Ubåtens nye roller. Foto: KNM Utvær

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ubåtens nye roller. Foto: KNM Utvær"

Transkript

1 FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t n o v e m b e r Ubåtens nye roller Foto: KNM Utvær

2 2 Fremtidens ub Bildet av undervannsbåten som en ensom ulv er i ferd med å forandre seg. Den konvensjonelle ubåten kan bli et fleksibelt og nyttig element i det framtidige forsvaret, takket være løsninger som forener ny teknologi med tradisjonelle egenskaper Av forskerne Stig Lødøen og Robert Macdonald, FFI Undervannsbåtens historiske rolle er velkjent. Ubåten har unike egenskaper. Den er meget vanskelige å oppdage. Den har stor utholdenhet, rekkevidde og mobilitet. Den er et effektivt våpen. Ubåten har gjort det mulig for små nasjoner å utfordre større nasjoners herredømme til havs. Den ensomme Konvensjonelle (ikke atomdrevne) undervannsbåter i Norge har i flere tiår vært synonymt med invasjonsforsvar. Ubåten ble oppfattet som den ensomme ulven. Den opererte alene, skjult, og uten samvirke med andre enheter. Ubåtene skulle på egen hånd kunne stoppe en invasjonsstyrke, med tungvektstorpedoer. De nye mulighetene I dag er denne tankegangen forlatt. Undervannsbåter kan i dag egne seg like godt til en rekke andre militære oppgaver. Eksempler er spesialoperasjoner, minekrigføring, etterretningsoperasjoner og angrep mot land. Når det norske Forsvaret nå endrer seg, gis det også nye muligheter til å utnytte ubåtens potensial. Ubåtens unike egenskaper gjør at den kan utføre en rekke nye operasjonstyper, ofte som eneste element. Dette inkluderer operasjoner i et Nettverksbasert Forsvar (NbF). Ubåten kan utstyres med ny og forholdsvis billig teknologi. De norske ubåtene Norge har i dag seks konvensjonelle undervannsbåter, alle av Ula-klassen. Denne ubåtklassen ble bygget i Tyskland på slutten av 1980-tallet. Kravene til Ula-ubåtene gjaldt i stor grad for den kalde krigen. Nå blir Ulaklassen tilpasset andre forsvarskrav. Et viktig Ula klassen. Tre av våre seks Ula-klassen undervannsbåter utenfor kysten av Norge. (Foto: Fotoavdelingen ved Haakonsvern Orlogsstasjon) element er deltakelsen i internasjonale operasjoner. Tilpasningen til disse inkluderer bedre sambandssystemer, som taktisk datalink og satellittkommunikasjon. Tauet antennesonar og kjølesystem er også en del av tilpasningen. Ubåtene er nå inne i et program for oppdatering, som er planlagt gjennomført innen Bortsett fra tilpasninger til internasjonale operasjoner er det ikke planer om å innføre nye kapasiteter eller oppgraderinger. Ula-klassen skal etter planen fases ut rundt Planlagt tidspunkt for innføring av ny norsk undervannsbåter er rundt Både tidspunkt og realisering er naturligvis avhengig av resultatene fra pågående og fremtidige militærfaglige utredninger, politisk behandling og beslutning. Forsvaret i endring Utviklingen de siste årene har ført med seg store endringer i sikkerhetspolitiske utfordringer, målsettinger for Forsvaret, prioriteringer når det gjelder Forsvarets oppgaver og

3 åt i nye roller 3 teknologisk utvikling. Utviklingen har ført til et behov for å transformere Forsvaret, blant annet i retning av et Nettverkbasert Forsvar, større vekt på internasjonale operasjoner og nye operative konsepter. Nettverkbasert Forsvar går i korthet ut på å organisere, utruste og trene Forsvaret slik at man raskest mulig får tilstrekkelig informasjonsbevissthet. Du finner en utdyping om dette emnet og NbF i de to foregående FFI FOKUS 4.03 og Utviklingen fører naturligvis også til store endringer og tilpassninger i Nato-sammenheng. Eksempler på dette er Natos endrede strategiske konsept og DCI (Defence Capability Initiative) fra toppmøtet i Washington i april 1999 og PCC (Prague Capabilities Commitment) på toppmøtet i Praha i november Studiene av ubåtens oppgaver Hvilke endringer og nye løsninger står Forsvaret overfor? Og hvordan vil disse endringene påvirke bruken av ubåter? Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har sett nærmere på hvilke oppgaver norske undervannsbåter kan påta seg, og hvilke typer operasjoner de kan gjennomføre i fremtiden. FFI har analysert hvilke kapasiteter undervannsbåtene må beholde og hvilke nye det er nødvendig å forberede undervannsbåtene for. Ubåtens tekniske særtrekk Hva er en tradisjonell, konvensjonell undervannsbåt? Framdriften foregår med elektromotorer som blir drevet av blybatterier. Ubåten trenger dieselgeneratorer til å lade batteriene. Generatorene suger ned luft via luftrør/snorkelmast. Eksosen går ut under vann, for å unngå at ubåten blir oppdaget fra overflaten. Undervannsbåten har sensorer som står på utkjørbare hydrauliske master. Typiske sensorer er de optiske, som periskopet, videre har den radar, passiv peilesensor (ESM) og GPS (Global Positioning System). Undervannsbåten har også kommunikasjonsmaster. Tradisjonelle frekvensområder har vært fra VLF (Very Low Frequency) til UHF (Ultra High Frequency). Den beste måten å oppdage ferdsel i og på havet er ved å fange opp (detektere) lyd. Undervannsbåten benytter seg derfor av flere typer lyttesensorer, det vil si sonarer med forskjellige egenskaper. Undervannsbåter er tradisjonelt utstyrt med tungvektstorpedoer. De blir først og fremst brukt mot overflatefartøyer, men også mot andre undervannsbåter. En slik torpedo kan senke store fartøyer. Dette så vi demonstrert ved en våpentest i 2002: KNM Stavanger ble senket av en torpedo fra en Ula-ubåt. Nye oppgaver og roller Primæroppgavene til norske ubåter er i ferd med å endre seg dramatisk, i forhold til hva som gjaldt under den kalde krigen. De nye oppgavene og rollene for undervannsbåtene vil i stor grad være knyttet til internasjonale operasjoner. Oppgavene må derfor sees innenfor rammen av kravene fra våre allierte. De må tilpasses en nettverksbasert struktur. Målsettingen om ikke å bli oppdaget er fremdeles viktig for ubåter. Flere av de nye Torpedoskyting. KNM Stavanger går i luften etter et angrep med tungvektstorpedo fra Ula-klassen. (Foto: Foto: Håkon Bonafede/Vi Menn)

4 4 oppgavene, samt oppdragenes natur gjør imidlertid at dette ikke lengre er like kritisk i alle situasjoner. Konvensjonelle ubåter vil kunne utgjøre et nisjeelement og løse oppgaver som de større Nato nasjonene ikke er i stand til å løse. Denne typen nisjekapasiteter er etterspurte i Nato sammenheng. De nærliggende oppgavene Hva kan bli de nye, relevante oppgavene for norske undervannsbåter? Blant annet disse: ISTAR (Intelligence Surveillance, Target Acquisition Reconnaissance). Undervannsbåter kan brukes innen hele spekteret fra taktisk til strategisk etterretning. Etterretningen gjøres med sensorer som opererer i akustisk, optisk og elektromagnetisk spektrum. Spesialoperasjoner. Spesialstyrker krever støtte til planlegging, transport, rekognosering, samband, innsetting og tilbaketrekking. I alle disse fasene kan en undervannsbåt brukes. Operasjonene kan gjennomføres skjult, selv langt bak fiendens linjer. Anslag ( Strike -operasjoner). Ubåter kan avfyre en rekke typer missiler fra torpedorørene, mot for eksempel landmål. Bruk av slike våpen gir imidlertid en rekke utfordringer som ikke blir behandlet her. Minekrigføring. Både offensive og defensive operasjoner er mulig. Maritime operasjoner. Dette er tradisjonelle roller som fortsatt finnes. Rollene inkluderer blant annet anti-overflateoperasjoner og antiubåtoperasjoner. En interessant poeng er at ISTAR-rollen sannsynligvis vil utgjøre over halvparten av den totale aktiviteten. Det er også verdt å legge merke til at undervannsbåter vil kunne løse prioriterte oppgaver som spesialoperasjoner, anslag mot land og mineoperasjoner. Mulighetene ligger i summen av de tradisjonelle og unike egenskapene, i innføring av nye våpen og sensorer, og tilpasninger til interoperabilitet og NbF. Operasjoner i Middelhavet Sjøforsvarets deltakelse i Operation Active Endeavour stilte mye større krav til den militære samarbeidsevnen (teknisk og menneskelig) enn tidligere. Kravene til teknologi, reaksjonsevne og logistikk er større enn vi er vant med i nasjonal sammenheng. Ula-klassen har ved flere anledninger deltatt i Active Endeavour. KNM Utvær. I vinterlandskap før avgang til operasjon Activ Erfaringer fra Middelhavet KNM Utvær i Operation Active Endevour representerer bruk av konvensjonell undervannsbåt i en ny rolle. Varighet fra 13. januar til 16. mai 2003, med en besetning på 24, hvorav 18 befal, to vervede og fire menige. Tiden i sjøen var på 83 prosent. Tilbakelagt distanse ca nautiske mil (halvveis rundt jorda). Budsjettert kostnad 6,5 millioner kroner. Oppdrag: Etterretning, rekognosering og overvåking i det østlige Middelhavet.

5 Erfaringene og resultatene har vært meget gode. 5 Operasjoner som den i Middelhavet viser oss også hvilke kapasiteter som må forbedres på de norske ubåtene. Dette omfatter både sensorer, våpen (effektorer), samband og beslutningsstøtte. Kostnadene for engasjementet til KNM Utvær i Middelhavet kom på til sammen rundt seks millioner kroner. Kostnadene ved å ha en ubåt i internasjonal tjeneste er om lag en tidel av hva en fregatt eller MTB-skvadron koster. Reaksjonstiden for Ula-klassen er på under to døgn. Ubåten vil være fullt operativ ved ankomst til operasjonsområdet. Kun et minimalt logistikkapparat er nødvendig de første tretti døgnene. Sårbarhet kan minskes Undervannsbåter er sårbare på overflaten, og når den eksponerer master over vann. Fly og helikoptre med radar kan oppdage slike master på avstander helt ut til horisonten, selv om mastene er over vannflaten bare en kort stund. e Endevour i Middelhavet. (Foto: KNM Utvær) f a k t a KNM Utvær var underlagt Nato-kommando under størstedelen av deployeringen. I en periode var fartøyet avgitt til såkalt Direct Support, det vil si direkte støtte til andre Nato-enheter i styrken. Overvåking og monitorering var rettet mot blant annet smugling av ulovlig gods, både mennesker som materiell. KNM Utvær alene hadde i perioden flere kontakter med interessante fartøy enn hele overflatestyrken hadde til sammen. Den norske ubåten hadde fordelen av å kunne operere skjult. Fartøyer og rederier som driver ulovlig har en viss mulighet til å ha oversikt over hvor militære overflatestyrker befinner seg. Ubåter er det derimot minimale muligheter til å lokalisere. En konvensjonell ubåt har begrenset tid til manøvrering under vann før den må lade batteriene. Ladingen krever tilførsel av luft gjennom en snorkel til generatorene. Batterienes kapasitet begrenser altså tid og fart under vann. Flere teknologier finnes for å løse dette problemet for konvensjonelle ubåter. Typisk for de beste teknologiene er at de er i stand til å levere strøm til framdrift i perioder opp mot femti dager, med en fart på rundt fem knop. Det skjer uten tilførsel av luft fra overflaten. Kommunikasjon i nettverk Nye, nettverksbaserte strukturer vil åpne for mange nye funksjoner, av den typen vi i dag finner på moderne sivile nettverk som internettet. Eksisterende former for militær kommunikasjon vil bli erstattet av informasjonsutveksling over nettverk. Informasjonsbærerne er mangfoldige. Men hver for seg er de kjent fra før. Det revolusjonerende handler om hvordan informasjonen blir satt sammen, mer enn hver enkelt informasjonsbærer. Informasjonsoverlegenhet I dag vil ubåter delta i fellesoperasjoner med andre ubåter, overflatefartøyer, fly og faste eller mobile landstasjoner. Målet er å etablere

