Gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden. Anbefalinger for å vurdere sjømattrygghet ift prosesskjemikalier og metaller.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden. Anbefalinger for å vurdere sjømattrygghet ift prosesskjemikalier og metaller."

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse Saksbehandler, innvalgstelefon: Bakgrunnsnotat Gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden. Anbefalinger for å vurdere sjømattrygghet ift prosesskjemikalier og metaller. Akrylamid Flokkuleringsmidler som polyakrylamid har potensiale for å være en utfordring for sjømattrygghet. Akrylamid i mat, som oppstår bl.a. ved varmebehandling av karbohydrater, ansees som et folkehelseproblem (http://www.efsa.europa.eu/en/press/news/ htm) men det er lite dokumentasjon på om polyakrylamid fra flokkuleringsmidler kan finnes i fisk og sjømat eller ikke. Polyakrylamid har en rekke industrielle bruksområder, blant annet vannrensing, papirproduksjon og mineralutvinnning. Det er forskjell mellom bruk av flokkuleringskjemikalier i renseanlegg og mineralutvinning. Ved mineralutvinning blir flokkuleringsmidler værende i miljøet der biologiske organismer muligens kan omdanne/nedbryte kjemikaliene til metabolitter (som for eksempel monoakrylamid), mens ved vannrensing så vil restmengdene av kjemikaliene i vannet (etter at de er fjernet sammen med stoffene som skal renses fra vannet) ikke være i et biologisk miljø som kan omdanne polyakrylamidene. Dermed vil det være en vesensforskjell ved at i et deponi så vil kjemikaliene bli værende i det marine miljø i deponiet over tid. Der er lite dokumentasjon på bioakkumulering av (poly)akrylamid i næringskjeden. Et aktivt økende sjødeponi vil imidlertid representere en kontinuerlig kilde til (poly)akrylamid, og da kan skalldyr og fisk ta opp og deponere stoffet i filet på grunn av kontinuerlig eksponering gjennom vann eller fra andre mindre fisk/bunndyr som kontinuerlig blir eksponert. Derfor er det relevant å måle funn av reststoff i fisk og sjømat, selv om stoffene ikke bioakkumulerer. Den virksomme delen av et av de vanligste flokkuleringskjemikaliene, Magnafloc 155, er anioniske polyakryalmid og dette stoffet kan inneholde opptil 0.1% monoakrylamid (HMS data blad fra , Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2009). Anioniske polyakrylamider er vannløselig og har et svært lavt potensiale til å løses i organiske løsemidler (Daughlon, 1988), noe som gjør at den er svært lite fettløselig. Polyakrylamider er delvis nedbrytbare til monoakrylamid under høy temperatur (70 o C) eller UV stråling (Ishizuka et al., 2008). Polyakrylamidprodukter inneholder ofte rester av monoakrylamider og kan dermed være en kilde til eksponering av monoakrylamid i akvatiske system (EPA, 2010). Monoakrylamid er vannløselig og er lett biologisk nedbrytbart i sediment og overflatevann (EPA, 2010) og har lite potensiale til å akkumuleres i fisk (EPA, 2010; Petersen et al., 1985). Bioakkumuleringsfaktoren i fisk er rundt 0.86 for liten regnbueørret (Petersen et al., 1985). Monoakrylamid er også biologisk nedbrytbart i aerobt sjøvann (Rapport nr Aquateam-norsk vannteknologisk senter). Polyakrylamid er mest undersøkt i forbindelse med anvendelse i kosmetikk (Andersen, 2005). Det ble ikke funnet noen informasjon om absorpsjon av polyakrylamider fra mat og således ingen informasjon om distribusjonen av polyakrylamid i kroppen. Polyakrylamid i seg selv er ikke særlig giftig. For eksempel gir en enkelt oral dose på 4.0 g/kg kroppsvekt ingen akutt toksisitet hos rotter (Andersen, 2005). I sub-kroniske oral toksisitetsstudier med rotter og hunder viste doser opptil 464 mg/kg kroppsvekt ingen tegn til toksisitet (Andersen, 2005). Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Internett: NIFES Strandgaten 229 Telefaks: E-post adresse: Postboks 176 Sentrum Organisasjonsnr: BERGEN Vennligst adresser post til NIFES, ikke til enkeltpersoner

2 Flere kroniske (to-års) orale toksisitetsstudier med rotter og hunder som ble fôret med dietter som inneholdt opp til 5% polyakrylamid viste ingen betydelige negative effekter (Andersen, 2005). Ingen vevslesjoner ble konstatert i en tre generasjons studie hvor rotter ble fôret med en diett som inneholdt 500 eller 2000 mg polyakrylamid/kg. Polyakrylamid har vist ikke å være kreftfremkallende i flere kroniske dyrestudier (Andersen, 2005). Monoakrylamid blir raskt absorbert etter oralt inntak hos forsøksdyr. Akrylamid tas opp i organene og omdannes delvis til metabolitter som glycidamid (EPA, 2010). Hos mennesker er direkte konjugering av akrylamid med glutation den viktigste metabolske prosessen. Epoxidering av akrylamid til glycidamid er en annen viktig metaboliseringsvei og glycidamid er gentoksisk (EPA, 2010). Monomer akrylamid har vist seg å være nevro- og gentoksisk (Andersen, 2005). Både EPA, EFSA og WHO har gitt omfattende toksikologiske vurderinger av akrylamid de siste årene. EPA har en human oral stignings faktor på 0.5 mg per kg per dag for dannelse av kreft etter oral eksponering og en referansedose på mg per kg per dag gir ikke ikke karsinogene effekter etter orale eksponering (EPA, 2010). WHO (WHO, 2011) har satt en lower confidence limit on benchmark dose (BMDL10) på 0.31 mg/kg kroppsvekt per dag for indikasjon på mammary tumor i rotter og 0.18 mg/kg kroppsvekt per dag for harderian kjertler tumorer hos mus. Den laveste non observed adverse effect level (NOAEL) for ikke-karsinogene effekter er 0.2 mg/kg kroppsvekt dag for nerveforandringer hos rotter (WHO, 2011). I evaluering av mattrygghet er det sentralt å vise at restkonsentrasjoner (eller et fravær av rest konsentrasjoner) er under skadelige effektkonsentrasjoner for oss mennesker. Det er derfor nødvendig å etablere analysemetoder for hovedkomponent(er) i prosesskjemikalier og deres hovedmetabolitter i sjømat, som for eksempel fiskemuskel (inkludert prøver som inneholder mer enn 10 g fett/100 g prøve; fiskelever, innmat av krabbe og skjell). For prosesskjemikalier som inneholder kjemiske stoffer som har et bioakkumulerings-potensial må det være et krav at det dokumenteres fravær av eller forekomst av disse stoffene i sjømat. Anbefalinger for å vurdere sjømattrygghet ift prosesskjemikalier i mineralindustrien 1) Etablere offentlig publiserte og eller akkrediterte analysemetoder for hovedkomponent(er) i prosesskjemikalier og deres hovedmetabolitter i sjømat. 2) Bestemmelse av restkonsentrasjoner (eller fravær av) av prosesskjemikalier og deres hovedmetabolitter i sjømat i området omkring sjødeponi. 3) Fremskaffe informasjon angående akutt oral toksisitet, gjentatte dose (kronisk) toksisitet, eller toksisitet knyttet til genetiske effekter (in vitro eller in vivo), utvikling, eller reproduksjon i pattedyr modeller for stoffer som finnes i restkonsentrasjoner i sjømat.

3 Kadmium: Finfraksjonen av knuste bergarter som rutil og eklogitt som deponeres vil kunne være en kilde til tungmetaller. En rapport fra NIVA sier at eklogitt avgir en rekke metaller, og viser til at det i utlekkingsforsøk er spesielt Cd og Mn som oppkonsentreres i vannfasen. Rapporten viser at eklogitten avgir en rekke metaller, og nevner spesifikt nikkel, kobolt, mangan og kadmium. Utlekkingsforsøkene viser at spesielt Cd og Mn oppkonsentreres i vannfasen. Etter 263 dager var konsentrasjonen av Cd i vann på 3,59 µg/l. Ut fra et sjømattrygghetsaspekt virker det derfor som at det primært er Cd som kan tenkes å representere en utfordring ved et evt deponi i Førdefjorden. Bakgrunnsnivået av Cd i sjøvann oppgis ofte å ligge i størrelsesorden 0,1 µg/l (http://www.cadmium.org/ ). I NIVAs rapport er kadmiumutlekkingen ikke kommentert spesielt, men for sjømattrygghet kan det tenkes at man bør være oppmerksom på dette også ved et evt deponi i Førdefjorden. Ift sjømattrygghet er det skjell og krabbe som er spesielt utsatt for Cd akkumulering, mens for fiskefilet er kadmiumakkumulering ikke en utfordring (I fisk er opptaket lavt og det kadmium som tas opp akkumuleres mest i indre organer som lever og nyre). I skjell (i Australia) er det vist at Cd kan akkumuleres i skjell til nivåer på 2 mg/kg ved sjøkonsentrasjoner høyere enn 0,2 µg/l (Talbot 1985). Denne konsentrasjonen hos for eksempel blåskjell vil ha den konsekvensen at blåskjellene ikke er tillatt å omsette siden grenseverdien for kadmium i blåskjell er 1 mg per kg våtvekt. Det er viktig å bemerke at dette er basert på ett studie, og mer grundige undersøkelser er nødvendig for å kunne gjøre sjømattrygghetsvurderinger basert på vannkonsentrasjoner og sannsynlig akkumulering av kadmium i både skjell og krabbe. Øvre grenseverdi for kadmium i krepsdyr for humant konsum på 0,5 mg kadmium/kg våtvekt gjelder for krepsdyr med unntak av brunkjøtt fra krabbe og kjøtt fra hode og torax hos hummer. Analyser gjort i forbindelse med overvåkning av sjømat gjort ved NIFES har vist at brunmat i krabbe kan akkumulere tungmetaller og andre miljøgifter (Måge og Frantsen 2008). Overvåkningsprogrammer i Norge har også vist at blåskjell kan akkumulere tungmetaller i bløtvev, og at konsentrasjonen av kadmium avtar med økende distanse fra punktkilder (Julshamn et al., 2001). Dette er blant annet vist i Hardangerfjorden, der kadmiumkonsentrasjoner så høye som 18 mg Cd/kg våtvekt ble påvist i Samlet viser undersøkelsene beskrevet over at krepsdyr og skjell potensielt kan akkumulere kadmium til grenseverdinivåer for humant konsum, og at disse artene bør overvåkes med tanke på tungmetallforurensning fra gruvedrift og utslipp i sjø.

4 Titan: Finfraksjonen av knuste bergarter som rutil og eklogitt som deponeres ved et evt deponi i Førdefjorden vil bl.a. inneholde nanopartikkelfraksjoner av mineralene som utvinnes, som silisiumdioksid (SiO2) og titandioksid (TiO2) (Nordic Mining). Slike partikler kan spres i vannfasen fra deponisted avhengig av lokale strømforhold. Konsentrasjonen av partikler vil avta raskt fra utslippssted, men slike partikler kan potensielt spres flere km (DNV, 2014). Forsøk har vist at filtrerende organismer som blåskjell kan ta opp suspenderte nanopartikler fra vannfasen og akkumulere i vev som gjeller og fordøyelsesorgan. Slikt opptak og etterfølgende toksisk effekt er vist for TiO2 (Barmo et al., 2013; Canesi et al., 2010, for kobber-nanopartikler (Hu et al., 2014) og gull-nanopartikler (Tedesco et al., 2010). Forsøk har imidlertid vist at TiO2 nanopartikler i liten grad oppkonsentreres i næringskjeden (DNV, 2014). Her vil tilsvarende argumentasjon som for akrylamid være gjeldende; så lenge det er en kontinuerlig kilde til titanoksid i deponiet vil sjømaten kunne ta opp og inneholde titan selv om det ikke bioakkumulerer over tid. US EPA (2010) har gjennom en omfattende undersøkelse av økotoksikologiske effekter av TiO2 og har vist at hovedmekanismen for giftighet er antatt å være dannelse av reaktive oksygenradikaler og dermed oksidativt stress. Skadelige sekundæreffekter kan derved ofte observeres på cellulære makromolekyler som DNA og lipider (lipid-peroksidering). Dette er spesielt vist for filtrerende organismer (referanser over). I fisk er det påvist skader på gjeller på yngel av regnbueørret ved konsentrasjoner helt ned til 0,1 mg/l TiO2 (Federici et al., 2007). Forfatterne observerte ingen akkumulering av titandioksid i fisken og forklarte effektene med en fysisk adsorpsjon av partiklene på gjelleoverflaten og at de utøvet sin virkning der. Fisk er følsomme for TiO2 fordi ioneregulering over cellemembraner påvirkes, og særlig i gjellene. Hao et al. (2009) observerte signifikante utslag på flere oksidativ stress parametere i karpe eksponert for TiO2 med sterkest utslag i lever, og så histopatologiske endinger (vevsskade) i gjelle og levervev. I sin vurdering av toksisk effekt TiO2 nanopartikler i forbindelse med utslipp i Førdefjorden konkluderer DNV (2014) med at det er dokumentert effekter av nanopartikler av titandioksid ned til 0,1 mg/l (100 μg/l). I en vurdering av toksisitet i mennesker og pattedyr konkluderte Shi et al. (2013) med TiO2 er moderat toksisk, og oksidativt stress og inflammasjon i lungene er hovedeffekten. Forsøk med marine invertebrater som protozoen Tetrahymena thermophile har vist at TiO2 nanopartiker potensielt kan bidra til økt transport av Cd fra vannfasen og inn i organismer (Yang et al., 2014). Videre er det vist at TiO2 nanopartikler kan bidra til økt opptak av dioksin (TCDD) i blåskjell (Canesi et al., 2010), mens tilsvarende effekt ikke ble funnet med benzo(a)pyren ko-eksponert med TiO2 nanopartiker (Farkas et al., 2015). Denne forskningen indikerer imidlertid at nanopartikler i vannfasen kan bidra til økt opptak av andre miljøgifter i filterspisere. Mange fysiske og kjemiske forhold har en betydning for biotilgjengelighet av Cd og andre metaller i marine systemer, blant annet tilstedeværelse av titandioksid. I og med at det skal svært lave konsentrasjoner av Cd til før en får akkumulering i f.eks. krabbe, kan dette samspillet muligens bidra til økt opptak av tungmetaller i næringskjeden. Titanoksid som nanopartikler er beskrevet i siste rapport fra MD. Det er ikke etablerte grenseverdier for titan i sjømat, og NIFES har ikke informasjon om basisnivå av titan i sjømat.

5 Anbefalinger for å vurdere sjømattrygghet ift metallene kadmium og titan som nanopartikler i mineralindustrien 1) Bestemmelse av restkonsentrasjoner (eller fravær av) av kadmium i sjømat som krabbe og skjell i området omkring sjødeponi. 2) Etablere metodikk for titan i sjømat (NIFES måler i dag tilsvarende type metaller i sjømat). 3) Bestemmelse av restkonsentrasjoner (eller fravær av) av titan i sjømat som skjell og krepsdyr i området omkring sjødeponi.

6 Referanser: DNV, Kommentarer vedrørende miljørisiko ved deponering av fine mineralpartikler i Førdefjorden. Det Norske Veritas (DNV-GL, PP079572/ LINSVE), Barmo, C., Ciacci, C., Canonico, B., Fabbri, R., Cortese, K., Balbi, T., Marcomini, A., Pojana, G., Gallo, G., Canesi, L., In vivo effects of n-tio2 on digestive gland and immune function of the marine bivalve Mytilus galloprovincialis. Aquatic Toxicology 132, Canesi, L., Ciacci, C., Vallotto, D., Gallo, G., Marcomini, A., Pojana, G., In vitro effects of suspensions of selected nanoparticles (C60 fullerene, TiO2, SiO2) on Mytilus hemocytes. Aquatic Toxicology 96, Farkas, J., Bergum, S., Nilsen, E.W., Olsen, A.J., Salaberria, I., Ciesielski, T.M., Baczek, T., Konieczna, L., Salvenmoser, W., Jenssen, B.M., The impact of TiO2 nanoparticles on uptake and toxicity of benzo(a)pyrene in the blue mussel (Mytilus edulis). Sci Total Environ 511, Federici, G., Shaw, B.J., Handy, R.D., Toxicity of titanium dioxide nanoparticles to rainbow trout (Oncorhynchus mykiss): gill injury, oxidative stress, and other physiological effects. Aquat Toxicol 84, Hao, L., Wang, Z., Xing, B., Effect of sub-acute exposure to TiO2 nanoparticles on oxidative stress and histopathological changes in Juvenile Carp (Cyprinus carpio). Journal of environmental sciences 21, Hu, W.T., Culloty, S., Darmody, G., Lynch, S., Davenport, J., Ramirez-Garcia, S., Dawson, K.A., Lynch, I., Blasco, J., Sheehan, D., Toxicity of copper oxide nanoparticles in the blue mussel, Mytilus edulis: A redox proteomic investigation. Chemosphere 108, Julshamn, K., Torpe, E.K., Bornes, C., Saethre, L.J., Maage, A., Cadmium, lead, copper and zinc in blue mussels (Mytilus edulis) sampled in the Hardangerfjord, Norway. Journal of Environmental Monitoring 3, Måge, A. og Frantsen, S., Kostholdsrådsundersøkelse, Bergen Byfjord NIFES rapport 08. mai Shi, H., Magaye, R., Castranova, V., Zhao, J., Titanium dioxide nanoparticles: a review of current toxicological data. Particle and fibre toxicology 10, 15. Talbot V (1985) Relationship between cadmium concentrations in seawater and those in the mussel Mytilus edulis. Marine Biology 85, Tedesco, S., Doyle, H., Blasco, J., Redmond, G., Sheehan, D., Exposure of the blue mussel, Mytilus edulis, to gold nanoparticles and the pro-oxidant menadione. Comparative Biochemistry and Physiology C-Toxicology & Pharmacology 151, US EPA (2010) Nanomaterial Case Studies: Nanoscale titanium dioxide in water treatment and in topical sunscreen. US EPA report EPA/600/R-09/057F dated November, 2010.

