Overordnet parkeringsstrategi i Jernbaneverket

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overordnet parkeringsstrategi i Jernbaneverket"

Transkript

1 /bri Notat Overordnet parkeringsstrategi i Jernbaneverket 1 Bakgrunn Oktober 2010 behandlet ledergruppen i Jernbaneverket forslag til en overordnet parkeringsstrategi ved jernbanestasjoner. Strategien skal bidra til at parkering vurderes mer helhetlig og vil være et grunnlag i det forestående arbeidet med de strekningsvise utviklingsplanene der parkering inngår som ett av flere temaer. Parkeringsstrategien skal gjelde for hele landet. Dette notatet omhandler relevant utdrag fra den fremlagte saken. 2 Premisser og rammer for planlegging og utbygging Jernbaneverkets ansvar og rolle i forbindelse med tilrettelegging for parkering ved jernbanestasjoner er omtalt i diverse brev fra Samferdselsdepartementet, fra tidligere vedtak i Jernbaneverket og omtalt i dokumentet Styring og ledelse i Jernbaneverket, Utdrag fra disse dokumenter gjengis nedenfor: Samferdselsdepartementet: Jernbaneverket er ansvarlig for at det er et tilfredsstillende parkeringstilbud ved stasjonene, basert på en overordnet plan, men den praktiske løsningen kan ivaretas av ROM Eiendom eller andre. Jernbaneverket har ansvaret for å fastsette parkeringsavgiften. Dersom det kan påvises et udekket parkeringsbehov og det er arealer ved stasjonen som eies av ROM Eiendom, har JBV (ihht gjeldene eiendomsavtaler) rett til å overta disse arealer, evt etter frikjøp/erstatning til leietaker. Valg av parkeringsløsning bør gjøres ut fra en vurdering av arealknappheten i området, flateparkering eller p-hus. JBVs samfunnsoppdrag og premissgiverrollen. JBV skal bidra til å utvikle et tilfredstillende parkeringstilbud ved stasjoner og fastsette parkeringsavgifter for faste togbrukere, basert på samfunnsøkonomiske prinsipper. Videre være premissgiver for bruken av offentlige arealer på stasjoner og knutepunkt. Jernbaneverket: I dokumentet om Styring og ledelse i Jernbaneverket - Hovedmål for perioden (2009), er det uttrykt at JBV skal bidra til at opplevelsen av stasjonsområdene forbedres ved at: et tilstrekkelig parkeringstilbud skal være etablert eller planlagt for alle stasjoner der det er behov innen JL vedtok følgende hovedprinsipper for parkeringsstrategi og prispolicy (sak 196/04): Jernbaneverkets styringssystem STY-0054 Rev. 02 ( ) Godkjent av: Jernbanedirektøren Side 1 av 10

2 1. I alle P-anlegg på stasjoner skal funksjonshemmede ha gratis parkering 2. På eksisterende flateparkeringsarealer skal parkering være gratis så langt anlegget har kapasitet 3. På eksisterende flateparkeringsarealer med utilstrekkelig kapasitet benyttes adgangskontroll/parkeringsbevis for å hindre fremmedparkering og så vidt mulig bringe tilbud og etterspørsel i balanse 4. Ved kapasitetsbegrensninger og nyinvesteringer fastsettes optimal kapasitet og parkeringsavgiften på grunnlag av en samfunnsøkonomisk analyse I vedtaket står det for øvrig også at JL understreker at tilrettelegging for parkering på stasjoner (biler og sykler) er viktig for å fremme bruken av tog. 3 Hvilken betydning/rolle har og bør parkering ha Det forventes ca. 30 % befolkningsvekst i Oslo og Akershus mot I Trondheim by og nærmeste tettsted i Nord-Trøndelag forventes en økning på 28-30%. Sør- Trøndelag som fylke ligger på 22% mens Nord-Trøndelag ligger på vel 11%. Særlig i Nord-Trøndelag er det stor forskjell på småsteder og "Trøndelags - byene" som ligger langs Trønderbanen på strekningen Trondheim - Steinkjer. Bortsett fra Stjørdal så ligger tettstedene på denne strekningen på rundt 14% økning fram til I Bergen forventes en vekst på ca. 24% og i Hordaland fylke som helhet på ca. 22 % (SSB, mellomalternativ). På Nord - Jæren er det forventet en befolkningsvekst på 47 % fra dagens situasjon (2009) fram mot 2040 (i fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling). Antall arbeidsplasser ventes å øke med 60 %. I fylkesdelplanen legges det opp til at utviklingen vil konsentreres langs Jærbanen. Transportbehovet øker og et godt transporttilbud til alle krever blant annet at kollektivtilbudet styrkes betydelig. I Jernbaneverkets fremtidsbilde 2040 skal Jernbanen være den viktigste bidragsyteren til at kollektivtrafikken betjener trafikkveksten i de store byområdene. Det må derfor forventes opptil en dobling av antall togpassasjerer de nærmeste årene i Østlandsområdet. Kollektivandelen over bygrensen inn mot Oslo i morgenrushet var i ,3% og på døgnbasis 25,5 % (kilde Prosam-rapport 162). I nordøst- og i sørkorridoren frakter toget flere passasjerer enn buss, i vestkorridoren er det noe mer buss enn tog. De siste tiårenes utbyggingsmønster og trafikkvekst i og rundt byene har gitt tiltakende trafikkavviklings- og miljøproblemer. En sterk satsing på kollektivtransporten kan bidra til å begrense disse problemene. Men selv om kollektivtilbudet er godt utbygd, kan det sjelden gi samme fleksibilitet som bilen. For å kunne gi et konkurransedyktig tilbud, er det viktig å legge forholdene til rette på hele reisen. Dette vil innebære en konsentrasjon rundt tyngre kollektivkorridorer og "mating" inn til stasjoner og holdeplasser i disse korridorene, enten med buss, taxi, bil eller sykkel. Innfartsparkering for bil og sykkel på større holdeplasser/stasjoner vil derfor være et viktig supplement til kollektivtilbudet. Tilrettelegging for innfartsparkering bør utnytte de fortrinn de ulike transportformene (bil/sykkel/kollektivtransport) har. På trafikktunge strekninger mot sentrum har kollektive transportmidler sine fortrinn. Bilen har en rolle på de trafikksvake strekningene der det ikke er grunnlag for kollektivtransport. Sykkel har sine fortrinn på kortere reiser. Innfartsparkering er blant annet et målrettet tiltak for å få sentrumsrettede bilreiser til å velge kollektivt. Utfordringen er å få bilistene til å bytte til kollektivtransport når de først har satt seg inn i bilen. Jernbaneverkets styringssystem STY-0054 Rev. 02 ( ) Godkjent av: Jernbanedirektøren Side 2 av 10

3 Innfartsparkering alene er ikke løsning på byområders problemer med køer, luftforurensning, energibruk og trafikkulykker. Det kan imidlertid bidra til å redusere disse problemene, så sant de fører til at bilister reiser kollektivt på hoveddelen av reisen. Innfartsparkering er et viktig tiltak spesielt der matetilbudet med annen kollektivtransport er mangelfullt og avstanden for gående/syklende er for stor. I områder uten kollektivtilbud, vil mating med bil være det eneste alternativet. Innfartsparkering blir spesielt viktig i slike områder. Innfartsparkering vil også innebære at kollektivtrafikkens influensområde utvides, bidrar til økt mobilitet og fremmer bruken av tog. Dette gjelder både ved tyngre transportkorridorer/ befolkningsrike områder og langs stasjonene på steder med spredt bebyggelse/ stasjoner med lavere trafikkgrunnlag. Tilrettelegging for parkering ved stasjoner gjør det mulig for flere å bruke tog som transportmiddel. Innfartsparkering er et tiltak for å fange opp passasjerer så tidlig som mulig i reisekjeden. Erfaringene viser at potensialet for innfartsparkering er størst på arbeidsreiser som tar over en halv time. Årsaken er at byttemotstanden er høyere på kortere reiser, og at kollektivtransporten konkurrerer dårligere tidsmessig på de korte reisene. En annen årsak er dårlig fremkommelighet på vegnettet og vanskelig å få parkert ved arbeidssted. Flere byer har innført eller er i ferd med å innføre parkeringsnormer som stiller krav om parkeringshus og samtidig fastsetter maksimumsgrenser for parkering i i bysentrum. Parkeringsmulighet ved stasjonen øker tilgangen til togtilbudet. Viktige tiltak inkluderer utvikling av riktig parkeringskapasitet, god atkomst fra hoved- og lokalveinettet og hensiktsmessig skilting, at parkeringsplassen oppleves som sikker/trygg og har riktig pris. Sykkelparkering bør i utgangspunktet tilbys på alle stasjoner. Der det anbefales p- hus, må sykkelparkering være en naturlig del av anlegget. På større stasjoner med flateparkering bør det ses på løsninger der kundene kan låse inn syklene og har klimabeskyttelse. Bruk av innfartsparkering for sykkel forutsetter at det er lagt godt til rette for sykling mellom boligområdene og innfartsparkeringen. Hovedfokus for Jernbaneverket er å legge tilrette for innfartsparkering for togpendlere. Vi har imidlertid også ansvar for å gi et tilbud til fritidsreisende, mer sporadisk reisende og til flytogkunder der det er aktuelt. Det er behov for en differensiering av parkeringstilbudet ut fra stedets karakter, togtilbud, alternativ transport, mating mv. 4 Gjeldende planlegging og utbygging Jernbaneverket har per i dag ingen overordnet strategi eller plan for å sikre en helhetlig utvikling av parkeringsplasser for togkundene. Det planlegges og bygges der det er kapasitetsproblemer, tilgjengelige arealer og midler. I Øst planlegges og bygges p-plasser i nært samarbeid med andre etater og i samarbeid med fora som Buskerudbyen, Jernbaneforum Gjøvikbanen etc. I Oslo og Akershus er svært mange av parkeringsplassene finansiert av Oslopakkemidler og planlagt i samarbeid med lokale myndigheter, Vegvesenet og Jernbaneverket. Etter regionreformen som trådte i kraft , vil fylkeskommunene få en viktigere rolle. De disponerer en stor andel av midlene til Jernbaneverkets styringssystem STY-0054 Rev. 02 ( ) Godkjent av: Jernbanedirektøren Side 3 av 10

4 bygging og drift av vegnettet (fylkesveinettet). Akershus fylkeskommune øremerker deler av midlene til innfartsparkering både på jernbanestasjoner og ved bussholdeplasser langs innfartsårene til Oslo. I Sør/vest pågår et plansamarbeid med kommunene, fylket, NSB og ROM ved flere stasjoner (eks. Egersund, Arna, Geilo og Voss). I Nord pågår et plansamarbeid med kommunen vedrørende parkering ved blant annet Stjørdal stasjon. I Mo i Rana ønsker ROM å bygge p-hus. Utvikling av parkeringsplasser gjennomføres også med midler fra Jernbaneverkets fornyelsesbudsjett og investeringsbudsjett (programområdet stasjoner og knutepunkt), men budsjettene i Jernbaneverket til parkeringstiltak har til nå vært små. De fleste parkeringsplassene som tilbys togkundene er lokalisert på gateplan (flateparkering). I Øst tilbys innendørs parkering i p-hus kun på Lillestrøm og Asker. Det er relativt sett enklere å utvide parkeringstilbudet ved stasjoner og holdeplasser i mindre byer og tettsteder enn ved stasjonene i de større byene. I mindre byer og tettsteder og i spredtbygde områder er det mulig å tilrettelegge for innfartsparkering på gatenivå. I større byer er det behov for løsninger som er mindre arealkrevende. De fleste av dagens parkeringsplasser utendørs er lokalisert på offentlig leid grunn (eiet av NSB/ROM), men hvor Jernbaneverket har en eksklusiv disposisjonsrett. Jernbaneverket har også rett til å be om å utvide offentlig grunn med hjemmel i avtaler, dersom det er behov for det. Dette har i liten grad vært benyttet, og vi ser at det ved flere av stasjonene utøves et ytre press om å benytte dagens flateparkeringsplasser til fortetting (bolig- og næringsutvikling). Eksempler er ved Drammen, Jessheim, Ski, Lørenskog, Gjøvik, Mo i Rana, Kristiansand og Geilo. Samfunnsmessige avveiinger kan tilsi at det kan være hensiktsmessig at dagens parkeringsarealer i de større byene får en annen utnyttelse. I sårbare bymiljøer hvor det er ønskelig å begrense bilbruken, vil nye fortettingsprosjekter også kunne gi flere nye togkunder med gangavstand til stasjonen. Alternative løsninger mht parkering må også inngå i totalvurderingene. Tilrettelegging for parkering på nabostasjoner blir viktig. Det er imidlertid svært viktig at evt. annen utnyttelse av arealet ikke skjer uten at Jernbaneverket har vurdert fremtidig behov og sikrer arealer mht infrastruktur og nødvendige publikumsfunksjoner, inkl. parkering. Det bør også skilles på de større bystasjonene og stasjoner i mindre byer/tettsteder der kollektivtilbudet med hensyn til mating enten er dårlig eller fraværende. I sistnevnte tilfelle vil toget miste kunder dersom parkeringstilbudet opphører. En større satsing på parkeringstiltak og løsninger der det tilrettelegges for parkering i p-hus, vil kreve langt større investeringer enn det som har vært tilfelle frem til nå. 5 Mål og strategi Overordnede strategimål for bruk av innfartsparkering som virkemiddel er å: øke mobiliteten og gi flere muligheten til å reise kollektivt bidra til å redusere trafikkbelastningen spesielt i byområder (redusere CO2 - utslipp) og redusere ulykkesnivået De overordnede målsetningene tilsier at man trenger: løsninger som gir nye kunder (ikke tar kunder fra annen kollektivtransport, gang/sykkel) Jernbaneverkets styringssystem STY-0054 Rev. 02 ( ) Godkjent av: Jernbanedirektøren Side 4 av 10

5 kapasitetssterke og trygge parkeringsløsninger for sykkel og bil et parkeringstilbud til både daglige pendlere, sporadiske reisende, flytogpassasjerer riktig regulering og prissetting ut fra tilbud/etterspørsel og samfunnsøkonomi For å nå målsettingen må en derfor: ha en målrettet plan om å utvikle tilstrekkelig kapasitet i tilknytning til holdeplasser, stasjoner og knutepunkt tilpasset kundens behov. 6 Inndeling i stasjons- / parkeringskategorier Som nevnt under kap. 3, er det spesielt ved stasjonene på de tyngre kollektivkorridorene inn mot de største byområdene og der togtilbudet er godt, det vil ha størst nytte å legge tilrette for innfartsparkering. Jernbaneverket har imidlertid et ansvar for å tilrettelegge også ved mindre byer og tettsteder og i områder med mer spredt bosetting. Følgende inndeling foreslås: A. Store bystasjoner I de største byene ankommer majoriteten av de togreisende stasjonen til fots, med sykkel, med buss/trikk/bybane, eller som passasjer i bil eller taxi. Mulighet for overgang er stor. Det er et mål å begrense biltrafikken i de større byene. Ønske om byutvikling for å bygge opp om kollektivknutepunktet er viktige hensyn i disse områdene. Videre vil arealknapphet og høy tomteverdi gjøre det vanskelig og kostbart å realisere omfattende utvikling av parkeringsplasser på store bystasjoner. Her er det tilrettelegging for av- og påstigning, korttidsparkering og sykkelparkering som blir det primære. Likevel bør det tilbys et minimumsnivå på parkering også her, men på et mer kommersielt grunnlag. B. Mellomstore by/tettstedsstasjoner Andre mellomstore byer/tettsteder/knutepunkt fra 2 til 5 mil fra de største byene har oftest et meget godt togtilbud med høy frekvens (regiontog og lokaltog). Eksempler på dette er Lillestrøm, Ski, Drammen, Asker, Sandvika i øst, Arna, Voss, Bryne, Egersund i sør/vest og Stjørdal i nord. På disse stedene kan nabostasjoner til en viss grad kunne avlaste by-/tettstedsstasjonene, men det vil likevel være størst etterspørselen etter parkering der togtilbudet er best. Parkeringstilbud til pendlere og flytogkunder (i øst) bør tilbys på disse stedene, enten i p-hus eller som flateparkering der det er tilgjengelige arealer (se for øvrig pkt. 6). Disse stasjonene må differensieres avhengig av bystørrelse, bymiljø, trafikkbelastning og arealknapphet / ønske om byutvikling. Noen av plassene kan utvikles på kommersielt grunnlag. Pendlerparkering kan også utvikles på lokaltogstasjoner i by/tettstedsstasjonens influensrområde (se kat. C). Det må også tilrettelegges for av- og påstigning, korttidsparkering, HC-parkering og sykkelparkering. C. Bystasjoner på Intercity-strekninger Pendlingsområdet rundt de større byene er relativt stort og mange av togkundene pendler daglig over 10 mil. Togtilbudet er regiontog (Intercity) som kun stopper i byene. Matebusstilbudet og korresponderende bussruter er mangelfullt flere steder og gangavstanden for stor til boligområdene utenfor byene. Et parkeringstilbud på disse bystasjonene vil være viktig. Det anbefales også å gå i dialog med Jernbaneverkets styringssystem STY-0054 Rev. 02 ( ) Godkjent av: Jernbanedirektøren Side 5 av 10

6 fylkeskommunen for å sikre mulighet for bedre samordning med mating med buss. Hvilken parkeringsløsning som vil være hensiktsmessig (flateparkering versus p-hus), og antall plasser vil avhenge av tilgang på arealer, byområdets karakter, kommunens planer etc. Innfartsparkeringen bør også ses i sammenheng med kommunenes parkeringspolitikk. Jernbaneverket bør ha et ansvar for å utvikle plassene i samarbeid med kommune, fylke og evt private/rom. Eksempler på byer i denne kategorien er Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Sarpsborg, Halden, Fredrikstad, Moss, Hamar, Lillehammer. Det tilrettelegges også for av- og påstigning, korttidsparkering, HC - parkering og sykkelparkering. D. Lokaltogstasjoner På lokaltogstasjoner inn mot de største byene er togtilbudet ofte noe dårligere, men det er likevel mange reisende. Eksempler på slike stasjonerer er lokaltogstasjoner i Akershus mellom Ski og Holmlia i sørkorridoren, mellom Lillestrøm og Grorud i nordøstkorridoren, mellom Asker og Høvik i vestkorridoren. I øst ser vi at det flere steder er nådd kapasitetsgrensen og utvidelse er nødvendig. Her bør det primært tilrettelegges for flateparkeringsplasser, HC-parkering, sykkelparkering og mulighet for av- og påstigning. Det bør satses på parkeringsutvikling der atkomsten fra hovedvegnettet er god og hvor det er tilgjengelige arealer. E. Stasjoner/holdeplasser i spredt bebyggelse og/eller på fjerntogstrekninger I spredtbygde strøk på Østlandet kan avstand fra bolig til stasjon være relativt lang og alternativt kollektivtilbudet dårlig. Det samme gjelder på underveisstasjoner på fjerntogstrekninger. Eksempler på dette er stasjoner/holdeplasser på ytre lokaltogstrekninger og fjerntogstrekninger. Eksempel Gjøvikbanen, Kongsvingerbanen, Østfoldbanens østre linje på Østlandet og på Bergensbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen. På stasjonene i de mer spredte bosettingsområdene bør det tilbys parkeringsplasser for fritidsreiser/jobbreiser, HCparkering, sykkelparkering og mulighet for av- og påstigning. Kort oppsummert foreslås følgende kategorier med tilhørende innhold : A. Store bystasjoner Det tilrettelegges for: - av- og påstigning - korttidsparkering - sykkelparkering - HC-parkering - parkering på kommersielt grunnlag B. Mellomstore byer/tettstedstasjoner Det tilrettelegges for: - av- og påstigning - korttidsparkering - sykkelparkering - HC- parkering Jernbaneverkets styringssystem STY-0054 Rev. 02 ( ) Godkjent av: Jernbanedirektøren Side 6 av 10

7 - pendlerparkering og parkering for flytogkunder (eks. Asker, Drammen), (p-hus og/eller flateparkering), evt. noe parkering på kommersielt grunnlag C. Bystasjoner på intercitystrekninger Det tilrettelegges for: D. Lokaltogstasjoner Det tilrettelegges for: - av- og påstigning - korttidsparkering - sykkelparkering - HC- parkering - pendlerparkering (flateparkering og/eller p-hus) - korttidsparkering/av-og påstigning - sykkelparkering - HC- parkering - pendlerparkering (flateparkering) E. Stasjoner/holdeplasser i spredt bebyggelse og /eller på fjerntogstrekninger Det tilrettelegges for: - korttidsparkering/av-og påstigning - sykkelparkering - HC- parkering - parkeringsplasser for fritidsreiser (spesielt på fjerntogstrekninger) - pendlerparkering (flateparkering) 7 Finansiering og samarbeidsmodeller for utvikling av p-plasser Dagens praksis er kort omtalt under pkt. 4. Nedenfor noen forslag til finansierings- og samarbeidsmodeller i forbindelse med fremtidig uvikling av parkering. 1. Utvikling av p-plasser planlegges i samarbeid med andre etater og gjennomføres som et spleiselag med midler fra JBV, Fylkesveimidler og evt andre lokale bidrag. 2. Utvikling av p-plasser finansieres gjennom budsjettrammen i Jernbaneverkets programområde Stasjoner og knutepunkt. 3. Utvikling av p-plasser inngår som del av et større investeringsprosjekt (eks. Ski, Moss) eller innen programområde Kapasitet og gods, eksempelvis Høvik og Frogner. 4. Utvikling av p-plasser i p-hus finansieres i samarbeid med ROM /evt. andre grunneiere. JBV går inn med anleggsbidrag i form av investeringsmidler, evt frikjøp av arealer og evt lokale bidrag. Jernbaneverket står da ikke som eier eller deleier i p-huset. Det må inngås en tinglyst avtale som blant annet regulerer bruksrett til definerte p-plasser, og opsjon på leie av ekstra plasser etc dersom det Jernbaneverkets styringssystem STY-0054 Rev. 02 ( ) Godkjent av: Jernbanedirektøren Side 7 av 10

8 er ønskelig. Dersom JBV står som eier av arealet, kan tomteverdien inngå som JBVs anleggsbidrag (eks. Lillestrøm). 5. Jernbaneverket leier plasser av private. Jernbaneverket vil på den måten i mindre grad har kontroll på antall plasser og pris. Punkt 1 og 4 omhandler samarbeidsmodeller med eksterne. Det er behov for å utrede nærmere ulike konsepter, samarbeidsavtaler etc. 8 Regulering og prissetting av p-plasser De fleste innfartsparkeringsplasser er pr. i dag gratis for reisende med månedskort. Ved stasjoner med kapasitetsproblemer er det innført oblatordning som enten er avgiftsfri eller er belagt med en avgift på i størrelsesorden kr per mnd. Oblatordning blir innført der det er kapasitetsproblemer og for å hindre fremmedparkering. Ved noen bystasjoner tas det en avgift på korttidsparkering. I p- huset på Lillestrøm og Asker er avgiften høyere, der tilsvarer leien kostnaden for daglig drift (ca kr pr. måned). Anbefaling om regulering og prissetting av p-plasser: 1. Parkering bør være gratis så langt anlegget har kapasitet (flateparkering) 2. Det innføres adgangskontroll/parkeringsbevis der det er kapasitetsproblemer for å hindre fremmedparkering og om mulig bringe etterspørsel og tilbud i balanse (flateparkering). Pris: ca.100 kr pr/mnd (som skal dekke driftsutgifter og adm. gebyr) 3. Dersom etterspørselen er større enn tilbudet, innføres en høyere avgift som i større grad regulerer etterspørsel/tilbud. Prisen bør likevel ligge på et akseptabelt nivå (flateparkering i tettsteder/mindre byer). Korttidsparkering kan fastsettes med en høyere pris. 4. På store by/knutepunktstasjoner bør avgiften kunne settes ytterligere opp. Betalingsvilligheten er marginalt høyere for parkering i p-hus enn på flateparkering. I forbindelse med utredning av p-hus i Drammen, ble det gjennomført samfunnsøkonomiske analyser (Vista analyse/civitas) etter håndbok JD 205. Konklusjonen var at subsidiering kan være aktuelt, dersom annen transport er mer kostbart enn bil+tog. I dette tilfellet viste analysene at køkostnadene på vegnettet var så store at det forsvarte å ettergi de reisende noe av markedsprisen for en parkeringsplass. Det er begrensinger/svakheter i disse beregningene og ved fastsettelse av pris bør metoden utvikles videre. Ved å innføre en parkeringsavgift som er høyere enn driftsutgiftene, vil Jernbaneverket kunne benytte inntekten både til daglig drift men også utvikling av nye plasser, evt. leie. Det vil kunne gi et bedre tilbud til flere togkunder. 9 Videre prosess Strategidokumentet vil være et grunnlag i det forestående arbeidet med de strekningsvise utviklingsplanene der parkering er ett av flere temaer. De strekningsvise utviklingsplanene for alle banestrekninger vil i hovedsak bli gjennomført i løpet av Deretter skal det utarbeides en tiltaksplan for parkering (2012). Det er også behov for å utrede nærmere ulike samarbeids- og finansieringsmodeller, og dette vil bli gjennomført som del av det videre arbeidet. Jernbaneverkets styringssystem STY-0054 Rev. 02 ( ) Godkjent av: Jernbanedirektøren Side 8 av 10

9 Jernbaneverkets styringssystem STY-0054 Rev. 02 ( ) Godkjent av: Jernbanedirektøren Side 9 av 10

10 Jernbaneverkets styringssystem STY-0054 Rev. 02 ( ) Godkjent av: Jernbanedirektøren Side 10 av 10

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9410-5 Dato: 29.09.2014

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9410-5 Dato: 29.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9410-5 Dato: 29.09.2014 HØRING: JERNBANEVERKETS PARKERINGSSTRATEGI PÅ STREKNINGEN LIER KONGSBERG â INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYRET

Detaljer

Drammen: Tilgjengelighet til jernbanestasjonene Forslag til tiltak

Drammen: Tilgjengelighet til jernbanestasjonene Forslag til tiltak Drammen: Tilgjengelighet til jernbanestasjonene Forslag til tiltak Rapport fra arbeidsgruppen, 29.6.2012 Drammen. 29.6.2012 Side 2 av 41 Innhold 0. Anbefalt løsning... 4 1. Bakgrunn... 8 2. Forutsetninger...

Detaljer

Innfartsparkering i Osloområdet

Innfartsparkering i Osloområdet Innfartsparkering i Osloområdet Jernbaneverkets tilnærming til videre utvikling Fagmøte PF-samferdsel 8.november, 2010 Arild Vold Jernbaneverket, Plan og utvikling Øst Innfartsparkering i Osloområdet Hvordan

Detaljer

Er Park & Ride et miljøtiltak?

Er Park & Ride et miljøtiltak? Er Park & Ride et miljøtiltak? Eller: Blir biltrafikkarbeidet redusert hvis vi øker antall parkeringsplasser? Trafikkdage Aalborg 2012 Jan Usterud Hanssen Overskrifter for presentasjonen Foreløpig: Få

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Søknad om avvik der Teknisk regelverk ivaretar krav, gjøres gjennom Teknisk regelverk.

Søknad om avvik der Teknisk regelverk ivaretar krav, gjøres gjennom Teknisk regelverk. 2.0 Virkeområde 2.1 Krav og føringer Stasjonshåndboka skiller mellom krav, anbefalinger og veiledning ved bruk av verbene skal, bør og kan. Avvik fra kravene skal begrunnes og godkjennes. Flere av kravene

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Nannestad kommunes uttalelse Nannestad kommune støtter konklusjonene i forslaget til strategi for innfartsparkering i

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Strategi for sykkelhotell ved norske togstasjoner. Sefrid L. Jakobsen, Leder Stasjoner og Eiendom

Strategi for sykkelhotell ved norske togstasjoner. Sefrid L. Jakobsen, Leder Stasjoner og Eiendom Strategi for sykkelhotell ved norske togstasjoner Sefrid L. Jakobsen, Leder Stasjoner og Eiendom Jernbaneverket i samfunnet Organisasjon Stasjoner måles på Kundens totale opplevelse på stasjonen Kundenes

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Innfartsparkering - for bil og sykkel

Innfartsparkering - for bil og sykkel Innfartsparkering - for bil og sykkel Utfordringer og gode tilnærminger Hordaland fylkeskommunes fagseminar Bergen, 16.september 2014 Jan Usterud Hanssen 16.09.2014 Side 2 Side Vi er ikke som andre I mange

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo Sammendrag: Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo TØI rapport 1243/2012 Forfattere: Jan Usterud Hanssen og Petter Christiansen Oslo 2012, 97 sider Nasjonale føringer tilsier at bilbruken i

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Innfartsparkering som klimatiltak

Innfartsparkering som klimatiltak Innfartsparkering som klimatiltak Et Transnova-prosjekt med fem partnere Ny giv for innfartsparkering? Statens vegvesen, seminar i Asker kulturhus 29.11.2013 Jan Usterud Hanssen Partnerne Akershus fylkeskommune

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Oversikt over parkeringspolitiske virkemidler. Petter Christiansen Fagseminar Akershus fylkeskommune

Oversikt over parkeringspolitiske virkemidler. Petter Christiansen Fagseminar Akershus fylkeskommune Oversikt over parkeringspolitiske virkemidler Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar Akershus fylkeskommune 28.02.2017 Hva parkeringspolitikken kan påvirke Side 2 Side 3 - Parkeringsnormer - Krav til

Detaljer

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende. Saknr. 13/5191-2 Saksbehandler: Øystein Sjølie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune dekker inntil kr 75 000,- av

Detaljer

Strategi for innfartsparkering i Buskerud. Geografiske utfordringar og omsyn

Strategi for innfartsparkering i Buskerud. Geografiske utfordringar og omsyn Strategi for innfartsparkering i Buskerud Geografiske utfordringar og omsyn Strategi for innfartsparkering i Buskerudbyen og Buskerud TØI-rapport 1239/2012 Jan Usterud Hansen Petter Christiansen Tanja

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi Sørum Kommune Plan- og regulering Akershus fylkeskommune - sentraladministrasjonen Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Dato Vår Ref. Saksbehandler Deres Ref. 24.02.2014 12/08509-5 Anne Grindal Søbye Oversendelse

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

Buskerudbyen - jernbanens rolle. Jernbanedirektør Elisabeth Enger Kongsberg, 12.10.2009

Buskerudbyen - jernbanens rolle. Jernbanedirektør Elisabeth Enger Kongsberg, 12.10.2009 Buskerudbyen - jernbanens rolle Jernbanedirektør Elisabeth Enger Kongsberg, 12.10.2009 Jernbaneverkets strategi 2010-2013 Tilstrekkelig plangrunnlag Strekningsvise utviklingsplaner revidert IC-strategi

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø

Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø Arkivsak: 2013/3584-2 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Tor Fodstad Dato: 12.02.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/14 Formannskapet 04.03.2014 Strategi

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Regional interaksjon på Østlandet. Langpendling og intercitytogenes rolle

Regional interaksjon på Østlandet. Langpendling og intercitytogenes rolle Regional interaksjon på Østlandet. Langpendling og intercitytogenes rolle Inge Brechan Byutvikling og transport Utfordringer i Østlandsområdet Oslo, 24. mai 212 29.5.212 Side 1 Bosted og/eller arbeidssted

Detaljer

Innfartsparkering for biler

Innfartsparkering for biler Innfartsparkering for biler Hvordan beskrives dette tiltaket i tiltakskatalogen? Ny giv for innfartsparkering? Statens vegvesen, seminar i Asker kulturhus 29.11.2013 Jan Usterud Hanssen Tiltakskatalogen?

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 239/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 29.10.2012 ORIENTERING OM INNFARTSPARKERING OG INNFØRING AV PARKERINGSOBLAT I ULLENSAKER

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Stasjonsutvikling et konsept

Stasjonsutvikling et konsept NSB eiendom as Stasjonsutvikling et konsept Informasjonsmøte om pilotprosjekt og pilotkommuner 02. juni 2006 Stasjonsutvikling» Stasjonsutvikling er et initiativ/ samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Møte med togoperatører og pendlerforeninger

Møte med togoperatører og pendlerforeninger Møte med togoperatører og pendlerforeninger Informasjon om kommende prisøkninger på Bane NORs pendler- og dagparkering 13. November 201 Agenda Her kommer endringene Bakgrunn for innføring av nye priser

Detaljer

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S Ellen Haug, 07.12.2015 TØIs seminar om sykling til stasjonene Bedre byrom der mennesker møtes Hva mener vi med knutepunktutvikling?

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Parkering! Er det noe å satse på?

Parkering! Er det noe å satse på? Parkering! Er det noe å satse på? - selv om det er et komplisert og kontroversielt virkemiddel? Jan Usterud Hanssen Trafikdage i Aalborg 25. august 2010 06.09.2010 Side 1 Parkeringspolitikken i dag I hvilken

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 23.01.2014 N-010.3 12/24047 14/12381 Saksbehandler: Håvard Almeida Eriksson Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg miljø

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk

Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk Professor Tor Medalen Institutt for byforming og planlegging NTNU Transnovaseminar 09.05.2012

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Osmund Kaldheim rådmann Arild Eek byutviklingsdirektør

Osmund Kaldheim rådmann Arild Eek byutviklingsdirektør SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: 110 Arkivsaksnr.: 10/16868-1 Dato: 23.11.2010 SAMORDNET PARKERINGSPOLITIKK I BUSKERUDBYEN INNSTILLING TIL: Formannskapet, Bystyret Administrasjonens

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

Planutfordringer for intercity-strekningene

Planutfordringer for intercity-strekningene Konferanse «Underveis» Tekna og RIF 08.11.11: Planutfordringer for intercity-strekningene Anne Siri Haugen Prosjektleder konseptvalgutredning for IC-strekningene 1 Tilnærming Bakteppe Planutfordring 1:

Detaljer

Utkast til strategi for pendler- og innfartsparkering i Buskerudbyen 01.12.2015

Utkast til strategi for pendler- og innfartsparkering i Buskerudbyen 01.12.2015 Utkast til strategi for pendler- og innfartsparkering i Buskerudbyen 01.12.2015 Forord Arbeidet med strategi for innfarts- og pendlerparkering i Buskerudbyen er utført i regi av Buskerudbysamarbeidet hvor

Detaljer

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Analyse av seks virksomheter i tre soner Tom Erik Julsrud tej@toi.no Hvordan kan en redusere veksten i arbeidsrelaterte bilreiser i Oslo og Akershus? Bakgrunn Veksten i jobbreise

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse:

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse: Saknr. 12/5811-2 Ark.nr. Saksbehandler: Øystein Sjølie Offentlig høring av "Høyhastighetsutredningen 2010-12" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Dyrere og lengre avstand til parkering: Hvordan nye parkeringsregimer kan påvirke bilbruk og bilhold. Petter Christiansen 26.05.

Dyrere og lengre avstand til parkering: Hvordan nye parkeringsregimer kan påvirke bilbruk og bilhold. Petter Christiansen 26.05. Dyrere og lengre avstand til parkering: Hvordan nye parkeringsregimer kan påvirke bilbruk og bilhold Petter Christiansen 26.05.2016 Hva parkeringspolitikken kan påvirke Side 2 Drammen på 80-tallet Side

Detaljer

Høringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS

Høringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS Akershus fylkeskommune Schweigaardsgate 4 0185 OSLO Saksbehandler Kjersti Midttun Telefon post@ruter.no Deres ref 201004587-13 Vår ref 2009/1996-1660/2014 Dato 11.03.2014 Høringsuttalelse «Strategi for

Detaljer

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Veksten er et resultat av økt frekvens Jærbanens utvikling 1991 Omfattende oppussing av Jærbanen i forbindelse med ruteendring. Det

Detaljer

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus 1. Historikk og befolkningstall Tanken om forlengelse av T-banens linje 2 (Furusetbanen) til det daværende Sentralsykehuset i Akershus i Lørenskog kommune

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Parkering for Eidsvoll Prinsipper for parkering

Parkering for Eidsvoll Prinsipper for parkering Parkering for Eidsvoll Prinsipper for parkering 19.05.2017 Trivsel og vekst i Grunnlovsbygda Innhold Bakgrunn... 2 Regionale føringer... 2 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus... 2 Grunnlag

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Handlingsplan for parkering 2014-2017

Handlingsplan for parkering 2014-2017 Handlingsplan for parkering 2014-2017 Trenger byen en P-politikk? Planprosessen Oppdrag fra formannskapet 2012 Bygge på kommuneplanens mål for parkering Egen handlingsplan utarbeidet for2013 Nesten alle

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Versjon 19.11.2010 For behandling i kommunestyrer og fylkesting

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Parkeringsrestriksjoner Plassmyra

Parkeringsrestriksjoner Plassmyra Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.04.2011 14619/2011 2011/2376 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/26 Komite for plan, næring og miljø 26.05.2011 11/110 Bystyret 16.06.2011 Parkeringsrestriksjoner

Detaljer

Trønderbanens muligheter og utfordringer

Trønderbanens muligheter og utfordringer Trønderbanens muligheter og utfordringer By- og regionkonferanse, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Onsdag 6. mai 2015 v/anne Skolmli Regional direktør Jernbaneverket Strategi og samfunn Lokaltog i Trøndelag

Detaljer