Kommunereformen- utreding av retningsvalg for Sande kommune

Transkript

1 Kommunereformen- utreding av retningsvalg for Sande kommune Sammenfatning av to utredninger om kommunestruktur og vurdering av videreføring av Sande som egen kommune

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Bakgrunn og formål Om alternativene Interkommunalt samarbeid Tjenesteyting Myndighetsutøvelse Lokaldemokrati Samfunns- og næringsutvikling Videre prosess... 14

3 1. Sammendrag Denne rapporten oppsummerer hovedfunnene fra to utredninger om kommunestruktur som Sande kommune har deltatt i, og vurderer også videreføring av Sande som egen kommune. Rapporten tar for seg noen utvalgte områder som innbyggerne i Sande har vært opptatt av i diskusjonen rundt kommunesammenslåing. Vurderingene i rapporten tar utgangspunkt i kriteriene for god kommunestruktur som Regjeringens oppnevnte ekspertutvalg har utarbeidet. 1 Utredningene som er gjennomført i Drammensregionen og i 4K viser at det vil være drivkrefter som legger føringer for utviklingen av Sande som lokalsamfunn uansett kommunestruktur. Sande er i dag en del av en felles bo-, arbeids- og serviceregion i Vestfold, Buskerud og Akershus/Oslo. Drivkrefter i regionen vil legger føringer for utviklingen av Sande som lokalsamfunn uansett kommunestruktur. Framtidig arealbruk (landbruk, bolig, næring) vil være påvirket av regionens behov. Behovet for tjenester vil være avhengig av befolkningssammensetningen, som igjen henger nøye sammen med hvilken bolig- og næringsstruktur det er lagt til rette for. Sandesokningenes mulighet til å påvirke denne utviklingen kan imidlertid forventes å bli forskjellig avhengig av hvilket retningsvalg som tas. Dersom Sande kommune velger å gå inn i en ny kommune, enten dette er i Drammensregionen eller 4K, vil muligheten for lokal påvirkning være avhengig av hvilke arenaer for lokal involvering som etableres i den nye kommune. Muligheten for å påvirke beslutninger som har stor betydning for utviklingen av regionen antas likevel å være større gjennom å inngå i en ny kommune i Drammensregionen eller en ny kommune i 4K, enn om Sande videreføres som egen kommune. De utvalgte områdene som omhandles i denne rapporten er sentrale tjenester til befolkningen, som sykehus, legevakt, videregående skole, vannforsyning og brann/utrykning. De vurderingene som her er gjort viser at ingen av disse tjenesteområdene bør ha avgjørende betydning for om Sande skal gå i i en større kommune i Drammensregionen, en ny kommune i 4K, eller velge å fortsette som egen kommune. De problemstillingene som er reist når det gjelder disse tjenesteområdene, er til dels av prinsipiell karakter og må finne sin løsning uavhengig av hvor kommunegrensene går. Vurderingene i rapporten tilsier at det er tilgangen på fagkompetanse og kapasitet, både når det gjelder tjenesteyting og myndighetsutøvelse, som bør tillegges mest vekt i drøftingene om Sandes kommunes framtid. 2 Oppsummert viser rapporten at det ikke er ett alternativ som peker seg ut som «det beste». Snarere dreier retningsvalget seg om hvilke hensyn som skal vektlegges sterkest. Er det: Nærheten til politisk ledelse? Nærheten til tjenesteutøverne? Mulighetene til å ta aktivt del i de beslutningene som har størst påvirkning på utviklingen i regionen? Tilgang til et bredere tjenestetilbud? Tilgang til mer spesialisert kompetanse? 1 Delrapport fra ekspertutvalget, mars «Kriterier for god kommunestruktur» 2 PwC (2015): Kommunestruktur i Drammensregionen. Fellesutredning for retningsvalg om en ny kommune, s.9

4 De to første punktene taler for en videreføring av Sande som egen kommune, mens de tre siste punktene taler for en kommunesammenslåing.

5 2. Bakgrunn og formål Sande kommune har deltatt i to utredninger om kommunesammenslåing en i Drammensregionen 3 og en i Nordre Vestfold (4K- Holmestrand, Re, Hof og Sande) 4. Sande kommune legger opp til at kommunens innbyggere skal ta stilling til disse to hovedalternativene gjennom folkeavstemming. Sande kommune har ønsket å få utarbeidet en rapport hvor «det Sande-spesifikke» fra disse utredningene tydeliggjøres, og hvor konsekvenser ved en videreføring av Sande som egen kommune blir belyst. 5 Rapporten er tenkt benyttet som grunnlag for en informasjonsbrosjyre rettet mot kommunens innbyggere. Telemarksforsking er, i samarbeid med Deloitte, blitt engasjert for å utarbeide rapporten. Rapporten tar for seg utvalgte områder som Sandes innbyggere har vært særlig opptatt av, og avklarer hvordan disse områdene vil bli ivaretatt i en eventuell ny kommunestruktur. Rapporten er strukturert i henhold til Regjeringens veileder for utredning av kommunestruktur, og tar for seg kommunens fire roller som tjenesteprodusent, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og lokaldemokratisk arena. I kapittel 3 gis en kort redegjørelse for de tre hovedalternativene, mens kapittel 4 tar for seg interkommunalt samarbeid. Vurderingene knyttet til kommunens fire roller framgår av kapittel 5-8, og er strukturert slik: Kapittel 5: Tjenesteyting, herunder Sykehustilknytning Legevakt Videregående skole Brann (beredskap/utrykning) Vannforsyning Kapittel 6: Myndighetsutøvelse, herunder Eiendomskatt Kapittel 7: Samfunnsutvikling Kapittel 8: Lokaldemokrati For hvert av disse hovedområdene belyser rapporten konsekvenser ved en kommunesammenslåing og konsekvenser dersom Sande består som egen kommune. 3 PWC (2015): Kommunestruktur i Drammensregionen. Fellesutredning for retningsvalg om en ny kommune 4 Kartlegging og mulighetsstudie for flersenterkommunen, 5 Kommunestyrevedtak 25. mars 2015

6 3. Om alternativene 3.1 Ny kommune i Drammensregionen I utredningen som er gjennomført for Drammensregionen er det flere alternativ som inngår. Totalt er åtte ulike alternativ utredet. Svelvik har besluttet at de vil slå seg sammen med Drammen. 6 Ut over dette er det fremdeles helt åpent hvilke andre kommuner som vil inngå i drammensalternativet. Den geografiske utstrekningen på denne kommunen, antall innbyggere, styrkeforholdet mellom Drammen og de andre kommunene er derfor heller ikke klart. Dersom alle kommunene inngår, vil samlet folketall for den nye storkommunen være innbyggere. I vurderingene i denne rapporten er drammensalternativet omhandlet som ett alternativ, hvor det ikke er tatt hensyn til frafall fra en eller flere av kommunene. Dersom Sande velger å gå inn i en ny kommune i Drammensregionen, kan dette medføre at Sandes fylkestilknytning endres. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har ved flere anledninger uttalt at fylkesgrensene ikke skal være til hinder for kommunesammenslåinger. Det utredes nå flere sammenslåinger i andre deler av landet som kan endre fylkesgrensene. Regjeringen har også initiert en regionreform og oppfordret fylkeskommunene til å utrede hvilke andre fylker det kan være aktuelt å slå seg sammen med. 7 I og med at fylkesgrensene også er bevegelse, kan det komme endringer i fylkesinndelingen som får konsekvenser for hvilket fylke sandesokningene hører til. 3.2 Ny 4K kommune Sande kommune har også vært en del av utredningen for flersenterkommunen Holmestrand, Sande, Hof og Re (kalt 4K). Samlet folketall i denne kommunen vil være ca innbyggere. Re kommune vil også gjennomføre en folkeavstemning om hvilke kommuner Re skal slå seg sammen med. Utfallet av denne folkeavstemningen kan få konsekvenser for om Re velger å inngå i 4K eller ikke. I vurderingene i denne rapporten er 4K- alternativet omhandlet som ett alternativ, hvor det ikke er tatt hensyn til frafall fra en eller flere av kommunene. 3.3 Sande som egen kommune Sande kommune kan også velge å gå videre som egen kommune. De strukturelle endringene som nå forventes å finne sted i Vestfold, Buskerud og Akershus vil påvirke Sande kommune uansett. Ved iverksettingen av kommunereformen vil de økonomiske og faglige rammebetingelsene for alle kommuner endres, også for kommuner som ikke slår seg sammen med andre. Dersom Sande velger å gå videre som egen kommune, kan ikke dette betraktes som et alternativ hvor Sande framstår «som i dag». Ved en endring i kommunestrukturen rundt Sande, må også Sandes muligheter og utfordringer vurderes i et annet bilde enn innenfor dagens kommunestruktur. 6 Vedtatt i kommunestyrene i Drammen og Svelvik i desember St meld 14:2015 «Kommunereformen nye oppgaver for større kommuner»

7 4. Interkommunalt samarbeid Sande kommune inngår i dag i en rekke interkommunale samarbeid. Hvilke andre kommuner som inngår i samarbeidet, samt eier- og styringsstrukturer varierer fra samarbeid til samarbeid. 8 Det er blant annet interkommunalt samarbeid på legevakt og brann/redning. Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for kommunereformen har framhevet de lokaldemokratiske utfordringene ved å overlate kommunale myndighetsoppgaver og tjenesteproduksjon til interkommunale organer med egne styrer. 9 Regjeringen har gjennom Stortingsmelding 14 signalisert at antall interkommunale samarbeidsordninger skal reduseres. 10 I 4K-utredningen slås det fast at: «( ) en sammenslått kommune i 4K fortsatt vil delta i interkommunale samarbeid. Det vil antakelig i første rekke gjelde de samarbeidene som er organisert som aksjeselskap eller interkommunale selskap som omfatter alle - eller de fleste -kommunene i fylket som videreføres». Her nevnes blant annet vannverk, renovasjon, innkjøp, revisjon og IKT. En fordel med de nye selskapene kan være at det da er færre og mer robuste kommuner som inngår i samarbeidet. 8 For en oversikt, se: Kartlegging og mulighetsstudie for flersenterkommunen, s Hovedrapport fra ekspertutvalget, desember «Kriterier for god kommunestruktur» 10 St meld 14:2015

8 5. Tjenesteyting 5.1 Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunene har et omfattende ansvar for tjenestetilbudet til sine innbyggere. Ekspertutvalget har lagt særlig vekt på kommunenes ansvar for å sikre kvalitet i tjenestetilbudet, effektiv bruk av samfunnets ressurser og likverdighet. Flere oppgaver til kommunene, blant annet gjennom barnevernreformen, samhandlingsreformen og NAV-reformen, har medført behov for mer spesialisert kompetanse. Både i utredningen i Drammensregionen og i 4K framheves de minste kommunenes utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde spesialistkompetanse innenfor økonomi, jus, planlegging, helse, omsorg og barnevern. Ved å inngå i en større kommune, vil Sande kommune få tilgang til større fagmiljø og flere fagspesialister enn hva som vil være tilfellet dersom Sande videreføres som egen kommune. Erfaringene fra tidligere kommunesammenslåinger tilsier at basistjenester som skole/sfo, barnehage, helse- og omsorg i liten grad blir berørt. 11 I avsnittene nedenfor omhandles utvalgte tjenesteområder som Sandes innbyggere har vært særlig opptatt av i diskusjonen rundt kommunestruktur. 5.2 Sykehustilknytning De fire regionale helseforetakene i Norge har ansvaret for å sikre befolkningen i regionen tilgang til nødvendige sykehustjenester. For tilstander (både fysiske og psykiske) som krever spesialisert behandling, henvises pasienten fra primærhelsetjenesten, oftest fra fastlegen. Sykehuset skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Alle pasienter kan velge hvilket sykehus de vil bli behandlet på. 12 Sjeldne sykdommer og tilstander behandles ved de store og mer spesialiserte sykehusene, mens de mindre sykehusene tilbyr mer generelle medisinske tjenester. De regionale helseforetakene er delt inn i helseforetak som har sine geografiske opptaksområder. Innbyggerne i Sande hører i dag til Vestre Viken helseforetak, geografisk sett. Dette gjelder både somatikk, psykisk helse og rus. Mange sandesokninger får likevel behandling ved Sykehuset i Vestfold (SiV) eller andre sykehus. Enten fordi de selv har valgt det, eller fordi en helsefaglig vurdering tilsier at det er fornuftig. Ved en endring i kommunestrukturen vil innbyggerne i Sande enten tilhøre det geografiske opptaksområdet til Vestre Viken eller Sykehuset i Vestfold. Sandesokningenes rett til sykehustjenester og rett til å velge sykehus endres ikke. Etter all sannsynlighet vil sykehustilknytningen til kommunene i drammensalternativet fremdeles være Vestre Viken. Sykehustilknytningen til innbyggerne i en eventuelt ny 4K- kommune er et spørsmål som må avklares mellom ledelsen i den nye kommunen og det regionale helseforetaket. 11 Deloitte (2014): Arbeidsgiverpolitikk i kommunesammenslåinger. FoU-oppdrag for KS, hvor erfaringene med tidligere gjennomførte kommunesammenslåinger er studert. 12 Lov om bruker- og pasientrettigheter 2-4.

9 5.3 Legevakt I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. 13 For å oppfylle dette ansvaret skal kommunen blant annet tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste. Sande kommune har valgt å ivareta kravet om legevakt gjennom et interkommunalt samarbeid. Kommunene som har gått sammen om en felles legevakt er Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande og Svelvik. Legevakta er lokalisert i Drammen sentrum, avstanden til sykehuset er ca. 700 meter. Bruker- og pasientrettighetsloven stadfester at pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen. Denne retten er ikke begrenset til bostedskommune, men gjelder den kommunen man oppholder seg i når behovet for øyeblikkelig hjelp oppstår. En endring av kommunegrensene vil altså ikke endre innbyggernes rett til øyeblikkelig hjelp, kommunens plikt til å ha et legevakttilbud, og innbyggernes rett til å oppsøke den legevakten de ønsker. Dersom Sande velger å gå inn i en ny kommune i Drammensregionen, er det grunn til å anta at legevakttilbudet i Drammen sentrum også vil bli sandesokningenes legevakttilbud i den nye kommunen. Dersom Sande velger å gå inn i en ny kommune med Holmestrand, Re og Hof, må disse kommunene ta stilling til om det skal opprettes en egen kommunal legevakt for den nye kommunen, eller om man skal inngå i et interkommunalt samarbeid med andre. Det vil da være mulig å rette seg mot Drammensregionen og inngå et interkommunalt samarbeid der, eller man kan rette seg mot andre kommuner i Vestfold. I 4K-utredningen slås det fast at legevakt er et område hvor det kan bli aktuelt med interkommunalt samarbeid i flere retninger. Dette fordi det fortsatt vil være naturlig for store deler av Sande å reise til legevakten i Drammen. 14 Dersom Sande videreføres som egen kommune, vil Sande måtte rette seg mot andre kommuner for å inngå et samarbeid om legevakt. Dette kan være videreføring av samarbeidet om legevakten i Drammen, eller etablering av et samarbeid med omkringliggende kommuner i Vestfold. Da Sandes innbyggere i prinsippet står fritt til å oppsøke den legevakten de ønsker, vil dette også være et insentiv for legevaktens vertskommune til å inngå en avtale med Sande. Det vil være i vertskommunens interesse å få Sande kommune til å betale en del av driften til en legevakt som Sandes innbyggere uansett kommer til å bruke. 5.4 Videregående skole Fylkeskommunene har ansvar for planlegging, drift, faglig kvalitet og utvikling innen videregående opplæring. Fylkeskommunene skal oppfylle retten til videregående opplæring etter opplæringsloven for alle som er bosatt i fylkeskommunen. 15 Det er fylkeskommunene som bestemmer egen skolestruktur innenfor lovens bestemmelser. Sande vgs er en kombinert videregående skole, med både yrkesforberedende og studieforberedende opplæringstilbud. Skolen eies og drives av Vestfold fylkeskommune. Skoleåret 2014/2015 hadde skolen 465 elever fordelt på 7 utdanningsprogram. I tillegg er det elever på tilrettelagt opplæring for 13 Lov om helse- og omsorgstjenester Kartlegging og mulighetsstudie for flersenterkommunen, s Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

10 arbeidsliv og hverdagsliv. Ca. 35% av elevene ved Sande vgs er bosatt i Svelvik (som har vedtatt å slå seg sammen med Drammen). Ved søknad til videregående skole, søker eleven primært om et skoletilbud i eget fylke. Det gis anledning til å søke om plass i nabofylker som eget fylket har gjort spesielle avtaler med. 16 I mai 2015 lanserte regjeringen en ordning med fritt skolevalg i videregående skole. Forslaget innebærer at elevene er garantert finansiering fra hjemfylket dersom de får skoleplass i et annet fylke. Med forslaget kan alle kan søke i et annet fylke, ikke bare de som i dag faller inne under fylkenes frivillige ordninger for gjesteelevgaranti. 17 I forbindelse med 4K-utredningen ble ungdom fra disse kommunene intervjuet. De framhever at fram kollektivtilbudet i Nordre Vestfold begrenser deres muligheter til å velge skole. Med et bedre kollektivtilbud ville det vært lettere å velge andre videregående skoler enn de man må velge i dag, av transportmessige hensyn. 18 Dersom en kommunesammenslåing skulle medføre frafall for elever fra Svelvik og/eller at elever fra Sande gjør andre valg enn i dag, vil Sande vgs trolig ikke kunne opprettholde den store bredden i studietilbud. Fylkesrådmannen i sier i et brev til Sande kommune at dersom denne situasjonen skulle oppstå, vil Vestfold fylkeskommune søke samarbeid med Buskerud fylkes kommune om kjøp og salg av skoleplasser i regionen. 19 Dersom Sande velger å gå inn i en ny kommune i Drammensregionen, vil dette kunne medføre en endring i Sandes fylkestilknytning, og en endring i hvem som eier og driver Sande vgs. Som nevnt skal også fylkesstrukturen utredes i forbindelse med kommunereformen. Hvorvidt Sande vgs kommer til å skifte skoleeier, vil derfor avhenge av hva som skjer med regionalt folkevalgt nivå i kommunereformen. 5.5 Brann (beredskap/utrykning) Kommunene har i dag ansvaret for å ha et forsvarlig brannvesen iht lov om brannvern med forskrifter. Det gjelder både for beredskap og forebygging (inkludert feiing/tilsyn). Kommunen kan stå for dette selv, ved å kjøpe tjenester fra andre eller gjennom interkommunalt samarbeid. Sande er per i dag tilknyttet Drammensregionens brannvesen IKS. I Sande er brannvesenet lokalt organisert med en utrykningsleder på dreiende hjemmevakt og en sjåfør på dreiende hjemmevakt. Den maksimale mannskapsstyrken er på deltidsmannskaper. Hendelser i Sande blir alltid støttet med ressurser fra stasjon i Drammen. I 2014 var det 141 utrykninger til hendelser i Sande kommune. Brannvern skal ikke kunne påvirkes negativt av en kommunesammenslåing for Sande, jf. kravet om utrykning fra nærmeste brannstasjon i dimensjoneringsforskriften (fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Dersom Sande videreføres som egen kommune, vil det være behov for å inngå samabeid med omkringliggende kommuner for å ivareta kommunens ansvar for brann, beredskap og utrykning. 16 Buskerud og Vestfold fylkeskommuner har avtale om at søkere i Drammensregionen kan søke Sande videregående skole, jf Forskrift om inntak til videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune. Fastsatt av Fylkestinget i Buskerud 7. november 2014 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) /5/id275544/ 18 Kartlegging og mulighetsstudie for flersenterkommunen, s Brev fra fylkesrådmannen i Vestfold, datert

11 5.6 Vannforsyning Kommunene har per i dag ingen lovpålagt oppgave med å forsyne befolkningen med vann. Men når kommunene først står for vannforsyningen, gjelder et omfattende regelverk med drikkevannsforskriften i spiss. Mattilsynet har oppgaven med tilsyn med vannforsyningen. Det er fremmet et forslag om ny lov på vann- og avløpsområdet; som nå er på høring. Denne kan endre på plikten til vannforsyning ved at den definerer tettstedsområder som skal ha offentlig vannforsyning. Sande kommune har i dag en svært sikker og robust vannforsyning. Det er to hovedkilder for vannforsyning; Blindevann og Røysje. Sande og Svelvik har per i dag eierskap (50 % på hver) i Blindevannverket IKS. I tillegg står Sande vannverk AS for mye av vannforsyningen til Sande sentrum. Dette vannverket er i stor grad privat eid i dag. Med stor befolkningsvekst i Sande vil det være behov for mer tilgang på vann. Vannforsyning for Sande skal imidlertid ikke kunne påvirkes negativt av en kommunesammenslåing for Sande. Sande har per dags dato et godt samarbeid gjennom prosjektet Godt vann Drammensregionen (GVD). Dersom Sande ikke velger å inngå i en ny kommune i Drammensregionen, blir det påpekt at det er viktig å beholde tilgangen til kompetansemiljøet som er i dette samarbeidet.

12 6. Myndighetsutøvelse 6.1 Kommunens rolle som myndighetsutøver Kommunens rolle som myndighetsutøver omhandler det ansvaret kommunen har i en rekke saksfelt i medhold av lov. Kommunen skal fatte vedtak om tildeling av tjenester, kreve inn skatter og avgifter, gi tillatelser, fordele tilskudd og gi bevilgninger. Kommunens rolle som myndighetsutøver henger nøye sammen med rollen som tjenesteleverandør og samfunnsutvikler. I utøvelsen av rollen som myndighetsutøver skal kommunen ivareta innbyggernes rettssikkerhet, krav til likehbehandling, riktig lovanvendelse, samt en objektiv og effektiv saksbehandling. Dette krever at kommunene har tilstrekkelig og relevant kompetanse og at saksbehandlere og beslutningstakere har tilstrekkelig avstand til at kravene til habilitet og egenkontroll ivaretas. Kommunens betydning som forvalter av velferdsgoder, flere lovpålagte rettigheter og plikter og mer komplekse enkeltvedtak medfører økende krav til kommunens forvaltningskompetanse generelt, og juridiske kompetanse spesielt. I vurderingen av retningsvalg bør derfor kompetanse knyttet til kommunens rolle som myndighetsutvøer tillegges like stor vekt som kompetanse knyttet til tjenesteproduksjon. Både i utredningen i Drammensregionen og i 4K framheves kommunenes sårbarhet når det gjelder ivaretakelsen av rollen som myndighetsutøver. For Sandes vedkommende vises det til at ivaretakelsen av myndighetsoppgavene i for stor grad er avhengig av enkeltpersoners fagekspertise, og at små fagmiljø svekker kvaliteten på saksbehandlingen og de juridiske og faglige vurderingene som gjøres. Ved å inngå i en større kommune, vil Sande kommune få tilgang til kompetanse og kapasitet som gjør rollen som myndighetsutøver mindre sårbar enn hva som vil være tilfellet dersom Sande videreføres som egen kommune. Som egen kommune vil Sande være spesielt sårbar innen arealplanlegging, byggesaksbehandling, kart/geodata, landbruk, vann/avløp, barnevern og PPT. 6.2 Eiendomsskatt Skattlegging, herunder eiendomsskatt er en myndighetsoppgave for kommunene. Eiendomsskatt kan skrives ut etter mange varianter; f.eks i utgangspunktet på all eiendom i hele kommunen, eiendomsskatt bare på næringseiendom (inkl. det som kalles for verker og bruk) eller f.eks på boligeiendommer og fritidseiendommer (dvs. utenom næring) i hele kommunen. Sande innførte eiendomsskatt basert på sistnevnte modell i Netto, dvs. etter fradrag for omkostninger ved innføringen/takseringsarbeidet, forventer Sande kommune her inntekter på rundt 14,5 mill. kr inneværende år. Det er lagt til grunn en økning av skattesatsen fra 2 til 3 o/oo fom Blant de andre kommunene som er omfattet i utredningsarbeidet for Drammensregionen, er det bare Svelvik som også har eiendomsskatt. Holmestrand har eiendomsskatt på næringseiendom (inkl. verker og bruk), mens Re har innført eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer samt næring i hele kommunen med virkning fra Hof kommune har ingen form for eiendomsskatt. Et berettiget spørsmål å stille er hvordan kommunene etter en sammenslåing skal samkjøre eiendomsskatten, og sørge for likt takseringsgrunnlag i den nye kommunen. Skattegrunnlaget (metoden eller tidspunktet for verdifastsettelsen av boligen) vil i praksis variere mellom sammenslåingskommunene. Utgangspunktet er at ulik innretning av eiendomsskatten ikke skal hindre kommunesammenslåinger, men at eiendomsskatten må samkjøres i etterkant av sammenslåingen. Den enkelte skattyter skal ikke bli belastet ulik skatt for eiendommen sin kun ut fra hvilken kommune vedkommende tidligere tilhørte. På samme vis som andre deler av eiendomsbeskatningen (hvilke

13 typer objekter som er skattepliktige og hvilken skattesats som skal benyttes) vil måtte samkjøres i etterkant av en sammenslåing, vil det også gjelde for takseringsgrunnlaget. Kommunene bør derfor i vedtaket om sammenslåing også klargjøre hvordan samkjøring og harmonisering av eiendomsskatten skal skje i den nye kommunen. Det synes ikke urimelig å anta at en eventuell sammenslåing av Hof, Re, Holmestrand og Sande vil komme til å ha eiendomsskatt (i en eller annen variant) som inntektskilde. Det kan samtidig synes som mindre sannsynlig at Sande sammenslått med Drammen, Svelvik og eventuelt andre kommuner i Drammensregionen, vil komme til å ha eiendomsskatt.

14 7. Lokaldemokrati Ett av målene for Kommunereformen er et styrket lokaldemokrati. Med demokrati forstås en styreform der det er folket og folkeviljen som styrer både nasjonalt og lokalt. Tre sentrale kriterier benyttes i vurderingene rundt styrket lokaldemokrati: 1) høy politisk deltakelse, 2) lokal politisk styring og 3) lokal identitet. Når det gjelder valgdeltakelse, hadde Sande høyere deltakelse enn landssnitt både ved kommunevalget i 2011 og stortingsvalg et i Kommunestørrelse viser seg i liten grad å påvirke deltakelsen ved kommunevalg. 21 Kommunestørrelse har derimot større påvirkning på innbyggernes politiske oppfatninger og deltakelse. På grunnlag av forskningen på feltet konkluderer utredningen for Drammensregionen med at «innbyggerne i små kommuner har stor innflytelse på relativt uviktige forhold, mens innbyggerne i store kommuner har mindre innflytelse på relativt viktige forhold». 22 En sammenslåing til en større kommune vil nødvendigvis medføre at det er flere innbyggere bak hver kommunestyrerepresentant og et større geografisk område hver representant skal dekke. Dette kan medføre en opplevelse av større avstand til den nye kommunes politiske ledelse. For å legge til rette for de folkevalgte skal være lettere tilgjengelig for innbyggerne i større kommuner, har kommunene muligheter for å etablere lokalutvalg/kommunedelsutvalg. Det er også mulig å desentralisere kommunal administrasjon og tjenesteyting til et underkommunalt nivå uten at det etableres en politisk overbygning. Kommunelovens 12 gir kommunen relativt vide fullmakter til å etablere ulike nærdemokratiske ordninger. Fordeler ved slike løsninger er at de kan bidra til å bevare lokal identitet, engasjement og deltakelse, mens de på den andre siden kan bidra til å vedlikeholde tidligere grenser mellom tidligere kommuner og dermed være til hinder for integrasjon. Sandesokningenes muligheter for å påvirke den politiske styringen av en ny kommune, og derigjennom regionen som den nye kommunen inngår i, vil derfor være avhengig av hvilke arenaer for lokalpolitisk involvering som etableres. Dersom Sande videreføres som egen kommune, vil trolig innbyggernes oppleve av nærhet til politisk ledelse og mulighet for påvirkning være større enn hva som vil være tilfellet i en sammenslått kommune. Sandesokningenes mulighet til å påvirke utviklingen i regionen, kan imidlertid bli påvirket i negativ retning gjennom at viktige beslutninger for regionen tas i omkringliggende storkommuner (uten involvering fra Sande). 20 PwC (2015): Kommunestruktur i Drammensregionen. Fellesutredning for retningsvalg om en ny kommune, s KS-rapport mai 20014: Kommunestørrelse, og lokaldemokrati, oppsummert forskning. 22 PwC (2015): Kommunestruktur i Drammensregionen. Fellesutredning for retningsvalg om en ny kommune, s.59

15 8. Samfunns- og næringsutvikling Sande er i dag en del av en felles bo-, arbeids- og serviceregion i Vestfold, Buskerud og Akershus/Oslo. Drivkrefter i regionen vil legger føringer for utviklingen av Sande som lokalsamfunn uansett kommunestruktur. Sande kommune har per i dag en strategi om fortetting i Sande sentrum. Nærings- og stedsutvikling er et av satsningsområdene i kommuneplanen. 23 I utredningen av Drammensregionen gjøres det et poeng av at kommunenes visjoner utfyller hverandre. Mulighetene for å drive helhetlig og samordnet samfunnsplanlegging i vektlegges spesielt. Det fremgår at Drammen er et naturlig hovedsentrum i regionen, med naturlige forbindelseslinjer til de øvrige kommunene. Sande kommune vurderes videre som en viktig del av den regionale utviklingen knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging. Også 4K-utredningen framhever at kommunene vil ha mye å tjene på en sammenslåing når det gjelder samfunns- og næringsutvikling. Dette særlig knyttet til å styrke kommunenes kapasitet til arealplanlegging og samfunnsutvikling. Det konkluderes med at en sammenslått kommune på størrelse med 4K vil få bedre muligheter til å ivareta kommunens samfunnsutviklerrolle enn de fire kommunene har hver for seg. Samtidig vurderes det her at selv om kommunene skulle gå sammen om dette, vil de likevel ha behov for å delta i et bredere samarbeid, herunder med kommunene i Buskerud. Dersom Sande kommune velger å stå alene, vil kommunen ha utfordringer med å tilfredsstille ekspertutvalgets kriterier knyttet til samfunnsutvikling. Særlig vil det være utfordrende for kommunen å utvikle tilstrekkelig kompetanse og kapasitet innen arealplanlegging og samfunnsutvikling. Innenfor næringsutvikling vil konsekvensene trolig være noe mindre, gitt at kommunen fortsatt makter å gjøre seg attraktiv for innbyggere, arbeidstakere og arbeidsgivere. 23 Kommuneplan for Sande, , samfunnsdel. Vedtatt 2014.

16 9. Videre prosess Regjeringen har lagt to hovedløp for kommuner som skal slå seg sammen. Den videre prosessen i Drammensregionen er lagt opp med sikte på at ny kommunestruktur skal iverksettes fra K har tatt beslutning om en raskere prosess, hvor en sammenslåing vil bli iverksatt fra Slik sett innebærer 4K-alternativet at Sande kommune må omstille seg raskere enn hva som vil være tilfellet med drammensalternativet. Erfaringer fra tidligere sammenslåinger tilsier at de først og fremst er kommunens toppledelse og kommuneadministrasjonen som blir direkte berørt av denne omstillingen, mens virksomhetene i mindre grad blir berørt Deloitte (2014): Arbeidsgiverpolitikk i kommunesammenslåinger. FoU-oppdrag for KS, hvor erfaringene med tidligere gjennomførte kommunesammenslåinger er studert.