God lesing og lykke til i jakten på hjelpemidler som passer for deg. Hilsen oss på NK.

Transkript

1 Oslo universitetssykehus HF Kirkeveien 166 (Ullevål), NK for AD/HD, TS og Narkolepsi Til brukere og hjelpeapparat Vår ref./saksbeh./dir.tlf.: BRNU/ Dato: 28. januar 2010 Postadresse: NK for AD/HD, TS og Narkolepsi Kirkeveien 166 Bygg Oslo Sentralbord: IKT OG ELEKTRONISKE HJELPEMIDLER ET SKRIV FRA NK På de neste sidene kan du lese artikler skrevet av Bjørgulv Høigaard i INNSIKT om tema IKT, hjelpemidler og AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi. I tillegg har vi blitt mer oppmerksomme på betydning av støyskjerming, særlig for de som sliter med konsentrasjon, oppmerksomhet og som har problemer med impulskontroll. Knut Bronder på NK har delt sine erfaringer med bruk av støyskjerming. Mange med AD/HD har problemer med å skille ut forstyrrende bakgrunnslyder. Der noen venner seg til faste lyder som viftesus fra PC eller ventilasjonsanlegg, vil dette være en konstant støy for andre. Alle lydene vi hører rundt oss oppfattes og distraherer oppmerksomheten, og personer med AD/HD oppsøker stille steder for å kunne få mer ro. Det kan være å gå i skogen, dykke eller kjøre bil. Ved bilkjøring får man et begrenset lydinntrykk som en selv kan regulere med radio, musikk, aktivt å unngå å måtte snakke med noen osv. Mange forteller at de arbeider bedre hvis de har muligheter til å skjerme seg for inntrykk, mens andre vil høre på musikk de liker når de arbeider. Noen ganger hører vi på musikk til vi plutselig ikke orker mer, og det må bli absolutt stille, og vi krever at alle rundt oss skal respektere dette (eng. sensory overload). Når lyd ikke distraherer, er det lettere å konsentrere seg. Det produseres nå gode øretelefoner som filtrerer støy: Som med vanlige øreklokker demper de lyd, men med spesiell teknologi i øretelefonen dempes enda mer lyd. Dermed blir det lettere å konsentrere seg fordi sanseinntrykket reduseres. Elever med konsentrasjonsvansker kan derfor ha store fordeler av dette hjelpemidlet. Det er flere produsenter av denne typen øretelefon, og de varierer i utforming, effektivitet og pris. Det anbefales å prøve seg frem til en modell med ønsket støydemping som sitter godt. Et raskt søk på internett på støydempende hodetelefoner vil gi deg en oversikt over tilbudet. Som en pasient med AD/HD utbrøt etter 5 sekunders prøving: Så stille og deilig! God lesing og lykke til i jakten på hjelpemidler som passer for deg. Hilsen oss på NK. Oslo universitetssykehus består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus

2 IKT SOM LÆRE- OG HJELPEMIDDEL Skrevet av Turid Utgård og Bjørgulv Høigaard IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) representerer nye muligheter i læringsarbeidet for elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring, spesielt når det er store og sammensatte vansker. IKT som lære- og hjelpemiddel i opplæringen kan bidra til at flere få leselyst, skrivelyst og lærelyst! IKT-baserte lære- og hjelpemidler bør derfor tas i bruk når elever har lese- og skrivevansker og AD/HD-problematikk. Programvare, nettressurser og arbeidsmåter blir presentert. Utfordringer blir belyst. IKT i særskilt tilrettelagt opplæring Det er til enhver tid ca elever i grunnutdanningen som på grunn av språk og lese- og skrivevansker har en pc fra hjelpemiddelsentralen. IKT bidrar til at informasjon og fagstoff blir mer tilgjengelig. Muligheten for læring og for å få vist fram kunnskap og ferdigheter bedres for mange og revolusjoneres for noen. Dette gjelder spesielt for elever som sliter med mer enn dysleksi; elever som har et sammensatt vanskebilde. Elever med AD/HD har oppmerksomhetsvansker, konsentrasjonsvansker og ofte sliter de med impulsivitet. Mange har også et for høyt aktivitetsnivå. Vår erfaring, som også har støtte i undersøkelser, er at lesing og skriving er en utfordring for mange i AD/HD-gruppen. De har dysleksi som tilleggsvanske eller de sliter med lesing og skriving som en følgevanske. IKT i læringsarbeidet for AD/HDgruppen kan utvikle og kompensere for mangelfullt språk, lese- og skriveferdigheter. I tillegg kan bruk av hensiktsmessig programvare og riktige arbeidsmåter møte AD/HD-eleven på en unik måte, fordi IKT kan: effektivisere øke motivasjonen bidra til variasjon for de som trenger hyppig forandring gi rask og presis tilbakemelding bidra til fine produkter gi hjelp til å strukturere og organisere for eksempel skriftlige arbeider, fagstoff og dagliglivets aktiviteter gi mulighet for multisensorisk trening lette kommunikasjonen bidra til økt selvstendighet Forutsetningen for å lykkes med bruk av IKT i særskilt tilrettelagt opplæring vil i stor grad være avhengig av tilgang til utstyr og programvare og pedagogens kompetanse på feltet, og det hele står og faller på pedagogens engasjement for å ta i bruk IKT. INNSIKT Nr [

3 En kartlegging gjennomført av Bredtvet kompetansesenter i , viste at ca. 95 prosent av lærerne ikke var kjent med de mulighetene som IKT representerer for elever med lese- og skrivevansker. Mange lærere har derfor behov for opplæring i bruk av IKT som læreog hjelpemiddel. Andre fagpersoner, foresatte og brukere trenger informasjon om de muligheter IKT representerer for å kunne bidra aktivt i forhold til å utnytte mulighetene. Lære- og hjelpemidler Når IKT benyttes som læremiddel, er dette i hovedsak opplæring med øvingsbaserte dataprogrammer. Mye brukte øvingsprogrammer i norskfaget er Drillpro lese- og skrivetreningsprogram og Lexia. I gode øvingsbaserte dataprogrammer er det mulig å lage og tilpasse oppgaver i forhold til den enkeltes vansker og behov. Det er en oppgave for lærerne å velge ut egnet dataprogram og tilrettelegge for bruk. IKT-baserte hjelpemidler kan kompensere for mangelfulle ferdigheter. På samme måte som en brille gir hjelp til en som har vansker med synet, kan for eksempel et lesehjelpemiddel kompensere i forhold til vansker med avkoding av tekst. Eleven får dermed tilgang til tekster og lærestoff på lik linje med andre elever. IKT-baserte hjelpemidler kan også kompensere for vansker med organisering og strukturering av for eksempel tekst, eller være til støtte ved muntlig formidling. IKT som et skrivehjelpemiddel har vi lang erfaring med. Bruken av IKT som lesehjelpemiddel er mindre kjent, men både bruk av DAISY-lydbøker og syntetisk tale er økende. Det finnes også hjelpemidler som kan være til hjelp med å forklare ord og begreper. I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom hva som er et hjelpemiddel og hva som er et læremiddel, for ett og samme dataprogram kan være et bådeog. Det er hensikten med bruken som avgjør om det er et læremiddel, det vil si et pedagogisk tiltak som kommunen har ansvar for, eller om det er et hjelpemiddel man kan søke om støtte til gjennom hjelpemiddelsentralen. Hensikten må derfor komme tydelig fram i en søknad om hjelpemidler, også eventuelle behov for hjelpemidler i fritid og dagligliv. I praksis vil det ofte være foresatte/ elev og klasselærer i samarbeid med PPT som samarbeider om søknaden. Hjelpemidler for lesing DAISY-bøker lydbøker Digital Accessible Information System (DAISY): Faglitterære DAISY-bøker er den store nasjonale digitale innsatsen når det gjelder lydstøtte for elever med lese- og skrivevansker. Huseby kompetansesenter har ansvaret for å produsere og leie ut faglitterære lydbøker i DAISY-format. De faglitterære DAISY-bøkene har innlest tale, og elevene ser innholdsfortegnelser, overskrifter og sidetall på pc-skjermen. Dette er med på å gjøre navigeringen i en DAISY-bok enkel. DAISY-bøker kan spilles av på en pc med et avspillingsprogram, for eksempel Adaptive Multimedia Information System (AMIS), som er gratis. DAISYbøker produseres fra 3. klasse og oppover i grunnutdanningen. Elever med lesevansker kan låne skjønnlitterære lydbøker fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) gratis. Skoler har også lånerett hos NLB. I 2006 var ca skjønnlitterære bøker tilgjengelige på DAISY-format. Avspillingsprogrammet AMIS kan også benyttes til dette formålet. Lytting til DAISY-boka Svein og rotta eller en god krimbok kan gi skjønnlitterære opplevelser, som 10 ] INNSIKT Nr

4 igjen kan bidra til leselyst også i forhold til fag. Vi anbefaler å la skjønnlitteratur være det første møtet med lydstøtte og pc-en som lesehjelpemiddel. Informasjon på Internett: Faglitterære DAISY-bøker: Skjønnlitterære DAISY-bøker: Syntetisk tale og skanning av tekst Syntetisk tale eller tekst-til-talesyntese benyttes i ulike leseprogrammer. Når programvare med syntetisk tale har skjermleserfunksjon, kan talen på en enkel måte benyttes til å få lest opp all tekst på pc-skjermen. Det finnes syntetisk tale for norsk, engelsk og andre fremmedspråk. Imitering av ord eller setninger lest med for eksempel engelsk syntetisk tale, er meningsfylt i forbindelse med engelskopplæring. Når fagstoff hentes fram på skjermen, kan teksten markeres og leses med syntetisk tale. Opplesingen kan etter behov foregå på ord-, setnings- eller sidenivå. Det oppstår en samtidighet mellom det å se ordet og det å høre ordet. Dette kan være en god lesestøtte for mange. Dersom eleven skal følge med i boken, er det viktig å passe på at tekstens vanskelighetsgrad og tempo på opplesningen er tilpasset elevens lesenivå. Trykt tekst kan overføres til elektronisk tekst ved hjelp av skanning. Skannerpenn er en teksthenter på størrelse med en markeringstusj, og kobles til pc-en. Den fungerer godt i forhold til innskanning av korte tekster. Teksten kan bli lest umiddelbart ved hjelp av syntetisk tale. En tekstoppgave i matematikk kan bli lettere tilgjengelig, og en barriere er overvunnet. Bord- eller flatskanner brukes til å overføre større tekstmengder, blant annet fra lærebøker og fagtidsskrifter. Med en flatskanner følger vanligvis et tekstgjenkjenningsprogram som benyttes for å gjøre teksten redigerbar og tilgjengelig for syntetisk tale. Det tar omtrent ett minutt å skanne en bokside og lagre den elektronisk. Mange elever kan selv skanne inn en fagbok og lagre den som tekstfil. En lesekyndig bør kvalitetssikre innholdet når lesesvake selv skanner. Elektronisk skannet fagstoff må organiseres slik at det blir lett tilgjengelig, for eksempel i en egen mappe på elevens personlige pc. Skanning av tekst fra faglitterære bøker og bruk av syntetisk tale er en tilrettelegging som benyttes når fagboken ikke er produsert på DAISY-format, eller når eleven på grunn av for eksempel språkvansker ikke klarer å nyttiggjøre seg av DAISY-bøker. Bruk av skanning og syntetisk tale kan være av stor betydning for å fungere i videregående opplæring, fordi det i noen fag ikke finnes DAISY-bøker. I arbeidslivet, hvor det i dag stilles store krav til leseferdighet, vil også skanning og bruk av syntetisk tale være aktuelt. Kjennskap til læringsstrategier og hvordan man kan utnytte pc-ens muligheter i læringsarbeidet er INNSIKT Nr [ 11

5 nødvendig om fagstoffet man lytter til skal bli forstått og husket. Programvare/utstyr: Tekst-til-talesyntese og skannere: Forståelseshjelpemidler Ordbøker, fremmedordbøker og leksikon finnes på elektroniske formater. Disse gir rask og hensiktsmessig hjelp i forhold til å slå opp ord, mens det arbeides med skriving eller lesing på Internett eller i et dataprogram. Ordforklaringer kan leses opp med syntetisk tale. For elever med språkvansker er oppslagsverk med enkel tekst, eksempler og bildestøtte, best å ta i bruk. I fremmedspråk effektiviserer elektroniske oppslagsverk arbeidet for alle elever. Programvare - oppslagsverk: Oppslagsverk på Internett: Hjelpemidler for skriving Tekstbehandlere som skrivehjelpemiddel har vist seg å være nyttige for mange barn, unge og voksne med lese- og skrivevansker. Tekstbehandlere bidrar til et pent produkt, og de er arbeidsbesparende å bruke fordi man kan kladde og føre inn samtidig. For personer med lese- og skrivevansker gir tekstbehandlere gode muligheter til å finne og rette feil, og til å arbeide med selve teksten, dvs. innhold, struktur og ordbruk. Tekstbehandlerne som benyttes i dag, gir lett tilgang til tale og bilder, samt mulighet for individuelle tilpasninger. Dette åpner for å ta tekstbehandlere i bruk som skrivehjelpemiddel også i barneskolen, helt fra 1. klasse av. Det finnes støtteprogrammer som stavekontroller for dyslektikere, syntetisk tale, prediksjonsordlister og oppslagsverk. Disse i kombinasjon med en tekstbehandler gir elever med lese- og skrivevansker er et svært godt skrivehjelpemiddel. Skal elever utvikle skriveferdigheter, er måten man bruker programvaren på av stor betydning. Det er nødvendig å knytte bruken opp imot metode, for eksempel prosessorientert skrivemetodikk. Når elevene lærer hensiktsmessige arbeidsmåter, får de bedre tekster i forhold til rettskriving, setningsoppbygging, struktur og språk. Programvare: LingDys og LingRight: e-lector: Universell Skrivestøtte: Hjelpemidler for å organisere og strukturere Tankekartprogrammer kan benyttes til å organisere og strukturere i forbindelse med innlæring av fagstoff eller for å forberede en skriftlig eller muntlig fortelling. I tillegg til tekst gir tankekartprogrammer mulighet for bruk av virkemidler som bilder, video, tegning og lyd. Elektroniske tankekart kan lett overføres til en tekstbehandler, hvor man arbeider videre med teksten og blant annet kan rette feil med en stavekontroll. Tankekartprogrammer kan også benyttes som et presentasjonshjelpemiddel. 12 ] INNSIKT Nr

6 Programvare Inspiration og Kidspiration: MindManager: Smart Ideas 5: Hjelpemidler for presentasjon Presentasjonsprogrammer brukes til å lage lysbildeserier eller materiale for framstilling på papir. Bilder og tekst formgis med bakgrunn og fine farger. Ved hjelp av presentasjonsprogrammer som Photo Story 3 (gratis) eller PowerPoint kan man på en enkel måte og med høy kvalitet formidle informasjon, kunnskap og opplevelser. Levende bilder, lyd og tekst representerer en multimediefremvisning, en sammensatt tekst. Kommunikasjonsløsninger som dette kan i noen sammenhenger sidestilles med skriftlige arbeider i skolen, spesielt for elever med lese- og skrivevansker. Skal denne typen produkter benyttes, bør de suppleres med en muntlig fremleggelse. Bruk av presentasjoner og sammensatte tekster som prøve- og eksamensform bør drøftes med ansvarlige på skolen. Det er behov for mer erfaringer med nye formidlingshjelpemidler i bruk på prøver og eksamen. Programvare PowerPoint i Microsoft Office: Photo Story 3: (Søk på: Photo Story 3 ) Læringsressurser på Internett Multimediebasen, som Utdanningsdirektoratet har ansvaret for, er et eksempel på en interessant læringsressurs for elever og lærere. Databasen inneholder tekster, bilder, lydfiler og video. Alt innholdet i basen kan brukes fritt til opplæringsformål. Databasen er brukervennlig. En tilsvarende svensk database kan også benyttes av norske elever og lærere. Norske utdanningsmyndigheter har flere læringsressurser på Internett som kan benyttes i ulike faglige sammenhenger. Portalen har over 4000 forskjellige læringsressurser som er kvalitetssikret. Forlagene har også mye fagstoff på nett, som ofte er knyttet til papirbaserte lærebøker. De store forlagene har samordnet informasjonen i portalen Omfanget av fagstoff og informasjon på Internett er stort, og det er i økende grad nødvendig å lære elevene å søke effektivt på Internett og å være kildekritiske. Informasjon på Internett: Multimediebasen: utdanningsdirektoratet.no Multimediabyrån i Sverige: Skolenettet: Utdanningsportal som er støttet av Utdanningsdirektoratet: Forlagenes portal: Læringsplattformer Vi ser en rekke positive virkninger ved bruk av læringsplattformer, også kalt Learning Management Systems eller LMS, i skolen. Over 90 prosent av videregående skoler har tatt i bruk en LMS. En læringsplattform inneholder kommunikasjonsløsninger, rom for lagring av fagstoff og mulighet for å lagre individuelt arbeid. Eksempler på LMS er ClassFronter og It s learning. Lærestoffet på en LMS er digitalisert og vil ligge i en oversiktlig struktur. For elever som glemmer og har vanskeligheter med å holde orden, kan en LMS bidra til at skolearbeid og lekser fungerer INNSIKT Nr [ 13

7 bedre. Tilgjengelighet, struktur og lagringsmulighetene av individuelt arbeid gjør at elever, lærere og foreldre kan bruke mindre tid på utfordringer knyttet til orden og kommunikasjon. Informasjon på Internett: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU): ClassFronter, en læringsplattform: It s learning, en læringsplattform: Kompensering og bruk IKT-baserte lære- og hjelpemidler kan støtte opp utvikling, men de kan også kompensere for mangelfulle lese- og skriveferdigheter. På samme måte er det i forhold til vansker med å organisere og strukturere. Riktig valg, tilpasning og bruk er imidlertid av avgjørende betydning for at IKT skal fungere som et lære- og hjelpemiddel for den enkelte elev. IKT-baserte tiltak må ta utgangspunkt i elevens vansker, men samtidig i størst mulig grad bygge på elevens ressurser. Tiltakene må dessuten inngå som en del av en helhetlig tiltakstenkning og integreres i de metoder, prinsipper og strategier som benyttes i undervisningen for øvrig. Dette forutsetter en grundig kartlegging av elevens vansker, men også av elevens interesser og sterke sider. God kartlegging og utprøving av programvare og utstyr er viktig for å kunne sette inn hensiktsmessige tiltak. Elevens akseptering og åpenhet rundt vanskene er dessuten en forutsetning for å lykkes optimalt med IKT-baserte tiltak i klassesituasjonen, leksearbeid, fritid og senere i arbeidslivet. For at de individbaserte IKTtiltakene skal fungere, er de også avhengig av kompetanse på bruk av IKT i særskilt tilrettelagt opplæring hos pedagoger, pedagogisk-psykologiske rådgivere og dataansvarlige. Forankring av IKT i skolens planer og elevens planer er også av stor betydning for å lykkes med IKT-baserte tiltak over tid. Betydningsfull mestring og selvstendighet Når kamerater og lærere gir god og aldersriktig tilbakemelding, for eksempel på en muntlig framleggelse, skjer det noe positivt. Denne typen oppmerksomhet virker inn på elevenes opplevelse av seg selv som likeverdige og betydningsfulle. Fokus på betydningsfull mestring er spesielt viktig for elever som er i en risikogruppe for ikke å lykkes i skolen. Betydningsfull mestring kan for noen realiseres ved bruk av IKT, for eksempel ved å kunne formidle ved hjelp av en egenprodusert multimediapresentasjon. En formidlingsmåte som for eksempel kan benyttes av elever med store språk-, lese- og skrivevansker. Sosial posisjon i forhold til andre kan styrkes, for eksempel ved at eleven blir klassens ekspert på presentasjonsprogrammer som PowerPoint eller Photo Story 3. Ved bruk av IKT-baserte lære- og hjelpemidler kan elever med dysleksi og/eller AD/HD bli mer selvstendige og fungere bedre klassen. De kan tilegne seg mer fagstoff på egen hånd. De kan ved hjelp av IKT også lettere få dokumentert hva de kan i et fag, for eksempel muntlig med støtte i et multimedieprodukt. 14 ] INNSIKT Nr

8 Anbefalt litteratur Bråten I (red): Leseforståelse: Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis, Oslo, Cappelen akademisk forlag 2007a. Bråten I: Leseforståelse om betydningen av forkunnskaper, forståelsesstrategier og lesemotivasjon, Viden om læring, oktober 2007b;2. Dysthe O: Ord på nye spor. Innføring i prosessorientert skrivepedagogikk, Oslo, Det norske Samlaget 1993 Dysthe O: Den nye skrivepedagogikken og datamaskinen, Norsklæreren 1987;2: Frost J: Lesepraksis på teoretisk grunnlag, Cappelen forlag Föhrer U, Magnusson E: Läse och skriva fast man inte kan. Kompenserande hjälpmedel vid läs- og skrivsvårigheter, Studentlitteratur, Lund 2003 Høigaard B, Utgård T: IKT som lære- og hjelpemiddel, Leseveilederen, 2. utgave 2007b. Rikstrygdeverket og KUF: Formidling av IT-hjelpemidler i skolen, Rikstrygdeverket Trageton A: Å skrive seg til lesing. IKT i småskolen, Universitetsforlaget Utdanningsdirektoratet: Pilotstudie om bruk av faglitterære DAISY-bøker, Utdanningsdirektoratet 2004 Utgård T, Høigaard B: Digital kompetanse for alle, Spesialpedagogikk 2005;2: Utgård T: IKT som hjelpemiddel for personer med lese- og skrivevansker. Veileder, Læringssenteret Høigaard B, Utgård T: Lytt opplev lær. IKT som lære- og hjelpemiddel, Bredtvet kompetansesenter, Huseby kompetansesenter, NAV og NLB 2007a. INNSIKT Nr [ 15

9 LYTT OPPLEV LÆR Skrevet av Bjørgulv Høigaard Informasjonspakken Lytt Opplev Lær opplyser om hvordan lesesvake elever kan spille av DAISY-lydbøker på en vanlig pc og bruke IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i læringsarbeidet. DAISY-lydbøker kan spilles av med programmet Amis som ligger i informasjonspakken. Adaptive Multimedia Information System (AMIS), et gratis program med åpen kildekode for å spille av DAISY-format. Oppmuntrer til leseglede Ett av målene med Lytt Opplev Lær er å oppmuntre til leseglede hos barn og unge. Lytting til skjønnlitterære bøker kan gi opplevelser, og bidra til leselyst også i forhold til fagbøker. I pakken finnes derfor to romaner som DAISY-lydbøker. Barn og unge med lesevansker har lånerett hos Norsk Lyd og blindeskrift og de har et stort utvalg av skjønnlitterære DAISY-lydbøker i sine hyller. Lesevansker og DAYSY-fagbøker Mange elever sliter med lese- og skrivevansker, og hvert år får ca av disse støtte til innkjøp av pc fra en av landets 19 hjelpemiddelsentraler. Ved hjelp av pc-en kan elevene spille av DAISY-fagbøker for å få tilgang til lærestoffet, lydstøtten kompenserer for mangelfulle leseferdigheter. I dag kan skolene leie faglitterære DAISY-lydbøker fra Huseby kompetansesenter. De har ansvar for produksjon og distribusjon av tilpassede DAISY-lydbøker for grunnopplæringen, fra 3. klassetrinn og oppover. På nettstedet www. skolelydbok.no bestilles fagbøker, og nettstedet gir også tilgang til viktig og nyttig informasjon. De fleste elevene som fikk innvilget en pc via hjelpemiddelsentralen i 2007, fikk Lytt Opplev Lær -pakken. I 2008 vil informasjonspakken bli sendt ut fra hjelpemiddelsentralene så lenge materiellet er på lager lokalt. Lytt Opplev Lær -materiellet kan også bestilles fra Bredtvet kompetansesenter eller lastes ned fra Lytt Opplev Lær også for PPT Alle PPT-kontorene i Norge fikk informasjonspakken i løpet av våren PPT fikk pakken for å bidra med informasjon om DAISY-lydbok og metodisk bruk til lærere, foresatte og elever. Ansvarlige for Lytt Opplev Lær er Bredtvet kompetansesenter, Huseby kompetansesenter, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og NAV i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. 16 ] INNSIKT Nr

10 Informasjonspakken Lytt Opplev Lær inneholder: DAISY-lydboken Drapene i Barkvik av Ingvar Ambjørnsen DAISY-lydboken Svein og Rotta på laben av Marit Nicolaysen Et hefte om hensiktsmessig bruk av DAISYbøker og IKT for den enkelte elev En CD med avspillingsprogrammet AMIS for DAISY-bøker Utdrag av to fagbøker som DAISY-lydbøker: Horisonter 8, en lærebok for 8. klassetrinn og Senit: energi for fremtiden, en lærebok for videregående Artikkelen IKT som lære- og hjelpemiddel INNSIKT Nr [ 17

11 Nye digitalt hjelpemidler nye muligheter for flere! Bjørgulv Høigaard Digitale innspillingsenheter, skannerpenner, og mobilkamera eller webkamera er hjelpemidler som kan effektivisere læringsarbeidet. Slikt utstyr kan med fordel benyttes sammen med programvare designet for arbeid med notater eller planlegging, men fungerer også sammen med tekstbehandlere. Digitale hjelpemidler er spesielt nyttige for de som har vansker med våkenhet, konsentrasjon og utholdenhet i opplæringen. Nye mini PCer gir flere mulighet til å arbeide digitalt overalt. Når digitale innspillingsenheter, skannerpenner og mobilkamera eller webkamera benyttes som notatverktøy i kombinasjon med læringsstrategier, f. eks. tankekart eller et kolonnenotat, tilrettlegges for smart læring. De nye digitale hjelpemidlene er spesielt nyttige for ungdom og voksne som har grunnleggende datakompetanse, dvs. behersker arbeidet med lyd (digitale lydfiler), video og bilder. Microsofts OnNote, som er en del av Skolepakken til Microsoft, er en programvare som er laget for å håndtere både bilde/video, tekst og digitalt innspilt lyd. Programmet er en juvel når det gjelder organisering, lagring og bearbeiding av ulike typer digitale notater. Kalender programvaren er ofte knyttet til e-post programmer, bl.a. har Microsoft Outlook 2007 et kraftig kalenderverktøy. Elektroniske kalendere på PC en kan lett Geografi, kapittel: byer på vestlandet 48 Bergen, største by 49 Stavanger, olje 50 Digitale lydfiler kan lages med digitale opptaker og plassert inn i et tankekart. Inspiration håndterer både digitale lydfiler og video synkroniseres med mobiltelefon. Dette gjør at oppgaver og avtaler blir lettere å huske også fordi mobiltelefoner kan gi påminnelse med lyd. Når dagsplaner og ukeplaner legges på Internett sammen med arbeidslister kan skole og hjem hele tiden få oppdatert informasjon. Dette er nyttig for å bedre samarbeid og samhandling. Kobles kalendere sammen med skolens læringsplattform (LMS), for eksempel Fronter eller It s learning blir det en skoleløsning som passer lærere. Nøkkelord skannes direkte fra boka inn på PCen din, som vist i tabell til høyre Tabell laget i OneNote eller Word: Kalenderfunksjonen i Microsoft Outlook ] INNSIKT Nr INNSIKT Nr [ 7

12 LÆRING OG LÆRINGSSTRATEGIER Bjørgulv Høigaard Elever som blir sett, hørt og forstått og som får opplæring g jennom samspill og samarbeid med lærer og andre elever lykkes best. Spesielt om lærere gir gradert støtte i nærmeste utviklingssone og har blikk for individuelle motivasjonsfaktorer. Suksess i læringsarbeid for flere bygger på å trekke inn individuell erfaring i opplæringen etablert g jennom utprøving eller dynamisk kartlegging og ved å benytte evidensbasert kunnskap om læring, for eksempel læringsstrategier. Det finnes mange ulike konfigurasjoner av mini- PCer, et stort tilbud av tilleggsutstyr og mange programvarepakker å velge blant. Våre erfaringer gjennom de siste årene, hentet inn gjennom opplæring av elever i grunnutdanningen, er at det er viktig å satse på teknologi som ikke gir for mange nye utfordringer. Tenk på å: velge lett, robust og bærbart utstyr velg trådløst mot Internett og mobiltelefon m.m. installér den nyeste programvaren, for eksempel er Office 2007 fordi det er en administrativ program vare med mange kvaliteter. benytt vedlikeholds- og oppryddingsprogram, for eksempel Moonscape. ta ofte kopi av viktige filer og helst benytte lokale backup-løsninger. Det kan også være mye tid å spare, når teknikken svikter, om support er avtalt med dataansvarlig på skolen og med forhandlere. Når elevene benytter egen PC, vil en personlig forsikring kunne gi trygghet for at det som blir ødelagt raskt blir erstattet. Det er viktig med utstyr som er tilgjengelig og virker hele tiden. Utstyr og programvare fra anerkjente leverandører gir ofte den best brukervennligheten og den beste stabiliteten. De store aktørene kommer ofte med oppdateringer som minsker de teknologiske utfordringene. Det har også vist seg at den nyeste teknologien, frem til nå, har kommet med forbedringer som har vært spesielt nyttige for de som trenger IKT som et kompenserende hjelpemiddel. Barn og ungdom med vansker skiller seg heller ikke ut i forhold til IKT-ferdigheter. De kan like mye som jevnaldrende, og mange har i tillegg en stor interesse for feltet. IKT er dermed lett å ta i bruk i opplæringen for de som strever mest. Informasjon på nett: OneNote: Inspiration: Arbeidsmåter i Word: Tast lurt Bredtvet kompetansesenter: C-pen 20: Digitale opptakere (Olympus): Vedlikeholdsprogramvare: eller (SKANIX ILLUSION ) Alle har erfaring med læring. Mange har også god kunnskap om seg selv og vet mye om hva som skal til for å lære praktiske ferdigheter og teori, huske innholdet og forstå det som blir formidlet i en tekst. Fra skolen eller annen opplæring har vi erfaring med å bli undervist av lærere. Vi har opplevd at hva vi lærer er avhengig av hvem som gir opplæringen, hvordan opplæringen gjennomføres og hva som er innholdet eller målet med opplæringen. Våre egne læringserfaringer forteller oss hvordan vi best lærer, dvs. hvilken betydning repetering, konkretisering, motivasjon, utholdenhet, m.m.. har. Forhold av fysisk karakter, som mat, varme og hvile vet vi også påvirker læringsresultatene. Vi har erfart at det er viktig å være utvilt, passe mett, og ha god ventilasjon. Samtidig ser vi at det er store forskjeller mellom mennesker, noen er for eksempel morgenfugler og lærer best på formiddagen - andre på kvelden. Når elever, lærere og foresatte er bevisst at det er ulike forhold som innvirker på læringen, tydliggjøres behovet for utforsking for å finne frem til det som fungerer best for den enkelte. Dette er et anliggende for både elev og lærer. Barn er i mindre grad bevisst sin egen læring, og foreldre er derfor viktige informanter. De som har ansvaret for opplæringen, må da utforske mulighetene sammen med foreldrene og gjennomføre dynamisk kartlegging for å kunne spisse tiltak. Utvikling av metakognitive ferdigheter påbegynnes med dynamisk kartlegging for så å videreføres i det daglige læringsarbeidet. Alle elever har stor nytte av å utvikle en bevissthet om hvordan de best lærer (Bråten, 2007 a). Fagmiljøer som PPT, som er gode til å utrede elever og beskrive utfordringene som følger med ulike typer vansker, bør også ha blikk for den enkeltes læringsstrategier som kan bidra til mestring. Systematisk kartlegging av sterke sider, interesser og det som fungerer i læringsarbeidet for å få til best mulig opplæring for den enkelte må ha høy prioritet. I utforskingsprosessen blir samarbeid mellom lærer, elev og evt. foresatte sentralt. Eleven må bli sett, hørt og forstått. Når det er store utfordringer kan PPT også være en god samarbeidspartner. Evidensbasert pedagogisk forskning bidrar til kunnskap om effekt av tiltak eller metoder som kan gi bedre opplæring. Det finnes mange retninger og ismer i pedagogikken og det er mye oppmerksomhet om motsetninger, men de ulike tradisjoners forskning kan alle bidra med verktøy til en opplæringsverktøykasse som kan benyttes i opplæring for elever som har utfordringer. Selv om evidensbasert kunnskap er nyttig har den også 8 ] INNSIKT Nr INNSIKT Nr [ 9

13 begrenset verdi i forhold til tiltak for enkelt elever (Sidman, 1998). Det er den forskningsbaserte kunnskapen kombinert med å utnytte individuelle erfaringer om en elevs nytte av strategier, osv. som synes å gi den beste opplæringen (Barlow/Hersen, 1984). Teori og evidensbasert forskning om læringsutbytte gir likevel føringer for å fokusere på: 1. Mediert læring; undervisning som er knyttet opp mot gjennomgåelse/ demonstrasjon som er knyttet til en plan, helhet og prakstisering/øving i et samspill mellomlærer og elev. 2. Læring må skje i elevens nærmeste utviklingssone 3. Læring må skje med gradert støtte 4. Motivasjon og tilrettelegging for mestring 5. Bruk av læringsstrategier - strategilæring Et sosialkonstruktivistisk læringssyn er knyttet til Vygotsky, men er videreutviklet av flere. Mestingsperspektiv, motivajonstilrettelegg og fokus på hvordan lære og lære ; på læringsstrategier, er i dag sentrale elementer i den gode pedagogikken (Frost, 1999 og Bråten, 2007a). Det er selvsagt også andre forhold som er av stor betydning for å fremme bedre læring for flere (alle?); ledelse, organisering, ressurser, kompetanse hos lærere, læringsmiljø, bruk av teknologi, osv. (Nordhal/ Sørli, m.f. 2005). Satsing på læringsstrategier er imidlertid spesielt interessant fordi det gir hjelp til selvhjelp. Selvregulering, eller internalisering av gode arbeidsmåter, effektiviserer all læring, noe som er spesielt viktig når utholdenheten, oppmerksomheten eller våkentiden er liten. Kvaliteten på læringsarbeidet er avgjørende for å lære. Gjennom et helt skoleløp, fra første skoledag, må aktive læringsstrategier modelleres av lærer. De ulike strategiene har ulik betydning for læring, hukommelsestrategier er mer av den overfladiske typen, mens organsierings- elaborerings- og oppklaringsstrategiene betegnes som dype strategier (Bråten 2007b). Dette betyr bl.a. at bruk av tankekart vil være nyttigere enn å plukke ut nøkkelord i en tekst. Tankekart er dessuten nyttige i arbeidet med muntlig og skriftlig formidling og for å fremme betydningsfull mestring(høigaard/utgård 2008). De dype strategiene er mest virksomme, men kan være mer utfordrende å lære. Likevel opplever mange elever at de dype strategiene er mer morsomme å jobbe med. Personlige erfaringer, opplevelse, forståelse, og fortelling med egne ord står sentralt i dette læringsarbeidet. Rett/galt -fokus minimaliseres og egne erfaringer blir viktige. Klassens tilskuere blir deltakere fordi subjektive erfaringer får mer verdi. I et årig skoleløp bør omfattende og grundig strategilæring være overkommelig i alle fag. Det er viktig å ta en ting av gangen og overlære. Erfaringer med implementering av strategier, f. eks. tankekart er at alle lærere modellerer strategien i 3 uker i alle fag, og for å få elevene i gang. Strategier opprettholdes og videreutvikles ved at lærere videre modellerer god praksis for elevene. Strategilæring er viktig for alle elever, men spesielt viktig for de med AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi. De er i en tidsklemme, det er begrensninger knyttet til utholdenhet, konsentrasjon eller våkentid. De må utnytte tiden godt når de er læringsmottakelig, helst bedre enn elever uten vansker. Bruk av læringsstrategier er dobbelt viktig når det er læringsutfordringer, også fordi forskning viser at bedre fagligferdigheter og virker positivt på selvoppfatning og atferdsutfordringer (Dupaul/ Stoner, 1994). Gjennom å ta i bruk IKT- som lære- og hjelpemiddel vil gapet minskes mellom individuell forutsetninger og skolens krav og forventninger. Flere elever kan arbeide mer selvstendig i klassen og i leksearbeid. Elevene kan bli mer deltaker i eget læringsarbeid og mindre tilskuere. Det tilrettelegges for betydningsfull mestring når IKT benyttes som lære- og hjelpemiddel (Høigaard/Utgård, 2007a). Litteratur: Barlow, David H. / Hersen, Michel (1984): Single Case Experimental Designs. USA: Allyn & Bacon Bråten, I (red) (2007 a): Leseforståelse: Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Bråten, I. (2007 b): Tidskriftet VIDEN OM LÆRING, Nr. 2, oktober 2007: Leseforståelse om betydningen av forkunnskaper, forståelsesstrategier og lesemotivasjon Dupaul, G., Stoner, G. (1994). AD/HD in the Schools Assessment and Intervention Strategies. New York, London: Guilford Press Frost, J. (1999). Lesepraksis på teoretisk grunnlag. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Frost, J. (2003). Prinsipper for god leseopplæring. Innføring i den første leseog skriveopplæringen. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Høigaard, B. og Utgård, T. (2007a): IKT som lære- og hjelpemiddel. Leseveilederen. 2 utgave, s Høigaard, B. og Utgård, T. (2008b): IKT-baserte lesehjelpemiddler nye muligheter. Utdanning nr august 200, s Utgård, T. og Høigaard, B. (2008): IKT som lære- og hjelpemiddel. Innsikt, nr. 1, s Nordahl, T. / Sørlie, M., m.fl. ( 2005): Atferdsproblemer blant barn og unge teoretiske og praktiske tilnærminger, Fagbokforlaget Sidman, Murry (1998): Tactics of Scientific Research: Evaluating Experimental Data in Psychology Aktive læringsstrategier l. Styrke bevisst læring hos elevene Formulere læringsmål (fagmål og arbeidsmål) Drøfte, begrunne og velge arbeidsmåter 2. Aktivere og bruke elevenes forkunnskaper i alle læring Brainstorm - rydde opp i forkunnskaper bruke tankekart Bruke et VØL-skjema (før, under og etter lesing) 3. Arbeide grundig med ordforklaringer og begrepsforståelse Tidligere erfaringer og eksemplifisering Ordforklaringer situasjonsuavhengig betydning og betydning i faget Begrepsdefinisjoner og begrepskart for sentrale fagbegrep 4. Lære elevene å lage spørsmål fra tekster Grundig lesing og bearbeiding av tekstinnhold før spørsmål lages 5. Lære elevene ulike måter å organisere fagstoff på Få oversikt tankekart og oversikter med skjema Se sammenhenger bruk tankekart (fri-formkart og strukturert tankekart) Kolonner, rammenotater, prosessnotater, sekvensnotater for å huske og forstå Visualisere abstrakte tankeprosesser 6. Lære elevene strategier for bevisst og kontrollert lesing og arbeid Undersøke og se etter struktur og sammenhenger, f. eks. forfatterens virkemidler Stille spørsmål, forutsi, oppklare når noe ikke stemmer Finne nøkkelord og oppsummere hovedinnhold, skrive sammendrag med egne ord Visualisere og bruke diktafon (lage lydfiler) for notering av kjernestoff 10 ] INNSIKT Nr INNSIKT Nr [ 11