HØGSKOLEN I AGDER SØKNAD PÅ NÆRINGSRETTET HØGSKOLESATSING

Transkript

1 HØGSKOLEN I AGDER SØKNAD PÅ NÆRINGSRETTET HØGSKOLESATSING Sammendrag Høgskolen i Agder har et utstrakt samarbeid med næringslivet, men det er behov for bedre koordinering slik at høgskolen framstår som mer oversiktlig for alle potensielle samarbeidspartner fra omgivelsene, og å øke motivasjonen og samhandlingen med næringslivet. En sentral del av institusjonsstrategien er derfor å utvikle høgskolens vertskapsfunksjon for næringslivet. Institusjonsstrategien omfatter også organisatoriske og strategiske elementer, og holdningskapende tiltak. I prosjektets bedriftsstrategi vil høgskolen utforske potensialet som ligger i den nye muligheten for å inkludere større bedrifter med betydelig FoU erfaring i nhs, ved å etablere samarbeidsprosjekter i triangelet SMB FoUbedrifter HiA. Erfaringer som vinnes i to konkrete brobyggingsstrategier (Offshore og IKT/tjenesteyting) skal overføres til brobyggingsstrategier mot andre virksomhetsområder. Hovedformålet med nettverksstrategien er å utvikle gode samarbeidsmodeller basert på en omforent rolleforståelse blant aktørene i regionen. Følgende samarbeidspartnere har vært premissleverandører ved utforming av denne søknaden: Sydspissen (ved Kristen Strat), Innovasjon Norge (ved Per Arne Kyrkjeeide), Vest-Agder fylkeskommune (ved Johan Pensgård), Næringshagenettet (ved Georg Torjusen), Aust-Agder fylkeskommune (ved John Mjåvatn), Agderforskning (ved Per Anders Havnes). 1 Innledning Høgskolen i Agder (HiA) har ca studenter, hvorav 800 på betalingsstudier, og ca. 940 ansatte. årsverk utgjør ca HiA har ordinær virksomhet i Kristiansand (5700 studenter), Grimstad (1300 studenter) og Arendal (500 studenter). Høgskolens virksomhet er organisert i syv fakulteter: Fakultet for helse- og idrettsfag Fakultet for humanistiske fag Fakultet for kunstfag Fakultet for pedagogikk Fakultet for realfag Fakultet for teknologi Fakultet for økonomi og samfunnsfag. Fakultetene har egne forskningsutvalg. På høgskolenivå er det etablert et forskningssekretariat som ledes av forskningsdirektøren. Forskningsdirektøren rapporterer direkte til høgskoledirektøren, og er sekretær for Det sentrale forskningsutvalget der bl.a. dekanene møter. Høgskolens rolle som aktør i regional nyskaping er omtalt i strategiplanens punkt 3.1: Aktører som i samarbeid bidrar til å styrke evnen til nyskaping i en region inngår i det regionale systemet for nyskaping. Viktige aktører er: 1

2 Høgskolen i Agder, bedrifter, Agderforskning, forsknings- og næringsparker, skoler for fagopplæring, det offentlige virkemiddelapparatet, offentlige tiltak som stimulerer og fremmer ny teknologi, og organiserte møteplasser der ulike parter finner det interessant å delta. Viktig er også tilgjengelig og risikovillig kapital. Det regionale systemet for nyskaping styrkes ved at man stimulerer aktørene til samspill, samarbeid og samhandling og interaktiv læring. Flere av fakultetene har formuleringer om sin rolle som aktør i regional næringsutvikling i sine strategiske planer. HiA har gjennom mange år deltatt i Forskningsrådets næringsrettede satsning, gjennom prosjektet SMB-Kompetanse. I oppstarten dekket HiA også virksomheten i Rogaland, men dette er i de senere år skilt ut. Dessuten har HiA ett år deltatt i SMB-høgskole. HiA har et godt samarbeid med tunge aktører innen regional utvikling. Dette gjelder eksempelvis Innovasjon Norge, Sørlandets teknologisenter (FORNY-operatør), Sørlandets kompetansefond, Agderforskning, Næringshagenettverket på Agder, General Electric Health (tidligere Amersham), Elkem, Ericsson, Teleca, Agder Energi, kommuner og fylkeskommuner. Høgskolen har også opprettet flere sentre i samarbeid med næringslivet, bl.a. innen teknologi og realfag, og et Senter for entreprenørskap og forretningsutvikling. HiA har et ettårig påbyggingstudium til bachelor i entreprenørskap og nettverksøkonomi. Flere av høgskolens tilsatte deltar på masterstudiet "Master of Innovation Management" organisert av InnovationNet. Det er en økende bevissthet i organisasjonen om betydningen av å innta en aktiv rolle i regional næringsutvikling, men det eksisterer en del utfordringer: HiA s hovedutfordringer når det gjelder rollen som aktør i regional næringsutvikling er å styrke følgende: institusjonell forankring, organisering og strategi samkjøring av høgskolens ulike satsinger kultur for samarbeid med næringslivet kunnskap om hva som er behovet i næringslivet utvikle/synliggjøre relevant kompetanse stimulere ansatte og studenter til mer samarbeid med næringslivet samspill med andre utviklingsaktører HiA vil utvikle sin rolle som aktør i regional næringsutvikling ved å opprette en prosjektlederstilling direkte under Forskningsdirektøren. Det tas sikte på å rekruttere en prosjektleder med solide akademiske kvalifikasjoner, og omfattende erfaring fra næringslivet. Prosjektlederen skal stå sentralt i den praktiske implementeringen av nhs-programmet. Her gis en oversikt over høgskolens satsing på de tre strategiene som danner ryggraden i nhs: Institusjonsstrategien Bedriftsstrategien Nettverkstrategien 2

3 Bedriftsstrategien knyttes til HIAs institusjonsstrategi ved at deltagende bedrifter vil være premissleverandører for utforming/justering av institusjonsstrategien. En sentral del av institusjonsstrategien er å utvikle vertskapsfunksjonen for næringslivet på Høgskolen i Agder. Vertskapsfunksjonen skal gjøre høgskolen profesjonell som vert og initiativtaker til ulike typer samlinger med representanter fra næringslivet. Samtidig som funksjonen bygges ut til å gi rask respons på henvendelser fra næringslivet. De behov som ulike bedriftsgrupper i næringslivet har, skal danne rammen for den faglige profilen på vertskapsfunksjonen. Det ligger som en sentral oppgave innen vertskapsfunksjonen å motivere de ansatte innen de aktuelle fagområdene å engasjere seg i prosjektene og samlingene. Det er et stort mangfold av virkemidler og offentlige, halvoffentlige og private utviklingsaktører høgskolen må forholde seg til, samt flere høgskolegrupperinger/sentre/prosjekter med relevans for regional næringsutvikling. Hovedformålet med nettverksstrategien er å utvikle gode samarbeidsmodeller basert på en omforent rolleforståelse blant aktørene i regionen. 2 Institusjonsstrategien 2.1 Hovedmål Hovedmålet med institusjonsstrategien er å utvikle høgskolens rolle som aktør i regional næringsutvikling, ved å utvikle en vertskapsfunksjon, forankre denne type virksomhet organisatorisk og strategisk, og drive holdningsskapende arbeid overfor ansatte og studenter. 2.2 Handlingsplan Prosjektleder og styringsgruppe Opprettelse av en prosjektlederstilling knyttet til høgskolens forskningssekretariat er et sentralt element i institusjonsstrategien. Prosjektlederen skal delta i implementeringen av nhs-programmet, og legge viktige saker frem for styringsgruppen som allokerer midler til alle nhs aktiviteter. Styringsgruppen skal ledes av Forskningsdirektøren og ha følgende sammensetning: Ett medlem fra Fylkeskommunene Ett medlem fra Innovasjon Norge Ett medlem fra næringslivet Tre medlemmer fra HiA/randsonen Høgskolen er i ferd med å utarbeide en ny institusjonsstrategi som forventes vedtatt i mai Prosjektleder og styringsgruppen skal gjennom Forskningsdirektøren gi innspill til denne når det gjelder næringsrettet FoU-aktivitet. Vertskapsfunksjon Høgskolen har et bredt og omfattende samarbeid med næringslivet, men kan framstå som lite oversiktlig for potensielle samarbeidspartnere fra omgivelsene. Prosjektleder skal utvikle en vertskapsfunksjon for eksterne henvendelser. Samkjøring av høgskolens ulike satsinger og tiltak I tilknytting til vertskapsfunksjonen skal prosjektleder utvikle et apparat for kontakt med fakultetene og høgskolens øvrige relevante sentra og aktiviteter. Her nevnes spesielt Senter for entreprenørskap og forretningsutvikling og høgskolens førstelinjetjeneste for kommersialisering av forskningsresultater i regi av FORNY-programmet. 3

4 Avtaleapparat for nhs-prosjekter Høgskolen har et oppdragsreglement for eksterne oppdrag med maler for kontrakter, avtaler etc. elektronisk tilgjengelig på intranett som prosjektleder skal benytte som avtaleapparat for nhs-prosjektene. Alle kontrakter og avtaler skal arkiveres ved Forskningssekretariatet. Høgskolen er i ferd med å utvikle et komplett kvalitetssikringssystem for eksternt finansierte og eksternt støttede prosjekter. Systemet implementeres i programsystemet ARIS Kunnskap om hva som er behovet i næringslivet Prosjektleder skal systematisere og gjøre kjent i høgskolen den informasjonen som allerede finnes hos andre aktører (Innovasjon Norge, Fylkeskommunene, Agderforskning, Sydspissen, Kompetanseringen osv.) om næringslivets behov, men også generere ny informasjon ved aktivt å oppsøke bedrifter. Her vil det være aktullt å samarbeide med Forskningsbasert kunnskapsmegling som Agderforskning har ledelesen av på Agder Utvikle/synliggjøre relevant kompetanse Prosjektleder skal ha en speiderfunksjon når det gjelder nye behov for forskning og utvikling, kompetanse, studier og EVU-tilbud i næringslivet, og synliggjøre HiA s studie- og kompetanseportefølje i næringslivet. På en utdanningskonferanse vil næringslivet kunne gi innspill til høgskolen om utdanningsbehov etc. Stimulere ansatte og studenter til mer samarbeid med næringslivet Prosjektleder skal gjennomføre holdningskapende tiltak for å øke ansattes interesse for samarbeid med næringslivet, forvalte ressurser for frikjøp av ansatte som ønsker å delta i samarbeidsprosjekter med næringslivet, og utvikle andre insentivordninger. Prosjektleder skal også bidra til at studenter i større grad velger prosjektoppgaver o.a. ute i næringslivet. Det holdningsskapende arbeidet skal samkjøres med førstelinjetjenesten i regi av FORNY som primært retter seg mot stimulering av ansatte til kommersialisering av forskningsresultater i nystartete bedrifter. nhs programmet skal ha et videre perspektiv, og bidra til en holdningsendring i organisasjonen når det gjelder næringsrettet FoU generelt. Aktuelle virkemidler kan være presentasjon av suksesshistorier i undervisningen, fagdager, ekskursjoner, seminarer osv. 2.3 Milepæler for institusjonsstrategien År Kvartal Etablering av styringsgruppe Engasjement av prosjektleder Innspill til høgskolens institiusjonsstrategi Forankring i HiA s sentrale organer og systemer Utvikling av vertsskapsfunksjon Oppstart av prosjekter i bedriftsstrategien (se nedenfor) Oppstartseminar (HiA/Næringsliv/Samarbeidspartnere) Utdanningskonferanse (næringslivets signaler om kompetansebehov) Rapport om næringslivets behov Revisjon av nhs-prosjektet Evaluering av nhs-prosjektet Næringslivsdag (som del av forskningsdagene) Søkerseminar til brukerstyrte programmer etc. Holdningsskapende tiltak Drift av vertsskapsfunksjonen 4

5 3 Bedriftsstrategien Hovedmål for bedriftsstrategien har to sider. Å styrke institusjonsstrategien, og å skape et økt og aktivt samarbeid mellom Høgskolen i Agder og bedriftene i prosjektet og resten av næringslivet i regionen. I prosjektets bedriftsstrategi vil høgskolen utforske potensialet som ligger i den nye muligheten for å inkludere større bedrifter med betydelig FoU erfaring i nhs, ved å etablere samarbeidsprosjekter i triangelet SMB FoU-bedrifter HiA. Formålet er at de mindre bedriftene skal dra nytte av de større bedriftenes erfaring og kompetanse i tillegg til kompetansen ved HiA. Felles utviklingsprosjekter der både SMB-er og større bedrifter deltar, kan også løfte tyngre oppgaver. Erfaringer vunnet fra to konkrete brobyggingsstrategier (Offshore og IKT/tjenesteyting) skal overføres til brobyggingsstrategier mot andre virksomhetsområder. Målet er å få igangsatt minst to brobyggingsstrategier i 2005 og ett i Hver av brobyggingsstrategiene skal inneholde et demonstrasjonsprosjekt og 2-3 bedriftsprosjekter generert med basis i resultatene fra demonstrasjonsprosjektet. I tillegg kan det være aktuelt å etablere et begrenset antall frittstående bedriftsprosjekter (bedriftsprosjekter som ikke er forankret i en bedriftsklynge). Her presenteres en skisse til de to første brobyggingsstrategiene, Offshore og IKT/ Tjenestetilbydere : Strategien. Vi velger ut en del konkrete bedrifter som allerede har sagt seg interessert i prosjektdeltakelse. Dette øker sannsynligheten for måloppnåelse. Vi har foreløpig valgt ut bedrifter innen to ulike områder for derved bedre å treffe ulike sider av næringslivet i regionen og samtidig få utløst flere deler av HIA faglige kompetanse. Det er sentralt for vår bedriftsstrategi å få til erfaringsoverføring fra store bedrifter til mindre og fra etablerte bedriftsklustere til nye og framvoksende klustere. Offshore. I samråd med Sydspissen har vi valgt ut National Oilwell Norway AS/ Maritime Hydraulics som startbedrifter i prosjektet. Sydspissen er en paraplyorganisasjon som samler næringslivet på Sørlandet. I samråd med startbedriftene vil vi plukke ut et kluster med offshore bedrifter. Her er listet opp en del aktuelle bedrifter vi har motatt som forslag: Sense Technologi, Hydramarine, Origo Engineering, TTS marine, Norcon engineering, Kristiansand Skruefabrikk, Eiken Mekaniske verksted, Andersen Mekansike verksted, Nymo, Future Engineering, Lyngdal Mekaniske verksted, APL Pusnes Saxlund Disse bedriftene har to viktige behovsområder. Det er internasjonalisering og teknologi. Innen teknologiområdet er det særlig mekatronikk som vil være i fokus. Her har Høgskolen et studium med bachelorgrad og det arbeides med et mastergradsstudium innen mekatronikk. Høgskolen har også søkt om rett til doktorgardsprogrammet Internasjonal organisasjon og ledelse. Vårt prosjekt skal samordnes med Drilling Coast prosjektet. Dette prosjektet har som hovedmål å bidra til at den sørlandsk olje og gassnæring gjennomgår de nødvendige prosesser på både internasjonalisering og teknologi noe som må til for at denne industrien også i fremtiden å være verdensledende. Deltakere i Drilling Coast under utvikling er Offshore industrien i Agder, kommunene i Agder, NHO/TBL Agder Maritime Forum og Sydspissen. 5

6 Innovasjon Norge er også deltaker i utviklingen av Drilling Coast. Innen vår prosjektramme vil offshore bedriftene stå på linje med de andre bedriftene i prosjektet. IKT/ Tjenestetilbydere. Tjenester kommer til å bli stadig viktigere i verdensøkonomien. Studier av tjenesteinnovasjon står derfor sentralt, og flere forskere reiser nå spørsmålet om hvordan vi kan utnytte IKT til å få den samme produktivitetsveksten i tjenesteproduksjon som IKT har skapt i tradisjonell vareproduksjon. Tjenesteutvikling skiller seg fra vanlig produktutvikling ved at brukeren i mye større grad former tjenestens bruksverdi. Deltakerbedrifter som tilbyr IKT - baserte tjenester, infrastruktur for elektroniske tjenester og som driver tjenesteinnovasjon ofte kombinert med teknologisk innovasjon. Etter dialog med sentrale regionale aktører som Agder Energi og Sørlandets Teknologisenter har vi valgt ut disse bedriftene i første runde: Agder Energi Bredbånd as. Selskapet planlegger og bygger ut fysisk infrastruktur av fiberoptiske nett på Sørlandet. Det eies 100% av Agder Energi. Ella kommunikasjon produserer nettsentriske tjenester og drift av innholdstjenester. Ivisjon utvikler, setter sammen og leverer innholdstjenester for bredbånd til private husholdninger gjennom salgs- og markedssamarbeid med nasjonale bredbåndsleverandører. Selskapet er rettighetshaver av TV og film., Norskinteraktiv produserer e-læringssystemer og kurs for offentlig og privat virksomhet og har som mål å skape de beste lære- og kostnadseffektive løsninger på markedet levert via CD- rom, Intra - Internett. Selskapet arbeider også med Norgesfilm med filmarkivet.no (skolefilm kort, novelle og spillefilm, artspages (musikkdistributør). MCP er en internasjonal mobiloperatør, lokalisert i Grimstad, som tilbyr mobiltekning på skip. Selskapet er tildelt nødvendige nettkoder og lisenser av ITU (underlagt FN) for å operere mobilnett internasjonalt. I dag tilbyr selskapet passasjerer og personell på ferger og cruiseskip mobildekning for tale- og SMS- tjenester. Selskapets eierforhold er fordelt mellom grundere/ansatte (ca 50%) og betydningsfulle industrielle aktører som Telenor, Northzone Ventures og Ugland-gruppen (resterende 50%.). Foreløpighar selskapet tegnet avtale med DFDS og Stena Line om å tilby GSM dekning på deres fergeruter, og disse kundene har nå prøvedrift på MCP s tjenester. Andre aktuelle bedrifter kan være: Dreng DA, InterMedium AS, Maritime Communications Partner AS, Smart Energy Applications AS, Soundonweb AS, WPR Medical AS, Multimedicus AS, Intellexi AS, Sanum AS, DiagraphIT AS, Integrasco AS, MindUp AS. De 2 siste selskapene er startet i år og er helt i startgropa for å komme ut på markedet. Fellesnevnere for behov for kompetansehevning innen disse bedriftene kan sies å være: markedsføring, markedsutvikling, tjenesteinnovasjon, teknologisk innovasjon og -pilotering finansieringsoversikt, kontinuerlig tjenesteutvikling (brukerinvolvering og partnerinvolvering i tjenesteutvikling, adgangen til tjenesten, tjenestekonseptet, testing og realitetsvurdering av konsepter), tilgang til laboratorier der tjenestene kan testes ut kunnskap om brukeratferd som basis for tjenesteutvikling, kunnskap om tjenesteinnovasjoner på tilbudssiden, samt forretningsutvikling (herunder forretningsmodeller). Høgskolen i Agder har etablert Agder IKT- senter i samarbeid med næringslivet med det formålet å etablere felles forskings- og utviklingsprosjekter, gjerne med støtte fra virkemiddelapparatet. I samarbeid med HiA disponerer senteret laboratoriefasiliteter for 6

7 testing av teknologisk innovasjon og tjenesteinnovasjon. En del av aktiviteten i Agder IKTsenter består i å samle bedrifter av ulik størrelse til seminarer for å utvikle fellesprosjekter. Til dette har senteret i år fått midler fra nhs. Senteret har tidligere lagt grunnlaget for større FoU- prosjekter med fellesfinansiering mellom næringslivet og Norges forskningsråd. Dette nye nhs prosjektet vil bygge på og videreutvikle erfaringene fra Agder IKT- senter i arbeidet med å utvikle klusteret for IKT- tjenesteproduksjon. Handlingsplan- Milepæler-Resultatmål Handlingsplan-Hva skal Milepælsplan Resultatmål Tidspunkter gjøres Verve bedrifter innen offshore 15 offshore bedrifter er vervet offshore bedrifter vervet Januar/Februar 2005 Verve bedrifter innen IKT/Tjenesteutv. 6 bedrifter er vervet IKT bedrifter vervet Januar/Februar 2005 Motivere ansatte på En liste med motiverte februar 2005 høgskolen motiverte ansatte som ansatte Inngangsette motiverende oppstartsmøter med bedriftene Følge opp oppstartsmøtene ut i bedriftene med sikte på samarbeidsprosjekter. Kartlegge behov og motivasjon Arbeidsmøter med HIA ansatte og bedrifter for å utvikle prosjekter Oppstartsmøter i prosjektene I gangsette prosjekter Utvikle vertskapsfunksjonen ved å lage felles arbeidsmøter for de to bedriftsklyngene Midtveismøter i prosjektene Avslutningsmøter av prosjektene 1-4. Utvikling av prosjektene 5-12 i 2006 ved samtaler og møter Midtveis møter i prosjektene 5-12 Avslutningsmøter i prosjektene 5-12 har minst 10 navn oppstartsmøter er avholdt for begge bedriftsklustrene Alle deltakende bedrifter er besøkt og har hatt samtaler Når 12 arbeidsmøter er avholdt Når minst 4 oppstartsmøter er avviklet Når 4 prosjekter er igangsatt i 2005 Når begge møtene er avholdt Når midtveismøtene er avviklet Når disse møtene er avviklet Når 5-12 prosjektene er igangsatt Når midtveismøtene er avviklet Når avslutningsmøtene i prosjekt 5-12 er oppstartsmøter bedrifter som er motivert for fellesprosjekt arbeidsmøter oppstartsmøter avviklet prosjekter igangsatt i 2005 felles arbeidsmøter avholdt. midtveismøter avviklet avslutningsmøter nye prosjekter igangsatt i 2006 midtveis møter avholdt avslutningsmøter Mars 2005 Mars- April 2005 April- Mai 2005 April-Mai April- Juni 2005 August- september 2005 Septembernovember 2005 Novemberdesember 2005 Januar- mai 2006 Mars- august 2006 Septemberdesember

8 avviklet HIA vil i første faser få inn mer spesifikke behov og ønsker fra bedriftene og deretter legge opp oppstartsseminarer med program tilpasset bedriftenes behov, og der målet vil være å synliggjøre innovasjonspotensialet. Det vil i første rekke bli arbeidsseminarer for hvert av bedriftsklustrene. Bedriftene konkretiserer sine utfordringer og Høgskolen i Agder stiller med fagfolk innen de angitte feltene. Inn mot Offshore gruppen vil emnene Internasjonalisering og Mekatronikk (samspillet mellom mekanikk, elektronisk styringsteknologi og datateknologi). Inn mot IKT/ Tjenesteutviklingsgruppen vil emner som markedsmuligheter, markedsadgang, tjenesteutvikling, teknologisk innovasjon, konsepttesting kunne danne et utgangspunkt. I fase to vil det utvikles samarbeidsprosjekter mellom HIA og bedriftene enkeltvis og i klynger. 4 Nettverksstrategien partnerskapet på Agder 4.1 Hovedmål Høgskolen i Agder skal være en sentral aktør i regional utvikling og ta aktivt del i det regionale partnerskapet mellom næringsliv, forvaltning og akademia. Det er et viktig mål å komme fram til gode samarbeidsmodeller basert på en omforent rolleforståelse blant aktørene i regionen. Gjennom nettverksstrategien skal arbeidet inn mot relevante partnere i nærings- og samfunnsliv videreutvikles og systematiseres slik at impulser fra nettverket kan berike institusjons- og bedriftsstrategien. 4.2 Handlingsplan Høgskolen i Agder er i ferd med å revidere sin strategi og tar sikte på å sluttføre dette arbeidet sommeren Høgskolens rolle i regionen er et viktig moment i strategiarbeidet, og nhsprosjektet vil være i dialog med strategiprosessen på dette punktet. De to fylkeskommunene på Agder og høgskolen samarbeider om mange konkrete utviklingstiltak. Eksempel på dette er Det digitale Agder og trekantsamarbeidet med Nord- Jylland og Vestra Gøtalandsregionen i Sverige. I nhs-prosjektet vil vi utrede og implementere samarbeidsformer som går utover samarbeid om enkeltprosjekt. Høgskolen i Agder har et etablert samarbeid med deler av næringslivet gjennom konkrete prosjekter og sentra som Agder IKT-senterer og Senter for entreprenørskap. Vi ønsker imidlertid å bygge en samarbeidsstruktur som når bredere ut. Næringslivet på Agder omfatter mange ulike bransjer og er organisert gjennom ulike foreninger og nettverk. Vi er nå i dialog med de ulike nettverkene for å finne fram til hvorledes vi best kan styrke samarbeidet mellom bedriftene og fagmiljøene på høgskolen.. Her er målet å finne fram til organisasjonsmodeller som er forankret på strategisk nivå i bedriftene/nettverkene og som favner hele regionen, ikke bare de klusterene som vi har fokusert på i bedriftsstrategien. Organisasjonsmodellen skal også omfatte samarbeid med fylkeskommuner/kommuner og virkemiddelapparatet, herunder Innovasjon Norge. Arbeidet vil sees i sammenheng med strategiarbeidet ved høgskole. 8

9 4.3 Tiltak-milepæler Når HiA har lagt fram sin nye strategi sommeren 2005, skal det utvikles og implementeres en organisasjonsmodell for samarbeid om regional utvikling på Agder. Forslaget skal foreligge senest våren 2006 og implementeres i løpet av I forbindelse med Forskningsdagene i 2005 og 2006 arrangeres det et seminar der fellessatsinger i regionen presenteres og diskuteres. Det skal etableres et system for formidling av studentoppgaver og annen kunnskap ved bruk av næringslivets egne nettverk. Systemet skal være operativt fra sommeren 2005 og innbefatte samarbeid med prosjektet Forskningsbasert kunnskapsformidling. I 2006 skal det arrangeres et seminar som presenterer gjennomførte studentoppgaver for å øke interessen for slikt samarbeid. 4.4 Resultatmål Med utgangspunkt i høgskolens nye strategi skal det etableres samarbeidsorganer mellom høgskolen, forvaltningen og næringslivet innen sommeren 2006 studentoppgaver i samarbeid med næringslivet skal være 15% større i 2006 enn i Samlet resultatmål, budsjett og finansieringsplan 5.1 Resultatmål Institusjonsstrategien/vertskapsfunksjonen Oppstartseminar 1 Utdanningskonferanser 1 Næringsdager 2 Holdningsskapende tiltak (fagdager, seminar, etc.) 6 Informasjonsbank for næringslivets FoU-behov 1 Informasjonsbank for næringslivets utdanningsbehov 1 Motiverte ansatte på høgskolen 30 Bedriftsstrategien Brobyggingsstrategier (HiA -SMB-klynge Bedrift med betydelig FoU-erfaring) 3 Demonstrasjonsprosjekt 3 Bedrifter i demonstrasjonsprosjekt Bedriftsprosjekt 12 SMB kandidater 3 Omvendt forskermobilitet 3 Hospiteringsavtaler 9 Studentprosjekter 14 Søknader på brukerstyrte programmer 6 Nettverkstrategien Etablering av styringsgruppe med representanter fra fylkeskommunene, Innovasjon Norge, næringslivet, HiA og randsonen. Etablering av andre samarbeidsorganer mellom høgskolen, forvaltningen og næringslivet Etablering modeller for samarbeid med bedriftsklynger og enkeltbedrifter 9

10 5.2 Budsjett (1000 NOK) Utgifter, prosjektledelse Prosjektleder, drift og reiser Etableringsseminar 80 Etablering av vertsskapsfunksjon 30 Drift, demonstrasjonsprosjekter (3 á kr ,-) Drift, bedriftsprosjekt (12 á kr ,-) SMB kandidater (3 á kr ,-) Omvendt forskermobilitet (3 á kr ,-) Støtte til studentprosjekter (14 á kr ,-) Søkerseminar for søknader på brukerstyrte programmer (6 á kr ) Motiveringstiltak (6 á kr ,-) Hospiteringsavtaler (300 timer * 400 kr/time * 12) Støtte til en utdanningskonferanse 60 Støtte til to næringslivsdager Sum Finansieringsplan (1000 NOK) Kilde Sum Høgskolen i Agder Bedrifters deltagelse Fylkeskommunene Innovasjon Norge Total regional finansiering: Søkes Norges forskningsråd: Totalt: