HANDLINGSPLAN FOR SKULEUTVIKLING

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR SKULEUTVIKLING Rettleiarkorpset i regi av Handlingsplan for skuleutvikling Side 1

2 FORORD: Den politiske leiinga og administrasjonen i Tokke kommune har eit klart å tydeleg mål: Tokkeskulen skal gje elevane gode faglege utfordringar og kunnskap. Ein inkluderande skule som stimulerar til interesse for kultur og samfunnsengasjement. Elevane skal vere flygedyktige og rusta til det vidare utdanningsforløpet. Me ynskjer rotfaste elevar som ein gong kan ynskje å koma attende til Tokke. For å nå desse målsetjingane er det heilt naudsynt å sette fokus på det ein gjer bra og kva me kan bli betre på i Tokke skulen. Oppvekstsjefen er svært nøgd med at ein har kunne fått høve til å nytte oss av rettleiarkorpset i regi av UDIR og deltaking i prosjektet GNIST. Rettleiarkorpset: Tokke kommune søkte hausten 2012 om å kunne delta i prosjektet med rettleiing frå rettleiarkorps i regi av UDIR. I søknaden var det fokusert på den store delen av born som har vedtak i Tokke, samstundes som det er eit høg del av lærarårsverk pr. elev. Delen av lærarårsverk pr. elev kan nok ha samanheng med skulestrukturen der ein ikkje får utnytte kapasiteten. Men me ligg likevel høgare enn dei andre kommunane i Vest-Telemark. Ein var svært nøgd då Fylkesmannen prioriterte prosjektet til Tokke som nr. 2 i Telemark. Ikkje uventa så følgjer UDIR opp Fylkesmannens prioritering. Tokke kommune har fire svært dyktige rettleiarar som kjem til å følgje oss fram gjennom skuleåret Våre rettleiarar er: Erik Slettahaug, koordinator Kristel Buan Linset Margrethe Hestad Kavli Rune Bruskland Det er gjennomført ei rekkje kartleggingar som vil vere organisert i eige kompedium. Kartleggingane er: Ståstadsanalyse for alle skulane Organisasjonsanalyse for alle skulane Skuleeigaranalyse (gjennomført i leiinga, oppvekstutvalet og formannskapet) Handlingsplan for skuleutvikling Side 2

3 GNIST: GNIST var eit femårig prosjekt som Kunnskapsdepartementet starta i 2009, der målet var å betre lærarutdanninga og rekruttere til læraryrket. I april 2011 kom Regjeringa med St.meld 22 Satsing på ungdomstrinnet, Motivasjon mestring muligheter På bakgrunn av ungdomstrinnssatsinga blei det sett i verk fleire tiltak, blant anna GNIST. Samstundes som kommunen var i gang med kartleggingane i regi av rettleiarkorpset, kom ungdomsskulesatsinga GNIST. Satsingsområda i GNIST er klasseleiing, rekning, lesing og skriving. Klasseleiing er eit område der Tokke kan bli betre på alle trinn. Sidan tiltaka i regi av rettleiarkorpset fell saman med den arbeidsplasserte kompetanseutviklinga, var det naturleg å køyre desse to tiltaka samstundes frå Oppvekstsjefen ynskjer rette ein stor takk til tilsette, leiing, politikarar og samarbeidsparterar for eit godt arbeid i kartlegginga- og planleggingsprosessen av utviklingsarbeidet av Tokke skulen. Bjørn Tore Mandt er engasjert som ressurslærar for GNIST i tidsrommet No står det framfor oss eit stort arbeid med setje i verk handlingsplan for skuleutvikling i Tokke, for å gjere ungdommen flygedyktige og rotfaste. Foto: Åmdals-Verk oppvekstsenter Dalen Finn Arne Askje oppvekstsjef Handlingsplan for skuleutvikling Side 3

4 Innhaldsliste: FORORD:... 2 Rettleiarkorpset:... 2 GNIST: INNLEIING: PROSESSEN: TIDSPLAN: TIDSPLAN FOR ARBEID I KOMMUNEN: TIDSPLAN FOR ARBEIDSPLASSERT KOMPETANSEUTVIKLING: OM RETTLEIARKORPSET: INFO OM GNIST: UTVIKLINGSPLAN hovudsatsingsområde for Tokke Kommune: KVIFOR ER LÆRARENS KLASSEROMSLEIING VIKTIG? UTVIKLINGSPLAN FOR SKULEEIGAR: UTVIKLINGSOMRÅDE - skulenivå: UTVIKLINGSOMRÅDE - skuleeigar: UTVIKLINGSPLAN FOR TOKKE SKULE: UTVIKLINGSOMRÅDE 1: UTVIKLINGSOMRÅDE 2: UTVIKLINGSPLAN FOR HØYDALSMO SKULE: UTVIKLINGSOMRÅDE 1: UTVIKLINGSOMRÅDE 2:... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6.0 UTVIKLINGSPLAN FOR LÅRDAL OPPVEKSTSENTER: UTVIKLINGSOMRÅDE 1: UTVIKLINGSPLAN FOR BYRTE OPPVEKSTSENTER: UTVIKLINGSOMRÅDE 1: UTVIKLINGSPLAN FOR ÅMDALS-VERK OPPVEKSTSENTER: UTVIKLINGSOMRÅDE 1: VEDLEGG nr. 1; Søknad om deltaking i rettleiarkorpset i regi av UDIR VEDLEGG nr. 2; Avtale med UDIR Vedlegg nr. 3: GNIST-prosjektet i Telemark Vedlegg nr. 4; Eksempel på glansbilde for god klasseleiing Vedlegg nr. 5; Logg om egen praksis i klasseledelse - eksempel Handlingsplan for skuleutvikling Side 4

5 1.0 INNLEIING: Innleiingsvis vil ein kort gjere greie for: Prosess Tidsplan Kort info om rettleiarkorpset Kort info om GNIST 1.1 PROSESSEN: Begge prosjekta som me no gjennomfører må ein sjå i samanheng. Rettleiarkorpset vil delta under kartleggingsprosessen og rettleie oss vidare i arbeidet. I det faglege arbeidet med kompetanseutviklinga i klasseromsleiing vil ein få bistand gjennom GNIST. Ståstadsanalyse Organisasjonsanalyse Skuleeigaranalyse Rettet Rettleiarkorpset Handlingsplan for skuleutvikling i Tokke skulen Skuleutvikling satsingsområde: KLASSELEIING Rettleiarkorpset GNIST Arbeidsplassbasert kompetanseutvikling Leiing i klasserommet Rekning og lesing HØGSKULEN I TELEMARK Skuleeigar (utvikling) ROLLA SOM SKULEIGAR Handlingsplan for skuleutvikling Side 5

6 1.2 TIDSPLAN: RETTLEIARKORPSET Organisasjonsanalyse Ståstads- analyse Rettleiinga blir avslutta Skuleeigaranalyse Rettleiing på utviklings- område Informasjon til leiing, tilsette og politisk leiing KICK OFF Skulebasert kompetanseutvikling Prosjektet avsluttast HiT GNIST TIDSPLAN FOR ARBEID I KOMMUNEN: Tidspunkt Aktivitet Metode arbeidsform Anna Ansv. Frist Juni Leiargruppa Fast praksis for bruk av fellestid tid til funksjonar mm. Oppv. sjef Leiarmøte i august Utarbeide skjelett for rammene til undervisningstimane Oppv. sjef / Rektor Informasjon om prosjektet Informasjon på felles planleggingsdag Oppv. sjef / Rektor Handlingsplan for skuleutvikling Side 6

7 Tidspunkt Aktivitet Metode arbeidsform Anna Ansv. Frist Ramme for felles struktur på timane Oppretting av prosjektgruppe på kvar skule. FORANKRING: Gjennomgang av org. analyse og ståstad analyse. Drøfting arbeid Arbeid blir utført i grupper på felles planleggingsdag i august. Grupper på tvers av skulane Kva og korleis skal ein organisere arbeidet i prosjektgruppa. Partssamansett gruppe. Korleis bli gode på TPO Oppv. sjef / Rektor Rektor Rektor KLASSLEEING: Klargjering av begrepet MÅLFORMULERING: Formulering teikn på god praksis. Glansbilde. MÅLFORMULERING FOR LEIINGA: Leiing i alle ledd glansbilde Drøfting i leiargruppa. Leiing; bli tettar på utviklingsarbeidet også i klasserommet Rektor Oppv. sjef Bruk SWOT-analyse på skolenivå: Gjennomfør analysen ved egen skole. Alle rollene ved skolen skal være representert i arbeidet med analysen (leder, lærer, tillitsvalgt, foreldre, elev) Gjennomføring i: Elevråd Foreldremøte Kva og korleis? Swoot analyse blir gjennomført på glans bilde kjenneteikn på god klasseleiing. (Målformulering frå arbeid til det pedagogiske personale.) Rektor 2. Bruk SWOT-analyse på kommunenivå: Gjennomfør analysen i kommunen. Alle rollene skal også her være representert i arbeidet med analysen (rådmannsniv å, politiker, leder, lærer, tillitsvalgt, foreldre, elev) Swotanalyse på kommunenivå er gjennomført på kommunenivå. 3. Kommunens plan beskriv hva som skal være målbare endringer innen juni 2014 for: Elevene Lærerne Skoleledelsen Kommuneledelsen Handlingsplan for skuleutvikling Side 7

8 Tidspunkt Aktivitet Metode arbeidsform Anna Ansv. Frist Oppstartsmøte Kl Fellessamling for heile personalet i kommunen. Robert Lien Pettersen Oppv. sjef Ressurslærar Kick Off Thomas Nordal medio november FORVENTNING: Tilbakemelding til HiT Seminar Tema: TPO, spesialundervisning, klasseleiing, arbeidsplassbasert kompetanseutvikling Oppv. sjef Rektor Medio november MÅLFORMULERING: Revurdering Østlandsk lærarstevne Fyrste samling med HiT sjå s. 9 Arbeidsplassbasert kompetanseutvikling Tema: Klasseleiing styrt påmelding Oppv. sjef Ressurs lærar Arbeidsøkt oppgåver i mellomperiodar Februar 2014 Samling med HiT sjå s. 9 Arbeidsøkt oppgåver i mellomperiodar Mai 2014 Samling med HiT Sjå s. 9 Arbeidsøkt oppgåver i mellomperiodar August 2014 Fyrste samling med HiT Arbeidsøkt oppgåver i mellomperiodar September Samling med HiT 2014 Arbeidsøkt oppgåver i mellomperiodar Skulevandring med HiT? Arbeidsform dialogsamling Utviklingsarbeid utprøving refleksjon - logg Arbeidsplassbasert kompetanseutvikling Utviklingsarbeid utprøving - logg Arbeidsplassbasert kompetanseutvikling Arbeidsplassbasert kompetanseutvikling Arbeidsplassbasert kompetanseutvikling Ressurslærar deltek i oppfølginga Rektor Ressurs lærar Rektor Ressurs lærar Rektor Ressurs lærar Rektor Ressurs lærar Rektor Handlingsplan for skuleutvikling Side 8

9 1.2.2 TIDSPLAN FOR ARBEIDSPLASSERT KOMPETANSEUTVIKLING: ELEVENS LÆRING HØYDALSMO TOKKE KLASSELEDELSE: Å bygge et inkluderende læringsmiljø som forebygger mobbing o Sårbare barn og unge o Selvtillit og mestring o Relasjonell ledelse Bedre læringsresultater og mestring for alle o Tilpasset opplæring o Tydelig ledelse o Vurdering for læring LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET: Den gode faglæreren som klasseleder Lesestrategier Tilpasset opplæring REGNING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET: Den gode faglæreren som klasseleder Regnestrategier Tilpasset opplæring FORELØPIG MØTEPLAN: April 2013: Oppstartsmøte i Porsgrunn Juni 2013: Møte på Flesland rektor og HiT Okt 2013: Kick-off? : Hel dag klasseledelse og lesing : Hel dag klasseledelse April 2014: Møte (telefon) : Hel dag klasseledelse og lesing (oppgave til mellomperiode) Aug 2014: Møte (telefon) Aug 2014: Halv dag klasseledelse (oppgave) September: Hel dag klasseledelse FORELØPIG MØTEPLAN: April 2013: Oppstartsmøte i Porsgrunn Juni 2013: Møte på Flesland rektor og HiT Okt 2013: Kick-off? : Hel dag klasseledelse og regning : Hel dag klasseledelse April 2014: Møte (telefon) : Hel dag klasseledelse og regning (oppgave til mellomperiode) Aug 2014: Møte (telefon) Aug 2014: Halv dag klasseledelse (oppgave) September: Hel dag klasseledelse Handlingsplan for skuleutvikling Side 9

10 1.3 OM RETTLEIARKORPSET: Veilederkorpset støtter skoleeiere og skoler som ønsker å utvikle og forbedre skolen gjennom systemisk kvalitetsutviklingsarbeid. Målet er at alle elever skal inkluderes og oppleve mestring, beherske grunnleggende ferdigheter og fullføre videregående opplæring. Kva kan rettleiarkorpset bidra med: Veiledningen støtter skoleeiere og skoleledere i deres lokale utviklingsarbeid. Det kan være utfordrende og krevende å få til endringer i skolen, og ekstern kompetanse i form av erfarne skolefolk kan bidra til ny inspirasjon og til å åpne opp for nye perspektiver og prosesser som på sikt gir gode resultater. Veilederkorpset kan ikke garantere suksess, men kan bidra med støtte slik at skoleeier og skoleledere lykkes med sitt endringsarbeid. En forutsetning for å lykkes er at involverte parter er aktive og tar ansvar. Å takke ja til tilbud om veiledning vitner om ønske og vilje til utvikling. Målet med veiledningen er at skoleeiere og skoler selv skal bli i stand til å drive eget utviklingsarbeid ut fra erkjente behov, for eksempel avdekket gjennom kvalitetsindikatorer som resultater fra nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre analyser. Utviklingsarbeid er en kontinuerlig prosess, bestående av å identifisere behov, se muligheter, komme fram til løsninger, iverksette tiltak og evaluere. Veiledning fra veilederkorpset vil gi støtte til eget arbeid på alle disse områdene. Veiledningen ser på skoleeier og skolene som en helhetlig organisasjon, hvordan de fungerer og hvordan de kan videreutvikles. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør organisasjonen bedre rustet til å møte utfordringene som kan dukke opp når tiltak skal gjennomføres slik at den pedagogiske praksisen forbedres. Skoler kan i tillegg ha behov for utvikling av kompetanse knyttet til klasseledelse, grunnleggende ferdigheter, vurdering eller andre av skolens kjerneoppgaver. Veilederkorpset kan bidra til å identifisere aktuelle kompetansemiljøer, men tilbyr ikke direkte veiledning på disse områdene. Veilederkorpset støtter, men overtar aldri skoleeier og skoleleders ansvar for utviklingsarbeidet. Handlingsplan for skuleutvikling Side 10

11 1.4 INFO OM GNIST: GNIST var eit femårig prosjekt som Kunnskapsdepartementet starta i 2009, der målet var å: auke status for lærarane auke kvalitet på lærarutdanninga auka kvalitet i lærarprofesjonen auka kvalitet i skuleleiing auka rekruttering til læraryrket og lærarutdanninga Foto: Eksempel på differensiering i ein fådelt skule, Byrte oppvekstsenter. Eit av tiltaka var rektorutdanninga som 5 av våre skuleleiarar nytta seg av. I april 2011 kom Regjeringa med St.meld 22 Satsing på ungdomstrinnet, Motivasjon mestring muligheter Sentrale element i stortingsmeldinga: Meldinga signaliserar tydeleg ei føring for vidareutvikling av ein mangfaldig og inkluderande fellesskule Den sentrale bodskapen er eit meir praktisk, variert, relevant og utfordrande ungdomstrinn skal auke elevane sin motivasjon og læring Tre hovudgrep i strategien for ungdomstrinnet: Innføring av valfag på ungdomstrinnet Auka rom for lokal fleksibilitet gjennom endring i fag- og timefordelinga Prioriterte satsingsområde som er klasseleiing, rekning, lesing og skriving Kunnskapsdepartementet sette i gang med sentrale tiltak: Skulebasert kompetanseutvikling i klasseleiing, rekning, lesing og skriving for lærarar og skuleleiarar GNIST Utvikling av felles forståing (kriterium) for god klasseleiing og god undervisning i rekning, lesing og skriving (delar av NY GIV, no skal NY GIV bli del av GNIST prosjektet) Kompetansemiljø til støtte og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid Nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap Handlingsplan for skuleutvikling Side 11

12 Høgskulen i Telemark vil vere fagleg ansvarleg for den skulebaserte kompetanseutvikling. Prosjektet med arbeidsplassbasert kompetanseutvikling har ein lengde på 1 ½ år. Telemark er eit av fylka som skal ta til med GNIST-prosjektet frå Det er to kommunar som startar no, Tokke og Porsgrunn. Det er eit krav om at alle ungdomsskulane skal delta i prosjektet. Likevel har dei fleste kommunane i Telemark valt å vente til skuleåret 2014/ UTVIKLINGSPLAN hovudsatsingsområde for Tokke Kommune: Tokke skulens hovudsatsingsområde I perioden KLASSEROMSLEIING Læringsmiljø 2.1 KVIFOR ER LÆRARENS KLASSEROMSLEIING VIKTIG? Klasseleiing handlar om læraren si evne til å skape eit positivt klima, etablere gode arbeidsvanar og motivere elevane til innsats. Arbeidet med klasseleiing er ein viktig del av arbeidet med å fremje eit godt læringsmiljø. God klasseleiing er ein av dei viktigaste faktorane for å redusere mobbing i skulen. Foto: Byrte oppvekstsenter på tur. Handlingsplan for skuleutvikling Side 12

13 Læringsmiljø er summen av alle de forhold som kan tenkes å virke inn på elevenes muligheter til å tilegne seg kunnskap samt fysisk og psykisk helse. Ifølge Læringsplakaten som er en del av Kunnskapsløftet, skal den offentlige skolen sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringsloven kapitel 9a). Elevundersøkelser og annen forskning tyder på at læreren har avgjørende betydning for læringsmiljøet. Foto: Steintøff Åmdals-Verk oppvekstsenter Handlingsplan for skuleutvikling Side 13

14 3.0 UTVIKLINGSPLAN FOR SKULEEIGAR: Ansvarleg hjå skuleeigar Skuleeigars forventning Skuleeigars vurdering av funn frå tilstandsrapporten. (Rapport frå skuleåret 11/12) Kva kan me feire og kva vil me utvikle? Skuleeigars vurdering av funn frå skuleigaranalysa. Kva kan me feire og kva vil me utvikle? Oppvekstsjefen Tokkeskulen skal gje elevane gode faglege utfordringar og kunnskap. Ein inkluderande skule som stimulerar til interesse for kultur og samfunnsengasjement. Elevane skal vere flygedyktige og rusta til det vidare utdanningsforløpet. Me ynskjer rotfaste elevar som ein gong kan ynskje å koma attende til Tokke. For å nå desse målsetjingane må ein ha ein trygg og god læringsarena for borna. Positive trekk: 1. Andelen elevar pr. lærarårsverk ligg lågt i Tokke, noko som skal indikere at ein skal ha stort rom for TPO. 2. Andelen elevar som startar vgs. er 100%. 3. Elevane gjeve gode tilbakemeldingar på rettleiinga dei får. 4. Elevane gjev tilbakemelding at dei opplever å få gode/passe faglege utfordringar, postivt for læring. 5. Faglege resultat: - Lesing 5. trinn - positiv utvikling - Rekning 5. trinn - positiv utvikling - Engelsk 5. trinn - positiv utvikling 6. Tokke skårar høgt i forhold til grunnskulepoeng, både i forhold til Vest-Telemark kommunane og nasjonalt. Negative trekk: 1. Andelen elevar som får spesialundervisning er svært høgt i Tokke. 2. Mobbing; Det har over tid vore mobbing i Tokkeskulen. (Same utvikling har ein sett gjennom publiseringa av kommunebarometeret - der det har vore analyse over dei siste fem åra.) 3. Faglege resultat: - Rekning 8. trinn - ligg lågare enn landsgjennomsnittet - Engelsk 8. trinn - negativ utvikling 1. Politisk nivå; Kompetanse i skuleeigarrolla Fokus/diskusjon om skuleeigarrolla Utviklingsmål 2. Administrativt nivå; Utvikle/justere system for: Årshjul Kvalitetssystem Informasjon til politisk nivå system mm. Utviklingsplanar (Ikke prioritert.) Handlingsplan for skuleutvikling Side 14

15 Konkretisering av skuleeigars utviklingsområde. Utfordringar og mogleghetar Kort oppsummering av skuleeigars mål 1. Klasseleiing 2. Tilpassa opplæring (TPO) 3. Etter- og vidareutdanning Kompetanseutvikling trivsel inspirerte lærarar (Ikke prioritert.) - Kompetanseutvikling - Betring på systemnivå - Trivsel og samhald i etaten Organisering av arbeidet Syner til pkt. 3.1 og 3.2 Eksterne ressurspersonar Fylkesmannen skuleeigarrolla. Innhald og arbeidsform Kurs og drøftingar i ulike utval Framdriftsplan Syner til pkt. 3.1 og 3.2 Evaluering under vegs Kvittere ut tiltaka etter oppsett planar. Kva faktorar for suksess? 1. Skuleeigaranalysa (skal ha auka del på grønn kategori ) 3.1 UTVIKLINGSOMRÅDE - skulenivå: Det skal me nå Tiltak Resultat Frist Ansvarleg Kompetanseutvikling Thomas Nordal felles i Vest- Telemark Kunnskap i TPO og spesialundervisning September 2013 Oppvekstetaten Trivsel Østlandske lærararstevne Ynskje om deltaking på kurs i TPO, klasseleiing og andre satsingsområde på den enkelte skule Deltaking i GNIST Klasseleiing mm Felles oppstart barnehage og skule Felles arrangement i samband med Østlandske lærarstevne Auka kompetanse November 2013 Oppvekstetaten Auka kunnskap i klasseleiing Auka trivsel og samhald i etaten Auka trivsel og samhald i etaten August 2013 Oppvekstetaten November 2013 Oppvekstetaten Handlingsplan for skuleutvikling Side 15

16 3.2 UTVIKLINGSOMRÅDE - skuleeigar: Det skal me nå Tiltak Resultat Frist Ansvarleg Politisk nivå Skuleeigarrolla Kurs i barnehage- og opplæringslova Auka kompetanse og forståing TEMA; oppvekstutvalet og kommunestyret har drøfting om skuleeigarrolla i samband med presentasjon av tilstandsrapporten Auka fokus på skuleeigarrolla Utviklingsmål Prosessarbeid Utviklingsmål for barnehagen og skulen i Tokke Administrativt - nivå Utviklingsplan Justering og utarbeiding av planar, vedtekter og kvalitetssystem Detaljert utviklingsplan Tenestekatalog Relevant reglement for tilsette på intranett Hausten oppvekstsjefen og politisk leiing Hausten oppvekstsjefen og politisk leiing Hausten oppvekstsjefen Innan oppvekstsjef og rektor I løpet av skuleåret oppvekstsjef Foto: Bessefjellbamsen, Tokke kulturhus Handlingsplan for skuleutvikling Side 16

17 4.0 UTVIKLINGSPLAN FOR TOKKE SKULE: Ansvarleg hjå skuleeigar Ansvarleg på skulen Skuleeigars forventning Skulens vurdering av funn frå analysane. Kva kan me feire og kva vil me utvikle? Konkretisering av skulens utviklingsområde. Utfordringar og mogleghetar Kort oppsummering av skulens mål Organisering av arbeidet Eksterne ressurspersonar Innhald og arbeidsform Framdriftsplan Evaluering under vegs Oppvekstsjefen Rektor Tokkeskulen skal gje elevane gode faglege utfordringar og kunnskap. Ein inkluderande skule som stimulerar til interesse for kultur og samfunnsengasjement. Elevane skal vere flygedyktige og rusta til det vidare utdanningsforløpet. Me ynskjer rotfaste elevar som ein gong kan ynskje å koma attende til Tokke. For å nå desse målsetjingane må ein ha ein trygg og god læringsarena for borna. Tokke skule scorar bra på trivsel og rettleiing frå lærarane. Likeeins på grunnskulepoeng og demokratiforståing. Vi har godt med ressursar og endringsvillige lærarar. Utfordring når det gjeld mobbing, bruk av spes.ped, resultat frå nasjonale prøver (spes. 8.kl) Må jobbe med mobbesituasjonen. Klasseleiing er viktig nøkkel. Betre læringsmiljøet, kultur for læring. Tpo, Læringsstrategiar. Nedgang i mobbing. Betre resultat på læringsindikatorar (nasjonale prøver, kartleggingar) redusert bruk av spesped. Timeplanendringar med tanke på TPO. Avsett dagar til kompetanseheving (GNIST), Vidareføre faggrupper på tvers av lag. Vegleiarkorps, GNIST, HiT. Heile personalet, grupper, lag og individuelt arbeid. Handlingsplan for skuleutvikling Side 17

18 Kva faktorar for suksess? 4.1 UTVIKLINGSOMRÅDE 1: Det skal me nå Tiltak Resultat Frist Ansvarleg 4.2 UTVIKLINGSOMRÅDE 2: Det skal me nå Tiltak Resultat Frist Ansvarleg Handlingsplan for skuleutvikling Side 18

19 5.0 UTVIKLINGSPLAN FOR HØYDALSMO SKULE: Ansvarleg hjå skuleeigar Ansvarleg på skulen Skuleeigars forventning Bakgrunn for prosjektet problembeskriving Oppvekstsjefen Rektor Tokkeskulen skal gje elevane gode faglege utfordringar og kunnskap. Ein inkluderande skule som stimulerar til interesse for kultur og samfunnsengasjement. Elevane skal vere flygedyktige og rusta til det vidare utdanningsforløpet. Me ynskjer rotfaste elevar som ein gong kan ynskje å koma attende til Tokke. For å nå desse målsetjingane må ein ha ein trygg og god læringsarena for borna. Eksternt krav om forandring: Gnist er ei satsing på ungdomsskulane i landet. Tokke er teken med i fyrste pulje som einaste kommune i Telemark. Gnist er ei satsing frå sentralt hald der fokuset skal vere skulebassera kompetanseutvikling. Det er ei vidareføring av Ny Giv men no er tanken at det skal komme alle ungdomskuleelevane til gode ved at alle lærarane blir skolera samstundes i strategiar som empirisk forsking syner at verkar. Internt behov for praksisendring: Me har gjennomført ståstadsanalyse, organisasjonsanalyse og skuleeigaranalyse i forbindelse med at kommunen er vald ut til å få hjelp av rettleiarkorpset. Lærarundersøkinga, medarbeidarsamtalane samt ståstadsanalysen som er nemnd ovanfor, peikar alle i same retning. Me har lokalisert fleire områder der praksis må endras, forbetras eller omorganiseras. Handlingsplan for skuleutvikling Side 19

20 Skulens vurdering av funn frå analysane. Kva kan me feire og kva vil me utvikle? Dette kan me feire: høg sosial trivsel gode resultat på nasjonale prøver samanlikna med fylke og nasjonalt godt resultat etter enda grunnskule Kort oppsummering av skulens mål Organisering av arbeidet Eksterne ressurspersonar Innhald og arbeidsform Framdriftsplan for prosessen Evaluering under vegs Kva faktorar for suksess? Dette vil me utvikle: betre fungerande elevdemokrati snu utviklinga når det gjeld synkande kurve på resultat samanlikna med oss sjølv i enkelte fag høgt fokus på tiltak kring mobbeproblematikk i u- skulen På Høydalsmo skule skal undervisningspersonalet få ein bank av metodar som dei skal bruke for å praktisere lesing i alle fag og variera læringsstrategiar og best mogleg klasseleiing, Dette for at elevane våre skal få ein best mogleg arena for læring. Skulen skal ha ei prosjektgruppe der teamleiarar, inspektør, rektor og klubbleiar deltek. Ressurspersonen er og eit naturleg medlem av prosjektgruppa. Gnist-lærarar frå HIT + prosjektleiar i Gnist+rettleiarkorps Aarbeidsform: aksjonslæring Tiltak Tid Foredrag av Thomas Nordal TPO og klasseleiing Forventningsrunde hjå dei tilsette kring tema Innan klasseleiing og lesing i alle fag Kurs om aktuelle tema på østlandske 1.nov 2013 lærarstemnet i Oslo Kursing frå HIT Utprøving av metode Innan Rettleiing av Ressurslærar Innan Kursing frå HIT Utprøving av metode Innan Rettleiing av Ressurslærar Innan Kursing frå HIT Utprøving av metode Innan Rettleiing av Ressurslærar Innan Kontinuerlig evaluering ved aksjonslæring Handlingsplan for skuleutvikling Side 20

21 5.1 UTVIKLINGSOMRÅDE 1: Resultatmål Ansvarleg Det skal me nå Tiltak Resultat Frist 1 Resultatmål for leiinga: Ansvar: Rektor og Inspektør 1.1 Få gode rutinar og vidareutvikle skulevandring. To periodar i året observerar inspektør og rektor alle lærarane minst ein gong etterfylgt av samtale. 1.2 Legge til rette for ein god klasseleiingsstruktur og lesing i alle fag. 1.3 Vere synlege pådrivarar i utviklingsarbeidet. 1.1.Tilbakemelding og respons på utprøving. 1.2.Det skal vere ein struktur på skuledagen som legg til rette for god klasseleiing og lesing i alle fag. 1.3.Vere inspirator og anerkjenne utprøving. Hausten 2013 Skuleåret I heile prosessen 2 Resultatmål for organisasjonen: Ansvar: Felles i heile organisasjonen særskilt ansvar : prosjektgruppa 2.1 Høydalsmo skule har ein felles klasseleiingskultur med fokus på relasjonsbygging. 2.2 Utarbeide felles kriteriar og kjenneteikn for god klasseleiingspraksis. 2.3 Utarbeide felles kriteriar for bruk av lesing i alle fag. 2.1.Elevane skal oppleve ein trygg og forutsigbar skulesituasjon der dei blir sett og teken på alvor Lage kriteriar for korleis me skal sjå at me har ein god klasseleiingspraksis på Høydalsmo skule 2.3. Lage kriteriar for korleis me kan sjå at me brukar lesing i alle fag på Høydalsmo skule Skuleåret Våren 2015 Fyrsteutkast oktober 2013 Våren 2015 Fyrsteutkast mars Resultatmål pedagogisk praksis: Ansvar: Kvar einskild lærar. 3.1 Lærarane legger til rette for at elevane kan bruke forskjelleige lese/læringsstrategiar i læringssituasjonar/ undervisninga. 3.2 Læraren brukar læringsmål og vurderingskriteriar når dei rettleiar elevane 3.3 Elevmedverknad skal vere ein naturleg del av planlegging, gjennomføring og vurdering av læring Elevane kan etter kvart nytte læringsstrategiar som dei lærer best av betre læring for kvar enkelt Elevane veit kva dei kan, kva dei skal lære vidare og korleis dei skal lære det Elevane skal merke at dei kan medverke i sin eigen læringssituasjon. Hausten 2013 Skuleåret Skuleåret Handlingsplan for skuleutvikling Side 21

22 6.0 UTVIKLINGSPLAN FOR LÅRDAL OPPVEKSTSENTER: Ansvarleg hjå skuleeigar Ansvarleg på skulen Skuleeigars forventning Skulens vurdering av funn frå analysane. Kva kan me feire og kva vil me utvikle? Konkretisering av skulens utviklingsområde. Oppvekstsjefen Kristine Rønning Tokkeskulen skal gje elevane gode faglege utfordringar og kunnskap. Ein inkluderande skule som stimulerar til interesse for kultur og samfunnsengasjement. Elevane skal vere flygedyktige og rusta til det vidare utdanningsforløpet. Me ynskjer rotfaste elevar som ein gong kan ynskje å koma attende til Tokke. For å nå desse målsetjingane må ein ha ein trygg og god læringsarena for borna. Dette kan me feire: Gode resultat på nasjonale prøver, spesielt i mattematikk. Godt læringsmiljø, samarbeidande lærarar og elevar, godt skule-hjem samarbeid Tett oppfylgjing av svake elevar Dette vil me utvikle: betre fungerande elevdemokrati meir fokus på grunnleggande ferdigheiter betre rutinar, planar og god klasseleiing!!!, betre kompetanse på tpo og spes.ped Handlingsplan for skuleutvikling Side 22

23 Utfordringar og mogleghetar Kort oppsummering av skulens mål Organisering av arbeidet Eksterne ressurspersonar Innhald og arbeidsform Framdriftsplan Evaluering under vegs Overordna mål Lårdal oppvekstsenter ønskjer eit godt og trygt lærings -og utviklingsmiljø som sikrar fagleg utvikling og meistring hjå elevane. Borna skal lære å forstå og ta ansvar for eiga åtferd, og for eiga og andre si læring. Sjå vedlegg! Resultatmål og tiltak er henta frå eit anna utviklingsprosjekt hjå skulen Elevane skal oppleve å ha tydlege og trygge vaksne som på ein positiv måte gjev klare forventingar og tilbakemeldingar til barna. Effekten og resultata av dette arbeidet må sjølvsagt sjåast i eit langsiktig perspektiv, men mykje vil vi kunne evaluere fortløpande. Kontaktlæraren skal ha ein strukturert plan over si undervisning og sine elevsamtaler med fokus på eleven sin skulesituasjon. Dette skal igjen dokumenterast i halvårsvurderingane. Resultatet av arbeidet vil samstundes kunne kartleggast via nasjonale prøver, kartleggingar, elev- og foreldreundersøkingar og utviklingssamtala haust og vår. Jamlege drøftingar mellom lærarane, elevar og elevråd vil gje indikasjonar om endring og om vi nærmar oss målet om felles pedagogisk praksis. Dei tilsette skal jamleg evaluere sin eigen praksis ved å fylle ut skjema vurdering av eiga praksis (Udir.no ). Eg vil ha fokus på desse evalueringane på medarbeidarsamtala. Kva faktorar for suksess? Dette kan me feire: Gode resultat på nasjonale prøver, spesielt i mattematikk. Godt læringsmiljø, samarbeidande lærarar og elevar, godt skule-hjem samarbeid Tett oppfylgjing av svake elevar Dette vil me utvikle: betre fungerande elevdemokrati meir fokus på grunnleggande ferdigheiter betre rutinar, planar og god klasseleiing!!!, betre kompetanse på tpo og spes.ped Handlingsplan for skuleutvikling Side 23

24 6.1 UTVIKLINGSOMRÅDE 1: RESULTATMÅL TILTAK START SLUTT ANSVAR Legge til rette for at dei tilsette får eit eigarforhold til Lage eit årshjul over e-øktene saman med dei tilsette der evaluering av prosjektet er eit viktig fokus August-12 August-13 August-14 Rektor prosjektet Utarbeide og uttrykkje tydelege forventningar på god klasseleiing Skulen har ein forpliktande plan/årshjul over fellesaktivitetar med barnehagen Personalet utarbeider tydelege forventningar på god klasseleiing Rettleiing frå rektor i konkrete situasjonar i ein anerkjennande atmosfære Medarbeidersamtalar med fokus på gode relasjonar til elevar og klasseleiing Møte med personalet 4 ganger i året der klasseleiing er tema Utarbeide ein eigen plan/årshjul over fellesaktivitetar med bhg Januar-13 Januar-13 Rektor Fortløpande November April Fortløpande Rektor Rektor Rektor Mai-13 August 13 Ped.leiarane i bhg Oppvekstsenteret har utarbeidet ein plan for overgang mellom barnehage til skule og for dei som skal bytte skule Utarbeide ein eigen plan/årshjul for overgang mellom barnehage til skule, Utarbeid ein eigen plan/årshjul for overgang for dei som skal bytte skule Februar 13 Mars 13 Kontaktlærar på småskulen/ped.leiar i bhg August-12 August 13 Kontaktlærar på mellomtrinnet Skulen har utarbeidet læringsmål for ønska åtferd på ulike arenaer og konsekvensar for uønska åtferd Lærarane og elevane utarbeider standarar Desember-13 Februar-14 Kontaktlærar for ønska åtferd på ulike arenaer Standarane drøftas og revideras i FAU, SU Mars-14 Juni- 14 FAU-leiar Standarane presenteras på foreldremøte August-14 Rektor Lærarane har årsplanar med tydeleg sosiale og faglege kompetansemål Lærarane arbeider med årsplanar med tydelege sosiale og faglege kompetansemål, som vert følgde opp og vurdert av rektor Kontaktlærarane utarbeider klassereglar saman med elevane kvart år April -13 April- 14 April-15 September Kvart år juni-13 juni -14 juni-15 Lærarane Kontaktlærar T a gjennomgang av alle elevane 2-3 gonger i semesteret på e-øktene Fortløpande Rektor Læraren skal vera ein tydeleg leiar for elevgruppa og kunne gje tydelege krav til sosial utvikling hos eleven Tydelege forventningar frå rektor på klasseleiing Lærarane skal får tilbod om kurs i klasseleiing ila Kontaktlæraren skal ha ein strukturert plan over sine elevsamtaler med fokus på eleven sin skulesituasjon. Dette skal igjen dokumenteras i halvårsvurderingane (sjå eige punkt på leiarskjema) Mai -14 Januar Juni Kvart år Rektor Rektor Alle Utvikle og drøfte felles standarar/forventningar på lærarar som gode klasseleiiarar Januar -13 September- 13 Rektor Bruke eigenvurderingsskjema (udir.no) ang. klasseleiing minst 2.gonger pr skuleår November April Rektor Handlingsplan for skuleutvikling Side 24

25 7.0 UTVIKLINGSPLAN FOR BYRTE OPPVEKSTSENTER: Frå sløydsalen på Byrte oppvekstsenter Ansvarleg hjå skuleeigar Ansvarleg på skulen Skuleeigars forventning Skulens vurdering av funn frå analysane. Kva kan me feire og kva vil me utvikle? Konkretisering av skulens utviklingsområde. Utfordringar og mogleghetar Oppvekstsjefen Rektor Tokkeskulen skal gje elevane gode faglege utfordringar og kunnskap. Ein inkluderande skule som stimulerar til interesse for kultur og samfunnsengasjement. Elevane skal vere flygedyktige og rusta til det vidare utdanningsforløpet. Me ynskjer rotfaste elevar som ein gong kan ynskje å koma attende til Tokke. For å nå desse målsetjingane må ein ha ein trygg og god læringsarena for borna. Skuleeigar skal delta i arbeidet med å utarbeide denne planen. Feire Me vil feire at organisasjonen ser ut til å fungere bra både på trivsel og som ein god læringsarena. Utvikle Bli flinke til å rydde slik at tida vår blir bruka mest mogleg effektivt Handlingsplan for skuleutvikling Side 25

26 Kort oppsummering av skulens mål Organisering av arbeidet Oppvekstsentra eit hjarta i små bygdesamfunn Byrte oppvekstsenter har eit sterkt mandat frå foreldre og lokalmiljø i høve til å ta ein sterkare rolle i lokalsamfunnet. Samstundes er dei medvetne i høve til å stille faglege og pedagogiske krav. Dette gjer at me må ha ein god heilskapstanke rundt elevanes læring. Effektmål Tett samarbeid mellom skule og barnehage * Heile oppvekstsentret samarbeider som ein organisasjon. Grunnlagsdata frå eigen skule, for å synleggjera små skular sitt potensiale for effektiv læring. * Bevisstgjering rundt dei gode læringspotensiala til små grupper. Gjerne med bruk av ulike lokale læringsarenaer. Tett samarbeid med storskulen, som får våre elevar i 8. klasse. * økt fokus på læringsresultat gjennom bruk av ulike kartleggingsprøver/ nasjonaleprøver/ elevundersøkinga. Eksterne ressurspersonar Hovudstrategiar Når ein skal finne ut kva for hovudstrategiar ein skal gå for i eit skuleutviklingsprosjekt som Oppvekstsentra eit hjarta i små bygdesamfunn, er det viktig å tenkje på heilskapen. I alle sektorar består ein vesentleg ledaroppgåve i å fastlegge føretakets langsiktige mål og sette inn dei tiltaka og den ressursfordelinga som er nødvendig for at desse måla skal nåast (Chandler 1962, Bolman & Deal 2009). Det er lett å bare starte opp utan at ein har tenkt nok på det i eit større perspektiv, store forandringar vil gripe inn i organisasjonen på ulike måtar. Me som liten organisasjon har ein enkel struktur, men med to nokså ulike avdelingar i form av skule og barnehage. Prosjektet gjennomførast for alle i organisasjonen (breddestrategi), noko som har innverknad for både tilsette, føresette og elevar/born. Me har hatt eit tett samarbeid med heimane i denne fasa, dette er nok lettare å få til i ein liten organisasjon. Det har vore viktig at foreldra får gje tilbakemeldingar om kva dei forventar av oppvekstsenteret. Me har ynskt å få til ei positiv holdning blant foreldregruppa, slik at dei også dreg i same positive retning som oppvekstsentret. Dette er viktig at tilsette og foreldra er fornøgde. Me er godt i gang med denne prosessen sidan mange av dei føresette, ynskjer å vera med å hjelpe til når det er behov for det ( dugnadsånd). Elevane på skulen er aktivt med i prosessen gjennom elevrådet og ulike læringsaktivitetar. Dei har også vore viktige støttespelarar for å få til det gode samarbeidet med borna i Handlingsplan for skuleutvikling Side 26

27 barnehagen. Alle me tilsette har ein del treffpunkt gjennom møter, felles lunsj, mm. Eg brukar også mykje tid på klasse/barnehage vandring, noko som gjev ein tryggleik om at leiinga ser alle i organisasjonen. Alle tilsette er viktige i ein organisasjonen. Borna brukar oppvekstsentret ikkje bare på skulen, men også i leksehjelp, SFO. Det skjer også ein del aktivitetar på kveldstid nokre dagar i veka på oppvekstsentret/grendehuset. Det er viktig å sjå heilskapen også utanfor eige organisasjon, både rollen som eit levande hjarta i ei lita bygd og samarbeidspartnar mot storskulen/kommunesentret. Innhald og arbeidsform Framdriftsplan Lokale ressurspersonar som kan vidareformidle kunnskap og kultur frå nærmiljøet. Kulturskulen som er inne med korps i skulen, noko me har svært positiv erfaring med. Dei skal også litt inn i SFO. Evaluering av måloppnåing Tett samarbeid mellom skule og barnehage Leiingsperspektiv: Dette målet har me arbeida med i lengre tid, hovudfokuset har vore meir kontakt mellom dei to avdelingane. Eg har som leiar jobba for at me skal ha ein del faste treffpunkt, her kan blant anna trekke fram felles møter/kontaktpunkt. Me har lagt opp til faste møte rundt samarbeidet mellom skule/barnehage, der gjev me kvarandre positive og negative tilbakemeldingar etter prinsippet ein for alle, alle for ein. Eg har med jamne mellomrom medarbeidar samtaler der mykje av fokuset er lagt til samarbeidet på tvers av avdelingane i organisasjonen. Det eg ser etter for å sjå om me nærmar oss målet, er samarbeid og teikn på god praksis for læring. Skule/barnehage vandringa gje meg mykje informasjon i så måte. Pedagogisk praksis-perspektiv: Me er i den heldige situasjon at pedagogisk leiar i barnehagen er utdanna lærar og jobbar 50 % i skulen. Ein ser at dette har positiv effekt både mot barnehage og skule, ein får tettare samarbeid der borna/eleven si læring står meir i fokus. Foreldra har signalisert at dei er svært fornøgde med denne ordninga. Tilbakemeldingane frå foreldregruppa for skule/barnehage får me både skriftlegg gjennom spørjeundersøkingar og i munnleg form gjennom samtaler og foreldremøte. Borna blir tydleg meir trygge på kvarandre gjennom bruk av fleire felles leik/lærings arenaer. Dette ser me har positiv effekt på overgangar frå barnehage til fyrsteklasse gjennom at dei syner tryggleik, trivsel og glede. Organisasjonsperspektiv: Ein viktig suksess faktor for å få til dette resultatmålet er at organisasjonen i sin heilskap ynskjer denne type forandring. Bedriftshelsetenesta hadde ein større Handlingsplan for skuleutvikling Side 27

28 undersøking av heile organisasjonen vår i fjor haust, der fekk me topp skår på trivsel. Denne målinga hadde blant anna fokus på oppvekstsentret som organisasjon. Elles har me hatt eigne skriftlege organisasjonsanalysar, ståstadsanalyser, leiartestar gjennom nnl og medarbeidar samtaler som syner mykje av det same. Det eg ser etter ut frå desse analysane/samtalene er blant anna kor godt me fungerar som organisasjon på tvers av skule barnehage. Ein av dei viktige faktorane for god bortlæring er trivsel på arbeidsplassen, noko me skårar bra på. Det eg ser me kan bli betre på i dette arbeide, er endå meir faste treffpunkt. Det skjer mykje i ein skule/ barnehage kvardag, noko som kan føre til ein del utsetjingar. Desse har nok ein liten tendens til å ikkje bli huska. Grunnlagsdata frå eigen skule, for å synleggjera små skular sitt potensiale for effektiv læring. Leiingsperspektiv: Ut frå elevundersøking, foreldreundersøking, kartleggingsprøvene får eg som leiar tilbakemeldingar på korleis skulen vår fungerar. Eg er godt i gang med å innarbeide rutinar for bruken av dei ulike resultata. Dette for å betre læringa ytterlegare. Kan nok bli flinkare til å sete av tid å analysere prøver og tilbakemeldingar. Pedagogisk praksis-perspektiv: Me ser forandringar på resultata, når me har hovudfokus på god læring. Me ynskjer spesielt å ha fokus på dei resultata som syner trivsel og fagleg resultat. Dette får me fram både ved kartleggingar/vurderingar og elevundersøkinga, klassevandring. Organisasjonsperspektiv: Her ynskjer me å ha fokus på trivsel og resultat i organisasjonen, ved bruk av ståstadsanalysar, organisasjonsanalysar, foreldreundersøkingar, elevundersøkingar. Desse kan alle brukas til å synleggjera dette, men også gjennom munnlege tilbakemeldingar (utanfrå og i organisasjonen). Me kan nok få ein meir jamn rytme i dette arbeidet, tenkjer at eit godt årshjul med faste datoar skal hjelpe oss å sikre dette arbeidet. Det er dessverre ofte mindre tid enn tenkt, når kvardagen er der med alle sine ulike hendingar. Det ein må vera klar på, er kor mange testar analyser ein skal bruke i ein liten organisasjon. Viktig at det ikkje blir testing for testinga sin skyld. Tett samarbeid med storskulen, som får ned elevane i 8 klasse. Leiingsperspektiv: Me er godt i gang med ulike treffpunkt for Handlingsplan for skuleutvikling Side 28

29 elevane gjennom kulturskatten, felles kartleggingsprøver med storskulen i 7 klasse. Endå kan nok auke mengda treffpunkt for elevane gjennom fleire ulike tiltak. Pedagogisk praksis-perspektiv: Me har starta med nettverksgrupper på tvers av skulane som samarbeider på fleire område. Bruk av kvarandre som ressurspersonar, på tvers av skular i kommunen. Eit av tiltaka som me har samarbeida rundt er periodeplanar som delar skule året opp i fire hovudsatsingsområde. Organisasjonsperspektiv: Me har fått til eit tettare samarbeid med storskulen. Dette kjem til syne gjennom felles bruk/samarbeid rundt utstyr, bøkar, periodeplanar, mm. Evaluering under vegs Kva faktorar for suksess? Under dette punktet er det nok bare tidsbruk og fantasi set grenser for samarbeidet. Det gode samarbeid både i eigen organisasjon, mot foreldra, mellom skulane, mot oppvekstsjef og med den kommunale leiinga. 7.1 UTVIKLINGSOMRÅDE 1: Det skal me nå Tiltak Resultat Frist Ansvarleg Tett samarbeid mellom skule og barnehage Grunnlagsdata frå eigen skule, for å synleggjera små skular sitt potensiale for effektiv læring. - Ulike felles treffpunkt gjennom felles lunsj, samarbeid om enkle læringsopplegg, der skuleborna kan vera ein positiv ressurs for dei små. - Samarbeid rundt innkjøp/lager. Fokus på at barnehage- skule hand i hand, der ein er bevisst på at det skal vera ein raud trå i borns læringsmiljø frå barnehage til vidaregåande (evt høgskule). -bruk av ulike faglege og sosiale testar, for å synleggjera gode resultat. Dette kan nåast ved: - tydeleg og god klasseleiing - fokus på kvalitet i undervisninga. - prøve ut ulike arenaer for økt læring, ulike Me ser at mykje er godt i gang, men framleis kan ein finjustere ein del. Ein ser klart at det er mykje positivt i form av god læring både for barnehage/skuleborn i det tett samarbeid ein kan få til på eit lite Oppvekstsenter. Me ser at elevane har blitt styrka både fagleg og sosialt av dei bevisste tiltaka me har gjort for å betre heilskapen i bornas læring. Det er tydleg at Start hausten vår 2013 (framleis viktig for den gode læringa i heile organisasjonen). Rektor Vår 2012 /haust 2013 rektor saman med lærarane. (dette er eit arbeid me vil fortsette med framover). Handlingsplan for skuleutvikling Side 29

30 Tett samarbeid med storskulen, som får våre elevar i 8. klasse. praktisk/teoretiske tilnærmingar til læringstema. - bruk av dei store elevane som hjelpelærarar. Dette er ein vinn - vinn for læring i små grupper. - eigenvurdering (bevisstgjering rundt eigen læring) - vurdering frå lærarane - tpo - Altså: alltid eleven i fokus! - passe på at det blir ein del treffpunkt for elevane i åra før dei skal ned ( leirskule, kulturskatten, den kulturelle skulesekken, osv). Felles kartleggingsprøver på våren for alle 7 klassingar nede på Tokke skule (Byrte, Åvos). Auke fokuset på at me kan vera ein ressurs for kvarandre dersom me får til eit tettare samarbeid, ein kan her tenkje seg: -tema besøk, der ein skule inviterar klasser frå dei andre skulane for å gjennomføre lærings økter på ulike tema (eks: naturfag: fjellturar med fagleg innhald). Det er nok mange arenaer me kan auke samarbeidet, bare fantasien/økonomi set grensene. fokuset på den positive læringsarenaen, der tryggleik for eleven står i hovudfokus. Gjev økt læring på tvers av alder. Ser at me har fått eit auka fokus på kor viktig samarbeid mellom skulane er for å sikre gode overgangar for elevane. Nokre av dei gode treffpunkta har me hatt i lengre tid (leirskule, kulturskatten, osv), det viktige er det gode samarbeid i heile organisasjonen oppvekst. Fokuset på at alle skulane i Tokke skal dra i same retting, for å sikre at elevane får det best råd både fagleg og sosialt. Ein elev er alltid like viktig uavhengig av kva for skule han går på. Ein kan her tenkje seg ein felles visjon for skulane i Tokke, som alle tilsette ynskjer å nå. Syns me har kome svært godt i gang med det positive samarbeidet, i leiargruppa det siste året. Start våren 2012 Rektorane / lærarane. Handlingsplan for skuleutvikling Side 30

31 8.0 UTVIKLINGSPLAN FOR ÅMDALS-VERK OPPVEKSTSENTER: Ansvarleg hjå skuleeigar Ansvarleg på skulen Skuleeigars forventning Skulens vurdering av funn frå analysane. Kva kan me feire og kva vil me utvikle? Konkretisering av skulens utviklingsområde. Utfordringar og mogleghetar Kort oppsummering av skulens mål Oppvekstsjefen Tokkeskulen skal gje elevane gode faglege utfordringar og kunnskap. Ein inkluderande skule som stimulerar til interesse for kultur og samfunnsengasjement. Elevane skal vere flygedyktige og rusta til det vidare utdanningsforløpet. Me ynskjer rotfaste elevar som ein gong kan ynskje å koma attende til Tokke. For å nå desse målsetjingane må ein ha ein trygg og god læringsarena for borna. Skoleeier skal være deltager i arbeidet med å utarbeide denne planen. -oppretthalde gode møteplassar for personale -sikre fortsatt god kommunikasjon i alle ledd -periodeplanane behalde det vi er nøgde med, vidareutvikling (undervegsvurdering, mine mål) -læringsmiljø/klasseleiing vidareutvikle -bli endå betre på å utnytte aldersblanda grupper Organisering av arbeidet Eksterne ressurspersonar *Godt læringsmiljø trygg og god klasseleiing *periodeplanar med tydelege mål * vurdering-få elevane og heimane på banen. -plotte inn møtedagar og tema for møtedagane. -sørge for nødvendig litteratur -sørge for at alle får tid til å førebu seg på det vi skal gjere Handlingsplan for skuleutvikling Side 31

32 -prøve å få alle på banen slik at dette blir vår plan -sørge for at alt vi blir einige om blir skrive ned. Innhald og arbeidsform Framdriftsplan Bruke PPT + rettleiingsteamet der det er naturleg. Evaluering under vegs Kva faktorar for suksess? 8.1 UTVIKLINGSOMRÅDE 1: Det skal me nå Tiltak Resultat Frist Ansvarleg Godt læringsmiljø for alle Periodeplanar der måla er tydelege slik at både lærarar, elevar og heimar kan vurdere grad av måloppnåing Arbeidsplanane betre differensiering enn i dag (TPO) -tydeleg og god klasseeleiing - bli einige om korleis vi skal få det til ved vår skule (Felles reglar, lik handtering ) - videreføring av det vi har prøvd ut i vinter -tydelege mål -øve elevane opp i å setje seg mål, og vurdere seg sjølv og kvarandre. få heimane på banen gjennom å informere på foreldremøter og legge til rette for enkel vurdering gjennom skjema-papir/elektr. På Fronter - Gjennom elevsamtalar og arbeid med personlege mål- få til arbeidsplanar som sikrar TPO Vår /haust rektor saman med lærarteamet I løpet av hausten 2013 Rektor / lærarteamet Handlingsplan for skuleutvikling Side 32

33 VEDLEGG nr. 1; Søknad om deltaking i rettleiarkorpset i regi av UDIR. Handlingsplan for skuleutvikling Side 33

34 Handlingsplan for skuleutvikling Side 34

35 Handlingsplan for skuleutvikling Side 35

36 Handlingsplan for skuleutvikling Side 36

37 Handlingsplan for skuleutvikling Side 37

38 VEDLEGG nr. 2; Avtale med UDIR Handlingsplan for skuleutvikling Side 38

39 Handlingsplan for skuleutvikling Side 39

40 Handlingsplan for skuleutvikling Side 40

41 Handlingsplan for skuleutvikling Side 41

42 Handlingsplan for skuleutvikling Side 42

43 Handlingsplan for skuleutvikling Side 43

44 Handlingsplan for skuleutvikling Side 44

45 Vedlegg nr. 3: GNIST-prosjektet i Telemark Strategi for ungdomstrinnet Implementering i Telemark Bakgrunn GNIST-partnerskapet ble inngått 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST står for en helhetlig lærersatsing og er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden. 29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon Mestring Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring - Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre å kunne implementere og nå målene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet å styrke det regionale partnerskapet ved å bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke. Hovedoppgaven for stillingen er å bidra til gjennomføring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet Implementering i Telemark. I den forbindelse har alle kommuner i Norge fått tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling, og Tokke kommune er så heldige å få starte høsten Skolene har valgt Klasseledelse Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling vil være det mest omfattende tiltaket for å støtte en mer praktisk og variert opplæring som kan motivere alle elever til å lære i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som mål å utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring. Dette forutsetter: en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid. at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene. samarbeid mellom elever, lærere, ledere, og eksterne kompetansemiljøer for å utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneopplæringen på skoler med ungdomstrinn. Handlingsplan for skuleutvikling Side 45