NAL KONTROLL OG TILSYN Advokat Anders Evjenth KLUGE Advokatfirma Tlf Mob

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NAL KONTROLL OG TILSYN Advokat Anders Evjenth KLUGE Advokatfirma Tlf. 23 11 00 00 Mob. 901 86 418 anders.evjenth@kluge.no"

Transkript

1 1 NAL KONTROLL OG TILSYN Advokat Anders Evjenth KLUGE Advokatfirma Tlf Mob

2 Innledning Temaene som behandles er bl.a: - Nye regler om uavhengig kontroll - Reglene om kommunalt tilsyn - Reglene om Direktoratet for byggkvalitets (BE) myndighet overfor sentralt godkjente foretak - Reglene om overtredelsesgebyr, stansing, pålegg om retting mv. 2

3 I. Hva består plan- og bygningslovgivningen av? Oppbygning. Plan- og bygningsloven plandel og bygningsdel Arealplaner Forskrifter Veiledere til forskriftene VSAK10 VTEK10 Grad av utnytting (TEK 5-2) Konstruksjonssikkerhet (TEK 10-2, NS-EN 1990, ) Energi (TEK 14-1 (2) NS 3031) Kommunale vedtekter (forsvinner senest 2018) Normer parkering estetikk Vedtak i saken 3

4 VII. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven Planer og vedtak er resultat av krysspress Det offentliges interesser Tiltakshavers interesser Andre tredjeparts interesser Formål pbl. 1-1 ( andre og tredje ledd) og 3-1: Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Altså: Sikre gjennomføring av offentlige interesser Gode (bedre) byggverk Sikre riktige avgjørelser/interesseavveiinger 4

5 VII. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven forts. NB! Rettighetslov tiltakshaver har krav på tillatelse om samsvar med regler jf pbl første ledd Lovens oppbygning Alminnelig del (Kap. 1-2) Plandel (Kap. 3-14) Gjennomføringsdel (Kap 15-19) Byggesaksdel (Kap ) Håndheving og gebyr (Kap ) Fødsel liv død -rekkefølge Eldre regelverk; relevant eller uinteressant for oss i dag? 5

6 X. Aktører i en plan- og byggesak Kommunen - og fylkesmannen ved klagesaker Forslagsstiller (plan) Tiltakshaver (byggesak) stort ansvar og mange oppgaver: Ansvarlig søker (SØK) Ansvarlig prosjekterende (PRO) Ansvarlig utførende (UTF) Ansvarlig kontrollerende for prosjektering (KPR)* Ansvarlig kontrollerende for utførelse (KUT)* * = funksjoner som særlig har fått et annet innhold ved ny lov 6

7 Nødvendige vedtak for å kunne sette igang Tillatelse til tiltak, rammetillatelse og igangsettingstillatelser er lovbundne vedtak Bygningsmyndighetenes ansvar er i hovedsak: å kontrollere at tiltaket ikke strider mot de ytre rammer som plan- og bygningslovgivningen oppstiller for tiltaket å kontrollere at riktige forutsetninger for prosjekteringen er lagt til grunn Bygningsmyndighetenes godkjennelser er ingen garanti for at søknaden/tiltaket på alle punkter tilfredsstiller lov og forskrift -> tiltakshavers/foretakenes ansvar Rammetillatelsen kan inneholde vilkår som er nødvendige å hensynta i detaljprosjekteringen Tidsfrister Avslag på søknad om ansvarsrett er enkeltvedtak og kan påklages Private rettsforhold er bygningsmyndighetene uvedkommende 7

8 I. Hva er grunntanken i ansvarssystemet? Ot.prp. nr 39 ( ) pkt : Et viktig hovedprinsipp i forslaget er at ansvar i utgangspunktet skal legges hos den aktør som har reell mulighet til å påse at feil ikke oppstår Foretakene får dermed et direkte ansvar overfor kommunen. 8

9 II. Ansvarssystemet i pbl oversikt Prinsippene fra lovreformen i 1997 er beholdt Oppgavene er presisert i lovens kapittel 23 om ansvar Funksjonene ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende beholdes Egenkontrollen som KPR og KUT avskaffes som egne ansvarsområder Egenkontrollen inkorporeres i PRO/UTF, systemkrav Ansvarlig prosjekterende har ansvaret for å prosjektere riktig må ha rutiner for kvalitetssikring Krav om oblig. uavhengig kontroll for visse typer tiltak Utfyllende regler for hva som skal kontrolleres, hvordan, når og av hvem Nytt sentralt dokument: Gjennomføringsplan 9

10 Nærmere om ulikheter i begreper og definisjoner pbl NS 8401 mv Tiltakshaver Faglig ledelse Tiltaket Kommunen, SØK, PRO, UTF, kontroll Ansvar: Offentligrettslig (overfor kommunen) (ansvarsrettsystemet) Ansvarsretten i byggesaken avgjør innhold/omfang/rekkevidde Oppdragsgiver/byggherre Representant Oppdraget RIV, RIB, RIE, ARK, LARK osv Ansvar: Privatrettslig - mellom oppdragsgiver/-taker (kontraktsansvar) Arbeidet må overholde lov mv.. 10

11 Rettspraksis offentligrettslig vs privatrettslig ansvar Det må trekkes et prinsipielt skille mellom det offentligrettslige ansvaret og det privatrettslige ansvaret som følger av kontrakten. Det er tale om to separate regelsett, der brudd på det ene ikke uten videre fører til ansvar etter det andre. Beskrivelsen av det offentligrettslige ansvaret utvider som det klare utgangspunkt ikke omfanget av det privatrettslige ansvaret, dersom det etter de underliggende forhold ikke er sammenfall mellom forpliktelsene. Hvorvidt det foreligger sammenfallende ansvar må vurderes konkret med grunnlag i kontrakten og beskrivelsen i ansvarssøknaden overfor myndighetene. Det påligger den profesjonelle part å gjøre det klart at ansvaret ikke er sammenfallende. Et mislighold av de offentligrettslige forpliktelsene medfører som et klart utgangspunkt ikke et privatrettslig ansvar for utførelsesmangler. Ny dom kan endre noe av dette SØK fikk solidaransvar for mangelfull ansvarsbelegging Rettspraksis for at kontrollør blir prinsipalt solidaransvarlig med UTF for mangler Blankett til NS 8402 for kontrollarbeid er under utvikling ugunstig for ktr.foretak? 11

12 IV. Ansvarsbelegging Fordeling av ansvar for ivaretakelse av krav: Alle offentlige krav Alt skal være belagt med ansvar RIB Plan- og bygningslov Forskrifter, TEK10, SAK10, Kommunale vedtekter (til 2018), Plan, planbestemmelser Rammetillatelse, dispensasjonsvilkår = 100% RIGEO RIBR ARK LARK RIV SØK 12

13 IV. Hvem gjør hva i byggesaken? Før: vanskelig å få oversikt over ansvarets inndeling og rekkevidde Nå: tiltakshavers og foretakenes ansvar og oppgaver samlet i kapittel 23 i loven med egne bestemmelser for de respektive. Presiseringer i forskrift/veiledning Kommunens oppgaver fremgår av kap 21 og av forskrift. Da vil vel alt gå lettere og bedre med nye regler..? 13

14 IV. Krav til alle ansvarlige, jf kap 23 i ny lov: 23-1: Skal være ansvarlige for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll 23-2: Tiltakshaver 23-3: Ansvarets varighet 23-4: Ansvarlig søker 23-5: Ansvarlig prosjekterende 23-6: Ansvarlig utførende 23-7: Ansvarlig kontrollerende 23-8: Forskrifter om ansvar (tdl GOF og SAK nå SAK10) 14

15 TEK KAPITTEL 2 Dokumentasjon 15

16 TEK 10 KAP 2 Verifikasjon for oppfyllelse av krav Verifikasjon for oppfyllelse av krav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten a) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, eller b) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt. (3) Dersom oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres ved analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer. (4) Verifikasjon av funksjonskrav skal være skriftlig. 16

17 TEK 10 KAP 2 Verifikasjon for oppfyllelse av krav 2-2. Verifikasjon av ytelser (1) Oppfyllelse av ytelser kan verifiseres ved bruk av metoder i samsvar med Norsk Standard eller likeverdig standard. (2) Verifikasjon av ytelser skal være skriftlig. 17

18 II. TEK 10 KAP 2 Verifikasjon for oppfyllelse av krav TEK Dokumentasjon av løsninger Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav Kommentar veileder: Når ytelsesnivåene er bestemt, må disse omsettes til tekniske løsninger. Vanligvis vil det være flere alternative løsninger som oppfyller kravet til ytelsesnivå. Egnet verktøy for å omsette ytelser til tekniske løsninger kan være beregnings- og målestandarder, prosjekteringshåndbøker, SINTEF Byggforsks byggdetaljblader m.v. 18

19 Veileder om kontroll ny publikasjon fra DiBK 2012 HO-1/2012 Oppbygning og innhold: Kontrollområder SAK første og andre ledd Tidspunkt for kontroll kontrollerklæring brannkonsept ved IG Kontrollerkl. PRO og UTF bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet og geoteknikk senest ved FA (!) Gjennomføring av kontroll SAK og 14-7 detaljert gjennomgang Håndtering av avvik SAK (j), jfr 12-5 Rutinemaler for kontrollforetak for hhv ttk 1 og ttkl 2 og 3 Kontrollprosess i 6 trinn. Rutinemaler for kontroll i tkl 1 samt tkl 2 og 3 Sluttkontroll SAK annet ledd Uavhengighet og ansvar SAK og 12-6 Kommunens saksbehandling Uavhengighet, tiltaksklasser, reaksjoner, kommunale kontrollkrav, maler 19

20 Reglene om kontroll 20

21 Krav om uavhengig kontroll er i kraft fra 1. januar

22 Nye regler om kontroll aktuelle spørsmål Hvilke saker krever kontroll? Hva er kontrollørens oppgaver, og hva er hans ansvar? Hvordan skal det kontrolleres? Hvilken kompetanse må kontrolløren ha? Hva innebærer kravet til uavhengighet? 22

23 Reglene om kontroll Pbl 23-7: Ansvarlig kontrollerende Pbl 24-1 og 24-2: Obligatorisk uavhengig kontroll SAK10 5-3: Gjennomføringsplan SAK (3) og 11-2 (4) Kvalifikasjonskrav kontrollerende SAK : Kontrollerendes ansvar (oppgaver) SAK : Sentral godkjenning områder ktr SAK til 14-8: Hvem, hva og hvordan Veilere: VSAK og Veileder om uavhengig kontroll 23

24 Nye blanketter I fm nye kontrollregler fra kom nye blanketter i høst: 5149 Kontrollerklæring med sluttrapport 5181 Søknad om ansvarsrett 5185 Gjennomføringsplan 5191 Plan for uavhengig kontroll 5192 Melding til kommunen om åpne avvik 24

25 Lovens utgangspunkt 24-1 Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre og dokumentere at plan- og bygningslovgivningens krav er oppfylt. I tillegg skal det gjennomføres uavhengig kontroll av ansvarlige kontrollforetak når: a) det foreligger viktige og kritiske områder og oppgaver b) Kommunen krever det etter en konkret vurdering 25

26 Hvem engasjerer kontrollør? Veileder Tiltakshaver sørger for at det blir engasjert kontrollforetak for gjennomføring av uavhengig kontroll. Det kan benyttes ett kontrollforetak for å dekke flere kontrollområder eller ulike kontrollforetak for de ulike fagområdene som skal kontrolleres i tiltaket. For tiltak med flere kontrollforetak må søker sørge for at helheten i kontrollarbeidet blir ivaretatt av ett av kontrollforetakene. Alle kontrollforetakene har ansvar for å bidra til denne koordineringen. 26

27 VII. Hvem kan være kontrollør? (Uavhengighet) Kriterier, jf SAK : Kontrollerende foretak skal være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeid som kontrolleres. Ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke. Veileder: Til første ledd Krav til uavhengighet: Kontrollforetaket må være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres. Det er imidlertid ingenting i veien for at et foretak kan ha sentral godkjenning både for kontroll og for prosjektering eller utførelse. Foretaket kan ikke ha kontrollfunksjon i tiltak der det også har en av de øvrige funksjonene, og kontrollen omfatter arbeid som gjøres av foretaket under disse funksjonene. Dette følger av at egenkontroll ikke lenger eksisterer som selvstendig, alternativ kontrollform 27

28 VII. SAK , ANDRE OG TREDJE LEDD Kontrollerende foretak skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke kontrollen. Dette skal bekreftes i ansvarsrettssøknaden, og gjelder både i forhold til tiltakshaver og foretak som utfører arbeid som skal kontrolleres. Der det er tvil om tilknytningen kan påvirke kontrollen, skal det beskrives i ansvarsrettssøknaden, og kommunen skal avgjøre om ansvarsrett kan gis. Kommunen skal avslå søknad om ansvarsrett dersom den finner at det er så sterk tilknytning at det kan påvirke kontrollen, eller at uavhengigheten på andre måter ikke er tilstrekkelig. 28

29 Veileder: Regelverket forutsetter dessuten stor aktsomhet hos kontrollforetak slik at en oppfyller både kravet til egen juridisk enhet og kravet om at kontrollen ikke skal være påvirket av en eventuell relasjon Virksomheter som oppfyller det organisatoriske kravet til uavhengighet, som egen juridisk enhet, må i tillegg legge til rette for at ansattes eller innleides individuelle forhold ikke kommer i konflikt med kravet til uavhengighet Når foretaket erklærer uavhengighet, bekrefter det at foretaket oppfyller kravet til organisatorisk uavhengighet og at det ikke foreligger personlige eller økonomiske bindinger som kan påvirke kontrollarbeidet. I praksis vil spørsmålet om uavhengighet også avhenge av graden av skjønnsmessige vurderinger i kontrollarbeidet 29

30 Kompetansekrav SAK ledd: Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig kontrollerende må kunne dokumentere at det har personell med relevant praksis fra det omsøkte kontrollområdet, dvs. hhv. prosjektering og/eller utførelse i tillegg til kontroll. VSAK: Foretaket må dokumentere at det har personell med relevant praksis fra prosjektering og/eller utførelse av tiltak i tillegg til kvalifikasjoner innenfor kontroll. Praksis må være fra tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse. Siden kontrollområder vil kunne omfatte både prosjektering og utførelse eller en av delene, åpner kvalifikasjonskravet for dette ved et og/eller-krav. Det presiseres at kvalifikasjonskravet ikke bare gjelder de områder som skal kontrolleres, men også kvalifikasjoner fra selve kontrolloppgaven. Kravet om praksis fra kontrollarbeid kan oppfylles gjennom erfaring med kontroll av andres arbeid, for eksempel som prosjekteringsleder, byggeleder, ekstern kvalitetsleder, takstmann mv. 30

31 VII. Hvem kan være kontrollør? Kriterier, jf SAK : Kontrollerende foretak skal være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeid som kontrolleres. Ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke. Veileder: Til første ledd Krav til uavhengighet: Kontrollforetaket må være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres. Det er imidlertid ingenting i veien for at et foretak kan ha sentral godkjenning både for kontroll og for prosjektering eller utførelse. Foretaket kan ikke ha kontrollfunksjon i tiltak der det også har en av de øvrige funksjonene, og kontrollen omfatter arbeid som gjøres av foretaket under disse funksjonene. Dette følger av at egenkontroll ikke lenger eksisterer som selvstendig, alternativ kontrollform 31

32 VII. SAK , ANDRE OG TREDJE LEDD Kontrollerende foretak skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke kontrollen. Dette skal bekreftes i ansvarsrettssøknaden, og gjelder både i forhold til tiltakshaver og foretak som utfører arbeid som skal kontrolleres. Der det er tvil om tilknytningen kan påvirke kontrollen, skal det beskrives i ansvarsrettssøknaden, og kommunen skal avgjøre om ansvarsrett kan gis. Kommunen skal avslå søknad om ansvarsrett dersom den finner at det er så sterk tilknytning at det kan påvirke kontrollen, eller at uavhengigheten på andre måter ikke er tilstrekkelig. 32

33 Utdanning og praksis vedlegg veileder TEK Tiltaksklasse Funksjon Utdanningsnivå Praksis (antall år) 1 Kontrollerende Utdanning som svarer til krav til 4 for prosjektering mesterbrevsutdanning eller fagskole med fagplan for linjefag 1 Kontrollerende for utføring Fagopplæring som svarer til fagprøve hhv. svenneprøve 2 33

34 TTK 2 og 3 Tiltaks klasse Funksjon Utdanningsnivå Praksis (antall år) 2 Kontrollerende for prosjektering 2 Kontrollerende for utføring 3 Kontrollerende for prosjektering 3 Kontrollerende for utføring Utdanning som svarer til det som kreves for eksamen fra ingeniørhøgskole Utdanning som svarer til krav til mesterbrevsutdanning eller fagskole med fagplan for linjefag Utdanning på universitetsnivå som sivilingeniør, master i arkitektur eller tilsvarende grad Utdanning som svarer til det som kreves for eksamen fra ingeniørhøgskole

35 Når skal det være uavhengig kontroll? Tiltaksklasse 1 Fra KRDs høringsbrev til forskrifter i 2009: kontrollkravet treffer mellom % av alle byggesaker fra den tid reglene trer i kraft SAK Obligatorisk krav om kontroll (endret fra ): fuktsikring ved bygging av våtrom i boliger (nybygg og søkn.pl. ombygging) lufttetthet i nye boliger Det samme gjelder for fritidsboliger med mer enn én boenhet Kontroll av tilstrekkelig prosjektering av fuktsikring, herunder utforming av viktige løsninger, og at det foreligger nødvendig produksjonsunderlag innenfor kontrollområdet og at utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget. 35

36 Ytterligere kontrollkrav - i tiltaksklasse 2 og 3 a) Bygningsfysikk - prosjektering - energieffektivitet og detaljprosjektering av lufttetthet og fuktsikring i yttervegger, tak og terrasser, - utførelse byggfukt, lufttetthet og ventilasjon - gjennomført og dokumentert som prosjektert b) Konstruksjonssikkerhet, - prosjektering - risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, herunder prosjekteringsgrunnlaget, lastantakelser, stabilitet og materialegenskaper. Utførelse; hovedbæresystem er gjennomført og dokumentert som prosjektert c) Geoteknikk, - prosjektering; gjort kvalifisert undersøkelse for geoteknisk kategori og fastsettelse av pålitelighetsklasse, og utførelse; geotekniske oppgaver er gjennomført og dokumentert som prosjektert d) Brannsikkerhet, - prosjektering av brannsikkerhetsstrategi/konsept 36

37 Hvordan skal kontrollen gjennomføres? pbl 24-2 Gjennomføring av kontroll Kontroll skal gjennomføres uavhengig og helhetlig, og skal ivareta grenseflater mellom forskjellige fagområder. Kontroll gjennomføres på grunnlag av planer for gjennomføring av tiltaket, som også skal omfatte sluttkontroll. Omfang, detaljering og gjennomføring av kontrollen tilpasses arbeidets vanskelighet, risiko for og konsekvenser ved feil, og foretakenes pålitelighet og dugelighet (dvs evne og vilje). Tiltakshaver og de ansvarlige foretak har plikt til å gi nødvendige opplysninger Ved feil som er påpekt av kontrollforetaket, og som ikke blir rettet, og ved uenighet om tekniske løsninger, skal kontrollforetaket informere kommunen. 37

38 Hvordan skal kontrollen gjennomføres? Ny norsk standard (NS 8450) om kontroll var under arbeid inntil høsten Avviklet pga sterk uenighet i gruppen. SAK og 14-7: Kontroll skal gjennomføres på de aktuelle fagområder i samsvar med uavhengig kontrollerendes ansvar etter

39 Hvordan skal kontrollen gjennomføres TTK1 SAK Kontrollområdet skal angis i gjennomføringsplanen og beskrives i søknad om ansvarsrett for kontroll. Ansvarlig kontrollerende skal a) kontrollere at utførendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumentert b) foreta en enkel kontroll av at utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget, at nødvendig produktdokumentasjon for byggevarer er tilgjengelig, og at produktene er brukt i samsvar med forutsetningene. 39

40 VI. Hvordan gjennomføre kontroll , tiltaksklasse 1 a) Tilstrekkelig prosjektering? b) enkel kontroll med utførelsen Våtrom: Normalt ved ett besøk Enkle målinger (fall og membran) Registrering av dokumentasjon Lufttetthet: Ved gode rutiner; nok å vise at det er gjort tetthetsmålinger i kritiske faser Komplekse tiltak: trykktesting Se veileder! 40

41 Kontroll av våtrom nye muligheter? 41

42 VI. Hvordan gjennomføre kontroll , tiltaksklasse 2 og 3 Ansvarlig kontrollerende for prosjektering skal kontrollere: a) at ansvarlig prosjekterendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller i med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumentert b) at utarbeidet konsept gir tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering c) at detaljprosjekteringen er tilstrekkelig som produksjonsunderlag for utførelsen. 42

43 Veileder uavh. kontroll I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering og utførelse. Kontroll skjer på utvalgte deler av prosjekterings- eller byggearbeidet, og innebærer vurdering av samsvar mellom: TEK10 og prosjekterte ytelser definerte ytelser og prosjekteringsresultater ved kontroll av prosjektering Kontroll av prosjektering innebærer blant annet innhenting av tegningslister og påvisning av at beregninger og tegninger foreligger. Prosjekteringskontroll innebærer kontroll utført som fagvurdering av deler av prosjekteringsinnholdet. 43

44 Gjennomføring av kontroll 44

45 Vurdering av system Rutiner setter krav til hvordan arbeidet gjennomføres og hvordan kvalitetssikring skal utføres Kontrollforetaket skal påse at rutine er relevant for arbeidet og at det er satt krav til kvalitetssikring i rutine Rutiner må angi hjelpemidler som skal brukes for å kvalitetssikre arbeidet. 45

46 Hjelpemidler til rutine rapport fra målinger sjekklister fotografier tegninger med kontrollanmerkninger møtereferater 46

47 Redusert kontroll ved bruk av standard eller norm Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant anerkjent standard eller bransjenorm begrenses kontrollkravet til kontroll av at standardens eller normens anvisninger er fulgt. Den forenklede kontrollen vil være særlig aktuell i tilfeller hvor Byggforskseriens anvisninger eller våtromsnormen fra Fagrådet for våtrom er benyttet. Bestemmelsen åpner også for andre lands bransjenormer, som for eksempel det svenske Byggkeramikrådets bransjeregler for våtrom. 47

48 Kontroll av prosjektering - Bygningsfysikk Det skal foreligge dokumentasjon på at krav til energieffektivitet iht. TEK er oppfylt Kontroll av dokumentasjon på at krav til energieffektivitet iht. TEK er oppfylt, enten ved at: - energitiltak i TEK er oppfylt, eventuelt med omfordeling, eller - energirammekrav i TEK ikke overstiges. For begge metodene skal det kontrolleres at minstekravene i 14-5 oppfylles. Kontroller at følgende inngår i produksjonsunderlaget: - vertikalsnitt som viser plassering av dampsperresjikt og vindsperresjikt i yttervegg og tak samt i overgangen yttervegg/takkonstruksjon, eventuelt alternativ dokumentert løsning. - oppbygning av tak og terrasser med membran samt avslutning av membran mot tilstøtende bygningsdeler. 48

49 Konstruksjonssikkerhet For prosjektering er kontrollkravet for konstruksjonssikkerhet begrenset til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem Kontroll av statiske beregninger gjøres ved stikkprøvekontroll av: - beregningsmessige laster - lastforutsetninger er valgt i henhold til NS-EN 1991 eller likeverdig standard - global likevekt - påse at alle ytre laster er i likevekt med tilsvarende lastopptak i grunnen - at tverrsnitt og materialegenskaper fremgår for kritiske snitt - de snitt i den statiske modellen som har de største påkjenningene og som er dimensjonerende for tverrsnittet og at valgt statisk modell for hovedbæresystem er representativt for primære bærekonstruksjoner slik disse fremgår av prosjekteringsgrunnlaget 49

50 Geoteknikk - prosjektering Påse at det foreligger kvalifisert undersøkelse av grunnforholdene for å bestemme geoteknisk kategori og fastsettelse av pålitelighetsklasse for den geotekniske prosjekteringen. Det er ikke forutsatt at faglige forhold i geoteknisk rapport må overprøves i kontrollen, men det skal påses at geoteknisk rapport foreligger og at prosjekteringsarbeidet er plassert i geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse 50

51 Særlig om brannsikkerhetskonsept veileder: Brannsikkerhetsstrategien er den overordnete planen for hvordan fastsatte mål for brannsikkerheten skal oppnås. Konseptet er sammenstillingen av krav og ytelser som er grunnlaget for detaljprosjekteringen, inklusive branntegninger. Det skal påvises i kontrollen at brannkonseptet definerer de nødvendige ytelsene (kravene) som skal oppfylles i detaljprosjekteringen og at det er verifisert at forskriften er oppfylt. Gjennomføring av kontrollen utføres og dokumenteres i to deler Formålet med overordnet kontroll av dokumentasjonen er å undersøke om den inneholder de nødvendige opplysninger om byggverket og hvordan brannsikkerheten er ivaretatt. Formålet med kontroll av verifikasjon ved analyse er å undersøke på overordnet nivå hvorvidt verifikasjonen for ivaretakelse av brannsikkerheten er faglig akseptabel. Det skal kontrolleres at oppfyllelse av forskriftskrav er verifisert. Det skal ikke gjennomføres en ny analyse. 51

52 Tilstrekkelig detaljprosjektering Kontroll av tilstrekkelig detaljprosjektering kan i praksis gjennomføres ved: innhenting av tegningslister for produksjonsunderlag som foreligger ved oppstart av byggearbeidet innen kontrollområdet prosjekteringskontroll jf ovenfor 52

53 Overgangsregler Overgangsbestemmelser Reglene om uavhengig kontroll etter denne forskrifts 14-2, 14-4, 14-5, 14-6 og 14-7 får kun virkning for de saker som kommer inn til kommunen etter ikrafttreden 1. januar

54 Når skal kontroll gjennomføres Gjennomføring av kontroll skal skje på et tidspunkt som er egnet for å avdekke eventuelle avvik. Kontrollen bør gjennomføres på et så tidlig tidspunkt som mulig Kontrollerklæring trenger ikke foreligge før på et senere tidspunkt 54

55 Fukt og lufttetthet for boliger TTK 1 Kontroll av fuktsikring og lufttetthet er i hovedsak en kontroll av utførelse. For at kontrollen av fuktsikring skal kunne fungere etter hensikten, bør gjennomføres etter at utvendig vindsperre og innvendig dampsperresjikt er montert, tettesjiktet er påført, gjennomføringer forseglet, og før overflatematerialer som fliser, belegg mv. er montert. Kontrollforetakets innhenting av dokumentasjon skal skje etter at arbeidene er utført og kvalitetssikret av de ansvarlige foretak, men før egen inspeksjon 55

56 Tiltaksklasse 2 og 3 Kontrollerklæring for brannsikkerhetsstrategien skal senest foreligge som underlag for søknad om igangsettingstillatelse. Strategien bør kontrolleres tidlig i prosjekteringsforløpet, men det er ikke krav om at kontrollerklæring skal foreligge før ved tidspunkt for relevant igangsettingssøknad Kontroll av bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet og geoteknikk bekreftes med kontrollerklæring senest som underlag for ferdigattest 56

57 Når kan det bli pålagt uavhengig kontroll? PBL 24-1 b) og SAK Krav om kontroll etter kommunens vurdering Kommunen kan etter en konkret vurdering av tiltaket stille ytterligere krav om uavhengig kontroll på grunnlag av: - planbestemmelser - forhåndskonferanse - søknadsbehandlingen - tilsyn 57

58 Når kan det bli pålagt uavhengig kontroll? Eksempler på slike tilfeller: 58 usikkerhet om lokale miljøforhold eller grunnforhold, kommunen har dårlige erfaringer med de foretakene som benyttes, der det tas i bruk byggemetoder eller byggeprodukter som er nye, andre forhold der det av en eller annen grunn er påvist særlig usikkerhet. Fast kommunal praksis (for eksempel Trondheim og Oslo)

59 Eksempler på (fast) kommunal beslutning om kontroll etter 14-3 Trondheim kommune: Arkitektur Brannsikkerhet Konstruksjonssikkerhet Geoteknikk Lydforhold og vibrasjoner Miljøsanering Oslo kommune: Brannsikkerhet Bygningsfysikk Geoteknikk Støy Energi Forutgående ulovlighet Konkret vurdering av aktuelle fagtema Begge kommuner har detaljeringer til disse punktene, sjekk nettsidene deres for presiseringer. Uklart om dette kravet videreføres etter

60 Nye blanketter I fm nye kontrollregler fra kom nye blanketter i høst: 5149 Kontrollerklæring med sluttrapport 5181 Søknad om ansvarsrett 5185 Gjennomføringsplan 5191 Plan for uavhengig kontroll 5192 Melding til kommunen om åpne avvik (Vedlagt) 60

61 Sluttkontroll SAK Ansvarlig kontrollerende skal ved sluttkontroll vise at kontrollområdene i tiltaket oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Ansvarlig kontrollerende skal påse at kontrollen er dokumentert, at alle avvik er bekreftet lukket, og at dette er meldt til ansvarlig søker som grunnlag for sluttføring av gjennomføringsplanen. Ansvarlig kontrollerende skal dokumentere at kontrollen er utført tilfredsstillende ved en sluttrapport som vedlegg til kontrollerklæringer. Sluttrapporten for kontrollen skal inneholde en oppsummering av kontrollarbeidet med en kort beskrivelse av hva som er kontrollert, hvilke avvik som er funnet og at disse er lukket. Rapporten skal sendes til ansvarlig søker. Hvis tiltaket ikke har ansvarlig søker, skal rapporten sendes til tiltakshaver. 61

62 Avviksbehandling Avvik SAK 1-2 j): Manglende eller feilaktig oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven Avvik som avdekkes under kontroll skal dokumenteres og meldes til de ansvarlige foretakene Ansvarlig prosjekterende eller utførende foretak har ansvar for å lukke avviket Der feil i prosjektering avdekkes under utførelse eller etter at arbeid er utført, vil det være prosjekterendes ansvar å omprosjektere og utarbeide nytt produksjonsunderlag som grunnlag for ombygging. Avvik lukkes ved ombygging i samsvar med revidert produksjonsunderlag. NB her kan det åpnes for erstatningskrav Det skal ikke gjøres en ny kontroll av tegninger eller utført byggearbeid, det er tilstrekkelig å konstatere at avviket er bekreftet lukket 62

63 Åpent avvik Hvis den avtalt, eller evt. utvidet frist for lukking overskrides, skal kontrollforetaket varsle søker. I de tilfellene hvor avvik ikke er lukket, også etter at søker er underrettet og avtalte frister er utløpt, skal kontrollforetaket melde til kommunen om at det foreligger et åpent avvik Når avvik ikke er lukket innen fristene, skal sluttrapporten angi at det foreligger åpne avvik. Med dette vil kontrollforetakets ansvar etter SAK10 være avsluttet. 63

64 Kommunens saksbehandling Kommunen har ingen plikt til å ta stilling til en slik uenighet om tekniske løsninger Ansvaret for oppfyllelse av kravene ligger hos de ansvarlige foretakene, dvs. ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. Alternativt kan kommunen: avvente avklaring av avviksforholdet fra tiltakshaver og de ansvarlige foretak han engasjerer opprette tilsynssak, herunder kreve ytterligere dokumentasjon gi pålegg om retting og varsel om tvangsmulkt avslå midlertidig brukstillatelse / ferdigattest fordi det foreligger et åpent avvik og dermed brudd på regelverket utstede midlertidig brukstillatelse / ferdigattest hvis kommunen finner samsvar eller at overtredelsen er bagatellmessig 64

65 Kontrollforetakets ansvar Ansvarlig kontrollerendes ansvar er bygget opp på samme måte som andre ansvarlige foretaks ansvar. Det kan brukes underkonsulenter og ansvaret kan deles opp, Kontrollen gjelder hele den relevante del av tiltaket, dvs. også grensesnitt og forholdet mellom prosjektering og utførelse. Ansvaret er begrenset til det ansvaret vedkommende foretak har påtatt seg i søknad om ansvarsrett, som del av søknaden om tillatelse til tiltak. 65

66 Ansvar forts Ansvarlig kontrollerende skal ha rutiner i sitt foretakssystem for planlegging, gjennomføring og rapportering av kontroll. Ansvarlig kontrollerende har et større ansvar for grensesnitt enn andre ansvarlige, ettersom kontrollen også skal gå ut på å sjekke at grensesnittene i prosjektering og utførelse er ivaretatt. Når kontroll er gjennomført i overensstemmelse med slike rutiner og i henhold til veileder, vil kontrollforetaket være ansvarsfri, også dersom et avvik ikke blir lukket eller avvik ikke blir avdekke Der det er flere kontrollerende inne, må ansvarlig søker sørge for at helheten blir ivaretatt av ett av kontrollforetakene, og alle kontrollforetakene har ansvar for å bidra til denne koordineringen Hvis avvik ikke lukkes skal kontrollforetaket først melde fra til det aktuelle foretaket, deretter til ansvarlig søker, og til slutt til kommunen 66

67 Særskilt om ansvar - SAK 12-6 Ved opphør: Melde fra til SØK som skal melde til kommunen, sikre dokumentasjon for det arbeidet som er utført fram til opphør Ansvarlig foretak skal oppbevare dokumentasjon for oppfyllelse av sin ansvarsrett i 5 år etter at ferdigattest er utstedt. Det ansvarlige foretak har fullt ansvar for underleverandøren, og godkjenning for ansvarsrett kan trekkes tilbake på grunn av feil underleverandøren gjør. Ulovlige forhold etter pbl. skal meldes til SØK og videre til kommunen. 67

68 XI. Nærmere om ferdigattest - ansvarets opphør Pbl Kommunen kan i inntil fem år etter utstedelse av ferdigattest rette pålegg mot ansvarlige foretak (koordinering mot bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven) Vesentlige forhold den ansvarlige har ansvar for Manglende ferdigattest innebærer at ansvaret er uavsluttet overfor kommunen, og at kommunen kan følge opp andre forhold enn de vesentlige 68

69 Unntak fra krav om kontroll etter SAK Kommunen fram til 1. januar 2014 helt eller delvis kan unnta fra kravet til bruk av uavhengig kontrollerende så fremt et slikt unntak ikke vil medføre økt fare for helse, miljø og sikkerhet. Betingelsene er: tiltakshaver framlegger skriftlig dokumentasjon som viser at; det som følge av kapasitetshensyn ikke har vært mulig å få tak i kontrollforetak, et obligatorisk krav om at uavhengig kontroll skal gjennomføres av et ansvarlig kontrollforetak vil føre til unødvendig tidstap, merkostnadene ved et slikt tidstap vil bli uforholdsmessig høye og kvaliteten i tiltaket likevel vil bli oppfylt. 69

70 XII SAK10 Kap 19. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser SAK 10 trådte i kraft 1. juli 2010, men: SAK , (obligatorisk krav om kontroll) 14-4 (tidsavgrensede krav), 14-5 (unntak fra krav om obl. kontr.), 14-6 (gjennomføring av kontroll kl.1 ) og 14-7 gj. føring kontr. kl. 2 og 3) skulle tre i kraft 1. juli 2011, dernest 1. juli 2012, men er på nytt utsatt til årsskiftet 2012/2013. Enkelte regelendringer. Kommunene kan kreve uavhengig kontroll etter 14-3 fra 1. juli 2010 KRD/DiBK arbeider med nye veiledninger/forskriftsendringer. 70

71 71 Tilsyn

72 Tilsyn Er fortsatt kommunens oppgave Var og er til dels lite utbredt med tilsyn i kommunene Lovendringen i 2008: Ikke statlig byggetilsyn Kommunens generelle plikt til å foreta tilsyn presisert Tilsyn blir pålagt: for å følge opp egne pålegg der kommunen kjenner til antatte ulovligheter Utgifter til tilsyn skal regnes inn i overheaden, ikke gebyr for det enkelte tilsyn Oppfordrer til økt interkommunalt samarbeid 72

73 Tilsyn Kommunen kan føre tilsyn med hva som helst når som helst i byggesaken. Alle ansvarlige foretak har plikt til å delta Vanlig med fokus på avklarte myndighetskrav, dokumentasjon/sporbarhet ( rød tråd ). Venter som regel til etter at kontrollerklæringen er sendt inn bordet fanger. Ønske om å starte tilsyn så tidlig i byggesaken som mulig, men skjer ofte sent. 73

74 25-1. Tilsynsplikt Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Kommunen skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige forhold. Kommunen skal føre tilsyn med særlige forhold etter nærmere forskrift fra departementet. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner eller instanser om tilsyn. 74

75 25-2. Tilsynets innhold Utover tilsynsplikten i 25-1 avgjør kommunen i hvilke saker og på hvilke områder det skal føres tilsyn. Tilsynet gjennomføres på den måte, i det omfang og med den intensitet som kommunen finner hensiktsmessig. Kommunen kan føre tilsyn når som helst i løpet av byggesaken og inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt, jf andre ledd. Hvis tilsynet viser vesentlig svikt som ikke er ivaretatt ved uavhengig kontroll, kan kommunen kreve sakkyndig bistand eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning. Tilsynet skal avsluttes med en sluttrapport. Departementet kan gi forskrift om innhold, gjennomføring og rapportering av tilsyn. 75

76 SAK Strategi for tilsyn. Rapportering Kommunen skal utarbeide strategi for tilsynet etter plan- og bygningsloven 25-1, hvor det bl.a. tas stilling til a) målsettinger og rutiner for det kommunale tilsynet b) organisering, eventuelt samarbeid med andre kommuner eller andre instanser, kompetansebehov, ressursbruk og finansiering c) utvelgelse og prioritering av fagområder, sakstyper, temaer mv., herunder lokale forhold og innsatsområder. Kommunen skal utarbeide en årlig rapport over tilsynsvirksomheten, og hvordan aktiviteten har vært i forhold til strategien. 76

77 15-2. Tilsynsrapporter Kommunen skal utarbeide tilsynsrapport ved utført tilsyn i den enkelte sak. Rapporten skal, i den grad det er relevant, gi opplysninger om a) faktiske forhold, tid, sted, hvem som er til stede og andre opplysninger om tiltaket b) foretak og ansvar i byggesaken c) observasjoner under tilsynet d) bestemmelser, tillatelser mv. som er overtrådt e) fremlagt dokumentasjon f) kommunens vurdering av forholdet g) sanksjoner og andre reaksjoner fra kommunen h) frist for lukking av avvik. 77

78 15-2. Tilsynsrapporter forts Rapporten sendes til tiltakshaver, ansvarlig søker og andre berørte foretak i byggesaken. Dersom tilsynsrapporten berører grunnlaget for sentral godkjenning for ansvarsrett, skal kopi av rapporten sendes til Statens bygningstekniske etat. Tilsynsrapport er ikke nødvendig ved innhenting av supplerende opplysninger i forbindelse med søknadsbehandling. Det kan lages fellesrapport ved flere enkle tilsyn. 78

79 15-3. Tidsavgrensede krav om tilsyn Kommunen skal i en periode på 2 år fra 1. januar 2011, la følgende inngå i kommunens prioriterte tilsynsområder, jf første ledd bokstav c: a) At det foreligger tilstrekkelig sluttdokumentasjon for tiltaket, herunder samsvarserklæringer, kontrollerklæringer, oversikt over avvik og at dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold er overlevert til eier b) At avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse er utarbeidet og følges. 79

80 15-3 forts. Kommunen skal ved utløpet av perioden på 2 år etter første ledd, i en ny periode på 2 år fra 1. januar 2013, la følgende inngå i kommunens prioriterte tilsynsområder, jf første ledd bokstav c: a) At krav til universell utforming er oppfylt i tiltaket b) At krav til energibruk er oppfylt i tiltaket. Ved utløpet av hver 2-årsperiode skal kommunen sende en oversikt med vurdering av tilsyn etter denne bestemmelsen til departementet. 80

81 Tilsyn - veiledere og maler Veiledere HO-2/2012 (pr november 2012) HO-2/2007 (Gammel lov) HO-3/2011 Avfallshåndtering Maler søk: Oslo kommune, tilsynsrapport 81

82 II. Tilsyn saksgang og mulige utfall Innkalling, besøk, uanmeldt eksterne/interne tips, planer, media mv Intervju, dokumentgjennomgang, systembruk/dokumentasjon, påvisninger Rapport; bakgrunn, beskrivelser, vurderinger, konklusjon Oppfølginger: Advarsel Stoppordre mv Vedtak om tilbaketrekking Gebyr eller politianmeldelse Forholdet til DiBK og sentral godkjenning Det enkelte tilsyn; konsekvenser for sentral godkjenning og andre byggesaker 82

83 Nærmere om utvalgte problemstillinger knyttet til PRO- og kontroll-funksjonen Uenighet mellom PRO og kontrollerende Uenighet mellom PRO/kontrollerende og oppdragsgiver Uenighet mellom PRO/kontrollerende og kommunen Uenighet mellom PRO/kontrollerende/kommunen og Brannmyndigheter 83

84 Har tilsynet noen begrensning? Uttalelse fra KRD i vedtak av 31. januar 2012: I og med at funksjonsbasert forskrift åpner for flere måter å dokumentere løsninger på, vil det være særlig viktig at kommunen ikke opptrer på en slik måte at den i realiteten overtar kontrollansvaret formelt eller i praksis. Kommunen bør derfor utvise tilbakeholdenhet med å gå for dypt inn i vurderinger av om løsninger er gode nok, herunder overprøve disse, da det kan medføre at kommunen påtar seg et ansvar direkte eller indirekte. Departementet finner det derfor svært vanskelig å ikke legge vekt på at to foretak, [B], som fikk ansvarsrett som uavhengig kontrollerende, og [C], har støttet opp under [A]s prosjektering. 84

85 Uttalelse fra KRD i klagesak om forholdet tilsyn kontroll Kommunen bør ( ) utvise forsiktighet med å gå for dypt inn i vurderinger av om løsninger er gode nok, herunder overprøve disse, da det kan medføre at kommunen påtar seg et ansvar enten direkte eller indirekte. (Vedtak KRD 31. januar 2012, spm om tilbaketrekking av ansvarsrett) - KRD har under Byggesaksdagene 12. april 2012 videre påpekt at - det finnes en grense for tilsyn uten at kommunen risikerer erstatningsansvar - Kommunen skal ikke godkjenne kontrollen pr sak eller fungere som overkontrollør - Dette vil bli annerledes om det er konkrete krav eller funksjonskrav (på spissen ved tilsyn med funksjonskrav). KRD påpeker at loven ikke har som intensjon at kommunene skal bygge opp kompetanse for å avgjøre hva som er gode nok løsninger ved funksjonskrav. - Ansvaret ligger hos de ansvarlige foretakene (derav begrepet). 85

86 Tilsyn - veileder Tilsyn i saksbehandlingsprosessen tilsyn bør være tema i hele saksbehandlingsprosessen fra søknad til ferdigattest tilsyn kan utøves på mange måter, eksempelvis ved; dokumentgjennomgang besøk på byggeplass intervju med verifikasjon det bør etableres retningslinjer forhvordan tilsyn bør utøves gjennom hele saksbehandlingen det må etableres effektive arbeidsprosesser og klare kriterier for prioritering av tilsyn 86

87 Tilsyn veileder - prosjekteringen Viktige dokumenter i detaljprosjekteringen: dokumenter fra prosjektering av forprosjekt som danner grunnlag for detaljprosjekteringen dokumentplan, leveranseplan beskrivende tekster, spesifikasjoner tegninger (situasjonsplan, snitt, fasader, planer, detaljtegninger mv.) -beregninger (energi, statikk, lyd, ventilasjon etc.) rapporter utredninger, notater Produktdokumentasjon/ monteringsanvisning sjekklister som klargjør at ytelsesnivå for krav fastlagt i dokumenter fra forprosjektering er oppfylt notater/referat fra prosjekteringsmøter 87

88 Tilsyn veileder - utførelsen Viktige dokumenter i utførelsen: dokumentasjon av tillatelser m/eventuelle vilkår beskrivelse av prosjektorganisasjonen rutiner for mottak og kontroll av arbeidstegninger og beskrivelser rutiner for håndtering av arbeidstegninger beskrivelse av viktige utførelsesprosesser møtereferater fra byggemøter rutiner for styring av underentreprenører og leverandører med dokumentasjon av kvalifikasjoner og kontroll «as-built» dokumentasjon (avvik/fravik fra opprinnelig dokumentasjon) FDV-dokumentasjon, med produktdokumentasjon (i den grad den er relevant for bygningsmyndighetene) produktdokumentasjon/monteringsanvisning 88

89 Tilsyn veileder -kvalitetssikring Sporbarhet av dokumentert kvalitetssikring plan for kontroll, eventuelt egenerklæring om kontroll i samsvar med foretakets styringssystem for kontroll eventuell kontrollplan for viktige og kritiske områder - kontrollkommentarer og signaturer på dokumentkopier eller signatur på sjekklister fagsjekklister registrering av sluttkontroll og godkjenning av dokumenter med signaturer i tittelfelt på dokumenter Samsvarserklæring 89

90 Tilsyn med produkter bør ha fokus på: kontrolldokumentasjon som viser at produkter som benyttes i byggverket tilfredsstiller dokumentasjonskravene i TEK kap. 3 kontrolldokumenter som viser at produktet blir innbygget på en tilfredsstillende måte innrapportering til Statens bygningstekniske etat (DiBK) hvor tilsyn avdekker produkter med mangelfull dokumentasjon 90

91 Tilsyn veileder Avfallshåndtering Foreligger det avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse? Er estimatet for avfallsmengder i avfallsplanen realistisk? Er kravet til minimum 60 vektprosent sortering av avfallet oppfylt i avfallsplanen? Er miljøkartlegging utført som grunnlag for utarbeiding av miljøsanering god nok? Kan faktisk disponering av alt avfall dokumenteres i sluttrapporten? Er eventuelle vesentlige avvik i avfallsplan og sluttrapport med hensyn til avfallsmengder eller disponering av avfallet grunngitt? 91

92 Eksempel Oslo kommune 2010 (fra PBEs årsrapport): Tilsyn Det ble gjennomført 306 tilsyn. Dette er en økning på nesten 100 saker fra 2009 og over 200 saker mer enn i I all hovedsak er tilsynene gjennomført på byggeplasser og mot ansvarlig utførende foretak. Det er særlig på tidspunktet for bruks- og ferdigtillatelse at det er utført tilsyn. I om lag 30 prosent av disse sakene ble det reagert med advarsel mot foretaket på grunn av feil og mangler i byggetiltaket eller foretakets kontrollsystemer 92

93 NB! DiBK har pålagt prioriterte tilsynsområder Kommunen skal fra 2011 til 2013 la følgende inngå i kommunens prioriterte tilsynsområder, jf første ledd: a) At det foreligger tilstrekkelig sluttdokumentasjon for tiltaket, herunder samsvarserklæringer, kontrollerklæringer, oversikt over avvik og at dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold er overlevert til eier. b) At avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse er utarbeidet og følges 93

94 Typiske feil ved prosjektering Vilkår i reguleringsplan er ikke oppdaget/fulgt opp. Vilkår/endringer i vedtak er ikke oppdaget/fulgt opp. Dispensasjonsbehov er ikke oppdaget/omsøkt (plbl 19-1 og 31-2). Fokus på kontraktsforpliktelser, ikke på plbl-ansvar. Ansvarsavgrensninger uklare. Ikke kjent med eget plbl-ansvar i oppdraget. Mangler rød tråd mellom krav og løsning prosessen er ikke sporbar. (Sentrale) krav er utelatt/oversett/undervurdert. Funksjonskravene er ikke definert. Analyse er ikke foretatt, på tross av fravik fra preakseptert løsning. Synsing / erfaring fremfor beregninger og analyser/begrunnelser. 94

95 Typiske feil ved kontroll/kvalitetssikring Ingen synliggjøring av planlegging og kontroll Ingen identifisering av kritiske punkter Fokus på kontrakt istedenfor kritiske punkter Sjekklister er for generelle: ikke tilpasset det konkrete prosjektet Kan ikke dokumentere at tegninger er kontrollert Fremgår ikke hvilke myndighetskrav det er kontrollert mot Kontrollen er ikke sporbar (hvem, hva, når, hvordan) Kontrollberegningene er ikke atskilt fra prosjekteringsberegningene Sjekklistene er uten kontrollmerknader og dato. Kontrollerklæringene utstedes før arbeidet er ferdig Ingen prosjekteringsfokus på bruk av produkter til byggverk (TEK kap. 5) 95

96 Sanksjoner PBL Kap. 32 Plikt til oppfølging tydeliggjøres PBL 32-1 Samlet varsel for flere sanksjoner Lovfestet rett til pålegg om umiddelbar stans Øket strafferamme, men skal brukes mindre Innføring av overtredelsesgebyr PBL. 96

97 32-1. Plikt til å forfølge ulovligheter Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Er overtredelsen av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten. Beslutning om dette er ikke enkeltvedtak. 97

98 32-3. Pålegg om retting og pålegg om stans Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene gi den ansvarlige pålegg om retting av det ulovlige forhold, opphør av bruk og forbud mot fortsatt virksomhet, samt stansing av arbeid. Ved utferdigelsen av pålegg skal det settes frist for oppfyllelse. Samtidig med utferdigelsen av pålegg kan det fastsettes tvangsmulkt. Ved utferdigelse av pålegg gis opplysning om at pålegget vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom. Endelig pålegg kan tinglyses som en heftelse på den aktuelle eiendom. 98

99 32-5. Tvangsmulkt Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist. Tvangsmulkten fastsettes samtidig med pålegg om retting og løper fra fristoverskridelsen for retting. Der tvangsmulkt ikke fastsettes samtidig med pålegg, skal det gis eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, som et engangsbeløp eller som en kombinasjon av løpende mulkt og engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, og tilfaller kommunen. Når det ulovlige forhold er rettet, kan kommunen nedsette eller frafalle ilagt tvangsmulkt. 99

100 32-4. Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning Om nødvendig kan plan- og bygningsmyndighetene gi den ansvarlige pålegg om stans av arbeid eller opphør av bruk med øyeblikkelig virkning. Slikt pålegg kan gis uten forhåndsvarsel. Om nødvendig kan plan- og bygningsmyndighetene kreve bistand av politiet for gjennomføring av pålegg om stans. 100

101 Overtredelsesgebyr når er det aktuelt? PBL 32-8, SAK10 Kap. 16 a) Den som utfører eller lar utføre tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse, b) Den som bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse i strid med vilkårene i slike tillatelser, c) Den som prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1 til 20-4 i strid med plan- og bygningslovgivningen d) Den som forestår søknad, prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1, uten at arbeidet blir utført av påkrevet godkjent ansvarlige foretak, 101

102 Overtredelsesgebyr når er det aktuelt e) Den som ikke utfører uavhengig kontroll av tiltak i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven og gitte tillatelser, ilegges gebyr f) Den som ikke etterkommer skriftlig pålegg i tilfellene som nevnt i plan- og bygningsloven 32-8 bokstav g til l, ilegges gebyr. g) Den som gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene, ilegges gebyr 102

103 Gebyrnivå 1. inntil kr ved mindre feil 2. inntil kr der det er vesentlige feil 3. inntil kr der feilen kan medføre alvorlig skade eller fare for dette 103

104 32-9. Straff Overtredelser av 32-8 første ledd som er vesentlige og forsettlige eller grovt uaktsomme, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes også den som forsettlig eller uaktsomt: a) gir uriktige eller villedende opplysninger til den sentrale godkjenningsordningen, eller b) setter CE-merke på produkt uten at forutsetningene er til stede, eller omsetter eller ikke gir de opplysninger eller unnlater å gi tilsynsmyndigheten tilgang til produkt, rom, areal eller annet område som anses nødvendig for å kunne føre tilsynet, jf Medvirkning til omsetning av et slikt produkt sanksjoneres på samme måte. Ved grove overtredelser kan fengsel inntil 2 år anvendes. Ved vurderingen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, og graden av utvist skyld. 104

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth, Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Tekna 9. april 2013 1 11 April 2013 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll. Konsekvenser for prosjekteringsleder? Advokat/partner Reidar Sverdrup, KLUGE Advokatfirma DA reidar.sverdrup@kluge.no 23 11 00 00 Hva betyr

Detaljer

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel

Detaljer

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Fra Kluge: Advokat Anders Evjenth Tlf 23 11 00 00/ 90 18 64 18 E-post: anders.evjenth@kluge.no Kort om endringer i ansvarssystemet

Detaljer

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning

Detaljer

I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven

I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 Oslo, 6. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven Rettighetslov Lovens oppbygning

Detaljer

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform?

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Partenes ansvarsforhold, regler og avtaleforhold status? Frokostseminar for NBEF 21. juni 2013 innlegg ved advokat/partner Reidar Sverdrup Tema:

Detaljer

Kommunens(oppgaver( 04 Kommunens saksbehandling. Tilsyn( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5(

Kommunens(oppgaver( 04 Kommunens saksbehandling. Tilsyn( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5( 04 Kommunens saksbehandling Byggesak Rådgivning Undervisning 1 Kommunens(oppgaver( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5( Ansvarsre()skal)søkes)for)kontrollområdene)e(er) )1462,)evt.) ) 1463.)) Kontrollforetak)søknadsbehandles)på)samme)måte)som)

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

Plan- og bygningsloven med fokus på TEK10 11. februar 2014 Advokat Anders Evjenth anders.evjenth@kluge.no

Plan- og bygningsloven med fokus på TEK10 11. februar 2014 Advokat Anders Evjenth anders.evjenth@kluge.no Plan- og bygningsloven med fokus på TEK10 11. februar 2014 Advokat Anders Evjenth anders.evjenth@kluge.no Søknadssystemet - hovedprinsipper Krav til søknadssystemet: Kun ett spor enten søknadsplikt (hovedregel)

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 Uavhengig kontroll Publikasjonsnummer: HO-1/2012 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 2 1 Innledning Innledning Veiledningen beskriver

Detaljer

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Uavhengig kontroll ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Hvorfor obligatorisk uavhengig kontroll? Kontrollområder og hvorfor er disse områdene valgt ut Hva vektlegges ved godkjenning

Detaljer

Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10

Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 30. mars 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven forts. Rettighetslov Ny lovs oppbygning

Detaljer

Ny forskrift om byggesak

Ny forskrift om byggesak Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive

Detaljer

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Tromsø 6.-7.02.2012 Innhold 1 Introduksjon og regelverk Fortid og fremtid Kontrollreformen og hjelpemidler 2 Kontrollområder

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Uavhengig kontroll 5.2 Kontroll av prosjektering og utførelse I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering

Detaljer

Ny plan - og bygningslovs konsekvenser for entreprisekontraktene særlig ved avslutning og oppstart av byggesaken.

Ny plan - og bygningslovs konsekvenser for entreprisekontraktene særlig ved avslutning og oppstart av byggesaken. Ny plan - og bygningslovs konsekvenser for entreprisekontraktene særlig ved avslutning og oppstart av byggesaken. Geir Frøholm www.schjodt.no Ny plan og bygningslovs konsekvenser for entreprisekontraktene.

Detaljer

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen UAVHENGIG KONTROLL i henhold til bygningslovgivningen Foreleser: Endre Grimsmo COWI AS 1 Kontrollreform fra 1.1.2013 Uavhengig kontroll i alle søknadspliktige tiltak Definerer viktige og kritiske kontrollområder

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no

Detaljer

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013.

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. uavhengig kontroll Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. Dette heftet inneholder informasjon som omfatter blandt annet: Gjennomføring av kontroll

Detaljer

5 Gjennomføring av kontroll

5 Gjennomføring av kontroll 5 Gjennomføring av kontroll Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 5 Gjennomføring av kontroll Innledning Kapittelet gir nærmere anvisninger om hvordan kontrollen skal gjennomføres etter

Detaljer

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften)

Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 8. november 2012 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling

Detaljer

Hva skal kontrolleres?

Hva skal kontrolleres? Hva skal kontrolleres? 1 Om kontroll i SAK10 Kontroll av tiltak: 14-1 om uavhengighet 14-2 om kontrollområder 14-3 om kontroll etter kommunens vurdering 14-6 om gjennomføring av kontroll 14-7 om gjennomføring

Detaljer

Tilsyn. Rutiner og erfaringer fra Ringsaker kommune

Tilsyn. Rutiner og erfaringer fra Ringsaker kommune Tilsyn Rutiner og erfaringer fra Ringsaker kommune Plan- og bygningsloven 25-1. Tilsynsplikt Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser

Detaljer

Kapittel 14. Kontroll av tiltak

Kapittel 14. Kontroll av tiltak Kapittel 14. Kontroll av tiltak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Kapittel 14. Kontroll av tiltak Innledning Kontroll er omtalt i pbl. kapittel 24. Etter pbl. 24-1 skal det gjennomføres

Detaljer

NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10

NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10 NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10 Ein framtidsretta bygningspolitikk Byggesektoren i Norge Kompetanse og utvikling Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø fra arkitektur til byggavfall Bærekraftige

Detaljer

Nye kontrollregler 1.1.2013

Nye kontrollregler 1.1.2013 Obligatorisk uavhengig kontroll I kraft januar 2013 Gjelder for søknader innkommet kommunen fom 1 januar 2013 Mottakstidspunktet som er avgjørende SAK 10 14-2 Saksbehandling og kontroll Obligatorisk uavhengig

Detaljer

Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Tilsyn etter plan og bygningslovens 25-1 Tilsynsplan 2013

Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Tilsyn etter plan og bygningslovens 25-1 Tilsynsplan 2013 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2013/924-1 Saksbehandler: Britt Frantzen Saksframlegg Tilsyn etter plan og bygningslovens 25-1 Tilsynsplan 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10

Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10 Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10 Innhold 1 Introduksjon og regelverk 2 Kontrollområder 3 Gjennomføring av kontroll 4 Rollefordeling

Detaljer

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet Tema Kontroll i henhold til den nye, reviderte, veilederen. Fokus på kontroll av prosjektering på nivå A. Nivå

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TILSYN I BYGGESAKER

STRATEGIPLAN FOR TILSYN I BYGGESAKER SØGNE KOMMUNE Arealenheten STRATEGIPLAN FOR TILSYN I BYGGESAKER Innhold Innledning...2 Lovgrunnlag...2 Målsetting...2 Tilsynsområder...3 Ulovlighetsoppfølging...3 Virkemidler...3 Organisering...4 Varighet...4

Detaljer

NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll

NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll SAK10 Fra BE til DiBK Grunnlag for samling av oppgaver Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.06.2016 Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Innledning Kapittel 11 inneholder krav til utdanning og praksis.

Detaljer

Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato. 12/923-4 GNR 36/7 PUE/ADM/JAPE

Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato. 12/923-4 GNR 36/7 PUE/ADM/JAPE DØNNA KOMMUNE Helge Tobiassen Kveldsolgata 77 8618 MOI RANA Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato. 12/923-4 GNR 36/7 PUE/ADM/JAPE 06.11.2013 TILSYNSRAPPORT DATERT 5.11.2013 - UTTALELSE Viser

Detaljer

Nye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne

Nye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Felles Plan Felles Bygging Felles Vi snakker om denne Sluttbestemmelser t l Felles 2 Sentral

Detaljer

Plan- og bygningsloven med fokus på TEK10 2. september 2014 Advokat Anders Evjenth anders.evjenth@kluge.no tlf. 9018 64 18.

Plan- og bygningsloven med fokus på TEK10 2. september 2014 Advokat Anders Evjenth anders.evjenth@kluge.no tlf. 9018 64 18. Plan- og bygningsloven med fokus på TEK10 2. september 2014 Advokat Anders Evjenth anders.evjenth@kluge.no tlf. 9018 64 18 1 5 September 2014 Kort innføring i plan- og bygningslovgivningen 2 5 September

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

Uavhengig kontroll med mer

Uavhengig kontroll med mer Byggesakskontoret, Trine Lill Johansen, leder for tilsyn, Kommunaltekniske fagdager 3.4.9.2012 Uavhengig kontroll med mer Foto: Carl-Erik Eriksson Agenda Hva står i loven? Hvorfor krav om uavhengig kontroll

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Uavhengig kontroll Publikasjonsnummer: HO-1/2012 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 2 1 Innledning Innledning Veiledningen beskriver

Detaljer

Veiledning om byggesak Kapittel 12. Ansvar

Veiledning om byggesak Kapittel 12. Ansvar Kapittel 12. Ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 21.06.2016 Kapittel 12. Ansvar Innledning Dette kapittelet utfyller pbl. kapittel 23 om ansvar. Ansvar i plan- og bygningslovens forstand

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Uavhengig kontroll Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Fortid og fremtid 1997 Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Egenkontroll eller uavhengig kontroll Egenkontroll eller uavhengig kontroll

Detaljer

KURS MAKS 10 UAVHENGIG KONTROLL

KURS MAKS 10 UAVHENGIG KONTROLL KURS MAKS 10 UAVHENGIG KONTROLL HØSTSEMESTER 2012 PROGRAM 1000 Introduksjon. Systematisk kompetanseheving. 1030 MAKS10. Hva er nytt? 1100 Hvordan kan du bruke MAKS10 1200 Lunsjpause 1230 Kontroll hva innebærer

Detaljer

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge NBEF-frokost Uavhengig kontroll -har byggherren sovet i timen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge 1997 Kvalitetssikring Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre

Detaljer

2012/3309 BS - 186/298 - bustadhus - Valen - Maren Helland og Helge Skaaluren

2012/3309 BS - 186/298 - bustadhus - Valen - Maren Helland og Helge Skaaluren Valen, 16.03.14 2012/3309 BS - 186/298 - bustadhus - Valen - Maren Helland og Helge Skaaluren Viser til tlf og ditt brev av 07.03.14, deres ref 2014/669-1 Vi vil for ordens skyld informere om at vi er

Detaljer

Hva, hvem, hvordan, når og når

Hva, hvem, hvordan, når og når Hva, hvem, hvordan, når og når 1 Hva? Prosjektering Utførelse Kvalitetssikring og rutiner 2 Hvem? Kontroll kan utføres av kvalifisert foretak Kvalifisert er foretak som får ansvarsrett Kvalifisert foretak

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Detaljer

Kapittel 14. Kontroll av tiltak

Kapittel 14. Kontroll av tiltak Kapittel 14. Kontroll av tiltak Publisert dato 21.10.2015 Kapittel 14. Kontroll av tiltak Innledning Kontroll er omtalt i pbl. kapittel 24. Etter pbl. 24-1 skal det gjennomføres kontroll når det foreligger

Detaljer

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Foretakets system og kontroll Kommunens tilsynsoppgave og Statens bygningstekniske etats oppfølging Hovedutfordringer for entreprenørene Hovedhensikt

Detaljer

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven 1 Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 2 Vi bryr oss om 3 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling

Detaljer

UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ

UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ 1 UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ 26.03.14 Øystein Løset 2 Innhold Geotekniske hendelser Plan og Bygningingslov Forskrift m/ veiledning DIBKs Veileder Systemkontroll Teknisk kontroll omfang Unntak

Detaljer

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering Advokat Roar R. Lillebergen Innledning Plan- og bygningsloven Krav til arbeidet som utføres Byggherreforskriften Krav til hvordan byggearbeider gjennomføres

Detaljer

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Godkjenning Hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk

Detaljer

Veileder om uavhengig kontroll

Veileder om uavhengig kontroll Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.09.2012 Veileder om uavhengig kontroll 1 Innledning Denne veilederen er utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet. Veilederen beskriver anbefalt gjennomføring

Detaljer

Ny pbl overordnete krav

Ny pbl overordnete krav Ny pbl overordnete krav Trondheim 7. januar 2010 Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel I kraft 1. juli 2009. Bl.a. nye dispensasjonsbestemmelser

Detaljer

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav (6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge

Detaljer

Nye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011

Nye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Nye byggeregler 2010 Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Byggesaksdelen av plan og bygningsloven vedtatt 2009 Byggesaksforskriften SAK 2010 vedtatt 26. mars 2010, ikrafttreden 1. juli 2010 Byggteknisk

Detaljer

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 1 Avvik Avvik manglende samsvar mellom definerte krav og en levert tjeneste eller et produkt. manglende samsvar mellom en avtalt leveranse og faktisk leveranse.

Detaljer

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Innledning Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon

Detaljer

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll Tema Kontroll i henhold til den nye, reviderte, veilederen. Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll Fokus på kontroll av prosjektering på nivå A. Nivå B, detaljprosjektering, nevnes veldig lite, Nivå

Detaljer

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.02.2016 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett (1) Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket: a. i vesentlig

Detaljer

Ny plan- og bygningslov

Ny plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov Obligatorisk, uavhengig kontroll Wilhelm Holst Skar STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Status ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel i kraft 1. juli 2009 Ny byggesaksdel

Detaljer

HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VTB VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013

HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VTB VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013 UAVHENGIG KONTROLL HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013 HVORFOR UAVHENGIG KONTROLL? TROR IKKE MYNDIGHETENE PÅ OSS? KANSKJE

Detaljer

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet - Blir det VM i prosjektering? Hvordan tror vi ordningen vil fungere? Multiconsult AS v/john Erling Strand Seksjonsleder

Detaljer

Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn

Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn INPUT 10, 21. jan. 2010 Marit Langen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Tirsdag 5. februar 2013 Mette Mohåg, byggesakssjef Tromsø kommune 1 Innholdet i det følgende: Ansvar og rollefordeling i byggesaken Hva ligger i ansvaret?

Detaljer

Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN

Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN Bakgrunn Lokal godkjenning strider mot EØS-avtalen og tjenestedirektivet Norge dømt i EFTA-domstolen

Detaljer

Tredjepartskontroll. Morten Meyer. Driftskonferansen 2012 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Tredjepartskontroll. Morten Meyer. Driftskonferansen 2012 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Tredjepartskontroll Driftskonferansen 2012 Morten Meyer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hva er nytt - kortversjon Foretak (pro / utf) Utføre Kvalitetssikret prosess Korrigere Kontrollere Kontrollforetak

Detaljer

Uavhengig kontroll. Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF

Uavhengig kontroll. Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF Uavhengig kontroll Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF RIF er rådgiverbransjen Den eneste bransjeforeningen kun for rådgivende ingeniørfirmaer Medlemmer: 207 firmaer (8800 ansatte)

Detaljer

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012 Uavhengig kontroll SAK10 Versjon 01.02.2012 Historikk ulike kontrollformer Offentleg oppgåve utført av kommunalt tilsett kontrollør, jf. Bygningsloven av 1967 Byggesaksreforma 1997 eigenkontroll godkjente

Detaljer

Forhåndsvarsel om ileggelse av overtredelsesgebyr Jf pbl 32-8 og SAK 10 kapittel 16

Forhåndsvarsel om ileggelse av overtredelsesgebyr Jf pbl 32-8 og SAK 10 kapittel 16 Byggesakskontoret Vidar Fagerheim Urtegårdsgata 15 8006 Dato:...14.12.2016 Saksbehandler:...Anita R. Berntsen Telefon direkte:...75 55 53 43 Deres ref.:... Løpenr.:...93326/2016 Saksnr./vår ref.:...2016/2610

Detaljer

Varsel om pålegg og tvangsmulkt

Varsel om pålegg og tvangsmulkt Byggesakskontoret Agnar Harry Nyheim Lysthushaugen 16 Varsel om pålegg og tvangsmulkt 8102 SKJERSTAD Dato:...12.09.2016 Saksbehandler:...Grete Bach Mortensen Telefon direkte:...75 55 53 61 Deres ref.:...

Detaljer

Kapittel 14. Kontroll av tiltak

Kapittel 14. Kontroll av tiltak Kapittel 14. Kontroll av tiltak Publisert dato 29.06.2012 Kapittel 14. Kontroll av tiltak Innledning Kontroll er omtalt i pbl. kapittel 24. Etter ny pbl. 24-1 skal det gjennomføres kontroll når det foreligger

Detaljer

Rapport_. Rosendal Turisthotell KPR av brannprosjektering. Hotell Rosendal AS. Uavhengig kontroll av Brannsikkerhet kontrollrapport OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport_. Rosendal Turisthotell KPR av brannprosjektering. Hotell Rosendal AS. Uavhengig kontroll av Brannsikkerhet kontrollrapport OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport_ Rosendal Turisthotell KPR av brannprosjektering OPPDRAGSGIVER Hotell Rosendal AS EMNE Uavhengig kontroll av Brannsikkerhet kontrollrapport DATO: 4. APRIL 2014 DOKUMENTKODE: 217221-RIBr-RAP-001

Detaljer

8-1. Ferdigstillelse av tiltak

8-1. Ferdigstillelse av tiltak 8-1. Ferdigstillelse av tiltak Publisert dato 05.02.2015 8-1. Ferdigstillelse av tiltak (1) Kommunen skal etter søknad utstede ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak når vilkårene i plan- og bygningsloven

Detaljer

7 Rutinemal for kontrollforetak

7 Rutinemal for kontrollforetak 7 Rutinemal for kontrollforetak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 7 Rutinemal for kontrollforetak Innledning Mange foretak vil bli involvert i arbeidet med uavhengig kontroll i tillegg

Detaljer

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarssystemet HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarsrett endringer Lokal godkjenning av ansvarsrett bortfalt Skal erklære ansvar Fremdeles gjennomføringsplan, samsvarserklæring og kontrollerklæring

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Kurs Brannsikring av bygg 05.05.2010 Merete Ann Thune, PBE 1 En tilsynsarbeider 2 Hva møter oss av kvalitet?

Detaljer

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK NITTEDAL KOMMUNE - der storby og Marka møtes Det kongelige kommunal- og regionaldepartement Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår ref: Deres ref: Dato: 14/01891-2 01.10.2014 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER

Detaljer

Byg kapittel 17 17-1 til 17-3

Byg kapittel 17 17-1 til 17-3 Nye sanksjonsregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: EBERG2 GBNR 40/313 40/1743 19.01.2010 S09/3288 L12435/10

Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: EBERG2 GBNR 40/313 40/1743 19.01.2010 S09/3288 L12435/10 Siv. ing Martin Stensaker AS Billingstadsletta 30 1396 BILLINGSTAD Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: EBERG2 GBNR 40/313 40/1743 19.01.2010 S09/3288 L12435/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse

Detaljer

TILSYN I PRAKSIS. HELENA LANGELAND Byggesaksdagene

TILSYN I PRAKSIS. HELENA LANGELAND Byggesaksdagene TILSYN I PRAKSIS HELENA LANGELAND 03.11.2016 Byggesaksdagene Tilsyn et virkemiddel for god byggkvalitet, seriøse aktører og like konkurransevilkår Tre former for tilsyn Kommunalt tilsyn i byggesak Markedstilsyn

Detaljer

Uavhengig kontroll. Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker

Uavhengig kontroll. Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker Uavhengig kontroll Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker Gjennomføringsplan Kort om det generelle lovverket Kontroll av prosjektering Innhold Gjennomføring Forberedelse

Detaljer

Hvorfor uavhengig kontroll?

Hvorfor uavhengig kontroll? Hvorfor uavhengig kontroll? NOU 1995 NOU 2005:12 Veiledning til forskrift om saksbehandling og Veiledning til forskrift om saksbehandling og 1997 til forskrift om 2003 Veiledning Veiledning til forskrift

Detaljer

: Endringer i veiledningstekst til SAK10. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst. Til bokstav a (tilbygg)

: Endringer i veiledningstekst til SAK10. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst. Til bokstav a (tilbygg) 01.10.2012: Endringer i veiledningstekst til SAK10 Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Til bokstav a: Presiseringer om driftsbygning og pipe/skorstein.

Detaljer

Erfaringer som ansvarlig søker, forhold til kommunen

Erfaringer som ansvarlig søker, forhold til kommunen Storbykonferanse tilsyn Clarion Hotell Stavanger 2. juni 2014 Geir Egil Paulsen Erfaringer som ansvarlig søker, forhold til kommunen og litt om BBS prosjektet i Oslo. Bransjeforening for 560 arkitektbedrifter

Detaljer

3 Tiltakshavers valg... 6. 4 Tidspunkt for gjennomføring av uavhengig kontroll... 7 4.1 Tiltaksklasse I... 7 4.2 Tiltaksklasse II og III...

3 Tiltakshavers valg... 6. 4 Tidspunkt for gjennomføring av uavhengig kontroll... 7 4.1 Tiltaksklasse I... 7 4.2 Tiltaksklasse II og III... VEILEDER OM UAVHENGIG KONTROLL versjon 26.10 Innhold 1 Innledning... 4 2 Kontrollområder... 4 2.1 Fuktsikring og lufttetthet i tiltaksklasse 1-3... 5 2.2 Bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 og 3... 5 2.3

Detaljer

Ansvar Prosjekterende og utførende

Ansvar Prosjekterende og utførende Ansvar Prosjekterende og utførende Universell utforming 25. november 2010 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Frode Grindahl 2 4 Godkjenning Foretak som skal godkjennes for å påta seg ansvar skal vurderes på

Detaljer

Kapittel 1 Generelle bestemmelser

Kapittel 1 Generelle bestemmelser Kapittel 1 Generelle bestemmelser Publisert dato 07.11.2011 Kapittel 1 Generelle bestemmelser Kapittelet inneholder generelle bestemmelser og gir noen av rammene for byggesaksprosessen. Formålet med plan-

Detaljer

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Avklaringer om kontroll FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Vi skal ha fokus på Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.09.2016 Tilsyn 1.2. Planlegging av tilsyn Kommunen skal som tilsynsorgan planlegge og organisere sitt tilsynsarbeid. Det skal utarbeides årlige strategier

Detaljer

Overtagelse og drift av bygninger

Overtagelse og drift av bygninger Overtagelse og drift av bygninger Hva betyr ferdig bygg? Hva sier byggereglene Ansvarsforhold Gustav Pillgram Larsen Advokat Erling Erstad 1 ferdig a2 (norr ferðugr, trol påvirket av lty verdich, eg 'klar

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer

Tilsyn i byggesaker: Å være eller ikke være? Etat for byggesak og private planer Bergen kommune

Tilsyn i byggesaker: Å være eller ikke være? Etat for byggesak og private planer Bergen kommune Tilsyn i byggesaker: Å være eller ikke være? Etat for byggesak og private planer Bergen kommune Øystein Andersen Seksjonsleder Utdanning: Jurist Praksis: 2 år som gruppeleder i Trygdeetaten 3 år som namsmann

Detaljer