dagbladet at det er barnas foreldre som har ansvaret for dem. Han mener at grunnen til at oppholdet på asylmottakene blir langvarige, er at foreldrene anker avslag på oppholdssøknadene og begjærer omgjøring av avslag. Som han selv sier er det en demokratisk rett å anke en avgjørelse, men han mener at dette gjør at de blir boende under forhold som ikke er ment for lengre opphold. Dårlige alternativer Dersom foreldrene ikke skal kunne bruke sine rettigheter til å anke et avslag fra UDI (Utlendingsdirektoratet), vil det si at de skal godta avgjørelsene som de får første gang uten å stille spørsmål. De skal ta med seg sine barn og forlate landet. Det er på det rene at en del av dem som kommer til Norge faktisk er i livsfare i sitt hjemland og man har sett at flere av disse også får avslag på sine søknader. I følge Hanssens uttalelser skal disse godta et nei, og føre sine barn hjem til et land som utgjør en betraktelig større fare enn et asylmottak i Norge. Begge alternativene er dårlige og de fleste kan forstå at man da velger det beste av to onder, nemlig å anke og bo på mottak i Norge. Feil i saksbehandlinger For at en asylsøker skal kunne godta et avslag ved første forsøk, bør man kunne stole på at UDI har gjort sine undersøkelser og sin saksbehandling så feilfritt at man kan stole blindt på at de har rett. Man må være trygg på at når UDI sier at det ikke er farlig å returnere til hjemlandet, ja så er det trygt. Erfaringene derimot, viser noe annet. Den viser at de faktisk gjør feil. Man har sett folk få avslag på asyl i Norge med den begrunnelse at det ikke er farlig for vedkommende å reise hjem. Til tross for dette har vedkommende blitt ført tilbake til det politiske fengselet som personen i utgangspunktet hadde flyktet fra. Dersom en familie får et avslag på oppholdstillatelsen, så er dette med begrunnelse i at denne familien ikke trenger beskyttelse i Norge. Det er altså gjennom UDI sin saksbehandling kommet frem til at det ikke er funnet grunn til å gi familien opphold. Pølsevev fra Hanssen Bjarne Håkon Hanssen mener at søkeren bør forholde seg til UDIs begrunnelse og ikke anke. Man kan spørre seg om Hanssen mener at en anke uansett vil være bortkastet, og at man ikke har noen mulighet til å få en avgjørelse snudd ved en anke. I så fall stemmer dette ganske godt med oppfatningen som mange allerede har når det gjelder UDI. Hvis dette er tilfellet, burde UDIs saksbehandlingssystem vært oppe til revurdering. Er det slik at når man først har fått negativt svar, så får man automatisk avslag i ettertid? Man kan undre seg om forvaltningsloven ikke også gjelder for UDI. I 2005 var det ikke bare Norge som kunne feire i den vestlige verden. For mens vi her hjemme feiret unionsoppløsning, storkoste konservative amerikanere seg med at over 1000 mennesker, uskyldige, mentalt tilbakestående og barn inkludert, hadde blitt henrettet siden AV AUDUN KJUS AAHLIN Dessverre er det en «ripe i lakken». For på grunn av unødvendige krav om rettferdige rettssaker, sitter det kreftbyller som fyller opp flotte fengsler over hele det store og mektige landet. En av disse verkebyllene heter Thomas J. Millel-El. Afroamerikaneren hadde tilbrakt 19 år på sin dødscelle i Texas, for et mord han har benektet å ha begått, før høyesterett i Statene, den 13. juni i fjor, satte dødsdommen til side og vedtok at Millel-El skulle få en ny rettssak. Dømt av likemenn? Begrunnelsen bak en ny rettssak er de suspekte og rasistiske årsakene rundt den opprinnelige avgjørelsen om dødsdom som fant sted i For mens alle amerikanske statsborgere teoretisk sett skal ha krav på å bli dømt av likemenn, satt Millel-El foran en hvit anklager og hvit dommer, og 11, av 12, hvite jurymedlemmer. Dette etter at statsadvokatene hadde brukte håndbøker med oppfordring om «do not take Jews, Negroes, Dagoes, Mexicans or a member of any minority race on a jury, no matter how rich or how well educated» da de skulle velge jurymedlemmer. Dette fordi minoriteter visstnok bare ville vise en «blind medfølelse» ovenfor den siktede. Når saken igjen kommer opp i Dallas stiller Millel-El på lik linje med tusenvis av andre minoritetsmedlemmer som kjemper for sitt liv mot landets uhyggelig velfungerende statsapparat. For mens staten Texas har de beste, mest skolerte og erfarne advokatene ansatt for å dømme mennesker til døden, stiller den anklagde opp uten økonomisk mulighet til å ansette annet enn ferske og usikre etterforskere og advokater. Dårlige odds Som afroamerikaner i den sørlige delen av USA har Millel-El aldri hatt oddsen på sin side: Over tretti prosent av alle henrettelser i landet siden 1976 har tatt sted i Texas, og som en sort person anklaget for å ha stått bak drapet på ett hvitt menneske var sjansen, statistisk sett, for en dødsdom 15 ganger så stor som om det hadde vært andre veien. Blir Millel-El dømt til døden er giftsprøyte den mest sannsynlige henrettelsemetoden. Her får fangen 3 ulike stoffer sprøytet inn i en blodåre, disse gjør at den dømte mister bevisstheten, ånderettsmusklene blir lammet og at hjertet stopper. Metoden er allikevel ikke alltid smertefri siden det er vanskelig å finne en blodåre der sprøyten kan settes. Dette ble godt synliggjort under den høyt medieomtalte henrettelsen av Stanley Tookie Williams, der vedkommende etter 12 minutter måtte hjelpe bøddelen med å finne en åre Totalt venter 3454 mennesker sammen med Millel-El på fullbyrdelse av sin dødsstraff i USA. 40% er sorte amerikanere, som ellers bare utgjør 12% av befolkningen. Får Millel-El derimot bevist sin uskyld har han gode muligheter på en av amerikanernes mindre gjeve rekorder, 21 år på «death row» før frifinnelse.

10 side 10 Overrasket over utestengelse Paolo Di Canio forstår ikke hvorfor han blir utestengt av fotballforbundet. Han har provoserte publikum og fotballentusiaster ved å vise en fascisthilsen på fotballbanen for andre gang på kort tid. Selv påsto han at det var en hilsemåte fra gamle Romerrike som ikke har med rasisme eller fascisme å gjøre. Han vil nå anke rasismeboten, ifølge vg.no. AV NINA NARVESTAD I oktober sultestreiket ti etiopiske flyktninger på gata utenfor rådhuset i Sandnes, etter at de ble kastet ut av asylmottaket de bodde på. På samme tid ble det også demonstrert i Oslo til støtte for flyktningene. Etiopia Hovedstad: Addis Abeba Språk: amharisk, tigrinya, oromigna, guaragigna, somali, arabisk, engelsk Flateinnhold: km2 Folketall: Cirka 70 millioner Befolkningsvekst: Cirka 2,5 prosent Styre: Ledet av Etiophian People s Revolutionary Democratic Front siden Statsminister er Meles Zenawi, og første flerpartivalg ble gjennomført i Situasjonen i Etiopia Amnesty International er en av organisasjonene som retter hard kritikk mot menneskerettighetssituasjonen i Etiopia. Under valget i mai i fjor skal rundt 45 demonstranter ha blitt drept. I september ble militæret satt inn mot en demonstrasjon mot påstått valgfusk. Seks mennesker ble drept og 25 såret. Ifølge nettverket for etiopiske menneskerettigheter (EHRCO), har rundt ungdommer som deltok i valgprotestene blitt arrestert i Addis Abeba. World Organization Against Torture gir ut en lang liste over navngitte personer som enten er drept eller ettersøkt av etiopiske myndigheter. Disse er fagforeningsledere, menneskerettighetsaktivister og opposisjonsledere. Journalister som har skrevet om opptøyene i Etiopia og vold fra politiet har blitt fengslet eller presset til å gå i dekning. «Journalister uten grenser» har appellert til FN å for stoppe denne situasjonen. Norske myndigheter har også uttrykt bekymring for situasjonen i Etiopia, og har foreløpig stanset utvisningen av etiopiske asylsøkere. Kilde: Tore Tobiassen i Bryne SOS Rasisme uttalte følgende om situasjonen: For oss var det veldig lett å engasjere oss i denne saken. Dette dreier seg om folk som rett og slett mister tilgang på mat. Vi kjøpte inn mat og drikke for å vise at vi synes situasjonen er helt uholdbar og markere vår motstand til behandlingen av disse menneskene. At situasjonen er uholdbar, er noe han får medhold i fra Nina Narvestad i Stavanger SOS Rasisme. Når folk går til det skritt at de sover ute i vinterkulden og slutter å spise, da har vi et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Disse menneskene er så redde for å reise hjem, at de slutter å spise i protest. Å nekte mennesker tilgang på mat og husly og tvinge dem til å returnere selv om de protesterer, er umenneskelig og ikke verdig et land som Norge. Ved å se nærmere på situasjonen i Etiopia, er vi mer og mer overbevist om at det er gjort en feilvurdering i forhold til Etiopiasakene. Sofus Kjeka, SV representant i Sandnes bystyre var sammen med Redd Barna Ungdom og lokallagene av SOS Rasisme i Sandnes, Stavanger og Bryne blant dem som støttet etioperne i sin sak. Sofus mener det er uholdbart å sende folk tilbake til et land der innbyggere ikke hadde politisk frihet eller ytringsfrihet. De kan være i stor fare hvis de reiser hjem, og norske myndigheter er altfor dårlige til å sjekke forholdene i slike land, er budskapet fra Kjeka. Sofus Kjeka tok opp saken med sentrale partifeller på Stortinget, og behandlingen av Etiopiasakene er blitt stoppet, inntil situasjonen i Etiopia er grundigere kartlagt. I et intervju med Sofus, sier han at det som har kommet ut av denne saken, er at media og politikerne i større grad har fått øynene opp for de uverdige forholdene asylsøkere lever under i Norge. Han sier videre at det viktigste nå er å sette fokus på den vanskelige situasjonen i Etiopia, og kjempe for at etioperne skal få tilbake flyktninger Vil stoppe samehets Blackburn-spiller Morten Gamst Pedersen reagerer på rasisme. Han vil ha slutt på samehets og annen rasisme. Rasismen gjelder ikke bare mørkhudete, men i høyeste grad også minoriteter som samer og andre. Det er forkastelig med all type rasisme og hersketeknikker for å redusere mennesker, sa Gamst Pedersen til Magasinet. Fotballspilleren er stolt av sine samiske aner og mener det er viktig at folk ikke tar seg nær av mobbingen og blir flaue over samisk bakgrunn, meldte nordlys.no. Etiopiske flyktninger i uvisshet I oktober 2005, fikk 11 etiopere fra Dale asylmottak beskjed om at de innen én uke skulle bli hentet av politiet, og returnert til Etiopia. De gikk sammen, og begynte med motdemonstrasjoner. SUDAN Addis Ababa ERITREA Rødehavet DJIBOUTI ETIOPIA KENYA SOMALIA Det indiske hav arbeidstillatelsene de hadde før utkastelsen begynte. Redd for å bli sendt hjem Jonas Million var leder for aksjonene i Stavanger. Han tilhørte selv opposisjonen i Etiopia. Hans vanskelige situasjon har gjort at han har gått inn og ut hos psykologer hyppig den senere tiden. Han er nå