SKAMBANK IBSEN SHOOTING STARS VS GAMMEL TUNGVEKTER. Skolemateriale. Konsept og regi av Morten Krogh. Premiere ved Rogaland Teater 29.

Transkript

1 SKAMBANK IBSEN SHOOTING STARS VS GAMMEL TUNGVEKTER Skolemateriale Konsept og regi av Morten Krogh Premiere ved Rogaland Teater 29. januar 2015 Medvirkende, medlemmer av Barne- og ungdomsteatret.

2 INNLEDNING Skolematerialet henvender seg til elever på ungdomsskole- og det videregåendetrinn og kan benyttes som før- og etterarbeid av forestillingen. Hvordan materialet benyttes er opp til hver enkelt lærer, det er kun tenkt som inspirasjon i forbindelse med teaterbesøket. «Skambank Ibsen» er ikke en forestilling med en direkte kausal fortelling. Forestillingen er satt sammen av ti forskjellige Ibsenstykker. Utvalget av scenene er gjort på bakgrunn av hva ungdommene selv mener er den mest interessante konflikten i hvert stykke. Av hensyn til dette konseptet, kan det være hensiktsmessig å jobbe litt med Ibsenstykkene før man ser forestillingen, men det er ingen forutsetning! Bakerst i heftet finner dere tekstutvalget fra ni av Ibsenstykkene som er med i «Skambank Ibsen». Flere av oppgavene forutsetter at elevene har tilgang til internett. FØR FORESTILLINGEN Det er ingen fasit på hvordan man skal gå fram i møtet med en forestilling, noen ganger er det gøy å ha satt seg godt inn i forestillingen og apparatet rundt innen man ser den. Andre ganger kan det være fint å komme helt uten noen forkunnskap og bare ta i mot forestillingen og se hvor den tar deg hen. 1) «Alle» kjenner den store Henrik Ibsen, men hva vet du egentlig om dramatikeren fra før? a. Hva slags forhold har du til Ibsen? Hva er det første du tenker på når du hører Ibsen? b. Har du lest noen av stykkene hans på skolen? Likte du dem? Om ikke, hvorfor? c. Flere av Ibsens dramaer er filmatisert, har du sett noen? Likte du dem? Hvorfor? 2) Søk Henrik Ibsen opp på Internettet, a. Hvor mange treff får du dersom du søker opp Henrik Ibsen på nettet? Hva forteller det oss? b. Finn ut når han er født, hans samtid, hvilke stykker han har skrevet. 2

3 c. Hvor mye har Ibsen betydd for Norge og på hvilken måte? Hvilken betydning kan kunstnere ha for sitt lands omdømme? Finner du/dere eksempler på kunst/kunstnere som har preget synet på hvordan resten av verden oppfatter Norge? 3) Hvilke assosiasjoner får du av tittelen SKAMBANK IBSEN Shooting stars vs. Gammel tungvekter? Hvorfor tror du/dere forestillingen har fått denne tittelen? 4) Hva handler forestillingen om? På Rogaland Teaters hjemmeside kan du lese kort om forestillingen. Finnes det noen omtaler/anmeldelser av forestillingen? Du kan også lese om bakgrunnen for «Skambank Ibsen» i Teatermagasinet, som kan fås gratis på teateret. 5) Fordel de ni Ibsentekstene som brukes i «Skambank Ibsen» Les dem. a. Hva tenker dere er konflikten i scenen? b. Dersom stykket du/dere har fått er mindre kjent, google på Internettet eller finn handlingsreferater i bøker. ( Vi kan anbefale Ibsen Håndboken av Merete Morken Andersen, 1995) c. Fremlegg handling og konflikt for resten av klassen. Brand, København, vedlegg 1, s. 7 Peer Gynt, 1867, vedlegg 2, s. 8 Lille Eyolf, 1894, vedlegg 3, s. 18 Byggmester Solness, 1892, vedlegg 4, s. 24 Samfunnets støtter, 1877, vedlegg 5, s. 30 En folkefiende, 1882, vedlegg 6, s. 39 Et dukkehjem, 1879, vedlegg 7, s. 51 Fruen fra havet, 1888, vedlegg 8, s. 59 Hedda Gabler, 1890, vedlegg 9, s. 67 3

4 ETTER FORESTILLINGEN Hvordan man opplever en teaterforestilling kan variere alt fra dagsform til interesse for temaet, musikken, scenedekorasjonen og hvordan skuespillerne spilte. Noen ganger går man ut fra en forestilling og er ferdig med den, andre ganger surrer den rundt i hode lengre. Det er ikke alltid man kan sette ord på hvorfor man mislikte eller likte den forestillingen man nettopp har sett. 4

5 OPPGAVE I FORHOLD TIL FORM OG ESTETIKK De neste oppgavene er ment som en hjelp til å huske og «analysere» den forestillingen du har sett ved å bryte ned i små biter for så og sette den sammen igjen. Teatralske elementer Scenografi er et scenisk element som ofte understøtter regien. Noen ganger illustrerer scenografien miljøet scenen utspiller seg i, ute inne, stue kjøkken også videre. Scenografien kan være realistisk med riktige møbler, vinduer og vegger. Andre ganger kommuniserer scenografien mer abstrakt og har sine egne kommentarer til tematikken i teksten. 1. Hvordan opplevde du teatersalen dere kom inn i? Hva gjorde rommet med deg? 2. Hva likte du med forestillingen, det beste, det morsomste det merkeligste, det dårligste, det mest rørende, gjenkjennelige? Alt er lov, men dere SKAL begrunne deres meninger. 3. Understøtter scenografien tematikken/handling? På hvilken måte? 4. Hva med musikken? Hvordan fungerte den? 5

6 FORESTILLINGENS INNHOLD OG TEMA 1. Prøv å gi et kort handlingsreferat av hva du så uten å tolke. Hvem, hva, hvor, er et godt redskap. 2. Hvorfor tror dere instruktør Morten Krogh har valgt boksering som omdreiningspunkt for denne forestillingen? Sette problemer under debatt Den kjente danske litteraturkritikeren Georg Brande ( ), krevde at et godt moderne litterært verk skulle sette problemer under debatt. Ungdommene som spiller i «Skambank Ibsen» har selv funnet scenene som de mener har den største konflikten. Hva er konflikten i de forskjellige scenene? Se vedlegg og velg stykker du kan jobbe med. Under følger eksempler på hva man kan drøfte. Brand, den religiøse idealisten. Sett ut i fra dagens verdensbilde, har stykket aktualitet i dag? Drøft. Peer Gynt, den sjarmerende, lystløgn-eventyreren som stort sett er seg selv nok? Hvordan står det til med Peer i dag? Hvem er Peer? Lille Eyolf, hvordan er det i dag? Kan det tenkes at Barnet er i veien for foreldrene? Drøft og gi eksempler. Byggmester Solness, hvordan ser vi på alderdommen i dagens samfunn? Hva er aldersidealet i dag? Drøft. Samfunnets støtter, hvem er samfunnets støtter i dag? Begrunn. Kjenner du til situasjoner der sikkerhet og liv settes på spill for økonomiskprofitt? En Folkefiende, helt eller fiende? Kjenner du/dere til denne type problematikk i dagens samfunn? Når er det ok å varsle om noe som ikke er i overenstemmelse med vår oppfatning av hva som er riktig eller lurt? Eller sett fra den andre siden, er det situasjoner man ikke bør varsle? Et dukkehjem, kvinnen som vil være subjekt i eget liv, hvor aktuell er denne problemstillingen i dag? Er kvinnen i dag likeverdig mannen? Hvor ofte går kvinnen fra sine barn i en skilsmisse i 2015? Drøft. Fruen fra havet, hvordan står det til med friheten til å velge selv den man elsker i 2015? Finnes det situasjoner man ikke er fri til å gå? Hedda Gabler, kjærlighet, sjalusi og livsverk. Hvem er Hedda, «troll» eller offer? 6

7 Vedlegg 1, tekstudrag: BRAND, 1866 Brand kommer ut på balkongen og taler som fra en prekestol. Han er mild i språket som en prest. BRAND Mine glade venner, Skill lys fra mørket, husk det å leve er en kunst! Gå blott omkring i dette land, og hør deg for hos alle mann, og du vil se enhver har lært seg til å være litt av hvert. Litt alvorslørt i helgen, litt trofast efter fedres sed, litt lysten efter natterdsvelgen, litt ødsel når det gjelder løfter litt hårfin når han edru drøfter. En brøk i godt, en brøk i ondt, men verst det er, - hver brøkens del slår brøkens hele rest i hjel. Vis meg denne gud hvorom dere taler. Han er gammel, ikke så? Naturligvis, og grå, tynnhåret etter gubbens vis. Velvillig stemt, men dog så streng at han skremmer barna i seng? Det er ei spott, just sådan ser han du, vårt folks familiegud. I skiller liv fra tro og lære. I trenger- til, for slik å slingre, en Gud som ser igjennom fingre. Men denne gud er ikke min! Min er storm hvor din er vind, ubøyelig hvor din er døv. Hans stemme slo med lyn og skrekk (...) 7

8 Vedlegg 2, tekstutdrag PEER GYNT, SKIPSFORLIS (Under land mellom skjær og brenninger. Skipet går under. I skodden skimtes jollen med to menn. En brottsjø fylder den; den kantrer; et skrik høres; derpå alt stille en stund. Litt etter kommer båthvelvet til syne.) (PEER GYNT dukker opp nær ved hvelvet.) PEER GYNT Hjelp! Båt fra Land! Skipet er i knas! Hjelp! Jeg forgår! Frels, Herre Gud, som skrevet står! (klamrer seg fast til båtkjølen.) KOKKEN (dukker opp på den anden side). Aa, Herre Gud, for mine små, vær nådig! La meg landet nå! (holder seg i Kjølen.) Slipp! PEER GYNT. Slipp! KOKKEN. 8

9 PEER GYNT. Jeg slår! KOKKEN. Jeg slår igjen! PEER GYNT. Jeg knuser deg med spark og spenn! Slipp taket! Hvelvet bær ei to! KOKKEN. Jo-jo! Det vet jeg. Vik! PEER GYNT. Vik selv! (de kjemper; KOKKEN lamslår sin ene hånd; han klynger seg fast med den andre.) PEER GYNT. Den neven vekk! KOKKEN Aa, snille, spar! Husk på de små, jeg hjemme har! PEER GYNT. Jeg trenger livet mer enn du, 9

10 for jeg er ungeløs ennu. KOKKEN. Slipp! De har levet; jeg er ung! PEER GYNT. Fort; rapp deg; synk; du blir så tung. KOKKEN. Vær nådig! Vik i Herrens navn! For Dem bær ingen sorg og savn (skriker og slipper.) Jeg drukner! PEER GYNT (griper i ham). I dit Nakkehår jeg holder; les ditt fadervår! KOKKEN. Jeg kan ei minnes ; alt blir svart PEER GYNT. Det vesentligste i en fart! KOKKEN. Gi oss i dag! 10

11 (Taket glipper.) (Synkende). Gi oss i dag vårt (går under.) PEER GYNT. Amen, gutt! Du var og ble deg selv til slutt. (svinger seg opp på Hvelvet.) Hvor der er liv, der er der håp ( ) DEN FREMMEDE PASSASJER (står i mørket ved siden av PEER GYNT og hilser vennlig) Godaften! Jeg hørte råb? PEER GYNT Huj! Hvem er De? Slipp! Slipp! Her er knapt plass for en! PASSASJEREN Jeg svømmer med det venstre ben. Jeg flyter, får jeg blott med spissen av fingeren holde her i rissen. PEER GYNT Det stormer hvast. 11

12 PASSASJEREN Ja, velsignet mann! Velsignet? PEER GYNT PASSASJEREN Havet går høyt, som huse. Ah, ens tenner løper i vann! Tenk, hvilke vrak det i natt vil knuse;- og tenk, hvilke lik, der vil drive i land! Bevares vel! PEER GYNT PASSASJEREN Har De sett en kvalt, en hengt, -eller druknet? PEER GYNT Nå blir det for galt-! PASSASJEREN Likene ler. Men latteren er tvungen; og de fleste har gjerne bitt seg i tungen. 12

13 PEER GYNT Bli meg fra livet-! PASSASJEREN Et spørsmål kun! Hvis vi f. eks. tørnet på grunn, og sank i mørket-. Sett nå, jeg flyter og De går til bunns- Å, sludder PEER GYNT PASSASJEREN Det er en mulighet kuns. Står man i graven med den ene fod, blir man bløt, og deler ut milde gaver- Men er De så god å skjenke meg Deres ærede kadaver-? PEER GYNT Nå går det for vidt! PASSASJEREN Bare liket, forstår De! Det er for min vitenskaps skyld- 13

14 Nå går De! PEER GYNT Vik fram meg! PASSASJEREN Men, kjære,- en druknet kropp!- PEER GYNT Bespottelig mann! De egger uværet opp! Ti! PASSASJEREN Med resten er det rent forbi PEER GYNT Hold munnen! PASSASJEREN Ganske som De vil. (taushet) PEER GYNT Hva godt? Jeg tier. PASSASJEREN PEER GYNT Satans spill- Hva gjør De? 14

15 Venter. PASSASJEREN PEER GYNT (river seg å håret) Jeg blir gal! Hva er De? Vennlig! PASSASJEREN Videre! Tal! PEER GYNT PASSASJEREN Hva tror De? Ved De ingen annen, som er meg lik? PEER GYNT Å, jeg vet fanden -! PASSASJEREN (sakte) Har han for skikk å tenne lykten på livsens nattvei gjennom frykten? 15

16 PEER GYNT Se, se! Når saken greies ut, så er De vel et lysets bud? Kom De å åpne meg en dør, så var det dumt De ei kom før. Det ligner ingenting å velge sin tid når havet vil en svelge. PASSASJEREN De er nok ikke opplagt til videre forhandling; men tiden bringer jo så mangen forvandling (hilser vennlig) Vi treffes når De synker, om ikke før; kanskje De da er i bedre humør. PEER GYNT Deres snakk er gjekkende. Hvor kan De tro den virker vekkende? PASSASJEREN Hvor jeg er fra, der gjelder smil i høyde med patetisk stil. PEER GYNT Vik fra meg, skremsel! Pakk deg, mann! Jeg vil ei dø! Jeg må i land! 16

17 PASSASJEREN For den saks skyld vær uforsagt;- man dør ei midt i femte akt. (glider bort) PEER GYNT Der slapp det ut av ham til sist;- han var en tråkig moralist. 17

18 Vedlegg 3, tekstutdrag; LILLE EYOLF ALLMERS Nå har vi fått det slik som du ønsket, Rita. RITA (redd) Jeg? Hva ønsket jeg? ALLMERS At Eyolf ikke var her. RITA Aldri i verden har jeg ønsket det! At Eyolf ikke sto imellom oss to, - det ønsket jeg. ALLMERS Ja? Og heretter gjør han det jo ikke mer. Dukke Eyolf blir brukt som et objekt. Kastes fra den ene til den andre. ALLMERS (plutselig i hevet sinne) Du er den skyldige her! Du er skyld i at han ble som han ble! Det er din skyld at han ikke kunne berge seg opp av vannet. RITA Alfred, du skal ikke kaste det over på meg! ALLMERS (mer og mer ut av seg selv. raseri) Jo! Jo, det gjør jeg! Det var du som lot det spede barnet ligge og håndtere seg selv på bordet! 18

19 RITA (irritert og høylytt) Han lå så bløtt i putene. Og sov så trygt. Og du hadde lovt å passe barnet. ALLMERS Ja, det hadde jeg. (senker stemmen) Men så kom du, du og lokket meg inn til deg. RITA (ser trossig på ham) Å, si heller at du glemte både barnet og alt annet. ALLMERS (i undertrykt raseri) Ja, det er sant. (saktere) Jeg glemte barnet i dine armer! RITA (opprørt) Alfred! Alfred, - det er avskyelig av deg! ALLMERS (sakte, knytter hendene imot henne) I den stund dødsdømte du Lille Eyolf. RITA (vilt, på gråten) Du også! Du også hvis så er! ALLMERS Du har aldri holdt helt og fullt av ham. Aldri! RITA (kaldt og behersket) Eyolf ville aldri la seg fange helt og fullt inn til meg. ALLMERS Fordi du ikke ville. 19

20 RITA (irritert) Å jo, du. Jeg ville nok mer enn gjerne. Men det sto noen i veien. Helt fra begynnelsen av. ALLMERS (vender seg helt) Jeg sto i veien, mener du? RITA Å nei. Ikke fra først av. Hvem da? ALLMERS (går nærmere) Tanten. RITA Asta? ALLMERS RITA Ja. Asta sto og stengte veien for meg. Hun fanget ham like fra det hendte, det ulykkelige fallet. ALLMERS Gjorde hun det, så gjorde hun det i kjærlighet. RITA (heftig) Jeg tåler ikke å dele noen med noen andre! Ikke i kjærlighet! 20

21 ALLMERS Vi to skulle ha delt ham mellom oss i kjærlighet. RITA (angripende) Vi? Å, du har i grunnen aldri hatt riktig kjærlighet til ham, du heller. ALLMERS (ser forbauset på henne) Har jeg ikke -! RITA Nei, det har du ikke. Først så var du jo så helt fanget av denne boken om ansvaret. Du satt inne hos deg selv, og ruget over ditt arbeide. Til langt langt over nettene. (klagende) Så langt, så sent, Alfred Å hvor jeg hatet ditt arbeide! ALLMERS Men boken, du den ofret jeg for Eyolfs skyld. RITA Ikke av kjærlighet til ham, Du ville gjøre et vidunderbarn av stakkars lille Eyolf. ALLMERS Det ville jeg ikke. Jeg ville gjøre et lykkelig vesen av ham. RITA Men ikke av kjærlighet til ham! ALLMERS Hvorfor da mener du? 21

22 RITA Fordi du gikk her og fortærtes av mistro til deg selv. Fordi du var begynt å tvile på at du hadde noe stort kall å leve for i verden. ALLMERS Har du kunnet merke noe sånt på meg? RITA Å ja, - litt etter litt. Og så trengte du til noe nytt, som kunne fylle deg. Jeg var deg vel jammen ikke nok lenger. ALLMERS (heftig) Vår kjærlighet har vært som en fortærende brann! Nå må den være sluknet. RITA (imot ham) Sluknet! ALLMERS (hårdt) Den er sluknet i én av oss. RITA (som forstenet) Og det tør du å si meg! ALLMERS Den er død, RITA. RITA Alfred! Alfred, jeg kan ikke gi slipp på deg. ALLMERS Men kjæreste Rita, - så vær da fornuftig! 22

23 RITA Nei, jeg bryr meg ikke en smule om å være fornuftig! Jeg bryr meg bare om deg! Om deg alene i hele verden! (kaster seg rundt halsen hans) Om deg, om deg, om deg! ALLMERS Slipp, slipp, du kveler meg! RITA (slipper ham) Gid sant jeg kunne! (ser gnistrede på ham) Å dersom du visste hvor jeg har hatet deg! ALLMERS Jeg er mange ganger redd for deg, Rita. RITA Sorgen gjør ond og stygg. Dag og natt vil han stå for meg som han lå der nede på bunnen. Dypt nede i det klare vann. ALLMERS Med de store, åpne øynene. RITA og ALLMERS Onde barneøyne. 23

24 4. Vedlegg, tekstutdrag: Byggmester Solness, 1892 HILDE Da tårnet var ferdig, så hadde vi stor stas i byen. Det var musikk på kirkegården. Og mange, mange hundre mennesker. Vi skolepiker var hvitkledde, vi. Og så hadde vi flagg alle sammen. Så steg du raskt oppover stillaset. Like opp til det aller øverste. Og en stor krans hadde du med deg. Og den kransen hengte du opp helt oppe på vindfløyen. SOLNESS (kort, avbrytende) Jeg gjorde så den gang. For det er en gammel skikk, det. HILDE Det var så vidunderlig spennende å stå der nede og se opp til deg. Tenk om han falt utover! Han, byggmesteren selv! SOLNESS (liksom avledende). Ja, ja, ja, det kunne jo godt ha hendt det. For en av disse hvitkledde djevelungene, hun bar seg slik og skrek slik opp til meg- HILDE Hurra for byggmester Solness! Ja! SOLNESS og viftet og svingte slik med flagget sitt at jeg at jeg nesten ble helt ør i hodet av å se på det. HILDE (saktere, alvorlig) Denne djevelungen, det var meg det. 24

25 SOLNESS Var det deg? HILDE For det var så forferdelig deilig og spennende. Jeg kunne ikke skjønne at det fantes en byggmester i hele verden, som kunne bygge så utrolig høye tårn. Og så at du stod helt der oppe selv! Lys levende og sang! Og at de slett ikke ble en smule svimmel. Det var nå det aller mest, sånn, svimlende å tenke seg. Sang jeg? SOLNESS (forundret) HILDE Ja, det gjorde du. SOLNESS (rister på hodet). Jeg har aldri sunget en tone i mitt liv. HILDE Jo, du sang den gang. Det hørtes ut som harper i luften. SOLNESS (tankefull). Det er noe forunderlig noe, dette her. HILDE Men så, etterpå, så kom jo det viktige. Du sa at jeg var deilig i den hvite kjolen. Og at jeg så ut som en liten prinsesse! Og så sa du at når jeg ble stor, skulle jeg bli deres prinsesse. Og da jeg spurte hvor lenge jeg skulle vente, så sa du at du ville komme igjen om ti år, som et troll, og bortføre meg. Til Spania eller noe slikt. Og der skulle du 25

26 kjøpe et kongerike til meg. Det skulle hete Appelsinia, sa du. Og så tok du meg med begge armene og bøyde meg bakover, og kysset meg. Mange ganger. SOLNESS Nei, men kjære, snille frøken Wangel! HILDE Du vil da vel ikke nekte det? SOLNESS Jo, det vil jeg riktignok nekte. SOLNESS Nå ja, ja for fan, så har jeg gjort det også da! HILDE Tilstår du at du slo armene rundt meg? Ja! SOLNESS HILDE Og bøyde meg bakover? SOLNESS Svært langt bakover. 26

27 HILDE Og kysset meg mange ganger? SOLNESS Så mange du bare vil. HILDE (vender seg raskt mot ham og har igjen det tindrende uttrykket i øynene). Jeg fikk lokket det ut av deg tilslutt! SOLNESS (smiler). Hva ble det så videre til, dette med oss to? HILDE Det skjedde ikke noe mer, for så kom jo de andre. Men husker du hvilken dag det var? SOLNESS Hm, selve dagen har jeg glemt, men jeg husker at det var for ti år siden. Sånn utover høsten. HILDE (nikker flere ganger langsomt med hodet). Det var for ti år siden, den 19. september. Samme dag som det er i dag. Og du kom ikke, slik som du hadde lovet meg. SOLNESS Jeg kan ikke skjønne om du mener alt det som du sier, eller om de bare sitter og tuller med meg- 27

28 Tuller? HILDE (smiler). SOLNESS Ja, nettopp. Gjør narr av oss begge to. Visste du ikke at jeg er gift? HILDE Jo, det har jeg visst. Hvorfor spør du om det? SOLNESS (henkastende). Nei, det falt meg bare inn (ser alvorlig på henne og sier dempet). Hvorfor er du kommet? HILDE Fordi jeg vil ha fatt i mitt kongerike. Nå er fristen ute. Si meg, byggmester, er de sikker på at de aldri har ropt på meg? Sånn innvendig? SOLNESS (langsomt). Jeg tror nesten at jeg må ha gjort det. HILDE (ser spent på ham). Er det sånn eller ikke? SOLNESS At jeg er svimmel? 28

29 HILDE At min byggmester ikke tør å stige så høyt, som han selv bygger? SOLNESS Er det sånn du ser på denne saken? HILDE (ser mot karnappvinduet). Der oppe, helt der oppe altså. SOLNESS I det øverste kammerset kunne du få bo, HILDE. Da hadde du fått det som en prinsesse. HILDE Ja, det har du jo lovet meg. SOLNESS I kveld heiser vi altså kransen, prinsesse HILDE. Jeg skal stå der oppe og snakke til Gud, sånn som sist. Jeg skal si til ham: Nå får du dømme meg slik som du vil, men fra nå av vil jeg bare bygge det fineste i hele verden. Sammen med min prinsesse. HILDE Nå ser jeg deg igjen sånn som du var den gang du sang i luften! Forferdelig spennende. 29

30 Vedlegg 5, tekstutdrag SAMFUNNETS STØTTER, 1877 Scene 2 FULLMEKTIG KRAP Utenriksposten har kommet, herr konsul. Et telegram fra New York også. KONSUL BERNICK Ah, fra rederiet for «Indian Girl». Les dette, herr Krap FULLMEKTIG KRAP (leser) «Gjør minst mulig av reparasjonen. Send «Indian Girl» tilbake med en gang den er flyteferdig. Det er en god årstid, så den svømmer på lasten om det skulle være nød.» Hm, det må jeg si. KONSUL BERNICK Svømmer på lasten! De vet godt at med den lasten går skipet til bunns med en gang om det skulle skje noe. Kan «Indian Girl» seile om fire-fem dager? FULLMEKTIG KRAP Ja, hvis kjøpmann Vigeland finner seg i at vi stanser arbeidet på «Palmetreet» imens. KONSUL BERNICK Hm, det gjør han ikke. De tenker ikke på at de setter atten menneskeliv på spill. 30

31 Scene 3 SKIPSBYGGER AUNE God dag, herr Konsul. Fullmektigen fortalte meg i går at konsulen ikke var fornøyd med - KONSUL BERNICK Jeg er misfornøyd med det dere gjør på verftet, Aune. Dere kommer jo ingen vei med skipene. «Palmetreet» burde vært under seil for lenge siden. SKIPSBYGGER AUNE «Palmetreet» kan være klart til i overmorgen KONSUL BERNICK Endelig! Men «Indian Girl» som har ligget her i fem uker og SKIPSBYGGER AUNE Skuten er helt råtten i bunnen, herr konsul. Jo mer vi fikser på den, Jo verre blir det. KONSUL BERNICK Det er ikke det det går på. Fullmektig Krap har fortalt meg at du ikke forstår deg på de nye maskinene jeg har anskaffet. Eller rettere sagt, du vil ikke arbeide med dem. SKIPSBYGGER AUNE Herr konsul, jeg er nå i femti-årene. Jeg har vært vandt til den gamle måten helt siden jeg var en guttunge. KONSUL BERNICK Den metoden kan vi ikke bruke nå til dags. Det er ikke for fordelens skyld at jeg gjør det, men for samfunnet jeg lever i, og for forretningene mine som jeg står i spissen for. Det er fra meg disse fremskrittene må komme. Hvis ikke kommer de aldri. 31

32 SKIPSBYGGER AUNE Det kan jeg skjønne, men jeg blir redd på vegne av alle som vil miste jobbene sine fordi maskinene tar over. Konsulen snakker så ofte om å ta hensyn til samfunnet, men jeg tenker at samfunnet også har sine plikter. Tørr lærdommen og kapitalen å sette inn de nye oppfinnelsene inn i arbeidet, før samfunnet får lært opp en ny slekt, som kan bruke dem? KONSUL BERNICK Du leser og tenker for mye Aune. Det har du ikke godt av. Det er det som gjør at du er misfornøyd med stillingen din. Nå, Jeg har ikke spurt om å få snakke med deg for å diskutere. Jeg har bedt om å få snakke med deg for å si at «Indian Girl» skal være ferdig til i overmorgen. SKIPSBYGGER AUNE Men, herr konsul - SKIPSBYGGER AUNE Herr konsul, du kan like så godt sette fristen til i ettermiddag. Det er umulig å få det til på denne korte tiden. KONSUL BERNICK Ja, da får vi se oss om andre steder. SKIPSBYGGER AUNE Vil du virkelig si opp enda flere av de gamle arbeiderne? For det tror jeg vil både skape motgang både i avisene og i byen. KONSUL BERNICK Det er sant, derfor lar vi det være. Men hvis ikke «Indian Girl» er ferdig restaurert innen i overmorgen så sier jeg deg opp. 32

33 SKIPSBYGGER AUNE (med et rykk) Meg!? (han ler.) nå spøker du, herr konsul. KONSUL BERNICK Tror du jeg gjør dette med et lett hjerte? Har jeg ikke alltid vært rimelig? SKIPSBYGGER AUNE Jo, og derfor kommer de hjemme ikke til å gi deg skylden. De kommer til å tro at jeg gjorde noe galt, men de kommer ikke til å nevne noe. Og det, det kan jeg ikke bære. Mitt hjem er mitt eget lille samfunn som jeg har holdt sammen, fordi min kone har trodd på meg, men nå ser det ut til å falle sammen. KONSUL BERNICK Hvis det ikke kan la hverandre være i fred så må det mindre falle for det større. Det enkelte ofres for det alminnelige. Jeg vet ikke hva annet jeg kan si deg, Aune. Du står imot meg. Ikke fordi du ikke kan annet, men fordi du ikke vil bruke maskiner istedet for håndkraften. SKIPSBYGGER AUNE Hvis det er slik, har jeg ikke mer å si. KONSUL BERNICK Min kjære Aune, det gjør vondt at vi må skilles. SKIPSBYGGER AUNE Vi skilles ikke, herr konsul. En simpel mann har også noe å utrette i denne verden? 33

34 KONSUL BERNICK Ja vel, du tror altså - SKIPSBYGGER AUNE «Indian Girl» kan utklareres i overmorgen. Scene 4 FULLMEKTIG KRAP Har du litt tid, herr konsul? KONSUL BERNICK Ja, kommer du fra verftet? Er det noe galt med «Palmetreet»? FULLMEKTIG KRAP «Palmetreet» kan seile imorgen, men KONSUL BERNICK «Indian Girl» altså? Det ante meg at - FULLMEKTIG KRAP «Indian Girl» kan også seile imorgen, men det når ikke så langt KONSUL BERNICK Hva mener du? FULLMEKTIG KRAP Byggmester Aune har tenkt å sende «Indian Girl» till bunns med mann og mus. 34

35 KONSUL BERNICK Herregud, hvordan kan du tro noe slikt? FULLMEKTIG KRAP Jeg tror ikke jeg kan forklare det på noen annen måte, herr konsul. Prøv. KONSUL BERNICK FULLMEKTIG KRAP Ok, du vet selv hvordan det går på verftet med de nye maskinene og arbeiderne. Ja, ja. KONSUL BERNICK FULLMEKTIG KRAP I morges da jeg kom, merket jeg at reparasjonen på «Indian Girl» var gått meget fort, til og med det pill råtne stedet var fullstendig reparert. Tilsynelatende da. Det ytterste laget så ganske nytt ut, og jeg hørte at Aune hadde jobbet der hele natten. Ja, og så -? KONSUL BERNICK FULLMEKTIG KRAP Jeg har på følelsen at det skjer uting, herr konsul. 35

36 KONSUL BERNICK Jeg kan ikke tro deg, herr Krap. Jeg kan ikke, jeg vil ikke tro slikt om Aune. FULLMEKTIG KRAP Det gjør vondt, men det er sannheten. Det skjer uting sier jeg. Det er ikke satt inn noe nytt tømmer, så vidt jeg kunne se. Bare flyttet og pyntet på med plater og presenninger. «Indian Girl» kommer aldri til å nå New York. KONSUL BERNICK Dette er forferdelig! Men hvorfor tror du han kan gjøre noe slikt? FULLMEKTIG KRAP Sikkert for å sette maskinene i et dårlig lys, og for å hevne seg. Kanskje han vil ha de gamle arbeiderne tilbake. KONSUL BERNICK Og så ofrer han så mange menneskeliv. FULLMEKTIG KRAP Han sa nylig at det ikke finnes mennesker i «Indian Girl», bare udyr. KONSUL BERNICK Sant nok. Han er en urostifter, men en så samvittighetsløs handling... Hør, herr Krap. Denne saken må undersøkes to ganger. Ikke et ord om dette til noen. Verftet vil få skylden hvis folk får vite om dette. Under middagshvilen må du til å komme deg ned igjen. Jeg må vite dette. FULLMEKTIG KRAP Det skal du få, herr konsul (går ut) 36

37 KONSUL BERNICK (høyt til seg selv) Nei, det er ikke mulig. Utenkelig! Scene 5 SKIPSBYGGER AUNE Unnskyld, herr konsul. Kunne jeg få - Hva vil du? KONSUL BERNICK SKIPSBYGGER AUNE Jeg ville spør om du står fast ved at jeg mister jobben min om «Indian Girl» ikke seiler imorgen? KONSUL BERNICK Skipet blir jo seileferdig? SKIPSBYGGER AUNE Ja, det gjør det. Men hvis det nå ikke ble det, hadde jeg blitt sagt opp? KONSUL BERNICK Pleier mitt ord å stå fast eller ikke? SKIPSBYGGER AUNE Jeg hadde altså mistet den stillingen jeg har. Mistet all min innflytelse blant arbeiderene. 37

38 Er vi ferdige? KONSUL BERNICK SKIPSBYGGER AUNE Ja, da får «Indian Girl» seile. (taushet) KONSUL BERNICK Har du noe annet du ville si meg? SKIPSBYGGER AUNE Nei, ikke som jeg kommer på, herr konsul. KONSUL BERNICK Flott. «Indian Girl» seiler, imorgen. (Skipsbygger Aune går ut) 38

39 Vedlegg 6, tekstutdrag; EN FOLKEFIENDE, 1882 Scene 1 Doktor Stockmann kommer inn i ringen som også er kontoret hos Folkebudet. DOKTOR STOCKMANN God dag redaktør Hovstad. God dag Billing. HOVSTAD God dag, doktor Stockmann. God dag. BILLING DOKTOR STOCKMANN Jeg har en ny sak til Folkebudet, angående byens bad. HOVSTAD Det som blir kalt byens pulsåre. DOKTOR STOCKMANN Jeg vil ikke lenger kalle det lovprisede badet vårt for en pulsåre Vannet er forgiftet. Badet er skadelig for alle som bader i det. Hva?! BILLING 39

40 HOVSTAD Hvordan vet du dette? DOKTOR STOCKMANN Jeg hadde lenge en mistanke om noe slikt. I fjor var det en del påfallende sykdomstilfeller blant badegjestene. Så jeg undersøkte vannet. Men jeg manglet nødvendige vitenskapelige midler, så jeg sendte noen prøver til Universitetet for å få en eksakt analyse av vannet. Tar frem et ark BILLING Og hva har du tenkt å gjøre nå, doktor? DOKTOR STOCKMANN Naturligvis se å få rettet på saken. Nå skal nok de som styrer i denne byen få noe å bekymre seg over. Det kommer til å bli oppstyr. BILLING Krig på kniven, håper jeg! Kniven på strupen! HOVSTAD Dette skal inn i morgen tidlig! DOKTOR STOCKMANN Ja, det kan ikke sløses en eneste dag! BILLING Det blir krig. Doktor Stockmann er en folkevenn! 40

41 DOKTOR STOCKMANN Takk! Godt. Ha det bra så lenge. HOVSTAD Farvel BILLING Ha det bra. Stockmann forlater ringen HOVSTAD Doktoren blir en nyttig mann. Nå kan vi endelig gjøre noe med de mennene som styrer denne byen. BILLING Hovstad. Byfogden står ute i trykkeriet. HOVSTAD Byfogden? Hva kan det være for noe? Byfogden kommer inn i ringen BYFOGDEN Herr Hovstad hadde nok ikke ventet å se meg her. HOVSTAD Nei, jeg hadde vel egentlig ikke det. 41

42 BYFOGDEN Og nå kommer jeg sånn helt uten videre og legger slag på deres tid. HOVSTAD Vær så god, herr byfogd; jeg er til tjeneste. BYFOGDEN Jeg har nyheter om badelegen, hun har en forestilling om en rekke mangler ved badet. HOVSTAD Nei, har hun det? BYFOGDEN Ja, har hun ikke sagt dere noe? Jeg syntes, hun fortalte Men er det ikke HOVSTAD Nå, det er den, du snakker om? BYFOGDEN Du lar henne trykke den? HOVSTAD Jeg har jo bare sett fort gjennom den, men en kvinne som Doktor Stockmann kan jeg ikke nekte- 42

43 BILLING Jeg har ingenting at si i bladet, herr byfogd BYFOGDEN Jeg forstår. Du er jo en kvinne med stor innflytelse. BILLING Det er nå mest i blant småfolk, det da. BYFOGDEN Det er de små skattebetalerne det er flest av. Og jeg tviler ikke på, at du vet hva de mener om saker og ting. BILLING Jo, jeg gjør kanskje det. BYFOGDEN Så for dem er det altså helt greit, dette med badet? BILLING Hva mener du? BYFOGDEN Jo, hvis det er slik at de er så generøse så- 43

44 HOVSTAD Generøse? BYFOGDEN Det er et godt tegn på samfunnsånd; Jeg hadde ikke ventet det. Men du kjenner de bedre enn meg. BILLING Ja men, herr byfogd BYFOGDEN For det er sannelig ikke lite byen må gi fra seg. Byen? HOVSTAD BILLING Jeg skjønner ikke - BYFOGDEN Etter et foreløpig overslag vil forandringene som badelegen ønsker, koste et par hundre tusen kroner. BILLING Det er jo mye penger, men er det sånn at småborgerne skal betale dette? BYFOGDEN Ja Billing, hvor skulle midlene ellers komme fra? 44

45 BILLING Det får dere herrer sørge for, som eier badet og styrer byen. BYFOGDEN Vi ser oss ikke i stand til det. BILLING For helvete unnskyld! men dette her er jo en ganske annen sak, herr Hovstad! HOVSTAD Ja det er det riktignok, vi kan ikke støtte henne allikevel. BILLING Der er hun jo! Doktoren går gjennom trykkeriet. BYFOGDEN Jeg ville ikke støte sammen med henne her Doktor Stockmann kommer inn i ringen DOKTOR STOCKMANN Er byfogden her? Jeg forstår! Han har kommet her for å overtale dere. BYFOGDEN Hva skal dette bety? 45

46 DOKTOR STOCKMANN Tror du du kan skremme oss? Jeg har de seirende samfunnsmakter med meg. Hovstad og Billing vil tordne i «Folkebudet» BYFOGDEN Aha, velger du å slutte deg til henne allikevel, Hovstad? HOVSTAD Nei selvfølgelig ikke, herr byfogd. BILLING Nei, herr Hovstad er ikke så gal, at han skulle gå hen og ødelegge både seg selv. DOKTOR STOCKMANN Hva skal dette bety? HOVSTAD Du har fremstilt saken din i falskt lys, vi kan ikke støtte deg. DOKTOR STOCKMANN Falskt! Bare trykk saken; jeg skal nok forsvare den. HOVSTAD Jeg trykker den ikke. Jeg kan ikke og vil ikke og tørr ikke trykke den. DOKTOR STOCKMANN 46

47 Er dette som er den frie pressen? Latterlig! Dere innbiller dere, at dere kan få meg til å tie! Men det blir ikke lett. Ut skal det nå uansett. Jeg skal lese det opp i en stor forsamling; alle skal få høre sannheten! BYFOGDEN Ingen i hele byen låner deg lokaler til noe slikt. HOVSTAD Ikke en eneste en. BILLING Nei, gud døde meg, om de gjør! DOKTOR STOCKMANN arrig Får jeg ikke leie et lokale, så kommer jeg til å gå gjennom byen og lese det opp på alle gatehjørner! BYFOGDEN Så gal er du vel ikke! DOKTOR STOCKMANN Jo, det er jeg! Han forlater ringen, scene er ferdig 47

48 Scene 2 DOKTOR STOCKMANN Klokken er kvart over så da vil jeg begynne. Ærede forsamling. Som mange av dere kanskje vet, så har jeg gjort en stor oppdagelse. Det offentlige badet vårt, som vi holder så kjært er forgiftet. Vannet vi bader i er farlig. Men nok om det. I dag jeg vil snakke om en annen oppdagelse jeg har gjort i de siste dagene. BYFOGD Hva er det da du har tenkt å tale om? DOKTOR STOCKMANN Oppdagelsen jeg har gjort er ikke at bare det at badet er forgiftet, men at hele vårt samfunn hviler på en giftig løgn. STEMMER FRA FORSAMLINGEN Hva er det hun sier? BILLING Nå må du roe deg ned! DOKTOR STOCKMANN Bare hør etter, du! I går formiddag åpnet for første gang øynene mine seg for autoritetenes utrolige dumhet! Larm, rop og latter Hva!? BYFOGDEN 48

49 Dette er! HOVSTAD DOKTOR STOCKMANN Jeg kan ikke fordrar de men som styrer! De lar meg ikke si sannheten om badet. Jeg har fått nok av dem; de står i veien for den frie mann. Jeg ville hatt dem utryddet som skadedyr! Uro i salen. BYFOGDEN Kan dere godta slike ytringer? Spør tilskuerne Doktor! HOVSTAD DOKTOR STOCKMANN Nei vel da, jeg skal ikke si mer om de ledende menn. For det er heller ikke den slags folk, som er samfunnets største fare; det er ikke dem, som er de verste til å forgifte grunnen under oss, på samme måte som badet er forgiftet; det er ikke dem, som er sannhetens og frihetens farligste fiender i vårt samfunn. ROP FRA ALLE KANTER Hvem da? Hvem er det? DOKTOR STOCKMANN Ja, dere kan stole på at jeg skal si hvem det er! For det er nettopp den store oppdagelse, jeg har gjort. Sannhetens og frihetens farligste fiender i blant oss, det er den kompakte majoritet. Ja, det er dere, den forbannede, kompakte, liberale majoritet! Slåsskamp 49

50 BILLING Vi forventer at du trekker dine ytringer tilbake. DOKTOR STOCKMANN Aldri i verden. Det er det store flertall i vårt samfunn, som stjeler min frihet til å si det jeg mener, å si sannheten. HOVSTAD Flertallet har alltid retten på sin side. DOKTOR STOCKMANN Flertallet har aldri retten på sin side. Dere kan nok overskrike meg; men dere kan ikke motsi meg. Flertallet har makten dessverre ; men retten har det ikke. Minoriteten har alltid retten. Slåssing DOKTOR STOCKMANN Alene, til seg selv og publikum Jeg skal få banket inn i hodet på dem at de tar feil. Jeg er alene mot dem Men saken er den at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene. Går ut 50

51 Vedlegg 7, ET DUKKEHJEM, 1879 (tar en pose makroner opp av lommen spiser et par; derpå går hun forsiktig hen og lytter ved mannens dør). HELMER (inne i sitt værelse) Er det lerkefuglen som kvitrer utenfor? Ja, det er det. HELMER Er det ekornet som romsterer der? Ja! HELMER Når kom ekornet hjem? Nå nettopp. Kom ut, Torvald, så skal du få se hva jeg har kjøpt. HELMER Kjøpt, sier du? Alt det der? Har nå lille spillfuglen vært ute og satt penger over styr. Ja men, Torvald, i år må vi da virkelig slå oss litt løs. Det er jo den første julen vi ikke behøver å spare. HELMER Å, vet du hva, ødsle kan vi ikke. Pytt; vi kan jo låne så lenge. HELMER Det er utrolig hvor kostbart det er for en mann å holde spillefugl. Hm, du skulle bare vite hvor mange utgifter vi lerker og ekorn har, Torvald. ( ) 51

52 (Banker på inngangsdøren. KROGSTAD inn) Ah! Hva vil De I dag -? Men vi har jo ennå ikke den første i måneden KROGSTAD Nei, vi har julaften. Det vil komme an på Dem selv hva juleglede De får. Tal sakte; min mann er hjemme. Hva vil De meg? KROGSTAD Må jeg spørre Dem kort og godt: skal fru Linde ha noe ansettelse i Aksjebanken. Hvor kan De tillate Dem å utspørre meg, herr Krogstad, De, en av min manns underordnede? Men siden De spør, så skal De få vite det: Ja fru Linde skal ha en ansettelse. Og det er meg som har talt hennes sak. KROGSTAD Du vet at jeg har fått oppsigelsen min. Jeg kunne ikke forhindre det, jeg har kjempet for Dem, men det hjalp ikke. KROGSTAD Hør meg nå, frue. Hvis det blir nødvendig, så kommer jeg til å kjempe på livet for å beholde min lille post. Men for guds skyld, herr Krogstad, det står aldeles ikke i min makt å hjelpe Dem. KROGSTAD Det er fordi De ikke har vilje til det; men jeg har midler til å tvinge Dem. Da deres mann var syk, kom De til meg for å låne penger. Jeg visste ingen annen. KROGSTAD Jeg lovet å skaffe Dem beløpet. De skaffet det jo også. 52

53 KROGSTAD På visse betingelser. Jeg lovet å skaffe Dem pengene mot et gjeldsbevis. Som jeg underskrev. KROGSTAD Godt, men nederst tilføyet jeg noen linjer, hvor deres far innesto for gjelden. Disse linjene skulle Deres far underskrive. Skulle -? Han underskrev jo. KROGSTAD Skulle de tilfeldigvis huske Deres fars dødsdato. Han døde den 29. September. KROGSTAD Da har Deres far underskrevet dette gjeldsbeviset etter sin død. Kan De forklare meg det? Det er meg som har skrevet pappas/fars navn. Pappa/Far lå jo syk. Hvis jeg skulle ha bedt han om underskriften, så måtte jeg også ha sagt ham hva pengene skulle brukes til. Det var jo umulig. KROGSTAD De vet tydeligvis ikke hva De egentlig har gjort Dem skyldige i. Men jeg kan fortelle Dem at det var ikke noe verre, det jeg en gang begikk, og som ødela hele min borgerlige stilling. Frue, Loven spør ikke om begrunnelse. Da må det være noen meget dårlige lover. KROGSTAD Dårlig eller ikke, - fremlegger jeg dette papiret i retten, så blir De dømt etter lovene. ( ) HELMER Jeg må tømme brevkassen; den er ganske full 53

54 (ved vinduet) Brevet! Å nei, nei, Torvald! HELMER (Slår armene om henne) Å, du min elskede hustru; jeg synes ikke jeg kan holde deg fast nok. Vet du vel, Nora, -mange ganger ønsket jeg at en overhengene fare måtte true deg, for at jeg kunne vove liv og blod og alt, alt, for din skyld. (River seg løs og sier sterkt og besluttet) Nu skal du lese dine brev, Torvald. HELMER Nei, nei ikke i natt. Jeg vil være hos deg, min elskede hustru. (Om hans hals) Torvald- god natt! God natt! HELMER Sov godt Nora. Nu leser jeg brevene igjennom Aldri se ham mer. Aldri se barnene mer heller. HELMER Nora! Vet du hva der står i dette brev? Ja, jeg vet det. Men, du skal ikke redde meg, Torvald! HELMER Er det sant hva han skriver? Forferdelig! Det er sant. Jeg har elsket deg over alt i verdens rike. HELMER Her blir du og står meg til regnskap. Forstår du hva du har gjort? Svar meg! (ser ufravendt på ham og sier med et stivende uttrykk) Ja, nu begynner jeg å forstå det til bunns. HELMER 54

55 Hun som var min lyst og stolthet,-en hyklerske, en løgnerske, -verre, verre, -en forbryterske! Nu har du ødelagt hele min lykke. Hele min fremtid har du forspilt for meg! Når jeg er ute av verden, så er du fri. HELMER Forstår du nu hva du har gjort imot meg? Ja. (med kold ro) HELMER Saken må dysses ned for enhver pris. Og hva deg og meg angår, så må det se ut som alt var imellom oss liksom før. Men barna får du ikke lov til å oppdra; dem tør jeg ikke å betro deg. (posten kommer) HELMER Gi meg det. Ja, det er fra ham. Les du. HELMER Kanskje er vi fortapt, både du og jeg. Nora! Nora! Jeg er frelst! Og jeg? HELMER Du også, naturligvis; vi er frelst begge to, både du og jeg. Se her. Han sender deg ditt gjeldsbevis tilbake. Å stakkers lille Nora, jeg vet jo, at hva du gjorde, det gjorde du av kjærlighet til meg. Det er sant. (Nora går) HELMER Nei, bli! Hva vil du der i alkoven? 55

56 Kaste maskeradedrakten. HELMER Skal du ikke til sengs? Har du kledd deg om? Ja. HELMER Men hvorfor, nu, så sent -? I natt sover jeg ikke. HELMER Du engster meg, Nora. Dette er et oppgjør, Torvald. Hva? HELMER Vi har nu vært gift i åtte år. Faller det deg ikke inn at det er første gang vi to, du og jeg, mann og kone, taler alvorlig sammen? HELMER Ja, alvorlig, -hva vil det si? (uforstyrret) Når jeg nu ser på det, så synes jeg jeg har levet her som et fattig menneske. Jeg har levet av å gjøre kunster for deg, Torvald. Men du ville jo ha det så. HELMER Nora, hvor du er urimelig og utakknemlig! Har du ikke vært lykkelig her? Jeg trodde det; men jeg har aldri vært det. HELMER Ikke lykkelig! 56

57 Nei; bare lystig. Og du har alltid vært så snill imot meg. Men vårt hjem har ikke vært annet enn en lekestue. Her har jeg vært din dukkehustru. HELMER Men herefter skal det bli annerledes. Lekens tid skal være forbi; nu kommer oppdragelsen. Hvis oppdragelse? Min eller barnas? HELMER Både din og barnas, min elskede Nora. Akk, Torvald, du er ikke mann for å oppdra meg til en rett hustru for deg. HELMER Og det sier du? Og jeg, -hvorledes er jeg forberedt til å oppdra barnene? Nora! HELMER Jeg må se å oppdra meg selv. Og derfor reiser jeg fra deg nu. HELMER (springer opp) Hva var det du sa? Jeg må stå ganske alene hvis jeg skal få rede på meg, derfor kan jeg ikke bli hos deg lenger. HELMER Du får ikke lov! Jeg forbyr deg det! Det kan ikke nytte å forby meg noe herefter og av deg vil jeg ingenting ha. HELMER Og du tenker ikke hva folk vil si? 57

58 Det kan jeg ikke ta hensyn til. Jeg vet bare det blir nødvendig for meg. HELMER Du er først og fremst en hustru og mor. Det tror jeg ikke lenger på. Jeg tror jeg er først og fremst et menneske. HELMER Du taler som et barn. Du forstår ikke det samfunn du lever i. Nei, det gjør jeg ikke. Men nu vil jeg sette meg inn i det. HELMER Du er syk, Nora; du har feber; jeg tror nesten du er fra sans og samling. Jeg har aldri følt meg så klar og sikker som i natt. HELMER Så er kun en forklaring mulig. Du elsker meg ikke mer. Å, det gjør meg så ondt, Torvald. Men jeg kan ikke gjøre ved det. Jeg elsker deg ikke mer. HELMER Men vent til i morgen, Nora! Jeg kan ikke bli liggende natten over i en fremmed manns værelser. HELMER Nora, -kan jeg aldri bli mer enn en fremmed for deg? (tar av seg sin vadsekk) Akk, Torvald, da måtte det vidunderligste skje. Da måtte både du og jeg forvandle oss således at -. Å, Torvald, jeg tror ikke lenger på noe vidunderlig. HELMER Forvandle oss således at? At samliv mellom oss kunne bli et ekteskap. Farvel Torvald. 58

59 Vedlegg 8, tekstutdrag: FRUEN FRA HAVET, 1888 WANGEL Det er greit med en stund for oss selv. ELLIDA Ja, kom å sett deg her hos meg. WANGEL (setter seg) Nå må vi snakke litt sammen. ELLIDA Om hva? WANGEL Om deg. Og så om vårt forhold Ellida. Jeg trenger full fortrolighet. Samliv mellom oss, - som før. ELLIDA Å, bare det kunne det! Men det er helt umulig. WANGEL Jeg tror jeg forstår deg. ELLIDA (heftig) Det gjør du ikke! Ikke si at du forstår! WANGEL Du er en ærlig person, Ellida. Hvert forhold som du skal føle deg trygg og lykkelig i - må være et helt og fullt forhold. ELLIDA (ser spent på ham) Nå, -og så! WANGEL Du er ikke skikket til å være en manns kone. ELLIDA Hvordan kommer du på det nå? WANGEL Det har falt meg inn nå i det siste. For deg er det akkurat som om barnene mine sin mor enda er i live. Du tror mine følelser er delt mellom dere to, og det er derfor du ikke vil leve med meg som min kone. ELLIDA (reiser seg) Har du sett alt dette, Wangel? Helt til bunns? 59

60 WANGEL Ja i dag har jeg endelig sett helt inn i det. ELLIDA Helt til buns, sier du. - Å ikke tro det! For vet du at det er mer? Natt og dag, vinter og sommer er den over meg denne dragende følelsen etter havet. WANGEL Jeg vet det, Ellida, og derfor skal vi flytte. ELLIDA Kjære. Tenk aldri på det, det er helt umulig. Du kan ikke leve lykkelig noen andre steder i verden, bortsett fra her. WANGEL Det får gå som det går. Og dessuten, jeg kan ikke leve lykkelig her uten deg. ELLIDA Jeg er her, og jeg blir her. Du har meg jo. WANGEL Ja, har jeg deg egentlig, Ellida? ELLIDA Den dagen du kom der ut og spurte meg om jeg kunne og ville tilhøre deg. Jeg sa jo rett frem at jeg en gang i mitt liv hadde holdt med en annen, og at det hadde kommet til en slags forlovelse mellom oss. Nå, - det varte jo ganske kort. Han reiste, men så gjorde han det etter hvert slutt. Det sa jeg til deg, alt sammen. WANGEL Hvorfor ripper du opp i dette nå? ELLIDA Kan du huske på senhøsten en gang da det kom er stort amerikansk skip inn til Skjoldviken for havari? WANGEL Ja, det husker jeg godt. Jeg var selv om bord da de en morgen fant kapteinen drept i kahytten. Det var nok understyrmannen som hadde drept han. ELLIDA Det kan ingen si! For det kom aldri opp. WANGEL Det er nok ingen tvil om det allikevel. Hvorfor skulle han ellers gå å drukne seg? ELLIDA Han druknet seg ikke, han reiste nordover. 60

61 WANGEL (stusser) Hvordan vet du det? ELLIDA (med overvinnelse) Jo, Wangel, - for det er den understyrmannen jeg har vært - forlovet med. WANGEL Hva er det du sier! - Men i all verden, Ellida! Hvordan kunne du forlove deg med en vilt fremmed mann? ELLIDA Wangel, jeg visste ikke mye om han, men vi snakket for det meste om havet, om storm og om stille, om mørke netter. Havet på de glitrende solskinnsdagene snakket vi også om. WANGEL Jaja, og det var slik at du forlovet deg med han? ELLIDA En dag var han ute hos oss i Skjoldeviken. Han tok av en ring som han pleide og gå med, og en jeg pleide å bruke, og kastet dem i havet. Også sa han at nå skulle vi to vie oss sammen til havet. WANGEL Og du Ellida? Gikk du med på det? ELLIDA Ja tenk deg. Den gangen syntes jeg det skulle være slik. Men så reiste han da! WANGEL Og da var han borte? ELLIDA Ja, men jeg har hørt fra han et par ganger. Jeg fikk brev og han ville aldri gi slipp på meg. Han skrev at han skulle komme tilbake, og at jeg skulle komme rett til han. WANGEL Den mannen har hatt en uvanlig makt over deg, Ellida. ELLIDA Å ja, ja! Det grufulle menneske! WANGEL Tenk det. Her har du gått i hele tre år å båret kjærlighet til en annen mann. ELLIDA Å du tar så rent feil! Jeg elsker ingen andre enn deg, Wangel. 61

62 WANGEL Hvorfor er det da slik, at du i all denne tid ikke har villet leve sammen med meg som min kone? ELLIDA Det er for redselen jeg bærer over den fremmede mann. En redsel så grufull at jeg syntes bare havet kan ha den. (...) DEN FREMMEDE (Går langsomt langs gjerdet og speider forskende på henne) God Aften, Ellida! ELLIDA Hvem er de, hvem ser de etter? DEN FREMMEDE Jeg ser jo etter deg. ELLIDA (farer sammen) Ah! Øynene! Hva vil du med meg? DEN FREMMEDE Nå begynner du endelig å dra kjensel på meg Ellida. Jeg er kommet for å hente deg! Du skal være med meg til sjøs. ELLIDA Hente meg? Du må vel vite at jeg er gift? DEN FREMMEDE Ja, det vet jeg. ELLIDA Og allikevel! Allikevel - så kommer du her for å, - for å hente meg. DEN FREMMEDE Vil du kanskje ikke? ELLIDA Jeg verken kan eller vil -! Jeg tør ikke heller. DEN FREMMEDE Du må ikke være så redd for meg, Ellida. I morgen natt kommer jeg innom deg. Hvis du ikke reiser med meg i morgen så er det hele over. ELLIDA (tankefull) Er det helt over? For alltid? 62

63 DEN FREMMEDE Da får du aldri se meg mer, aldri høre fra meg heller. Tenk nøye over hva du gjør, hold deg reiseferdig til i morgen natt. (DEN FREMMEDE forlater scenen) ELLIDA Frivillig -! Tenk at, han sa jeg frivillig skulle reise med han! WANGEL Han er borte nå. Du skal aldri får se han mer. ELLIDA Hvordan kan du si det-! Han kommer jo igjen i morgen natt! WANGEL Bare la han komme. Deg skal han i hvert fall aldri mer møte. ELLIDA (rister på hodet) Å, Wangel, aldri tro at du kan hindre han. WANGEL Jo, kjære stol nå bare litt på meg. ELLIDA Wangel, det var egentlig en stor ulykke alt sammen for oss begge at akkurat vi to skulle komme sammen. WANGEL (stusser) Hva er det du sier! ELLIDA Å jo. Det kunne ikke bli annet enn ulykke. Det nytter ikke at vi går her og lyver for oss selv og hverandre. Sannheten er jo det at du kom der ut og og kjøpte meg. WANGEL Kjøpte-! Ellida, - har du virkelig hjerte til å kalle det det? ELLIDA Jeg slo til. Gikk hen og solgte meg til deg. Du hadde jo bare sett meg og talt litt med meg et par ganger. Så fikk du lyst på meg og så -Jeg ser at det liv vi to lever med hverandre ikke i grunnen kan kalles noe ekteskap. La meg få lov til å reise ifra deg Wangel! WANGEL Skilsmisse altså? Det er skilsmisse du vil ha? 63

64 ELLIDA Det jeg vil, det er at vi to skal bli enige om i frivillighet, å gå i fra hverandre. La meg få lov til å reise fra deg, Wangel! Det blir ikke bedre uansett. Ikke etter den måten vi to kom sammen på. WANGEL Ellida, la meg i hvert fall få tid til å komme til en beslutning. ELLIDA Det har vi jo ikke tid til! Jeg må ha min frihet i dag! for det er jo i natt han kommer. WANGEL (farer sammen) Kommer! Han! Hva har han med dette å gjøre? ELLIDA Jeg vil stå frem for han i full frihet. WANGEL Forstår du hva du selv sier? Følge med en vilt fremmed. ELLIDA Å, men deg kjente jeg jo nesten enda mindre. WANGEL Den gangen visste du i hvert fall litt om hvilket liv du gikk i møte. Men her? Du vet ingen verdens ting, Ellida. ELLIDA Det er sant. Men det er nettopp det grufulle, Wangel. et er det som skremmer og drager. WANGEL Du er i slekt med havet. For meg er du det grufulle, Ellida. Det er det sterkeste i deg. (DEN FREMMEDE mann kommer) DEN FREMMEDE God aften. Her har du meg altså igjen, Ellida. Er du nå reiseklar? Eller er du ikke det? WANGEL De ser da vel selv at hun ikke er det. DEN FREMMEDE Alt hun trenger på reisen, har jeg med meg om bord. (Til Ellida) Jeg spør deg altså om du er klar til å følge med meg i frivillighet? ELLIDA En avgjørelse for hele livet! Hvorfor bryr du deg så mye om meg? 64

65 DEN FREMMEDE Føler ikke du liksom at vi to hører sammen? WANGEL Hvis de ikke forsvinner herfra, - ut av landet, - og aldri kommer igjen, - vet du da hva du så utsetter deg for? Jeg vet alt om drapet ute i Skjoldviken. DEN FREMMEDE Det var jeg forberedt på. Og derfor (tar en revolver frem fra brystlommen) derfor så har jeg forsynt meg med denne her. ELLIDA (kaster seg foran Wangel) Nei, nei - Ikke drep han! Drep heller meg! DEN FREMMEDE Verken deg eller ham. Denne her er til eget bruk. ELLIDA Wangel, la meg si det så han hører det - kan du holde meg tilbake her, når hele mitt sinn og alle mine tanker er så dragende mot han, og havet. WANGEL Jeg ser det vel, Ellida! Skritt for skritt glir du fra meg. Det er ingen annen redning for deg. Derfor så lar jeg deg nå få velge din vei i full full frihet. ELLIDA (stirrer en stund som målløs på han) Mener du det av ditt innerste hjerte? Og kan du la det skje! WANGEL Ja, det kan jeg fordi jeg elsker deg så høyt. Nå kan du velge i frihet og under eget ansvar Ellida. ELLIDA I frihet og og under ansvar! Det er forandring i dette her. Og jeg, som så lite har sett det! (snur seg imot den fremmede, ser fast på han og sier med makt i stemmen) (Dampskip klokken hyler) DEN FREMMEDE Hører du, Ellida! Nå ringer de for siste gang! ELLIDA Aldri går jeg med deg etter dette. Jeg fryktes ikke lenger av deg, og jeg drages ikke heller. DEN FREMMEDE Blir du ikke med? Farvel, frue! For meg er du ikke annet enn et overstått skippsbrudd i livet mitt. 65