Peter Ørebech. 2009: Den nye fiskeripolitikken. en kommentar basert på en sammenligning med planene slik de presenteres i 2002 «Vejviseren»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Peter Ørebech. 2009: Den nye fiskeripolitikken. en kommentar basert på en sammenligning med planene slik de presenteres i 2002 «Vejviseren»"

Transkript

1 Peter Ørebech 2009: Den nye fiskeripolitikken i EUs «Grønbog» en kommentar basert på en sammenligning med planene slik de presenteres i 2002 «Vejviseren» Nei til EU arbeidsnotat nr. 3/2009

2 Innholdsfortegnelse 0. Innledning: Den nye fiskeripolitikken i EU-grønnboka en kommentar Kort om timeplanen for «Grønbogen» Situasjonen i EU. Basert på EUs egne konklusjoner Hovedelementene i EUs fiskeriregime lovgivning, regulering, kvotehandel, rettigheter Hvilke muligheter/hindre preger EU- lovverket for å få til en forsvarlig ressursforvaltning? Endring i norsk fiskeriforvaltning ved medlemskap: konsekvenser Islandsk EU-medlemskap hva betyr det for Norge? : Den nye fiskeripolitikken i EUs «Grønbog» Nei til EU arbeidsnotat nr. 3/2009, utgitt juni Bestilling / nedlasting: Forfatter: Peter Ørebech, førsteamanuensis i rettsvitenskap Universitetet i Tromsø (NFH). Stud. jur. Ingvild Sverdrup har gjort søk og innsamling av datamateriale. Analysen står imidlertid for forfatterens egen regning. Forsidefoto: EU. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Nei til EUs fiskeripolitiske utvalg. Den er finansiert med støtte fra Utenriksdepartementet. 1

3 0. Innledning: Den nye fiskeripolitikken i EU-grønnboka 1 en kommentar I denne kommentar tas opp status for fiskeri og også endringer som har foregått siden forrige revisjon av fiskeripolitikken (i 2002). 2 Det er her forsøkt å gripe fatt i de mest sentrale punkter av betydning for islandsk (og norsk) EU-medlemskap, dvs. retten til nasjonal allokering av kvoter og rettigheter til nasjonale fiskere, nasjonale regler for fiske i nasjonale soner, fordeling mellom EU-land (relativ stabilitet), retten til nasjonale hav for innvånerne i kyststaten, forhandlinger med tredje land om fordeling av fiskeressurser og fordeling av rettigheter i fiske ved omsetning i markedet (de såkalte fritt omsettelige konsesjoner og kvoter, Individual Transferable Quotas - ITQ). Utgangspunktet er at mye ligger fast. Blant de ting som ikke er diskutable er selve ideen om den felles fiskeripolitikk (Common Fisheries Policy - CFP) hvis viktigste element er at all lovgivningsmyndighet ligger hos EU. EU har eksklusiv myndighet internt og eksternt: EU lager regler, håndhever dem og løser tvister (EU-domstolen). EU har enerett til å forhandle med tredjeland om fiskeressurser. Den enkelte medlemsstat har ved medlemskapet overført sin myndighet til EU. EU vedtar sine regler ved kvalifisert flertall. Det betyr at industriinteresser i Torino, landbruksinteresser i Romania og finansinteresser i London skal delta i avgjørelsen av hva som er hensiktsmessige løsninger for fisket i Island og Norge. Eneretten gjelder også for EUflåtens fiske i farvann utenfor EU (Grønbogen s. 22). Dette ligger fast også etter «Grønbogen» av 2009, og vil således være en del av løsningen også etter 2012 når overgangsordningene opphører og den endelige fiskeripolitikk skal på plass. 3 Veien videre dreier seg for det første om delegering av myndighet nedover i systemet; fra Rådet og EU-parlamentet og til hhv. Kommisjonen eller fiskernes organisasjoner slik som produsentorganisasjoner (PO) og dels til fiskerne selv. For det annet er det tale om endrede materielle regler. Her er en linje å lage et mer markert skille mellom kystfiske og «industrielt» fiske noe vi i Norge vil kalle for havfiske. For førstnevnte fiske diskuteres det å reservere nasjonale felt innenfor 12 nautiske mil. For det tredje foreslås nye materielle fellesregler for EUfiske, herunder f.eks. forbud mot utkast. Det antydes at innføring av fritt omsettelige kvoter som et forvaltningsgrep, kan begrenses til havfisket. Det stilles videre spørsmål om relativ stabilitet kan opprettholdes som system. De sentrale dokumenter i policy-sammenheng er hhv: Meddelelse fra Kommissionen om reformen af den fælles fiskeripolitik («Vejviser») KOM(2002) 181 endelig, her omtalt som «Vejviser». For det annet Meddelelse fra Kommissionen om rettighedsbaserede forvaltningsbaserede forvaltningsinstrumenter i fiskeriet SEK(2007)247, KOM(2007) 73 endelig og for det tredje Kommisjonen for de europæiske fællesskaber, Grønbog, reform af den fælles fiskeripolitik, Brussels, Kom (2009)163 endelig (her omtalt som «Grønbogen»). Den felles fiskeripolitikken inngår i en større hav- og miljøpolitisk sammenheng. Her er to sentrale dokumenter: Meddelelse fra Kommissionen om en integreret EU-havpolitik KOM (2007) 575 og Meddelelse fra Kommissionen om den felles fiskeripolitiks rolle i gennemførelsen af en økosystemtilgang til forvaltning af havet KOM(2008) 187. Dette videre havpolitikkperspektivet skal vi imidlertid holde utenfor her. 1 Kommisjonen for de europæiske fællesskaber, Grønbog, reform af den fælles fiskeripolitik, Brussels, Kom (2009)163 endelig. 2 Se Meddelelse fra Kommissionen om reformen af den fælles fiskeripolitik («Vejviser») KOM(2002) 181 endelig. 3 Om detaljene her: se Peter Orebech, The Fisheries Issues of the 2004 Second European Union Accession Treaty: a comparison with the 1994 First Accession Treaty (Int journal of Marine & Costal law vol. 19, 2004 p ). 2

4 1. Kort om timeplanen for «Grønbogen» Aller først noen få ord om timeplanen for innføringene av reformene i Den felles fiskeripolitikk (Common Fisheries Policy - CFP) av Det er her tale om perioden frem til 2012: 2009: Brede konsultasjoner med medlemsstater og interessenter på grunnlag av EUkommisjonens «grønbog» frem til utgangen av Tidlig 2010: Kommisjonen gjennomgår høringsuttalelser og utarbeider en sammenfatning av den offentlige debatt. Senere i 2010: Konsekvensvurdering fra Kommisjonen. Tidlig 2011: Konkrete forslag til reformer. 2012: Vedtak av reformforslag. Utfallet av prosessen er usikkert. Jeg vil spå at fordi det vil komme innspill som spriker i alle retninger, vil Kommisjonen måtte ta avgjørelsen på fritt grunnlag. En vil da velge et system som i minst mulig grad «stikker av fra systemets logikk». Dette betyr at målet om videre bygging av EU, dvs. integrasjonsprosjektet, vil avgjøre: Løsningene vil derved helle i retning av markedslover og fri flyt, noe som medfører at relativ stabilitet og nasjonalt tildelte, eksklusive konsesjoner for statens borgere, vil avvikles. 3

5 2. Situasjonen i EU. Basert på EUs egne konklusjoner EU har en utvikling som går fra vondt til verre. Reduserte ressurser, bortfall av fiskeriavtaler med andre land og en forholdsvis stabil fiskeflåte. Dessuten stort overfiske i andre lands soner, som er uten kystvakt og fiskerioppsyn. Dette gir dårlig lønnsomhet hjemme og det gir ernæringssvikt i de utbyttede uland. Her er EUs egen beskrivelse av elendigheten i «Grønbogen»: «De europæiske fiskebestande har været overfisket i årtier, og fiskerflåderne er for store for de disponible ressourcer. Denne kombination betyder, at for mange fartøjer jagter for få fisk, og store dele af den europæiske flåde er urentable. Det har resulteret i, at der fanges færre og færre fisk og skaldyr i Europas farvande: over halvdelen af fisken er nu importeret.» (s. 5) «Europæisk fiskeri er i dag afhængig af unge, små fisk, som for det meste fanges, inden de kan formere sig. For eksempel fanges 93 % av torsken i Nordsøen før den kan formere sig.» (s. 7) «I det enorme og forskelligartede europæiske fiskeri er dokumentering, beslutningstagning og kontrol ved hjælp af sådan mikroforvaltning [detaljregulering] blevet stadig mer kompleks, vanskelig at forstå og meget kostbar at forvalte og kontrollere.» (s. 8) «I en lang række medlemsstater er det blevet anslået, at de offentlige udgifter til fiskeriet overstiger den samlede fangstværdi. Dette betyder kort sagt, at europæerne næsten betaler for deres fisk to gange: først i butikken og senere via skatten.» (s. 8) «Foruden at spilde en værdifuld ressource har udsmid forhindret genopretningen af flere bestande trods lave kvoter.» (s. 15) «Støtten til fiskerierhvervet, navnlig som led i fiskeripartnerskabsaftalerne, har bidraget til at udvikle erhvervet, men ikke på en sådan måde, at det får mærkbar indflydelse på fattigdoms-bekæmpelsen og opfyldelsen af årtusindudviklingsmålene. De eksterne fiskeripolitikker bør tage større hensyn til tredjelandes fødevaresikkerhedsstrategier.» (s. 23) De følgende figurer viser hvilke endringer som EU selv ser som mulig og eller oppfylt i «Grønbogen» av 2009, sammenlignet med «Vejviseren» av

