Redd Barna. Gjør som Redd Barna! magasinet 02/09. Barn bygger fred. Kong Harald-støtte til voldsutsatte barn. Går for gull for Redd Barna

Transkript

1 Redd Barna magasinet 02/09 Medvirkning: Barn bygger fred Kampanje: Kong Harald-støtte til voldsutsatte barn petter northug: Går for gull for Redd Barna Når jeg opplever at menneskers engasjement blir tent, får jeg tro på at det er mulig å endre verden. Jonas Gahr Støre Gjør som Redd Barna! Utenriksminister Jonas Gahr Støre: B l i fa d d e r på t e l e f o n e l l e r r e d d b a r n a. n o

2 Redd barna mener FLERTALL: Norsk utenrikspolitikk må i en helt annen grad reflektere det faktum at barn og unge faktisk utgjør flertallet av befolkningen i mange samarbeidsland. Foto: Karin Beate Nøsterud Borte verst, hjemme bra I norsk utviklings- og utenrikspolitikk er barn sjelden et tema. Derfor er det gledelig å lese intervjuet med utenriksminister Jonas Gahr Støre i dette magasinet. Støre sier offensivt at Norge vil «være i front når det gjelder internasjonale rettigheter, ikke minst barnekonvensjonens bestemmelser. Vi vil ta barnekonvensjonen med oss ut i verden og realisere den i praktisk politikk». Redd Barna mener regjeringen har en lang vei å gå før Støres ambisjoner blir til handlinger fra Norges side. I statsbudsjettet om utenriks- og utviklingspolitikk er barn i liten grad nevnt bortsett fra under helse slik ministeren selv understreker. Dette står i kontrast til norsk innenrikspolitikk der barn regnes for en avgjørende målgruppe for de fleste departementer. I innenrikspolitikken er altså regjeringen tydelig, og satser på barn, gjennom for eksempel utdanning, forskning, barnehager, integrering av minoritetsgrupper og inntektssikring av barn gjennom folketrygden. Det sterke fokuset på barn hjemme følges på ingen måte opp av satsningen ute. Redd Barna mener dette er en nedprioritering av barn. Norsk utenrikspolitikk må i en helt annen grad reflektere det faktum at barn og unge faktisk utgjør flertallet av befolkningen i mange samarbeidsland. Følgen er at barn taper når det gjøres politiske prioriteringer. Det er ikke barns situasjon som blir tatt opp når Støhre eller Solheim møter andre statsledere. «Får vi orden på voksenpolitikken, kan vi deretter se på de barnespesifikke tingene», har Erik Solheim sagt mange ganger i debatt med Redd Barna. Til all «voksenpolitikk» hører likeverdig barnepolitikk, mener jeg. Voksenpolitikken har nesten alltid konsekvenser for barn. Derfor trengs det egne analyser og tiltak rettet mot barn, og dette må gjøres innen alle utviklings- og utenrikspolitiske områder. Jeg vil berømme regjeringen for det økte fokuset på kvinner og likestilling i utenrikspolitikken. En tilsvarende satsing på barn i utviklings- og utenrikspolitikk hadde vært riktig. Det handler om å vise politisk vilje for å endre på barns levekår. Regjeringen har gjort dette for klima og for likestilling. Det manglende politiske trykket for barns rettigheter fører for eksempel til nye måter å organisere norske ambassader. Tidligere satsingsområder som utdanning er tatt bort. Da hjelper det ikke at Støre sier seg enig med Redd Barna i at det er «viktig og riktig å gjøre som Redd Barna: ha et sterkt fokus på de aller minste, og holde fanen høyt for utdanning.» I regjeringens nye stortingsmelding nr 13 om klima, konflikt og kapital, sier regjeringen at Norge ikke kan gjøre mye alene for de store områdene som helse og utdanning, og at regjeringen derfor velger å sende større deler av Norges bistand til Verdensbanken, FN og andre internasjonale fond. Redd Barna mener at regjeringen ikke kan betale seg ut av et svakt politisk fokus på avgjørende rettigheter for verdens barn. Utdanning og barn bør derfor bli satsingsområder i Norges utviklingspolitikk. Voksenpolitikken har nesten alltid konsekvenser for barn. Gro Brækken generalsekretær redd barna Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2008 hadde Redd Barna 557 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n 85,4 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn n 5,6 prosent brukes til administrasjon n 9 prosent brukes til å skaffe inntekter 2 redd barna magasinet redd barna magasinet 3

3 Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Redd Barna på rett vei Ungdom gir meg tro på at det går an å forandre verden, sier Jonas Gahr Støre. Innspillene jeg får fra de unge er smarte og kunnskapsrike, og vel verd å lytte til når vi skal trekke opp utenrikspolitikken framover, sier utenriksministeren. Tekst Elin Toft Foto Karin Beate Nøsterud I midten av mars la Jonas Gahr Støre fram Stortingsmelding nummer 15, som omhandler hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk. I forkant ble det holdt et uttall av diskusjonsmøter, i tillegg til høringer og innspill fra mange kanter. Spennende synspunkter Jeg er imponert over unge menneskers engasjement. Da vi var på videregående skoler, universiteter og høyskoler, kom ungdommer fra blant annet Redd Barnas ungdomsorganisasjon PRESS med interessante innspill og kommentarer. Ikke bare var engasjementet stort, men også kunnskapene. Enten det dreide seg om klima, våpenhandel, barns rettigheter, eller tusenårsmålenes effekt for barn, hadde ungdommene spennende synspunkter, sier utenriksministeren, og sammenligner med sin egen generasjon: Da jeg var ung, var det gjerne én enkeltsak som trumfer alle andre saker bort, for eksempel Vietnamkrigen. Nå er bildet mye mer sammensatt. Ungdom i dag har reist mye, sett mye og får det globale mediebildet inn på nett. Deres innspill og spørsmål er mye mer avanserte og kunnskapsdrevne enn de ungdom kom med for en generasjon siden. Når jeg opplever at menneskers engasjement blir tent, får jeg tro på at det er mulig å endre verden. Barnekonvensjonen Det står ikke mye om barn i Stortingsmeldingen, men Støre er slett ikke med på at barn er usynliggjort i norsk utenrikspolitikk. Norge er med i mye spennende internasjonalt samarbeid som inkluderer barn. Vi kan ta vaksineprogrammet Gadi som eksempel, som Norge har løftet økonomisk slik at det i dag virkelig utgjør en forskjell for barn. Titalls millioner barn er vaksinert, noe som redder flere millioner barns liv i året. Vi ønsker også å være i front når det gjelder internasjonale rettigheter, ikke minst Barnekonvensjonens bestemmelser. Vi vil ta Barnekonvensjonen med oss ut i verden og realisere den i praktisk politikk. I norsk utenrikspolitikk står fred og forsoningsarbeid sentralt, kan vi lese i Stortingsmeldingen. Er kunnskap viktig for å bygge fred og forsoning, for eksempel Redd Barnas ABC redder barna-kampanje som gir skole til millioner av barn? Helt klart. Erkjennelsen av kunnskapens betydning har vokst fram de siste ti årene. «Har du en ekstra dollar i bistand, så gi den til en ung jentes utdanning», er et flott utsagn. Vi ser eksempler over hele verden på at utdanning, helse og levekår henger sammen. Vår egen historie forteller det samme: Det var da folkehelsen her til lands ble bedret og ungene fikk gå på skole, at fødselstallene gikk ned. Dermed snudde den negative sirkelen, og befolkningen ble løftet ut av fattigdom. Det er de samme grunnleggende lovene som gjelder i de fattigste landene i dag. Derfor er det både viktig og riktig å gjøre som Redd Barna: ha et sterkt fokus på de aller minste, og holde fanen høyt for utdanning. Ønsker større debatt Jonas Gahr Støre kjenner bistand fra innsiden fra sin tid som generalsekretær i Røde Kors. Han ser mange utfordringer for de norske bistandsorganisasjonene i framtiden, ikke minst må organisasjonene tåle å bli sett i kortene. Folk vil vite at pengene de gir blir brukt godt. Bistandsorganisasjoner må være rede til å kunne dokumentere at de gjør en forskjell dette vil bli helt avgjørende for at folk blir med videre i tiden framover. Jeg tror også at evnen til å arbeide godt og riktig ute i felt blir avgjørende. Det er et veldig høyt nivå på norske organisasjonene. Det beste vi kan gjøre for å holde oppe dette nivået, er å ha en kritisk debatt om bistand. De som kritiserer, som mener det brukes for mye penger og på en gal måte, må vi få fram i lyset. Det kom nylig ut en bok i USA som hevder at bistand er bortkastet. Ok, få forfatteren til Norge, få ham på TV! Synspunktene må bli gjenstand for debatt. Det er sunt, og noe annet er veldig farlig. En bedre verden Jonas Gahr Støre ønsker å opprettholde nivået på den norske bistanden, som i dag er på nærmere 30 milliarder kroner. Dette er en stor sum, understreker han, nesten på linje med det norske forsvarsbudsjettet. Å gi bistand er viktig i den verden vi lever i, både for å ivareta nestekjærlighet og solidaritet, men også fordi det er i vår interesse å skape en bedre verden. Norske interesser skal prioriteres, er et tydelig budskap i Stortingsmeldingen. Kan ikke solidariteten fort bli ofret hvis norske interesser alltid skal prioriteres? Det er i norsk interesse å arbeide for solidaritet og gjøre noe for å bedre forholdene i andre land, selv om de er langt borte fra oss. Det fører til en bedre verden, og det er bra for Norge også. Nå står vi midt oppi en finanskrise som har sitt utspring på et annet kontinent. Vi er sårbare for globale klimaproblemer og epidemier. Vi skal samtidig følge opp med nestekjærlighet og solidaritet, slik det viser seg i blant annet bistandsarbeidet. En fattig verden er en ekstremt utrygg verden. Vi må ha sterkt internasjonalt samarbeid, og styrke den internasjonale rettsorden. «Fit for fight» Støre sitter med noen nummer av Redd Barna Magasinet foran seg, og peker på en tittel der det står «Redd Barna stor der nøden er størst.» Dette er en god prioritering i nødhjelpsarbeid! At Redd Barna satser på å hjelpe de barna som har det verst, er en aktverdig og riktig måte å tenke på. Samtidig er det langsiktige perspektivet viktig for å få til varige endringer. Det er mye å være urolig for i verden i dag. Blir du sliten og lei av alle de uløste problemene? Nei, tvert imot blir jeg stålsatt på at vi må stå på, og at det ikke er tid til å hvile. Jeg kan bli sliten av mangel på tid og søvn og fritid, men da henter jeg meg inn. Utfordringene gjør meg opplagt og «fit for fight», sier utenriksministeren. Derfor er det både viktig og riktig å gjøre som Redd Barna: ha et sterkt fokus på de aller minste, og holde fanen høyt for utdanning. Jonas Gahr Støre 4 redd barna magasinet redd barna magasinet 5

4 TEma FRED Fredsklubben i Uganda Får disse barna bestemme, blir det aldri mer krig Jeg har aldri opplevd fred, for jeg er bare 15 år. Jeg har hørt andre snakke om fred, og det høres ut som et godt liv. Jeg ønsker å være med å skape fred, sier Francesca i Pakwelo Fredsklubb. TEKST CHRISTINE HOPE FOTO INGE LIE 6 redd barna magasinet redd barna magasinet 7

5 tema FRED SIER SIN MENING: - Før jeg ble med i fredsklubben var jeg veldig sjenert. Nå kan jeg reise meg opp på samlinger eller foran klassen og si hva jeg mener, forteller Josephine. FREDSALBUM: Barna dokumenterer de har opplevd gjennom fredsalbum med tegninger om krig og fred. Barna arbeider for å spre budskap om ikke-vold og fred i lokalsamfunnet. Det er tidlig morgen på Pakwelo skole i Gulu. Undervisningen starter ikke før om en halv time, men det er allerede full aktivitet i skolegården. Elever feier skoleplassen og klasserommene. Andre bærer søppel og plukker kvister. Alt på initiativ av elevenes fredsklubb. Elevene nikker bekreftende når vi spør om det virkelig er de, og ikke lærerne, som bestemmer hva de skal gjøre i klubben. En av oppgavene i fredsklubben er nemlig å feie skoleplassen og holde skolegården ryddig. Til og med dette er barnas eget påfunn. Vi gjør dette for at skolen skal være et trivelig sted å være. Vi liker at det er fint rundt oss, at det ikke er søppel og rot overalt. Vi viser at vi bryr oss om oss selv og hverandre ved å holde orden, forklarer elevene ivrig. Frimodig Pakwelo skole har over 2020 elever og 25 lærere, noe som gir en gjennomsnittlig klassestørrelse på hele 80 elever. Fredsklubben ved skolen står sterkt, og medlemmene møter besøkende med sang og dans. To av elevene, Oscar og Denis, fremfører dikt som de har skrevet selv. De virker uanfektet av at nesten 100 medelever ser på dem selv ikke gjester med filmkamera og fotoapparat vipper dem av pinnen. Med fast blikk, glimt i øyet og høye, klare stemmer presenterer elevene arbeidet i fredsklubben. Når vi etterpå intervjuer og snakker med dem er det litt mer fnising og flakkende blikk, men mest iver og engasjerte elever de virker genuint opptatt av klubben sin. Før jeg ble med i fredsklubben var jeg veldig sjenert. Jeg turde ikke snakke høyt i klassen. Nå kan jeg reise meg opp på samlinger eller foran klassen og si hva jeg mener, forteller Josephine, 15 år. Fredsalbum Ugandiske barn er ofre for en 20 år lang maktkamp mellom regjeringsstyrker og opprørsgruppen LRA, noe som har resultert i at minst barn er blitt kidnappet og tvunget til å bli soldater, og over én million mennesker har måtte forlate hjemmene sine. I fredsklubbene deler barna sine erfaringer fra krigen og snakker om hvordan barn kan få det bedre. De dokumenterer det barna har opplevd gjennom fredsalbum med tegninger om krig og fred. Barna arbeider for å spre budskap om ikke-vold og fred i lokalsamfunnet. Vi snakker om det vi har opplevd på grunn av krigen og hva vi trenger for å få det bra igjen. Vi snakker om vold og om hvordan vi kan unngå vold, krig og konflikter. Mange slåss og slår hverandre når de er uenige om noe. Vi snakker om tilgivelse og om hvordan vi kan løse konflikter uten vold, forteller et av barna. Tegningene, historiene og erfaringene til disse barna og ungdommene er unike, verdifulle og ekstremt viktige for voksne å lytte til. Særlig når et land som Uganda skal skape fred og bygge opp igjen samfunnet igjen etter krig og konflikter og når organisasjoner som Redd Barna skal bidra til å skape endring for barn. De unge i fredsklubben prøver også å være gode forbilder ved å ikke bruke vold i konflikter på skolen. Både Oscar og kameraten Collins prøver å begrense bruken av vold, for det er vanlig med mange slåsskamper, trusler og slag på skolen. Vi snakker med barn og ungdommer som sloss, og prøver å roe dem ned. Vi vil gjerne være gode rollemodeller, og gå foran med et godt eksempel. Vi oppfordrer folk til å finne fredelige måter å løse problemer på uten å bruke vold, forklarer Oscar. Kultur og holdningsendringer Krigen i Nord-Uganda har rammet hele samfunnet, også utbredelsen av tradisjonell kultur og dans. I fredsklubben lærer elevene tradisjonelle danser og sanger, og bruker dette for å skape oppmerksomhet i lokalsamfunnet: Når folk hører trommene kommer de strømmende til. De samler seg rundt oss når vi danser og synger. Etter forestillingen snakker vi om fred og forteller budskapet vårt. Vi forteller også om hvor viktig det er at barn får gå på skolen også foreldreløse barn og jenter. Dans er veldig populært, det kommer masse folk for å se på oss. Det er en lur måte å få oppmerksomhet på. Mange liker det så godt at de gir oss gaver, andre betaler for at vi skal opptre på fester og arrangementer. Barna snakker om voksnes rusmisbruk, vold mot barn og fordommer mot foreldreløse, tidligere barnesoldater og jenter. Medlemmene forteller hva barn trenger og hvordan de ønsker at de voksne skal være. Slik ønsker de å skape et mer fredelig samfunn. Solidaritetsarbeid Medlemmene i klubben støtter også forel- Vi snakker om det vi har opplevd på grunn av krigen og hva vi trenger for å få det bra igjen. Vi snakker om vold og om hvordan vi kan unngå vold, krig og konflikter. pashek a (15) 8 redd barna magasinet redd barna magasinet 9

6 tema FRED dreløse barn og barn som har gitt opp både skolen, håpet om fred og et bedre liv. Mange barn har opplevd vonde ting og mye motgang. Elevene i fredsklubbene snakker med dem, motiverer dem og prøver å få dem tilbake til skolen. Vi finner dem som trenger det mest og prøver å gjøre noe for å støtte dem. Det kan være alt fra å hjelpe til hjemme eller å gi dem ting de trenger. Det trenger ikke være penger. Vi støtter dem som har gitt opp håpet, som ikke orker mer. Vi snakker med dem, og prøver å oppmuntre dem til å holde fast på troen på at livet kan bli bedre. Hva er bra med fredsklubben, og hva føler dere at dere har oppnådd? En jente rekker hånden i været. I fredsklubben snakker de voksne til oss med respekt. Vi unge kan ta ordet og bli lyttet til. I bushen var det mye vold, dreping og stygt språk. Jeg liker meg her. Jenta i skoleuniform har vært barnesoldat. Hun og de andre elevene på skolen må finne måter å takle forhistorien hennes, slik at hun kan komme seg videre og få fortsette skolegangen sin. Fredsklubbene bidrar til dette. Dersom ungdommer kan bidra positivt på skolen og i nærmiljøet sitt, reduserer det faren for å bli rekruttert til væpnete grupper og for å droppe ut av skolen. Slik kan klubbene bidra til å gi elever mening i hverdagen og håp for framtiden. Ikke vend det døve øret til! Vi voksne skal hjelpe barn, men barn kan også hjelpe seg selv og oss! Barn har viktige ting å si oss, men da må vi lytte til dem og ta dem på alvor. TEKST: ELIN TOFT Annette Giertsen har klokketro på barn. De siste årene har hun arbeidet med barns medvirkning i fredsbygging, og hun er imponert over hva hun har sett: Barn tar ofte gode initiativ, og de har gode løsninger. De bidrar gjerne til å bedre sin egen situasjon, som å støtte jevnaldrende og bidra til forsoning i lokalsamfunnet, eller å utfordre politikere til å følge opp barns rettigheter, understreker seniorrådgiveren i Redd Barna. Hun trekker fram flere viktige effekter av at barn får medvirke og være med på å bestemme i saker som angår dem: Barn får kunnskap gjennom å delta. De utvikler seg og lærer om seg selv og andre, om samarbeid og om samfunnet som de er en del av. Samtidig lærer de å påvirke beslutningstakere og andre på gode og konstruktive måter. Å trekke barn med i for eksempel fredsprosesser, gir barn grunnlag for å håndtere konflikter nå og i fremtiden. Spillerom Redd Barnas oppgave er å legge til rette for barns mulighet til å påvirke og medvirke på en meningsfull måte, blant annet ved å gi dem de spillerommene de trenger. Det kan være ved å lære barn og unge opp i hvordan de kan analysere egen situasjon, kontakte politikere eller andre beslutningstakere og presentere synspunkter og forslag for dem. Det kan også være ved å støtte dem i opprettelsen av barneklubber og ved å la dem komme til orde i voksnes organisasjoner. På den måten er vi med på å innfri barns rett til deltakelse, slik den er nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter. Redd Barna står ansvarlig overfor barn med alt vi gjør, på samme måte som vi står ansvarlig overfor dem som støtter oss økonomisk. Men vi er ennå ikke i mål med hvordan vi kan nyttiggjøre oss barns deltakelse i organisasjonen vår, understreker Giertsen. Hun legger imidlertid til at barn ikke nødvendigvis må mene noe om alt, og heller ikke på død og liv delta i alt. Rådene deres skal heller ikke alltid følges de skal vurderes og begrunnes på lik linje med råd fra andre grupper. Å komme dit vil være et stort fremskritt, slår rådgiveren fast. Evaluering Barn fra Uganda, Nepal, Guatemala og Bosnia-Herzegovina var tidligere i vinter samlet i Oslo for å presentere hvordan de har arbeidet med fredsbygging. Barna er del av en stor evaluering som har pågått i over to år, ledet av Redd Barnas seniorrådgiver Annette Giertsen. Evalueringen, der barn og unge har deltatt i prosessen, viser blant annet at barn er dyktige fredsagenter. Mer enn 600 barn og unge i de fire landene har vært aktive i evalueringen og rapporten «Adult s war and young generation s peace», og over 2000 barn ble konsultert. Dette sier Barnekonvensjonen om barns rett til medvirkning Tegner krigens virkninger Et enkelt redskap for å finne ut hvordan krig og konflikt virker inn på barn, er såkalt kroppskartlegging: Å bruke en kroppsform for å utforske jenter og gutters erfaringer med krig, konflikt og fredsbygging. Det er viktig at barna jobber sammen i grupper. Et barn legger seg ned på et stort papirark, mens de andre barna tegner konturene av kroppen. Den tegnede figuren representerer alle barna i gruppen. Tegningen kan brukes for å utforske og dokumentere barnas synspunkter og erfaringer med hvordan krig, konflikt og fredsarbeid har påvirket barnas liv. Bruk tusj og skriv på arket, med piler inn til de ulike kroppsdelene. Artikkel 12: Å si sin mening og bli hørt Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt. Her har det skjedd veldig mye de siste årene, både i Norge og ute i verden. Barn uttaler seg og blir hørt på mer sensitive felt, som for eksempel om vold og overgrep. I Uganda deltar barn og ungdom med selvstendige bidrag til fredsforhandlingene mellom ugandiske myndigheter og opprørere. Dette er blitt mulig fordi barna har dokumentert og reflektert over virkningene av den væpnete konflikten, og fordi voksne har fanget opp barnas synspunkter og invitert barna inn i videre samtaler. Artikkel 13: Få og gi informasjon Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter. Barn står opp for sine rettigheter på en annen måte enn tidligere. I mange land våger barn mer enn før, og de blir også lyttet mer til. I Nicaragua organiseres nettverk i lokalsamfunnene som omfatter over 7500 barn og unge. Gjennom nettverkene utarbeider barna sine programerklæringer om barns rettigheter. De presenteres deretter til kandidatene i de lokale valgene, og følger opp myndighetenes gjennomføring av programerklæringen. Artikkel 14: Tanke-, samvittighetsog religionsfrihet Barnet har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Staten skal respektere foreldrenes retter og plikter til å opplyse barnet om sine rettigheter i slike spørsmål. I Etiopia går barn for eksempel imot tidlig giftemål og lager teaterforestillinger hvor de tar opp dette - og får gjennomslag: inngåtte ekteskap blir annullert og færre nye ekteskap mellom barn blir inngått av foreldrene. Når det gjelder jenters rett til skolegang, blir foreldre kontaktet av medlemmer av barneklubber og informert om barns rettigheter. Dette har ført til at flere jenter får gå på skole. Artikkel 15: Organisajonsfrihet Barnet har rett til organisasjons- og forsamlingsfrihet. Dette har Redd Barna arbeidet mye med. Barnestyrte grupper finnes nå i alle land som Redd Barna jobber i. Det finnes blant annet hele 9000 slike grupper i Nepal. Ideen om barns medvirking er av forholdsvis ny dato. Flere av artiklene i Barnekonvensjonen, som så dagens lys for snart 20 år siden, fastslår barns rett til å innvirke på eget liv. 10 redd barna magasinet redd barna magasinet 11

7 tema FRED Verdens nye fredsmeglere De har forhandlet med opprørsledere og påvirket fredsprosesser. Barn er verdens nye fredsarbeidere. Tekst KARINE ØSTTVEIT, A-magasinet Foto ROLF M. AAGAARD Han er allerede en erfaren fredsmegler. Seksten år gamle Bibek Ale fra Nepal har forhandlet frem en avtale med opprørsstyrkene, skaffet skolestipender til fattige barn, og fått en hel landsby til å slutte med å diskriminere tidligere barnesoldater. Sammen med fjorten andre ungdommer var han nylig i Norge for å presentere den mest omfattende rapporten om barns fredsarbeid som noen gang er utarbeidet. I to år har norske rådgivere fra Redd Barna fulgt barn i Uganda, Bosnia-Hercegovina, Nepal og Guatemala i deres arbeid for fred. Barn er på mange måter en uoppdaget ressurs i fredsprosesser, mener seniorrådgiver Annette Giertsen i Redd Barna. Hun står bak evaluerings- og forskningsprosjektet. Fredsprosesser og forsoning etter krig er komplekse prosesser. Er barn erfarne nok til å se alle sider? Ja, hvis de får tilstrekkelig og tilrettelagt informasjon i forkant. Det er ikke noe mål at barn skal sitte som små voksne rundt forhandlingsbordet, men barn kan bidra med sine innspill. Mange steder utgjør de nesten halvparten av sivilbefolkningen, sier Giertsen. A-magasinet møtte fire av de unge fredsarbeiderne for å høre deres historier. forhandlere: Maria, Bibek, Vicky og Tijana er alle arbeid for fred. erfarne fredsmeklere i hjemlandene sine. I to år har rådgivere fra Redd Barna fulgt barn i Guatemala, Nepal, Uganda og Bosnia-Hercegovina i deres Maria Tiniguar Argueta (16), Guatemala 36 års borgerkrig ble avsluttet med en fredsavtale i FRED FOR MEG er at vi kan bo uten vold også innen familien. Jeg var bare fire år da krigen tok slutt, men den har påvirket meg mye likevel. Både broren og søsteren min døde under krigen. Faren min har fortsatt problemer med nervene. Iblant slår han. Mishandling av barn er én av ettervirkningene av borgerkrigen, fordi så mange sliter med nerver og alkoholisme. Derfor har vi fredsgrupper i landsbyene. Jeg har ansvaret for 35 barn i min landsby. Når vi er sammen får barna fortelle om sine opplevelser, og så diskuterer vi årsakene. Vi kan ikke tvinge foreldrene til å slutte å slå. Men vi råder barna til å forsøke å snakke med foreldrene sine om problemet på en fredelig måte, og dermed bryte det negative mønsteret. Hvis man klarer det, tror jeg barn kan endre mye. Tijana Trifkovic (14), Bosnia-Hercegovina I krigen, som varte fra 1992 til 1995, måtte halvparten av landets befolkning flykte. Jeg bor i Srebrenica. Jeg har hatt en nydelig barndom. Jeg var bare ett år da krigen sluttet, og foreldrene mine har aldri snakket om den. De mener at vi barn må få begynne med blanke ark, uten å tenke på krig hele tiden. Nå har jeg vært med i fredsklubben i tre år. Vi møtes etter skoletid, og jobber blant annet med å få ungdom til å møtes på tvers av etniske grupper selv om det fortsatt er mange segregerte skoler. De som går der, treffer aldri barn fra andre etniske grupper. På dette prosjektet ble alle kjent med de andre gruppene og foreldrene møttes også. Jeg tror det var veldig viktig, ikke minst for foreldrene. 12 redd barna magasinet redd barna magasinet 13

8 tema FRED barn i gjetersamfunn i Etiopia og Uganda har fått begynne på skole gjennom Redd Barnas arbeid. Dette er helt nytt i deres kultur. Barna får undervisning på sitt eget lokale språk. Vicky Apiyo (18), Uganda Borgerkrigen pågår fremdeles etter flere tiår med krig. JEG ER ATTEN ÅR, og har aldri opplevd fred. Men inne i hjertet mitt har jeg et bilde av hvordan det er. Jeg tror alle barn har et hjerte for fred. Vi har mer håp enn voksne. Vi vil se fremover, og ikke bakover. Det er derfor vi kan gjøre en forskjell i fredsprosessen. Da jeg vokste opp, bodde vi i vårt eget hus og levde av å dyrke grønnsaker. Så ble faren min angrepet av soldater og drept. Da flyttet vi til en flyktningleir. Der er det ikke plass til å dyrke noe. Og jeg var alltid alene. Da det var fredsforhandlinger i Juba i Sudan, samlet vi representanter for alle fredsklubbene i Nord-Uganda, og ble enige om hva vi barna synes er viktigst i en fredsavtale. Det kom politikere for å møte oss, og de tok med meningene våre til fredsforhandlingene. Barna i fredsklubbene er opptatte av forsoning. De voksne vil at rebellene og soldatene skal stilles for retten når fredsavtalen undertegnes. Vi vil ikke det. Vi vil ikke at landet vårt skal leve i fortiden. Jeg mener at vi må komme oss videre nå. Vi må si unnskyld og mene det. Og så må vi tilgi. Vi fikk hjelp av UNICEF og Redd Barna til å formidle vårt syn både til lederen for opprørerne og til regjeringen. Og da forslaget til fredsavtale var klart, kunne vi tydelig se at de hadde tatt hensyn til våre meninger på noen punkter. Nå har vi hatt to år uten å høre skuddsalver. Familien min har flyttet hjem. Men naboene våre kom hjem før oss, så de har tatt jorden vår. Opprørerne skyter ikke lenger, men det er fortsatt mye landminer og mange væpnede ran. Men i hjertet mitt har jeg altså dette bildet av fred. Bibek Ale (16), Nepal Maoistene har drevet væpnet kamp siden 1990-tallet. DA JEG VAR ÅTTE, ble faren min drept av maoistene. I årene etterpå ville jeg helst bare være alene og tenke på pappa. Likevel ble jeg med i barneklubben. Der forsøker vi å gjøre en forskjell. Maoistene likte ikke barneklubben. De skjønte ikke hvorfor vi ville møtes, og hva vi ville utrette. Ofte kom de på møtene våre og sa at vi ikke fikk lov til å samles, eller tvang hele barneklubben til å være med på demonstrasjoner om natten. Og så kidnappet de barn, for å bruke dem som barnesoldater eller hjelpere. Ofte var det de mest aktive barna i barneklubben som forsvant de har autoritet til å lede andre barn. Da jeg ble valgt til leder i barneklubben i landsbyen, var jeg redd for at de skulle ta meg også. I stedet innledet jeg forhandlinger med maoistene. Jeg inviterte dem til å bli med på møter hos oss, og forklarte at vi ikke drev noen sammensvergelser mot dem, men i stedet jobbet for fred og mot krig, alkoholisme og barnemishandling. Jeg var redd da jeg snakket med dem, og tenkte på at det var de som hadde drept faren min. Men etter at jeg hadde møtt dem noen ganger, fikk vi lov til å holde møter igjen. Ingen barn i landsbyen er blitt kidnappet siden da. Vi er ikke de eneste som jobber for fred. Barneklubber i hele Nepal har forhandlet med maoistene og regjeringshæren om å respektere skoler som en fredssone. Nå tar de seg ikke inn på skoler lenger. Flere av barneklubbene har også forhandlet med de væpnede gruppene om å slippe fri kidnappede barn. Om barn kan bidra til fred? Det er klart! Og det er jo vi som skal leve i freden. Barnas verden i tall barn på flukt i Sri Lanka har fått leke trygt på barnevennlige områder satt opp av Redd Barna i flyktningleire. Slike sikre områder kan være det første steget mot å opprette lokalt baserte sikkerhetssoner i samarbeid med både lokale og nasjonale myndigheter. 330 kidnappede barn i Sri Lanka har det siste halve året blitt satt fri fra væpnede grupper. Ved Redd Barnas hjelp er de blitt gjenforent med familiene sine. 116 skoler over hele Nepal er nå erklært fredssoner. Arbeidet med fredssoner ble startet av Redd Barna i prosent av alle flyktninger i verden er barn. 4 milliarder mennesker lever i fattigdom. Hele 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom, det vil si på under én dollar per dag. Et av FNs tusenårsmål er å halvere fattigdommen innen Det er i dag 6,2 milliarder mennesker på jorden. 27 sterke Redd Barna-organisasjoner utgjør Den internasjonale Redd Barnaalliansen som arbeider for og med barn i nesten 120 land. Dette gjør Redd Barna til verdens største uavhengige bevegelse for barn Folketallet i verden var så stort 14. april Følg utviklingen fra dag til dag på Redd barna ungdom Press Stem for barna Det at barn ikke har stemmerett er ingen god unnskyldning for å holde deres interesser utenfor debattene i den kommende valgkampen. «Barn har ikke fulle borgerrettigheter. De har ikke stemmerett. De er ikke myndige. Barn forholder seg til sine foreldre. Når de sendes på gaten, er det for å fremme foreldrenes syn. Barn i denne alderen har ingen selvstendig mening eller forutsetning for å forstå hva Midt- Østen konflikten handler om. Like så lite som de har forutsetninger å opptre som politiske aktører i det offentlige rom, enten det skjer i form av deltagelse i en debatt eller at de bruker sin ytringsfrihet.» Skrevet av Kirsten Kolstad Kvalø Leder PRESS KLAR TALE: Tirill Sjøvoll, nestleder i PRESS, konfronterer statssekretær Kjell Erik Øie i Barne- og Likestillingsdepartementet. Foto: PRESS Avsnittet over er hentet fra en kommentar i ukemagasinet Ny Tid, der ansvarlig redaktør Magne Lerø kommenterer barns deltakelse i demonstrasjoner mot krigen på Gaza. Lerø undergraver i praksis Barnekonvensjonens artikkel nummer 12 om barns rett til å si sin mening. Lerø mener altså at dersom et barn mener noe, har han eller hun fått meningen fra noen andre, fortrinnsvis foreldrene sine. Er det sånn da at når et menneske over 18 år mener noe, har vedkommende funnet opp meningen selv? Nei, sånn er det selvsagt ikke. Vi leser, ser på TV, lærer på skolen eller arbeidsplassen, snakker med folk og lar oss engasjere - alle sammen. Skal barn da nektes å uttrykke sitt engasjement? Jeg mener, i motsetning til redaktør Lerø, at barn har egne meninger og at de har forutsetninger til å forstå og mene mye om politikk. Det er faktisk helt naturlig at et barn lar seg opprøre over krigen i Gaza. Du trenger ikke studiepoeng i Midt-Østen-kunnskap for å ha gode og kvalifiserte meninger, og ha et ønske om å gjøre noe. Empati er en sterk og viktig verdensmakt, som barn ofte er i bedre stand til å utnytte enn voksne. Barn har enn så lenge ikke stemmerett. Heldigvis er det prosesser på gang for å senke stemmerettsalderen, noe PRESS har etterlyst i flere år. Men en god stund til kommer norsk politikk og spørsmålet om hvem som skal styre landet til og avgjøres av voksne mennesker alene. Da er det viktig at vi gir barna plass i debattene før vi velger, slik at vi kan gjøre gode valg på vegne av dem. Valgkampen før høstens stortingsvalg er i gang, og uten invitasjon er det vanskelig for barn å delta. Det til tross for at de utgjør over en million av Norges befolkning, og at de påvirkes av alle beslutninger vi tar. Det er vårt ansvar, som voksne, å sørge for at barns interesser blir debattert og at barn blir involvert. Godt valg! Bli med Press på sommerleir 2009 I sommer arrangerer PRESS Redd Barna Ungdom sommerleir for deg mellom 13 og 25 år. Vi skal bade, grille, få besøk av gode innledere, høre konserter, kose oss og få god innsikt i PRESS sin politikk. Datoen er august, det koster 600 kroner for hele herligheten (inkl. reise). Vi skal være på Vestoppland Folkehøgskole hvor det alltid er sol. Meld deg på PRESS sin sommerleir på Valgkampen før høstens stortingsvalg er i gang, og uten invitasjon er det vanskelig for barn å delta. Det til tross for at de utgjør over en million av Norges befolkning, og at de påvirkes av alle beslutninger vi tar. 14 redd barna magasinet redd barna magasinet 15

9 Petter Northug jakter gull for Redd Barna + 1 Når skiløperen Petter Northug står på pallen, jubler Redd Barna. Hver medalje betyr nye skoleplasser for barn i krigsområder. TEKST: ELIN TOFT Petter Northug er både VM-konge og norgesmester, med andreplasser i årets Verdenscup og Tour de ski. I tillegg til å være et stort forbilde for unge og gamle, brenner han for Redd Barna. På Team Northugs hjemmeside kan vi følge med på hvordan pengene har strømmet inn til Redd Barna de siste årene. Gunstig avtale Petter Northug inngikk i fjor en avtale med hovedsponsor SAS: I stedet for at trønderen selv skulle få utbetalt bonuser for sine pallplasseringer, skulle hele beløpet tilfalle Redd Barnas kampanje «ABC redder barna». I tillegg bestemte SAS seg for å matche beløpet, slik at Redd Barna får dobbelt opp av Northug-bonuser hver gang Petter havner på pallen. Avtalen har vist seg å være meget gunstig: Redd Barna har fått inn rundt kroner på Northugs pallplasseringer. For min del er dette en fin avtale. Jeg hadde lyst til å tenke nytt, og synes det var en god idé å støtte Redd Barna og «ABC redder barna»-kampanjen. Det funket bra i fjor, så vi bestemte oss for å kjøre på med en sesong til. Det har gått bra i år også, sier Petter Northug beskjedent, og forsetter: - Jeg synes det er godt å få bidra på min måte. Jeg vet at når jeg går bra på ski, bidrar jeg samtidig til et formål som trenger pengene så utrolig mye. Bøssebærer Petter Northug har fått positive signaler fra løpere rundt seg på avtalen han har med Redd Barna, og håper flere vil gjøre som ham i neste sesong. I alle fall håper jeg at jeg er på lag med Redd Barna når jeg står på start neste sesong! smiler 23-åringen. Han forteller at det er flere grunner til at han valgte å støtte Redd Barna. Redd Barna er den organisasjonen jeg kjenner mest til og vet mest om. Det er betryggende når en gir såpass mye penger til en organisasjon, at en vet noe om den og har tillit til den, sier Petter. Og ja, som barn gikk han med bøsse for Redd Barna! Vi pratet en del om solidaritet og omtanke for andre da jeg vokste opp. Det var naturlig i vår familie. Dessuten gikk jeg på Søndagsskole et par år, og der var solidaritet med dem Til som 60+ ikke 1 har det like bra som oss i fokus. Så dette er et tema som har fulgt meg gjennom mange år. Bidrar med skole Da Petter Northug skulle velge en organisasjon å støtte, ville han gjerne støtte en organisasjon som jobber med barn. Det er veldig ålreit å gi til de minste, synes skiløperen. Det er i de årene du er liten at du trenger mest hjelp og støtte. Når jeg samtidig kan bidra til noe så viktig som skolegang for barn i krigssoner, så er det enda bedre. Selv om mye at livet til Petter Northug dreier seg om trening og ski, får han tid til å følge med på det som skjer ute i verden. Men i min situasjon er det begrenset hvor mye jeg kan engasjere meg direkte. Derfor er jeg glad for at jeg får gjøre min greie: gå på ski, og har fokus på å gå så fort som mulig. Når jeg lykkes med det, så er det positivt for Redd Barna også. Jeg følger med på Redd Barna. Og så er det moro å se hvordan Redd Barna-søylen på hjemmesiden min vokser, smiler skiesset. Vær ute, ha det gøy! Han har sine nedturer, men kommer seg fort ovenpå igjen. Stort sett glad og imøtekommende, karakteriserer Petter seg selv. Jeg biter tennene sammen og kommer alltid tilbake. I dette gamet kan en ikke gi seg fordi om en møter motbakker. Jeg tror ikke vi kan bli flinke nok til å stå på i motgang, sier mannen som trener rundt 850 timer i året. Noen uker om sommeren er det som verst, da trener han timer. Da er hverdagen å spise, trene og hvile ikke noe annet. I konkurransesesongen er det mindre trening, men desto mer løp i helgene og reising i uka. Det viktigste er likevel å ha det artig. Du må ha det gøy, selv om du trener og står på. Jeg hadde ikke blitt så god hvis jeg ikke synes det jeg driver på med er så moro. Det er viktig å ha med seg gleden i det en gjør, uansett hva det er. Selv var jeg lite styrt av voksne når det gjelder trening. Vi bor på en liten plass og her kunne jeg drive på med mine egne ting, det vil stort sett si å røre på seg hele dagen. Det er jeg veldig glad for, for det ga meg et godt grunnlag for å tåle mye trening som voksen. Hvilket råd vil du gi til barn og ungdom som har lyst til å satse på idrett? Vær ute og ha det gøy det er det beste rådet jeg kan gi! sier verdensmester Petter Northug. vinn vinn: Når Petter Northug går godt på ski og samler gull, får barn i krigssoner skoleplasser. Foto: Lise Åserud/Scanpix Det viktigste noen kan arve, er en mulighet. Gjennom en testamentarisk gave til Redd Barna, kan du bidra til at Pablo og andre barn får mulighet til utdannelse og et bedre liv. Redd Barna tilbyr gratis advokatbistand dersom du vil vite mer om hvordan du kan tilgodese en hjertesak. Kontakt oss på telefon Det viktigste noen kan arve, er en mulighet. 16 redd barna magasinet redd barna magasinet 17

10 slik redd barna ser verden Redd Barna advarer om at ytterligere ti millioner barn vil bli underernært på grunn av verdens økte matvarepriser. foto: redd barna/menaca caluaneratne foto: redd barna/eman mohammed Knalltøft liv i leirene sri lanka Livet for flyktningene i Sri Lanka er svært vanskelig. Leirene er overfylt. Redd Barna har registrert hundrevis av barn som har kommet bort fra foreldrene sine i krigskaoset. Mange barn er traumatiserte etter å ha opplevd krig på nært hold, måttet flykte flere ganger under dels dramatiske omstendigheter og på grunn av belastningene ved å være på egenhånd i usikre omgivelser. Redd Barna krever at både regjeringsstyrkene og geriljaen må overholde internasjonale forpliktelser og regler for å sikre sivilbefolkningen. Det må alle parter i konflikten overholde. Gro Brækken i Gaza gaza Redd Barnas generalsekretær var tidligere i vår på besøk i Gaza personer, de fleste barn og deres familier, har fått livsviktig nødhjelp fra Redd Barna etter at krigen i Gaza brøt ut 27. desember i fjor. Alle som bor i Gaza er på en eller annen måte traumatisert, og situasjonen er svært alvorlig for barna. Man kan se på selv små barn at de har vært utsatt for svært sterke påkjenninger. Barna er stille og stive i ansiktene, sier hun. Brækken påpeker at blokaden er et kjempeproblem. Humanitær hjelp slipper ikke inn, ikke en gang skrivebøker kan tas inn i Gaza. krokodille-elv: Barn flykter alene over grensen til Sør-Afrika, mange over elva Limpopo. Farlig flukt fra fattigdom ZIMBABWE Isabell (13) forsøkte å flykte fra hjemlandet Zimbabwe. Hundrevis av barn har til nå lagt ut alene på den farefulle ferden over krokodilleelven Limpopo. Tekst ragnhild sofie rygg zimbabwe Isabell har ikke pass, og måtte derfor reise illegalt til Sør-Afrika. Dermed var hun avhengig av menneskesmuglere for å klare å krysse elven og bushen rundt grenseområdet. Jeg var så redd da jeg var ute i bushen, både fordi det er mange ville dyr der, og fordi politiet kunne finne meg, forteller Isabell. Hun klarte å komme seg både gjennom bushen og over elven, men ble tatt av sørafrikansk politi like etter. Isabell ble satt i fengsel sammen med voksne uten noen form for beskyttelse. Hun fikk ikke mat på flere dager, og måtte sove rett på gulvet. Så ble hun sendt tilbake over grensen til Zimbabwe. På den andre siden av grensen driver Redd Barna et mottakssenter for barn som har prøvd å flykte. Stort sett er det helt fullt av barn som på egen hånd har rømt til Sør- Afrika til Zimbabwe. Vi gir dem mat, beskyttelse, et sted å sove og nødvendig medisinsk oppfølging. Deretter kontakter vi sosialarbeidere i hjembyen deres og samarbeider slik at barna trygt kan reise tilbake, forteller Alec Mhone, lederen ved mottakssenteret.. Isabell drømmer om å bli lærer når hun blir voksen. Men et ødelagt skolesystem hindrer foreløpig at denne drømmen går i oppfyllelse. Anne Pedersen, Redd Barnas regiondirektør for Afrika, forteller at for mindre enn ti år siden hadde Zimbabwe et av de beste utdanningssystemene i det sørlige Afrika. Da gikk nesten samtlige barn på skolen, rundt 80 prosent, mens nå er tallet på rundt 20 prosent. Mangel på utdannelse kan være livstruende på lang sikt. I dag dør ett av ti barn før de fyller fem år. En av de viktigste faktorene for å påvirke barnedødeligheten er at mødre får utdannelse, sier Pedersen. foto: redd barna foto: redd barna/elin toft Gull til Redd Barna Magasinet norge Redd Barna Magasinet har stukket av med seieren for beste magasinfoto i 2008 i konkurranse med rundt 100 magasiner og blader. Bildet er tatt av fotograf Karin Beate Nøsterud på en Redd Barna-støttet klinikk for sultofre i Etiopia, og viser fem år gamle Batere som ligger og hviler på et blått teppe. Juryens begrunnelse: Å juryere bilder av krig, katastrofer og mennesker i nød, er vanskelig. Men i dette bildet makter fotografen å skildre nøden på en varsom, nesten pen måte. Karin Beate Nøsterud behersker alle fotografiets viktigste virkemidler lys, farger og komposisjon. Redd Barna er størst i Nepal nepal Redd Barna er nå den største humanitære organisasjonen i Nepal. Ledelsen er norsk. 1. april i år slo Redd Barna Norge og søsterorganisasjonene fra USA og Japan seg sammen i Nepal. Sammen er vi mer slagkraftige og effektive i vårt arbeid for å innfri barns rettigheter i Nepal, sier landdirektør Gunnar Andersen. Under borgerkrigen samarbeidet vi med begge sider, både maoistene og regjeringen, for å støtte barna. Vi har blant annet gjennom skolearbeidet vårt vist at vi jobber for de svakeste og mest sårbare barna, uansett foto: karin beate nøsterud maktforhold og styresett. Dette har gitt oss positive kontakter som vi kan arbeide med videre, forteller Andersen. Han mener den tunge og vanskelige tradisjonen med barnearbeid er en av de største truslene mot barn i Nepal. 1,8 millioner barn er i delvis skadelig arbeid, tatt ut av skolen og bor borte fra foreldrene. Dessuten er Nepal et veldig vanskelig tilgjengelig land og vi har ofte et par dagers gange til prosjektområder. Når prosent av landets barn ikke har tilgang til skole, handler det også om områder som rett og slett er vanskelige å nå fram til. På egne bein guatemala I mars ble Redd Barna Norge sitt kontor i Guatemala stengt. Redd Barna har vært i Guatemala siden det store jordskjelvet i 1976, og har i første rekke arbeidet med skole, styrking av barns rettigheter og beskyttelse av barna som i generasjoner har levd med borgerkrig, konflikter og naturkatastrofer. Når vi nå faser ut i Guatemala og overlater stafettpinnen til Redd Barna Guatemala, er det i trygg forvissning om at landets egne klarer brasene selv. Vi forsetter arbeidet vårt gjennom guatemalske Redd Barna, sier generalsekretær Gro Brækken. Barna hardt rammet italia Barna er de mest sårbare etter jordskjelvet i Italia. Redd Barnas nødhjelpseksperter ledet av danske Jonas Keiding Lindholm er nå inne i det hardest rammede området for å sikre barna den nødvendige hjelpen for å takle sjokket fra naturkatastrofen. Mange barn er i sjokk etter jordskjelvet. Barn er vanligvis meget motstandsdyktige, men for at de skal komme over redselen og traumene fra naturkatastrofen, er det viktig at de får gjenopprettet normaliteten i dagliglivet igjen så fort som mulig, sier Keiding Lindholm. foto: redd barna/ingrid lund foto: contrasto/riccardo venturi 18 redd barna magasinet redd barna magasinet 19

11 Redd barna i Kongo Først tvang geriljaen meg til å bære bagasje for dem, og så tvang de meg til å kjempe. Vi fikk medikamenter av heksedoktoren. De kuttet meg i høyre lår, og så puttet de det rett i blodet. Jeg kunne drepe, jeg følte ingen ting og jeg var ikke redd. Når jeg kommer hjem igjen, vil jeg prise Gud for at jeg ikke døde i kamp. Og så vil jeg hjelpe foreldrene mine. Foreldrene mine vet ikke hvor jeg er. Jeg har ikke sett dem på fem måneder. Paul (12) tidligere barnesoldat Kongos glemte barn Tekst og foto i Kongo: Karin Beate Nøsterud Forholdene for barn er helt forferdelige i Kongo, det har jeg sett med egne øyne, sier generalsekretær Gro Brækken. Det finnes knapt noe land i verden i dag der barn blir utsatt for tilsvarende overgrep og mishandling. Det er hjerteskjærende når barn blir kasteballer for voksnes kynisme og kamp for egeninteresser, slik det skjer i Kongo i helt ekstrem grad, sier hun. Siden 1998 har 5,6 millioner mistet livet. Vi kan regne med at halvparten av dem er barn. Lengden på og intensiteten i denne krigen gjør den unik i vår tid, sier Gro Brækken. Det siste året har Redd Barna i Kongo fokusert på helse, skole og beskyttelse barn er gjenforenet med familiene sine barn er hjulpet ut av væpnede grupper. Nå står disse barna i fare for å bli dratt tilbake inn i krigen og bli rekruttert på nytt. For disse barna er det et stadig tilbakevendende mareritt. Barn som blir rekruttert inn i væpnet konflikt får ofte fysiske og psykiske skader. Barna blir traumatisert av å bli skilt fra familiene sine, og de er ofte vitner til henrettelser, vold og tortur. Mange av de unge jentene har nå selv fått barn, forteller Gro Brækken. Kongo er et eksempel på at verden ikke klarer å forholde seg til flere konflikter på en gang. Det er ingen tvil om at det er fryktelig for barn å vokse opp i deler av Kongo. Derfor er det viktig å få større oppmerksomhet på det som foregår der, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. 20 redd barna magasinet redd barna magasinet 21

12 Redd barna i Kongo Noen begynte å skyte: Shukuru forteller: Noen begynte å skyte i landsbyen. Mamma og jeg låste oss inne i huset vårt. Plutselig kom det kuler gjennom veggen. Jeg kjente at noe hardt traff meg i låret, og så at blod rant ut av benet mitt. Etter en stund tok mamma meg på ryggen og løp ut. De sloss rundt oss på vei til klinikken. Jeg var redd. Lyden av gevær er skummelt. Jeg vil lære å skrive og lese som andre barn, men jeg har aldri gått på skole på grunn av krigen og alle kampene. Finner ikke foreldrene sine: Tvillingene Kato og Katuro (8) er blitt adskilt fra mor og far. Kraftige kamper startet i landsbyen da foreldrene var ute for å handle, og alle måtte flykte. Redd Barna gjør nå alt de kan for å forene barna med foreldrene. Dette er en krevende jobb, men Buchaguzi Jonas fra Redd Barna gir ikke opp håpet. Han registrerer navn og alle detaljer. De fleste i leiren vet om en møteplass som Redd Barna har satt opp. Foreldre kommer hit for å finne barna sine, og barna kommer for å finne foreldrene. Venter på mor: Claude (5) venter på at lillebroren og moren skal komme hjem til hytta i leiren. De har dratt av gårde for å finne mat. Tusenvis av mennesker er samlet i flyktningleire i nordøstlige Kongo. Hyttene i Kibati flyktningleir er bygget av bast og plast, og har jordgulv. Barna som er alene i leire for internflyktninger er ekstra sårbare for overgrep, vold, utnytting og tvangsrekruttering til væpnede grupper. Redd Barna arbeider for å beskytte flyktningbarna. Trøster lillebror: Sifa (5) trøster sin tre år gamle lillebror Emmanuel. Han er syk, og i leiren har de liten tilgang på helsehjelp. Rundt halvparten av de som er drevet på flukt etter de voldsomme krigshandlingene øst i Kongo det siste halve året, er mindreårige. Hver eneste dag blir kongolesiske barn utsatt for overgrep, ofte fra de som skal beskytte dem. Konflikten skaper en helt uholdbar situasjon. Barn får ikke sine rettigheter til skole, helse og beskyttelse innfridd, sier generalsekretær Gro Brækken. 22 redd barna magasinet redd barna magasinet 23

13 slik redd barna ser Norge 800 enslige barn og unge med flyktningbakgrunn vil i 2009 trenge en kommune å bo i. Dette er en stor utfordring for kommune-norge. illustrasjonsfoto: øyvind toft Asylbarns skoletilbud kartlegging Redd Barna og NTNU Samfunnsforskning har sammen kartlagt skoletilbudet til asylsøkerbarn i Norge. Rapporten Asylbarns rett til skole konkluderer med at asylsøkerbarn ikke får et tilpasset undervisningstilbud og at kvaliteten på undervisningen som gis ikke er god nok. Det sitter mange barn i den norske skole i dag som faller ut både faglig og sosialt fordi undervisningstilbudet ikke tilrettelegges godt nok. Det haster å gjøre noe for disse barna, slik at de får den utdanning og skolesituasjon de har rett på. Rapporten kan lastes ned ved Nye aktivitetsgrupper i region øst frivillige Høsten 2008 gjorde Redd Barna region øst en ekstra innsats for å engasjere flere medlemmer i vårt frivillige arbeid for asyl- og flyktningbarn i Norge. Dette har resultert i flere nye aktivitetsgrupper. Alle aktivitetsgruppene trenger flere frivillige, så hvis du ser en gruppe nær deg og kunne tenke deg å styrke denne gruppen gjennom ditt engasjement, ta kontakt med regionost@ reddbarna.no. Det er etablert nye grupper på disse stedene i 08/09: Nesodden: Her organiserer frivillige og bosatte flyktningfamilier møtes og finner på aktiviteter i fellesskap. Askim: Her arrangeres det gymsalaktiviteter for familier som bor på Hobøl asylmottak. Frivillige tar også med egen familie. Drammen: Her organiseres det aktiviteter og utflukter for barna på Fossnes mottak i Drammen. Stokke: Her organiseres det leksehjelp og utflukter for ungdommene på Fossnes asylmottak i Stokke Lillehammer: Her legges det til rette for aktiviteter med enslig mindreårige asylsøkere på Gausdal mottak. INSPIRASJON: Siri og Lindis fra Bergen Redd Barna aktiv fikk inspirasjon til å fortsette sin frivillige innsats for flyktningbarn. Inspirerte frivillige Vi har fått inspirasjon til å fortsette med arbeidet, sier Siri Skulstad Wangen og Lindis Aas fra Bergen Redd Barna aktiv. Nesten hundre frivillige fra hele landet satte nylig av en helg for å lære mer om flyktningbarns situasjon. Tekst og foto BJØRN-RICHARD MONSEN flyktninger Programmet var fullt av spennende foredrag med variert faglig påfyll og inspirasjon til videre arbeid. Blant foredragsholderne var Gunn Aase fra Redd Barnas beredskapsgruppe, som ga et innblikk i situasjonen og arbeidet i noen av landene som barn og familier flykter fra. Karoline Seglem fra Folkehelseinstituttet presenterte sitt doktorgradsprosjekt om psykisk helse blant enslige mindreårige asylsøkere, og Lucy Smith delte erfaringer fra sitt arbeid i FNs barnekomité, for å nevne noe. Helgen ble avsluttet med en spennende paneldebatt med politikere fra de fleste store partier i Norge. Dere gjør en veldig viktig jobb som frivillige. Dere er en viktig del av integreringsprosessen i Norge, sa statssekretær i Arbeids og inkluderingsdepartementet Libe Rieber-Mohn. Hun startet paneldebatten der det ble diskutert om Norge bryter asyl og flyktningbarns rettigheter. Trine Skei Grande (V), Karin S. Woldseth (Fr.p), May Hansen (SV), Inger Lise Hansen (Kr.F) og Torbjørn Røe Isaksen (H) ble konfrontert med erfaringene til Redd Barnas frivillige. Redd Barna har grupper av frivillige en rekke steder i Norge, fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Ønsker du å være med som frivillig, eller få mer informasjon om arbeidet, ta kontakt med Ane Hagen Kjørholt på telefon Prosjektmidler utlyses i vår støtte Det er nå mulig å søke om prosjektstøtte fra Helse og Rehabilitering gjennom Redd Barna. Vi ønsker prosjekter på følgende fagområder: vold og overgrep, asylbarn, barnefattigdom, handel med barn, barns rettigheter og barns medvirkning. Det kan søkes om støtte til både forsknings- og operasjonelle prosjekter (utprøving av metoder, kartlegging, prosesser med barn, produksjon av filmer, etc.). For mer informasjon om Helse og Rehabilitering, se Hvis du synes dette høres interessant ut, ta gjerne kontakt med avdeling Barn i Norge i Redd Barna for å diskutere ideer. illustrasjonsfoto: øyvind toft Basarbarna springer ut ivrige Gjør som Camilla, Sikke og Mona: hold basar for Redd Barna! Du kan bestille gratis basarpakke på Send en kort tekst og et bilde til post@reddbarna.no og fortell oss om basaren din etterpå. student: Anfa H. Hashi går med glede rundt med bøsse for Redd Barna. Giverglede blant studenter engasjement I år samlet studentene ved Handelshøyskolen BI inn litt over kroner til Redd Barna. Det til tross for trange tider. Bøssebæring, kakesalg, kaffesalg og loddsalg hvor førstepremien er en ukes surfeferie i Portugal. En bursdagsgavedonasjon på svimlende kroner fra en masterstudent, garderobepengene fra studentpuben og generell inntekt fra andre hold på BI. Alt dette resulterte i hele kroner. står sammen: André Oktay Dahl (H) og Inga Marte Thorkildsen (SV). Tverrpolitisk mot vold stortinget Barnerettsgruppa på Stortinget har utfordret samtlige politiske partier på Stortinget til å forplikte seg til fem tiltak som skal hindre vold og overgrep mot barn i Norge. Redd Barna har bidratt til i utformingen av tiltakene, som trolig blir vedtatt på partienes landsmøter nå i vår og gjennomført i neste Stortingsperiode. De fem tiltakene dreier seg blant annet om etablering av Barnehus i alle fylker, pålegg til skoler og barnehager om å ha egne beredskapsplaner ved mistanke om vold og overgrep, skjerpet meldeplikt og økt kunnskap om vold og overgrep blant alle som jobber med barn. foto: redd barna/mai simonsen foto: redd barna/ingrid lund 24 redd barna magasinet redd barna magasinet 25