Nye opdragelsesformer nye patologier?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye opdragelsesformer nye patologier?"

Transkript

1 Nye opdragelsesformer nye patologier? Matrix, 2015; 1, Per Are Løkke People never willingly abandon a libidinal position, not even, indeed, when a substitute is already beckoning to them. Sigmund Freud NYE OPPDRAGELSESFORMER NYE PATOLOGIER? Den franske psykoanalytikeren Julia Kristeva (1995, 2000) problematiserer det fenomen hun kaller subjektets forsvinning i vår tid. De økonomiske styringsformene og kommersialiseringen av kulturen bryter ned det symbolske nettverket som understøtter utviklingen av identitet og gode relasjoner. Den vestlige kulturen blir slik deprivert for viktige fortellinger om kjærlighet, tap og adskillelse, som igjen bidrar til å svekke menneskets evner til å skape bærekraftige relasjoner, mening og verdier. Kristeva peker også på at lidelsene mister sin symbolske mening. Det moderne samfunnets ideale figur prestasjonssubjektet søker å maksimere seg selv og svømme i en overflod av positivitet. Denne figur ønsker å bli kvitt sine symptomer fremfor å finne meningen bak dem. I tillegg ser vi også at våre behandlingsmetoder av-symboliseres. Jeg har i essayet Når depresjon blir et nasjonalt problem (Løkke, 2014, nr. 2) vist hvordan evidensbaserte metoder kan bidra til subjektets forsvinning ved at betydningen av livshistorie, relasjon og mening svekkes i behandlingen av psykiske lidelser. Effektiv symptombehandling prioriteres fremfor å behandle symptomet i lys av personenes livshistorie. Jeg vil i dette essayet vise hvordan den av-symboliseringen som Kristeva peker mot, kommer til uttrykk i den nye foreldrerollen, og samtidig vise hvordan dette igjen kan skape nye patologiformer i deres barn. Matrix 28 Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Blylagveien 25, 1450 Nesoddtangen, Norge. 32. årgang nr. 1

2 De nye nøkkelordene for oppdragelsen er nærvær og mestring. Når nærvær forveksles med konsum og mestring knyttes til målstyring, brytes betydningen av den symbolske virkeligheten ned. Barnets identitetsprosjekt rettes nå mot aktiviteter knyttet til å ha og gjøre fremfor å utvikle kontakt med egne følelser eller skape mening i forhold til seg selv og sin omverden. Jeg vil vise at dagens foreldrerolle, basert på likestilling, oppsto som et implisitt brudd med et Freudiansk utviklingsskjema som var kjennetegnet ved nærvær og fravær. Dette skjema speilet også det gamle kjønnsrollemønsteret som sprang ut fra en historisk situasjon der far hadde ansvaret for produksjonen og mor for reproduksjonen. Vi kan si at moren representerte nærværsprinsippet og faren fraværsprinsippet. Likestillingens foreldre står i en historisk krevende situasjon da de skal forsøke å korrigere det asymmetriske maktforholdet som dominerte den gamle kjønnsrolleordningen. Omstruktureringen mot likhet og frihet som likestillingen bærer bud om, innebærer at foreldrene forsøker å skape nye roller overfor sine barn. Denne utviklingen blir ofte idealisert, noe som igjen er med på å skjule de store utfordringene foreldrene møter når de forsøker å skape en ny oppdragelsesordning. Jeg vil her fremheve tre problemer som jeg daglig observerer i min kliniske praksis med de unge og deres foreldre. (1) Vi ser en pervertering av nærværsprinsippet. (2) Vi ser en demonisering av fraværsprinsippet. (3) Vi ser at samfunnets stadig sterkere ideologier svekker foreldrerollen. Resultatet er forvirrede og hjelpeløse foreldre som verken klarer å skape en ny integrasjon mellom nærvær og fravær (likhet) eller et unikt og individualisert foreldreskap (frihet). Den Freudianske utviklingsmodellen er derfor fremdeles svært aktuell. Den kan hjelpe oss til å forstå det sammenbruddet vi er vitne til i dagens foreldrefunksjoner, og samtidig vise hva som skal til for å rehabilitere og gjenopprette betydningen av symbolske og sosiale bånd som er livsnødvendig for barnets utvikling. MOR: NÆRVÆRSPRINSIPPETS REPRESENTANT I den Freudianske protofortellingen om foreldrenes betydning for barnets utvikling representerte morens omsorg nærværsprinsippet. Det gode bryst var nærværets fremste metafor. Spebarnet ble forstått som et brystsøkende vesen som inngikk i en kompleks tilknytning til moren. Denne tilknytning var gitt fra naturens side og kunne ikke erstattes av en far. I barneoppdragelsen ble viktigheten av at far skapte et beskyttet og uforstyrret rom for mor og barn fremhevet. Spebarnet var den første tiden styrt av en kroppslig driftslogikk, dvs. ut fra krefter som ennå ikke var trent i utholdenheten og tålmodighetens kunst, og som Nye opdragelsesformer nye patologier? Matrix 29

3 derfor krevde umiddelbar tilfredstillelse. Den tradisjonelle morsrollen var designet for først å tilfredsstille barnets primære drifter, dernest barnets behov for tilknytning og omsorg. Barnet levde gjennom denne livmoraktige beskyttelsen eller symbiosen i en sanselig illusjon av å være i samsvar med seg selv og verden, i en verden der instinkter og behov ble møtt og tilfredsstilt. Erfaringen med morens totale nærvær nedfelte seg i barnet som en forestilling om en hel og allestedsnærværende verden, der lidelse (adskillelse) ikke eksisterte. Denne erfaringen avfødte et urbilde av Mor, assosiert til kropp, mat, mottagelighet, grenseløshet og tilgjengelighet (Jorun Solheim, 2005). Dette minnet ble også sett på som kilden til lengselen etter ubetinget kjærlighet, et imaginært lykkeland eller paradis. Denne ideen om perfekt match mellom mor og barn har avfødt et vidt spekter av forskjellige psykologiske teorier om hva som skjer når barnet ikke blir møtt på sine behov, og hva foreldre og terapeuter skal gjøre for å skape match og reparere mismatch. FAR: FRAVÆRSPRINIPPETS REPRESENTANT Matrix 30 Tilholdet innenfor naturtilstanden varte imidlertid ikke lenge. Barnet ble konfrontert med kulturen gjennom foreldrenes oppdragelse og språk. Den tradisjonelle farsrollen var designet for å hjelpe barnet til å adskille seg fra symbiosen med mor. Det faderlige fraværsprinsippet ga den opprinnelige driftslogikken motstand ved å innsette en instans som krevde at barnet inntok en symbolsk plass i familien og samfunnet. Denne instans påkalte barnet, og markerte at det måtte oppgi sin privilegerte plass som sentrum i en magisk og sanselig verden med rett til og krav om behovstilfredsstillelse. Den faderlige intervensjonens overordnede mål var å desentralisere barnets perspektiv, å få barnet til å slippe lystprinsippets dominans og forholde seg til realitetene. Målet var å få barnet til å oppdage seg selv som en del innenfor et større og differensiert samfunn. Farsoppgaven ble sett på som en langvarig kamp som varte ut den andre lystperioden, nemlig puberteten. Farskampens nødvendige og langvarige karakter var begrunnet i forestillinger om at barnet i kraft av sine instinkter ville slåss for retten til å forbli i den infantile posisjonen. Farens jobb var ikke å tukte barnet, men å tukte biologien i barnet (Routondo, 1994). Farsprinsippets besto av to funksjoner; et hemmende Nei, og et oppmuntrende Kom igjen! Farens bydende nei og realitetsorienterende tilbakemeldinger pekte på et eksistensielt rom utenfor symbiosen, hvor barnet erfarte at ønsket om umiddelbar tilfredsstillelse og bekreftelse ikke lenger ble oppfylt. Barnet 32. årgang nr. 1

4 ble slik stående overfor et tap som muliggjorde en utvikling. Kravet om øyeblikkelig tilfredstillelse ble forvandlet til evnen å kunne utsette noe, vente, som igjen la grunnlaget for å utvikle et begjær som søkte å realisere sine drømmer om kjærlighet og arbeid i fremtiden. Det oppsto dermed en temporær dimensjon der det tapte paradis ble innskrevet i fortiden som en nostalgi og i fremtiden som en drøm om noe som engang kunne bli realisert. Denne bevegelsen inn i tiden utgjorde en radikal hendelse som ga basis for en utvikling der symbolisering stod sentralt. Behovet for umiddelbar tilfredstillelse ble transformert til begjær og kreativitet, der bevegelsen mot målet var det sentrale i utviklingen, ikke målet i seg selv. Barnet ofret sin natur, sin driftstilfredstillelse, sine barnlige privilegier og illusjoner, og påla seg isteden kulturens særskilte lover formidlet gjennom språk. Sigmund Freud betegnet dette smertefulle, men nødvendige offer, for ubehaget i kulturen, et ubehag som også gjorde lidelsen til en uunngåelig side ved menneskelivet. Denne lidelse var både knyttet til gjennomgangen av adskillelsen og til de uunngåelige sår og konflikter som oppsto i møte med andre menneskeviljer og relasjoner. OPPVEKSTHISTORIER OM FRAVÆR I mitt arbeid med ungdom og voksne hører jeg to forskjellige prototyper av historier om min oppvekst. De som er født før 1980 forteller en historie om for lite kontakt med mor og far. De unge som jeg snakker med i dag, forteller ofte at det er for mye av foreldrene. Der tidlige generasjoner forteller historier om å stå helt alene med sine problemer, forteller dagens unge om en opplevelse av overinvolverte foreldre. Der den eldre generasjonen forteller om for lite nærvær, forteller den yngre om for mye nærvær. Historiene om min oppvekst før likestillingens tid handler ofte om for lite nærvær. Hovedgrunnen til dette er at bildet av mor og far i denne perioden, nettopp var knyttet til å være representant for en rolle. Å være foreldre var å ivareta kulturelt gitte funksjoner som ble sett på som nødvendige for barnets oppvekst og utvikling. Foreldrene representerte slik samfunnets todelte organisering i en offentlig og en privat sfære. Morsrollen var gitt den som hadde ansvar for husholdet, det nære livets plikter og ivaretakelsen av barnets (og mannens) kroppslige behov. Farsrollen var gitt den som hadde ansvaret for husholdets inntekter og var hjemmets autoritet. Han var samtidig den symbolske representanten som initierte barnets adskillelse fra den sanselige bindingen til moren. Nye opdragelsesformer nye patologier? Matrix 31

5 Hovedelementene i fortellingene om fravær speiler derfor en historisk situasjon hvor barna ble tildelt et stort rom hvor de kunne oppdage verdens tilskikkelser på egenhånd. Foreldrene fokuserte på barnets behov for mat, søvn, trygghet og selvstendighet og ikke som i dag på dets behov for å bli speilet. Det var ingen leksehjelp, fotballengasjement eller foreldre som spurte hva barna egentlig følte. De fikk være i fred. Og det er nettopp opplevelsen av å gå alene med følelser og tanker i en stor verden, som er fellesnevneren i historiene om for mye fravær. Denne tidens barn følte seg ikke sett, hørt eller forstått av mor og far. De måtte bære sine smerter alene, og vonde hendelser ble sjelden snakket om. En mann fortalte i terapi: Den dagen moren min døde ble jeg i all hast kalt hjem fra skolen. I døra møtte jeg far som tung og taus fortalte at mor er død. Hele mitt liv ble forvandlet den dagen, men far og jeg vekslet aldri et ord om dette og det som hendte. Et sentralt element i fortellingene er også at barn og foreldre ikke ble kjent med hverandre som personer. Det var kontakt, men ikke en nær kontakt. I det store galleriet av mor- og farsskikkelser fra denne perioden, skildres ofte mor som en litt fjern, engstelig, deprimert, utilfreds person bak bildet av husmorens omsorgsfulle tilgjengelighet. Far beskrives ofte som fjern, autoritær, selvopptatt, kritisk eller fraværende. Paul Auster forteller i boken Ensomhetens grunn (2000) om sin far som en løk han ikke finner kjernen på. Franz Kafka beskriver i boken Brevet til fadern (2010) en fryktinngytende far han ikke våger å snakke til. LIKESTILLINGENS TIDSALDER Matrix 32 Vi kan også forstå kritikken av det gamle kjønnsrollemønsteret ut fra nærværets og fraværets figurer. Identifikasjonen med fraværsprinsippet ga mannen makt og muligheter i det offentlige rommet, men utestengte ham samtidig fra det nære livet. Identifikasjonen med nærværets struktur ga kvinnen en nærhet til barnet og det daglige livet, men frarøvet henne veiene ut i samfunnet. Vi kan si at kvinnen mistet deler av seg selv i andre, mens mannen mistet deler av seg selv i samfunnet. Det er i opprøret mot denne banale, men svært kompliserte kjønnslogikk at kravet om likestilling har oppstått. Likestillingen er et gigantisk historisk og politisk eksperiment som har til hensikt å omformulere våre forestillinger om nærvær og fravær, og samtidig skape nye koder for vår forståelse av begreper som mor, far, barn, identitet, felleskap og kjærlighet (Løkke, 2000). Likestillingens politisk styrte prosjekt har fokusert på mødres mulighet til å arbeide og nødvendigheten av fedrenes pappapermisjon. Men det store kollektive og emosjonelt betingede prosjektet til likestillingens foreldre synes å 32. årgang nr. 1

6 være at deres egne barn ikke skal oppleve det fraværet som de selv opplevde i barndommen. Dagens foreldre legger stor vekt på å være psykisk nærværende overfor sine barn. Foreldrene ønsker å oppheve den rollebaserte avstanden som var innebygd mellom foreldre og barn i det gamle kjønnsrollemønsteret. I dette nye foreldreoppdraget ligger to intensjoner. De ønsker å gi sine barn det de i sin egen oppvekst ikke mottok av kjærlighet, omsorg og bekreftelse, samtidig som barna skal skjermes for de smertene de selv opplevde. Vi ser at nærværet idealiseres, mens fraværet demoniseres. Gledene og frihetene som tross alt var knyttet til å oppdage verden på egenhånd, synes nå å være glemt. Utviklingen mot å skape et større nærvær overfor barna har blitt understøttet av flere kulturelle forandringer. Det var ikke før spebarns forskningen viste at relasjon var viktigere enn bryst, at fedre fikk tillatelse til å innta en selvfølgelig plass som omsorgsperson. Denne opphevelsen av den biologiske preferansen mellom mor og spebarn samsvarer med inngangen til likestillingens tidsalder. Dagens intimitetsfamilie og den affektive individualismen fremhever også relasjonens, følelsenes og nærværets betydning i barneoppdragelsen (Illouz, 2008). Dette gjenspeiler seg blant annet i en emosjonell offentlighet hvor eksperter bombarderer foreldre med råd om hva som er til det beste for barnet. Disse rådene fokuserer ofte mer på nærværets betydning enn fraværet. Dette har skapt en ny bevissthet og sensibilitet hos dagens foreldre om barnets mangfoldige behov og alt som kan gå galt. I tillegg har den teknologiske og materialistiske utviklingen beveget seg mot å bryte ned alle barrierer som står i veien for at behov kan tilfredsstilles, raskt og effektivt. Slik sett fremstår dagens kapitalistiske samfunn som et gigantisk apparat for behovstilfredstillelse. Samfunnets libidinøse økonomi bidrar til å stimulere frem lykkefikserte mennesker. Tilfredstillelse søkes her og nå og alt som står i veien for denne tilgangen får raskt karakter av noe negativt. Lysten og ulysten blir verdier i seg selv, ikke følgetilstander knyttet til de fleste av livets erfaringer. Ett eksempel på dette er at positive tanker kan tillegges avgjørende betydning for både den psykiske og fysiske helsen, samtidig som negative tanker og grubling har oppnådd en magisk status som noe som både kan skape og vedlikeholde sykdom. DEMONISERINGEN AV FRAVÆRET Den utvikling jeg til nå har skissert, der foreldre betoner viktigheten av mer nærvær overfor sine barn, har representert et viktig og kjærkomment fremskritt. Vi forstår og bekrefter barns virkelighet og deres rettigheter på helt Nye opdragelsesformer nye patologier? Matrix 33