6 6 et informasjonsnettverk mellom deltakerne i en styrke. Styrkens mål er å etablere og forvalte en informasjonsoverlegenhet. Undervannsbåter deltar som framskutte nettverksnoder under vann. De utnytter sine unike egenskaper til å operere skjult i framskutte områder, for å fore nettverkene med data. Samspillet mellom partene i en internasjonal styrke blir avhengig av innbyrdes evne til interoperabilitet, blant annet kommunikasjon. Premissgiverne for utrusting av enhetene blir i stor grad de Nato-landene som leder slike operasjoner. Sensorsystemer. Oversikt over sensorer på en ubåt. Bildet viser sensorpakken på en Viking klasse ubåt. (Illustrasjon: Kockums AB) Satkom informasjonsbærer Kommunikasjon via satellitter (Satkom) i rommet vil bli den primære informasjonsbæreren. Svært høye datarater er oppnåelig, opp mot 8 Mbit/s. Kapasiteten vil gjøre det mulig å utveksle betydelige datamengder på kort tid. Kommunikasjon er mulig innenfor hele alliansens operasjonsområde, effektivt til 75 grader nord. Norges allierte benytter i stor grad Satkom allerede. Nato har bygget opp en rekke systemer, og de fleste større Nato-nasjoner har egne, nasjonale løsninger. Nasjonalt eierskap og tilgang til slike satellitter blir sett på som strategiske ressurser. Spesielt er Satkom velegnet for direkte tilkobling til alliansens taktiske og strategiske informasjonsnettverk. Allierte krav til Norge Allerede i dag stiller både Nato og USA en rekke krav til at norske fartøy skal ha Satkom. Derfor er det viktig at norske undervannsbåter blir utstyrt med systemer som kan kommunisere med allierte i internasjonale operasjoner. Arver kommunikasjon Eksisterende typer kommunikasjon er mulig å legge over Satkom uten at de dermed endrer innhold. Eksempler på dette er taktiske datalinker, telefonitjenester og lignende. Slike tjenester er en del av arven fra den kalde krigen. De vil ikke forsvinne over natten, selv etter innføring av et Nettverksbasert Forsvar. Hvordan sikre signalene bedre Aktiv kommunikasjon eksponerer ubåten når den sender. Deteksjon og jamming av signalene er uønsket. Det er derfor nødvendig med spesialtilpassinger som vil gi lav visuell profil og lite radarekko. En fiende vil forsøke å oppdage kommunikasjon, og eventuelt jamme den. Avanserte militære satellittsystemer har en rekke mekanismer for å motvirke dette problemet. Signalet kan behandles elektronisk i satellitten. Svært høye frekvenser gjør det mulig å holde radiostrålen mellom satellitten og undervannsbåten svært smal. Sjansen for deteksjon og effektiv jamming blir da mindre. Akustisk kommunikasjon Ved å bruke lyd til kommunikasjon under vann, behøver undervannsbåten ikke å heve antenner over vannflaten. Det er mulig å detektere slik kommunikasjon, med spesielle sensorer. Rekkevidden kan være overraskende stor. Laserkommunikasjon Laser er begrenset til kommunikasjon over korte avstander. Det har vist seg vanskelig å utvikle laser for kommunikasjon over lengre avstander og for mobilt bruk, samtidig med at dataraten opprettholdes. Grunnen er atmosfæriske begrensninger og problemer med å innstille sender og mottaker i riktig posisjon. Bruk av laser gjør det mulig å overføre enorme datarater, uten at en motstander kan oppdage det. Autonome farkoster En selvstyrt ubemannet undervannsfarkost, en såkalt AUV, er liten og robotlignende. Den kan gå steder der det er for risikabelt eller

7 for grunt for en undervannsbåt. Det er enkelt å tenke seg AUV-en som ubåtens forlengede arm gjerne utstyrt med sensorer og eventuelle våpen. Et eksempel er den norskutviklede AUV-en Hugin. AUV-oppgavene er viktige, for eksempel kartlegging av sjøbunn for navigasjon. Dessuten å finne miner og hindringer. Dette er kritiske oppgaver i allierte amfibieoperasjoner. Slike operasjoner må utføres skjult, for ikke å avsløre tilstedeværelse før angrep. Andre oppgaver for en AUV er skjult rekognosering av havner og gå kloss innpå fartøyer for fotografering. Ubåtens sensorer En viktig sensor er sonaren. Det finnes en rekke typer sonarer, både passive (som bare lytter) og aktive (som sender/mottar signaler). Fartøyet har evnen til å bruke egen sonarer på ethvert dyp. Dette gir fordeler sammenlignet med en sonar på et overflateskip. Sensorer som radar, periskoper (eller optronisk mast) og elektronisk lytteutstyr (ESM) montert på master kalles overflatesensorer og vil som navnet indikerer virke over vann. Alternativt kan de være montert på bøyer. Spesielt optronisk mast/periskoper og ESM er viktige sensorer for ubåtens nye oppgaver. Navigasjon I fremtiden vil en ubåt ha evnen til å utnytte undervannsterrenget taktisk. Undervannsbåten vil bli styrt slik en pilot styrer et fly. Den kan utnytte topografien for å overleve. Spesielt i kystnære farvann er dette en viktig egenskap. Dette vil kreve ny teknologi, blant annet nøyaktige tredimensjonale digitale kartsystemer og nye sensorer. Egne sensorer til navigasjon kan inkludere avanserte ekkolodd, som ved hjelp av flere lydstråler (og laser) kan finne avstand til terrenget rundt undervannsbåten. Våpentyper om bord Undervannsbåten kan ha våpen for å bekjempe fiendtlige undervannsbåter, skip, helikoptre og fly. Den kan legge miner for blokade og gjøre anslag mot mål på land. Våpen avfyres fra torpedorørene. Rørene har internasjonale fysiske mål. De er cirka 7 meter lange og 53 cm brede. De kan avfyre en rekke forskjellige standard våpentyper som torpedoer, missiler og miner. Rørene kan lades på nytt under vann. I moderne undervannsbåter er lasteevnen stor. Fortsetter på baksiden 7 f a k t a Våpen for framtidens ubåt Kryssermissiler kan avfyres under vann og ha svært lang rekkevidde. De kan avfyres mot koordinater sendt til ubåten like før avfyring eller mot medbrakte koordinater. Anslag mot landmål er mulig. Sjømålsmissiler har lang rekkevidde, og brukes mot større skip. Disse missilene bruker radar eller deteksjon av målets varmeutstråling for å treffe optimalt. Moderne torpedoer har rekkevidde på over femti km og fart på over femti knop. De har svært stor slagkraft mot ubåter og skip. De har både aktive og passive sensorer for å finne målet, eller de kan styres av undervannsbåten gjennom en tynn kabel. Det finnes få, om noen, effektive motmidler mot moderne torpedoer. Moderne miner har stor slagkraft og evne til selv å velge mål. De er meget vanskelig å fjerne. Bare trusselen av slike våpen kan få en motstander til å forandre planer. Miner hadde stor effekt i Golf-krigen, hvor de skadet flere amerikanske krigskip. Miner legges fra torpedorørene eller fra egne rammer montert på utsiden av ubåtskroget. Små lette selvforsvarsmissiler mot helikopter, fly og mot punktmål på skip, vil være en viktig fremtidig kapasitet.

8 FFI-FOKUS nr 6 nov 2003 design FFI - trykk PDC Tangen opplag 4000 ISSN Fortsetter her... Framtidige muligheter Hvilke nye kapasiteter og egenskaper vil norske undervannsbåter ha i framtiden? Det blir et spørsmål om hvilke enheter/plattformer som operativt er best egnet, og ikke minst blir det en politisk/økonomisk avgjørelse. Fra en teknologisk synsvinkel ser vi hvilket potensial ubåter vil kunne ha i et framtidig, transformert forsvar. For kort å oppsummere: De vil kunne alliansetilpasses og utgjøre et nisjeelement og et komplementært element, samt tilpasses nødvendige krav til interoperabilitet. Ubåtene vil være tilgjengelige, mobile og fleksible og tilpasses et Nettverkbasert Forsvar (både som sensor-, effektor-, og beslutningskomponent). Det er mulig å utvide både sensor- og våpenkapasiteten og utgjøre en reell beslutningskomponent i NbF-sammenheng. Fremtidens undervannsbåt vil kunne være et effektivt norsk bidrag med hensyn til kostnader og operativitet. KONTAKTINFORMASJON Forsvarets forskningsinstitutt Postboks 25, 2027 Kjeller E-post: Telefon: Militært nummer FFIs internettside: E-post til Fokus: ARTIKKELFORFATTERE Stig Lødøen (f. 1963) cand. mag. i informatikk (1990) fra UiO, har jobbet med undervannsbåtaktiviteter ved Forsvarets forskningsinstitutt siden Han jobber primært med kampsystemene på undervannsbåtene. Dette inkluderer blant annet operative vurderinger og kampsystemer sett fra et systemperspektiv. Han jobber nå som forsker og er prosjektleder for prosjektet Oppdatering av Ula-klassen. Ula-klassen skal tilpasses internasjonale operasjoner og vedlikeholdsoppdateres. Robert Helseth Macdonald (f. 1961) er forsker på FFI med doktorgrad innen informatikk. Han har jobbet med kampsystemarkitektur i forbindelse med de fleste større anskaffelsene til Sjøforsvaret siden Hovedinteressen er militære distribuerte systemer. For tiden arbeider han med studier for å definere framtidens undervannsbåter i internasjonale oppdrag og nettverksbasert krigføring.

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Norsk olje&gass Arbeidsseminar 2 - HMS-utfordringer i nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no

Detaljer

Kapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41

Kapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41 Osloklassens historie.book Page 5 Tuesday, May 15, 2007 9:35 AM Innhold Kapittel 1 Innledning........................................ 11 Kapittel 2 Marinen etter krigen............................... 21

Detaljer

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg Cyberforsvaret - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace Gunnar Salberg Oberstløytnant Sjef Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) Cyberforsvaret,

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 10. mars 2003 ved Nils Størkesen Forskningssjef Forsvarets forskningsinstitutt

Foredrag i Oslo Militære Samfund 10. mars 2003 ved Nils Størkesen Forskningssjef Forsvarets forskningsinstitutt Foredrag i Oslo Militære Samfund 10. mars 2003 ved Nils Størkesen Forskningssjef Forsvarets forskningsinstitutt 1 MINEKRIG TIL SJØS EN NORSK NISJEKAPASITET I NATO? NATOs militære doktriner har over siste

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

F F I - F O K U S 4. Fra plattform til nettverk. Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI

F F I - F O K U S 4. Fra plattform til nettverk. Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI F F I - F O K U S F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t n o v e m b e r 2 0 0 3 4 Fra plattform til nettverk Illustrasjon:

Detaljer

LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ

LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ Jarl Johnsen, jkj@ffi.no Fisk og Seismikk Seminar 18 feb 2004 Nye fregatter: Nansen Klassen Hovedoppgaven for de nye fregattene er innen anti-undervannsbåt-krigføring De

