En kunstodyssé. Michael Elmgreen & Ingar Dragset: magasinet. TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Nordens kongress 1954 Voksenåsen. Peer for alle!

Transkript

1 magasinet NORDENNr TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Nordens kongress 1954 Voksenåsen Michael Elmgreen & Ingar Dragset: En kunstodyssé Peer for alle! 03/2009 Nordisk gjestebud på Hurtigruten 1

2 LEDER FORENINGEN NORDEN har mange ulike oppgaver og ambisjoner i en stadig mer foranderlig verden. Gjennom en mangfoldig virksomhet har vi også forskjellige identiteter. Vi er en folkebevegelse. Hvor både medlemmer, lokallag og distrikter abeider med å spre kunnskap om Norden og formidler møter mellom mennesker. Vi er en interesseorganisasjon. Hvilket innebærer at vi driver frem nordiske spørsmål i samfunnsdebatten og utfordrer politikere og andre makthavere. Den nordiske språkforståelsen er et eksempel på dette; fokus på grensehindringer et annet. Vi er en kunnskapsorganisasjon. Gjennom oss søker man informasjon om Norden og nordiske forhold. Vi bidrar til å opprette og vedlikeholde kontakter og samarbeid. Vi gir av vår kunnskap og erfaring i seminarer, debatter og media. Vi er også en serviceorganisasjon. Vi formidler undervisningsmateriell til skoler, legger tilrette for utvekslinger mellom ungdom og lærere og informerer om nordiske forhold via internett og gjennom ulike trykksaker. Én organisasjon flere identiteter. Dette gjør oss kanskje utydelige. Hvem er vi og hvordan blir vi oppfattet? Blant folk flest, opinionsdannere og andre makthavere kjenner mange til Foreningen Norden, men de færreste har kunnskapen om hvem vi er og hva vi gjør? Og til sist hvordan ønsker vi å fremstå? Hvordan vil vi bli oppfattet? Jeg mener dette er viktige spørsmål som vi må ta stilling til, når vi nå runder 90 år og går inn i fremtiden. Ikke minst i en åpnere verden med stadig større konkurranse og krav til synlighet. Det er mange med oss der ute som kniver om oppmerksomhet og gjennomslag. Imens kan vi synke ned i lenestolen og kose oss med litt nordisk påfyll fra kulturens verden. For eksempel Elmgreen og Dragset, som er mennene bak den dristige installasjonen på magasinets forside. Peer for alle; skuespillet på Gålå der det skjer mirakler. Bli med en tur til Tallin, eller som et spesialtilbud til alle medlemmene bli med oss på Gjestebud på Hurtigruten. GOD LESNING. PER RITZLER Generalsekretær NESTE NUMMER: Norden nr. 4/2009 kommer ut i begynnelsen av desember. Frist for innlevering av materiell er 30. oktober PÅ FORSIDEN: Michael Elmgreen og Ingar Dragset: Short- Cut Les intervjuet på side UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: foreningen@norden.no Nett: ISSN: OPPLAG: 5500 ANSVARLIG UTGIVER: Per Ritzler E-post: per@norden.no REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: kathrine@norden.no DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til foreningen@norden.no Redaksjonen ble avsluttet 21. september /2009

3 INNHOLD Leder Esrum kloster 3 Innhold En stille revolusjon 4-5 FN 90 år: Nordens kongress Fantastisk nordisk litteratur FN 90 år: Voksenåsen Nordisk gjestebud på Hurtigruten Portrett: Elmgreen & Dragset Norden + Estland = Sant Peer for alle Et lite stykke Skandinavia Fångernas kör Nytt fra våre lokallag Medlemsinfo/innmelding Nordens medlemsshop Nordisk bibliotekuke Et dypdykk i Nordens arkiv 03/2009 3

4 Kong Haakon ankommer til åpningen av Foreningen Nordens kongress i Universitetets aula i Oslo Her ledsages han av formannen i hovedstyret, regjeringsadvokat Henning Bødker og generalsekretær Henry N. Bache. Nordens kongress Foreningen Norden har siden 1919 organisert mennesker i hele Norden som ønsker mer nordisk samarbeid innen samfunnets alle områder. På ulikt vis har organisasjonen uttrykt denne viljen til å utvikle og sette fart på det nordiske fellesskapet, og til å styrke samfølelsen mellom Nordens folk. TEKST: ESPEN STEDJE 4 03/2009

5 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Foreningen Norden fyller 90 år i år. Det er medlemmer, partnere, positive politikere og ildsjeler som gjør foreningen til det den er. Det er prosjekter, ideer, mot, fantasi og samarbeid som setter nordiske spor og driver utviklingen videre. Som inspirasjon for både foreningen og det fortsatt nordiske, grenseløse samarbeidet skriver vi i magasinet i løpet av hele jubileumsåret om mennesker, hendelser og annet som har og har hatt betydning for Foreningen Norden. I 1954 samlet foreningene Norden 600 medlemmer fra samtlige nordiske land i Oslo til Nordens Kongress. Her skulle man diskutere de nordiske språks plass i skolen, pressens dekning av nordiske nyheter, ja alt fra økonomisk samarbeid til teatersamarbeid skulle drøftes. VED ÅPNINGEN 1. juli vaiet de nordiske flagg på Universitetsplassen i Oslo. Aulaen var dekorert i nordiske farger og med den norske Foreningen Nordens merke: De seks forente hjerter. Alle var til stede: Kong Haakon VII, stortingspresident Einar Gerhardsen, statsminister Oscar Torp, utenriksminister Halvard Lange, Danmarks statsminister Hans Hedetoft, representanter fra de nordiske ambassader og legasjoner og selvfølgelig de 600 delegatene fra foreningene Nordens lokallag. SKUESPILLERINNEN Gerda Ring leste diktet Svanerne fra Norden og dermed kunne debatten om Norden begynne: De fleste som er med i foreningene Norden er vel mer eller mindre Norden-entusiaster, sa stortingspresident Einar Gerhardsen, og fortsatte: Det vil si at de er utålmodige, de vil ikke gjerne la seg stanse av betenkeligheter og innvendinger, men ønsker å få opp farten i alt nordisk samarbeid. Det er umerket at noen på den måten stadig presser på for å nå positive resultater. Det er nok av dem som bremser. DANMARKS STATSMINISTER, Hans Hedetoft, slo et slag for den nordiske språkforståelsen og ville gjerne videreføre arbeidet med å harmonisere de nordiske språkene: Det indbyrdes kendskab til vore sprog vokser. Fra dansk side har vi ydet vort bidrag dertil ved at indføre den nordiske andvendelse af små og store forbogstaver og den nordiske form for å. Mon tiden ikke også nu er inde til, at vi kaster vor gamle tællemåde på den gensidige sprogforståelses alter og ligesom Norge for 3 år siden går over til det nordiske titalssystem? VICESKOLEINSPEKTØR Christian Hansen fra Helsingør kunne følge opp med en god idé om hvordan man kunne styrke språkforståelsen blant unge: Vi har den nordiske lejrskole i Danmark, men kun en eneste findes der, og den er i Nordsjælland i Hillerød. Her har vi sommeren igennem norske og svenske ja, også finske og islandske har vi haft skoleklasser i 8 10 dage sammen med en dansk klasse (...) Bliver det gennemført Norden over, så vi år efter år kan få mange danske, norske og svenske, finske og islandske børn på lejrskole i fremmed nordisk land sammen med klasser fra det land, de besøker, så vil der være gjort et meget stort skridt frem mod dette, at Nordens folk kan forstå hinandens sprog, og så vil der være lagt et grundlag for nordisk forståelse hos den ungdom, der skal bære fremtidens nordiske samarbejde. NORDENS KONGRESS var tidens måte å uttrykke den nordiske viljen på. Dette bidro til å sette fart på samarbeidet. Nordisk Råd hadde holdt Nordens Kongress ble godt dokumentert i boken med samme navn. Det var forfatternes håp at de mange og rike impulser som kongressen ga, vil[le] bli fruktbringende for det nordiske samarbeidet fremover. sin første sesjon året før, og på kongressens andre dag trådte det felles nordiske arbeidsmarkedet i kraft. MANGE AV ideene som kom frem på kongressen diskuteres fortsatt, og Foreningen Norden organiserer fremdeles folk som vil sette fart på det nordiske samarbeidet. 03/2009 5

6 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Den brede utsikten ned mot byen, Oslofjorden og horisonten hvor man med nogenlunde fantasi kan ane broderlandet i vest, skjenker ro og innbyr til stille ettertanke med underarmene lent mot terassens rekkverk og blikket i det fjerne. Sveriges beste utsikt Voksenåsen skinner i hvitt og kobber øverst på Holmenkollen. Med storslått utsikt over hovedstaden og en glitrende Oslofjord på den ene siden, og inn mot skog og mark på den andre. Men begynnelse på historien om Norges nasjonalgave til Sverige står i skarp kontrast til det kulturelle kraftsenteret på kollen med Sveriges beste utsikt. TEKST: PER RITZLER En gammel lastebil svinger svaiende opp på tynne hjul foran den svenske Margaretakirken i Oslo. Det er en grå og gusten oktoberdag i krigens år Lastebilen er lastet med melkeflasker. Svenska Norgehjälpens bespisningar står det skrevet på papirlappen som plomberer flaskeåpningen. To og to bærer man de tunge kannene inn i kirken. En ny last svenskesuppe er kommet. DET VAR SLIK den begynte, historien om nasjonalgaven Voksenåsen. Med svenskesuppen. En porsjon om dagen for et hundretalls Oslobarn; etter hvert over hele landet. I 1944 ble over én million suppeporsjoner delt ut på over 1000 steder i Norge. MEN DEN svenske Norgeshjelpen besto av mer enn bare suppe. Det var matleveranser til sykehus og alderdomshjem, klær og sko, opphold for kvinner og barn på landet eller i Sverige og flere former for bidrag. Fra den Svenska Norgehjälpen ble dannet høsten 1942 til 31. Mai 1946 ga aksjonen drøye 72 millioner kroner i kontanter, og gaver tilsvarende seks millioner kroner. Sveriges hjelp til Norge under andre verdenskrig var som kjent også Folke Bernadottes hvite busser, politiutdanningsleiren i Sverige samt Svenskehusene i brente norske byer som noen eksempler. I tillegg kommer alle enkeltmenneskers små og store og mange ganger modige innsatser. PÅ VOKSENKOLLEN utenfor Oslo den 2. Oktober 1960 lyste solen på höstfägerna och de nordiska flaggorna slog i blåsten (Ingrid Segerstedt Wiberg), når Norge overleverte nasjonalgaven 6 03/2009

7 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Karl Einar Ellingsen har i løpet av sine 13 år som direktør utviklet Voksenåsen også i en mer internasjonal retning. til det svenske folk kvadratmeter prima skogsmark på grensen til nordmarka, 500 meter over havet, og med et hus i hvit mur, brunt tre og gullglinsende kobber. UNDER ARKITEKTKONKURRANSEN noen år tidligere var juryens favoritt et nasjonalromantisk bidrag med allmueaktige bygninger omkring et prektigt tun, vel egnet for friluftsliv og folkedans. Men et alternativt bidrag som vokste seg stadig sterkere for så å gå seirende ut av konkurransen, kom fra to ukjente, nyutdannede arkitekter fra Trondheim; Hans Kjell Larsen og Terje Thorstensen. Deres forslag var en meget moderne utformet bygning som passet godt inn i terrenget. UNDER DEN HØYTIDELIGE seremonien på Voksenkollen i oktober 1960, tok statsminister Einar Gerhardsen til orde: Vi ville at det skulle være et levende minnesmerke, og det er vårt håp at dette huset til alle tider, sommer og vinter, skal være fylt av svenske venner på besøk i Norge. Og vi vil selv gjerne få komme hit og være sammen med dere sa Gerhardsen. Hans svenske kollega, Tage Erlander, karakteriserte Voksenåsen som et åndelig kraftsentrum og mente at Här kommer unga människors intresse för Norge och norsk kultur att väckas och stimuleras. Härifrån kommer fördjupad kännedom och vidgad förståelse mellan Norges och Sveriges folk att strömma ut... REGJERINGSSJEFENES ORD eier i høyeste grad sin gyldighet også nå, 50 år etterpå. Ja, vi fungerer som en møteplass mellom Sverige og Norge men også i forhold til andre land, forteller Karl Einar Ellingsen, som har vært Voksenåsens direktør de siste tretten årene. For 50 år siden var perspektivet Sverige- Norge langt og viktig, forteller han. Det er det fortsatt, men i dag med åpne landegrenser og en annen tilnærming til internasjonale spørsmål er det viktig at Voksenåsen også forholder seg til andre nordiske land og til resten av verden. VOKSENÅSEN EIES av den svenske stat via Kulturdepartementet, men får også bidrag av den norske stat via kulturdepartementet og UD. Ellers skaper Voksenåsen sine egne verdier gjennom den kommersielle driften av hotell, restaurant og seminarer. Ikke uten grunn kalles Voksenåsen for et Kultur- og konferansesenter, og kulturen sitter i veggene. Bokstavelig talt gjennom vernissager og nordisk samtidskunst, men også i møbler, stoffer, valg av materiell og arkitekturen, som formidler en skandinavisk stil og stemning, både i uttrykk og lys. KULTUREN KOMMER også til uttrykk i mange av de seminarer og foredrag som forekommer i Voksenåsens ambisiøse programvirksomhet, der også områder som næringsliv, politikk og utdanning samler engasjerte svensker og nordmenn og andre. Spesielt de unge er en viktig målgruppe, forteller Karl Einar Ellingsen; ikke minst gjennom stipendiatvirksomheten, som også stimulerer til nordisk språkforståelse. Nordnorske Ellingsen med bakgrunn fra Svenske rikskonserter og Norsk musikkråd legger listen høyt: Når vi lager vårt program er det viktig for oss ikke å være repeterende, sier han. Vi vil ligge i front, gjerne ta noen grep som forandrer noe. DIREKTØR ELLINGSEN forteller oss dette under en liten pause i den tre dager lange konferansen om Ny Nordisk Kunst i begrepet kulturelt mangfold, som møter politikken, med åpningsforedraget Hvem snakker på vegne av hvem? Viktig, aktuelt og kanskje grensesprengende. Eller et typisk Voksenåsenseminar, for å si det sånn. Mer info: /2009 7

8 KONGEKRABBENES KLØR OG KJØTT: En verdsatt og naturlig del i et Nordisk Gjestebud basert på havets lekkerheter. Hva passer vel bedre enn akkurat et gjestebud basert på sjømat når man samtidig passerer Norges spisskammer i Nordishavet. Bli med og del krabbeklør og kunnskap, vennskap, kjennskap og opplevelser med andre nordenvenner på Nordisk gjestebud, på Hurtigruten i mars Nordisk Gjestebud 23. mars 2010 arrangerer Foreningen Norden Nordisk Gjestebud på Hurtigrutens MS Midnatsol. Foreningen kan med dette tilby et eksklusivt og subsidiert program til sine medlemmer på Verdens Vakreste Sjøreise. TEKST: PER RITZLER Utenriksminister Jonas Gahr Støre innleder programmet i Bergen med foredrag om Nordområdene. På vegen nordover avløser foredragsholdere og temaer hverandre. Polfareren, arktiskjenneren og trebarnsmoren Cecilia Hed Malmström deler sine erfaringer, Ruth Hemstad fra universitetet i Oslo forteller om spennende øyeblikk i vår nordiske historie og Solveig Bergman fra ministerrådets kjønnforskningsinstitutt i Oslo om likestilling som et bærende element i den nordiske samfunnsmodellen. Programmet er stadig under utarbeidelse og oppdateres kontinuerlig. Siste kvelden før ankomst til Kirkenes holder vi et stort Nordisk Gjestebud med de beste råvarer fra Norges spisskammer, Nordishavet og Barentshavet. HELSINGFORSAVTALEN Nordisk Gjestebud den 23. mars er som kjent en fin, gammel tradisjon i Foreningene 8 03/2009

9 MAT I NORDEN Medlemstilbud: Nordisk Gjestebud om bord på Hurtigruten M/S Midnatsol fra Bergen til Kirkenes, Mars, Programmet inkluderer fullpensjon og lugar om bord fra Bergen til Kirkenes Innleder: Utenriksminister Jonas Gahr Støre VARDØ 20. APRIL 1963: Natt og dag trafikkerer hurtigrutene vår viktigste og vanskeligste hovedvei fra nord til sør. Her hurtigruta Håkon Jarl. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / SCANPIX Norden og markerer undertegnelsen av Helsingforsavtalen den 23. mars Avtalen ligger til grunn for det offisielle nordiske samarbeid og tar for seg områder som kultur, økonomi og sosial sektor. HURTIGRUTEN Hurtigruten kan sies å være noe av det norskeste vi har. Den har gått fra å være en risikofylt ferd med dampskip for 116 år siden til en turistattraksjon av dimensjoner og en av Norges sterkeste merkevarer internasjonalt. Det var behovet for en trygg og regelmessig transport av post og varer som førte til at Kaptein Richard With og Vesteraalens Dampskibselskap i 1893 startet ukentlige avganger fra Trondheim til Hammerfest om sommeren, og fra Trondheim til Tromsø om vinteren. Norskekystens mange bosetninger ble nå knyttet tettere sammen og postgangen fra Trondheim til Hammerfest krympet ned fra fem måneder til få dager. Derav navnet Hurtigruten og landets hovedferdselsåre, Norges Riksveg 1. TURISMEN Selv om Hurtigrutens opprinnelig hovedmål var å frakte gods og lokalbefolkning langs kysten, har den med sin storslagne seilingsrute vært et ettertraktet reisemål blant turister fra nær og fjern siden sin spede begynnelse. Dette medførte f.eks. en økning i passasjerantallet på ca passasjerer til ca passasjerer bare i VERDENS VAKRESTE SJØREISE Det australske reisebokforlaget Lonely Planet kåret Hurtigruten til verdens beste båtreise, og plasserte seilingen på The Blue List 2006/2007 ; en liste over verdens beste reisemål og opplevelser. I dag inngår 11 skip i ruten som anløper 34 havner hver dag i løpet av hele året. Fra dampskipet Vesteraalen som la ut fra kai ved Brattrøra i Trondheim søndag den 2. juli 1893 kl 08.30, og frem til dagens MS Midnatsol, MS Trollfjord, MS Nordlys og de andre, har totalt 70 skip tjenestegjort på Hurtigruten i det som nå internasjonalt går for å være Verdens vakreste sjøreise. Foredrag og kulturinnslag under seilasen på nordiske tema som: Det nordiske kulturfellesskapet Den nordiske samfunnsmodell i en globalisert verden Nordisk gjestebud Drikkevarer og utflukter er ikke inkludert i prisen. PRIS: Fra kr helpensjon for Foreningen Nordens medlemmer (Ca kr ordinær pris) Reise til avreisehavn og fra ankomsthavn. arrangerer og bekoster de reisende selv. Foreningen Norden i samarbeid med Hurtigruten og Anne Aamodt AS PÅMELDING: post@anne-aamodt.com tlf MELD DEG PÅ SNAREST! 03/2009 9

10 FOTO: LARS ELTON/SCANPIX Kunstnerduoen Ingar Dragset (t.v) og Michael Elmgreen foran kunstverket a dead collector. Verket var en del av den nordiske paviljongen under Venezia Biennalen i år /2009

11 KUNST I NORDEN FOTO: MICHAEL GOTTSCHALK/SCANPIX HOMOKYSS I BERLIN: Elmgreen og Dragset vant konkurransen om å lage den tyske stats offisielle minnesmerke over alle de homofile som ble henrettet av nazistene under andre verdenskrig. Monumentet står i Berlin og har vært gjenstand for begeistring, heftig diskusjon og hærverk. En kunstodyssé Michael Elmgreen og Ingar Dragset har laget en Prada-butikk i Texas som du aldri kommer inn i. De har latt en campingvogn krasje i et mosaikkgulv i Milano og skapt rabalder med homofile kyss i et krigsmonument i Berlin. Nå er den dansk-norske kunstnerduoen blant de meste toneangivende samtidskunstnerne i Europa. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Da en stor veneziansk utstilling åpnet i sommer, kunne publikum og blant dem dronning Sonja besøke de to boligene til Mr B og Family A. Her fant de lik i bassenget, ødelagt porselen, hypermoderne design, fiktive eiendomsmeglere og nakne loverboys. Konseptet het The Collectors og kuratorene bak paviljongene er Michael Elmgreen og Ingar Dragset. Da de fikk ansvaret for den nordiske og den danske paviljongen, gjorde de dem om til en melodramatisk fiksjon og skapte to hus med egne historier. Elmgreen & Dragset har med sitt strenge, dikatoriske kuratorgrep skapt Veneziabiennalens kanskje aller morsomste og frodigste paviljong skrev Eivind Røssaak på kunstkritikk.no. Igjen hadde den dansk-norske kunstkombinasjonen blitt lagt godt merke til /

12 KUNST I NORDEN Elmgreen og Dragset er drivkrefter og inspiratorer. De har skapt en helt spesiell skulpturell uttrykksform som andre helt klart lar seg påvirke av, understreker Wallner. PRISBELØNT STUPEBRETT Ingar Dragset fra Trondheim og Michael Elmgreen fra København har arbeidet sammen siden Dragset hadde jobbet med teater og Elmgreen med bildekunst. I intervjuer har de fortalt om en trang start som kunstnere med lite penger og store planer. I 1997 plasserte de et stupebrett ved vinduet, vendt ut av bygningen, på et kunstmuseum i Danmark. Stupebrettet vakte stor oppsikt og er senere blitt kåret til et av samtidskunstens ti mesterverk. 12 år etter utstillingen med stupebrettet har kunstnerne vært utstilt i en rekke store gallerier og deltatt ved kunstmønstringer verden over. Tenk deg en Prada-butikk langs en øde vei midt i ørkenen i Texas, USA. En butikk med sko plukket ut av motehusets toppsjef og med lys som slås på og av hver dag, men med dører som aldri åpnes. Prada, Marfa er et av duoens mest kjente internasjonale verk, men de har vakt oppsikt og anerkjennelse med en rekke andre arbeider også. Som da de ble invitert til Tate Modern i London i 2004 og laget en kopi av en døende spurv fanget mellom to vindusglass. Eller da de installerte en Fiat Uno og en campingvogn slik at det ser ut som de bryter ut av mosaikken i Milanos flotte arkadegate, Galleria Vittorio Emanuele. Innstallasjonen heter Short cut og har også vært utstilt blant annet i Chicago. FOTO: CAMERA PRESS EN DØENDE SPURV: Fanget mellom to glassflater slåss en stakkars spurv for livet. Spurven er heldigvis mekanisk og er en del av en installasjon som er ment å vekke til live følelser i et ellers urbant og arkitektonisk, monotont miljø. UTFORDRER NORMALITETSBEGREPET Elmgreen og Dragset har bestrebet seg på å vise hvordan fastlagte normer og begreper styrer vår oppfattelse av virkeligheten. Som kunstnere og homofile slår de ned på de ubevisste forestillingene hvorfor, når og hvordan en person eller gjenstand faller utenfor vårt normalitetsbegrep, skriver det danske kunstmuseet Arken på hjemmesidene sine. Duoen arbeider i mange forskjellige uttrykksformer, fra skulpturer til teater. De blander kunst, arkitetektur og design, og vender opp ned på det vi forventer å se. På den måten utfordres våre forestillinger om det normale. I Venezia greide Elmgreen og Dragset det kunststykket å presentere både sine egne arbeider og arbeidene til en rekke andre skandinaviske kunstnere i et helhetlig og overordnet prosjekt. Imponerende, mener gallerieier Nicolai Wallner som har kjent kunstnerduoen i mange år. Han er ikke i tvil om de har fått en svært markant rolle både i skandinavisk og europeisk samtidskunst. I Powerless structures en serie de startet med tidlig i samarbeidet og som fortsatt pågår viser de blant annet en rekke maktesløse stukturer. For hva skjer når for eksempel to sekketraller blir koblet til hverandre front mot 12 03/2009

13 KUNST I NORDEN PRADA, MARFA : Langs en øde landevei i Texas står en pradabutikk du aldri kan komme inn i. Prada, Marfa er et av Elmgreen og Dragsets mest kjente verk og har høstet stor internasjonal anerkjennelse. front? Jo, de mister all praktisk funksjon og blir en humoristisk skulptur i stedet. Elmgreen og Dragset jobber hele tiden fram kunsten i fellesskap, og det gir arbeidet deres en helt spesiell dynamikk. Hver især bringer de inn noe spennende, og så utvikles det i et kreativt samspill der de både inspirerer hverandre og bryner seg på hverandre. Det er mye poesi og estetikk i det de presenterer, men også mye humor, en sterk historie og gjerne også et politisk budskap, forteller gallerieier Wallner. BUSH-KRITIKK OG HOMOKYSS Da Elmgreen og Dragset deltok på den Bushkritiske utstilling Extraordinary Rendition i Madrid i fjor, satte de spørsmålstegn ved ytringsfrihet og privatlivets fred gjennom verket Phone home. Innstallasjonen besto av seks telefonkiosker, og publikum kunne ringe gratis til hvem de ville. Samtalene ble imidlertid tatt opp på tape og alle hadde mulighet til å lytte på dem i etterkant. I 2006 vant duoen konkurransen om å lage den tyske stats offisielle minnesmerke over alle homofile som ble forfulgt og drept av nazister under andre verdenskrig. Monumentet står i Tiergarten, mellom Potsdamer-Platz og Brandenburger Tor, og ble avduket I Da hadde det allerede skapt mye rabalder. Elmgreen og Dragset laget monumentet som en betongblokk med et vindu der det vises kortfilm av to menn i et endeløst kyss. Straks detaljene om monumentet ble kjent, startet en høylytt diskusjon om hvorvidt lesbiske ble diskriminert i minnesmerket. Kunstnerne løste konflikten med å love at kortfilmen skulle skiftes ut annethvert år og lages av forskjellige filmkunstnere hver gang. Alle gode kunstnere skaper noe som gir rom for refleksjoner. Elmgreen og Dragset gir oss mulighet til å se virkeligheten på en annen måte. Som personer er de åpne og kritiske og svært hyggelige å samarbeide med, sier Nicolai Wallner. 03/

14 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Norden+Estland=sant Som kjærlighet: Den første gjør en betatt. Siden dabber den av. Hverdagen fungerer bra, men så dukker andre muligheter opp. Og kanskje vil man prøve seg på noe annet? TEKST OG FOTO: PER RITZLER 14 03/2009

15 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN På den brosteinslagte Lai 29 ligger Nordisk Ministerråds informasjonskontor i Tallin. Gjennom tidene har gamlebyen blitt angrepet, plyndret, rasert og bombet, men går på tross av dette for det å være en av de best bevarte gamlebyene i Europa. I 1999 ble Tallins gamleby tatt opp på UNESCOs verdensarvliste. Det er en vennskapelig og tillitsfull gest hos en som vil bli kjent med noen. Kulturrådgiver Eha Vain på ministerrådets informasjonskontor i Tallin forklarer betydningen av de åpne hendene i kunstneren Tiiu Kirsipuus skulptur. Kulturrådgiver Eha Vain ved Nordisk ministerråds informasjonskontor i Tallin karakteriserer Estlands forhold til Norden i metaforens språkdrakt. Det er ikke sånn at utroskap er neste skritt, forklarer hun, men den første intense kjærligheten har nok lagt seg. Interessen for Norden var stor rett etter selvstendigheten i Da kom det et sug etter nordiske kontakter og kultur, etter språket og historien, forteller Eha Vain. Men da Estland ble med i EU i 2004 skjedde det imidlertid en dreining av interessen, eller kjærligheten, om en så vil, som vendte seg mot sør og sørvest, forteller Vain. OMDØMMEBYGGING Uansett Estlendere oppfatter seg i alminnelighet som nordboere og interessen for Norden og nordiske forhold er på oppsving igjen ifølge informasjonskontoret; estlenderne søker i stadig større grad kontakter, samarbeidspartnere og inspirasjon fra Norden. Informasjonskontoret karakteriserer seg selv som et partnerskapskontor, og arbeider i år med kreative industrier, branding av Norden,samt miljøog energispørsmål. Dette er temaer kontoret fortsetter med også i Informasjonskontoret samarbeider også med Europakommisjonens og EU-parlamentets kontor i Estland rundt blant annet Östersjöstrategien. Samarbeidet med de nordiske ambassadene blir stadig mer intenst, og kontorets mobilitetsprogram omfatter utover kultur også næringsliv og tjenestemannsutveksling. NGO Vi fordeler også penger til prosjekter og NGO er ute i landet som arbeider med sosiale temaer som HIV og trafficking, forteller Eha Vain. Vi hadde et medieseminar i sommer om nye og gamle medier som samlet deltakere fra flere av de store nordiske mediehusene, og nå står biblioteksuken for døren, og denne er svært populær i Estland. SPRÅKTØRKE I TALLIN Syv ansatte på informasjonskontoret i Tallin og én ansatt på ministerrådets filial i Tartu sørger for å eksponere og koordinere det nordiske samarbeid og Nordens omdømme i Estland. Interessen for nordiske språk er forholdsvis stor blant republikkens 1,3 millioner innbyggere, men grunnet dårlig økonomi har undervisningen av nordiske språk på universitetet i Tallin blitt lagt ned. Universitetet i Tartu er nå den eneste store institusjonen i Estland som fortsatt tilbyr undervisning i nordiske språk. NORDISK STORBAND Eha Vain har vært trofast mot kontoret helt siden åpningsåret 1991, og mener kontoret har en bra status i Estland. Hun tror og håper på fortsatt virksomhet i mange år fremover. Det er viktig, sier hun, og denne gangen med en musikalsk metafor om det nordiske samhold: Jeg føler at vi er som et storband, der Estland kan være kontrabassen. Det kan hende ingen merker det om den ikke er med på scenen når vi spiller vårt musikalske stykke. Men det føles. 03/

16 Henrik Ibsens Peer Gynt ved Gålåvannet i Gudbrandsdalens fjellverden har blitt litt av en institusjon i de 20 år stykket er blitt spilt der. Men i det skuespillerne hadde gjort seg ferdig med sommerens forstillinger og publikum hadde gitt seg i veg fra utendørsscenen ved strandkanten, skjedde det noe. De kom tilbake; Peer Gynt og Mor Aase, Solveig og knappestøperen, troll, nisser og haugfolk. Alle var de der. Fra forskjellige land. Og funksjonshemmede. Peer for alle /2009

17 Peer for alle! Av alle sommerens mulige og umulige festivaler spørs det om ikke Peer for alle ved Gålåvannet i Gudbrandsdalen var en av de viktigste. Der skjedde det nemlig mirakler. TEKST OG FOTO: PER RITZLER 03/

18 TEATER I NORDEN Heidi fra Norge har rollen som lensmannen. Jeg er ikke farlig, fortalte hun. Og det ser hun jo heller ikke ut til å være. I avvente på entré morer Heidi seg stort med spillet. Det begynte med et møte på Gålå Handel. En svenske støvlet inn og ble glad i kassadamen. Derpå gikk han vel inn og ut av butikken et titalls ganger per dag for hver gang å erklære sin begeistring. Men kassadamen visste hvor landet lå, og ønsket sin svenske beundrer og 300 andre funksjonshemmede velkommen til Gålå. EN SUR OG KALD VIND fra fjellmassene i nord driver inn over Gålåvannet og tar nakketak på dvergbjørkene. Dagen før generalprøven er kommet. Første prøve med fullt kostyme. Spenning og nervøsitet ligger som et tykt pledd over skuespillene bak utendørsscenen. Det svirrer av nordiske språk og av russisk og engelsk. Tiden har kommet og ett års forberedelser skal bli teater. Henrik Ibsens Peer Gynt delt i 17 forskjellige deler i 8 forskjellige land. Trent og øvd på blant 400 funksjonshemmede, hjelpere og ledsagere i løpet av året. Et utall forskjellige Solveig, Mor Åse og Peer Gynt er. Nå skal alt føres sammen. Peer for alle. EN NORDISK TEATERFESTIVAL i 2003 i Järna, sør for Stockholm, startet det hele, forteller Katharina Karlsson, som har vært med fra begynnelsen. Etter ytterligere to festivaler i Järna 2005 og 2007 mente vi det så var på tide for Norge å ta over stafettpinnen, forteller hun. Slik ble det, og sammen med Peer Gynt AS og flere nordiske teatergrupper med utviklingshemmede som en viktig del av teatervirksomheten, arrangerer nå Nordisk forbund for helsepedagogikk og sosialterapi festivalen for fjerde gang. KNAPT ER ORDET SOSIALTERAPI uttalt, før det skjer et mirakel. Med den danske jenta med Downs syndrom som stille og konsentrert har vasket bordene i løpet av vår samtale /2009

19 TEATER I NORDEN Bente og Randi spiller skumle troll og brukte en fersk sølepytt utenfor skuespillerhytten som sminke. Det klør sa Randi. Men effekten er upåklagelig. Nora fra Norge bedriver intense manusstudier i kulissene bare minuttene før entré. Jeg spiller Ingrid forteller Nora. En av flere Ingrid i dette spillet. Hun vred vannet ut av filla, roper en av de andre jentene med kjøkkentjeneste. Hun vred vannet ut av filla og det har hun aldri gjort før, forteller jenta triumferende. Hovedpersonen selv tar oppstandelsen med knusende ro og vasker videre. Sånn er det her, sier Katharina Karlsson. Det skjer mirakler av og til. Katharina forteller om verdien for de deltakende funksjonshemmede av å utvikles og av å mestre det å bli sett. I en verden som til hverdags er temmelig begrenset, men der teateret, selvutfoldelsen og oppmerksomheten bidrar til å utvide verden. Du skal se første gangen noen av dem kommer inn på scenen, sier Katharina. OG JEG SER. På scenen i blåsten ved Gålåvannet. Et ensemble underjordiske vesener uten et snev av koordinasjon eller harmoni i koreografien. Men med en intensitet og styrke i fremføringen som kunne felle selveste Dovre. Eller Nora fra Norge som, gjemt i halmballene på scenen straks før entré, tar en siste sjekk i manus som hun har gjort den siste timen nå. Eller de russiske jentene i fargeglade klær i et laftet skur som med hodene sammen ler seg andpustne og får også meg til å le selv om jeg ikke forstår et eneste ord russisk. HVA ER DET Å VÆRE SEG SELV I GRUNNEN, spør Peer Gynt. Det er også det de medreisende klovnene Zoldo og Deliz spør hver morgen, for å løfte frem deltakerne; få dem til å tenke, og tørre å være seg selv på sine måter. Men det er ikke så lett alltid, forteller Katharina Karlsson. Vi har for eksempel flere autister med oss og rutiner og forutsigbarhet er noen av forutsetningene for deres hverdag. Men på en teaterfestival som denne er forutsigbarhet en mangelvare, forteller hun. Derfor krever det mye av både deltakere og ledsagere når det gjelder fleksibilitet, toleranse og ikke minst humor. Men det er det vi vokser på. Alle. Det er det vi får igjen, konstaterer Katharina Karlsson, med et skrått blikk mot vår danske venninne før å se om hun kanskje vrir vannet ut av fillen enda en gang. SÅ ER DET PÅ TIDE Å TA FARVEL. Etter en uke. En av de kvinnelige deltakerne sier ha det til kassadamen på Gålå handel. Hun har hatt det helt topp her i Gålå og i teaterensemblet, forteller hun. Så bra, sier kassadamen. Og hvem spilte du? Mor Åse. Som død, forteller skuespillerinnen med lysende øyne og et bredt smil. Linker: /

20 NORDEN I VERDEN Ved den skandinaviske barnehagen i San Francisco snakker alle barna minst et skandinavisk språk og forstår uten problemer alle tre. Et lite stykke Skandinavia San Francisco: hjemsted for Golden Gate broen, enorme Redwood trær og en gryende generasjon med norsktalende barn? Selv om nordmenn har flyttet til California i flere hundre år, så er det først nylig at de har hatt et sted som kan hjelpe dem med å videreføre den norske kulturarven til barna sine. Den Skandinaviske Skolen i San Francisco er full av nordmenn, dansker og svensker som ønsker å bringe en bit av hjemlandet tilbake i livene sine. TEKST: REBECCA AHLFELDT OG TONJE VETLESETER 20 03/2009