Ubåtens nye roller. Foto: KNM Utvær

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ubåtens nye roller. Foto: KNM Utvær"

Transkript

1 FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t n o v e m b e r Ubåtens nye roller Foto: KNM Utvær

2 2 Fremtidens ub Bildet av undervannsbåten som en ensom ulv er i ferd med å forandre seg. Den konvensjonelle ubåten kan bli et fleksibelt og nyttig element i det framtidige forsvaret, takket være løsninger som forener ny teknologi med tradisjonelle egenskaper Av forskerne Stig Lødøen og Robert Macdonald, FFI Undervannsbåtens historiske rolle er velkjent. Ubåten har unike egenskaper. Den er meget vanskelige å oppdage. Den har stor utholdenhet, rekkevidde og mobilitet. Den er et effektivt våpen. Ubåten har gjort det mulig for små nasjoner å utfordre større nasjoners herredømme til havs. Den ensomme Konvensjonelle (ikke atomdrevne) undervannsbåter i Norge har i flere tiår vært synonymt med invasjonsforsvar. Ubåten ble oppfattet som den ensomme ulven. Den opererte alene, skjult, og uten samvirke med andre enheter. Ubåtene skulle på egen hånd kunne stoppe en invasjonsstyrke, med tungvektstorpedoer. De nye mulighetene I dag er denne tankegangen forlatt. Undervannsbåter kan i dag egne seg like godt til en rekke andre militære oppgaver. Eksempler er spesialoperasjoner, minekrigføring, etterretningsoperasjoner og angrep mot land. Når det norske Forsvaret nå endrer seg, gis det også nye muligheter til å utnytte ubåtens potensial. Ubåtens unike egenskaper gjør at den kan utføre en rekke nye operasjonstyper, ofte som eneste element. Dette inkluderer operasjoner i et Nettverksbasert Forsvar (NbF). Ubåten kan utstyres med ny og forholdsvis billig teknologi. De norske ubåtene Norge har i dag seks konvensjonelle undervannsbåter, alle av Ula-klassen. Denne ubåtklassen ble bygget i Tyskland på slutten av 1980-tallet. Kravene til Ula-ubåtene gjaldt i stor grad for den kalde krigen. Nå blir Ulaklassen tilpasset andre forsvarskrav. Et viktig Ula klassen. Tre av våre seks Ula-klassen undervannsbåter utenfor kysten av Norge. (Foto: Fotoavdelingen ved Haakonsvern Orlogsstasjon) element er deltakelsen i internasjonale operasjoner. Tilpasningen til disse inkluderer bedre sambandssystemer, som taktisk datalink og satellittkommunikasjon. Tauet antennesonar og kjølesystem er også en del av tilpasningen. Ubåtene er nå inne i et program for oppdatering, som er planlagt gjennomført innen Bortsett fra tilpasninger til internasjonale operasjoner er det ikke planer om å innføre nye kapasiteter eller oppgraderinger. Ula-klassen skal etter planen fases ut rundt Planlagt tidspunkt for innføring av ny norsk undervannsbåter er rundt Både tidspunkt og realisering er naturligvis avhengig av resultatene fra pågående og fremtidige militærfaglige utredninger, politisk behandling og beslutning. Forsvaret i endring Utviklingen de siste årene har ført med seg store endringer i sikkerhetspolitiske utfordringer, målsettinger for Forsvaret, prioriteringer når det gjelder Forsvarets oppgaver og

3 åt i nye roller 3 teknologisk utvikling. Utviklingen har ført til et behov for å transformere Forsvaret, blant annet i retning av et Nettverkbasert Forsvar, større vekt på internasjonale operasjoner og nye operative konsepter. Nettverkbasert Forsvar går i korthet ut på å organisere, utruste og trene Forsvaret slik at man raskest mulig får tilstrekkelig informasjonsbevissthet. Du finner en utdyping om dette emnet og NbF i de to foregående FFI FOKUS 4.03 og Utviklingen fører naturligvis også til store endringer og tilpassninger i Nato-sammenheng. Eksempler på dette er Natos endrede strategiske konsept og DCI (Defence Capability Initiative) fra toppmøtet i Washington i april 1999 og PCC (Prague Capabilities Commitment) på toppmøtet i Praha i november Studiene av ubåtens oppgaver Hvilke endringer og nye løsninger står Forsvaret overfor? Og hvordan vil disse endringene påvirke bruken av ubåter? Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har sett nærmere på hvilke oppgaver norske undervannsbåter kan påta seg, og hvilke typer operasjoner de kan gjennomføre i fremtiden. FFI har analysert hvilke kapasiteter undervannsbåtene må beholde og hvilke nye det er nødvendig å forberede undervannsbåtene for. Ubåtens tekniske særtrekk Hva er en tradisjonell, konvensjonell undervannsbåt? Framdriften foregår med elektromotorer som blir drevet av blybatterier. Ubåten trenger dieselgeneratorer til å lade batteriene. Generatorene suger ned luft via luftrør/snorkelmast. Eksosen går ut under vann, for å unngå at ubåten blir oppdaget fra overflaten. Undervannsbåten har sensorer som står på utkjørbare hydrauliske master. Typiske sensorer er de optiske, som periskopet, videre har den radar, passiv peilesensor (ESM) og GPS (Global Positioning System). Undervannsbåten har også kommunikasjonsmaster. Tradisjonelle frekvensområder har vært fra VLF (Very Low Frequency) til UHF (Ultra High Frequency). Den beste måten å oppdage ferdsel i og på havet er ved å fange opp (detektere) lyd. Undervannsbåten benytter seg derfor av flere typer lyttesensorer, det vil si sonarer med forskjellige egenskaper. Undervannsbåter er tradisjonelt utstyrt med tungvektstorpedoer. De blir først og fremst brukt mot overflatefartøyer, men også mot andre undervannsbåter. En slik torpedo kan senke store fartøyer. Dette så vi demonstrert ved en våpentest i 2002: KNM Stavanger ble senket av en torpedo fra en Ula-ubåt. Nye oppgaver og roller Primæroppgavene til norske ubåter er i ferd med å endre seg dramatisk, i forhold til hva som gjaldt under den kalde krigen. De nye oppgavene og rollene for undervannsbåtene vil i stor grad være knyttet til internasjonale operasjoner. Oppgavene må derfor sees innenfor rammen av kravene fra våre allierte. De må tilpasses en nettverksbasert struktur. Målsettingen om ikke å bli oppdaget er fremdeles viktig for ubåter. Flere av de nye Torpedoskyting. KNM Stavanger går i luften etter et angrep med tungvektstorpedo fra Ula-klassen. (Foto: Foto: Håkon Bonafede/Vi Menn)

4 4 oppgavene, samt oppdragenes natur gjør imidlertid at dette ikke lengre er like kritisk i alle situasjoner. Konvensjonelle ubåter vil kunne utgjøre et nisjeelement og løse oppgaver som de større Nato nasjonene ikke er i stand til å løse. Denne typen nisjekapasiteter er etterspurte i Nato sammenheng. De nærliggende oppgavene Hva kan bli de nye, relevante oppgavene for norske undervannsbåter? Blant annet disse: ISTAR (Intelligence Surveillance, Target Acquisition Reconnaissance). Undervannsbåter kan brukes innen hele spekteret fra taktisk til strategisk etterretning. Etterretningen gjøres med sensorer som opererer i akustisk, optisk og elektromagnetisk spektrum. Spesialoperasjoner. Spesialstyrker krever støtte til planlegging, transport, rekognosering, samband, innsetting og tilbaketrekking. I alle disse fasene kan en undervannsbåt brukes. Operasjonene kan gjennomføres skjult, selv langt bak fiendens linjer. Anslag ( Strike -operasjoner). Ubåter kan avfyre en rekke typer missiler fra torpedorørene, mot for eksempel landmål. Bruk av slike våpen gir imidlertid en rekke utfordringer som ikke blir behandlet her. Minekrigføring. Både offensive og defensive operasjoner er mulig. Maritime operasjoner. Dette er tradisjonelle roller som fortsatt finnes. Rollene inkluderer blant annet anti-overflateoperasjoner og antiubåtoperasjoner. En interessant poeng er at ISTAR-rollen sannsynligvis vil utgjøre over halvparten av den totale aktiviteten. Det er også verdt å legge merke til at undervannsbåter vil kunne løse prioriterte oppgaver som spesialoperasjoner, anslag mot land og mineoperasjoner. Mulighetene ligger i summen av de tradisjonelle og unike egenskapene, i innføring av nye våpen og sensorer, og tilpasninger til interoperabilitet og NbF. Operasjoner i Middelhavet Sjøforsvarets deltakelse i Operation Active Endeavour stilte mye større krav til den militære samarbeidsevnen (teknisk og menneskelig) enn tidligere. Kravene til teknologi, reaksjonsevne og logistikk er større enn vi er vant med i nasjonal sammenheng. Ula-klassen har ved flere anledninger deltatt i Active Endeavour. KNM Utvær. I vinterlandskap før avgang til operasjon Activ Erfaringer fra Middelhavet KNM Utvær i Operation Active Endevour representerer bruk av konvensjonell undervannsbåt i en ny rolle. Varighet fra 13. januar til 16. mai 2003, med en besetning på 24, hvorav 18 befal, to vervede og fire menige. Tiden i sjøen var på 83 prosent. Tilbakelagt distanse ca nautiske mil (halvveis rundt jorda). Budsjettert kostnad 6,5 millioner kroner. Oppdrag: Etterretning, rekognosering og overvåking i det østlige Middelhavet.

5 Erfaringene og resultatene har vært meget gode. 5 Operasjoner som den i Middelhavet viser oss også hvilke kapasiteter som må forbedres på de norske ubåtene. Dette omfatter både sensorer, våpen (effektorer), samband og beslutningsstøtte. Kostnadene for engasjementet til KNM Utvær i Middelhavet kom på til sammen rundt seks millioner kroner. Kostnadene ved å ha en ubåt i internasjonal tjeneste er om lag en tidel av hva en fregatt eller MTB-skvadron koster. Reaksjonstiden for Ula-klassen er på under to døgn. Ubåten vil være fullt operativ ved ankomst til operasjonsområdet. Kun et minimalt logistikkapparat er nødvendig de første tretti døgnene. Sårbarhet kan minskes Undervannsbåter er sårbare på overflaten, og når den eksponerer master over vann. Fly og helikoptre med radar kan oppdage slike master på avstander helt ut til horisonten, selv om mastene er over vannflaten bare en kort stund. e Endevour i Middelhavet. (Foto: KNM Utvær) f a k t a KNM Utvær var underlagt Nato-kommando under størstedelen av deployeringen. I en periode var fartøyet avgitt til såkalt Direct Support, det vil si direkte støtte til andre Nato-enheter i styrken. Overvåking og monitorering var rettet mot blant annet smugling av ulovlig gods, både mennesker som materiell. KNM Utvær alene hadde i perioden flere kontakter med interessante fartøy enn hele overflatestyrken hadde til sammen. Den norske ubåten hadde fordelen av å kunne operere skjult. Fartøyer og rederier som driver ulovlig har en viss mulighet til å ha oversikt over hvor militære overflatestyrker befinner seg. Ubåter er det derimot minimale muligheter til å lokalisere. En konvensjonell ubåt har begrenset tid til manøvrering under vann før den må lade batteriene. Ladingen krever tilførsel av luft gjennom en snorkel til generatorene. Batterienes kapasitet begrenser altså tid og fart under vann. Flere teknologier finnes for å løse dette problemet for konvensjonelle ubåter. Typisk for de beste teknologiene er at de er i stand til å levere strøm til framdrift i perioder opp mot femti dager, med en fart på rundt fem knop. Det skjer uten tilførsel av luft fra overflaten. Kommunikasjon i nettverk Nye, nettverksbaserte strukturer vil åpne for mange nye funksjoner, av den typen vi i dag finner på moderne sivile nettverk som internettet. Eksisterende former for militær kommunikasjon vil bli erstattet av informasjonsutveksling over nettverk. Informasjonsbærerne er mangfoldige. Men hver for seg er de kjent fra før. Det revolusjonerende handler om hvordan informasjonen blir satt sammen, mer enn hver enkelt informasjonsbærer. Informasjonsoverlegenhet I dag vil ubåter delta i fellesoperasjoner med andre ubåter, overflatefartøyer, fly og faste eller mobile landstasjoner. Målet er å etablere

6 6 et informasjonsnettverk mellom deltakerne i en styrke. Styrkens mål er å etablere og forvalte en informasjonsoverlegenhet. Undervannsbåter deltar som framskutte nettverksnoder under vann. De utnytter sine unike egenskaper til å operere skjult i framskutte områder, for å fore nettverkene med data. Samspillet mellom partene i en internasjonal styrke blir avhengig av innbyrdes evne til interoperabilitet, blant annet kommunikasjon. Premissgiverne for utrusting av enhetene blir i stor grad de Nato-landene som leder slike operasjoner. Sensorsystemer. Oversikt over sensorer på en ubåt. Bildet viser sensorpakken på en Viking klasse ubåt. (Illustrasjon: Kockums AB) Satkom informasjonsbærer Kommunikasjon via satellitter (Satkom) i rommet vil bli den primære informasjonsbæreren. Svært høye datarater er oppnåelig, opp mot 8 Mbit/s. Kapasiteten vil gjøre det mulig å utveksle betydelige datamengder på kort tid. Kommunikasjon er mulig innenfor hele alliansens operasjonsområde, effektivt til 75 grader nord. Norges allierte benytter i stor grad Satkom allerede. Nato har bygget opp en rekke systemer, og de fleste større Nato-nasjoner har egne, nasjonale løsninger. Nasjonalt eierskap og tilgang til slike satellitter blir sett på som strategiske ressurser. Spesielt er Satkom velegnet for direkte tilkobling til alliansens taktiske og strategiske informasjonsnettverk. Allierte krav til Norge Allerede i dag stiller både Nato og USA en rekke krav til at norske fartøy skal ha Satkom. Derfor er det viktig at norske undervannsbåter blir utstyrt med systemer som kan kommunisere med allierte i internasjonale operasjoner. Arver kommunikasjon Eksisterende typer kommunikasjon er mulig å legge over Satkom uten at de dermed endrer innhold. Eksempler på dette er taktiske datalinker, telefonitjenester og lignende. Slike tjenester er en del av arven fra den kalde krigen. De vil ikke forsvinne over natten, selv etter innføring av et Nettverksbasert Forsvar. Hvordan sikre signalene bedre Aktiv kommunikasjon eksponerer ubåten når den sender. Deteksjon og jamming av signalene er uønsket. Det er derfor nødvendig med spesialtilpassinger som vil gi lav visuell profil og lite radarekko. En fiende vil forsøke å oppdage kommunikasjon, og eventuelt jamme den. Avanserte militære satellittsystemer har en rekke mekanismer for å motvirke dette problemet. Signalet kan behandles elektronisk i satellitten. Svært høye frekvenser gjør det mulig å holde radiostrålen mellom satellitten og undervannsbåten svært smal. Sjansen for deteksjon og effektiv jamming blir da mindre. Akustisk kommunikasjon Ved å bruke lyd til kommunikasjon under vann, behøver undervannsbåten ikke å heve antenner over vannflaten. Det er mulig å detektere slik kommunikasjon, med spesielle sensorer. Rekkevidden kan være overraskende stor. Laserkommunikasjon Laser er begrenset til kommunikasjon over korte avstander. Det har vist seg vanskelig å utvikle laser for kommunikasjon over lengre avstander og for mobilt bruk, samtidig med at dataraten opprettholdes. Grunnen er atmosfæriske begrensninger og problemer med å innstille sender og mottaker i riktig posisjon. Bruk av laser gjør det mulig å overføre enorme datarater, uten at en motstander kan oppdage det. Autonome farkoster En selvstyrt ubemannet undervannsfarkost, en såkalt AUV, er liten og robotlignende. Den kan gå steder der det er for risikabelt eller

7 for grunt for en undervannsbåt. Det er enkelt å tenke seg AUV-en som ubåtens forlengede arm gjerne utstyrt med sensorer og eventuelle våpen. Et eksempel er den norskutviklede AUV-en Hugin. AUV-oppgavene er viktige, for eksempel kartlegging av sjøbunn for navigasjon. Dessuten å finne miner og hindringer. Dette er kritiske oppgaver i allierte amfibieoperasjoner. Slike operasjoner må utføres skjult, for ikke å avsløre tilstedeværelse før angrep. Andre oppgaver for en AUV er skjult rekognosering av havner og gå kloss innpå fartøyer for fotografering. Ubåtens sensorer En viktig sensor er sonaren. Det finnes en rekke typer sonarer, både passive (som bare lytter) og aktive (som sender/mottar signaler). Fartøyet har evnen til å bruke egen sonarer på ethvert dyp. Dette gir fordeler sammenlignet med en sonar på et overflateskip. Sensorer som radar, periskoper (eller optronisk mast) og elektronisk lytteutstyr (ESM) montert på master kalles overflatesensorer og vil som navnet indikerer virke over vann. Alternativt kan de være montert på bøyer. Spesielt optronisk mast/periskoper og ESM er viktige sensorer for ubåtens nye oppgaver. Navigasjon I fremtiden vil en ubåt ha evnen til å utnytte undervannsterrenget taktisk. Undervannsbåten vil bli styrt slik en pilot styrer et fly. Den kan utnytte topografien for å overleve. Spesielt i kystnære farvann er dette en viktig egenskap. Dette vil kreve ny teknologi, blant annet nøyaktige tredimensjonale digitale kartsystemer og nye sensorer. Egne sensorer til navigasjon kan inkludere avanserte ekkolodd, som ved hjelp av flere lydstråler (og laser) kan finne avstand til terrenget rundt undervannsbåten. Våpentyper om bord Undervannsbåten kan ha våpen for å bekjempe fiendtlige undervannsbåter, skip, helikoptre og fly. Den kan legge miner for blokade og gjøre anslag mot mål på land. Våpen avfyres fra torpedorørene. Rørene har internasjonale fysiske mål. De er cirka 7 meter lange og 53 cm brede. De kan avfyre en rekke forskjellige standard våpentyper som torpedoer, missiler og miner. Rørene kan lades på nytt under vann. I moderne undervannsbåter er lasteevnen stor. Fortsetter på baksiden 7 f a k t a Våpen for framtidens ubåt Kryssermissiler kan avfyres under vann og ha svært lang rekkevidde. De kan avfyres mot koordinater sendt til ubåten like før avfyring eller mot medbrakte koordinater. Anslag mot landmål er mulig. Sjømålsmissiler har lang rekkevidde, og brukes mot større skip. Disse missilene bruker radar eller deteksjon av målets varmeutstråling for å treffe optimalt. Moderne torpedoer har rekkevidde på over femti km og fart på over femti knop. De har svært stor slagkraft mot ubåter og skip. De har både aktive og passive sensorer for å finne målet, eller de kan styres av undervannsbåten gjennom en tynn kabel. Det finnes få, om noen, effektive motmidler mot moderne torpedoer. Moderne miner har stor slagkraft og evne til selv å velge mål. De er meget vanskelig å fjerne. Bare trusselen av slike våpen kan få en motstander til å forandre planer. Miner hadde stor effekt i Golf-krigen, hvor de skadet flere amerikanske krigskip. Miner legges fra torpedorørene eller fra egne rammer montert på utsiden av ubåtskroget. Små lette selvforsvarsmissiler mot helikopter, fly og mot punktmål på skip, vil være en viktig fremtidig kapasitet.

8 FFI-FOKUS nr 6 nov 2003 design FFI - trykk PDC Tangen opplag 4000 ISSN Fortsetter her... Framtidige muligheter Hvilke nye kapasiteter og egenskaper vil norske undervannsbåter ha i framtiden? Det blir et spørsmål om hvilke enheter/plattformer som operativt er best egnet, og ikke minst blir det en politisk/økonomisk avgjørelse. Fra en teknologisk synsvinkel ser vi hvilket potensial ubåter vil kunne ha i et framtidig, transformert forsvar. For kort å oppsummere: De vil kunne alliansetilpasses og utgjøre et nisjeelement og et komplementært element, samt tilpasses nødvendige krav til interoperabilitet. Ubåtene vil være tilgjengelige, mobile og fleksible og tilpasses et Nettverkbasert Forsvar (både som sensor-, effektor-, og beslutningskomponent). Det er mulig å utvide både sensor- og våpenkapasiteten og utgjøre en reell beslutningskomponent i NbF-sammenheng. Fremtidens undervannsbåt vil kunne være et effektivt norsk bidrag med hensyn til kostnader og operativitet. KONTAKTINFORMASJON Forsvarets forskningsinstitutt Postboks 25, 2027 Kjeller E-post: Telefon: Militært nummer FFIs internettside: E-post til Fokus: ARTIKKELFORFATTERE Stig Lødøen (f. 1963) cand. mag. i informatikk (1990) fra UiO, har jobbet med undervannsbåtaktiviteter ved Forsvarets forskningsinstitutt siden Han jobber primært med kampsystemene på undervannsbåtene. Dette inkluderer blant annet operative vurderinger og kampsystemer sett fra et systemperspektiv. Han jobber nå som forsker og er prosjektleder for prosjektet Oppdatering av Ula-klassen. Ula-klassen skal tilpasses internasjonale operasjoner og vedlikeholdsoppdateres. Robert Helseth Macdonald (f. 1961) er forsker på FFI med doktorgrad innen informatikk. Han har jobbet med kampsystemarkitektur i forbindelse med de fleste større anskaffelsene til Sjøforsvaret siden Hovedinteressen er militære distribuerte systemer. For tiden arbeider han med studier for å definere framtidens undervannsbåter i internasjonale oppdrag og nettverksbasert krigføring.

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT Konseptuelle alternativer Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Mandat og analyse av oppdrag Metode og teoretisk tilnærming Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon av konseptuelle

Detaljer

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Grunnlag Mandatet i kortversjon Metode og militærteori Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Kysteskadren. Minevåpenet. Status.

Kysteskadren. Minevåpenet. Status. Minevåpenet Status. 24.10.2013 1 Oppgaver Håndtere trusselen fra sjøminer og improviserte sprengladninger utplassert under vann, for åsikre atkomst til havner, baser og operasjonsområder i fred, kriser

Detaljer

Marinens oppgaver i Nordområdene

Marinens oppgaver i Nordområdene Marinens oppgaver i Nordområdene dene Sjømilit militære Samfunds Sjømaktseminar Ulvik 1 september 2006 Viseadmiral Jan Reksten Sjef Fellesoperativt hovedkvarter Målbilde i 2010 -> MARINEN: Fregatter med

Detaljer

Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi?

Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi? Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi? Flaggkommandør Hans Chr. Helseth Deputy Director Operations International Military Staff HQ NATO, Brussel Spørsmålsavklaring Har Marinen har utviklet

Detaljer

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT Kontroll- og konstitusjonskomiteen ref. Brev av 15. desember 2011 Vår ref, 2011/00168-14/FD III/KNIN/TJM Dato 6 JAN Oi SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN

Detaljer

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Norsk olje&gass Arbeidsseminar 2 - HMS-utfordringer i nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no

Detaljer

Kommunikasjon og autonome farkoster. Lars Landmark SEMINAR Maritim Kommunikasjon SINTEF, 15. februar 2017

Kommunikasjon og autonome farkoster. Lars Landmark SEMINAR Maritim Kommunikasjon SINTEF, 15. februar 2017 Kommunikasjon og autonome farkoster Lars Landmark SEMINAR Maritim Kommunikasjon SINTEF, 15. februar 2017 Innhold Litt om oss Forsvarets kommunikasjonsbehov Autonomi og kommunikasjon Bruk av ubemannede

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Kapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41

Kapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41 Osloklassens historie.book Page 5 Tuesday, May 15, 2007 9:35 AM Innhold Kapittel 1 Innledning........................................ 11 Kapittel 2 Marinen etter krigen............................... 21

Detaljer

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 Temaer FOHs perspektiv FOHs virksomhetsmodell Krise og krigsoppgaver Fredsoperative oppgaver Utviklingsområder FOHs perspektiv Hvordan vi ser på den nasjonale sikkerhetssituasjonen

Detaljer

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg Cyberforsvaret - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace Gunnar Salberg Oberstløytnant Sjef Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) Cyberforsvaret,

Detaljer

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt Forsvaret vil bruke alle nett Kennet Nomeland, Radioarkitekt Forsvarsmateriell vil trenge ny kompetanse for å møte morgendagens utfordringer Forsvarsmateriell trenger ny kompetanse for å møte morgendagens

Detaljer

MTB-våpenet. Nytt Sjømåls Missil (NSM) Attacks without warning. Bjørn Kvisgaard Kommandørkaptein Sjef MTB Våpenet

MTB-våpenet. Nytt Sjømåls Missil (NSM) Attacks without warning. Bjørn Kvisgaard Kommandørkaptein Sjef MTB Våpenet Nytt Sjømåls Missil (NSM) Attacks without warning Bjørn Kvisgaard Kommandørkaptein Sjef MTB Våpenet 1 Plan for presentasjonen Kort om status Skjold klassen NSM anskaffelsen Operativ NSM NSM Demonstrasjonsfyring

Detaljer

Fakta og tall FFIs VERDIER Skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig. FFIs VISJON FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar

Fakta og tall FFIs VERDIER Skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig. FFIs VISJON FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Fakta og tall 215 Her gir vi deg en kortversjon av fakta og tall for 215. Fullstendig rapport kan du lese på www.ffi.no/215. Dit kan du også komme via QR-kodene. OM FFI FFI er et av Norges største forskningsinstitutter

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 10. mars 2003 ved Nils Størkesen Forskningssjef Forsvarets forskningsinstitutt

Foredrag i Oslo Militære Samfund 10. mars 2003 ved Nils Størkesen Forskningssjef Forsvarets forskningsinstitutt Foredrag i Oslo Militære Samfund 10. mars 2003 ved Nils Størkesen Forskningssjef Forsvarets forskningsinstitutt 1 MINEKRIG TIL SJØS EN NORSK NISJEKAPASITET I NATO? NATOs militære doktriner har over siste

Detaljer

Krav til materiell stridsevne - Hvilken UVB-kapasitet har Forsvaret behov for etter 2020?

Krav til materiell stridsevne - Hvilken UVB-kapasitet har Forsvaret behov for etter 2020? Krav til materiell stridsevne - Hvilken UVB-kapasitet har Forsvaret behov for etter 2020? Harlans Seminar 3. - 4. november 2011 Arvid Melkevik Prosjektleder programområde UVB Innhold Prinsix investeringskonsept

Detaljer

F F I - F O K U S 4. Fra plattform til nettverk. Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI

F F I - F O K U S 4. Fra plattform til nettverk. Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI F F I - F O K U S F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t n o v e m b e r 2 0 0 3 4 Fra plattform til nettverk Illustrasjon:

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets

Detaljer

- Fremtidens jagerfly

- Fremtidens jagerfly - Fremtidens jagerfly Erlend Larsen Takk til alle som har hjulpet til med boken. Ingen nevnt, ingen glemt! Utgiver: E-forlag, 2010 Første gang utgitt (trykket versjon) 2009 Omslagsfoto: Lockheed Martin

Detaljer

Harlans Seminar

Harlans Seminar Harlans Seminar 2008-10-31 KK Nils Gundersen SST Planstab Rammer Nettverks Basert Forsvar (NBF) - Operasjonskunst, Kultur, Menneske og Teknologi - Standardisering, Konnektivitet og Automatisering Teknologi

Detaljer

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 Sammendrag av rapporten Vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak Forfattere Tonje Grunnan 21. desember 2016 Godkjent av Kjersti Brattekås, fung. forskningsleder

Detaljer

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science. 361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber

Detaljer

MOT ET NBF OGSÅ UNDER VANN

MOT ET NBF OGSÅ UNDER VANN FFI RAPPORT MOT ET NBF OGSÅ UNDER VANN Noen muliggjørende sensor- og kommunikasjonsteknologier TEKNOLOGIINNSPILL TIL FS 07 KNUDSEN Tor, LØDØEN Stig E FFI/RAPPORT-2005/03938 MOT ET NBF OGSÅ UNDER VANN

Detaljer

Forsvar mot ballistiske missiler

Forsvar mot ballistiske missiler FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t a p r i l 2 0 0 6 Forsvar mot ballistiske missiler 2-06 Foto: Scanpix

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ

LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ Jarl Johnsen, jkj@ffi.no Fisk og Seismikk Seminar 18 feb 2004 Nye fregatter: Nansen Klassen Hovedoppgaven for de nye fregattene er innen anti-undervannsbåt-krigføring De

Detaljer

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt Forsvaret vil bruke alle nett Kennet Nomeland, Radioarkitekt Forsvarsmateriell vil trenge ny kompetanse for å møte morgendagens utfordringer Forsvarsmateriell trenger ny kompetanse for å møte morgendagens

Detaljer

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI 1 2 Trekantmodellen er navnet vi bruker på den måten vi samhandler på i forsvarssektoren for å ta fram avansert teknologi på en kosteffektiv

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Innst. S. nr. 225. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. St.prp. nr. 50 (2002-2003)

Innst. S. nr. 225. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. St.prp. nr. 50 (2002-2003) Innst. S. nr. 225 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 50 (2002-2003) Innstilling fra forsvarskomiteen om anskaffelse av Taktisk Data Link-16 (TDL-16) Til Stortinget

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Arild O Arnesen Kommandørkaptein FD IV Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging Innhold i presentasjon FD organisasjon FD IV. organisasjon

Detaljer

Ozonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden

Ozonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. It's possible» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden Ozonlaget «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» Innhold 1. Lagsammensetning 2. Utfordringer i fremtiden 3. Konsept: Future Norway 3.1 Ingress 3.2 Nettverksbasert

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Generalinspektør for Sjøforsvaret Kontreadmiral Bernt Grimstvedt 30.08.2012 17:02 1 Sikkerhetspolitisk grunnlag

Detaljer

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Teknologidagene 6-10 oktober 2014, ITS Gunne Håland TMT, Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn for dronetestene som er gjort i Statens vegvesen Problemstilling

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI

Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI NH-90 som utvidet våpen- og sensorplattform av Kadett Erik Svartnes Kull 54 Luftkrigsskolen 2004-05 Undertegnede vil gjerne benytte anledningen til å takke de som har hjulpet

Detaljer

Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler AU-HVF Nina Skjegstad Deres dato Deres referanse Statoil Petroleum AS

Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler AU-HVF Nina Skjegstad Deres dato Deres referanse Statoil Petroleum AS 1 av 5 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Statoil Veslefrikk - Oppdatert søknad om endrede krav til fjernmåling Det vises til e-post fra Miljødirektoratet datert 13.12.2016, der det

Detaljer

Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen

Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen GeoForum Stikningskonferansen 2016 Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen Arnfinn Karlsen Forsvarets forskningsinstitutt Avdeling for maritime systemer Prosjektleder:

Detaljer

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI Norsk Sjømakt 2030 Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger Jan Erik Torp Fungerende stabssjef FFI Målsetting: Belyse grunnlaget for Norges fremtidige sjømilitære behov Nytten og bruken av fremtidsanalyser

Detaljer

Oljevern 2015 Norsk Oljevernforening for Operatørselskap - Frode Engen

Oljevern 2015 Norsk Oljevernforening for Operatørselskap - Frode Engen Oljevern 2015 Norsk Oljevernforening for Operatørselskap - Frode Engen Samarbeid mellom NOFO og Kystverket Annonsert 14. september 2014 Programmet planlagt å gå i perioden 2015-18 Mottatt 120 white papers,

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - HØRINGFORSLAG FRA LUFTFARTSTILSYNET OM FORSKRIFT FOR LUFTFARTØY UTEN FØRER OMBORD

HØRINGSUTTALELSE - HØRINGFORSLAG FRA LUFTFARTSTILSYNET OM FORSKRIFT FOR LUFTFARTØY UTEN FØRER OMBORD Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO HELGELAND POLICE DISTRICT Deres referanse: 201500353 Vår referanse: 201500240-2 008 Sted, Dato Herøy, 19.03.2015 HØRINGSUTTALELSE - HØRINGFORSLAG FRA LUFTFARTSTILSYNET

Detaljer

CMD 2008 Kongsberg Gruppen ASA. Kongsberg Defence & Aerospace Volum og resultatfremgang i 1. halvår

CMD 2008 Kongsberg Gruppen ASA. Kongsberg Defence & Aerospace Volum og resultatfremgang i 1. halvår Kapitalmarkedsdag Kongsberg Defence & Aerospace 23. september 2008 WORLD CLASS through people, technology and dedication Kongsberg Defence & Aerospace Volum og resultatfremgang i 1. halvår 2 500 2 000

Detaljer

Fregatter i storm og stille

Fregatter i storm og stille Jacob Børresen, Roald Gjelsten, Tom Kristiansen, Johan H. Lilleheim, Hans Chr. Smith-Sivertsen Fregatter i storm og stille Marinens «langskip» 1960-2007 EIDE FORLAG Innhold Kapittel 1 Innledning 11 Kapittel

Detaljer

Telekommunikasjon i morgendagens Forsvar. Foto: FMS

Telekommunikasjon i morgendagens Forsvar. Foto: FMS FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t n d o e v s e m b e r 2 0 0 3 Telekommunikasjon i morgendagens Forsvar

Detaljer

Fremdriftssystem - Vannjet

Fremdriftssystem - Vannjet Fremdriftssystem - Vannjet En oppgave av Trond Noremark Forklare virkemåten til vannjetmotoren og drøfte fordeler og ulemper ved fremdriftssystemet. Individuell oppgave i Ingeniørfaglig innføring SKSK

Detaljer

Forsvarets bistand til politiet

Forsvarets bistand til politiet Forsvarets bistand til politiet arbeidet med ny bistandsinstruks, sentrale utfordringer og status Beredskapskonferansen 2017 Kjell Inge Bjerga, Forsvarets høgskole Grunnloven 101 Regjeringen har ikke rett

Detaljer

La meg så begynne med de overordnede mål for forsvarspolitikken slik disse foreslås av Forsvarspolitisk utvalg.

La meg så begynne med de overordnede mål for forsvarspolitikken slik disse foreslås av Forsvarspolitisk utvalg. Sjømaktseminar 7 (2000) Hvordan anvender Norge Sjømakt sett fra et strategisk nivå av Viseadmiral Eivind Hauger- Johannessen, Stabssjef Forsvarets overkommando 1. september 2000 Innledning Norsk anvendelse

Detaljer

Høringsuttalelse fra Andøy kommune. Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35

Høringsuttalelse fra Andøy kommune. Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35 Høringsuttalelse fra Andøy kommune Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35 6. januar 2012 Høringsuttalelsen fra Andøy kommune har fire hovedelementer Hva er best for Norge Forsvaret og

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Norsk olje&gass Seminar 1 HMS utfordringer i Nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no +47 97

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 1. mars 2010

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 1. mars 2010 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 1. mars 2010 Ved Kommandør Erik Bøe Sjef Undervannsbåtvåpenet Foto: Stig Morten Karlsen. OMS Innledning Admiraler, Generaler, mine damer og herrer. Jeg vil i løpet

Detaljer

Vi lanserer robotklipperen. Honda Miimo. en ekte sitteklipper

Vi lanserer robotklipperen. Honda Miimo. en ekte sitteklipper Vi lanserer robotklipperen Honda Miimo en ekte sitteklipper NYHET! Robotklipperen Honda Miimo Honda Miimo er en helt nyutviklet robotklipper med en mengde unike egenskaper. Honda Miimo har ekstra kraftige

Detaljer

REDNINGSHELIKOPTERSAKEN

REDNINGSHELIKOPTERSAKEN REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv 8 5. november 2004 Som representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation, sender Aircontactgruppen AS jevnlig ut et nyhetsskriv om forhold som berører redningshelikoptersaken.

Detaljer

SARiNOR GAP analyse. WP 1 GAP analyse av søk og redningsberedskapen i Nordområdene. Øyvind Roland Persson MARITIME

SARiNOR GAP analyse. WP 1 GAP analyse av søk og redningsberedskapen i Nordområdene. Øyvind Roland Persson MARITIME MARITIME SARiNOR GAP analyse WP 1 GAP analyse av søk og redningsberedskapen i Nordområdene Øyvind Roland Persson 24.02.2014 1 DNV GL 2013 24.02.2014 SAFER, SMARTER, GREENER Agenda 1. Agenda 2. Arbeidsmetode

Detaljer

Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace)

Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace) FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t m a i 2 0 0 3 3 Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning

Detaljer

FGM-148 Javelin FIRE & FORGET DAG HORNSLIEN

FGM-148 Javelin FIRE & FORGET DAG HORNSLIEN 2017 FGM-148 Javelin FIRE & FORGET DAG HORNSLIEN INNHOLDSFORTEGNELSE: Generelt 2 Teknisk data.. 3 CLU Command Launch Unit.... 4 Missilet.. 5-6 1 Generelt Javelin er et bærbart, medium panserbekjempelsesvåpen.

Detaljer

Lokalisering av rørledninger

Lokalisering av rørledninger Lokalisering av rørledninger Molde, 5. Oktober 2004 Magne Roaldseth Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 1 Metoder/utstyr for påvisning av rør Det er i hovedsak to metoder som benyttes

Detaljer

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 03 April 2012. Kommunikasjon og nettverk under vann

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 03 April 2012. Kommunikasjon og nettverk under vann FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 03 April 2012 Kommunikasjon og nettverk under vann Kommunikasjon og nettverk under vann av Roald Otnes, Connie Elise Solberg og Paul

Detaljer

1 av 77. Forsvarets høgskole våren 2015 Masteroppgave. Norske ubåter. Et relevant sikkerhetspolitisk verktøy i fremtiden?

1 av 77. Forsvarets høgskole våren 2015 Masteroppgave. Norske ubåter. Et relevant sikkerhetspolitisk verktøy i fremtiden? 1 av 77 Forsvarets høgskole våren 2015 Masteroppgave Norske ubåter Et relevant sikkerhetspolitisk verktøy i fremtiden? Kay Norheim Side 2 av 77 Side 3 av 77 Forord Denne oppgaven ble skrevet vinter og

Detaljer

Skagerrak-vrakene Kartlegging av dumpefelt for kjemiske stridsmidler I 2015/2016. Vi tar ansvar for sjøvegen

Skagerrak-vrakene Kartlegging av dumpefelt for kjemiske stridsmidler I 2015/2016. Vi tar ansvar for sjøvegen Skagerrak-vrakene Kartlegging av dumpefelt for kjemiske stridsmidler I 2015/2016 Bakgrunn SFT-FFI 1989 SFT-FFI 2002 Kystverket-FFI 2009 Global oversikt Klasser av kjemiske stridsmidler HUDSTRIDSMIDLER

Detaljer

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et universitetsbibliotek for fremtiden Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket

Detaljer

Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske.

Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske. Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske. Lagsammensetning Laget er satt sammen av engasjerte ingeniørstudenter

Detaljer

Headquarter FOH. Forsvarets operative hovedkvarter. Rolle i Nordområde politikken

Headquarter FOH. Forsvarets operative hovedkvarter. Rolle i Nordområde politikken FOH operative hovedkvarter Rolle i Nordområde politikken 1 1 Relevant tilstedeværelse 2 2 FOH KUNNSKAP KONTAKT FASTHET Strategisk målsetning Å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene 3 3 Strategisk

Detaljer

Næringsstrategisk vurdering knyttet til konseptuell løsning for UVB-kapasitet etter 2020

Næringsstrategisk vurdering knyttet til konseptuell løsning for UVB-kapasitet etter 2020 FFI-rapport 2010/00466 Næringsstrategisk vurdering knyttet til konseptuell løsning for UVB-kapasitet etter 2020 Arne K. Skogstad Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 07.01.2010 FFI-rapport 2010/00466 109401

Detaljer

Rigg Posisjonering i nordområdene

Rigg Posisjonering i nordområdene Rigg Posisjonering i nordområdene HMS utfordringer i nordområdene 24.-25.Mars 2014 Classification: Internal Statoil Rigg Posisjonering 2 Classification: Internal Hvem er vi? EXP EE GOP GRP Verifiserer

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

1. Historie. 2. Generelt om GMDSS. Sist endret: 21-09-2015

1. Historie. 2. Generelt om GMDSS. Sist endret: 21-09-2015 Sist endret: 21-09-2015 1. Historie Siden etableringen i 1959, har den internasjonale maritime organisasjon (IMO), arbeidet med å forbedre sikkerheten til sjøs ved å vedta sikkerhetsstandarder og har forsøkt

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

MYPENDIUM. mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER

MYPENDIUM. mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER MYPENDIUM mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER IT INDUSTRIALISERES. IT-AVDELINGEN MARGINALISERES. ELLER VOKSER INN I NYE UTFORDRINGER: BYTTER ROLLE, OPPGAVER OG KOMPETANSE. NOEN KALLER

Detaljer

Utvikling av WPS for forsvaret

Utvikling av WPS for forsvaret Utvikling av WPS for forsvaret Gardermoen, 27/10-2015 Teknologiforum 2015 - Norge digitalt Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Espen Messel og Knut Landmark Nettverksbasert forsvar (NbF) Samhandling

Detaljer

Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017.

Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017. Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017. Sjef HV-14 Oberstløytnant Bengt Henriksen Fylkesmann De enkle fakta om HV før langtidsplanen og landmaktproposisjonen: 45 000

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

Eskeland Electronics AS

Eskeland Electronics AS Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Haugenvn. 10, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking og

Detaljer

FFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0

FFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0 FFIs STRATEGI ω = ω 0 + αt θ = θ 0 + ω 0 t + ½αt 2 ω2 = ω 0 2 + 2α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0 ) VISJON INNLEDNING Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar FFIs MÅLBILDE FORSVARET ER EFFEKTIVT OG RELEVANT

Detaljer

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder Bilder kommer fra mange kilder Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Torbjørn Skauli og Trym Haavardsholm Optisk avbildning - et felt i forandring Hva kan et kamera

Detaljer

Organisert kriminalitet En trussel i endring for næringslivet

Organisert kriminalitet En trussel i endring for næringslivet Organisert kriminalitet En trussel i endring for næringslivet 22. september 2010 Atle Roll-Matthiesen Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos nasjonalt kontaktpunkt Situasjonen Trender og noen eksempler

Detaljer

Bosch høyttalersystem Ledende innen førsteklasses lyd

Bosch høyttalersystem Ledende innen førsteklasses lyd Bosch høyttalersystem Ledende innen førsteklasses lyd 2 Ledende innen førsteklasses lyd Avansert lydekspertise Med mer enn 60 års erfaring innen utforming og utvikling av elektroakustisk teknologi er Bosch

