Informasjonsteknologi. for sikker og effektiv. sjøtransport. Referat fra det 4. FARGIS-seminaret

Transkript

1 1 Referat fra det 4. FARGIS-seminaret Informasjonsteknologi for sikker og effektiv sjøtransport Sted: Det Norske Veritas, Høvik Dato: 19 januar 1999, kl

2 2 Informasjon om FARGIS Samarbeidet i FARGIS (Farledsgeografisk informajsonssystem) ble satt i gang av SINTEF og Kystdirektoratet i Rapporten Miljøsikkerhet i farleder som kom dette året ga en rekke anbefalinger til tiltak for å bedre sikkerhet og effektivitet for sjøtransport. Det var klart at det lå store effektiviseringsmuligheter spesielt for statlige etater i å ta i bruk elektronisk informajonsteknologi i håndteringen av data. Ved å koordinere utviklingen åpnet det seg mange interessante muligheter for gjenbruk og foredling av data. Siden 1993 har den teknologiske utviklingen, blant annet Internett, gjort det mulig å realisere mange av de visjoner en så for seg. Rapporten Koordinert meldings- og informasjonsfunksjon for kystforvaltningen er et annet viktig dokument i denne sammenheng Et avgjørende element i utviklingen er å holde god kontakt med brukere, slik at en sørger for at utviklingen ikke går fra de som skal dra nytte av de nye tilbudene teknologien tilbyr. Et bidrag til dette arbeidet er FARGIS seminarene som har vært arrangert årlig fra Styringskomitéen for FARGIS og Norges forskningsråd har ved egeninnsats og økonomisk støtte gjort det mulig å drive et sekretariat. Sekretariatet som drives av SINTEF tar seg av den daglige koordinering av aktiviteten, brukerkontakt og annen PR. Denne aktiviteten tilsvarer ca 1.5 mill kroner pr år, der ca 1/3 finansieres av Norges forskningsråd og resten er egeninnsats. Det vil i løpet av våren settes i gang et informasjonstilbud på Internett; FargisNett. Her vil en etter hvert finne informasjon og operative tjenester tilknyttet bruken av IT i maritim sektor. Foreløpig kan en gå via Kystverkets hjemmeside til en beskrivelse av FARGIS. En årsrapport for 1998 foreligger med det første. Gjennom programmene NIN (Nasjonale Informasjonsnettverk) og LOGITRANS (Logistikk og IT i transportsektoren) i Norges forskningsråd utvikles det stadig nye tilbud som vil gjøres tilgjengelig via FargisNett. Informasjon om disse prosjektene finnes på Forskningsrådets hjemmesider. Ytterligere informasjon fås ved å kontakte FARGIS sekretariatet v/knut Torsethaugen SINTEF Bygg og miljøteknikk Kyst og havteknikk 7465 Trondheim Telefon: Telefaks e-post: knut.torsethaugen@civil.sintef.no

3 3 1 BAKGRUNN FARGIS-seminaret Informasjonsteknologi for sikker og effektiv sjøtransport ble arrangert for 4. gang den 19 januar 1999 hos Det Norske Veritas på Høvik. Seminaret arrangeres av Fargis styringsgruppe og er støttet av Norges forskningsråd. Styringsgruppen har følgende sammensetning: Kystdirektoratet (formann), Sjøfartsdirektoratet, Statens forurensningstilsyn, Statens kartverk Sjøkartverket, Det norske meteorologiske institutt, OCEANOR, Kongsberg Norcontrol, Forsvaret, Oslo havnevesen, Telenor Mobil og SINTEF. Invitasjon ble sendt til ca 400 og antall deltagere var 125. Ordstyrer var FoU-direktør Svein Ording, Kystdirektoratet og referent Knut Torsethaugen, SINTEF Bygg og miljøteknikk. Seminaret i år var delt i 2 hoveddeler. Utviklingen av FARGIS i 1999 og tracking av skip ble presentert før lunsj. Etter lunsj ble EU-programmet POSEIDON presentert. Dette var første del av den norske demonstratoren i POSEIDON og også del av den siste auditen i prosjektet. Referatet består av program, referat fra diskusjonene, deltagerliste og kopi av de fleste presentasjonene. 2 PROGRAM FOR FARGIS/POSEIDON BRUKERSEMINAR Det Norske Veritas tirsdag 19 januar :00-09:00 Registrering kaffe FARGIS BRUKER SEMINAR 09:00-09:05 Velkommen Dr. ing. Kirsten Rognstad, DNV 09:05-09:20 FARGIS FoU direktør Svein Ording, Kystdirektoratet. Demonstrasjon av FargisNett 09:20-09:30 Skipsrapportering/HAZMAT v/ Tore Flobakk, Marintek 09: Været på Web v/ Bjørn Åge Hjøllo, DNMI 09:45-10:00 Trafikksentralen som informasjonssentral /Christian Hurum, KNCS 10:00-10:10 Risikoanalyse /Eirik Sørgård, DNV 10: Kvalitet og standardisering /Stian Ruud, DNV 10:20-10:35 Global utvikling av ECDIS. Direktør Arne Hausken, Sjøkartverket. 10:35-11:00 Kaffepause 11:00-11:30 Shiptracking by transponder. Director Urban Hallberg, and Consultant/Pilot Benny Petterson, Swedish National Maritime Administration. 11:30-11:45 Shiptracking by INMARSAT. Senior Research Engineer Tore Flobakk, MARINTEK. 11:45-12:10 Questions - discussion.

4 4 12:10-13:10 Lunch. POSEIDON Presentation 13:10-13:30 The Poseidon project and scope. Coordinator Georgia Aifadopoulou TRUTh S.A., Greece. 13:30-14:10 Poseidon Compendium. Professor Jens Froese, ISSUS, Germany. 14:10-14:25 Poseidon demonstration evaluation framework and results. Dr. Angelos Bekearis, AUTh, Greece 14:25-14:45 Coffee break. 14:45-15:05 The Norwegian POSEIDON site demonstrator. Research Engineer Marit Natvig, SINTEF Norway. Research perspectives 15:05-15:25 European research activities and programmes. Mr. Christos Pipitsoulis, European commision 15:25-15:40 Maritime IT - Norwegian and European perspective. Special adviser Paul Sørensen, Norwegian Research Council 15:40-16:10 Questions, discussion 16:10-16:20 Closing remarks. Director General John Erik Hagen, Coast Directorate, Norway. 3 REFERAT FRA DISKUSJONENE Diskusjonen er referert som en oppsummering av noen hovedtema. Elektroniske kart Dual fuel : Elektroniske kart leveres i to kategorier; autoriserte og uautoriserte. De autoriserte elektroniske sjøkart leveres fra de statlige og/eller regionale kartverk og kartsentra. Det elektroniske kartsenteret (EEC) etableres i Stavanger. ECC skal være et regionalt kartsenter, RENC, for Nord-Europa. Kommersielle kartleverandører som C-map distribuerer både autoriserte og uautoriserte kart. Dual fuel betyr at kartsystemene (ECDIS) hos bruker skal kunne integrere de to kategoriene kart. Autoriserte kart brukes der de finnes. Det skal gå fram hvilken kategori som til enhver tid er i bruk. Distribusjon av elektroniske data på CD settes i gang som en joint venture (PRIMAR) mellom ECC og det engelske kartsenteret. CD-leveransen skal omfate 900 kart i løpet av Det opprettes også on-line telefonservice for oppdatering av kart fra april. Dette arbeidet er et ledd i den norske maritime geodata demonstratoren; et utviklingsprosjekt som støttes av Norges forskningsråd. Mer informasjon finnes på

5 5 Tracking Long range tracking (følging av skip) med INMARSAT satellitt kan forbedres når det gjelder protokoller; dvs innholdet og form på de meldinger som formidles. At trackingen ikke er helt i sann tid er ikke noe problem for å beregne ETA (Estimated time of arrival). På grunn av avvik mellom satellitt posisjonering (DGPS) og kart kan overgang fra tracking med INMARSAT og AIS (Automated identification system, transponder) skape problemer. Brukere som trafikkerer samme rute ofte, plotter gjerne inn avvik mellom kart og DGPS og tar på den måten hensyn til avvikene. Avviket mellom DGPS og elektroniske kart er komplisert og må taes opp internasjonalt og i første omgang med Sverige. Betydningen av EU-satsing Det er viktig for industrien å delta i de forskningsprosjektene som settes i gang i EU, blant annet for å bidra til og å dra nytte av internasjonale standarder. Deltagelse har også betydning for forskningsinstitusjonene for å få jordnær kontakt med brukere. Forvaltningen har behov for kontakten med forskningen og etterlyser bedre kontakt med industrien. EU-prosjektene gir deltagerne mulighet til å teste egne idéer og plukker opp trendene i utviklingen. Et viktig element er å bygge nettverk og markedsføringsapparat. På grunn av 50 %-regelen for finansiering er det vanskelig for forskningsinstituttene å gå inn uten støtte fra industri eller forvaltning. Det er generelt for lav input fra industrien. Det koster mye å lage gode prosjektforslag, men det blir enklere etter hvert som en får erfaring. Forskningsrådet ønsker industrien sterkt inn i EUs 5. rammeprogram. DNMI deltar i EU-programmet EUROROSE, og skal bidra med strømovervåking ved Fedje kombinert med numeriske modeller. Programmet bidrar til UNs oseanografiske program og bør passe bra inn i FARGIS. De første utlysninger på prosjekt i EUs 5. rammeprogram kommer i mars og flere ligger i startgropa, bl a FARGIS styringsgruppe. 4 BRUK AV INTERNETT Kystdirektoratet sammen med FARGIS-aktørene er i gang med å utvikle nettstedet FargisNett. Det er registrert under adressen (norsk) og (engelsk). Denne legges ut på nettet i løpet av våren. Fargisnett vil i første omgang inneholde informasjon om Fargis aktiviteter og gi tilgang til dokumentasjon av aktivitetene. En vil også finne lenker til leverandører av informasjon innen maritim sektor. Nærmere informasjon om Fargis nett vil komme på hjemmesidene til Kystdirektoratet: Andre hjemmesider som ble omtalt på seminaret var Det Norske Meteorologiske Institutt: og butikk.dnmi.no. Hjemmesiden butikk.dnmi.no er den nystartede kundeweb en til DNMI. Her kan en abonnere på værkart og andre meteorologiske produkter. Norsk romsenter driver en tjeneste beregnet på skoleverket på nettstedet Her legges det ut oppdaterte satellittbilder. Dette er en tjeneste det må abonneres på.

6 Referatet og presentasjoner fra seminaret finnes foreløpig på: Det nås lettest fra linker på Kystdirektoratets hjemmeside. 6

7 7 VEDLEGG 1 Deltagerliste for FARGIS brukerseminar 19 januar 1999

8 8 VEDLEGG 2 FoU-direktør Svein Ording, Kystdirektoratet FARGIS 1999

9 9 VEDLEGG 3 Seniorforsker Tore Flobakk SINTEF MARINTEK Skipsrapportering og HAZMAT

10 10 VEDLEGG 4 Christian Hurum og Hans Christian Gunneng Kongsberg Norcontrol Systems Trafikksentralen som informasjonssentral

11 11 VEDLEGG 5 Erik Sørgård, Det Norske Veritas Risikoanalyse

12 12 VEDLEGG 6 Stian Ruud, Det Norske Veritas Kvalitet og standardisering

13 13 VEDLEGG 7 Direktør Arne Hausken og direktør Frode Klepsvik Statens kartverk Sjøkartverket Global utvikling av ECDIS

14 14 VEDLEGG 8 Direktør Urban Hallberg og Consultant/Pilot Benny Petterson Swedish National Maritime Administration Ship tracking by transponder

15 15 VEDLEGG 9 Senior Research Engineer Tore Flobakk SINTEF MARINTEK Ship tracking by INMARSAT

16 16 VEDLEGG 10 POSEIDON The Norwegian Demonstrator Research Engineer Marit Kjøsnes Natvig SINTEF Tele og data The Norwegian POSEIDON site demonstrator

17 17 VEDLEGG 11 Spesialrådgiver Paul Sørensen, Norges forskningsråd Maritim IT Norwegian and European perspective