Detaljer

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI 1 2 Trekantmodellen er navnet vi bruker på den måten vi samhandler på i forsvarssektoren for å ta fram avansert teknologi på en kosteffektiv

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Forsvar mot ballistiske missiler

Forsvar mot ballistiske missiler FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t a p r i l 2 0 0 6 Forsvar mot ballistiske missiler 2-06 Foto: Scanpix

Detaljer

Ozonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden

Ozonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. It's possible» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden Ozonlaget «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» Innhold 1. Lagsammensetning 2. Utfordringer i fremtiden 3. Konsept: Future Norway 3.1 Ingress 3.2 Nettverksbasert

Detaljer

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science. 361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 1. mars 2010

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 1. mars 2010 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 1. mars 2010 Ved Kommandør Erik Bøe Sjef Undervannsbåtvåpenet Foto: Stig Morten Karlsen. OMS Innledning Admiraler, Generaler, mine damer og herrer. Jeg vil i løpet

Detaljer

Innst. S. nr. 225. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. St.prp. nr. 50 (2002-2003)

Innst. S. nr. 225. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. St.prp. nr. 50 (2002-2003) Innst. S. nr. 225 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 50 (2002-2003) Innstilling fra forsvarskomiteen om anskaffelse av Taktisk Data Link-16 (TDL-16) Til Stortinget

Detaljer

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Arild O Arnesen Kommandørkaptein FD IV Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging Innhold i presentasjon FD organisasjon FD IV. organisasjon

Detaljer

Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske.

Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske. Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske. Lagsammensetning Laget er satt sammen av engasjerte ingeniørstudenter

Detaljer

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI Norsk Sjømakt 2030 Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger Jan Erik Torp Fungerende stabssjef FFI Målsetting: Belyse grunnlaget for Norges fremtidige sjømilitære behov Nytten og bruken av fremtidsanalyser

Detaljer

Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen

Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen GeoForum Stikningskonferansen 2016 Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen Arnfinn Karlsen Forsvarets forskningsinstitutt Avdeling for maritime systemer Prosjektleder:

Detaljer

Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI

Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI NH-90 som utvidet våpen- og sensorplattform av Kadett Erik Svartnes Kull 54 Luftkrigsskolen 2004-05 Undertegnede vil gjerne benytte anledningen til å takke de som har hjulpet

Detaljer

Fregatter i storm og stille

Fregatter i storm og stille Jacob Børresen, Roald Gjelsten, Tom Kristiansen, Johan H. Lilleheim, Hans Chr. Smith-Sivertsen Fregatter i storm og stille Marinens «langskip» 1960-2007 EIDE FORLAG Innhold Kapittel 1 Innledning 11 Kapittel

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - HØRINGFORSLAG FRA LUFTFARTSTILSYNET OM FORSKRIFT FOR LUFTFARTØY UTEN FØRER OMBORD

HØRINGSUTTALELSE - HØRINGFORSLAG FRA LUFTFARTSTILSYNET OM FORSKRIFT FOR LUFTFARTØY UTEN FØRER OMBORD Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO HELGELAND POLICE DISTRICT Deres referanse: 201500353 Vår referanse: 201500240-2 008 Sted, Dato Herøy, 19.03.2015 HØRINGSUTTALELSE - HØRINGFORSLAG FRA LUFTFARTSTILSYNET

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Teknologidagene 6-10 oktober 2014, ITS Gunne Håland TMT, Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn for dronetestene som er gjort i Statens vegvesen Problemstilling

Detaljer

BRUKSANVISNING. Norsk. www.trot DEVELOPMENT.com TROT DEVELOPMENT

BRUKSANVISNING. Norsk. www.trot DEVELOPMENT.com TROT DEVELOPMENT Trot TRACKER BRUKSANVISNING TROT DEVELOPMENT 1 Copyright 2013 Trot Development AS Alle rettigheter til din Tracker er forbeholdt Trot Development AS. Verken deler eller helhet av denne Tracker kan kopieres

Detaljer

Fremdriftssystem - Vannjet

Fremdriftssystem - Vannjet Fremdriftssystem - Vannjet En oppgave av Trond Noremark Forklare virkemåten til vannjetmotoren og drøfte fordeler og ulemper ved fremdriftssystemet. Individuell oppgave i Ingeniørfaglig innføring SKSK

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

REDNINGSHELIKOPTERSAKEN

REDNINGSHELIKOPTERSAKEN REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv 8 5. november 2004 Som representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation, sender Aircontactgruppen AS jevnlig ut et nyhetsskriv om forhold som berører redningshelikoptersaken.

Detaljer

Telekommunikasjon i morgendagens Forsvar. Foto: FMS

Telekommunikasjon i morgendagens Forsvar. Foto: FMS FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t n d o e v s e m b e r 2 0 0 3 Telekommunikasjon i morgendagens Forsvar

Detaljer

Gallop Time TRACKER TROT DEVELOPMENT BRUKSANVISNING. Norsk. www.trot DEVELOPMENT.com

Gallop Time TRACKER TROT DEVELOPMENT BRUKSANVISNING. Norsk. www.trot DEVELOPMENT.com Gallop BRUKSANVISNING TROT DEVELOPMENT 1 Copyright 2013 Trot Development AS Alle rettigheter til din Tracker er forbeholdt Trot Development AS. Verken deler eller helhet av denne Tracker kan kopieres eller

Detaljer

Lokalisering av rørledninger

Lokalisering av rørledninger Lokalisering av rørledninger Molde, 5. Oktober 2004 Magne Roaldseth Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 1 Metoder/utstyr for påvisning av rør Det er i hovedsak to metoder som benyttes

Detaljer

MYPENDIUM. mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER

MYPENDIUM. mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER MYPENDIUM mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER IT INDUSTRIALISERES. IT-AVDELINGEN MARGINALISERES. ELLER VOKSER INN I NYE UTFORDRINGER: BYTTER ROLLE, OPPGAVER OG KOMPETANSE. NOEN KALLER

Detaljer

RAPPORT FRA UTE-MERKETOKT MED DET ISLANDSKE FORSKNINGSFARTØYET ARNI FRIDRIKSSON. 10. til 23. juli 2008. Karl-Erik Karlsen

RAPPORT FRA UTE-MERKETOKT MED DET ISLANDSKE FORSKNINGSFARTØYET ARNI FRIDRIKSSON. 10. til 23. juli 2008. Karl-Erik Karlsen Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503 6294/Nr.10 2008 RAPPORT FRA UTE-MERKETOKT MED DET ISLANDSKE FORSKNINGSFARTØYET ARNI FRIDRIKSSON 10. til 23. juli 2008 Karl-Erik Karlsen Formål: Formålet med

Detaljer

Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace)

Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace) FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t m a i 2 0 0 3 3 Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning

Detaljer

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Norsk olje&gass Seminar 1 HMS utfordringer i Nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no +47 97

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

Utvikling av WPS for forsvaret

Utvikling av WPS for forsvaret Utvikling av WPS for forsvaret Gardermoen, 27/10-2015 Teknologiforum 2015 - Norge digitalt Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Espen Messel og Knut Landmark Nettverksbasert forsvar (NbF) Samhandling

Detaljer

Bosch høyttalersystem Ledende innen førsteklasses lyd

Bosch høyttalersystem Ledende innen førsteklasses lyd Bosch høyttalersystem Ledende innen førsteklasses lyd 2 Ledende innen førsteklasses lyd Avansert lydekspertise Med mer enn 60 års erfaring innen utforming og utvikling av elektroakustisk teknologi er Bosch

Detaljer

Skagerrak-vrakene Kartlegging av dumpefelt for kjemiske stridsmidler I 2015/2016. Vi tar ansvar for sjøvegen

Skagerrak-vrakene Kartlegging av dumpefelt for kjemiske stridsmidler I 2015/2016. Vi tar ansvar for sjøvegen Skagerrak-vrakene Kartlegging av dumpefelt for kjemiske stridsmidler I 2015/2016 Bakgrunn SFT-FFI 1989 SFT-FFI 2002 Kystverket-FFI 2009 Global oversikt Klasser av kjemiske stridsmidler HUDSTRIDSMIDLER

Detaljer

Rigg Posisjonering i nordområdene

Rigg Posisjonering i nordområdene Rigg Posisjonering i nordområdene HMS utfordringer i nordområdene 24.-25.Mars 2014 Classification: Internal Statoil Rigg Posisjonering 2 Classification: Internal Hvem er vi? EXP EE GOP GRP Verifiserer

Detaljer

relacom@micro trenching

relacom@micro trenching relacom@micro trenching Rask og miljøvennlignedgraving av fiberkabel i veigrunn Ny teknologi for framføring av fiber Jobb mer effektivt! Reduser kost! Relacom - en oversikt Verden største nettuavhengige

Detaljer

Eskeland Electronics AS

Eskeland Electronics AS Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Haugenvn. 10, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking og

Detaljer

BRUKSANVISNING. Lad din MOVER i minimum 8 timer eller til det røde lyset på enheten slukkes. Enheter tar ikke skade hvis den lades mer.

BRUKSANVISNING. Lad din MOVER i minimum 8 timer eller til det røde lyset på enheten slukkes. Enheter tar ikke skade hvis den lades mer. BRUKSANVISNING Takk for at du valgte MOVER GPS/GSM sporingssystem. Dette er et produkt som ved en kombinasjon av GPS og GSM hjelper deg å spore opp din MC, bil, båt, maskiner, unger, husdyr, eldre og hva

Detaljer

HISTORIKK. Siden den tid har MTB-våpenet vært i stadig utvikling, og utgjør i dag kanskje den mest slagkraftige del av vårt sjøforsvar.

HISTORIKK. Siden den tid har MTB-våpenet vært i stadig utvikling, og utgjør i dag kanskje den mest slagkraftige del av vårt sjøforsvar. t HISTORIKK Det norske MTB-våpen har lange tradisjoner. Verdens første MTB, "RAP", ble bygget i 1873. MTB' enes hovedprinsipp; å utnytte skjærgården til egen fordel, er imidlertid enda eldre. Allerede

Detaljer

Næringsstrategisk vurdering knyttet til konseptuell løsning for UVB-kapasitet etter 2020

Næringsstrategisk vurdering knyttet til konseptuell løsning for UVB-kapasitet etter 2020 FFI-rapport 2010/00466 Næringsstrategisk vurdering knyttet til konseptuell løsning for UVB-kapasitet etter 2020 Arne K. Skogstad Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 07.01.2010 FFI-rapport 2010/00466 109401

Detaljer

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 03 April 2012. Kommunikasjon og nettverk under vann

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 03 April 2012. Kommunikasjon og nettverk under vann FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 03 April 2012 Kommunikasjon og nettverk under vann Kommunikasjon og nettverk under vann av Roald Otnes, Connie Elise Solberg og Paul

Detaljer

Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052

Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052 FOR ET TRYGGERE NORGE Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg EN DEL AV FORSVARSBYGG FUTURA Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052 Agenda Hva

Detaljer

Eskeland Electronics AS

Eskeland Electronics AS Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Rasmus Solbergs vei 1, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

GPS Kurs for Turledere

GPS Kurs for Turledere GPS Kurs for Turledere Wolfgang Leister Norsk Regnesentral Tåke ved St. Pål Tåke ved St. Pål, 20m sikt på noen hundre meter Snøfonner uten tråkk eller merker Følge på 12+1 inn i tåka kom ut med 4 personer

Detaljer

SATCOM i Forsvaret i dag og i fremtiden.

SATCOM i Forsvaret i dag og i fremtiden. Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontroll informasjonssystemer 4 plansjer er unntatt offentlighet og dermed utelatt her SATCOM i Forsvaret i dag og i fremtiden. Trond Hermansen Leder Fagråd

Detaljer

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder Bilder kommer fra mange kilder Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Torbjørn Skauli og Trym Haavardsholm Optisk avbildning - et felt i forandring Hva kan et kamera

Detaljer

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 Forsand RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 2 5. Utstyr 2 6. Nøyaktighet 3 7. Prosessering og tolkning av data

Detaljer

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Petter Jansen Administrerende direktør 6. November 2013 07.11.2013 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk 1 07.11.2013 1 Fra regjeringsplattformen

Detaljer

1. Historie. 2. Generelt om GMDSS. Sist endret: 21-09-2015

1. Historie. 2. Generelt om GMDSS. Sist endret: 21-09-2015 Sist endret: 21-09-2015 1. Historie Siden etableringen i 1959, har den internasjonale maritime organisasjon (IMO), arbeidet med å forbedre sikkerheten til sjøs ved å vedta sikkerhetsstandarder og har forsøkt

Detaljer

Digitale samband Integrerte løsninger over og under bakken.

Digitale samband Integrerte løsninger over og under bakken. Digitale samband Integrerte løsninger over og under bakken. Komplette kommunikasjonsløsninger tilpasset dagens behov Kommunikasjon for oss er mer enn bare prat Elektro Telecom har lang erfaring med løsninger

Detaljer

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

Konsekvensutredning. Sikkerhetsavdeling. Bergen lufthavn Flesland. Flesland Havn

Konsekvensutredning. Sikkerhetsavdeling. Bergen lufthavn Flesland. Flesland Havn Konsekvensutredning Sikkerhetsavdeling Bergen lufthavn Flesland Flesland Havn Versjon Dato Endret av Endringer Status 1 10.04.2013 Øystein Skaar Opprettelse av dokument Skisse Side 1 av 6 Sakstittel Tilstede

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. mars 2006 ved Generalmajor Stein E Nodeland Generalinspektør for Luftforsvaret

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. mars 2006 ved Generalmajor Stein E Nodeland Generalinspektør for Luftforsvaret Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. mars 2006 ved Generalmajor Stein E Nodeland Generalinspektør for Luftforsvaret 1 Foto: Stig Morten Karlsen, Oslo Militære Samfund Nye kampfly behov og muligheter

Detaljer

Fysisk Lag. Den primære oppgave

Fysisk Lag. Den primære oppgave Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr

Detaljer

Sendes via e- post til firmapost@npt.no

Sendes via e- post til firmapost@npt.no Til Post- og teletilsynet Sendes via e- post til firmapost@npt.no Avsnitt og setninger merket med klammeparanteser bes unntatt fra offentlighet INNSPILL TIL HØRINGSDOKUMENT Det vises til Post- og teletilsynets

Detaljer

Vi lanserer robotklipperen. Honda Miimo. en ekte sitteklipper

Vi lanserer robotklipperen. Honda Miimo. en ekte sitteklipper Vi lanserer robotklipperen Honda Miimo en ekte sitteklipper NYHET! Robotklipperen Honda Miimo Honda Miimo er en helt nyutviklet robotklipper med en mengde unike egenskaper. Honda Miimo har ekstra kraftige

Detaljer

KL Trude Sviggum, Elev LMOPS

KL Trude Sviggum, Elev LMOPS KL Trude Sviggum, Elev LMOPS Første HK-plattform i Sjøforsvaret? (KNM Trondheim ca 1970) HK-plattformer i Sjøforsvaret Kystvakten 3 stk Nordkapp klasse fartøy: KV Andenes, KV Senja og KV Nordkapp Operative

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Digitalt sårbarhetsutvalg

Digitalt sårbarhetsutvalg Lysneutvalget 2014-2015 Digitalt sårbarhetsutvalg Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Nett Senteret Simulasenteret 1 Lysneutvalget Nedsatt av regjeringen i juni

Detaljer

1 Tekniske data: 2 Sendere:

1 Tekniske data: 2 Sendere: Ref. 000071 No INSTALLASJONS guide Altus RTS Elektronisk styrt rørmotor med RTS radiomottaker, sol- & vindautomatikk SOMFY Altus RTS er en rørmotor med innebygd RTS radiomottaker, sol- & vindautomatikk

Detaljer

FFI RAPPORT KAMPFLYENES EFFEKTER PÅ OPERASJONELT OG STRATEGISK NIVÅ. KARLSEN Morten FFI/RAPPORT-2004/03991

FFI RAPPORT KAMPFLYENES EFFEKTER PÅ OPERASJONELT OG STRATEGISK NIVÅ. KARLSEN Morten FFI/RAPPORT-2004/03991 FFI RAPPORT KAMPFLYENES EFFEKTER PÅ OPERASJONELT OG STRATEGISK NIVÅ KARLSEN Morten FFI/RAPPORT-2004/03991 FFI-III/883/913 Godkjent Kjeller 22. november 2004 Johnny Bardal Avdelingssjef KAMPFLYENES EFFEKTER

Detaljer

Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet og Kulturog. kirkedepartementet's arbeidsgruppes rapport om bruk av digital dividende i Norge

Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet og Kulturog. kirkedepartementet's arbeidsgruppes rapport om bruk av digital dividende i Norge MAR.1NTEK Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet og Kulturog kirkedepartementet's arbeidsgruppes rapport om bruk av digital dividende i Norge MARINTEK har gjennom flere nasjonale og europeiske forskningsprosjekter

Detaljer

Ofte stilte spørsmål. Generelt

Ofte stilte spørsmål. Generelt Ofte stilte spørsmål GENERELT OPPSETT INSTALLASJON KOMPATIBILITET TEKNISK BETALING FRAKT OG RETUR FUNKSJONALITET HELP CENTER Generelt HVORDAN FUNGERERER RING VIDEO DOORBELL PÅ JOBB? Ring Video Doorbell

Detaljer

Fant fly ved flymuseum

Fant fly ved flymuseum Fant fly ved flymuseum Av Kjetil S. Grønnestad 05.06.2012 14:07 Når det tyske sjøflyet Heinkel He-115 heves opp fra Hafrsfjord, får Flyhistorisk Museum på Sola verdens eneste gjenværende fly av sitt slag.

Detaljer

Lokalisering Nokia N76-1

Lokalisering Nokia N76-1 Nokia N76-1 2007 Nokia. Alle rettigheter forbeholdt. Nokia, Nokia Connecting People, Nseries og N76 er varemerker eller registrerte varemerker for Nokia Corporation. Andre produkt eller firmanavn som nevnes

Detaljer

Spredt spektrum. Trådløst Ethernet. Kapittel 2: Diverse praktisk:

Spredt spektrum. Trådløst Ethernet. Kapittel 2: Diverse praktisk: Kapittel 2: Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum. Godkjent lommeregner er tillatt ved eksamen. essensen

Detaljer

Romsikkerhet - angår det Norge?

Romsikkerhet - angår det Norge? Romsikkerhet - angår det Norge? NSMs sikkerhetskonferanse 2014 Steinar Thomsen Seksjonssjef satelli2navigasjon steinar.thomsen@spacecentre.no Agenda! Hva er romsikkerhet?! Nasjonal ny2everdi av rom! Metodisk

Detaljer

1-07. Forsvar koster. Foto: FMS

1-07. Forsvar koster. Foto: FMS FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t s e p t e m b e r 2 0 0 7 1-07 Forsvar koster Foto: FMS Evig omstilling?

Detaljer

TEKNISK OMRÅDE BAKGRUNN

TEKNISK OMRÅDE BAKGRUNN TEKNISK OMRÅDE [0001] Foreliggende oppfinnelse angår systemer for å avverge kollisjon mellom et luftfartøy og en hindring. Spesielt angår oppfinnelsen feltenheter for utplassering i nærheten av slike hindringer

Detaljer

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 02 November 2011

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 02 November 2011 FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 02 November 2011 Elektronisk krigføring for selvbeskyttelse av fly et viktig våpen mot nye trusler Av Tor-Odd Høydal I dagens komplekse

Detaljer

Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning

Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning 2005 FoU_pres_082005_v3.ppt 1 Posisjonering Mye i geomatikk handler om å finne ut hvor ting er, eller hvor ting skal plasseres Dette kan gjøres

Detaljer

TRYGG PÅ SJØEN 0208 Foto: Johan J. Petersen. - best i høyden

TRYGG PÅ SJØEN 0208 Foto: Johan J. Petersen. - best i høyden 12 Foto: Johan J. Petersen Det har kommet mange bra bærbare er på markedet. De bør være vanntette, slik at de kan brukes på dekk i dårlig vær og bringes med i jolle eller flåte, eller av en svømmende person

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

St.prp. nr. 82 (2002 2003) Bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter

St.prp. nr. 82 (2002 2003) Bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter St.prp. nr. 82 (2002 2003) Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 4. juli 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Formålet med denne proposisjonen er å få Stortingets

Detaljer

Comfort Contego Bruksanvisning

Comfort Contego Bruksanvisning Norge Comfort Contego Bruksanvisning Les bruksanvisningen før du tar i bruk dette produktet. Comfort Contego T800 Sender Comfort Contego R800 Mottaker Innholdsfortegnlese Sida Introduksjon 3 Innhold 4

Detaljer

Bård Myhre SINTEF IKT. Innføringskurs i RFID februar 2008

Bård Myhre SINTEF IKT. Innføringskurs i RFID februar 2008 RFID Et blikk på teknologien Bård Myhre SINTEF IKT Innføringskurs i RFID februar 2008 3 Oversikt Mål Strukturere en lettere kaotisk RFID-verden Gjøre det enklere å forstå hva folk mener når de snakker

Detaljer

Status og utfordringer i Sjøforsvaret

Status og utfordringer i Sjøforsvaret Foredrag i Oslo Militære Samfund, 7. november 2005 ved Kontreadmiral Jan Eirik Finseth Generalinspektør for Sjøforsvaret Status og utfordringer i Sjøforsvaret Formann, ærede Forsamling, kjære forsvarsvenner

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 29. januar 2007 Ved Generalmajor Stein Erik Nodeland Generalinspektør for Luftforsvaret

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 29. januar 2007 Ved Generalmajor Stein Erik Nodeland Generalinspektør for Luftforsvaret 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 29. januar 2007 Ved Generalmajor Stein Erik Nodeland Generalinspektør for Luftforsvaret Luftforsvarets status og utfordringer Foto: Stig Morten Karlsen, Oslo Militære

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret 28.11.2011 Slide: 1 Innhold Dagens regelverk Framtidig regelverk: Direktiv 2009/81/EF (Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser) Bakgrunn Formål

Detaljer

Operativ logistikk i en taktisk kontekst Fremtidig taktisk anvendelse av logistikk og støttefartøy

Operativ logistikk i en taktisk kontekst Fremtidig taktisk anvendelse av logistikk og støttefartøy Operativ logistikk i en taktisk kontekst Fremtidig taktisk anvendelse av logistikk og støttefartøy KOM Henning Amundsen Stabssjef Norwegian Task Group 06. November 2009, Harlans seminar 04.01.2010 15:04

Detaljer

Kjørehjelperen Testdokumentasjon

Kjørehjelperen Testdokumentasjon 2013 Kjørehjelperen Testdokumentasjon Høgskolen i Oslo og Akershus Henrik Hermansen og Lars Smeby Gruppe 8 26.05.2013 Forord Dette dokumentet tar for seg to forskjellige ting. Først forklares det hvordan

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd SØRREISA KOMMUNE Ordføreren Dato: 04.01.2012 Deres ref: Arkiv - arkivsak: X10-11/157 Vår ref: 140/12 Direkte telefon: 77875001 E-post: paul.dahlo@sorreisa.kommune.no Org.nr. 940755603 Sammendrag - høringsuttalelse

Detaljer

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S Norwegian Ministry of Defence F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S OMS 1. oktober 2012 Morten Klever Brigader, NK F-35 Programmet Agenda Hvorfor F-35? Utviklingen i det norske F-35

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer