Bedre ordninger for fjernvarme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedre ordninger for fjernvarme"

Transkript

1 NYTT: LEVERANDØRTORGET Side Utgave 1 februar ÅrgaNG Intervjuer Øyvind Danielsen i Varmeteknikk AS Side 12 Svensk Fjärrvarmes Ulrika Jardfeldt Side 22 Dansk Fjernvarmes Jørgen Jørgensen Side 30 Sverige: Fortum fokuserer i Stockholm Side 26 Danmark: Danfoss i vill vekst Side 28 Bedre ordninger for fjernvarme n n Ordningen for grønne sertifikater ble et rent elstøtteregime. Derfor krever Heidi Juhler og Norsk Fjernvarme støtteordninger for fjernvarme på linje med sertifikatene. Side 6 7

2 UTGAVE 2 FEBRUAR ÅRGANG 9 AV 10 LESERE AVGJØR INNKJØP Energi er en del av 24 SIDER FJERNVARME Svakere årsresultater Side 6 7 UTGAVE 3 MARS ÅRGANG 9 AV 10 LESERE AVGJØR INNKJØP Sverige krever norsk anleggsbidrag Side Erobrer finanssenter 36 SIDER SMÅKRAFT Side Sporskifte i farta Side Rånåsfoss I oppgraderes Side UTGAVE 4 APRIL ÅRGANG 9 AV 10 LESERE AVGJØR INNKJØP Tynne rør til passivhus Mooot normalt! Side Nord Pool Spot og Nasdaq OMX Commodities åpnet nylig den britiske kraft børsen N2EX. Nå kan Tyskland og USA stå for tur. Side 55 VEDLIKEHOLD Side Side 65 Bestill ditt eget abonnement nå! Energi er Norges viktigste publikasjon om kraft og fornybare. Satser på KJERNEKRAFT IFE koordinerer nå Norges største forsknings søknad på kjernekraft. Den fokuserer på material teknologi, thorium og generasjon IV- reaktorer. Industriens og universitetenes kompetanse kobles til det internasjonale markedet. Side SIDER FJERNVARME Side Spenning på jobb Press på linjekapasiteten får både Statnett og Svenska kraftnät til å utføre mer arbeid under spenning. Side Vi holder deg oppdatert på hva som skjer i kraft- og energibransjen! Energi tar opp de mest relevante sakene og problemstillingene og setter dagsorden i energibransjen. Publikasjonen utgis månedlig og dekker hele bredden av kraft- og energispørsmål. Investeringer gir utbyttestopp Side 5 UTGAVE 5 MAI ÅRGANG 9 AV 10 LESERE AVGJØR INNKJØP Tidspress for grønne sertifikater Side 12 Slurver med miljøjobben Side Markeds- og prisutvikling, nye energi former, politikk og rammebetingelser, utbygging, nettutfordringer, økonomi og grønt næringsliv er noen av temaene som dekkes. De siste seks årene har NTE økt produksjons kapasiteten med hele 65 prosent ved mil liardsatsing på vann- og vindkraft. Selskapet har også satset tungt på fiber. Side Satser milliarder på VANN OG VIND 10 sider Eliade-stoff Kraften blir både innestengt og utestengt Skaderapport på SMS Side Side Side 72 Hold deg oppdatert og bruk Energi som verktøy for å forstå hva skjer i energibransjen. BESTILL I DAG Fyll ut blanketten og faks eller send på epost Faks Epost For mer informasjon, ring oss på telefon Selskap Navn Postadresse Poststed Telefon Faks Epost For mer informasjon eller bestilling: Telefon: Epost:

3 Innhold 06 Krever like vilkår Heidi Juhler vil arbeide for at fornybar varme får samme vilkår med fornybar kraft. Energi Fjernvarme 04 Leder: Klar profil 06 Krever like vilkår for fornybar varme og fornybar kraft 08 Enova åpner pengekranen 10 Sprengkald toppnotering i Bergen 12 Satser på politikerne 14 Fjernvarmeselskaper og offentleglova 16 En god nyhet for bransjen 18 Fjernvarmens fremtid:politikk eller marked? 20 Høytrykk i svenske rør 21 Tysk fjernvarme i EU-tet 22 Utydelige rammer rundt svensk fjernvarme 24 Forhåndsprøving av priser 25 Fokus på teknologien 26 Fortum selger i Sverige 27 Upåvirket i Norge 28 Danfoss fjernvarme division i vild vækst 30 Der skal Dansk fjernvarme slås i Fjernvarmen klarede kold dansk vinter 33 Leverandørtorget Satser på politikerne Enova åpner pengekranen Sprengkald toppnotering i Bergen 10 Fjernvarmens fremtid: Politikk eller marked?

4 Leder ENERGI MENINGER Energi Fjernvarme er et bilag til Energi utgave Ansvarlig redaktør Ola N. Nedrelid Redaksjonssjef Øystein Meland Klar profil Utgiver Europower AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: Faks: ISSN Kontakt med redaksjonen Redaksjonelle bidrag Morten Valestrand Sidsel Dalen Jan Dahlmann Sissel Graver Design Therese Breang Hansen Hege Blix Bernhardsen Annonser Fredrik Kveen Tlf: Faks: Jonny Wedde Tlf: Faks: Abonnement Tlf: Faks: Kundeservice Tlf: utgaver pr år fra 2011: kr 1960, for enkelteksemplar kr 1764, for flereksemplar Eier Energi eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group. NHST utgir også Dagens Næringsliv, Europower, Upstream, Recharge og en rekke andre publikasjoner MILJØMERKET Trykksak Trykk HA Grafisk AS Forsidefoto Heidi Juhler Foto: Øystein Meland For bestilling av abonnement, se våre nettsider: krav: I statsbudsjettet for 2012 vil Norsk Fjernvarme kreve at finansminister Sigbjørn Johnsen gir fornybar varme likeverdige vilkår med fornybar kraft. Ola N. Nedrelid er ansvarlig redaktør i bransjebladet Energi. Norsk Fjernvarme vil i statsbudsjettet for 2012 kreve at fornybar varme får likeverdige vilkår med fornybar kraft i et felles sertifikatmarked for elektrisitet. Men foreningen ønsker også økt innflytelse og vil bli bedre til å vise fram fjernvarmens betydning i samfunnet. Det skal blant annet gi sterkere gjennomslag i de viktige sakene. Ikke minst er arbeidet med energiomlegging kommet godt i gang. Foreningen satser både på økt produksjon og på energifleksibel oppvarming med fjernvarme og lokal varme. Tallene viser at det ligger til rette for en rekordstor utbygging. Det er nå er bygget eller planlagt fjernvarme i 92 prosent av alle norske byer med mer enn innbyggere og i Foto: Per Thrana/DN 60 prosent av alle norske byer med andre ord fjernvarme i 58 byer. I Bergensområdet er det identifisert fjernvarme og lokal varme som samlet vil gi 300 MW og 600 GWh i MW av denne nye effekten kan avlaste elnettet og bedre forsyningssikkerheten i området. I Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene viser tallene 1900 MW og 2,7 TWh i 2020, og 2500 MW og 4 TWh i Dette er høye tall. I tillegg foregår det en imponerende aktivitet i varmemiljøet med en rekke konkrete planer og forslag. Det som gjenstår er å få implementert planene og skaffe langsiktig tverrpolitisk oppslutning. I tillegg gjenstår finansiering. Her må Enova ta den viktigste delen av ansvaret

5 Kommunikasjonshuset Renommé renomme.no Fjernvarmerørene som skåner miljøet og reduserer utgiftene Logstor kontirør har innebygget diffusjonssperre av aluminium. Den moderne produksjonsmetoden medfører at man får en kontrollert og garantert jevn densitet i isoleringsskummet i hele røret. Resultatet er lavere kostnader, betydelig reduksjon i CO2 utslipp samt at isolasjonsverdien vil være like god i hele rørets levetid. IQHeat er den mest avanserte kundesentralen i Alfa Lavals produktprogram. IQHeat kombinerer den siste utviklingen innen fjernvarme og IT-teknikk i én og samme kundesentral. IQHeat er utstyrt med TCP/IP kommunikasjon som muliggjør full fjernstyring og overvåking via blant annet Internett eller telenettet. Kontakt oss for informasjon og tilbud. Tlf:

6 Fjernvarme i 2011 ENERGI FJERNVARME Like vilkår for varme og kraft Norsk Fjernvarme arbeider for at fornybar varme får likeverdige vilkår med fornybar kraft når det kommer et felles sertifikatmarked for elektrisitet. av ola n. nedrelid Dette vil være foreningens viktigste krav fram mot statsbudsjettet 2012 og helt avgjørende for å sikre fleksibilitet i forsyningen. Daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme understreker at siden fornybar varme ikke med i elsertifikat ordningen, må slike energi kilder få likeverdige vilkår med fornybar kraft. Etterlyser rettferdig ordning. Samtidig er det opplyst at sertifikatsystemet vil gi en støtte tilsvarende 24 øre/kwh for fornybar kraft fra vann, vind og bioenergi, mens støtten til fjernvarme ligger i underkant av 3 øre/kwh. Det man ikke tar hensyn til når man sammenlikner kraft og varmeforsyning, er de store investeringene i el-infrastruktur som er planlagt fram til 2050: kabelforbindelser, nye nettforbindelser innenlands, nettforsterkninger som følge av ny kraftproduksjon,særlig vindkraft, og opprustning av gammelt linjenett lokalt, framholder daglig leder Heidi Juhler I Norsk Fjernvarme. Hun legger vekt på at for fjernvarmen er dette inkludert i de totale investeringene, for lokal varme er det ingen infrastruktur. Varmeenergien er derfor svært lønnsom å bygge ut, i motsetning til hva som hevdes i analyser som ikke inkluderer investeringer i elnettet. Felles arenaer. Å forene forsyningssikkerhet, miljø og klima optimalt er andre viktige utfordringer for Norsk Fjernvarme. Dette gjør det viktig med felles arenaer for bransjene. Men enda mer avgjørende for å få dette til er det at de tre viktigste departementene, Energi, Miljø og Kommunal og regional, har en dialog og praksis som styrer i samme retning, etterlyser Heidi Juhler. Ønsker økt innflytelse. For Norsk Fjernvarme vil dette bety at kommunikasjonsarbeidet internt bør optimaliseres slik at foreningen kan få størst mulig innvirkning i samspillet mellom medlemmene og samfunnet. Vi skal bli bedre til å vise fram fjernvarmens betydning i samfunnet for å få sterkere gjennomslag i saker, økt satsing på varmeenergi, og ikke minst gi publikum mer og bedre informasjon om fjernvarme Hvordan arbeides det generelt med energiomlegging? På produksjonssiden er målet å øke andelen fornybar varme gjennom fjernvarme og lokal varme. På forbrukssiden er det viktig med energifleksibel oppvarming i bygg. Det innebærer bruk av fjernvarme der det er mulig å supplere med lokal varme til eneboliger og områder der fjernvarmen ikke når frem, sier Heidi Juhler. Rekordstor utbygging. I den sammenheng viser tallene at det nå er bygget eller planlagt fjernvarme i 92 prosent av alle norske byer med mer enn innbyggere og i 60 prosent av alle byene. Dette slår alle tidligere mål, sier Juhler, og viser til at de nye kravene i TEK10 (teknisk forskrift) stimulerer denne utviklingen. Varmepakken godt mottatt. På spørsmål om hvordan erfaringene er med varmeenergipakken og oppstarten i Bergen, legger Juhler vekt på at den er godt mottatt av politikere fra alle partier. I tillegg konstaterer vi at Hardanger-utvalg 3 (et av utvalgene som vurderte kabel eller liner til Bergen) ber regjeringen forsere utbygging av fjernvarme i Bergen med 150 millioner kroner. Dersom utvalget hadde evaluert resten av varmeenergipakken, ville de også ha anbefalt øvrige tiltak for lokal bioenergi. Det viser at våre energipolitiske saker når fram både til politikere og fagmiljøer. Hun mener forslagene er troverdige, men har skapt liten oppmerksomhet utenfor fagpressen, fordi de ikke er kontroversielle, og fordi dette handler om å skape samarbeid, ikke konflikter, som uten tvil er nøkkelen til mer oppmerksomhet. Juhler sier at i Bergensområdet er det identifisert fjernvarme og lokal varme som samlet vil gi 300 MW og 600 GWh i Av disse 300 MW kan 160 avlaste elnettet. Så mye varme vil gi en stor klimagevinst i Bergen og bedre forsyningssikkerheten, sier Juhler, som er fornøyd med at Hardangerutvalg 3 konkluderer likt med Norsk Fjernvarme om satsingen i Bergen. 4 TWh i Midt-Norge. Hvor langt er planene kommet for Midt-Norge? Vi har identifisert prosjekter og utbygging i tre fylker, Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene, og de vil gi 1900 MW og 2,7 TWh i 2020, og 2500 MW og 4 TWh i 2030, sier Juhler. Hun forteller at forslagene er presentert for olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og for OED, for energi- og miljøkomiteen, for Enova og Statnett. Men fordi vi er midt i prosessen i Bergen, venter vi at responsen på våre forslag i Midt-Norge vil komme litt senere. Hva med tilgjengelig kapital til prosjektene? Vi avventer Enova, men tror at midlene først vil bli gjort tilgjengelig i Bergensregionen når Olje- og Energidepartementet har fått tid til å studere rapporten fra utvalg 3, sier Juhler. Hun legger til at det tidligere er gjort vurderinger om en feed-in ordning med støtte til produksjon. Dette arbeidet bør tas fram og gjennomgås på nytt, mener hun og legger til at varmeenergipakken forslår investeringsstøtte med økt støttenivå til

7 ENERGI FJERNVARME «Vi skal bli bedre til å vise fram fjernvarmens betydning i samfunnet» Foto: Øystein Meland eksisterende programmer i Enova: fjernvarme infrastruktur, fjernvarme nyetablering og lokale energisentraler. I tillegg mener vi at byggeiere og husholdninger bør få støtte til konvertering fra fossil oppvaring og direkte el til oppvarming. Halvert energibehov i bygninger. Ifølge Juhler arbeides det også for å gjøre Enovas støttesystemer mer fleksible gjennom dialog med Enova om hva bransjen kan tilby, og hva som er bransjens utfordringer gjennom varmeenergipakken. Enova inviterer også til bransjemøter om de ulike ordningene. Byggnæringen sier at de kan halvere energibehovet i bygninger innen Hva skal til for å nå et slikt mål? Teknologiutvikling parallelt med krav i regelverket er drivere i denne prosessen, sammen med en stor befolkningsvekst i byene. Da må vi tenke nye løsninger for bygg og energisystem. Nullutslippsbygg vil være standard, men vi har fortsatt en hoveddel av den gamle byggmassen om 30 år. Energibehovet omfatter både teknisk el og varme, dagens tradisjonelle skiller vil endres. Oppvarmingsbehovet blir lavere, men nye produkter bruker varme (hvitevarer, gatevarme) for å avlaste det økte forbruket av teknisk el, mener Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme. Hun minner om at i 2040 er forhåpentligvis alle byer del av «Smarte Byer». Trondheim er allerede i dag pilotby og den største fjernvarmebyen med hensyn til varmemarkedet. Gamle Leirdals vei 7, 1081 Oslo

8 Konkurranse ENERGI FJERNVARME Enova åpner pengekranen Enova vil betale for utvikling av vannbåren varme i et titalls nye bygg. av sidsel dalen Enova har lyst ut fire konkurranser for installasjon av vannbåren varme i Norge. Målet er å få innspill fra bransjen på hvordan man kan gjøre dette bedre og billigere, slik at prisen i markedet går ned. Installasjon av vannbåren varme er veldig dyrt i Norge. Vi betaler i snitt 600 kroner per m2, mens svenskene slipper unna med 340 kroner per m2. Vi håper at konkurransene kan bringe oss nærmere kostnadene i Sverige, sier prosjektleder Roar Grønhaug i Enova.. Hva kan man vinne i konkurransen? At Enova blir med på å betale for utviklingskostnadene. Vi blir med i prosjektet som partnere og tar en del av finansieringen. Hva skal man levere for å delta? Vi vil ha skisser over løsninger i bygg som er under prosjektering, med en forklaring på hvordan man kan senke kostnader. Hvem kan delta? Entreprenører og byggherrer som kan sørge for at prosjektet blir realisert, i samarbeid med underleverandører, sier Grønhaug. Høye håp. Grønhaug håper på opp mot førti søknader. Av dem vil Enova være med på å finansiere ti til tolv prosjekter for å sørge for at nye bygg blir bygget med vannbåren varme. Hvor mye penger vil Enova spytte inn? Jeg vil ikke si hvor mye vi kan bidra med. Det kan legge føringer på søknadene, sier Grønhaug. Hvorfor er denne konkurransen relevant i forhold til fjernvarme? Fordi man må ha installert vannbåren varme for å kunne levere fjernvarme. Vi ønsker at prisen på vannbåren varme skal reduseres så vi i større grad kan bruke fornybare kilder til oppvarming, sier Grønhaug. I dag bruker man hovedsakelig forbrenning av søppel i fjernvarmeanlegg. Hvordan er det fornybart? Alternativet er gjerne å brenne søppel uten å gjenvinne energien. Det er bedre for miljøet å bruke søppel til å lage varme, sier Grønhaug. Flere løsninger. Hvilke løsninger som tilhører fremtiden for vannbårne anlegg, vil ikke Grønhaug si noe om, annet enn i generelle vendinger. Det finnes mange metoder for å forenkle vannbårne anlegg: Mer industrialisering, forenkling og standardisering. Dessuten kan flere faggrupper samarbeide bedre. Men jeg vil ikke si noe konkret om hva vi tenker selv. Da kan 80 prosent av forslagene være i samme leie, og hensikten er jo å få nye ideer, sier han. Fot: enova Sterke krefter i EU og Norge presser på for å få mer energieffektive bygg. Målet er å lag hus og blokker som ikke har varmebehov. Hvordan ser Grønhaug på behovet for fjernvarme etter hvert som behovet for varme går ned? Noe varme vil det alltid være behov for. Hvis vi får ned prisen på installasjon av vannbåren varme, kan det være en attraktiv løsning for fremtiden, sier han, og avslutter: Til høsten kommer Bygg reis deg-messen, som besøkes av mennesker. Da skal vi profilere vinnerne i konkurransen og deres gode og rimelige løsninger. Forhåpentligvis vil det gi ny giv til installasjon av vannbåren varme i Norge. Konkurranse for installasjon av vannbåren varme Formålet er å bidra til reduksjon av installasjonskostnaden for vannbårne varmesystemer. Dette skal skje gjennom utvikling av nye løsninger, som installeres i konkrete bygg i Norge. Vannbåren varme er en forutsetning for å kunne levere fjernvarme Om Enova Enova skal stimulere miljøvennlig bruk og produksjon av energi, gjennom finansiering og rådgivning

9 STOR For oss er enhver kunde stor og viktig, samme hvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovet å levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder det vi lover. STØRRE Vi har klart å vokse og bli større, til tross for lavkonjunktur og mange konkurrenter. De siste fire årene har vi mer enn fordoblet omsetningen vår. Rørene våre inngår nå i fjernvarmenettene i Norge, Sverige og flere andre land. STØRST Til det store norske markedet vårt har vi valgt vår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikke bare høy (205 cm på strømpelesten), men også veldig hyggelig. Han har den største erfaringen med fjernvarmerør som du kan tenke deg. Ta gjerne kontakt med ham: Powerpipe produserer og lagerfører produkter for distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling. Hemmeligheten bak suksessen vår er foruten kvaliteten på produktene våre menneskene i selskapet vårt, som driver virksomheten frem med sin vilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svar og en leveringsdato som overholdes. Vi har alltid de samme sjåførene som kjører til Norge. De er hyggelige og imøtekommende, alltid klare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den personlige varmen får du på kjøpet. Foto: Mats Udde Jonsson Vi holder det vi lover Ellesbovägen 101, Hisings Kärra. Tel Fax E-post

10 Vinteren ENERGI FJERNVARME Spreng I desember var det så kaldt at bergenserne kunne ta snarveien over et stivfrosset Lille Lungegårdsvann. Samtidig dyttet kulden den bergenske fjernvarmen opp med 35 gigawattimer. av morten valestrand, gøteborg 2010 et rekordår for BKK Varme, som leverte all time high, med 224 gigawattimer (GWh) fjernvarme, 47 GWh mer enn toppåret Det var mye takket være avslutningen på fjoråret, som ble en kald reprise på januar, sier administrerende direktør Øystein Haaland i BKK Varme. For en bergenser er dette store tall. I desember 2010 leverte fjernvarmeselskapet hele 34,9 GWh. Også november og dette årets januar var meget produktive måneder, med 27 respektive 28,3 solgte gigawattimer. Vi må helt tilbake til oktober for å finne noenlunde normale tall, som da lå på 15,3 GWh fjernvarme. SNarvEI 2010: Målet på 250 GWh årlig fjernvarme til 2015 befant seg plutselig nærmere enn først planlagt. I fjor kom BKK Varme opp i 224 leverte GWh. I desember var det veldig kaldt i Bergen. Foto: scanpix Nytt bergensvær. Ifølge Øystein Haaland har man i skrivende stund (midten av februar) ikke hatt problemer med vinterens varmeproduksjon. Han trives derfor godt med det nye bergensværet. Det har vært en fin periode her i Bergen, sier han. Altså i betydningen at vi har fått levert all den avfallsvarmen som er produsert. Siden i fjor vinter har BKK Varme også fått tilgang til varme fra den nye linjen for

11 ENERGI FJERNVARME kald toppnotering i Bergen avfalls forbrenning i Rådalen, noe som har gitt leveransene et ekstra puff oppover. Den eies av det kommunale renovasjonsselskapet BIR, som også er minoritetseier i BKK Varme. Olje som spiss. Den gir oss 25 MW ekstra og er en helt ny linje som ikke var i drift i fjor vinter, sier Øystein Haaland. I 2010 har bergensernes eget boss stått for 164,7 av toppnoteringen på 224 GWh. I tillegg har man brukt naturgass og el for 24 respektive 20 GWh. Som spisslast har man fyringsolje, som på grunn av kulden satte en mer ubehagelig fossil rekord på 37,8 GWh. Etter hvert er målet å fase ut all bruk av fossilt brensel, blant annet ved å gå over til bioenergi. De kommende utbyggingene i Åsane og Loddefjord skal baseres på brenning av trevirke og pellets, hvis man får i gang markedet. Fjernvarme mot kraftlinjer? Generelt i Norge er fjernvarmen et voksende alternativ til, eller tillegg til, elektrisitet som oppvarmingskilde. På den måten øker energi f leksibiliteten og leveransesikkerheten. Ifølge en nylig utgitt rapport fra Vista Analyse AS på oppdrag av Den Norske Turistforening vil den kommende utbyggingen av fjernvarmeanlegg i Bergen medføre at «kraftforbruket i Hordaland i tiden fremover kan bli til dels betydelig lavere enn antatt i Statnetts konsekvensutredning». Dette brukes som argument mot utbyggingen av nye kraftlinjer vestover. Kan fjernvarmen bety noe for forsynings sikkerheten til Bergen? Nei, ikke hvis vi snakker om de aktuelle kraftlinjene fra Hardanger, sier Øystein Haaland. Ikke aktuelt. På lengre sikt vil økt fjernvarmeutbygging kunne dempe veksten i strømforbruket, men det er vanskelig å få fjernvarmen inn i dagens Hardanger-debatt, mener Haaland. Han henviser til at den bergenske fjernvarmeutbyggingen ligger langt etter for eksempel Oslo og Trondheim, der fjernvarmesystemet er en betydelig del av forsyningssikkerheten. I disse byene kan man bruke argumentet om å avlaste strømforbruket, men her i Bergen kan fjernvarmen per i dag ikke klare å ta et så stort volum som det skulle innebære, sier Øystein Haaland. Men for all del, vi er på god vei. Det vil ta tid, men vi kommer. NYHED 2011 Nu også dobbeltrør med aluspærre Lambda 0,024 W/mK Isoplus tilbyder komplette systemer til fjernvarme samt faglig rådgivning på alle projektstadier. Vi er leveringsdygtige i kundetilpassede løsninger samt special produkter. Vores serviceafdeling bistår bl.a. med montage og renovering af muffer samt montage eller renovering af alarmsystem. Vi er certificerede i henhold til ISO 9001, ISO og vores produkter er EHP certificerede. Isoplus Fjernvarmeteknik A/S Korsholm Alle 20 DK-5500 Middelfart Tel.:

12 Leverandør ENERGI FJERNVARME Satser på politikerne Hvis de politiske målene for fjernvarme blir oppfylt, får vi en dobling av fjernvarme i de neste ti år, sier Øyvind Danielsen, leder for fjernvarme i selskapet Varmeteknikk AS. av sidsel dalen Ved utgangen av 2010 var det utbygt 5 TWh. Varmeteknikk forventer en utbygging av fjernvarme i Norge, beregnet til 10 TWh i Dette vil bety en stor miljøgevinst for Norge, sier Danielsen og går løs på sin analyse av selskapet. Styrker. Vi har lang og bred kompetanse innen fjernvarme, og når fjernvarme i Norge skal bygges, kan vi levere «know-how», sier Danielsen. Sammenliknet med våre naboland har vi lite fjernvarme i Norge. Det betyr også at det er få selskaper i markedet. Hvor mange konkurrenter vi har, kommer an på produktet. Det varierer fra tre til tolv selskaper, avhengig av hva vi byr på. Men selv om det ikke er så mange om beinet, er det en blodig priskamp om oppdragene, sier Danielsen, og legger til: Vi er teknisk sterke på våre felt. I tillegg er vi veldig gode på kundeservice. Svakheter. Det pågår et generasjonsskifte i bransjen. Selv begynte jeg med fjernvarme i Danmark i 1981, og i likhet med meg er det mange som kommer til å trekke seg tilbake innen overskuelig framtid. I den sammenheng kan det bli knapp kompetanse i bransjen. Siden det har vært lite fjernvarme i Norge, har ikke tilstrekkelig mange mennesker tatt relevant utdanning, sier Danielsen. Han tror likevel ikke at dette er et uoverkommelig problem. Det finnes ildsjeler særlig på NTNU som har fått folk til å spesialisere seg innen fjernvarme. Og vi ser at flere kvinner er på vei inn i bransjen. Vi tar også ansvar ved å kjøre kurs, så det løser seg nok: Alle kan erstattes, sier han. Muligheter. Danielsen peker på at markedet er i vekst og slår fast: Det er gode muligheter. Akkurat nå er vi i en periode hvor det stadig kommer nye anlegg ut på anbud. Danmark har en lang tradisjon innen fjernvarme, og har gått i spiss for å utvikle produkter til fjernvarme. Rundt 60 prosent av de danske boliger får varme via fjernvarme, og det hylles som en ren energiform: Det er lite utslipp av CO 2 sammenlignet med for eksempel olje og naturgass. Men i Norge har vi en annen situasjon, med god tilgang på vannkraft. Hva er fjernvarmens fortrinn her i landet? Fjernvarmens fleksibilitet er styrken. Anlegget spør ikke etter en bestemt type energi. Man kan fylle på hva som helst, så får man varme tilbake, sier Danielsen. Han peker på at fjernvarme er distribusjon av energi ved hjelp av varmt vann, og at man i det siste har sett solvarme i fjernvarmeanlegget. Renere kan det ikke bli. Men i Norge bruker vi hovedsakelig forbrenning av søppel som varmekilde. Er det rent? Med tanke på miljøet er det helt topp. Rensingen av røkgassen fra søppelet er nesten hundre prosent i tråd med myndighetenes krav. Fjernvarme passer godt inn i regjeringens krav til ren energi, sier Danielsen. Trusler. Fjernvarme er det eneste produktet i Norge som er prisregulert av myndighetene: Energiloven sier at det ikke skal være dyrere enn elektrisitet. Dermed kan svært billig strøm presse oss ut av markedet, sier Danielsen. Hvordan da? Hvis elektrisitet koster én krone per kilowattime, og man trenger 1,10 øre per kilowattime for å legge fjernvarme bort til huset, så har man et problem. Det er jo ikke lov å ta mer, så det blir minus i regnestykket, sier Danielsen og konstaterer: Det er så enkelt som at alternativprisen kan gjøre at det ikke er lønnsomt å bygge nye fjernvarmeanlegg. Det kommer sterke signaler fra EU om at hus etter hvert ikke skal ha et varmebehov. Hva vil det gjøre for fjernvarmen? Umiddelbart kan energiforbruket i det enkelte hus være så lite at det ikke er lønnsomt å knytte det til nettet, men jeg har tro på at bransjen vil utvikle rimeligere løsninger. Dermed vil fjernvarme likevel bre om seg

13 ENERGI FJERNVARME Varmeteknikk Marked: Leverer utstyr til selskaper som selger fjernvarme Produkter: Rørsystemer, elektrokjeler, kundesentraler og totalentrepriser Eier: Privat aksjeselskap Ansatte: 17 medarbeidere Omsetning i Norge 2010: Ca. 70 millioner Energiloven Fra Stortingsmelding nr 29 ( ): Vannbåren varme i Norge skal økes til 4 TWh per år innen år 2010 Stortingsmelding nr 18 ( ) sier at innsatsen for miljøvennlig energiproduksjon bør styrkes, og legger føringer for hvordan man skal stimulere til infrastruktur for fjernvarme. Rør: Varmeteknikk leverer rør til fjernvarmeutbygginger over hele landet. Foto: Fredrik Kveen 9061 _NE_fjernvarme:220X :23 Side 1 Foto: varmeteknikk as ØyvINd DaNIElSEN: Leder av fjernvarme området i Varmeteknikk AS. Sjefens Swot-analyse I hver utgave av Energi spør vi ledelsen i en leverandørbedrift om å gjøre en vurdering av egne styrker og svakheter, og hvilke muligheter og trusler man ser knyttet til vekst Norsk Energi Hoffsveien 13, 0275 Oslo Tlf.: Norsk Energi - ledende innen alle ledd i utbygging av fjernvarme Kontakt oss! Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi

14 Juss ENERGI FJERNVARME Fjernvarmeselskaper og offentleglova Dag Erlend Henriksen (øverst) og Espen Bakken er henholdsvis partner og advokat i Arntzen de Besche. Offentleglova forutsetter klare rutiner for håndtering av dokumenter og innsyns begjæringer. Lovens anvendelse på selskaper underlagt offentlig innflytelse krever at fjernvarmeselskaper og andre energi selskaper gjør en konkret vurdering av om det er underlagt loven. juss av dag erlend henriksen og espen bakken Det følger av offentleglova at innsynsretten gjelder dokumenter i selskaper som er underlagt offentlig innflytelse, ved at stat, kommune, eller fylkeskommune indirekte eller direkte har eierandeler som gir rett til halvparten av stemmene i selskapets øverste organ, eller det har rett til å velge halvparten av medlemmene med stemmerett i selskapets øverste organ. U t v i d e l s e n a v innsyns retten er en nyvinning som medfører at norske energiselskaper med offentlig eierskap eller innflytelse må være oppmerksom på og håndtere andres rett til innsyn i dokumenter som selskapet utarbeider eller mottar, og føre journal for alle dokumenter. Unntak. Det er likevel gjort unntak fra loven for selskaper som opererer i konkurranse med private foretak. Kraftselskaper som selger energi i konkurranse med andre, faller derfor utenfor innsynsretten, mens selskaper i en monopol situasjon, som nettselskaper, er omfattet av loven, da disse ikke er konkurranseutsatt. Det er i denne sammenheng reist spørsmål om fjernvarmeselskaper med konsesjon etter energi loven opererer i konkurranse med andre, og således er unntatt fra loven. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i en tolkningsuttalelse om anvendelsen av anskaffelsesregelverket uttalt at fjernvarme selskaper er i en «monopollignende stilling» i distribusjonsleddet. Samtidig er det slik at fjernvarmeaktøren reelt sett ikke har enerett på å levere varme i området, og at det derfor til en viss grad Faksimile: oep.no postjournal: Utvidelsen av innsynsrettenmedfører at fjernvarmeselskapene må føre journal for alle dokumenter opptrer i konkurranse med andre. Om fjernvarmeselskaper er omfattet, er derfor usikkert, og så vidt oss bekjent er det ikke kommet prinsipielle uttalelser om dette per i dag. Praksis etter innføring av ny offentleg lov viser dessuten at det har vært flere spørsmål om energiselskaper som er en del av et konsern skal vurderes hver for seg, eller om virksomheten i andre av konsernets selskaper kan tas i betraktning i vurderingen av om det drives virksomhet i direkte konkurranse med andre. Et eksempel er hvor det begjæres innsyn i dokumenter hos et selskap som har datter selskaper som driver kommersiell virksomhet. Praksis viser at det skal gjøres en konkret vurdering av det enkelte selskap, uten hensyn til virksomheten i øvrige konsernselskaper. Det enkelte selskap bør sørge for en konkret vurdering av om det er underlagt loven. Innsynskrav. Hovedregelen etter offentleglova er at alle dokumenter er underlagt offentlighet. Flere typer informasjon har selskapet likevel både en plikt og en rett til å unnta fra innsyn. Sentralt her er unntaket for opplysninger underlagt taushetsplikt i medhold av forvaltningsloven, som gir rett til å unnta f o r r e t n i n g s h e m m e ligheter fra innsyn. O f f e n t le g l o va g i r selskaper, som ellers ikke er underlagt forvaltningsloven rett til å benytte dette unntaket, hvilket innebærer at selskapet kan unnta fra innsyn forretningsinformasjon som kan gi andre en konkurransemessig fordel. Andre unntak som kan være nyttig å gjøre seg kjent med, er retten til å unnta dokumenter i forbindelse med rettssaker hvor selskapet er part, og adgangen til å unnta råd og vur deringer innhentet utenfra. Sistnevnte unntak gir selskapet anledning til å innhente vurderinger i konkrete saker for å vurdere hvordan selskapet bør handle, og hvilke følger dette eventuelt vil ha, uten at dette trenger å bli offentlig kjent. Dette kan være viktig for selskapets indre anliggender

15 FJERNVARME Infratek den komplette entreprenøren Infratek utfører vedlikeholdsarbeid og feilretting på eksisterende fjernvarmeanlegg. I tillegg utfører Infratek totalentrepriser for bygging av distribusjonsnett inklusiv montering av kundesentraler for fjernvarme. Kundene er energiselskap, industri med varmeproduksjon og sluttbrukere av fjernvarme Totalentrepriser Infratek er en betydlig aktør av totalentrpriser innen fjernvarme. Vi har egne ressurser innen for alle fagområder. Prosjektledelse Prosjektering Anlegg- og byggteknisk Sveising, muffing og rørteknisk Leverer til avtalt tid og riktig kvalitet er viktig for oss og våre kunder Vedlikehold og beredskap Infratek har 30 års erfaring med vedlikehold og beredskap av fjernvarmeanlegg. Vi kan levere: Beredskapsavtaler Serviceavtaler Driftsavtaler Alle typer vedlikeholdsoppdrag Infratek kan gi deg en sikker varmeleveranse Er du eier eller bruker av fjernvarme, ta kontakt med: Avdelingsleder Jan Torstensen e-post: VI BYGGER, DRIFTER OG SIKRER KRITISK INFRASTRUKTUR INFRATEK ENTREPRENØR AS POSTADRESSE 0247 OSLO SENTRALBORD BESØKSADRESSE INTERNETT BREIVOLLVEIEN 31, 0668 OSLO INFRATEK.NO

16 Juss ENERGI FJERNVARME En god nyhet for bransjen Marco Lilli (øverst) og Frode Støle er advokater i Kluge Advokat firma. Nye regler om tilknytnings plikt til fjernvarme anlegg er en god nyhet for bransen. juss av marco lilli og frode støle, kluge advokatfirma Forrige nummer av Energi Fjernvarme inneholder en artikkel om de nye reglene for tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. I artikkelen redegjøres det blant annet for muligheten for å gi dispensasjon fra tilknytningsplikten. Av artikkelen kan man få inntrykk av at adgangen til slik dispensasjon er en ny bestemmelse i loven. Forholdet er imidlertid at den nye loven trolig gjør det vanskeligere å få dispensasjon fra tilknytningsplikten enn det som var tilfellet tidligere. Særlige grunner. Også den tidligere plan- og bygningsloven ga kommunene anledning til å dispensere fra tilknytningsplikten til fjernvarme anlegg. En slik dispensasjon forutsatte at det forelå såkalte «særlige grunner», som tilsa at dispensasjonen burde gis. Hva som kunne utgjøre slike «særlige grunner», var ikke nærmere definert i loven, og bestemmelsen ga kommunen et relativt vidt spillerom for skjønn. I den nye plan- og bygningsloven er det nå presisert nærmere hva som skal til for at en byggeier kan fritas fra tilknytningsplikten. Det framgår nå av loven at det bare kan gis dispensasjon dersom det «dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning». Dette er et strengt vilkår. For det første er det ikke tilstrekkelig at den alternative løsningen er miljømessig like god som tilknytning til fjernvarmeanlegget. Den alternative løsningen må være miljømessig bedre enn fjernvarme, og det er byggeieren som må dokumentere at dette er tilfellet. Ikke økonomiske hensyn. For det andre framgår det av forarbeidene til lovbestemmelsen at det ikke er anledning til å legge vekt på økonomiske hensyn ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon. En byggeier vil derfor ikke få fritak fra tilknytningsplikten selv om han dokumenterer at tilknytningsplikten blir uvanlig dyr for ham, med mindre han også kan dokumentere at hans alternative oppvarmings løsning er miljømessig bedre enn fjernvarme. For det tredje har Statens bygg tekniske etat utarbeidet en veiledning til bestemmelsen om tilknytningsplikt, der det Tilknytningsplikt for fjernvarmeanlegg Foto: HAFSLUND Juss Replikk: Advokatene Marco Lilli og Frode Støle kommenterer her jussartikkelen fra Energi Fjernvarmes siste utgave i fjor. presiseres at det må tas hensyn til hvilken betydning tilknytning av den aktuelle bygningen har for fjernvarmesystemets utnyttelsesgrad og lønnsomhet. Det innebærer at selv om en byggeier kan presentere en løsning som er miljømessig bedre for hans bygg isolert sett, vil det ikke nødvendigvis bli gitt dispensasjon dersom dette ødelegger lønnsomheten for fjernvarme anlegget, totalt sett. Dette vil ofte være tilfelle Med innføring av ny plan- og bygnings lov er det kommet nye bestemmelser om regler for tilknytnings plikt til fjernvarmeanlegg. Endringen er i hovedsak videre før ing av gjeldende rett, men er bedre tilpasset mulighetene for energivennlige løsninger for nybygg. AV ESPEN BAKKEN OG DAG ERLEND HENRIKSEN Energiloven fastsetter at alle som skal bygge, eie eller drive fjernvarmeanlegg med kapasitet over 10 MW, og som skal selge til eksterne kunder, må søke konsesjon. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir bare én konsesjon innenfor hvert konsesjonsområde. Tilknytningsplikt. For å sikre kundegrunnlag for fjernvarme anlegg med konsesjon er det innført tilknytningsplikt. Bestemmelsen om tilknytningsplikt er tatt inn i ny lov 27-5, og innebærer at alle nybygg innenfor fjernvarmeanleggets konsesjonsområde skal være tilrette lagt for bruk av varmt vann til oppvarming. Tilknytningsplikten gir derimot ingen forpliktelse til å kjøpe oppvarming fra fjernvarmeanlegget. Tilknytningsplikten knytter seg til «byggverk» som oppføres innenfor konsesjonsområdet. Selv om lovteksten nå er endret fra «tiltak» til «byggverk», er det fremdeles slik at det bare er oppføring av nybygg og hovedom bygginger som er gjenstand for tilknytningsplikt, likevel slik at tilbygg også kan vedtas å være tilknytningspliktig. Som tidligere, gjelder tilknytningsplikten bare fjernvarmeanlegg som har konsesjon fra NVE. Tilknytningsplikt kan derfor ikke pålegges nybygg i områder hvor det kun er anlegg uten konsesjon. To endringer. Ny plan- og bygningslov medfører i hovedsak to endringer i regelverket for ENERGI FJERNVARME tilknytningsplikt. For det første har man endret kommunens behandling, slik at tilknytningsplikt nå skal bestemmes i plan i stedet for i vedtekt. For det annet har kommunene nå fått adgang til å unnta enkelte byggverk fra tilknytningsplikt, i de tilfeller hvor det ut fra miljøhensyn ikke er hensiktsmessig å kreve tilknytning til byggverket. Bakgrunnen for dette er at man i dag har flere alternativer for lavenergitiltak i bygg enn tidligere. Absolutt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg kan være til hinder for slike energivennlige tiltak i nybygg. Helt konkret setter loven som vilkår at den valgte løsning for byggverket er «miljømessig bedre» enn at bygget tilknyttes fjernvarmeanlegget. Miljømessig bedre innebærer at bruk av alternative energibærere eller energikilder betyr at bygningen krever mindre energi eller forårsaker mindre utslipp enn alternativet. Etter vår vurdering er dette bedre tilpasset dagens virkelighet, og åpner muligheter for andre, miljø vennlige løsninger i oppvarmingen av bygg. Direkte i forhandlinger. Anskaffelsesrettslig kan det stilles spørsmål ved om tilknytningsplikt for et offentlig bygg innebærer at det ikke er nødvendig å utlyse anbudskonkurranse om innkjøp av varme, men at den offentlige innkjøperen kan gå direkte til konsesjonæren. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har vurdert dette slik at konsesjonæren i realiteten har en enerett på varmeforsyning når det er vedtatt tilknytningsplikt. Så fremt det ikke er gjort unntak for den aktuelle bygningen, kan innkjøperen derfor gå direkte i forhandlinger med konsesjonæren. Interessekonflikten mellom nærvarmeaktørene og fjernvarmeaktørene ligger i dagen, og det kan være nødvendig med en avklaring gjennom lovverket. De praktiske endringene for den enkelte fjernvarmeaktør kan være betydelige, særlig i områder hvor det satses på energivennlige byggverk som gir mulighet for unntak fra tilknytningsplikten og tap av betydelig kundegrunnlag, gjerne omtalt som «indrefileten» i konsesjonsområdet. Espen Bakken er senioradvokat og Dag Erlend Henriksen er partner i Arntzen de Besche Advokatfirma AS dersom dispensasjons søknaden for eksempel gjelder et større bygg med høyt varmeforbruk i et område som er planlagt forsynt med fjernvarme. God nyhet. Samlet sett er vår vurdering at den nye bestemmelsen om tilknytningsplikt gir snevrere muligheter for å dispensere fra tilknytningsplikten enn det som var tilfellet tidligere, og derfor er en god nyhet for fjernvarmebransjen. F In Inf till mo Kun fjer Tot Infr tota egn P P A Sv Leve vikti Er du kont Avde e-pos VI BYG INFRATEK POSTADR SENTRAL

17

18 Meninger ENERGI meninger Fjernvarmens fremtid: Politikk eller marked? Fjernvarmekundene klager sin nød over tilknytningsplikt og mangel på valgmuligheter. Men fjernvarmeleverandørene lever trygt under politisk beskyttelse. Er dette en robust og bærekraftig strategi? Foto: Morten F. Solberg

19 ENERGI meninger kommentar av svein roar brunborg Fjernvarme gir fleksibilitet, høy utnyttelse av energiressurser og demper risikoen i energimarkedet. Fjernvarme vil i det lange løp gi en kostnadseffektiv energistruktur. Termodynamikk. Energieffektivitet er en balanse mellom økonomi og termodynamikk. Skal varmen i et fjernvarmeverk konverteres til elektrisitet, blir det stort sett bare tap. Brukes elektrisitet i en panelovn, avstår vi fra å produsere minst tre ganger så mye varme i en varmepumpe. I dag har vi godt om elektrisitet, men fremtiden kan bli annerledes. Sterk økonomisk vekst utenfor USA og Europa presser energiprisene opp. Høye energipriser trekker økonomien i en retning som konvergerer mot valg av mer termodynamisk teknologi. Et slikt scenario tegner en god fremtid, men bransjen klynger seg til honnørord som klima, miljø og bærekraft. Fjernvarmens økonomi henger på tre politiske knagger: støtte fra Enova, tilknytningsplikt og at elektrisitetsprisen setter et tak på inntektene. Skal fjernvarmen kjempe for stabile ramme vilkår gjennom politisk velvilje eller skal overlevingsstrategien være kostnadsriktige prinsipper? Er klimapolitikken eller konkurransetilsynet den viktigste alliansepartneren? Blir fjernvarmen noen gang husvarm i NVEs elektrisitetsmiljø? Politikk = usikkerhet. Når overlevelsesstrategien er å være miljøpolitisk korrekt, vender man seg mot markeder som både er umodne og under press nettopp på grunn av politiske beslutninger. Økte priser på avfall på grunn av eksport til Sverige illustrerer dette. Et annet eksempel på at politikk gir usikkerhet er forurensingsmyndighetenes ferske snu operasjon om økt innblanding av biodiesel i drivstoff. Allerede innkjøpt ustyr frarøves lønnsomhet. Fjernvarmeprisen knyttes til en kraftpris inkludert marginale tap, men det tas ikke hensyn til de kapitalkostnadene strømnettet er belastet med for å dekke elektrisk oppvarming. Kraftlinjen i Hardanger koster 1 milliard, en merkostnad som skal sikre nok effekt til elektrisk oppvarming. Dette er kostnader som burde ligge på toppen av strømprisen for at den skal fange opp alle relevante, marginale kostnader. Skal satsingen på fjernvarme i Bergen forseres for å skåne Hardangernaturen eller for å redusere kostnader? Elektrisitet brukt i fjernvarme fritas elavgift, men bransjen er redd for å miste elavgiften på toppen av den elprisen som bestemmer fjernvarmeprisen. Hvor trygt er det å leve på en slik inkonsistens? Beskyttet og ineffektiv. Elverk satser tungt på fjernvarme. Er motivet strømmen av subsidier? Er det nok åpenhet om samspillet i kostnader mellom elnett og fjernvarme? Tilknytningsplikten skal sikre et økonomisk grunnlag for oppstart av en infrastruktur, men fjerner den motivasjon til effektivitet? Fjernvarmen har selv fleksibelt valg av energibærer, men gir ikke fjernvarmekundene like stor valgfrihet. En lang liste med upopulære problemstillinger. Hvis vi mener fjernvarme er nødvendig for en miljømessig og kostnadseffektiv fremtid, tør vi ta tak i dem. Det som skaper tvil, er politikernes troverdighet når de snakker om langsiktige, stabile rammebetingelser. Svein Roar Brunborg er selvstendig rådgiver. Han er tidligere avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet. Akkumuleringstanker Stasjonære tankanlegg og prefabrikkerte lagertanker mmarketing Akkumuleringstanker til fjernvarme m3 varmeakkumuleringstank for lagring av varmt vann. Trykkakkumuleringstanker 200 m3 varmeakkumuleringstank for lagring av varmt vann. Trykk 10 bar. Temp: 140 C. Trykkakkumuleringstanker til fjernvarme bygget på eget verksted To stykk 20 meter høye og 4,5 meter i diameter trykkakkumuleringstanker bygget på verksted og transportert til fjernvarmeverket. Trykk 4,5 bar. Nettovolum: 300 m3 per stykk. F.W. RØRTEKNIK A/S Roustvej 175 Roust DK-6818 Årre Denmark Tel:

20 Tyskland ENERGI FJERNVARME Høytrykk i svenske rør TRETTI MINUS: Noen kilometer fra flisvarme verket i Lugnvik frøs avfallshåndteringen fast. Svensk fjernvarne har i vinter hatt problemer med brenseltransportene. Foto: Jämtkraft Värme Tømmerbiler kjørte seg fast, søppel biler frøs, og julaften ble nesten truet. Det er de pittoreske innslagene bak vinterkulissene til svensk fjernvarme. Mot slutten av fjoråret var trykket i rørene stort. av morten valestrand, gøteborg Bransjen klarte vinterens første halvdel uten store avbrekk, melder Svensk Fjärrvärme. Noen lunkne timer her, et par smålekkasjer der. Likevel skjedde det mye rart på det lokale plan. I Krokom kommune i Jämtland ble det så kaldt at søppelbilenes hydraulikk frøs fast når kvikksølvet sank ned mot 30 minus. De nordligste fjernvarmeleverandørene kunne ikke annet enn å ønske lykke til når sprengkulden for uvanlighetens skyld slo til i Midt- og Sør-Sverige, og lot Norrland være i fred. Det blir alltid litt strevsomt for den som ikke er vant til kulde og snø, men vi har ikke hørt om noen dramatiske leveranseavbrudd, sier kommunikasjonssjef Annika Johannesson i Svensk Fjärrvärme til Energi. Rekordvarme. Mange fjernvarmeselskaper bekrefter overfor bransjeforeningen at man i løpet av november og desember produserte rekordmye varme. Ifølge Johannesson er det for tidlig å lage statistikk av fjoråret, men trenden er tydelig. Som illustrasjon kan nevnes at Mölndal kommune sør for Göteborg slo sin gamle leveranse rekord fra 2009 på 297 GWh. I fjor toppet man leveransene til 382 GWh. Rekorden består også av at 63 av de 85 nye gigawattimene ble levert i løpet av desember. Samtidig meldte Göteborg Energi at man før jul hadde økt sin varmeproduksjon «tilsvarende varmen i hele nabobyen Borås», en intern regional målestokk god som noen. Priser og spisslast. Prisene på varme fulgte derimot ikke etterspørselen, som elpriser kan gjøre. Kulden resulterte derimot i økte kostnader for fjernvarmeselskapene, mest på grunn av økte personalkostnader med mye overtid, og større innkjøp av spisslast. Varmeprisene ble satt allerede under forrige vinter, og tok utgangspunkt i at desember skulle bli normalkald. Tilbakemeldingene til Svensk Fjärrvärme er likevel overskyggende positive, ifølge Annika Johannesson. Til og med den alltid like nervøse problematikken rundt spisslastproduksjon har holdt seg innenfor normalen, mener hun. Mer fossilt. Kikker man på detaljene, finnes det leverandører som med egne ord har «brukt altfor mye fossil olje» på grunn av et anstrengt marked for bioolje. For første gangen siden 2003 har vi vært nødt til å bruke vanlig fossil olje, sier fjernvarmesjef Lars Nilsson i Kungälv Energi. For bransjen som helhet har prosentdelen fossilt brensel likevel ikke økt da hele brensel forbruket har gått opp, ifølge Annika Johannesson. Spillvarme forsvant. Leveransene av spillvarme klarte seg også «stort sett greit». Problemet med industriell varme er at varmeleveransene forsvinner hvis industriproduksjonen stenger, noe som skjedde et par steder på grunn av strømavbrudd og høye elpriser. Fjernvarmeselskapene fikk da sette i verk Plan B, som ofte betyr mer fossil olje. Snødde fast. Krisen øker når også slike leveranser havarerer. Ved flere tilfeller kjørte tank-, tømmer- og avfallstransporter seg fast i snøen eller ble stående i lange kolonner langs de sør svenske riksvegene. I noen svenske kommuner hang varmeproduksjonen like oppunder jul i en meget tynn tråd. En leverandør kunne senere fortelle at man kun hadde vært noen få timer fra å ikke ha effekt nok på julaften. Det var heldigvis få varmekunder som merket noe av dette, men slikt skjedde bak kulissene, sier Annika Johannesson

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? OREEC Workshop, 27. august 2014 Monica Havskjold, Statkraft AS Fjernvarmen i Norge er fleksibel Fjernvarme i de fleste norske byer Avlaster elsystemet,

Detaljer

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Innhold Bakgrunn for elsertifikater Elsertifikatmarkedet Veien frem mot 1.1.2012 2 Grunner til å støtte fornybar kraft Miljø-

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Dato: 18.09.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201302545-14 Ingunn D. Samset,

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Jan Atle Liodden jan.atle.liodden@ae.no Agder Energi Produksjon www.aep-renewables.com Målsetting for presentasjon

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium

Nordisk Fjernvarmesymposium Nordisk Fjernvarmesymposium Grønne sertifikater for varme: Trenger vi det? Hvordan kan et system utformes! Av: Mats Rosenberg, Enercon as (2004, 14. juni kl 15:00 16:20) Energi forhold, Norge, 2003 Ikke

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon? Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer