MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700."

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtestad: Møterom A, Volda rådhus Dato: Tid: 14:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Dei får særskilt melding når dei skal møte. B- saker er underlagt teieplikt og er unnatekne offentleg innsyn. Møtet er ope for publikum, med unnatak når b-saker vert handsama. Saksdokumenta er lagt ut til gjennomsyn på servicekontoret og på folkebiblioteket til møtet vert halde. Side1

2 VOLDA KOMMUNE SAKLISTE Saksnr. PS 114/13 PS 115/13 Sak Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte PS 116/13 Årsmelding 2012 PS 117/13 Rekneskap 2012 PS 118/13 1, Terialrapport 2013 PS 119/13 Korrigering av budsjett 1. halvår 2013 PS 120/13 PS 121/13 PS 122/13 PS 123/13 PS 124/13 Årsbudsjett Økonomiplan Orientering om prosess Finansforvalting- Vurdering av å redusere aksjeandelen Volda rullarlag - søknad om kommunal lånegaranti, driftstøtte, eigarskap, mm Volda TI Fotball - bygging av fotballhall i eigen regi Vertskommunesamarbeid om felles nattlegevakt PS 125/13 Grendautval 2013 Side2

3 PS114/13Godkjenningavinnkallingogsakliste PS115/13Godkjenningavmøteprotokollfråforrigemøte Side3

4 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Janne Semb Arkivsak nr.: 2013/996 Arkivkode: 210 Utvalsaksnr Utval Møtedato 116/13 Formannskapet Kommunestyret ÅRSMELDING 2012 Administrasjonen si tilråding: Årsmelding 2012 for Volda kommune vert teken til vitende. Saksopplysningar: Administrasjonen sitt framlegg til årsmelding for Volda kommune 2012 er med som vedlegg til saka. Frist for rapportering av KOSTRA-tal til SSB var 15. februar. SSB publiserte resultata 15. mars. KOSTRA-tala i årsmeldinga (kapittel 2.8) er frå denne rapporteringa. På dette tidspunktet var det framleis nokre kommunar som ikkje hadde rapportert sine data. Kommunane hadde endeleg frist til 15. april med å rapportere KOSTRA-tala til SSB. Dette gjaldt både for kommunar som ikkje rapporterte innan fristen, og kommunar (inkludert Volda kommune) som rapporterte korrigerte tal i høve til fyrste rapportering. Vedleggsliste: Årsmelding for Volda kommune 2012 Årsmelding for Hamna dagsenter 2012 Rune Sjurgard rådmann Side4

5 Utskrift av endeleg vedtak: Årsmelding 2012 for Volda kommune vert sendt til: Alle avdeling og stabsleiarar i Volda kommune Rekneskapssjefen i Volda kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Søre Sunnmøre kommunerevisjon Side5

6 Volda Kommune Årsmelding 2012 Side6

7 Innhaldsliste RÅDMANNEN SINE KOMMENTARAR INNLEIING VURDERING AV VOLDA KOMMUNE SIN ØKONOMISKE SITUASJON RESULTAT FRIE INNTEKTER GENERELLE STATSTILSKOTT FINANSOMRÅDET INVESTERINGAR DIVERSE NØKKELTAL FONDSMIDLAR KOSTRA (Volda kommune samanlikna med andre kommunar) PERSONALPOLITIKK AVDELINGANE INNLEIING ØKONOMISTABEN SAMORDNINGS- OG UTVIKLINGSSTABEN (S&U) LØN OG PERSONALSTABEN SERVICEKONTORET SKULEAVDELINGA BARNEHAGEAVDELINGA HELSEAVDELINGA NAV BARNEVERNSAVDELINGA PLEIE- OG OMSORGSAVDELINGA (PLO) LANDBRUKSAVDELINGA KULTUR OG NÆRING KOMMUNALTEKNISK AVDELING KART, OPPMÅLING OG BYGGESAK BRANN OG REDNING EIGEDOMSAVDELINGA FELLES UTGIFTER OG INNTEKTER Side7

8 RÅDMANNEN SINE KOMMENTARAR I 2012 var det ein del merkepålar som legg til rette for positiv utvikling av Volda. Opninga av Kvivsvegen har gitt Volda ei geografisk sentral plassering i ein samla bu- og arbeidsmarknadsregion med innbyggjarar. Etableringa av Sunnmøre Kulturnæringshage er eit viktig partnerskap som medverkar til innovasjon i kulturnæringane regionalt og i Volda. Gjennom etableringa av Volda næringsforum har ein fått ein felles arena mellom kommunen og næringslivet. Dette er viktig for å skape felles forståing av situasjon, utfordringar og forankring til prosessar der ein kan utvikle i lag. Identiteten til Volda er sterkt knytt til skule, og Volda står sentralt i norsk skulehistorie. Dette står like sterkt i dag med Høgskulen som ein av dei heilt sentrale berebjelkene i Voldasamfunnet. Volda er vertskommune for den største høgskulen i Møre og Romsdal. Det er avgjerande å samarbeide for at Høgskulen i Volda kan vidareutvikle seg og ha god kvalitet og godt omdøme også i framtida. Volda kommune har i samarbeid med Høgskulen, Studentsamskipnaden, studentane og næringslivet teke initiativ til sterkare fokus på vertsrolla. I fjor ga Kommunaldepartementet på grunnlag av grundig søknad tilskot på 2,5 mill kroner til Bulystprosjekt. Prosjektet StudiebygdA arbeider under visjonen om at Volda skal vere den den beste studiebygda i landet. Nye Dalsfjord skule opna ved inngangen til Dette er eit moderne og svært flott skuleanlegg saman med kystmuseum og amfi. Utfordringa er at prognosene for elevutviklinga peikar nedover. Den nye helse- og omsorgslova og folkehelselova med innføring av samhandlingsreforma frå 1. januar 2012 er den største endringa i dei kommunale tenestene i fjoråret. Politikarane og administrasjonen i Volda var førutsjåande og la godt til rette for innføringa med etablering av eiga korttidsavdeling med styrka tenester. Kommunen greidde å ta imot ferdigbehandla pasientar og betalte ikkje sjukehuset for liggjedøgn. Volda kommune etablerte også teneste for øyeblikkeleg hjelp på slutten av året. Samhandlingsreforma er eit stort steg i rett retning. Endringa representerer eit vesentleg meiransvar og auka kommunalt tenestevolum som inneber at staten overfører ein stadig større del av risikoen for utgiftene knytt til offentleg velferdsproduksjon. Dette gjer at kommunane får vanskar med å styre utgiftene. Staten sit med styringa og utøver kontrollen med at kommunen held standard- og kvalitetskrava til tenestene enten dei har økonomisk balanse eller ikkje. Med denne utviklinga vil staten i større grad kunne opplevast som ein kontrollstat og kommunen som velferdsprodusent. Volda er kjend for satsing på folkehelsearbeid og vert ofte brukt som referanse i nasjonal samanheng. Innføringa av folkehelselova frå 1. januar 2012 gjev kommunen kreditt for dette arbeidet, samtidig som vi no ikkje berre av eige initiativ, men også vert pålagt å arbeide systematisk med folkehelsearbeid for å fremje innbyggjarane si helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og medverke til å førebyggje psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding. 2 Side8

9 Det vart i tidleg i året sett i gang ein gjennomgang av den overordna organisasjonsstrukturen i administrasjonen. Siktemålet er å oppnå effekt av klarare struktur og auka fokus og krav til leiing. Planstrategien for kommunen vart vedteke i 2012 på grunnlag av ein god og involverande prosess. Dei 6 vedtekne hovudtemaene som planarbeidet skal organiserast etter er: Økonomi økonomiske rammer, berekraftig utvikling Areal sentrumsutvikling, næringsareal (Furene og Rotset), variert busetnad og bustadtomter, klyngeutvikling på bygdene Tenester kvalitet, leiing og struktur, kapasitet, samordning, rekruttering samt behalde arbeidskraft Volda i regionen regionalt funksjonsknutepunkt, samferdsel, komplementær arbeidsmarknad, vertskommune, kompetanse- og kultursenter, samarbeid og samhandling Helse Helse i alt vi gjer, førebyggjande arbeid og innsats retta mot alle alderstrinn særleg dei yngre aldersgrupper. Omdøme framsnakke Volda, livskvalitet, trivsel, kultur, idrett, friluftsliv Volda har formidable økonomiske utfordringar. Dette er godt belyst i gjeldande budsjett og økonomiplan, og fjorårets negative driftsresultat på kr 10.3 mill kroner synleggjer denne utfordringa. Dette er ein situasjon som har bygd seg opp over tid, dels som følgje av lokale forhold og endringar i dei økonomiske rammevilkåra. Inntektssystemet kompenserer ikkje for at Volda har ei drift på skule som ligg om lag 7-8mill kroner høgare enn normert behov i staten sine utrekningar. Nedgang i utgiftsutjamninga i inntektssystemet, reduksjon i momskompensasjon og redusert utbytte frå Tussa er mykje av forklaringa på at overforbruk i avdelingane no får utslag i negativt driftsresultat. Som minsteinntektskommune har Volda for høg gjeld (53 % høgare enn gjennomsnittet i samanliknbare kommunar). Hovudtyngda av gjelda er relatert til store investeringar i skular og omsorgssenter. I prinsippet har Volda kommune ikkje økonomisk handlingsrom for nye større investeringar. Bygging av Øyra skule og nødvendige investeringar i omsorgsbustader vil derfor verte svært krevjande. Volda kommune vil få svært store utfordringar med å finne balanse i budsjettet for 2014 og komande økonomiplan. Dette er det lagt ein strategi for. For å ha ein sunn økonomi med eit positivt netto driftsresultat på 3 % i høve driftsinntektene, må strategien utvidast med fleire tiltak gjennom plan for nedbemanning. Dette inneber at det ikkje er økonomisk handlingsrom til nye tiltak i åra framover. I ein slik situasjon er det viktig at politikarane og administrasjonen gjennom gode prosessar opparbeider felles forståing for situasjon og utfordringar, og at ambisjonsnivået er tilpassa den faktiske gjennomføringskapasiteten. Vidare må vi ha sterkt fokus på smarte løysingar og tiltak som gir auka produktivitet. Det er særleg viktig å ha fokus på god leiing, stabilitet, godt arbeidsmiljø og kompetanseutvikling. I tillegg må vi halde fokus på å utløyse verdiskaping gjennom gode partnerskap med næringslivet, Høgskulen og frivillige lag/organisasjonar. Volda Rune Sjurgard Rådmann 3 Side9

10 1. INNLEIING Resultat 2012 Volda kommune sitt netto driftsresultat i 2012 er negativt (kr ), og utgjer minus1,68% av driftsinntektene. Dette er dårleg når vi samanliknar med andre kommunar sine netto driftsresultat i 2012: Netto driftsresultat er 0,9% av driftsinntektene i Ørsta kommune Gjennomsnittet for kommunane i Møre og Romsdal er 1,7% Gjennomsnittet for hele landet er 2,7% Gjennomsnittet i gruppa av kommuner som vi er mest samanliknbare med er 2,3% I 2011 var netto driftsresultat positivt (2,1% av driftsinntektene). Under er det lista opp dei mest sentrale forklaringane på den negative utviklinga frå 2011 til Premieavviket (teknisk inntekt i rekneskapen) var ca 4 mill mindre i Utbytte frå Tussa var over 4 mill kr mindre i Momskompensasjon (inntekt ) var 4,7 mill kr større i 2011 ( på grunn av bygging av ny Dalsfjord skule i 2011). Rekneskapen for 2012 viser eit null resultat etter pliktige avsetningar til fond/bruk av fond er gjennomført. Dette inkluderar netto bruk av disposisjonsfondet på nesten 13 mill kr. Budsjettert avsetning til ubunde fond på kr vart stroken i tråd med rekneskapsreglane. Disposisjonsfondet er per nede i kr Premieavvik Reglane om føring av premieavvik (sjå kapittel 4.18 for nærare forklaring) bidreg med ca netto7,2 mill kr av inntektene i driftsresultatet. Pr har Volda kommune kr i akkumulert premieavvik som skal utgiftsførast årleg fram til Vi har klart å opparbeide eit pensjonsfond (på knapt 10,9 mill kr) til å dekke deler av desse utgiftene, og er vedtatt brukt i 2013 Det er viktig å være klar over at premieavviket berre er ei reint teknisk føring i rekneskapen utan at det ligg konkrete pengar bak. Dette er ei stor belastning for likviditeten, og er no også mykje debattert på nasjonalt nivå ( har vore omtalt i alle Volda kommune sine budsjettdokumenter og årsmeldingar sidan 2005). Det har vore gjort anslag som viser at samla premieavvik på landsbasis utgjorde 23 milliardar kroner pr Ein av dei største ekspertane på kommuneøkonomi (Asbjørn Pedersen, leiar av Norges kemner og kommunekassererforbund) samanlikar kommunerekneskapa med Enronskandalen. Det seier han fordi premieavviket inneber at kommunerekneskapet ikkje gjev eit korrekt bilde av den økonomiske situasjonen til kommunane. Lånegjeld Volda kommune har liten handlefridom grunna den høge lånegjelda. Volda kommune har ved utgangen av 2012 ei langsiktig lånegjeld tilsvarande kr pr innbyggjar (kr i 4 Side10

11 2011). Lånegjelda er pr innbyggjar (kr i 2011) dersom vi ser bort frå Startlåna, dvs berre tek med ordinære lån i grunnlaget. KOSTRA-tala for 2012 viser at Volda kommune har lånegjeld som er 53% høgare enn samanliknbare kommunar. Tabellen under viser netto finansutgifter for dei siste åra. Rekneskap 2012 Rekneskap 2011 Rekneskap 2010 Rekneskap 2009 Rekneskap 2008 Sum finansutgifter (*) (*) Sum finansinntekter Netto finanskostnader (*) = Tap på våre plasseringar i finansmarknaden vert ført som ei utgift. Netto finansutgifter auka med nesten 17 mill kr frå 2007 til Nedgangen på børsen var ein vesentleg bidragsfaktor her. I 2007 kunne vi inntektsføre ei beskjeden verdiauke på ca 4,5 mill kr. I 2008 måtte vi utgiftsføre ein verdireduksjon på 7,7 mill kr. I 2009 kunne vi inntektsføre ei verdiauke på ca 8,3 mill kr. Verdiauken var også veldig stor i 2010 (ca 11,6 mill kr). Dersom vi samanlikar netto finanskostnader i 2011 og 2010 så får vi ein skilnad på nesten 12 mill kr mellom dei 2 åra. Forklaringa på den store skilnaden er sjølvsagt at vi i 2011 hadde verdireduksjon på våre plasseringar i finansmarknaden, medan verdiauken på dei same plasseringane var veldig høg i 2010 Rekneskapen for 2012 viser netto finanskostnader på kr Det budsjetterte beløpet var kr Meirforbruk på avdelingane 7 av avdelingane hadde meirforbruk i 2012, medan 12 avdelingar kunne vise til mindreforbruk. Samla meirforbruk på avdelingane vart på om lag det nivået som har vore rapportert til kommunestyret gjennom året. I 2. tertialrapport vart det meldt eit forventa samla meirforbruk på kr ved slutten av året. Rekneskapen viser eit samla meirforbruk på ca 18,7 mill kr. Vi ser at kapittelet for Felles utgifter/inntekter kan vise til eit netto mindreforbruk på kr , og kan i all hovudsak forklarast ved avvik på pensjonsområdet (sjå kapittel 4.18 for meir informasjon). Dersom vi ser heile tenesteproduksjonen i samanheng (og inkluderer felles utgifter/inntekter), så får vi eit netto meirforbruk på kr Neste kapittel gir ein litt meir grundig presentasjonen av den økonomiske situasjonen til Volda kommune. Kapittel 3 omhandlar personalpolitikk. Siste kapittel (kapittel 4) omtalar avdelingane. 5 Side11

12 2 VURDERING AV VOLDA KOMMUNE SIN ØKONOMISKE SITUASJON 2.1 RESULTAT 2012 Rekneskap 2012 Budsjett 2012 Skatteinntekter Rammetilskott Andre generelle statstilskott Andre driftsinntekter Sum inntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansutgifter Finansinntekter Motpost avskrivinger (inntekt) Netto driftsresultat Avsetning til ubunde fond 0 ) Avsetning til bunde fond Overført til investeringsrekneskapen Sum avsetningar Bruk av disposisjonsfond Bruk av bunde fond Sum bruk av avsetningar Resultat 0 0 Rekneskapen for 2012 viser eit null-resultat. Bruk av disposisjonsfond på kr gjorde det mogleg å avslutte rekneskapen for 2012 utan underskot. Budsjettert avsetning til ubunde fond på kr vart stroken i tråd med rekneskapsreglane. I budsjettkorrigeringssaka (K-sak 74/12) vart det vedteke å bruke nesten heile disposisjonsfondet på over 13,5 mill kr. Forventa redusert utbytte Tussa (kr ), samt forventa redusert avkastning på plasseringar i finansmarknaden (kr ) var dei 2 største korrigeringane. Men det vart også løvd pengar til: Ungdomsrådet Eigedomsavdelinga som fekk behalde mindreforbruk i 2011 Forventa redusert momskompensasjonsinntekt Auka minimumsavdrag Konsulenttenester til planlegging Konsulentteneste innhenting av pensjonsanbod 6 Side12

13 Budsjettregulering vert gjort gjennom året før ein veit dei endelege resultata av ulike faktorar, og slike vedtak må til ein viss grad baserast på kvalifiserte vurderingar og forventingar om resultat. Når rekneskapen vart gjort opp at disposisjonsfondet vart ståande att med ein liten rest på kr Dette skuldast i all hovudsak betring i finansmarknaden som likevel gav positiv avkastning (ca 5,9 mill kr) for Volda kommune i Netto driftsresultat er ein veldig viktig indikator når ein skal vurdere den økonomiske stoda til ein kommune. I 2012 vart netto driftsresultat negativt med 10,35 mill kr, noko som faktisk er ca 2,3 mill kr betre enn forventa (det var budsjettert med eit negativt netto driftsresultat på 12,65 mill kr). Hovudforklaringa til det svake driftsresultatet er at avdelingane hadde eit netto meirforbruk på ca 18,7 mill er i høve budsjettet. Reelt sett er dette eit meirforbruk på ca 7,7 mill når ein tek omsyn til rapportering av underbudsjettering på ca 10 mill i pleie og omsorg og 1 mill av underskotet på kommunalteknisk skuldast Dagmarskadene (der erstatninga er inntektsført som ein del av rammetilskotet). Samla meirforbruk på avdelingane vart på om lag det nivået som har vore rapportert til kommunestyret gjennom året. I 2 tertialrapport vart det meldt eit forventa samla meirfornbruk på kr ved slutten av året. Rekneskapen vart avslutta i balanse i hovudsak som følgje av eit resultat av desse punkta: Positivt premieavvik på pensjonsområdet ( ca 7,2 mill kr når vi tek omsyn til amortisering av tidlegare års premieavvik). Det vert vist til kapittel 4.18 for nærare omtale av premieavviket. Frie inntekter (skatt og rammetilskot) vart større enn budsjettert ( ca 3,66 mil kr). Avkastning på våre plasseringar i finansmarknaden (aksjefond, obligasjonsfond og pengemarknadsfond)) vart dryge 5,95 mill høgare enn justert budsjett. Volda kommune sitt netto driftsresultat i 2012 (minus kr ) utgjer -1,2% av driftsinntektene. Dette er veldig dårleg når vi samanliknar med andre kommunar sine netto driftsresultat i 2012: Netto driftsresultat er 0,9% av driftsinntektene i Ørsta kommune Gjennomsnittet for kommunane i Møre og Romsdal er 1,7% Gjennomsnittet for hele landet er 2,7% Gjennomsnittet i gruppa av kommuner som vi er mest samanliknbare med er 2,3% Rekneskapen for 2012 viser eit null resultat etter pliktige avsetningar til fond/bruk av fond er gjennomført. Dette inkluderar netto bruk av disposisjonsfondet på nesten 13 mill kr. Budsjettert avsetning til ubunde fond på kr vart stroken i tråd med rekneskapsreglane. Disposisjonsfondet er per nede i kr Side13

14 2.2 FRIE INNTEKTER Det overordna formålet med inntektssystemet er å gjere det mogleg for kommunane å gi eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine. For å oppnå dette målet vert det ved fordelinga av rammetilskottet teke omsyn til strukturelle ulikskapar i kommunane og fylkeskommunane (utgiftsutjamning) og ulikskapar i skatteinntektene (inntektsutjamning). Rammetilskottet utgjer saman med skatteinntektene dei frie inntektene som kommunane fritt disponerer innanfor dei gjeldande lover og forskrifter. Det vert også gitt eit skjønnstilskott for å korrigere for forhold som ikkje blir ivaretekne godt nok i fordelingssystemet elles. Inntektssystemet inneheld i tillegg verkemiddel som utelukkande er grunngjevne med regionalpolitiske målsetjingar. Tabellen under viser kor mykje Volda kommune fekk i frie inntekter i 2012: Rekneskap 2012 Budsjett 2012 Brutto innbyggjartilskott Utgiftsutjamning Overgangsordning Saker med særskilt fordeling Kompensasjon samhandlingsreformen Inntektsutjamning Skjønnstilskott (inkl prosjektskjønn) RNB Sum rammetilskott Skatt på inntekt og formue Sum frie inntekter Her er ei kort forklaring av dei mest sentrale elementa i rammetilskotet: Brutto innbyggjar-tilskott Alle kommunar fekk kr ,- pr innbyggjar (etter folketal pr 1 januar 2012), og dette utgjorde over 180,2 mill kr for Volda kommune. Utgiftsutjamning Skilnadene mellom kommunane i Noreg er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur og demografisk samansetning. Både etterspørselen etter kommunale tenester og kostnadene ved produksjonen vil difor variere kommunane imellom. Målet med utgiftsutjamninga er å fange opp slike variasjonar. Ein tar frå dei relativt sett lettdrivne kommunane og gir til dei relativt sett tungdrivne. Volda kommune blir definert som ein tungdriven kommune, og fekk kr i netto utgiftsutjamning. Utgiftsindeksen vår var 1, Det vil seie at i 2012 var Volda kommune 8,01% dyrare å drive enn ein gjennomsnittskommune. Inntektsutjamning Kommunar med låg skatteinngang får kompensasjon for dette. Volda kommune sin skatteinngang i 2012 var 86,8 % av landsgjennomsnittet pr innbyggjar. Vi fikk ,- i netto inntektsutjamning som følgje av dette. Inntektsutjamninga blir finansiert ved at skattesterke kommunar får eit netto trekk i sine skatteinntekter. 8 Side14

15 Skjønnstilskott Volda kommune mottok følgjande skjønnstilskot: Kr ved opphavleg tildeling Kr i ekstraordinært tilskot tildelt av KRD Kr i ekstraordinært tilsot tildelt av Fylkesmannen Talan ovanfor inkluderer tiskotet Volda kommune fekk i samband med orkanen Dagmar. Overgangsordning Overgangsordninga gir samla sett eit tillegg på kr i 2012 for Volda kommune. Saker med særskilt fordeling Dette relaterer seg til 2 område som er heldt utanfor inntektssystemet og vert gitt etter særskilt fordeling: Dei kommunale driftstilskota til fysioterapi aukar som kompensasjon for at refusjonstakstane frå rikstrygdeverket vert redusert. Volda kommune fekk i 2012 kr i rammetilskotet for å dekke dette. Kvalifiseringstilskottet vert frå og med 2011innlemma i rammetilskotet, og dette utgjer kr for Volda kommune i RNB I samband med Revidert Nasjonalbudsjett så fekk Volda kommune kr Skatt på inntekt og formue Dess større skatteinntektene er, til mindre vert inntektsutjamninga. Skatteinngangen på kr utgjorde 86,8% av landsgjennomsnittet pr innbyggjar. Tilsvarande tal for 2011 var 85,6% av landsgjennomsnittet. 9 Side15

16 2.3 GENERELLE STATSTILSKOTT Tabellen under viser dei generelle statstilskotta for 2012: Andre generelle statstilskott Rekneskap Budsjett Integreringstiskott flyktningar Grunnskolereform 97/Investering skulebygg Kompenasjonstilskott omsorgsbygg Kyrkjebygg Sum Integreringstilskott flyktningar Kommunen mottok kr i integreringstilskot for busetjing av flyktningar i Grunnskulereform 97/Investering i skulebygg Det er ei statleg finansieringsordning vedkommande investeringane som vart gjort i samband med Grunnskolereform 97 (både rente- og avdragskompensasjon ). Dette utgjorde kr i I 2001 blei det vedtatt ei ordning med rentekompensasjon for skulebygg, med ei total ramme for heile landet på 15 milliardar over 8 år. Volda kommune investerte for 24,5 millionar, og fekk kr i rentekompensasjon i Sjukeheim/omsorgsbustader Vi får både avdrag og rentekompensasjon ved bygging av sjukeheim og omsorgsbustader. Dette utgjorde kr i Kyrkjebygg Rentekompensasjonen på kr inkluderer investeringsprosjekt som : er utført av kommunen på vegne av kyrkjeleg fellesråd er utført i regi av fellesrådet 10 Side16

17 2.4 FINANSOMRÅDET Volda kommune har ei slik samansetjing av langsiktig gjed pr : Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktingar Lånegjeld Sum langsiktig gjeld Dei kommunale rekneskapsreglane vedkommande pensjon blei endra i Som eit resultat av dette er pensjonsforpliktingar nå definert som langsiktig gjeld i balanserekneskapen til kommunen, jfr tabellen ovanfor. Ein kan grovt sagt seie at den langsiktige lånegjelda til kommunesektoren kan delast inn i 2 kategoriar, sjå tabellen under. Vi har ordinære lån som vert nytta til å finansiere investeringane til kommunen. Desse utgjer ca 656,3 mill kr ved slutten av året. Den andre kategorien er Startlån, og er Husbanklån som etter bestemte vilkår blir lånt ut vidare til innbyggjarane. Avdrag og renteutgifter vi betaler til Husbanken skal i prinsippet vere lik avdrag og renter vi mottar frå låntakarane. Volda kommune si langsiktige gjeld til låneinstitusjonar er som vist i tabellen under: Langsiktig lånegjeld ordinære lån Startlån Sum langsiktig lånegjeld KLP/Kommunekreditt er valt bort som långjevar frå desember 2010, etter at dei auka marginen på sine lån. Vi har no heile vår ordinære lånemasse i Kommunalbanken. Finansutgifter Tabellen under viser finansutgiftene for 2012: Finansutgifter Rekneskap 2012 Budsjett 2012 Avvik Avdragsutgifter Renteutgifter formidlingslån Renteutgifter ordinære lån Morarenter/omkostningar Tap på pengeplasseringar Sum finansutgifter Vi ser av tabellen ovanfor at finansutgiftene i 2012 vart kr lågare enn budsjettert. Volda kommune budsjetterer med minimumsavdrag på dei langsiktige låna. Verdien av anleggsmidlane (bygningar, transportmidlar etc) og levetida til desse, er avgjerande for kor mykje vi må betale i årlege avdrag. Minimumsavdrag kan bli rekna ut etter 2 ulike metodar, 11 Side17

18 forenkla metode og avansert metode. Volda kommune nyttar metoden som gir den lågaste avdragsbelastninga pr år (avansert metode). Det endelege talet vil først vere klart ved avslutning av rekneskapen. I 2012 vart avdraga på våre lån kr , og var veldig nært det budsjetterte beløpet. Låneporteføljen er bygt opp av lån med flytande rente som er basert på 3M nibor. Denne renta vert lagt til eller trekt frå ein margin etter avtale med långjevar. Ved utgangen av året utgjer denne marginen +0,20% (+20 basispunkter). Kommunalbanken har varsla at denne marginen vil auke til +0,25% (+25 basispunkter) frå og med mars I tillegg er det etablert rentebytteavtaler (renteswapper) som sikrer kommunen fast rente på deler av sine innlån. Renteswappene har eit omfang som gjer at fastrenteandelen i låneporteføljen er 38 % ved årsskiftet. Dermed er 62% flytande rente. Låna forfell slik: Saldo Utløpsdato Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2025 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2025 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2025 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR juni 2030 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR september 2022 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR mars 2031 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2036 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR september 2037 Sum En rentebytteavtale er ei avtale om å bytte vilkår på lån eller innskott. Den eine parten bytter flytande mot fast rente, og den andre parten bytter fast rente mot flytande rente. Rentebytteavtalen er uavhengig av dei underliggande låna (som for Volda kommune er låna vi har i Kommunalbanken, og utgjer kr pr ). Volda kommune har 2 aktive rentebytteavtaler (renteswapper) pr : Volda kommune inngikk ei rentebytteavtale med DNB Nor i Startdato var Volda kommune betaler fast rente på 4,54% til banken (av eit beløp på 50 mill kr). Banken betaler flytande rente (3 mnd Nibor) av eit beløp på 50 mill kr til Volda kommune. Denne rentebytteavtalen har sluttdato Volda kommune inngikk ei rentebytteavtale med DNB Nor i Startdato var Volda kommune betaler fast rente på 4,25% til banken (av eit beløp på 200 mill kr). Banken betaler flytande rente (3 mnd Nibor) av eit beløp på 200 mill kr til Volda kommune. Denne rentebytteavtalen har sluttdato Side18

19 Sommaren 2011 inngikk Volda kommune 2 rentebytteavtaler med framtidig oppstart. Finansreglementet inneheld reglar for andel fast- og flytende rente i porteføljen. Slik som porteføljen til Volda Kommune var (i juni 2011), ville fastrenteandelen falle betydelig i 2013 og For å unngå at man i 2013/2014 må inn å dekke opp dei manglande fastrenter i eit jafs (ved forfall av eksisterande fastrenteposisjonar, sjå ovanfor), velde man i juni 2011 å binde renta for 2 x 50 mill med framtidig oppstart. Formålet var å førebygge den brå endringa i fastrenteandelen som ville inntreffe - og som ville medføre ei auka usikkerheit omkring kommunen sine renteutgifter. Ved å gjere dette, på eit tidspunkt som vart vurdert som gunstig, ville man kunne budsjettere med dei nye, framtidige fastrentene i konomiplanen. Dette ville gi auka forutsigbarheit/stabilitet slik finansreglementet føreskriver. Nivået på fastrenter vart vurdert som gunstig. Finanskrisa hadde medført meget kraftige kutt i styringsrentene i 2008/2009 og kraftige fall i mange typar aktiva, samt lange rentebindingar. I 2011 hadde aktivaprisane og rente byrja å stige igjen. Noregs Bank hadde sogar auka renta 4 gongar sidan botnen. På denne bakgrunn vart det vurdert som gunstig å etablere fastrenter med framtidig start. Seinare fekk vi gjeldskrisa i Europa med Hellas osb. Dette bidrog til ytterlegare fall i renta. Her er detaljane i rentebytteavtalane ( med framtidig oppstart) som vart etablert sommaren 2011: Volda kommune inngikk ei rentebytteavtale med Sparebank 1 SMN i juli Starttidspunkt er desember Volda kommune betaler fast rente på 4,33% til banken (av eit beløp på 50 mill kr). Banken betaler flytande rente (3 mnd Nibor) av eit beløp på 50 mill kr til Volda kommune. Denne rentebytteavtalen har slutttidspunkt desember Volda kommune inngikk ei rentebytteavtale med DNB NOR i august Starttidspunkt er desember Volda kommune betaler fast rente på 4,47% til banken (av eit beløp på 50 mill kr). Banken betaler flytande rente (3 mnd Nibor) av eit beløp på 50 mill kr til Volda kommune. Denne rentebytteavtalen har sluttidspunkt juni Vi har følgjande nøkkeltal pr når det gjeld låneporteføljen: Porteføljerenta pr var 3,01%. Gjennomsnittleg porteføljerente gjennom året var 3,32% Gjennomsnittleg rentebinding (durasjon) i porteføljen var 0,75 år. Største enkelt-lån i porteføljen var 175,7 mill. Innløysingsverdi (samla overkurs dersom låna skulle verte innfridde ved årsskiftet) er 1,65 % eller kr Desse tala er knytte til fastrentedelen av låneportefølja. Det var pr ingen som skal refinansierast dei neste 12 månadane. Volda kommune har ved utgangen av 2012 ei langsiktig lånegjeld tilsvarande kr pr innbyggjar (kr i 2011). 13 Side19

20 Lånegjelda er pr innbyggjar (kr i 2011) dersom vi ser bort frå Startlåna, dvs berre tek med ordinære lån i grunnlaget. 38% av låneportefølja har fastrente. Det er ikkje heile den ordinære langsiktige lånegjelda som belastar økonomien til kommunen. Vi kan vise det ved å ta utgangspunkt i tabellen under: Ordinære langsiktig lånegjeld Omsorgssatsing VAR-området Grunnskolereform Kyrkjebygg Investering i skulebygg (2001) Lån som belaster kommunens økonomi Sum , , ,00 Det er abonnentane som gjennom avgiftene betaler finanskostnadene innanfor VAR.området. 56,6 mill kr av den ordinære lånegjelda er knytt til VAR (Vann, Avløp Renovasjon)- lån. Fram til 2017 vil vi få over 6 mill kr i rentekompensasjon frå staten vedkomande investeringar (kr ) i samband med grunnskulereforma 97. Dei neste 30 åra vil vi få tilskot på ca 48,7 mill kr (+ renter) frå staten i samband med investeringar i omsorgsbustader og omsorgssenteret. I tillegg får vi rentekompensasjon i 20 år (på grunnlag av et eit beløp opphavleg 23,7 mill kr) vedkomande investeringar i skulebygg (ordninga vart innført i 2001). Finansinntekter Tabellen under viser finansinntektene som Volda kommune kunne føre i rekneskapen for Budsjettala er også med. Finansinntekter Rekneskap Budsjett Avvik Renteinntekter Startlån Ordinære renteinntekter Utbytte Tussa Avkastning Andre finansinntekter Sum finansinntekter Aktiva (plasseringar i aksjefond, obligasjonsfond og pengemarknadsfond) Ved inngangen til 2012 var våre plasseringar verdsett til i underkant av 100 mill kr. Frå og med 26. januar 2012 er Volda kommunes portefølje delt mellom Storebrand og DNB. Ved utgangen av tredje tertial 2012 var fordelinga på dei ulike aktivaklassene / dei to delporteføljane slik: 14 Side20

21 Totalporteføljen Aktiva Verdi pr Andel * Sum aksjefond ,24 % Sum obligasjonsfond ,14 % Sum pengemarknadsfond ,01 % Sum eigedom og alternative investeringar ,62 % Sum totalt ,00 % * Marknadsverdi pr Storebrand Aktiva Verdi pr * Andel Storebrand Vekst ,75 % Delphi Global ,78 % Storebrand Verdi ,16 % Sum aksjefond ,70 % Storebrand Global Obligasjon A ,03 % Storebrand Norsk Kreditt IG ,48 % Storebrand Stat A ,29 % Storebrand Obligasjon ,60 % Sum obligasjonsfond ,40 % Storebrand Likviditet ,73 % Storebrand Rente ,58 % Sum pengemarknadsfond ,31 % Storebrand Agfix class A 0 0,00 % Storebrand Eiendomsfond Norge KS ,59 % Sum totalt ,00 % * Marknadsverdi ekskl. valutaterminkontraktar og bankbehaldningar DNB Aktiva Verdi pr * Andel DnB Norge Selektiv (II) ,26 % DnB Global (III) ,70 % DNB USA ,79 % DNB Nordic Technology Sum aksjefond ,45 % DnB NOR Obligasjon (III) ,06 % Sum obligasjonsfond ,06 % DnB NOR Likviditet (IV) ,27 % Sum pengemarknadsfond ,27 % DNB TMT Absolute Return NOK ,22 % Sum totalt ,00 % 15 Side21

22 * Marknadsverdi pr I desember vart porteføljen vekta ned med 20 mill kr (10 mill kr pr forvaltar). Dette vart gjort for å skape ein betre likviditet framover. Salet vart gjort pro rata, og inneber at fordelinga mellom aktiva klassane (aksjefond, obligasjonsfond og pengemarknadsfond) ikkje vart endra. Salet på 20 mill kr har ingen direkte effekt på resultatrekneskapen, berre i balanserekneskapen: Ei gruppe omløpsmiddel i balanserekneskapen (bankinnskot) har auka med 20 mill kr Ei anna gruppe i balanserekneskapen (aksjer og andeler) er redusert med 20 mill kr For å kunne evaluere forvaltarane si avkastning i forhold til marknaden elles, er det etablert eit sett av førehandsdefinerte referanseindeksar. Ein referanseindeks gir uttrykk for ein veid samansetning av verdipapira (f.eks. aksjar) i ein marknad. Endringar i indeksen sin verdi viser marknadens utvikling i gjennomsnitt. Storebrand har levert ei totalavkastning på 7,60 % mot indeks 5,83 % hittil i år det vil sei ei meiravkastning på 1,77 %. DNBs totalavkastning er 3,47 % mot indeks 3,12 %, ei meiravkastning på 0,35 %. Sistnemnde avkastning må sjåast i lys av at delporteføljen fyrst vart etablert Vurdering og handtering av finansiell risiko Kommunen vurderer fortløpande sin finansielle risiko i porteføljen. Faktisk aktivaallokering vil endre seg over tid etter kvart som dei ulike marknadane utviklar seg ulikt. Risikoen i porteføljen holdast under kontroll og aksjeandelen i porteføljen vektast opp og ned i tråd med utviklinga i finansmarknadane. Det var sterkt fokus på USA mot slutten av året. Obama vart gjenvalt som president i november, og marknadane hadde stort fokus på budsjettforhandlingane og kor vidt det ville komme til ei einigheit om budsjettkutt før nyttår. Frå europeisk hold fortona tertialet seg roleg utan dei store hendingane rundt handteringa av gjeldskrisen. Det globale makrobildet er framleis svakt og veksten i verdsøkonomien enda svakare enn i var nok eit år med svak økonomisk vekst i verdsøkonomien. Konsensusforventningane ligg på omlag 2 prosent BNP-vekst i USA i 2013, omtrent det same som i Med forventa vekst i Kina på 8 prosent i 2013, vil dermed global vekst fortsette sjølv om Eurosona heller ikkje i 2013 har vekst. Med venta veksttakt i framveksande økonomiar på 5 prosent og 1 prosent i industrilanda, er konsensus for global BNP-vekst i 2013 i området 2,5 prosent. Sentralbankane vil i 2013 også fortsette sin ukonvensjonelle og aggressive pengepolitikk for å motvirke finanspolitikken og stimulere til vekst. Aksjemarknaden hadde ein todelt utvikling i tertialet, med eit fall i fyrste halvdel, etterfølgd av oppgang i siste halvdel. Den amerikanske aksjemarknaden enda relativt flatt og falt ein dryg prosent. Europa og framvoksande økonomiar enda positivt, med ein oppgang på høvesvis 7 og 5 prosent. Oslo Børs avslutta på nivå med der det starta. 16 Side22

23 Den norske krona vart vidare styrka målt mot ein vekta valutakurv, og er betydelig styrka gjennom året som heilskap. Både korte norske og internasjonale renter har falt noko, mens lengre renter har heldt seg relativt stabilt på lågare nivå. Norske og globale statsobligasjonar har hatt ei avkastning på under 1 prosent, mens norske obligasjonar og pengemarknad har hatt ein noko svakare avkastning vart eit svært godt år for føretaksobligasjonar med eit markert fall i kredittpåslaga, som falt vidare. Dette har medført at globale føretaksobligasjonar har hatt betydelig høgare avkastning enn statsobligasjonar i Alle Storebrands fond og pensjonsmidlar har krav til samfunnsansvar. Ved utgangen av tredje tertial var 120 selskap ekskludert som følgje av brot på eitt eller fleire av Storebrands kriterium. Tabellen under viser netto finansutgifter for dei siste åra. Rekneskap 2012 Rekneskap 2011 Rekneskap 2010 Rekneskap 2009 Rekneskap 2008 Sum finansutgifter (*) (*) Sum finansinntekter Netto finanskostnader (*) = Tap på våre plasseringar i finansmarknaden vert ført som ei utgift. Netto finansutgifter auka med nesten 17 mill kr frå 2007 til Nedgangen på børsen var ein vesentleg bidragsfaktor her. I 2007 kunne vi inntektsføre ei beskjeden verdiauke på ca 4,5 mill kr. I 2008 måtte vi utgiftsføre ein verdireduksjon på 7,7 mill kr. I 2009 kunne vi inntektsføre ei verdiauke på ca 8,3 mill kr. Verdiauken var også veldig stor i 2010 (ca 11,6 mill kr). Dersom vi samanlikar netto finanskostnader i 2011 og 2010 så får vi ein skilnad på nesten 12 mill kr mellom dei 2 åra. Forklaringa på den store skilnaden er sjølvsagt at vi i 2011 hadde verdireduksjon på våre plasseringar i finansmarknaden, medan verdiauken på dei same plasseringane var veldig høg i 2010 Rekneskapen for 2012 viser netto finanskostnader på kr Det budsjetterte beløpet var kr INVESTERINGAR Tabellen under viser investeringane for Første talkolonne viser rekneskapstala. Siste talkolonne viser revidert budsjett. Investeringsprosjekt Rekneskap 2012 Budsjett 2012 Kjøp og sal av aksjar Eigenkapitalinnskot KLP Volda kyrkje, ombygging Nye kyrkjegardar, planlegging Volda kyrkje, naudlysanlegg Side23

24 Kulturhus i Volda Volda rådhus, brann - inventar og utstyr Volda rådhus, brann - riving og nybygg Oppigarden barnehage, kjøp av bygg og grunn 0 0 Kyrkjene i Volda, oppgradering brannalarmanlegg Drenering gravfelt Leirshaugen gravplass Utviding Leirshaugen gravplass Nytt EL-anlegg for tineapparat - Leirshaugen gravplass Omregulering av Dalsfjord kyrkjegard Leirshaugen gravplass - opprusting EDB-utstyr rådhus Nytt e-post og kalendersystem 0 0 Volda skisenter, grunnkjøp m.m Røysmarka restareal, grunnkjøp m.m. 0 0 Gerica, felles driftssenter Søre Sunnmøre GRS Ressursstyring Agresso 5.5 for Volda og Ørsta Ny telefonsentral/ telefonstøttesystem Digitalisering byggesaksarkiv Lesebrett og WEB-overføring kommunestyret IKT-satsing i grunnskulen Bratteberg skule, grindbygg IKT-utstyr helseavdelinga IKT-fornying PLO DUNI pakkemaskin omsorgsenter 0 0 Kjøp av liten gravemaskin - STYRK 0 0 Kombidamparar avdekningskjøkkena Utskifting av dect-telefonar Helsenett Innkjøp hjelpemidlar NAV Volda, ombygging bibliotek Dalsfjord skule, opprusting (ki) Severinhaugen 1-3, samlokalisering 0 0 Volda u-skule, opprusting Voldahallen, ny varmepumpe Klimaplanen, bygningsmessige tiltak Kommunale bygg, oppussing Skular, spelemiddeltiltak Ny Øyra skule Volda u-skule, oppussing Nilletun, oppussing Omsorgsbustader Lauvstad, oppussing Bustader til einslege mindreårige flyktningar Øyra skule, plasthall på grusbana Side24

25 Omsorgsbustader, erstatning for Mork bustader Kontor på Volda omsorgsenter 0 0 Sollida barnehage, ventilasjonsanslegg 0 0 Engeset barnehage, ventilasjonsanslegg 0 0 Gnr/bnr 19/287-1 Stormyra 6, ombygging postlokale 0 0 Ny brannstasjon på Rotset Folkestad skule, spelemiddeltiltak Renovering Volda gamle gymnas/maurtua Fjordsyn, opparbeiding/opprusting av uteområde Varmepumpe omsorgssenteret Ombygging Folkestadtun Oppgradering symjehallane Lauvstad barnehage modular Golv Voldahallen renovering Bratteberg skule, byggetiltak Ny Øyra skule, planlegging, prosjektering og nybygg Kjøp av brannstasjon, Gjersdalsbygget Sal av Steinsvik skule Skatepark Digitalisering av kino 0 0 Dalsfjord skule, musikkbinge Kommunal kloakk Fyrde Bilkjøp Myrtun på Rotset, tilbygg for vassverket Engeset/Klepp, 3. byggesteg Bustadfelt Bratteberg Diverse bustadfelt sentrum Diverse grunn sentrum Industriareal Furene Kommunal kloakk, hovudplan Kommunal kloakk, avløpsreinsing Kommunal kloakk, avlaupsreinsing samla pott Driftsentral VA, edb-program og varsling Vikeneskaia, reparasjon Fjordvarme i Volda VA-anlegg Ytrestøylen 0 0 Opprusting Røysbakken (veg, vatn og avløp) 0 0 Kommunale vegar, utbetring Trafikktrygging og miljøtiltak Torget mellom Cubus og Haavik Gatelys, utskifting PCB-armatur Bustadfelt Fyrde Volda Vassverk, grunnvassboring Vassbotnen Lauvstad Vassverk, ombygging Gatemiljøtiltak Side25

26 Friluftstiltak Reset m.m Bustadfelt Urbakkfoten Håmyra Utskifting UV-anlegg vassverk Vassverk, fornying asbest-sementleidningar Utbetring veg frå Rotevatn til Vassbotn Turveg Rotevatnet Turveg mellom Engeset/Klepp og Reset Parkeringsplass Lidaeidet, tilrettelegging friluftsliv Skiløype Rotevassdalen, tilrettelegging friluftsliv Næringsområde Øvre Rotset Hovudplan vatn (leidningsnett, behandling, reinsing) Diverse grunn på bygdene Forarbeide asfaltering Veg bak Uppheim til Storgata Parsell av Veg til Hjorthaug, 400m Eidheimvegen, Berknes/Lid 600m Bakkelidvegen, frå Vikebygdvegen-innkøyring Bratteberg skule, 415m Fortau Krikebøvegen, 270m Hjellbakkane, kryss Gjerdsvegen - Plassevegen, m Heltnevegen, kryss Vikebygdvegen - innkøyring Sjukehuset, 225m Røyslidvegen, kryss Kårstadvegen - Symrevegen, m Flotevegen, Folkestad 830m Veg til Hjorthaug m/arm til Reitane Veg til Høydalsdal, 1800m Sunndal Gjersdal Flaumsikring i elvar og vassdrag Program GIS Digitalt kartleggingsprosjekt Matrikkelprosjektet GPS-utstyr for KOB-avdelinga 0 0 Merking og gradering av turløyper i Volda kommune Ny brannbil Nytt kjøretøy Overtaking lån Volda kyrkjelege fellesråd Sum prosjekter Side26

27 2.6 DIVERSE NØKKELTAL Skattedekningsgrad og rammetilskottsgrad Skattedekningsgraden viser kor stor del av driftsutgiftene som blir dekt av skatt på formue og inntekt, og viser kor mykje skatteinntektene har å seie for finansiering av drifta. Kommunar med høg skattedekningsgrad er mindre avhengig av andre driftsinntekter (vice-versa). Rammetilskottsgraden viser tilsvarande kor mykje av drifta som blir dekt av rammetilskottet frå staten. Tabellen under viser nøkkeltala for dei 3 siste åra: Rammetilskott Skatteinntekter Sum driftsutgifter Rammetilskottsgrad 36,56 % 36,90 % 25,60 % Skattedekningsgrad 29,01 % 29,40 % 32,60 % Samla 65,57 % 66,30 % 58,30 % Vi ser av tabellen ovanfor at rammetilskottsgraden har stege frå 2010 til Forklaringa på det er at dei statlege øyremerka barnehagetilskotta vart ein del av rammetilskotet frå og med 1 januar 2011 (utgjorde ca 50 mill kr for Volda kommune). Netto resultatgrad Netto resultatgrad illustrerer kor stor del av driftsinntektene som kan bli brukt til finansiering av investeringar og avsetningar. Vi får netto resultatgrad ved å sjå netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Tabellen under viser netto resultatgrad for Netto resultatgrad År Netto driftsresultat Sum driftsinntekter Netto resultatgrad -1,68 % 2,10 % 3,20 % Fylkesmannen tilrår at netto resultatgrad bør vere 3-5%, blant anna for å ha noko eigenfinansiering av investeringar, og for å kunne møte hendingar som ein ikkje har tatt høgde for (auka renter, nedgang på børsen, dyrare lønsoppgjer enn kva som var føresetnaden etc,).vi ser av tabellen at netto resultatgrad har gått ned frå 2,10% i 2011 til minus1,68 % i Vi var i 2010 innafor det tilrådde nivået på 3-5%. 21 Side27

28 Brutto investeringar i % av driftsinntektene Tabellen under viser kor mykje brutto investeringar utgjer av dei totale driftsinntektene Sum driftsinntekter Investeringar Brutto investeringar i % av driftsinntektene 9,73 % 15,30 % 14,10 % Renter og avdrag i % av driftsinntektene Nøkkeltala i tabellen under seier oss kor mykje brutto finanskostnader (frå driftsrekneskapen) utgjer av sum driftsinntekter: Renter og avdrag i % av driftsinntektene ,69 % 6,70 % 7,60 % Likviditet I dette avsnittet skal vi sjå på likviditeten til Volda kommune. Det vil bli sett nærare på utviklinga i arbeidskapitalen, stamlikvidar samt likviditetsgrad 1 og 2. Arbeidskapitalen blir definert som differansen mellom omløpsmidlar og kortsiktig gjeld. Tabellen under viser endringa i arbeidskapital for dei 3 siste åra. Arbeidskapital Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring i Arbeidskapital Vi ser av tabellen at arbeidskapitalen ble redusert med kr ,00 i Tabellen under viser likviditetsgrad 1 og 2. Likviditetsgrad 1 seier noko om kommunen si evne til å dekke kortsiktig gjeld. Dette nøkkeltalet bør vere støre enn 1, og vert utrekna med å dividere pengebehaldning (kasse, bankinnskott) med kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 vert rekna ut ved å dividere omløpsmidlar med kortsiktig gjeld, og må være større enn 2 dersom kommunen skal ha god likviditet. Tabellen under viser likviditetsgrad 1 og 2 for dei tre siste åra. 22 Side28

29 Likviditetsgrad 1 og Kasse/bankinnskudd Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 0,9 0,7 0,6 Likviditetsgrad 2 2,6 2,9 2,4 Dersom ein tek utgangspunkt i kontantbehaldning/kontantar og korrigerer for likvider som er bundne til ulike formål (ubrukte lånemidlar, bundne fondsmidlar, konto for skattetrekk) kjem vi fram til kor mykje kommunen har i stamlikvidar. Tabellen under viser stamlikvidar for dei 3 siste åra: Kasse/bankinnskudd (*) (-) Bundne fond (-) Ubrukte lånemidler Stamlikvidar (*) = Skattetrekkskonto er trekt ut Tabellen ovanfor viser at stamlikvidar er betra med 25,8 mill kr, men er framleis negativ (minus ) i Hovudforklaringa til det er at vi desember reduserte våre plasseringar i finansmarknaden pengemarknad, obligasjon og aksjefond) med 20 mill kr. Bankinnskotet vart tilsvarande auka med 20 mill kr. Premieavviket på pensjonsområdet vil vere ei stor belastning for likviditeten framover. Her vert det vist til kapittel 4.18 i årsmeldinga for nærmare omtale. 2.7 FONDSMIDLAR Det er 4 ulike fond i kommunerekneskapen: Bundne driftsfond Ubundne driftsfond (inkludert disposisjonsfond) Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond 23 Side29

30 Volda kommune har ved utgangen av 2012 om lag 130,8 mill kr på ulike fond: Ubundne driftsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum Bundne driftsfond Bundne driftsfond kan berre brukast til bestemte formål i driftsrekneskapen. Pr hadde Volda kommune i underkant av 31, 9 mill kr i bundne driftsfond (fordelt på 114 ulike fond). Dei store fonda her er: Sjølvkost området kloakk er på 8,46 mill kr. Fond for kompensasjonsmidlar for næringslivet i Volda (auka arbeidsgjevaravgift) utgjorde litt over 2,34 mill kr. Konsesjonsfond for kraftfondet utgjer i overkant av 1,7 mill kr. Samordning og utviklingsstaben har over 7 mill kr i bunde driftsfond knytt til integrering av flyktningar. Skjønnstilskotet etter uveret Dagmar utgjorde i underkant av 1,57 mill. Ubundne driftsfond Ubundne driftsfond er sett saman slik: Fond ungdomsrådet Pensjonsfond Disposisjonsfond Sum Disposisjonsfond kan nyttast fritt på både investering og driftsbudsjettet. Eit viktig føremål til disposisjonsfondet er å kunne møte svingingar på børsen. I 2001 og 2002 var det generell verdinedgang på desse marknadene, medan det i tidsrommet var vore sterk oppgang var som kjent eit år med stor nedgang. I 2009 klarte vi å ta igjen verdireduksjonen frå Oppgangen heldt fram i 2010, men vi måtte på nytt bokføre ein verdireduksjon i 2011 (ca 3,3 mill kr). Volda kommune hadde ved førre årsskifte verdiar for ca 100 mill kr i obligasjonar, aksjar og andre verdipapir. Pr er verdien nede i om lag 85,9 mill kr. Vi viser her til kapittel 2.4 for ytterlegare spesifisering. I tillegg til framtidige svingingar på børsen, bør disposisjonsfondet også vere ein støtdempar mot framtidig renteoppgang. Volda kommune ligg langt over alle gjennomsnittstal for lånemasse pr. innbyggar i kommune- Noreg. 1 %-poeng renteoppgang 24 Side30

31 inneber ca 6,5 mill kr. i meirutgifter for Volda kommune sine innlån. Eit bufferfond for oppgang av lånerente bør med dagens rentenivå vere minimum 1 %-poeng av samla lånemasse. Disposisjonsfond utgjorde kr ved inngangen til Ved avslutning av rekneskapen for 2012 vart disposisjonsfondet redusert med ca 12,96 mill kr. All bruk av disposisjon fond må vedtakast av kommunestyret. Disposisjonsfondet er pr nede i kr Pensjonsfondet referer seg til premieavvik på pensjonsområdet. Avviket mellom aktuaren (hos pensjonsleverandøren) sine tal og betalt beløp gjennom året vert definert som premieavvik. Positivt premieavvik er når betalt premie gjennom året er større enn pensjonskostnad utrekna av aktuar. Dette avviket vert ført som ei inntekt i rekneskapen (same beløp skal førast som ei utgift med like store beløp dei neste 10 åra). Negativt premieavvik har vi når pensjonskostnaden er større enn betalt premie gjennom året, og vert ført som ei utgift i rekneskapen (same beløp skal førast som ei inntekt med like store beløp dei neste 10 åra). Ved utgangen av 2011 hadde Volda kommune ca 49,3 mill kr i akkumulert premieavvik som skulle utgiftsførast over dei neste 15 åra. Premieavviket er ved utgangen av 2012 auka til om lag 56,55 mill kr. Kr som er satt av tidlegare år for å møte desse framtidige utgiftene står enno urørt, dvs nesten 45,7 mill kr mindre enn det som er akkumulert premieavvik pr Ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond kan nyttast til eigen- eller del finansiering av kommunale investerings prosjekt. Fonda utgjer samla 65,3 mill kr ved Dei ubundne investeringsfonda til Volda kommune skriv seg i hovudsak frå sal av Volda kommunale el-verk og Tussa-aksjar (utgjer 59,7 mill kr ved utgangen av året). Desse midlane vart i si tid likviditetsmessig plassert i finansmarknaden (aksje, obligasjon og penegmarknadsfond). Ved eventuell bruk av investeringsfonda til å finansiere investeringar må plasseringa i obligasjon - og aksjemarknaden bli tilsvarande redusert. Det er til slutt ca 5,6 mill kr på diverse mindre fond. Momskompensasjon generert frå investeringar er det største av desse (ca 3,7 mill kr). Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond kan berre brukast til bestemte formål i investeringsrekneskapen, og er på kr ved utgangen av Dette er ei auke på litt over 3,7 mill kr i høve til KLP skjønnsoppgjer rådhusbrann er det største fondet (kr ). Dei ande ubundne fonda utgjorde ca 7,9 mill kr. Fond til nedbetaling av husbanklån (nesten 6,8 mill kr) er det desidert største av desse. 25 Side31

32 2.8 KOSTRA (Volda kommune samanlikna med andre kommunar) KOMMUNE STAT RAPPORTERING (KOSTRA) er et nasjonalt informasjonssystem for å få fram relevant styringsinformasjon om kommunal verksemd. Informasjonen om kommunale tenester og bruken av ressursar på ulike tenesteområde blir registrert og stilt opp på ein måte som bør være relevant og interessant for avgjerdstakarar, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tene til betre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og såleis gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål blir nådd. KOSTRA tek sikte på forenkling av innrapportering frå kommunesektoren til staten med utgangspunkt i prinsippa om at data i størst mogleg grad skal vere nyttige for både kommunesektoren og staten, og at data berre skal registrerast ein gong med sikte på å bli brukt fleire gonger. KOSTRA har som mål å bringe fram relevant, påliteleg, aktuell og samanliknbar styringsinformasjon om kommunal verksemd. Informasjonen skal gi grunnlag for betre statleg og kommunal styring og betre dialog mellom kommunane og innbyggjarane. Forklaringar til tabellane under: Kolonnen heilt til venstre er tala for Volda kommune. Tala for Ørsta kommune er i neste kolonne Deretter kjem gjennomsnitt for eigen kommunegruppe. Statistisk sentralbyrå (SSB) plasserer kommunane i grupper. Volda kommune er med i gruppe 10 Gjennomsnitt for kommunane i Møre og Romsdal kjem i neste kolonne. Gjennomsnitt for landet utanom Oslo er i kolonne nr 5. Gjennomsnitt for alle landets kommunar er i 6. og siste kolonne. Vi skal sjå på finansielle nøkkeltal, prioritering og dekningsgrader. SSB publiserte tala 15. mars Tala er førebelse, og er ikkje reviderte av revisjonen. SSB vil rapportere dei endelege tala for 2012 den 15. juni Finansielle nøkkeltal Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Volda Ørsta Gr 10 MR Fylke Landet uten Oslo Hele Landet ,7 1,8 1,7 1,8 2,1 2-1,2 0,9 2,3 1,7 2,6 2,7 231,9 223,4 199,2 200,8 193,8 188,3 30,1 12,7 26,3 21,9 21,3 19,8 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger (*) =ubrukte lånemidlar er ikkje med her. 26 Side32

33 Her er kommentarar til nokre av tala: Brutto driftsresultat Tabellen ovanfor viser eit brutto driftsresultat som er negativt (-0,7 % av driftsinntektene). Volda kommune har imidlertid gjort føringar i rekneskapen etter desse tala vart publiserte. Det endelege brutto driftsresultat for 2012 vart ca -7,7 mill kr, og utgjorde dermed -1,3 % av driftsinntektene. Dette er eit dårlegare resultat enn alle gruppene i tabellen ovanfor. Netto driftsresultat Tabellen ovanfor viser eit netto driftsresultat som er negativt ( -1,2 % av driftsinntektene). Netto driftsresultat inkluderer finansutgifter (både inntekter og utgifter). Kommentarane i avsnittet med brutto driftsresultat gjeld også her. Dette inneber at også her viser tabellen feil tal (-1,2% av driftsinntektene). Volda kommune sitt netto driftsresultat for 2012 vart nesten -10,35 mill kr og tilsvarte -1,68% av driftsinntektene. Dette er eit dårlegare resultat enn alle gruppene i tabellen ovanfor. Langsiktig gjeld/ Netto lånegjeld i kroner pr innbyggjar Hovudutfordringa til Volda kommune er den svært høge lånegjelda. Dei høge rente- og avdragsutgiftene fører til at vi har veldig låg økonomisk handlefridom. KOSTRA- tala for 2012 viser at Volda kommune har lånegjeld som er ca 53 % høgare enn samanliknbare kommunar (gruppe 10). Til samanlikning av var lånegjelda 60% høgare enn gruppe 10 i Prioritering Prioritering Volda Ørsta Gr 10 MR Fylke Landet uten Oslo Hele landet Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Side33

34 Kommentarar til tabellen ovanfor: Tala er basert på rapporteringa vi gjorde Vi gjorde ny rapportering 15 april. Alle KOSTRA- tala i denne årsmeldinga er basert på rapporteringa frå februar. Dei endelege KOSTRA- tala (som blir publisert av SSB i juni) vil difor kunne avvike frå tala som vert kommentert her. KOSTRA skal i utgangspunktet vere 100 % organisasjonsnøytral. Like ting skal rapporterast likt, uansett korleis kommunane er organisert! Men vi ser likevel at kommunar ikkje alltid rapporterer på lik måte. Dette gjeld spesielt tenesteområdet administrasjon. Barnehage Vi har i 2012 netto driftsutgifter på kr pr innbyggjar (1-5år). Netto driftsutgifter til Volda kommune er høgare enn alle andre grupper i tabellen ovanfor. Grunnskule Netto driftsutgifter er også i 2012 vesentleg høgare samanlikna med dei andre gruppene i tabellen ovanfor. Vår desentraliserte skolestruktur er hovudforklaringa på det. Vi har også høgt kvalifiserte lærarar, som naturligvis fører til store lønsutgifter. Det er vidare ein høg andel av elevane som får spesialundervisning. Kommunehelseteneste Vi har i 2012 netto driftsutgifter på kr pr innbyggar. Dette er høgre enn Ørsta og kommunegruppe 10, men lågare enn i dei andre gruppene. Pleie og omsorg Netto driftsutgifter til pleie og omsorg ligg litt under gjennomsnittet for Ørsta, gr 10 og fylket, men ligg høgare enn dei to siste gruppene i tabellen. Sosial tenesta Netto driftsutgifter er også i 2012 mykje lågare enn i dei andre gruppene. Barnevern Barnevern har meir i driftsutgifter til barnevern enn dei andre gruppene. Dette har til ein viss grad samanheng med at Volda kommune tar i mot mange flyktningar, inkludert einsleg mindreårige. Administrasjon Utgiftene til administrasjon er nokså likt dei andre gruppene. Vi har rapportert litt meir i utgifter til administrasjon enn Ørsta kommune. gruppe 10 og landsgjennomsnittet utanom Oslo. 28 Side34

35 Dekningsgrad Volda Ørsta Gr 10 MR Fylke Landet uten Oslo Hele Landet Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 98,1 93,6 89,2 92,5 90,8 90,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,1 10,8 9,1 9,3 8,6 8,5 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,8 12,4 9,9 10,5 9,9 9,9 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,5 7,4 8,6 7 8,6 8,5 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 92,2 91,5 89,9 91,8 93,2 93 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,1 20,5 13,2 15,4 13,8 14,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne 20-2,7 2,6 : : 3,6 3,7 66 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 6,1 5,7 : : 4,8 4,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kommentar: Tabellen for dekningsgrader stadfestar mange av konklusjonane frå tabellen som viste prioritering. Dette ser vi til dømes ved at: Talet på sosialhjelps-mottakarar, er lågare enn hos dei andre gruppene ( bortsett frå Ørsta). Det er fleire elevar som får spesialundervisning i Volda kommune enn hos dei andre gruppene (med unntak av Ørsta kommune). Ingen av gruppene har like høg barnehagedekning som i Volda kommune. Det er fleire barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggjarar 0-17 år i Volda enn det er i dei andre gruppene. Volda kommune hadde pålegg om både lege- og fysioterapeutkandidat i 2012 og dekningsgrada var såleis høgre enn det normale. Når ein tek vekk turnuskandidatressursane er tala for legeteneste 9,9 og for fysioterapi er 7,5. Kommunen har altså framleis lav fysioterapidekning. 29 Side35

36 3 PERSONALPOLITIKK 2012 Stillingsressursar og tilsette Det er vanskeleg å berekne kor mange tilsette det er i Volda kommune fordi vi kjem til forskjellige resultat avhengig av korleis oppteljinga blir gjennomført. Det er mogleg å sjå på kor mange som har mottatt lønn, kor mange som har fast jobb, kor mange årsverk dei forskjellige stillingane utgjer, osb. I tidligare årsmeldingar har ein rapportert tilsette etter ein manuell gjennomgang av talla frå alle avdelingar. Sjølv dette har ikkje vore eit nøyaktig tal men ei sterkt skjønsprega vurdering. Frå i år av har vi derfor bestemt å rapportere etter den maskinelle oppteljinga som meldast til KS kvart år (PAI rapportering). Tal på tilsette er etter dette 874 personar. Av dette er 651 kvinner og 223 menn. Det er ikkje mogleg å talfeste ei eventuell auke i årsverk som ein følgje av at vi no tel på ei anna måte enn før. Helse, miljø og sikkerheit (HMS) Dei tilsette i kommunen skal ha eit trygt og godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Kommunen vil gjennom å følgje lover og føreskrifter arbeide for at ingen alvorlege ulukker skal skje. Gjennom ei slik målsetjing vil ein kunne oppnå betre kvalitet på arbeidsmiljøet for dei tilsette og betre kvalitet på tenestene som kommunen yter til innbyggarane. Kommunen har eit nært samarbeid med Bedriftshelsetenesta (BHT) og Hovudverneombod. Det er laga oppfølgingsog kursplanar med fokus på arbeidsmiljø og sikkerheit for dei som har lovpålagd BHT. Ein går vernerundar og avvik vert følgt opp. Sjukefråver, IA OG BHT Vårt interne fråværsprogram viser at sjuke arbeidstakarar utgjorde dagsverk, det vil seie eit sjukefråvær på 7,8 %. I 2011 var det samla sjukefråværet på 8,0 % og vi har derfor hatt ein liten nedgang. Nedgangen er mindre enn det som er ønskjeleg og det må framleis arbeidast for å få fråværet ned mot eit meir normalt sjukefråvær. Fraværsdata Dagsv. Fråværsprosent Moglege dagsverk Eigenmeldt fråvær dagsv ,1 % Sjukemeldt fråvær 1-3 dagsv ,3 % Sjukemeldt fråvær 4-16 dagsv ,1 % Korttidsfråvær (1-16 dagar) ,5 % Fråvær dagsv ,6 % Fråvær >56 dagsv ,7 % Langstidsfråvær (>16 dager) ,3 % Total fråværsdager ,8 % Dersom ein samanheld årets tal med tala for 2011 er det ein liten auke i korttidsfråværet og ei litt større minking i langtidsfråværet og vi kjem derfor ut med ei nedgang samla sett. Tal frå NAV over legemeldt fråvær viser at sjukefråværet ikkje er vesentleg endra i forhold til tidlegare år: 30 Side36

37 kvartal 8,7 8,2 7,3 7,3 7,5 6,7 2. kvartal 8,4 8,7 7,6 6,7 7,5 7,3 3. kvartal 6,8 8,0 7,4 7,3 6,9 6,3 4. kvartal 8,8 7,6 6,9 8,4 6,7 6,4 Fråværet i 2012 er likevel det lågaste vi har hatt dei siste seks åra og trenden har gått rett vei dei siste 3 åra. Volda kommune ligg også under landsgjennomsnittet for kommunane. IA-avtalen Det blei satt som mål at ein skulle ha eit sjukefråvær under 8,0 prosent i 2012, noko som kommunen klarte å halde. Bedriftshelsetenesta Alle verksemder over ein viss størrelse skal ha ein bedriftshelseteneste. I Volda kommune er dette ivaretatt gjennom eit samarbeid med Hjelp24. Arbeidet i 2012 har vore ein fortsetting av det som blei avtalt i Nytt av året er at Hjelp24 no deltek i oppfølgingssamtalar med gravide på arbeidsplassen. Likestilling Av alle tilsette i Volda kommune, er ca. 74 % kvinner. Av 874 tilsette, er 651 kvinner og 223 menn. Dette betyr at kvinneandelen ikkje har endra seg frå førre år. Samla årsverk er berekna til 664.Tabellen nedanfor viser leiarar fordelt på kjønn ved utgangen av 2012 Leiarar Kvinner Menn Toppleiarar (HTA kap 3) 8 11 Leiarar (HTA kap 4) rektorar, barnehagestyrarar, avd.leiar PLO og helse Side37

38 Generelle kommentarar Rekruttering og kompetanse Vi har gjennom heile året hatt bra tilgang på kvalifiserte søkjarar til faste stillingar innan dei fleste kategoriane. Vi har utfordringar knytt til rekruttering av sjukepleiarar, ingeniørar og anna teknisk personell. I tillegg ser vi no at det byrjar å bli færre søkjarar til lærarstillingar, men det er enno tilstrekkelig med søkjarar til å dekke behovet. Det er framleis vanskar med å skaffe vikarar både i skular, barnehagar og pleie og omsorg. Vi har for få søkjarar til ledige lærlingplassar (helsefagarbeidar, kontor og IKT). Vi samarbeidar med vidaregåande skule for inntak av lærlingar i helsefag, men det er også eit mål å få lærlingar i andre fag. For å sikre rekruttering av nye kompetente medarbeidarar, må vi ha faste stillingar og helst heile stillingar. Fast tilsetting er hovudregel etter arbeidsmiljølova, med nokre unntak. Lønsoppgjeret 2012 I 2012 var det streik innan kommunal sektor, men Volda kommune blei ikkje tatt ut i streiken slik at vi vart skåna for verknaden av den. Det lokale oppgjeret var ikkje spesielt krevjande ettersom det var ein stor lokal pott å fordele utan sentrale føringar. Det var eit godt klima under forhandlingane og vi unngjekk brot. 32 Side38

39 4 AVDELINGANE 4.1 INNLEIING Vi skal i dette kapittelet sjå nærmare på den einskilde avdeling i Tabellen under viser rekneskap og budsjettala for 2012, samt avvik mellom rekneskap og justert budsjett. Rekneskap 2012 Budsjett 2012 Avvik (*) Netto driftsutgifter pr Avdeling Rådmannen Samordnings- og utviklingsstaben Løns- og personalstaben Økonomistaben Servicekontoret Hamna dagsenter Skuleavdelinga Barnehageavdelinga Helseavdelinga Sosialavdelinga Barnevernsavdelinga Pleie- og omsorgsavdelinga Eigedomsavdelinga Landbruksavdelinga Kultur og næringsavdelinga Kommunalteknisk avdeling Kart. oppmålings og byggesaksvdelinga Brannavdelinga Sum avdelingane Fellesutgifter og inntekter Sum totalt (*) = negative tal indikerer mindreforbruk i høve til budsjettet. Tabellen ovanfor viser at avdelingane hadde eit samla netto meirforbruk på kr i Det vart gjennomført ei grundig analyse av pleie- og omsorgstenestene i 2012 som viste at avdelinga har får låg ramme i høve faktiske behov. I rapporteringa har vi lagt til grunn at pleie- og omsorgstenestene burde hatt ca 10 mill høgare ramme. 1 mill av overforbruket til kommunalteknisk skuldast Dagmarskader der erstatninga er ført på fellesområdet. 7 av avdelingane hadde meirforbruk i 2012, medan 12 avdelingar kunne vise til mindreforbruk. Vi ser at kapittelet for Felles utgifter/inntekter kan vise til eit netto mindreforbruk på kr , og kan i all hovudsak forklarast ved premieavvik på pensjonsområdet (sjå kapittel 4.18 for meir informasjon). Dersom vi ser heile tenesteproduksjonen i samanheng (og inkluderer felles utgifter/inntekter), så får vi eit netto meirforbruk på kr Side39

40 4.2 ØKONOMISTABEN Organisering Ny økonomiavdeling vart oppretta 1 januar 2007, og består av følgjande: Tal stillingar Kjønn M K Stillingstorleik (tal 50 % eller meir) Totalt årsverk Økonomisjef: * 100% 1,0 Seksjon rekneskap: * 100% 3,5 1* 50% Seksjon for skatt og innkrevjing: * 100% 2,0 Seksjon for økonomistøtte: 4 4 3* 100% 1 * 80% 3,8 Sum stillingar % 10,3 Folkehelse Fokehelsearbeid inneberer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidreg til betre helse. Avdelinga har fokus på psykiske arbeidsklimaet internt gjennom utstrakt samarbeid og godt miljø mellom arbeidstakarane. Den fysiske delen vert hensynteke ved å kjøpe heve og senke bord når det er behov for det, samt at kontora ligg slik til at det vert ein del gåing. Aktivitet Økonomisamarbeid mellom Volda og Ørsta kommune Det har vore utgreidd samarbeid på fleire gonger dei siste åra : Felles økonomikontor på Søre Sunnmøre. Denne utgreiinga vart gjort i Samlokalisering av skatteoppkrevjarfunksjonen kommunane på Søre Sunnmøre Felles kontor for, rekneskap, lønn, skatt og innfordring av kommunale krav. 5 kommunar gjorde ei utgreiing (kommunane på Søre Sunnmøre med unntak av Sande og Vanylven hausten Utgreiinga i 2006 resulterte ikkje i felles økonomikontor på Søre Sunnmøre. 4 av kommunane (Vanylven, Ulstein, Hareid og Herøy) installerte felles økonomisystem. Volda valde å samarbeide med Ørsta kommune. Det vart installert eit felles økonomisystem, AGRESSO 5.5, i Ørsta rådhus som kom i drift frå Samlokalisering av skatteoppkrevjarfunksjonen på Søre Sunnmøre vart heller ikkje nokon realitet. 34 Side40

41 Når det gjeld siste kulepunktet ovanfor, så er resultatet at Volda og Ørsta greier ut felles kontor for rekneskap, lønn, skatt og innfordring av kommunale krav. Det er siktemålet at saka skal handsamast politisk i august Nytt økonomireglement Resultatmål om utarbeiding av nytt økonomireglement vart ikkje nådd, og arbeidet vert ført vidare i Arbeidet med eit økonomireglement er ein kontinuerleg og dynamisk prosess. Status for arbeidet kan oppsummerast slik: a) Vedtekne del-reglement med dato for siste revidering: 1. Etiske retningsliner, sist revidert i k-sak 064/1997 den Innkjøpsinstruks for Volda kommune, sist revidert i k-sak 030/1998 den (under revisjon av felles innkjøpskonsulent) 3. Delegasjonsreglement, sist revidert i k-sak 106/2007 den Budsjettreglement, sist revidert i k-sak 056/2009 den Finansreglement, sist revidert i k-sak 094/2010 den b) Del-reglement som er gjennomarbeidde og klare for endeleg vedtak: 6. Kontoplan for Volda kommune 7. Reglement for tilvising 8. Oversyn over tilvisarar 9. Skjema for delegering av tilvisingsmynde 10. Reglement for startlån 11. Reglement for tap på uteståande krav 12. Reglement for årsavslutning c) Følgjande del-reglement har vi ikkje starta arbeidet med: 13. Forslag reglement for investeringsprosjekt 14. Forslag reglement for over- og underskot 15. Forslag reglement for økonomiplan 16. Forslag reglement for delegering av budsjettmynde (truleg løyst i budsjettreglement pkt. 4) 17. Forslag rutiner for innkjøp 18. Forslag til innkjøpsprotokoll Klimaplan Ved kjøring til og frå møter og samlingar nyttar ein enten felles transportmiddel eller samkjører i private bilar. På denne måten er vi med på å redusere utsleppet av CO2. Ein prøver i tillegg også på å redusere utskrifter (nyttar meir bevisst den elektroniske lagringskapasiteten). Økonomi 35 Side41

42 Avdelinga hadde eit netto budsjett på kr ,- Rekneskapen viste eit netto forbruk på kr ,-. Dette gir eit netto mindreforbruk på kr ,- i høve til budsjettet, og har fleire forklaringar. Her er dei viktigaste: Det vart ved handsaming av budsjettet for 2009 vedtatt å tilføre budsjettmidlar til den vakante stillinga som rekneskapskontrollør. Det vart samtidig vedtatt å ikkje gjere tilsetting før rapport om interkommunalt samarbeid på skatteområdet er handsama av kommunestyret. Dette vart ikkje gjort verken i 2009, 2010 eller Stillinga var framleis vakant ved slutten av årett, og fører til innsparing på godt over kr (inkludert sosiale utgifter). Det vart i 2012 vedtatt å kjøpe tenester frå Ålesund kommune. Budsjettramma for neste år er redusert som følgje av dette. Avdelinga har meirinntekter. Dette gjedl både refusjon sjukeløn og gebyrinntekter Resultatmål 1. Nå dei måltall for innkrevjing av ulike skattetal som vert fastsette 1 gang per. år i samarbeid med Skatt Midt Norge 2. Fullføre utarbeiding av nytt økonomireglement 3. Inngå ny bankavtale etter å ha gjennomført ein anbodsprosess Måloppnåing Resultat 1 er nådd. Resultatmål nr 2 og 3 vart ikkje nådd, og er overført som mål for Side42

43 4.3 SAMORDNINGS- OG UTVIKLINGSSTABEN (S&U) Organisering Tal stillingar Kjønn M K Stillingstorleik (tal 50 % eller meir) Totalt årsverk IKT-seksjon * avdelingsleiar: 4 Planseksjonen: ** Innvandrarseksjonen *** *IKT-lærling i 50 % (deler stillinga med skuleavdelinga) pluss avdelingsleiar i 60 %. ** Ei planleggarstilling var vakant i 1 månad i 2012 og ny planleggar tok til i nyoppretta stilling frå *** Ei stilling 60 %, ei stilling 70 % og ei stilling 80 %. Resten i 100 %. I tillegg har tenesta knytt til seg 18 lokale tolkar og to studentar frå barneverns- og sosionomutdanninga kvart år. Folkehelse Staben har vore og er sterkt involvert i kommunen sitt folkehelsearbeid, gjennom m.a. pilotprosjektet Helse i plan. Folkehelseperspektivet er såleis godt forankra i kommuneplanen sin samfunnsdel, i nyare kommuneplanarbeid, i kommunedelplanen for fysisk aktivitet og anlegg for idrett og friluftsliv og i trafikktryggingsplanen. Målet er at folkehelseperspektivet skal vere tema i alle kommunale planar/prosjekt. Aktivitet Seksjon IKT I 2012 gjennomførte vi eit større AD-prosjekt (Active Directory, nettverksbrukarsystem). Ei større omlegging var naudsynt for å effektivisere nettverka våre samt stette dagens krav. Omlegginga var også naudsynt for å kunne ta del i dei interkommunale samarbeidsprosjekta som vi er med i. Ein konsekvens av dette var at vi også måtte bygge om Citrix-løysinga vår. Citrix-løysinga er den løysinga vi har lokalt for å nå system utanfor vårt hovudnett. AD-prosjektet la grunnlaget for å kunne flytte klientsystema i Pleie- og omsorg (Gerica) og Helsestasjonen (HSPro). Gerica og HSPro vart flytta til felles driftssenter på Hareid andre halvår Samstundes starta arbeidet med implementering av meldingsløftet. Dette er eit omfattande og komplekst prosjekt. 37 Side43

44 I 2012 arbeidde vi med IKT-plan for Volda kommune. Denne vart vedteken av kommunestyret i desember. Ein viktig del av arbeidet er utvikling av infrastruktur/kommunikasjonsløysingar. I 2012 fikk vi etablert fiberkabel mellom rådhuset/legesenteret og Øyra barneskule. Denne går også via Volda ungdomsskule. Når det gjeld rom for "Backup disaster" så endrar føresetnadane seg kontinuerleg. Vi har no, i lag med Ørsta kommune, inngått avtale med Tussa IKT om å bruke eksisterande linjekapasitet til å legge ein backup på Tussa. Dette gir oss ein ekstra tryggleik både med omsyn til tryggleikskopi og med tanke på raskt å kunne køyre opp igjen kritiske system ved t.d. ein brann. I tillegg til den daglege drifta av systema våre er vi også mykje engasjert både i kommunale og interkommunale prosjekt. Seksjon Plan: Tenesteområdet gjeld kommuneplan- og regulerings(detalj)planarbeid etter Plan- og bygningslova kap. IV - Kommunal planlegging. Viktigaste plansaka i året var utarbeiding av kommunal planstrategi i samsvar med PBL 10-1, godkjent av k-styret den God prosess med god administrativ og politisk forankring gjer dette til eit godt grunnlag for kommunen sitt planarbeid i denne valperioden, her under oppstart av revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel. Det er utarbeidd planprogram jf. pbl 4-1 for Trafikktryggingsplan og for kommunedelplan for Idrett og friluftsliv. I løpet av året har vi gjort store framsteg knytt til det digitale planarkivet, der ei stilling er knytt til dette arbeidet frå Resultat frå arbeidet er snart klart for utspegling på intranett og internett gjennom Sunnmørskart. Det er elles godkjent fylgjande reguleringsplanar i året: Detaljreguleringsplan Heltnevollen (bustadfelt) Detaljreguleringsendring Morkaåsen (bustadfelt) Detaljreguleringsplan Gamlevegen 48 mfl (bustader) Reguleringsplan E-39 Årset -Geitvika Seksjon Innvandring: Aktivitet off 7 off 3 off 9 off Busetjing av flyktningar asy asy asy asy asy 8 fam 9 fam 4 fam 6 fam 6 fam 6 em 6 em 10 em 2 em Tal flyktningar som utløyser integreringstilskot Flytting i integreringstilskotsperioden Side44

45 Tal deltakarar i introduksjonsprogram Avslutta program Deltok mindre enn to år Overgang til NAV-tiltak (6+5) 6 (5+1) 4 (4+0) 7 (3+4) 7 (2+5) Tal deltakarar med overgang til Volda 56% Volda 33% Volda 31% Volda 63% Volda 77% arbeid/utdanning Nasjonalt 47% Nasjonalt 47% Nasjonalt 42% Nasjonalt 44% Nasjonalt 53% (off= overføringsflyktning, asy= busett frå asylmottak, fam= familiesameinte, em= einsleg mindreårige) Tabellen over viser status på busetjings- og integreringsfeltet ved årsskiftet, dei fem siste åra. Flyktningane som var busett i 2012 er frå Afghanistan, Somalia, Kongo, Eritrea, Syria og Sudan. Dei tre største nasjonalitetsgruppene kjem frå Eritrea, Somalia og Afghanistan. I 2012 deltok 53 flyktningar i introduksjonsprogram. Tre av 20 som avslutta sine program, deltok mindre enn to år. Ein person flytta før avslutta program. Seks hadde overgang til ordinært arbeid, fire til vidaregåande skule og ein til universitet. To gjekk over til grunnskule for vaksne og fem til NAV-tiltak. Ein person er på anna varig trygdeyting. Viktige tiltak i programmet er norskopplæring og samfunnskunnskap, språk- og arbeidspraksis, AMO-kurs, foreldre-, helse- og nettverksfremjande tiltak, inkludert flyktningguide. For å få gode resultat er det naudsynt med tett individuell oppfølging, god tiltakskjeding, tilgang på tilrettelagde tiltak og godt tverrfagleg samarbeid. Seksjonen har faste møte med norsk- og grunnskuleopplæringa for vaksne, barnevern, NAV, helsestasjonen, frivilligsentralen og flyktningkonsulentane på Søre Sunnmøre. Dei 22 einslege mindreårige flyktningane (EM) vi har busett sidan oppstarten i 2010 får eit godt tilrettelagt bu- og omsorgstilbod av miljøpersonale i Smilebakken bufellesskap og Oppfølgingstenesta OPP. Ni ungdomar har budd i bufellesskapet og 13 i bukollektiv og hyblar, med oppfølging av OPP. Fire av dei seks EM som vart busett i 2012, er ein del av pilotprosjektet om direktebusetjing av EM frå transittmottak. Volda er ei av seks kommunar i Noreg som har delteke i pilotprosjektet. ART-metoda, som inneheld trening i sosiale ferdigheiter, sinnekontroll og moralsk resonnering, vert framleis nytta i bufellesskapet og i OPP. I tillegg har ein hatt fokus på ein modell som kallast traumebevisst omsorg i arbeidet med dei einslege mindreårige. I løpet av året har fire EM gått på norskopplæring, sju på grunnskuleopplæring for vaksne og 10 på vidaregåande skule. Ungdommane deltek aktivt i fritidsaktivitetar og arbeidstreningstiltak, og fleire har skaffa seg deltidsjobb etter skuletid. I 2012 har vi utvikla gode metode for arbeidet med bustadkarriere for flyktningar som er implementert i introduksjonsprogrammet og kvalifiseringa av einsleg mindreårige. Prosjekt "Felles mål om arbeid" vert avslutta i 2012, og resultatet er faste avtalar om praksisplassar med 5 arbeidsgivarar. Volda kommune er med i "K+"; eit forpliktande samarbeid med IMDi om kvartalsvis busetjing og betring av resultata i kvalifiserings- og introduksjonsarbeidet, som fortset også i Side45

46 Arbeidsmiljøet i seksjonen er bra, og vi har dyktige medarbeidarar som utfyller kvarandre. Seksjonen har god flyktning- og miljøterapeutisk kompetanse. For å sikre meistring og vidareutvikling av eit komplekst arbeidsområde, er opplæring, rettleiing og eigenutvikling for tilsette høgt prioritert. Anna Det vart ved slutten av året sendt skjønskrav til Søre Sunnmøre tingrett om frivillig skjøn for fastsetjing av prisen på næringsarealet på Rotset. Skjønet er tidfesta til 4. september Det vart inngått avtalar om frivillig skjøn for fastsetjing av prisen på tomtene i byggefeltet Urbakkfoten for kommunestyrehandsaming og krav om skjøn i Økonomi Avdelinga har eit mindreforbruk på kr , og er knytt til innvandrarkontoret. Resultatmål Seksjon IKT: Gjennomføre planlagde felles IT-investeringar som: 1. Vidareutvikle Backup disaster rom 2. Oppgradere IKT infrastruktur og hardware 3. Nye/oppgradering av kommunikasjonsløysingar innanfor dei vedtekne rammene 4. Etablere digitale planarkiv Seksjon Plan: 1. Få avsett ressursar til ny planleggjarstilling, jf. tilråding til kommunestyret. Få tilsett planleggjar i alle stillingane. 2. Tilrettelegge planprosess mot vedtak av kommunal planstrategi i løpet av året. 3. Gjennomføre sakshandsaming knytt til private reguleringsplanar og dispensasjonssøknader i samsvar med gjeldande regelverk og tidsrammer. Fylgje opp pågåande planprosessar, og så langt ein har kapasitet til, gjennomføre planar i eigen regi for aktuelle kommunale utbyggingsområde. 4. Fullføre og samkøyre plan på prosjekt som t.d. Botnavegen og turveg rundt Rotevatnet. 5. Etablere digitalt planarkiv. Seksjon Innvandring: 1. Busetje 26 flyktningar i 2012 som utløyser integreringstilskot (jf. k-vedtak 93/09). 2. Sytti prosent av deltakarane som avsluttar sine introduksjonsprogram skal ha overgang til ordinært arbeid eller utdanning. 3. Evaluere prosjektet/arbeidet med busetjing av einslege mindreårige flyktningar og avklare vidare drift. 40 Side46

47 4. Sikre at flyktningar får ein god og trygg bustad og vidareutvikle introduksjonsprogrammet ved å gjennomføre prioriterte tiltak i prosjekta Bustadkarriere for flyktningar og Felles mål om arbeid. Måloppnåing Seksjon IKT: 1. Resultatmålet nådd 2. Resultatmålet nådd 3. Resultatmålet nådd 4. Resultatmålet nesten nådd sjå under Aktivitet seksjon plan ovanfor. Seksjon Plan: 1. Resultatmålet nådd 2. Resultatmålet nådd 3. Resultatmålet nådd. Noko etterslep knytt til dispensasjonssaker grunna stor aktivitet og prioritering av arbeid med digitalt planarkiv, søknader i samsvar med gjeldande regelverk, og tidsrammer. 4. Planarbeida gjennomført fram til og med offentleg ettersyn. Vidare framdrift avhengig av restarbeid og endeleg rapport for registrering av kulturminne (M.R.Fylkeskommune) vil bli fullført i 1.halvår Ny planleggar tilsett i aug og har hatt arbeid med digitalt planarkiv som oppgåve i 2. halvår Arbeidet blir vidareført i Seksjon Innvandring: 1. Resultatmål nådd. Sjå tabell ovanfor. 2. Resultatmål delvis oppnådd. Volda kommune har søkt prosjektmidlar for 2013 for å legge til rette for personar med lite eller ingen skulebakgrunn, for å få betre resultat i introduksjonsprogrammet. I tillegg søkjer vi samarbeid med utdanningsavdelinga for tilrettelegging i utdanningssystemet. 3. Resultatmålet nådd. Prosjektet har gått over til fast drift i Volda kommune og det vart oppretta faste stillingar i arbeidet med busetjing av einsleg mindreårige flyktningar. Stillingane tilhøyrer seksjon innvandring medan fagansvaret er delt mellom seksjon innvandring og barnevern. 4. Resultatmålet nådd. Seksjon innvandring har jobba målretta med begge prosjekta. "Bustadkarriere for flyktningar" held fram til august 2014, medan "Felles mål om arbeid vert avslutta i mars Klimaplanen Intensjonen i klimaplanen ligg til grunn i kommunalt planarbeid og er vist til ved utarbeiding av private detaljplanar. 41 Side47

48 4.4 LØN OG PERSONALSTABEN Organisering Løns- og personalstaben har 5,3 årsverk fordelt på 6 tilsette. I tillegg er det ein 10 % ressurs som er satt av til å arbeide med Kvalitetslosen. Prosjekt Gerica Ressursstyring har hatt 30% prosjektstilling i samarbeid med Ørsta. Hovudtillitsvalde for Fagforbundet i 100 % stilling ligg også i budsjettet til Løns- og personalstaben. Alle tilsette i løn og personalstaben ( med unntak av leiar) er kvinner. Aktivitet Administrasjonssjef, personalsjef og personalkonsulent gjennomfører månadlege kontaktmøte med dei tilsette sine organisasjonar (HTV). Målet med møta er open dialog og informasjonsutveksling. Aktivitet: Handsama saker i tilsetjingsutvalet Handsama saker i administrasjonsutvalet Handsama saker i arbeidsmiljøutvalet Tal løns- og trekkoppgåver IA utval (NAV og BHT) Partane i arbeidslivet vart 24. februar 2010 einige om ny IA-avtale gjeldande til Volda kommune er Inkluderande arbeidsliv -bedrift, og har inngått ny avtale med NAV arbeidslivssenter. Som IA-bedrift har vi tilgong på ulike verkemiddel som tilretteleggingstilskot og s+ystemtilskot. Vi er prioriterte med eigen kontaktperson i NAV arbeidslivssenter. Volda kommune har framleis eit samarbeid med Stamina HOT (tidlegare Hjelp24) for å oppfylle våre pliktar innan bedriftshelseteneste (BHT). Det vert utarbeida aktivitetsplan for året saman med BHT kvart år. Både NAV Volda, NAV arbeidslivssenter og Stamina HOT deltek på møta i IA-utvalet. Personalsjef eller personalkonsulent deltek på dialogmøte etter melde behov frå avdelingane. Økonomi Løns- og personalstaben har eit mindreforbruk i 2012 på kr Vi har i tillegg til eiga drift kostnader som gjeld alle avdelingar på vårt budsjett, t.d. OUavgift, BHT, verneombod/amu og frikjøp av hovudtillitsvalde (HTV frå utdanningsforbundet er utgiftsført skule). Langtidsfrisk har i 2012 vore finansiert med eksterne midlar i høve direkte kostnader, men tidsbruk til prosessleiarane har vorte belasta den avdeling dei tilhøyrer. 42 Side48

49 Resultatmål 1. Utforme program for handtering av konfliktar og mobbing på arbeidsplassen. 2. Følgje opp langtidsfrisk og Kvalitetslosen. 3. Effektivisere personalarbeidet i kommunen ved å bruke elektroniske løysingar betre. 4. Gjennomføre rullering av lønspolitisk og seniorpolitisk plan. Måloppnåing Eininga hadde dårleg måloppnåing i Det er gjennomført arbeid innan alle områda, men måla er ikkje oppnådd. Dette skuldast at organisasjonsendringane som ein har arbeidd med har vore svært tidkrevjande og at ein ikkje har hatt eit tilstrekkelig fokus på måla. 43 Side49

50 4.5 SERVICEKONTORET Organisering Tal stillingar Kjønn Stillingsstorleik Totalt årsverk (antal 50% og større 8 K 6,89 0,8 årsverk har stått vakant store delar av Årsaka er sjukemelding/overgang til uførepensjon. Totalt var det 6,89 årsverk ved avdelinga ved årsskiftet, fordelt på åtte stillingar. Hovudområda er informasjon mot publikum, skranke, sentralbord og arkiv. I tillegg har avdelinga systemansvar for fleire datasystem, arkivansvar, postføring, ansvar for hustrykkeri, politisk møtesekretariat, ansvar for valgjennomføringa, ansvar for praktisk oppfølging av den overordna informasjonssikkerheita, sal av eigedomsopplysningar og tenester etter alkohol- og serveringslova. Folkehelse Dei tilsette på servicekontoret bidreg til å gjere kjent dei ulike tilboda som Volda kommune har når det gjeld t.d. kultur og andre helsebringande aktivitetar. Servicekontoret legg vinn på å ta vel i mot publikum og å vere imøtekommande mot alle som vender seg til kommunen. Målsettinga for dei tilsette ved servicekontoret er at det skal vere enkelt å kome i kontakt med oss, og at det skal vere lett å be oss om hjelp for å finne fram i det kommunale systemet. Aktivitet Servicekontoret er sekretariat for i alt 9 utval. Det vart totalt halde 59 møte og handsama 586 saker i dei ulike utvala. Dette er litt fleire saker samanlikna med Formannskapet Det faste planutvalet** Driftsstyret Forvaltningsstyret* Valnemnd Valstyret Viltnemnd** Likest. og inkl.utval** Kommunestyret TOTALT *Utvalet endra namn frå Eigedoms- og forvaltningsstyret til Forvaltningsstyret i Side50

51 ** Utvala lagt ned i løpet av 2011 og oppgåvene deira overført til andre utval. Eldrerådet, rådet for funksjonshemma, overformynderiet og ungdomsrådet skriv eigne årsmeldingar, og er derfor ikkje med i denne oversikta. I løpet av 2012 har mykje av servicekontoret sin del av det politiske arbeidet i Volda kommune blitt digitalisert. Frå mars 2012 har innbyggjarane i Volda kunne følgje kommunestyremøta via internettoverføring/web-tv. Nokre få månader seinare, i juni 2012, blei det innført papirlause utvalsmøte. Politikarane i kommunestyret, formannskapet, forvaltningsstyret og driftsstyret tok i bruk lesebrett i utvalsbehandlinga. Innføringa av lesebrett har kravd ein stor arbeidsinnsats både frå servicekontoret og frå IT-seksjonen si side, både i forkant av at vi tok lesebretta i bruk, gjennom opplæring av politikarane, og i etterkant for å finne gode løysningar på dei utfordringane vi har møtt. Politikarane har heile vegen hatt ei positiv haldning til bruk av lesebrett, og har dermed bidrege til at overgangen til papirlaus utvalshandsaming har gått greitt. I februar 2012 godkjente kommunestyret arkivplanen for Volda kommune. Arkivplanen skal kontinuerleg reviderast og godkjennast i kommunestyret kvart fjerde år. I 2012 har servicekontoret også hatt auka fokus på rutinar for å sikre at dokumentsikkerheita er tilfredsstillande etter at vi har tatt i bruk fullelektroniske emnearkiv. Frå nyttår 2013 blei også planarkiv, byggesaksarkiv, elevarkiv og barnehagearkivet fullelektroniske. I løpet av året kvalitetssikra, journalførte og arkiverte servicekontoret omlag dokument over 800 fleire dokument enn året før. Arbeidet med å bevisstgjere sakhandsamarane på kor viktig det er å få journalført og arkivert saksdokumenta, gir med andre ord effekt. Vi har også svært god nytte av det interkommunale arkivsamarbeidet på Søre Sunnmøre. Leiar for servicekontoret har vore medlem i strategigruppe IKT for Søre Sunnmøre og med i det interkommunale samarbeidet om ny portal/ny heimeside for kommunane på Søre Sunnmøre. Frå våren 2012 har leiar ved servicekontoret fått delegert oppfølginga av overordna informasjonssikkerheit og personvern etter personvernlova (:sikkerheitsansvarleg). Servicekontoret har vore med i ei kommunal arbeidsgruppe som arbeider med problemstillingar rundt Norm for informasjonssikkerheit. Leiar av servicekontoret er ansvarleg for prosjekt Digitalisering av byggesaksarkivet. Geomatikk IKT fekk anbodet på skanning av kommunen sitt byggesaksarkiv, som totalt inneheld dokument eller om lag 45 hyllemeter. Geomatikk starta på sjølve skanningsoppdraget hausten 2012, og det er forventa ferdigstilling i juni Volda kommune er ein føregangskommune på dette området i vårt fylke: så langt er vi den einaste kommunen i Møre og Romsdal som har starta med digitalisering av denne type arkiv. 45 Side51

52 Økonomi Rekneskapet viser at avdelinga totalt sett har eit mindreforbruk på kr. Resultatmål 1. Betre servicen til publikum ved at ein i større grad får svar hos sakshandsamar når ein blir sett over frå sentralbordet. Bidra til å gi sakshandsamar opplæring i og utvikling av gode rutinar når det gjeld bruk av ka1endersystemet. 2. Halde kommunen sine heimesider godt oppdaterte og syte for at det i snitt blir produsert 3 nyhendeartiklar pr veke. 3. Ordne og registrere minimum 15 hyllemeter med eldre arkivmateriale. 4. Arbeide for at det interkommunale arkivsamarbeidet på Sunnmøre vert vidareutvikla. 5. Fortsette prosessen mot ei ny portalløysing. Dette vil vere i samarbeid med dei andre kommunane på søre Sunnmøre. 6. Halden orden i og følgje opp kommunen si eiga side på sosiale media som t.d. facebook. Måloppnåing Alle resultatmåla til servicekontoret var oppfylt ved utgangen av året. 46 Side52

53 4.6 SKULEAVDELINGA Organisering Skuleavdelinga har ei bemanning på 300 % inkludert skulesjef. IKT- rettleiar for skulane i 100 % stilling har og kontor/base på skulavdelinga. Avdelinga har faste møte med skuleleiarane kvar månad. Avdelinga har ansvar for grunnskuleopplæring, spesialpedagogiske tiltak i barnehagen, SFO, kulturskulen, vaksenopplæring. Oversikt over årsverk og stillingar i skuleavdelinga Tal stillingar Menn Kvinner Årsverk <50 % Grunnskule ,2 5 Kulturskule ,35 10 Vaksenopplæring ,6 1 Spesped førskule ,8 0 Merkantilt pers ,8 0 Assistent i skule ,1 25* Tilsette i SFO ,6 10* Skuleavdeling Sum ,45 51 *Fleire av assistentane arbeider både i skule og SFO, og har i realiteten større stilling enn 50 % Grunnskulen Grunnskulane er det største arbeidsområdet. Ein gjer merksam på at sidan skuleår og budsjettår ikkje er identiske, er statistikken om elevtal, årsverk o.a. basert på GSI- statistikk av og gjeld skuleåret 12/13. Økonomirapportering gjeld budsjettåret. Volda har 8 grunnskular med 1130 elevar, av desse er 363 ungdomsskuleelevar. Samanlikna med 11/12 er det ein samla nedgang på 13 elevar. For resultat på nasjonale prøver, eksamen mm. viser ein til tilstandsrapporten. Skulane har no smartboard og videoprojektor i alle klasserom. Det har vore ein auke i tal pc-ar. Ein har starta utbygging av fibernett til skulane i sentrum. Dette vil føre til ei effektivisering i arbeidet mellom skulane og rådhuset. SFO I 2012 har det vore 333 barn i SFO, av desse 201 med heil plass. SFO er definert som eit fritidstilbod og har god aktivitet. Frå starta det opp SFO ved Austefjord skule, og tilbodet har fått god oppslutnad. I samband med samlokalseringa av Ulvestad og Dalsfjord skule vart SFO flytta til Dalsfjord skule. SFO i sentrum er stengd tre veker om sommaren, veke 29, 30 og 31. Elevar frå krinsane kan få plass i sentrum dei vekene det er ope i skuleferien. SFO på bygdene er berre opne i skuleåret. Kulturskulen Kulturskulen hadde pr elevplassar, som er om lag det same som året før. Ventelista ved skulestart hausten 2012 var på ca. 20 elevar, mot 50 året før. Dette kan tyde på at tilbodet er meir i takt med etterspørselen. Hovudvekta av undervisninga er i musikk, men ein har og tilbod i visuelle kunstfag. Skulen har ein stabil lærarstab, og drifta går greitt. Skulen sine lokale i Volda sentrum er kondemnable, og det blir no arbeidd med å integrere lokale for kulturskulen i nye Øyra skule 47 Side53

54 Vaksenopplæring og norskopplæring Senteret utfører grunnskuleopplæring for vaksne etter 4A-1, og spesialundervisning på grunnskulen sitt område etter 4A-2. Grunna nedgang på talet innvandrarar som søkte eksamensretta grunnskuleundervisning, vert det ein reduksjon på eitt årsverk frå 11/12 til 12/13. Uvisse om talet på elevar frå år til år, er ei av utfordringane ved senteret. Ei anna og større utfordring er elevar med svært svake norskkunnskapar som ofte krev eksamensretta grunnskuleopplæring gjennomført på eitt år. Vaksenopplæringa kan ikkje stille krav om at elevane held fram på norskopplæring utover plikta, sjølv om der er behov for det. Resultatet kan bli bruk av spesialundervisning i grunnskuleopplæringa for å betre norskkunnskapane, noko som er svært ressurskrevjande. Vaksenopplæringa tilbyr også undervisning til psykisk utviklingshemma elevar. Dette er også ei ressurskrevjande gruppe med svært ulike behov. I samband med at norskopplæringa for vaksne skal starte opp i Volda frå , har senteret tilsett assisterande rektor i 50 % stilling som saman med rektor skal ivareta denne prosessen. Det er venta ei elevgruppe på over 100 personar ved oppstart i august som har rett og plikt til norskopplæring. Hovudgrunnen til det høge talet på elevar er asylmottaket i Volda. Folkehelsearbeid God undervisning med kvalifiserte og engasjerte lærarar som gir elevane faglege utfordringar og personleg støtte i trygge omgjevnader er noko av det viktigaste kommunen kan gjere for å skape god psykisk og fysisk helse for dei som veks opp. Det er det daglege arbeidet som er sentralt, og ikkje happeningar som berre kan støtte opp under det daglege arbeidet. Aktivitet Aktiviteten rundt samlokalisering av Ulvestad og Dalsfjord barnetrinn har tatt mykje tid og til tider vore energitappande. Dalsfjord skule utviklar seg til å bli ein god arena for læring og trivsel for både tilsette og elevar. Volda u-skule fekk ny rektor hausten Vedtak om å starte opp med norskopplæring i Volda har teke tid, og arbeidet er godt i gang. Bratteberg skule har fått ei grindløe som har blitt ei god hjelp i den tronge romsituasjonen skulen har hatt. Brakkene på Øyra har ført til at ein kunne flytte norskopplæringa av barn i grunnskulen frå Vikebygda til Øyra, noko som lettar samarbeidet med ungdomsskulen. Ungdomsskulane innførte valfag for 8. klasse hausten Fylkesmannen hadde i september 2012 tilsyn ved Dalsfjord skule og Volda ungdomsskule. Hovudtema for tilsynet var Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø. I sluttrapporten frå Fylkesmannen heiter det mellom anna at Volda kommune og dei to skulane som hadde tilsyn, arbeider aktivt for at elevane skal ha eit trygt og godt skulemiljø. Fylkesmannen fann at kommunen og dei to skulane oppfyller lovkrava, og det vart ikkje gitt pålegg om tiltak. Det er eit godt samarbeid med HVO og med dei andre kommunane på Søre Sunnmøre Sjustjerna. 48 Side54

55 Spesialundervisning Elevar som får spes.undervisning Prosent av rammetimetalet som går til spes.underv ,1% 8,8% 7,8% 7,7% 7,6% 8,2% 9,1% 9.9% 10,1 12,5% 12,6% 13,2% 14,7% 17,5% 16,4% 16,3% 17,5% 21,0% I Møre og Romsdal fekk 9,0 % av elevane spesialundervisning i Tala for heile landet viser ein auke frå 7,6% i 2009 til 8,2% i og 8,6 % for Kostratala for 2012 er ikkje klare. GSI-tala syner ein liten auke i tal elevar som har rett til spesialundervisning etter 5.1 i opplæringslova, men ein større auke i prosenten av rammetimetalet som går til spesialundervisning. Hausten 2012 har Voldaskulen 26 elevar med store spesialpedagogiske behov. Desse treng om lag full oppfølging heile skuledagen. Desse elevane utgjer 22,8 % av elevane som mottek spesialundervisning og 2,3 % av elevane i Voldaskulen. 38 % av timane til spesialundervisning går til desse elevane. I tillegg kjem bruken av timar med assistent som utgjer mange timar pr. veke. Berre at ein elev som flyttar til kommunen og har rett til full dekning gir markerte utslag på statistikken. Kompetanseutvikling for pedagogisk personale Etterutdanning for pedagogisk personale: Leseopplæring i alle fag, våren 2012, rekneopplæring i alle fag hausten 2012, vurdering i praktisk-estetiske fag hausten Sjustjerna er oppdragsgjevar og HVO har hatt ansvar for det fagleg. I tillegg tek over 50 lærarar vidareutdanning i rettleiing med eksamen vår Kursing i Zippys venner for lærarar på småskulesteget, eit program som er med å fremme psykisk helse hos barn. Kompetanseutvikling for skuleleiarane Skuleleiarane tek del på felles leiaropplæring i regi av Sjustjerna, vi har og hatt ei kommunal samling, der språk på saklista var tema. Skuleleiarmøta er ein viktig arena for kompetansebygging. Rektorane uttrykker behov for meir kompetanse i juss, forvaltning og personalhandsaming. Skulane har og eigne satsingsområde der dei driv kompetanseutvikling på eigen skule. Klima I det faglege arbeidet i skulane er haldningar og kunnskap om klima integrert i mange fag. Det er og etablert ein ENØK- konkurranse mellom 6. klassingane i kommunen. Økonomi Avdelinga hadde eit netto budsjett på kr Rekneskapen viste eit netto forbruk på kr Dette gir eit netto meirforbruk på over 2,7 mill kr. 49 Side55

56 Avdelinga hadde i 2012 eit meirforbruk på 2,61 %. Forklaringane er samansette: Ein reduksjon i ramma på 3 million utan redusert drift vart ei utfordring. Ulvestad barneskule vart ikkje samlokalisert med Dalsfjord, men ein reduserte med 3 lærarstillingar frå skulestart hausten 2012 (Sjå avsnitt om spesialundervisning som grunn til at ein ikkje kunne redusere meir). Barn med ekstra behov fører til auka bemanning i SFO utan at det vert tilført midlar. Det vart innført kjøpestopp på skulane hausten 2012, noko som alle var lojale mot. Resultatmål 1. Auke elevane sin digitale kompetanse med utgangspunkt i IKT plan for Voldaskulen. 2. Auke lærarane sin kompetanse om lesing i alle fag og sikre systematisk oppfølging av elevane si leseutvikling. 3. Auke lærarane sin kompetanse om barn/unge og psykisk helse. 4. Auke kvaliteten på undervisninga til elevar frå språklege minoritetar med eigen plan for organisering av undervisninga. 5. Styrke samarbeidsrutinar mellom grunnskule og vidaregåande skule med tanke på at fleire elevar skal gjennomføre det 13-årige skuleløpet på normert tid. Måloppnåing Det har vore tiltak mot alle måla og grader av måloppnåing. Måla er ikkje formulert slik at ein kjem i mål. 50 Side56

57 4.7 BARNEHAGEAVDELINGA Organisering Barnehageavdelinga utgjer barnehagesjef og ein konsulent med til saman 1,40 årsverk. Kommunen har 15 heildagsbarnehagar fordelt på ulike eigarar og 1 open barnehage. 7 barnehagar er kommunale, 6 er foreldreeigde, 1 er eigd av studentsamskipnaden og 1 er eigd av barnehagekonsernet Kulur. Volda Frikyrkje driv Volda open barnehage. Oversikt over stillingar og årsverk Kommunale barnehagar Ikkjekommunale barnehagar Tal stillingar Kvinner Menn Stillingsstorleik < 50 % Årsverk , ,36 Kapasitet I desember gjekk det 518 barn i barnehage i Volda. 253 barn gjekk i kommunale barnehagar og 265 barn gjekk i ikkje-kommunale barnehagar. Det er det same som året før. Volda opne barnehage er godkjent for gjennomsnittleg 15 barn og er open ein dag i veka. Folkehelse Noko av det viktigaste førebyggande tiltak kommunen kan gjere for å skape god psykisk og fysisk helse for barn i alderen 1-6 år er å ha gode barnehagar. Ein føresetnad for å ha gode barnehagar er å ha nok kvalifiserte, engasjerte og støttande pedagogar og fagarbeidarar/ assistentar som legg vekt på å møte barn og gi dei utfordringar i trygge omgjevnader. Aktivitet Barn med styrka barnehagetilbod I 2012 hadde kommunen 29 barn som fekk styrka barnehagetilbodet etter opplæringslova og/eller barnehagelova. Det er ein liten auke frå i fjor. Midlane vert stort sett nytta til ekstra pedagogar/assistentar. Det er tilrettelagt eit godt tverrfagleg samarbeid kring barna med store tiltak. Til saman har vi 10,44 årsverk til arbeid for barn med nedsett funksjonsevne fordelt på kommunale og ikkje-kommunale barnehagar. Av desse er 7,77 årsverk i kommunale barnehagar og 2,67 årsverk i dei ikkje-kommunale barnehagane. Kommunen refunderer løna til bemanninga for barn med nedsett funksjonsevne i dei ikkje-kommunale barnehagane. Samordna opptak 51 Side57

58 Barnehagane i sentrum har samordna opptak. Kommunen har god barnehagedekning og alle som søkjer får barnehageplass. Vi registrerer at det er eit auka pressområde på Mork /Egset og at ikkje alle som bur i området får tildelt barnehageplass i Mork barnehage. Kompetanseutvikling Barnehagesjefen har faste møte med styrarane kvar månad der informasjon, fagleg påfyll, oppfølging og erfaringsdeling er viktig. Vi har til dømes hatt representantar frå barnevernet, helsestasjon, RKBU og Høgskulen i Volda med på møta. Dei kommunale barnehagane leverer årsmelding innan utgangen av januar til barnehagesjefen. Barnehagane gjennomfører årleg brukarundersøking. Den er eit godt utgangspunkt for evaluering av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Barnehageavdelinga arrangerte kurs for 45 barnehagetilsette med fokus på språkstimulering ved hjelp av verktyet snakkepakken med Lena Malinkovsky. Barnehagenettverket på Søre-Sunnmøre heldt fram med samarbeidet om kompetanseheving for barnehagetilsette. Nettverket arrangerte felles fagdag 5. oktober. Dei pedagogiske leiarane/styrarane hadde fokus på leiing medan fagarbeidarane/assistentane hadde fokus på danning. Fleire barnehagar er praksisbarnehage for Høgskulen i Volda, og dette arbeidet fører med seg kompetanseutvikling i samband med tilføring av ny teorikunnskap. Nokre av våre førskulelærarar vert nytta direkte i undervisning ved førskulelærarutdanninga. Tilsette ved Høgskulen har også halde kurs på personalmøte i barnehagane. Tilsyn Vi er ferdig med første tilsynsrunde. I 2012 vart det gjennomført tilsyn i 4 barnehagar, to kommunale og to ikkje-kommunale barnehagar. Barnehagebygningane Foreldre og tilsette i barnehagane gjorde ein del vedlikehaldsarbeid på dugnad. I tillegg har vaktmeistrane gjort mykje vedlikehaldsarbeid. I 2012 vart Mork barnehage prioritert når det gjaldt tildelte midlar til vedlikehald. Lauvstad barnehage fekk løyvd midlar til eit påbygg på 56 m2. Arealutvidinga skal nyttast til kontor og gruppe- /leikerom til barna. Dei kommunale barnehagane treng framleis renovering. Klimaplan To barnehagar, Oppigarden barnehage og Hjellbakkane barnehage, vart miljøsertifisert i Alle barnehagane har fokus på haldningsskapande arbeid for å lære barn, foreldre og tilsette å ta vare på miljøet. 52 Side58

59 Økonomi Barnehageavdeling hadde eit meirforbruk på kr i I 2011 fekk avdelinga ei tilleggsløyving på 4 mill kr heilt på slutten av året (på grunn av usikkerheit knytt til tilskot til private barnehagar). Denne vart ikkje ført vidare i budsjettgrunnlaget for I 2012 var kommunane pålagt å sikre at det offentlege (stat/kommune samla) dekker minimum % av kostnadane til ikkje-kommunale barnehagar (sjå tabell under kor mykje kvar barnehage får tildelt i prosent). Denne prosenten vart, etter retningsliner frå staten, auka opp frå året før som igjen førte til auka tilskot. Tilskot til dei ikkje-kommunale barnehagane ser ut til å bli kr ,- meir enn rapportert i tertialrapport nr. 2/12. Årsaka til meirforbruket er auka kostnad i dei kommunale barnehagane ( det var ikkje budsjettert med premieavvik) som gir utslag i tilskotet til dei ikkje-kommunale barnehagane. Hovudårsaka til meirforbruket er at pensjonsutgiftene, som var budsjettert på ansvar 80, ikkje vert fordelt på funksjon før dei er rekneskapsført. Grunnlaget for utbetalinga til dei ikkje-kommunale barnehagane auka dermed med om lag 1,3 mill i forhold til budsjettert. Røysmarka Heltnebøen Trollsletta Hjellbakkane Øyra Rotset Kvakk Bjørkedal 100 % 91,42 % 91,42 % 100 % 99,74 % 98,77 % 91,42 % 91,42 % Resultatmål 1. Gjennomføre samordna hovudopptak i sentrum for alle som treng barnehageplass frå hausten Auke kompetansen til alle tilsette med spesielt fokus på språkstimulering i barnehagen 3. Utvikle det tverrfaglege samarbeidet for å kunne gi eit godt tilbod til barn som treng ekstra hjelp i barnehagen 4. Fylgje vedlikehalds- planane for utbetring av det fysiske miljøet inne og ute i samarbeid med eigedomsavdelinga 5. Tilsyn i dei nye barnehagane. 6. Vedta barnehageplan Måloppnåing Avdelinga nådde resultatmåla 1, 2, 3 og 4. Resultatmål 5 er delvis nådd og resultatmål 6 er ikkje nådd. Årsak til avviket er at barnehageavdelinga pr. i dag ikkje har kapasitet til å påbegynne korkje rullering eller revidering, og ser at ny barnehageplan med fordel kan inngå i kommuneplanens samfunnsdel. 53 Side59

60 4. 8 HELSEAVDELINGA Organisering Helseavdelinga består av legeteneste, helsestasjon/skulehelseteneste; inkl. foreldre- og ungdomsrettleiar (FUR), jordmorteneste, folkehelsekoordinator, fysio- /ergoterapitenester, kommuneoverlege (inkl. smittevern og miljøretta helsevern), kommunepsykolog, valdskoordinator og kontorpersonell. Avdelinga har barnerepresentant i Det faste planutvalet. Tal stillingar Kjønn M K Stillingsstorleik (antal 50 % > 29 stillingar*. M: 2 2 stillingar er under I tillegg 9 K: 27 50% fastlegeheimlar og 3,5 driftsavtalar for (driftsavtalar/fastlege: fysioterapeutar. M: 10, K: 4) Totalt årsverk 22,85 47,5% helsesøsterstilling vakant på grunn av at to helsesøstre tek vidareutdanning. Ikkje lukkast å få inn vikar. * Fastlegane har i tillegg kommunale deltidsstillingar av ulik storleik m.a. på sjukeheim og helsestasjon. Turnuskandidatstillingane er ikkje tatt med (midlertidige pålegg, sjå under). Volda kommune er vertskommune for interkommunal nattlegevakt der kommunane Volda, Ørsta, Hareid og Ulstein er med. I 2012 har nattlegevaktsjef hatt kontakt med Herøy og Sande for eventuell deltaking i ordninga og desse kommunane vert med frå Kommunen fekk pålegg om å ta i mot turnusfysioterapeut i perioden og legekandidat Dette har gitt noko betre kapasitet, men det har også påført kommunen ekstra kostnad. Folkehelse Nytt lovverk krev at kommunane skal ha naudsynt oversikt over helsetilstanden i befolkninga og positive og negative påverknadsfaktorar. Planleggar, kommuneoverlegen og folkehelsekoordinator gjennomførte på oppdrag frå Helsedirektoratet dialogmøte i fleire avdelingar som ledd i arbeidet med innspel til vegleiar om oversikt etter folkehelselova 5 (bokstav b og c), og som ledd i kommunen si kartlegging av helsetilstanden. Vegleiaren kjem i løpet av våren Sjå elles eiga årsmelding som folkehelsekoordinator legg fram for driftsstyret og Møre og Romsdal fylkeskommune. Kommuneoverlegen sit i styret i Sunne kommuner, og har m.a. vore med og utarbeidd politikaropplæring knytt til folkehelsearbeid. Kommunestyret vedtok i desember å gjere folkehelsekoordinatorstillinga fast. Tverrfagleg samarbeid er svært viktig i folkehelsearbeidet. Samhandlingsreforma Reforma tråtte i kraft og omstilling knytt til denne reforma har hatt stort fokus også i Det føregår samhandling og endringsarbeid både internt i kommunen, i samarbeid med Ørsta kommune og i sjustjernesamarbeidet helse og omsorg på Søre Sunnmøre. I tillegg er 54 Side60

61 særleg helseføretaket ein viktig samhandlingsaktør. Ei utfordring i samhandlingsreforma er å halde fokus på å dreie tenestene til det viktige som reforma handlar om, nemleg meir førebygging og rehabilitering når dei økonomiske insentiva særleg er knytte til bruk av sjukehustenester. Klokkarstova ved Volda omsorgssenter har blitt avdeling for mottak av utskrivingsklare pasientar og ha rehabiliteringstilbod. Ein har styrka bemanninga med sjukepleiarstillingar, fysioterapeutstilling (50%) og stilling for sjukeheimsoverlege (70%). Dei to siste stillingane er organiserte i helseavdelinga. Fysioterapeut hadde oppstart i juni, medan sjukeheimsoverlegen hadde oppstart i oktober. ØH-plass (øyeblikkleg hjelp) vart oppretta frå og er knytt til Klokkarstova. Denne satsing er føresetnad for god fagleg funksjon ved omsorgsenteret, særleg knytt til tidleg mottak av utskrivingsklare pasientar frå sjukehuset, oppretting av ØH- plass og rehabiliteringstilbodet. Prosjekt knytte til samhandlingsreforma: Framhald av prosjekt starta i 2011 (forsterka sjukeheim og pasientflyt Volda/Ørsta, Rehabiliteringsløftet, JordmoraHeim). I tillegg starta Volda og Ørsta samarbeid om årleg opplæring for å heve grunnleggande kompetanse innanfor områda rehabilitering og palliasjon (symptomlindring, t.d. til kreftpasientar). Norsk helsenett er viktig med omsyn til samhandlinga. Dette er nytt for alle einingar i kommunen, bortsett frå legesenteret. Det har vore lagt ned eit betydeleg arbeid særleg innan pleie- og omsorgs- og i helseavdelinga, men også i andre avdelingar i kommunen. I helseavdelinga har særleg ei av helsesøstrene hatt ein viktig funksjon i dette arbeidet. Helsestasjonen blei hausten knytt til Norsk Helsenett og på slutten av 2012 starta ein utprøving i bruk av sendingar over helsenettet. Legetenesta Fastlegesituasjonen har vore noko ustabil fordi fleire av legane er i permisjon, men det er sikra god vikardekning. Ein fekk på plass leiarstruktur ved legesenteret og det er gjort tilsetjingar i funksjonane dagleg leiar og leiar for hjelpepersonell. Det er ledig listekapasitet på legesenteret og fastlegeforskrifta er dermed oppfylt. Dette har skjedd ved at felles kommuneoverlege Volda/Ørsta har opna for inntak av fastlegevikar i full stilling og vesentlig større listekapasitet enn tidlegare. Nokre andre legar har også auka fastlegelistene ettersom tilsetjing av sjukeheimsoverlege har redusert behovet for kommunale oppgåver frå fastlegane. Det vert jobba aktivt med å gjere pasientflyten på legesenteret meir smidig og redusere kødanning og venting, m.a. er betalingsautomat tatt i bruk. Førebuing til reforhandling av legeavtalar blei gjort i 2012 og forhandlingane vil bli gjennomført første halvdel av Kommunepsykolog Stillinga vart oppretta i 2011, vart fast etablert frå hausten 2012 og er delfinansiert gjennom eit 3-årig tilskot frå Helsedirektoratet, som i 2012 var på kr Funksjonen er viktig med omsyn til førebyggingsarbeid og er eit lavterskeltilbod til barn og unge med psykiske vanskar. Psykologen har både direkte pasientkontakt, rettleiar andre fagpersonar/instansar og er involvert i fleire førebyggingsprosjekt ved skulane i Volda kommune. Fysio-/ergoterapitenesta 55 Side61

62 To fysioterapeutar har tatt vidareutdanning i overvekt barn/unge (15 st.p.). Ein fysioterapeut og ein ergoterapeut gjennomførte tverrfagleg vidareutdanning i rehabilitering del 1 (30 st.p.) og starta opp på del 2 hausten Det er etablert samarbeidsutval for private og kommunale fysioterapeutar i kommunen der ein mellom anna drøftar utfordringar knytt til samhandlingsreforma. I tillegg er det etablert nettverkssamlingar for kommunefysioterapeutane på Søre Sunnmøre for fagleg erfaringsutveksling. Ergoterapeut og ein tilsett i heimetenesta utførte Førebyggjande heimebesøk til alle 80-åringar våren 2012 etter prosedyrar utarbeidde i Dette var vellukka og det er ei målsetjing å få dette inn som eit fast årleg tiltak. Frisklivssentralen er godt etablert etter vel eit års drift og det har vore jamn tilgang på personar som ønskjer hjelp til livsstilsendring ved å nytte seg av frisklivsresept. Valdskoordinator Valdskoordinator koordinerer ei tverrfagleg ressursgruppe. Gruppa har handsama 9 saker i I tillegg har valdskoordinator vore med i ulike informasjonsmøte: Russen sitt opne møte, informasjonsmøte for tilsette om ressursgruppa mot vald i nære relasjonar og om Smiso. Informasjon i skuleleiarmøte om dommaravhøyr av barn i valdssaker. Helsestasjon/skulehelseteneste To helsesøstre starta hausten 2012 på 2-årig vidareutdanning i Psykisk helse for barn og unge ved Høgskolen i Molde (60 st.p.). Ei jordmor har i 2012 fullført vidareutdanning i ammevegleiing (20 st.p). JordmoraHeim Barselomsorga har blitt styrka i eitt år frå april 2012 gjennom prosjektmidlar frå Helsedepartementet. Dette er eit interkommunalt samarbeid med Ørsta. Helseføretaket har redusert liggetida på fødeavdelinga og kommunejordmor har i prosjektperioden som mål å gå på besøk innan 2 døgn etter heimreise, noko som er i tråd med Helsedirektoratet sine nye retningslinjer for barselomsorg. Møreforsking er inne i prosjektet med brukarundersøking og statistikkproduksjon gjennom VRI midlar. Målet er implementering i ordinær drift i Ørsta og Volda. Det er ikkje bevilga midlar for Kriseomsorgsgruppa Omsorgsberedskapsgruppa endra namn til Kriseomsorgsgruppa. Nav-sosial gjekk ut av gruppa og kommunepsykolog kom inn. Medlemane i gruppa deltok på kurs i regi av Fylkesmannen i M&R. Enkeltmedlemar i gruppa deltek i 3 ulike hendingar; i tillegg har ein hatt skrivebordsøvingar. 56 Side62

63 Klimaplan Bedriftsidrettslaget 3H har kvart år ei mosjonsregistrering i perioden 1.mai-30.september retta mot alle kommunalt tilsette. Dette tiltaket har vore i gang sidan folkehelsekoordinator initierte gå/sykle til jobben-aksjonen i I 2012 tok også folkehelsekoordinator initiativ til gå/joggegruppe for jenter og kvinner i alle aldrar med tanke på deltaking i Jentebølgen i Ørsta. Målgruppa var både kommunalt tilsette og andre. Økonomi Helseavdelinga har hatt meirforbruk på kr Kommunen fekk pålegg om å ta i mot både lege- og fysioterapeutturnuskandidat. Sjukeheimsoverlegestillinga vart plassert i helseavdelinga (budsjettmidlane er plassert i pleie og omsorgsavdelinga). Ein del av overskridingane kjem frå desse tilhøva, og det reelle underskotet er på bakgrunn av dette ca halvparten av det bokførte. Resultatmål 1. Utarbeide prosedyrar for individuell plan i tråd med ny helse- og omsorgslov 2. Vidareutvikle tiltaka som er sett i gang i tråd med samhandlingsreforma 3. Innvilga midlar frå helsedirektoratet til kommunepsykologstilling til år nr. 2 av 3 4. Godkjenning som ammekyndig helsestasjon Måloppnåing 1. Ikkje nådd. Krev samarbeid mellom fleire avdelingar. Vil bli jobba med i Nådd 3. Nådd 4. Ikkje nådd. Blir nådd i Side63

64 4.9 NAV Organisering Kommune Stat Tal stillingar Kjønn M K Stillingsstorleik (antal 50% > ) 4 veiledarar/ Kvinner % Sosialkuratorar 2 80% 6 veiledarar 1 leiar Kvinner 5 Menn % 7 100% 6,8 Totalt årsverk 2,8 Kommune vi hadde i ,6 faste årsverk. Vi har i tillegg løna ein person til å arbeide med gjeldsrådgjeving i 20% stilling. Ei av dei tilsette har også jobba 20% ekstra gjennom året, dette finansiert m.a. av sjukepengerefusjon. Stat vi har i 2012 hatt 7 fast tilsette, men budsjett til 6,8 årsverk. Realisering av nedtrekk i staten er ei utfordring det vert jobba med. OMTALE 2012 Hovedmål 1. Ein velfungerande arbeidsmarknad med høg yrkesdeltaking 2. Eit inkluderende samfunn som sikrar alle mogelegheit til deltaking 3. Sikre økonomisk tryggleik for den einskilde 4. Bekjempe fattigdom og utjamne økonomiske og sosiale ulikskapar 5. Ei helheitleg, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning Delmål (arbeidsmål) 1. Fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønad 2. Eit inkluderende arbeidsliv 3. Verksemder med ledige jobbar får dekka sitt behov for arbeidskraft 4. Bidra til at personar med nedsatt funksjonsevne kan ha ein aktiv kvardag 5. Eit økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem 6. Betre levekåra for dei vanskelegast stilte 7. Tenester og informasjon tilpassa brukarane sine behov 8. Rett stønad til rett tid 9. Effektiv drift og god gjennomføring av reformer NAV har i 2012 jobba mot ovannemnde hovudmål og delmål. Prioriterte målgrupper har vore personar med nedsett funksjonsevne, sjukmeldte, ungdom, innvandrar og langtidsledige. Til grunn for arbeidet vårt ligg verksemdstrategien for Arbeids- og velferdsetaten og styringsdokument frå Arbeids- og velferdsdirektoratet. Både Mål og disponeringsbrev for den statlege delen av NAV og Nasjonale mål, hovudprioriteringar og tilskott innanfor dei sosiale tenestene i arbeids- og velferdsforvaltninga gir retning og val av satsingsområde. Også kommunen sine satsingar og prioriterte områder har vore retningsgjevande. Gjennom året har vi hatt auka fokus på arbeidslina, samt på kvalitet i arbeidet. Det vart i 2012 innført ein standard for arbeidsretta brukaroppfølging, denne fungerer som eit 58 Side64

65 kvalitetssikringssystem. Målet er at alle NAV- kontor skal ha tatt i bruk denne innan Vi har også jobba for å betre kontakten med næringslivet og med samarbeidspartar. For å ivareta dei kommunale tenestene i NAV, har mykje ressursar gått til råd/rettleiing, økonomisk bistand, kvalifiseringsprogrammet, gjeldsrådgjeving, tverrfagleg og tverretatleg samarbeid. Fokus på arbeid og aktivitet har vore gjennomgåande i det meste av brukarkontakten, og det har vore jobba målretta for å unngå at brukarar vert mottakarar av sosialhjelp over tid. Nytt rundskriv til Lov om sosiale tenester kom i juni -12, opplæring knytt til dette har vore prioritert for alle tilsette. I 2012 vart NAV sitt moderniseringsprogram oppstarta. Dette er eit program som skal gå over 6 år, der målet er å utvikle nye IKT- system for å gjere arbeids- og velferdsetaten betre for både brukarar og tilsette. NAV skal verte ein meir moderne organisasjon, ei utfordring vert å samkøyre dette med kommunale system. Tilsette har starta med opplæring knytt til programmet, meir vil kome i åra som kjem. Med fokus på betre ressursutnytting, betre tenester og interkommunalt samarbeid, vart det i juni -12 oppstarta ein prosess for utgreiing av samanslåing av NAV- kontora i Volda og Ørsta. Det vart sett ned både styringsgruppe, arbeidsgruppe og prosjektleiar. Arbeidsgruppa har jobba for å kartlegge fordelar og ulemper ved ei samanslåing, og prosessen har vore ressurskrevjande. Dette både i form av tid som har gått med til sjølve arbeidet, men også i form av frustrasjon og uvisse om kva som vil skje framover. Parallelt med dette, har vårt kontor jobba med endring av intern organisering. Denne prosessen har vore vanskeleg å sluttføre, sidan ein ikkje veit om ein i nær framtid vil verte eit felleskontor med Ørsta. Folkehelse Arbeidslina ligg til grunn i NAV, fokus på arbeid skal vere ein raud tråd i det meste av arbeidet vårt. Forsking viser at det å vere utan arbeid aukar dødeligheit, helseproblem og forbruk av helsetenester. Å kome tilbake til/vere i jobb aukar sjølvkjensla, gir betre psykisk helse og generelt betre helse. Arbeidsfokuset understøttar altså folkehelseperspektivet. For at NAV skal nå sine mål om å få fleire i arbeid og aktivitet, og gjennom dette bidra til betring av folkehelsa, er det fleire faktorar som er viktige. Ein av dei er intern heving av kompetanse på vegleiing og marknadskunnskap. Opplegg for dette vil kome. I tillegg må vi tilstrebe endå betre samarbeid med andre aktørar som t.d. legar, andre delar av kommunen, næringsliv og vidaregåande skular, slik at vi saman dreg i ei felles retning. Aktivitet År Antal mottakarar av sosialhjelp Antal saker Gjennomsnittleg sakshandsamingstid , ,86 Ein opplever store utfordringar i høve arbeid med brukarar med samansette behov, m.a. rusog psykiatriproblematikk. Dette er ei tung og svært ressurskrevjande gruppe, og problem med 59 Side65

66 økonomistyring og vanskar på bustadmarknaden gjer seg spesielt gjeldande for desse. Her tek Psykososialt team ein del av jobben med oppfølging av brukarane. Vi opplever god samhandling og godt samarbeid med dette teamet. Flyktningar er ei anna gruppe vi ser krev mykje ressursar. NAV og tenesta for psykisk helse har også i 2012 samarbeidd om prosjektet STYRK- arbeid, eit arbeidsrelatert lavterskel- tilbod. NAV delfinansierar mykje av kostnadane her gjennom tildeling av statlege tilskott. Kvalifiseringsprogrammet er framleis regjeringa si store satsing mot fattigdom. Program og midlar knytt til dette er eit kommunalt ansvar, men vert forvalta av NAV. Alle i avdelinga har delteke på relevante kurs, konferansar, seminar, opplæringstiltak o.s.b. Dei tilsette er godt kvalifiserte og held eit jamnt høgt fagleg nivå. Økonomi Årsrekneskapen viser eit meirforbruk på kr Vi ser fylgjande utvikling vedkomande utbetaling av sosialhjelp; Utbetaling av sosialhjelp Overføring til andre , , , , ,- Overføring til spesielle grupper (flyktningar) , , , , ,- Resultatmål 1. Nå måltala i Kvalifiseringsprogrammet 2. Ingen langtidsmottakarar (over 26 veker) under 25 år, som har sosialhjelp som hovudinntektskjelde. 3. Gjennomsnittleg sakshandsamingstid under 21 dagar 4. Sjukefråvere under 6,7% Måloppnåing 1. Målet er ikkje nådd. Fleire gjekk ut av tiltaket mot slutten av året. 2. Målet er ikkje nådd. Truleg for ambisiøst måltal. 3. Målet er nådd. 4. Målet er ikkje nådd. Få tilsette gir fort utslag på sjukefråversprosenten. Fråveret er ikkje arbeidsrelatert. NAV- kontora styrer etter eit statleg målstyringssystem, målekort. Dette inneheld ei rekkje både statlege og kommunale indikatorar og måltal. Ut frå sentralt utvalde indikatorar (statlege), hadde NAV Volda beste resultat på Søre Sunnmøre i Side66

67 4.10 BARNEVERNSAVDELINGA Organisering Tal stillingar Kjønn M K Stillingsstorleik Totalt årsverk 7,6 7,6 K 6x100% 760% 2x80% Vakant omlag 80 % stilling frå , 140 % frå og 60% frå og 80 % frå grunna sjukemeldingar og tilsetjingsprosess. Folkehelse Barnevernstenesta sitt hovudmål er gitt i Lov om barnevernstenester 1-1; å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, og å bidra til at barn og unge får gode oppvekstvilkår. Barnevernstenesta har slik ei særs viktig rolle i kommunen sitt førebyggande helsearbeid. Eit barn som får hjelp i rett tid har større muligheit til å bli sunne og kompetente vaksne samfunnsborgarar. I dette arbeidet er barna som treng hjelp frå barnevernstenesta, avhengig av at dei vert sett av dei vaksne som er i lag med barnet til dagleg; foreldre, helsestasjon, barnehage, skule og andre. Desse er det som må melde frå til barnevernstenesta at eit barn treng hjelp. Volda kommune har eit godt tverrfagleg samarbeid med dei som arbeider direkte eller indirekte mot barn og unge. Barnevernstenesta i Volda prioriterer høgt å bidra til at dette vert enda betre. Aktivitet Akuttvedtak Saker for fylkesnemnda Saker for rettsapparatet Meldingar Omsorgstiltak Hjelpetiltak Tilsyn fosterheim Adopsjonssaker Ettervern Melding/undersøking I 2012 har det ikkje vore ei auke av bekymringsmeldingar som i 2010 og 2011, men ein ser at talet held seg på det same nivået som Desse meldingane kjem frå offentlege instansar og frå privatpersonar. Foreldre sjølv og skule står for dei fleste meldingane i Politi og helsestasjon er også ofte meldarar, medan barnehage har gitt få meldingar i Lov om 61 Side67

68 barnevernstenester gir fristar som barnevernstenesta må halde seg til i undersøkingsarbeidet. Fristoverskridingar i arbeidet med undersøkingar har vore eit problem, men vi ser at målretta arbeid med dette har ført til ein betydeleg reduksjon i høve tidlegare år. Omsorgstiltak Ved utgongen av 2012 hadde barnevernstenesta 14 barn under omsorg, dei fleste av desse i fosterheimar. Oppfølginga av barna og rettleiing av fosterheimane er krevjande og medfører lange reiser. Samarbeidet med barna sin biologiske familie er også eit viktig og krevjande arbeid og samvær mellom barn og foreldre kan medføre store kostnadar i einskilde saker. Desse utgiftene refunderast ikkje. Det statlege barnevernet; Bufetat manglar fosterheimar og det er også ei utfordring for dei å kunne tilby institusjonsplassar tilpassa det einskilde barnet sitt behov. Dette får konsekvensar for den kommunale barnevernstenesta sitt daglege arbeid med plasseringssaker. Til dømes ser vi at nokre barn under omsorg må skifte omsorgsbase med årsak i dette, det medfører store kostnader og tidsbruk. Tilsyn med fosterheimar Det har vore 20 fosterheimar i Volda kommune i Desse heimane tek i mot barn frå andre kommunar, men det er barnevernstenesta i Volda som har ansvar for å finne tilsynsførarar til fosterbarna og for å følgje opp desse. Det er vanskeleg å rekruttere tilsynsførarar og sikre stabilitet blant dei som tek på seg oppdrag. Målretta arbeid med dette har ført til positive resultat, men vi er likevel ikkje i mål høve dette. Hjelpetiltak Det er stadig fleire barn som mottek førebyggjande hjelpetiltak frå barnevernstenesta. Det er positivt at fleire barn får hjelp. Vi ser ei tydeleg auke i saker som omhandlar konflikt mellom foreldre i samband med samlivsbrot. Dette er krevjande saker og vi erfarar at desse konfliktane i stor grad svekkar omsorga barna får. Barnevernstenesta vart i 2012 deltakarar i eit prosjekt i regi av KS som har som siktemål å styrke evalueringane i tiltakssaker. Dette fullførast i 2013 og vi ser fram til at dette kan føre til styrking av tiltaksarbeidet. Ettervern Ungdommar som har motteke tiltak frå barnevernstenesta vel i større grad å halde fram med dette etter at dei har fylt 18 år. I 2012 har 22 ungdommar over 18 år mottatt hjelpetiltak frå barnevernstenesta. Auka her skuldast i hovudsak at alle dei einsleg mindreårige flyktningane som har fylt 18 år, har valt å halde fram med å ta i mot hjelpetiltak. Omorganisering Kommunestyret vedtok i 2011 å ta del i eit prosjekt for utreiing av ei eventuell samanslåing av barnevernstenestene på Søre Sunnmøre. Det er fire kommunar som har vedteke å ta del i prosjektet; Hareid, Ulstein, Ørsta og Volda. Prosjektet starta opp i april 2012 og dette er ein spanande prosess som har kravd ein del tid og engasjement frå dei tilsette. 62 Side68

69 Økonomi Barnevernsavdelinga har nytta mindre enn revidert budsjett i Det har kome inn meir inntekter på refusjon sjukeløn enn berekna og talet på barn under omsorg har gått ned. Det var få saker i nemnda og rettsapparatet i 2012 og mindre utgifter til advokat og sakkunnig. Dette er postar i barnevernsbudsjettet som er vanskeleg å berekne grunna at barnevernstenesta ikkje veit kva behov for tiltak det einskilde barn kan få gjennom året. Barnevernstenesta er oppteken av å ha ei nøktern drift og har i 2012 valt å la stillingsheimlar stå vakante i periodar. Dette for at ein ser at det er krevjande for brukarane og for avdelinga med tilsette som går i korte vikariat, men det har også ført til redusert forbruk. Frå 1.desember 2012 var alle stillingsheimlar besett og vi vonar at dette vil halde fram i Stillingsressurs som ikkje vert utnytta vil raskt vise seg i mindre effektivitet i tenesta. Resultatmål 1. Styrke rutinane for tiltaksfasa i sakshandsaminga og i samband med dette også arbeide vidare med styrking av familierettleiarstillinga ved avdelinga. 2. Fullføre implementering av utredningsverktyet Kvellomalen i undersøkingsarbeidet. 3. Sikre stabilitet ved avdelinga ved å halde fram med å ha fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet, systematisk saksrettleiing og legge til rette for fagleg styrking av dei tilsette. 4. Arbeide for styrking av tverrfagleg samarbeid til det beste for barn og unge. Måloppnåing Resultatmål 2 og 4 er nådd i løpet av året. Resultatmål 3 er delvis nådd mot slutten av året då alle stillingar var besett frå Vi meiner å sjå resultat av fokuset vi har hatt vedkomande dette resultatmålet. Resultatmål 1 har vore vanskeleg å nå grunna sjukemeldingar og vakanse. Arbeidet med dette tek vi med oss vidare i Side69

70 4.11 PLEIE- OG OMSORGSAVDELINGA (PLO) Organisering Pleie- og omsorg er inndelt i 13 einingar. I våre tenester ligg støttekontakt, omsorgsløn og ordning med personleg assistent. Vi har tilbod om dagsenter for eldre og dagsenter/møteplass for personar med psykiske vanskar. Vi yter hjelp i heimen på ulike nivå som heimehjelp, opplæring, heimesjukepleie, tryggleiksalarm, matlevering m.m. gjennom heimetenestene, tenesta for funksjonshemma og tenesta for psykisk helse. PLO har utleige av 154 omsorgsbustader, og yter tenester til bebuarane i bustadane. Dei sjukaste og mest hjelpetrengande eldre får hjelp på sjukeheimen. Tabell under viser at årsverk og stillingar i avdelinga med følgjande spesifikasjonar: Tal tilsette Kjønn M/K Totalt årsverk K/ 22M 214,28 Nye årsverk i løpet av året er 18,73 jamfør K-sak 43,56,115,135/2012 om auka faste årsverk. Men unntak av 2,9 årsverk, så er dette relatert til omprioritering innanfor eksisterande rammer. Ved utgangen av året hadde var det 10 lærlingar i avdelinga. Årsverk administrasjon/fellestenester: 2 årsverk kontor/sentralbord, 2 årsverk leiarstillingar,1 årsverk personal-/fag konsulent, 1 årsverk sakshandsamar, 1 årsverk sjåfør, 1 årsverk materialforvaltar, 20% datakonsulent, og 75% vaskeri. Utviklingsarbeid med innføring av Samhandlingsreforma, arbeid med Omsorgsplan og arbeid i forbindelse med at Telemarkforsking gjennomførte evaluering av pleie- og omsorgstenesta har krevja mykje ressursar frå leiinga. Aktivitet Rekruttering av kvalifisert personell på alle nivå har vore vanskeleg. Det var tilsett 5,8 årsverk som fleksipleiarar i 2012 og lyst ut etter 3 nye årsverk fleksipleiarar. Målet er auka fagkompetanse inn i vikarvakter der det er behov for det. Det er fatta 762 tenestevedtak(519 i 2011), der 720 er innvilga og 42 har fått avslag. Sjukefråvær for dei ulike avdelingane i PLO varierer stort, men i snitt har fråværet vore på 10,57 % i 2012, ein auke på 0,25 % frå Tenesteytinga i avdelinga er fysisk krevjande og vi ser at langtidsfråværet er høgt. Ved hjelp av prosjektmidlar frå Kreftforeininga vart det oppretta Kreftkoordinatorstilling i 50 % frå oktober Målet er at pasientar, pårørande og tilsette kan få råd, rettleiing og samtalar og sikre trygg og heilskapleg omsorg. MRSA- smitte har medført ekstra innleie av personell. Det har vore MRSA smitte ved 2 bugrupper ved sjukeheimen og 3 av Omsorgsbustadane i Telemarkforsking har vore engasjert og kome med ein evalueringsrapport av pleie- og omsorgstenesta. Rapporten ser på kostnadseffektiviteten, organiseringa, dekningsgraden og kvaliteten på tenestene og kjem med ei rekke forslag til endringar. Rapporten vart nytta i høve 64 Side70