Detaljer

FORSVARET Forsvarets sikkerhetstjeneste. Cyber krigføring. Et militæroperativt perspektiv

FORSVARET Forsvarets sikkerhetstjeneste. Cyber krigføring. Et militæroperativt perspektiv Forsvarets sikkerhetstjeneste ingeniørhøgskole Cyber krigføring Forfatter Prosjektittel 17.11.2011 1 Hvor virkelig er cyber-krig? 17.11.2011 2 Estland 2006 Cyber-opprør ved flytting av sovjet-russisk krigsminnesmerke

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne

Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne Ugradert sammendrag av Dokument 3:13 (2015 2016) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Offentlige

Detaljer

BRUKSANVISNING. Norsk. www.trot DEVELOPMENT.com TROT DEVELOPMENT

BRUKSANVISNING. Norsk. www.trot DEVELOPMENT.com TROT DEVELOPMENT Trot TRACKER BRUKSANVISNING TROT DEVELOPMENT 1 Copyright 2013 Trot Development AS Alle rettigheter til din Tracker er forbeholdt Trot Development AS. Verken deler eller helhet av denne Tracker kan kopieres

Detaljer

HISTORIKK. Siden den tid har MTB-våpenet vært i stadig utvikling, og utgjør i dag kanskje den mest slagkraftige del av vårt sjøforsvar.

HISTORIKK. Siden den tid har MTB-våpenet vært i stadig utvikling, og utgjør i dag kanskje den mest slagkraftige del av vårt sjøforsvar. t HISTORIKK Det norske MTB-våpen har lange tradisjoner. Verdens første MTB, "RAP", ble bygget i 1873. MTB' enes hovedprinsipp; å utnytte skjærgården til egen fordel, er imidlertid enda eldre. Allerede

Detaljer

RAPPORT FRA UTE-MERKETOKT MED DET ISLANDSKE FORSKNINGSFARTØYET ARNI FRIDRIKSSON. 10. til 23. juli 2008. Karl-Erik Karlsen

RAPPORT FRA UTE-MERKETOKT MED DET ISLANDSKE FORSKNINGSFARTØYET ARNI FRIDRIKSSON. 10. til 23. juli 2008. Karl-Erik Karlsen Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503 6294/Nr.10 2008 RAPPORT FRA UTE-MERKETOKT MED DET ISLANDSKE FORSKNINGSFARTØYET ARNI FRIDRIKSSON 10. til 23. juli 2008 Karl-Erik Karlsen Formål: Formålet med

Detaljer

Romsikkerhet - angår det Norge?

Romsikkerhet - angår det Norge? Romsikkerhet - angår det Norge? NSMs sikkerhetskonferanse 2014 Steinar Thomsen Seksjonssjef satelli2navigasjon steinar.thomsen@spacecentre.no Agenda! Hva er romsikkerhet?! Nasjonal ny2everdi av rom! Metodisk

Detaljer

BRUKSANVISNING. Lad din MOVER i minimum 8 timer eller til det røde lyset på enheten slukkes. Enheter tar ikke skade hvis den lades mer.

BRUKSANVISNING. Lad din MOVER i minimum 8 timer eller til det røde lyset på enheten slukkes. Enheter tar ikke skade hvis den lades mer. BRUKSANVISNING Takk for at du valgte MOVER GPS/GSM sporingssystem. Dette er et produkt som ved en kombinasjon av GPS og GSM hjelper deg å spore opp din MC, bil, båt, maskiner, unger, husdyr, eldre og hva

Detaljer

Digitale sårbarheter - internasjonale utfordringer. Olav Lysne

Digitale sårbarheter - internasjonale utfordringer. Olav Lysne Digitale sårbarheter - internasjonale utfordringer Olav Lysne Robuste Nett Senteret Simula Research Laboratory AS 2 3 Mobil betaling - et tenkt eksempel Betalingsapp for mobil Mobiltelefon Mobil tjenesteleverandør

Detaljer

Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN)

Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN) Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN) Orlogskaptein Ståle Pedersen FOHK/J3N/ OPS OFF AWW FF 1 Noen viktige begreper Nivåer for militær

Detaljer

Oto Melara 76mm SRGM. Kadett Martin L Gitmark

Oto Melara 76mm SRGM. Kadett Martin L Gitmark Oto Melara 76mm SRGM Kadett Martin L Gitmark 1 Innhold 76mm i Sjøforsvaret 2 Ammunisjon 5 Små data 6 76mm i Sjøforsvaret Plattformer med 76mm Oto Melara har siden 2000-tallet vert en del av artilleriet

Detaljer

Forsvarets utvikling. Paul Narum Adm dir FFI. Sjømaktsseminaret Ulvik, 2010

Forsvarets utvikling. Paul Narum Adm dir FFI. Sjømaktsseminaret Ulvik, 2010 Forsvarets utvikling Paul Narum Adm dir FFI Sjømaktsseminaret Ulvik, 2010 Innhold 1. Historisk tilbakeblikk 2. Status Operativ evne Økonomi 3. Hvordan ser verden ut om 20 år? 4. Strategiske veivalg a)

Detaljer

Sondre Granlund Moen

Sondre Granlund Moen Kryptering i sjøforsvaret Sondre Granlund Moen 27.06.17 Innhold Hva er kryptering?... 3 Symmetrisk kryptering... 3 Asymmetrisk kryptering... 3 Historie:... 3 Egypterne... 3 Cæsar- siffer (alfabetet)...

Detaljer

Digitalt sårbarhetsutvalg

Digitalt sårbarhetsutvalg Lysneutvalget 2014-2015 Digitalt sårbarhetsutvalg Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Nett Senteret Simulasenteret 1 Lysneutvalget Nedsatt av regjeringen i juni

Detaljer

relacom@micro trenching

relacom@micro trenching relacom@micro trenching Rask og miljøvennlignedgraving av fiberkabel i veigrunn Ny teknologi for framføring av fiber Jobb mer effektivt! Reduser kost! Relacom - en oversikt Verden største nettuavhengige

Detaljer

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 Forsand RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 2 5. Utstyr 2 6. Nøyaktighet 3 7. Prosessering og tolkning av data

Detaljer