7 Matrix 34 nye måter i dag, enn i tidligere historiske epoker. Samtidig ser det ut som om etableringen av det nye nærværet, er truet av forskjellige utviklingstrekk ved vår kultur, som jeg i det følgende skal skissere. Det er blant annet et stort paradoks at i det samme psykologien forkastet begreper som drifter og instinkter og også betydningen av fars nei, koplet den kapitalistiske økonomi seg på menneskets tendens til å søke umiddelbar tilfredstillelse. Farsskikkelsen i det gamle kjønnsrollemønsteret påpekte nødvendigheten av at adskillelsen og fraværet (tapet av den sanselige bindingen til moren) ga barnet muligheter for individuell vekst og modning. Denne faren er blitt utsatt for mye kritikk fra likestillingens blikk. Vi har sett en kollaps av farsautoriteten og følgelig også oppløsning av fraværsprinsippets hemmende funksjon. Nye fedre har i stedet nærmet seg morsomsorgens område, slik vi har sett i filmer som Kramer vs. Kramer og Mrs. Doubtfire. Vi ser da at en situasjon hvor begge foreldre beveger seg imot en idealisering av nærværsprinsippet. Det har oppstått forestillinger om at tilholdet innenfor det første nærværet kan være permanent. Barnets settes i sentrum for foreldrenes oppmerksomhet og konsumkulturen lover at alle behov og begjær kan tilfredsstilles, her og nå. Det har oppstått en plikt til å være lykkelig (Bruckner, 2010, Ahmed, 2010). Innenfor denne horisonten beskytter foreldrene barna mot erfaringer av adskillelse, tap og den sårbarhet som er knyttet til realitetskonfrontasjoner. Foreldre gjør alt for at barna ikke skal være alene eller oppleve ensomhet. Barn blir behandlet som en blanding av majestetiske vesener og pungdyr som ikke må utsettes for motstand. Når barnet uttrykker raseri, sårbarhet eller tilbaketrekning blir foreldrene fullstendig i villrede. Barnets utrop oppfattes som en kommando som må adlydes eller et skrik om hjelp fra en som holder på å drukne. Det er ingen distanse. Og, ofte ser vi at foreldrene vender kritikk mot de situasjoner eller instanser (barnehage, skole, andre barn eller foreldre) som påfører deres barn smerte, fremfor å bekrefte at motstanden kan tåles. Vi står da overfor en foreldremodell der den hemmende farsinstansen er demonisert, samtidig som også prinsippet om nærvær perverteres på to forskjellige måter. For det første ser vi at foreldrene projiserer det ensomme og ubekreftede barnet fra egen oppvekst inn i egne barn, samtidig som de gir seg selv ansvaret for å gi dette barnet alt det trenger av støtte, bekreftelse og nærvær. I denne forestillingen som vi kan kalle det projiserte nærvær ligger det derfor en implisitt undervurdering av barnas evne til å oppdage verden på egen hånd, tåle smerte og erfare ensomhet. For det andre ser vi også at foreldre strever med å skille mellom barnets sunne behov og barnets insistering på behovstilfredstillelse. Barnet står i fare for å bli behandlet som et konsumvesen. 32. årgang nr. 1

8 Problemet vi er vitne til er den psykiske defekten som oppstår når den hemmende farsinstansen oppløses. Demoniseringen av fraværsprinsippet medfører at barnets evne til å tåle motstand og smerte svekkes, som igjen fører til at symboliseringsevnen og dannelsen av indre drivkrefter passiviseres. Vi ser derfor en kollaps i disse egenskapene hos mange barn og unge i dagens samfunn. De lærer ikke å forholde seg til manglene i livet, til å tåle frustrasjoner og ta ansvar for og bevege seg ut i en hardere virkelighet. De finner ikke veiene ut av det imaginære rommet eller orale stadiet og forfaller til passivitet, forskjellige former for avhengighet, drømmeaktige tilstander og konsumorientering. Et eksempel på dette er ungdom som har droppet ut av skolen og bor i sitt hjemmehotell, omkranset av dataspill, musikk, filmer og alt liv som eksisterer gjennom sosiale medier. De har smerter i sine livshistorier, har droppet ut av skolen og har ingen fremtidsplaner. Likevel kan de si: Jeg har det helt topp jeg har alt jeg trenger. PRESTASJONSSUBJEKTETS FREMMARSJ Morsskikkelsen i det gamle kjønnsrollemønsteret har også vært utsatt for store forandringer hvor spesielt identifikasjonen med omsorgens tradisjonelle område er nedtonet. Barna sendes tidlig i barnehager, og likestillingens fokus er på kvinnens rettigheter i arbeidslivet og idealiseringen av pappapermisjonen. Spebarn forskningen åpnet for fedrenes deltagelse i omsorgen. Og når dørene inn til omsorgens innerste rom først var åpnet, tok det ikke lang tid før mestring og ikke kontakt ble nøkkelordet for barneoppdragelsen. Det er i dag kompetansebarnet som settes i sentrum av barns utvikling. Vi ser at nyliberalismens prestasjonssubjekt har blitt samfunnets fremste ideal for barn og voksne i alle aldre (Chul Han, 2012). Når omsorgsmoren skifter rolle for å gå ut i arbeid, skifter også våre forestillinger om barnets behov. Forestillingene om kompetansebarnet skyver til side kunnskapen som peker mot sårbarheten av slike tidlige brudd. Prestasjonsbarnets første store bragd er å tåle daglige og lange adskillelser fra mor og far i en alder av 8 mnd. Det som tidligere ble sett på som barnets to første og viktigste rom, nemlig behovet for omsorg og behovet for lek, nedtones. Nå gjelder det å øve og bli flink, raskest mulig. Å gjøre har blitt viktigere enn å være. Barna får tidlig høre at de bør finne frem til den beste utgaven av seg selv for å oppnå drømmen sin. Foreldrene er hele tiden tett på og fungerer som barnas coach for å motivere og stimulere til utvikling. Barnet oppmuntres til å bli manager i eget liv, det vil si å lære og sette seg mål, øve på egne talent og evaluere sine presta- Nye opdragelsesformer nye patologier? Matrix 35

9 sjoner. Utviklingen av god CV har blitt det viktigste i livet. Det er viktigere å streve mot å bli flink, enn å utvikle evnen til å være i kontakt med og uttrykke eget følelsesliv (være en hel person) eller å oppdage den andre. Dette flinkhetsfokuset blir understøttet av en stadig mer påtrengende mestringskultur. Barnehager og skoler blir en arena for testing av normative kompetansemål. Barnet initieres i et samfunn hvor dets relasjonelle behov, sårbarhet, avhengighet og meningsskapende sider underordnes prestasjonene. Dagens ideer om utvikling av selvstendighet gjennom mestring, er også svært forskjellig fra ideene knyttet til fraværsprinsippet. Den gamle modellen påpekte viktigheten av at barnet lærte seg å takle mangler og fravær alene, og finne frem til egen motivasjon. Å oppdage egne drivkrefter var viktigere enn måloppnåelse her og nå. Fedre peker ikke lenger mot denne veien, og barn er da også sjelden alene i den nye påkoblede kulturen (Dethiville, 2014). Alt har blitt mer konkret, og barnet låses tidlig fast i forventninger om oppnåelse av ytre mål. Faren målbærer nå prestasjonssamfunnets ideal. Alle kan bli perfekte, alle kan få det de ønsker, så lenge de arbeider hardt og leverer resultater som kan evalueres innenfor et normativ og kognitivt målesystem. Det er ikke vanskelig å forutsi at dette overdrevne mestringsfokuset vil skape en epidemi av barn som føler seg verdiløse og utmattede av feil og mangler. Albert Einstein hevdet at hans problemer med å lære å snakke, hans sene modning og opprørstrang, var svært viktig for utviklingen av hans geni. I dag ville disse trekkene straks blitt fanget opp av dysfunksjonsspesialister og forsøkt modifisert av kognitive adferds program. Sosiolog Mari Pettersvold og teolog Solveig Østrem ved høyskolen i Vestfold, viser i boken Mestrer mestrer ikke (2012) at alle som ikke mestrer, altså de lidende og sårbare, de krenkede og sinte, de sent utviklede og trege, de rare og spesielle, dagdrømmerne og fantasibarna, går svært dårlige tider i møte. NÅR FORELDRENES INNFLYTELSE SVEKKES Matrix 36 Likestillingens første drømmer var knyttet til ideer om et liv der både far og mor arbeidet deltid. Resten av tiden skulle fordeles mellom familie, barn, fritidsinteresser og felleskap. 40 år senere har vi endt opp med en virkelighet der begge foreldrene arbeider fulltid, der barna sendes i barnehage fra de er 1 år, der hverdagene er gjennomorganiserte fra morgen til kveld, der små barn møter krav om å mestre og prestere tidligere og tidligere, der kravene til lykke, opplevelser og materielle utskeielser øker fra år til år, der den teknologiske påkoblingen i hverdagene invaderer og forandrer alle samværsformer. 32. årgang nr. 1

10 Hele rytmen er intens, oppkavet og fragmentert. Dagene stykkes opp i små øyeblikk, i øyer av intenst nærvær, før alle forsvinner i hver sin retning. Ansikt til ansikt kontakt minsker. Døgnets og måltidenes rytmer oppløses. Foreldrene og barna er alltid på farten. Barnas primære oppholdssted i fritiden er senga, hvor de alltid er påkoplet de siste versjonene av nyere massekommunikasjon. Den åpne og frie barndommen preget av lek og ubekymrede hverdager eksisterer ikke lenger. Det psykologiske landskapet som dagens familier beskriver synes å være milevis unna alle former for idealer om kontakt og nærhet. Vi lever i den hvileløse postmoderne flow. Vi vil være overalt, hele tiden, med alle. I den flytende moderniteten (Bauman, 2006) har betydningen av foreldrefigurenes nærvær og fravær blitt visket ut til fordel for en tidsånd der alle er koplet på noe som skjer hele tiden. Den maniske påkoblingen og moderne teknologien forstyrrer, avbryter og river i stykker muligheten til å erfare hendelser i verden. Den flytende moderniteten virker som en kvern eller malstrøm, en fragmentering som hele tiden kutter opp og oppløser mening. Det har oppstått en kulturell stil der nye inntrykk straks visker ut det gamle. Vi ser ikke lenger tilbake. Erfaringer knyttet til fortiden, barndommen, hukommelsen, til relasjoner eller følelsesliv blir skyggeaktige og uvesentlige. Psykoanalytikere som Julia Kristeva (2000, 1995) og Paul Verhaeghe (2014) påpeker at den nyliberalistiske livsformen svekker utviklingen av barnas erfarings- og uttrykksevne. Barn og ungdom i dag ber om hjelp for sin angst, selvskading og depresjon, men har ingen identitet, følelser eller hukommelse og snakke ut i fra. Livssmertene symbolske uttrykk forsvinner og pakkes inn i kroppen som anonyme byrder uten forbindelse til erfaring, språk, følelser, mening eller andre mennesker. De har trukket seg tilbake til kroppens stumme rom, skammer seg over sin personlighet og ser på seg selv som en feil. Alt har blitt konkret og det eneste de ønsker er at noen tar bort deres smerte. Når også dagens symptommetoder ikler seg merkevarenes lovnader om effektive resultater, uten å gå omveien om livshistorien, kamufleres ytterligere den personlige og historiske dramatikk vi er vitne til. UMULIGE DILEMMA Jeg har beskrevet tre tilstander som de nye foreldrerollene har beveget seg mot. Demoniseringen av fraværsprinsippet, perverteringen av nærværsprinsippet og den generelle svekkelse av foreldrerollene kan oppstå i utallige kombinasjoner, selvfølgelig også sammen med forskjellige mottrekk for å løse noen av de problemene jeg har skissert. Barn i dag vokser derfor opp i et oppdragelsesfelt Nye opdragelsesformer nye patologier? Matrix 37

11 der de blir invadert av et voldsomt påtrykk fra foreldre og kulturen. Samtidig ser vi at de overførte beskjedene, fra kulturen og foreldrene til barna, ofte er preget av store motsetninger som er svært vanskelig å forstå. Jeg vil her nevne tre forskjellige typer double-bind som barna står overfor i dag. Når foreldrene idealiserer nærværsprinsippet undervurderes barnets styrke. Foreldre tror ikke barnet selv er i stand til å takle, møte og lære av livets smerte og motstand. Det implisitte budskapet er da: Du er svak, du takler ikke livet. Vi ser samtidig at idealiseringen av prestasjons-subjektet projiserer den helt motsatte forestilling inn i barnet, nærmest fra det øyeblikk det er født. Budskapet her er: Du er sterk, allerede utviklet med kompetanse til å velge, tenke og ønske. Barnet blir dermed stående i en umulig splittelse mellom du klarer alt og du klarer ingenting noe som i ungdomsalderen kan gå over til jeg er flink til alt, men hater meg selv. Barn i dag mottar også svært motstridende budskap knyttet til erfaringer av autonomi og styring. På den ene siden projiserer voksne en for tidlig autonomi inn i barnet. De blir spurt om hva de ønsker før de har utviklet evnen til å velge, eller anmodet om å være seg selv før de vet hvem de selv er. De blir podet inn med budskapet vær deg selv, verden er fylt av muligheter, grip sjansen. På den andre siden blir barn passet på og overvåket fra morgen til kveld. Foreldre ønsker nærmest å ha datachips på barnas mobiltelefoner og videoovervåking av skoler og barnehage. De ønsker et panoptikon hvor de kan se alt. Denne styringen og overvåkingen blir fordoblet av samfunnets målstyringsideologi som utvikler seg på alle av dagens samfunnsarenaer. Barna blir her stående mellom det doble budskapet: Du er fri, men vi passer på deg hele tiden og Du kan gjøre hva du vil, men du må være lydig og flink. Den tredje splittelsen barna blir stående i, er splittelsen mellom behov og begjær. Det er tankevekkende at idet psykologien sluttet å forstå barnet som et instinktvesen, koplet kapitalismen seg på barnets instinkter. Den libidinøse økonomi mater de unge med tilbud om adspredelse, påkobling og materiell overflod fra morgen til kveld. De unge får lov til å polstre seg inn i en behovsverden uten at noen introduserer utviklingsveier der begjæret vekkes. Konsekvensen av dette blir ungdom som sier: Jeg har alt jeg trenger, men vet ikke hvem jeg er og Mine behov er tilfredsstilt, men jeg har ikke noe begjær. NYE PATOLOGIER, NYE BEHANDLINGSFORMER Matrix 38 De nyliberalistiske styringsformene, DSM 3 revolusjonen og likestillingen, er forskjellige sosiale fenomener som alle fikk sitt gjennomslag i begynnelsen 32. årgang nr. 1

12 av 1980-årene. Jeg har vist hvordan nyliberalismens fokus på konsum, ferdigheter og styring har påvirket likestillingens oppdragelsesformer i retning mot en av-symbolisering, samtidig som barna invaderes av schizofrene budskap som er vanskelig å oversette. På samme måte som historien har vist oss skadevirkningene av forskjellige samfunns maktstrategier, kan vi kanskje allerede i dag begynne å ane skadene på individnivå i et samfunn der menneskets livsverden domineres av rigide styringsformer, konsumorientering, stimulus bombardement og prestasjonssubjektets patologiske ideal. Behandlingen av psykiske lidelser har også forandret seg radikalt i denne perioden. Innføringen av DSM 3 i 1981 førte til opphevelsen av det psykoanalytiske hegemoni innenfor psykiatrien og området for psykisk helse. Psykoanalysen tilførte psykiatrien et humanistisk element med sin filosofi og teori om subjektets tilblivelse. Dette perspektiv har i dag blitt erstattet av en behavioristisk psykiatri og psykologi med vektlegging på medikalisering og symptombehandling knyttet til styring og regulering av adferd. Familieterapi forandres til opplæring av foreldreferdigheter. Terapi med barn og ungdom forandres til psykoedukasjon og mestringsterapi. Det individuelle fokuset på den enkeltes personlige liv og ansvar forandres til terapier forankret i manualer og oppskrifter. Noe vesentlig går tapt med tilsidesettelsen av den opprinnelige psykoanalytiske ide om at barnets utvikling er avhengig av at driften møter et prinsipp om fravær. Det er erfaringen og toleransen for mangelen eller tapet av den umiddelbare tilgangen til morsobjektet som er med på å organisere subjektets begjær og egenkrefter. I denne modellen er dynamikken mellom nærvær og fravær en av grunnbetingelsene for utviklingen av psykisk liv og evnen til å symbolisere. Fraværet blir dermed en slags ramme, et tomt lerret eller et rom hvor barnets personlige identitet kan komme til uttrykk. Gjennomgangen av bevegelsen tap-sorg-tilknytning, skaper også et indre register som både åpner for kjærlighetens gleder og evnen til å slippe og gå videre når dette er nødvendig. Kanskje er det her psykoanalysens aller viktigste bidrag ligger i dag? Den kjemper for, og forsøker å verne om, det indre psykiske rommet i mennesket, samt skape et språk for de dramatiske hendelser som konstituerer et subjekt og et liv. REHABILITERING AV NÆRVÆRET OG FRAVÆRETS BETYDNING Hva kan så den Freudianske behandlingsmodellen om fravær og nærvær bidra til i dagens behandlingshverdag? Jeg vil her vise til to eksempler. Den belgiske professoren i psykologi Paul Verhaeghe (2014) kaller den stadig vok- Nye opdragelsesformer nye patologier? Matrix 39

13 Matrix 40 sende gruppen gutter som faller utenfor samfunnet, og som ofte har slått rot foran datamaskinen, for the pacifier child. Denne gruppen kan også knyttes til det fenomen som den australske professoren i psykiatri, Robert Meares, i sin bok The Metaphor of Play (2005) kaller stimulus entrapment. De har erobret et maskinbryst og sitter fanget og hypnotisert foran skjermen. De er ofte borte fra skolen, de er bleke og energiløse, de spiser ikke til faste tider, gjør sjeldent lekser frivillig, er ofte syke og deltar til nød i familiens sosiale liv. De har lært seg å lure sine foreldre, de sitter oppe om natten og svarer bare med enstavelsesord hvis foreldrene inviterer til en samtale. Ifølge den Freudianske modell trenger disse guttene å møte et prinsipp om fravær, et nei, for at et ønske om å bevege seg ut i verden og ta fatt på eget liv kan oppstå. I mitt arbeid med denne problematikken har jeg skiftet fokus fra å snakke med ungdommen, til å arbeide med foreldrene for at de skal representere prinsippet om et fravær. Det har vært interessant å iaktta hvilket imponerende raseri som utløses når guttene står overfor tapet av den umiddelbare tilgangen til maskinobjektet. Min erfaring er også at foreldre som er robuste nok til å tåle kampen, etter kort tid vil se at det oppstår et mer kreativt begjær når deres sønner innser at slaget er tapt. De vender seg ut i verden igjen, får farge i kinnene, og det oppstår kreative og sosiale impulser. Det er her også viktig å presisere at de ikke får belønning, som er så vanlig i dag, for eksempel for å gjøre lekser fremfor å spille data. Det er belønning nok å erfare at noe nytt oppstår på innsiden av dem selv. Den prestasjons-utmattede jenta er et annet eksempel på å være fanget i en stimulusfelle. Hun er ikke fanget inn i datamaskinenes virtuelle tryllering, men i tidens krav til perfeksjon og prestasjoner. Hele hennes liv er styrt av ytre forhold og livet oppleves som en uendelig serie av forskjellige typer eksamener. I samtaler kommer det raskt frem at hun hater seg selv, sin kropp og sitt liv selv om hun scorer høyt på alle ytre mål. Hennes indre holder på å bli spist opp av forskjellig typer symptomer. Disse jentene trenger terapeutiske intervensjoner som både introduserer et fravær og samtidig også et nærvær for å oppløse det insisterende selvhatet. Problemet med mange av symptommetodene som i dag tilbys unge jenter med depresjon, angst, selvskading, spiseproblematikk og psykisk utmattelse, er at metodene implisitt spiller på jentenes flinkhet, og glemmer deres tap av en personlig identitet (Løkke, 2014, nr. 9). Jentene har underkastet seg prestasjons-subjektets ideal og mistet kontakten med seg selv. Jentene trenger derfor først og fremst å møte svar fra en verden som peker mot et annet alternativ enn vinner/taper dikotomien, samtidig som mange trenger et omsorgsrom som gir opplevel- 32. årgang nr. 1

14 sen av svakhet, sårbarhet og personlige erfaringer en naturlig plass. Å bli møtt på denne måten er noe helt annet enn å lære å bli flink til å mestre symptomer. PÅ VEIEN MOT ET NYTT FRAVÆRSPRINSIPP Jeg har påpekt at fraværsprinsippet peker mot nødvendigheten av at barn møter erfaringer av motstand, smerte og ensomhet for å utvikle en robust identitet. Jeg har også vist at det i det gamle kjønnsrollemønsteret var farens oppgave å representere dette prinsippet. I likestillingens tid har derimot både fedre og mødre demonisert betydningen av fraværet. Dette henger selvfølgelig sammen med farsautoritetens fall og alle de negative erfaringene som er knyttet til denne form for autoritet. Det er derfor tid for å rehabilitere prinsippet om fravær og tilpasse det til vår egen tid, til en autoritet som begge kjønn kan representere. Vi trenger verken en autoritet som er autoritær, som Kafkas far, eller en hyperrational fool (Illouz, 2007), hvor kapasiteten til å vurdere, tenke og handle er ødelagt av cost-benefit analyser. Vi trenger et nytt alternativ, som kan gjenreise den positive betydningen av et nei inn i en større samfunnsmessig sammenheng. I følge prinsippet om nærvær og fravær er tre rom viktige for barnets utvikling. Først og fremst trenger barnet et nærværende omsorgsrom hvor deres drifter blir tilfredsstilt og deres personlighet blir mottatt og bekreftet. Barnet trenger dernest et fritt lekerom hvor det kan uttrykke seg på sine egne premisser og i sitt eget språk. Og videre trenger barnet erfaringen av et fravær (et nei, kjedsomhet, stilhet, tomhet, ikke-stimuli, osv.) for å utvikle en egen retning og motivasjon i livet. Å ikke innfri barnets ønsker fremstår her som forutsetningen for at barnet skal utvikle egne ønsker. I dag ser vi at alle tre rommene invaderes av ytre styring, teknikk, prestasjonsideal og konsum. Styringsformenes vi måler deg, konsumkulturens enjoy og prestasjonsidealets just do it, fungerer da som forskjellige måter å pervertere og av-symbolisere de menneskelige grunnvilkår på. Verdien av omsorg, lek og evnen til å være alene kan ikke måles eller settes på formler. Aktivitetene i disse rom peker også på erfaringer som befinner seg utenfor styrings- og konsumkulturen. Vi er vitne til at betydningen av noe grunnleggende holder på å forsvinne. På denne måten fremstår dagens teknologiske/kognitive/økonomiske praksiser som destruktive. De bryter ned noe som er primært. Vi lever i hurtighetens og effektivitetens tidsalder, noe som preger retningslinjene innenfor området for psykiatri og psykisk helse. Slik sett blir vår Nye opdragelsesformer nye patologier? Matrix 41

15 behandlingshverdag også mer og mer styrt av det utålmodige kravet om å se umiddelbare resultater (evidens). Hva er vel da mer naturlig enn at vi med støtte i et nytt prinsipp om fraværets betydning sier nei til denne utviklingen? Takk for stipendie til skrivning fra Stiftelsen Mentalhygiejnisk Rådgivningskontor. Referencer Ahmed,S. (2010). The Promise of Happiness. London: Duke University Press Auster, P. (2000). Ensomhetens grunn. Oslo: Aschehaug. Baumann, Z. (2006). Flytende modernitet. Oslo: Vidarforlaget. Bruckner, P. (2010). Perpetual Euphoria on the duty to be happy. New Jersey: Princeton University Press. Byung, C-H. (2012). Træthedssamfunnet. København: Ø-bog serien. Dethiville, L. (2014). Donald W. Winnicott A New Approach. London: Karnac. Illouz, E. (2007). Cold intimacies. The making of emotional Capitalism. Cambridge: Polity Press. Illouz, E. (2008). Saving the modern soul. Berkley: University of California Press. Kafka, F. (2010). Brevet til fadern. Lund: Bakhåll. Kristeva, J.(2000). Crises of the European Subject. New York: The Other Press. Kristeva, J. (1995). New Maladies of the Soul. New York: Columbia University Press. Løkke, PA. (2000). Farsrevolusjonen. Oslo: Pax forlag. Løkke, PA. (2014). Når depresjon blir et nasjonalt problem. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Vol 51, nr. 2, (s ). Løkke, PA. (2014). Jenters stumme raseri i diagnosenes tidsalder. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Vol 51, nr 9, (s ) Meares, R. (2005). The Metaphor of Play. Origin and breakdown of personal being. New York: Routledge. Pettersvold, M. & Østrem, S. (2012). Mestrer mestrer ikke. Jakten på det normale barnet. Oslo: Res Public. Routondo, EA. (1994). American Manhood. Transformation in Masculinity from The Revolution to The Modern Era. New York: Basic Books. Solheim, J. (1998). Den åpne kroppen; om kjønnssymbolikk i moderne kultur. Oslo: Pax Forlag. Verhaeghe, P. (2014). What about me? The struggle for identity in a marked based society. London: Scribe. Abstract The French psychoanalyst Julia Kristeva discusses what she refers to as the disappearance of the subject in our time. The destruction of the symbolic capacity that Kristeva points to comes to expression in the new role of parents, and at the same time it will appear as new forms of pathology in their children. The collapse of the father s authority and the neglect of Freudian concepts concerning the importance of children experiencing Matrix årgang nr. 1

16 absence are central to this development. The new keywords for bringing up children are presence and mastery. When presence is confused with consumption and there is great stress on the children s achievements at too early an age, the significance of our symbolic reality will break down. The child s identity project is now directed toward activities related to have and to do, rather than to get in touch with their own emotions, nor does it create meaning in relation to themselves and others. Key Words. Psychoanalysis, child rearing, new pathologies, consumer society. Nye opdragelsesformer nye patologier? Matrix 43

SULTEN OG SKJØNNHETEN* * ESSAY

SULTEN OG SKJØNNHETEN* * ESSAY ERLAND KIØSTERUD SULTEN OG SKJØNNHETEN* * ESSAY FORLAGET OKTOBER 2016 INNHOLD Innledning Det skyldløse dyret i meg Den hjemløse kroppen Ikke mitt fellesskap Stillhetens fortelling stillheten i fortellingen

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte Per-Einar Binder, professor og spesialist i klinisk psykologi Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Medfølelse En grunnleggende

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» «Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Hei, her er jeg,- Hvem er du? Helsesøsters relasjonskompetanse

Hei, her er jeg,- Hvem er du? Helsesøsters relasjonskompetanse Hei, her er jeg,- Hvem er du? Helsesøsters relasjonskompetanse Ved Kari Skullerud Ugland Lillehammer 20.09.2016 SELVFØLELSE Vi kan ikke gi andre en selvfølelse, men vi kan bidra til dens utvikling, DET

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011

Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Se på Jesus! Viktig å ha rett fokus! Tiden går, årene går... du ber og venter på Guds under i ekteskapet. Det er ikke alltid like lett å være tålmodig i

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å

Detaljer

Det skambelagte skjules

Det skambelagte skjules SÅRBARHET OG SKAM Det skambelagte skjules Hva har vi behov for å skjule? Hvordan skjuler vi oss? Hvordan kommer vi bak det som skjuler seg? Hvilke fantasier får vi som behandlere? Hva skal vi tro og ikke

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet.

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. 17. s. i treenighetstiden 2016. Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover 1 Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover Kilder: Salvesen og Wästlund (2015): Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Binder (2014):

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no Skape en større forståelse for foreldres verden. Utfordringer: Ideologi: Barn skal hjemme Lengre livsløp

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Sissel Gran Kjærlighetens tre porter. vendepunkter i nye og gamle forhold

Sissel Gran Kjærlighetens tre porter. vendepunkter i nye og gamle forhold Sissel Gran Kjærlighetens tre porter vendepunkter i nye og gamle forhold Om forfatteren: Sissel Gran (født 12. august 1951) er terapeut og spesialist i klinisk psykologi, foredragsholder og skribent. I

Detaljer

Synne skinner i det SAMMENSATTE

Synne skinner i det SAMMENSATTE Synne Lea Født: 1974 Bosted: Åsgårdstrand Yrke: Forfatter Bakgrunn: Debuterte med samlinga «Alt er noe annet» i 2003. Ble samme år kåret til Dagbladets litteraturtalent. Bibliografi: Alt er noe annet (dikt)

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Kommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud

Kommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud Kommunikasjon og gode samtaler med barn Anne Kirsti Ruud 06.09.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Undersøkelser av lærer elev relasjonen i norsk grunnskole. Betydning av voksen barn

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Vennskap mellom små barn Hvordan kjenne igjen vennskap hos aldersgruppen? Kan vi som voksne være med

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP

FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen Bakgrunn Interessefelt

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella?

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella? RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer