Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens Medlemsblad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens Medlemsblad 2 2015"

Transkript

1 Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens Medlemsblad

2 Medlemsblad for Nasjonalforeningen for folkehelsen Stiftet 1910 INNHOLD Besøksadresse Oscars gate 36 A, 0258 Oslo Utgiver: Nasjonalforeningen for folkehelsen Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon Ansvarlig redaktør: Randi Kiil Redaktør: Lene Haugerud Layout: Jan-Erik Austad Trykk: Kroonpress Forsidefoto: Paal Audestad 3 Leder 4 Hopp for hjertet - 10 år 6 Generasjonstreff som gleder 10 Hjertepris-vinner Trenger mer kunnskap om arv HJERTE OG HJERNE utkommer fire ganger i året. Frist for innsendelse av materiell til HJERTE OG HJERNE er 20. juli. 14 Et mer demensvennlig Arendal 16 Et sted for mestring 20 Medlemsnytt Adresseendring 22 Landet rundt Henvendelse om abonnement og adresseendringer: 2 HJERTE OG HJERNE

3 leder Demens på dagsorden i kommunene Mange kommuner har sendt folk på studietur til «demenslandsbyen» Hogeweyk i Nederland. Det er et godt tegn på at demens er på dagsorden og at det er vilje til forbedringer. Det er mye å lære LISBET RUGTVEDT av demenslandsbyen. I Nederland GENERALSEKRETÆR har de satt ut i praksis mye av det som flinke fagfolk, pårørende og vi som interesseorganisasjon allerede snakket lenge om: De som har demens må få mulighet til å ta vare på det som er friskt, og bruke de ressursene de har - være aktive og ikke passivisert. Det må skapes flere gode øyeblikk og legges bedre til rette for egenmestring. Demensomsorgen må være individuelt tilpasset ut fra best mulig kunnskap om den enkelte. Flere kommuner er i gang med å lage norske demenslandsbyer, for eksempel Oslo og Bærum. Vi følger dem spent for å se hvordan de fornorsker den nederlandske modellen. Det er bra at kommunene henter inspirasjon og kunnskap til å skape gode omsorgstilbud. Men vi er litt bekymret for at mange tror de kan ta blåkopi av demenslandsbyen, og kanskje til og med tror det kan gjøres lettvint og billig. I Norge bør vi legge til grunn mer bemanning og flere med høy kompetanse enn hva vi så i den nederlandske demenslandsbyen. Mange av oss synes nok også at begrepet «demenslandsby» minner vel mye om gammeldagse holdninger til at mennesker med spesielle lidelser skal plasseres i institusjoner, tilbaketrukket fra lokalsamfunnet. Noen kan kanskje få den tanken at alle med demens bør bo i egne landsbyer. Da er det viktig å minne om at de fleste med demens bor hjemme, og slik vil det være og bør det være også i framtida. Og når det blir behov for en institusjonsplass, enten det er omsorgsbolig eller sykehjem, er det viktig at de er tilrettelagt for personer med demens. I få norske kommuner er det realistisk med egne demenslandsbyer. Men alle burde kunne utvikle sykehjemstilbud med høy kvalitet. Flere bør sørge for at beboerne kan delta i hverdagslige gjøremål og få flere tilbud om meningsfylte aktiviteter. Flere bør strekke seg mot mer personsentrert og individuelt tilpassede tilbud. Goldt institusjonspreg bør brytes opp, slik at sykehjemmene blir det som ligger i begrepet, nemlig «hjem» på riktig. Det bør kunne lages mat på det enkelte sted, slik at matlaging og matlukt kan være med på å prege miljøet og daglig aktivitet slik det gjør i hjemmene våre. Mange sykehjem er allerede gode på dette. Selv om de fleste med demens bor hjemme, er det ikke til komme bort fra at de som lever lenge med demens, på sikt har behov for en institusjonsplass med heldøgns omsorg. I dag varierer kvaliteten altfor sterkt fra kommune til kommune. Vi hilser velkommen at kommuner drar ut i verden for å lære, men de må også lytte til sine egne innbyggere og til dem som har erfaring med hvordan det er å leve med demens. HJERTE OG HJERNE 3

4 hoppetaukonkurransen ÅR HOPP FOR HJERTET J U B I L E U M Over barn hopper for hjertet H.K.H. Kronprins Haakon kastet glans over Nasjonalforeningen for folkehelsens åpning av årets hoppetaukonkurranse. Over halvparten av landets barneskoler deltar i konkurransen, som i år feirer 10-årsjubileum. Tekst maria nydal foto PAAL AUDESTAD Det er viktig å være i aktivitet. Det gjelder både unge, som dere, og de som er litt eldre, sånn som meg. Det er bra å bli vant til å være i bevegelse. Derfor er det fint å ha slike aksjoner som dette. Gratulerer med 10-årsjubileum, og lykke til med konkurransen, sa Kronprinsen under åpningen av Hopp for hjertet i Oslo. Over barn fra trinn over hele landet deltar i årets hoppetaukonkurranse. Vi er stolte over at hoppetaukonkurransen i år feirer 10-årsjubileum. Å stimulere til mer aktivitet i skolehverdagen er bare blitt enda mer aktuelt. Gjennom konkurransen får elevene et enkelt aktivitetstilbud, samtidig som vi gir skolene en påminnelse om hvor viktig fysisk aktivitet er for både god helse og god læring, sier generalsekretær Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Trimmer hjerte og hjerne 40 elever fra 7. trinn ved Toppåsen skole i Oslo hoppet årets konkurranse i gang. Det var gøy å vise fram hoppetaudansen foran Kronprinsen, sier elevene Hannah Willoch og Alexander Nedrud. Klassen fra Toppåsen er med på Hopp for hjertet for første gang, og gleder seg til å hoppe tau i to uker. Det er morsomt å hoppe tau, og så er det veldig god trening. Og gjør du noen matteoppgaver samtidig som du hopper, får du trimmet hjernen også, sier Nedrud. Målet med konkurransen er å vise at fysisk aktivitet både er morsomt og bra for helsen, og fint kan kombineres med fag og undervisning. En time om dagen Inaktivitet er en stor helseutfordring i Norge i dag, også blant unge. Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge livsstilssykdommer, i tillegg til at det kan bedre skoleprestasjoner og det sosiale miljøet i klasserommet. Vi mener det bør være et klart og forpliktende mål om én time fysisk aktivitet daglig for elever på alle trinn, sier Rugtvedt. 4 HJERTE OG HJERNE

5 H.K.H. Kronprins Haakon foretok den offisielle åpningen av Hopp for hjertet Etter en fin tale fra scenen, slengte Kronprinsen tau, mens barn fra Toppåsen skole hoppet konkurransen i gang. Elevene fra Toppåsen skole i Oslo hoppet, trikset og lo. F.v.: H.K.H. Kronprins Haakon, statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet, generalsekretær Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelsen og Rigmor Aasrud i Familieog kulturkomiteen var alle med på en bevegelsesdans for å markere 10-årsjubileet for Hopp for hjertet HJERTE OG HJERNE 5

6 Generasjonstreff som gleder Fin sang, sant? sier Solveig og lener seg inn mot Birgitte på ett år. Hun, og de andre beboerne på Ravnanger sykehjem på Askøy deltar på helselagets generasjonstreff. Til glede for både store og små. Tekst ingrid hagerup foto ingvild fostervold melien Dette er kjempepositivt for alle sammen, sier Marianne Johansen, mor til Birgitte på ett år. Hun er også vara styremedlem i Nasjonalforeningen Askøy helselag og har vært med siden helselaget startet med småbarnstreffene for tre år siden. Populariteten til treffene var veldig varierende, innrømmer Johansen, som i dager er leder for småbarnsog generasjonstreffene. Det går mye bedre nå, legger Johansen til. Endringen kom da Attendo Ravnanger sykehjem så 6 HJERTE OG HJERNE

7 lokallag disse treffene som en mulighet til å skape en aktivitetsarena for beboere ved demensavdelingen ved sykehjemmet. Initiativtaker Monica Eide, kultur- og aktivitetsansvarlig ved sykehjemmet, forklarer: De som har vansker med å finne ro slapper mer av, og de som vanligvis kan være litt passive blir mer aktive. Treffene gir en glede som vi ser sitter igjen etterpå, forteller hun. Sang- og musikkunnskapen til Eide har dessuten bidratt til å heve populariteten til det som opprinnelig bare var et småbarnstreff. Nå er det sykehjemmet som drar treffene i gang, og Eide som spiller gitar annenhver tirsdag. Styrket organisering og fast underholdning gjør det lettere for småbarnsforeldre å delta. Her kan de være trygge på at de kommer til et musikkpedagogisk skikkelig tilbud, som i tillegg er fylt av mye kos og «dikkedikk». Påvirker minnet Smilene brer seg raskt over ansiktene til beboerne ved avdelingen når de ser den blide ettåringen. Hun titter åpent og nysgjerrig tilbake, engasjerer dem med smil og sitt kontaktskapende vesen. Den her sangen er litt ny, men hvis du ikke kjenner ordene er det ikke så nøye, sier Eide henvendt til de fremmøtte om den neste sangen de skal synge: «Hjulene på bussen». Barnesangene som synges, både nye og gamle, er til ære for denne blåøyde tulla i dag. Den lille, men musikkinteresserte Birgitte på ett år, danser og klapper til musikken. De eldre klapper og ler med henne. Her er nemlig barna i fokus. Både sangen og barnekosen bidrar til å bringe frem minner, og mellom sangene prater Eide med beboerne om hvordan det var da de selv var små og deres tid som småbarnsforeldre. Både musikken og tilstedeværelsene av barna ser vi har en positiv påvirkning både på minnet og humøret, forteller kulturarbeideren. Og barna krever ikke noe av oss, de bare er, legger hun til. Åh, så kjekt du har det nå, sier Anna med et bredt smil henvendt til den lille jenta. Bra for bygda og laget! Oppmøtet blant småbarnsforeldrene denne tirsdagen bærer preg av at det er første hverdag etter påskeferien. Bare Birgitte og mamma Marianne Johansen er her denne gangen, men det legger ikke en demper på stemningen rundt bordet. Vanligvis er de mellom fire og fem barn med voksne. Det har likevel vært opp til tolv barn med voksne, og det i utgangspunktet romslige helselagslokalet var da fylt opp til randen av barn, kos, prat og sang. Det er ingen tvil om at generasjonstreffene både er et veletablert og etterspurt møtepunkt som dekker et behov blant småbarnsforeldrene på det lille stedet. Det har vært veldig positivt for bygda som helhet, sier Johansen, som også mener at det har vært bra for laget. En aktivitet som engasjerer småbarnsforeldrene i bygda, gjør det mer sannsynlig at også disse ønsker å engasjere seg i helselaget på et tidspunkt. Selv om Johansen har en svigerfamilie som i lang tid har vært aktive i helselaget, var det nemlig disse treffene som var utslagsgivende for at hun meldte seg inn. Enkelt å organisere Mammaen til Birgitte synes det er hyggelig å se samspillet mellom barna og de eldre. Det er fint å prate sammen og å bli litt kjent. På sikt ønsker de derfor å legge til rette for andre treffpunkter mellom barna, foreldrene og beboerne. De som ønsker kan ta med barna opp på avdelingen, og når været blir bedre, kommer de kanskje til å gå noen trilleturer sammen. HJERTE OG HJERNE 7

8 lokallag Generasjonstreffene er også en aktivitet som det krever lite å organisere: Treffene arrangeres på helselagets lokaler, i underetasjen til sykehjemmet. De eldre blir fulgt til og fra av de ansatte og Eide selv. Både helselaget og sykehjemmet har dessuten laget egne Facebookgrupper hvor både pårørende og småbarnsforeldrene får den infoen de trenger. Det som i utgangspunktet var et firemåneders prøveprosjekt er på mange måter blitt så vellykket at det er ikke noe tvil om at samarbeidet vil komme til å fortsette: Det kan være utfordrende å finne aktiviteter som gir god mestringsfølelse og glede for personer med en langt fremskreden demenssykdom. Denne aktiviteten er derimot noe alle har glede av, sier Eide. At barna er med å spre glede, er det i alle fall ingen tvil om. Det var kjekt å være her igjen. Møte folk, snakke og synge, konkluderer Anna med et smil. nasjonalforeningen Askøy helselag Askøy helselag utenfor Bergen er et lag som har en rekke ulike aktiviteter rettet mot barn, eldre og personer med demens i nærmiljøet. Der arrangerer besøkstjeneste, «Trimbingo», årlig helselagstur for eldre, basarer, festmiddager, hyggekvelder som romjulsfest, med mer. De følger også opp mellomtrinnet på nærskolen i hoppetaukonkurransen «Hopp for hjertet» hvert år. Lille Birgitte er med på å spre glede på Nasjonalforeningen Askøy helselags generasjonstreff. 8 HJERTE OG HJERNE

9 DEMENSLINJEN hjertelinjen E-post: E-post: Nasjonalforeningens Demenslinje er et tilbud til alle med spørsmål om demens. Veilederne Vigdis Ween og Liv Anita Brekke er helsepersonell med taushetsplikt, og bemanner telefontjenesten mandag til fredag fra Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefontilbud til alle med spørsmål om hjerte- og karsykdommer. Tilbudet er ikke en erstatning for legebesøk, men en rådgivningstelefon som er betjent mandag til fredag fra Veileder Øivind Kristensen svarer på Hjertelinjen. Pårørendeskole/samtalegruppe Min mor har nettopp fått en demensdiagnose. Finnes det noe tilbud til meg som pårørende som dere anbefaler? Jeg trenger mer kunnskap om sykdommen og gjerne noen å snakke med. I mange kommuner arrangeres det både pårørendeskoler og samtalegrupper for pårørende til personer med demens. Kursene har til hensikt å gi økt kunnskap om sykdommen og bidra til at man kan takle hverdagen med demens best mulig. Samtalegrupper gir mulighet til å dele erfaringer om hva sykdommen bringer med seg av utfordringer og man får hjelp og støtte fra andre i samme situasjon. Noen kommuner arrangerer også samtalegrupper for de som selv har demens. Samtalegrupper blir gjerne opprettet i forbindelse med pårørendeskolen, eller som selvstendige samtalegrupper. For å få informasjon om det finnes slike tilbud der du bor kan du kontakte kommunen eller Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt fylkeskontor. Demenslinjen kan også være behjelpelig. kontakt en likeperson Randi Løvåsen Fylke: Østfold Tlf: «Som datter til en demenssyk mor ønsker jeg å dele kunnskap jeg har opparbeidet meg med andre pårørende, slik at man kan føle felleskap og ikke være alene.» Kosttilskudd og Marevan Jeg er en 70 år gammel mann som har atrieflimmer og bruker Marevan. Jeg sliter med leddplager og lurer på om jeg kan bruke produktet Gurkemeie K2 mot leddplagene? Som en generell regel bør de som bruker Marevan frarådes kombinasjon med legemidler og kosttilskudd. Det viser seg at mange av kosttilskuddene påvirker behandlingen av Marevan. Kosttilskudd kan både øke og senke verdien av INR. Er INR for høy, øker risikoen for blødning. Er den for lav øker risikoen for blodpropp. Gurkemeie produktet du spør om inneholder vitamin K2. Inntak av vitamin K2 vil kunne redusere effekten av Marevan. Gurkemeie K2 anbefales derfor ikke ved samtidig bruk av Marevan. Alkohol og hjerte Jeg er en dame på 50 år som hadde et hjerteinfarkt for en måned siden. Har lest flere ganger at alkohol er bra for hjertet. Stemmer dette? En norsk kunnskapsoppsummering av «Sammenhengen mellom alkohol og hjerte- og karsykdommer» fant at det var en økt risiko for hjerneslag, høyt blodtrykk og atrieflimmer ved inntak av alkohol. Risikoen økte med økende inntak. Samtidig fant de at det er begrenset kunnskap om eventuelle helsefordeler av alkohol. Jeg vil derfor ikke anbefale å drikke alkohol i den tro at det forebygger hjertesykdom. HJERTE OG HJERNE 9

10 hjerteprisen 2015 Hjerteprisen til Terje Pedersen Årets Hjertepris-vinner har hatt en sentral rolle i utviklingen av dagens livreddende hjertemedisin. Tekst Kari Andresen Foto Paal Audestad Professor Terje Pedersen (67) har mottatt Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertepris Pedersen fikk utmerkelsen for sitt mangeårige bidrag til forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer og følgene av slik sykdom. Prisen ble overrakt av H.M. Kong Harald under en mottakelse i Det Norske Teateret i Oslo 3. mars i år. Prisen er en stor anerkjennelse av den pasientnære, kliniske forskningen, sa prisvinneren i sitt foredrag etter utdelingen. Pedersen ble ferdig utdannet lege i 1972 toppåret i norsk statistikk over dødsfall som følge av hjerte- og karlidelser. Året etter begynte han i turnustjeneste ved Harstad sykehus og i 1974 tok han fatt på sin sykehusutdannelse ved Sarpsborg sykehus. I 1983 disputerte han ved Universitetet i Bergen. I begrunnelsen beskrives han som er en fremragende forsker, primært innen klinisk medisin. Det fremheves at han har godt over hundre originalarbeider og mer enn 60 oversiktsartikler og bokkapitler i særdeles velrenommerte internasjonale tidsskrifter. Pedersen får prisen i hovedsak for sitt fremragende mangeårige bidrag til forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer og følgene av slik sykdom. Han har dessuten deltatt i lang rekke nasjonale og internasjonale komiteer og organisasjoner, og har en svært godt forankret internasjonal posisjon. 10 HJERTE OG HJERNE

11 Betablokkerende behandling Hans første viktige forskningsbidrag var å evaluere den forebyggende effekten av betablokkerende behandling etter hjerteinfarkt. Studien viste at slike medikamenter i stor grad forhindrer plutselig død og nye infarkter. Betablokkere hadde kommet på markedet bare noen få år tidligere og ble intenst diskutert i fagmiljøene. Enda ble medisinen bare gitt pasienter for å senke blodtrykket og dempe angina, forteller Pedersen. I 1981 konkludere studien med at betablokker halverte antallet nye infarkter og plutselig død. Resultatet ble en medisinsk verdenssensasjon og førte til akademisk suksess og et førstesideoppslag i den amerikanske avisen New York Times. Forlenger livet På begynnelsen av 1990-tallet tok Pedersen initiativ til en studie av effekten av kolesterolsenkende statiner hos personer med hjerteinfarkt. Til da hadde det hersket stor uenighet i fagmiljøene om effekten. Mange leger hadde ikke tatt medikamentene i bruk på sine pasienter. Undersøkelsen påviste at kolesterolsenkende statiner reduserer risikoen for å dø etter hjerteinfarkt med 30 prosent. Det ble også påvist at medisinen bidrar til å redusere antall liggedøgn på sykehus og behovet for operasjoner. I dag er både statiner og betablokkere ansett som to grunnleggende behandlinger for pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. Medikamentene brukes også i primærforebyggende behandling av høyrisikopersoner. Selv beskriver Pedersen karrieren som et eventyr. I den historien har jeg vært Askeladden, sier forskeren som forklarer suksessen med flaks og hundrevis av gode hjelpere. det kunne gi pasienter samme kolesterolnivå som vi så hos bøndene på den kinesiske landsbygda for 40 år siden. Pedersen forteller om enorme endringer i folks livsstil fra 50-tallet og frem til i dag. Mange av mine studenter har vanskelig for å tro det, men folks kosthold er blitt mye bedre. Satt litt på spissen er selv en burgermeny fra MacDonalds sunnere enn den tradisjonelle norske middagen fra tallet bestående av kjøtt, saus og poteter, sier Pedersen. Selv er han en svoren tilhenger av en middelhavsmeny - lite melkefett men mye frukt og grønt, fisk, oljer, nøtter og andre kilder til umettet fett. Overvektens betydning for folkehelsa er et kontroversielt spørsmål. Med hensyn til hjerteinfarkt er inaktivitet at vi rører oss for lite - langt farligere enn overvekten i seg selv. Når det er sagt er overvekt alvorlig nok, med følger som diabetes, høyt blodtrykk og en generelt dårligere livskvalitet, sier Terje Pedersen. Inaktivitet farligere enn overvekt Selv om han står på dørterskelen til en ny tilværelse som pensjonist, har han ikke tenkt å gi seg med forskning. For tiden arbeider han med utviklingen av en ny og enda mer effektive kolesterolsenkende medikamenter. Vi forventer en reduksjon på 60 prosent i tillegg til den man får av de etablerte medisinene. I praksis vil Terje Pedersen har stått i front for utvikling og bruk av både kolesterolsenkende medikamenter og betablokker for hjertet. Arbeidet hans har bidratt til mye høyere overlevelse etter hjerteinfarkt. HJERTE OG HJERNE 11

12 forskning Trenger mer kunnskap om arv Nasjonalforeningen for folkehelsen støtter et landsomfattende forskningsprosjekt som skal finne ut mer om hvilken betydning arvelig disposisjon og miljø har for utvikling av demens. Tekst Kari Andresen Foto Paal Audestad Vi kan ikke skjule det faktum at demens går i familier. Mange bekymrer seg ikke bare for pårørende som har diagnosen, men også for om de selv kan arve en demenssykdom, sier Ole A. Andreassen, professor og leder for et av prosjektene som får midler fra TV-aksjonen. I dag lever mennesker med en demensdiagnose her til lands. Fordi vi stadig blir flere eldre, øker også forekomsten av demens betydelig. Nasjonalforeningen for folkehelsen har bestemt at 82 millioner kroner fra TV-aksjonen 2013 skal gå til et eget demensforskningsprogram. Så langt har fire ulike forskningsprosjekter fått til sammen 36 millioner for å finne ut mer om årsaker til demens og hvordan sykdommen kan forebygges. Det som kan hjelpe mot bekymring, er kunnskap. Genetiske forhold ser ut til å ha stor betydning, men vi trenger å vite mer, sier Andreassen, som også leder en internasjonal forskningsgruppe. Nylig kunne teamet fortelle at de hadde oppdaget et nytt gen som er involvert i utvikling av Alzheimers sykdom. Det er en spesiell variant av det såkalte MAPTgenet som vi nå har sett gir en forhøyet risiko for å utvikle Alzheimer i ung alder, sier Andreassen om det medisinske gjennombruddet. Fortsatt finnes det ingen medisiner som kan bremse eller stoppe Alzheimers sykdom. Andreassen har tro på at den nye kunnskapen skal åpne for at jakten på en demenskur kan gå i nye retninger. Målet er å forebygge Ved hjelp av finansiering fra Nasjonalforeningen for folkehelsen kan noen av landets mest sentrale forskningsmiljøer samarbeide for å øke forståelsen av genenes betydning for hvorfor demenssykdommer oppstår. En sentral del av arbeidet er å samle inn og analysere mer enn prøver av mennesker med og uten demenssymptomer. I samarbeid med internasjonale forskergrupper skal resultatene siden sammenstilles med store internasjonale pasientutvalg. Ole A. Andreassens mål er å kunne sette i gang forebygging lenge før symptomene viser seg. Innen hjertemedisinen venter man ikke med å behandle til hjerteinfarktet har oppstått, men opp mot tjue år før, gjennom kolesterolmålinger og forebygging. Legemidlene vi har for å forebygge demens i dag, er ikke på langt nær gode nok, sier Andreassen. Gjennom kunnskap om gener vil det være mulig å finne nye sykdomsmekanismer, som kan føre til utvikling av nye og bedre medisiner som kan bremse utvikling av sykdommen. Det vil kunne spare mange mennesker for sykdom, sier Andreassen. 12 HJERTE OG HJERNE

13 Ole A. Andreassen er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo. Som genforsker ønsker han å finne ut mer om sammenhengen mellom sykdom og arv enn det vi vet i dag. HJERTE OG HJERNE 13

14 demensvennlig samfunn Arendal kommune vil jobbe for å bli demensvennlig Arendal kommune er en av de siste kommunene som har blitt med i kampanjen for et mer demensvennlig samfunn. Vi ser dette som et veldig positivt tiltak, sier ordfører Einar Halvorsen. Tekst og foto ingrid rise fry Under fordypningsseminaret i Arendal 23. mars signerte ordføreren avtalen om å bli å et mer demensvennlig samfunn med Nasjonalforeningen for folkehelsen. Signeringen foregikk på scenen, og i salen satt representanter fra kommuner over hele landet. Foreløpig er Moss kommune, Arendal, Løten, Bærum, Ulstein og Askøy kommune med i kampanjen. Leder for Arendal demensforening, Gurly Gundersen, har vært overveldet over hvor positive folk rundt i kommunen har vært til kampanjen. Alle jeg snakker med er veldig engasjert og innstilt på å få dette til. Vi er veldig klare for å komme i gang, og har tenkt på flere steder vi vil tilby en opplæring. Vil gi taxisjåførene kurs Arendal har nå satt sammen en arbeidsgruppe som skal se på hvilke lokale tiltak de ønsker å begynne med. En viktig del av et demensvennlig samfunn er å fremme kunnskap og forståelse hos ansatte som møter personer med demens gjennom sine yrker. Det kan være alt fra de som jobber i butikker, frisører og kommuneansatte til taxisjåfører, bibliotekarer og prester. I Arendal skal de begynne med å gi taxisjåførene en opplæring. Ved å spre kunnskap om hva demens er og hvordan man kan gi god service til personer med demens, blir ikke demens så skummelt og vanskelig å forholde seg til. Da vil det kanskje være lettere for personer med demens og fortsette å gjøre vanlige hverdagsaktiviteter, når de vet at de blir møtt på en god måte. Alle lokallag som ønsker å få med sin kommune kan gjerne ta kontakt med for å få hjelp til hvordan de skal gå fram. 14 HJERTE OG HJERNE

15 Ordfører i Arendal, Einar Halvorsen, signerte samarbeidsavtalen med generalsekretær, Lisbet Rugtvedt. trinn mot et mer demensvennlig samfunn Kommuneledelsen må presenteres for prosjektet. Lokallaget kan gjerne gi sentrale politikere og personer i kommuneadministrasjonen brosjyren som retter seg til kommuner. Hva skjer så? 1. Kommunen signerer avtalen og fra Nasjonalforeningen for folkehelsens side signerer generalsekretæren. Med dette vedtar kommunen å støtte opp om formålet med kampanjen, som er å bidra til at mennesker med demens opplever å være inkludert og involvert i nærmiljøet. 2. Kommunen oppretter en arbeidsgruppe. Gruppen trenger ikke være stor, men bør inkludere noen fra kommunen og en fra lokallaget i kommuner der det er lokallag. Vi ønsker også at personer med demens og deres pårørende skal inkluderes i arbeidet. Arbeidsgruppen kan gjerne invitere inn samarbeidspartnere på fast eller midlertidig basis, fra handelsstanden, transportnæring og andre som yter service i nærmiljøet. 3. Arbeidsgruppen kartlegger organisasjoner og næringer i lokalsamfunnet som har betydning for hverdagslivet til personer med demens. Disse får tilbud om én times opplæring i hvordan de bør yte god service til personer med demens. Foredragsholder finner gruppen fram til lokalt, og undervisningsmateriell blir levert av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Spise- og pauserom på arbeidsplassene er egnede lokaler. 4. De som deltar lokalt bidrar til å gjøre den lokale innsatsen kjent, blant annet ved å holde Nasjonalforeningen for folkehelsen informert om arbeidet, slik at vi kan synliggjøre resultatene. 5. Kampanjen har en egen logo, som kan brukes på kommunens nettsider og i tilknytning til butikker, servicetorg og andre som har gjennomført opplæring og deltar i kampanjen. HJERTE OG HJERNE 15

16 dagaktivitetstilbud Et sted for mestring Dagaktivitetstilbud er et viktig tiltak for mennesker med demens som bor hjemme. Hensikten er å bidra til meningsfulle dager med sosialt samvær, trygghet og opplevelse av mestring. Aktiviteter bidrar til økt trivsel og livskvalitet, og kan føre til at mennesker med demens kan bo hjemme lenger. Tekst Kari Andresen Foto jon anders skau Jeg kjenner flere med demens som ikke vil gå ut. De er redde for ikke å få til ting eller at noen skal tenke ting om dem. Men sånn er ikke jeg. Jeg må ut og treffe mennesker, gjøre ting og ha det kjekt, sier Doris (65 år). Doris er bruker av dagaktivitetstilbudet Kastanjen på Hisøy i Arendal. To ansatte og fire brukere ved Kastanjen utnytter den flotte vårdagen med en tur til Ausa i Flødevigen, en av Arendals mange fantastiske bukter. Rundt oss blomstrer hvitveisen. Ute på sjøen ligger et par snekker og venter stille på sørlandssommeren. Her passer vi på hverandre, sier Doris. Med sin utadvendte og sprudlende personlighet bidrar hun til trivsel i hele gruppen. Hun har fortsatt mye å gi. Alle er lokalkjente. En kan forklare geologien i området. Naturen i seg selv vekker minner om opplevelser som blir til gode historier. Doris forteller at hun har drevet med teater og synger noen vers av Henrik Ibsens legendariske dikt om Terje Vigen som rodde til Danmark fra nabobyen Grimstad. Det var ikke flygtende skyer han så, det var fjelde med tinder og skar; men højt over alle åsene lå Imenæssadelen bred og blå. Da kendte han, hvor han var. Her har vi det fint, sier en av de andre brukerne og byr på Kvikklunsj og kaffe. Dagtilbudet betyr mye for muligheten til å være sosial, få mosjon og oppsøke ulike aktiviteter. En sier at småjobbene de gjør sammen, gjør at han får brukt seg selv og føler seg nyttig. En annen forteller at familien hans også merker forskjellen. Kona og ungene sier jeg virker så mye gladere etter at jeg begynte her. Han merker det selv også. At han slapper mer av. Før var det så mye som føltes så uoverkommelig. Her koser jeg meg og gjør det jeg har lyst til. Ikke alle snakker like mye, men alle er inkludert. Det sørger personalet for. Ivaretar egenverd og selvfølelse Demens kjennetegnes ved svikt i kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, språk- og orienteringsevne. Personer med demens opplever ofte at de daglige oppgavene i hverdagen blir vanskelige å mestre og at de kan føle seg ubrukelige, unyttige og lite verdt, forteller demenskoordinator i Arendal kommune, Astrid Saudland. Sykepleieren mottok i 2013 Nasjonalforeningen for folkehelsens demenspris for sitt arbeid og engasjement for demenssaken. Hun forteller at dagaktivitetstilbud som er tilpasset personer med demens, kan bidra til at en person føler seg ventet, ønsket og inkludert i et fellesskap. Om man har 16 HJERTE OG HJERNE

17 noen å utføre praktiske oppgaver sammen med, er det også lettere å mestre Samtidig gir det mulighet for å dele opplevelser, erfaringer, latter og glede. Alt dette bidrar til å støtte opp om en persons egenverd og selvfølelse. Det er derfor et dagaktivitetstilbud også er et av de viktigste behandlingstilbud vi kan gi hjemmeboende personer med demens i dag, sier Saudland. Dagaktivitetstilbud er også en avlastning for pårørende. Mange sliter med å kombinere jobb og tunge omsorgsoppgaver, og noen blir tvunget ut av arbeidslivet. Nasjonalforeningen for folkehelsen har i flere år arbeidet for at det skal etableres gode dagaktivitetstilbud for mennesker med demens. Over lever med demens i dag. Over av dem bor hjemme. De neste tiårene regner man med en dobling av antall demenssyke. Brukerne av Kastanjen er blant de få som i dag har et dagaktivitetstilbud. Endelig blir det lovfesting av dagaktivitetstilbud Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad for at Stortinget nå har vedtatt at dagaktivitetstilbud for personer med demens skal lovfestes. Med vedtaket i Stortinget har regjeringen fått i oppdrag å lage et forslag til lovendring. Denne skal vedtas i Stortinget, og loven skal gjelde fra 1. januar Nasjonalforeningen for folkehelsen kommer til å følge med på hvordan lovforslaget blir og gjøre vårt for å sikre at det blir så bra som mulig for personer med demens. Vi mener lovfestingen bør skje langt tidligere enn 2020, men saken er bragt noen gode steg framover, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lisbet Rugtvedt. Det er viktig at kommunene ikke utsetter å styrke dagaktivitetstilbudet til Tvert i mot, det er nå kommunene må bygge opp tilbudet slik at de er klare til Brukerne av dagaktivitetstilbudet ved Kastanjen i Arendal håper alle kan få et like godt tilbud som deres. HJERTE OG HJERNE 17

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer

FYLKESPOSTEN Nr. 1-2016

FYLKESPOSTEN Nr. 1-2016 FYLKESPOSTEN Nr. 1-2016 Nyhetsbrev for Nasjonalforeningen for folkehelsens medlemmer i fylkene Buskerud, Akershus, Vestfold, Oslo og Østfold La gå på omgang i styret eller kopier opp til styremedlemmene.

Detaljer

Foto: Mats Kalland. Aktiviteter for alle Et idéhefte for lokallag

Foto: Mats Kalland. Aktiviteter for alle Et idéhefte for lokallag Foto: Mats Kalland Aktiviteter for alle Et idéhefte for lokallag Tips til aktiviteter 2 Formålet med dette idéheftet er å inspirere Nasjonalforeningen for folkehelsens lokallag til å starte opp nye, eller

Detaljer

FYLKESNYTT for helselag og demensforeninger i Aust-Agder og Telemark Nr 1 2015

FYLKESNYTT for helselag og demensforeninger i Aust-Agder og Telemark Nr 1 2015 FYLKESNYTT for helselag og demensforeninger i Aust-Agder og Telemark Nr 1 2015 MMK Midt i det skoddeland som heter jeg står det et gammelt veiskilt uten vei. Det står og peker med sin morkne pil mot skoddemyrer

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland?

Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland? Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland? Terje Hagen Nasjonalforeningens fylkeskontor Hedmark og Oppland Demenskonferanse Innlandet 2014 Takk for 2013 229 millioner takk til alle (Vi løftet i

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

FAQs 1.Hva er TV-aksjonen 2013?

FAQs 1.Hva er TV-aksjonen 2013? FAQs 1.Hva er TV-aksjonen 2013? TV-aksjonen 2013 går til Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med demens. TV-aksjonen skal gi mennesker med demens og deres pårørende en lettere hverdag og et bedre

Detaljer

Innspill til Demensplan 2020

Innspill til Demensplan 2020 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 0030 Oslo Oslo, 02. mars 2015 Vår ref:akt Deres ref: Innspill til Demensplan 2020 Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon

Detaljer

Livsgledeuka 27. mai.-10. juni 2015 Grimstad

Livsgledeuka 27. mai.-10. juni 2015 Grimstad Livsgledeuka 27. mai.-10. juni 2015 Grimstad Velkommen til Livsgledeuka 2015 Fra 27. mai til 10. juni gir vi deg mulighet til å delta på spennende og uforglemmelige opplevelser i Grimstad. Vi fokuserer

Detaljer

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015)

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nasjonalforeningen for folkehelsen, fylkeskontoret i Trøndelag, Nordre gate 6, 7011 Trondheim. Telefon: 73 52 62 64 E-post: nosot@nasjonalforeningen.no

Detaljer

Krav til Statsbudsjettet for 2017

Krav til Statsbudsjettet for 2017 Helse- og omsorgsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Kunnskapsdepartementet Finansdepartementet Oslo, 25. januar 2016 Krav til Statsbudsjettet

Detaljer

Demens? Trenger dere hjelp?

Demens? Trenger dere hjelp? Demens? Trenger dere hjelp? Demens er sykdom i hjernen. Det vanligste tegnet på demens er at du glemmer så mye at hverdagen din blir vanskelig. Det er flere sykdommer som kan gi demens. Alzheimers sykdom

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer

Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle?

Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle? Gjerdrum 22.05.13 Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle? Frivilligsentralen er en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet. Som

Detaljer

Livsgledeuka 2.-11. juni 2016 Grimstad

Livsgledeuka 2.-11. juni 2016 Grimstad Livsgledeuka 2.-11. juni 2016 Grimstad Velkommen til Livsgledeuka 2016 Fra 2. - 11. juni gir vi deg mulighet til å delta på spennende og uforglemmelige opplevelser i Grimstad. Vi fokuserer på kulturelle,

Detaljer

Demensaksjonen 2015 BLI MED PÅ INNSAMLING TIL FORSKNING PÅ DEMENS

Demensaksjonen 2015 BLI MED PÅ INNSAMLING TIL FORSKNING PÅ DEMENS BLI MED PÅ INNSAMLING TIL FORSKNING PÅ DEMENS Vi skal bli størst og best på demensforskning! I 2018 har vi forbrukt TV-aksjonsmidlene til forskningsprogrammet. For å videreføre forskningsprogrammet på

Detaljer

FJELLVOLLPOSTEN. Feb. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 17.året 2016 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1

FJELLVOLLPOSTEN. Feb. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 17.året 2016 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 FJELLVOLLPOSTEN Feb. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 17.året 2016 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 Fjellvollposten er et informasjonshefte som kommer ut fire ganger i året. Alle ansatte, beboere, pårørende eller

Detaljer

Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor

Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor Forskningsstudien Mestring og muligheter for personer med demens Senior rådgivere SESAM Nasjonal foreningen Lokallag Frivillige Målsetning Leve godt med

Detaljer

Mediekontakt og synliggjøring av lokallagets aktiviteter

Mediekontakt og synliggjøring av lokallagets aktiviteter Mediekontakt og synliggjøring av lokallagets aktiviteter Hjerteuka Gågruppe Samtalegruppe Hopp for hjertet Demensaksjonen Innholdsfortegnelse Hvorfor skal vi synes?...4 Navnet vårt....4 Mediekontakt....5

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver

MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver DEMENSPLAN 2015 Demens i yngre år og pårørende er sentrale satsingsområder Prosjektansvarlige May Hilde Garen Nasjonalforeningen

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Våren 2015. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Våren 2015. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Våren 2015 Litt om hverdagen vår Temaer vi jobber med 2 Så er vi godt i gang med det nye året, på kalenderen står det 2015, det har endelig blitt ordentlig vinter og vi gleder oss til nye eventyr sammen.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

vvvvvv 4. utgave / april 2012

vvvvvv 4. utgave / april 2012 vvvvvv 4. utgave / april 2012 Kampanjen 2012 I kampanjeperioden 19. mai 9. juni er forbundets mål å få flere til å ta diabetesrisikotesten hos legen, på diabetesrisiko.no og i Apotek 1. For å få til dette,

Detaljer

NYHETSBREV Nyhetsbrev fra trøndelagskontoret nr. 3 2015

NYHETSBREV Nyhetsbrev fra trøndelagskontoret nr. 3 2015 NYHETSBREV Nyhetsbrev fra trøndelagskontoret nr. 3 2015 Nasjonalforeningens fylkeskontor i Trøndelag, Nordre gate 6, 7011 Trondheim. Telefon: 73 52 62 64 E-post: nosot@nasjonalforeningen.no NB! Vi er enklest

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG PÅRØRENDESKOLEN I OSLO ETTERSTADGATA 10 : 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN Program HØST2009 RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG Kurs- kontakt og rådgivningssenter for pårørende til personer med demens. Tilbud til personer

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Siste nytt fra Frivilligsentralen Fordi Helen Mollatt søker permisjon fra Home-start, skal Ingvild Vatne vikariere for henne. Først i 60%, så i hel stilling, slik at vi må få inn en vikar for Ingvild fra

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

NYHETSBREV. Fylkeskontoret gratulerer de nye tillitsvalgte og takker avtroppende fylkesleder og fylkesstyremedlemmer for godt samarbeid.

NYHETSBREV. Fylkeskontoret gratulerer de nye tillitsvalgte og takker avtroppende fylkesleder og fylkesstyremedlemmer for godt samarbeid. Nr. 2 / 2015 NYHETSBREV Fylkesårsmøtet 2015 Rolv-Sverre Fostervold ny fylkesleder Nærmere 90 personer deltok på Nasjonalforeningen for folkehelsen i Møre og Romsdal sitt fylkesårsmøtet. Det ble i år avholdt

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og

Detaljer

Etter TV-aksjonen - hva skjer?

Etter TV-aksjonen - hva skjer? Etter TV-aksjonen - hva skjer? Wenche Frogn Sellæg Rådet for demens, Nasjonalforeningen Demenskonferanse Innlandet 05.02.2014 TV-aksjonen 2013 Økt åpenhet og forståelse Livskvalitet og deltagelse Forskning

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

BJØRNDAL FRIVILLIGSENTRAL

BJØRNDAL FRIVILLIGSENTRAL GRUPPER - VOKSNE For FRIVILLIGE ved BJØRNDAL FRIVILLIGSENTRAL Babytreff arrangeres på Bjørndal grendehus hver onsdag kl.11-14. Her kan frivillige hjelpe til med servering, avlaste nybakte mødre og oppleve

Detaljer

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for januar 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for januar 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Møteplasser for eldre Vi ønsker oss flere frivillige til møteplassene på Nøkkeland (hver torsdag kl 13-15, men de frivillige kan komme annenhver torsdag) og i Skoggata (annenhver onsdag kl 11-13). Du trenger

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

- Miljøavdeling - Kontakt oss VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER. Adresse: Snillfjord Omsorgsenter. Aunlia 7257 SNILLFJORD.

- Miljøavdeling - Kontakt oss VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER. Adresse: Snillfjord Omsorgsenter. Aunlia 7257 SNILLFJORD. Kontakt oss Adresse: Snillfjord Omsorgsenter VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER Aunlia 7257 SNILLFJORD Telefon: Snillfjord Omsorgsenter: 724 57 174 Fagleder: 724 57 236 Miljøavdelinga: 742 57 217 -

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. ÅS KOMMUNE INNLEDNING Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. Personalgruppen består av: 1. Hilde J. Khayre (teamleder

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 September har gitt oss mange flotte utedager med godt og varmt høstvær. Vi ser at barna trives med å være ute. Mange er svært glad i å sykle og det

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 BASEUKE 4. Vi jobber med eventyret «Gutten som aldri var redd» 5. Vi jobber med eventyret «Gutten som aldri var redd» 6. 7. Vi jobber med

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Det er rart å tenke på at årets første sommermåned allerede

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

verdighet samtalegruppe foredrag ressurser Ariadne dagskurs lørdagskafé Engelsborg pårørende alzheimer likemannsarbeid sykdomslære demens kveldskurs

verdighet samtalegruppe foredrag ressurser Ariadne dagskurs lørdagskafé Engelsborg pårørende alzheimer likemannsarbeid sykdomslære demens kveldskurs OSLO verdighet samtalegruppe foredrag ressurser Ariadne dagskurs lørdagskafé Engelsborg pårørende sammen hjelpeapparatet omsorg GPS-kurs respekt den gode samtalen demens sorggruppe sorggruppe alzheimer

Detaljer

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN EVALUERING PERIODEN JANUAR JUNI 2015 Pedagogisk arbeid i hverdagen INDIVIDUELL OG SOSIAL UTVIKLING Mål: Kunne utvikle evnen til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse

Detaljer

Friluftsliv er godt for helsa!

Friluftsliv er godt for helsa! Friluftsliv er godt for helsa! «Friluftslivets helseverdi er en gammel skattekiste for å oppnå god helse» Dette skrev friluftsrad.no i en av sine artikler. I denne skattekisten finnes det mange forskjellige

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

FJELLVOLLPOSTEN. Des. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 14.året 2012 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 4

FJELLVOLLPOSTEN. Des. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 14.året 2012 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 4 FJELLVOLLPOSTEN Des. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 14.året 2012 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 4 Fjellvollposten er et informasjonshefte som kommer ut fire ganger i året. Alle ansatte, beboere, pårørende eller

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Januarbrev for Eika.

Januarbrev for Eika. Januarbrev for Eika. Godt nytt år! Så er vi i gang med et nytt år, og vi håper det blir et godt år for oss. Vi har hatt en trivelig førjulstid i barnehagen med mange tradisjonelle aktiviteter. Selv om

Detaljer

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing.

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing. Tilbakeblikk fra de to siste ukene på avdelingen : Barna er opptatt av snømenn, vi har en stor snømann som henger på veggen vår og vi har sang og vers om snømannen. Når vi er ute i snøen vil barna gjerne

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

styrke mestringsfølelsen og selvfølelsen.

styrke mestringsfølelsen og selvfølelsen. Halvårsplan for Tyrihans. Vinter-Vår 2013. Evaluering av høst halvåret 2012. Barnegruppen: Vi startet barnehageåret med å bli godt kjent både med hverandre, barnehagen og uteområdet. Vi brukte tid på å

Detaljer

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Medarbeiderskap Verdal kommune høsten 2006 hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Gunn Bjørken Ingegjerd Granholt Bjørg Mari Lundgren Torill Bjerkan 2 Bakgrunn for

Detaljer