MINORITETSHELSE og ARBEIDSRETTET REHABILITERING- med vekt på unge voksne. Rehabiliteringssenteret AiR - Klinikk Alf Jul Jakobsen

Transkript

1 MINORITETSHELSE og ARBEIDSRETTET REHABILITERING- med vekt på unge voksne Rehabiliteringssenteret AiR - Klinikk Alf Jul Jakobsen Rauland

2 2

3 Innhold: Innledning:...4 Beskrivelse av prosjektet jf. prosjektsøknaden...5 Overordnet mål:...5 Målgruppe:...5 Metode:...5 Organisering:...5 Delmål:...5 Forberedelsene fram til gjennomføring av prosjektet...6 Liste over fagpersoner og fagmiljøer som har bidratt i prosjektet...6 Kompetanseutvikling i fagteamet...6 Inklusjons- og eksklusjonskriterier... 7 Kontakt med aktuelle innsøkere av deltakere... 7 Gjennomføring av prosjektet:... 8 Markedsføring og rekruttering 8 Et døgnbasert opphold over 3 uker med en gruppe på inntil 15 personer... 9 Gjennomføring av det planlagte oppholdet på 3 uker Erfaringer med markedsføringen av prosjektet og vurdering av strategien med å rekruttere via NAV-systemet Gjennomføring av prosjektet som del av ordinære inntak over 4 uker Vurdering av prosjektet...12 Markedsføring og rekruttering Vurdering av prosjektet i forhold til kriteriene fra Helsedirektoratet..13 Måloppnåelse i forhold til AiRs egne mål og mål i prosjektbeskrivelse Erfaring fra brukere og kontakt med det lokale støtteapparatet...15 Konklusjon:

4 Innledning: Rehabiliteringssenteret AiR driver med arbeidsrettet rehabilitering (ARR) og har deltakere i alle aldre og fra ulike yrker. Det er registrert at det i befolkningen er ca. 12 % som har minoritetsbakgrunn, ved AiR representerer denne gruppen ca. 7 % av deltakerne. Dette sammenholdt med at gruppen av yngre er generelt underrepresentert, var det et ønske om å kunne prøve å nærme seg gruppen unge voksne med minoritetsbakgrunn og lage et tilbud for disse. Søknad om omstillingsmidler ble sendt og det kom svar om tilskudd fra Helsedirektoratet I tildelingsbrevet nevner Helsedirektoratet at det prioriteres 3 områder som retter seg mot måla: - Gi bedre mulighet for omstilling og utvikling av tilbudet i private opptreningsog rehabiliteringsinstitusjoner. - Prosjekter som kan bidra til å styrke rehabiliteringstjenester på områder der tilbudet synes mangelfullt i regionen. - Prosjekter for å utvikle rehabiliteringstilbud til nye brukergrupper. Videre legger Helsedirektoratet føringer for arbeidet som skal utføres: - Arbeidet må utføres i henhold til innsendt prosjektbeskrivelse. Hovedtrekk i prosjektet: Prosjektperiode: Planlagt gruppeinntak med inntil 15 deltakere: 4

5 Beskrivelse av prosjektet jf. prosjektsøknaden: Overordnet mål: Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til utvikling av likeverdige helsetjenester som er individuelt tilpasset og koordinert. Dette innebærer bl.a. kunnskap om deltakernes behov, informasjon om tjenestene til deltakerne, god kommunikasjon og i noen tilfeller tilrettelagte tjenester i denne sammenhengen, tilpassing med tanke på unge med minoritetsbakgrunn. Kunnskapsgrunnlaget innen minoritetshelse er fragmentert og studier viser ulik bruk og tilgang til helsetjenester. For å oppnå realisering av målet om likeverdig behandling, krever dette ekstra satsing på enkelte grupper, som de med minoritetsbakgrunn. Hovedformålet med prosjektet er å bygge kompetanse og sikre likeverdige helsetjenester til innvandrere, på lik linje med befolkningen ellers. AiR vil utvikle et rehabiliteringstilbud med økt kompetanse i fagteamet med tanke på kunnskap rettet mot målgruppa. Målgruppe: Målgruppa for prosjektet er innvandrere med særlig prioritering av unge. (Jf Hdirs def år.) Definisjon av innvandrer: Personer med to utenlandskfødte foreldre, både de som selv har innvandret til Norge og de som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre. Målgruppa vil være innsøkt med sammensatte årsaker innen helse-, utdannings- og arbeidsforhold. Rekruttering til prosjektet vil bli gjort uten fokus på særlige diganosegrupper, for å få personer med sammensatte livsutfordringer. Denne vide avgrensningen vil gi erfaringer med tanke på senere å kunne gi tilbud til unge om arbeidsrettet rehabilitering. Metode: AiR vil utvikle et tilbud med økt kompetanse i fagteamet med tanke på kunnskap knyttet til målgruppa. Gruppa vil ha en størrelse slik at det kan bli gitt en god, individuell oppfølging. I tillegg vil en gruppebasert tilnærming bli brukt for å oppnå gode, lærende og utviklende gruppeprosesser til hjelp for den enkelte. Kompetansehevende tiltak vil innebære en økt kulturforståelse for at helsetilbudet kan bli bedre tilpasset. Videre vil grundig tverrfaglig kartlegging av hver deltaker og deres funksjon, gi kunnskap om den enkeltes behov. Informasjon om samfunnets systemer vil bli gitt, samt kontakt med lokalt støtteapparat før, underveis og i etterkant for at oppfølgingen skal bli best mulig. Et salutogent fokus vil være sentralt, med mål om økt funksjon og deltakelse på ulike livsarenaer. Organisering: Forkontakt gjennom informasjon, utvelging, avklaring og motivasjon. Rehabiliteringsopphold på AiR klinikk 4 ukers gruppeinntak med individuell oppfølging. Oppfølging lokalt med vekt på skole- og arbeidstilknytning. Oppfølging tilpasset behovet til den enkelte og i samarbeid med det lokale støtteapparatet. Prosjektperiode fra Deltakerantall inntil 15 personer. Delmål: a) Kompetansebygging i klinisk tverrfaglig team med fokus bl.a. på flerkulturell forståelse, språklige utfordringer, etnisitet og helsestatus b) Utprøving / testing av utvikla rehabiliteringsprogram. Fokus på mer individualisert løp, kulturelt tilpassete aktiviteter, styrket metodikk og kunnskap. 5

6 c) Tettere dialog med lokalt støtteapparat ved gjensidig kompetanse- og erfaringsformidling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunalt nivå, evaluering og læring av utprøvingen. Forberedelser fram til iverksettelse av prosjektet: Liste over fagpersoner og fagmiljøer som har bidratt i prosjektet: Noen av personene på lista var med i forberedelsene av prosjektet, andre har vært med som rådgivere i prosjektet, noen har vært med i hele arbeidet, mens andre har hjulpet til med rekruttering. - Marianne MacDonald, rådgiver NAV Intro Oslo - Cecilie Glomseth, rådgiver NAV Intro Oslo - Bernadette Nirmal Kumar, Direktør NAKMI - Arild Ambø, Senior rådgiver NAKMI - Elisabeth G. Holen, Nav-direktør Buskerud - Anne-Karine Langeby, Fylkeskoordinator for Arbeid og psykisk helse, NAV Buskerud - John Dutton, leder NAV Drammen - Per Stokstad, leder NAV Skien - Elin Mandt, teamleder NAV Skien - Alle NAV-ledere i Telemark - Geir Midtbø, leder NAV Notodden - Saksbehandlere ved NAV Notodden - Solgunn Måløy, Fylkeskoordinator for Arbeid og psykisk helse, NAV Vestfold - Tahirah Iqbal, Røde Kors Oslo - Anne Stifjeld, prosjektleder Røde Kors Oslo, Stellaprosjektet - Stine Storm Hauge, Tiltakskoordinator NAV Lerkendal, Trondheim - Tone-Merethe Schei, Trondheim kommune - Inger Johanne Aas, leder Primærmedisinsk verkstad, Kirkens bymisjon - Flyktningkontoret i Bærum kommune - Ola Vea Gustavsen, Flyktningkoordinator Sauherad kommune - IMDi Sør Kompetanseutvikling i fagteamet: Fagteamet som har arbeidet med prosjektet, er bredt sammensatt faglig med lege, samtaleterapeut, arbeidskonsulent, idrettspedagog og fysioterapeut. Gjennom årene har de fleste møtt deltakere med minoritetsbakgrunn som i ulik grad har hatt utfordringer, særlig den språklige forståelsen. De aller fleste greier seg fint i det daglige på jobb og i samfunnet ellers, men i møte med en del spesifikke ord og uttrykk har utfordringene blitt merkbare. (Derfor har AiR hatt en tolketjeneste som har vært benyttet ved særlige behov.) Erfaringene med språket og andre kulturelle ulikheter, har vært en kime til uro over å møte en hel gruppe. Fra starten i planleggingen har det derfor vært prioritert å skaffe nødvendig kompetanse for å møte denne gruppa på en så god måte som mulig. Det har vært gjennomført kursdeltakelse eksternt, det har vært intern kursing, det er innhentet litteratur og det har vært besøk på annen institusjon. Det ble også rekruttert lokalt en arbeidskonsulent med mange års erfaring med minoritetsarbeid. 6

7 Liste over titler, kurs og annet hele eller deler av fagteamet har deltatt i: - Flerkulturelle møter i NAV utfordringer i saksbehandling, kommunikasjon og oppfølging som kan oppstå i møte når bruker har innvandrerbakgrunn. Et foredrag av NAV Intro Oslo ved Marianne MacDonald og Cecilie Glomseth. - Tverrkulturell veiledning på veien til jobb. Artikkel ved Cecilie Glomseth - Helse og arbeidsliv. Sosial ulikhet og arbeidsdeltakelse. Foredrag av direktør Bernadette Kumar ved NAKMI - Internundervisning ved Rehabiliteringssenteret AiR ved Arild Ambø, seniorrådgiver ved NAKMI. - Migrasjons og Helse, Kursserie for helsepersonell, NAKMI - Annen nettbasert faglitteratur og artikler anbefalt av fagpersonene nevnt over. Inklusjons- og eksklusjonskriterier Som nevnt tidligere var intensjonen med prosjektet å ha et tilbud til unge voksne med minoritetsbakgrunn uten å feste seg ved spesielle diagnoser, arbeids- eller utdanningsforhold. Rekrutteringen skulle favne bredt uten å ekskludere noen grupper. I kontakt med fagmiljøet i NAV Buskerud ble vi sterkt rådet til å finne en noe smalere gruppe fordi det ikke skulle bli konflikter for eksempel ved at to personer har bakgrunn fra samme område, kunne være på hver side i lokal konflikt og kunne ta med seg det inn i gruppa. Andre faktorer som kan medføre utfordringer er reell språkforståelse, kosthold og blanding i av kjønn i samme fysiske aktivitetsgrupper (basseng). Etter innspill fra fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse i NAV Buskerud formulerte arbeidsgruppen ved AiR følgende: - Vi ser at vi trenger en forholdsvis homogen gruppe for ikke å skape for mye støy rundt dette med etnisk og religiøs tilhørighet. Viktig med god kontakt i forkant av oppholdet for å motivere og trygge deltakerne. Prosjektet er en pilot og vi trenger å høste erfaringer for å se hvordan programmet vårt kan tilpasses en slik gruppe. Vi har erfaring fra tidligere deltakere med fremmedspråklig bakgrunn at selv etter mange år i Norge får de problemer med å delta i gruppeprosesser og undervisningen på AiR. (Det har i flere år vært tilknyttet tolketjenste for individuelle samtaler.) - Konkrete kriterier: o Unge voksne, alder år o 2. generasjons innvandrere o Tyrkisk eller pakistansk bakgrunn o Undersøke språkkunnskapene på forhånd for deltakerne skal få best mulig utbytte og for å kunne tilpasse best mulig. - Utvelgelse: o Lokale NAV-kontor kan søke direkte til AiR på ordinært søknadsskjema som finnes på nettsidene til AiR. o Avgjørelsen om plass blir tatt på AiR og de som får plass får tilsendt brev og må sende tilbake det svarbrevet som blir tilsendt. o Tilbudet vil gå til store byer med mange med innvandrerbakgrunn: Drammensregionen med Nedre Eiker og Lier, Tønsberg/Sandefjord i Vestfold og Grenlandsområdet i Telemark. Kontakt med aktuelle innsøkere av deltakere: Som nevnt over satte AiR inn innsats på å rekruttere deltakere fra 3 regioner på Østlandet for at avstanden til AiR ikke skulle bli for stor: Drammensregionen, sentrale byer i Vestfold og Grenlandsregionen: 7

8 - I Drammensregionen: Anne-Karine Langeby, Fylkeskoordinator for Arbeid og Psykisk helse i NAV Buskerud og John Dutton, leder i NAV Drammen. - I Vestfold: Solgunn Måløy, Fylkeskoordinator for Arbeid og psykisk helse, NAV Vestfold - I Skien: Per Stokstad, leder NAV og Elin Mandt, teamleder NAV - På Notodden: Geir Midtbø, leder NAV, samt aktuelle saksbehandlere Da det viste seg at rekruttering ikke førte fram via ledernivået i NAV i de regionene som var planlagt, ble det forsøkt vervet deltakere i andre institusjoner: - Tahirah Iqbal, Røde Kors Oslo - Anne Stifjeld, prosjektleder Røde Kors Oslo, Stellaprosjektet - Stine Storm Hauge, Tiltakskoordinator NAV Lerkendal, Trondheim - Tone-Merethe Schei, Trondheim kommune - Inger Johanne Aas, leder Primærmedisinsk verkstad, Kirkens bymisjon - Flyktningekontoret i Bærum kommune - Marianne MacDonald og Cecilie Glomseth, NAV Intro Oslo Gjennomføring av tiltaket: Markedsføring og rekruttering: Fra begynnelsen var intensjonen at prosjektet skulle gjennomføres som ett 3-ukers gruppeinntak med individuell tilpassing, noe lignende det 4-ukers programmet AiR har drevet i mange år med gode resultat innen arbeidsrettet rehabilitering. Fagteamet som hadde vært med i planleggingen og hadde fått økt kompetanse skulle gjennomføre tiltaket. Hele prosjektperioden var planlagt fra til som inkluderte planlegging og kompetansestyrking, gjennomføring av selve tiltaket, oppfølging og evaluering. Den konkrete perioden som var satt av til gjennomføringen av tiltaket var satt til Alt forarbeid, markedsføring av tiltaket og rekruttering rettet seg inn mot denne perioden. Det ble bestemt i plangruppa at rekrutteringen skulle skje via lokale NAV-kontor som hadde den daglige kontakten og oppfølgingen med aktuelle deltakere. Det ville gi en lettere og faglig bedre kontakt i forkant, underveis og i etterkant av oppholdet. Markedsføringen av prosjektet rettet seg mot de regionene og personene som er nevnt tidligere. Det ble arrangert møter med lokale ledere og saksbehandlere, i tillegg kontakt på telefon og e-post. Etter anbefaling ble NAV Drammen prioritert fordi vi der hadde en av de største gruppene med personer som kunne være aktuelle deltakere. Det ble arrangert et møte med lederen for NAV i Drammen, der prosjektet ble presentert. Det ble gitt uttrykk for at dette var aktuelt for mange i deres område og lederen lovte at NAV Drammen kunne fylle tiltaket alene og han skulle sette i gang sin stab med dette. Vi hadde fått faglige råd om å hente personer fra flere miljøer og det ble derfor også etablert kontakt med NAV Vestfold og Telemark parallelt. Det viste seg at å ha kontakt med ledernivået ikke medførte de resultatene som vi forventet. NAV Drammen som kunne fylle tiltaket alene, har ikke sendt en søknad i prosjektperioden. Det har også vært utfordringer med å nå fram til saksbehandlere som skulle finne aktuelle deltakere. Om rekrutteringen til dette prosjektet kan det generelt se ut som at entusiasme på ledernivå, ikke fører fram til innsøkning. Å karakterisere de interne rutinene har vi ikke belegg for, men et spørsmål som dukker opp, er: Hvordan skal vi nå fram med informasjon til de personene som trenger vår bistand? Det er også bemerket fra saksbehandlere at de har et stort utvalg av tiltak de bruker og kjenner til, mens dette bare var et lite prosjekt som skulle gjennomføres en gang og derfor ikke nådde opp i oppmerksomheten til saksbehandlerne. I 8

9 møtet med saksbehandlerne fra NAV Notodden fikk vi tilbakemelding på at det i deres område ikke hadde så mange personer innenfor kriteriene pga. sammensetningen i innvandrerbefolkningen der. De hadde godt voksne personer (over 30 år) og deres barn var i de fleste tilfeller i skolealder (under 18 år). For å markedsføre tiltaket og rekruttere har AiR aktivt brukt våre egne hjemmesider med egne artikler og linker med mer informasjon og søknadsskjema. AiR har også brukt ulike arenaer og møtepunkt der virksomheten har vært presentert, til aktivt å introdusere og markedsføre tiltaket. Gjennomgående respons har vært svært positiv, og noen har også bidratt positivt i rekrutteringen, men det er i miljøer vi ikke tenkte på i første fase. Et døgnbasert opphold over 3 uker med en gruppe på inntil 15 deltakere: Som nevnt over var det planlagte tiltaket tenkt som et 3-ukers tilpasset program for målgruppa med utgangspunkt i det vanlige 4-ukers programmet AiR bruker til vanlig. Det skulle være et sammenhengende program gjennom intervensjon på AiR og oppkopling mot lokale tiltak. Med denne flerfaglige parallellitet har tanken vært å se alle sider innen helse og arbeidsliv for at deltakerne skal få et godt resultat. Denne kontakten med det lokale vil skje i tre faser: Forkontakt gjennom informasjon, utvelgelse, avklaring og motivasjon, ved inntaksteamet og helsesekretærene ved AiR. Dialog mellom fagteamet og det lokale støtteapparatet underveis i oppholdet, med bruk av telefon, e-post eller videokonferanse. Oppfølging etter oppholdet med samme virkemidler som over for å støtte deltakerne i prosessen for å implementere planer i hjemmesituasjonen. Selve programmet bruker gruppedynamikk som metodegrunnlag med vesentlig vekt på deltakernes individuelle forutsetninger. For at en slik gruppe skal fungere godt, vil noe ulik bakgrunn være positivt uten at det skulle bli for mye støy ved konflikt pga. etnisitet. Når det gjelder tilpassinger i kostholdet har ikke det vært en stor utfordring fordi kjøkkenet på AiR er vant til ulike dietter og det har vært deltakere tidligere som har fått tilpassing med tanke på religiøse krav. Det kan nevnes at de mest vanlige diagnosene til AiR er muskel- og skjellettplager og lettere psykiske lidelser. Til vanlig er gruppene sammensatt uten hensyn til diagnose, og slik vil også dette prosjektet bli rigget med diagnoseuavhengig inntak. Kort presentasjon av innholdet i programmet. Oppholdet er utviklet med utgangspunkt i det tradisjonelle fire ukers arbeidsrettede rehabiliteringsoppholdet som AiR tilbyr til Helse Sør-Øst og til NAV. De endringer som er gjort er i hovedsak å sette ned antall samlinger i de forskjellige fysiske aktivitetene og noe endring for målgruppen er fra annen erfaring at de skiller seg ut fra gjennomsnittsbrukeren fordi i aldersspennet på år er mange med svært liten erfaring fra arbeidslivet. (Gjennomsnittsbrukeren på AiR er 46 år med lang erfaring fra arbeidslivet.) Tverrfaglige kartleggingen i starten med en fagperson i teamet slik det er i et 4-ukers opphold, samt at alle deltakerne også snakker med lege og arbeidskonsulent. I hovedsak ble de kjente, fysiske aktivitetene tatt inn, men slik at de ikke ble for spesielle fordi det har vist seg at denne gruppen ikke har deltatt særlig mye i fysisk aktivitet. Deltakerne skulle delta i ulike former for saltrening, spinning, klatring, ulike fritidsaktiviteter, samt noen uteturer. Fokus på å legge til rette for gode mestringsopplevelser. Det var planlagt egne økter med fokus på stabilitet og balanse. Fordi det var sannsynlig at gruppa ikke hadde så stor arbeidserfaring ble innholdet i gruppesamtalene forandret pga. erfaringsgrunnlaget til deltakerne. I et tidligere prosjekt for unge var det benyttet et verktøy der deltakerne gjør oppdagelser for å bli bevisst egen identitet og verdier som er viktig for veien videre. 9

10 Alle deltakerne skulle ha individuelle samtaler i kartlegging i begynnelsen og mot slutten av oppholdet. Det ville også være tilbud om samtale med alle faggruppene underveis etter behov. Målet er å gi veiledning, trygging og oppfølging i forhold til den enkeltes situasjon og den enkeltes mål for oppholdet og for tiden etter oppholdet. I forbindelse med disse samtalene kunne det også være aktuelt å ha felles samtale med det lokale støtteapparatet. Arbeidet i individuelle samtaler og i gruppesamtalene skulle føre fram til utarbeidelse av en individuell tiltaksplan med mål for utdanning, arbeid og livet ellers. Viktig fokus at denne planen er så tydelig som mulig, gjerne med konkrete tiltak. Dette arbeidet vil være en del av sluttdokumentet fra AiR. Undervisningene bygger på de eksisterende undervisningene på fireukers opphold, men med ulike tilpasninger som mer fokus på utdanning og hvordan skaffe seg arbeid, i stedet for slitasjeplager og hvordan komme tilbake etter langvarige sykefravær. Kostholdsundervisning med et praktisk preg. Målet: Å gi deltakerne en opplevelse av at det går an å lage egen mat som er velsmakende og billigere enn ferdigkjøpt hurtigmat. Dette fokuset er sett som et ledd i arbeidet med livsstilsendring som mange unge trenger. Gjennomføring av det planlagte programmet på 3 uker: Det ble ikke gjennomført et gruppebasert inntak med inntil 15 deltakere i desember 2012 slik det var planlagt. Grensen for hvor mange deltakere vi trengte for å ha en fornuftig gruppe ble senket, men da endelig status ble gjort opp, hadde prosjektet fått inn 3 søknader, hvorav 2 fikk tilbud om plass og takket ja til tilbudet. Den tredje var ikke klar til å reise på et døgnbasert opphold. Dette var ikke nok til at 6 fagpersoner kunne gjennomføre et tiltak over 3 uker. Det var gjennomført en planlegging, kompetanseheving, markedsføring og forsøk på rekruttering fra prosjektet startet i august Det viste seg utover høsten 2012 at i stedet for å plukke ut aktuelle søkere fra en stor mengde søknader, kom det svært få søknader til prosjektet. Noen av kontaktene ble purret ekstra, det ble intensivert arbeidet med å skaffe andre kontakter enn de gjennom NAV og flere av disse arbeidet aktivt for at vi skulle greie å gjennomføre prosjektet. Dette arbeidet førte ikke fram, men viste seg å være nyttig med tanke på gjennomføring i løpet av Erfaringer med markedsføringen av prosjektet og vurdering av strategien med å rekruttere via NAV-systemet: Da AiR fikk tilslag om prosjektmidler var gleden stor over at dette fagområdet med de unge med minoritetsbakgrunn og deres kontakt med arbeidslivet, ble prioritert. Å få midler til en pilot betyr at en vei må komme til underveis. Det hadde vært kontakt i forkant med fagmiljøer i NAKMI og NAV Intro Oslo, samt med NAV i Buskerud og Telemark. Disse miljøene hadde bidratt i prosessen og her fikk vi råd om hvilke miljøer det kunne være naturlig å markedsføre tiltaket i. Dette er tidligere beskrevet og strategien som ble valgt i plangruppa var å konsentrere oppmerksomheten rettet mot NAV-kontor i områder der det var mange med minoritetsbakgrunn: Drammensregionen, Vestfold og Telemark. Vi startet med kontakt i NAV Drammen og parallelt ble NAV Vestfold og Telemark kontaktet for å nå en større del av vår region. Gjennomgående har prosjektet blitt svært godt mottatt på ledernivå, men erfaringene våre, er at der er stor avstand fra lederes positive forståelse ned til saksbehandleres daglige rekruttering til ulike tiltak. Det har også kommet tilbakemelding fra en koordinator i NAV Vestfold som var frustrert over manglende vilje ved lokale NAVkontor. Samlet har ikke NAV-sporet gitt den rekrutteringen som vi trodde på og dels ble lovet. 10

11 Da vi ikke fikk søknader fra NAV-systemet, tok vi igjen kontakt med Aambø, NAKMI, for å spørre om flere aktuelle kontakter. Han fortalte om arbeid i regi av Røde Kors, Oslo bymisjon / Primærmedisinsk verksted og Oslo Krisesenter, bokollektivet. 3 personer i teamet var på besøk på bokollektivet og derfra har vi fått noen søknader og det har vært drøftelser om flere aktuelle som det ikke har kommet søknad fra. Fagteamet har også brukt sitt nettverk og det har vært kontakt med Bærum kommune, NAV Notodden, NAV Intro Oslo, m.fl. Sist gang det ble snakket med Oslo Krisesenter og drøfting av en aktuell bruker, kom det klart fram at rekruttering til døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering utenfor sentrale strøk, ikke passet så godt til denne gruppen av unge voksne med minoritetsbakgrunn. De er mer urbane og tenker ikke på at et opphold på landet er noe som passer dem og vil være til hjelp. De foreløpige resultatene av rekruttering viser, at det har kommet svært få (ingen) søknader fra saksbehandlere i NAV, men det har kommet noen fra andre (nevnt over) og noen gjennom vanlige innsøkning via fastleger. I ettertid er det lett å slå fast at den valgte strategien via NAV ikke førte fram og at andre heller skulle vært inkludert og prioritert i rekrutteringen. Det er også interessant å registrere uttalen fra Oslo Krisesenter at døgnbaserte tiltak ikke virker attraktivt for urbane unge med minorietetsbakgrunn. En voksen kontakt i innvandrermiljøet fortalte at om hun hadde vært hos oss, gjennomført programmet og snakket positivt om tiltaket i sitt miljø i etterkant, trodde hun at hun som forbilde og voksen, kunne hun ha bidratt til en bedre innsøkning. Denne kulturforståelsen av hvordan ting fungerer har vi ikke kjent til og det har heller ikke vært rom for dette i prosjektet, men gjør at med tanke på å nå denne gruppen kanskje må tenke utenfor de tradisjonelle kanalene vi til vanlig benytter oss av. Gjennomføring av prosjektet som del av ordinære inntak over 4 uker: Som nevnt over var prosjektet tenkt gjennomført som et gruppebasert inntak med inntil 15 deltakere i desember Med to deltakere ble denne planen skrinlagt og med de erfaringene vi hadde gjort i rekruttering, ble det gjort vedtak om å organisere prosjektet som del av ordinære inntak. Med denne strategien var det et håp om at AiR skulle få sluset nok deltakere gjennom til å kunne beskrive erfaringer og få kunnskap for å oppfylle målene satt av Helsedirektoratet. Det hadde underveis i fagteamet kommet opp spørsmål om egne forutsetninger og om egen kompetanse var tilstrekkelig for arbeidet. Av denne grunn var det gunstig å forskyve inntaket fra desember 2012 til en gjennomføring i løpet av Det ble da tid til å skaffe økt kompetanse, bearbeide egne tanker i interne møter og skaffe nye kontakter innen fagfeltet. Det ble opprettet kontakt med Bokollektivet til Oslo Krisesenter der 3 fra fagteamet var inne en dag ( ) for å snakke med de som arbeider med målgruppa, høste av deres erfaringer, presentere vårt eget konsept og vurdere om de hadde aktuelle søkere til prosjektet. For ytterligere å fylle på med kunnskap tok 3 i teamet innføringskurset i Migrasjon og Helse ved NAKMI i begynnelsen av februar, utviklet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet. Med tanke på rekruttering ble det som nevnt opprettet kontakt med flere institusjoner, etter at NAV-sporet ikke førte fram. Ved Bokollektivet, Oslo krisesenter, ble det god kontakt og der hadde vi flere drøftelser om aktuelle kandidater. Samme positive velvilje ble vi møtt med i Røde Kors Oslo, NAV Lerkendal, Trondheim og ved Primærmedisinsk verkstad, Kirkens bymisjon. Når vi ser på resultatene i ettertid, førte ikke alle kontaktene til reelle søknader av forskjellige årsaker, men disse kontaktene gav oss bedre innsikt i hvilke utfordringene denne 11

12 gruppen har. Samarbeid med disse fagmiljøene gav fagteamet viktig, faglig påfyll med tanke på forståelsen i møte med deltakerne. Da disse positive kontaktene var etablert, begynte det å komme reelle søknader som ble behandlet og det kom noen få deltakere. Det ble satt av noen plasser i hvert inntak (hver 4. uke) for å kunne ta inn personer på kort varsel. En typisk situasjon oppstod i inntaket for april 2013 og som viste seg å bli et mønster: 4 personer hadde takket ja til plass i april. 3 dager før inntaket får AiR beskjed fra en deltaker om at han hadde fått jobb og dermed ikke kom. Dagen før ringer nummer to og forteller om sykdom som gjør at deltakelse er umulig. På inntaksdagen kommer dukker bare en av de to siste opp. I telefonpurring får AiR beskjed om at nummer 3 ikke kommer likevel. Det var altså planlagt et inntak med 4 deltakere som hadde takket ja og bare EN kom. Dette har vært et gjennomgående problem at deltakere svarer ja på å komme og så takker de nei med mer eller mindre saklige grunner: En ung nygift mann fortalte at det ikke hadde vært tema med kona at han skulle være borte i 4 uker, noe som førte til en krangel som endte med at han ikke kom som avtalt. Selve programmet for deltakerne i prosjektet fulgte i hovedsak det ordinære programmet for den store gruppa de var en del av, men med individuelle tilpassinger. I fagteamet var det faglig enighet om å normalisere de unge med minorietetsbakgrunn ved at de fikk gå igjennom det samme som de andre og slik ikke gjøre de mer stigmatiserte. Med tilpassinger i programmet var det særlig kostholdet det var fokus på, samt fokuset i noen samtaler der fagteamet ble noe tydeligere rådgivere enn til vanlig. Det er ikke vesentlige forskjeller på det planlagte 3-ukers programmet som er presentert tidligere og det 4-ukers tilbudet de fikk. Det er flere økter med aktivitet, det er tilbud om å være på ridegruppe og det er noen flere uteturer. Alle deltakere arbeider med en tiltaksplan for tiden etter oppholdet og med denne gruppen er erfaringen at det var et større behov for å ha samarbeid med det lokale støtteapparatet. Vurdering av prosjektet Markedsføring og rekruttering: Markedsføring og rekruttering av prosjektet gikk i to hovedfaser. Den første fasen hadde som målsetting å kunne gjennomføre et felles inntak for en gruppe på inntil 15 deltakere. Det er beskrevet at vi ved deadline bare hadde to aktuelle deltakere og vi måtte innstille det planlagte 3-ukers tilbudet. Det er nevnt noen årsaker til at vi ikke har lykkes med rekruttering og her vil vi kort oppsummere de og andre årsaker vi har gjenkjent: Inklusjons- og eksklusjonskriterier. Vi fikk faglige råd om å ha konkrete kriterier for å hjelpe innsøkningen. I tillegg til det som lå i prosjektet tok vi med krav om 2. generasjons innvandrere med tyrkisk eller pakistansk bakgrunn fordi dette var de største gruppene. I forkontakten skulle vi undersøke språkkunnskapene for at de skulle få best mulig utbytte og for å kunne tilpasse best mulig. Det kom noen tilbakemeldinger på at kravet om 2. generasjon problematiserte utvelgelse. I neste fase ble dette fjernet etter hver, sammen med kravet om tyrkisk / pakistansk bakgrunn. Rekruttering via store NAV-kontor i Telemark, Buskerud og Vestfold. Det så lovende ut etter svært positiv respons på ledernivå, men i praksis viste det seg at informasjonen ikke nådde fram til saksbehandlerne eller at informasjonen forsvant blant alle andre tiltak de har sin portefølje. Det ble lagt til rette for at det kunne søkes på ordinært søknadsskjema som finnes på nettsidene til AiR. Vi kjenner ikke de interne rutinene i NAV, men det er påfallende at vi ikke fikk søknader fra NAV i det hele tatt. Samlet må vi si at rekruttering via NAV som hovedbidragsyter til innsøkning, var mislykket. AiR prøvde å korrigere 12

13 dette med å purre der vi hadde kontakt, men da var det for sent med tanke på oppholdet i desember Utfordrende å markedsføre et nytt tiltak som kun var et stunt og som ikke skulle være en varig ordning. Saksbehandlere i NAV har mange tiltak å velge i, og derfor nådde vi ikke opp i informasjonsstrømmen. Kunne vi informert direkte, hadde nok mulighetene vært bedre også med rekrutteringen fra NAV. Skifte av personell internt i AiR. Prosjektleder gikk over i annen jobb bare dager etter at tilsagnet hadde kommet. Ny prosjektleder fikk overlapping, men mye av forarbeidet internt, de personlige kontaktene i fagmiljøer og forberedelser i fagteamet gikk tapt. I den andre fasen ble det kontaktet andre aktører og her viste det seg at vi kom i kontakt med de som arbeidet mer direkte med de unge. Dette gav en del respons og vi fikk gode faglige drøftinger om hvem som kunne være deltakere og eventuelle utfordringer de har. En samlet vurdering av markedsføring og rekruttering i etterkant viser at vi kunne valgt en bedre strategi: Å få kontakter på saksbehandlernivå med de som arbeider direkte med de unge. Vurdering av prosjektet i forhold til kriteriene fra Helsedirektoratet: Helsedirektoratet lister opp 3 områder som skal prioriteres, i tillegg til krav om at arbeidet skal utføres i henhold til innsendte prosjektbeskrivelse 1. Gi bedre mulighet for omstilling og utvikling av tilbudet i private opptreningsog rehabiliteringsinstitusjoner. Prosjektmidlene har gitt AiR en mulighet til å utvikle det tilbudet som er beskrevet over. Gjennom kompetanseheving internt i fagteamet og i hele klinikken, kontakt med ulike fagmiljø og besøk i andre institusjoner har AiR fått mulighet til å tenke annerledes, kunne utvikle og forandre egen organisering med tilpassing til denne gruppen. 2. Prosjekter som kan bidra til å styrke rehabiliteringstjenester på områder der tilbudet synes mangelfullt i regionen. Prosjektet er å karakterisere som en pilot. Det har ikke tidligere vært gjennomført et prosjekt innen arbeidsrettet rehabilitering med fokus på unge med minoritetsbakgrunn. I møte med fagmiljøer som arbeider med minoritetsungdom, har behovet for slik intervensjon vært vurdert som svært stort pga stort frafall fra videregående opplæring, høy arbeidsledighet for ungdom og at disse utfordringene er forsterket blant unge med minoritetsbakgrunn. Generelt er innvandrere underrepresentert på AiR i forhold til den delen av befolkningen de utgjør. Prosjektet er derfor med på å fylle et hull i tilbudet til en gruppe som ikke tidligere har blitt spesielt prioritert, eller fått tilpassede tiltak. 3. Prosjekter for å utvikle rehabiliteringstilbud til nye brukergrupper. Deltakelsen for unge (18 30 år) med minoritetsbakgrunn i programmet på AiR er mye lavere enn den andelen de er i befolkningen. Noe av målsettingen med tiltaket var å skape et tilbud til en brukergruppe som til vanlig ikke er så synlig ved AiR. Unge med sammensatte utfordringer finnes også blant innvandrere og derfor er målgruppen i dette prosjektet unge med 13

14 minoritetsbakgrunn som kan nyttiggjøre seg et tiltak med arbeidsrettet rehabilitering, men tilpasset denne gruppens behov. Slik AiR vurderer kriteriene og gjennomføringen av prosjektet, er det synliggjort at Helsedirektoratets krav for omstillingsmidler er oppfylt. Måloppnåelse i forhold til AiRs egne mål og mål i prosjektbeskrivelsen: Det overordnede målet med prosjektet er å bygge kompetanse og sikre likeverdige helsetjenester av god kvalitet til innvandrere på lik linje med befolkningen ellers. I tillegg skal prosjektet bidra til å realisere formål i Samhandlingsreforma gjennom en ytterligere spesialisering av spesialisthelsetjenesten. Delmålene i prosjektet skulle være: Kompetansebygging i klinisk tverrfaglig team ved AiR Utprøving / testing av utvikla rehabiliteringsprogram Tettere dialog med lokalt støtteapparat. I avsnittet Kompetanseutvikling i fagteamet er det beskrevet hva som konkret ble gjort for å styrke kompetansen. Gjennom interne og eksterne kurs, oppdatering og kunnskapstilfang fra faglitteratur og rekruttering av fagperson med praktisk yrkeserfaring, fikk fagteamet nødvendig kompetanseheving for å kunne gjennomføre prosjektet. Underveis var det likevel en usikkerhet i fagteamet om kompetansen, men i veiledning med teamet v/aambø fra NAKMI, fikk fagteamet forståelse for at det var implementert en forståelse for fagfeltet som var tilstrekkelig for å komme i gang. Konkrete utfordringer som språk, kosthold og kjønnsroller var drøftet og det var lagt til rette med nødvendige tilpassinger for å møte gruppen best mulig. Det første planlagte inntaket for en gruppe med unge ble avlyst pga. for lav deltakelse. Logistikken ved AiR og den økonomiske usikkerheten ved ikke å få deltakere igjen senere, gjorde det vanskelig å sette av en ny prøveperiode. Det medførte at utprøvingen som beskrevet med en atskilt gruppe med minoritetsungdom, ikke ble gjennomført. Erfaringene i prosjektet er hentet fra en mer individuell rettet oppfølging fordi deltakerne hørte til en gruppe med ordinære deltakere og ikke i den gruppen som var opprinnelig tiltenkt. Det var det samme dedikerte fagteamet som arbeidet med de unge også i den nye organiseringen. Som tidligere nevnt hadde vi rekruttering på enkelte inntak med så mange unge at vi likevel kunne etablere en ungdomsgruppe. Det viste seg at det kom kun 1 av 4 på det inntaket og dermed har vi ingen erfaring med verken liten gruppe som del av et ordinært inntak eller som et eget inntak. Samlet har det vært bare vært 5 deltakere som oppfyller kriteriet fullt ut i løpet av hele Det har i tillegg vært noen andre deltakere med tilsvarende problematikk og utfordring som de unge, men disse var over aldersgrensen på 30 år. Prosjektperioden ble utvidet i 3 mnd i håp om å få flere deltakere og det ble avsatt plass på flere inntak for å kunne ta inn unge på kort varsel og disse plassene ble stående tomme. En utfordring har vært personer som har takket ja til plass, men som ikke kommer. I løpet av prosjektet gjelder det 6 unge og årsakene til at de ikke kom, har ikke vært lett å kartlegge, men noen er beskrevet i avsnittet om rekruttering. I tillegg kommer noen personer som i samråd med innsøker ble vurdert til ikke å kunne få utbytte av oppholdet. Til sammen er opp mot 20 unge vurdert inn i prosjektet, men bare 5 har altså fullført. Kontakten med det lokale støtteapparatet har vært nødvendig for å få et vellykket resultat. I de tilfeller der det var forkontakt mellom innsøker og fagteam, var deltakeren mentalt forberedt og motivert for oppholdet. Der det var liten forforståelse av oppholdet og deltakeren bare var innsøkt 14

15 uten god motivasjon, medførte oppholdet frustrasjon, oppgitthet og fortvilelse fordi deltakerne hadde en annen forventning enn det de fikk i oppholdet. Mest frustrasjon skapte det på to felt: For de som hadde smertepregede plager, var det til dels vanskelig å skape forståelse for andre forklaringsmodeller: At smerter kan opprettholdes og forsterkes tankemessig eller følelsesmessig og ikke bare skyldes en skade eller slitasje. De som kom og hadde forventning om at AiR skulle behandle lidelsene deres. Å forstå at programmet bygde på arbeidsrettet rehabilitering og ikke tradisjonell behandling der de fikk behandling, operasjon eller en pille for å løse problemet. Disse to feltene kan vi også kjenne igjen hos etnisk norske, men det ser ut til at kulturelle faktorer har større plass for personer med minoritetsbakgrunn, særlig når ting har gått i mot og det krever mye innsats å beholde eller få tilbake arbeidsevnen. Der kontakten har vært etablert i forkant, fortsatt underveis i oppholdet og med nødvendig oppfølging i etterkant, ser vi at det har gitt bedre grunnlag for at de unge skal lykkes bedre i sin egen vei tilbake til arbeid. Erfaringer fra brukere og kontakt med det lokale støtteapparate t: De fleste av deltakerne hadde fått arbeidsavklaringspenger (AAP) og det tyder på en langvarig og til dels fastlåst situasjon. Kort beskrivelse av situasjonen for deltakere: Har vært i Norge i 4 år. Jobbet med renhold. Kan ikke fortsette pga. fysiske plager som stadfestes på AiR. Har AAP. Kontakt med NAV saksbehandler som skal følge opp videre. Kan være aktuelt med arbeidsavklaring/utprøving. Aktuelt med norskkurs. Deltaker er fornøyd med oppholdet, kontakten med det lokale og videre plan om oppfølging. Har vært i Norge i 5 år. Har arbeidet som kokk, men kan ikke fortsette pga. fysiske plager. Har AAP. Kontakt med NAV som bekrefter videre oppfølging etter AiR med arbeidsutprøving. Kan også være aktuelt med noe utdanning. Deltaker var frustrert over oppholdet pga. manglende behandling og løsning av problemene. Opplevde at NAV satte krav for utprøving selv om det fortsatt var smerter. Delvis vokst opp i Norge. Har fortsatt et arbeidsforhold. Langvarig sykemelding. Har AAP. Videre oppfølging av NAV og arbeidsgiver. Har en liten stilling. Ikke avsluttet vgs. Store økonomiske utfordringer. Pågående tvist med NAV om ytelser. Hadde forventning om behandling under oppholdet, selv om innholdet i programmet var presentert på forhånd. Ikke observert fysiske begrensninger ved AiR. Har behov for samtaler med fagpersoner etter oppholdet. Vanskelig å etablere kontakt med det lokale under oppholdet. Langvarig sykemeldt. Nå AAP. Har arbeidsforhold og planen er å starte gradert i arbeid etter AiR og trappe opp etter hvert. God kontakt med arbeidsgiver under oppholdet. 15

16 Konklusjon: Alle som har hørt om prosjektet Minoritetshelse og arbeidsrettet rehabilitering med vekt på unge voksne, har vært positive. Det har derfor skapt en entusiasme med tanke på å iverksette et program som det er bruk for og som er nyskapende. Det har vært utfordringer med rekruttering og vi fikk ikke gjennomført et inntak som planlagt. Sett under ett har fagteamet ved AiR og øvrig personell i klinikk likevel fått en større forståelse for arbeid med unge med minoritetsbakgrunn og det er bygget inn i organisasjonen en bredere kompetanse enn tidligere. Dette vil komme andre med minoritetsbakgrunn til nytte, men også de andre deltakerne. Å forstå deltakerens tanke og motivasjon gjennom bedre forforståelse og samarbeid underveis, har direkte overføringsverdi til arbeidet med alle grupper ved AiR. 16