6 Figur 1: EUs målsettinger hhv. i 2002 og 2009 for CFP CFP skal sikre «Vejviser» av «Grønbog» av Langsiktig strategi: Ansvarlig og bærekraftig fiskeri mht sunne Ansvarlig og bærekraftig fiskeri (s. 24). økologiske systemer. Hittil har EU truffet tiltak for fiskeri på EUs styrkede internasjonale rolle mht. global årsbasis. Det har ofte medført store svingninger, som ikke bare forvaltning av fiske. EU vil samarbeide med har hindret fiskerne fra å planlegge sitt fiske, men også ødelagt sine utenlandske partnere om å gjøre mulighetene for å bevare fiskebestandene. Iht. fiskeripolitikken Regionale Fiskeriorganisasjoner (RFO) mer vil der bli gitt langsiktige mål for oppbygging av sikre nivåer for effektive. Fiskere skal heretter betale for fiskebestandene i EU og implementeringen av slike ordninger. adgangen til å fiske på det åpne hav? (s. 24). En ny politikk for fiskeflåtene må føre til økonomisk rentabel og konkurransedyktig fiskeri til fordel for forbruker. Reformen er svaret på den utfordring som består i at EU-flåten har en kronisk overkapasitet. EU vedtok derfor at det skulle innføres to sett foranstaltninger: 1) en forenklet flåtepolitikk, der de enkelte medlemsstater får overdratt ansvaret for å tilpasse fiskerikapasiteten til fiskemuligheter, og 2) en utfasning av offentlige støtte til private investorer i forbindelse med fornyelse eller modernisering av fiskerfartøyer, mens stønad opprettholdes til forbedring av sikkerhet og arbeidsforhold om bord. En rimelig levestandard for fiskerne. Åpenhet og transparens, derved å forbedre vitenskaplige data som danner grunnlag for politiske vedtak. Brukerinvolverte beslutningssystemer, sentralt, regionalt og lokalt: Fiskerne bringes inn i styringen av fisket; de skal delta i beslutningsprosessene innen CFP. Fiskere og forskere skal dele sin viten. Det opprettes regionale rådgivende råd (RAC), som skal være forum for et samarbeid mellom berørte for å finne måter å oppnå bærekraftig fiske på i de områder, som berører rådet. Da fisket berører andre parter utenfor fiskeri, vil fiskerne og forskerne måtte ta hensyn til andre interessenter. EU-ansvaret: Ansvarlighet mht. hvem som har myndighet på EUnivå, nasjonalt plan og lokalt. Effektive beslutningsprosedyrer for evaluering, kontroll og håndheving. Mht. bedre håndheving av reglene: Forskjellene i de nasjonale kontroll- og sanksjonssystemer for lovbrudd hindrer en effektiv håndhevelse. Derfor vil EU utvikle samarbeidet mellom de involverte myndigheter og styrke harmoniseringen av kontroll og sanksjoner i hele EU. Kommisjonens inspektører har fått utvidet kompetanse til å sikre en lik og effektiv håndhevelse på vegne av EU. Disse ordninger skal resultere i slike ensartede spilleregler som fiskerne har etterlyst. En tverrsektoriell strategi der CFP linkes opp mot miljø- og ulandspolitikk. Et fiskeri som er helt ut basert på økonomisk rasjonelle prinsipper. Fiskeflåter som skal styrke sin økonomiske ryggrad og tilpasse seg miljø- og markedsmessige endringer (s. 6). Den fremtidige CFP skal innrettes slik at det innebygges mekanismer som sikrer at EU flåtenes størrelse justeres slik at de svarer til de disponible fiskebestanders størrelse (s. 8). Intet nevnt. Avhjelping av CFPs strukturmangler (s. 8): upresise politikermål, som resulterer i utilstrekkelige retningslinjer for vedtak i CFP. Egenforvaltning: Et regelsett som legger ansvar for resultatene på brukergruppene (s. 8). Det skal skapes et tydelig hierarki mellom vedtak om grunnprinsipper og teknisk iverksetting (s. 10). Bottom-up initiativer med utspring i produsentorganisasjoner (PO), som får flere arbeidsoppgaver som registrering og dokumentasjon av kvoter (s. 12). Et beslutningssystem som skiller prinsipp fra gjennomføring, sistnevnte overlates til Kommisjon, medlemsstater og PO (s. 11). Politisk vilje til å sikre regeletterlevelse. Reform av kontrollpolitikken for å sikre at vedtak gjennomføres likt slik at alle får like konkurransevilkår, uansett medlemsstat (s. 25). Sikres en sammenheng med EUs miljø- og utviklingspolitikk (s. 22). 4 Meddelelse fra Kommissionen om reformen af den fælles fiskeripolitik («Vejviser») KOM(2002) 181 endelig. 5 Kommisjonen for de europæiske fællesskaber, Grønbog, reform af den fælles fiskeripolitik, Brussels, Kom (2009)163 endelig. 5

7 Figur 2: Oppnådde mål for EU (2002) og mål som forventes nådd i 2020 slik EU ser det I 2002: Vejviser 2002, s. 4 I 2020: Grønbog 2009, s. 4 Innført langsiktig perspektiv på forvaltningen ved Europas fiskebestander er blitt gjenopprettet til sitt innføring av gjenopprettings- og forvaltningsplan. maksimale utbytte. Økt innsats for å trekke inn miljøhensyn i forvaltningen. Fiskes med miljøvennlige fartøyer. Vitenskaplig overvåkning av fiskebestander. Større brukerdeltakelse ved etablering av regionale, Aktørene deltar fullt ut i beslutninger om og drøfting rådgivende utvalg i EU-fisket. av politikkimplementering. En ny flåtepolitikk der tvungne mål for begrensning av Flåten er effektiv og ikke avhengig av offentlig kapasitet ble erstattet av forpliktende løfter fra støtte. medlemsstatene om reduksjon. Innført fiskeinnsats som effektivitetsreduserende - virkemiddel dagskvoter gjenopprettingsplan. Selektiv bruk av offentlige midler til fiskeristøtte, fjerning av kontraheringsstøtte, ved at strukturpolitikken avpasses CFP og vektlegging av et diversifisert kystsamfunn. Nye bilaterale avtaler med tredjeland, partnerskapsavtaler som gir EU-fartøy rett til å fiske i uland. Det innføres insitamenter som påvirker aktører til å handle ansvarsfullt. EU fortsetter arbeidet i hele verden for å fremme god forvaltning av havene og bidrar til utvikling av lokalt fiske. Fiskerikontroll er blitt langt mer effektiv. Fiskerne tjener mer, attraktiv næring for unge. Leveres større kjønnsmoden fisk, og høyere kvalitet = fiskere får mer for sine varer. Sporbarhet fra båt til bord er gjennomført (s.12, 18 og 25). Figur 3: Mål som ikke er oppnådd Vejviser 2002 Grønbog 2009 Bærekraftig fiskeri. Forsvarlig beskatning av tilgjengelige ressurser (s. 8). Rentable fiskeflåter: de fleste av EUs flåter drives med tap. Overkapasitet i flåten er fortsatt et grunnleggende problem i CFP (s.8). Reduksjon av overkapasitet. Redusere overkapasiteten (s. 9). Overfiske av pressede bestander. CFP må hindre utkast av ulovlig fangst (s. 15). 6

8 Figur 4: Planer for å oppnå mål for EU i 2002 sammenlignet med EUs vurdering i 2009 Vejviser 2002 Grønbog 2009 Handlingsplanene og strategiene omfatter: Handlingsplan for integrering av miljøkrav i CFP: 6 Et Kommisjonsforslag for beskyttelse av hai ble i henhold til denne plan vedtatt av Rådet i juni Kommisjonen ga også regler for reduksjon av bifangst av hval. En bekjempelsesplan for ulovlig fiske for å sikre et bærekraftig fiske utenfor EU-havet. 7 Handlingsplan for å avhjelpe sosiale, økonomiske og regionale følger av omstruktureringen av fisket i EU. 8 Ut over de regler som allerede finnes iht. strukturfondene, berører de foreslåtte initiativer hovedsakelig en omlegging av strukturstøtten, så den i stedet bidrar til en reduksjon av flåtekapasiteten, sosiale ordninger, forbedring av sektorens renommé og bærekraftige utvikling i kystområdene. Handlingsplan for utsetting av fisk som er ulovlig fanget. Dette ønskes gjort ved at EU løser de problemer, som forårsaker utkastproblemet. De foreslåtte tiltak skal hindre fangst av uønsket fisk, herunder ungfisk, og således fjerne årsakene til det som resulterer i utkast. 9 Opprettelsen av et felles inspeksjonsorgan for å samle EUs og de nasjonale inspeksjons- og overvåkningsogan på ett sted. 10 Handlingsplan for å avhjelpe politikkens 5 strukturmangler: Må bygges inn mekanismer som sikrer en størrelse på flåten som tilsvarer tilgjengelige ressurser (s.8). Et dypt forankret overkapasitetsproblem i fiskeflåten. Upresise politikermål med manglende retningslinjer for vedtak og implementering. Et beslutningssystem som tilgodeser kortsiktige løsninger. Regelsett som ikke gir tilstrekkelig med ansvar for fisket og ressursene på fiskerne selv. Manglende politisk vilje til kontroll og regeletterlevelse og dårlig lovlydighet. Figur 5: Forslag som «Grønbogen» promoterer som løsning på CFPs stukturmangler 1. Overkapasiteten i flåten. Flere tiltak foreslås: Kapasitetsreduksjon ved lov, kondemneringsfond, kombinert med innføring av omsettelige kvoter og rettigheter (s. 9). 2. Upresise politikermål med Fastsette indikatorer og gjennomføringsmål som gir meningsfull manglende retningslinjer for vedtak og rettesnor for vedtak og ansvar. Kan økologisk, økonomisk og sosial implementering. bærekraft tydeliggjøres og harmoniseres? 3. Et beslutningssystem som tilgodeser kortsiktige løsninger. 4. Regelsett som ikke gir tilstrekkelig med ansvar for fisket og ressursene på fiskerne selv. Rådet og Parlamentet vedtar prinsippene for forvaltning og delegerer til medlemsstatene å iverksette ordninger for gjennomføringen eller overlater gjennomføringen til fiskernes egenforvaltning. Fiskerne kan gis større ansvar gjennom egenforvaltning. Evt. en resultatbasert forvaltning. POer kan brukes her. En måte å oppnå dette er ved å gi fiskerne rettigheter (s.13). Er det eksempler på god praksis som kan kopieres? 5. Manglende politisk vilje til kontroll og En utvikling av lovlydige samfunn, en regelbundet kultur? Må EU regeletterlevelse og dårlig lovlydighet. håndheve - eller hva med medlemsstatene eller overnasjonal kontroll? Konklusjon: CFP står ved et vendepunkt, store oppgaver som krever raske løsninger: Behov for omfattende endring (s. 27). 6 Meddelelse fra Kommisjonen om en EF-handlingsplan for integrasjon av miljøbeskyttelseskrav til den felles fiskeripolitik, KOM (2002) 186 endelig av 28. mai Meddelelse fra Kommisjonen om en EF handlingsplan for bekæmpelse af ulovlig, urapporteret og uregulert fiskeri KOM (2002) 180 endelig av 28.mai Meddelelse fra Kommisjonen til Europa-parlamentet og Rådet: Handlingsplan til afhjælpning af de sociale, økonomiske og regionale konsekvenser af omstrukturering af fiskeriet i EU. KOM(2002) 600 endelig av Meddelelse fra Kommisjonen til Rådet og Europa-parlamentet om en EU-handlingsplan for begrænsning af genudsætning af fisk, KOM (2002) 656 endelig av Meddelelse fra Kommisjonen til Rådet: og Europa-parlamentet: Vejen til en ensartet og effektiv gennemførelse af den fælles fiskeripolitik KOM (2003) 130 endelig av

9 Figur 6: Forslag til endringer i CFP av særlig betydning for Island og Norge Vejviser 2002 Grønbog 2009 Nasjonale hav? Shetlandskassen og andre ordninger for 6-12 n.mil: lukkede hav reservert for lokalbefolkningen og dem som har drevet fiske tradisjonelt. Unntak fra prinsippet om fri adgang til EU-farvann må tas opp til fornyet overveielse slik at det er sikret at kun unntak som er begrunnet i bevaringshensyn opprettholdes (s. 13). Relativ stabilitet (siden 1983): EU bør treffe avgjørelse om en fordelingsnøkkel for hver enkelt bestand. Haag-preferanser skal følges, så det unngås enhver usikkerhet om hvordan den relative stabilitet skal forstås (s.13). Over tid vil EU fjerne hindringer for normal økonomisk aktivitet slik som f.eks. prinsippet om relativ stabilitet (s. 23). Fritt omsettelige konsesjoner? EU erkjenner at fiskeri er kjennetegnet av forhold som gjør det vanskelig på kort sikt å skape normale økonomiske betingelser så som fri konkurranse og fri adgang til å investere (s. 23). Over tid vil EU fjerne hindringer for normal økonomisk aktivitet slik som f.eks. nasjonale tildelinger av fiskemuligheter (konsesjoner - ITQ). Planen her er da å diskutere seg frem til ordninger for markedsbaserte tildelingsmekanismer, dvs. kjøp og salg av ITQ. Nye rammebetingelser for kontroll og håndhevelse: Medlemsstatene vil bli delegert myndighet til uten å diskriminere å lage fiskeriregler som gjelder for egne fartøy i 12 milssonen og for fartøy som fører landet flagg i andre deler av EU-havet forutsatt at reglene forutgående blir meddelt EU og er forenlige med EU-retten (s. 25). Også hasteregler med 3 mnds varighet. 12 n.milsordningen har generelt sett fungert godt og kan til og med utbygges, hvis det etableres en særskilt ordning for kystfiske (s. 17). Det legges opp til en diskusjon om 12 n.milssonen skal reserveres for kystfartøy. Relativ stabilitet har resultert i en meget kompleks praksis med kvoteutveksling mellom statene og med utflagging av fiskefartøy (s.16). CFP har ført til en utvikling som har medført at det er et betydelig misforhold mellom de kvoter som landet får tildelt. Den relative stabilitet er ikke lengre garanti for at fiskerettighetene forblir innenfor den tildelte stats grenser. En mulighet går ut på å erstatte systemet med et mer fleksibelt system med tildeling av fiskerettigheter (s. 17). Hovedsynspunkt: ITQ er effektiv og billig måte å redusere overkapasitet på (s. 9). Modifisert versjon: Havfiske kan kombinere økonomiske incitamenter for tilpasning av flåtens markedsbaserte tildelingsmekanismer, ITQ. For kystfiske kan forvaltning skje via individuelle el. kollektive kvoter. Ordningen her må imidlertid sees i sammenheng med EU-meldingen: 11 Det finnes et marked for fiskerirettigheter (s. 4). Imidlertid ser det ikke ut til å være mulig å gå over til et system med omsettelige kvoter i EU-regi (s. 6). EUreglene forbyr imidlertid ikke et land fra å åpne for at utlendinger kjøper seg opp i nasjonalt ITQ-basert fiskeri. Revurdere nåværende strategi der det ikke skilles mellom prinsipp- og gjennomføringsvedtak og som medfører at alle vedtak treffes av Rådet på høyeste politisk plan (s. 10). Det bør vurderes om mer av vedtakene skal treffes i Kommisjonen og EU-parlamentet evt. at gjennomføringsvedtak delegeres til medlemsstatene eller egenforvaltning i PO-regi. Kystfiske bør treffes nært vedkommende kystsamfunn (s. 15). 11 Meddelelse fra Kommisjonen: Om rettighedsbaserede forvaltningsinstrumenter i fiskeriet {SEK (2007) 247} Brussels , KOM (2007) 73. 8

10 3. Hovedelementene i EUs fiskeriregime lovgivning, regulering, kvotehandel og rettigheter De kan skilles mellom to forhold: For det første regler om hvem som kan etablere bindende ordninger i fisket. For det annet hva disse ordningene går ut på. A. Den felles fiskeripolitikk EU vedtok en felles fiskeripolitikk (Common Fisheries Policy - CFP) i 1972, men EU innvilget seg en overgangsordning i 10 år for såkalte «gjenstående spørsmål». 1. januar 1983 skulle den ferdig utformede politikken begynne å virke. Det slo imidlertid feil. EU besluttet å innvilge seg selv en 20 års overgangsperiode, med en Mid Term Review i Heller ikke ved utløpet av 2002 var medlemslandene kommet til enighet om enkelthetene i EU-ordningen. Igjen ble EU nødt til å forlenge overgangsperioden, denne gangen frem til Det arbeides nå frem dokumenter som skal danne basis for den nye politikk. Det har kommet to viktige dokumenter i hhv og som forteller hvilke retninger som trenden nå går. Hva som blir det endelige resultat av dette arbeidet, er det enda for tidlig å si noe sikkert om. Dette betyr at det er EU som treffer beslutninger om fiskeri. Medlemsstatene er uten reguleringskompetanse. Ved medlemskapet overføres lovgivningsmakten til EU. Medlemslandene får på visse begrensede områder tilbake noe lovkompetanse for eksempel for regulering av lokale felt. Denne delegasjon av myndighet kan EU når som helst trekke tilbake. B. De ulike komponenter i ordningen De viktigste reguleringer gjelder fastsetting av ressursuttak og allokering mellom medlemsland og fiskere (det rettighetsbaserte fiske), 14 regler for utøvelsen av fiske, herunder regler om utkast, minstemål, bifangst, arealbegrensninger og overdragelse av rettigheter mellom stater og mellom fiskere. Det administrative system er det stilt spørsmålstegn ved. For det første ved at det luftes om en skal ha en klar todeling mellom kystfiske og havfiske. For det annet om egenkontroll og administrasjon skal få en plass. For det tredje om Ministerrådet i EU kun skal fastsette de prinsipielle retningslinjer og regler og at gjennomføringsordninger skal vedtas enten av Kommisjonen eller av brukerne selv eller evt. i medlemsstatene. Her luktes det på om produsentorganisasjoner kan utføre forvaltningsoppgaver. For øvrig er det liten detaljeringsgrad i forslaget. 12 Meddelelse fra Kommisjonen: Om rettighedsbaserede forvaltningsinstrumenter i fiskeriet {SEK (2007) 247} Brussels , KOM (2007) Se note Meddelelse fra Kommisjonen: Om rettighedsbaserede forvaltningsinstrumenter i fiskeriet {SEK (2007) 247} Brussels , KOM (2007) 73. 9

11 4. Hvilke muligheter/hindre preger EU-lovverket for å få til en forsvarlig ressursforvaltning? Her må en finne fram til forvaltningsforordninger som gjelder regulering av ressursene i havet. For å få et overblikk må en kjenne innholdet i de viktigste forhold for fiske, slik som: a. rett til å delta b. fordeling av ressurser til land eller personer/fartøy c. regler for fredning av fiske d. minstemål e. maskevidde f. innblandingsgrad av undermåls fisk g. bifangst h. utkast av ulovlig fisk I og med at intet av dette ligger klart, må denne biten av arbeidet utestå til vi nærmer oss forslagene om en endelig løsning på CFP dvs. nærmere

12 5. Endring i norsk fiskeriforvaltning ved medlemskap: konsekvenser Det som sies i dette avsnitt baserer seg på EU-retten slik den er i dag, justert for de endringer som etter alle solemerker vil bli et resultat av en endelig, bindende CFP. Det ligger fast at den felles fiskeripolitikk (CFP) legger all lovgivningsmyndighet hos EU. Den enkelte medlemsstat har ved medlemskapet overført sin myndighet til EU. EU vedtar sine regler ved kvalifisert flertall. Norsk fiskerirett opphører som selvstendig juridisk system. Lokale ordninger kan vedtas av medlemsstaten innenfor 12 n.mil og innen rammen av den myndighet som er delegert til staten. De lokale ordninger kan ikke stride mot EU-rettens regler. Norske fartøy under EU-medlemskap må følge EUs fiskerirett når det fiskes på det åpne hav. Norge og Island forhandler i dag som selvstendige stater i det internasjonale samfunn av stater og under de ulike regionale fiskeriorganisasjoner (RFO). Ved medlemskap i EU faller denne forhandlingsretten på EU. Dvs. at forhandlinger med Russland om norsk-arktisk torsk blir et Russland-EU-anliggende. Grønnboka gjør ingen endringer på dette. Relativ stabilitet gjelder forholdet internt mellom EUs medlemsland. Ordningen er ikke vernet, og kan komme til å bli endret. Dersom EU slår inn på rettighetsbasert fiskeri, dvs. tillater at kvoter og konsesjoner omsettes over landegrensene, opphører relativ stabilitet i praksis ved at hvilken som helst person i hvilket som helst medlemsland fritt kan handle fiskerettigheter i et annet land enn hjemlandet. Noen stor praktisk betydning har dette imidlertid ikke fordi det følger av EU-retten allerede i dag at hvilken som helst fisker i hvilket som helst EU-land kan etablere seg i et fiskerikt land og kan investere i fiskefartøy i slike land. Slik «kvotehopping» kan ikke uten videre skje verken i forhold til Island eller Norge iht. EØS-avtalen. 15 Nasjonalt hav innenfor den økonomiske sone på 200 n.mil opphører og erstattes med en nasjonal sone innenfor 12 n.mil. Imidlertid kan nasjonal lovgivningsmyndighet kun vedta nasjonale løsninger der slik kompetanse delegeres til medlemsstaten og de vedtak som treffes ligger innen rammen av CFP og de regler som EU har vedtatt. 15 Mer om detaljene her i Peter Orebech, The Fisheries Issues of the 2004 Second European Union Accession Treaty: a comparison with the 1994 First Accession Treaty (Int journal of Marine & Costal law vol. 19, 2004 s ). 11

13 6. Islandsk EU-medlemskap hva betyr det for Norge? Som vist i gjennomgangen over vil EU fjerne hindringer for normal økonomisk aktivitet slik som for eksempel prinsippet om relativ stabilitet. Det er ikke kommet signaler i 2009 om at EU har gått bort fra denne plan. Dette betyr at om Island går inn vil islandske fiskere ikke være garantert noen evigvarende, fast andel av noen bestand, ei heller bestander som var eksklusivt islandske. Unntaket i EØS for investeringer i islandsk fiskeri vil falle bort. Norge dersom EØS fortsatt opprettholdes vil fortsatt være avskåret fra å kjøpe seg opp i Island, men dette kan trolig lett omgås ved å etablere firma i Storbritannia, Danmark, Sverige osv. For slike firma vil det være fri adgang til investeringer også i islandsk fiskeflåte. Det annet sted der en vil merke forskjeller er ved forhandlinger om fordeling av fiskeressurser. Island har da opphørt som selvstendig aktør. Det er EU som forhandler på vegne av medlemsstatene, herunder også Island. Dvs. at Island er ute av North East Fisheries Commission (NEAFC) og skal ikke lengre konsulteres mht. islandsk andel av norsk arktisk torsk i Barentshavet. EU overtar denne funksjonen. Da EU klart har større forhandlingsstyrke enn Island kan dette bety at for eksempel Russland og EU finner sammen og deretter presser Norge på fordelingsprosenten. Island går ut av EFTA. Dvs. at islandske fiskere og fiskeindustri ikke lengre nyter godt av bilaterale avtaler om 0-toll for EFTA-fisk. I de avtaler der EØS-fartøy er likestilt med EFTAfartøy mht. 0-toll, vil den gunstige posisjon for Island stå og falle med om EØS-avtalen opprettholdes. Eventuelt om frihandelsavtalene med tredje land reforhandles slik at den også omfatter fangster levert i Norge fra EU-fartøyer, dvs. land som Norge har frihandelsavtaler med (forutsatt at slik frihandelsavtale erstatter EØS). Ellers vil de største endringer komme på markedssiden. Ved inntreden i EU får all islandsk fiskeeksport 0-toll. Dette kan gi konkurransefortrinn, men i den grad EU er avhengig av norsk fisk grunnet egen underdekning (noe de er), vil tollen trolig ha liten betydning. I et slikt selgers marked viser markedsstudier at tollen betales av kjøper, og ikke selger. Det er bl.a. av denne grunn at EU på alle de fiskeslag der det er underdekning suspenderer tollen for hele eller deler av året. 12

"Norsk fiskeriforvaltning og EU"

Norsk fiskeriforvaltning og EU "Norsk fiskeriforvaltning og EU" Seminar i Tromsø 25. mars 2003: Norsk fiskeriforvaltning og fiskeeksport - utfordringer i et nytt Europa Statssekretær Janne Johnsen, Fiskeridepartementet Den bilaterale

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Beslutningslabyrinten politikken versus byråkratiet

Beslutningslabyrinten politikken versus byråkratiet Beslutningslabyrinten politikken versus byråkratiet Kilde: Figur hentet fra Trondsen & Ørebech, Rettsøkonomi for fornybare ressurser (Universitetsforlaget 2012) Forvaltningens ulydighet (1) "Komiteen viste

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Publisert i EØS-tillegget nr. 56/2009, 22. oktober 2009

Publisert i EØS-tillegget nr. 56/2009, 22. oktober 2009 Publisert i EØS-tillegget nr. 56/2009, 22. oktober 2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 94/2009 av 8. juli 2009 om endring av protokoll 31 til EØS-avtalen om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

Detaljer

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge "Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Utvalget legger til grunn en forståelse av mandatet som innebærer en utfordring for måten fiskeripolitiske beslutninger har blitt tatt til nå.

Utvalget legger til grunn en forståelse av mandatet som innebærer en utfordring for måten fiskeripolitiske beslutninger har blitt tatt til nå. Norges Naturvernforbund Barentshavkontoret 8285 Leines Kontaktperson: Gunnar Album Fiskeridepartementet postmottak@fkd.dep.no Leines 29.09.2006, Ref:200601874- /SJO Høringsuttalelse NOU 2006: 16 Strukturvirkemidler

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Nr. 13/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 202/2016. av 30. september 2016

Nr. 13/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 202/2016. av 30. september 2016 Nr. 13/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 23.2.2017 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 202/2016 2017/EØS/13/05 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL ENDRINGER I ERVERVSTILLATELSESFORSKRIFTEN M.V. - DELTAKELSE I HØSTING AV TANG OG TARE.

HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL ENDRINGER I ERVERVSTILLATELSESFORSKRIFTEN M.V. - DELTAKELSE I HØSTING AV TANG OG TARE. Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Kristin Skurtveit Postboks 8090 Dep Telefon: 91308763 Seksjon: Fartøy- og deltakerseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 15/13914 Deres referanse: Vår dato:

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer

Den felles fiskeripolitikken

Den felles fiskeripolitikken Den felles fiskeripolitikken Fiskeripolitikken i EU er organisert som fellesskapspolitikk og vart skilt ut som eige politisk felt i 1970. Det at fiskeripolitikken ligg på fellesskapsnivå tyder at medlemslanda

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 204/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 204/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 204/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no 1 FELLESERKLÆRING OM RATIFISERING I RETT TID AV AVTALEN OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE

Detaljer

Brexit en ny fordeling av fiskeressursene? Pelagisk Arena 31. august Torben Foss PwC Seafood Center

Brexit en ny fordeling av fiskeressursene? Pelagisk Arena 31. august Torben Foss PwC Seafood Center Brexit en ny fordeling av fiskeressursene? Pelagisk Arena 31. august 2016 Torben Foss PwC Seafood Center 2016 PwC Seafood is a global leader in strategic support to the seafood industry PwC Seafood Expert

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007 av 26. oktober 2007 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering)

Detaljer

Evaluering av fisket etter leppefisk Regionsjef Hans Inge Algrøy

Evaluering av fisket etter leppefisk Regionsjef Hans Inge Algrøy Evaluering av fisket etter leppefisk 2016 Regionsjef Hans Inge Algrøy Den viktigste stemmen for de fleste sjømatselskap i Norge Ca 500 medlemmer Ca 10.000 ansatte Medlemsstyrt organisasjon og tilsluttet

Detaljer

HØRINGSNOTAT 25. JUNI 2013 OVERFØRING AV FANGST MELLOM FARTØY I PELAGISKE FISKERIER

HØRINGSNOTAT 25. JUNI 2013 OVERFØRING AV FANGST MELLOM FARTØY I PELAGISKE FISKERIER HØRINGSNOTAT 25. JUNI 2013 OVERFØRING AV FANGST MELLOM FARTØY I PELAGISKE FISKERIER 1. Innledning I flere tiår har de årlige reguleringsforskriftene for de ulike fiskeslag nedfelt det grunnleggende prinsippet

Detaljer

Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme?

Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme? Axel Dammann Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme? Kvotesystem og ressursrente Til Eidesenutvalgets høring 15. mars 2016 Oslo, mars 2016 2 Tidligere utgitt om samme emne: Barentshavet og den

Detaljer

Norskarktisk torsk er en

Norskarktisk torsk er en Fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland Irene Dahl Flere viktige fiskebestander, blant annet norskarktisk torsk, er delt mellom Norge og Russland og er således undergitt den havrettslige plikten om

Detaljer

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET).

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET). MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-37-95 (J-25-94 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00 -Telefax: 55 23 80 90 -Telex 42 151 Bergen, 9.3.1995 JM/BJ FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

EU ABC en innføring i EU systemet på 123

EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva

Detaljer

Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker

Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker Hva mener vi med en bipolar næringsmodell? «Mot en ny samfunnskontrakt» http://www.regjeringen.no/pages/38787624/mot_en_ny_samfunnskontrakt2608

Detaljer

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. 9.6 MAKRELL 9.6. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en disponibel på 78 868 tonn makrell. Tabell gir en oversikt over all fangst av makrell i 04 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. Tabell : Fordeling

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

HØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT OM GJENNOMGANG AV RÅFISKLOVEN

HØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT OM GJENNOMGANG AV RÅFISKLOVEN Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 0032 OSLO Vår ref.: 1273/12/SOH 11/252 Dir.innvalg: 77 66 01 23 Deres ref.: 201000973- /KPV Dato: 21.02.2012 Postboks 6162 N-9291 Tromsø Tlf.: +47 77 66 01 00

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015. 4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

Nr. 51/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009. av 26. februar 2009

Nr. 51/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009. av 26. februar 2009 Nr. 51/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009 2015/EØS/51/07 av 26. februar 2009 om anvendelse av konkurransereglene innen transport med jernbane, på vei og

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009. av 26. februar om anvendelse av konkurransereglene innen transport med jernbane, på vei og innlands vannvei

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009. av 26. februar om anvendelse av konkurransereglene innen transport med jernbane, på vei og innlands vannvei Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XIV del G nr. 10 (rådsforordning (EF) nr. 169/2009), slik Fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet tolker denne delen av avtalen. RÅDSFORORDNING (EF) nr.

Detaljer

8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012. av 26. juli 2012

8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012. av 26. juli 2012 8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/43 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012 2012/EØS/63/30 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) EØS-KOMITEEN HAR

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak) og protokoll 23

Detaljer

Norsk fiskeriforvaltning

Norsk fiskeriforvaltning Norsk fiskeriforvaltning Innhold Norge lange tradisjoner for høsting av havet 3 Norsk fiskeriforvaltning bærekraftig høsting av havets ressurser 6 Internasjonalt fiskerisamarbeid 9 Kamp mot ulovlig, urapportert

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015.

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015. SAK 5/2015 INNFØRING AV KVOTEFLEKSIBILITET MELLOM KVOTEÅR I TORSKEFISKERIENE NORD FOR 62 N 5.1 BAKGRUNN På 44. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble det i den gjensidige fiskeriavtalen

Detaljer

Uoffisiell, foreløpig norsk oversettelse. nr. 152/2012 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)

Uoffisiell, foreløpig norsk oversettelse. nr. 152/2012 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) Uoffisiell, foreløpig norsk oversettelse EØS-KOMITEE S BESLUT I G nr. 152/2012 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske

Detaljer

Reform av EU sin felles fiskeripolitikk

Reform av EU sin felles fiskeripolitikk Reform av EU sin felles fiskeripolitikk Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet til å gjere slikt vedtak: Vestlandsrådet utarbeider ei fråsegn til EU kommisjonen om revisjon av felles fiskeripolitikk basert

Detaljer

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission inspections in the field of aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís Norge og Island Likheter og ulikheter Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís Innhold Forskjeller i landinger av fersk torsk mellom Norge og Island Gjennom året Etter redskap Hvorfor forskjeller

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-63-2008 (J-14-2008 UTGÅR) Bergen, 28.03.08 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/ 154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.6.1996 NORSK utgave De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon av arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter Else Øvernes, KRD 1 Tema Krav om uavhengig kontroll og tilsyn i byggesaker Krav til produktdokumentasjon i ny teknisk forskrift Markedstilsyn og myndighetenes

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Greenpeace poengberegning for fisk - og skalldyrpolicy Hvert spørsmål er forutsatt med et antall valg. Velg det svaret du synes passer best

Detaljer

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007 Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Forslag til reguleringstiltak i 2011 for leppefisker fra arbeidsgruppen om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk

Forslag til reguleringstiltak i 2011 for leppefisker fra arbeidsgruppen om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk Fiskeridirektøren Att: Anne Marie Abotnes 46803662 Utviklingsseksjonen 11/1030 25.02.2011 Forslag til reguleringstiltak i 2011 for leppefisker fra arbeidsgruppen om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk

Detaljer

Norske fiskerier og EF

Norske fiskerier og EF EF Norske fiskerier og EF En orientering fra Utenriksdepartementet Målsettingen Et utvidet europeisk Fellesskap (EF) som omfatter ti land, vil få en stor global innflytelse når det gjelder fiskerispørsmål.

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010 Nr. 53/119 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010 2015/EØS/53/12 av 14. desember 2010 om anvendelse av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på visse grupper av spesialiseringsavtaler(*)

Detaljer

Samlekvoteordningen i det norske kystfisket

Samlekvoteordningen i det norske kystfisket Samlekvoteordningen i det norske kystfisket Hva er fiskernes erfaringer? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning Ressursforvaltning fra art til part Delprosjekt III. a. innenfor Regelverk i fiskerisektoren Finansiert

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote Pelagisk forum Bergen 3. Maj 2012 Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote 1 Program Noen fakta om Færøyne Hvordan Færøyene ser på situasjonen Hvor mye makrell er i færøysk sone Hvordan påvirker

Detaljer

Dialogmøte kongekrabbe

Dialogmøte kongekrabbe Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Pelagisk sektor sett frå fiskarsida Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Fiskebåts visjon Ei miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0492.ELTR OJ L 139/14, p. 1-6 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 492/2014 of 7 March 2014 supplementing Regulation (EU) No 528/2012 of the European Parliament and of the Council as regards

Detaljer

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som

Detaljer

Bæredygtige fiskerier

Bæredygtige fiskerier Bæredygtige fiskerier Historik Tilnærmelsesvis fri etablering og fritt fiske 1987 innføring av lisenser 1994 innføring av kvotesystem helhetlig lovkompleks for regulering av fiskeriet 1996 effortsystem

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKE I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHA V (NAFO-OMRÅDET).

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKE I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHA V (NAFO-OMRÅDET). MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-10-96 (J-37-95 UTGÅR) Bergen, 30.01.1996 AFJ/BS FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKE I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHA V (NAFO-OMRÅDET). Fiskeridepartementet

Detaljer

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) i forbindelse med implementering av direktiv 2012/17/EU om sammenkopling av sentrale registre,

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

Høringssuttalelse fra Natur og Ungdom til NOU 2014:16 - Sjømatindustrien

Høringssuttalelse fra Natur og Ungdom til NOU 2014:16 - Sjømatindustrien Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Oslo 29.04.2015 Høringssuttalelse fra Natur og Ungdom til NOU 2014:16 - Sjømatindustrien Oppsummering av våre innspill Sjømatindustriutvalgets

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket?

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Innlegg ved Lars Liabø Generalforsamling FHL/FHS 2009 Radisson SAS Hotell, Bodø 2. April 2009 Oppkjøperen: I den første måned i Lofoten da fisket så ut

Detaljer

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.07.2012 45294/2012 2012/5536 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/202 Formannskapet 21.11.2012 12/197 Bystyret 13.12.2012 Organisering av kommunens

Detaljer

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller»

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» KKatarina G. WiKatarina G. Witek kgw@nokut.no Tema i dag. Grunnleggende

Detaljer