Anette Knutsen 4B leknes skole. Vestvågøy kommune Kommunal Teknikk

Transkript

1 Anette Knutsen 4B leknes skole Vestvågøy kommune Kommunal Teknikk Leknes

2 FORORD Trafikkulykkene er et vesentlig samfunnsproblem og er et av våre store folkehelseproblemer som hvert år koster samfunnet store beløp. Trafikk og trafikksikkerhet er daglig omtalt i media. Lokalavisene har ofte reaksjoner fra publikum om farlige vegstrekninger. Det er også dessverre alt for mange oppslag om trafikkulykker med tragisk utgang. Det hevdes at % av trafikkulykkene skyldes menneskelig svikt % av ulykkene skyldes teknisk svikt på kjøretøyene eller vegstandarden. I Vestvågøy koster trafikkulykkene med personskade samfunnet godt over 50 millioner kroner i årlig gjennomsnitt. Trafikksikkerhetsplanen for Vestvågøy viser hvilke områder og tiltak det skal satses på de nærmeste årene for å redusere dette helseproblemet i størst mulig grad. Planen er en revisjon av Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET for Vestvågøy kommune og gjelder for perioden Toralf Kristoffersen Fagansvarlig Veg Side 2

3 FORORD... 2 INNLEDNING... 4 KART OVER VESTVÅGØY KOMMUNE... 5 VISJONER OG MÅLSETTINGER... 6 OVERORDNET MÅL... 6 MÅLSETTINGER... 6 OVERORDNET VISJON... 6 STATISTIKKER... 7 PROBLEMBESKRIVELSE INNLEDNING TRAFIKKULTUREN I VESTVÅGØY VURDERING AV ULYKKESSTATISTIKKEN TRAFIKKSITUASJONEN Riksveiene Fylkesveiene Kommunale veier Trafikkmengdens betydning for ulykkestallene ULYKKESSITUASJONEN Fotgjengerulykker Sykkelulykker ANDRE PROBLEMER INNEN TRAFIKKSIKKERHET Bilbeltebruk Alkohol og rusmidler Utrygghetsfølelse FUNKSJONSHEMMEDE I TRAFIKKEN SATSINGSOMRÅDER HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID Etablering av ulykkeskommisjon Forebyggende trafikkveiledning Prosjekt undervisningsopplegg for skolene i Vestvågøy kommune DRIFTSTILTAK Strøing Brøyting Utvidet busstilbud Gang- og sykkelvei langs riksveger Skilting, belysning og andre tiltak KONKLUSJON HANDLINGSPLAN FYSISKE TILTAK LANGS FYLKES- OG KOMMUNALE VEIER GENERELLE TILTAK: HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID FYSISKE TILTAK INNENFOR STATENS VEGVESENS ANSVARSOMRÅDE ORGANISATORISKE TILTAK OPPFØLGING OG RULLERING AV PLANEN OPPFØLGING AV PLANEN FINANSIERING OG BUDSJETTMESSIGE KONSEKVENSER NØKKELTALL DEFINISJON AV BEGREPER Side 3

4 INNLEDNING Kommunale veger er ofte skoleveger og veger som brukes til fritidsaktiviteter eller kontakt med familie og venner. Kommunens ansvar for trafikksikkerheten er derfor i stor grad knyttet til utformingen av et trygt lokalmiljø, til beskyttelse av myke trafikanter, fotgjengere og syklister, slik at befolkningen kan bevege seg trygt i sine nabolag. I tillegg til kommunens rolle som vegholder, er trafikksikkerhet også knyttet til kommunens ansvar som skole- og barnehageeier, som transportør og transport kjøper og som arbeidsgiver. I motsetning til fylkets ansvar for trafikksikkerheten finnes det ingen hjemmel innen Vegtrafikkloven som sier noe om kommunens ansvar på dette området. Kommunens ansvar for trafikksikkerhet går hovedsakelig via: Forskrift for miljørettet helsevern Opplæringsloven Lov om helsetjenesten i kommunen Plan- og bygningslovens påbud om konsekvensutredning ved byggesaker Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeider er også, i økende grad, en innfalsport til å arbeide med trafikksikkerhet både innen skoler, barnehager og ulik kommunal tjenesteyting. En rekke kommuner arbeider aktivt både med skadeforebygging generelt og med forebygging av trafikkulykker spesielt. De fleste kommuner har utarbeidet kommunale trafikksikkerhetsplaner, så også Vestvågøy kommune. Bakgrunnen for utarbeidelse av kommunale trafikksikkerhetsplaner var at Stortinget i 1996 tok initiativet til dette. En ordning med statlige tilskudd til trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveger og kommunale veger hadde eksistert siden 1980 ( Aksjon skoleveg ). Fra 2001 var det en forutsetning for å få tildelt disse midlene at kommunene hadde utarbeidet egne trafikksikkerhetsplaner. Fra samme år ble imidlertid tilskuddsmidlene tatt inn i rammetilskuddene til fylkeskommunene. Utfordringer innen kommunalt trafikksikkerhetsarbeid er blant annet, som på fylkesnivå, å få satt temaet på den politiske dagsorden, samt å sette trafikksikkerhet inn i en større sammenheng. Det er viktig å sikre at planen blir fulgt opp og tiltakene gjennomført. En forutsetning for dette er at planen forankres i kommunens politiske og administrative system. I denne sammenhengen er det viktig at planen inngår i det kommunale plansystemet, for eksempel som en kommunedelplan, og får en politisk behandling i samsvar med dette. Side 4

5 Kart over Vestvågøy kommune Side 5

6 VISJONER OG MÅLSETTINGER Overordnet mål I Nasjonal transportplan finnes følgende målsetting når et gjelder antall personer som årlig blir drept i trafikken: Antall personer som hvert å blir drept i trafikken skal reduseres til innen år 2011.Målet omfatter 30 % reduksjon i forhold til dagens nivå. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan (NTP) en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade. Dette kalles nullvisjonen. Nullvisjonen er ytterligere vektlagt i NTP og, for å følge opp denne, er det lagt til grunn et ambisiøst mål om en markant og varig reduksjon i antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken i løpet av planperioden. Det skal arbeides målbevisst for å hindre alvorlige ulykker og for å redusere skadeomfanget i de ulykkene man ikke klarer å forhindre. Elementene i trafikksystemet må utformes slik at det hjelper trafikantene til riktig atferd og beskytter dem mot alvorlige konsekvenser av feilhandlinger. Målsettinger I Vestvågøy skal innbyggerne påvirkes til en positiv og god trafikkatferd. I Vestvågøy skal vi utvikle et fysisk trafikkmiljø som er oversiktlig og trygt for alle trafikkanter. Skape motivasjon og engasjement for trafikksikkerhetsarbeidet. Antall drepte og skadde i trafikken i Vestvågøy skal ikke overstige 15 pr. år ved utgangen av 2009 og ytterligere reduseres til 10 i perioden frem mot Overordnet visjon Vi skal arbeide for at ingen blir drept eller skadd i trafikken i Vestvågøy. Denne visjonen kalles Nullvisjon. Nullvisjonens grunnstrategi er å kravmerke trafikksystemet. Grensen for godkjent kvalitet går ved skade uten varige følger. Utformingen av gater, veier og kjøretøy settes i fokus. Regulering og overvåking fokuseres mot tiltak som vil beskytte trafikantene. Nullvisjonen er basert på at det er aksept for at transportsystemet er laget for alle. Visjonen har en langsiktig horisont, og skal være en rettesnor og motivasjon for planarbeidet. Side 6

7 STATISTIKKER I dette kapitlet presenterer vi ulike ulykkesstatistikker for Vestvågøy. Analyse av statistikken finnes under kapitlet problembeskrivelse. Antall skadde/drepte fordelt pr. år Antall drepte+hardt skadde Antall lettere skadde Fig. 1. Figuren viser drepte og skadde i Vestvågøy i perioden I 2000, 2001 og 2004 ble hele 5 personer drept i hvert av årene. I 1995, 1997, 1999 og 2003 var det ulykker hvor bare 1 person ble drept i hvert av årene. Antall ulykker fordelt på ulykkestyper Andre uhell Sam me kj.retn. Motsatt kj.retn. Kryssulykker Fotgj.ulykker Utforkjøring Fig.2 Figuren viser at det er utforkjøringer og i forbindelse med kryssing av veg at de fleste ulykkene skjer. Side 7

8 Antall ulykker fordelt over året Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fig. 3 Figuren viser hvordan ulykkene fordeler seg over året i perioden Statistikken viser at det skjer mest ulykker i månedene juli, august og desember. Drepte/skadde fordelt på alder >75 Fig. 4. Statistikken viser at det er aldersgruppen år som er mest utsatt for ulykker. Side 8

9 Drepte/skadde fordelt på trafikantgruppe Bilfører Bilpassasj. MC Mopedist Syklist Fotgj. Andre Fig. 5. Statistikken viser at det er kategorien bilfører og passasjer som har den desidert største andelen av drepte og skadde i trafikk Drept og skadde fordelt på vegnettet RV818 7 % Kv 11 % Pv 2 % RV817 5 % EV10 47 % RV % Fv 10 % Fig. 6. Vi ser av tabellen at det er E 10 som representerer flest ulykker med en andel på 47 %. Som en god nr. 2 er RV 815 mellom Leknes og Smorten via Valberg med en andel på 18 % Side 9

10 PROBLEMBESKRIVELSE Innledning I perioden krevde trafikkulykker på landsbasis i gjennomsnitt 280 menneskeliv hvert år. I tillegg blir til personskader rapportert til politiet. Det totale antallet personskader i vegtrafikken per år, når man tar hensyn til sykehusenes rapporteringer, er imidlertid i størrelsesorden I tillegg registreres det årlig om lag forsikringsskader der en stor del er uten personskade. Trafikkulykker utgjør sålede et stort samfunnsproblem, både i form av materielle skader og ikke minst i form av menneskelige lidelser. Til tross for disse høge tallene så er antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken redusert med over 50 % siden Risikoen i vegtrafikken i Norge er blant de laveste i verden. En fortsatt reduksjon krever styrket innsats fra alle aktører og villighet til å ta nye tiltak i bruk. De ulykkeskostnadene som i dag brukes i blant annet nytte-/kostnadsanalyser omfatter medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader, administrative kostnader og verdsetting av velferdstap ved trafikkskader. Kostnadstallene for personskader vist i tabellen nedenfor gjelder per politirapportert skadd person. Kostnadstallene er justert opp på bakgrunn av underrapporteringen slik at enhetskostnadene gjelder for alle skader, både de som rapporteres til politiet og de urapporterte. Et dødsfall kr En alvorlig skade kr En lettere skade kr Kun materielle skader kr En gjennomsnittlig personskadeulykke koster kr Kostnader i 2004-priser ved trafikkulykke pr skadd person og per skadetilfelle (Kilde: TØY/ Trafikksikkerhetshåndbokaog Vegdirektoratet) De samfunnsmessige kostnadene for ulykkene med personskade i Vestvågøy vil for perioden utgjøre ca. kr. 53,2 mill. kr. i gj.snitt pr. år. Statistikken over trafikkulykker i Vestvågøy viser at det i perioden er registrert 266 trafikkulykker med personskade/drepte. 239 personer ble lettere skadd og 27 personer ble drept/ hardt skadd i disse ulykkene. Ser vi på drepte og skadde i perioden fordelt på type veinett får vi følgende fordeling: E10 4 drept og 122 hardt/lettere skadd. RV815 2 drept og 47 hardt/lettere skadd. RV817 0 drept og 12 hardt/lettere skadd. RV818 1 drept og 18 hardt/lettere skadd. Fv 0 drept og 27 hardt/lettere skadd. Kv 1 drept og 27 hardt/lettere skadd. Pv 1 drept og 3 hardt/lettere skadd. Sammenlignet med landet for øvrig ligger vi prosentmessig noe høyere (8 %) når det gjelder riksveinettet (Ev + Rv), mens det for fylkesveiene og de kommunale veiene tilsvarende ligger noe lavere (10 % henholdsvis 11 %). Trafikkulturen i Vestvågøy Trafikkulturen i Vestvågøy avviker ikke i vesentlig grad fra de andre kommunene i Lofoten. Bedring av vegstandarden på hovedferdselsårene, og omlegging av E10 Side 10

11 utenfor Leknes sentrum, har bidratt i positiv retning. Ulykkene kan muligens vises å ha større skadeomfang, både på person og materiell, men det er vanskelig å være for bastant i denne påstanden. Enkelttilfeller av uønsket atferd, spesielt i aldersgruppen år finnes fremdeles. Som konklusjon må man kunne si at trafikkulturen i Vestvågøy i det alt vesentlige er god. Det vil alltid være enkelttilfeller av uønsket atferd, spesielt fart og uansvarlige forbikjøringer. Vurdering av ulykkesstatistikken Antall skadde og drepte har holdt seg forholdsvis stabilt i perioden I sammen periode har man hatt en generell økning i trafikken på landsbasis. Det er grunn til å anta at denne økningen også har skjedd i vår region. I tillegg har man de senere år fått en økning i turisttrafikken på veiene om sommeren. På landsbasis har man hatt en økning i antall drepte/skadde med 2 % i perioden Ser man kun på antall drepte i samme periode får man en nedgang på 7,9 %. Antall politirapporterte ulykker synes også å være forholdsvis stabilt. Det er i vesentlig grad ulykke med personskader som blir politirapportert. Man antar at det er en del underrapportering. I overkant av 37 % av trafikkulykkene i Vestvågøy er utforkjøringsulykker. Ulykker som skyldes kryssende trafikk ligger på ca. 20 %. Her ligger Vestvågøy over landsgjennomsnittet. Vi har ingen klar konklusjon på hvorfor vi har dette avviket. Det er grunn til å anta at antall avkjørsler til hovedveinettet vårt kan være en av årsakene til dette. Det registreres en dreining av den dominerende ulykkestype over fra ulykker i kryss, til rene utforkjøringer. Dette kan tolkes som en positiv utvikling i arbeidet med plassering og sanering av avkjørsler samt en tilsvarende øking av hastighet. Antall fotgjengerulykker utgjør ca. 8 % av ulykkene. Her har vi fått en dreining fra å ligge godt over landsgjennomsnittet til nu å ligge 2 % under. Årsaken til dette synes ikke å være entydig, men økning i opparbeidelse av GS-veger kan være en av årsakene. Andelen ulykker av typen påkjørsel bakfra ligger noe lavere i Vestvågøy enn for landet for øvrig. Andelen utgjør ca. 14 %. Landsgjennomsnittet er på over 22,7 %. Andelen møteulykker (kollisjoner) ligger på 16 %. Landgjennonsnittet er på 18,7 %. I Vestvågøy er det månedene juli, august og desember at det skjer flest ulykker, med en markert topp i desember. På landsbasis er det flest ulykker i de perioder trafikken er størst (midtsommers). Det ser ut til at trafikkmengden påvirker ulykkesbildet i negativ retning i langt sterkere grad enn hva som er tilfellet for vinter og mørketid. I Vestvågøy har vi en markert ulykkestopp i desember måned. Denne toppen er vanskelig å forklare ut fra hva statistikken viser på landsbasis. Økningen av antall ulykker i mars kan skyldes perioder med mildvær og glatte veier. At Vestvågøy har litt større utslag og forskjeller mellom månedene enn landet ellers skyldes bl.a. større svingninger i klima/føre. Aldersgruppen år utgjør den største andelen som er involvert i trafikkulykker, men samtidig ser man tendenser til nedgang. Vi ser en markert nedgang fra perioden (perioden for forrige trafikksikkerhetsplan) til perioden som er sammenligningsgrunnlaget for denne planen. Side 11

12 På landsbasis har det også vært en nedgang i denne aldersgruppen. For de andre aldersgruppene synes det å være små svingninger. Trafikksituasjonen Riksveiene En av de mest trafikkerte veistrekningene i kommunen er strekningen Leknes Gravdal. Også på riksveiene mellom Leknes og de andre tettstedene i kommunen er trafikken forholdsvis stor. Kollektivtilbudet er i liten grad tilpasset den delen av befolkningen som skal til og fra arbeid. Dette medfører at det er forholdsvis stor trafikk før og etter arbeidstid. I denne perioden er det også at våre aller minste skal til og fra skolen. En rekke barn må gå langs riksveiene for å komme frem til skolen. Vi mangler fortsatt gang- og sykkelveier langs mange av riksveistrekningene. Den største delen av tungtrafikken i kommunen går på riksvei. Fylkesveiene I Vestvågøy har man en rekke fylkesveier. Veistandarden er noe lavere enn på riksveien. På enkelte strekninger er trafikken forholdsvis stor og man har i tillegg fotgjengere som må gå langs veien. Vi mangler fortsatt gang- og sykkelvei langs en del strekninger. Kommunale veier Vi har en rekke kommunale veier i Vestvågøy. Disse dekker i vesentlig grad de samme funksjonene som fylkesveiene, men betjener ofte et mindre område og har dermed mindre trafikk. Trafikkmengdens betydning for ulykkestallene Øking av trafikkmengden, resulterer i økt sjanse for flere ulykker. Dette gjelder under ellers like forhold, d.v.s. at man ikke iverksetter trafikksikkerhetstiltak. Imidlertid øker ikke antall ulykker like mye som økning i trafikkmengde. Det er stort sett de ulykker med lettere skader som øker mest, mens ulykker med alvorlig skader og dødsulykker har en forholdsvis mindre økning. At risikoen for dødsulykker dermed synker med økende trafikk kan ha sammenheng med at farten går ned og bilistens oppmerksomhet skjerpes. Ulykkessituasjonen En trafikkulykke er i Vegtrafikkloven definert som følger: Vegtrafikkuhell er uhell med en eller flere skadde personer eller med bare materiell skade som skjer på offentlig eller privat veg, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk. I et uhell må som regel minst ett kjøretøy ha vært innblandet. Uhell hvor bare fotgjengere er innblandet, uhell ved av- og pålessing, uhell som skjer på gårdsplasser, i garasjer, ute i skogen eller på jorder regnes ikke som vegtrafikkuhell. I offentlig statistikk benytter man som regel politirapporterte personskadeulykker, når man skal vurdere ulykkessituasjonen. Det betyr at trafikkulykker med personskade blir med i den offisielle ulykkestatistikken til politiet. En stor del av ulykkene som resulterer i personskade blir ikke rapportert til politiet. Dette gjelder i første rekke ulykker med lettere skader. Også mange ulykker med sykkel er ikke rapportert inn, da spesielt singelulykker. Fotgjengerulykker Disse ulykkene skjer i vesentlig grad når fotgjenger skal krysse veibanen, eller at fotgjengere går langs veikanten. Ulykken skjer som oftest på grunn av at fotgjengerne ikke blir sett av føreren. Statistikken viser at det i perioden ble i alt 3 fotgjengere drept, 2 stk. Side 12

13 alvorlig skadd og 9 stk. lettere skadd på veiene i Vestvågøy. Vestvågøy ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder fotgjengerulykker. Sykkelulykker Syklister er spesielt ulykkesutsatt i krysningspunkter. Informasjon som bidrar til et bedre samspill mellom bilister og syklister bør prioriteres. Dersom det skjer en sykkelulykke betyr bruk av sykkelhjelm en betydelig reduksjon i risikoen for alvorlig hodeskader. I dag er bruksprosenten lav blant voksne syklister, ca. 35 %, mens den er høyere blant barn under 12 år, der litt i overkant av 50 % bruker sykkelhjelm. Statistikken for Vestvågøy viser at det er ingen drepte sykelister i perioden , men derimot er det 9 lettere skadd; altså i underkant av 1 pr. år. Undersøkelser viser at det generelt er underrapportering av sykkelulykker. Andre problemer innen trafikksikkerhet Bilbeltebruk. Kontroller utført av politiet viser at det er manglende bruk av sikkerhetsbelte. I andre kommuner har man avdekket at en stor del av barna som kjøres til og fra barnehager ikke er sikret i bilen. Undersøkelser på landsbasis viser at i tettsteder bruker 15 % av bilførerne og passasjerer ikke bilbelte. Utenfor tettbygde strøk var andelen 9 %. Når det gjelder barn under 3 år så sier undersøkelsen at andelen for både tettsted og utenfor tettsted ligger på 6 %. Konklusjonen fra de landsomfattende undersøkelsene er at kun 1 % sier de aldri bruker bilbeltet som fører, men at mange unnlater å bruke det i noen situasjoner. Videre at bilbeltebruken er lav i høyrisikosituasjoner, dvs. ved bilkjøring i tettsteder. Den nasjonale handlingsplanen har som mål at innen 2010 skal minst 90 % av førere og passasjerer innenfor tettbygd strøk, og minst 94 % utenfor tettbygd strøk bruke bilbelte. Likeledes er målet at innen 2010 skal minst 96 % av barn under 3 år sikres i tettbygd strøk og minst 99 % utenfor tettbygd strøk. Riktig sikring av barn under 4 år er et viktig satsingsområde i tillegg til å øke bruksprosenten. Feilsikring kan resultere i alvorlige skader, da feil bruk av sikringsutstyr ikke ivaretar de funksjonene som utstyret er tiltenkt. Tellinger gjennomført i 2004 viste at 13 % av de sikrede barna var feilsikret. Sykkelhjelmbruk I spørreundersøkelser som Vegdirektoratet gjennomførte i 2004 om folks holdninger til trafikksikkerhet svarte om lag 37 % at de alltid eller som regel bruker hjelm når de sykler. Tellinger i 2004 viste imidlertid at 55 % av syklistene under 12 år og bare 32 % av de over 12 år bruker hjelm. Den nasjonale handlingsplanen har som mål at innen 2010 skal minst 75 % av barn under 12 år, og 50 % over 12 år bruke sykkelhjelm. Fart Fartsnivået på riksvegene måles automatisk på faste punkter over hele landet. Mål for 2016 er at minst 85 % av kjøretøyene skal overholde fartsgrensene. Tabellen nedenfor viser hvilket fartsnivå 85 % av kjøretøyene har innenfor de enkelte fartsgrensene, samt mål for overholdelse av fartsgrenser i 2010 og Side 13

14 Fartsgrense Registrert Tilstands- Tilstands- (km/t) fartsnivå i 2004 mål i 2010 mål i 2016 for 85 % av (km/t) (km/t) kjøretøyene (km/t) Tilstand og tilstandsmål for fartsnivå for 85 % av kjøretøyene innenfor de forskjellige fartsgrensene. Det er ingen grunn til å tro at disse målingene ikke også gjelder for trafikken i Vestvågøy. På en del veistrekninger kan man gjennomføre fysiske tiltak for å dempe farten. Holdningsendring er et viktig stikkord for å begrense farten. For motorkjøretøyulykker har studier vist at opp til et fartsnivå på ca. 70 km/t er det mer sannsynlig at man unngår en alvorlig skade enn at man faktisk blir alvorlig skadet. Når farten overstiger 100 km/t er det umulig å unngå alvorlig skade uavhengig av om man bruker bilbelte eller ikke. For fotgjenger- og sykkelulykker er det en betydelig økning i sannsynligheten for å bli drept når farten til en bil er over 30 km/t. Figuren under viser hvor stor betydning kjøretøyets hastighet har for skadeomfanget i en kollisjon mellom bil og fotgjenger. Ved hastighet rundt 30 km/t, er sjansene store for at fotgjengeren overlever ulykken. Har kjøretøyet en hastighet på 50 km/t eller mer, er det stor risiko for at fotgjengeren blir drept. Et tankekors: Hvis alle holder fartsgrensen må hver bilist i gjennomsnitt øke sin tid bak rattet med 1 min og 37 sek pr. dag, men resultatet hadde blitt 80 færre drepte pr. år. Alkohol og rusmidler Generelt sett er det en økning i antall førere som blir tatt for promillekjøring. I de senere år har man også sett en tendens til økning i antall bilførere som er påvirket av andre stoffer. En regner med at mellom hver tredje og hver fjerde drepte bilist er påvirket av alkohol. Når alkohol forekommer så mye hyppigere blant bilister drept i ulykker enn blant vanlige bilister ute på vegen, betyr dette at risikoen for alvorlige ulykker stiger betydelig når en bilfører er alkoholpåvirket. Risikoen for en dødsulykke er 500 ganger så høy for en fører med promille over 1,5 enn for en edru fører. De fleste trafikanter har en holdning som gjør det sosialt uakseptabelt å kjøre under alkoholpåvirkning. Det er et mål å forsterke og vedlikeholde disse holdningene, og overføre dem til også å gjelde bruk av andre rusmidler og medikamenter i trafikken. Utrygghetsfølelse Opplevd utrygghet vil i varierende grad påvirke folks valgfrihet og trivsel i en større sammenheng. Utrygghet kan medføre at folk velger å ikke gjennomføre Side 14

15 et ærend, at de velger andre (om)veier, eller at de velger andre transportmåter (for eksempel bil framfor sykkel). Utrygghet kan være årsaken til at foreldre kjører barn til skole og fritidsaktiviteter, og dermed gir sitt bidrag til økt trafikk. Utrygghet knyttet til et spesielt sted kan virke skjerpende på folks adferd, og dermed medvirke til en undervurdering av ulykkesrisikoen på stedet. Funksjonshemmede i trafikken Funksjonshemmede har, avhengig av funksjonshemming, spesielle behov for å ferdes trygt i trafikken. Ved planlegging av nye veganlegg, må denne gruppen personer tas hensyn til. Det er viktig at gangfelt merkes slik at både funksjonshemmede og funksjonsfriske, kan krysse gater og veier på en trygg måte. Det er også viktig å gjøre avslutningene i kryss og ved gangfelt, slik at for eks. rullestolbrukere på en enkel måte kan komme seg opp og ned av fortau. hastighet og tidsforbruk ved kryssing av vei. Selv om dette trafikkbilde ikke stemmer helt overens med situasjonen i Vestvågøy, vil allikevel utfordringene innebære å velge tiltak som gir trygghet når barna skal ferdes langs veien og når de skal krysse veien. 6- åringene har krav på skyss når de har mer enn 2 kilometer skolevei. Dette innebærer at det må settes særlig fokus på trafikksikkerhetstiltak innen 2- kilometergrensen fra skolene. Eksisterende gate- og veinett må rustes opp til å imøtekomme funksjonshemmedes behov. Driftstiltak som strøing, høy kvalitet på brøyting, spesielt ved fotgjengeroverganger vil bli prioritert. 6-åringene i trafikken Fra høsten 1997 ble det innført obligatorisk skole for 6-åringer. Dette stiller oss overfor nye utfordringer i trafikksikkerhetsarbeidet. En undersøkelse foretatt av Transportøkonomisk Institutt, TØI-rapport om seksåringer som fotgjengere, belyser 6-åringenes forutsetninger for å ferdes trygt i trafikken, og risikofaktorer på skoleveien. 6-åringer utsettes for flere trafikkulykker enn eldre barn. Rapporten konkluderer med at det er stor forskjell i utviklingsnivået hos 6- og 7-åringer bl.a. når det gjelder evnen til å styre oppmerksomheten, bedømme kjøretøyers Side 15

16 SATSINGSOMRÅDER Dette kapitlet gir en oversikt over tema man ønsker å fokusere på i planperioden, de utvalgte satsningsområdene og hvilke tiltak/aktiviteter man planlegger å gjennomføre. På bakgrunn av konklusjonen i problembeskrivelsen må det iverksettes tiltak som igjen skal resultere i reduserte ulykker. Det vil være naturlig å dele tiltakene i 3 avsnitt. Holdningsskapende arbeid Driftstiltak Investeringer Holdningsskapende tiltak er en lengre prosess der resultatet er vanskelig å evaluere fordi en nedgang i trafikkulykker kan ha mange årsakssammenhenger. Allikevel blir dette arbeid ansett som svært viktig. Fysiske tiltak bør i stor grad settes i verk der det registreres flere ulykker. HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID Etablering av ulykkeskommisjon Det bør etableres en ulykkeskommisjon bestående av representanter fra politi, vegmyndighet, bilnæringen og skolene. Denne kommisjonen gis i oppdrag å evaluere bilulykker med personskade. Resultatet registreres, offentliggjøres og brukes i skolene. Etableringskostnader er små og årlige utgifter tilsvarende. Forebyggende trafikkveiledning. Forebyggende trafikkveiledning bør inngå i undervisningsopplegget til barnehager, skolefritidsordningen og skolene. Videre bør det etableres årlige arrangement i samarbeid med politi, vegmyndigheter, bilorganisasjoner, kjøreskoler, lag og foreninger. Dette kan være innslag i forbindelse med større arrangement. Prosjekt undervisningsopplegg for skolene i Vestvågøy kommune Prosjektet går ut på å lage et komplett undervisningsopplegg for skolene i Vestvågøy kommune. Prosjektet bør gjennomføres med tilskudd fra Trygg Trafikk, vegmyndighetene og Vestvågøy kommune. Side 16

17 DRIFTSTILTAK En stor andel av ulykkene skyldes klimatiske forhold som glatte veger, dårlig sikt, etc. Klimaet er det lite å gjøre med, men driftstiltak som øker sikkerheten på vegene er mulig å gjennomføre. Strøing Strøing på utsatte deler av offentlige veger må prioriteres høyt. Ulykkesbelastede veger gis høyest prioritet. Sykkel- og gangveger strøes slik at det er mulig å benytte spark som fremkomstmiddel. Dette øker tilgjengelighet og reduserer skader. Brøyting God brøyting av gang- og sykkelveier reduserer faren for at fotgjengere bruker vegen for å ta seg frem. God brøyting i vegkryss øker siktlinjer og gir et bedre trafikkbilde. Fysiske tiltak Det er viktig at både bilførere og fotgjengere vet hvordan de skal forholde seg til hverandre. Det er derfor en forutsetning at områdene som de myke trafikantene beveger seg i er tilstrekkelig merket og skiltet slik at det ikke hersker tvil om grensene. Det er også viktig at de myke trafikanter respekterer de arealene som er avsatt til biltrafikk og transport slik at det ikke oppstår farlige situasjoner. Utvidet busstilbud Barn og ungdom bør gis mulighet for billige årskort. Årskortet kan kombineres med skolerutetilbudet. Dette kan redusere faren ved å ferdes langs sterkt trafikkerte veger. Tiltaket kan også bidra til å redusere haiking. FYSISKE TILTAK Fysiske tiltak bør prioriteres i forhold til sannsynlighet for ulykker. I sannsynlighetsbegrepet ligger trafikktetthet, kvalitet på vegnett, registrerte uhell etc. De fysiske tiltakene inndeles i ulike områder både av hensyn til tiltakets art og måten tiltaket finansieres. Gang- og sykkelvei langs riksveger Vestvågøy kommune har i tillegg til prioritering av gang- og sykkelveger på Kommunale og fylkeskommunale veger også prioritert gang- og sykkelveier langs riksveger. Prioriteringen er vist i form av tabeller lenger bak i planen. Skilting, belysning og andre tiltak Skilting og oppmerking er viktige informasjonskanaler som skal hjelpe trafikantene å mestre oppgavene i trafikken på en sikker måte. Trafikantenes forståelse av skiltingen og oppmerkingen er således avgjørende for sikker atferd i trafikken. Mange av dagens trafikkskilt langs det kommunale vegnettet i Vestvågøy er gamle og utydelige, og de tilfredsstiller ikke lenger de krav som stilles til moderne skilter når det gjelder synlighet. Enkelte steder mangler det sågar skilt. Vestvågøy kommune vil derfor: - i syvårsperioden gjennomføre en systematisk skiltfornying i kommunen. - gjøre de nødvendige grep for at skiltingen framover skjer i tråd med ny skiltforskrift. - sanere og oppgradere skiltparken. E10 er hovedvegen gjennom kommunen. Vegen har status som europaveg. For å øke fremkommelighet, trafikksikkerhet og forutsigbarhet, bør vegstrekningen Smorten Leknes gjennomgås med tanke på avkjørselssanering. Side 17

18 Langs sterkt trafikkerte veger, mer enn 5000 ÅDT, bør det vurderes å sette opp gatelysanlegg dersom det ikke er bygd gang- og sykkelvei. Vegkryss og fotgjengeroverganger skal merkes tydelig og i tillegg belyses. Tiltak vil bli prioritert i forbindelse med revidering av handlingsplan. Kryssutbedringer E10 mellom krysset E10/Lufthavnveien på Leknes og strekningen mot Gravdal har en meget høy ÅDT (årdøgntrafikk), og har derfor også en høg ulykkesfrekvens. Det er derfor naturlig at det fokuseres på tiltak i f.m. kryssutbeding på denne strekningen. Vestvågøy kommune vil i perioden påvirke statens vegvesen til å: - utbedre krysset til Storeidøya med hensyn til oppretting av trafikkdeler. - tilordne høyresvingfelt i krysset E10/Rv opprette trafikkdeler på E10 for innkjøring til forbindelsesveien mellom E10 og Storeidmyra. - utarbeide en fjerde arm i nordre rundkjøring på Leknes, dette i nært samarbeid med kommunen. Side 18

19 KONKLUSJON Vestvågøy kommune forplikter seg til å samarbeide med ulike aktører innen prioritert trafikksikkerhetsarbeid. Nullvisjonen skal være grunnlaget for den målrettede satsingen som skal gi en bedre trafikksikkerhet i vår kommune. Statistikkene indikerer at aldersgruppen 15 til 50 år er ulykkesbelastet og bør prioriteres. Det vil i prinsippet si den bilførende gruppen. Statistikken viser videre at utforkjøring utgjør den største ulykkesgruppen. Videre er ulykker ved kryssende trafikk omtrent av samme størrelse. Disse 2 gruppene utgjør 57 % av ulykkene. Ulykker hvor fotgjengere er involvert utgjør ca 8,4 %. Kollisjoner i samme og motsatt retning utgjør til sammen 30 %. Ulykker ved utforkjøring og kryssende trafikk er samlet den dominerende ulykkestype, og tiltak som strøing, merking, avkjørselssanering, fartskontroll etc. bør i større grad tilpasses de enkelte problemområder. En registrering av slike steder er det naturlig at veimyndighetene forestår, og bør gis høy prioritet ved gjennomføring av planen. En del av ulykkene bærer preg av at fører mangler erfaring og rutine samt vesentlig grunnleggende kunnskaper om årsaksammenhengen i ulykker. Trening i å beherske kombinasjon av kjøretøyer i høy fart og eventuelt simulerte trafikale hindringer vil kunne bedre ferdighetene og dempe fartsbehovet. Vesentlig fordel med et slikt treningsopplegg vil være at kjøring skjer på lukket område uten å utsette andre trafikanter for faren fra fartsdemonene. Når det gjelder fotgjengerulykker har man ikke noe entydig svar på hvilke tiltak som gir størst effekt. Bygging av gang- og sykkelveier er et prioritert tiltak, men holdningsskapende arbeid må også prioriteres. For å gi barna trygghet på vei til og fra skolen bør det prioriteres å bygge gang- og sykkelvei innenfor en radius på 2 kilometer fra skolene. Der skoleveien er fylkesvei bør kommunen prioritere dette med midler fra fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Langs riksvei må kommunen arbeide aktivt for at det bygges gang- og sykkelvei innenfor 4-kilometergrensen. Det holdningsskapende arbeid er en kontinuerlig påvirkning av de som ferdes i trafikken. En skarpere fokusering på trafikkuhell i pressen der årsaksforhold avdekkes, er viktig. Det holdningsskapende arbeid i skolen samt ved oppkjøring til ulike sertifikater er viktige elementer i denne sammenheng. En fokusering på årsaksforhold gir også skolene nyttige innspill i sin opplæring. Mange ulykker skjer som følge av uforsvarlig atferd. Hovedinnsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet må derfor rettes inn mot å endre den enkeltes holdning og atferd til sine medtrafikkanter. Bruk av et mer aktivt og synlig politi har gitt positive resultater. Dets tilstedeværelse har hatt en dempende effekt på dem som opptrer farefullt i trafikken. Side 19

20 HANDLINGSPLAN Handlingsplanen gir en samlet oversikt over tiltak som søkes gjennomført i planperioden. De ulike tiltakene er kostnadsestimert. I planperioden frem til 2012 søkes tiltakene nevnt i forrige kapittel gjennomført.. FYSISKE TILTAK LANGS FYLKES- OG KOMMUNALE VEIER Med bakgrunn i de registreringer og innspill som har fremkommet i prosessen anses det nødvendig å gjennomføre en rekke fysiske tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Tiltakene er prioritert i de enkelte kategorier. Beløp i 1000 kr. TILTAK Pri Ansv ar Gang og sykkelvei. Gravdal posthus Gravdal barnehage 1 VVK Skottnes Gjerstad. Delprosjekt fra skolen og ca. 400 m nordover mot Gjerstad. 2 VVK /SV 1500 Storgata til Rønsvold 3 VVK Fygle skole X Holsdalen 630 m ÅDT 4 VVK Haug syd Haugkrysset 950 m 5 VVK 2850 Eltoft skole til X Tangstad/Steinfjordveien, 6 VVK 720 m ÅDT 400 Mjånesveien til X Verkstedveien, 215 m 7 VVK Videreføring G/S langs Leknessjøvn. 600 m. 8 VVK Gate-/veilys Leknes: Langs Sentralbaneveien 1 VVK 250 Fartsdump. Stamsund: 2 fartsdumper i Naustveien 1 VVK 40 Ballstad: 3 stk. i området Garnlenka, Juksastien og 2 VVK 60 Linsettet. Leknes: 2 fartsdumper i Myrstien på begge sider av 3 VVK undergangen gjennom E10. Busskur. Gravdal: Leskur på bussholdeplassen på Vetting 1 VVK 40 Busslommer med leskur langs Haugsmyra mellom x Industrivn. og x Haugsongeln. Begge sider av veien. 2 VVK 230 Side 20

21 ANDRE TILTAK SOM GIS PRIORITET Tiltak Kostnader Pri. Ansvar Valberg: Endret kryssutforming Rv 815 X Veg 7004 Hestøyveien Flytting av 50- og 60 skilt fra skolen og østover 1200m mot Skokkelvika. Tryggere vei for skolebarna. SV Stamsund: Rv 817 forbi Svarholt skole mellom innkjøring til Aagård og fram til krysset til Skolegata: Etablering av særskilt fartsgrense 40 km/t, samt opphøyet gangfelt mellom Skolegata og Naustveien. Regulere trafikken på bussholdeplassen til skolen. SV VVK/SV Gravdal: Sette opp leskur ved Rolf Arctandergården i Gravdalgata ,- 4 VVK Bygge busslomme nedenfor Sykehuset/Sykehjemmet ,- 5 VVK Leknes: Fysisk hindring på østsiden av E10 mellom rundkjøring nord og gangbru. Formål: Hindre kryssing av E10 mellom Leknes skole ,- 3 VVK og sentrum. Bedre parkering samt bedre inn- og utkjøringsmulighetene ved Leknes skole. ( Utkjøring for buss mot E10 ) ,- 1 VVK/SV Redusert fartsgrense fra 70 km/t til 60 km/t fra krysset E 10 Himmelsteinveien og inn mot nordre rundkjøring SV Etablere gangfelt over E10 ved krysset E10 - Lufthavnveien SV Fygle: Bedre parkering samt forbedre inn- og utkjøringsmulighetene for skolebussen ved Fygle skole. Redusert hastighet på Holsøyveien forbi skolen ,- 2 VVK Generelle tiltak: Vestvågøy kommune vil i samråd med grunneiere og Statens Vegvesen besørge fjerning av vegetasjon i vegkryss og på uoversiktlige strekninger for å øke frisikten for derigjennom å bedre trafikksikkerheten. Dette gjelder f. eks. X Ringvegen-J.M.Johansens vei, X Gravdalsgata-Sykhusbakken, X Lillevollveien- Idrettsgata, X Storgata-Hagebyveien X E10- Lindalstien, X ØverGjerstad-RV 818 m.fl. Vurdering av trafikkreguleringer og andre tiltak i Leknes sentrum vil bli ivaretatt gjennom sentrumsplanen. Side 21

22 HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID Tiltak Samarbeidspartnere Tidspunkt Kostnader Foreldre og barn i Barnehagen, kommune- Høsten 4000,- trafikken helsetjenesten. Politiet Skolepatrulje Rektor Høsten 3000,- Trafikkopplæring i Trygg trafikk, Politiet, Høsten 2000,- skolen Kjøreskolene Sykkelkampanjer Vestvågøy sykkel- Vår 3000,- Sykkeldag m/sykkelprøve klubb, Trygg trafikk Familiens Sykkelklubben, Vår 3000,- sykkeldag Mopedopplæring Kjøreskolen, Trygg Skoleåret - trafikk Reflekskampanje Lofoten Trafikklag, Idrettslag, Musikkorps, Ungdomsklubben Høst 4000,- Trafikksikkerhetsdag Trafikkopplæring for eldre Bildropp fra mobilkran, Demonstrasjon av Veltepetter. Bilbeltetester o.l Politiet, Statens vegvesen, Bilorganisasjonene Kjøreskolen, Statens vegvesen, Pensjonistforeninger IL Blest, Trygg trafikk Statens vegvesen Bilorganisasjoner Vår 6000,- Vår 2000,- Juni 6000,- Trafikkoordinator har ansvar for å planlegge og følge opp tiltakene ovenfor. Politiet viderefører tilbudet til skolene om 200 timer som de kan disponere fritt. Det kan også legges opp til et samarbeid med sportsforretningene slik at sykkelreglene var med i den informasjonen som fulgte med når vi kjøper ny sykkel. Det vurderes også å få i stand et samarbeid med buss og taxi for å få til en ordning med utdeling av refleks i bussene og/eller i drosjene. Lag og foreninger kunne dele ut refleks i gata. Det kom også frem forslag om å ha refleksdemonstrasjoner og sette opp informasjonsskilt som oppfordret folk til å bruke refleks. Side 22

23 FYSISKE TILTAK INNENFOR STATENS VEGVESENS ANSVARSOMRÅDE Statens vegvesen er ansvarlig for drift og vedlikehold, samt utbedringer av E-10, riksveger og fylkesveger. Vestvågøy kommune vil i handlingsprogramperioden påvirke Statens vegvesen til å se på tiltak i følgende områder, som gruppa har vurdert som meget trafikkfarlige: Tiltak Pri Merknader G/S-veg. GS-veg Leknes til Borg (prioritet for strekn. Oppdøl skole mot Leknes og strekningen Oppdøl skole - Lindalstien). 1 E10. ÅDT Skoleveg for 6-åringer. SV har avsatt 14 mill. til strekningen Leknes - Borg GS-veg Myklevik 2 Under planlegging av SV. GS-veg fra Skottnes skole til eksisterende gs-veg i Gravdalsbrekka. 3 E10. ÅDT Skoleveg for 6-åringer. 60- sone. GS-veg ytre Stamsund 4 Under planlegging av SV. GS-veg fra Fygleskolen til Hagveien 5 Rv 815. ÅDT>1155 Skoleveg for 6-åringer. 60-sone. GS-veg fra Strømgård til Bøstad 6 E10. ÅDT Skoleveg for 6-åringer. 60- sone. GS-veg til Ballstadlandet 7 ÅDT 700. Trafikk inn til senteret på Øya. Skoleveg for 6-åringer. 60-sone. Sammenhengende GS-veg på vestsiden av E10 fra 8 ÅDT >1120<3990. Leknes sentrum til Lufthavnveien Kryssutbedringer: En fjerde arm fra nordre rundkjøring i Leknes mot boligfeltet i Torvhaugan. 1 E10 ÅDT Stort behov for bedre adkomst til området øst for E10 (boligfelt, skole, sykehjem og idrettspark). Eksisterende undergang bør reserveres G/S. 2 Rv 818 ÅDT xxxx. Stort behov for en sikrere passering av fylkesvegen. Etablering av gangfelt over Rv 818 mellom Kirkeveien og nylig etablert G/S-veg på Gravdal. Utbedring av krysset E 10 / Rv 818 på Storeidet 3 Tilordne høyresvingfelt. Evnt. anlegge rundkjøring. Utbedring av krysset E10 / forbindelsesveg mot 4 Opprette trafikkdeler Storeidmyra. Utbedring av krysset E10 / Storeidøya 5 Opprette trafikkdeler Utbedring vei Sjurbakken Limstrand og Alstad bru. Øvrige tiltak: Omorganisering av busstoppen ved Gravdal skole. Fysisk atskilt fra øvrig trafikk. Sikre en bedre kryssing av E10 for skoleelevene ved Bøstad skole. Anlegge busslomme v/ Helges kiosk 3 Gjennomgå alle veiene i kommunen slik at busstoppene får plassering og utforming i h.h.t. veinormalene. De mest uoversiktlige og trafikkerte strekningene prioriteres. Alstad bru er altfor smal og er derfor et trafikksikkerhetsmessig problem. Ikke mulig for passering av biler på brua. Mangler vikepliktskilt for møtende kjøretøy. 1 Rv 818. ÅDT Skoleveg for 6-åringer 2 E10 ÅDT Skoleveg for 6-åringer. Under planlegging av SVV. Busslommer bør fortrinnsvis bygges med rabatt ut mot vegbane. Side 23

24 ORGANISATORISKE TILTAK Tiltak År Kostnad Ansvar Etablering av trafikksikkerhetsutvalg kr / år VVK Etablering av ulykkeskommisjon 2007 kr / år VVK/SV/POL Forebyggende trafikkveiledning 2007 kr / år VVK/TS/POL Forbedrede driftstiltak 2007 kr /år VVK/SV Prosjekt undervisningsopplegg 2007 kr VVK Utvidet busstilbud 2007 kr /år VVK Trafikkoordinator 2007 kr /år VVK Koordinering av trafikksikkerhetsarbeidet ser vi på som en viktig strategi for å nå fram med de tiltak som vi ønsker å sette i verk. Samtidig vil det gi en bedre utnyttelse av ressursene. Det etableres et trafikksikkerhetsutvalg i Vestvågøy hvor barnehage, skole, foreldre, sjåførskole, lensmann og teknisk avdeling deltar. Dette utvalget får et spesielt ansvar for å tilrettelegge for og motivere aktuelle samarbeidspartnere til felles innsats for et bedre trafikkmiljø generelt, spesielt for våre myke trafikkanter. Kommunen har tidligere erfaring med en ulykkeskommisjon bestående av politi, Statens vegvesen og kjøreskolen. Kommisjonens oppgave var bl.a. å finne årsak til ulykkene. Det er ønskelig at en slik ulykkeskommisjon blir opprettet på ny. Vi mener også at en tverretatlig satsing har større påvirkningskraft og vil gi bedre resultater. Ulykkeskommisjonene bør bestå av politi, statens vegvesen, kjøreskole, trafikkoordinator, trygg trafikk og kommunen. Når ulykkene skjer trer kommisjonen i arbeid for å om mulig kartlegge årsaksforhold. Utfordringen ligger i å få samkjørt ressursene. Å skape gode og trygge nærområder må ikke bli tomme ord. Trafikkoordinator Gruppa foreslår at det settes av tre månedsverk til å planlegge og følge opp tiltakene i denne planen. Drift og vedlikehold kommunale veger Trafikksikkerhet skal være et viktig kriterium ved drift og vedlikehold av kommunale veger og veganlegg. Årlig tas en gjennomgang av skiltingen og frisikt-rydding, samt sperring på gangveier for å hindre uønsket trafikk. Brøyting av gang og sykkelstier før skolestart og skoleslutt. Planarbeid Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge og bestemmelser om barn og unges oppvekstmiljø til kommuneplanens arealdel skal legges til grunn ved all plan og byggesaksbehandling. Det skal være lekeareal, herunder akebakker tilpasset ulike aldersgrupper i boligområdene. Nærmiljø Vestvågøy kommune vil opprettholde ordningen med kommunale nærmiljømidler som tilskudd til bl.a. opparbeiding av lekeareal i tilknytning til bo-områder. Kommunen har i dag gratis skoleskyss for 1. klasse med skolevei over 2 km og de øvrige klassetrinnene med skolevei over 4 km. Til og med skoleåret 1998/99 var det gratis skoleskyss for klasse i den mørkeste årstiden fra midten av oktober til midten av Side 24

25 mars. I forbindelse med kommunens omstillingsprosess for å spare penger var dette et av de tiltakene som ble kuttet ut. Myndighetsområder på offentlige veger Vegtrafikkloven regulerer ansvar og myndighet på all offentlig vei. Vegloven gir kommunen ansvar og myndighet tilknyttet de kommunale veier og GS-veger langs disse, samt driftsansvar på GS-veger langs kommunale og fylkeskommunale veier. Statens vegvesen har ansvar og myndighet for E-10, riks- og fylkesvei, samt GS-veger langs disse. I Vestvågøy er det ca veg- og gatelyspunkter. Ca. 300 av disse har kommunen ansvar for, ca. 340 har Statens vegvesen ansvar for og de resterende har grendelag, lyslag og lignende vedlikeholdsansvar for. Vestvågøy kommune betaler strømutgiftene for alle lysene bortsett fra de som SVV har ansvaret for. Kommunen gir også tilskudd til lyslag for oppsetting av nye veilys. Trafikkarbeid: Kommunen har et tverrsektoriellt ansvar innen trafikkarbeid. Kommunal Teknikk er den tjenesteenhet i kommunen som har ansvar for drift og vedlikehold av de kommunale veger samt tilknytninger til disse. Enheten har også ansvar for gjennomføring av fysiske trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Enheten skal også ta hensyn til trafikksikkerhet ved drift og vedlikehold av kommunale veianlegg. Helsestasjonen: Utleie: - utleie av barnestoler for gruppen 0-13 kilo. Produktene er kollisjonstestet og godkjent etter gjeldende regler. Utleiested er Kundetorget på Rådhuset. Brosjyrer/tema for veiledning: Det deles ut sikkerhetsbrosjyre/veileder på sikkerhet ved følgende kontroller: Hjemmebesøket til nyfødt: - sikring av barn i bil - «kjøreregler» når man kjører barnevogn i trafikken 6 måneders kontroll: - bruk/sikring av trille i trafikken - ny barnebilstol - å sitte bak på sykkelen (sykkelbarnestol og hjelmbruk) 2 års kontroll: - foreldrenes rolle (bruk av skjermede lekeplasser, ikke la barnet leke på trafikkerte områder/ parkeringsplasser, være med på å påvirke trafikkmiljøet etc.) - BARNAS TRAFIKKLUBB fra 3- årsalder (egne brosjyrer til utdeling) - bruk av refleks på klær - bruk av trehjulsykkel/hjelm - akebakker bort fra trafikkerte områder. 4 års kontroll: - tilstrekkelig tilsyn - trygge barnas omgivelser - god sikkerhetsmessig kvalitet påutstyr (sykkel, hjelm etc.) - lære barna å mestre utstyr forsvarlig - sette grenser for barna - være gode forbilder - bruk av refleks - småbarns forutsetninger i trafikken - om sykkelulykker vente med tohjulsykkel til min. 6-7 årsalderen Side 25

26 - god kvalitet på sykkel godt vedlikehold - om hjelmbruk - om skoleveien - om sikring av barn i bil Ved skolestartundersøkelsen tas skolevei, ulykker og skader opp som eget tema i den individuelle konsultasjonen, barnets skolevei/-skyss gjennomgås med tanke på å bevisstgjøre på farlige forhold og forebygge ulykker. Barnehagene Samferdselsdepartementet konkluderer med i en rapport at trafikk i større grad må inn i barnehagenes rammeplaner, og at barnehagepersonell bør prioritere trafikk som tema i barnehagene i mye større grad enn det som skjer i dag. Trafikksikkerhet bør bli tydeligere i barnehagenes interkontrollsystem. Trygg Trafikk laget i 2004 nytt materiell beregnet for barnehagene. Skolene I de nye læreplanene for grunnskolen (Reform 97) er trafikkopplæring spesielt nevnt i forbindelse med 1. og 2. klasseelevene og skoleveien, og i forbindelse med mopedkjørerbevis, sertifikat på ungdomstrinnet. Vi ser på trafikk som et naturlig emne i tema/ prosjektarbeid på alle klassetrinn i skolen. Utdanningskontor ber i brev sendt til undervisningsetatene i kommunene datert at skolekontorene foretar de nødvendige innspill for å få dette feltet inn i den kommunale handlingsplanen for trafikksikkerhet. Lensmannsetaten Utfører kontroller i forhold til overtredelse av trafikkregler, fartskontroller, teknisk kontroll og atferd. Forebygger mot lovovertredelser, informerer om konsekvenser og straffereaksjoner. Driver informasjonsarbeid i skoler, barnehager og blant ungdom og eldre. Uttaler seg i kommunale trafikksaker. Statens vegvesen Har veiledning av trafikkanters kjøreatferd. Har ansvar for tilsyn med opplæring av trafikkanter og tilsyn med kjøretøyer på vei og i kontrollhall. Driver opplæring om trafikk overfor ulike grupper. Godkjenner nye bilførere. Trygg Trafikk Informasjonsarbeid overfor alle trafikkantgrupper. Barnas trafikklubb for 3-6 år. Utvikler og tilbyr undervisningsmateriell til barnehager og skoler fra 1. klasse til og med videregående skole. Kursvirksomhet Det er heller ikke påbudt med sykkelhjelm. Selv om det etter Trygg Trafikk's sikkerhetskonferanse i mars 99 kom et klart budskap både fra verdikommisjonen og regjering at trafikksikkerhet er viktig. En holdningsendring må til her. Alt skal ikke læres i skolen, men skolene kan bestemme at dette er viktig. Statens Utdanningskontor og Trygg Trafikk har i samarbeid utviklet en mal for trafikkopplæring i skoleverket. Statens Side 26

27 OPPFØLGING OG RULLERING AV PLANEN Oppfølging av planen Oppfølging av planen skal skje i samarbeid mellom kommunale enheter, annen offentlig virksomhet, private bedrifter og frivillige organisasjoner. Vestvågøy kommune har hovedansvaret for gjennomføringen av planen. Planen skal ha en gjennomføringsperiode på 4 år. Den skal følgelig rulleres hvert 4. år. Det foreslås at det fremmes vedtak om å øke den kommunale bevilgningen til trafikksikkerhet. Det er viktig at ulykkessituasjonen evalueres. Hvert 4. år må tallene grundig gjennomgås. Ellers bør ulykkeskommisjonen fortløpende evaluere sitt arbeid. Finansiering og budsjettmessige konsekvenser. De siste årene har man avsatt midler til gjennomføring av fysiske tiltak. Midlene har i stor grad vært egenandeler ved gjennomføring av prosjekt med tilskudd fra Aksjon skolevei. I forbindelse med innspill til kommunens handlingsplan for perioden er det forslått avsatt kroner for 2007 og kroner for 2008 og Det er ikke avsatt midler for 2006 da kommunen ikke ble tildelt midler fra NFTU for dette året. Skilt m/stang: Ca. kr. 3000,- Gang- og sykkelvei: Ca. kr pr meter. Fortau: Ca. kr pr. meter. Oppmerking av gangfelt pr stk.: Ca. kr ,-. Disse tallene er veiledende nøkkeltall. Investeringene kan variere noe avhengig av grunnforhold, behov for sprenging, mye fylling osv. Hvert enkelt prosjekt må derfor kostnadsberegnes konkret når de skal realiseres. DEFINISJON AV BEGREPER FAU: Foreldrenes arbeidsutvalg, finnes ved alle skolene i kommunen Hastighetsnivå: den hastigheten som 85% av bilene overholder Visjon: et ønsket framtidsbilde som det er enighet om, tidshorisont år, en rettesnor og motivasjon for arbeidet. ÅDT: årsdøgnstrafikk. Gjennomsnittlig døgntrafikk for alle årets dager. VVK: Vestvågøy kommune SV: Statens vegvesen Nordland TS: Trafikkskoler POL: Politi Nøkkeltall P: Privat Gate/veglys: Inkludert arbeider, stålmaster, armatur, kabel ca. kr ,- pr. punkt. Side 27