glad for at regjeringen inntil videre har stoppet Etiopiasakene, men er veldig redd for igjen å få negativt svar, når situasjonen i Etiopia er kartlagt ytterligere. Han føler videre at etioperne er utsatt for forskjellsbehandling, og mener at etioperne sin sak ikke er så annerledes enn eritreerne sin sak. De fleste fra Eritrea får nå opphold i Norge. Vårt sterkeste bevis for at våre liv er i fare om vi blir sendt tilbake, er at bilder av oss og informasjon om demonstrasjonene vi har hatt, er lagt ut på den største politiske nettsiden i Etiopia, Dette beviser at det finnes spioner fra etiopisk regjering i Norge, og er hovedbeviset vi vil bruke for å overbevise norske myndigheter om at det er livsfarlig for oss å returnere, avslutter Jonas. AV JIN FOSLI I det opphavlege forslaget, som skulle opp for helse- og omsorgskomiteen i Bamble kommune i november, gjekk kommuneadministrasjonen inn for å busetje femten flyktningar etter fråsegn frå Utlendingsdirektoratet. Her framgjekk det at kommunen ikkje ønska å ta i mot einslege personar med opphald på humanitært grunnlag, dersom dei hadde familie i heimlandet. AntirasisteN nr Norsk kristenavis spotter Muhammed Arabiske medier over hele verden reagerte kraftig på den kristne avisa Magazinet. Bladet trykket 10. januar tolv karikaturtegninger av profeten Muhammed, kalt «Muhammeds mange ansikter». Danske Jyllands-Posten trykket de samme tegningene i høst, og fikk mengder kritikk for det som endte med å provosere frem flaggbrenning, drapstrusler og skarpe reaksjoner internasjonalt. Avisen sårer og provoserer våre muslimske brødre og søstere med vitende og vilje, sa Arne Sæverås, spesialrådgiver for fred og forsoning i Kirkens Nødhjelp i en pressemelding, meldte nettavisen.no. Nytt direktorat for integrering og mangfold Det nye integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI, ble åpnet fra nyttår. AV KNUT JOHANSEN Direktoratet skal være et kompetansesenter og en pådriver for inkludering og mangfold. Ansvarsområdet til det nye direktoratet er arbeidsrettet integrering med en målsetting om at flere skal få jobb og færre skal bli bli sosialklienter. Arbeidet med bosetting skal styrkes blant annet gjennom videreføring av introduksjonsprogram med norskopplæring, samfunnskunnskap og opprettelse av kompetansesenter. Det nye direktoratet har 101 faste ansatte og 14 engasjementsstillinger. IMDI har hovedkontoret sammen med UDI med lokalkontorer i Kristiansand, Bergen, Oslo, Trondheim og Gjøvik. Mangfoldspolitikk Et nytt begrep er knyttet til opprettelsen av et eget integreringsog mangfoldsdirektorat. Nå skiller regjeringen mellom integreringspolitikk og mangfoldspolitikk. Integreringspolitikken skal fortsatt rette seg mot personer som har innvandret og forutsetningene for at nyankomne skal kunne delta i samfunnet og forsørge seg sjøl i størst mulig grad. Mangfoldspolitikken retter seg prinsipielt mot alle borgere i samfunnet. En politikk for mangfold skal sikre at samfunnet gir samme frihet og like muligheter til alle, uavhengig av religiøs, kulturell, etnisk og språklig bakgrunn Årsaka var at den førre regjeringa fjerna det femårige integreringstilskotet for dei som fekk familiesamanføring med dei sist nemnte. Altså utgjorde desse personane ei potensiell ekstrautgift for kommunane, noko som var ein klamp om foten for å kunne forlate mottaka og bli busett. I det reviderte statsbudsjettet for 2006 blei det gjort om på denne ordninga. Dei som blir familiesamanførte med personar og tilhørighet, og sikre aksept for at man er forskjellig, velger forskjellig og lever forskjellig. Dette arbeidet forutsetter blant annet at man har en politikk for nyankomne innvandrere, en politikk for å bekjempe rasisme og diskriminering og en politikk for å møte det nye mangfoldet i befolkningen. Arbeidsfordeling UDI skal fortsatt ha ansvar for arbeidet med mottakene. Begrunnelsen til departementet for å la UDI fortsatt ha dette arbeidet, er at perioden på mottak i større grad er knyttet til asylsøkerfasen enn til integreringsfasen. Hovedformålet med mottakene er i følge regjeringen å gi et botilbud til asylsøkerne. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal ivareta arbeidet med bosetting, som vurderes som en viktig del av integreringsprosessen. Her må IMDI samarbeide tett opp mot kommunene. Hovedansvaret for overføringsflyktninger fram til ankomst i Norge, legges til UDI. IMDI får derimot ansvaret for å utarbeide materiell til overføringsflyktningene og til kommunene. Det nye direktoratet skal også arbeide med bosetting og videre integrering av overføringsflyktningene. UDI skal fortsatt ha hovedansvar for enslige mindreårige asylsøkere fram til eventuell bosetting og videre integrering. Det blir IMDIs ansvar etter den nye arbeidsfordelingen. UDI skal også ha ansvar for arbeidet med tilbakesending og retur av asylsøkere som får avslag på søknadene sine. Snudde forslag i kommunen Helse- og omsorgskomiteen i Bamble kommune gjorde om eit forslag om ikkje å busetje einslege personar med opphald på humanitært grunnlag. med opphald på humanitært grunnlag, utløyser no eit treårig integreringstilskot til kommunane. Gode nyheiter i seg sjølv, kanskje, men i ein e-post til SOS-Rasisme kunne Ana López frå helse- og omsorgskomiteen i Bamble fortelje at ikkje berre hadde komiteen gjort om på forslaget og avgjort å ta i mot einslege med opphald på humanitært grunnlag. Komiteen gjekk også inn for å ta i mot 25 flyktningar i innstillinga si til kommunestyret, i staden for dei opphavlege femten. Med andre ord dobbelt godt nytt. Den endelege avgjerda var ikkje blitt teken då AntirasisteN gjekk i trykken.

11

12 side 12 Lærer Tvedt «Skulle du eller gruppen du er med i ha en oppgave å skrive som går inn på de feltene vår nettside dekker kan du sende oss de spørsmålene du ønsker svar på så skal vi etter beste evne besvare dem sett fra vår synsvinkel og vårt krav om sann og objektiv historieskriving», skriver Vigrid på sine hjemmesider, med løfte om svar innen tre dager. Det er lederen Tore Tvedt selv som svarer. Han får tre-fire forespørsler i uka, ofte med spørsmål om Holocaust, hvor Tvedt mener han har den riktige læren om hva som egentlig skjedde før den andre verdenskrig. Flere lærere og skoler har reagert på skoleoppgaver med kilder fra Vigrid-sidene og Tore Tvedt. Noen forbyr bruk av disse. Jeg ser på det som hjernevasking. Det er stikk i strid med prinsippet om å oppdra ungdom til å se saken fra minst to sider, men det gjelder tydeligvis ikke her, sa forfjamsede Tvedt til dagbladet.no. delegatvalgsmøter Nazi-ormen angriper På nazipartiets bursdag 5. januar returnerte Soberviruset som siden 2004 har vært en plage på nettet. Sikkerhetsselskapet idefense oppdaget hvilken dato den skulle sendes ut, og antok at titalls millioner mailkontoer vil motta nazistisk spam. Denne oppdagelsen understreker den ofte undervurderte trusselen ved «hacktivisme», der ondsinnet kode kombineres med politiske motiver, sa visepresident Joe Payne i VeriSign idefense Security Intelligence Services, meldte ITavisen. AntirasisteN nr Holocaust-overlevende får erstatning 3000 erstatningssaker som gjelder østerrikske jøder som overlevde nazistenes konsentrasjonsleirer er ferdig behandlet personer har søkt om kompensasjon fra milliardfondet som ble opprettet i 2001, meldte VG Nett. Sakene gjelder først og fremst for de som ble fratatt sine eiendommer og verdier. Søknadene skal forsøkes å være ferdigbehandlet innen slutten av Kompensasjons-fondet består i nærmere 1,4 milliarder norske kroner. Delegatvalgsmøter februar 2006 Hvilket lokallag du tilhører står på giroen som fulgte denne avisa. Noen lokallag fikk ikke levert inn informasjon om tid og sted for delegatvalgsmøter før avisen gikk i trykken, men sender i stedet innkallingen i eget brev. Trenger du bedre veibeskrivelse eller har andre spørsmål i forbindelse med delegatvalgsmøtet der du bor? Ta kontakt med SOS Rasisme på tlf eller au@sos-rasisme.no, så setter vi deg i kontakt med lokallaget. Finnmark Bugøynes SOS Rasisme kl Egnebuloftet kafe Troms Tromsø SOS Rasisme kl Vestregt. 18 Harstad SOS Rasisme kl Resmålsvn.2 Harstad Idrettslag SOS Rasisme kl Resmålsvn.2 Finnsnes SOS Rasisme kl Kirkeveien 23 (nede i kjelleren) Nordland Bodø SOS Rasisme kl Biblioteket ved Høgskolen i Bodø Nord-Trøndelag Steinkjer SOS Rasisme kl KG 33 Verdal SOS Rasisme kl Verdal Videregående Skole Meråker SOS Rasisme kl Solstadbakken, Meråker Frosta SOS Rasisme kl Bakkhellet, Frosta Sør-Trøndelag Trondheim SOS Rasisme kl Kultursenteret Isak, Prinsens gate 44 Kurdisk SOS Rasisme i Trondheim Det blir årsmøte kl Kultursenteret Isak, Prinsens gate 44 Røros SOS Rasisme kl Møterommet på Røros videregående skole Møre og Romsdal Molde SOS Rasisme kl Folkets Hus, 4. etasje på SOS Rasisme sitt kontor Kristiansund SOS Rasisme kl Navlen Café i Storgata 34 Vestnes SOS Rasisme kl Kommunehuset Sula SOS Rasisme kl Donken Fritidsklubb, Mauseidvåg Ålesund SOS Rasisme kl Aspøy barneskole Hordaland Bergen SOS Rasisme Det blir delegatvalgsmøte kl Ungdomshuset 1880, Domkirkegaten 4 Kurdisk SOS Rasisme i Bergen Det blir årsmøte kl Storhammern 31, Fyllingsdalen Askøy SOS Rasisme kl Voksenopplæringa, Kleppestø senter Voss SOS Rasisme kl Bordalsvegen 16 Haugamoen Rogaland Karmøy SOS Rasisme Det blir delegatvalgsmøte kl Kopervik kulturhus (Gamle Kopervik skole) Skolegaten 9 Afro-Brothers av SOS Rasisme kl På kontoret, Sørhauggt. 176 inngang Skjoldavegen Haugesund SOS Rasisme kl På kontoret, Sørhauggt. 176 inngang Skjoldavegen Haugaland Antirasistisk Ungdom kl På kontoret, Sørhauggt. 176 inngang Skjoldavegen Skeisvang SOS Rasisme kl På kontoret, Sørhauggt. 176 inngang Skjoldavegen Solidaritetsgruppa av SOS Rasisme i Haugesund kl På kontoret, Sørhauggt. 176 inngang Skjoldavegen Haugaland FlyktningeUnion av SOS Rasisme kl På kontoret, Sørhauggt. 176 inngang Skjoldavegen Teatergruppa av SOS Rasisme i Haugesund kl På kontoret, Sørhauggt. 176 inngang Skjoldavegen Afghansk SOS Rasisme i Haugesund kl På kontoret, Sørhauggt. 176 inngang Skjoldavegen SOS Rasisme Fotballklubb Haugaland kl På kontoret, Sørhauggt. 