Aktuelle treslag Alle densiteter er oppgitt ved 15 % trefuktighet

Transkript

1 Aktuelle treslag Alle densiteter er oppgitt ved 15 % trefuktighet Abachi (Triplochiton scleroxylon) e. obeche, wawa - t. Abachi - f. samba Lauvtre fra Vest-Afrika. Lys gulbrun kjerneved. Densitet 400 Afrikansk nøtt Se bibolo Agba (Gossweilerodendron balsamiferum) e. agba - t. Agba - f. tola Lauvtre fra Vest-Afrika. Brungul kjerneved, med varierende sjatteringer. Densitet 500 Ahorn (Acer pseudoplatanus) Se lønn Alm (Ulmus glabra) s. skogsalm - d. elm - e. wych elm - t. Bergulme, Bergrüster - f. orme des montagnes Lauvtre fra Europa, vokser også i Norge. Mørk gråbrun kjerneved. Densitet 600 Amarant (Peltogyne spp.) e. purpleheart - t. Amarant - f. amarante Lauvtre fra nordøstlige Sør-Amerika. Purpurfarget kjerneved som går over i brunlig ved lyspåvirkning. Densitet 1000 Amarillo (Centrolobium spp.) Lauvtre fra Sør-Amerika. Kjerneveden blekgul med brune striper. Densitet 750 Angelique Se basralocus Ask (Fraxinus excelsior) s. ask - d. ask - e. European ash - t. Esche - f. frêne Lauvtre fra Europa, vokser også i Norge. Kjerneveden vanligvis gulaktig med grålig skjær. Densitet 690 Avodire (Turraeanthus africanus) e. avodiré - t. Avodire - f. avodire Lauvtre fra Vest-Afrika. Lys gyllenbrun kjerneved. Densitet 550 Azobé (Lophira procera) e. ekki - t. Bongossi, Ekki, Azobe - f. azobé Lauvtre fra tropisk Afrika. Kjerneveden rødbrun med mørkere spetter. Densitet 1100 aktuelle treslag.doc 1

2 Balsa (Ochroma lagopus) e. balsa - t. Balsa - f. balsa Lauvtre fra nordvestlige Sør-Amerika. Veden lys gråhvit med brune striper. Densitet 160 Barlind (Taxus baccata) e. yew - t. Eibe - f. if Nåletre med utbredelse i Europa og Asia, begrenset utbredelse i Norge. Kjerneveden mørk rødbrun. Densitet ca. 700 Basralocus (Dicorynia paraensis) e. basralocus - t. Angelique - f. angélique Lauvtre fra Guiana og Brasil. Kjerneveden mørkbrun med fiolett tone. Densitet ca. 800 Belinga Se bilinga Bibolo (Lovoa klaineana) e. African walnut - t. Dibetou - f. dibétou Afrikansk nøtt. Lauvtre fra Vest-Afrika. Kjerneveden gyllenbrun med jevne striper. Densitet ca. 600 Bilinga (Nauclea trillesii) e. opepe - t. Bilinga - f. bilinga Lauvtre fra Vest- og Øst-Afrika. Kjerneveden lys oker. Densitet ca. 800 Bjørk s. vårtbjörk (1), glasbjörk (2) - d. vortebirk (1), dunbirk (2) - e. european birch (1), common birch (2) - t. Hängebirke (1), Haarbirke (2) - f. bouleau verruqueux (1), bouleau (2) Lauvtre med en rekke arter utbredt over den nordlige halvkule i Europa, Asia og Amerika. 3 arter i Norge: (1) Lavlandsbjørk/hengebjørk (Betula pendula) (2) Dunbjørk (Betula pubescens) (3) Dvergbjørk (Betula nana). Veden til hengebjørk og dunbjørk er veldig lik, og kan i praksis vanskelig skilles fra hverandre. Veden er gulaktig med rødlig skjær. Densitet ca. 630 Dvergbjørk er bare småkratt og uegnet som virke. Bubinga (Guibourtia tessmannii) e. bubinga - t. Bubinga - f. bubinga Lauvtre fra tropisk Ekvatorial-Afrika. Kjerneveden rødlig-fiolett-brunlig. Densitet ca. 850 Bøk (Fagus sylvatica) s. bok - d. bøg - e. European beech - t. Buche - f. hêtre Lauvtre fra Europa, med begrenset utbredelse i Norge. Kjerneveden lys rødlig brun. Densitet ca. 700 Cedrela (Cedrela odorata) e. Central American cedar - t. Cedro - f. cédro Lauvtre fra Mellom-Amerika. Kjerneveden lys rødbrun med grove porer. Densitet ca. 500 aktuelle treslag.doc 2

3 Contortafuru (Pinus contorta) e. lodgepole pine På norsk også under navnet vrifuru. Nåletre fra vestkysten av Nord-Amerika, forsøksvis plantet her i landet. Veden omtrent som vår furu, men kjernen noe lysere. Densitet ca. 450 Cuba-mahogony (Swietenia mahogni) Se mahogni Dibetou Se bibolo Douglasgran (Pseudotsuga menziesii) e. douglas fir, oregon pine - t. Douglasie - f. douglas Nåletre fra vestkysten av USA. Kalles i handelen oftest Oregon-pine. Fargen minner om gran, men noe mørkere og med vesentlig mer markerte årringer. Densitet ca. 520 Doussie (Afzelia bipindensis) e. afzelia - t. Afzelia - f. doussié Lauvtre fra Vest-Afrika. Kjerneveden mørk rødlig brun, noe mørkere enn teak. Densitet ca. 750 Dua Se kokrodua Edelgran (Abies alba) d. ædelgran - e. whitewood (fra Mellom- og Sør-Europa), ellers silver fir t. Tanne - f. sapin Nåletre som i begrenset grad har vært plantet også hos oss. Veden lys gulhvit. Densitet ca. 430 Eik (Quercus spp.) s. druvek (1), stjälkek (2) - d. eg - e. sessile oak (1), pedunculate oak (2) - t. Traubeneiche (1), Stieleiche (2) f. chêne noir (1), chêne pedunculé Vintereik (Quercus petraea, syn. Q. sessiliflora) (1)og sommereik (Quercus robur, syn. Q. pedunculata) (2)er lauvtrær fra Europa. Begge eikearter vokser her i landet. Veden er lik, kjerneveden grå til gråbrun. Densitet ca. 690 En rekke forskjellige eikearter fra andre strøk er også i handelen. Einer (Juniperus communis) s. en - e. juniper - t. Wacholder - f. genévrier Nåletre utbredt i Europa og Nord-Asia, vokser også i Norge, oftest som mindre busker. Veden gråbrun med litt rødskjær og med en karakteristisk, aromatisk lukt. Densitet ca. 640 Eucalyptus (Eucalyptus spp.) Lauvtre som vokser i mange deler av verden. Over 700 arter. Densitet Enkelte arter kan ha vesentlig lavere densitet, ca. 400 Framiré (Terminalia ivorensis) e. idigbo. t. Framire - f. framiré Lauvtre fra Vest-Afrika. Kjerneveden mørk gulaktig. Densitet ca. 550 aktuelle treslag.doc 3

4 Furu (Pinus sylvestris) s. tall, fura - d. skovfyr - e. redwood (importert fra Europa), ellers Scots pine - t. Kiefer - f. pin Nåletre utbredt i Europa og Nord-Asia, vokser også i Norge. Veden er lys gul-hvit med rødaktig kjerne. Densitet ca. 510 Gabun (Aucoumea klaineana) e. gaboon - t. Okoume - f. okoumé Lauvtre fra Vest-Afrika. Kjerneveden brunrød til blekrosa. Densitet ca. 430 Goncalo alves (Astronium fraxinifolium) e. goncalo alves Lauvtre fra Brasil. Kjerneveden rødbrun med brune og sorte bånd. Minner noe om palisander, men oftest i lysere toner. Densitet ca. 950 Gran (Picea abies) s. gran - d. rødgran - e. Norway spruce - t. Fichte - f. epicéa Nåletre med utbredelse i nord og øst i Europa, vokser også i Norge. Veden lys gulhvit. Densitet ca. 470 Greenheart (Ocotea rodiaei) e. greenheart - t. Greenheart - f. greenheart Lauvtreslag fra det nordlige Sør-Amerika. Kjerneveden grønnlig brun. Densitet ca Hardwood (mots. softwood) Engelsk fellesbetegnelse på lauvtreslag. Har ikke noe med virkets hardhet å gjøre. Hassel (Corylus avellana) s. hassel - d. hassel - e. hazel - t. gemeine Hasel -f. coudrier Lauvtre fra Europa, vokser også spredt i Norge. Yte- og kjerneved er lys gulhvit med svak rødgrå tone. Densitet ca. 650 Hegg (Prunus padus) s. hägg - d. hæg - e. bird cherry - t. Traubenkirsche - f. cerisier â grappes Lauvtre utbredt i Europa og Asia, vokser også i Norge. Yteveden lys gul, kjerneveden mer brunlig. Densitet ca. 620 Hemlokk (Tsuga heterophylla) e. hemlock, western hemlock - t. Hemlock - f. ciguë Nåletre fra vestkysten av USA og Canada. Forsøksvis plantet også i Norge. Kjerneveden grålig til lett brunlig. Densitet ca. 500 Hickory (Carya tomentosa) e. hickory -t. Hickory - f. hickory Lauvtre fra USA. Kjerneveden rød-brun, yteveden helt lys. Densitet ca. 800 Honduras-mahogni (Swietenia macrophylla) Se mahogni aktuelle treslag.doc 4

5 lbenholt (Diospyros spp.) e. ebony - t. Ebenholz - f. ébène noire Betegnelse på forskjellige lauvtrearter som ligner hverandre, fra Vest-Afrika, tropisk Afrika, Tanzania og Sri Lanka. Veden er varierende i farge, mørkebrun til sort, ofte med grå årer. Densitet ca Ilomba (Pycnanthus angolensis) e. ilomba - t. llomba - f. ilomba Lauvtre fra Vest-Afrika og Øst-Afrika. Veden er rødgrå eller brunaktig. Densitet ca. 940 Iroko (Chlorophora excelsa) e. iroko - t. Iroko - f. iroko Lauvtreslag fra tropisk Afrika. Kjerneveden er brunoliven. Densitet ca. 660 Jacaranda Se palisander Jarrah (Eucalyptus marginata) e. jarrah - t. Jarrah Se eucalyptus Kamfertre (Cinnamomum camphora) e. genuine camphorwood Lauvtre som hører hjemme i det sydlige Kina og det sydlige Japan. Kjerneveden er lys brun til brunrød, oftest med brede mørkere striper. Densitet ca. 580 Karri (Eucalyptus diversicoior) e. karri - t. Karri Se eucalyptus Hestekastanje (Aesculus hippocastancum) s. hästkastanj - d. hestekastanje - e. European horse-chestnut - t. Rosskastanie - f. marrourier Lauvtre som er utbredt i hele Europa og Asia. Yte- og kjerneveden er begge blekgule, ofte med rødlige fargetoner. Densitet ca. 550 Keruing (Dipterocarpus spp.) Se yang Kirsebær (Prunus avium) d. fuglekirsebær - e. European cherry - t. Kirschbaum - f. cerisier Lauvtre som finnes over store deler av Europa, Asia og Amerika. Kjerneveden er ofte rødbrun og ofte med dekorative flammer. Densitet ca. 580 Kokrodua (Afrormosia elata) e. afrormosia - t. Afrormosia - f. assaméla Lauvtre fra Vest-Afrika. Kjerneveden gyllenbrun til brun, og minner litt om teak. Densitet ca. 720 aktuelle treslag.doc 5

6 Kosipo (Entandrophragma candollei) e. omu - t. Kosipo-mahagony - f. kosipo Lauvtre fra Vest-Afrika. Kjerneveden er mørk rødbrun med fiolette toner og har rettfibrig, men grov struktur. Densitet ca. 650 Koto (Pterygota macrocarpa) e. African pterygota - t. Koto - f. koto Lauvtre fra Vest-Afrika. Yte- og kjerneveden er lys gulhvit. Densitet ca. 700 Lauan-mahogni (Shorea negrosensis) e. red lauan - t. rotes Meranti - f. dark red meranti Se meranti. Lerk (Larix decidua) s. lärk - d. lærk - e. European larch - t. Europäische Lärche - f. mélège d Europe Nåletreslag utbredt over store deler av Europa. Minner i struktur og farge om furu, men yteveden er ofte smalere og kjerneveden noe mer variert i fargetone. Densitet ca. 610 Limba (Terminalia superba) e. afara, limba - t. Limba - f. limba Tropisk treslag hjemmehørende i Vest-Afrika. Yte- og kjerneveden er strågul, ofte med grønnskjær. Densitet ca. 600 Lind (Tilia cordata) s. skogslind - d. skovlind - e. lime - t. kleinblättrige Linde - f. tillene à petites Lauvtreslag utbredt i Europa og langt inn i Asia, vokser også i Norge. Yteved og kjerneved er begge blekgule. Densitet ca. 500 Lønn (Acer platanoides) s. lönn - d. spidsløn - e. Norway maple - t. Spitzahorn - f. érable de Norvége, plain Lauvtreslag fra Europa, vokser også i Norge. Yteved og kjerneved begge hvit-aktig, men gulner noe i lys. Brunaktig kjerneved (falsk kjerne) kan forekomme, noe som reduserer verdien. Densitet ca. 630 Lauvtre e. hardwood Treslag som hører til den botaniske gruppe anginospermer (dekkfrøete), og som har blader isteden for nåler. Magnolia (Magnolia acuminata) e. magnolia Lauvtre fra de østlige deler av Nord-Amerika. Kjerneveden lys gulbrun til rødbrun eller olivenfarget. Densitet ca. 550 Mahogni e. mahogany - t. Mahagoni - f. acajou De egentlige mahogniartene er lauvtrær og tilhører slekten Swieteria i Amerika og Khaya i Afrika. I tillegg til disse går også en rekke andre arter under betegn-elsen mahogni, f. eks. sipo, sapelli a. = cuba mahogni (Swietenia mahogony). Den opprinnelige ekte mahogni som kommer fra Vest-India. Kjerneveden er dyp rødbrun, ofte med flammet vekst. Finnes ikke lenger som handelsvare. aktuelle treslag.doc 6

7 b. = honduras mahogni, amerikansk mahogni (Swietenia macrophylla). Omfatter en rekke arter fra Mellom- Amerika og fra Sør-Amerika. Kjerneveden er rødbrun, relativt grov struktur. Densitet for a. og b. ca. 510 c. = afrikansk mahogni (Khaya ivorensis). Omfatter flere arter fra forskjellige deler av Afrika. Kjerne-veden er rødbrun, men varierer fra lys til mørk avhengig av voksested. Densitet ca. 500 Maka-mong (Afzelia xylocarpa) t. asiatisches Afzelia Se merbau Lauvtre fra Thailand. Makore (Tieghemalla heckelii) e. makoré - t. Makore - f. makoré Lauvtre fra Vest-Afrika. Kjerneveden rosa til sterkt rød, men mørkner etter hvert. Ofte flammet ved. Densitet ca. 630 Mansonia (Mansonia altissima) e. mansonia - t. Mansonia - f. bêté Lauvtreslag fra Vest-Afrika. Kjerne-veden er gråbrun med mørkere striper og rødlige toner. Densitet ca. 630 Maple Se lønn Meranti (Skorea spp) e. meranti - t. Meranti - f. meranti Handelsnavn for forskjellige arter av slekten Shorea. Lauvtre fra Sørøst-Asia. Ved siden av navnet meranti brukes også betegnelsene Lauan og Seraya. Grupperes etter kjernevedens farge, fra lyserød til mørkerød. Densitet varierer etter fargegruppe fra ca. 500 til ca. 750 kg/m3. Merbau (Intsia bijuga) e. merbau - t. Merbau - f. hintsy Lauvtre fra Sørøst-Asia. Kjerneveden er brun til rødbrun i vekslende fargetoner. Densitet kg/m3. Movingui (Distemonanthus benthamianus) e. ayan - t. Movingui - f. movingui Lauvtre fra Vest-Afrika. Gul til gulbrun kjerneved med silkeglans. Densitet ca. 750 Muninga (Pterocarpus angolensis) e. muninga - t. Muninga Lauvtreslag fra Øst-Afrika. Kjerneveden gyllenbrun, ofte med gulaktige og rødlige striper. Densitet ca. 670 Mutenye (Guibourtia arnoldiana) e. mutenye - t. Mutenye - f. mutenye Lauvtre fra Vest-Afrika. Kjerneveden gulbrun, gjerne med rødlige toner og mørke striper. Blir etterhvert mørke-brun i luften. Densitet ca. 860 Nåletre e. softwood - t. Nadelholz Treslag som hører til den botaniske gruppe gymnospermer (nakenfrøete), og som har nåler istedenfor blader (koniferene). aktuelle treslag.doc 7

8 Okume Se gabun Or Svartor (Alnus glutinosa) (1) Gråor (Alnus incana) (2) s. klibbal (1), gråal (2) - d. rødel (1) - e. black alder (1), speckled alder (2) - t. Schwarzerle (1), Grauerle (2) f. aune glutineux (1), aune grisâtre (2) Lauvtre. Gråor er utbredt i nordlige strøk i Europa og Asia, mens svartor har en mer sør- og vestlig utbredelse. Begge artene vokser i Norge. Vanligvis er bare svartor anvendt til sagtømmer. Gråor er utbredt over hele landet, svart-or er sjeldnere. Veden blir straks etter felling brun, men er etter tørking svakt rødlig. Svartor er oftest noe lysere enn gråor. Densitet ca. 550 Oregon-pine Se douglasgran Osp (Populus tremula) s. asp - d. bævreasp - e. European aspen - t. Espe - f. tremble Lauvtre utbredt i Europa og Asia, vokser også i Norge. Lys, nesten hvit ved uten kjerneved. Densitet ca. 490 Padouk, Burma-padouk (Pterocarpus macrocarpus) e. Burma padouk - t. Burma-Padouk - f. padouk des Indes Lauvtre fra Burma og Thailand. Kjerneveden er gulrød til mursteinsrød, men blir i lyset etter hvert brunlig. Densitet ca. 850 Palisander, ostindisk e. Brazilian rosewood, Indian rosewood - t. Rio-Palisander, Ostindisches Palisander - f. palissandre de Rio, palissandre de l Inde Rio-palisander (Dalbergia nigra): Lauvtre fra Sør-Amerika. Kjerneveden er mørk rødlilla med uregelmessige sorte tegninger som gir et attraktivt utseende. Densitet 900 Østindisk palisander (Dalbergai latifolia): Lauvtre av samme slekt, som vokser i Øst-India. Kjerneveden er noe mørkere, og med mindre varierte tegninger enn Rio-palisander. Veden har også flere porer. Densitet ca. 820 kg/m3. Panga-panga (Millettia stuhlmannii) e. panga-panga - t. Panga Panga - f. panga-panga Lauvtre fra Øst-Afrika. Kjerneveden er mørk brun-fiolett, nesten sort, med utpreget tette, lysere fjærtegninger. Densitet ca. 950 Parana-pine (Araucaria angustifolia) e. Parana pine - t. Parana< Pine Nåletre fra den sørlige del av Sør-Amerika. Yteveden er gulaktig, mens kjerneveden er noe mørkere, oftest med varierende fargesjatteringer i rødlige og tildels grønnlige toner. Densitet ca. 0,54 g/cm 3. Pil (Salix alba) Se selje Lauvtreslag av seljefamilien. aktuelle treslag.doc 8

9 Pitch-pine (Pinus palustris) e. American pitch pine - t. Pitch pine - f. pitchpin Betegnelse på tung furuart fra det sør-østlige USA. Yteveden er lys gul, kjerne-veden er rødbrun og med fremtredende, mørkere sommervedsoner. Stort har-piksinnhold. Densitet ca. 670 Kun kjerneved importeres under betegnelsen pitch-pine. Med yteved betegnes den yellow-pine. Pokkenholt (Guaiacum officinale) e. lignum vitae - t. Pockholz - f. gaïac Lauvtre fra Jamaica og Mellom-Amerika. Kjerneveden er brun med grønnlig skjær og med vekslende fiberretning så radialsnittet gir et stripet inntrykk. Densitet ca Poppel (Populus spp.) e. poplar - t. Pappel - f. peuplier baurnier Forskjellige poppelarter vokser i for-skjellige deler av verden. Osp tilhører denne slekt. Densiteten er ca kg/m 3, avhengig av art. Punah (Tetramerista glabra) e. punah Lauvtre fra Malaysia og lndonesia. Kjerneveden er gulbrun, relativt grovfibrig og inneholder rikelig med krystaller. Densitet ca. 730 Purpleheart Se amarant Ramin (Gonystylus spp.) e. ramin - t. Ramin - f. ramin Lauvtre fra Borneo og Malaysia. Yteved og kjerneved begge gulhvite. Densitet ca. 600 Redwood, kalifornsk (Sequoia sempervirens) e. sequoia - t. Kalifornisches Redwood - f. séquioa, Redwood (importert) Nåletre som er hjemmehørende i California. Yteveden er gulaktig, mens kjerneveden er temmelig mørk rød-brun. Densitet ca. 390 Rogn (Sorbus aucuparia) s. rönn - d. røn e. mountain ash, rowan - t. gemeine Eberesche - f. sorbier des oiseaux Lauvtre utbredt i Europa og store deler av Asia, vokser også i Norge. Yteveden er hvit med rødlige og grålige toner, kjerneveden gråbrun. Densitet ca. 650 Sandeltre (Santalum album) e. sandalwood Lauvtre fra lndia. Yteveden er nesten hvit, kjerneveden gulaktig, meget jevn og tett. Densitet ca Sapelli (Entandrophragma cylindricum) e. sapele - t. Sapelli Mahagoni - f. sapelli Lauvtre fra Vest-Afrika. Kjerneveden rødbrun med dyp glans. Densitet ca. 690 aktuelle treslag.doc 9

10 Selje (Salix caprea) s. sälg - d. selje-pil - e. goat willow - t. Salweide - f. saule marceau Lauvtreslag i Europa og Vest-Asia, vokser også i Norge. Yteveden er helt lys, kjerneveden gulbrun. Densitet ca. 530 Sen (Acanthopanax ricinifolius) e. sen - t. Sen Lauvtre fra Japan og Kina. Veden er gulbrun med markerte tegninger og minner om ask. Densitet ca. 560 Seraya Se meranti Sipo (Entandrophragma utile) e. utile - t. Sipo-Mahagoni - f. sipo Lauvtre fra Vest-Afrika. Kjerneveden er rødbrun. Densitet ca. 630 Sitkagran (Picea sitchensis) s. sitkagran - d. sitkagran - e. Sitka spruce - t. Sitka-Fichte - f. épicéa de Sitka, sitka spruce (importert) Nåletre, opprinnelig fra Vestkysten av Nord-Amerika, men plantet i stor utstrekning i Europa, bl.a. på Vestlandet hos oss. Veden er uten synlig kjerneved og minner om vanlig gran. Densitet ca. 450 Softwood Engelsk fellesbetegnelse på bartreslag. Har ikke noe med virkets hardhet å gjøre. Sucupira (Diplotropis purpurea, Bowdichia virgillioides o.a.) e. sucupira En gruppe lauvtreslag fra det nordlige Sør-Amerika som alle går under samme handelsbetegnelse. Kjerneveden er rød til rødbrun med lysere årer. Densitet Sykamor Se lønn Tasmansk eik (Eucalyptus gigantea) e. Tasmanian oak Se eucalyptus Teak (Tectona grandis) e. teak - t. Teak - f. teck Lauvtre fra Sørøst-Asia. Kjerneveden er gyllen gulbrun med mørkere tegninger, ofte med grønnlige toner før det har modnet ved påvirkning av lys og luft. Densitet ca. 690 Tola Se agba Utilé Se sipo aktuelle treslag.doc 10

11 Valnøtt d. valnød (1) - e. European walnut, American walnut - t. Nussbaum (1), Nussbaum amerikanischer (2) f. noyer (1), noyer noir (2) (1) Europeisk valnøtt (Juglans regia): Kjerneveden er gråbrun med mørkere tegninger. Densitet 680 (2) Amerikansk valnøtt (Juglans nigra): Kjerneveden er vesentlig mørkere sjokoladebrun til mørkfiolett og med mindre markerte årer. Densitet ca. 610 kg/m3. Virola (Virola surinamensis) e. light virola - t. Baboen - f. baboen Lauvtre fra tropisk Sør-Amerika. Lys rødbrun ved, ligner gabun, men har et mer ensartet utseende fordi vekst-ringene er lite synlige. Densitet ca. 450 Wenge (Millettia laurentii) e. wenge - t. Wenge - f. vengé Lauvtre fra Vest-Afrika. Kjerneveden nesten sort med lysere striper. Densitet ca. 800 Western red cedar (Thuja plicata) e. western red cedar - t. Redcedar, Western - f. Western red cedar Nåletre fra nordvestlige Nord-Amerika. Kjerneveden lysebrun til rødlig. Densitet ca. 370 Omtales ofte som sedertre i handelen, men må ikke forveksles med ekte seder. Whitewood Europeisk handelsbetegnelse for gran. I USA betegnelse for lind. Yang (Dipterocarpus spp.) e. yang - t. Yang - f. kéruing Lauvtre fra Sørøst-Asia. Kjerneveden gråbrun til rødbrun, ru, glansløs og ofte med et hvitt poreinnhold som svetter ut. Densitet ca. 850 Zebrano (Microberlinia brazzavillensis) e. zebrano - t. Zingana - f. zingana Lauvtre fra Vest-Afrika. Kjerneveden er grågul med mørkebrune sebrastriper. Densitet ca. 780 aktuelle treslag.doc 11