Kvalitetssikring av rapport om GTT-gjennomgang i norske sykehus. Hanne Rognebakke

Transkript

1 Kvalitetssikring av rapport om GTT-gjennomgang i norske sykehus Notatnr Forfatter SAMBA/58/11 Hanne Rognebakke Dato Desember 2011

2 Norsk Regnesentral Norsk Regnesentral (NR) er en privat, uavhengig stiftelse som utfører oppdragsforskning for bedrifter og det offentlige i det norske og internasjonale markedet. NR ble etablert i 1952 og har kontorer i Informatikkbygningen ved Universitetet i Oslo. NR er et av Europas største miljøer innen anvendt statistikk. Det jobbes med svært mange forskjellige problemstillinger slik som finansiell risiko, jordobservasjon, estimering av torskebestanden og beskrivelse av geologien i petroleumsreservoarer. NR er også ledende i Norge innen utvalgte deler av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Innen IKT-området har NR innsatsområdene e-inkludering, informasjonssikkerhet og smarte informasjonssystemer. NRs visjon er forskningsresultater som brukes og synes.

3 Tittel Forfatter Kvalitetssikring av rapport om GTT-gjennomgang i norske sykehus Hanne Rognebakke <hanne.rognebakke@nr.no> Dato Desember 2011 Publikasjonsnummer SAMBA/58/11 Sammendrag Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender har tilrettelagt for målinger av pasientskader for alle landets helseforetak gjennom strukturert journalgjennomgang ved bruk av verktøyet GTT. De har utarbeidet en rapport som beskriver gjennomføringen av GTTundersøkelsen og som presenterer nasjonale tall på pasientskader fra kartleggingen for Norsk Regnesentral har gjort en kvalitetssikring av rapporten. Konklusjonen er som følger: NR har ikke funnet noen indikasjoner på at selve datamaterialet fra GTT-undersøkelsen er feil. Det er derimot en del egenskaper ved metoden og datagrunnlaget som kan gi et skjevt bilde av resultatene. Datamaterialet baseres på en subjektiv vurdering av pasientskade av de enkelte GTT-teamene. Det kan være en betydelig variasjon mellom GTT-teamene. Dette har ingen betydning når hvert enkelt helseforetak analyserer egne tidsserier over tid for å kartlegge utviklingen av pasientskader. Men det gir utslag når tallene aggregeres til en nasjonal måling. Man kan derfor ikke sammenligne tall direkte mellom helseforetak. Da variasjonen mellom GTT-teamene har stor betydning for variasjonen i datagrunnlaget de nasjonale tallene bygger på, er det av interesse å kvantifisere denne variasjonen. Dersom det er ressurser til det, kan en enkel studie gjennomføres der samme journaler gis til alle GTT-team. En annen kilde til feil i resultatene vil være dersom journalene som er trukket ut i undersøkelsen ikke tilsvarer et representativt utvalg, spesielt med tanke på risikoen for pasientskader. Det er stor variasjon på vektene for de ulike GTT-teamene som benyttes for å beregne de nasjonale tallene. Vektene bestemmes ut fra hvor store pasientpopulasjonene er som de undersøkte journalene trekkes fra. Dette medfører at det er målingene fra de store helseforetakene som har opprettet kun ett GTT-team som bidrar mye til de nasjonale tallene. 3

4 Journalundersøkelsen har vart over en periode på 10 måneder som betyr en gjennomgang av omtrent 200 pasientjournaler for hvert GTT-team. Det er fremdeles få observasjoner av antall pasientskader som er funnet av teamene, spesielt skader i de mer alvorlige kategoriene. Det er derfor viktig å understreke at det er store usikkerheter i datamaterialet og resultatene. Emneord Målgruppe Tilgjengelighet Prosjekt Global Trigger Tool, journalundersøkelser, pasientskader, vektet gjennomsnitt Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Åpen Kvalitetssikring av GTT gjennomgang i norske sykehus Prosjektnummer Satsningsområde Klima, miljø, marin og helse Antall sider 16 Copyright Norsk Regnesentral 4

5 Innhold 1 Innledning Global Trigger Tool (GTT) Kommunikasjon til offentligheten og politiske myndigheter Sammensetting av GTT-team Opplæring av GTT-team Variasjon mellom GTT-teamene Datamateriale for resultater av GTT-undersøkelsen Innsamling av data Vekting av data Statistiske beregninger Oppsummering

6

7 1 Innledning Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender ble lansert i januar 2011 og vil vare i tre år. Kampanjen har som mål å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Antall pasientskader ved norske helseforetak vil bli kartlagt i hele kampanjeperioden. Hensikten er å skape et grunnlag for å følge utviklingen i arbeidet med å redusere antall pasientskader. Pasientskader måles gjennom strukturert journalgjennomgang ved bruk av verktøyet Global Trigger Tool (GTT). Pasientsikkerhetskampanjen har utarbeidet en rapport som beskriver gjennomføringen av GTT-undersøkelsen og som presenterer nasjonale tall fra kartleggingen for Norsk Regnesentral (NR) har gjort en statistikkfaglig kvalitetssikring av denne rapporten, og konklusjonene fra dette arbeidet er beskrevet her. Vi har også valgt å gi noen anbefalinger som ligger i grenseland for statistikkfaget m.h.p. kommunikasjon av tall og resultater. Rapporten er organisert som følger. I kapittel 2 gis et sammendrag av GTT-metoden. Her diskuteres også hvilke variasjoner som kan være mellom de ulike GTT-teamene. I kapittel 3 diskuteres innsamlingen av datamaterialet som ligger til grunn for undersøkelsen. I tillegg omtales vektingen som er gjort for beregningen av nasjonale tall. I kapittel 4 presenteres bakgrunnen for det statistiske materialet. En oppsummering er gitt i kapittel 5. 7

8 2 Global Trigger Tool (GTT) For å måle antall pasientskader og identifisere type skade er det benyttet GTT. Dette er en prosedyre som ser etter kriterier, såkalte triggere, for pasientskade i et tilfeldig utvalg av journaler over tid. Det opprettes et team av to sykepleiere og en lege som undersøker de utvalgte journalene. De to sykepleierne undersøker journalene uavhengig av hverandre og registrerer eventuelle triggere som kan være en indikasjon på at det har skjedd en pasientskade. Deretter vurderes det om en pasientskade har forekommet, og alvorlighetsgraden av denne. Skadene klassifiseres i kategorier på en skala fra E til I, der E er en forbigående skade som krevde behandling, F er forbigående skade som førte til forlenget sykehusopphold, G er langvarig skade som førte til varig mén, H er skade som krevde livreddene tiltak innen en time, og I er at pasienten døde. Sykepleierne sammenligner sine resultater før legen til slutt vil verifisere funn av pasientskader og klassifiseringen av disse. 2.1 Kommunikasjon til offentligheten og politiske myndigheter Resultatene fra disse undersøkelsene er av stor offentlig interesse og har allerede fått bred oppmerksomhet både i media og i politiske organer i desember Vi vil anbefale at man er svært påpasselig med å kommunisere forutsetninger og begrensninger for tallene som legges frem og at man har en aktiv holdning til å korrigere misvisende bruk. Det er viktig å merke seg at GTT tar med alle typer pasientskader, dvs. hendelser som er utilsiktede konsekvenser av medisinsk behandling, uansett om de kan forhindres eller ikke. Det er heller ingen analyse av konsekvensene av å ikke gi medisinsk behandling, f.eks. om det ville ført til en større skade dersom man lot være å utføre behandling. Men kunnskapene fra GTT-undersøkelsen gir mulighet til å veie risikoen med og uten behandling mot hverandre. I rapporten estimeres det at 4723 pasientskader i Norge ender med dødsfall årlig. Vi merker oss at dette av media blir framstilt som at det dør 4723 pasienter årlig grunnet feilbehandling ved norske sykehus 1. Som man ser fra avsnittet over er dette en feilslutning. Slik pasientskader er definert i GTT er begrepet ikke ekvivalent med at det foreligger feilbehandling. I tillegg har det blitt kommunisert til media at trolig halvparten av pasientskadene kunne vært forebygget. Dette er basert på internasjonal forskning, og vi etterlyser en klargjøring av om dette tallet gjelder innad i samtlige skadekategorier, eller om det er totalt for alle pasientskader samlet. Hvis det skulle være slik at det er lettere å forebygge skader i de mindre alvorlige kategoriene, vil mye over halvparten av pasientskadene i de minst alvorlige kategoriene kunne forebygges, mens kanskje svært få i den mest alvorlige kategorien kan forebygges. Tilsvarende er det viktig å poengtere at resultatene fra GTT-gjennomgangen er opprin- 1. Se f.eks. og 8

9 nelig ment å brukes til lokale tidsserier som skal analyseres på det enkelte helseforetak. Variasjoner mellom pasientgrunnlaget på de enkelte helseforetakene og variasjoner mellom journalkartleggingen for de ulike GTT-teamene gjør at man ikke skal sammenligne tall mellom ulike helseforetak. Vi kommer nærmere tilbake til dette. Kunnskapssenteret har utarbeidet en vekting av målingene for å oppnå nasjonale tall. Dette diskuteres nærmere i kapittel 3 og Sammensetting av GTT-team Alle landets 19 helseforetak og fem private sykehus har opprettet GTT-team. Styringsgruppen i kampanjen bestemte at alle helseforetakene måtte opprette minst ett GTT-team. Enkelte helseforetak har opprettet GTT-team på underliggende nivåer som samsvarer med deres organisasjonskart. Det har variert hvor raskt de enkelte GTT-teamene har kommet i gang med journalundersøkelsene. Ved ett helseforetak var GTT-team allerede opprettet før kampanjen startet. Mange team kom i gang i starten av kampanjen, mens ved ett helseforetak har ikke GTT-teamet rukket å komme i gang før innlevering av tallene for den første undersøkelsesperioden. Dette medfører at GTT-teamene har forskjellig erfaring i å vurdere pasientjournalene. 2.3 Opplæring av GTT-team GTT-prosedyren er en internasjonalt anerkjent og standardisert prosedyre. Veilederen for bruk av GTT ble i starten av kampanjen oversatt til norsk, samtidig som det ble utarbeidet en detaljert beskrivelse for hvordan prosedyren skulle gjennomføres. I løpet av de første månedene da det ble holdt flere kurs i opplæring av GTT, ble det gitt flere tilbakemeldinger på det språklige i oversettelsen. En ny versjon av veilederen ble derfor utgitt i mai Det var ingen feil i oversettelsen, men enkelte formuleringer av triggere og en skadekategori ble noe klarere. Kampanjesekretariatet har arrangert i alt 18 dagskurs med opplæring av GTT-teamene i henhold til GTT-veilederen. Kurset inneholder først og fremst en praktisk trening på fem øvelsesjournaler, der de samme journalene er brukt på alle kursene. Alle teamene, bortsett fra de på helseforetaket som allerede var i gang med GTT-metoden, har vært på kurs. Teamene skulle deretter gjennomgå 40 tilfeldig utvalgte journaler fra egen virksomhet som en øvelse i egen regi før de startet med journaler for den utvalgte perioden for undersøkelsen. 2.4 Variasjon mellom GTT-teamene Det vil være stor variasjon mellom GTT-teamene i hvordan de fanger opp triggere og klassifiserer pasientskadene. Dette er en av grunnene til at resultatene ikke bør sammenlignes direkte mellom enkelte helseforetak. I rapporten oppgis det flere årsaker til at skadene kan bli vurdert forskjellig fra team til 9

10 team. For det første vil teamene ha ulik spesialistkompetanse. Dette kan påvirke klassifisering av skadekategori. For det andre kan det være forskjeller på hvor nøye journalene er undersøkt hos de forskjellige teamene. GTT-veilederen anbefaler å bruke maks 20 minutter på hver journal, uansett størrelse på journalen. Ved grundigere gjennomgang vil antagelig flere skader i minst alvorlige kategori (E) bli avdekket, da dette inneholder forhold som kun vil være beskrevet i sykepleie- og legenotater. Teamene har hatt mulighet til å spørre sekretariatet dersom de er usikre på klassifiseringen av en skadekategori. Det har også vært litt utveksling av journaleksempler mellom teamene via telefonkonferanser og via sekretariatet. Erfaringer og spørsmål har i etterkant blitt publisert på kampanjens nettsider. Dette vil ha bidratt til å redusere variasjonen mellom teamene. Flere tiltak som reduserer variasjonen er omtalt i kapittel 3. Det er allikevel vanskelig å kvantifisere variasjonen mellom GTT-teamene. Siden det antagelig fremdeles er stor variasjon mellom teamene, kan det være ønskelig å gjennomføre en studie for å kvantifisere dette dersom kampanjen har ressurser til dette. Ved å velge ut noen journaler som gis til alle team for gjennomgang, vil klassifisering av samme pasientskade bli gjort av alle team. Sekretariatet har uttrykt ønske om at GTT-teamene kan samles for å gjennomgå alle pasientskader i kategori I. Dette vil gi en ekstra kvalitetssikring av registrerte pasientskader i kategori I, men gi lite informasjon om variasjon mellom teamene. Vi vil anbefale at det gjøres en slik gjennomgang da dette er av stor samfunnsmessig interesse. Dersom det finnes ressurser, bør man også vurdere her å gå utover GTT-definisjonen for å forsøke å avdekke hvor mange av de 33 dødsfallene i datamaterialet som faktisk skyldes feilbehandling man kunne unngått. Det kan også være av interesse å se på variasjoner innad i GTT-teamene. Dette kan oppnås ved å gi samme journaler til samme team etter en viss tid, for å se om vurderingene er de samme. Dette er viktig for å kunne si noe om pasientskader på samme helseforetak over tid, om de er et resultat av faktiske endringer i antall pasientskader, eller om teamet er blitt flinkere til å oppdage en skade. For å begrense variasjoner innad i teamene bør teammedlemmer være de samme over en viss periode. GTT-veilederen anbefaler å bytte ut kun ett medlem om gangen for å sikre overlapp til neste periode. 10

11 3 Datamateriale for resultater av GTT-undersøkelsen 3.1 Innsamling av data 18 av 19 helseforetak og fem private sykehus har levert resultater for den første perioden av GTT-undersøkelsen, som omfatter pasienter utskrevet i perioden 1. mars til 31. desember I alt deltok 39 GTT-team i undersøkelsen. Teamene er anbefalt å granske 10 pasientjournaler annenhver uke, som resulterer i 200 pasientjournaler totalt. Selv om teamene samler journaler for en lengre periode, anbefaler GTT-veilederen at uttrekkene av journaler skjer fra hver 14 dagers periode. Teamene har innrapportert mellom 170 og 240 pasientjournaler fra perioden. Det er opp til hvert team å gjennomføre uttrekk av pasientjournaler slik at dette tilsvarer et tilfeldig utvalg. Teamene fikk en rutine for hvordan dette kunne gjøres manuelt da de var på kurs, men mange har valgt å benytte elektroniske løsninger. Det er ikke teamene selv som foretar uttrekkene, men de får administrativ støtte til dette. Et bidrag til skjevheter i resultatene vil være dersom journalene ikke trekkes fra et representativt utvalg i forhold til type skader som kan oppstå på de ulike nivåene. For helseforetak med GTT-team på underliggende nivåer, vil alle nivåene alltid være med i utvalgene, mens dersom det er små avdelinger vil de sjelden bli trukket ut for helseforetak med bare ett GTT-team. To av helseforetakene har kun levert resultater for et utvalg av sykehusets avdelinger. Det er grunn til å tro at skadeomfanget i disse utvalgene kan være noe høyere enn for enkelte av de andre avdelingene, som vil føre til en høyere forekomst av pasientskader for disse helseforetakene. Imidlertid vil vektene for disse resultatene være mindre enn om de hadde trukket journaler fra hele sykehuset, slik at de vil bidra mindre i beregningen av de nasjonale tallene. Et representativt utvalg vil også være viktig i beregningen av nasjonale tall for pasientskader i de alvorligere kategoriene. Det kan være at risikoen for pasientskader i disse kategoriene er forskjellig når man ser på små sykehus og underliggende nivåer sammenlignet med større helseforetak sett under ett. En vekting av målingene som kun tar hensyn til antall journaler kan derfor gi et skjevt bilde av antall pasientskader. I teorien kan samme sykdomsforløp være trukket ut for to forskjellige helseforetak dersom pasienten har blitt overført mellom de to helseforetakene, men sannsynligheten for dette er svært liten fordi andelen journaler som trekkes ut av det totale antallet er svært liten. I tillegg rapporteres det om skaden inntreffer innenfor eget helseforetak, slik at samme skade vil ikke bli registrert dobbelt. Det er ingen sjekk mellom teamene om den samme journalen er trukket ut. Resultatene av journalgjennomgangen kan fortløpende legges inn i en webbasert database, Extranet, som gir teamene mulighethet for enkle framstillinger av resultatene over tid. Rapporteringen til kampanjesekretariatet er gjort via et Excelark, og er en oppsummering av resultatene for hele perioden. Skadene rapporteres ut fra alvorlighetsgrad i henhold til skadekategori, type skade, type avdeling pasienten ble behandlet på når ska- 11

12 den inntraff og om skaden inntraff innenfor eget helseforetak. I tillegg oppgis det totale antall pasientopphold som de undersøkte pasientoppholdene er trukket fra. Det er viktig at dette tallet er justert i forhold til at enkelte journaler ikke er aktuelle for GTTundersøkelsen, som at lengden på sykehusoppholden er under 24 timer, pasienten er under 18 år, og pasienter innenfor psykiatri og rehabilitering. Etter at de to første teamene leverte sine rapporter, ble rapporteringsarket i Excel endret, bl.a. manglet det totale antall pasientopphold som de undersøkte pasientoppholdene var trukket fra. I tillegg manglet en av skadeklassene i veiledningsarket som fulgte med. Derfor ble alle dataene fra disse to teamene gjennomgått på nytt, for å sikre at alle skadetyper og skadekategorier er korrekt rapportert. Dataene fra alle GTT-teamene har blitt manuelt lagt inn i et felles Excel-ark av kampanjesekretariatet for videre utarbeidelse av de nasjonale tallene. Her er alle data kritisk gått igjennom, og uvanlig høye eller lave tall, eller andre avvik er blitt diskutert med teamene som har rapportert inn. Dette har bidratt til en ekstra kvalitetssikring av dataene. Andre feilkilder som påpekes i rapporten og som vi gjengir her er at alvorlige skader kan oppstå etter at journalen er ansett som fullstendig og er med i populasjonen det trekkes fra. Disse vil da ikke bli fanget opp i GTT-undersøkelsen, og det vil gi en underestimering av alvorligere skader. I tillegg kan geografiske avstander gjøre at pasientskader vil bli registrert som å ha oppstått på sykehus der pasienten har lang reisevei i motsetning til hjemme der pasienten har kort reisevei og lettere vil bli fulgt opp poliklinisk. Dette er imidlertid understreket på kursene, slik at teamene skal vurdere om dette er tilfelle. 3.2 Vekting av data Ved beregning av nasjonale tall er målingene fra de ulike GTT-teamene blitt vektet. Vektene er gitt ved pasientpopulasjonen for de enkelte teamene som det kan gjøres uttrekk fra, delt på pasientpopulasjonen for alle teamene. Siden enkelte store helseforetak bare har opprettet ett GTT-team, vil det totale antall journaler det gjøres uttrekk fra være veldig stort, som resulterer i et høyt vekttall. Tilsvarende vil GTT-team på underliggende nivåer ha små populasjoner å trekke fra, som resulterer i et lavt vekttall. Vekttallene varierer fra 0,002 til 0,197. De store forskjellene i vekter medfører at mye av bidraget til de nasjonale tallene vil være gitt ved de store helseforetakene som kun har opprettet ett GTT-team. Det er derfor viktig for resultatene at journalene fra disse helseforetakene er fra et representativt utvalg når det gjelder forekomst av pasientskader. For å utjevne eventuelle skjevheter vil det være ønskelig at det blir opprettet flere GTT-team ved disse helseforetakene, slik at det blir mindre variasjon mellom vektene. Spesielt for pasientskader i kategoriene med alvorlige skader er antall observasjoner så små at dersom GTT-teamene som blir vektet høyt oppdager en ekstra pasientskade, vil dette ha stor påvirkning på det nasjonale tallet. Dette vil ha veldig store utslag for estimatene for antall pasientskader i kategoriene H og I. Dersom f.eks. et GTT-team med et av de høyeste vektene hadde observert en mindre pasientskade i kategori I (død), ville estimatet for denne kategorien blitt redusert fra 0,656 12

13 til 0,569 (som gir estimat på 4097 pasienter årlig på landsbasis). Dersom de hadde observert en ekstra pasientskade, ville estimatet økt til 0,742 (estimat på 5342 pasienter årlig). Tilsvarende, dersom f.eks. et GTT-team med et av de laveste vektene hadde observert en mindre eller en ekstra pasientskade i kategori I, ville estimatet bare variert mellom 0,654 og (som gir estimat på 4709 og 4730 pasienter årlig). Det er derfor viktig å understreke at det er stor usikkerhet i disse tallene. 13

14 4 Statistiske beregninger I dette kapittelet viser vi bakgrunnen for det statistiske materialet som er presentert i rapporten. Vi benytter følgende notasjon. Det er i alt N GTT-team som har deltatt i undersøkelsen. I løpet av hele innrapporteringsperioden har team i trukket ut J i journaler som de har gjennomgått. Disse er tilfeldig trukket fra en total populasjon på P i journaler. La S i være antall journaler der det er minst en pasientskade. Tilsvarende, la S E,i, S F,i, S G,i, S H,i og S I,i være antall journaler der det er minst en pasientskade i henholdsvis kategori E, F, G, H og I. Siden det totale antall journaler på hvert sykehus varierer mye, brukes et vektet snitt. Vektene er gitt ved v i = P i / N i=1 P i, slik at N i=1 v i = 1. Vektet antall pasientopphold med minst en pasientskade per 100 pasientopphold er gitt ved S = 1 N i=1 v i N i=1 ( ) Si v i 100. J i Tilsvarende er vektet antall pasientopphold med minst en pasientskade i kategori E per 100 pasientopphold gitt ved S E = osv. for de andre skadekategoriene. 1 N i=1 v i N i=1 ( ) SE,i v i 100, N i Videre, la X være den størrelsen en er interresert i, f.eks. X i = S i J i 100. Da er vektet varians til X gitt ved N i=1 (v ixi 2) N i=1 v i ( N i=1 v ix i ) 2 V ar(x) = ( N i=1 v i) 2 N i=1 v2 i Vi gjør oppmerksom på at standardavvik som er oppgitt i rapporten er gitt ved. V ar(x) N. I rapporten er det også gitt et 95% konfidensintervall for forventningsverdien som er beregnet ved ( ) V ar(x) X z α/2 N, X V ar(x) + z α/2, N der z α/2 er kvantilen i en standard normalfordeling. For et 95% konfidensintervall benyttes z 0,025 = 1, 96. Konfidensintervallet baserer seg på antagelsen om at alle dataene er normalfordelte. For kategoriene med mange skader, som E og F, kan denne antagelsen være rimelig. Men for kategoriene med få skader, som H og I, er dette mer tvilsomt. Her er det svært få observasjoner, og de vil følge en fordeling med en tung øvre hale, noe som tilsier bredere konfidensintervaller. Siden variansen blir estimert, ville man i utgangspunktet benyttet en Students t-fordeling ved beregning av konfidensintervall. Da erstattes z α/2 med t N 1,α/2, som er kvantilen i 14

15 en Students T-fordeling med N 1 frihetsgrader. For et 95% konfidensintervall og 39 observasjoner benyttes t 38,0,025 = 2, 02. Bruk av denne kvantilen ville kun gitt endring i siste desimal på de oppgitte konfidensintervallene i rapporten. 15

16 5 Oppsummering Pasientsikkerhetskampanjen har tilrettelagt for målinger av pasientskader gjennom strukturert journalgjennomgang ved bruk av verktøyet GTT. Norsk Regnesentral har gjort en kvalitetssikring av rapporten som beskriver gjennomføringen av GTT-undersøkelsen og som presenterer nasjonale tall fra kartleggingen for Konklusjonen er som følger: NR har ikke funnet noen indikasjoner på at selve datamaterialet fra GTT-undersøkelsen er feil. Det er derimot en del egenskaper ved metoden og datagrunnlaget som kan gi et skjevt bilde av resultatene. Datamaterialet baseres på en subjektiv vurdering av pasientskade av de enkelte GTT-teamene. Det kan være en betydelig variasjon mellom GTT-teamene. Dette har ingen betydning når hvert enkelt helseforetak analyserer egne tidsserier over tid for å kartlegge utviklingen av pasientskader. Men det gir utslag når tallene aggregeres til en nasjonal måling. Man kan derfor ikke sammenligne tall direkte mellom helseforetak. Da variasjonen mellom GTT-teamene har stor betydning for variasjonen i datagrunnlaget de nasjonale tallene bygger på, er det av interesse å kvantifisere denne variasjonen. Dersom det er ressurser til det, kan en enkel studie gjennomføres der samme journaler gis til alle GTT-team. En annen kilde til feil i resultatene vil være dersom journalene som er trukket ut i undersøkelsen ikke tilsvarer et representativt utvalg, spesielt med tanke på risikoen for pasientskader. Det er stor variasjon på vektene for de ulike GTT-teamene som benyttes for å beregne de nasjonale tallene. Vektene bestemmes ut fra hvor store pasientpopulasjonene er som de undersøkte journalene trekkes fra. Dette medfører at det er målingene fra de store helseforetakene som har opprettet kun ett GTT-team som bidrar mye til de nasjonale tallene. Journalundersøkelsen har vart over en periode på 10 måneder som betyr en gjennomgang av omtrent 200 pasientjournaler for hvert GTT-team. Det er fremdeles få observasjoner av antall pasientskader som er funnet av teamene, spesielt skader i de mer alvorlige kategoriene. Det er derfor viktig å understreke at det er store usikkerheter i datamaterialet og resultatene. 16