Helse og rusmiddelbruk når blir rusmiddelbruk et helseproblem?

Transkript

1 Helse og rusmiddelbruk når blir rusmiddelbruk et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger

2 Dagens to tema Oppmerksomhet mot og tiltak for uheldige rusvaner primært alkohol Oppmerksomhet mot og tiltak for å bedre somatisk helse hos personer med alvorlige rusproblemer

3 Er det synet på stoffene som påvirker synet på brukerne eller er det omvendt? Skikkelige folk Syke Avvikere

4 Skikkelige folk?

5

6 Skikkelige folk?

7

8 Skikkelige folk?

9 The frequencies of drunkenness last 12 months

10 Consumption per drinking day (cl pure alcohol) against number of drinking days past 12 months

11 Alkoholens farer - den norske tenkemåten Drikke for mye på fest Blamere seg Skade seg selv eller andre Være alkoholiker Reparere dagen derpå Drikke alene Ingen ting av dette? Alt ok!

12 Den norske tenkemåten Et forenklet syn på alkoholisme og alkoholproblemer former både legers og pasienters syn på alkoholvaner At skikkelige folk som drikker normalt kan få alkoholrelaterte helseproblemer er ikke en del av bildet Mer om dette senere..

13 Fenomenet rusrelatert problematikk hva skal vi forebygge? Skadelig bruk: - somatisk skade og sykdom - psykiske lidelser - skade på tredje person Økte negative konsekvenser Normbrudd/stigmatisering: økt marginalisering og kriminalisering Vanskeligere å få til varig endring Livsstil/livssituasjon: - alkohol, nikotin, andre rusmidler, kosthold og aktivitet - økonomisk, sosial og kulturell fattigdom Avhengighet (fastlåste atferdsmønstre): - nevropsykologisk - psykososialt - kulturøkonomisk

14 Redusere all risiko?

15

16

17 Forebygging hos pasienter med alvorlige rusproblemer, f.eks: ca 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal få vanlig helsehjelp på vanlig måte Får også vanlige helseproblemer, men tidligere enn gjennomsnittsbefolkningen

18 Økt sykelighet hos personer med alvorlige rusmiddelproblemer Virkninger av rusmiddelet Virkninger av bruksmåten Livsførsel og livsbetingelser Lite og dårlig etterspørsel av helsetjenester Lite og dårlig tilbud av helsetjenester Psykiske lidelser

19 Økt sykelighet og dødelighet det mest synlige Alvorlige bakterielle infeksjoner i hud, hjerteklaff, beinvev, blodbane Hepatitt A,B,C++ og HIV Lungebetennelse med komplikasjoner Muskelskader og nerveskader etter overdoser Dødelige overdoser, selvmord, ulykker, vold Mønsteret varierer mellom ulike stoffer, og ulike inntaksmåter Dødelighet x normalbefolkningen for personer med injiserende misbruk

20 Økt sykelighet og dødelighet det vi ikke så lett ser Hjerte-kar sykdommer KOLS Diabetes Nyresvikt livsstilssykdommer ruspasienter blir tidligere syke og får mindre behandling

21 Hva vi tar som en selvfølge Oppvekst med rimelig grad av trygghet og forutsigbarhet Tar rimelig fornuftige valg som voksen Søker hjelp ved sykdom eller tydelig økt risiko for sykdom Blir tatt på alvor når en søker hjelp God egenomsorg, fornuftig hjelpsøking, blir tatt på alvor

22 Men. Mange har opplevd svikt og alvorlige hendelser som barn ACE-studien Omfang av svikt og alvorlige hendelser som barn har sterk sammenheng med viktige risikofaktorer Økt sykelighet og dødelighet for hjertesykdom, kreft, kronisk obstruktiv lungesykdom osv. Risikofaktorer kan også være mestringsstrategier!

23 Somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og rusmiddelproblemer

24 Men hvem har ansvaret? Felles ansvar for pasientens helse! Medisinsk ansvar der pasienten er Hjemme fastlegen har hovedansvar Inneliggende behandlende lege har hovedansvar Samspill! Bidra til best mulig helse og livskvalitet

25

26 Alkoholforbruk hos ungdom, Stabil debutalder, 14 år for øl, 15 år for vin/brennevin Økning i forbruk fram til 2005, 25% hos gutter, 100% hos jenter Reduksjon i forbruk på tampen av perioden

27 Alkoholforbruk blant ungdom, Ungdata2018: Nedgangen i alkoholbruk blant ungdomsskoleelever har stoppet opp

28 Ungdata 2018

29 Ungdata 2018

30

31 Helserisiko pga akutte hendelser Intox Fallskader Drukning Forfrysning Trafikkulykker Kjønnssykdommer Uønsket graviditet Utsatt for overgrep Utsatt for å bli overgriper?

32

33 Fadderuka, prestasjoner og alkohol Myrtveit, Askeland, Knudsen, Knapstad og Skogen SHoT 2014 Undersøkte Drikkemønstre Sammenheng mellom deltakelse i fadderuka og problematisk alkoholforbruk Sammenheng mellom risikabelt forbruk og akademiske prestasjoner Sammenheng mellom holdninger til alkohol, deltakelse i fadderuka og risikabelt forbruk

34 Resultater 41.1% risikofylt forbruk (AUDIT 8-18) 5% skadelig forbruk (AUDIT 19+) Til sammen >50% av menn og >40% av kvinner har risikofylt eller skadelig forbruk De stryker mer på eksamen og har dårligere akademisk selvtillit, men normal progresjon Deltar i større grad på fadderuka

35 Utfordring De som ikke drikker og de som drikker lite, deltar i mindre grad på fadderuka. De 10% med høyest AUDIT-skåre deltar også i mindre grad på fadderuka. Bidrar fadderuka til utvikling av en skadelig alkoholkultur? marginalisering av studenter som ikke kan eller ønsker å drikke mye?

36 Fastlegen og unge Positiv nysgjerrighet, spør! Lav terskel for å følge opp etter alvorlige hendelser Spesiell oppmerksomhet etter overgrep Oppfølging etter gjentatte legevaktbesøk i helger? Høyt alkoholforbruk årsak eller symptom?

37

38

39 Når og hvorfor bør fastlegen snakke om alkohol? På grunn av pasientens egen helse Sykdom eller plager hvor alkohol kan medvirke Akutte og planlagte livsfaseendringer På grunn av bekymring for andre Myndighetsutøvelse Omsorg for barn, førerkortvurderinger osv På grunn av andres bekymring

40 Det mest brukte diagnostiske verktøy Legens kliniske vurdering Sensitivitet 27% Spesifisitet 98% Hva med våre egne holdninger?

41 Screening Generell eller universell Målrettet bestemte grupper Opportunistisk Case-finding

42 Mulige kartleggingsverktøy AUDIT 10 spørsmål. Forbruk + skade AUDIT C 3 spørsmål. Forbruk Ett spørsmål hvor mange ganger siste år har du drukket mer enn 4/5 enhet på en dag? CAGE 4 spørsmål. Skade TWEAK for gravide. 5 spørsmål. Skade

43 Screening and brief intervention (SBI) SBI anbefalt av WHO, Helsedirektoratet, legeforeningen Har litt effekt hos sånne som meg år med implementering har mislyktes Nye, skreddersydde program for innføring i allmennpraksis har heller ikke ført fram

44 Alternativ til SBI: Pragmatisk case-finding hos fastlegen Når det er klinisk relevant mulig alkoholrelaterte tilstander Når det er relevant av andre grunner myndighetsutøvelse, helse og livsstil Kombinasjon av case-finding og målrettet screening

45 Eksempler på kliniske tegn og alkoholrelaterte tilstander Depresjonsplager Livskriser Hypertensjon Søvnforstyrrelser Angstproblemer Skader Samlivsproblemer Problem på jobb Fordøyelsesplager Arytmi Legemiddelbruk, spesielt polyfarmasi

46 Eksempler på kliniske tegn og alkoholrelaterte tilstander en historie Depresjonsplager Livskriser Hypertensjon Søvnforstyrrelser Angstproblemer Skader Samlivsproblemer Problem på jobb Fordøyelsesplager Arytmi Legemiddelbruk, spesielt polyfarmasi

52 Helse og livsstil, og myndighetsutøvelse Samtaler om livsstil og helse Livsfaser og overganger Førerkort

53

54 Kortversjonen: Alkohol er en positiv faktor i hverdag og fest for mange mennesker Alkoholbruk medfører risiko for mange ulike negative effekter, på kort og lang sikt Og: Du tåler mindre jo eldre du blir Du tåler mindre jo sykere du blir Du tåler mindre jo mer piller du tar

55 Mange flere friske eldre! Folkehelseinstituttet 85-åringer lever lenger enn før og mestrer sine daglige aktiviteter bedre enn før Tidlig diagnose og bedre behandling fører til at mange lever lenge med sykdommene sine, samtidig som de beholder god fysisk funksjon.

56

57

58

59 Vanedannende legemidler hos eldre >65 år i 2013 Benzodiazepiner 8.5% av menn 16.7% av kvinner Z-hypnotika 13.8% av menn 25.6% av kvinner Opioider 16.0% av menn 20.9% av kvinner

60

61 Forskriving av vanedannende medikamenter Legen spør sjelden om alkohol Samtidig medikamentbruk tas ikke opp Tenker ikke på at pasienten kan kombinere med alkohol, planlagt eller uplanlagt Men opptatt av å ha kontroll på medikamentforbruk Pasienten spør sjelden om alkohol Forestillinger om positiv helseeffekt av alkohol blir ikke utfordret Dårlige kunnskaper om risiko ved samtidig alkoholbruk Tillegger legen ansvaret for at det er forsvarlig å bruke

62 Status og muligheter Økning i alkoholforbruk høyest hos etterkrigsgenerasjonen Alkohol kan medvirke til sykdom i alle organsystemer Større risiko for skade hos eldre Fysiologiske endringer Medisinske tilstander og behandlinger Større sannsynlighet for at redusert forbruk gir helsegevinster her og nå Flere muligheter for å hjelpe eldre Hyppigere kontakt med helsevesenet

63 Utfordringer hos eldre Drikker oftere, men mindre om gangen enn yngre Færre varsellamper den norske tenkemåten Symptomer på for høyt forbruk overses av både pasient og lege ligner på aldersforandringer og sykdomstilstander Alkohol som medisin For søvn, smerter, forkjølelse, fordøyelse Det gode liv Utfordres ikke av legen! Reiser, avkobling, god mat, sosialt samvær Skam Ensomhet, funksjonstap vond sirkel

64 Men hvor går grensen? Verdens helseorganisasjon 14 enheter per uke for menn, 9 enheter for kvinner Storbritannia Knapt 9 enheter per uke for kvinner og menn Grenseverdiene gjelder friske voksne 7 enheter per uke for eldre? 1-2 per anledning? Flere alkoholfrie dager hver uke! Tellemetoden og tenkemetoden!

65 Får eldre hjelp? Helsepersonell er mindre oppmerksomme på alkohol og andre rusmidler hos eldre Både pasienter selv og helsepersonell har liten tro på endring hos eldre Eldre henvises sjeldnere til behandling i spesialisthelsetjenesten, og avvises oftere når de henvises

66

67 Praktisk tilnærming hos fastlegen - utforsk, informer og følg opp 1: Utforsk pasientens egen opplevelse av mulig sammenheng med alkohol Informer om mulige sammenhenger Informer om behandling av helseproblemet, med alkohol som en av faktorene Informer om individuell sårbarhet La pasienten teste om det er sammenheng hvit periode 4-6 uker

68 Praktisk tilnærming hos fastlegen - endringsstøtte 2: Formuler et mål Forankres i egne ønsker uavhengig av realisme Bygg på tidligere mestringsopplevelser hva har du fått til før? hvilket forhold ønsker du å ha til alkohol? - balansere tapt gevinst mot redusert risiko

69 Praktisk tilnærming hos fastlegen - endringsstøtte 3: Lag en handlingsplan Små endringer bedre enn ingenting Gi en meny av alternativer Samtaler, henvisning, medikamenter, aktivitet Hvite perioder Ekstra støtte etter hvite perioder Alternativer til alkohol som mestringsstrategi

70 Viktige momenter Ta utgangspunkt i pasientens helse Tenk sårbarhet og mulige sammenhenger, ikke bare årsak virkning Trenger ikke vite nøyaktig hvor mye pasienten drikker Ikke fokuser på misbruk eller avhengighet, men risikabelt drikkemønster Målet: et godt liv med best mulig helse!