71 budsjett og økonomiplan prosessen haust 2012, og avdelinga er i gong med vidare arbeid og omstilling i høve tenesta. Kompetanseheving Det er høgt fokus på kompetanseheving, både for dei med høgskuleutdanning frå før og for dei med grunnutdanning på lågare nivå. Auka formalkompetanse og spissing av kompetanse inn mot utfordringane ein opplever i kvardagen har hovudfokus. Det er laga ein prosjektrapport om Forsterka sjukeheim. Gerica Ressursstyring (dataverktøy for turnusplanlegging og elektronisk timeliste) vart implementert i avdelinga i Innføring av meldingsløftet med elektronisk samhandling gjennom Helsenett med sjukehus, Nav osv har også krevja omfattande opplæring og tilpassing i organisasjonen. Dette arbeidet vert jobba vidare med i Støttekontakt, avlastingstiltak for barn/ unge, brukarstyrt personleg assistanse og omsorgsløn 114 brukarar fekk vedtak om støttekontakt, 16 familiar var tildelt privat avlastingsheim for sine born og unge i tillegg til 10 som nyttar avlasting i kommunal leilegheit (aukande). 8 personar har brukarstyrt personleg assistent og 22 pårørande hadde omsorgsløn for tyngjande omsorgsarbeid. I 2012 har ein lykkast i stor grad å rekruttere nok støttekontaktar. Sjukeheimen Sjukeheimen har 74 pasientrom med 77 plassar i døgnkontinuerleg teneste. Dei somatiske avdelingane i 3.etg har 4 bugrupper. Klokkarstova har vore nytta som forsterka sjukeheimsavdeling der ein tar imot utskrivingsklare pasientar, kapasitet inntil 12 pasientar. Frå vart det ved Klokkarstova tatt i bruk 1,5 plass som øyenblikkeleg hjelp(øh) plassar etter at kommunen mottok tilskot frå Helse og omsorgsdepartementet. Bemanninga ved Klokkarstova har auka med 2,6 årsverk sjukepleiar. Det vart og tilsett sjukeheimeslege i 70 % stilling i oktober. 2.etg har 37 plassar for aldersdemente (18 av dei skjerma) som er fordelt på 2 avdelingar med 2 bugrupper i kvar avdeling. Det var totalt liggedøgn ved sjukeheimen i Av liggedøgna var døgn korttidsopphald og 163 døgn (53 i 2011) avlasting for pårørande. Liggedøgna viser at tal døgn korttidsopphald er auka med døgn. Tal langtidsplass er og gir ein reduksjon i 2012 på langtidsdøgn. Kommunen har tatt imot alle utskrivingsklare pasientar frå sjukehus, altså null betalingsdøgn i Frå hausten vart det permanent auke med ei nattevakt(sjukepleiar) for å sikre kvalifisert kompetanse i høve nye utfordringar(utskrivingsklare og ØH-tilbodet). Utfordringar i skjerma demensavdeling vart så omfattande at bemanning vart auka med 1 person 24 timar i døgnet. Heimetenestene Heimetenestene hadde 263 brukarar ved utgangen av Heimetenestene er delt inn i fire soner, og har ansvar for omsorgsbustader som er delt mellom sonene. I 2012 har Samhandlingsreforma medført auka direkte utskriving av pasientar frå sjukehus til heimen/ omsorgsbustad. Dette utfordrar kommunal kompetanse. Brukarane vert buande i heimen og på omsorgsbustad lenger enn tidlegare og får teneste der. Heimesjukepleia har vore dyktige til å omstille seg til å yte tenester til brukarar som tidlegare har fått tenester på anna nivå i kommunen eller ved sjukehusa. 81 brukarar har tryggleiksalarm. Ein tilsett i heimetenestene har vore med å gjennomføre førebyggjande heimebesøk til 80 åringar som bur heime i Side71

72 Ved slutten av året er det sett fokus på Kvardagsrehabilitering, ein måte å yte tenester på til nokre pasientgrupper. Teneste for funksjonshemma Avdelinga er delt i tre einingar. Alle tre har tenester knytt opp mot samlokaliserte omsorgsbustadar med 4 til 9 husvære samt personar som har eigne husvære. Tenesta har store utfordringar grunna brukarar med utfordrande åtferd, vald og trugsmål. Ei utfordring framover er å samordne avlastningstenestene i høve lokalitetar, slik at ein er i stand til å gi tenestene det vert søkt om. Mange ekstrahjelpstillingar vart fast oppretta i Sentralkjøkkenet Sentralkjøkkenet leverer 168 porsjonar fullkost dagleg til sjukeheimen og omsorgsbustader. Til heimebuande leverer dei gjennomsnittleg pr. mnd. middag(varm) 320 stk og middag(kald) 203 stk. pluss inntil 15 middagar dagleg til Dagsenteret. Det har vore ein reduksjon i levering av middag til heimebuande. Omsetningsauke i kafeen i 2012 med kr Teneste for psykisk helse Teneste for psykisk helse hadde 189 brukarar som nytta dei ulike tenestene i Det er auke i etterspurnaden av tenester for brukarar med flyktning- eller asylstatus. Samhandlingsreforma gir auka press på dei kommunale tenestene pga reduksjon i liggedøgn i spesialisthelsetenesta og auka poliklinisk behandling. Det er auka etterspurnad og behov for fleire døgnbemanna bustader til personar i målgruppene våre. I 2012 gav Psykisk helseteam tilbod til 84 brukarar og psykososialt team tilbod til 52 brukarar i Det er ei stor utfordring for kommunen at vi skal medverke til å skaffe eigna varige bustader til personar med psykiske problem og/eller rusproblem. Tenesta er aktive i ei arbeidsgruppe som arbeider med betre gjennomstrøyming i dei kommunale gjennomgangsbustadane. Gnisten har 15 aktive brukarar, midlertidig plassert på legeloftet. Flytteprosessen har medført at fleire ikkje nyttar tilbodet lenger. Det er behov for nye, permanente lokalar. Ved dei samlokaliserte bustadane har endringar i brukargruppa medført auke med 4 faste årsverk. STYRK- arbeid er eit lavterskelarbeid- og aktivitetstilbod som er prosjekt og tiltaksfinansiert. Tiltaket er ein del av Teneste for psykisk helse. Hjelpemiddelformidling Arbeidet er i hovudsak utlevering, innhenting og reparasjon av hjelpemiddel i tilknyting til hjelpemiddelsentralen i Møre og Romsdal og ansvar for internkontrollen på kommunalt medisinsk- teknisk utstyr. I høve hjelpemiddel er det i 2012 stor auke i tal brukarar med utlån og innlevering av hjelpemiddel. Gode og tilgjengelege hjelpemiddel er ofte nøkkelen til å kunne gi teneste på lågast mogleg nivå og at folk dermed kan bu lenger i eigen heim. Årstal Volda Folke- Tal Tal aktive brukarar Brukarar i % av folketal Brukarar med utlån Nye brukarar Hjelpemiddel utlevert Innlevert hjelpemiddel Nav Hjelpem.sentral Møre og Romsdal - kommunestatestikk for Volda , og Ørsta 2012 Kjelde Fylkesstatistikk. Samla verdi for utlevering , , Ørsta , Side72

73 Dagsenter Dagsenteret for eldre har hatt 50 ulike brukarar i løpet av Avdelinga har 4 årsverk, men har hatt 20% redusert bemanning pga den økonomiske situasjonen i kommunen. Produksjon og sal er redusert fordi brukarane har dårlegare helse enn før. Brukargruppa har eit aldersspenn på nesten 40 år, så det er utfordrande å finne gruppeaktivitetar som femner alle. I takt med utviklinga har avdelinga lukkast med å setje i gang nye aktivitetar ( t.d. turmål rundt omsorgssenteret og bordtennis). Brukarane har tilbod om å bli henta og køyrt heim med omsorgssenteret sin minibuss, og dei fleste nyttar seg av dette. Målet er at enkeltpersonar skal kunne bu heime lengst mogeleg og at avdelinga skal kunne bidra til det. Omsorgsbustadar Pleie og omsorg disponerer 154 omsorgsbustadar, ein reduksjon med 1 pga skade. Av desse er 17 bustader for utviklingshemma og to til avlastingsføremål barn/ ungdom. Det er 13 bustadar til personar med psykiske vanskar. Dei andre bustadane er til eldreføremål. Økonomi Avdelinga hadde eit netto budsjett på kr Rekneskapen viste eit netto forbruk på kr Netto meirforbruk i høve til budsjettet vart kr Overskridingane på lønspostane utgjer over 19 mill kr. Meirinntekter var ca 6,5 mill kr. meir enn budsjettert. Driftsbudsjettet på ca 33mill hadde eit meirforbruk på ca. 1%. Dette meirforbruket tilsvarer kostnaden pleie- og omsorgsavdelinga hadde med arbeidet utført av Telemarksforsking. I rapporten frå Telemarksforsking vart det konkludert med at pleie- og omsorg hadde 6,8 mill kroner i mindre forbruk enn det dei statlege berekningane la til grunn i kommunen sitt normerte utgiftsnivå for Legg ein saman meirforbruket i 2011 på 10,6 mill og det normerte utgiftsnivået for 2011, skulle ramma til pleie- og omsorg vore 17,4 mill. høgre enn den var. I eit slikt perspektiv kan ein sjå meirforbruket i 2012 som innanfor normert utgiftsnivå. Det er vanskeleg å drive rapportering og forhalde seg til ein situasjon der det er så formidabelt gap mellom tildelte ressursar og faktisk behov som gjev seg utslag i ei så stor underbudsjettering. Meirforbruket er likevel urovekkande og stadig gjenstand for daglege vurderingar/ prioriteringar. Her er nokre av forklaringane til det store meirforbruket totalt sett for 2012: Ramma for pleie og omsorgstenestene er underbudsjettert I institusjonstenesta har ein hatt langtidspasientar som treng oppfølging utover det grunnbemanninga rekk. Det faste personalet strekk ikkje til. Gjennom heile året har det blitt leigd inn ekstra bemanning. Desse tenestene fell utanfor ordninga med særleg ressurskrevjande tenester, så kommunen har ikkje fått ekstra overføring til desse tiltaka. Etterspurnaden etter avlasting for barn og unge har gradvis auka. Vi har offentleg avlasting to plassar, og båe plassane er kapasiteten sprengd. Kostnadane til tenesteytinga er langt utover det som er avsett til denne tenesta. Innkjøp av ekstern arbeidskraft frå vikarbyrå 67 Side73

74 Høgt sjukefråvær, vanskeleg vikarsituasjon og tidvis stort vikarbehov har ført til store utbetalingar i overtidskompensasjon. Resultatmål 1. Fullføre utarbeiding av omsorgsplan Utgreie etablering av forsterka sjukeheimsavdeling i Volda, 3. Etablering av førebyggjande heimebesøk til eldre Arbeide for å redusere talet tilsette som går ufrivillig deltid. 5. Alle einingar som har turnusordning skal ha starta med alternativ turnusordning. (BAT: bevegeleg arbeidstidsordning) innan utgang Utarbeid kompetanseplan utifrå noverande og framtidige behov i PLO. 7. Halde fokus på etikk. Etikkprosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving vert implementert til fleire avdelingar i PLO. 8. Redusere sjukefråveret, dvs auke nærveret på dei avdelingar som i fråvær ligg over gjennomsnitt i landet. 9. Initiere regionalt samarbeid på Søre Sunnmøre og Helse Møre og Romsdal i samband med samhandlingsreforma. Måloppnåing Resultatmål 1,2,3,4,5,6,7 og 9 er oppnådd. Resultatmål 8. Sjukefråværet i heile avdelinga har i 2012 auka med 0,25 %. Det varierer stort frå eining til eining. Nokre har fått auka fråvær, andre redusert. Generelt blir det jobba mykje med nærversarbeid, langtidsfrisk og oppfølging av den einskilde. Sjukefråværet var redusert frå 10,32% i 2011 til 9,91% ved 2.Tertial. Auken ved utgangen av 2012 var vanskeleg å sjå. Klimaplan Det er utfordrande å ivareta eit godt fokus på klimautfordringar i det daglege. Vi må ofte velje mellom kostnader, kvalitet, tidsbruk, rekkevidde mm når ein skal gjere det rette klimavalet. Store innkjøp går gjennom anbodsprosessar der miljøperspektivet er eit tildelingskriterium. Siste anbod var nye bilar til heimebaserte tenester, der både forbruk og CO2 utslepp vart vekta. I tillegg vart det i investeringsbudsjettet for 2013 løyvd ,- til innkjøp av EL- bil. Planen er å kjøpe inn to bilar for heimetenestene. Det neste som vi meiner kan bli betre er betre system for kjeldesortering av boss. 68 Side74

75 4.12 LANDBRUKSAVDELINGA Organisering Tal stillingar Kjønn M K Stillingsstorleik Totalt årsverk 1 M 100% 1 1 M 50% 0,5 (kjøpt frå Ørsta) 1 50% 0,5 (vakant) Avdelinga har ein stillingsheimel som skog/vilt/utmarkskonsulent der Ørsta skal kjøpe 50 %. Denne stillinga har vore vakant sidan sommaren At avdelinga er samlokalisert med Volda-kontoret til Landbruk Nordvest er ei svært god ordning for begge partar. Folkehelse Sikker levering av rein og kortreist mat vil alltid vere viktig for folkehelsa. Voldajordbruket produserte i 2012 ca 350 tonn kjøt og ca 4,7 millionar liter mjølk av førsteklasses kvalitet. Det meste av arealet i Volda ligg i LNF- område. Både kulturlandskapet og skogen har stort potensiale som lett tilgjengelege turområde. Det vert lagt vekt på å legge til rette for at ålmenta skal kunne nytte landskapet utan at det må kome i konflikt med næringsinteressene. Trim og rekreasjon er viktig i folkehelseperspektiv. At folk flest får glede av kulturlandskap og skogsvegar er og med å styrke posisjonen næringa har i folket. Framover vert det viktig å halde fast på rett til fri ferdsel i utmark, men også legge til rette for ferdselsårar over innmark slik at ein unngår konfliktar. Dette er særleg aktuelt i sentrumsnære område. Aktivitet Avdelinga skal vere med å gjennomføre gjeldande landbrukspolitikk lokalt. Den har også ansvar for forvaltning av naturressursane, medrekna viltforvaltninga, miljøansvaret i LNFområda og klimaplanarbeidet. Vern av dyrka og dyrkbar jord er sterkt i fokus frå sentrale styresmakter. For å kunne få til ei positiv bygdeutvikling er det difor viktig at desse omsyna vert tidleg tekne med i arealplanarbeidet. Avdelinga pliktar også å vere rettleiar for kvar einskild næringsutøvar innan landbruket og nye næringar på gardsbruk både med omsyn til drift og nysatsing. Jordbruk Frå året før er tal føretak med aktiv jordbruksdrift rimeleg stabilt. Mjølkeproduksjonen har auka med ca liter. Kjøtproduksjonen har for andre år på rad auka, no med ca 25 tonn. Dei positive ringverknadane landbruket har for kommunen er avhengig av desse produksjonane. Det er difor svært gledeleg at ein mangårig tilbakegang er snudd i år. 69 Side75

76 I 2012 var fleire bruk i ferd med å gjennomføre relativt store utbyggingar. Satsinga er heilt avgjerande for å halde oppe miljøet og produksjonane i det tradisjonelle jordbruket. Det er ein viktig del av arbeidet til avdelinga å vere med å kanalisere utbyggingsmidlar frå Innovasjon Norge til voldajordbruket. Både dei som satsar tradisjonelt og dei som prøver å starte nye næringar med basis i bruket treng at kommunen er med og legg til rette. Det er ein nasjonal målsetjing å auke norsk matproduksjon. Frå naturen si side er Volda godt eigna til grasproduksjon både til slått og beite. Det er difor naturleg at drøvtyggarane står for det meste av verdiskapinga. Dette er kapitalkrevjande produksjonar. For å gjennomføre tunge fornyingar av driftsapparatet må ein ha eit langsiktig perspektiv på drifta. Næringa treng difor stabile og trygge rammevilkår, både lokalt og nasjonalt. Beredskapsmessig er auka sjølvforsyning og jordvern viktigare enn på lenge. Generasjonsskiftet er ei kritisk fase for gardsbruka både med omsyn til vidare drift og busetnad. For bygdene og for landbruket er det viktig at dei nye eigarane er interesserte i bruket. Interesse, evne og vilje må vege sterkare enn odelsrekkefylgje når eigedomane skal overdragast. Oftare enn no bør ein nok sjå utanom den næraste familie. Det svært viktig at det bur folk på bruka også i periodar då der ikkje er sjølvstendig drift. Me registrer kvart år unge som er interesserte i å kjøpe ledige småbruk. I bygde-volda er det kanskje 100 bruk utan fast busetnad. For bygdene ville det vere ein god vitamininnsprøyting om desse vart selde til familiar som vil busetje seg der. Tal og leveranse i det tradisjonelle jordbruket i Volda i 2012, år 2011 i parentes: Jordbruksføretak i drift: 113 (115). Mjølkekyr: 635 (648). Ungdyr storfe: (1.095), mjølkegeiter: 679 (833), Vaksne sauer: (1.698), Høner: (7.548), Avlspurker: 42 (35). Mjølkeleveranse: liter ( l). Kjøtleveranse: 354,1 tonn (330,4 t) Skogbruk Skogbruket i Volda for 2012 vil for all ettertid vere merka av orkanen Dagmar 1.juledag i Ein reknar med att om lag m 3 tømmer, i alt vesentleg gran, er skada og må hoggast. Mykje av den skadde skogen ligg svært utilgjengeleg til for utdrift. I 2012 vart det hogd og omsett m 3 av orkanskog. I tillegg kjem eit mindre kvantum til privat forbruk og ikkje så lite kvantum er opparbeidd til ved. Staten yter tilskot til drift i orkanramma skog, og til utdrift i Volda kommune er det ytt vel kr., noko som utgjer 45 kr/m 3 i snitt. Grunna Dagmar og utdrift av orkantømmer, har det meste av andre aktivitetar som hogst av energivirke og skogkulturarbeid vorte sette på vent. Volda har ei rimeleg god dekning av skogsvegar, men nokre områder i kommunen har likevel mangelfull/dårleg dekning. Fleire veganlegg er under arbeid. Landbruksavdelinga har hatt eit godt samarbeid med vegmynde i kommunen om dispensasjon for uttransport på det kommunale vegnettet. Vegnettet er i stor grad diverre ikkje klassifisert for tungtrafikk, noko som sjølvsagt er ein svært stor hemsko for moderne skogsdrift. For skogbruket er det avgjerande at ein får ruste opp dei sentrale kommunale vegane til standard som er eigna for tungtrafikk snarast. 70 Side76

77 Viltforvaltninga Hjortejakta i Volda 2012 med 379 felte dyr var den svakaste sidan I 2011 vart det til samanlikning felt 470 hjort i kommunen. Fellingsprosenten i 2012 var Resultatet er det svakaste etter Fellingsresultatet står i rimeleg stor kontrast til vårteljinga. Både 1. og 2. teljing var rekordstor. Resultatet viser at det er vanskeleg å dra noko sikker slutning mellom teljing og jaktresultat. Det er nok meir kor langt groen er komen under teljinga dei enkelte år, enn at den totale hjortestamme svingar så mykje. Viltovergangen i Furene har vore under overvaking frå midten av mars månad. Årleg kryssar meir enn 1000 dyr over overgongen. Det er dokumentert at viltovergangen i Furene er ei suksesshistorie. Ingen kollisjonar mellom hjort og bil i akkurat dette området i Totalt vart det rapportert inn 15 påkjørslar av hjort i Volda kommune i 2012, av desse er 9 drepne. Klimaplanoppfølging for avdelinga Ryddeaksjonen ute på bygdene vart arrangert også i Det vart handsama få søknader om dispensasjon på spreietidspunkt for husdyrgjødsel i Miljø Landbruksavdelinga har ansvaret for miljø i LNF- områda. Ryddeaksjonen på bygdene i samarbeid med VØR/Retura er eit tiltak som vert sett stor pris på ute i dei ulike grendene. Vakanse i stillinga har påverka satsinga. Økonomi Sparte lønsmidlar på grunn av vakanse i stilling gjer at avdelinga hadde it mindreforbruk på kr Resultatmål 1 Handsame alle søknader om produksjonstilskot til kvar einskild næringsutøvar. 2 Handsame alle aktuelle investerings-/finansieringssaker (BU- midlar og spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket (SMIL) m.v.). 3 Organisere opprydding av forsøpling og ureining i kommunen. 4 Auke foryngingsaktiviteten i skogen. Måloppnåing Resultatmål 1 og 2 er nådde. For resultatmål 3 er det gjennomført årleg aksjon i samarbeid med VØR/Retura. Resultatmål 4 er ikkje nådd grunna uvanlege tilhøve på grunn av orkanen. 71 Side77

78 4.13 KULTUR OG NÆRING Organisering Tal stillingar Kjønn M K Stillingsstorleik Totalt årsverk (antal 50 % > 20 Ca 50/50 6 Ca 8 Folkehelse Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag dokumenterer at deltaking i kulturaktivitetar er den einskildfaktoren som har størst positiv innverknad på folkehelsa. Aktivitetane i ungdomsklubben, biblioteket og kinoen gir tilbod til alle aldrar og alle grupper av befolkninga. Også dei som ikkje tek del i det frivillige kultur- og idrettstilbodet. Alle tilboda er rusfrie. Frivilligsentralen har i 2012 hatt fokus på arbeidet med å hjelpe svakt organiserte grupper til å organisere seg (særleg innvandrarar). Frivilligsentralen har skapt gode møtestadar, t.d. strikkekaffeèn og Mat og prat. Den kulturelle spaserstokken gir gode opplevingar for dei eldre i kommunen. Kulturavdelinga samarbeider med idretten om utvikling av nye arenaar. Kulturavdelinga arbeider for å legge til rette for auka frivillig aktivitet innan kultur og idrett, til det beste for innbyggjarane si fysiske og psykiske helse. Aktivitet 2012 har vore eit aktivt år for kulturavdelinga. Oppstart av store prosjekt som Sunnmøre kulturnæringshage og StudiebygdA er resultat av langsiktig arbeid. Avdelinga har også i år vore involvert i arbeidet med skateparken og fotballhallen ved stadion. Avdelinga har og vore involvert i arbeidet med å få på plass nytt golv i Voldahallen. Eit vellykka samarbeid med trivselsgruppa ved Dalsfjord skule som resulterte i ein musikkcontainer finansiert av eksterne midlar. Den kulturelle spaserstokken fekk også i 2012 ei utbetaling frå departementet på kroner. Alle midlane har gått til å skape gode kulturopplevingar for dei eldre i Volda. Dette er eit samarbeid mellom kulturavdelinga og PLO. Frivilligsentralen har i 2012 gjennomført ei omfemnande spørjegransking til lag og organisasjonar i Volda som dannar grunnlaget for ei frivilligmelding. Kinoen hadde i overkant av besøkande. Meir enn 3000 fleire enn budsjettert. Band 4 A av busetnadssoga vart ferdig til jul. Arbeidet med dette prosjektet er no fullført. 72 Side78

79 Økonomi Avdelinga fekk eit resultat for 2012 i forhold til budsjett med kroner ,-. Overskotet skuldast etterfakturering av leigeinntekter på Voldahallen (tilbake til 2010). Det har i løpet av året vorte tatt initativ til å orne opp i leigeforholda med Møre og Romsdal fylkeskommune. Etterbetaling av husleige i samsvar med avtale er fakturert i samsvar med lovverket. Elles er det verd å merke seg at kinoen har hatt sitt beste resultat på mange år. Det rekneskapsmessige underskotet på kinodrifta var kroner ,-. Det var budsjettert med eit overskot på 85000,-, så i forhold til budsjettet representerar kinodrifta eit avvik på kroner ,- Det går rette vegen for kinodrifta. Kostnadane for kommunen per besøkande er i underkant av elleve kroner. Resultatmål besøkande på kinoen 2. Minimum 1 konsert i månaden ved TeleBygget ungdomshus 3. Tilby minst eit kurs i styrearbeid til frivillige lag og organisasjonar 4. Månadlege arrangement i regi av den kulturelle spaserstokken på institusjonane i Volda kommune 5. Vidareutvikle samarbeidet mellom biblioteket og frivilligsentralen om leseombodsordninga til å gjelde alle institusjonane i Volda kommune 6. Arbeide for å realisere skateparken ved Volda stadion 7. Virke til at Volda Næringsforum vert oppstarta slik planlagt. Måloppnåing Avdelinga oppfylde alle sine resultatmål for Side79

80 4.14 KOMMUNALTEKNISK AVDELING Organisering Kommunalteknisk avdeling har fylgjande stillingsheimlar: avdelingssjef 100% 2 ingeniørar med stillingsprosent 100% 1 ingeniørstilling, 3-årig engasjement finansiert med 40 % ord lønnsmidlar og 60% prosjektretta arbeid Formann 100% Kommunegartnar, mellombels i stillingsbank. 11 fagarbeidarar/arbeidarar i 100% stilling 25 % stilling som reinhaldar Til saman: 16,65 stillingsheimlar. Med unntak av reinhaldar og sommarhjelper er alle tilsette menn i 100 % stilling. Avdelinga har i 2012 hatt redusert bemanning: Stillinga som kommunegartnar er inntil vidare ubesett. Lønsressursen blir brukt å leige inn ekstrahjelp sommar. Vakant ingeniørstilling heile året. Folkehelse Kommunalteknisk avdeling er ein viktig bidragsytar på førebyggande folkehelsearbeid i form av: levering av reint drikkevatn til 8000 personar og bortleiing av spillvatn frå dei same personane. organisere vegvedlikehald på kommunalt vegnett vurdert i eit liv/ helse perspektiv. teknisk vaktordning som går 24 timar i døgnet. beredskapseining som kan setjast inn ved ekstremvèr med personell og maskinelt utstyr. Aktivitet Verdien av nybygd kommunal infrastruktur i 2012 som skal driftast av kommunalteknisk avdeling er på om lag 21 mill.kr. fordelt på vegtiltak, kaier, va-anlegg og bustadfelt. Kommunen er ein stor kjøpar av varer og tenester. Største enkeltkjøpet er til kommunale vegar med forsterking/ asfaltering for i alt 6,4 mill. kr. Det er i 2012 ikkje utskifta/ sanert leidningsnett med unntak av 60m i Porsemyrvegen. Kapasitet eigne folk og maskiner vart i stor utstrekning nytta til opprydding etter Dagmar-orkanen i tillegg til vanleg drift. I 2012 skal kommunal leigebrøyting lysast ut for nye 4 år. Inndeling i brøyteroder må gjennomgåast pga. omklassifisering av fylkesvegnett til kommuneveg i samband med opninga av Hjartåbergtunellen hausten Side80

81 Av vegvedlikehald har vi berre utført førstehjelp på vegnettet innanfor det som kan karakteriserast som sommarvedlikehald. Dette slit på brukarane, køyrety og på vedlikehaldspersonell. I 2012 var forbruk vintervedlikehald på kommunale vegar lavt, men pga. Dagmar vart vedlikehaldskostnadane likevel høge. Vi kan lite gjere med kostnader på vintervedlikehald pga. at vi har vegstandard med mykje bratte vegar og busetnad som strekker seg frå m.o.h. Utsett vedlikehald i form av periodisk vedlikehald med grøfting, grusing og reasfaltering gir som resultat standardreduksjon. Skaden etter orkanen på 1. juledag 2011 påførte kommunen store kostnader i form av opprydding langs kommunale vegar og kommunale friområde/ grøntanlegg. Vurdert kostnad: kr. 2,45 mill.kr. Utført reparasjonar for om lag 1,05 mill.kr. Samla har kommunalteknisk avdeling utført reparasjonar for i alt 1,5 mill.kr. etter Dagmar-orkanen. Attståande arbeid som var registrert er i storleik 1,83 mill.kr. Veg- og gatelys Energikostnadane i 2012 har vore svært gunstige. Det er brukt kr. 0,47 mill.kr. i straum og kr. 1,028 mill.kr. i vedlikehald. Tilskot frå staten til veglys langs E39 og Fv 651+ Fv 40 er på kr Orkanen 1 juledag 2011 skada veglys for omlag kr Dette er reparert og inngår i vedlikehaldssum. Produksjon av vatn/ Distribusjon av vatn Kommunalt vassverk gjekk i 2012 i underskot med kr Ubrukt fond frå tidlegare vart oppbrukt. Udekka underskot på kr er ført på kravskonto for seinare inndekking. Ved fastsetjing av gebyrregulativ 2012 vart gebyr vatn tilrådd auka med konsumprisindeksen.. Fyrde vassverk vart overteke til kommunal drift og vedlikehald juli Vi har pr kommunale vassverk. I 2012 kan hendingar/ avvik på vassforsyning oppsummerast slik: 2 leidningsbrot på hovudleidningar i I tillegg lekkasjar som vart oppdaga på stikkleidningar. Drivinga av Hjartåbergtunellen punkterte grunnvatnet til kjelde for Hjartåbygda vassverk. Statens vegvesen har bora 2 nye brønnar i fjell. Den eine har stor kapasitet er mellombels innkopla som forsyning. Opplegg må byggast permanent når vinteren er forbi. Krisevassforsyning Volda vassverk er uavklara. Framleis vil samankopling med Ørsta vassverk som krisevassforsyning vere fyrstevalet og klart samfunnøkonomisk beste alternativ. Avlaupsreinsing/ Leidningsnett kloakk Avlaup gjekk i 2012 med 2,14 mill. kr. i overskot. Fondet er pr positivt med 8,46 mill.kr. Overskotet i 2012 har samanheng med at det ikkje er føreteke utskiftingar på leidningsnett i løpet av året slik det var lagt opp til i budsjett. Vi skal i 2013 gjennomføre 3 store saneringsprosjekt på avlaup som skal finansierast ved bruk av bunde fond. Gebyrsatsane bør difor vere uendra. 75 Side81

82 Reinsing av avlaup/ samling av utslepp har pågått over mange år og vil gi som resultat auka driftskostnader på avlaup. Volda kommune skal innan 2021 vere ferdig med opprydding på utslepp kommunale avlaup. Drift av felles maskinpark Kommunalteknisk avdeling sin basismaskinpark med gravemaskin, kyrkjegardsgravar, 2 hjullastarar, 2 kommunaltraktorar og 2 lastebilar er fornuftig ut frå dei oppdrag som skal gjerast. Dette er viktige maskineiningar i ein beredskapsmessig situasjon. Leige av høvel til vintervedlikehald er etter avdelinga sitt syn fornuftig ut frå dei rammer som det kommunale vegnettet må driftast etter. Med langt på veg nullstilt sommarvedlikehald ville timetal på årsbasis verte alt for lavt til kunne forsvare kjøp av høvel. På park/ kyrkje står utskifting av kyrkjegardsgravar for tur. Dette må vurderast ved rullering av økonomiplan. Kaier og hamner Opprusting av kommunal del av Vikeneskaia er litt forseinka, men skal etter planen vere ferdig til påske. Orkanen 1. juledag 2011 skada kaiområdet på Berkneset. Estimert på kostnad, kr ,-, er ikkje utført. Skade på vernemolo Volda hamn er utbetra. Parkar og Utandørsanlegg/ Kyrkjegardsdrift Drift av parkar og grøntanlegg og kyrkjegardar vart gjennomført på ein god måte sjølv om veret var dårleg med mykje regn som gjorde slåtten vanskeleg. Kyrkjegardsdrifta hadde tilnærma balanse.innleie av sommarhjelper vart gjennomført i same omfang som tidlegare år. Økonomi Avdelinga hadde eit netto budsjett på kr Rekneskapen viste eit netto forbruk på kr Dette gir eit netto meirforbruk på kr i høve til budsjettet. Det reelle meirforbruket er ca 1 mill kr mindre ettersom dette talet inkluderer utgifter knytt til Dagmar. Vatn og avlaup er sjølvkostområde, så overskridingane er relatert til dei andre tenesteområda, hovudsakleg vegvedlikehald. Resultatmål 1. Rullere Trafikktryggingsplan for Volda kommune Sluttføre teknisk oppgradering av desinfeksjonsanlegg på dei kommunale vassverka. 3. Sikre krisevassforsyning til Volda vassverk ved samankopling med Ørsta vassverk. Måloppnåing 1. Resultatmål vart ikkje nådd i løpet av året. 2. Resultatmålet oppgradering av UV-anlegg vart nådd i løpet av året. 3. Forhandlingar ikkje gjennomført. Både Ørsta kommune og Volda kommune har gjennomført nettmodellar med simulering av forsyning frå Ørsta til Volda. Er klar for forhandlingar med Ørsta kommune. 76 Side82

83 4.15 KART, OPPMÅLING OG BYGGESAK Organisering Avdelinga sine hovudarbeidsområde er handsaming av bygge- og delesaker, kart- og oppmålingsforretningar, eigedomsseksjonering, etablering, drift og vedlikehald av kommunen sitt kartverk, samt oppdatering av sentralt register for grunneigedomar, adresser og bygningar (Matrikkel) og matrikkelkart. Tal stillingar Kjønn Stillingsstorleik (antal 50 % > M K Alle 100% 5 Dei 5 stillingsheimlane er fordelt på 1 leiar, 1 på byggesak, 1 på delesak og 2 på kart/oppmåling. Totalt årsverk Folkehelse Gjennom Adresse-prosjektet har no godt som alle bustadeigedomar i kommunen fått tildelt gateadresse. Dette gjer det enklare for beredskapstenester som brann, politi og ambulanse, å finne raskt fram riktig stad. Vi ønskjer å halde fram med og starte nye prosjekt som kan bidra positivt til kommunen sitt folkehelsearbeid. Aktivitet Kart og oppmåling Det låg mange gamle saker frå tidlegare år, men gjennom godt og systematisk arbeid har ein fått avslutta svært mange saker dette året. Dei nye sakene som kom inn kunne derfor handsamast raskare enn tidlegare år og lovbestemde tidsfristar vart i hovudsak heldt. Arbeid med kvalitetssikring av register for grunneigedomar, adresser og bygningar (Matrikkel) og digitalt matrikkelkart er omfattande og har tatt mykje tid. Bygge- og delesak Alle saker som kom inn i løpet av året vart handsama godt innanfor lovbestemde tidfristar og særs på byggesak var det korte handsamingstider. Vi har også halde fram med å gjennomføre tilsyn (byggesak) og følgje opp ulovlege byggetiltak i samsvar med vedteke plan for arbeidet. Det vart totalt registrert 31 saker og gjennomført 23 tilsyn i løpet av året. 77 Side83

84 Klimaaktivitet I høve til klimaplan er rutine for oppfølging og kontroll av avfallsplanar i byggesaker etablert og følgjast opp. Elles er også interkommunalt byggesaksforum etablert der deling av kompetanse og erfaringar om klimatiltak skjer jamleg. Økonomi Avdelinga hadde eit netto budsjett på kr Rekneskapen viste eit netto forbruk på kr Dette gir eit netto mindreforbruk på kr i høve til budsjettet. Dette har i hovudsak to forklaringar. For det første har avdelinga klart inntektene som budsjettert på tross av langtidssjukmeldingar og permisjonar. For det andre har vore nokon store inntektsgivande jobbar på oppmåling, blant anna to store hyttefelt. Resultatmål 1. Alle skriftlege førespurnader skal gjennomgå ein mottakskontroll, og få tilbakemelding innan 3 veker. 2. Utføre tilsyn i samsvar med tilsynsplan 3. Utarbeide ein byggesakshandbok for publikum Måloppnåing Alle mål er nådd. 78 Side84

85 4.16 BRANN OG REDNING Organisering Brannavdelinga skal vere organisert i tråd med krava i dimensjoneringsforskrifta og brannordninga for Volda, med to avdelingar, beredskapsavdelinga og den førebyggjande avdelinga. Etter dimensjoneringsforskrifta skal Volda brannvern ha min. 2,9 stillingar i administrasjonen, fordelt på brannsjef og dei to avdelingane. Brannmeister i 100% stilling er leiar for beredskapsavdelinga, branningeniør i 100% stilling er leiar for den førebyggjande avdelinga. I 2012 har brannmeisteren vore konstituert brannsjef. Avdelinga har såleis mangla ei heil stilling og fleire av oppgåvene som ligg til brannmeisteren har ikkje vore fylt opp så godt som dei burde for å kunne halde beredskapen på eit akseptabelt nivå. Beredskapsavdelinga omfattar sentrum stasjon med 16 mannskap og 4 overbefal, og branndepota på Fyrde, Straumshamn, Steinsvik og Dravlaus med til saman 32 mannskap. I sentrum er det i tråd med krava i dimensjoneringsforskrifta døgnkontinuerleg vakt, med eit vaktlag på fire, pluss eit overbefal. Ved branndepota er det ikkje vaktordning. Folkehelse Gjennom førebyggande tiltak, som tilsyn med piper, eldstadar og særskilte brannobjekt, samt informasjon og kurs/opplæring, legg vi til rette for at innbyggarane i Volda skal få den informasjon som trengs for å bu trygt, og at dei skal kunne opphalde seg i offentlege bygg utan fare for liv og helse med tanke på brann. I samarbeid med dei andre naudetatane har vi ei redningsteneste som sikrar at innbyggarane får naudsynt hjelp om dei vert råka av brann eller ulukke. Aktivitet Etter ei grundig vurdering gjekk kommunen inn for å kjøpe tidligare Gjersdal trevarefabrikk til ny brannstasjon. Før denne kan takast i bruk må det til omfattande ombygging, noko eigedomsavdelinga er i gong med å planlegge. I mars fekk vi levert den nye tankbilen som er innkjøpt i lag med vassverket. I tillegg har vi fått eit tilskot på kr ,- frå Statens vegvesen til innkjøp av ny røykdykkarbil. Denne er bestilt og vert levert i Beredskapsavdelinga hadde totalt 65 utrykkingar i 2012 som fordeler seg slik: Brann i bygning 3stk Pipebrann 1stk Bilbrann 3 stk Br.hem. tiltak 11stk Akutt forureining 1 stk Trafikkulukke 5 stk Grasbrann 0 stk Unødige alarmar 24 stk Falsk alarm 6 stk Anna 8stk Annan assistanse 3stk Branndepota på bygdene deltok i 6 av aksjonane. Brannvernet har i 2012 gjennomført øvingar etter oppsett plan og gjennomført samøving med dei andre naudetatane. Krava til brannmannskapa sin kompetanse og fysikk vert stadig høgna. Dette krev øving, kurs og fysisk trening, og vi ser klart at dei 20 timane som mannskapa i sentrum har avsett til øving er alt for lite. For røykdykkarane er det krav om årleg fysisk test 79 Side85

86 og helsekontroll med 1 til 2 års mellomrom. Vi har avtale med Stamina-hot bedriftshelseteneste om helsekontroll og gjennomfører fysisk test i tråd med arbeidstilsynet sine krav. Når vi kjem på plass i ny stasjon er det ei målsetjing å kunne legge betre til rette for fysisk trening slik vi er pålagt å gjere i tråd med særavtale for brann og redningstenesta. To av mannskapa tok til på grunnutdanninga som går over 9 mnd. og en har gjennomført utrykkingsførarkurs. Det er stadig behov for nyutdanning og repitisjonskurs. Gjennom ulike fora prøver vi å halde mannskapa oppdatert på ulike fagfelt og meinar å ha ei styrke med jamt over god kompetanse. Førebyggjande avdeling omfattar ei stilling som branningeniør og ei stilling som feiar, og skal føre tilsyn med alle særskilde brannobjekt etter 13 i brann og eksplosjonsvernlova, informasjon, kurs/opplæring og ha ansvaret for feiing og tilsyn av fyringsanlegg i bustader. Vi hadde ved utgangen av 2012 registrert 69 særskilde brannobjekt i kommunen, 57 a-objekt, 10 b-objekt og 2 c-objekt. Eit særskilt brannobjekt er eit byggverk, opplag, område, tunnelar, verksemder mm, der brann kan medføre tap av mange liv eller stor skade på helse, miljø eller materielle verdiar. Avdelinga gjennomførte i alt 63 tilsyn i 2011, 51 a-objekt, 9 b-objekt og 2 C-objekt. I tillegg vart 1 tilsyn utført som eigenmelding. Dette er ein eigenkontroll som ein kan gjer annakvart år på objekt som elles ikkje har avvik. Avdelinga har avtale med Vanylven kommune om tilsyn av deira 13 objekt og det vart utført tilsyn i 25 stk. 13-objekt der; 19 A-objekt og 5 B-objekt og 1 C-objekt. I samband med ny forskrift om farleg stoff fekk kommunane ansvar for tilsyn av dei som har slike lager over ein viss storleik. Volda brannvern gjekk i 2012 tilsyn på 6 slike lagerplassar. Dei to avdelingane i brannvernet har samarbeidd med informasjon og motivasjonstiltak i kommunen. Vi har valt å ikkje vere med på aksjon bustadbrann som er i byrjinga av desember, men deltek med informasjon om røykvarslarar og oppmoding om å skifte batteri i dei, både på heimesida til kommunen og i lokalavisa. Open brannstasjon-arrangementet vart i 2012 arrangert saman med open dag i Kvivsvegtunnelen før den vart offisielt opna. Vi har også gjennomført praktiske kurs/opplæring i bruk av brannsløkkingsutstyr for tilsette i ulike bedrifter og institusjonar. Totalt er det 230 personar som har fått slik opplæring i år. Volda brannvern er med på den nasjonale aksjonen med brannvernopplæring av alle elevar i 6. klassetrinn. Vi nyttar ein time til teori og om lag ein time til praktisk bruk av sløkkeapparat. I 2012 fekk 105 elevar slik opplæring. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg I 2012 var det Rotset og bygdene i kommunen som skulle ha feiing. Sidan vi ikkje rakk å feie hos alle i Volda tettstad i 2011, måtte dei takast fyrst. Det vart gjort i januar og februar. Totalt vart det tilbode feiing til 2106 einingar og 1120 (53%) tok mot tilbodet og fekk det feia. All feiing vart utført av innleidd feiar. Vi er no à jour med feiinga og er nøgde med at det i 2012 berre vart registrert 1 pipebrann. 231 abonnentar i område Mork vart varsla om tilsyn av fyringsanlegget og det vart utført 181 (78%). Dette er vesentleg færre tilsyn enn det vi må ha kvart år for å kome rundt heile kommunen på 4 år (totalt ca einingar). Alle tilsyn vart utført av eigen feiar. 80 Side86

87 Økonomi Avdelinga hadde eit netto budsjett på kr Rekneskapen viste eit netto forbruk på kr Dette gir eit netto mindreforbruk på kr i høve til budsjettet. Årsaka til at avdelinga har mindreforbruk er at ei heil stilling har vore vakant. Feietenesta sitt overskot på vel kr ,- vil gå med på å betale ned på tidlegare års underskot. Feiinga vert belasta med 30% av løna til branningeniøren, 10% løn til brannsjef og vel kr i indirekte kostnadar. Det i tillegg til sjukefråvær og fødselspermisjon som kommunen ikkje får full refusjon for gjer at det vil gå mange år før tidlegare års underskot er nedbetalt. Resultatmål 1. Utarbeide innsatsplanar for tunnelane i Kvivsvegsambandet, i samarbeid med dei andre naudetatane og Hornindal kommune 2. Inngå sløkkeavtale med Hornindal brannvern. (Austefjorddalen). 3. Vidareutvikle samarbeidet med nabokommunane om beredskap, førebyggjande arbeid, tilsyn og feiing. Måloppnåing Resultatmål 1 og 2 er nådd. Resultatmål 3 : Det er nedsett ei arbeidsgruppe som skal utrede ei samanslåing av Volda og Ørsta brannvern, der Volda skal vere vertskapskommune. Arbeidet er i gong og gruppa skal etter planen levere sitt framlegg innan Side87

88 4.17 EIGEDOMSAVDELINGA Organisering Eigedomsavdelinga har ved årsskiftet fylgjande bemanning Tal stillingar Kjønn M K Stillingsstorleik Totalt årsverk (antal %> 1Avdelingsleiar M 100% 1 1Avdelingsingeniør M 100% 1 1Prosjektleiar K 100% 1 2vedlikhaldsarb. 2M 100% 2 9 vaktmeistrar 8M K 100% 9 2vaktmeistrar 2M 35% og 20% reinhaldarar 2K 100% 2 4reinhaldarar 4K 95.77% reinhaldar M 96% reinhaldar K 91% reinhaldar K 90.52% reinhaldar K 90% reinhaldarar 2K 83% reinhaldarar 2K 80% reinhaldar K 75% reinhaldar K 70% reinhaldarar 2K 67.03% reinhaldar K 64.34% reinhaldar K 46.67% reinhaldar M 45% reinhaldar K 35.75% M 22K Avdelinga har ansvar for drift og vedlikehald av kommunale bygg og eigedomar. Ansvar for drift og vedlikehald av kommunale bygg og eigedomar. Igangsetjing og samordning av nye byggeprosjekt. Overordna ansvar for vaktmeistertenesta. Overordna ansvar for reinhald. Overordna ansvar for utleige. Folkehelse Eigedomsavdelinga si oppgåve er å legge til rette for at tilsette og brukarar av dei kommunale bygga så langt som mogleg har gode bygg å opphalde seg i. Med moderne styringar av ventilasjon og varme, og at reinhald og vedlikehald vert utført på best mogleg måte. Bygga må vere universelt utforma og tilrettelagt for alle. Det vert lagt stor vekt på at alle tilsette skal trivast i arbeidet. Det kommunale bedriftsidrettslaget 3H, med sine mange tilbod medverkar godt til det. 82 Side88

89 Aktivitet Drift Avdelinga har jobba vidare med å få til ei meir effektiv drift og ynskjer at arbeidet til vaktmeistrane vert meir styrt mot vedlikehald og drift av bygga. Det har vore jobba mot ei felles base for vaktmeistertenesta med meir samarbeid mellom vaktmeistrane og med base der det er samla utstyr, lager og verkstad. Med kjøpet av Gjersdalsbygget er det tatt eit skritt vidare, og det ser ut til at dette vil ordne seg det komande året. Det har siste året vore eit godt samarbeid mellom vaktmeistrane, spesielt på utvendig vedlikehald. Som det største blant fleire prosjektet var å måle Bratteberg skule utvendig. På utleigehusa har det vore full utleige, og husa har berre stått tome under oppussing. Ved årsskifte stod berre ein hybel tom. Ein stor del av utleigehusa vert no brukt til sosialhjelp og til dei svake i samfunnet som ikkje klarer å skaffe seg hus sjølve. Det har gjennom heile året vore lange ventelister. Investering På investeringssida har det vore eit svært aktivt år, og det har vore mange prosjekt i gang. Det har hatt positiv verknad på fleire område. Desse prosjekta er det arbeidt med i 2012 Bratteberg skule, utviding m/grindløde Skular spelemiddeltiltak Nytt golv i Voldahallen Omsorgsbustader på Lauvstad, oppussing Volda ungdomsskule, oppussing. Renovering av garderobe, nytt golv gymsal Planlegging av ny Øyra skule Planlegging av oppattbygging av rådhuset Planlegging av hall ved stadion Ny brannstasjon på Rotset Fjordsyn, opparbeiding/opprusting av uteområde Nilletun, oppussing Volda ungdomsskule, oppussing Lauvstad barnehage Klimaplanen, bygningsmessige tiltak Oppgradering av symjehallar Volda omsorgsenter, varmepumpeanlegg 83 Side89

90 Klimaaktivitet Avdelinga har hatt avtale med Enøksenteret om energiovervaking (EOS) på 10 av dei største bygga i kommunen. Med fokus på å få ned energiforbruket. 2 barnehagar og 1 skule vart godkjende som miljøfyrtårn. Økonomi Avdelinga gjekk i 2012 med eit klart underforbruk i forhold til det som var budsjettert. Det er heilt spesielle grunnar til det, og vi kan nemne 3 punkt: Kostnaden til straum redusert med kr. 3.4 mill. frå 2010 til Kostnaden til straum har vore største utgiftsposten til eigedomsavdelinga. Prisen på straum kan variere mykje frå år til år og er vanskeleg å budsjettere. Ser ein på straumkostnadane dei 3 siste åra, var dei på kr. 7.7 mill. i I 2011 var kostnadane på kr. 7.4 mill, og i 2012 var kostnadane redusert til 4.3 mill. Lave straumprisar er hovudårsaka til dette, men avdelinga har hatt fokus på forbruket og vi har og fått ned forbruket på fleire bygg. Mange av vaktmeistrane gjer her ein god jobb. Stor auke i utleigeinntekter. Inntektene på utleige har nærmast gitt full utteljing dette året. Mangel på utleigetilbod er stort i Volda. Det gjer at dei som bur i gjennomgangsbustadane ikkje får seg andre bustadar og vert buande lenger i dei kommunale. Det gjer at det vert liten sirkulasjon, og vi får ikkje den utskiftinga av leigetakarar som er ynskjeleg. Men på grunn av jamn utleige gir det meir inntekter til kommunen. Refusjon på straum og reinhald av Voldahallen med kr Kommunen fekk på slutten av året uventa utbetalt eit etterslep til driftskostnader for 2010 og 2011 til Voldahallen. Beløpet gjeld refusjon av straum og reinhald frå fylket. Resultatmål 1. Omorganisering av vaktmeistertenesta var mål for Dette omfattar og lokalisering med lager og base. Vi kom ikkje i mål med dette, og det vil framleis vere målet for Starte planlegginga av Øyra skule. 3. Fylgje opp det som vert vedteke i klimaplanen. 4. Legge til rette for at dei kommunale byggeprosjekta vert realisert. Måloppnåing 1. Kom ikkje i mål dette året heller, men er komen eit skritt vidare. 2. Resultatmål nådd. 3. Resultatmål ikkje nådd. Planen ser ut til å vere for ambisiøs. 4. Resultatmål nådd. 84 Side90

91 4.18 FELLES UTGIFTER OG INNTEKTER Dette ansvarsområdet inneheld utgifter og inntekter som ikkje høyrer naturleg heime på den einskilde avdeling Dette gjeld blant anna: Ulike tilskot (kyrkjeleg fellesråd, frivilligsentral osb) Nokre kontingentar, som til dømes KS- kontingenten Momskompensasjon Kalkulatoriske renter og avdrag (inntekter frå VAR-området) Avskrivingar Premieavvik pensjon etc. Føresetnaden i budsjettet for 2011 var ei netto utgift på kr på dette ansvarsområdet. Den endelege rekneskapen viser ei netto ugift på kr Avviket på ca 9,4 mill kr. kan i all hovudsak forklarast ved avvik på pensjonsområdet (sjå under). Under følgjer en kort omtale av dei mest sentrale tala på dette ansvarsområdet. Momskompensasjon generert frå investeringar Momskompensasjon for kommunesektoren vart innført 1 januar Sidan ordninga vart innført har momskompensasjon frå investeringar vore ført i driftsrekneskapet Ein kan derfor til ein viss grad seie at ein del av driftsnivået til Volda kommune (som dei fleste andre kommunar) er lånefinansiert. Det var for 2012 budsjettert med 1,4 mill kr i momskompensasjon frå investeringar. Rekneskapen viser at momskompensasjonen (generert frå investeringar) vart kr I 2012 var kravet at 60% av desse inntektene skulle overførast til investeringsrekneskapen (kr ). Momskompensasjonen (generert frå investeringar) har dermed bidrege med ca 2,5 mill kr i botnlinja i driftsrekneskapen for Pensjon Volda kommune har 3 leverandørar av pensjonstenester: Statens pensjonskasse (lærarar) KLP (sjukepleiarar) Storebrand (alle andre kommunalt tilsette) Det vart for 2012 budsjettert med 11,5% (arbeidsgjevars del) i pensjonsutgift på avdelingane. I tillegg var det budsjettert med 23,5 mill kr pensjonsutgifter på dette ansvarsområdet ( inkludert amortisering av premieavvik frå tidlegare år og årets premieavvik). Dei rekneskapsførte utgiftene vart kr Når ein skal budsjettere, vil det alltid vere usikre faktorar. Hovudforklaringa til det er lovendringa som tok til å virke frå og med Fram til 2001 var det den betalte pensjonspremien som vart utgiftsført i rekneskapen. I 2002 vart dette endra. Pensjonsleverandøren reknar ut kva som er pensjonskostnaden for det enkelte år: 85 Side91

92 Dersom innbetalt premie i året er større enn pensjonskostnad (utrekna av pensjonsleverandøren sine aktuarar), får vi eit positivt premieavvik. Dersom innbetalt premie i året er mindre enn pensjonskostnad, får vi eit negativt premieavvik. Premieavvik vert ført slik i rekneskapen: Positivt premieavvik (dvs når innbetalt premie er større enn netto pensjonskostnad ) vert ført som ein driftsinntekt i rekneskapen året det oppstår. Dette vert så ført (amortisert) som driftsutgift dei neste 15 åra med like årlege beløp. Negativt premieavvik (dvs når innbetalt premie er mindre enn netto pensjonskostnad ) vert ført som ein driftsutgift i rekneskapen året det oppstår. Dette vert så ført (amortisert) som driftsinntekt dei neste 15 åra (med like årlege beløp). Ny regel gjer at premieavvik som oppstår i 2011 (eller seinare) skal amortiserast over 10 år ( ikkje 15 år som for premieavvik oppstått i perioden ). Pr har Volda kommune kr i akkumulert premieavvik som skal utgiftsførast årleg fram til Dette er ei stor belastning for likviditeten, og er no også mykje debattert på nasjonalt nivå ( har vore omtalt i alle Volda kommune sine budsjettdokument og årsmeldingar sidan 2005). Det har vore gjort anslag som viser at samla premieavvik på landsbasis utgjorde 23 milliardar kroner pr Ein av dei største ekspertane på kommuneøkonomi (Asbjørn Pedersen, leiar av Norges kemner og kommunekassererforbund) samanlikar kommunerekneskapa med Enron-skandalen. Det seier han fordi premieavviket inneber at kommunerekneskapet ikkje gjev eit korrekt bilde av den økonomiske situasjonen til kommunane. I 2012 var det eit brutto positivt premieavvik på kr (inkludert arbeidsgjevaravgift), og vart ført som ei inntekt i driftsrekneskapen. Amortisering av premieavvik frå tidlegare år (inkludert arbeidsgjevaravgift) utgjorde ein netto utgift på kr Premieavviket gir dermed ei netto inntekt på kr i rekneskapen for 2012 ( minus ), Årets premieavvik, kr , skal som omtalt ovanfor utgiftsførast over dei neste 10 åra. 86 Side92

93 Side93 87

94 ÅRSMELDING HAMNA DAGSENTER 2012 * Ei av målsettingane til Hamna dagsenter er å tilrettelegge for eit godt kommunikasjonsmiljø. Å bli sett og forstått, er heilt grunnleggande for opplevinga av livskvalitet og verdigheit. Tilbodet til brukarane ved Hamna dagsenter blir individuelt tilrettelagt utifrå den einskilde sine behov for aktivisering, trening og meistring. For mange er dagsenteret ein arbeidsplass der tilpassa arbeidsoppgåver gir auka sjølvkjensle, glede og meining i kvardagen. Menneske med utviklingshemming er ofte inaktive grunna nedsett fysisk funksjonsevne og treng difor ekstra motivasjon og tilrettelegging. Ved dagsenteret tilbyr vi følgande fysiske aktivitetar; vedproduksjon ute, riding, symjing, turar i skog & mark, postrunder, fotball, trening inne i sal m/fysioterapeut, sanseavdeling samt spenningskurs på Bjorli. Volda kommune bør gjennom sitt folkehelsearbeid bidra til å gi god helse og livskvalitet for den enkelte innbyggar. * Tal stillingar Kjønn M K Stillingsstorleik Totalt årsverk (antal 50% > 14 M: 3 K: ,8 Ingen stillingar har vore vakante i * I august starta det 3 nye brukarar på Hamna dagsenter, og plasstalet auka til 21. Brukartalet fordeler seg slik; 8 brukarar frå Ørsta og 13 frå Volda. Trass i brukarauke har ein ikkje tilført nye stillingar, og det har difor vore naudsynt å endre arbeidstida til dei tilsette for å kunne gi eit godt og fagleg forsvarleg tilbod. Siste åra har ein hatt ekstra fokus på helse, miljø og sikkerheit. Statistikken i kvalitetsstyringssystemet Kvalitetslosen syner 30 avvik i 2012, omlag det same som i * Hamna dagsenter har i 2012 eit avvik på kr ,-. Størstedelen av avviket, kr ,-, kan forklarast med dei høge utgiftene til pensjon og arbeidsgivaravgift. I 2012 var det både sentralt og lokalt lønsoppgjer, og ein har difor eit meirforbruk på fastløn, kr ,-. Vidare har ein eit stort meirforbruk på variabel løn, men dette må sjåast i samanheng med refusjon sjukeløn. Det er også eit meirforbruk på omlag kr ,- på nokre av postane under kjøp og salg av tenester. Salsinntektene utgjer ei meirinntekt på omlag kr ,-. Vedproduksjon og "julebutikk" er forklaringa på meirsalget. Side94

95 * Status i høve til resultatmåla: Mål 1: Gi individuell tilpassa bistand til den einskilde utviklingshemma. Sørge for at alle brukarane ved dagsenteret får enkeltvedtak. Då ny samarbeidsavtale ikkje var klar i 2012, har ein ikkje lykkast i å fatte enkeltvedtak til alle brukarane. Side95

96 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Gunnar L. Lillebø Arkivsak nr.: 2012/2363 Arkivkode: 210 Utvalsaksnr Utval Møtedato 117/13 Formannskapet Kommunestyret REKNESKAP 2012 Administrasjonen si tilråding: 1. Årsrekneskapen (drifts-, investerings- og balanserekneskap) for 2012 vert godkjend. 2. Ubrukte løyvingar på investeringsprosjekt for 2012 vert overførde til Det endelege tilskotet for private barnehagar i 2012 vert som følgjer: Store barn (3-6 år) kr ,- pr heiltidsplass. Små barn (0-2 år) kr ,- pr heiltidsplass. Vedleggsliste: 1. Rekneskap for 2012 med hovudoversyn og notar. 2. Erklæring om fullstendig rekneskap 3. Revisjonsmelding 4. Uttale frå kontrollutvalet Uprenta saksvedlegg: Ingen Saksopplysningar: Side96

97 Kommunerekneskapen for 2012 er no ferdig. Driftsrekneskapen er balansert ved å stryke kr i budsjettert avsetning til ubundne driftsfond. Kontrollutvalet handsama rekneskapen i møte 29.mai. Uttalen frå kontrollutvalet er med som vedlegg til saka. Etter 48, nr.3 i kommunelova skal formannskapet fremje innstilling til kommunestyret om godkjenning av kommunerekneskapen. Årsrekneskapen består av driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, hovudoversikter og note opplysningar (sjå vedlegg nr 1). Årsmeldinga for 2012 (eiga sak) gir elles ei grundig omtale og vurdering av den økonomiske situasjonen for Volda kommune. Endeleg tilskot til private barnehagar i 2012 Når rekneskapen avviker frå det som låg til grunn for fastsettinga av tilskotssatsane, skal satsane etterjusterast i samband med kommunestyret sin årlige fastsetting av rekneskapet, jamfør Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager.. 8 Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene, avsnitt 3: Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Det endelege tilskotet for private barnehagar i 2012 vart som følgjer: Store barn kr ,- pr heiltidsplass Små barn kr ,- pr heiltidsplass Kapitaltilskotet følgjer dei nasjonale satsane, kr 7.600,- pr plass. Tabellen under viser sats i kroner på drift, inkludert påslag for administrasjon (ein sats pr time, og ein sats per heiltidsplass). Samt sats i kroner på kapitalkostnad (ein sats per time, og ein sats per heiltidsplass). Det er ulike satsar for barn mellom 0-2 år (små barn), og barn mellom 3-6 år (store barn). Volda Per time Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 85,9 3,5 89, Tilskudd ordinære barnehager - store barn 42,5 3,5 46, Familiebarnehager - små barn 63,9 5,6 69, Familiebarnehager - store barn 48,7 5,6 54, Side97

98 Økonomiske konsekvensar: Ubrukte løyvingar i investeringsrekneskapen vert tilrådd overført til 2013 (punkt 2 i tilrådinga). I dei budsjetterte rente og avdragsutgiftene for 2013 er det tatt høgde for dette. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Statistisk Sentralbyrå Søre Sunnmøre Kommunerevisjon Vest Kontrollutvalssekretariat (VKUS) Sparebank 1 Søre Sunnmøre Kommunalbanken KLP Kommunekreditt Sparebanken Møre, avd. Volda Nordea, avd. Volda DnB NOR Markets Kommunal Gjeld as Telemarksforskning v/ Kjetil Lie Avdelings- og stabsleiarane Økonomistaben Klageinstans: Side98

99 Side99

100 Side100

101 Side101

102 Side102

103 Side103

104 Side104

105 Side105

106 Side106

107 Side107

108 Side108

109 Side109

110 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2013/1095 Arkivkode: 151 Utvalsaksnr Utval Møtedato 118/13 Formannskapet Kommunestyret , TERIALRAPPORT 2013 Administrasjonen si tilråding: 1.tertialrapport 2013 vert teken til vitende. Vedleggsliste: 1,tertialrapport 2013(hovuddokumentet) Mail frå rådmannen til avdeling og stabsleiarane (tertialrapportering økonomi), datert Samla oversikt investeringsprosjekt 1.tertialrapport frå StudiebygdA Saksopplysningar: 1.tertialrapport 2013 er med som vedlegg til saka. Rune Sjurgard rådmann Side110

111 Utskrift av endeleg vedtak: Revisjonen Rekneskapssjef Økonomikonsulent Janne Semb Alle avdeling og stabsleiarar Klageinstans: Side111

112 Volda Kommune Tertialrapport Pr INNHALD: 1 Sjukefråvær. Side 1 2 Mål. Side 2 3 Økonomi Side 19 Side112

113 1 SJUKEFRÅVÆR Fyrste tertial i år hadde kommunen ei dramatisk auke i sjukefråværet til 9,94 %, nesten to prosentpoeng høgare enn ved slutten av fjoråret. Dette er ikkje ei utvikling som så langt er reflektert i dei nasjonale tala for sjukefråvær og som derfor gjer det desto meir alvorleg. Vi må stille spørsmålsteikn ved om vi har arbeidd tilstrekkeleg med sjukefråværet den siste tida. Auken i fråværet er særleg overraskande ettersom vi har hatt ei lang periode med nedgang, og med dette som bakgrunn kan ein stille spørsmål ved om situasjonen er eit unntak. Etter å ha gått bak tala ved rapportering frå den enkelte eining er det ikkje ein eintydig grunn til auken. Ingen av avdelingane rapporterer at det er sjukdom som skuldast i arbeidsforholda på arbeidsplassen. Løns- og personalstaben vil måtte gjere eit grundig oppfølgingsarbeid i tida som kjem for å få ned igjen fråværet. Avdeling Fråvær i % 1. tertial 2012 Fråvær i % 2. tertial 2012 Fråvær i % 1. tertial 2013 Rådmann & stab 0,00 2,81 0,00 Samordnings- og utviklingsstaben 4,8 4,46 9,7 Løns- og personalstaben 1,15 0,69 2,43 Økonomistaben 7,27 6,19 3,87 Servicekontoret 5,37 7,25 7,81 Hamna dagsenter 12,13 9,48 12,77 Skuleavdelinga 7,08 6,03 7,34 Barnehageavdelinga 9,56 6,92 15,94 Helseavdelinga 2,39 7,22 4,62 NAV kommunal 42,58 33,39 19,39 Barnevernsavdelinga 23,69 10,59 1,03 Pleie- og omsorgsavdelinga 11,53 10,26 12,97 Eigedomsavdelinga 5,38 4,02 6,29 Landbruksavdelinga 0,00 0,00 1,22 Kulturavdelinga 3,82 3,64 11,68 Kommunalteknisk avdeling 2,6 2,28 11,6 Kart, oppmåling og byggesak 16,51 14,17 0,98 Brannavdelinga 19,63 20,97 8,54 Heile kommunen 8,44 7,66 9,94 1 Side113

114 2 MÅL SAMORDNINGS- OG UTVIKLINGSSTABEN MÅL RESULTAT KOMMENTAR Brukarane skal vere tilfredse med dei tenestene IKT-seksjonen yter. Systema skal vere tilgjengelege i arbeidstida. Planlagd nedetid vert varsla. IKT-investeringar skal gi positiv kost-nytte Gjennomføre eigne planoppgåver i samsvar med vedteken kommunal planstrategi. Mottakskontroll og oppfølging av private planar og dispensasjonssøknader i samsvar med gjeldande fristar i plan og bygningslova Fullstendig kommunalt digitalt planarkiv og ny web-innsyns system for planar Brukarane og det politiske system skal vere tilfredse med dei tenestene kommunen yter innan for området kommunalt planarbeid Omgjorde vedtak ved klageorganet si klagehandsaming skal vere eit minimum Busetje 25 flyktningar i samsvar med gjeldande k- vedtak og samarbeidsavtale med IMDi 70 % av deltakarane i introduksjonsprogram skal ha/utdanning etter avslutta program. 80 % av flyktningane som har gjennomført introduksjonsprogram skal etter 3 år ha oppnådd kompetansegjevande utdanning (min eksamen frå vidaregåande skule) eller fått ordinært arbeid Implementering av programvarer er prosessar der ca 20 % er teknisk og 80 % organisasjon. Effektuttak føreset at prosessane vert organisert som prosjekt med mål og evaluering av resultat. Føreset samsvar mellom oppgåver og bemanningsressurs - forventa utsett oppstart til 2. halvår Føreset samsvar mellom oppgåver og bemanningsressurs kan gje auka sakshandsamingstid. Oppdatering av plandata krev meir tid og ressursar enn føresett men er godt i gang, web-innsyns-ordning må samordnast med andre kommunar (Ørsta og ev. dei 7 på Søre Sunnmøre) Redusert kapasitet pga sjukefråver (barselperm) og problem med tilsetting av vikar/ fagfolk kan gje auka sakshandsamingstid og mindre tilfredsetheit med sakshandsaminga/tenesta Politiske vedtak i strid med adm. tilråding og intensjon i generelle lov/føresegner kan gje fleire omgjorde vedtak. Negativt i høve til omdømme. Føreset tilgang på bustader. Grunna mangel på ledige kommunale bustader har vi ikkje fått tildelt ordinær kommunal utleigebustader hittil i år til busetjing av flyktningar. Det er vanskeleg å skaffe bustader på den private leigemarknaden. Føreset tett og god oppfølging, god tiltakskjeding og tilgang på tilpassa kvalifiseringstiltak m.a. norskopplæring og NAV-tiltak som del av introduksjonsprogrammet. Vidare at deltakarane får plass i ordinær utdanning og at arbeidsgjevarar opnar for tilsetting av flyktningar i sine verksemder. Seksjonen har ikkje hatt kapasitet til å starte kartleggingsarbeidet og følgje opp alle deltakarar som har avslutta sine introduksjonsprogram. 2 Side114

115 50% av flyktningane skal bu i privat bustad innan tre år etter busetjing 30% av flyktningane skal eige privat bustad innan seks år etter busetjing Alle einslege mindreårige skal gå ut med grunnskuleeksamen som kvalifiserer til vidaregåande skulegang og utdanning Nærver 97,5 % Medarbeidarsamtale med alle tilsette Arbeidet med gjennomstrøyming i kommunale bustader har starta og fleire har hatt overgang til privat bustad, men målet vil ikkje bli nådd i Arbeidet med gjennomstrøyming i kommunale bustader er starta og nokre få har kjøpt eigen bustad, men målet vil ikkje bli nådd i Det er ønskjeleg å prøve ut leige-før-eige-modellen som verkty i dette arbeidet. Viser seg å vere eit noko optimistisk mål. Staben har eit unormalt høgt sjukefråver i 1. tertial som i hovudsak skuldast langtidsjukefråver ut over 16 dagar og ein god del av dette er sjukefråver i meir enn 56 dagar. Må følgjast nøye opp i neste tertial. 3 Side115

116 ØKONOMISTABEN MÅL RESULTAT KOMMENTAR Betale fakturaer til rett tid Dette føreset at avdelingane attesterar og tilviser i god tid før betalingsfristen Innfordring av korrekte skatter og avgifter til rett tid, samt vere ajour med innfordringa av kommunale krav Vere à jour med føring av rekneskapen gjennom året, og utarbeide tertialrapporter og årsrekneskap i samsvar med lov og regelverk Etablere rutiner for månadleg rapportering første rapportering midten av mars Gjennomføre prosessen med å etablere eit interkommunalt økonomikontor dersom kommunestyret vedtar å gå vidare med prosessen Det vert fremja sak til politisk handsaming etter sommarferien. Tilpasse kontoplan til ny organisasjonsstruktur Utarbeide økonomireglement for å sikre god internkontroll Gjennomføre anbod på bankavtale Det vert vist til punktet om interkommunalt økonomikontor saman med Ørsta kommune. Ørsta og Volda må utarbeide eit felles økonomireglement. Det er usikkert om det er tid til å fullføre dette i Gjennomgang strategi for finansforvaltning Nærver på min 93,1 % Medarbeidarsamtale med alle tilsette 4 Side116

117 LØN OG PERSONALSTABEN MÅL RESULTAT KOMMENTAR Profesjonell rekruttering som fremjar Volda kommune som arbeidsgjevar Sjukeoppfølging som fremjar nærver. Tilsette og leiarar får pålitelege svar på henvendelser Alle skriftlege førespurnadar skal gjennomgå ein mottakskontroll og få tilbakemelding innan 3 veker Kort sakshandsamingstid Korrekte tenester til rett tid. Tiltaket har ikkje vore gjennomført enno og det er tvilsamt om ein har tilstrekkeleg med sakshandsamingsressursar. Avdelingane tilfredse med arbeidsgjevar-rådgjevinga frå personalstaben Ingen måling er blitt gjennomført. Initiere og gjennomføre utviklings- og omstillingsprosjekt for å effektivisere tenesteproduksjonen og auke kvaliteten - Rasjonalisere tenester ved innføring av IKT - Leie implementering av omorganiseringsprosessen - Koordinere og bistå i gjennomføring av omstillings- og effektiviseringsprosess Etablere system og koordinering av omplassering, jobbrotasjon mv som sikrar rett kompetanse til rett tid i alle delar av organisasjonen Gjennomføring av overføring av overformynderi til staten frå 1. juli Nærver 98 % Medarbeidarsamtale med alle tilsette Dette er ein krevjande oppgåve og ein har ikkje hatt ressursar til å prioritere det, men det vil bli utreda til hausten. Avvikle praktiske oppgåver og rammereduksjon Fråværsprosenten i første kvartal er så høg at det er fare for at vi ikkje klarer å halde målet. 5 Side117

118 SERVICEKONTORET MÅL RESULTAT KOMMENTARAR Aktiv informasjon av kommunen sine tenester, tilrettelegging av tenester på skjema og profilering av Volda Ingen negativ omtale av avdelinga i media Ny heimeside vil vere i drift i løpet av 2013 Utarbeide informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Volda kommune Fortsette arbeidet med kontinuerleg oppdatering av den elektroniske arkivplanen Gjere fleire av arkiva full-elektroniske, m.a. personalarkivet God og sikker gjennomføring av stortingsvalet 2013 Frå nyttår blei arkivet over barnehagebarn, elevarkivet og planarkivet fullelektroniske Førebuingane er i rute Utarbeide rutinar for oppfylling av kommunen sine plikter vedr. informasjonssikkerheit og handsaming av personopplysningar Skanning av byggesaksarkivet Gjennomføring av overføring av overformynderi til staten frå 1. juli Nærver på 95 % Byggesaksarkivet blir ferdig skanna og digitalisert sommaren 2013 Arbeidet er i rute Det aller meste av dette fråveret er ikkje arbeidsrelatert. Medarbeidsarsamtale med alle tilsette 6 Side118

119 HAMNA DAGSENTER MÅL RESULTAT KOMMENTAR Hamna dagsenter skal dekke behovet for tilpassa dagtilbod/habilitering for menneske med psykisk utviklingshemming, heimehøyrande i Volda og Ørsta kommune Dei tilsette skal vere trygge på jobb Per i dag står ein brukar på vent for dagtilbod ved Hamna dagsenter. For å gi plass til fleire er det avgjerande at ein får oppretta eit tilbod for eldre menneske med utvklingshemming. Nærver på 90% Sjukemeldingsprosenten per 1 tertial ligg på 12,77%. Dei tilsette skal oppleve Hamna dagsenter som ein god arbeidsplass Hamna dagsenter skal gi tilbod om habilitering, der aktivisering og trening tilpassa den enkelte står i fokus Hamna dagsenter skal vere ein arbeidsplass, der brukarane blir aktivisert og stimulert til menneskleg vekst/meistring og maksimal utnytting av sine ferdigheiter Brukarane av dagtilbodet er tilfredse med dei tenestene dei får ved dagsenteret Den økonomiske ramma skal vere realistisk utifrå dagens behov Budsjett 2013 skal vere i balanse Målsettinga var at ein i løpet av 2013 skulle gjennomføre ei brukarundersøking for å kartlegge dette. Den økonomiske ramma i 2013 vart ikkje auka tilstrekkelig, noko som har medført at ein må halde stillingar vakante. Arbeidet med reduksjon av husleigeutgifter skal iverksettast Etter møte med huseigar har det ikkje lykkast å redusere utgiftene til felleskostnader. 7 Side119

120 SKULEAVDELINGA MÅL RESULTAT KOMMENTAR Minst 50 positive omtalar i lokale eller nasjonale media Auke kvaliteten på heimesidene, betre informasjon til brukarane Heimesidene skal standardiserast og reviderast Alle skal bli møtt med respekt og dialog Brukarundersøking vår 2013 bør ha 70% svar Framsnakke Volda-skulen ved alle høve Resultat frå nasjonale prøver og eksamen skal vere høgare enn landsgjennomsnittet Tilpassa opplæring for alle. Talet på elevar som får spesialundervisninga skal ned med minst 2% Null toleranse for mobbing på alle skular og SFO Kan ikkje garantere at alle gjer det, oppmoding er sendt. Alle skular skal prøve å nå målet gjennom arbeid med eigne resultat. Fremje læring hos den einskilde elven i dialog med heimen. Skuleåret 2010/2011 hadde 10,1% av elevane vedtak om SPU. 21 % av undervisningstimane gjekk til SPU. Alle skular skal arbeide førebyggande og ha rutinar for å handtere mobbesaker 60% av dei som er 62 år skal vere i arbeid til 65 år og 25% av dei som er 65 skal vere i arbeid til dei er 67 år Redusere sjukefråveret for SFO og assistentar med 4% og pedagogisk personale med 1% Medarbeidarsamtale med alle tilsette Må sjå på dette ved skulestart haust Alle nytilsette vert kalla inn til møte med skuleavdelinga, viktig å bli sett. Næraste leiar må følgje opp fråvær jmf rutinar for oppfølging av sjukmelde Ikkje sikkert at alle rektorar klarer alle. Endeleg status i løpet av hausten 40 % av deltakarane i norskopplæringa som er omfatta av rett og plikt til norskopplæring skal gå opp til språkprøve 2 eller % av desse skal bestå skriftleg del av prøva, og 95 % skal bestå muntleg del av prøva. Det vert plikt å gå opp til prøve frå skuleåret 13/14. 8 Side120

121 BARNEHAGEAVDELINGA MÅL RESULTAT KOMMENTAR Nok barnehageplassar, også til dei som ikkje har lovfesta rett til barnehageplass Sikre eit godt pedagogisk tilbod i samsvar med lovverket. Gjennomføre 4 tilsyn etter barnehagelova Miljøsertifisering av 3 barnehagar, 2 kommunale og 1 privat barnehage Fleksibel bruk av ressursane for få optimale tenester pr krone Utgifter til drift av kommunale barnehageplassar ikkje over gjennomsnittet i samanliknbare kommunar i kommunegruppe 10 Nærver 93 % God dekning Jmfr. endring av miljøplan kommunsestyrevedtak Barnehagane er flinke til å slå saman avdelingar og/eller flytte personal/barn til andre avdelingar dersom det er trong for det. 1.Tilskot som dei ikkje-kommunlae bhg. har krav på å få er høgre enn antatt 2. Dei kommunale bhg. ligg over den nasjonale satsen i drift Barnehageavdelinga og nokre av barnehagane har hatt høgt fråver 1. kvartal noko som gjer at vi truleg ikkje kjem til å oppnå eit nærvær på 93 %. Å ha fornøgde og trygge barn og foreldre Barnehagane har fått gode tilbakemeldingar Barna skal ha eit trygt og utviklande leikemiljø Oppdage barn som treng ekstra hjelp og støtte tidleg og delta i tverrfagleg samarbeid om tiltak. Styrke det språklege miljøet i barnehagen. Bruk av nynorsk språk og litteratur i arbeidet med barna. Ekstra språkstimulering for barn med anna morsmål enn norsk. 9 Side121

122 HELSEAVDELINGA MÅL RESULTAT KOMMENTAR Brukarane får påliteleg svar på henvendelsar i løpet av dagen Brukarane opplever at dei blir tekne på alvor og vert møtte med respekt Brukarane opplever at helseavdelinga har god kompetanse Det er ledige fastlegelister Frisklivssentralen skal medvirke til førebygging mot livsstilsjukdom og til sjølvstendig liv hos grupper med særskilde behov Tidleg oppdaging og tverrfagleg deltaking i høve utsette barn og unge Rett teneste til rett tid og godt koordinerte tenester Tenestene er i tråd med samhandlingsreforma Helsefremjande/forebygging Rehabilitering Reforhandle leigeavtalen med legesenteret med utgangspunkt i forretningsmessige prinsipp Høgt nærver (min 94 %) Vi skal gjennomføre ei brukarundersøking i september 2013 som vil gi oss meir konkrete svar Satsingsområde. Tverrfagleg deltaking i ulike kompetanshevingsprogram som skal gjere oss betre. Dette er utfordrande, men viktig og her er heilt klart eit forbetringspotensiale. Blir jobba med nye retningsliner for koordinerande eining. Tverrfagleg samarbeid og innsats er stikkord. Bør kome i gang med planlegging av kvardagsrehabilitering med mål om oppstart tidleg i Blir truleg sluttført før sommarferien Medarbeidarsamtale med alle tilsette Blir gjennomført før sommaren 10 Side122

123 BARNEVERNAVDELINGA MÅL RESULTAT KOMMENTAR Brukarane skal møte fagleg oppdaterte medarbeidarar som gir tydeleg informasjon og trygg sakshandsaming Brukarane skal møte samordna og tverrfaglege tenester til barnets beste som er dokumentert ved skriftlege samarbeidsrutiner mellom tenesteområda og basert på tidleg oppdaging og tidleg intervensjon Oppgradere barnevernstenesta si side på heimesida og gjere den meir tilgjengeleg og informativ Tydelege rutiner i evaluering av tiltak i sakshandsaminga Evt implementering av felles interkommunal barnevernteneste Stabilitet blant dei tilsette Barnevernstenesta er plukka ut til KS sitt pilotarbeid om systematisk evaluering av hjelpetiltak og utvikling av evalueringsmetodikk for tiltak for barn under omsorg Systematisk rettleiing og tilrettelegging for fagleg oppdatering Nærvær på min 90 % Medarbeidarsamtale med alle tilsette 11 Side123

124 PLEIE OG OMSORGSAVDELINGA MÅL RESULTAT KOMMENTAR Yte nødvendig helsehjelp ved rett teneste til rett tid og rett bruk av ressursar Gode arbeidsvilkår for tilsette slik at dei kan utvikle seg og yte gode tenester til brukarane Ø-hjelpstilbodet skal gi trygge tenester med positiv kost-nytte effekt også økonomisk Ikkje betale for ferdighandsama pasientar ved sjukehuset Initiere tverrfagleg samarbeidsprosjekt om kvardagsrehabilitering og tidleg innsats for å utsetje tyngre behov for tenester Helsestatistisk analyse og vurdering av DRG-data for å planleggje rett teneste for å forebyggje at brukarar får rett hjelp til rett tid og redusere utvikling av redusert funksjonsnivå, sjukdom mv Samlokalisere avlastingstilbod for barn og unge Redusere ufrivilleg deltid Nærvær på 93% Medarbeidsarsamtale med alle tilsette enkeltvis eller i gruppe Lovfesta brukarbehov som oppstår og som ikkje kan løysast innanfor ramma skal rapporterast og leggjast fram politisk for godkjenning. Månadleg økonomirapportering Sakshandsamingsprosess, iverksetting av tenesteyting, avvik osv. i høve lovverk, tenestestandard og brukarbehov. Etisk kompetanseheving i organisasjonen. Medarbeiderkartlegging. Avgjort i leiarforum til rådmann at bedre.kommune.no sitt kartleggingsverkty ikkje vert kjøpt inn i Ved utgang april hadde vi fortsatt 0 betalingsdøgn. Prosjektet er tvingande nødvendig dersom økonomien i pleie- og omsorgstenestene skal verte berekraftig, og at brukarane skal få rett omsorgsnivå til rett tid og ved bruk av rett kompetanse. Prosjektet føreset at det vert sett av økonomiske ressursar til gjennomføring. Styringsdataopplæring er gjennomført for fire tilsette. Det er utarbeidd rapport på bakgrunn av analyse av tilgjengelege data. Føreset utbygging av bustader i nærleiken av kvarandre for å dra synergiar av personalressursar mv. Eigedomsavdelinga har ikkje kapasitet til å drive fram prosjektet Jobbe kontinuerlig med å redusere variabel løn ved omgjering til faste stillingar innanfor ressursramma. Til tross for fokus på sjukefråvær, langtidsfrisk, tilrettelegging med bevegeleg arbeidstid for turnustilsette, har vi ikkje nådd målet. Vi må berre fortsette ha fokus på dette. Det har vore utført medarbeidarsamtalar i fleire av einingane i pleie- og omsorg, men alle har ikkje gjort det. Avklare nærmare med rådmann kva saker som skal til politisk behandling. Gjennomføre omstillingsprosess etter nærare fastsetjing av mål og organisering Jfr omorganiseringsprosessen og oppfølging av tiltak etter handsaming av rapport på evaluering av pleie og omsorg 12 Side124

125 EIGEDOMSAVDELINGA MÅL RESULTAT KOMMENTAR Brukarane ( leigetakarane ) opplever å verte godt informert i planlegging og utføring. Gjennomføre vedlikehaldsplanen Serviceinstilt og påliteleg Brukar får vere med på dei avgjerder som blir tatt og at brukar er nøgd med det som vert utført Gjennom systematisk planlegging og gjennomføring av drift, vedlikehald og rehabilitering, gi brukarane brukarvenlege lokale så langt det er mogleg innanfor den kommunale byggningsmasse God prosjektstyring frå kravspesifikasjon, anbod og byggjeleiing der utbygging av anlegg skal skje i samsvar med avtalt/definert framdrift og fastsett investeringsramme Innføre elektronisk vedlikehaldsplanleggings- /styringssystem Gjennomføre ENØK-tiltak i prioriterte bygg for å redusere energiforbruket med 10 % Avhende nedlagde skular Organisere vaktmeistertenesta og samordne tenesta med base i Gjersdalsbygget Nærvær på 95% Kapasiteten i avdelinga er for tiden svært begrensa Kapasiteten i avdelinga er for tiden svært begrensa Ei gruppe arbeider med saka og forhandlar med grendalaga, men arbeidet er tidkrevande. Og alle dei nedlagde skulane vert nok ikkje avhende i år. Kapasiteten i avdelinga er for tiden svært begrensa Medarbeidarsamtale med alle tilsette enkeltvis og/el i gruppe 13 Side125

126 LANDBRUKSAVDELINGA MÅL RESULTAT KOMMENTAR Innbyggjarane skal oppleve avdelinga som ein aktiv og positiv medspelar i arbeidet med å utvikle bygdene generelt og landbruksnæringa spesielt. Ekspedere lovpålagde tenester uten unødig ventetid Rekruttere godt kvalifisert medarbeidar slik at avdelinga vert fullt bemanna. Nærvær på min 95 % Volumproduksjonane i landbruket har mindre betyding for busetnaden på bygdene enn før. Bruk utan sjølvstendig drift fell utanfor verkemidlane i jordbruket. Avdelinga må stimulere til busetnad også på desse bruka, og til nyetablering i klynger utan øydeleggande skade for kulturlandskap og aktivt landbruk. Med 25% vakanse i stillingane avdelinga må måla mellombels justerast ned Kapasitet og bemanning vert å sjå i samanheng med organisasjonsutviklingsprosessen. Kommunen har no ikkje nok kompetanse på miljø. Den økonomiske situasjonen i kommunen gjer at stillinga må stå vakant. Resulterer i stort arbeidspress og liten tid til miljøog klimasaker Medarbeidarsamtale med tilsette Må verte å samtale med seg sjølv 14 Side126

127 KULTURAVDELINGA MÅL RESULTAT KOMMENTAR Innbyggarane, frivillige lag og organisasjonar og næringslivet er tilfredse med avdelinga som tilretteleggar for trivsel og utvikling Avdelinga vert opplevd som kreativ og løysingsorientert Volda folkebibliotek skal ha eit besøkstal på Volda filmteater skal ha eit besøskstal på minimum Besøkstalet på kinoen er avhengig av tilbodet av gode filmar Arrangere minimum eit kurs til frivillige lag og organisasjonar i løpet av 2013 Arrangere kultur-og frivilligforum, ein møteplass for alle lag og organisasjonar Auka leigeinntekt på Voldahallen og reforhandling av avtalen med fylkeskommunen, samt meir effektiv fakturering og innføring av nøkkelkort Nærvær på min 95 % Medarbeidarsamtale med tilsette Har hatt langtidssjukefråvær påde på Telbygget og biblioteket som gjer det vanskeleg å nå dette målet. 15 Side127

128 KOMMUNALTEKNISK AVDELING MÅL RESULTAT KOMMENTAR Alle skriftlege førespurnadar skal gjennomgå ein mottakskontroll og få tilbakemelding innan 3 veker God prosjektstyring frå kravspesifikasjon, anbod og byggjeleiing der utbygging av anlegg skal skje i samsvar med avtalt/definert framdrift og fastsett investeringsramme Tilpassse standard på tenestene innanfor budsjettramma Produktitvitet og effektivitet i tenestene minst tilsvarande nivå som gjennomsnittskommunen i kommunegruppe 10 Behalde og rekruttere personell Nærver på min 95 % Minimum 80 % av dei tilsette som fyller 62 år skal stå i arbeid fram til 65 år, og minst 50 % av dei over 65 år skal stå i arbeid fram til 67 år. Medarbeidarsamtale med alle tilsette Standard på sommar- og vintervedlikehald og gjennomgang av evt omklassifisering av kommunale vegar til privat vegar Med vakante stillingar må nødvendigvis kjøpte tenester øke. Vanskeleg å rekruttere ingeniør og fagarbeidarar (oppheita arbeidsmarknad) Vil kanskje få redusert nærvær pga langtidsjukemelding (1 person). Farge grøn til 65 år, farge gul til 67 år Usikkert om det blir gjennomført med alle tilsette pga. langtidssjukemelding i formannsstilling 16 Side128

129 KART, OPPMÅLING OG BYGGESAK. MÅL RESULTAT KOMMENTAR Alle som tek kontakt med avdelinga skal verte møtt med respekt og ein skal sette av tid til alle spørsmål Ingen negativ omtale av avdelinga i media Sakshandsaming skal gjennomførast med forsvarleg kvalitet innafor dei tidsfristar som er gitt i lov Alle skriftlege førespurnadar skal gjennomgå ein mottakskontroll og få tilbakemelding innan 3 veker Omgjorde vedtak av klageorganet si klagehandsaming skal vere eit minimum Fått tilbake 3 vedtak hittil i år, der eit av dei må handsamast på nytt. Nærver min 95 % Medarbeidarsamtale med alle tilsette 17 Side129

130 BRANN OG REDNING MÅL RESULTAT KOMMENTAR Brannberedskap som tilfredsstiller dimensjoneringsforskrifta og vurdert risiko i heile kommuna Redusere antal branntilløp Tilsyn i minst 90 % av 13objekta Feiing kvart 2 år og tilsyn kvart 4 år i alle bustadar Legge til rette for at vi beheld heiltids og deltidstilsette, samt rekruttering av nye Syte for at brannmannskapa får opplæring, øving/kurs og tryggleiksutstyr slik at dei kan utføre redningsinnsats på ein trygg måte Ei heil stilling i avdelinga er vakant og vi to som er att rekk ikkje over alle oppgåvene som må gjerast. Depotet på Dravlaus er svært dårleg og tilfredsstiller ikkje krava til god nok beredskap. Antall brannar er allereie over det totale antallet for På grunn av manglande resursar og at branningeniøren er prosjektleiar for ny brannstasjon vil ein ikkje klare tilsyn i nok 13 bygg. Feiaren er langtidssjukemeldt og det er fare for at vi ikkje rekk over bustadtilsyna. Men feiinga går med innleigd feiar og er i rute. På grunn av manglande resursar vert ikkje øvingane lagt opp og gjennomført på tilfredsstillande måte Nærver min 93,1 % Feiaren er langtidssjukemeldt og er 30% av resursane i avd. Medarbeidsarsamtale med heiltidstilsette 18 Side130

131 3 ØKONOMI I dette kapittelet skal vi sjå på: Frie inntekter Generelle statstilskott Finansområdet Avdelingane Oppsummering drift Investering FRIE INNTEKTER Budsjett 2013 Prognose 2013 Innbyggjartilskott Utgiftsutjamning Overgangsordning Utanom overgangsordning Inntektsutjamning Skjønnstilskott Sum rammetilskott Skatteinntekter Sum frie inntekter Det er budsjettert med totalt kr i frie inntekter (skatt og rammetilskot) for Volda kommune i Her utgjer rammetilskottet kr og skatteinntektene kr Kommunenes Sentralforbund (KS) har laga ei prognose for alle kommunar etter framlegging av revidert nasjonalbudsjett i mai. Denne prognosen går fram av kollonna til høgre i tabellen ovanfor. Regjeringa kom med sitt framlegg til revidert nasjonalbudsjett 7. mai. Her vart det gitt ei ny prognose for skatteinngangen på landsbasis for Vi ser av tabellen at prognosen frie inntekter nesten er identisk med det budsjetterte beløpet. Forklaringa til det, er i all hovudsak at skjønnstilskotet er 1,0 mill kr mindre enn budsjettert. Det er Fylkesmannen som tildeler skjønnstilskotet til kommunane, og dei har ikkje fordelt heile potten enno. Vi kan difor nå det budsjetterte beløpet på kr i løpet av året. Rådmannen vil ikkje tilrå at vi korrigerer det budsjetterte beløpet for frie inntekter på dette tidspunktet. 19 Side131

132 GENERELLE STATSTILSKOTT Dette utgjer ca 24 mill kr og består av: Rente og avdragskompensasjon for investeringar i omsorgssektoren Rentekompensasjon for investeringar i skulebygg Rentekompensasjon for investeringar i kyrkjebygg Integreringstilskot (flyktningar) Fordelinga på dei ulike tilskota er slik: Generelle statstilskot 2013 Integreringstilskott Gr.97/investering i skulebygg Omsorg Kyrkjebygg Sum Ved utgangen av juni vil kompensasjonsrenta frå Husbanken vere klar. Det er denne som er avgjerande for kor store tilskotta blir (investering i skule og omsorgsbygg). Vi kjem difor tilbake med ei prognose ved 2 tertialrapport. FINANSRAPPORT Finansugifter Det er budsjettert med ca 42,7 mill kr i finansutgifter for 2013, og det er satt saman slik: 2013 Renter investeringslån Renter formidlingslån Sum renter Avdrag investeringslån Sum finansutgifter Renteutgifter Det har ikkje vore store endringar i marknaden for lån med kommunal risiko i 1. tertial. Både Kommunalbanken, verdipapirmarknaden og delvis KLP har respondert med marknadsriktige prisar ved anbodsførespurnader i 1. tertial. Det er framleis stort fokus på eigenkapitalsituasjonen i finansinstitusjonar - og dette antar ein vil vedvare. Når det gjeld rentenivået ser vi at det er eit generelt press ned på margintillegget for dei fleste kvalitetar av kreditt. Dette har også slått ut i det verdipapiriserte tilbodet av lån med kommunal risiko, der margintillegget har kome svakt ned. Likevel har ikkje Kommunalbanken gitt signal om at dei vil redusere sine marginar. Dette kan skyldes at dei, 20 Side132

133 som andre bankar, har eit behov for å auke eigenkapitalen (gjennom høgare marginar) - og gjennom sine prismodellar dempe utlånsveksten. Vidare ser vi at sentralbankane i mange land vidarefører sin ekspansive pengepolitikk. Den Europeiske Sentralbanken, ECB, sette nylig ned styringsrenta. Også dei lange rentene er under press nedover og vi har nå historisk låge nivå på lange rentebindingar. Gjennomsnittsrenta i kommunens låneportefølje er 3,04% ved utløpet av 1. tertial. Marknadens prising av framtidig kortrente (FRA-kurven) tilseier at den korte renta kan bli lågare i 2013 enn det som vart lagt til grunn ved siste årsskifte. 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 3M NIBOR FORWARDRENTE Grafen ovafor illustrerer at marknadsaktørane prisar inn lågare rente i løpet av året. Ved utgangen av april, så indikerer renteprognosen at renteutgiftene vert ca 20,45 mill kr, noko som er ca 0,5 mill kr mindre enn budsjettert. Rentevilkåra vert gjort greie for lenger bak i rapporten. Samansetjing av låneporteføljen Volda kommunes låneportefølje utgjorde pr. 30. april 2013 kr (eksklusive lån i Husbanken som utgjer 63 mill kr). Det er ikkje gjort låneopptak i 1. tertial. Låneopptak for 2013 vert truleg gjort mot slutten av året. Vi har alle våre lån i Kommunalbanken: Saldo Utløpsdato Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2025 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2025 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2025 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR juni 2030 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR september 2022 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR mars 2031 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2036 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR september 2037 Sum Side133

134 Oppbygging av låneporteføljen Kommunen etablerer hovudsakleg sine lån til flytande rente basert på 3M nibor. Denne referanserenta låg ved siste renteregulering (IMM mars) på 1,85%. I tillegg til nibor-renta betaler kommunen ein margin, som långjevar (for hovuddelen av låna) kan endre på kort varsel. Denne flytande marginen er ved siste tertialskifte lik 0,25 prosentpoeng, mot 0,20 prosentpoeng ved siste årsskifte. Når det gjeld fastrenter er dette etablert som rentebytteavtalar (renteswappar). Dette er ei kontantstrømsikring der porteføljen av flytande lån er sikringsobjekt. Renteswappane er slik at kommunen (frå motparten, banken) mottek rente lik 3M nibor - og denne renteregulerast kvar 3. månad på same tidspunkt (pr. IMM) som kommunens underliggande lån. Kommunen betaler den avtalte, faste renta (til motparten, banken). Bruken av renteswappar gjev høg sikringseffektivitet når renteregulering av swappar og lån skjer samtidig. Kommunen nyttar renteswappar fordi dette, i kombinasjon med kort/flytande margin på underliggande lån, gjev ein lågare fastrentekostnad enn tradisjonelle fastrentelån. Dette er også ei meir fleksibel ordning ved eventuell refinansiering/konkurranseutsetting og avdragshandtering. Fastrenteposisjonane, som går fram av tabellen nedanfor, har eit omfang som gjer at låneporteføljen har 38% fastrente og 62% flytande rente pr 30. april Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) 4, ,54 4,33 4,47 0 des.13 des.14 des.18 jun.21 Blå: løpende fastrenter Gul: oppstart desember 2013 Låneporteføljen har ein gjennomsnittlig durasjon (varigheit) på 0,57 år, mens rentefølsomheita ligg på 0,56 %. Kommunen har ingen posisjoner i FRA s (sikring på den flytande andelen av lånemassen). Verdi på låneporteføljen og rentesikringar. Volda kommune har 2 aktive rentebytteavtaler (renteswappar) pr : Volda kommune inngikk ei rentebytteavtale med DNB Nor i Startdato var 22 Side134

135 Volda kommune betaler fast rente på 4,54% til banken (av eit beløp på 50 mill kr). Banken betaler flytande rente (3 mnd Nibor) av eit beløp på 50 mill kr til Volda kommune. Denne rentebytteavtalen har sluttdato Volda kommune inngikk ei rentebytteavtale med DNB Nor i Startdato var Volda kommune betaler fast rente på 4,25% til banken (av eit beløp på 200 mill kr). Banken betaler flytande rente (3 mnd Nibor) av eit beløp på 200 mill kr til Volda kommune. Denne rentebytteavtalen har sluttdato Sommaren 2011 inngikk Volda kommune 2 rentebytteavtaler med framtidig oppstart. Finansreglementet inneheld reglar for andel fast- og flytende rente i porteføljen. Slik som porteføljen til Volda Kommune var (i juni 2011), ville fastrenteandelen falle betydelig i 2013 og For å unngå at man i 2013/2014 må inn å dekke opp dei manglande fastrenter i eit jafs (ved forfall av eksisterande fastrenteposisjonar, sjå ovanfor), velde man i juni 2011 å binde renta for 2 x 50 mill med framtidig oppstart. Formålet var å førebygge den brå endringa i fastrenteandelen som ville inntreffe - og som ville medføre ei auka usikkerheit omkring kommunen sine renteutgifter. Ved å gjere dette, på eit tidspunkt som vart vurdert som gunstig, ville man kunne budsjettere med dei nye, framtidige fastrentene i økonomiplanen. Dette ville gi auka forutsigbarheit/stabilitet slik finansreglementet føreskriv. Nivået på fastrenter vart vurdert som gunstig. Finanskrisa hadde medført meget kraftige kutt i styringsrentene i 2008/2009 og kraftige fall i mange typar aktiva, samt lange rentebindingar. I 2011 hadde aktivaprisane og renta byrja å stige igjen. Norges Bank hadde sogar auka renta 4 gongar sidan botnen. På denne bakgrunn vart det vurdert som gunstig å etablere fastrenter med framtidig start. Seinare fekk vi gjeldskrisa i Europa med Hellas osb. Dette bidrog til ytterlegare fall i renta. Grafen under illustrerer dette på ein god måte. 23 Side135

136 Her er detaljane i rentebytteavtalane (med framtidig oppstart) som vart etablert sommaren 2011: Volda kommune inngikk ei rentebytteavtale med Sparebank 1 SMN i juli Starttidspunkt er desember Volda kommune betaler fast rente på 4,33% til banken (av eit beløp på 50 mill kr). Banken betaler flytande rente (3 mnd Nibor) av eit beløp på 50 mill kr til Volda kommune. Denne rentebytteavtalen har sluttidspunkt desember Volda kommune inngikk ei rentebytteavtale med DNB NOR i august Starttidspunkt er desember Volda kommune betaler fast rente på 4,47% til banken (av eit beløp på 50 mill kr). Banken betaler flytande rente (3 mnd Nibor) av eit beløp på 50 mill kr til Volda kommune. Denne rentebytteavtalen har sluttidspunkt juni Marknadsverdien av våre fastrenteposisjonar (rentebytteavtaler) er negative (overkurs) ved utgangen av 1.tertial. Dette har si forklaring i at prisen på å kjøpe fastrenter er lågare nå enn då våre avtaler vart inngått. Samla overkurs på renteposisjonane i låneporteføljen er 9 mill kr (1,35% av låneporteføljen) pr. 30. april. I tillegg kjem kurseffekten av fastrente med framtidig oppstart. 24 Side136

137 jun. 13 sep. 13 des. 13 mar. 14 jun. 14 sep. 14 des. 14 mar. 15 jun. 15 sep. 15 des. 15 mar. 16 jun. 16 sep. 16 des. 16 mar. 17 jun. 17 sep. 17 des. 17 andel av porteføljen andel flytende lån der renten er sikret med FRA Framskriving av fastrenteandel Den noverande samansetjinga av fast- og flytande rente i låneporteføljen kan framskrivast for økonomiplanperioden ved å justere for forventa låneopptak og avdragsbetalingar. I framskrivinga vert det også tatt høgde for fastrenter som vil forfalle i perioden og oppstart av framtidige (allereie etablerte) fastrenteposisjonar. Andel fast-/flytende rente og FRA-sikring , andel av flytende lån der renten er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) 0,8 0,7 0,6 0,5 0, ,3 0,2 0,1 0 tidspunkt Kommunens finansreglement krev minimum 20% fastrenteandel. Grafen ovanfor illustrerer at kommunen må etablere meir fastrente innan desember Ein av våre 2 noverande rentebytteavtale (rentesikring) på 200 mill. kr vert avslutta på dette tidspunktet. Samanlikning av renteutgifter (benchmarking) Volda kommune benchmarker si lånerente ved å samanlikne porteføljerenta med ei referanserente som er relevant for kommunal risiko (graf nedanfor). Referanserenta består av 3M nibor og 4-års fastrente med ein durasjon på 2,5 år. Margintillegget kommunar betaler er ikkje hensynteke for referanserenta, som følgjelig blir liggande "for lågt" i grafen. Det er ikkje teke omsyn til margintillegget som kommunar betalar i referanserenta. Norges Bank si styringsrente (foliorenta) og 3M niborrente framgjeng også av grafen: 25 Side137

138 rente 7,00 Volda kommune porteføljerente vs. referanserente 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt Av grafen ser vi at det er ein differanse mellom kurven for referanserenta og porteføljerenta. Dette skyldast at fastrentenivået (for alle løpetider) har blitt stadig lågare, mens kommunen er bunde til den opphavlege renta på sine etablerte fastrenteposisjonar. Stresstest Dersom vi får ein renteoppgang (marknadssjokk) på 2%, så får vi auka renteutgiftene med kr i 2013 (i høve siste renteprognose). Auken vert dempa ved at vi har rentesikring på 38% av låneporteføljen. Utan fastrentesikring,ville ei 2% auke i renta ført til ca 13 mill kr meir i årlege renteutgifter. Maksimal og minimumsgrenser i Finansreglementet I følgje finansreglementet kan ingen lån utgjere meir enn 35% av den totale låneporteføljen. Vårt største lån utgjer 27 % av porteføljen ved utgangen av 1.tertial. Det er eit krav i finansreglementet at vi skal ha minst 20% i flytande lån. Pr er andelen flytande lån 62%. Det er eit krav i finansreglementet at vi skal ha minst 20% av låna med fast rente. Ved utgangen av 2013 hadde Volda kommune fastrente sikringar på 38% av låneporteføljen, Durasjonen skal vere 0-4 år, og er 0,57 år ved utgangen av 1.tertial. Lån som skal refinansierast innan 1 år kan ikkje utgjere meir enn 40% av låneporteføljen. Dette utgjer 0% ved for Volda kommune. 26 Side138

139 Finansinntekter Her er oversikt over dei budsjetterte finansinntektene for 2013: 2013 Renteinntekter formidlingslån Ordinære renteinntekter Utbytte Tussa Nomimell verdiauke aksjar/obligasjonar Sum Aktiva (plasseringar i aksjefond, obligasjonsfond og pengemarknadsfond) Volda kommune si portefølje er delt mellom Storebrand og DNB. Tabellen nedanfor viser samla portefølje fordelt på dei ulike aktivaklassene ved utgangen av fyrste tertial 2013: Totalporteføljen Aktiva Verdi pr Andel * Sum aksjefond ,90 % Sum obligasjonsfond ,49 % Sum pengemarknadsfond ,01 % Sum eiendom og alternative ,60 % investeringar Sum totalt % *Marknadsverdi pr Plasseringane var verdt ca mill ved inngangen til året. Vi har dermed hatt ei verdiauke på ca 3 mill kr hittil i år. Tabellen nedanfor viser delporteføljen forvalta av Storebrand fordelt på aktivaklasse og fond ved utgangen av fyrste tertial 2013: 27 Side139

140 Storebrand Aktiva Verdi pr Andel * Storebrand Vekst ,62 % Delphi Global ,28 % Storebrand Verdi ,67 % Sum aksjefond ,57 % Storebrand Global Obligasjon A ,92 % Storebrand Norsk Kreditt IG ,33 % Storebrand Stat A ,26 % Storebrand Obligasjon ,28 % Sum obligasjonsfond ,79 % Storebrand Likviditet ,64 % Storebrand Rente ,50 % Sum pengemarknadsfond ,14 % Storebrand Agfix class A 0 0,00 % Storebrand Eiendomsfond Norge KS ,52 % Sum totalt % * Marknadsverdi ekskl. valutaterminkontraktar og bankbehaldningar. Tabellen nedanfor viser delporteføljen forvalta av DNB fordelt på aktivaklasse og fond ved utgangen av fyrste tertial 2013: Aktiva Verdi pr * Andel DnB Norge Selektiv (II) ,38 % DnB Global (III) ,27 % DNB USA ,89 % DNB Nordic Technology ,77 % Sum aksjefond ,31 % DnB NOR Obligasjon (III) ,05 % Sum obligasjonsfond ,05 % DnB NOR Likviditet (IV) ,40 % Sum pengemarknadsfond ,40 % DNB TMT Absolute Return NOK ,23 % Sum totalt % *Marknadsverdi per For å kunne evaluere forvaltarane si avkastning i forhold til marknaden elles, er det etablert eit sett av førehandsdefinerte referanseindeksar. En referanseindeks gjev uttrykk for ein veid samansetning av verdipapira (f.eks. aksjar) i ein marknad. Endringar i indeksen sin verdi viser marknaden sin utvikling i gjennomsnitt. 28 Side140

141 Storebrand har levert ei totalavkastning på 3,48 % mot indeks 3,30 % hittil i år det vil sei ei meiravkastning på 0,18 %. DNB si totalavkastning er 3,98 % mot indeks 2,87 %, ei meiravkastning på 1,11 %. Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Ingen punkt i finansreglementet er overtredt og det har ikkje funne stad avvik frå dette i fyrste tertial Vurdering og handtering av finansiell risiko Kommunen vurderer fortløpande sin finansielle risiko i porteføljen. Faktisk aktivaallokering vil endre seg over tid etter kvart som dei ulike marknadane utviklar seg ulikt. Risikoen i porteføljen vert heldt under kontroll og aksjeandelen i porteføljen vektast opp og ned i tråd med utviklinga i finansmarknadane. Marknadskommentar 2013 har innleia med optimisme og redusert uro rundt både amerikansk og europeisk økonomi. Kvartalet har fortona seg utan dei store forstyrringane i marknaden, sjølv om det ikkje har mangla på politisk betente tema. I USA vart gjeldstaket suspendert til mai, mens det i februar vart satt i verk automatiske budsjettkutt som er venta å svekke den økonomiske veksten. Aksjemarknaden har generelt hatt ein god start på året, men avkastninga varierer mellom dei ulike geografiske marknadane. Den amerikanske aksjemarknaden hadde god avkastning i kvartalet, mens Europa og framvoksande økonomiar har hatt ein svak start på året. Den japanske aksjemarknaden hadde eit sterkt fyrste kvartal. Oslo Børs har også starta 2013 i positivt terreng og var opp i overkant av 6 prosent i 1. kvartal. Den norske krona svekka seg i 1. kvartal målt mot ei vekta valutakurv, og Norges Bank har nedjustert si rentekurve. Både korte norske og internasjonale renter er relativt uforandra og har heldt svært låge nivå gjennom kvartalet. Lengre renter både i Noreg og internasjonalt hadde ei betydelig auke i januar, men har sidan falt tilbake og held dei låge nivåa frå inngangen av året. Vedvarande låge rentenivå har bidrege til låg avkastning på både norske og globale obligasjonar, og pengemarknad. Kredittpåslaga har heldt relativt stabile nivå gjennom 1. kvartal. Dette bidreg til at føretaksobligasjonar har hatt ei noko høgare avkastning enn statsobligasjonar så langt i Alle Storebrands fond og pensjonsmidlar har krav til samfunnsansvar. Ved utgangen av fyrste kvartal var 128 selskap ekskludert som følgje av brot på eitt eller fleire av Storebrands kriterie. Tussa Det ordinære utbytte frå Tussa vert langt mindre enn budsjettert. Vi får kr (kr.2100 pr aksje). Vi har budsjettert med et beløp på kr (kr pr aksje). Det vert i tilegg utbetalt et ekstraordnært utbytte på kr Det er uklart kor mykje av dette som er driftsinntekt, og rådmannen kjem tilbake til dette til hausten (2.tertialrapport). 29 Side141

142 AVDELINGANE Ved utgangen av fyrste tertial ser situasjonen slik ut for avdelingane samla: Rekneskap Budsjett Avvik Prognose Rådmannen Samordnings- og utvilkingsstaben Løns- og personalstaben Økonomistaben Servicekontoret Hamna dagsenter Skuleavdelinga Barnehageavdelinga Helseavdelinga Sosialavdelinga Barnevernsavdelinga Pleie- og omsorgsavdelinga Eigedomsavdelinga Landbruksavdelinga Kulturavdelinga Kommunalteknisk avdeling Kart, oppmålings- og byggesaksavdelinga Brannavdelinga Kommunestyret (skjema 1B) Kommunestyret (skjema 1A) Sum Kolonne 1: Rekneskap pr 30 april Kolonne 2: Periodisert budsjett pr 30 april Kolonne 3: Avvik mellom rekneskap og budsjett (talkolonne 1 og 2) Kolonne 4: Prognose for avvik ved utgangen av året (utarbeidd av avdelingane). Negative tal indikerer forventa mindreforbruk. Generelt for alle avdelinger Regjeringa presenterte revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2013 den 7 mai. Her vart prognosen for lønnsvekst for kommunesektoren i kalenderåret 2013 justert ned frå 4 % til 3,5 %. Dersom vi føreset at prognosen er korrekt, så vil det innebere ca 1 mrd i reduserte utgifter for kommunesektoren. 30 Side142

143 Løns- og personalavdelinga/ Servicekontoret/ Hamna dagsenter /Eigedomsavdelinga/ Landbruksavdelinga/ Kart, oppmåling og byggesak/ NAV/Økonomistaben Avdelingane ovanfor venter å vere i balanse ved slutten av året. Samordning og utvikling Også denne avdelinga venter å vere i balanse ved slutten av året. Talmateriale pr. i dag syner at vi kan få ei meirinntekt på kr. 1,3 mill. i særskild tilskot for busetjing av einslege mindreårige flyktningar. Meirinntekta må dekkje meirutgifter ved busetjinga, derav kommunen sin eigendel i samband med refusjonskrav til Bufetat, samt ev. setjast av til krav frå andre kommunar då mellom 4-7 ungdom har søkt vidaregåande skule i andre kommunar. Barnevern Tala ved fyrste tertial kan gi inntrykk av at barnevernstenesta vil være i balanse ved slutten av året. Vi vil truleg likevel få eit overforbruk i løpet av året. Det er vanskeleg å føresjå eksakt kva det estimerte avviket vil være, men det er muleg at det vert ca pr Årsaka til muleg overforbruk er i hovudsak auka saksmengd og alvoret i innhaldet i nokre av sakene. I fyrste tertial har barnevernstenesta behandla ei sak om omsorgsovertaking i fylkesnemnda og har sendt inn fem saker om akuttplassering. Barnevernstenesta har fått medhald i desse sakene. I skrivande stund veit vi at vi skal ha oppe saker vedkomande 6 barn i nemnda, og ein i tingretten. Dette medfører store utgifter for barnevernstenesta, i form av utgifter til handsaming av saker i nemnd, men også i form av utgifter når barnet eventuelt vert plassert i fosterheim. Akuttplasseringar er særleg kostnadskrevjande og medfører også store belastningar for alle involverte. Dette er ein kontrast til 2012, der vi berre hadde oppe 2 saker i rettsystemet og berre to akuttplasseringar. Ved slutten av fyrste tertial er det registrert 47 bekymringsmeldingar til barnevernstenesta i Volda. På same tid i 2012 var det registrert 26 meldingar. Desse meldingane kjem i hovudsak frå foreldre sjølv og samarbeidspartar, men vi ser ei klar auke i meldingar frå privatpersonar. Fleirtalet av meldingane har alvorleg innhald og barnevernstenesta har i fyrste tertial vore med fire barn til Barnehuset i Ålesund, og skal i starten av andre tertial følge eit femte barn til Barnehuset. Barnehuset er ein del av Politietaten. Det vart etablert i Ålesund i november 2012 og er den staden der barn som kan vere utsett for vald og overgrep, vert avhøyrd. Denne aukinga i meldingar går utover kapasiteten til barnevernstenesta og vi ser at det er muleg at vi kan få fristbrot på fleire undersøkingar ved innlevering av statistikk til fylkesmannen Dette fører også til streng prioritering av arbeidsoppgåver og vi erfarar at det er krevjande å oppretthalde kvaliteten i arbeidet. Lov om barnevernstenester pålegg kommunen ei plikt til å sette inn dei tiltak som er naudsynt for det einskilde barnet. Ein kan ikkje unnlate å sette inn tiltak med grunngiving i manglande økonomisk dekning. Barnevernstenesta har inntekter i form av innhenting av refusjon frå staten, dette vil til dels kunne bidra til å balansere eventuelle uførutsette meirutgifter. 31 Side143

144 Barnevernstenesta er oppteken av å ha ei nøktern drift og av å ha tiltak som er retta mot det barnet og familien treng hjelp til. I 2013 har vi eit fokus på evaluering av tiltakssaker som vi voner skal føre til at tiltak som ikkje er hensiktsmessige vert avvikla. Vi har erfart at evaluering av tiltak og styrking av rutiner fører til betra økonomistyring. Skuleavdelinga Litt usikkert om avdelinga vil vere i balanse ved utgangen av året. Avdelinga har eit overforbruk på fastløn på kr og på variabel lønn på kr ved 1.tertial. Lønnsutgiftene utgjer vel 90% av budsjettet, så det er på løn ein må ha fokus i økonomistyringa. Andre postar ser bra ut. Avdelinga estimerer avviket til å bli kr , men litt usikkert. Hovudårsaken til eit eventuelt avvik er at budsjettår og skuleår ikkje er samanfallande. Verknad av tiltak som monnar vert sett i verk ved nytt skuleår, august Noko av avviket skuldast fødselspermisjonar, og avviket vert mindre når denne refusjonen vert trekt frå. Avdelinga kalkulerer med at norskopplæringa skal vere sjølvfinansierande med statlege tilskot, men det vil vere usikkerheit knytt til dette. Frå skulestart hausten 2013 vert grunnskulen redusert med 8,5 stillingar, men vi har ein auke grunna norskopplæringa på 4,8 stillingar. Reduksjon totalt vert då 3,7 stillingar. Avdelinga har hatt gjennomgang av bemanninga ved SFO for å sikre at dei berre har ei bemanning som er i samsvar med vedtektene. Også her vert det ein reduksjon frå skulestart på grunnbemanninga. Bemanninga til elevar med store hjelpebehov og rett til SFO vert halde på eit så lågt nivå som ein finn forsvarleg. Oppstart av privatskulen Ulvestad barneskule vil føre til at Volda kommune vert trekt i rammetilskotet frå staten (trekket utgjer ca 1,3 mill kr på årsbasis). Vi kjem tilbake til konsekvensane dette har for ramma til skuleavdelinga i 2.tertialrapport. Barnehageavdelinga Rekneskapet vil ikkje vere i balanse ved slutten av året. Det er estimert eit negativt avvik på ca 6 mill kr ved slutten av året. Årsaka til avviket er todelt: - tilskotet til det dei ikkje-kommunale barnehagane har krav på er høgre enn antatt. - dei kommunale barnehagane ligg over den nasjonale satsen i drift Avdelinga vurderer ulike tiltak for å redusere utgiftene, og nokre av tiltaka kjem til politisk handsaming i løpet av hausten. Barnehageavdelinga vil ikkje klare å halde seg innafor budsjettramma. 32 Side144

145 Kulturavdelinga Som tidlegare år er det kinodrifta som skapar usikkerheit for avdelinga sitt driftsbudsjett. Til no i år ligg besøket om lag som på denne tid i fjor. Dårleg utval av filmar. Dette ser ut til å ta seg opp framover, og ein vonar at det vil bli eit minst like bra år for kinoen som i fjor. Underskotet for kinodrift var i fjor på i underkant av kroner. Det for tidleg å seie om ein greier å drive kinoen i balanse i inneverande år. Truleg vil underskotet ligge omkring kroner for kinodrifta også dette året. Tiltak for å auke besøkstalet er sett i verk gjennom intensiv marknadsføring på Facebook og andre sosiale medier. For dei andre områda ser ein ut til å gå i balanse når året er slutt. Pleie og omsorg Samhandlingsreforma Den månadlege akontoinnbetalinga til Helseføretaket for medfinansiering ligg litt høgre enn budsjettert. Dette vert det jobba med å finne meir ut av for å sjå om tiltak kan settast inn for å førebygge/ redusere desse kostnadane. Så langt i 2013 har vi ikkje betalt for liggedøgn i helseføretak. Avdelinga antyder eit meirforbruk på 2,5 mill kr ved slutten av året, og er i all hovudsak knytt til brukarar av ressurskrevjande tenester. Staten gjev ikkje refusjon for utgifter der brukarane er over 67 år. Fylkesmannen deler ut siste rest av skjønnstilskotet i 2. halvår. Det er mogleg vi kan få kompensasjon for brukarar over 67 år under den tildelinga, og kjem eventuelt nærmare tilbake til det. Helse Truleg vil avdelinga ikkje vere i balanse ved slutten av året. Avdelinga har utarbeidd ei prognose som indikerer meirforbruk på 1 mill kr ved slutten av året: Vi har fått pålegg om både lege- og fysioterapeutkandidat, noko som medfører auka utgifter og som vi ikkje har høve til å seie nei til når pålegget er endeleg. Vi har nyleg fått varsel om nytt pålegg om å ta i mot legekandidat. Rammene til helseavdelinga har ikkje blitt justerte i tråd med auka utgifter til sjukeheimsoverlegestilling (70%) og fysioterapeut (50%) i samband med samhandlingsreforma og styrking av Klokkarstova Budsjettmidlane til stillingane i kulepunkt 2 ovanfor, vart tilført pleie og omsorgsavdelinga ved implementering av samhandlingsreforma i Ved budsjettkorrigering for 1 halvår 2013 (vert handsama i same møte som tertialrapporten) tilrår rådmannen at budsjettmidlane 33 Side145

146 vert overført til Helseavdelinga. Det vert etter dette forventa at avdelinga ikkje har meirforbruk ved slutten av året. Brann og redning Avdelinga melder eit meirforbruk på ca kr ved årets slutt. Her er nokre av forklaringane: Fyrde depot må oppretthaldast inntil vegen til Austefjorden er ferdig utbygt. Kostnad om lag kr ,-. Røykdykkarutstyret vert 10 år gamalt og skal ha stor sevice. Kostnad om lag kr ,-. Det er krav om resertifisering av sjåførar for utrykningskøyrety. Kostnad ,-. Krav om årleg varm røykdykkarøving. Kostnad Ein del av verneutstyret til mannskapet (bekledning/hjelm) må fornyast. Kostnad På grunn av vakanse av brannsjef og at brannmeisteren er konstituert i den stillinga så må det leigast inn ekstra hjelp for tilsyn med materiell. Kostnad Konstituert brannsjef seier dette når det gjeld tiltak for å redusere/eliminere avviket: Avdelinga har kjørt på sparebluss i fleire år. Eg kan ikkje unnlate å gjennomføre dei lovbestemte aktivitetar og krav, eller utsette fornying/vedlikehald av verneutstyr som kan sette mannskapa i fare. Vi fortsett med nøktern drift og sparar der det kan sparast, men eg ser inga muligheit for å eliminere eit overforbruk. Kommunalteknisk Resultatet ved årets slutt vil vere svært avhengig av tilbodsrunden som vi skal ha på ny 4-årig avtaleperiode brøyting kommunale vegar. Omklassifisering av fylkesvegar til kommunalt vedlikehald ( ca. 10 km) i samband med flytting av E 39 til Kvivsvegen vil føre til auka utgift på kommunen. Funksjon kommunale vegar vil ha behov for auka ressursar frå september Einaste måten å gå i balanse ved årets slutt er ved auka aktivitet på sjølvkostområda noko drifta er lagt opp til. Sjølv om vi har hatt mindreforbruk på vedlikehald kommunale vegar i form av redusert vintervedlikehald så langt i år, vil tilbodsrunde på vintervedlikehald vere avgjerande på driftsbudsjettet ved årets slutt. Auka kommunal veglengd med meir enn 10km vil krevje auka ressursar. Med mange ukjende faktorar er det vanskeleg å gi eit estimat på meirforbruk. 34 Side146

147 Eit eventuelt meirforbruk vil i år som tidlegare år i hovudsak til skrive seg frå drift kommunale vegar. Ein stor del skriv seg frå kjøp av varer og tenester. Gjennomgang av kommunalt vegnett med siktemål redusert veglengde er einaste moglege staden å få kostnadsreduksjon på drift kommunalt vegnett. Oppsummering avdelingane Desse avdelingane har lagt fram prognose om avvik mellom budsjett og rekneskap i 2013, og utgjer til saman kr : Skule kr 0,5 mill Barnehage 6 mill Helse 1 mill Barnevern 0,95 mill Pleie- og omsorg 2,5 mill Kultur 0,2 mill Brann 0,5 mill Rådmannen si vurdering av denne prognosen er kommunisert i ein e-post til avdelingsleiarane. Her vert forventa meirforbruk justert ned til 6,9 mill kr. E-posten er med som vedlegg til tertialrapporten. Oppsummering driftsrekneskapen ved utgangen av 1.tertial Prognose for frie inntekter (skatt og rammetilskot) ligg veldig tett opp til det budsjetterte beløpet. Prognosen er utarbeidd på bakgrunn av revidert nasjonalbudsjett. Det ordinære utbyttet frå Tussa vert nesten 5,2 mill kr mindre enn budsjettert. Vi får også over 8 mill kr i ekstraordnært utbytte i Det er ikkje klart kor mykje av dette beløpet som er driftsinntekt. Plasseringane i finansmarknaden viser ei verdiauke på ca 3 mill kr ved utgangen av 1.tertial. Avdelingane melder eit samla netto meirforbruk på kr Rådmannen forventar at det endelege meirforbruket vert vesentleg mindre enn dette (6,9 mill kr). INVESTERINGSREKNESKAPEN Det er budsjettert med ca 79 mill kr i investering i anleggsmidlar. Ved utgangen av 1.tertial er det brukt 6.3 mill kr. Status på prosjekta er med som vedlegg til saka. 35 Side147

148 Side148 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/107999_fix.htm Side 1 av Fra: Rune Sjurgard Sendt: 30. mai :12 Til: V-Avd og stabsleiarane Kopi: Per Ernst Lundberg; V-Tillitsvalde; Per Ivar Kongsvik; Svein Berg Rusten Emne: TERTIALRAPPORTERING ØKONOMI Tertialrapporten vert lagt fram som sak i formannskapet 11. juni og kommunestyret 20. juni. Desse avdelingane har lagt fram prognose om avvik mellom budsjett og rekneskap i 2013: Skule kr 0,5 mill Barnehage 6 mill Helse 1 mill Barnevern 0,950 mill Pleie- og omsorg 2,5 mill Kultur 0,2 mill Brann 0,5 mill Til saman er dette Vi går inn i eit svært krevjande budsjettår for 2014 og vi kan ikkje dra med oss store underskot frå i år. Avdelingar som ikkje får overraskande meirutgifter knytt til rettigheitslovgjeving må innrette seg på å halde ramma. Avdelingane sak i prinsippet halde rammene, men når det oppstår situasjonar der dette vert heilt urealistisk og som er styrt av utanforliggjande forhold må vil ein måtte forhalde seg til at det kan verte eit overforbruk. Leiarane vert pålagde å styre etter følgjande prognose på resultat for avdelingane: Skule: halde ramma Barnehage: inntil 4,5 mill i overforbruk som følgje av for låg budsjettering i 2013 Helse: Halde ramma Barnevern: inntil 0,9 i overforbruk som følgje av auka meldingar og risiko for kostnadskrevjande tiltak Pleie og omsorg: inntil 1,5 mill i overforbruk som følgje av ekstraordinære utgifter knytt til enkeltbrukarar med auka utgiftsbehov Kultur: Halde ramma Brann: Halde ramma Prognose på overforbruk vert da verte kr Det vert forventa god rapportering og oppfølging gjennom året for å redusere prognosene for overforbruk mest mogleg, samt setje i gang nødvendige tiltak for å styre ned forbruket. Barnehageavdelinga har fått for låg ramme ut frå ny kunnskap om samanhengane, og avdelinga vert tilrådd styrka ramma med 0,5 mill i budsjettkorrigeringssak. Dette er ikkje nok, men kommunen har ikkje handlingsrom til å løyse dette på årets budsjett. Avdelinga er i gang med viktige tiltak for å redusere utgiftene for 2014 (jfr budsjettarbeidet) Avdelinga må uansett styre etter lågare overforbruk enn varsla og må gjere tiltak også på årets budsjett. Brannavdelinga er tilrådd styrka med kr for å kompensere for underbudsjettering av utsett innsparingstiltak (jfr budsjettert effekt for tidleg) + dekning av heilt nødvendige tiltak. Elles må brann også spare for å halde ramma med desse justeringane.

149 Side149 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/107999_fix.htm Side 2 av Justert prognose ovanfor inneber at dei avdelingane dette gjeld må gjere aktive tiltak for å kutte i utgiftene i løpet av året. Dette kan ev medføre reduksjon i tenester som kan utløyse behov også for politiske vedtak. Dette må de vurdere og ev kome med initiativ om politiske saker for handsaming snarast etter oppsett møteplan. Dei leiarane som ikkje har varsla prognose om budsjettavvik må syte for å styre etter rammene for resten av året også, samt gjere kutt og spare der dette er mogleg for å bidra til at underskotet kan reduserast. Mvh Rune

150 Prosjektnamn: Prosjektnr: EDB-utstyr Ansvarleg avdeling: Samordnings- og utviklingsstaben Økonomi Løyving (år) Løyving inkl mva (kr) Brukt per 1. tertial (kr) , ,- Inkl Oppsamla lønstrekk frå konto (kr ,-) Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side150

151 Prosjektnamn: Prosjektnr: Interkommunale IKT investeringar Ansvarleg avdeling: Samordnings- og utviklingsstaben Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving inkl mva (kr) Brukt per 1. tertial (kr) ,- 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side151

152 Prosjektnamn: Prosjektnr: Utlån planarbeid FV40, rassikring Ansvarleg avdeling: Samordnings- og utviklingsstaben Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving inkl mva (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Oppstart i 2. halvår, Side152

153 Prosjektnamn: Digitalisering byggesaksarkiv Ansvarleg avdeling: Servicekontoret Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) 483,000,- Brukt per 1. tertial (kr) ,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Prosjektet starta i 2011, og det blei då bevilga kr. I 2013 fekk prosjektet tilført ei tilleggsbevilgning på kr for å fullføre prosjektet. Prosjektet vil gå med eit økonomisk overskudd. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Prosjektet vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen. Side153

154 Prosjektnamn: IKT-satsing i grunnskulen Ansvarleg avdeling: Skuleavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving inkl mva (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 6.513,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Ingen avvik. Det vil bli investert i IKT utstyr i løpet av sommerhalvåret som planlagt. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side154

155 Prosjektnamn: Inventar/utstyrvaksenopplæringa Ansvarleg avdeling: Skuleavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving inkl mva (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Ingen avvik. Anbud er avslutta og kjøp av møblar og inventar vil bli gjort før skulestart. IKT-utstyr er under planlegging, det same gjeld læremiddel. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side155

156 Prosjektnamn: Prosjektnr: Håndstyrte terminalar PLO Ansvarleg avdeling: Pleie- og omsorgsavdelinga Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving inkl mva (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Utgang 2013 Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Midlane vil bli brukt. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Planen har vore at ein skal gjere alt førebuande arbeid med omsyn til programvare og lokale tilpassingar av det elektroniske pasientprogrammet vi nyttar. Mellom anna er det ein føresetnad for å nytte handholdte terminalar at ein har tatt i bruk ein modul som heiter tiltaksplanar. Dette har det vore jobba med både i høve opplæring og igangsetting. Ein er såleis godt i rute til å investere i dei nye terminalane seinare ut på året. Side156

157 Prosjektnamn: Prosjektnr: El bilar Ansvarleg avdeling: Pleie- og omsorgsavdelinga Økonomi Løyving (år) Løyving inkl mva (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Seinsommar 2013 Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Midlane vil bli brukt. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Pleie- og omsorgsavdelinga har hatt mykje arbeid med utskifting av leasingbilar. Dette arbeidet er snart i mål. Vi har venta litt på drahjelp frå innkjøpskonsulenten i høve investeringa på el. bilane. Dette er no i gang, men truleg vert dette ikkje utført før over sommaren. Side157

158 Prosjektnamn: Volda u-skule, opprusting Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: skule, opprustning Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) ,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Beløpet brukt til oppussing av dusjar og ombygging av auditorium. Har planlagt og fått laga teikningar av fasilitetar for lærarane, og bestilt brannstrategi for heile bygget. Må sjåast samla for løyvingane kvart år framover. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side158

159 Prosjektnamn: Eigenandel spelemiddelsøknader (skular) Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: I løpet av året Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side159

160 Prosjektnamn: Øyra skule utviding/renovering Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Går over fleire år Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side160

161 Prosjektnamn: Avlaup Austefjord skule Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Er planlagt og skal utførast av kommunalteknisk i samband med byggefelt. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side161

162 Prosjektnamn: Avlastningsbustad barne og unge Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) ,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: ? Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Har ikkje funne tomt til prosjektet. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side162

163 Prosjektnamn: Dusj/garderobe Voldahallen Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: ? Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Avdelinga har ikkje hatt kapasitet. Er ikkje komne i gang. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side163

164 Prosjektnamn: Nytt branndepot Dravlaus Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: I løpet av året Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side164

165 Prosjektnamn: Bygging av midlertidige husvære Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) ,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: september Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side165

166 Prosjektnamn: * ENØK tiltak ( iht klimaplanen) Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: ? Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Avdelinga har ikkje hatt kapasitet. Er ikkje kome i gang Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side166

167 Prosjektnamn: Ombygging ny brannstasjon Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Til hausten Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side167

168 Prosjektnamn: Rådhuset Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) ,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: ? Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Er under planlegging. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side168

169 Prosjektnamn: Kommunalt tenestesenter Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: ? Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side169

170 Prosjektnamn: Bustadprosjekt Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: ? Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Er ikkje kome i gang. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side170

171 Prosjektnamn: Mork bustader Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Til hausten Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Er under planlegging. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side171

172 Prosjektnamn: Bustader funksjonshemma Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: ? Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Er ikkje kome i gang. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side172

173 Prosjektnamn: System for eigedomsforvalting Ansvarleg avdeling: Eigedomsavdelinga Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: I løpet av året Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side173

174 Prosjektnamn: Kommunale vegar utbetring Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Vikeneskaia Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) Brukt per 1. tertial (kr) 0 Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Ubrukt løyving 2012 er ikkje overført. Prosjektet vert fullført innanfor kostnadsramme Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Ferdig haust Side174

175 Prosjektnamn: Næringsområde Øvre Rotset Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) Brukt per 1. tertial (kr) Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: 2012? Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Reguleringsarbeide pågår. Side175

176 Prosjektnamn: Bustadfelt Fyrde Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) Løyving (kr) Brukt per 1. tertial (kr) Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Meirforbruk pga. meir fjell enn pårekna. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Ferdigdato Side176

177 Prosjektnamn: Kommunal del Sentrumsutvikling Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) Brukt per 1. tertial (kr) 0 Framdrift Startdato for prosjekt: 2013 Planlagt ferdigstilt:? Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Sonderingar med næringslivet, Fylke, Statens vegvesen m.m. Side177

178 Prosjektnamn: Utbygging felt Bratteberg Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) Brukt per 1. tertial (kr) Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: 2013 Reg.plan 2013 Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Ok Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Reguleringsplanarbeidet skal vere ferdig hausten Side178

179 Prosjektnamn: Friluftstiltak Reset m.m. Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) Brukt per 1. tertial (kr) Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast). Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Utgifter i 2013 er på gangsti ved Munken. Prosjektet på Reset er ferdig Side179

180 Prosjektnamn: Gatemiljøtiltak Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) Løyving (kr) Brukt per 1. tertial (kr) 0 Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Oppstarta innleiande drøftingar kommune, Fylke, Næringskontoret og bedrifter. Ikkje engasjert konsulent/ arkitekt enno utover det som varprosjektert i 2012 ved Hamnebygget. Side180

181 Prosjektnamn: Trafikktrygging og miljøtiltak Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) Brukt per 1. tertial (kr) 0 Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Trafikktryggingstiltak i Bjørnevegen er under arbeid og skal ut på tilbod før ferien. Side181

182 Prosjektnamn: Kommunal kloakk, hovudplan Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) Brukt per 1. tertial (kr) Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Vi vil få kostnader i kloakk Austefjorddalen m.m. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Prosjektet går frå år til år. Side182

183 Prosjektnamn: Kommunal kloakk- avløpsrensing Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) Brukt per 1. tertial (kr) 0 Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Ikkje oppstarta pga. kapasitet på ingeniørsida. Side183

184 Prosjektnamn: Hovudplan m.m Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) Løyving (kr) Brukt per 1. tertial (kr) 8820 Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Omfang tilpassast løyving Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) UPS-nødstaumforsyning er ute på tilbod. Kloringsanlegg skal detaljprosjketerast for tilbod haust 2013 Leidningsutskifting Gymnasvegen Storgata - Porsemyrvegen Side184

185 Prosjektnamn: Prosjektnr: Kjøretøy (utskifting 1993-modell) Ansvarleg avdeling: Kommunalteknisk avdeling Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Prosjekt er prosjektnummeret for bilutskifting i 2014 (1993-modell). Beløp bør flyttast til eller så må vi korrigere føringa Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side185

186 Prosjektnamn: Plentraktor Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) Løyving (kr) Brukt per 1. tertial (kr) Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: ferdig Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast)! Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Kjøpet er gjort men faktura er ikkje motteken enno. Side186

187 Prosjektnamn: Utskifting Fendt traktor Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) Brukt per 1. tertial (kr) Framdrift Startdato for prosjekt: 2013 Planlagt ferdigstilt: 2013 Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Kjøp innanfor ramme. Står att leveranse av noko utstyr Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Innan sommar 2013 Side187

188 Prosjektnamn: Køyrety Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) Løyving (kr) / * Brukt per 1. tertial (kr) Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: ferdig Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Finansiering må flyttast frå prosjektnummer til då 1993 modell er ein annan bil! Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Kjøpet er gjort. Side188

189 Prosjektnamn: Bustadfelt Bratteberg Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) 0 Brukt per 1. tertial (kr) Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Sommar 2013 Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Kostnad gjeld sluttføring av arbeid i samband med skjønnsføresetnader for feltet. Skal delast i ettertid på Bratteberg Aust og dei nye felta Ottargarden og B58. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Ferdig til sommaren Side189

190 Prosjektnamn: Vikeneskaia Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2012 Løyving (kr) 0 Brukt per 1. tertial (kr) Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: ferdig Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Ubrukt løyving 2012 er ikkje overført. Prosjektet vert fullført innanfor kostnadsramme Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Ferdig vår Side190

191 Prosjektnamn: Bustadfelt Urbakkfoten - Håmyra Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) Brukt per 1. tertial (kr) Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Ikkje overført løyving 2012 Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Prosjektering sambindingsveg er under arbeid. Reguleringsplan / endring av denne i Urbakkfoten når veg er detaljprosjektert (Planseksjonen) Side191

192 Prosjektnamn: Utbetring veg Rotevatn Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2012 Løyving (kr) Ikkje overført Brukt per 1. tertial (kr) 3563 Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: 2012? Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Reguleringsarbeide pågår. Detaljprosjektering kan oppstartast når arkeologi ar avklara. Side192

193 Prosjektnamn: Veg bak Uppheim Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) ,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Finasiering med vegløyving + frå sjølvkostområda vat og avlaup Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Er ute på tilbod no. Etter framdriftsplan skal val av entreprenør skje før ferien. Oppstart etter ferien med ledningsanlegg m.m Side193

194 Prosjektnamn: Parsell veg Hjorthaug Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2012 Løyving (kr) ,- i 2012 var det nytta kr ,50 Brukt per 1. tertial (kr) Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Finansiering med vegløyving Meirforbruk pga. ekstra sikringsarbeid/ muring langs veg og ved fjøra for sikring av masser. Inndekning av meirforbruk ved å bruke unytta løyving frå Utbetring kommunale vegar 2012 og løyving Restkostnader Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Ferdig sommar 2013 Side194

195 Prosjektnamn: Veg til Hjorthaug, arm til Reitane Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2012 Løyving (kr) ,- i 2012 var det nytta kr ,- Brukt per 1. tertial (kr) 9488 Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Finansiering med vegløyving Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Ferdig Side195

196 Prosjektnamn: Sunndal - Gjersdal Ansvarleg avdeling: KTA Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2012 Løyving (kr) ,- i 2012 var det nytta kr ,- Brukt per 1. tertial (kr) 214 Framdrift Startdato for prosjekt: 2012 Planlagt ferdigstilt:? Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Finansiering med vegløyving. Utført arbeid for kr Midlane for 2013 ikkje prioritert. Prioritert ramme (vedtak i Forvaltningsstyret) til veg Høydalsdal vart flytta til bruk på Sunndal/Gjersdal pga Statnett sitt transportbehov i forb. bygging av overføringsnett Fardal- Ørskog Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Side196

197 Prosjektnamn: Digitalt kartleggingsprosjekt Ansvarleg avdeling: Oppmåling/byggesak Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) 0,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Ingen avvik. Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplan. Side197

198 Prosjektnamn: Mannskapsbil brannvern Ansvarleg avdeling: Brann- og redning Prosjektnr: Økonomi Løyving (år) 2013 Løyving (kr) ,- Brukt per 1. tertial (kr) ,- Framdrift Startdato for prosjekt: Planlagt ferdigstilt: Avvik Økonomi - (ingen avvik viss forventa avvik må dette forklarast) Ingen avvik Framdrift (prosjekt vert avslutta i samsvar med framdriftsplanen viss ikkje kvifor?) Prosjektet er planlagt avslutta innan utgangen av 2013 Side198

199 Side199

200 Volda, 4. juni 2013 Til Volda kommunestyre Rapport for 1. tertial 2013 Vedlegg: 1. Prosjektomtale pr. januar Gruppeoversikt 3. Møteoversikt 4. Rekneskap pr ! 1. Innleiing Rådmannen har bedt om at kommunestyret får rapport frå bulystprosjektet StudiebygdA kvart tertial. Dette er første rapporten vi leverer, og sidan hovudprosjektperioden starta då prosjektleiar var på plass i november 2012, omfattar denne også rapportering for dei to siste månadene i Hovudprosjektperioden varer ut mai StudiebygdA er eit partnarskap med følgjande prosjekteigarar: Volda kommune, Høgskulen i Volda, Studenttinget, Studentsamskipnaden for Sunnmøre, Sunnmøre kulturnæringshage, Volda næringsforum, Volda frivilligsentral (frivillige lag og organisasjonar) og Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oppbygging og oppstart Prosjektleiar starta i 60% stilling i november Frå 1. desember 2012 har ho vore i full stilling. Frå medio november 2012 til april 2013 har vi leigd konsulenttenester i om lag 50% stilling frå Sunnmøre kulturnæringshage, hovudsakleg til kommunikasjonsarbeid. Frå medio april 2013 har vi tilsett ein person i 100% stilling og frå mai 2013 ein person til, p.t. i 50% stilling, begge to som kommunikasjons-/prosjektmedarbeidarar. Alle tre har tilsettingsavtale ut mai Side200

201 "#$!%&&'()*('+)',-! I den første perioden, november - januar, brukte vi tid på å konkretisere og tydeleggjere kva arbeid som skal inngå i prosjektet, m.a. fordi Kommunal og regionaldepartementet stilte krav om spissing i sitt tilsegn. Perspektivet om integrering av innvandrarar vart t.d. tatt ut, då KRD støtta eit anna Bulyst-prosjekt på dette i Herøy/Ulstein. Prosjektomtalen vart justert og godkjent av styringsgruppa på nytt i midten av januar 2013 (sjå vedlegg 1). I denne er det framheva at StudiebygdA sitt formål er å styrke studiestaden Volda og Høgskulen i Volda si rolle i regionen. Det blei også brukt tid på å avklare spørsmål kring styring, organisering og økonomiske rammer. Det var ingen eksplisitte føringar på styringsmodell, anna enn at prosjektet skulle organiserast med ei styringsgruppe og tre arbeidsgrupper (Digital integrasjon, Sosial integrasjon og Entreprenørskap og karriere). Difor fremja prosjektleiar innspel om, og fekk støtte til, at vi som styringsprinsipp tek utgangspunkt i samstyringsteori (Governance). Samstyring er definert som den ikke hierarkiske prosessen der offentlige og private ressurser koordineres og gis felles retning og mening. (ref. Signy Vabo m.utg.pkt. Peters og Pierre 2004:78). Dei definitoriske kjenneteikna på samstyring er organisering der ein er gjensidig avhengig av kvarandre, at avgjersler vert basert på diskurs og/eller forhandling, samt at dei gjennomfører planlagt, målretta aktivitet. Dette betyr at vi har valt ein samarbeidsmodell der stemmene i utgangspunktet ikkje blir vekta i forhold til størrelsen på organisasjonen dei representerer, men at kvar partnar blir sett på som like viktig. Fram til no har vi ikkje hatt situasjonar der vi har måtte ha avstemming, og det er god dialog og felles forståing for denne arbeidsmåten i alle arbeidsgrupper. Volda kommune har likevel eit større reelt ansvar som formell prosjekteigar. Prosjekteigarane formidla raskt at dei også ønskte fokus på omdømmebygging. Dette var ikkje nemnt eksplisitt i prosjektsøknaden, og vart difor innarbeidd og sett opp som ei viktig målsetting i endeleg prosjektomtale. Tilsettingane, utover prosjektleiar, i prosjekt-organisasjonen avspeglar denne prioriteringa. Å endre/betre omdømme er ikkje gjort over natta, og krev planlagt, målretta kommunikasjon over tid. Difor vart det også oppretta to nye arbeidsgrupper, i tillegg til dei tre som var vedtatt frå før. Den første gruppa har som oppgåve å gjennomføre ein nosituasjonsanalyse, slik at vi får faktiske mål på kva oppfatningar som finst om Volda og Høgskulen i Volda i dag, og den andre skal lage ein felles kommunikasjonsplan, slik at partnarane får eit felles utgangspunkt for kva verdiar og visjonar vi vil ha for Volda, og kan bruke desse aktivt i framtidig kommunikasjon. Gruppa for no-situasjonsanalyse har vore i arbeid sidan desember 2012, og deira rapport er avtalt levert frå Sentio Research Norge i starten av juni Kommunikasjonsplangruppa starta arbeidet i februar 2013, med leveringsfrist for ein felles kommunikasjonsplan i november Dei økonomiske rammene for prosjektet er greitt avklara, men vi må fokusere meir på faktisk likviditet. Mange av partnarane har førebels ikkje sett av kroner, men vil levere i form av eigeninnsats. Det er svært sannsynleg at vi må hente inn meir likvidar. Dette vil bli tatt opp i styringsgruppa. "#".*/,01!0!&*2'3,4(5*6&&,-,! Prosjektomtalen slår som sagt fast at vi skal ha ei styringsgruppe og tre arbeidsgrupper. Nedanfor gjer vi kort greie for arbeid og progresjon i desse gruppene. Kapasitetsomsyn, m.a. opprettinga og 2 Side201

202 arbeid med dei to tilleggsgruppene (sjå førre avsnitt), gjer at dei tre arbeidsgruppene er sette i sving på ulike tidspunkt og har tilsvarande ulik progresjon. Det er i alt 32 unike personar som er med i ei eller fleire av dei totalt 6 ulike gruppene vi koordiner i prosjektorganisasjonen. (Sjå vedlegg 2 oversikt gruppemedlemmar) Styringsgruppa Styringsgruppa har møttest om lag kvar andre månad: 28. november 2012, 17. januar og 19. mars Volda kommune har tre representantar i gruppa, og kvar av dei andre partnarane har ein kvar. I sist møte, 19. mars, vedtok styringsgruppa at studentane får ein representant i tillegg, med observatørstatus. Studenttinget har val av nytt styre i februarkvart år, og difor er dei meir sårbare enn andre partnar i fht. utskifting. Ordførar Arild Iversen leier styringsgruppa. I sist møte (19. mars) måtte kvar styringsgruppepartnar legge fram sine forventingar til innsatsområde og resultat for prosjektet. Denne runden fekk fram at forventingane er noko ulike. Dette vil styringsgruppa måtte arbeide vidare med, dvs. diskutere og prioritere kva vi skal samle oss om framover. Styringsgruppa hadde også i same møtet ein felles gjennomgang av kva som er dei mest kritiske risikofaktorane, og som kan bli kritiske manglar i prosjektet (sjå tabell 1). Dette er viktig å vere merksame på i prosjektorganisasjonen og blant prosjekteigarane. Kvar partnar bør i tillegg arbeide målretta i sine organisasjonar for å unngå at desse situasjonane faktisk oppstår. Tabell 1 - RISIKOVURDERINGAR KAN BLI KRITISKE MANGLAR Ressursrelaterte Moralsk relaterte Kunnskapsrelaterte Byråkratisk relaterte Mobilisering Vilje til endring Samhandling Forankring og oppfølging Økonomi Kultur for nytenking Kommunikasjon Fleksibilitet Eldsjeler Haldningar Forplikting Engasjement Tid (ref. Styringsgruppesak 10/13, mars 2013) Arbeidsområde 1 Digital integrasjon Arbeidsgruppa for digital integrasjon har vore i sving sidan desember Oppgåva deira er å få laga ein ny nettstad som på ein enkel og flott måte samlar relevant informasjon om Volda/regionen, retta mot målgruppene for prosjektet. Gruppa har diskutert ulike løysingar, lokal portal for Volda eller regional portal for Søre Sunnmøre, men landa på ein Volda-portal i første omgong. Gruppa ønskjer at denne lett skal kunne skalerast opp til region på eit seinare tidspunkt. Dette blir både eit spørsmål om tilgjengelege personalressursar og eit kostnadsspørsmål å få til. 3 Side202

203 Medio februar 2013 var anbodsdokumentet klart og konkurransen for visuell identitet og teknisk løysing vart lyst ut. I midten av mars fekk alle firma høve til presentere seg, og gruppa tilrådde deretter val av leverandørar for styringsgruppa. Styringsgruppa vedtok at Kib & Morits i Volda skal stå for visuell profil og Ramsalt Lab i Tromsø skal utvikle og levere teknisk løysing. Dei to leverandørane melder om eit godt samarbeid seg i mellom. Portalen skal etter planen lanserast ved studiestart i august Arbeidsgruppa for digital integrasjon og kommunikasjonsplangruppa har hatt nokre felles møte, der dette har vore naturleg. Arbeidsområde 2 Sosial integrasjon Arbeidsgruppa for sosial integrasjon hadde sitt første møte 18. april. Dette møtet hadde stort forfall, og ein fekk difor ikkje gått gjennom oppsett dagsorden. Dei skulle m.a. konkretisere og prioritere målsettingar og tiltak, men måtte vente med det. Dei brukte likevel tida godt og jobba med å justere og lage nye relevante spørsmål til no-situasjonsanalysen. Sentio Research og nosituasjonsgruppa hadde på førehand levert utkast som gruppa fekk medverke til å forbetre (vart sendt til alle grupper, inkl. styringsgruppa). Gruppa for sosial integrasjon har nytt møte i mai. Arbeidsområde 3 Entreprenørskap og karriere Denne arbeidsgruppa hadde sitt første møte 19. april. Det var eit svært godt møte og dei fekk starta med å konkretisere og prioritere målsettingar og tiltak. At fylket stiller med ein representant i denne gruppa er opplevd som svært fruktbart, då ho m.a. har stor oversikt over eksisterande og velfungerande tiltak både i fylket og nasjonalt. Gruppa ser for seg å jobbe med ungdomar frå og med ungdomsskulen, og difor fekk Volda ungdomsskule i etterkant av møtet invitasjon til å stille med ein representant. Det har dei takka ja til. Det er avklara at denne gruppa skal ha ansvar for samfunnsdag med fokus på arbeidsliv, og at denne oppgåva ikkje lenger ligg til gruppa for sosial integrasjon. Gruppa har nytt møte i mai. 3. Andre oppgåver i perioden Vi viser til møteoversikta (vedlegg 3) som i hovudsak viser formell møteaktivitet i perioden november 2012 april 2013 for prosjektleiar. Vi trekkjer fram følgjande aktivitetar for litt meiromtale: Avspark Det vart først tillyst avsparks-arrangement 7. februar, med brei invitasjon til partnarar, bedrifter og frivillige organisasjonar i Volda. Dette arrangementet vart avlyst berre to-tre dagar før, grunna dårleg oppslutning, spesielt frå høgskulen. Det viste seg at det var kollisjon med Internasjonal veke og at dei var opptatt med mange utanlandske partnarbesøk. Dette vart litt trasig, då representantar frå Distriktssenteret i Steinkjer kom og skulle ha ein gjennomgang av erfaringar med omdømmeprosjekt. Heldigvis fekk vi til at dei som kunne frå kommunikasjonsplangruppa fekk eige møte med dei i staden. Dagen etter hadde dei oppdrag for fylket, også i Volda. Difor kunne vi ikkje tinge dei om. Det vart raskt sendt ny invitasjon til avspark 4. mars. Dette vart gjennomført etter planen, men utan Distriktssenteret. Fagtilsette på høgskulen bidrog på omdømme-delen i staden, og det vart eit flott arrangement. Det var om lag 90 deltakarar frå «heile» Volda og vi fekk god pressedekning. Til gruppearbeidet på slutten av dagen var vi framleis om lag 70 personar, og desse fekk høve til å 4 Side203

204 diskutere utfordringar på tvers av organisasjonane. Resultata frå gruppearbeida blir no brukt i arbeidsgruppene for Sosial integrasjon og Entreprenørskap og karriere, når dei jobbar med å konkretisere målsettingar og tiltak dei vil arbeide vidare med i prosjektperioden. Samarbeid med Studentsamfunnet Ved to høve har vi vore med på arrangement på laurdagar i sentrum: «Livleg laurdag» 16. februar under Veka 2013, og laurdag 27. april under Dokfilmfestivalen, begge initiert av Studentsamfunnet. Dette er viktige møteplassar for å vise at prosjektet eksisterer og at både voldingar og studentar skal oppleve at noko faktisk er på gong. Begge arrangementa har vorte til på korte tidsfristar, truleg fordi prosjektet er nytt og vi ikkje har etablert samarbeidet, men også fordi studentar er meir impulsive og lanserer idear vi kan respondere på fortløpande. Volda Næringsforum blei med og mobiliserte handelsstanden på initiativa, men utover det har partnarane berre i varierande grad stilt med personell til å stå på vår eigen stand. Dersom StudiebygdA skal bli ei varig samarbeidsform, meiner vi det vil vere ein naturleg forventing at partnarane skal kunne respondere betre på slike ad-hoc førespurnader. Skal vi bygge omdømme, kan ikkje alt skje mellom kl 8-16 på vekedagar. Møte med fadderveka Prosjektorganisasjonen har hatt nokre møte med faddervekestyret og er samde med dei om at vi skal få «heile» Volda med på å vise at vi tek i mot og vil ta godt vare på studentane våre. Vi vil samarbeide om arrangement under studiestartveka, august Gruppa for sosial integrasjon vil få ansvar for å planlegge og gjennomføre dette. Volda inviterer Ganske raskt etter at prosjektleiar var på plass, vart StudiebygdA innlemma i eit samarbeid med Vestnorsk filmsenter, høgskulen, kommunen m.fl. om eit arrangement for tidlegare mediefagstudentar. Som de ser av møteaktiviteten har vi brukt ein god del ressursar på dette, også utover møtetid. Vi fekk m.a. ansvar for nettsida, påmeldingar, kontakt med deltakarane undervegs m.m. Vi er usikre på om dette har vore rett prioritering, men vi har gjort oss nokre nyttige erfaringar og har fått knytt kontakt mot m.a. Mafoss (Maritim foreining for Søre Sunnmøre), som kan vere godt å ha i forhold til seinare tiltak. Samarbeid med andre bulystprosjekt Vi tok tidleg initiativ til eit samarbeidsmøte med andre bulystprosjekt i regionen; VAKN i Eid, Designlandet i Stryn, Innvandrarintegering i Herøy. Vi var også pådrivarar for å få fylket til å arrangere ein eigen bulystdag i Volda 8. februar, og der Averøy, Rauma og Sykkylven også deltok. Dette var svært nyttig som erfaringsdeling, og vi fekk klar beskjed om å bruke tid på forankring. Ikkje gå rett på tiltak, men sørg for å flest mogleg med først. Dette er nok framleis ei utfordring i vårt prosjekt, - å få alle med på idéen, forplikte seg nok i samarbeidet og ikkje la dette bli eit eingongsarrangement. 4. Synleggjering av prosjektet I oppstartsfasen hadde vi ein idé om at vi skulle fortelje gode historier om eldsjeler i Volda, for å skape merksemd om prosjektet og gi ålmenta et meir bevisst forhold til kva det betyr for Volda at vi har høgskulen og studentane her. Vi har ikkje så mange kanalar å gjere dette i, så vi prøvde å få ein dialog med Møre om å ta i mot stoff frå oss fortløpande. Denne strategien lukkast vi ikkje med. 5 Side204

205 Dei viste til, med all rett, at dei er frie og uavhengige og ikkje kan «kjøpast» på denne måten. Vi har likevel hatt noko pressedekning på ulike aktivitetar, og spesielt i praksisperioden til mediefagstudentane i februar mars. Utover det har vi kanskje vore for lite synlege i lokalmedia. Når vi får på plass nettportalen i august, vil vi nytte denne til noko redaksjonelt stoff, og vonleg få vist fram gode historier der. Sidan november har vi vore på Facebook og har om lag 360 følgjarar. Dette er kanskje lite, og det er ikkje eit enkelt medium å kommunisere på. Vi kjem til å lage ein eigen strategi for FB, og no også Twitter, som vi registrerte oss på nyleg. Det som er viktig med desse kanalane er å få dei som har interesse i prosjektet til å følgje oss, og slik få spreidd kjennskap til deira kontakter igjen. Så oppfordringa må vere at fleire må like oss på FB og Twitter, og såleis vere med på å spreie informasjon og kjennskap om prosjektet. 5. Konklusjon Prosjektet er i all hovudsak i godt gjenge. Det er for tidleg å vise til resultat, men alle grupper er sett i arbeid og er i god framdrift. Gruppa for no-situasjonsanalyse sin rapport frå Sentio blir første viktige milepålen,- og vi voner den vil gi tydeleg indikasjon på vegval i det vidare arbeidet for både styringsgruppa og alle arbeidsgruppene; at vi anten får stadfesta at vi går i rett retning eller at vi må gjere eit arbeid for å justere retninga. Gunnar Andenes Kultursjef Ragne Ørstavik Sørheim prosjektleiar 6 Side205

206 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Janne Semb Arkivsak nr.: 2013/998 Arkivkode: 151 Utvalsaksnr Utval Møtedato 119/13 Formannskapet Kommunestyret KORRIGERING AV BUDSJETT 1. HALVÅR 2013 Administrasjonen si tilråding: 1. Det vert løyvd kr ,- til nærturkart Volda sentrum. Tiltaket vert finansiert slik: Tilskot spelemidlar, kr ,-, Disponering av løyving til friluftstiltak kr Momskompensasjon, kr ,-. 2. Det vert løyvd kr ,- til tak på paviljong i parken, og vert finansiert ved å redusere prosjektet Renovering Volda gamle gymnas/maurtua med tilsvarande beløp. 3. Det vert overført kr ,- permanent frå Løn- og personalavdelinga si budsjettramme til Pleie- og omsorgsavdelinga. 4. Ramma til NAV vert redusert med kr Det vert løyvd kr ,- til Ungdomsrådet. 6. Ramma til brannavdelinga vert auka med kr Ramma til barnehageavdelinga vert auka med kr Ramma til helseavdelinga vert auka med kr ,-. Finansiering vert ved å redusere ramma til pleie- og omsorgsavdelinga med tilsvarande beløp. Side206

207 Vedleggsliste: Ingen Uprenta saksvedlegg: Ingen Saksopplysningar: Det vert foreslått å gjere 2 endringar på investeringsbudsjettet: Det vert løyvd kr ,- til prosjektet Nærturkart Volda sentrum. Det vert finansiert via tilskot spelemidlar, kr ,-, momskompensasjon kr ,-, samt at det vert overført kr ,- frå investeringsprosjekt Friluftstiltak Reset m.m.. Det vert løyvd kr ,- til prosjektet Tak på paviljong i parken. Det vert føreslått finansiert ved å redusere prosjektet Renovering Volda gamle gymnas/maurtua med tilsvarande beløp. Rådmannen tilrår at det vert gjort nokre få korrigeringar på driftsbudsjettet: Kr ,- vert overført frå ramma til Løn- og personal til Pleie- og omsorgsavdelinga. Vi har implementert eit nytt resursstyringssystem som automatiserer arbeidet med timelister, variable tillegg m.m. Dette er i all hovudsak knytt til pleie og omsorgsavdelinga. Rammene til helseavdelinga har ikkje blitt justerte i tråd med auka utgifter til sjukeheimsoverlegestilling (70%) og fysioterapeut (50%) i samband med samhandlingsreforma og styrking av Klokkarstova. Pleie og omsorgsavdelinga vart tilført alle dei statlege tilskota ved implementeringa av samhandlingsreforma. Det vil difor vere riktig å tilføre helseavdelinga kr , og vert finansiert ved å redusere ramma til pleie og omsorgsavdelinga med tilsvarande beløp. Det vert foreslått å løyve kr ,- i samsvar med vedtekter i ungdomsrådet 4 om at rådet skal ha eigne midlar. Viser til kommunestyrevedtak I budsjettet for 2013 er NAV tilfør kr til husleige som følgje av eventuell samlokalisering med NAV Ørsta. Dette vert ikkje realisert i 2013, og ramma til avdelinga er tilrådd redusert med tilsvarande beløp. På bakgrunn av opplysningar i 1. tertialrapport 2013 vert det tilrådd å auke ramma til brannavdelinga med kr ,-, og barnehageavdelinga med kr ,-. Side207

208 Dette kjem vi tilbake til ved budsjettkorrigering til hausten: Det ordinære utbytte frå Tussa vert langt mindre enn budsjettert. Vi får kr (kr.2100 pr aksje). Vi har budsjettert med et beløp på kr (kr pr aksje). Det vert i tilegg utbetalt et ekstraordnært utbytte på kr Det er uklart kor mykje av dette som er driftsinntekt, og rådmannen kjem tilbake til dette til hausten (2.tertialrapport). Oppstart av privatskulen Ulvestad barneskule vil føre til at Volda kommune vert trekt i rammetilskotet frå staten (trekket utgjer ca 1,3 mill kr på årsbasis). Vi kjem tilbake til konsekvensane dette har for ramma til skuleavdelinga i 2.tertialrapport. Rune Sjurgard Rådmann Henrik Skovly Økonomisjef Utskrift av endeleg vedtak: Revisjonen Rekneskapssjef Økonomikonsulent Janne Semb Alle avdelings- og stabsleiarar Klageinstans: Side208

209 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2013/1121 Arkivkode: 151 Utvalsaksnr Utval Møtedato 120/13 Formannskapet Kommunestyret ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLAN ORIENTERING OM PROSESS Administrasjonen si tilråding: Orienteringa vert teken til vitende. Vedleggsliste: Budsjettrundskriv nr Saksopplysningar: Kommunesektoren har generelt veldig tronge økonomiske rammevilkår. Volda kommune har også store utfordringar framover. Det er difor viktig å ha ein god budsjettprosess, og føreset at arbeidet startar på eit tidlig tidspunkt. Vedlagt følgjer budsjettrundskrivet som rådmannen har sendt til stab og avdelingsleiarane. Rune Sjurgard rådmann Side209

210 Utskrift av endeleg vedtak: Alle avdeling og stabsleiarar Rekneskapssjef Økonomikonsulent Janne Semb Klageinstans: Side210

211 BUDSJETTRUNDSKRIV NR 1 FOR UTARBEIDING AV BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Under følgjer informasjon om haustens budsjettprosess. 1 MÅLKART Vi er i ein prosess med oppbygging av balansert målstyring for Volda kommune. Opplegget frå 2013 vert vidareført med sikte på årleg utvikling og forbetring. Måleindikatorane er viktige for å måle resultat og som grunnlag for framtidig planlegging og utvikling. Det er vesentleg å balansere dette i eit kost/nytte-perspektiv slik at vi ikkje bind opp for mykje administrative ressursar i rapportering. Det er derfor intensjonen å byggje opp dette etter ein mal som er integrert både i budsjett, tertialrapportering og årsrapportering. Avdelingsleirane vert utover det overordna målkartet utfordra på måleindikatorar for den enkelte avdeling. Måla skal vere målbare, og ein må skilje mellom mål og aktivitetar/tiltak. SMARTE mål er eit tips (måla skal vere spesifiserte, aksepterte, målbare, realistiske, tidsavgrensa og enkle) Nokre av måla krev evt innbyggjar-, medarbeidar- og brukarundersøking. Det må vurderast enklare målingar dersom vi ikkje prioriterer kontingent i Kommuneforlaget si abonnementsordning Betre kommune i Slike undersøkingar vert å avklare i samband med årshjulet og budsjettprosessen. Administrasjonen skal innarbeide måla i framlegget til budsjett og økonomiplan og godkjennast av kommunestyret. Intensjonen er at kommunestyret kan arbeide i prosess med målsettingane, og at ein større grad kan dreie tidlegare praksis med oppdragsvedtak inn mot overordna målsettingar. Fokusområde for Volda kommune Tabellen under viser at vi opererer med 4 fokusområde: OMDØME TENESTER MEDARBEIDAR ØKONOMI Grunnleggjande prinsipp i planlegginga: Fokus på kjerneoppgåvene Arbeide smart Side211

212 Fokusere på å gjere ting rett første gongen Vi tek utgangspunkt i planstrategien ved utarbeiding av årsbudsjett og økonomiplan. Planstrategien for kommunen vart vedteke i 2012 på grunnlag av ein god og involverande prosess. Dei 6 vedtekne hovudtemaene som planarbeidet skal organiserast etter er: Økonomi økonomiske rammer, berekraftig utvikling Areal sentrumsutvikling, næringsareal (Furene og Rotset), variert busetnad og bustadtomter, klyngeutvikling på bygdene Tenester kvalitet, leiing og struktur, kapasitet, samordning, rekruttering samt behalde arbeidskraft Volda i regionen regionalt funksjonsknutepunkt, samferdsel, komplementær arbeidsmarknad, vertskommune, kompetanse- og kultursenter, samarbeid og samhandling Helse Helse i alt vi gjer, førebyggjande arbeid og innsats retta mot alle alderstrinn særleg dei yngre aldersgrupper. Omdøme framsnakke Volda, livskvalitet, trivsel, kultur, idrett, friluftsliv Felles målkart for kommunen Det vert etablert eit felles målkart for kvart av dei 4 fokusområda (omdøme, medarbeidar, tenester og økonomi). Dette er vist under: Omdøme Mål Resultat Kommentar Volda kommune skal vere ein trygg kommune for alle som bur og oppheld seg i kommunen, og kommunen skal ha god beredsskap mot aktuelle kriser og uønska hendingar Innbyggjarane, frivillige lag og organisasjonar og næringsliv skal vere tilfredse med kommunen si rolle som tilretteleggjar for trivsel og utvikling og kommunen si rolle som samfunnbyggjar Medarbeidar Mål Resultat Kommentar Rekrutterer kompetanse i samsvar med kompetansekrava i alle stillingar Minimum 90 % av dei tilsette som fyller 62 Side212

213 år skal stå i arbeid fram til 65 år, og minst 50 % av dei over 65 år skal stå i arbeid fram til 67 år. Nærver på 83,1 % Sjukefråver på grunn av arbeidsmiljø skal ikkje forekome Arbeidstakarane skal oppleve Volda kommune som ein god arbeidsplass der det vert lagt til rette for trivsel og motivasjon Tenester Mål Resultat Kommentar Tenesteyting og sakshandsaming i samsvar med lov- og regelverk Brukarane er tilfredse med dei tenestene kommunen yter Omgjorde vedtak av klageorganet si klagehandsaming skal vere eit minimum Økonomi Mål Resultat Kommentar Netto driftsresultat skal samla sett vere i balanse i høve til budsjett Totalt energibruk i kommunale bygg skal reduserast med 10 % frå (korrigert for årstemperatur) Rapportering I samband med rapportering skal det kopierast inn fargesymbol i kollonnen for resultat: Resultatet ikkje oppnådd (årsrapport) Stort avvik i tertialrapport Registrert avvik/fare for at resultatet vert avvik (brukast berre i tertialrapport) Resultatet oppnådd (årsrapport) Ingen avvik registrert (tertialrapport) Side213

214 2 MAL FOR AVDELINGANE SINE KOMMENTARAR Spesifikke mål for avdelinga Her skal den enkelte avdeling definere mål for kvart fokusområde spesifikt for den enkelte avdeling. Det er viktig at de involverer dei tilsette for å skape engasjement og forankring av måla. Måla skal vere målbare. De bør avgrense til færre og sentrale mål. For økonomi kan det vere aktuelt å målsetje evt drivarar som påverkar økonomien i tillegg til det å ha som målsetjing av de skal halde ramma. Nærversmålet må vere realistisk og vurderast ut frå ein reduksjon i høve dagens nivå og Elles er det viktig å definere mål med utgangspunkt i kjende behov for forbetring, særskilde behov eller for å stette krav i lov- og regelverk eller tidlegare politiske vedtak/føringar. Overordna måla i målkartet for heile kommunen gjeld så langt dei passar også for den enkelte avdeling. Omdøme Mål Resultat Kommentar Medarbeidar Mål Resultat Kommentar Tenester Mål Resultat Kommentar Økonomi Mål Resultat Kommentar Side214

215 3 NYE TILTAK Forslag til nye tiltak skal skiljast mellom drift og investeringar. De skal setje dei opp i prioritert rekkjefølgje (nummerert ut frå viktigheit) Det skal vurderast om investeringar og tiltak kan utløyse nytenking og frigjere ressursar. Driftstiltak Tiltak (nummerert) Kommentar/grunngjeving for forslaget År 1 2 Investering Tiltak (nummerert) Kommentar/grunngjeving for forslaget År SALDERING OG FRIGJERING AV DRIFTSMIDLAR Volda kommune har sjølv med dagens drift for høgt driftsnivå. Dersom det vert innarbeidd nye tiltak vil dette forverre seg. Det vert synt til gjeldande budsjett og økonomiplan. Kvar avdeling skal leggje fram utkast til budsjett i samsvar med tildelt ramme (ramma vert lagt fram i løpet juni). De må vise nødvendige tiltak og konsekvensar av tiltak for å kome ned på ramma. Dette kan gjelde både auka inntekter, kutt i tenester (redusert standard eller leggje ned ei teneste) og smartare måtar å organisere arbeid/tenester på. De må her tenkje på tvers av avdelingsgrensene og eventuelt involvere andre leiarar i tiltak som krev omstilling og nytenking på tvers i organisasjonen. Ein må også skilje mellom kortsiktige (2014) og langsiktige tiltak, og da særleg tiltak som krev investering for å kunne gi effekt i løpet av økonomiplanperioden. Tiltak Kommentarer / konsekvensar Forventa effekt i kroner Side215

216 5 VERBALDEL TIL AVDELINGANE I BUDSJETTDOKUMENTET Fakta om avdelinga Skriv inn en kort presentasjon av avdelinga: Kort om organiseringa i dag Antal årsverk Tenester som vert produsert Kort om utfordringar avdelinga har dei neste 4 åra. Alle avdelingsleiarane skal skrive eitt innleiande avsnitt med undertittel folkehelse. Avsnittet skal vere på maks 10 liner. Her skal de skrive korleis avdelinga med sine tenester og oppgåver medverkar for å ivareta eller førebyggje innbyggjarane si helse. Avslutningsvis skal de i dette kapitlet seie nokre ord om kva ambisjonar du har for folkehelsearbeidet sett i ein overordna samanheng i kommunen. 6 FØRESETNADER FOR FRAMSKRIVING AV DRIFTSBUDSJETTET Berekning av finanskostnader og inntekter Vi tar utgangspunkt i investeringsbudsjettet for2013/eksisterande økonomiplan ( ) ved prognose av renter og avdrag. Finanskostnadane vil auke sterkt i komande økonomiplanperiode grunna den planlagte investeringa i ny Øyra skule. Det vert også gjort ei prognose på finansinntekter (renteinntekter, utbytte frå Tussa og avkastning på våre plasseringar i finansmarknaden). Dette er eit område det er knytt veldig stor usikkerheit til. Døme på det er at vi i 2008 og 2011 måtte bokfører tap på våre plasseringar i finansmarknaden, i staden for avkastning. Det ser også ut til at utbytte frå Tussa vert redusert fram over. I 2013 får vi kr , og er nesten 5,3 mill kr mindre enn budsjettert. Prognose av frie inntekter Dei frie inntektene (skatteinntekter og rammetilskot) er hovudinntektskjelda til kommunane. Regjeringa kjem med ei prognose for dette i kommuneproposisjonen (vert lagt fram i mai kvart år). Vi gjer nokre få justeringar, og kjem fram til ei prognose for frie inntekter i Regjeringa varslar vekst i dei frie inntektene på ca 4-4,5 mrd koner for primærkommunane i 2014 i kommuneproposisjonen. Dette inneber ikkje auka handlingsrom for Volda kommune. For det første vil veksten i frie inntekter i all hovudsak gå med til å dekke auke i utgifter knytt Side216

217 til demografi og pensjon. For det andre har vi i eksisterande økonomiplan ( ) allereie budsjettert med ein reell vekst i dei frie inntektene på kr Framskriving av driftsrammer for avdelingane Avdelingane får kompensasjon for forventa løn og prisauke. Det er forventa lønsauke (vekt 0,65) på 3,5% i 2013 (kalenderåret 2014 i høve til kalenderåret 2013). Prisane på andre driftsutgifter (vekt 0,35) er forventa å auka med 2 %. Dette inneber ei samla forventa pris og 1ønvekst (deflator) på 3%. Vi kan oppsummere dette i tabellen under: Prosent Vekt Løn 3,5 % 0,65 Andre driftsutgifter 2,0 % 0,35 Sum 3,0 % 1 Inntektene vert også auka med 3%. Det vert også tatt høgde for ein del andre ting. Døme på det er at servicekontoret får redusert ramma med kr fordi det ikkje er val i Etter alle desse justeringane er gjort, så kjem vi fram til den førebelse budsjettramma til kvar enkelt avdeling. Budsjettramma til den enkelte avdeling vert klar ca i slutten av juni. 7 VEDLIKEHALDSPLAN Eigedomsomavdelinga vert beden om å utarbeide eigen plan for vedlikehald av kommunale bygg. Planen skal innehalde strategi for forvaltning, drift og vedlikehald og innehalde ei prioritering av byggvedlikehaldstiltak på grunnlag av kartlegging av behov. Frist for 1. utkast er 20. september (råutkast/diskusjonsgrunnlag) og endeleg forslag 1. november. 8 IKT-PLAN IKT-leiar vert beden om å utarbeide ein eigen IKT-plan med oversikt over prioriterte investeringar og driftstiltak for heile Volda kommune. IKT-planen skal innehalde ein strategi for IKT-utvikling der ein ser IKT utover det driftsmessige og som innsatsfaktor for tenesteutvikling. Utvikling av IKT-infrastruktur skal også inngå i planen. IKT-investeringar skal vere basert på positiv kost-/nytte-effekt etter 5 år (økonomi, kvalitet mv). Effekten kan enten vere direkte som følgje av tiltaket, eller indirekte ved at effekten vert teken ut i andre delar av organisasjonen. Frist for 1. utkast er 20. september (råutkast/diskusjonsgrunnlag) og endeleg forslag 1. november Side217

218 9 FRAMDRIFTSPLAN OG PROSESS Budsjettarbeidet må inntil vidare skje på grunnlag av dagens organisasjonsstruktur. Eventuelle endringar i ansvarsstruktur må ein heller kome attende til når endringar i organseringa er avklart. Det er viktig å involvere tilsette og tillitsvalde i budsjettarbeidet, både for å informere, men vel så viktig for å skape forankring, innhente kunnskap og få innspel til idear. Frist for utarbeiding av framlegg til budsjett/økonomiplan ( måldel, forslag til nye tiltak, forslag til salderingstiltak og verbaldel) er 13. september. Forslaget skal sendast elektronisk til økonomisjefen. Forslaga skal også registrerast i e-phorte. Det vert synt til framdriftsplanen når det gjeld prosessen vidare med utarbeiding av budsjettog økonomiplan. Kyrkja er eige rettssubjekt og står fritt til å følgje eigen mal for utarbeiding av budsjett og økonomiplan, men vi ber om at nye tiltak og salderingstiltak vert presentert i samsvar med malen ovanfor. Dette vil inngå i grunnlaget for å vurdere storleiken på overføringsbeløpet/løyvinga frå kommunen. Vi bør også få Kyrkjeverja sitt framlegg til budsjett overfor Fellesrådet innan 13. september. Fellesrådet si handsaming bør liggje føre i løpet av veke 46. Volda Med helsing Rune Sjurgard Rådmann Henrik Skovly Økonomisjef Side218

219 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2013/1094 Arkivkode: 209 Utvalsaksnr Utval Møtedato 121/13 Formannskapet Kommunestyret FINANSFORVALTING- VURDERING AV Å REDUSERE AKSJEANDELEN Administrasjonen si tilråding: Saka vert lagt fram for drøfting og mogleg vedtak i møtet. Vedleggsliste: Volda kommune sitt finansreglement vedteke av kommunestyret 9. september 2010 Saksopplysningar: Kommunen sin plasseringsstrategi er uforma som ein prosentvis fordeling av midlane mellom ulike aktivaklasser og marknader. Aksjeandelen skal liggje innanfor eit intervall på minimum 10 % og maksimum 40 % av kapitalen som er plassert i finansmarknaden. I desember vart porteføljen vekta ned med 20 mill kr (10 mill kr pr forvaltar). Dette vart gjort for å skape ein betre likviditet framover. Salet vart gjort pro rata, og inneber at fordelinga mellom aktiva klassane (aksjefond, obligasjonsfond og pengemarknadsfond) ikkje vart endra. Side219

220 Salet på 20 mill kr har ingen effekt på resultatrekneskapen, berre i balanserekneskapen: Ei gruppe omløpsmiddel i balanserekneskapen (bankinnskot) har auka med 20 mill kr Ei anna gruppe i balanserekneskapen (aksjer og andeler) er redusert med 20 mill kr Ved utangen av 1.tertial 2013 hadde vi denne porteføljen (forvalta av DNB og Storebrand): Aktiva Verdi pr * Andel Sum aksjefond ,90 % Sum obligasjonsfond ,49 % Sum pengemarknadsfond ,01 % Sum eigedom og alternative investeringar ,60 % Sum totalt % Finansreglementet er planlagt revidert i løpet av året. Dette er ein prosess som skjer i samarbeid mellom kommunane på Søre Sunnmøre. Spørsmålet er om Volda kommune i forkant bør vurdere endring i strategien, og vekte seg ned eller selje seg ut av aksjemarknaden. Nedsal eller utsal bør gjerast når aksjekursen er relativt høg. I dag (31. mai) er hovudindeksen på Oslo Børs 491,71. I seinare tid har hovudindeksen vore ca på dette nivået. All time high for hovudindeksen på Oslo Børs er 526,06 (20.juli 2007). Da finanskrisa var på sitt verste i 2008, så var hovudindeksen på eit tidspunkt under 190! Dette illustrerer kor viktig timing er ved kjøp og sal. Av Volda kommune sine samla plasseringar er i underkant av 60 mill kr relatert til ubunde investeringsfond (frå sal av Tussa- aksjar). Det resterande beløpet på ca 29 mill kr er i utgangspunktet overskotslikviditet. Volda kommune må frigjere likviditet framover. Det er 2 hovudårsaker til det. For det første har vi over 42 mill kr i ubrukte lån (definisjon på ubrukte lån er gjennomførte låneopptak på prosjekter som ikkje er sluttførte.). For det andre vil premieavviket (utgjer over 56 mill kr) vere ei stor likviditetsmessig utfordring framover. Vi bør difor vere forsiktig med å knytte opp overskotslikviditet i langsiktige plasseringar. Ettersom desse midlane må gjerast likvide for å realisere planlagde investeringar og betalingsplikter, vil ikkje plassering av desse pengane lenger vere reell. Volda kommune må uansett i nær framtid måtte vekte oss ned på plasseringane i finansmarknaden for å frigjere likviditet. Spørsmålet er om dette bør gjerast no, eller om ein berre skal ta sjansen på å gjere dette på det tidspunktet ein ikkje lenger har noko val. Redusert eksponering i finansmarknaden bør skje ved ned- eller utsal av aksjeporteføljen. Det er i aksjar vi har dei store svingingane, og Volda kommune har ingen buffer til å tåle svingingar i dei bokførte verdiane på aksjane. Ulempa er at ein ikkje får med seg toppane ved gode år på finansmarknaden. På den andre sida vil det å ikkje lenger stå i aksjar, eller berre vere lågt eksponert, innebere at kommunen tek mindre risiko (og unngår år med bokførte tap som må dekkjast over drifta). Eit ned- eller utsal av aksjemarknaden vil innebere avvik frå finansreglementet. Kommunestyret må i så fall godkjenne ei slik ordning som unntak frå reglementet fram til det vert gjort ein fullstendig revisjon. Side220

221 Vurdering og konklusjon: Rådmannen meiner det kan vere fornuftig å selje ut ein del av aksjeporteføljen no medan hovudindeksen på Oslo Børs er høg. Kommunen treng likviditet, og det vil vere uheldig om kommunen vert tvinga til å vekte seg ned i ein situasjon der ein må ta tap. Det bør også vurderast om kommunen skal selje seg heilt ut av aksjemarknaden. Statistisk kan juli vere ein god månad å selje seg ned i aksjemarknaden. Det har vore gjennomsnittleg avkastning (hovudindeksen på Oslo børs) på 2,74% i juli dei 30 siste åra. Midlane frå å redusere aksjeandelen bør plasserast som bankinnskot. Med dagens rentenivå så vil dette truleg innebere ca kr i renteinntekter dei første 12 månadane (dersom vi går heilt ut av aksjemarknaden). Dette vil vere ei prinsipielt viktig avgjerd og rådmannen synest det er fornuftig å ha ei god drøfting med formannskapet om denne problemstillinga. Resultatet av drøftinga kan ende i eventuell innstilling til kommunestyret 20. juni. Dersom ein gjer vedtak om ned- eller utsal, bør ein innarbeide retningsliner der dette berre kan gjerast innanfor eit gitt intervall på hovudindeksen, til dømes frå 490 og oppover. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Klageinstans: Side221

222 REGLEMENT OG FULLMAKT FOR VOLDA KOMMUNE SI FINANSFORVALTNING 1 Side222

223 Oversikt 1. FORMÅL MED KOMMUNEN SITT FINANSREGLEMENT HEIMEL GYLDIGHEIT AVGRENSINGAR OVERORDNA FINANSIELL STRATEGI/ -MÅLSETTING PLASSERING OG FORVALTNING Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsformål Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva skild frå kommunen sine midlar berekna for driftsformål RETNINGSLINER OG AVGRENSINGAR FORVALTNING AV LÅNEPORTEFØLJEN TILLATNE RENTESIKRINGSINSTRUMENT FULLMAKTER RAPPORTERING RUTINAR FOR OPPFØLGING AV FINANSREGLEMENTET KVALITETSSIKRING AV REGLEMENTET Side223

224 1. Formål med kommunen sitt finansreglement Formåletmedreglementeterågje rammerog retningslinerfor korleiskommunensi finansforvaltningskalskjevedå defineredetrisikonivåsom er akseptabeltfor plasseringav likvide midlar ogopptakav lån. Reglementetgjeld for Volda kommune, kommunaleføretak etterkommunelova 11, og interkommunaltsamarbeidetterkommunelova Heimel Reglementeter utarbei d påbakgrunnav Lov av 25. september1992nr 107om kommunerfylkeskommuner 52. Forskrift om kommunersog fylkeskommunersfinansforvaltning av 9. juni o treri kraft frå 1. juli Gyldigheit Reglementetrer i kraft frå (dato)og gjeld inn til vidare. Nytt finansreglementskalseinast verevedtekeinnanutløpetav nestekommunestyreperiode.finansreglementet skalseinare vedtasminstein gangi kvar kommunestyreperiode. 4. Avgrensingar Ingenandreenndei somkjemframavreglementetogunderliggandefullmakter,instruksarog rutinar. 5. Overordna finansiell strategi/ -målsetting Hovudmålsetjinga for kommunensin finansforvaltning er at denskalsikreei stabil finansieringav kommunensi verksemd. Det primæremål skalværeå sikreat kommunentil ei kvar tid er likvid, betalingsdykt ig og lite eksponertfor risiko. Kommunenskalhaein lav risikoprofil medfokus påå reduserei kva gradsvingingari finansmarknadenevil påverke kommunensfinansiellestilling. Kommunenskalunngåselskap, forbindelsarog verdipapirderforretningsidéog etisk standardkjemi konflikt medkommunensin etiskestandard.dettegjeld forhold som har sambandmedbarnsomarbeidskraft,brot påmenneskerett ar, miljø forureiningar, våpenindustriog aktivitet sombryt mednorsk- eller eigelands- lovgiving. 3 Side224

225 6. Plasseringog forvaltning 6.1 Plasseringog forvaltning av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsformål Kommunensi forvaltning av likvide midlar skalutføresslik at denoverordnamålsetjinga for finansforvaltningavertoppnådd. Ei prognosefor utviklinga i kommunensitt lik viditetsbehov for deineste12 månaderskaltil ei kvar tid liggje føre. Forvaltningaav kommunensine likvide midlar skalverebasertpådenneprognosen.plasseringaneskalutførastslik at likviditetsbehovetvert dekt, jf kravettil størrelsepågrunnlikviditeten- samtidig som ei forsvarligavkastningvert nåddinnanfor rammenefor risiko i dettereglement.alle plasseringarskalvereutført i norskekroner. Førhandel vert utført skalein vurderefinansiellrisiko. Likeeinsskalein overvakeog vurdere alle posisjonar innanfinansområdetmedtankepåfinansiellrisiko. Kommunensine likvide midlar vil beståav følgjandedelar: Grunnlikviditet;somskalsikredetbehovfor likviditet somoppstårsomfølgje av tidsforskjellenmellom inn- og utbetalingar. Kommunenskaltil ei kvar tid halde ein grunnlikviditetsom er like storsomforventalik viditetsbehovdei neste30 dagar. All likviditet utoverdetteutgjer overskotslikviditet. Overskotslikviditet: midlertidig overskotslikviditet beståandeav likvide midlar utoverden nødvendigegrunnlikviditet. Generelleavgrensingar: Det kanikkje plasserasti aksjareller eigenkapi talbevis(grunnfondsbevis). Det kanikkje plasserastmidlar i ansvarligelån. Det kanikkje plasserasti obligasjonar medvarigheit(rentebinding)lengreenn1 år. Det kanikkje plasserasti obligasjonarmedløpetid (tid til innfriing) lengreenn3 år. Plasseringari rentefondkan berreforetasdersomgjennomsnittlig varigheit i fondeter avgrensatil maksimalt0,5 år og ingenenkeltpapir i fondetharvarigheitover1 år. Gjennomsnittlig varigheit påkommunenssamlaplasseringari renteberandeverdipapir kanikkje overstige0,5 år. Strategiskeretningsliner Kommunensin grunnlikviditet skalalltid plasserast innanforkonsernkontoeller som andre oppseielegebankinnskot. Plassering av kommunensoverskotslikviditet kangjerastinnanfordeninvesteringshorisont somavdekkasti lik viditetsprognosen.for plasseringav kommunensin overskotslikviditet skalein søkje å oppnåtilfredsstillendeavkastninginnanforrammeneav lav risiko somgjelder i dettereglement. Taktiskeretningslinjer Kommunensoverskotslik viditet kanplasserastpåkonsernkonto,og innanfordei avgrensingar somfølgjer ovanfor, plasserasti følgjanderenteberandeinstrumenter: 1. Sertifikat og obligasjonarutstedtav DennorskeStateller garantertav DennorskeStat, herunderstatsføretak. 2. Sertifikat og obligasjonarutstedtav norskekommunarog fylkeskommunar, eller sertifikatogobligasjonargarantertav kommunareller fylkeskommunar. 4 Side225

226 3. Sertifikat og obligasjonarutstedtav norskebanker, finansinstitusjonarog kredittføretakderutstedar er vurderttil ei ratingpåbbb- eller betre. 4. Andelar i pengemarknads-/ obligasjonsfond, medkredittvektinntil 20%,forvaltaav velrenommerteforvaltningsselskapetablerti Noreg. 5. Tidsinnskot i bank medinntil 1 årsløpetid. Beløpsavgrensingar Forplasseringarnemnti pkt. 1 settesdetingenøvrebeløpsrammefor kommunens plasseringar. For plasseringarnemnti punkt2 og 3, settesei maksimaleksponeringpå10%pr utstedar. Prosentsatsenrekastut frå dettotale volum plassertutanforkonsernkontoi bank. Prosentavgrensingasetteslikevel til 20%såframt dennominelleeksponeringpr utstedar ikkje overskrider3 millio narkroner.nominell eksponeringpr utstedar skal ikkje utgjøremeir enn 10 millio nar kroner. For plasseringarnemnti pkt. 4 settesei beløpsgrensepå10%av fondetsverdi. For plasseringarnemnti pkt. 5 settesei beløpsgrensepå10 millio narpr banknår innskotet ikkje er hjå hovudbankforbindelsen. Plasseringari og utanforbankskalbenchmarkastmot 3 månadersniborrente. 6.2 Plasseringog forvaltning av langsiktige finansielle aktiva skild frå kommunen sinemidlar berekna for driftsformål Plasseringog forvaltning av langsiktige finansielleaktiva skild frå kommunensinemidlar bereknafor driftsformål, skil segfrå sistnemndevedat forvaltningaav dissemidla ikkje er utslagsgivandefor kommunensin tenesteproduksjonpå kort sikt. Kommunenskalvedslik forvaltning fokuserepålangsiktig avkasting og mindrepåkortsiktige svingingar.det skal likevel ikkje takastfinansiellrisiko somkansjåastpåsomvesentleg 1. Kommunestyret avgjer til ei kvar tid kva slagsmidlar som definerastsomlangsiktige midlar (ref. kapitalfond). Formålet med forvaltninga Kommunenhar somformål å forvalte dei langsiktige finansielleaktivapåein slik måteat ein kanfå årlegetilskot til drifta av kommunen.detteskalkomebådedagensog framtidige innbyggjarartil gode. Målsetjingmedforvaltninga Kommunenhar ein firedelt målsetjing knytt til plasseringog forvaltningav langsiktige finansielleaktiva. Oppretthalde formuesverdienknytt til langsiktig investertkapital 2 Ha moglegheittil å realisereinntil 4,5%av årlegavkastingfrå langsiktig investerte midlar Nytte delar av årlegavkasting frå langsiktigeinvestertemidlar som buffer for framtidig eventuelllav avkasting 3 1 Jf. kommunelova 52 nr. 3 2 Det er i berekninganeforutsettårleginflasjonlik 2,5% 3 Langsiktigekrav til avkastingpåporteføljener 7%. Avkastingutoverdettevert avsettsombufferfond 5 Side226

227 Søkeå oppnåavkastingpålangsiktige investertemidlar somi gjennomsnitter høgare enneit risikofritt alternativ 4 til akseptabelrisiko ref. pkt. 4.3 Uttak av midlar skal fortrinnsvisskjeutanat detredusererinflasjonsjustertformuesverdi. Generellerammer og avgrensingar for forvaltninga Forventaavkastingvil i all hovudsakavhengeav porteføljensi aktivaallokering 5. Dettemå sjåasti forhold til kva som er å sjåpåsomein akseptabelrisiko for grunnkapitalen. Risikospreiing Ei spreiingav investeringaneoverfleire ulike aktivaklasser(eksempelvisaksjar,obligasjonar og pengemarknad), redusererporteføljensin totalerisiko. Ei fordelingmellom norskeog internasjonalekapitalmarknadervil ogsåredusereporteføljensin finansiellerisiko. Dettetyderatrisikoen og avkastingsmoglegheitene blir fordelt mellombådenorskeog internasjonaleaksjarog obligasjonarsamtnorskepengemarknadsinvesteringar Ein oppnårogsågodspreiingpåulike valuta Internasjonaleinvesteringari trådmedein verdsindeksvil gi godspreiingmellom ulike regionarog økonomiar,og dermedgodspreiingav marknadsrisikoinnanforbåde aksjarog obligasjonar. Investeringsstrategi Kommunensin investeringsstrategi er utformasom ein prosentvisfordelingav midlane mellom ulike aktivaklasserog marknader,der detogsåer presisertkva for rammerfor avvik i forhold til strategiensom er akseptable.påbakgrunnav dei føresetnader 6 somertekeog kommunensinemålsetjingar skalmidlar forvaltastetterfølgjandeinvesteringsstrategi: AKTIVAKLASSE BEHALDNING DURASJON/ RENTEBERANDE REFERANSEINDEKS (BENCHMARK) MÅL MAKS MIN MÅL MAKS MIN Norskeaksjar 8% 15% 2% OSEFX 8% 15% 2% OSEBX Internasjonaleaksjar 17% 25% 8% MSCI World/Europa 11% 15% 8% MSCI World 6% 10% 0% MSCI Europa Omløpsobligasonar 45% 75% 10% ST4X 43% 65% 20% 3 år 5 år 1 år ST4X 2% 10% 0% 5,8 år JPM TGBX Pengemarknad 5% 65% 0% ST1X 5% 65% 0% 0,25år 0,33år 0,08år ST1X Anleggsobligasjonar 20% 30% 10% Faktiskavkasting Diskresjonnær 20% 30% 10% 4 år 5 år 3 år Faktiskavkasting portefølje Eigedom 0% 5% 0% ST1X + 2% poeng Hedgefond 5% 10% 2% ST1X + 2% poeng 4 Langsiktigforventaavkastingfor banker 5,5% 5 Fordelingmellomulike aktivaklasser,eksempelvisaksjar,obligasjonarog pengemarknad 6 Vedleggetutdjuparføresetnadane 6 Side227

228 Pengemarknad er residual ved taktisk allokering innanfor maks-/minrammer. Ved investering i verdipapirfond vil forvaltar alltid nytte fondets offisielle målindeks som referanse for avkastingsmåling. På aktivaklassenivå brukast indeksane angitt i tabellen over. Anleggsobligasjonar er investeringar i enkeltpapir. Porteføljen kan ikkje bestå av papir med høgare BIS-vekt enn 20%. Forvaltar har fullmakt til å reinvestere forfall av kupongrenter og hovudstol. For renteberande verdipapir utstedt eller garantert ev den norske stat eller norske statsføretak er det ingen avgrensingar. For rentebrande verdipapir utstedt eller garantert av norske kommunar, fylkeskommunar eller finansinstitusjonar er det ei avgrensing på 10% per utstedar. Der er ei føresetnad at utstedar har ei minimum kredittkvalitet lik BBB-(investment grade) eller tilsvarande. For å implementere investeringsstrategien kan kommunen nytte ulike finansielle instrument 7. Forventa avkasting, finansiell risiko og bufferoppbygging 8 Dei langsiktige resultateffektane av investeringsstrategien er ei forventa meiravkasting i forhold til eksempelvis bankinnskot. Meir kortsiktig vil avkastinga svinge noko rundt det forventa nivå. Kommunen tek på seg ein finansiell risiko ved plassering av midlar. Kommunestyret må vurdere om den totale finansielle risiko som fylgjer av ein strategi er akseptabel. Den totale finansielle risiko består av marknadsrisiko, her under aksjemarknadsrisiko, renterisiko, kredittrisiko, valutarisiko m.m. Implementering og drift av portefølja I implementeringsfasen vil det kunne vere avvik mellom faktiske porteføljevekter og kommunen sin investeringsstrategi. Etter full implementering skal porteføljevektene vere i samsvar med investeringsstrategien. Val av forvaltarar Kommunen skal legge vekt på å nytte forvaltarar som passar med investeringsstrategien. Det skal leggast vekt på kven som fysisk forvaltar fonda, her under gjennomgang av heile forvaltningsteamet med analyse av tidlegare prestasjonar, forvaltaren sin organisasjon, historisk avkasting og risiko, investeringsfilosofi- og strategi samanlikna med andre forvaltarar i samt dyktigheit til å konstruere porteføljer basert på dette. Formålet skal vere å 7 Vedlegg utdjupar ulike alternativ 8 Vedlegg utdjupar forhold omkring forventa avkasting, risiko og bufferoppbygging 7 Side228

229 avdekkeustabiliteti organisasjonen,samtå avdekkeom eventuellgodeller dårlegavkasting skyldast flaks eller dyktigheit,samtom dettekanknytasttil bestemtepersonari teamet. Kommunenskalvelje velsetteforvaltararsomer godkjendeverdipapirføretakeller verdipapirfondsføretak(tilsvarandedei internasjonale marknadane)og underlagttilsyn av offentlege tilsynsmyndigheiter.til forvaltningav heileeller delarav utanlandskaksje- og obligasjonsporteføljekandetnyttastutanlandskeforvaltarar.kommunenvil kunnevelje å nytte ulike forvaltararfor rente- og aksjeforvaltningabådei Noregogutland. Kommunenskalvurdereom deter hensiktsmessigå leggeetiske- og miljømessigekriteria til grunnvedval av forvaltararog produkt.detteskalikkje medførelågareavkasting og/eller høgarerisiko. Rebalansering Faktisk aktivaallokeringvil endresegover tid etterkvart somdei ulikemarknadaneutviklar segulikt. Porteføljenskal minimum rebalanserast når faktiske porteføljevekterer maksimums- eller minimumsgrensene. Rebalanseringskali utgangspunktetbringe porteføljevektenetil strategisk nivå. Dettekanavvikastav marknadsmessigeomsyn. 7. Retningsliner og avgrensingar forvaltning av låneporteføljen Kommunensinelån skalsamansetjastslik at denoverordnamålsetjinga for finansporteføljen vertoppnådd. Detteinnebererat kommunen til ei kvar tid er likvid og betalingsdykt ig. Samansetjingav kommunensine lån. Styringaav låneporteføljenskal primærtgjennomførastslik at denønskautviklinga for kommunensinefinansutgiftervert nådd. Påkort sikt vert detlagt vekt påføreseielege renteutgifterog pålengresikt vert detlagt vekt pålågastmoglegrentekostnad. Låneporteføljenskalbeståav færrastmogleg lån, menlikevel slik at refinansieringsrisikoen vert avgrensa. Genereltskal fylgjandegjelde: Eitt enkeltlån skalikkje utgjøremeir enn35%av densamlalåneporteføljen. Lån medforfall inntil 1 år fram i tid skalmaksimaltutgjere 40%av densamla låneporteføljen. Lån kantakastoppsomopneseriar og utanavdrag. Finansieringkanskjegjennom leasing. Lån kantakastoppi offentlegeog privatefinansinstitusjonar,samt i sertifikat- og obligasjonsmarknaden. Gjennomsnittlig varigheit/rentebindingpå låneporteføljenskal væremellom 0 og 4 år. Andelenlån medflyt anderenteskalminimum være20%. Andelenlån medfast renteskalminimum være20%. Låneopptakskalsøkjast gjennomført til marknadensinegunstigastevilkår. Det skal innhentastminst2 konkurrerandetilbod frå aktuellelångivarar. Detkangjerastunntakfrå denneregelen for situasjonar derkommunenvel å leggje ut sertifikat- eller obligasjonslån gjennom å gi ein tilr etteleggjar eit eksklusivt mandat.kommunenskalover tid nytte ulike tilretteleggjarar.prinsippetomkonkurrerandebod kanogsåfråvikastvedlåneopptaki statsbank(f.eks.etableringslåni Husbanken). 8 Side229

230 Benchmark Finansreglementet leggeropptil ein miks av fast- og flytanderente.kommunensi lånerente vil bli benchmarka mot ei referanserentesombestårav 3M-niborrente(34%vekt) og 4-års fastrente(66%vekt). 8. Tillatne rentesikringsinstrument Fylgjanderentesikringsinstrument tillatnetekei bruk i finansforvaltninga: framtidige renteavtaler (FRA) rentebytteavtaler (renteswapper) renteopsjonar Instrumentaskalberrebrukasti sikringsføremålog eksponeringakan ikkje overstige dei underliggjandeplasseringar /lån. 9. Fullmakter Innanfordei generelleretningsliner somfylgjer av dettedokumentdelegerastfylgjande fullmaktertil rådmannen.rådmannenkandelegerevidare. Formannskapetskalhaldast informertomdendelegeringsom rådmannengir. Gjennomføreopptakav lån etterlovlig fatta vedtakav kommunestyret. Gjennomførerefinansieringav eksisterandelån. Godkjennerentevilkårpålån. Ståføredengåandeforvaltningaav kommunensinelik vide midlar, her under: o inngåavtaleom kjøp og salav verdipapir. o inngåavtalerom kjøp og salav andelar i verdipapirfond. o foretaplasseringarpåsærvilkår. Inngånødvendigavtaleom eksternbistandtil nødvendigstyrking av kommunens finanskompetanse,her under o avtalar omgenerellfinansiellrådgiving. o Inngåavtalar ombruk av rentesikringsinstrument innanfordei avgrensingar somfølgjer avpkt Rapportering Dei ordinæreårsrapportaneskalinnehaldeei eiga utgreiingfor korleiskommunensi finansporteføljeharblitt forvalta i detaktuellerekneskapsår. Her underskalvesentlige endringari finansporteføljensamanset jing og risikoprofil gjerastgreiefor. Tertialrapporteringa skalomfatteei eiga utgreiingfor finansporteføljenog utviklinga i denne. Rapporteringaskalværesamanliknbarmed rammenei dettereglementetog omfattar: Aktiva: Samansetjing av plasseringari bank, rentepapirog andelar i rentefond. Avkastning,løpetidog varigheit/gjennomsnittlig rentebinding. Benchmarking. Marknadsverdipåplasseringari rentepapir/rentefond. 9 Side230

231 Vesentlige marknadsendringar. Endringari risikoeksponering. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravai finansreglementet. Marknadsrenterog egnerentevilkår. Passiva: Oversiktoverlåneporteføljenmedgjennomsnittlig rente,varigheitog låneporteføljens samanset jing av lån medfast- og flytenderente. Benchmarking. Verdi på låneporteføljen. Vesentlige marknadsendringar. Endringari risikoeksponering. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravai finansreglementet. Marknadsrenterog egnerentevilkår. 11. Rutinar for oppfølging av finansreglementet Det skaletablerastadministrativerutinarsomsyt for at finansforvaltningaer gjenstandfor trygg kontroll og at utøvingaskjeri tråd medfinansreglementet,gjeldandelover og forskrift omkommunarsog fylkeskommunarsfinansforvaltning. Rapportering av kommunensfaktiskeposisjonar(oppmot reglementog fullmaktar)vert gjort i sambandmeddenordinærerapporteringa(1. tertialrapport,2 tertialrapportog årsrapport). Dersomdeter oppståttavvik frå gjeldanderegelverkskaldettelukkessnarast mulig dersom detkanskje utan at tapetoverskrider3% av nominelt plassertbeløp.oppståtteavvik skal fortløpanderapporterast saman meddenordinærerapporteringa. Rapporteringa skal innehalde årsaktil at avviketoppstoogkva økonomiskekonsekvensar lukkinga medførte. Dersomdeter oppståtttapsomoverskrider3% av nominell verdi av en plassering(somfølgje av brot pågjeldandereglement), skalsaka snarastpresenterastfor formannskapet. Formannskapetavgjer korleis ein skallukke avviket. 12. Kvalitetssikring av reglementet Finansforskriftapåleggkommunestyret å la uavhengigpartmedkompetanseom finansiell risiko vurderekommunensreglementfor finansforvaltning. Detteer gjennomført vedat reglementet er førelagtrevisjonen. 10 Side231

232 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Gunnar Andenes Arkivsak nr.: 2012/567 Arkivkode: C11 Utvalsaksnr Utval Møtedato 122/13 Formannskapet Kommunestyret VOLDA RULLARLAG - SØKNAD OM KOMMUNAL LÅNEGARANTI, DRIFTSTØTTE, EIGARSKAP, MM Administrasjonen si tilråding: Med atterhald om Fylkesmannnen si godkjenning, gjev Volda kommune garanti til Volda Rullarlag for eit lån på ,- i Sparebank 1 Søre Sunnmøre, i samsvar med lånetilsegn datert Garantien vert gitt på slike vilkår: 1. Garantien er ein simpel kausjon 2. Garantien skal avkortast i takt med utbetaling av spelemidlar og eventuell kompensasjon av mva. til anlegget og i samsvar med skissert nedbetalingsplan for lån, maks 10 år. 3. Garantien vertgitt under føresetnad om at Volda Rullarlag legg fram dokumentasjon for Rådmannen, på at dei evnar å betjene dei årlege lånekostnadane i samsvar med nedbetalingsplanen for lånet. Volda kommune går ikkje inn som medeigar i Volda Rullarlag AS no. Volda kommune godkjenner framlegg til avtale om bruk av grunn på Gbn. 30/129 til føremålet oppføring av skateanlegg. Volda Rullarlag får rett til å disponere området i 40 år. Volda kommune løyver eit årleg driftstilskot til Volda Rullarlag på kroner ,- i ti år kroner per år vert finansiert ved å konvertere tidlegarelåneopptak. Restrerande per år i ti år vert å innarbeide i budsjett fom Vedleggsliste: Søknad frå Volda Rullarlag m/ vedlegg Finansieringsbevis frå Sparebank 1 Søre Sunnmøre Framlegg til avtale om bruk kommunalt område til Skatepark Side232

233 Samandrag av saka: Etter planen skulle Volda kommune bygge skatepark i kommunal regi, og i samband med budsjett for 2007 vart det tatt opp kroner i lån til tiltaket. Volda kommune har ikkje kapasitet til å stå for utbygginga og Volda Rullarlag har no etablert ein modell for å få realisert anlegget som er realistisk. Med eit årleg bidrag frå kommunen på kroner ,- over ti år, vil Volda Rullarlag realisere eit skateanlegg som vil kunne ha store positive verknadar for ungdomen i Volda. Saksopplysningar: Saka om skatepark i Volda har vore ei uløyst sak i snart 20 år. Dei siste sju åra har ulike alternative plasseringar vore greidd ut. I samband med planane for fotballhall ved Volda Stadion har ein funne at ein skatepark vil passe godt inn i dette aktivitetsarealet. Til skilnad frå dei meir etablerte idrettslaga, har det vore vanskeleg å få kontinuitet i arbeidet med realisering av skateparken. I 2007 vart det i budsjettsamanheng gjort vedtak om å låne opp kroner til formål skatepark. I tilegg har Volda ungdomsråd sett av midlar til tiltaket. Mykje av desse midlane har gått til å betale for utarbeiding av planar, skisser, detaljplanar som må vere på plass som grunnlag for å søkje spelemidlar. På grunn av området heng saman er mykje av planarbeidet gjort felles for heile arealet, og omfemnar difor også ein del arbeid knytt til planlegging av fotballhallen og området kring den. Ein har og dekt kostnadar til rammeløyve og igangsettingsløyve for både fotballhall, skatepark og vegar, parkering og tilkomst på desse midlane. Dette må sjølvsagt fordelast opp mot dei kronene som kommunestyret i 2010 gjorde vedtak om å løyve til planlegging av fotballhall. Det siste året har ei gruppe vaksne etablert eit eige lag og eit eige styre for skateparken. Dette styret består av folk med erfaring frå næringsliv, og styreerfaring frå lags og organisasjonslivet. Styret består av Reidar Haug og Åsmund Waage, Ivar Otto Kristiansen, Robert Busengdal og Ole André Vik. I tilegg har Roar Fylling vore engasjert i arbeid med å utforme spelemiddelsøknad og andre søknadar. Laget har no utarbeidd ein modell for realisering av Volda skatepark. Konkret går dette ut på å etablere eit ideelt AS som står som utbyggar og eigar av parken. På denne måten vil ein få full mva refusjon for byggekostnadane. I tilegg har ein søkt om spelemidlar på tre nærmiljøanlegg, ( anlegg for skating, rullesskøyter og bmx- anlegg) til saman kroner ,-. Styret i Rullarlaget er og i ferd med å etablere samarbeidsavtalar med sponsorar etter modell frå skiskyttarlaget si utbygging av skiskyttararenaen på Reset. Der går ein inn avtalar på relativt små beløp over tid, slik at ein sikrar midlar til å betale ned restlånet som står att etter at spelemidlar og mva refusjon er betalt inn. Rullarlaget har og ein god dialog med styret for X2- festivalen og ein skatepark, slik ein her planlegg, vil medverke til å styrke festivalen. Ein vil då kunne arrangere til dømes noregsmeisterskap i ulike brettdisiplinar i samband med festivalen. For Rullarlaget hastar det no å få avklara ein del forhold for å kunne utnytte fordelane som ligg i ei samordna utbygging med fotballhallen. Dette vil gi betydelige innsparingar på byggekostnadane. I brev datert bed styret i rullarlaget om at Volda kommune bidreg til å realisere parken med fyljande bidrag: 1. Volda kommune stiller kommunal garanti for låneopptak som skal betales ned over en periode på 10 år. Kortsiktig lån på 3 mill, hvorav 1,5 mill betales ned med momsrefusjon, nærmiljømidler, sponsing og egenkapital restrerende Side233

234 beløp, maksimalt 1,5 mill skal gjøres om til langsiktig lån og betales ned over en periode på 10 år. Lånet betjenes av Volda Rullarlag. 2. Volda kommune stiller som medeier i anlegget etter same modell som Volda skisenter As er organisert etter, der Volda kommune skal eige 25% av Volda Rullarlag As (på lik linje med Volda skisenter As vil Volda Rullarlag være anleggseier). Denne modellen vil gi Volda Rullarlag momsrefusjon på lik linje med andre selskap, og man vil slippe å søke momsrefusjon. Organisasjonsformen skal være (FLI) 3. Volda kommune gir Volda Rullarlag 40 års leieavtale på grunn. 4. Volda kommune tilfører Volda Rullarlag en årlig driftsstøtte på ,- pr år de neste 10 årene. Styret i Volda Rullarlag ynskjer at Volda kommune skal gå inn med aksjekapital i eit ideelt aksjeselskapet. Kravet til aksjekapital er sett til kroner ,- 25% av dette vil være kroner 7500,- Dette vil sikre ein kommunal representant i styret for Volda Rullarlag. Dei ynskjer vidare eit årleg bidrag på kroner ,- til driftstøtte for nedbetaling av byggelån. Det vert og bede om ein avtale om å disponere grunn i minimum 40 år. Dette for er eit krav i forhold til regelverk om spelemidlar. Det vert og søkt om kommunalt garantert lån på ,- kroner. Etter at ein mottok dette brevet har ein motteke finansieringsbevis for lån i Sparebank 1 Søre Sunnmøre for bygging av skatepark pålydande ,- kroner. Denne er gitt med føresetnad om at alle grunnforhold er ordna og godkjende før byggelånet vert opna. Det er set krav om tinglyst førsteprioritet på pant i driftstilbehør og kundefordringar. Det er vidare sett krav til at Volda kommune stiller kommunal garanti for heile engasjementet på kroner ,- og at denne garantien vert godkjend av fylkesmannen. Banken ynskjer og at Volda kommune har ein representant i styret for Volda Rullarlag. Vurdering og konklusjon: Styret for Volda Rullarlag har lagt ned eit godt arbeid i å få til ei realisering av skatepark i Volda. Det synest som styret for Volda Rullarlag har funne fram til ein modell som sikrar full Mva refusjon og ei rask og smidig utbygging av anlegget. Eg har tillit til at det arbeidet dei legg ned for å få sponsorar på plass til å dekke dei årlege kapitalkostnadane gir resultat, og at det etterlengta skateanlegget endeleg let seg realisere. Arbeidet med skateparken vil ikkje verte starta opp før nødvendig finansiering er på plass. Kommunalt medeigarskap Rullarlaget bed om at kommunen skal engasjere seg med ein 25% eigardel i selskapet. Rådmannen er i utgangspunktet skeptisk til denne type kommunale eigarskap og ynskjer i utgangspunktet at selskapet vert etablert utan kommunalt eigarskap. Med kommunen som tilretteleggar og samarbeidspart for denne type lokale utviklingstiltak. Kommunal lånegaranti Det er viktig at kommunen tek på seg ei rolle som tilretteleggar for gode og velfunderte prosjekt, slik som Rullarlaget her legg opp til. Modellen det vert lagt opp til er realistisk og vil ved hjelp av små midlar over tid frå ulike samarbeidspartar realisere eit anlegg, som kommunen ikkje hadde vore i stand til på eigenhand. Det er viktig at kommunen stimulerer Side234

235 og viser velvilje overfor engasjementet som styret i Volda Rullarlag viser. Ein rår difor til at Volda kommune stiller simpel kausjon på kroner kroner for Volda Rullarlag AS. Årleg støtte på kroner ,- Det er alt tatt opp kroner ,- med føremål om realisering av skatepark i Volda. Om lag kroner av dette er nytta til planlegging, utarbeiding av grunnlag for spelemiddelsøknad og betaling av gebyr for rammeløyve og igangsettingsløyve for skateparken. Dette vil vere pengar brukt til inga nytte dersom ein ikkje greier å realisere prosjektet. Restbeløpet står til disposisjon til føremålet. Fordelt på 10 år vil kommunen måtte finne rom for ei årleg kommunal ekstra løyving på kroner ,- for å få realisert prosjektet. Dette må innarbeidast i budsjettsamanheng. Løyve til bruk av grunn Volda kommune gir Volda Rullarlag løyve til å nytte kommunal grunn på Gbnr 30/129 til føremål skateanlegg i 40 år. ( Sjå vedlagt utkast til avtale) Helse og miljøkonsekvensar: Skating er ein aktivitet som har hatt stor auke dei siste åra. Det er viktig at det vert lagt til rette for at denne aktiviteten kan gå føre seg i trygge omgivnadar, og ikkje som i dag, der det meste går føre seg i området med biltrafikk. Aktiviteten er i stor grad eigenstyrt. Det er viktig i ei tid då stadig større delar av barn og ungdom si tid vert organisert. Eit godt tilbod for skatarar vil auke aktiviteten mellom dei ungdomane som i dag fell utanfor organisert idrett, og soleis vere eit godt supplement til det organiserte idrettstilbodet. Eit skateanlegg vil bidra til å auke aktiviteten på det flotte aktivitetsområdet ved stadion. Volda sentrum vil med utbygginga av dette anlegget og fotballhallen, ha eit samanhengande aktivitets område frå Mylnefallet og til Årneset som inneheld eit variert tilbod av aktivitetar. Etter mitt syn vil tilbodet vere unikt i norsk samanheng. Tiltaket vil bidra til å styrke Volda sin attraktivitet som bu kommune, og ikkje minst bidra til å utvikle Volda som aktivitets og helsekommune. Økonomiske konsekvensar: Fordelar ein midlane som er att av tidlegare låneopptak til tiltaket over eit årleg tilskot i 10 år, vil behovet for friske midlar til tiltaket vere kroner per år,-. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen bør kommunen ikkje engasjere seg i nye tiltak ettersom drifta må kuttast. Samtidig er dette eit tiltak som i stor grad allereie er innarbeidd i budsjett, men ein vel ei anna organisering av utbygginga enn det ein tidlegare hadde tenkt. Prosjektet utløyser verdiskaping i lokalsamfunnet og inneber ei prioritering der tiltaket på lik line med andre prioriterte tiltak i framtidige budsjett må dekkjast ved kutt på andre område. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Side235

236 Volda Rullarlag v/ Reidar Haug Klageinstans: Side236

237 Side237

238 Side238 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/107911_fix.htm Side 1 av Fra: Gunnar Andenes Sendt: 4. juni :44 Til: V-Postmottak Emne: VS: Volda Rullarlag Vedlegg: pdf Scannast på saka om skatepark Fra: Ivar-Otto Kristiansen [mailto:ivar-otto.kristiansen@vikorsta.no] Sendt: 3. juni :11 Til: Gunnar Andenes; Arild Iversen Kopi: av@vertikalservice.no; reidarhaug@hotmail.com Emne: FW: Volda Rullarlag Hei Gunnar Legger ved finansierings bevis fra Banken, dette slik at du kan vedlegge dette saken På vegne av Volda Rullarlag Med vennlig hilsen/ Brg Ivar-Otto Kristiansen MBAtech.mgt mob From: elias.marstol@sparebanken.no [mailto:elias.marstol@sparebanken.no] Sent: 3. juni :45 To: Ivar-Otto Kristiansen Subject: Volda Rullarlag Hei Ivar Otto, Sjå vedlagt finansierings bevis. Lykke til vidare med prosjektet. Med venleg helsing Elias Mårstøl Autorisert finansiell rådgjevar - bedriftsmarknad SpareBank 1 Søre Sunnmøre Telefonnummer: Kundesenter (Alle dagar kl.07-24) Telefaks Direkte Epost: elias.marstol@sparebanken.no Nettside: Tenk på miljøet før du skriv ut denne e-posten Denne mailen er strengt konfidensiell og inneheld fortruleg informasjon som ikkje skal lesast, kopierast, visast fram til eller på nokon annan måte bli brukt av andre enn adressaten. Brot på moment nevnt over er strengt forbudt, kan være ulovleg og vil kunne bli politianmeldt.ver

239 Side239 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/107911_fix.htm Side 2 av venleg å kontakte meg snarast dersom du har motteke denne e-posten ved ein feil eller ei mistyding. Innhaldet i mailen er med forbehold om feil og manglar. This has been scanned by the Symantec Security.cloud service. For more information please visit

240 Side240

241 Side241 c m c m c m Eks. terreng A Endring park TL Revisjon Revisjonstekst Sign. Rev.dato Firma Prosjektnamn: 1629 Skatepark, fotballhall Oppdragsgivar: Firma: Postboks: Besøksadresse: Postnr./stad: Org.nr.: Per Mulvik AS Pb.86 Holmen Volda Volda kommune v/kulturkontoret Sentral: Direkte: Mob: E-post: Tore@mulvik.no Prosjekterande: Tittel: Teikna av: TL Snitt_AA Dato: Kontr.av: Dato: Erstattar teikn.: Teikningstype: Prosjektnr.: 1629 Teikn.nr.: Målestokk: Rev :200 A

242 Side242 Eks. terreng c c m c A Endring park TL Revisjon Revisjonstekst Sign. Rev.dato Firma Prosjektnamn: 1629 Skatepark, fotballhall Oppdragsgivar: Firma: Postboks: Besøksadresse: Postnr./stad: Org.nr.: Per Mulvik AS Pb.86 Holmen Volda Volda kommune v/kulturkontoret Sentral: Direkte: Mob: E-post: Tore@mulvik.no Prosjekterande: Tittel: Teikna av: TL Snitt_BB Dato: Kontr.av: Dato: Erstattar teikn.: Teikningstype: Prosjektnr.: 1629 Teikn.nr.: Målestokk: Rev :200 A

243 Side243 Eks. terreng c m c m c m G/S veg A Endring park TL Revisjon Revisjonstekst Sign. Rev.dato Firma Prosjektnamn: 1629 Skatepark, fotballhall Oppdragsgivar: Firma: Postboks: Besøksadresse: Postnr./stad: Org.nr.: Per Mulvik AS Pb.86 Holmen Volda Volda kommune v/kulturkontoret Sentral: Direkte: Mob: E-post: Tore@mulvik.no Prosjekterande: Tittel: Teikna av: TL Snitt_CC Dato: Kontr.av: Dato: Erstattar teikn.: Teikningstype: Prosjektnr.: 1629 Teikn.nr.: Målestokk: Rev :200 A

244 Side244 F Endring skatepark TL E Areal hall TL D Endring i høgd. fotb TL C Endring plan TL B Høgder, diverse m.m TL A Diverse TL Revisjon Revisjonstekst Sign. Rev.dato Firma Prosjektnamn: 1629 Skatepark, fotballhall Oppdragsgivar: Firma: Postboks: Besøksadresse: Postnr./stad: Org.nr.: Per Mulvik AS Pb.86 Holmen Volda Volda kommune v/kulturkontoret Sentral: Direkte: Mob: E-post: Tore@mulvik.no Prosjekterande: Tittel: Teikna av: TL Dato: Situasjonsplan Kontr.av: Dato: Erstattar teikn.: Teikningstype: Prosjektnr.: 1629 Teikn.nr.: Målestokk: Rev :1000 F

245 Volda Rullarlag Postadresse: Vikebygdvegen Volda Besøksadresse: Vikebygdvegen Volda Tlf: Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Volda Org.nr: Aksjekapital: 0 Antall ansatte: 1 Etableringsdato: Foretakstype: FLI Side245

246 Beskrivelse av prosjektet Bakgrunn Det har gjennom flere år vært et ønske om å kunne legge til rette for skatemiljøet i Volda, allerede på 80 tallet ble det bygd treramper i sentrum i Volda. En skaterampe som står ute skal både ta hensyn til vær, vind, støy forhold. Treramper holder ikke de klimatiske forholdene her på Nord-Vestlandet, og denne type underlag utvikler mye støy. Permanent plassering har vært en av problemstillingene. Miljøet rundt ungdomsklubben har jobbet i mange år for å finne et område som er egent for skating, og som kan holde et permanent anlegg med god kvalitet for framtidig utvikling. I 2004 ble saken om plassering behandlet i Volda formannskap, der man etter hvert kom fram til en avtale med utleier av telebygget at man kunne benytte seg området rundt telebygget, noe som viste seg og ikke være gjennomførbart grunnet nedgravd kabelgate til hovedsentralen i Volda for It og telefon. I 2008 ble det foreslått at man skulle legge til rette for skatepark på vestsiden av rådhuset, dette har man senere gått vekk fra. Etter mange år uten å finne et tilfredsstillende område for parken i Volda vart området rundt fotballbaneanleggene på Rotset frigitt fra statens vegvesen. Volda kommune kunne endelig regulerte et område på ca. 850 kvadratmeter til areal for skatepark. Den ble Volda Rullarlag skipet (org. nr ) som har mandat til å drive fram prosjektet på vegne av Volda kommune. Styret i Volda Rullarlag, består i dag av personer fra student/ungdomsmiljø, næringslivet og kommune og skal med ulikt erfaringsgrunnlag og bakgrunn, sikre best mulig gjennomføringsevne for prosjektet. Side246

247 Volda Rullarlag sitt styre : Robert Busengdal, Reidar Haug, Ole André Vik, Åsmund Vaage, Ivar Otto Kristiansen. Side247

248 Hvorfor er det viktig med skatepark? Skating er en aktivitet det er vanskelig å måle og vurdere resultat. Det er ikke en lagidrett, det er en individuell, kreativ fysisk utfoldelse. I og med at aktiviteten er vanskelig å måle på linje med fotball og bordtennis gjør at aktiviteten ikke mottar den samme oppmerksomheten som mer tradisjonelle aktiviteter gjør lokalt. Fravær av treningstider og tradisjonell organisering fører til at mye av engasjementet til samfunnet generelt faller bort. På tross av dette vokser aktiviteten. Det er en aktivitet med lav terskel for å starte for den enkelte, både i forhold til fysikk, og økonomi. Det eneste en trenger et brett, og et sted å skate. Aktiviteten er spennende og actionpreget, bygger selvtillit gjennom mestringsopplevelser. Skating er inkluderende. En nybegynner og en profesjonell kan drive aktiviteten side om side på sitt eget nivå og begge ha samme glede av opplevelsen. Dette er faktorer som gjør at mange som ellers ikke ville deltatt i aktiviteter blir aktive. Noe som i seg selv er forebyggende og utviklende for samfunnet, både i et folkehelseperspektiv og et rus - og kriminalitetsforebyggende perspektiv. I tillegg ser en at de som allerede går på andre aktiviteter også trekker til denne aktivitet når det blir lagt til rette for det gjennom skateparker og lignende. Skaterne vil utføre aktiviteten på egenhånd uten organisasjoner i ryggen eller spesialbygde anlegg til formålet. Skatere trenger et sted å skate, og om dette ikke finnes hvor man bor så benytter man det man har av urban arkitektur. Det foretrekkes flate arealer med fint underlag og kombinasjoner av elementer som trapper, kantstein, benker og lignende. Disse arealene befinner seg gjerne i sentrumsområder. Et viktig aspekt er at sentrumsliggende områder som torganlegg og rådhusplasser på kveldstid og i helgene også tiltrekkes av eldre ungdommer med mer eller mindre uakseptabel oppførsel på agendaen. Et godt skateboardanlegg vil følgelig trekke skatere til seg. Et skateboardanlegg borte fra sentrumskjærnen i kombinasjon med andre sportsfasiliteter vil ikke bare trekke skaterne fra sentrum, men også tilføre en mye større voksen tilstedeværelse i forbindelse med de andre aktivitetene som skjer i området. Videre kan det sies at når man konsentrerer skatingen på et slikt område er det mer oversiktlig for foreldre å vite hvor barna deres befinner seg, samtidig som det er mer betryggende i forhold til de andre sportlige aktivitetene som foregår i nærheten, i motsetning til andre ikke sportslige sentrumsaktiviteter Side248

249 Beliggenhet nærområdet Skateparken vil bli liggende sentralt i et regionalt område som har innbyggere, og nærhet til annen aktivitet i Volda sentrum slik som fotballanlegg, skoler, strandvolley bane, badeplass, turområde og lignende. Det er generelt stor aktivitet i området og skate miljøet vil med sin tilstedeværelse være et tilskudd for samling av utendørsaktivitet i Volda. Beliggenheten for skateparken er gunstig også med tanke på X2 festivalen og deres arrangement i Volda/Ørsta regionen. Størrelsen og beliggenheten vil sammen med andre aktivitetsområder gjør dette anlegget gunstig for utvikling av skatekulturen og gjennomføring av større nasjonale konkurranser også NM. Selv om det ikke var innlysende at plasseringen skulle bli i samme området som annen utendørsaktivitet så mener vi at dette er absolutt et av de beste områdene for parken, også fordi det vil bli integrert sammen med annen aktivitet, allerede etablerte fasiliteter og en samling av aktive personer i alle aldere. Volda Rullarlag ble første gang etablert i 2003 med ca. 200 medlemmer, dette viser potensialet og interessen for denne aktiviteten. Med beliggenheten og korte avstander til andre sentra ser man også at det vil være gode muligheter for å videreutvikle miljøet innen denne sporten, også innenfor organiserte aktivitet og konkurranser. Side249

250 Plassering Side250

251 Aktivitetsakse Innenfor en radius på meter ligger sentrum barneskole, ungdomskole, høyskole, Idrettsanlegg for fotball, strandvolleyball, turområder, badeplass. Området ligger ideelt til for aktivitet og samhold. E39 går forbi og videre innover til Stryn, stranda og Grodås og den andre veien ligger Ørsta, Ulstein, Hareid og Herøy. Alle disse stedene ligger innenfor 1 timer til området. Økt aktivitet og bruk av området vil berike alle aktiviteter her. Anlegget er prosjektert til å bli et av de største innen for denne aktiviteten på Vestlandet. Skateanlegget vil fungere som treningsarena og en arena for gjennomføring av regionale og nasjonale konkurranser. Beliggenhet, aktivitet og størrelsen gjør at man har gode muligheter for å markedsføre seg, og være en fantastisk reklamearena for støttespillere i næringslivet. Side251

252 Barn og ungdomsområde Skating er en sport / aktivitet som utvikler balanse ferdigheter, reflekser og utholdenhet og er godt egnet for barn og unge som driver andre typer aktiviteter også. Anlegget vil være sikkert og ivareta barns utviklingsmuligheter innenfor forskjellige ferdighetsutviklingstrinn. 4 ganger NM mester i skating, Henning Bråten har blitt engasjert til å utvikle og tilpasse parkens elementer og utforming slik at hele utviklingsområdet blir ivaretatt. Side252

253 Visuell presentasjon Side253

254 Side254

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Aktiva (plasseringar i aksjefond, obligasjonsfond og pengemarknadsfond)

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Aktiva (plasseringar i aksjefond, obligasjonsfond og pengemarknadsfond) VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2013/1678 Arkivkode: 209 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2013 (AKTIVA) Administrasjonen

Detaljer

Volda Kommune Årsmelding 2011

Volda Kommune Årsmelding 2011 Volda Kommune Årsmelding 2011 Innhaldsliste RÅDMANNEN SINE KOMMENTARAR... 1 1. INNLEIING... 3 2 VURDERING AV VOLDA KOMMUNE SIN ØKONOMISKE SITUASJON... 5 2.1 RESULTAT 2011... 5 2.2 FRIE INNTEKTER... 6 2.3

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2014/2240 Arkivkode: 250 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet NIVÅ PÅ RENTESIKRING Administrasjonen si tilråding: Formannskapet

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Volda Kommune Årsmelding 2010

Volda Kommune Årsmelding 2010 Volda Kommune Årsmelding 2010 INNHALD 1 Innleiing..... s 1 2 Vurdering av Volda kommune sin økonomiske situasjon.s 3 2.1 Resultat 2010 s 3 2.2 Frie inntekter... s 4 2.3 Generelle statstilskott.. s 6 2.4

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Finansrapport 2013 FINANSRAPPORT. Vedlegg til økonomirapport pr. 31.12.2013

Finansrapport 2013 FINANSRAPPORT. Vedlegg til økonomirapport pr. 31.12.2013 FINANSRAPPORT Vedlegg til økonomirapport pr. 31.12.2013 Bakgrunn I samsvar med Møre og Romsdal fylkeskommunes finansreglement vedtatt av fylkestinget 15.06.10 skal det rapporterast om finansforvaltninga

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål:

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål: Side 1 av 5 VEDLEGG 3 Rapportering på finansporteføljen per. 31.august 2014 Gjeldande finansreglement seier at fylkesrådmannen 3 gonger i året legg fram for fylkestinget rapport for finansforvaltninga.

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 02.05.2013 08/2013 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Volda Kommune Årsbudsjett 2009 Økonomiplan 2009-2012

Volda Kommune Årsbudsjett 2009 Økonomiplan 2009-2012 Volda Kommune Årsbudsjett 2009 Økonomiplan 2009-2012 Administrasjonssjefen sitt budsjettframlegg INNHALD 1 GENERELL KOMMENTAR/OPPSUMMERING...3 2 ØKONOMISKE RAMMEVILKÅR...6 2.1 FINANS...6 2.2 FONDSMIDLAR...10

Detaljer

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret BUDSJETTENDRING/TERTIALRAPPORT 2-2016 Vurdering: Oppsummering Samla venter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: ENDRINGAR DRIFTSBUDSJETT OG

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Ungdomsrådet Møtestad: Møterom A, Volda Rådhus Dato: 31.05.2010 Tid: 15:00 mrk. tida MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Valnemnda Møtestad: 1. etg., Volda samfunnshus Dato: 30.01.2014 Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova.

Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Styret for Ulstein Eigedomsselskap KF Møtestad: Møterom Hasund, Rådhuset Dato: 26.01.2015 Tid: 17:00 Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 11/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 11/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 11/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 17.04.2012 11/2012 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte

Detaljer

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 INNHALD INNHALD... 1 DRIFTSREKNESKAP... 2 INVESTERINGSREKNESKAP... 2 BALANSEREKNESKAP... 4 NOTER... 5 SIGNATURAR... 8 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 DRIFTSREKNESKAP

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2009/1144 Arkivkode: 151 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret JUSTERING AV INNTEKTENE PÅ 2010- BUDSJETTET Administrasjonen

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2016

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2016 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2015/2329 Arkivkode: 231 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 03/00793-002 000584/03 150&00 SEN/ØKO/VJ ØKONOMIREGLEMENT - DELEGERING I BUDSJETTSAKER

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 7.4.2014 9/2014 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2015 KOSTRA-TAL I tabellane under er vist eit utval av KOSTRA-tal for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og gjennomsnitt alle fylkeskommunane utanom Oslo. Tal for åra 2012-2014

Detaljer

Volda Kommune Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016

Volda Kommune Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Volda Kommune Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Rådmannen sitt budsjettframlegg til Formannskapet Innhold 1 INNLEIING... 2 2 ØKONOMISKE RAMMEVILKÅR... 7 2.1 FINANS... 7 2.2 FONDSMIDLAR... 15 2.3 NETTO

Detaljer

Løns- og prisauke i kommunesektoren frå 2018 til 2019 (Kommunal deflator) er i statsbudsjettet rekna til 2,8 % med ein forventa lønsvekst på 3,25 %.

Løns- og prisauke i kommunesektoren frå 2018 til 2019 (Kommunal deflator) er i statsbudsjettet rekna til 2,8 % med ein forventa lønsvekst på 3,25 %. Generelle kommentarar til budsjettet for 2019 og økonomiplan 2020 2022 Løn- og prisauke (kommunal deflator) i statsbudsjettet for 2019. Løns- og prisauke i kommunesektoren frå 2018 til 2019 (Kommunal deflator)

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

Volda Kommune Årsmelding 2013

Volda Kommune Årsmelding 2013 Volda Kommune Årsmelding 2013 Innhold 1 RÅDMANNEN SINE KOMMENTARAR... 3 2 VURDERING AV VOLDA KOMMUNE SIN ØKONOMISKE SITUASJON... 5 2.1 RESULTAT 2013... 5 2.2 FRIE INNTEKTER... 8 2.3 GENERELLE STATSTILSKOTT...

Detaljer

Innkalling av Kraftfondsstyret

Innkalling av Kraftfondsstyret Masfjorden kommune Innkalling av Kraftfondsstyret Møtedato: 02.12.2014 Møtestad: Matre Møtetid: 15:00 Eventuelle forfall må meldast til Aina Isdal Haugland per tlf. 56166222, sms til 90717615 eller per

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-1 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 29.09.2010-30.09.2010 12.10.2010-13.10.2010 FINANSRAPPORT PR.

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.10.2015 Dykkar dato Vår referanse 2015/12986 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETTET 2016 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen

Detaljer

SAKNR. 064/12 BUDSJETT FORMANNSKAPET Handsaming i møtet:

SAKNR. 064/12 BUDSJETT FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: SAKNR. 064/12 BUDSJETT 2013 06.11.2012 FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: Utvalet handsama budsjettet 2013 over to dagar. Utvalet gjekk igjennom rådmannen sitt framlegg til budsjett for 2013. Utvalet ønskja

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 13.06.2016 Dykkar dato 09.06.2016 Vår referanse 2016/7787 331.1 Dykkar referanse Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE -

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 08/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 08/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 08/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 11.05.2012 08/2012 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2011/446 Arkivkode: 209 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret Administrasjonen si tilråding: Finansrapport 2010 vert

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon Utvalg: Formannskapet Møtestad: Møterom A, Volda rådhus Dato: 15.03.2012 Tid: 13:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli kalla inn. Jf.

Detaljer

Rapportering finans 31.08.2014

Rapportering finans 31.08.2014 Rapportering finans 31.08.2014 Reglane for rapportering er heimla i forskrift om finansforvaltning for kommunar og fylkeskommunar gjeldane frå 1 juli 2010 samt Fjell kommune sitt nye finansreglement vedtatt

Detaljer

Administrerende direktørs rapport

Administrerende direktørs rapport Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mai 2012 Administrerende direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 31.05.12

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

SKODJE KOMMUNE Perioderekneskap September 2009

SKODJE KOMMUNE Perioderekneskap September 2009 SKODJE KOMMUNE Perioderekneskap September 2009 2 PERIODISERT REKNESKAP PR. 30.09.09 Utvikling av rapporteringssystem Skodje kommune skal utarbeide månadlege rekneskapsrapportar samanlikna med periodisert

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan 2015 2018

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan 2015 2018 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 04.11.2015 2014/4737-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 09.09.2015 Bremanger kommune Postboks 104 6721

Detaljer

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.03.2017 Dykkar dato 11.01.2017 Vår referanse 2017/537 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Selje kommune MØTEBOK

Selje kommune MØTEBOK Selje kommune MØTEBOK MØTEBOK Kommune Styre, råd, utval o.a. Møtedato Møtestad Frå kl. Til kl. Selje Kontrollutvalet 18.06.2014 Kommunehuset 11.00 12.30 TILSTADES PÅ MØTET Per Egil Hellebust Medlemer Renate

Detaljer

NY Landkommune arbeidsnotat økonomi

NY Landkommune arbeidsnotat økonomi NY Landkommune arbeidsnotat økonomi Vedtak 14. februar: Det er eit ønske å skrive nokre kapittel som vedkjem økonomi. Etablering av ad hoc gruppe: Rådmenn inngår i ad hoc gruppa. Rådmann i Norddal leiar

Detaljer

Fylkestinget tek årsrapporteringane for 2014 på konsesjonskraft- og finansporteføljen til orientering.

Fylkestinget tek årsrapporteringane for 2014 på konsesjonskraft- og finansporteføljen til orientering. Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Daniel Gåsemyr Fluge, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15/2355-1 Årsrapport 2014 - konsesjonskraft og finansportefølje Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding:

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 01.06.2017 Dykkar dato 29.05.2017 Vår referanse 2017/6833 331.1 Dykkar referanse Osterøy kommune, Rådhuset, 5282 Lonevåg OSTERØY KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 21.-22. mars 2012 Sak 3 Regnskap 2010-2011

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 21.-22. mars 2012 Sak 3 Regnskap 2010-2011 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 21.-22. mars 2012 Sak 3 Regnskap -2011 Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter)

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.04.2017 Dykkar dato 07.02.2017 Vår referanse 2017/1798 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT 2017

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2026 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Dan Helge Bjørneset Medlem H

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Dan Helge Bjørneset Medlem H VOLDA KOMMUNE Utval: Formannskapet Møtestad: Voldsfjorden, Volda rådhus Dato: 05.04.2016 Tid: 12:00 MØTEPROTOKOLL Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jørgen Amdam Leiar AP Fride Schjølberg

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Finansrapport 1.tertial Forvaltning av aktiva. Kortsiktig finansiell aktiva (ikkje del av aktiv forvalting)

SAKSFRAMLEGG. Finansrapport 1.tertial Forvaltning av aktiva. Kortsiktig finansiell aktiva (ikkje del av aktiv forvalting) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/7241 Finansrapport 1.tertial 2018 TILRÅDING: Kommunestyret tek rapporten til vitande. DOKUMENT: Statusrapport frå forvaltar ikkje

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE ÅRSMELDING 2008. Kommunestyret 18.06.09 Arkivsak 09/94

HORNINDAL KOMMUNE ÅRSMELDING 2008. Kommunestyret 18.06.09 Arkivsak 09/94 HORNINDAL KOMMUNE ÅRSMELDING 2008 Kommunestyret 18.06.09 Arkivsak 09/94 RÅDMANNEN SINE KOMMENTARAR FOR 2008 side 3 ØKONOMISK STILLING OG RESULTAT side 4 ØKONOMISK UTVIKLING FRAM TIL I DAG side 6 STATLEGE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 29.05.2017 Dykkar dato 19.01.2017 Vår referanse 2017/1174 331.1 Dykkar referanse Øygarden kommune, Ternholmvegen 2, 5337 RONG ØYGARDEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Volda Kommune Årsbudsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018

Volda Kommune Årsbudsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Volda Kommune Årsbudsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Rådmannen sitt budsjettframlegg til Formannskapet Innhold FORORD... 3 2 ØKONOMISKE RAMMEVILKÅR... 10 2.1 FINANS... 11 2.2 FONDSMIDLAR... 19 2.3 STATSBUDSJETTET

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Notat Til: Kopi: Frå: Formannskapet Tenesteleiarane Rådmann Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 11/2145-23 13600/11 27.10.2011 ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Vi viser til ØP-notat

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2017.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2017. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2018 Dykkar dato 06.02.2018 Vår referanse 2018/1930 331.1 Dykkar referanse Fusa kommune, Postboks 24, 5649 Eikelandsosen FUSA KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.456.313,93 7.150.000,00 7.150.000,00 7.070.587,77 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Dykkar dato 06.02.2017 Vår referanse 2017/1692 331.1 Dykkar referanse Askøy kommune, Klampavikvegen 1, 5300 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

STORDAL KOMMUNE SAKSPAPIR

STORDAL KOMMUNE SAKSPAPIR STORDAL KOMMUNE SAKSPAPIR Endeleg vedtaksorgan: Kommunestyret Saksansvarleg.: Lars Joranger Arkiv: Objekt: FE-145 Arkivsaksnummer 12/881 SAKSGANG Saksnr Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksbehandlar

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

ORIENTERING OM FYSIOTERAPITENESTA I VOLDA KOMMUNE. UTVIDING AV DRIFTSAVTALAR.

ORIENTERING OM FYSIOTERAPITENESTA I VOLDA KOMMUNE. UTVIDING AV DRIFTSAVTALAR. VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Runa Bakke Arkivsak nr.: 2012/2272 Arkivkode: G27 Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret ORIENTERING OM FYSIOTERAPITENESTA I VOLDA KOMMUNE. UTVIDING AV DRIFTSAVTALAR.

Detaljer

Samnanger sokneråd / Samnanger kyrkjestyre NOTAR TIL REKNESKAPEN FOR 2012 1. Rekneskapsprinsipp og vurderingsreglar Samnanger sokneråd sin rekneskap er ført i samsvar med Forskrift om økonomiforvaltning

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 09.03.2016 Dykkar dato 17.02.2016 Vår referanse 2016/2204 331.1 Dykkar referanse 16/1122 Askøy kommune, Postboks 323, 5323 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG Justert av årsmøtet 25. februar 2004 ( 11), 1. mars 2006 ( 11), 4. mars 2008 ( 10), 3. mars 2009 ( 10), 3. mars 2010 ( 12A), 23. februar 2011 ( 11 4. avsnitt) 1 1 Formål Volda

Detaljer