Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 267/13 13/13504 Søknad om tilskudd - sykkelrittet Tour of Norway /13 13/13994 Innlandsprosjektet - Merking og gradering av turstier og løyper /13 12/1000 Fordeling av driftstilskudd for Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) 270/13 13/13886 Tilskudd: Prøysen 100 år 271/13 13/7492 Forslag til grenseoverskridende regionalt samarbeidsprogram - Interreg Sverige-Norge /13 13/13195 Midler til ny bussterminal i Skotterud sentrum 273/13 12/5546 Hamar kommune - byutvikling i Vangsvegen med gate- og grønnstruktur - detaljreguleringsplan for Kvartal 121, Anne Diesens torg 274/13 13/13849 Nettverksgruppe universell utforming Hedmark og Oppland 275/13 13/13772 Fylkesrådets oppdragsbrev Hedmark Trafikk FKF 276/13 13/6694 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Høring 277/13 12/4222 Kommunedelplan E6 Moelv-Biri - Offentlig ettersyn

3 278/13 13/14194 Verdensarv Røros bergstad og Circumferensen - fordeling av tilskuddsmidler for /13 13/11934 Søknad fra Åmot kommune om tilskudd til miljøgata i Rena sentrum - opprusting av fv 615 Tollef Kildes gate 280/13 13/10258 Tilbudsstrukturen skoleåret 2014/ /13 13/8678 Pedagogiske priser - midler til kunstnerisk utarbeiding av diplom/mottagerbevis 282/13 13/13288 Regionale utviklingsmidler i Engerdal kommune Hvordan bruke Engerdals status som nasjonalparkkommune som grunnlag for utvikling 283/13 13/2187 Søknad om tilskudd til forstudie omstillingsprosjet Elverumsregionen 284/13 12/11769 Rekruttering, kompetanse og likestilling i Landbruket Tildeling av midler 285/13 13/11224 Finansiering - Forprosjekt Ny Giv i Rendalslandbruket 286/13 13/7722 Utstillingen "Det fantastiske treet" - Norsk Skogmuseum Søknad om støtte 287/13 12/2733 Prosjektet Tredrivern i Trefylket Søknad om regional medfinansiering 288/13 12/1309 Regional medfinansiering til omstillingsprosjekt i Kongsvinger 289/13 13/13936 Regional medfinansiering innovasjonsstruktur Hedmark 290/13 13/14107 Interregprosjektet Export 4 Seasons Regional medfinansiering

4 291/13 13/7317 Tilskudd - Vitensenteret Innlandet 292/13 12/289 Skapende Ungdomsmesse (SUM) i Fjellregionen /13 13/14315 Samarbeidende Kraftfylke. Kontigent for /13 13/14105 Østlandsforskning AS Oppnevning av kandidater til styre 295/13 13/14494 Representant/vararepresentant til styret i E6 Gardermoen- Moelv AS 296/13 13/14444 Forslag på styremedlem og varamedlem - E16 Kongsvingervegen AS 297/13 13/14452 Oppnevnelse av fylkeskommunens representant og vararepresentant til styret i Rv3 og Rv25 Hamar - Elverum AS

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 267/13 Søknad om tilskudd - sykkelrittet Tour of Norway 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 267/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Søknad fra Cycling Event Norway AS om tilskudd til sykkelrittet Tour of Norway 2014 avslås. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 267/13 Saksutredning Søknad om tilskudd - sykkelrittet Tour of Norway 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Sykkelrittet Tour of Norway har vært arrangert tre ganger i Norge, alle tre gangene med etapper i Hedmark. I 2013 vant hjemmehåpet Edvald Boasson Hagen sammenlagt for andre år på rad. Norsk Cykleforbund har engasjert selskapet Cycling Event Norway AS til å være arrangør og administrativt ansvarlig for rittet. Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) har godkjent søknaden om også å arrangere rittet i Norge den mai Cycling Event Norway AS søker om kr fra Hedmark fylkeskommune. Saksopplysninger fakta Arrangementet i 2014 går igjennom fem fylker. Tredje etappe har målgang i Elverum, mens starten på den fjerde etappen er lagt til Brumunddal. Det inviteres ca. 160 ryttere fordelt på 20 lag, fra forskjellige nasjoner. Arrangementet vil bli direkte overført på TV2 og det er stor medieoppmerksomhet rettet mot arrangementet. Totalrammen for budsjettet er på ca. kr Inntektene kommer i hovedsak fra sponsorog leverandøravtaler med næringslivet, men de søker også alle fem fylkeskommunene om tilskudd. I 2011 gikk arrangementet med et underskudd på ca. kr , i 2012 ca i overskudd og i 2013 går det mot balanse. Norges Cykleforbund bidrar med kr pr år. Hedmark fylkeskommune ga Norges Cykleforund kr i tilskudd i I 2012 ble søknaden fra Cycling Event Norway AS avslått, mens det i 2013 ble gitt et tilskudd på kr til Cycling Event Norway AS. Vurderinger Hedmark fylkeskommune gir støtte til flere store idrettsarrangement i fylket hvert år. Fylkesrådet har i sin tiltredelseserklæring uttrykt at man ønsker at Hedmark og Innlandet skal være det naturlige førstevalg for store idretts- og kulturarrangement. Derfor har Hedmark fylkeskommune bidratt med tilskudd til Tour of Norway tidligere. Samtidig er det vanlig at det ytes midler i en oppstartsfase og at slike arrangement etterhvert må kunne stå på egne bein økonomisk. Konklusjon Fylkesrådet ser positivt på at Innlandet har fått et internasjonalt sykkelritt, men finner ikke å kunne prioritere å støtte denne søknaden i 2014.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Lars Gotaas SAK 268/13 Innlandsprosjektet - Merking og gradering av turstier og løyper 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 268/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger et tilskudd på kr til Innlandsprosjektet for Utgiftene dekkes innenfor ansvar tjeneste 5403 prosjekt 2436 som styrkes med kr ved overføring fra fylkesrådets disposisjonspost konto Det forutsettes at Gjensidigestiftelsen bidrar med tilsvarende beløp. Det gjenstår etter dette kr udisponert på fylkesrådets disposisjonspost. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

8 Sak 268/13 Saksutredning Innlandsprosjektet - Merking og gradering av turstier og løyper 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Med bakgrunn i en henvendelse fra Gjensidigestiftelsen ble Innlandsprosjektet etablert i årsskiftet 2012/13. Fokus på prosjektet er lavterskel fysisk aktivitet i nærmiljøet gjennom å skilte og merke blant annet turløyper og stier etter en nasjonal skiltmal i Hedmark og Oppland. Interessen blant søkere og media har vært stor i 2013 og det er tydelig at mange ser et behov for slik tilrettelegging. Saksopplysninger fakta Innlandsprosjektet er nå ferdig med sitt første år. Vi mottok 35 søknader på til sammen 3 millioner kroner. Fylkesrådet fordelte kr 1 million (kr fra Gjensidigestiftelsen og k fra Hedmark fylkeskommune) til 14 søkere i sitt møte 21. mai Søknadene var godt fordelt i fylket og gode søknader med fokus på nærmiljø ble prioritert. Tilsagnene var stort sett noe mindre enn søknadsbeløpet, men allikevel slik at prosjektene er gjennomførbare. Tre av prosjektene er avsluttet og det ventes flere sluttrapporter nå før nyttår. Gjensidigestiftelsen har hele tiden hatt som ambisjon at prosjektet skal gjelde hele Norge. Pr dato er det 13 fylkeskommuner som har vedtatt at de skal være med og flere kommer etter. Det landsdekkende prosjektet har fått navnet: Turskiltprosjektet-det skal merkes i hele landet. Som en konsekvens av at prosjektet har blitt nasjonalt har det blitt etablert en nasjonal styringsgruppe bestående av Gjensidigestiftelsen (3 representanter) 3 fylkeskommuner, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes landsforbund og Friluftslivets fellesorganisasjon. Hedmark fylkeskommune er representert administrativt i styringsgruppa. Innlandsprosjektet, som da blir en del av det nasjonale prosjektet, vil fortsatt ha en egen arbeidsgruppe og tildelingen vil skje fylkesvis. Innlandsprosjektets arbeidsgruppe vil få noe redusert mandat da mye blir vedtatt på nasjonalt plan, men det er viktig at vi sikrer lokal forankring og at arbeidet og erfaringer blir samkjørt i Hedmark og Oppland. Det er etablert en tildelingsgruppe i Hedmark bestående av 3 personer fordelt på Forum for natur og friluftsliv, Destinasjon Femund Engerdal og Hedmark fylkeskommune. Denne gruppen innstiller til fylkesrådet som vedtar fordelingen. Vurderinger Fylkesrådets Hedmarkserklæring i 2020 legger vekt på gode forebyggende tiltak og økt fokus på fysisk aktivitet og tilgang til utmarka. I tillegg vil skilting og merking av turstier også sette

9 Sak 268/13 fokus på Hedmark som et konkurransedyktig reisemål. Et godt tilbud om lavterskel fysisk aktivitet i nærmiljøet er viktig for at befolkningen skal bli mer aktive. Dette er en god måte å sette fokus på lavterskel friluftsliv fra døra i dagliglivet og at det skjer etter en nasjonal standard gjør at kvaliteten og gjenkjennbarheten blir høy. Et godt og attraktivt tilbud i nærmiljøet kan redusere biltrafikk og det er naturlig å tro at lavterskel tilbud i nærområdet er gunstig i en travel hverdag. Friluftslivets infrastruktur har slitt med stor variasjon i kvalitet og tilretteleggingsgrad og en kvalitetsheving og standardisering vil gjøre sitt til at flere føler seg velkommen i utmarka. Konklusjon Fylkesrådet bevilger et tilskudd på kr til Innlandsprosjektet for 2014.

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 269/13 Fordeling av driftstilskudd for Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) Saksnr.: Utvalg Møtedato 269/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Det øremerkede tilskuddet til Idrettens Kompetansesenter Innlandet på kr fordeles på følgende måte: - Knutepunkt Sør-Østerdal «En region i bevegelse» kr Knutepunkt Glåmdal «Folkehelse og fysisk aktivitet» kr IKI sentralt v/norges Idrettsforbund kr Kr belastes konto Idrett og kr belastes Plan for fysisk aktivitet. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 Sak 269/13 Saksutredning Fordeling av driftstilskudd for Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune (Hfk) har siden 2008 vært med i et prosjekt kalt Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI). Dette har vært et prosjekt i samarbeid med Norges Idrettsforbund (NIF) og Oppland fylkeskommune (Ofk) hvor NIF har vært prosjekteier, mens alle tre partene har sittet i styringsgruppen og vært like store finansører. De tre første årene bidro partene hver med kr Hovedmålet til IKI har vært å samle Innlandet i arbeidet med å øke kompetansen innen idrettsområdet. Prosjektet er utvidet til å gjelde fram til og det søkes om støtte til videreføring av prosjektet. Saksopplysninger fakta Prosjektet har gjennomført mange tiltak i prosjektperioden og vi har mottatt gode statusrapporter for arbeidet som har vært utført. Et av tiltakene som har vært viktig for Hedmark fylkeskommune har vært opprettelsen av kompetanseknutepunkt i regionene (fire i Hedmark). Pr dato er det opprettet to knutepunkt (Sør-Østerdal fra våren 2010 og Glåmdal fra februar 2013). Disse knutepunktene har selv valgt sine satsingsområder. I Sør-Østerdal har Høgskolen i Hedmark avd. folkehelse hatt prosjektledelsen. Satsingsområdene er: -Målrettet opplæring av ansatte i skole og barnehage i tilbudet «Aktiv læring» med fokus på fysisk aktivitet i læring av tradisjonelle skolefag. -Utarbeidelse av konsept for «basistrening» der målgruppe er trenere i idrettslag. -Større arrangementer hvor fysisk aktivitet for alle har hatt fokus, -Opprettelse av nettsted der man kan hente kunnskap om fysisk aktivitet. I Glåmdal er det gjennomført mange og meget gode tiltak i den korte perioden prosjektet har vært i gang. Satsingsområdene er: Barn og unge i bevegelse. Samarbeid barnehage, skole, SFO og idrettslag. Anlegg for trim og idrett. Planlegging og koordinering, samt søknadsveiledning. Kurs/utdanning knyttet til tilrettelegging for fysisk aktivitet for folk i alle aldre. Høste erfaring og inspirasjon fra arbeidet fram mot Ungdoms-OL Utstrakt oppsøkende virksomhet. IKI sentralt jobber ut i fra fire tiltaksområder: Etablere nye kompetanseknutepunkt, koordinere/utvikle de eksisterende Integrere funksjonshemmede i idrett og skole Være en viktig bidragsyter overfor Ungdoms-OL 2016 Bli en nasjonal modell for kompetansebygging i idretten.

12 Sak 269/13 Hedmark fylkeskommune har deltatt i IKI, men har ikke hatt direkte medvirkning i det enkelte knutepunkt. Imidlertid har det vært mye samarbeid imellom partene. Hfk har sett det som formålstjenlig å ha direkte innflytelse i knutepunktene. Derfor har vi i samråd med Norges idrettsforbund valgt å gi midler direkte til knutepunktene, samtidig som vi opprettholder deler av midlene til IKI. Dette ble informert om til de berørte parter og det ble oppfordret å sende søknader innen 1.9. Fylkeskommunen har mottatt søknader fra begge knutepunktene samt IKI sentralt ved NIF. Knutepunkt Sør-Østerdal søker om kr Knutepunkt Glåmdal søker om kr og IKI v/nif søker om kr Glåmdal har vært operative fra februar Knutepunkt Sør-Østerdal har av ulike årsaker hatt lavere aktivitet i 2013, men er på ønsket nivå igjen fra slutten av IKI sentralt har hatt full virksomhet hele Hedmark fylkeskommune har også mottatt en søknad fra Regionrådet i Sør-Østerdal om støtte til å opprette en stiling som idrettsrådgiver i Sør-Østerdal etter modell fra knutepunktet i Glåmdal. Denne søknaden gjelder f.o.m. august 2014 og vil derfor bli behandlet i Vurderinger Vi ser mange positive ringvirkninger og resultater av knutepunktsatsingen. Stillingene og de tiltak som initieres har skapt betydelig økt aktivitet og klima for samarbeid blant de instanser som jobber for idrett, folkehelse og utvikling i regionene. Knutepunktene fungerer også som «forlenget arm» for Hedmark fylkeskommune og bidrar til gjennomføring av tiltak nedfelt i Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Spesielt viktig er tiltak rettet mot ungdom knyttet til satsingen på Ungdoms OL Viser for øvrig til vedlagte rapporter for tiltak gjennomført i knutepunkt Glåmdalen og knutepunkt Sør-Østerdal. Det er kr til fordeling for Det resterende beløpet på kr tas fra Plan for fysisk aktivitet. Det er ikke midler til å dekke omsøkt beløp og det foreslås derfor å dele potten for 2013 i tre like deler. Midlene utbetales i inneværende år Konklusjon Det øremerkede tilskuddet til Idrettens Kompetansesenter Innlandet på kr fordeles som følger: Knutepunkt Sør-Østerdal «En region i bevegelse» kr Knutepunkt Glåmdal «Folkehelse og fysisk aktivitet» kr IKI sentralt v/norges Idrettsforbund kr

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Jørn Øversveen SAK 270/13 Tilskudd: Prøysen 100 år Saksnr.: Utvalg Møtedato 270/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fatter følgende vedtak: 1. Fylkesrådet gir tilsagn til følgende prosjekter: Søker: Prosjekt: Tilsagn: 1 Ole Røhnebæk, Trill rundt Prestvægen og Prøysen gjennom opplevelser i naturen Kunstbanken Prøysen i Kunstbanken Camilla Granlien Trio Nå skinner sola Kvennstuggu-teateret Graset er grønt for æill Statsarkivet i Hamar Prøysen i samklang med historien Hans Kristian Rud Prøysenkonferanse Norsk Litteraturfestival Seminar og forestilling på Prøysenhuset Ingeborg Amundrud Blanke ark - nye tolkinger av Alf Prøysen Folkets hus Jømnvang Vårkonsert Big Easy Band Prøysen i storbandsdrakt Østnorsk jazzsenter Sommerkurs i storbandspill Ringsaker-operaen Prøysen & pubertet Stor-Elvdal kommune Arrangement om Prøysen Knut Erik Engemoen Bygdedyret Sum totalt kr.: Kr ,- belastes post , Andre museumstiltak som med dette blir redusert til kr ,-

14 Sak 270/13 2. Fylkesrådet finner ikke å kunne imøtekomme følgende prosjekter: Søker: Prosjekt: Tilsagn: 4 Geirr Lystrup Prøysen og damene - CD 0 5 Åsmarka bygdekvinnelag Jentekveld i Åsmarka 0 6 Camilla Granlien #miniprøysen Stange bibliotek Prøysen og outsiderne 0 10 Prosjektgruppa Prøysen i Med øre for Prøysen 0 Kongsvinger 13 Høgskolen i Hedmark, Rolf Utstilling 0 Jacobsendagen 15 Elverum menighets Året rundt med Prøysen 0 korskole 17 Sofies stuer Prøysen for eldre 0 21 Visegruppa Alf Konserter i Asker kommune 0 23 Tag studio Du og je og Prøysen 0 26 Solheimkoret Prøysen i KOR 0 3. Fylkesrådet finner ikke å kunne gi Kunstbanken garanti for deres søknad til Norsk kulturråd. Vedlegg: Matrise som viser fordelingen av midler. Hamar, Aasa Gjestvang Fylkesrådets nestleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 270/13 Saksutredning Tilskudd: Prøysen 100 år Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I 1914 ble Alf Prøysen født på Rudshøgda i Ringsaker. Prøysen sine verker og produksjon har utviklet seg til å bli en nasjonal kulturskatt. Fylkesrådet har tidligere besluttet at hans 100-års dag bør markeres og i sak 111/13: Tilskudd Markeringer og jubileer 2013/2014 ble kr bevilget til markeringer av Prøysen. I tillegg ble ytterligere kr ,- avsatt til samme formål. Denne saken fordeler disse midlene. Saksopplysninger fakta Hedmark har et rikt og mangfoldig kulturliv, mange kunstnere med tilknytning til Hedmark har gjennom tidene markert seg både lokalt, regionalt og nasjonalt. En av disse har vært Alf Prøysen. I 2014 er det 100 år siden Alf Prøysen ble født. Alf Prøysen vokste opp på husmannsplassen Prøysen i Ringsaker kommune. Prøysen har gjennom sitt virke blitt en av Norges mest folkekjære kunstnere, og er godt kjent for sine viser, dikt og barnebøker. Prøysens forfatterskap inneholder også noveller og romanen Trost i Taklampa, samt en lang rekke andre tekster. Selv om mange forbinder Prøysen først og fremst med hans barnelitteratur, viser hans øvrige forfatterskap at Prøysen var en dikter av stor rang. Hans verker gir blant annet et innblikk i standssamfunnet han vokste opp i, og som preget Hedmark og store deler av landet i første halvdel av 1900-tallet. Kort tid før sin død ble Alf Prøysen tildelt Norsk Kulturråds ærespris og i 1971 ble det avduket et minnesmerke over ham i skråningen foran kringkastingshuset på Marienlyst i Oslo. Vurderinger Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 26 søknader til markeringer av Alf Prøysens 100 årsdag. Prosjektene har til sammen et kostnadsoverslag på ca kr 5,5 millioner og omsøkt beløp på til sammen 1,6 million kroner. Noen av søkerne har ikke oppgitt søknadssum. Totalt er det kr ,- til fordeling. 13 av søknadene er innstilt med tilskudd og 13 er innstilt med avslag. Ingen av søkerne har fått innvilget hele søknadssummen. Oversikt over søknader med beskrivelse, budsjett søknadsbeløp og vurdering følger saken som vedlegg. Fylkesrådet har lagt vekt på følgende kriterier i sin vurdering: Prosjekter/arrangement som fikk vurdert sine prosjekter i sak 111/13 får ikke tilskudd mer enn en gang. Prosjekter/arrangement som ikke gjennomføres i Hedmark prioriteres ikke. Prosjekter/arrangement som vurderes som lokale blir ikke prioritert. Fylkeskommunen ønsker først og fremst å støtte tiltak som har et regionalt preg. Prosjekter/arrangement som er rettet mot skole avvises. Det oppfordres til å søke tilskuddsmidler gjennom Den kulturelle skolesekken.

16 Sak 270/13 Fylkesrådet ønsker videre ikke å støtte produksjoner av CD eller film. Fylkesrådet finner ikke å kunne gi garanti til kunstbanken for deres søknad til Norsk kulturråd. Konklusjon Det er kommet inn mange og gode søknader og det foreslås å gi tilskudd til følgende tiltak: Søker: Prosjekt: Tilsagn: 1 Ole Røhnebæk, Trill rundt Prestvægen og Prøysen gjennom opplevelser i naturen 2 Kunstbanken Prøysen i Kunstbanken Camilla Granlien Trio Nå skinner sola Kvennstuggu-teateret Graset er grønt for æill Statsarkivet i Hamar Prøysen i samklang med historien Hans Kristian Rud Prøysenkonferanse Norsk Litteraturfestival Seminar og forestilling på Prøysenhuset Ingeborg Amundrud Blanke ark - nye tolkinger av Alf Prøysen Folkets hus Jømnvang Vårkonsert Big Easy Band Prøysen i storbandsdrakt Østnorsk jazzsenter Sommerkurs i storbandspill Ringsaker-operaen Prøysen & pubertet Stor-Elvdal kommune Arrangement om Prøysen Knut Erik Engemoen Bygdedyret Sum totalt kr.: Følgende tiltak innstilles på avslag: Søker: Prosjekt: Tilsagn: 4 Geirr Lystrup Prøysen og damene - CD 0 5 Åsmarka bygdekvinnelag Jentekveld i Åsmarka 0 6 Camilla Granlien #miniprøysen Stange bibliotek Prøysen og outsiderne 0 10 Prosjektgruppa Prøysen i Med øre for Prøysen 0 Kongsvinger 13 Høgskolen i Hedmark, Utstilling 0 Rolf Jacobsendagen 15 Elverum menighets Året rundt med Prøysen 0 korskole 17 Sofies stuer Prøysen for eldre 0 21 Visegruppa Alf Konserter i Asker kommune 0 23 Tag studio Du og je og Prøysen 0 26 Solheimkoret Prøysen i KOR 0 Totalt med forrige søkerrunde er det gitt tilsagn til 22 tiltak i forbindelse med markeringen av Alf Prøysens 100-årsdag.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Bjørn Terje Andersen SAK 271/13 Forslag til grenseoverskridende regionalt samarbeidsprogram - Interreg Sverige-Norge Saksnr.: Utvalg Møtedato 271/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune godkjenner forslag til et grenseoverskridende samarbeidsprogram Interreg Sverige-Norge , der det forutsettes at det arbeides videre med programmet og at momenter som er gitt i brev av 11. november d.å. ivaretas i prosessen fram til komplett program foreligger. Hedmark fylkeskommune legger til grunn Region Värmlands forslag til privat medfinansiering som indikativt kan utgjøre 5% i innsatsområde 1 og 2, og 1,5% i øvrige innsatsområder og at den private medfinansieringen utgjøres av kontanter. Vedlegg: - Brev datert til Region Värmland Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 Sak 271/13 Saksutredning Forslag til grenseoverskridende regionalt samarbeidsprogram - Interreg Sverige- Norge Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Forslag til grenseoverskridende regionalt samarbeidsprogram Interreg Sverige-Norge foreligger nå for godkjenning. Forut for forslaget har det pågått en lengre prosess i dialog mellom EU kommisjonen, svensk- /norske regjering, berørte fylkeskommuner om utvikling av det nye programmet for perioden Hedmark fylkeskommune har deltatt i denne programutviklingen på politisk nivå ved fylkesrådet og administrativt nivå fra enhet for internasjonalt samarbeid i Hedmark fylkeskommune. Programforslaget skal innen 13. desember oversendes respektiv lands regjeringer for godkjenning før programforslaget sendes til EU kommisjonen. Programforslaget som nå foreligger har kun fokus på programmets tematiske innhold. Senere vil programforslaget også beskrive selve gjennomføringsorganisasjonen og hvilke finansielle ressurser som stilles til rådighet fra EU og Stortinget. I partnerskapet er det en ulik oppfatning mht privat medfinansiering av programmet. Region Värmland som samordner programprosessen har presentert forslag til et kompromiss der dette innebærer at privat medfinansiering indikativt kan utgjøre 5% for innsatsområde 1 og 2 og 1,5% for de øvrige innsatsområder. Fylkesrådet støtter dette forslaget. Innledning og bakgrunn Kommunal- og regionaldepartementet har anmodet fylkeskommunene om å fremme forslag til nytt program for Europeisk territorielt samarbeid Interreg Sverige-Norge med utgangspunkt i ansvarsreformen. Forslag til program skal forankres i Lisboa traktatens art 174 der denne beskriver: «For å fremme en harmonisk utvikling av Unionen som helhet skal Unionen utvikle og videreføre sine tiltak for å styrke den økonomiske, sosiale og territoriale utjevning. Unionen skal særlig søke å minske ulikhetene mellom utviklingsnivåene i de forskjellige områder og bedre situasjonen i de minst begunstigede områder.

19 Sak 271/13 Blant de berørte regionene skal særlig oppmerksomhet rettes mot landdistrikter, områder som berøres av industriell strukturendring, og regioner som lider under alvorlige og varige naturlige eller demografiske ulemper, som de nordligste regionene med svært lav befolkningstetthet samt øyområder, regioner som strekker seg over landegrensene/grenseregioner, og fjellområder.» Forslag til program skal gi et bidrag til EUs Europa 2020 strategi for smart, inkluderende og bærekraftig vekst, og i forhold til EUs forskrifter for Europeisk territorielt samarbeid bidra politisk til territoriell sammenveving. Det er viktig å presisere at de grenseoverskridende Interreg programmene ikke er «nok et» regionalt utviklingsprogram, men et spesifikt grenseoverskridende program, som skal komplettere øvrig regional- og distriktspolitikk ved: utnytte og forsterke grenseregionenes samlede ressurser redusere grensens barriereeffekter utøve felles politisk lederskap, fremme bærekraft og kople sammen små- og mellomstore byer over grensen (polysentric development ref. ESDP European spatial development perspective; utgitt EC 1999) Saksopplysninger fakta Forslag til program bygger på et partnerskap av uavhengige parter som har uttrykt en felles interesse for å inngå en kontrakt om et nytt program for perioden Forslag til program skjer ved å følge den politikken som utformes både i EU, Sverige, og på norsk side i forhold til nasjonale og regionale føringer for regionalpolitikken. Gjennomføringen skjer i en nettverksstyring mellom berørte parter fra EU, norske/svenske regjering og fylkeskommuner/regioner som inngår i programområdet. Programmets tematiske grunnlag følger av Europa 2020 strategien og de valg som kan gjøres her. På bakgrunn av grenseregionale analyser/indeks, SWOT analyse og Europa 2020 strategien ble det inngått et kompromiss i den politiske styringsgruppa om valg av temaer. Dette innebærer at programmet har fokus på følgende temaer fra Europa 2020 strategien: Tematiskt mål 1: Styrke forskning, teknisk utvikling og innovasjon Tematiskt mål 3: Fremme små- og mellomstore bedrifters konkurrenskraft Tematiskt mål 6: Bevare miljøet og fremme bærekraftig utvikling av ressurser Tematiskt mål 7: Infrastruktur fjerne flaskehalser i viktig infrastruktur Tematiskt mål 8: Fremme sysselsetting, arbeidskraftens mobilitet og kompetanse Den politiske styringsgruppa har fordelt programmets ressurser på ovennevnte temaer slik. Til hvert tema mål skal det knyttes spesifikke investeringsprioriteringer.

20 Sak 271/13 Tematiskt mål Investeringsprioritering Motiv till val Tematiskt mål 1: Att stärka forskning, teknisk utveckling och innovation Investeringsprioritering: Främja företagsinvesteringar inom innovation och forskning och utveckling av förbindelser och synergier mellan företag, FoUcentrum och högre utbildning, särskilt produkt- och tjänste-utveckling, tekniköverföring, social innovation, ekoinnovation, offentliga tillämpningar, efterfrågestimulans, nätverk, kluster och öppen innovation genom smart specialisering och stödja teknisk och tillämpad forskning, pilotverksamhet, tidiga produktvalideringsåtgärder och kapacitet för avancerad produktion och förstagångsproduktion särskilt inom viktig möjliggörande teknik och spridning av teknik för allmänna ändamål. En utmaning är företagens låga investeringar i forskning och innovation i kombination med svårigheter att omsätta forskningsresultat i praktiken. En relativt liten andel av arbetskraften har forskarkompetens, och små- och medelstora företag har generellt sett lite samverkan med, och få kontaktytor mot, utbildnings- och institutssektorn. En styrka som har identifierats är gränsregionens regionala innovations- och forskningscentra, som bl.a. har bidragit till utvecklingen av intressanta kluster och kärnor i anslutning till regionens specialiseringar. Tematiskt mål 3: Att främja små- och medelstora företags konkurrenskraft Investeringsprioritering: Stödja kapaciteten för SMF att växa på regionala, nationella och internationella marknader samt delta i innovationsprocesser En identifierad svaghet i programområdet är att SMF har små marginaler, lite resurser till internationalisering som skapar en ensidig näringslivsstruktur. För att bättre kunna utnyttja tillväxtpotentialen i gränsregionen måste insatser för kunskapsproduktion och innovation balanseras mot insatser som utvecklar SMF och ta ny kunskap och innovationer till marknaden. Tematiskt mål 6 Att skydda miljön och främja en hållbar användning av resurser Investeringsprioritering 1: Bevara, skydda, främja och utveckla natur- och kulturarvet I gränsregionen finns ett gemensamt natur- och kulturarv med ett delat ansvar att bevara, främja och utveckla dessa för kommande generationer. Natur- och kulturarven är av grundläggande betydelse för en attraktiv livsmiljö och utvecklingen av ett hållbart näringsliv och främjandet av kreativitet. Insatser som är kopplade till ett hållbart tillgängliggörande av natur- och kulturarven och värdefulla naturområden som en resurs för samhällsutveckling genomförs inom denna investeringsprioritering. Investeringsprioritering 2: Skydda och återställa den biologiska Klimatförändringar och andra typer av miljöförstöring kan på sikt hota den biologiska mångfalden som finns i våra gemensamma naturtillgångar. Mycket av det praktiska

21 Sak 271/13 mångfalden, markskydd samt främja ekosystemtjänster, inklusive Natura 2000, och miljövänlig infrastruktur klimatanpassningsarbetet sker på lokal nivå, där olika intressen riskerar att ställas mot varandra och som kräver ett långsiktigt perspektiv. Miljön och naturen är gränsöverskridande. Därför bör investeringar i form av främjande, skyddande och återupprättande av biologisk mångfald och ekosystemtjänster i gränsregionen ske gränsöverskridande för att bästa möjliga långsiktiga resultat ska uppnås. Tematiskt mål 7: Att främja hållbara transporter och få bort flaskhalsar i viktig nätinfrastruktur Investeringsprioritering 1: Främja regional rörlighet genom att koppla ihop sekundära och tertiära knutpunkter med TEN-T infrastruktur inklusive multimodala noder Kommunikationsmöjligheterna är en avgörande faktor för utvecklingen i gränsregionen, liksom för den ekonomiska och sociala strukturen, men de medverkar också till en miljöbelastning. De gränsöverskridande kommunikationerna pekas ut som en av gränsregionens stora svagheter, inte minst den gränsöverskridande kollektivtrafiken. Detta påverkar både rörligheten och miljön negativt. Det finns därför en stor potential i att arbeta med detta område inom ramen för programmet. Investeringsprioritering 2: Utveckla och förbättra miljövänliga och koldioxidsnåla transportsystem och främja hållbar stadstrafik, inklusive flod- och sjötransporter, hamnar och multimodala förbindelser och flygplatsinfrastruktur för att främja hållbar regional och lokal rörlighet En stor del av både person- och godstransporter i gränsregionen sker idag på väg med fordon som är starkt beroende av fossil energi. Genom att samordna transportslag, underlätta kollektivt resande över gränsen och hitta lösningar som kan bidra till att både person- och godstrafiken blir mindre beroende av fossila bränslen, kan vi hejda den negativa miljöpåverkan. Det finns också goda möjligheter att öka produktionen av förnybar energi i programområdet, vilket ger en unik möjlighet att minska beroendet av fossila bränslen. Tematiskt mål 8: Att främja sysselsättning och arbetskraftens rörlighet Investeringsprioritering: Integrering av arbetsmarknader, inklusive gränsöverskridande sysselsättningsinitiativ och gemensam utbildning Rörlighet över gränsen är ett av programmets styrkeområden. För arbetstagare, företag och gränsregionen spelar dags- och veckopendling en viktig roll. En utmaning är den relativt låga utbildningsnivån i flera delar av programområdet. I kombination med att de utbildningar som finns inte alltid matchar behovet av kompetensförsörjning i program-området kan utvecklingen bromsas upp.

22 Sak 271/13 I programforslaget ligger det på bakgrunn av ovennevnte tematiske mål og investeringsprioriteringer, kobling til grenseindeksen beskrivelse av innsatsområdene sammenfattet slik: Tematisk mål Styrke forskning, teknisk utvikling og innovasjon Fremme små- og mellomstore bedrifters konkurrenskraft Bevare miljøet og fremme bærekraftig utvikling av ressurser Innsatsområde i programforslaget Innovativa miljöer Små- och medelstora företag Natur- och kulturarv Målbeskrivelse i programforslaget Att antalet efterfrågestyrda forsknings- och innovationssatsningar ska ha ökat genom samarbete över gränsen. Ökad konkurrenskraft i näringslivet genom ett ökat handelsutbyte och internationellt samarbete Att natur- och kulturarven ska ha utvecklats på ett hållbart sätt i gränsregionen för naturens egenvärde, invånare och besökare. %- vis andel av ressurser 30% 35% 10% Att samordna bevarandet av hotade och hänsynskrävande arter och naturmiljöer över gränsen. Infrastruktur fjerne flaskehalser i viktig infrastruktur Transporter 1. Underlätta och/eller tidigarelägga infrastruktursatsningar över, eller i anslutning till riksgränsen, genom framtagande av relevant kunskapsunderlag. 2. Ökat resande med gränsöverskridande kollektivtrafik. 3. En ökad andel gods- och persontrafik som utförs med koldioxidsnåla transportsystem för att minska de samlade CO2 utsläppen i programområdet. 10% Fremme sysselsetting, arbeidskraftens mobilitet og kompetanse Sysselsättning Att ha skapat en mer integrerad arbetsmarknad i gränsregionen. 15% Vurderinger Hedmark fylkeskommune har i brev av 11. november oversendt en foreløpig godkjenning av programforslaget. I prosessen skal godkjenningen av programforslaget formelt vedtas i respektive fylkeskommune, fylkesting eller fylkesråd. Hedmark fylkeskommune vil nå for vår del ha en sak opp til drøfting og vedtak i fylkesrådet for å forankre dette arbeidet. I svarbrevet til Region Värmland, som leder prosessen, ble følgende momenter framført:

23 Sak 271/13 «Hedmark fylkeskommune vil takke Region Värmland for å ha ledet programprosessen på en utmerket måte. Fra tidligere utvikling av grenseoverskridende program vet vi at dette er en krevende oppgave der mange ulike interesser skal forenes. Innenfor begrepet partnerskap skal ulike interesser finne fram en felles vilje og ønske om å inngå en ny kontakt om gjennomføring av et nytt program innenfor Europeisk territorielt samarbeid grenseoverskridende samarbeid , Interreg Sverige-Norge. Programmets utgangspunkt og rasjonale må forankres i Lisboatraktaten (spesielt art. 174 om grenseregionenes spesielle rolle) og forordninger fra EU som påpeker at Europeisk territorielt samarbeid har fokus på territoriell sammenveving. Derav følger at kjernen i programmet er å bidra til en balansert europeisk territoriell utvikling, redusere grenseregionens barriereeffekter, utnytte forsterke grenseregionens samlede ressurser, koble sammen små- og mellomstore byer over grensen (ESDP-perspektivet). Vi registrerer at målformuleringen i programforslaget nå til dels tar opp ovennevnte forutsetninger, og anbefaler at det også gjøres en direkte henvisning til art. 174 i Lisboa-traktaten, for å framheve at territoriell sammenveving er blitt et overordnet mål i unionen på linje med økonomisk og sosial utjevning. Under de respektive innsatsområder i programforslaget inngår aktivitet- og resultatindikatorer. Disse er ikke drøftet med norske partnere, men er et forslag fra Länsstyrelsen I Jämtland som forvaltende myndighet. På møte 11. oktober d.å. i styringsgruppa ble den finansielle fordelingen mellom innsatsområdene fastlagt. Vi står ved denne avtalen. Det ble gitt oppdrag til administrative programgruppe å foreslå en andel indikativ privat finansiering. Vi støtter forslag om inntil 5% indikativ privat finansiering og at denne er i kontanter. Vi vi også framføre at Interreg Sverige-Norge programmet er et program mellom et medlemsland i EU og et ikke-medlemsland. Dette innebærer også at programforslaget må ta hensyn til nasjonalregionale føringen gjennom vedtak i Stortinget, herunder føringer for forvaltningen og gjennomføring i tråd med ansvarsreformen. Selv om spørsmålet om gjennomføringsorganisasjonen skal drøftes på et senere tidspunkt vil vi påminne om vårt synspunkt om 3 separate styringskomiteer med hver sine sekretariat. Hedmark fylkeskommune godkjenner forslag til et grenseoverskridende samarbeidsprogram Interreg Sverige-Norge , der det forutsettes at det arbeides videre med programmet og at momenter som er gitt i brev av 11. november d.å. ivartas i prosessen fram til komplett program foreligger.» Pr dato foreligger det ikke forslag til gjennomføringsorganisasjon for Interreg Sverige-Norge. Det er gitt tydelige signaler både fra norske fylkeskommuner og svenske regioner om 3 delområder og 3 selvstendig styringskomiteer med tilhørende sekretariat. Vi avventer nå innspill på forslag til gjennomføringsorganisasjonen og forventer at Kommunal- og regionaldepartementet konsulterer fylkeskommunene om dette spørsmålet.

24 Sak 271/13 Videre så foreligger det ikke forslag til budsjett verken fra EU eller norske regjerningen. I mars 2012 ble det vedtatt et felles posisjonsdokument for grenseregionen Indre Skandinavia der Hedmark fylkeskommune sammen med Akershus- og Østfold fylkeskommune, Region Värmland og region Dalarna legger felles føringer for det nye programmet med fokus på: Samarbetet och samfinansieringen i Sverige-Norge programmet er et effektivt instrument som bidrar til løsninger på grenseregionale spørsmål og behov, eksempelvis har programmet bidratt til å redusere grensehinder innen regionen. Grenseregionene i Indre Skandinavia anser at delområdet også i fortsettelsen skal bestå av Dalarnas län, Värmlands län, Hedmark fylke, Øvre- og Nedre Romerike i Akershus og Indre Østfold-kommunene da dette samarbeidet over år har vist seg å være en effektiv størrelse på geografi og partnerskap for grenseregional utvikling. I løpet av programperioden har grenseregionene i Indre Skandinavia investert 463 millioner kroner i et stort antall projekter. Dette finansieres slik på norsk side statlige IR midler 74 millioner kroner og 103 millioner i regionale andeler. På svensk side EU 145 millioner kroner og 141 millioner i regionale andeler. Viljen i grenseregionen til fortsatte investeringer og delfinansiering er sterk. Utgangspunktet for den kommende programperioden bør være at Norges statlige finansiering øker for å nå samme totale nivå som fra EU. Til neste programperiode ønskes en forenklet beslutsningsstruktur. Sverige-Norge programmet bør bestå av selvstendiga delområder med egne budsjetter, eget sekretariat og egne styringskommittéer der vedtak om EU- og IR-finansiering fattes på ett og samme beslutningspunkt. Fylkesrådet er av den oppfatning at ovennevnte så langt er dekkende for vår deltakelse. Vi avventer nå også forslag fra Regjeringen om nivået på de statlige IR-midlene, og forslag til gjennomføringsorganisasjon. Konklusjon Fylkesrådet følger prosessen nøye og kommer tilbake når ovennevnte er klarlagt.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Tove Krattebøl SAK 272/13 Midler til ny bussterminal i Skotterud sentrum Saksnr.: Utvalg Møtedato 272/13 Fylkesrådet Fylkesrådet vil bidra til å realisere ny bussterminal i Skotterud sentrum og anser dette som en viktig videreføring av et godt kommunalt stedsutviklingsarbeid. Fylkesrådet legger vekt på at den nye bussterminalen er funksjonell, fleksibel og universelt utformet, at den bidrar til økt trafikksikkerhet, særlig for våre skoleelever, og at den har et potensial til å kunne gi et positivt folkehelsebidrag til ungdom i Skotterud kommune. 1. Fylkesrådet bevilger 1 mill. kroner til realisering av ny bussterminal i Skotterud sentrum. Utgiften belastes ansvar tjeneste 6200, prosjekt 2577 gjennom en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost for Gjenstående beløp på disposisjonsposten vil etter dette være kr ,-. 2. Fylkesrådet gir tilsagn om bruk av 1 mill. i 2014 fra posten til stedsutvikling i Handlingsprogram for fylkesveger Vedlegg: - Notat fra Statens vegvesen: Beskrivelse av prosjektet beliggenhet, omfang og kostnader - Planskisse fra Statens vegvesen. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

26 Sak 272/13 Saksutredning Innledning og bakgrunn Det har over tid vært arbeidet for å finne en god løsning for nye bussholdeplasser i tilknytning til Skotterud sentrum. Arbeidet har skjedd i nært samarbeid mellom Eidskog kommune, Statens vegvesen og Hedmark fylkeskommune. Utgangspunktet for arbeidet var et ordinært samferdselsprosjekt med etablering av to enkeltstående bussholdeplasser. Siktemålet har imidlertid utviklet seg til et forslag om et prosjekt som både er fleksibelt og fungerer godt for skolebussene. Og som samtidig er godt tilpasset kommunens arbeid med stedsutvikling av Skotterud sentrum. Arbeidet har resultert i et omforent forslag om en ny bussterminal. Saksopplysninger fakta I denne saken har det vært arbeidet med to ulike alternativer. Det opprinnelige alternativet var et ordinært samferdselsprosjekt, som omfattet bygging av to enkeltstående bussholdeplasser på hver side av Grensevegen (den gamle riksveien mot Sverige). Det andre alternativet innebærer bygging av en kompakt og fleksibel bussterminal. Alternativet omfatter bygging av en minimums-rundkjøring og tilpassing av eksisterende kryss, for å skape en kompakt, fleksibel og helhetlig løsning. Tiltaket forutsettes gjennomført i 2014, men forutsetter at det inngås en samarbeidsavtale mellom Eidskog kommune og Statens vegvesen innen utgangen av Totalkostnaden for det anbefalte forslaget er beregnet til kr. 5,7 mill., hvorav Eidskog kommune og Statens vegvesen allerede har forpliktet seg til å bidra med 3.7 mill. Vurderinger Det er Eidskog kommune sin vurdering at det opprinnelige forslaget ikke vil utgjøre en naturlig del av sentrum i Skotterud, eller representerer et godt stedsutviklingsprosjekt. Det foreligger derfor et positivt kommunestyrevedtak om å arbeide for å realisere alternativet med bygging av en ny bussterminal. I denne sammenhengen har kommunen forpliktet seg til å bidra med 1.7 mill. kroner. Statens vegvesen vurderer løsningen med ny bussterminal som en kompakt og spennende samferdselsløsning, som både er moderne og urban i sin utforming. I tillegg vurderer de løsningen til å gi et positivt samfunnsbidrag til stedsutviklingen av Skotterud sentrum, og at den gir god mulighet for å aktivere dagens «sovende» parkområde mellom terminalen og sentrum (omfatter bl.a. Oberst Krebs plass). Samlet sett vurderer vegvesenet derfor at den foreslåtte løsningen vil binde sammen sentrum og den nye bussterminalen på en god måte. Statens vegvesen har i lys av disse vurderingene forpliktet seg til å bidra med 2 mill. fra riksveibudsjettet i 2013, som allerede er forberedt overført til 2014 for å realisere bussterminalen. I tillegg har de gitt en positiv faglig tilslutning til at fylkeskommunen anvender 1 mill. fra avsetningen til uspesifiserte stedsutviklingsmidler i handlingsprogrammet for fylkesveier, i Fylkesrådet ser at løsningen med ny bussterminal innebærer at flere busser kan stoppe samtidig og at trafikken kan gå samtidig i flere retninger, noe som ikke var mulig med den opprinnelige løsningen. Løsningen representerer etter fylkesrådets syn også et godt og trygt alternativ for skoleelever. Fylkesrådet er videre godt fornøyd med at løsningen vil bli universelt utformet og at den ligger tett opp til allerede etablert gang- og sykkelveiløsning. Løsningen har i tillegg et potensial for å kunne tilføres et folkehelseperspektiv. Det kan eksempelvis skje ved at av- og påstigning for skoleelevene skjer i tilknytning til bussterminalen (ca. 500 meter fra skolens område). Fylkesrådet ønsker mot ovennevnte grunnlag å bidra til å realisere ny bussterminal i Skotterud sentrum, og anser løsningen som en viktig videreføring av et kommunalt stedsutviklingsarbeid. Fylkesrådet legger vekt

27 Sak 272/13 på at den valgte løsningen med en terminal integrert med en ny rundkjøring i hovedkrysset ved Rådhuset, både er funksjonell og bidrar til økt trafikksikkerhet, særlig med tanke på skoleelever. Sammenlignet med den alternative løsningen med etablering av to busslommer langs Grensevegen, mener fylkesrådet at fordelene ved løsningen med ny bussterminal i Skotterud sentrum oppveier for den økonomiske merkostnaden. Samlet sett er det fylkesrådets vurdering denne saken representerer et eksempel på et godt og løsningsorientert samarbeid mellom Statens vegvesen, Eidskog kommune og Hedmark fylkeskommune. Med dette bidrar det regionale nivået etter fylkesrådets vurdering til å bekrefte og realisere et godt stedsutviklingsarbeid i Eidskog kommune. Finansiering Den samlede kostnaden for løsningen er beregnet til ca. 5.7 mill. Av dette har Eidskog kommune og Statens vegvesen forpliktet seg til å bidra med i alt 3.7 mill. Det er i tillegg budsjettert med midler til uspesifiserte stedsutviklingsformål i handlingsprogrammet for fylkesveier i Det foreligger positive faglige anbefalinger fra Statens vegvesen og fagenheten i fylkeskommunen om å anvende stedsutviklingsmidler til å realisere løsningen med ny bussterminal, fremfor det opprinnelige forslaget om to enkeltstående bussholdeplasser. Dette vil tilføre løsningen ytterligere 1 mill. i finansiering. Tilsagn om bruk av uspesifiserte stedsutviklingsmidler fra Handlingsprogram for fylkesveger synes forsvarlig ettersom det ikke forventes andre store stedsutviklingstiltak i 2014, som skal finansieres med disse midlene. Som følge av bussterminalens positive sider finner fylkesrådet grunnlag for å forplikte seg til å finne dekning for den resterende 1 mill. innenfor rammen av fylkesrådets disposisjonspost for Løsningen finansieres med dette som følge av økonomiske bidrag fra hhv. Statens vegvesen, Eidskog kommune og Hedmark fylkeskommune slik: Eidskog kommune Statens vegvesen Hedmark fylkeskommune SUM 1,7 mill. kr. 2,0 mill. kr. 2,0 mill. kr. 5,7 mill. kr. Konklusjon Fylkesrådet vil bidra til å realisere ny bussterminal i Skotterud sentrum ved å bevilge 1. mill. fra fylkesrådets disposisjonspost for 2013 og gi tilsagn om bruk av kr 1 mill. i 2014 fra posten til stedsutvikling i Handlingsprogram for fylkesveger Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Elise Bringslid SAK 273/13 Hamar kommune - byutvikling i Vangsvegen med gate- og grønnstruktur - detaljreguleringsplan for Kvartal 121, Anne Diesens torg Saksnr.: Utvalg Møtedato 273/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Grønnstrukturen i Anne Diesens veg er en viktig kvalitet bystrukturen, som er vedtatt i overordnede planer som en del av bymessig utvikling langs Vangsvegen. Fylkesrådet fremmer innsigelse til planforslagets alternativ 2, som innebærer at grønnstrukturen i Anne Diesens veg bygges ned i kvartal 121B. Innsigelsen begrunnes i hensynet til betydningen av kvaliteter i fysisk byutforming ved fortetting i omformingsområder. Dette er vektlagt i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt i kapittelet om «By- og tettstedsutvikling». Vedlegg: - Plankart alt. 1 ( ) - Plankart alt. 2 ( ) - Planbestemmelser alt. 1 (rev ) - Planbestemmelser alt. 2 (rev ) - planbeskrivelse (rev ) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

29 Sak 273/13 Saksutredning Hamar kommune byutvikling i Vangsvegen med gate- og grønnstruktur detaljreguleringsplan for Kvartal 121B, Anne Diesens torg Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hamar kommune har lagt forslag til detaljregulering for Kvartal 121B, Anne Diesens torg ut til offentlig ettersyn i to alternativer. Kommunen ønsker særlig innspill på bevaring eller nedbygging av grønnstruktur, som er forskjellen på de to alternativene. Frist for å gi uttalelse til forslaget er 14. desember Foreliggende saksutredning og forslag til vedtak oversendes kommunen med forbehold om Fylkesrådets tilslutning i fylkesrådsmøte Endelig vedtak oversendes når det foreligger. Saksopplysninger fakta Planforslaget er utarbeidet for Vangsvegen prosjekt AS av Dark arkitekter AS. Planområdet ligger ved Anne Diesens veg mellom Vangsvegen og Enggata, og vil erstatte deler av gjeldende Reguleringsplan for Vangsvegen 73, vedtatt Området omfattes av Kommunedelplan for Sør-østre bydeler, vedtatt Planforslaget legger til rette for bolig, hotell, kontor, forretning, bevertning og parkering. Planforslaget åpner bl.a. for et høyhus på inntil 16 etasjer mot Anne Diesens veg. Forslaget fremmes i to alternativer. I forslagsstillers planforslag (alt.2) tilrettelegges det for bebyggelse på et areal langs Anne Diesens veg, som i kommuneplanen er vist som grønnstruktur. Rådmannen fremmer planforslag alt.1, som viderefører grønnstrukturen langs Anne Diesens veg i form av et bredt fortau med trerekke. Dette innebærer en mellomløsning, ved at grønnstrukturen bevares, men i noe redusert bredde i forhold til det som er avsatt i kommuneplanen. Vurderinger Betydningen av kvaliteter i fysisk byutforming ved fortetting i omformingsområder er vektlagt i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt «Fortetting med kvalitet, der hensyn til historie, kulturmiljø, estetikk og funksjonelle behov ivaretas er en forutsetning for god by- og tettstedsutviklin.» (Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging kapittel «By- og tettstedsutvikling) Vangsvegen er Hamars hovedinnfartsåre fra E6, samtidig som den går helt inn i kjernen av byen og er en viktig gate i bystrukturen. Målet har i en årrekke vært at Vangsvegen nær Hamar sentrum skal bymessig utvikles. Kommunen har lagt vekt på gode, urbane kvaliteter i den overordnede bystrukturen i området, og dette gjenspeiler seg i kommuneplanen og i kommunedelplan for Sør- Østre bydeler. I det aktuelle området er det lagt inn en grønnstruktur I Anne Diesens veg, som