176 inngang Skjoldavegen Stavanger SOS Rasisme kl Metropolis, Stavanger Bryne Antirasistisk Ungdom av SOS Rasisme kl Bryne ungdomshus (Midtpunktet) Sandnes SOS Rasisme Det blir delegatvalgsmøte kl Sandnes ungdomskafé Vest-Agder Kristiansand SOS Rasisme kl Samsen kulturhus Kurdisk SOS Rasisme i Kristiansand kl Kartheia 59, Kristiansand Kurdisk SOS Rasisme i Lyngdal kl Sølvbergveien 23, Lyngdal Kurdisk SOS Rasisme i Søgne kl Meieribakken 24, Søgne Aust-Agder Arendal SOS Rasisme Det blir delegatvalgsmøte kl Gamlebyen, øverste etasje Grimstad SOS Rasisme kl Papis pizza Risør SOS Rasisme kl Biblioteket, Risørhuset Gjerstad SOS Rasisme Det blir delegatvalgsmøte kl Sunde ungdomsskole Telemark Grenland SOS Rasisme kl Gamle Posten Kulturhus Vestfold Kurdisk SOS Rasisme i Sandefjord kl Raveien 40, Sandefjord Larvik SOS Rasisme kl Kongegata Ungdomshus, Kongegata 1 Kurdisk SOS Rasisme i Tønsberg kl Smidsrødvg 4 b, Tønsberg Kurdisk SOS Rasisme i Larvik kl Hellesteinveien 2, Larvik Sandefjord SOS Rasisme kl Ranvik ungdomsskole, Haukevien 11, Sandefjord Buskerud Drammen SOS Rasisme kl Konnerudveien 105 Kurdisk SOS Rasisme i Ål kl Sudrejordet 3, Ål Kurdisk SOS Rasisme i Drammen kl Konnerudgt 35, Drammen Kongsberg SOS Rasisme kl Misjonskirken i Kongsberg Østfold Fredrikstad SOS Rasisme kl Cafeen på St. Croix Kurdisk SOS Rasisme i Fredrikstad Det blir årsmøte kl Anton Hansens vei 4 A, Sellebakk Askim SOS Rasisme Det blir delegatvalgsmøte kl Ungdommens hus Halden SOS Rasisme kl Rådhuset Sarpsborg SOS Rasisme Det blir delegatvalgsmøte kl LO-huset, St Marie gt 105 Moss SOS Rasisme kl Kirkeparken videregående skole. (Lapper med info blir hengt opp) Oslo Oslo Øst SOS Rasisme kl Kontoret i Oslo, Brugata etasje, Oslo For kontakt, ring Nasim Ahzami: Kurdisk SOS Rasisme i Oslo kl Kontoret i Oslo, Brugata etasje, Oslo Kurdisk Studentgruppe av SOS Rasisme i Oslo kl Kontoret i Oslo, Brugata etasje, Oslo Oslo Studentlag av SOS Rasisme kl Kontoret i Oslo, Brugata etasje, Oslo Oslo Vest lokallag av SOS Rasisme kl Kontoret i Oslo, Brugata etasje, Oslo Katedralskolen SOS Rasisme kl Oslo Katedralskole Alna SOS Rasisme kl Kontoret i Oslo, Brugata etasje, Oslo Holmlia SOS Rasisme kl Kontoret i Oslo, Brugata etasje, Oslo Goransk SOS Rasisme kl Goransk gruppe av SOS Rasisme SOS Rasisme G.L.R Det blir årsmøte kl Kontoret i Oslo, Brugata etasje, Oslo Akershus Lørenskog SOS Rasisme kl Lørenskog Kultursenter/ Triaden, Skårersletta 67 (møterommet «Saga») Nannestad SOS Rasisme kl Løken skole Bærum SOS Rasisme kl Tanken Aktivitetssenter Asker SOS Rasisme kl Rosenlund, Bleikerveien 52 Kurdisk SOS Rasisme i Asker Det blir årsmøte kl SOS Rasisme, Brugata 14, Oslo Ås / Follo SOS Rasisme kl Ås vidregående skole Ullensaker SOS Rasisme kl Calypso ungdomshus Eidsvoll SOS Rasisme kl Badet kulturtun, Eidsvoll Sørum SOS Rasisme kl Solvegen 3 Skedsmo SOS Rasisme kl Ungdommens Hus i Lillestrøm Kurdisk SOS Rasisme i Lillestrøm Det blir årsmøte kl SOS Rasisme, Brugata 14, Oslo Oppland Gjøvik SOS Rasisme kl Frivillighetssentralen Kurdisk SOS Rasisme på Otta/ Lillehammer kl Vangen 5, Lillehammer Lillehammer SOS Rasisme kl Nansen folkehøgskole Valdres SOS Rasisme kl Ulnes Hedmark Elverum SOS Rasisme kl Elverum ungdomshus

13 AntirasisteN nr lokallagsrunden side 13 Vigrid uvelkommen i More og Romsdal Vigrids talsmann, Thorgrim Bredesen, har uttalt at organisasjonen har et titalls sympatisører i Møre og Romsdal og at det ikke er lenge til de vil holde den første «dåpen» i fylket. Vigrid skal få merke at de ikke er velkomne i Møre og Romsdal, sa fylkesleder i SOS Rasisme, Anders Eckermann Eikeland. SOS Rasisme Møre og Romsdal vil sette alle krefter inn for å hindre at den høyreekstremistiske organisasjonen Vigrid skal få fotfeste i fylket, skrev Romsdals Budstikke. Nazist overfalt jøder i bønn 11. januar ble et ti-talls jøder angrepet med kniv i en av Moskvas synagoger. Seks av dem er alvorlig skadet, ifølge nyhetsbyrået Itar- Tass. Den pågrepede mannen i 20-årene skal ha knivstukket en vakt utenfor synagogen før han løp inn i gudstjenesten mens han ropte «Heil Hitler! Jeg skal drepe dere», meldte nettavisen. Trusselbrev med hakekors Lørdag 12. november fikk tre familier på Søm noe uvelkommen post. I hver av postkassene lå det et trusselbrev med nazistisk propoganda. En mann fra Palestina fikk samme brevet festet under vindusviskeren på bilen. En av de truede, iranske Majid Bomand, trives godt i Norge med familien sin og ønsker ikke å flytte. Men brevet i posten var ubehagelig og han ga straks beskjed til både politiet og SOS Rasisme. Marie Henriksen, leder i Kristiansand SOS Rasisme uttalte: Det er lett å si at en helt spesiell gruppe står bak, og dermed isolere problemet. Jeg tror likevel vi alle har noe å lære av dette. Vi kan alle sammen bli flinkere til å tenke gjennom våre holdninger. Nye lag av SOS Rasisme Nå har vi passert lag nummer 100! Her kommer en liste over de lagene som har blitt startet opp etter 3. november i fjor, og det er ikke reint få! portrettet Stian Bryde-Erichsen fra Kristiansand SOS Rasisme i full gang med å fjerne den nazistiske taggingen funnet i Voiebyen. Foto: Kristiansand SOS Rasisme Nazistisk tagging fjernet to dager før Krystallnatta Kristiansand SOS Rasisme ble mandag 07. november oppmerksomme på at det var tagget nazistiske symboler på bussholdeplassen Drakeveien i Voiebyen. Det ble funnet fem rødfargede hakekors tagget både i og utenfor busskuret, og aktivister dro mandag kveld ut for å male over de nazistiske tegnene. Dette kom kun to dager før Kristiansand SOS Rasismes markering av Krystallnatta på Øvre torg, Kongsberg SOS Rasisme Kongsberg SOS Rasisme arrangerte Krystallnatta som var en stor suksess. De har også holdt foredrag for ungdomsskoleelever. Lokallaget har deltatt på to sammenkomster siden november og var med på Salemturen for å støtte den svenske kampen mot nazisme og rasisme. Så var de med på regionskonferansen i Sandefjord sammen med andre aktivister fra Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder. De har også skaffet møtelokale som de deler med Kongsberg Misjonskirke. Planene deres fremover er å arrangere «Bål for Benjamin», ha årsmøte og delegatvalgsmøte, ha to verveaksjoner og delta på Landsmøtet. Nannestad SOS Rasisme Nannestad SOS Rasisme har hatt en dialog gående med kommunen hvor det er stilt et krav om at de støtter lokallaget i fjerning av nazisymboler alle steder Lokallagsrunden gi oss tips@sos-rasisme.no i Nannestad. Dette har vært en lang prosess, men kommunen har endelig lovet å hjelpe dem. Planer fremover er å markere «Bål for Benjamin», eller eventuelt en lystenning. De skal også ha et samarbeid med de andre lagene på Øvre Romerike om å arrangere en stor antirasistisk konsert til våren. Lokallaget skal også ha årsmøte og delegatvalgsmøte og delta på Landsmøtet. til minne om Holocaust og for å ta avstand fra nazisme og rasisme. Vi valgte å male over taggingen for å vise at slik nazistisk propaganda ikke kommer til å tillates i vårt lokalmiljø, sier Stian Bryde-Erichsen fra Kristiansand SOS Rasisme. Vi vil ha et samfunn fritt for griseri som hakekors og andre nazistiske tegn! Bugøynes SOS Rasisme For å få en skikkelig kickoff for sitt nyoppstartede lokallag satte lokallaget i gang med planlegging og gjennomføring av Krystallnatta. Det ble et vellykket arrangement! De holdt også årsmøte med fem personer som møtte opp, fire fra styret og en utenfra. Planene deres fremover er å arrangere «Bål for Benjamin», også skal de ha et nytt årsmøte og delegatvalgsmøte i februar. Så har lokallaget lyst å få sendt noen til Landsmøtet i mars/april. Verdal SOS Rasisme Planene framover er at lokallaget skal arrangere «Bål for Benjamin», og senere i vår skal de vise filmen «Pianisten» på storskjerm for Verdal videregående skole. Deretter har lokallaget en del planer om blant annet kulturkveld til sommeren, sceneshow av noe slag, vervekampanjer, pluss at de den 5. august reiser med Aktive Fredsreiser til Auschwitz! Denne turen er forøvrig åpen for alle, påmelding direkte til Aktive Fredsreiser. Vadsø SOS Rasisme Bugøynes SOS Rasisme Røros SOS Rasisme Teatergruppen av SOS Rasisme i Haugesund SOS Rasisme Fotballklubb Haugaland Jobbservice av SOS Rasisme i Haugesund Norsk-Tyrkisk Venneforening av SOS Rasisme Kurdisk SOS Rasisme i Lyngdal Sarpsborg SOS Rasisme Kurdisk Studentlag av SOS Rasisme i Oslo Alna SOS Rasisme Eidsvoll SOS Rasisme Ullensaker SOS Rasisme Sørum SOS Rasisme Lillehammer SOS Rasisme Bærum SOS Rasisme Alna SOS Rasisme Flere skolelag I september 2005 ble et nytt lokallag startet opp på Oslo Katedralskole. Poenget med skolelag er å få engasjert flere unge til å støtte oss i kampen mot all form for rasisme og diskriminering. Laget blir et bindeledd for elever og SOS Rasisme. De tar for seg viktige markeringsdager, lager aksjoner, samt å informere og spre kunnskap om rasisme. Nina Hamidi er blitt valgt som skolesekretær for Oslo og jobber nå for å starte flere skolelag. Larvik SOS Rasisme Larvik SOS Rasisme markerte Krystallnatta 9. november, og deltok på regionskonferansen i Sandefjord. De har planer om å ha en symbolsk markering av «Bål for Benjamin» der budskapet, i tillegg til å minnes Benjamin, er å få Vigrid ut av både Larvik, Vestfold, Norge og resten av verden. Bergen SOS Rasisme Bergen lokallag arrangerte Krystallnatta 9. november med fakkeltog og filmvisning på Bergen Kino. Noen uker før jul var de med på demonstrasjon mot nazistene i Salem. Lokallaget har også planer om å lage sine egne t-skjorter. Fremover skal Bergen SOS Rasisme arrangere konsert til minne for Benjamin Hermansen. De har også snakket innad i laget og hatt dialog med Bataljonen (Brann fotballklubb sin supporterklubb. red.anm.) om å få i gang en antirasistisk fotballcup. 1. Navn, alder, lokallag, hva gjør du om dagen? Runa Røed, 17 år, Trondheim SOS Rasisme, går VK1 allmennefag på Gerhard Schøning videregående skole. 2. Hvor lenge har du vært aktiv i SOS Rasisme og hvordan ble du aktiv? Jeg har vært aktiv i halvannet år og ble vervet av Trond, som er leder i SOS Rasisme. Jeg gikk inn på og fant siden «Bli aktiv!». Jeg syntes det hørtes gøy ut å være aktivist, og ble kontaktet noen få dager etterpå. Jeg deltok på lokallagskonferansen bare én uke etter at jeg ble medlem! 3. Hvorfor er du aktiv i SOS Rasisme? Jeg synes det er viktig å bekjempe rasisme, det er helt skrudd at folk skal bli undertrykt på grunn av hvilken hudfarge de har. Det er den teiteste grunnen en kan tenke seg. 4. Hva gjør lokallaget i Trondheim? Vi bekjemper rasismen blant annet ved å ha forskjellige markeringer, deriblant «Bål for Benjamin» og Krystallnatta. 5. Hvilke planer har dere framover? Vi skal ha «Bål for Benjamin» den 27. januar med bål på Trondheim torg. Den 22. februar skal vi ha årsmøte/delegatvalgsmøte, og så skal vi kanskje holde konsert før sommeren. Og så blir det selvfølgelig Krystallnattamarkering i år også. 6. Hvis du skulle anbefale lokallagene en antirasistisk aktivitet, hva skulle det vært? Da anbefaler jeg konsert, da kommer det mange ungdommer. Ha gjerne forskjellige musikkstiler representert. I tillegg til at mange ungdommer synes dette ser gøy ut og kanskje vil bli med og være aktiv, får en verva mange nye medlemmer!

14 side 14 Førjulskonsert mot rasisme Russen fra Ringsaker videregående skole markerte 16. desember at jula nærmet seg, til inntekt for SOS Rasisme. Dette gjorde de med en førjulskonsert i Brumunddal kirke, med Ulf Storbekk som solist. Kirken ble halvfull, men konserten var stemningsfull og flott, i følge Ringsaker Blad. Hogne Ormåsen fra SOS Rasisme, oppvokst i Brumunddal uttalte: Penger kommer alltid godt med. Men det er ikke alt. Vi mangler faktisk et lokallag i Brumunddal. Kanskje kan dette engasjementet medføre at vi får dratt i gang et antirasistisk lokallag også her, til Ringsaker Blad. Krystallnatta Frelsesarmeen eksluderte homofil Mannen har i 22 år vært i tjeneste hos Frelsesarmeen, og i november måtte han slutte. Grunnen han fikk oppgitt var hans homofile legning og at han har kjæreste. Dette skyldes visstnok en ny og strengere ledelse som ble valgt inn i august i år. Offisielt ble han ikke sparket, men degradert til en kontorjobb, etter lange år med høyere stillinger i bevegelsen. En lesbisk kvinne gikk tidligere i år gjennom det samme da hun flyttet inn med kjæresten. Både flere artister og politikere som ellers støtter Frelsesarmeen, syns dette er negativt. AntirasisteN nr Fakkeltog mot rasisme Lørdag 17. desember gikk hundrevis i fakkeltog for å markere at voldsrasisme og diskriminering ikke er ønsket i Ørland. Det lydløse fakkeltoget med ørlendinger i alle aldre viste sin avsky mot rasisme, vold og nazisme i kommunen og var mobilisert med en spontan SMS-aksjon. Natt til 3. desember ble ansatte på Libra bar og pizzeria overfalt, og ungdommene som utførte ugjerningen filmet angrepet på kurderne med mobilkamera. Det var dette som utløste fakkeltoget, som samlet flere mennesker enn det årlige 17. mai-toget, meldte Fosna-Folket. Krystallnatta i hele landet 9. november ble Krystallnatta, starten på Holocaust, markert med et 30-talls fakkeltog over hele landet. Dette er ny rekord! Under er rapporter fra et lite utvalg av markeringene: Bugøynes Molde Bål for Benjamin fem år etter, aldri mer nazisme! Torsdag 26. januar er det fem år siden Benjamin Hermansen ble drept av nazister på Holmlia. Fredag 27. januar er den internasjonale Holocaustdagen. Over hele landet vil det 27. januar tennes bål og lys, til minne om Benjamin og alle de andre ofrene for nazismen. SOS Rasisme startet tradisjonen med tenning av bål, eller «varder», i Siden den gang har stadig flere av våre 100 lokallag sluttet seg til den landsomfattende markeringen, som er en av organisasjonens fem offisielle markeringsdager. Ta vare på engasjementet Organisatorisk nestleder i SOS Rasisme, Christiane Muribø, mener dette er en av de viktigste dagene å markere i løpet av året. Drapet på Benjamin representerte et veiskille for den antirasistiske kampen. Det var det første beviselig rasistiske drapet gjennomført av nazister i Norge etter krigen, sier Muribø og peker på engasjementet som fulgte etter drapet: Drapet på Benjamin åpnet øynene for mange, og det er noe som fortsatt engasjerer utrolig mange. Dette engasjementet må vi ta vare på, blant annet gjennom slike markeringsdager, avslutter hun. For mer informasjon se: Oslo Foto: Siri Kinge Ovstein Voss SOS Rasisme Lokallaget arrangerte fakkeltog i sentrum av Voss. Oppmøtet var på cirka personer som ville minnes dem som ble utsatt for nazistiske overgrep 9. november Toget var vellykket, det samme var appellen. Etterpå spanderte lokallaget i samarbeid med et lokalt bakeri boller og kakao på alle de oppmøtte. Stavanger SOS Rasisme Inne på «Gaffel og Karaffel» ble det holdt appell klokken Nina Foto: Anders Eikeland Kvilhaug, som er aktivt medlem i SOS Rasisme, studerer drama og fikk med seg noen medstudenter til å lage en skildring av 9. november Lokallaget hadde fått med seg Odd Fjælberg, som satt to år i konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen. Når markeringen nærmet seg slutten viste de kortfilmen «Bawke», etterfulgt av det latin-amerikanske bandet «Canto Andino». Fredrikstad SOS Rasisme Rett etter oppmøtet ble det deklamert en historie som blir lest opp hvert år om to jøder som ble deportert fra Fredrikstad. Dette ble lest opp av en lokal skuespiller. Lokallagsleder, Marie Kleven, holdt appell etter dette. Så var det fakkeltog til kulturhuset i Fredrikstad der det ble holdt en antirasistisk hip-hop konsert med blant annet gruppa «Lok alle». Arrangementet var vellykket med cirka 50 i tog og ungdommer på konsert. Larvik SOS Rasisme Med et oppmøte på cirka 50 stykker ved Larvik bibliotek, var toget klart til avgang. Vinden gjorde det litt vanskelig med faklene, men iherdige antirasister gir seg ikke, så toget kom fram til slutt. På filmvisningen etter toget kom det flest mennesker fra lokallaget. Larvik SOS Rasisme hadde bakt boller og deltakerne på arrangementet var både mette og fornøyde etter markeringen. Askim SOS rasisme Lokallaget i Askim hadde markering i Mysen, der rundt 100 personer møtte opp. Markeringen var vellykket trass i regnvær og kort tid til planlegging! Kongsberg SOS Rasisme Dette var Kongsberg SOS Rasismes første og største utfordring etter oppstarten av lokallaget. Lokallaget sto selv for velkomsttalene, men også Human-Etisk Forbund, kultursjef Heidi Hesselberg Løken og ordfører Vidar Lande holdt taler. 40 mennesker ble vervet under markeringen og rundt 90 personer deltok i toget. Etter toget ble filmen «American History X» vist på Ohana. Grenland SOS Rasisme Krystallnattamarkeringen i Grenland var svært vellykket. Det var cirka 100 personer som møtte opp til fakkeltoget i Porsgrunn. Grenland SOS Rasisme samarbeidet med: AUF, SU, RU og Demokratisk Alternativ for å få til markeringen. Markeringen ble avsluttet ved rådhuset med slagord som «NEI TIL RASISME, UT MED RASISME!». Haugesund SOS Rasisme, Karmøy SOS Rasisme og Haugaland Antirasistisk Ungdom 130 personer tok seg turen ned til Bytunet for å bli med på marsjen som gikk gjennom Haugesund sentrum til Rabinowitzs gamle tomt, hvor nå en statue til ære for han står. Her ble det blant annet holdt en tale av én av de to siste, norske jødene som overlevde dødsleirene; Julius Paltiel. Videre hadde Haugaland Antirasistisk Ungdom et lite kulturinnslag hvor det var innslag med både irakisk folkemusikk, dikteren Kolbein Falkeid og mer ungdommelige Kriminell Kunst. Trondheim SOS Rasisme Trondheim SOS Rasisme markerte i år Krystallnatta med fakkeltog gjennom byen, samt konserter og appeller på Kultursenteret ISAK. Trass i dårlig vær møtte rundt 100 personer opp, og det ble en stemningsfull markering. Jon Arne Moen fra Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim holdt en rørende og engasjerende appell, og både han og Majken Aune Olsen fra SOS Rasisme ga tilhørerne noe å tenke på. Folkrockebandet Tara imponerte, og de lokale rockerne i Confurius ga kvelden en fantastisk avslutning. Leder i Trondheim SOS Rasisme, Hogne Ormåsen, valgte å bruke Majken Aune Olsens ord: Vi gir oss ikke før hele Trondheim går i tog den 9. november!

15 AntirasisteN nr kultur side 15 Rosa Parks død Rosa Parks ble verdenskjent fordi hun i Alabama 1. desember 1955 nektet å gi fra seg en plass i en buss forbeholdt de hvite. Mandag 24. oktober døde hun 92 år gammel. Venner og familie var tilstede da hun døde og meldte at hun sovnet inn, skrev Aftenposten. At hun nektet å gi opp plassen sin for en hvit mann på bussen utløste en femårs boikott av bussene med påbudt segregering, i regi av da ukjente Martin Luther King. Rosa var et ikon i kampen mot raseskillet i USA og en fremstående borgerrettsforkjemper, hun bidro til slutten på raseskillet i USA. Keeper utsatt for rasisme Keeper Carlos Kameni opplevde rasistisk hån fra egne supportere under Kameruns siste hjemmekamp i desember. Kameni klaget til klubbpresidenten, og saken etterforskes internt. De rasistiske supporterene vil bli eksludert fra senere kamper, meldte Daniel Sanchez i Libre i følge siste.no. Kameni har i diverse bortekamper vært utsatt for flere rasistiske tilrop etter at han kom til Spania fra franske Le Havre. FIFA-president Sepp Blatter truet med nedrykk for klubber som ikke klarer å håndtere rasistiske supportere. Holocaust-nekter arrestert «Historiker» og Holocaust-fornekter David Irving ble utvist fra Østerrike allerede i I 1989 ble han anmeldt og nå i 2005 er han arrestert i Østerrike og risikerer 20 år bak gitteret. Fornektelse av Holocaust er nemlig forbudt ved loven i mange land, blandt annet Østerrike. Arrestasjonen skjedde 11. november. Irving innrømmer ikke å fornekte Holocaust, men har i retten tidligere påstått at de fleste jødene døde av naturlige årsaker, samt at gasskamre var ren fiksjon. Dommer i en rettsak i 2000 stemplet Irving som en «aktiv Holocaustfornekter», og en «antisemittisk rasist», med tilknytning til nynazister. Velkommen til matspalten «Gane» Hva er det som er like allsidig og variabelt som pasta? Som er like delikat og smakfullt som en god lagret skinke? Eller som kan inneholde like mange forskjellige ingredienser som pizza? Og er en like stor italiensk klassiker? Jo, det er Risotto! Denne retten er en av de dominante i Nord-Italia, spesielt i områdene rundt Piedmont, Milano og Lombardia. Her serveres det Risotto like ofte som pastaretter serveres i sør. Og i likhet med pasta kan Risotto serveres med kjøtt, fisk eller grønnsaker etter smak og økonomi. Etter min mening er den perfekte Risottoen kremmyk i konsistensen og full av parmesan. RISOTTO NATURELL 1 pk risottoris 2 charlottløk 2 glass alkoholfri hvitvin Cirka 2 liter hønse- eller grønnsaksbuljong 150 gram revet parmesan 50 gram usaltet smør 1 spiseskje olje til steking Varm oljen i en middels vid kjele. Tilsett finkuttet løk og riskornene. Rør det rundt i den varme oljen slik at løken og kornene blir blanke (3-4 minutter). Tilsett hvitvin, skru ned varmen på kokeplata og la all væske koke inn. Trikset med å lage en god risotto er å røre hele tiden og bare tilsette litt væske av gangen. Begynn med en desiliter kraft, vent til det har blitt absorbert av riskornene og så kan du tilsette mer. Grunnen til at det er viktig å røre hele tiden, er at det frigjør all stivelsen som sitter i risen. Det bidrar til å lage en deilig og fyldig saus rundt risen, samtidig som at det gjør det lettere for oss å fordøye. Etter cirka 20 minutter er riskornene møre, og risottoen er klar for å smakes til. Tilsett parmesanen, smøret og eventuelt litt sitron. Denne retten fortjener godt med nykvernet pepper, men vær forsiktig med salt. Buljongen og osten er med på å «salte». Risotto kan serveres med mye forskjellige varer og her er det bare fantasien som setter grenser. Noen forslag kan jo være sopp og asparges, strimlet kyllingfilet og sukkererter, eller krabbe og mango. Det er bare å prøve seg fram. Dette er dessuten en flott rett å bli kvitt gamle «rester» på! Alt man trenger skal man kunne finne i en litt større dagligvarebutikk. De fleste butikker tilbyr alkoholfri hvitvin som er fin-fin å bruke i matlaging, men hvis man vil gjøre det enkelt så kan man bruke litt presset sitron, men da tilsettes den til slutt. Parmesanost finnes i mange varianter, til denne retten anbefaler jeg på det sterkeste å bruke ett helt stykke som man river selv. Litt dyrere enn de som er ferdig revet, men mye, mye bedre. BON APETITT! Foto: istock/ Kelly Cline MAY VIKEN 2% til SOS Rasisme og resten til deg! Som kunde i Banco Humanfond velger du å gi SOS Rasisme 2% av din årlige forvaltningskapital. Med andre ord, for hver 100-lapp du har går 2 kroner til SOS Rasisme. Motivasjonen for å spare i fond er selvfølgelig å få avkastning på sparepengene dine. Allikevel vet vi at mange leter etter et fond som tar høyde for om selskapene benytter barnearbeid, bryter menneskerettighetene eller gir noe til ideelle formål. Banco Humanfond er et slikt fond. Banco Humanfonds etiske investeringsprofil bygger på internasjonale avtaler fastsatt av FN og danner grunnlaget for hvilke selskaper fondet kan investere i. Nærmere detaljer om det internasjonale regelverket fastsatt av FN er grundig dokumentert og definert i brosjyren "Etiske plasseringsregler for Banco Fondsforvaltning". Brosjyren bør leses for å få et totalbilde av Bancos etiske kriterier. For mer informasjon om hvordan du kan støtte SOS Rasisme, våre etiske kriterier, eller hvordan du kan bli kunde, ring grønt nummer eller besøk våre nettsider Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, fondets risiko og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, fondets risiko og provisjoner, samt forvalterens dyktighet Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap sos-rasisme.no/pekere - din startside? Urettferdig arbeidsliv 95 % av renholderne i Oslo er innvandrere. De forblir i ufaglærte jobber hvorfor?, spør Rolf Undset Aakervik. Med boka «Mangfold på jobben» ønsker han å gjøre noe med saken. AV INGA YDERSBOND Han vet mer enn de fleste om diskriminering av innvandrere og flyktninger i arbeidslivet. Som rådgiver for stiftelsen Mangfold i arbeidslivet (MIA) har Rolf jobbet med emnet i mange år. «Mangfold på jobben etniske og nasjonale minoriteter på norske arbeidsplasser» retter seg mot alle som jobber med integrering av innvandrere og flyktninger i lokalsamfunn. Men den er også interessant lesning for alle andre som vil vite mer om innvandrere og integrering. Boka bygger blant annet på forskning og rapporter. Men objektiv er den ikke, og det skal den heller ikke være. For helt objektiv er det umulig å være, og forskere bør ta standpunkt. Boka er preget at jeg også er antirasist og grunnleggende sosialist, sier den engasjerte. Kapitlene i boka har temaer som introduksjonsordningen, det flerkulturelle samfunn, tilpasning til Norge, myter og virkelighet. Eksemplene han bruker underveis er hentet fra dagens situasjon og er derfor lette å gjenkjenne. Mangfold lønner seg For at innvandrere og flyktninger skal få like muligheter som andre mener han tre grunnleggende ting må endres. For det første at deres kompetanse blir konvertert til det norske arbeidsmarkedet. Dette betyr at deres kompetanse blir «oversatt» slik at norske arbeidsgivere ser at de har de kvalifikasjonene som de har utdannet seg til å få i hjemlandet. Aakervik mener at konverteringsordningene i dag er for dårlig utviklet for innvandrere. Foto: daniel_tero Folk trenger også å danne seg et bilde av hva som skal til for å kunne tilfredsstillende norsk. Hva som er godt nok kommer an på hvilket yrke man skal jobbe i, for eksempel om man skal være omsorgsarbeider eller journalist. Språkopplæring bør være en del av den bedriftsinterne opplæringen, mener han. I tillegg må folks holdninger endres, poengterer antirasisten. Dette er det ikke nødvendigvis så lett å gjøre noe med, for man kan ikke kreve at folk skal endre sine holdninger. For at folk skal tenke annerledes må lovverket endres slik at det er mulig å få fatt i de sakene der folk diskrimineres. Det trengs en opplysningskampanje slik at folk får med seg mangfoldstenkningen, «gaining from diversity». Mangfold lønner seg for samfunnet! Diskriminering passer ikke og lønner seg ikke!

16 side 16 Jenter diskriminert i eget miljø I løpet av Parisopptøyene ble jenter og kvinner oftere og oftere i leilighetene sine. Jenter ble en passiv del av opptøyene. Sihem Habichi, visepresident i den franske organisasjonen «Ni putes ni soumises», uttalte til dagbladet.no: Det gjelder ikke bare i dag gatene har vært okkupert av mennene i mange år. Nå får jenter ofte ikke gå ut lenger. De er redde, de har få muligheter, og vil bare gå hjem og lukke døren etter seg. Vi blir trakassert og kontrollert av mennene, og kan ikke stole på politiet. Men stadig flere kvinner reiser seg, det har blitt mer bevissthet etter at vår organisasjon ble startet. Jentene i ghettoen er fanget mellom den restriktive tradisjonen i familien, og aggresjonen hos gutter på deres egen alder, som verbalt (og ofte fysisk) trakasserer de jentene som viser tegn til å opptre uavhengig, heter det i «Ni putes ni soumises» egenpresentasjon. kultur Jødefiendtlig president Siden juni i fjor har Mahmoud Ahmadinejad vært president i Iran. I løpet av denne korte tiden har han uttalt flertallige fiendtlige uttalelser mot jøder. I en direkte TV-sending uttalte han i følge BBC at jødemassakren Holocaust er rent oppspinn og at han ikke aksepterte at seks millioner jøder var myrdet av nazister. I følge Dagbladet ber han nå Europa, USA eller Canada om å danne en jødisk stat hos seg selv i stedet for i Midtøsten. Vi håper disse ekstreme kommentarene av Irans president vil få det internasjonale samfunnet til å åpne øynene sine og kaste alle illusjoner om dette regimet, sa den israelske UDtalsmannen, Mark Regev, til AFP. AntirasisteN nr Innvandrerparti Yousuf Gilani som sitter i bystyret for Arbeiderpartiet i Drammen, og leder av det lokale innvandrerrådet, hjelper til med å danne et nytt parti ved navn Unionspartiet, meldte dagbladet.no. Dette skal være et eget innvandrerparti, men planene for partiet er ikke offentliggjort. Jeg er alvorlig bekymret hvis ekstreme fundamentalistiske menigheter i Drammen er med i kulissene bak det nye partiet, uttalte bystyrerepresentant fra FrP, Lavrans Kierulf, til Dagbladet. Partiet skal stille til kommunevalg høsten «Kinamann» i kulturkræsj Hva skjer når den trauste, fåmælte, storrøykende og bleikfeite danske blikkenslageren Keld inngår et proforma ekteskap med Ling, ei vakker kinesisk dame? Trass i utgangspunktet blir Keld etterhvert «Kinamann». Keld Deggers kone flytter fra ham. Alle forsøk på å få henne tilbake mislykkes. I depresjonen over tapet selger Keld alt inventar i deres felles leilighet, stenger blikkenslagerverkstedet og går på kinesisk kafé. Der blir han etter hvert stamgjest. Kona krever at han skal betale mye penger til seg og sønnen, men det har ikke eksmannen. En dag spør kaféeieren Feng om han kan inngå et proforma ekteskap med søsteren Ling mot betaling. Dette tilbudet greier ikke den fattige blikkenslageren å motstå. Avtalen er at de to bare skal være gift på papiret. Begge må lære seg et nytt språk og en ny kultur. Sakte blir Ling og Keld glade i hverandre. Men livet er lunefullt, og ekskona likeså. Karakterene virker troverdige. De skildres på en varm, underfundig og litt humoristisk måte slik at man kan føle litt sympati for alle. Noen ganger er filmen langsom og dvelende. Det er effektfullt, for det understreker Kelds og ekteskapets utfordringer. Filmen anbefales til alle som er interessert i kulturforskjeller eller en god historie. INGA YDERSBOND Sjanger: Drama Nasjonalitet: Dansk Sensur: Tillatt for alle Regi: Henrik Ruben Genz Medvirkende: Vivian Wu, Bjarne Henriksen, Charlotte Fich, Paw Henriksen Lengde: 1 t. 32 min. Filmbyrå: CTN Oslo World Music Festival får ny festivalsjef Alexandra Archetti Stølen (30) følger i fotsporene til Anne Moberg og tar over som festivalsjef for Oslo World Music Festival. AnitirasisteN møtte den påtroppende festivalsjefen som kan fortelle at hun ser frem til å videreføre Norges viktigste festival innenfor verdensmusikk. AV KRISTIAN ULYSES ANDAUR Oslo World Music Festival har lenge vært en av mine favorittfestivaler, nettopp fordi den er så viktig for verdensmusikken i norsk- og nordisk sammenheng, forteller Alexandra Archetti Stølen. Stølen kan fortelle at hun har lang fartstid som kulturarbeider og har tidligere blant annet jobbet i fem år som daglig leder for Kulturslottet Soria Moria: Det er gjennom mitt tidligere engasjement ved Kulturslottet at jeg føler mitt kall til stillingen som festivalsjef ligger. Nå er jeg først og fremst stolt og gleder meg stort til denne oppgaven. En festival for nye kulturmøter En musikkfestival er først og fremst en arena for å presentere musikk, men en festival som presenterer musikk fra flere land kan også ha en viktig verdi for flere etniske grupper i Norge. Jeg spør om Stølen kan være enig i dette. Oslo World Music Festival er en av Nordens største festivaler for verdensmusikk. Det kan være en viktig festival for ulike innvandrermiljøer av flere årsaker. En av de fineste og kanskje også viktigste faktorer er at vi presenterer artister som er ukjente i Norge, men som er store i de landene de kommer fra. Gjennom festivalen får de oppmerksomhet i media, og publikum får se og høre musikk som ellers ikke ville kommet til Norge. Jeg tror man som innvandrer blir stolt og lykkelig av å kunne høre toner og sang fra sine hjemtrakter. Festivalen er også en møteplass for folk med interesse for verdensmusikk, og det bør være et sted også lokale musikere kan finne inspirasjon til sine egne musikalske valg. Men tror du dette kan gjøre publikummerne på festivalen mer åpne for nye kulturer og således mindre skeptiske til innvandring fra ikkevestlige land? Stølen forklarer nærmere: Det gjør det helt klart. I vårt samfunn vil det å presentere musikk fra andre land enn de mer kjente artistene fra Europa og USA kunne gjøre at vi åpner opp for positiv oppmerksomhet rundt land, som kanskje i media kun forbindes med terror, med krig, med sult eller med kvinneundertrykkelse. Det finnes vakker musikk i hele verden og engasjerende musikk, musikk med politiske budskap og musikk som gleder et menneske i eksil. Vårt publikum er nok ganske åpent i utgangspunktet, så jeg tror det er viktig for oss i år og i årene som kommer å nå ut til enda flere, kanskje spesielt skeptikerne. Men er det noen relasjon mellom hvordan en legger programmet og hvilke etniske grupper som er representert i Oslo? Det er mange flere etniske grupper i Oslo enn det er konserter på festivalen, så i direkte svar på ditt spørsmål gjør vi ikke det. Men fordi dette er en festival som handler om verdensmusikk og da mye musikk fra land utenfor Europa vil det være mange etniske grupper som vil kunne gå på konsert og se band og artister fra sine hjemland. Disse vil nok variere fra år til år, noen land vil være mer representert enn andre sikkert også, men det handler nok mest om programprofil og artisters tilgjengelighet. Norges beste kvinnelige tangodanser De siste to årene har Alexandra Archetti Stølen arbeidet i utenlandsvirksomheten i Rikskonsertene, men i tillegg til dette har hun hatt en fremtredene karriere som tangodanser i Norge. Alexandra, som k a n fortelle at hun har argentinsk bakgrunn, begynte tidlig å danse og som 17-åring reiste hun til Buenos Aires for å lære seg tango. Hun har danset, undervist og koreografert tango i mange år og har omtales i dag som landets fremste kvinnelige tangodanser. Hun har blant annet spilt Regine i forestillingen «Tanghost», Per Olav Sørensens tolkning av «Gjengangere» i tangoversjon. Jeg kommer nok til å danse tango så lenge jeg kan gå, selv om jeg nå skal konsentere meg litt mer om musikk i tiden fremover, men igjen uten musikk ingen dans, sier den påtroppende festivalsjefen. Om SOS Rasisme Til slutt lurer jeg Stølen på om Alexandra Archetti Stølen har noe forhold til SOS Rasisme og arbeidet til organisasjonen: Jeg har ikke et nært forhold til SOS Rasisme, men jeg har vært litt involvert i 17. mai markeringen i Kubaparken et par år, der vi har fått opp artister fra Sør-Afrika for å spille. Likevel vil jeg si at jeg er tilhenger av folk som brenner for noe og som jobber aktivt mot rasisme, som vil sitt medmenneske det beste. AntirasisteN ønsker Alexandra Archetti Stølen lykke til i sin nye jobb og gleder seg til festivalen neste gang finner sted i november For mer informasjon se Ny medarbeider i «17. mai for alle». «17. mai for alle» i Oslo har gleden av å presentere Mats Persson som ny produksjons- og bookingansvarlig for Norges beste kulturarrangement. Jeg er veldig glad for at Mats har takket ja til denne stillingen. Mats tilfører oss mye kompetanse med sin allsidige erfaring fra musikkmiljøet i Norge og Sverige, samtidig som han har evne til å føre arrangementets gode sider videre, forteller daglig leder i «17. mai for alle», Kristian Ulyses Andaur. Mats Persson er 30 år og kommer fra Lund i Sverige. Han har tidligere jobbet ved «Mejeriet Stølen gleder seg til å ta fatt på arbeidet. Foto: Rikskonsertene i Lund», «Kalas» (Sveriges største mobile festival) og «Atomic Agency». I tillegg har Persson arbeidet med artister som Kent, Thåström, Hellacopters og Håkan Hellström. Ved siden av jobben som produksjons- og bookingansvarlig vil Mats fortsette sin jobb som turnékonsulent i Rikskonsertene. AntirasisteN ønsker Mats velkommen til SOS Rasisme.

17 AntirasisteN nr kultur side 17 Feiret asylavslag I følge Dagens Nyheter har innvandringsverket i Sverige feiret med champagne flere ganger i løpet av høsten når de har avslått asylsøknader. Innvandringsmyndighetene nektet for dette, i følge TV2 nettavisen.no. «Fredag skal vi feire med AM2 klokken 16 i deres kjøkken. Jeg håper at alle kan sette av et kvarter før i vårt kjøkken, så tenkte vi å innfri [saksbehandlerens navn]s løfte om champagne etter at en viss familie har forlatt Sverige. I dag har jeg fått bekreftet at gjennomføringen gikk bra, dog med fot- og håndjern samt tradisjonell deng av politifolk med håndvesker. Så hjertelig velkommen til vårt kjøkken klokken for en skål», var skrevet fra beslutningstakeren Annice Ring til sine kolleger i følge Dagens Nyheter og TV2 Nettavisen. Utvisningen gjaldt for en asylsøkende familie med et alvorlig sykt barn. 20 barn ut av Norge Hele 20 enslige mindreårige asylsøkere fikk avslag i 2005 viste tall fra UDI, i følge Dagsavisen. UDI meldte at alle de avviste har omsorgspersoner som venter i hjemlandet, men det siste eksempelet gjaldt en russisk gutt med kun en alkoholisert bestefar som verge. Han vender hjem til en hard tilværelse på barnehjem. Rasistisk provokasjon mildnet straff En gutt ble i Fosen dømt til 60 timer med samfunnstjeneste for å ha slått og sparket to menn. Han kunne fått opptil dager, men Tingretten reduserte straffen fordi gutten tilsto, og fordi han var blitt trakassert med rasistiske utsagt fra mennene. Gutten tok betenkningstid da han fikk forkynt dommen, meldte Adresseavisa. Looptroop stilte opp Kritiserer integreringspolitikken til FrP Han vil nå lede resten av regjeringen til en front mot FrP med sin innvandringspolitikk. Integrering, integrering, integrering. Der må vi rett og slett lykkes. Hvis vi ikke greier å tilrettelegge og stille krav til dem som kommer på en slik måte at de kommer i jobb, skaper vi grobunn for en diskusjon om hele innvandringspolitikken, sa han til Dagsavisen. Han vil fokusere på å hjelpe innvandrere inn i arbeidslivet og mener det er inngangsporten til god integrering. Da vil ikke FrP kunne spille på fremmedfrykt. Torsdag 17. november arrangerte Sandnes SOS Rasisme, i samarbeid med Stavanger og Bryne SOS Rasisme, hiphop-konsert på Bøndenes Hus i Sandnes. AV VINCENT SANDRO YONG VETRHUS Det var den kjente svenske hiphop-gruppa Looptroop som skulle ha konsert. Looptroop er et av Nordens mest kjent hip-hop band og har hatt sine musikkvideoer spilt overalt, inkludert MTV. gikk endelig startskuddet av, og konserten var i full gang. Først varmet den lokale gruppa Goldfishcrew opp i et kvarters tid, før DJ Freestyle fra New York tok over. En fabelaktig opptreden fra begge! Skilpadder kan fly Konserten ble til slutt en kjempesuksess, men mye arbeid lå bak for at konserten skulle kunne gjennomføres. Bak kulissene arbeidet aktivister i over 17 harde timer for å få til dette rusfrie og antirasistiske arrangementet! En del uforutsette hendelser fant sted, men ingenting som ikke lot seg løse. Etter en del tekniske problemer Equices var hovedattraksjon under jamen i Molde. Action Jam Fredag, 13. januar 2006 arrangerte Molde SOS Rasisme en rusfri hiphopkonsert. Konserten fikk navnet ActionJam. 301 betalende tilskuere møtte opp på konserten. Artistene var en kombinasjon av lokale og nasjonale. Gruppa Equicez & den snart plateaktuelle rapperen F EM One var det store trekkplasteret. I pausen hadde publikum mulighet til å kjøpe en del av DJ Freestyle og Looptroops medbrakte materiell. Deretter var hovedattraksjonen for kvelden klar på scenen. Folk sto klistra opp etter sceneelementene for å rappe med, og virkelig digge konserten. En liten vri på et slikt arrangement var at vi prøvde oss med et Foto: Anders Eikeland I starten ble prosjektet lagt på is etter at sponsorene i Molde sviktet, men etter ett halvt år smeltet isen, sponsorene strømmet på og prosjektet gikk raskere enn noen gang. Anders Eikeland fra Molde SOS Rasisme er svært fornøyd med arrangementet, og peker på viktigheten av slike tiltak: Vi ønsker å gjøre dette for å vise at vi er ett aktivt lokallag som arbeider mot rasisme. Rasisme er ett økende problem mange steder, og det er viktig å engasjere ungdom til å bli antirasister! Svenske Looptroop stilte villig opp for SOS Rasisme. loddsalg, i og med at vi fikk så mange sponsorgaver. Det viste seg at det var ikke så veldig mange andre enn arrangørene selv som ønsket å kjøpe lodd, men da fikk vi i alle fall prøvd det. Det var over 160 personer innom denne torsdagskvelden. Og interessen var stor! Dessverre fikk vi ikke like mange medlemmer, men dette er selvfølgelig noe vi tar til oss og neste gang gjør vi det % ganger bedre! Når skolesystemet svikter ungdommen «Klassefienden» er et skuespill som omhandler seks gutter i en spesialklasse på videregående skole. Historien foregår i et klasserom hvor guttene venter på at en lærer skal møte opp og undervise dem. Uten håp om at det møter opp en lærer bestemmer de seg for å veksle på å lære hverandre noe nyttig. Gjennom å undervise hverandre om sex, plantehold, Grandiosa og innvandrere, kommer deres historier og bakgrunn frem. «Klassefienden» kritiserer dagens skolesystem. Skuespillerne er elever ved skolen og stykket var en gratis visning for Hartvig Nissen videregående skole. Nå håper elevene å kunne ta stykket på turné på skoler i Norge. Regi: Johannes Joner Manus: Nigel Williams AV: NASIM AHZAMI Foto: Sandnes SOS Rasisme Vi vil bare benytte anledningen å takke Hotell Sverre som sponset oss med hotellrom til artister og crew og alle andre sponsorer som sponset oss med pengegaver og gaver til loddtrekningen! Aktivistene i Sandnes, Stavanger og Bryne SOS Rasisme er trøtte, men «jyysla» fornøyde! Og gleder oss til neste konsert, som planlegges, sannsynligvis, til våren/sommeren Foto: Nasim Ahzami Filmen viser oss hvordan det var i en flyktningeleir ved grensen mellom Tyrkia og Irak, før USA gikk inn i Irak, hvor barnas hverdag går ut på å plukke udetornerte miner, for så å selge dem. I filmen møter vi den 13 år gamle gutten Soran, som også kalles «Herr Satellitt.» Han er en naturlig leder blant barna. En dag dukker det opp et søskenpar i leiren. De bærer på et blindt barn, og den armløse broren er synsk. Soran forelsker seg i den unge Agrin og vil hjelpe den lille familien. Hva har de i vente? Vil de ta imot Sorans hjelp? Filmen er sterk, den handler om solidaritet blant barna i en flyktningeleir. Det er lettere når de står sammen. Filmen viser at det hver dag finnes tusenvis av barn som frykter for sine liv, og ikke minst; uten håp om forandring. Dette er den mest gripende filmen jeg noensinne har sett, og den gjør et sterkt inntrykk på publikum. AV HASTI HAMIDI Sjanger: Drama Nasjonalitet: Iransk Sensur: 15 år Regi: Bahman Ghobadi Medvirkende: Avaz Latif, Saddam Hossein Feysal, Soran Ebrahim Lengde: 1 t. 43 min. Filmbyrå: Arthaus

18 side 18 Muslimhets anmeldes 11. januar anmeldte Antirasistisk Senter «Forum mot islamisering» for brudd på rasisme-paragrafen 135a. En artikkel på FOMIs nettsider kalt «Vestlige muslimers rasistiske voldtektsfest» skal inneholde svært krenkende påstander om norske muslimer. Antirasistisk Senter anmelder ikke ytringer, fordi vi ikke er enige med dem. Denne artikkelen er ikke en kritisk ytring om en politisk eller samfunnsmessig sak. Artikkelens hensikt er å fremme islamofobi og oppildne til hat mot muslimer i Norge. Det er langt utover de grenser som samfunnet setter for ytringsfriheten, sier Henrik Lunde, informasjonsleder ved Antirasistisk Senter, til Utrop. organisasjon Sex mot opphold Det britiske innenriksdepartementet blir gransket for å bytte oppholdstillatelser mot sex. I følge The Sun gikk en jente til Anthony Pamnani, tidligere ansatt for immigrasjonsmyndighetene. Hun hadde blitt oppsøkt i sin egen leilighet av en ansatt som så lå med henne. Deretter fikk hun oppholdstillatelse. Jeg har full tillit til at de ansatte ved immigrasjonsmyndighetene utfører sine jobber med profesjonalitet og integritet, sa Tony McNulty ved det britiske innenriksdepartementet, til BBC. Respekt blir in I en artikkel fra VG melder trendanalytiker Ole Petter Nyhaug at høflighet og respekt, særlig mot eldre, er en ny motebølge. Innvandrere oppvokst i strengere kulturer skal ha mye å lære etnisk norske unge mye om respekt. Derfor vil byene vise trenden først. Hussein Jamal fra Oslo uttalte: Jeg kommer fra en streng kultur, fra Irak. For oss er det et problem å komme fulle hjem, for norsk ungdom er dette ofte ikke noe problem. Dere nordmenn er bare oppdratt sånn, sier Jamal til VG. AntirasisteN nr www. avin.no La Avin bli! 500 deltok i et av de største fakkeltogene i Lillehammer noensinne. Foto: Trond Thorbjørnsen Aksjoner for Avin i Oslo I Oslo har en gruppe aktivister fra SOS Rasisme engasjert seg sterkt i saken til Avin og andre kvinner som er på flukt fra hjemlandet. Det planlegges en demonstrasjon i begynnelsen av februar, og det jobbes nå med mobilisering. Ved Hartvig Nissen videregående skole har dramaelevene laget forskjellig aksjonsteater om Avinsaken. De har framført stykkene på videregående skoler i byen, sammen med SOS Rasisme-aktivister som har fortalt om saken. Noen andre elever på Nissen har også laget film som viser fram saken. Målet er å engasjere elevene og mobilisere til demonstrasjonen. Onsdag 18. januar møttes mange forskjellige organisasjoner på kontoret til SOS Rasisme i Oslo for å legge videre planer. Følg med på disse planene på I Lillehammer har lokalbefolkningen slått ring om en ung mor og hennes seks år gamle datter fra Iran. Norske myndigheter vil sende dem tilbake etter fi re års opphold i landet, nå frykter den lille familien for sine liv. AV OLA MELBYE PETTERSEN Lillehammer, onsdag 14. desember 2005: La Avin bli!, runger det over torget i OL-byen. 500 engasjerte demonstranter har akkurat gått i et av de største fakkeltogene i byen noensinne. Unge og gamle, foreldre med barn, biskopen i Hamar. Alle har de trosset kulda for å vise at de bryr seg om to av sine medmennesker og hjembygdinger. Jeg er så glad, dette er fantastisk. Det er så godt å se at dere viser at vi er velkomne. Vi er ikke redde lenger. Vi føler oss hjemme her, sier Avin (22) fra talerstolen, før følelsene tar overhånd. Kjønnsbasert forfølgelse i Iran Den da 18 år gamle Avin og hennes to år gamle datter flyktet til Norge fra Iran i De søkte asyl fordi Avin ble mishandlet av mannen og svigerfamilien i hjemlandet. I tillegg hadde datteren Aida en alvorlig hjertesykdom. Avin og Aida var økonomisk avhengig av ektemannen, men han og hans familie ville ikke betale for de nødvendige operasjonene for Aida. Avin har forklart at hun er redd for å bli forfulgt og i verste fall drept hvis hun blir sendt tilbake til Iran. Hun sier det er mange som blir drept fordi de vil skilles i det området hun bodde i. Kvinner har blitt hengt med et belte av mannen sin, som så forteller at kona har tatt selvmord. Dette bekreftes av Amnesty Norge som også har engasjert seg i saken. Både leger, psykiater og PPtjeneste vitner om at det vil være uforsvarlig å sende familien ut. Tross i dette har både UDI og klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE) gitt Avin avslag på søknadene om å få bli i Norge. Utlendingsnemnda mener Avin er trygg hvis hun tar ut skilsmisse, og viser til at iranske kvinner i dag har rett til skilsmisse. Avslaget skjer også trass i at Stortingets vedtak om at barn som har bodd i asylmottak i tre år eller mer, har rett til å bli boende i Norge selv om foreldrene har fått avslag. Det er ikke noe nytt at norske myndigheter skjønnmaler situasjonen i Iran, sier leder i SOS Rasisme Trond Thorbjørnsen. Det er en kjent sak at mange kvinner og politisk aktive blir mishandlet og forfulgt, men norske myndigheter har tydeligvis bestemt seg for at det ikke forekommer brudd på menneskerettighetene i Iran. Godt integrert Frode Finne leier ut leiligheten til Avin og Aida i Lillehammer. Han har blitt godt kjent med den lille familien. Han har også engasjert seg sterkt for at de to skal få bli i Norge. Fram til for halvannet år siden bodde Avin og Aida på det lokale asylmottaket. Da myndighetene mente det var uheldig for dem å bli isolert på et asylmottak i lang tid, fikk de litt bostøtte så de kunne bo for seg selv, samt at Avin fikk midlertidig arbeidstillatelse. Finne forteller om en ung mor og datter som på kort tid har blitt integrert i lokalsamfunnet. Avin er veldig godt integrert her i Lillehammer, og Aida går i barnehage. Avin har hatt flere jobber, og jobber nå i kassa på Coop og SFO ved en barneskole, forteller Finne. - Hun er veldig utadvent og gir et godt inntrykk på alle som er i kontakt med henne. Da åpner også mange av oss «kalde nordmenn» seg, det er nok grunnen til at så mange her har engasjert seg i asylsaken hennes, mener han. Det har vært et forferdelig press på Avin, og vi håper nå at de får bli i landet. Det er også VI, ikke bare DE. Følelsesmessig vil det være et like stort tap for oss hvis de blir kastet ut, sier Finne. Bjarne Håkon Hansen sitter med nøkkelen Familien har bedt arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen om å omgjøre vedtaket fra UNE. Frode Finne mener nettopp Hansen sitter med nøkkelen i denne saken. Myndighetene sier i Soria Moria-erklæringen at man skal ta mer hensyn til kjønnsbasert forfølgelse, og spesielt når det er barn med i bildet. Hvis embetsverket (UDI og UNE red. anm.) da ikke retter seg etter regjeringens uttalte politikk, da er det Hansens plikt å gå inn og justere praksisen i enkeltsaker. Han må si klart ifra hvordan vår asylpraksis skal være, sier en engasjert Frode Finne. Han er også opprørt over at hensynet til barnets rettigheter blir satt til side: Det er nå viktig å fokusere på Aidas rettigheter. Hun har blitt behandlet som et vedheng til Avin, men etter barnekonvensjonen skal hun behandles selvstendig! Saken opp i lagmannsretten Avslaget på klagen til UNE kom 3. november, og Avin og Aida fikk beskjed om å forlate landet innen 25. samme måned. Sammen med advokat Ellen-Karine Hektoen stevnet Avin da staten. Saken kommer opp i tingretten i Oslo i slutten av mars, fram til da får Avin og Aida bli i Norge. Før den tid vil en lignende sak behandles i lagmannsrettssak i Bergen, utfallet av denne kan sette presedens og bli viktig for Avin. Les mer på Kirka støtter Avin UNE kritiserer Fungerende biskop i Hamar, Sevat Lappegard, holdt en flammende appell før fakkeltoget i Lillehammer. Lappegard ble engasjert i saken en måned tidligere, under kirkerådets møte på Lillehammer der nettopp norsk asylpolitikk var hovedfokuset. Jeg sier dette på vegne av kirka: Vi mener det er urett av UNE å kaste Avin og Aida ut, sa Lappegard til de mange hundre demonstrantene. UNE har kritisert kirka for å blande seg i saker de ikke har kjennskap til, men i sin appell slo den fungerende biskopen tilbake: Jo, vi skal blande oss! Gjennom kirkas nettverk kjenner vi situasjonen for undertrykte mennesker i mange land. Vi må vise medmenneskelighet. UNE må ta større hensyn til barnas rett. Det må være barnas rett som er avgjørende i asylvurderingen, også for de som følger barna. La dem bli, i respekt for deres liv!

19 AG-lista Hege Storhaug, Human Rights Service : Dersom dagens mønster innen ekteskapsinnvandringen vedvarer, står Norge overfor et nasjonaløkonomisk sammenbrudd om få tiår. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen til Dagbladet , ang. Flyktnigfamiliers langvarige opphold på asylmottak: Foreldrene selv bidrar til at oppholdet blir så langvarig, for de bruker alle muligheter til å anke og begjære omgjøring av avslag. Mange vil hevde at foreldrene i sånne situasjoner opptrer på en måte som ikke er til barnets beste. (Tenk på barna, dra hjem! -Red) Irans president Mahmoud Ahmadinejad på direktesendt TV i Iran : De (europeerne) har skapt en myte om at jødene ble massakrert. Og de plasserer denne myten over Gud, religionen og profetene. Dansk Folkepartis Søren Krarup til Politiken : Problemet er at landet ulykkeligvis er blitt overfylt med muslimsk, såkalt kultur, og i islam er det jo mannens rett til å slå barna og kona gule og blå. Den form for vold de utøver er jo av en sadistisk og brutal karakter. Pastor Jan-Aage Torp i OsloKirken til avisen Idag : Den islamske religion mangler forståelsen av kjærlighet. Det er ikke rom for et sånt begrep, verken i språkbruk eller tenkning. Kjærlighetens motstykke er frykt. Derfor utbrer den islamske terrorismen seg med fryktens blodige budskap. Jubelmåling: FrP nærmer seg 30 prosent Fremskrittspartiet går frem hele 4 prosentpoeng, og har nå støtte fra 26,1 prosent av velgerne. Rapportene har allerede gitt resultater, og når dere har lest dette bør partiet ha fått nye velgere. Godt nyttår! Kollaps Kjære leser. For ekte norske mannfolk som meg, med sunne jordnære holdninger, så forstår du sikkert at det er i sorgens tider vi lever i. Høstens regimeskifte i ekte Pol Pot-kaliber er katastrofalt nok, deres rasering av de borgerliges åtteårige oppbygging av individsamfunnet er riktignok usynlig foreløpig, men omsider vil skalkeskjulet deres slå sprekker, og landet vil falle i et eneste stort kommunistisk inferno av blod og gørr. Men det er ikke dette som er utslagsgivende for min sorg, denne tragedien har vært et faktum i snart et halvt år. Det som tynger min sjel er det som i bunn og grunn har tynget min sjel i hele mitt politisk aktive liv. Det er, kjære leser, innvandringa. Den hersens innvandringa, og de hersens fatale følgene det har for det norske folk. Det har nylig kommet to rapporter innenfor dette emnet. Disse rapportene er fullstendig forutsett av oss jordnære. I årevis har store politiske forbilder varsla det norske folk om disse følgene. Karl I Hævven, meg, Hege Storsau, Arne Buse, alle har vi tydelig signalisert det som er i ferd med å skje. Rapport 1: Innvandrerbefolkning i Norge om femti år, utforma av Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå har tidligere vært en av våre bitreste fiender når det gjelder formidling av sannheten for det norske folk, men de lot seg tydeligvis (delvis) knekke til slutt. Rapporten viser at innvandrerbefolkninga vil ligge mellom 19 og 27% om femtifem år. «Det er da ikke så mye», tenker du (hvis du er dum), men rapporten er selvfølgelig ikke dekkende, den er bare beregna på inntil andre generasjons innvandrere. Den har ikke tatt forbehold i at dagens innvandrere innen femtifem år, statistisk sett, har klart å klekke ut minst fire generasjoner til med innvandrere. Og med tanke på hvor mange unger damer i ikke-vestlige land gjennomsnittlig trykker ut i løpet av et liv, så har våre eksperter kommet fram til at innvandrerbefolkninga i Norge i 2005 ikke vil ligge på mellom 19 og 27%, men 694%! Tenk deg det, av 31 millioner mennesker i Norge om femtifem år er kun 1,5% av disse nordmenn! Rapport 2: Norges nasjonaløkonomiske utvikling i samspill med innvandringens utvikling, utforma av Human Shights Service. Human Shights Service har i motsetning til SSB alltid vært vår støttespiller i å skyggelegge, nei jeg mener i å sette fokus på rota til de negative sidene i integreringa. Deres utmerka rapport er en videreføring av SSBs rapport, der de har medregna de enorme kostnadene en gjennomsnittlig innvandrer krever av den norske stat. Som alle veit, så er innvandrere nesten utelukkende en stor økonomisk byrde for norske skattebetalere. Av grunner unødvendig å nevne her, så evner ikke disse menneskene å berike samfunnet økonomisk, ei på andre områder så det er sagt... Jo, kebab kanskje. Kebab er ganske godt... Men no kom det, resultatet av disse to rapportene er katastrofale. Tallene er helt ufattelige for et utrent øye, derfor har våre eksperter utarbeida en statistisk graf vanlige folk kan forstå, bare se! (se over) Som dere kan se i grafen, vil Norges nasjonaløkonomi kollapse i år 2016, mer nøyaktig fredag den trettende februar kl. 14:38. Siden innvandrere som nevnt ikke er verdiskapende mens nordmenn er det, ser vi i grafen at det er når innvandrerbefolkningstallet overstiger norsk befolkningstall at den nasjonaløkonomiske kollapsen inntreffer. Og dette er i det herrens år Trenger jeg å si mer? Er det nødvendig for meg å si: Hva sa jeg? Denne groteske avsløringa bør få enhver god borger til å stoppe opp i minst to sekunder og tenke seg litt om; hva er det vi gjør med landet vårt? Likevel finnes det lys i tunnelen, og det lyset ligger i din stemmerett, jeg sier ikke mer. INNVANDRINGSPOLITISK TALSMANN FOR FRA AVGRUNNEN PÅL SANDBERG SEND E-POST TIL AVGRUNNEN... pal@machomann.com

20 Tips oss! Kontakt oss på e-post: eller telefon / Jeg er opprinnelig fra Sverige, men jeg opplever ikke rasisme for det. Hverdagsrasismen bygger opp under den virkelige rasismen, Jeg er ikke rasist, men.... Jeg føler at man blir rikere av å forstå andre og deres kultur. Det er viktig å lære at man bør ha de samme rettighetene uansett kultur eller hudfarge. Norge har vært i krig. Mange flyktet blant annet til Sverige, likevel er det nesten glemt. Det er få nordmenn som husker at de selv en gang har vært i samme posisjon. - Daniel Karlsson, skuespiller AntirasisteN Det er lite som gjør meg trist, men jeg blir trist og lei av urettferdighet. Rasisme er en av de simpleste og mest uforståelige urettferdighetene. - Frode Estil, langrennsløper Foto: Knut Johansen Først kom de for å ta kommunistene men jeg protesterte ikke for jeg er ikke kommunist. Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene men jeg protesterte ikke for jeg er ikke fagforeningsmedlem. stk Lightere kr 10,- stk «Ikkje mobb kameraten min» (jakkemerke) på nynorsk! kr 15,- stk «Ikke mobb kameraten min» (jakkemerke) på bokmål kr 15,- stk «Ikke mobb kameraten min» (tøymerke) kr 20,- stk «Knus Nazismen» (tøymerke) kr 20,- Så kom de for å ta jødene og sigøynerne men jeg protesterte ikke for jeg er ikke jøde eller sigøyner. stk Nøkkelbånd kr 25,- NB! Dette er et lite utvalg av det materiellet som finnes. Gå på internettsiden vår, for større utvalg eller spør oss om en materielliste. Navn: Adresse: Så kom de for å ta de homofile men jeg protesterte ikke for jeg er ikke homofil. Da de kom for å ta meg var det ingen igjen som kunne protestere - pastor Martin Niemuller stk Klistremerke «Ikke mobb...» kr 4,- herav gul svart rød stk Klistremerke «Ikke mobb...», bilmerke (gult) kr 15,- stk Klistremerke «Kast søppelet» kr 15,- Postnr/ sted: Underskrift: Tlf: E-post: Sendes: SOS Rasisme, boks 297, 5501 Haugesund Tlf: Faks: Epost: ou@sos-rasisme.no Materiell kan også bestilles på internett, Privatpersoner må forhåndsbetale materiellet. Portoutgifter og eksp.gebyr kommer i tillegg. Lokallag: Hvis gjeld pluss bestilling overstiger kr, krever vi at lokallaget betaler sin gjeld før ny bestilling går fra oss. stk T-skjorte «Knus nazismen» (hvit m. s trykk) (str XL) kr 90,- herav L/XL XL/XXL stk T-skjorte «SOS Rasisme T-Skjorte (svart m. gul trykk)» kr 90,- herav 14/16 S/M M/L L/XL Sudoku Brettet er generert med Gnome Sudoku. AntirasisteN SOS Rasismes medlemsavis Opplag: Trykk: Prinfo Dialecta issn: e-post: antirasisten@ sos-rasisme.no giro: Arbeidsutvalget AU pb 9427, Grønland 0506 OSLO epost:.... au@sos-rasisme.no tlf: faks: Vis at du er mot rasisme bli medlem i SOS Rasisme Et medlemsskap i SOS Rasisme er et standpunkt mot rasisme. Ved å være medlem støtter du arbeidet i organisasjonen. Det eneste som kan stoppe rasismen og nazismen fullt og helt er vanlige folks engasjement. Vi trenger derfor også flere aktive medlemmer som kan jobbe systematisk med å bekjempe all rasisme i samfunnet. Medlemskap koster: for ungdom under 26 år kroner 25,- personer over 26 år kroner 50,- familiemedlemskap kroner 100,- Økonomiutvalget ØU pb Haugesund epost:.... ou@sos-rasisme.no tlf: faks: Jeg vil bli medlem! Jeg vil bli aktiv! Jeg vil ha mer info Navn: Adresse: Postnr. / Sted: Telefon: Ansvarlig redaktør: Trond Thorbjørnsen Redaksjonssjef: Ola Melbye Pettersen Redaksjonssekretær: Mari Stine Johansen Kulturredaktør: Kristian Ulyses Andaur Redaksjon: Siri Kinge Ovstein Nasim Ahzami Iselin Knudsen Sæterdal Hasti Hamidi Marie Amdam Jon Ole Martinsen May Viken AN 1 06 Audun Kjus Aahlin Jon Trygve Bergsåker Knut Johansen Pål Austad Solfjeld Nina Narvestad Inga Ydersbond Anders Eikeland SVARSENDING Avtalenr /347 SOS Rasisme Økonomiutvalget 5501 Haugesund Kan sendes ufrankert i Norge. vil betale portoen Christiane Walther Muribø Jin Fosli Nina Hamidi May Britt Jonstad Lundeland Sando Yong Vetrhus Stian Bryde-Erichsen Vegard Setrom