7 QFjAC&url=http%3A%2F%2Fofmpub.epa.gov%2Feims%2Feimscomm.getfile%3Fp_downl oad_id%3d499980&ei=fcvxuomn4wp4asa_ycwbw&usg=afqjcngt22wrprq95gis5 ZlPFF2RH2- FWQ&bvm=bv ,d.bGE Yang, W.W., Wang, Y., Huang, B., Wang, N.X., Wei, Z.B., Luo, J., Miao, A.J., Yang, L.Y., TiO2 Nanoparticles Act As a Carrier of Cd Bioaccumulation in the Ciliate Tetrahymena thermophila. Environmental Science & Technology 48,

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Risikovurdering av polydadmac i arbeidsmiljøet

Risikovurdering av polydadmac i arbeidsmiljøet Risikovurdering av polydadmac i arbeidsmiljøet Dato: 2. mars 2012 INNHOLD BAKGRUNN... 3 1 TOKSISITETEN TIL POLYDADMAC... 4 1.1 AKUTT GIFTIGHET... 4 1.2 KARSINOGENE EFFEKTER... 4 1.3 MUTAGENE EFFEKTER...

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 12.05.05 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima SAMMENDRAG

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid

Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 21. januar 2008 Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid 1. SAMMENDRAG

Detaljer

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6. januar 2006 Risikovurdering av bly og kadmium i skjell SAMMENDRAG Det å spise skjell med blynivåer opptil

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Goltix med det virksomme stoffet metamitron

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Goltix med det virksomme stoffet metamitron Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15. juni 2006 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Goltix med det virksomme

Detaljer

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering

Detaljer

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Betydning av økt grenseverdi for kadmium i fiskefôr for anvendelse av fiskeensilasje som fôr SAMMENDRAG En økning av grenseverdien

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

Oppfølgende brev vedrørende klage på vedtak Gruvedrift i Engebøfjellet og utslippstillatelse for deponering av gruveavfall i Førdefjorden

Oppfølgende brev vedrørende klage på vedtak Gruvedrift i Engebøfjellet og utslippstillatelse for deponering av gruveavfall i Førdefjorden Kongen i statsråd v/ Statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0030 Oslo Kopi til: Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oppfølgende brev vedrørende klage på vedtak

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler (FG2) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Dato: 18.1.2012 Dok. nr.: 11-206-2 ISBN: 978-82-8259-046-4

Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler (FG2) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Dato: 18.1.2012 Dok. nr.: 11-206-2 ISBN: 978-82-8259-046-4 NeemAzal med virksomt stoff azadiraktin: Vurdering av gentoksisitet, foster- og reproduksjonsskadelig effekt og dokumentasjon (Hele tittelen på vurderingen) Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler

Detaljer

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Releeze vet. 0,6 g/kg, medisinpellet til fisk. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Releeze vet. 0,6 g/kg, medisinpellet til fisk. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Releeze vet. 0,6 g/kg, medisinpellet til fisk. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: Diflubenzuron 0,6 g per kilo medisinpellet Hjelpestoffer: Fiskefôr bestående

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 1 OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 Kåre Julshamn, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Amund Måge, Nasjonalt institutt for ernærings

Detaljer

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Steward 30 WG med det virksomme stoffet indoksakarb

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Steward 30 WG med det virksomme stoffet indoksakarb Helserisikovurdering av plantevernmidlet Steward 30 WG med det virksomme stoffet indoksakarb Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 23. juni 2009 ISBN: 978-82-8082-333-5

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 14. november 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix SAMMENDRAG

Detaljer

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET 046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av

Detaljer

KLAGE PÅ VEDTAK GRUVEDRIFT I ENGEBØFJELLET OG UTSLIPPSTILLATELSE FOR DEPONERING AV GRUVEAVFALL I FØRDEFJORDEN

KLAGE PÅ VEDTAK GRUVEDRIFT I ENGEBØFJELLET OG UTSLIPPSTILLATELSE FOR DEPONERING AV GRUVEAVFALL I FØRDEFJORDEN Kongen i statsråd v/ Statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0030 Oslo Ref: 13/4417 Kopi til: Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet KLAGE PÅ VEDTAK GRUVEDRIFT I ENGEBØFJELLET

Detaljer

Helserisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Totril med det virksomme stoffet ioksyniloktanoat

Helserisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Totril med det virksomme stoffet ioksyniloktanoat Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 11. september 2007 Helserisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Totril med det virksomme stoffet ioksyniloktanoat 1.

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde Det Norske Veritas AS Rapportnr.2010-1461/DNV Referansenr.: / 127UXV3-13 Rev. 01, 2010-11-10 Dato: 2011-02-07 Side i av ii Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE

Detaljer

BRUK AV FLUBENZURONER I LAKSEOPPDRETT: EN EVALUERING.

BRUK AV FLUBENZURONER I LAKSEOPPDRETT: EN EVALUERING. BRUK AV FLUBENZURONER I LAKSEOPPDRETT: EN EVALUERING. DIFLUBENZURON Del 1 Farmakologi Opptak og utskilling Diflubenzuron absorberes lite i tarm hos laks og følgelig er biotilgjengeligheten moderat. Det

Detaljer

Effekter av borreslam: Metaller fra borreslam:

Effekter av borreslam: Metaller fra borreslam: Effekter av borreslam: Er ilmenitt mindre skadelig enn barytt? Metaller fra borreslam: Utlekking fra partikler & opptak i dyr Input til ERMS IRIS-Biomiljø v/renée Katrin Bechmann Exposure system Stirrer

Detaljer

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6.januar 2006 Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet SAMMENDRAG Faggruppen for forurensninger, naturlige

Detaljer

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN Ugradert Klima- og Forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att. Bård Nordbø Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/176971 19.10.2010 985 399 077 Statens tilsyn far planter, fisk, dyr og næringsmidler

Detaljer

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN Øyeren Vannområde Postboks 114 2151 Årnes Anmodning av Deres ref: 08.04.2015 Vår ref: 2015/74276 Dato: 09.09.2015 Org.nr: 985 399 077 Attn. Kristian Moseby VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold 28. mars 2006 Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en vurdering som omfatter ernæringsmessige fordeler ved konsum av

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Reglone med det virksomme stoffet dikvatdibromid

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Reglone med det virksomme stoffet dikvatdibromid Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 7. februar 2006 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Reglone med det

Detaljer

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. juni 2015 Problemstilling I et risikovurderingsperspektiv er det et problem at

Detaljer

Risikovurdering av plantevernmidlet Boxer med det virksomme stoffet prosulfokarb

Risikovurdering av plantevernmidlet Boxer med det virksomme stoffet prosulfokarb Risikovurdering av plantevernmidlet Boxer med det virksomme stoffet prosulfokarb Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 23. juni 2009 ISBN: 978-82-8082-332-8

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD. Salmosan, 3. revisjon. 1. IDENTIFIKASJON AV STOFF/PRESENTASJON AV PRODUSENT OG FORHANDLER Produktnavn: SALMOSAN

SIKKERHETSDATABLAD. Salmosan, 3. revisjon. 1. IDENTIFIKASJON AV STOFF/PRESENTASJON AV PRODUSENT OG FORHANDLER Produktnavn: SALMOSAN SIKKERHETSDATABLAD Salmosan, 3. revisjon 1. IDENTIFIKASJON AV STOFF/PRESENTASJON AV PRODUSENT OG FORHANDLER Produktnavn: SALMOSAN Indikasjon: Veterinærmedisinsk kontroll av arthropodeinfestasjoner i akvakulturanlegg

Detaljer

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat

Detaljer

Kan akvakulturmedisiner utgjør en risiko for det norske vannmiljøet? Kathy Langford, Ailbhe Macken og Kevin Thomas

Kan akvakulturmedisiner utgjør en risiko for det norske vannmiljøet? Kathy Langford, Ailbhe Macken og Kevin Thomas Kan akvakulturmedisiner utgjør en risiko for det norske vannmiljøet? Kathy Langford, Ailbhe Macken og Kevin Thomas 1 Undersøkelsen Undersøkte forekomsten av 2 kitinsyntesehemmere Diflubenzuron (Releeze)

Detaljer

Hvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse

Hvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse Hvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse Fagtreff i vannforeningen 29.10.2012 Line Småstuen Haug, Folkehelseinstituttet ng/ml ng/ml PFOS PFAS i blod i Norge gjennom

Detaljer

Risikovurdering av plantevernmidlet Revus 250 SC med det virksomme stoffet mandipropamid

Risikovurdering av plantevernmidlet Revus 250 SC med det virksomme stoffet mandipropamid Risikovurdering av plantevernmidlet Revus 250 SC med det virksomme stoffet mandipropamid Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 23. juni 2009 ISBN: 978-82-8082-334-2

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna 1 Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna Eugen Gravningen Sørmo, Forsker, Dr scient Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for biologi, Realfagsbygget,

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Kontaminanter I oppdrettsfisk Globale helseutfordringer I 1999 utgjorde såkalte

Detaljer

Vannsøyleovervåkingen 2008

Vannsøyleovervåkingen 2008 Vannsøyleovervåkingen 2008 Forum 2009 1 Effektovervåkingen Målsetning: å undersøke om bedret rensing av produsert vann fra Ekofisk kunne spores i lavere biologiske effekter hos torsk og blåskjell i bur

Detaljer

Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Forurenset sjøbunn i Stavanger: Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon

Detaljer

Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme

Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme Dr. Jérôme Ruzzin, Institutt for biologi, Universitet i Bergen. jerome.ruzzin@bio.uib.no Miljøgiftkonferansen 2012,

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

Nanoteknologi Trusler for helse og miljø?

Nanoteknologi Trusler for helse og miljø? Nanoteknologi Trusler for helse og miljø? Claire Coutris Stavanger 21. Oktober 2015, Seminar om nanoteknologi muligheter og trusler Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Vitenskapsakademiet i Stavanger

Detaljer

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere og mattrygghet Av Roald Bøe, Claudette Bethune og Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning). Internasjonalt

Detaljer

Vurdering av nye resultater i Sørfjorden

Vurdering av nye resultater i Sørfjorden Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 20.12 2005 Vurdering av nye resultater i Sørfjorden SAMMENDRAG Hardangerfjorden/Sørfjorden er i dag belagt med

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Revisjon: 23 Juli 2015 SIKKERHETSDATABLAD

Revisjon: 23 Juli 2015 SIKKERHETSDATABLAD SIKKERHETSDATABLAD DEL 1 Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket 1.1 Produktbetegnelse - Produktnavn: WorkCentre 7525, 7530, 7535, 7545, 7556 TONER (Sort, Cyan, Magenta, Gul) -

Detaljer

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no Aminer en del av naturen (Vitaminer) Sentrale i alle livsprosesser og er hoveddelen av aminosyrer

Detaljer

Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann?

Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann? Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann? Therese K. F. Loe, Seksjon Miljøgeologi 2 Gruvedrift Et omdiskutert tema Nordic Mining ASA Har fått tillatelse til å deponere avgangsmasser

Detaljer

TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland

TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland 1 FORORD Undersøkelsen ble gjennomført etter initiativ fra Mattilsynet Distriktskontoret for Nord-Helgeland (2005). Bakgrunnen

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet Oversikt

Helse, miljø og sikkerhet Oversikt Helse, miljø og sikkerhet Oversikt HMSdatablader Merke regler- Arbeids miljø- Stofflisten og andre lister Symboler og forkortelser Forskrift om Klassifisering av stoffer og stoffblandinger Advarselssetninger

Detaljer

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Axial 50 EC med det virksomme stoffet pinoksaden

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Axial 50 EC med det virksomme stoffet pinoksaden Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Axial 50 EC med det virksomme stoffet pinoksaden Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 29. juni 2010 ISBN: 978-82-8082-420-2

Detaljer

Reguleringsplan og konsekvensutredning for Engebøprosjektet i Naustdal kommune

Reguleringsplan og konsekvensutredning for Engebøprosjektet i Naustdal kommune Dato 17.11.2014 Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 Oslo Klima- og miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep. 0032

Detaljer

Risikovurdering av plantevernmidlet Floramite 240 SC med det virksomme stoffet bifenazat

Risikovurdering av plantevernmidlet Floramite 240 SC med det virksomme stoffet bifenazat Risikovurdering av plantevernmidlet Floramite 240 SC med det virksomme stoffet bifenazat Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 26. februar 2009 ISBN: 978-82-8082-309-0

Detaljer

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Axial med det virksomme stoffet pinoksaden

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Axial med det virksomme stoffet pinoksaden Helserisikovurdering av plantevernmidlet Axial med det virksomme stoffet pinoksaden Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 22. januar 2010 ISBN: 978-82-8082-388-5

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)

Detaljer

Metoder: akutt, irritasjon/etsing og gjentatt eksponering. Erik Søderlund

Metoder: akutt, irritasjon/etsing og gjentatt eksponering. Erik Søderlund Metoder: akutt, irritasjon/etsing og gjentatt eksponering - 1 Metoder: akutt, irritasjon/etsing og gjentatt eksponering - 2 Metoder: akutt, irritasjon/etsing og gjentatt eksponering Risikovurdering av

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15. mars 2006

Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15. mars 2006 Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15. mars 2006 Vurdering av tilsetning av bor til kosttilskudd og næringsmidler til bruk

Detaljer

3. Sammensetning og opplysninger om ingredienser

3. Sammensetning og opplysninger om ingredienser Sikkerhetsdatablad 1. Produktog foretaksinformasjon 1.1 Kjemikaliets identifikasjonsopplysninger 1.1.1 Handelsnavn Nordblast rengjørings og blåsesoda NaHCO3 natriumbikarbonat 1.1.2 IDkode NABICACOAR, NB

Detaljer

Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje

Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje - Nye analyser i 2009 og sammenligning med data fra perioden 2004 til 2008 Sylvia Frantzen, Amund Måge, Dag Furevik 1) og Kåre Julshamn

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for

Detaljer

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen IMTA, smittevernprinsippet og sykdom Stein Mortensen Noen grunnleggende prinsipper Utsetting av levende organismer sjø er i prinsippet ikke lov (i henhold til Naturmangfoldsloven) Transport av levende

Detaljer

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,

Detaljer

Vurdering av funn av azaspiracidtoksiner i krabbe

Vurdering av funn av azaspiracidtoksiner i krabbe Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 29. mars 2006 Vurdering av funn av azaspiracidtoksiner i krabbe SAMMENDRAG Azaspiracidtoksiner (AZA) er nå for

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam. Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord

Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord Gudny Okkenhaug Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Plante og Miljø, UMB Innhold Bakgrunn (bruk, giftighet, grenseverdier) Forekomst i jord Mobilitet

Detaljer

Nanopartikler av jern (Fe 0 ) til rensing av forurenset grunn

Nanopartikler av jern (Fe 0 ) til rensing av forurenset grunn Nanopartikler av jern (Fe 0 ) til rensing av forurenset grunn Erik Joner Bioforsk Jord og Miljø Erik.Joner@bioforsk.no Oversikt Nanojern hva er det? Hvordan virker det? Er det galskap eller genistrek å

Detaljer

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 RAPPORT L.NR.5783-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Kilde: www.kystverket.no Statusrapport om metaller i vannmasser og blåskjell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie 1 Ikke nødvendigvis enighet om at sjømat er sunt: Blåkveite Blåkveite Stengte områder 2012 Villfisk: Basisundersøkelser

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning?

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Torgeir Bakke NIVA F. Moy SERPENT MAREAN Problemstilling Sjødeponering av gruveavgang, Ikke strandkantdeponi, ikke forurenset sediment Gruveindustrien har behov

Detaljer

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Biologisk monitorering overveielser og betraktninger Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Tema Overordnet om biomonitorering Prøvetaking tidsmessig i forhold til eksponering Bakgrunnsnivå Diverse

Detaljer

Definisjoner (II) Definisjoner (I) Nanopartikler, helse og yrkeshygiene. Ulike typer nanopartikler. Nanopartikler. Nanopartikler ultrafine partikler

Definisjoner (II) Definisjoner (I) Nanopartikler, helse og yrkeshygiene. Ulike typer nanopartikler. Nanopartikler. Nanopartikler ultrafine partikler 1 2 Nanopartikler, helse og yrkeshygiene Definisjoner (I) 10-9 10-6 10-3 10 0 10 3 10 6 10 9 m Ann Kristin Sjaastad Nanopartikler Mindre enn 100 nm i minst én dimensjon Nanoobjekt med ulike fasonger (kuler,

Detaljer

Erfaringer med tilsyn

Erfaringer med tilsyn Forurensningskonferansen 2014 Erfaringer med tilsyn FM Vest-Agder Solvår Reiten 22. januar 2014 Innhold i presentasjonen Hvorfor tilsyn? Miljøgifter Hva sjekkes? Funn Konklusjon Tilsyn hvorfor? Regelverket

Detaljer

Lete- og utviklingsprosjekter i Sør-Norge

Lete- og utviklingsprosjekter i Sør-Norge Lete- og utviklingsprosjekter i Sør-Norge NGU-dagene 7. februar 2013 Mona Schanche, utforskningsleder Exploration and production of high-end minerals and metals Nordic Mining ASA N-0250 Oslo Norway Tel

Detaljer

Helseskadelige metaller i miljøet:

Helseskadelige metaller i miljøet: BLY I HJORTEVILT Er det en helserisiko? Aase vigerust Mattilsynet avd salten Helseskadelige metaller i miljøet: * Bly * Kadmium * Kvikksølv Tungmetaller, grunnstoffer med egenvekt > 5g/cm3 De tre nevnte

Detaljer

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Sumi-Alpha med det virksomme stoffet esfenvalerat

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Sumi-Alpha med det virksomme stoffet esfenvalerat Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Sumi-Alpha med det virksomme stoffet esfenvalerat Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 26. februar 2009 ISBN: 978-82-8082-306-9

Detaljer

Inspeksjon ved Sydvaranger Gruve AS Dato for inspeksjonen: 4. juni 2010 Rapportnummer: 2010.229.I.Klif Saksnr.: 2007/798

Inspeksjon ved Sydvaranger Gruve AS Dato for inspeksjonen: 4. juni 2010 Rapportnummer: 2010.229.I.Klif Saksnr.: 2007/798 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2010.229.I.KLIF

Detaljer

HMS - DATABLAD. HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 21/01/2008 Internt nr.: Erstatter dato: 21/12/2007

HMS - DATABLAD. HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 21/01/2008 Internt nr.: Erstatter dato: 21/12/2007 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab. bruk Modifisert av HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Daglig industrirengjøring. Nasjonal Produsent / Importør Foretak Camac

Detaljer

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten,

Detaljer

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Regnklærene inneholder mer enn 10000 mg/kg bly og 3000 mg/kg krom Farlig

Detaljer

Produsert vann - sammensetning og effekter på det marine miljø

Produsert vann - sammensetning og effekter på det marine miljø Produsert vann - sammensetning og effekter på det marine miljø Asbjørn Svardal Fra oljevirksomheten på norsk sokkel slippes det ut store mengder såkalt produsert vann. Jo eldre et oljefelt blir, jo mer

Detaljer