Helsesøster- tjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsesøster- tjenesten"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Helsesøster- tjenesten Rapport Juli 2014

2 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave i henhold til kommunelovens 77, nr 4. Formålet med forvaltningsrevisjon er å utføre systematiske undersøkelser av den kommunale tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og økonomiske forvaltning, herunder se etter muligheter til forbedringer, eventuelt påpeke svakheter og mangler. Kontrollutvalget i vedtok i møte 27. august 2012 å godkjenne en framlagt prosjektplan for forvaltningsrevisjon i helsesøstertjenesten. I samme vedtak ble det besluttet å utsette oppstart av prosjektet på grunn av vedtak i bystyresak 12/70 om Opptrappingsplan for helsesøster- og jordmortjenesten. Nesten ett og et halvt år senere, 20. januar 2014, vedtok kontrollutvalget en revidert prosjektplan og igangsetting av prosjektet. Ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen har vært forvaltningsrevisor Inger Håkestad. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Bodø, den 2. juli 2014 Svein Erik Moholt ansvarlig forvaltningsrevisor Inger Håkestad forvaltningsrevisor Salten kommunerevisjon IKS 2

3 Innhold: 0. SAMMENDRAG INNLEDNING FORMÅL, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNINGER FORMÅL PROBLEMSTILLING AVGRENSNINGER METODE OG GJENNOMFØRING REVISJONSKRITERIER FAKTA OG VURDERINGER GENERELT OM HELSESØSTERTJENESTEN I BODØ Har et omfang av og innhold i helsesøstertjenesten som til - fredsstiller lovkrav? REVISJONSKRITERIER FAKTA VURDERING Fungerer organiseringen av helsesøstertjenesten på en hensiktsmessig måte? REVISJONSKRITERIER FAKTA VURDERING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER RÅDMANNENS KOMMENTAR VEDLEGG 1, Rådmannens uttalelse VEDLEGG 2, Nasjonalt vaksineprogram VEDLEGG 3, Anbefalte konsultasjoner Salten kommunerevisjon IKS 3

4 0. SAMMENDRAG Salten kommunerevisjon IKS har i denne rapporten undersøkt om helsesøstertjenesten i Bodø gir et tjenestetilbud som er i tråd med lov og forskrift. Videre har vi vurdert om tjenesten er organisert på en hensiktsmessig måte i forhold til de oppgavene som skal utføres. I undersøkelsen ligger følgende problemstillinger til grunn: 1. Har et omfang av og innhold i helsesøstertjenesten som tilfredsstiller lovkrav? 2. Fungerer organiseringen av helsesøstertjenesten på en hensiktsmessig måte? De nasjonale kravene til tjenesten finnes i flere lover med forskrifter og veiledere, i tillegg kommer en rekke faglige anbefalinger på ulike områder. Vi har konsentrert oss om kjerneaktiviteten i helsestasjon og grunnskole. Innsamlingen av data baserer seg på intervju av til sammen 7 ansatte i tjenesten, data fra tjenestens fagsystem, samt kommunale saksdokumenter. For å vurdere om tjenesten gir et tjenestetilbud i tråd med lov og forskrift har vi undersøkt praksis for hjemmebesøk hos nyfødte, gjennomføring av vaksinasjonsprogram, gjennomføring av anbefalt program for helseundersøkelser/veiledning/undervisning i helsestasjon og skolehelsetjeneste, rutiner for veiing, samt arbeidet i forhold til individuell plan (IP). Vi har konkludert med at tjenestetilbudet ikke har et omfang og innhold som tilfredsstiller lovkravene til tjenesten fullt ut. For hjemmebesøk gjør mangelfull dokumentasjon det vanskelig for revisor å vurdere om dette tilbys alle nyfødte. For vaksinasjon tilbys barnevaksinasjonsprogrammet slik det er anbefalt fra Folkehelsesinstituttet. Det anbefalte programmet for helseundersøkelser/veiledning/undervisning tilbys i en noe redusert utgave i forhold til nasjonale anbefalinger, det samme gjelder anbefalingene for systematisk veiing. For utarbeidelse av individuell plan er revisors vurdering at dette tar for lang tid, og at det også tar for lang tid å få koordinator på plass. Når planene foreligger, er de så langt vi kan bedømme det, utarbeidet i tråd med forskriften. Når det gjelder organisering, har vi vurdert personell og kompetanse, organiseringen av helsestasjon som en del av familiesenter, tjenestens samarbeid med andre kommunale tjenester og eksterne samarbeidspartnere, internkontroll inklusive journalrutiner, samt hvilket bidrag helsesøstertjenesten gir til kommunens totalplanlegging. Vi har konkludert med at den organiseringen som har vært inntil nylig, ikke har vært optimal i forhold til å løse de oppgavene tjenesten er pålagt etter lov og forskrift. Det er tegn til bedring på noen områder. Kommunen oppfyller ikke Helsedirektoratets normtall i forhold til bemanning i skolehelsetjenesten. Tjenesten har den anbefalte faglige kompetansen, mens den flate organisasjons- Salten kommunerevisjon IKS 4

5 strukturen og arbeidsfordelingen helsesøstrene imellom ikke har vært optimal i forhold til den jobben som skal gjøres. Revisors vurdering er at organisering i familiesenter fungerer etter hensikten. Det er ikke inngått skriftlige avtaler med ulike interne og eksterne samarbeidspartnere slik forskriften krever. Internkontrollen i tjenesten er svak og preget av at helsesøstrene har hatt et sterkt faglig fokus i lang tid. Det er behov for gjennomgående vurdering og kvalitetssikring av journalføringen. På det siste punktet har man kommet godt i gang med arbeidet. Manglende bidrag til kommunens oversikt over helsetilstanden gjør at forskriftens krav på dette området ikke er oppfylt, og at kommunen går glipp av god grunnlagsinformasjon. Anbefalinger: 1. Alle barn skal tilbys hjemmebesøk innen 2 uker etter fødsel. Det bør gå tydelig fram av journalen om det er gitt tilbud, og om hjemmebesøket er gjennomført. 2. Alle nasjonalt anbefalte konsultasjoner i helsestasjon og grunnskole bør gjennomføres. 3. Kommunen bør gjennomgå rutinene for individuell plan 0-16 år og sørge for redusert ventetid og rask, stabil koordinatordekning for alle individuelle planer. 4. Det må inngås skriftlige avtaler med fastlegene og med eksterne samarbeidspartnere. 5. Det må innføres internkontrollrutiner i tråd med kravene i internkontrollforskriften. 6. Hvert barn bør få en journal i tråd med journalforskriften. Herunder bør kommunen vurdere bruken av Ephorte. Salten kommunerevisjon IKS 5

6 1. INNLEDNING Helsesøstertjenesten står som nummer to i planen for forvaltningsrevisjon i i perioden Prosjektplan ble lagt fram og vedtatt i august 2012, men prosjektet ble utsatt på grunn av vedtak i sak 12/70 om Opptrappingsplan for helsesøster- og jordmortjenesten. Revidert prosjektplan ble vedtatt i januar Det er to problemstillinger i denne rapporten. I den første problemstillingen vurderes det om helsesøstertjenesten i har et omfang og innhold som tilfredsstiller lovkravene til tjenesten. I vår undersøkelse har vi konsentrert oss om omfang og innhold i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i grunnskolen. I den andre problemstillingen blir det vurdert om helsesøstertjenesten har en organisering som er hensiktsmessig i forhold til å oppfylle lovkravene som stilles til tjenesten. Bestemmelser som angår helsesøstertjenestens oppgaver og organisering finnes i flere lover, og det er mange forskrifter som gjelder for tjenesten. Flere av forskriftene har egne veiledere. I tillegg er det en rekke faglige retningslinjer og anbefalinger på ulike områder. Vi har konsentrert oss om tjenestens kjerneoppgaver i helsestasjon og grunnskole. Vi har hentet revisjonskriterier først og fremst fra Kommunehelsetjenesteloven og lovens forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I rapporten presenteres først de to problemstillingene og våre metodiske tilnærminger. Deretter er det en kort generell del om revisjonskriterier. Revisjonskriteriene angir hvilke krav vi kan stille til helsesøstertjenesten i helsestasjon og grunnskole. Deretter følger en kort generell presentasjon av helsesøstertjenesten i Bodø. Så utledes revisjonskriterier for hver enkelt problemstilling og vi beskriver fakta som vi har samlet inn til den aktuelle problemstillingen. Deretter følger revisors vurdering, der vi vurderer kommunens praksis opp mot revisjonskriteriene. Til slutt kommer konklusjon for hver problemstilling og revisors anbefalinger. Salten kommunerevisjon IKS 6

7 2. FORMÅL, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNINGER 2.1 FORMÅL Formålet med dette prosjektet er å få vurdert om kommunen tilbyr en helsesøstertjeneste i tråd med lov og forskrift. Det vurderes også om tjenesten er organisert på en hensiktsmessig måte. 2.2 PROBLEMSTILLING Av formålet har vi utledet følgende problemstilling: 1. Har et omfang av og innhold i helsesøstertjenesten som tilfredsstiller lovkrav? (med spesielt fokus på helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste i grunnskolen) 2. Fungerer organiseringen av helsesøstertjenesten på en hensiktsmessig måte? 2.3 AVGRENSNINGER Vi har fokusert på helsestasjonsvirksomheten og skolehelsetjenesten i grunnskolen. Kommunen har også ansvar for skolehelsetjeneste i videregående skole, men denne omfattes ikke av vår undersøkelse. har både flyktninge- og asylmottak som er bemannet med ansatte fra helsesøstertjenesten. Vi har ikke gjort undersøkelser i noen av disse enhetene. Ordinære tjenester til flyktninge- og asylsøkerbarn er tatt med i våre undersøkelser straks disse barna har blitt overført til ordinær helsestasjon/skolehelsetjeneste. Tjenestens håndtering av forhold som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og andre spesielle helsespørsmål for disse gruppene har vi ikke vurdert. Vi har ikke sett på tjenestens rutiner i forhold til akutte situasjoner/ulykker eller i forhold til ekstraordinære medisinske hendelser som utbrudd av smittsom sykdom/epidemi. Vi har undersøkt helsesøsters arbeidsoppgaver og utfordringer i tjenesten. Vi har kommentert andre yrkesgrupper som inngår i helsesøstertjenesten, kun der det har vært naturlig i forhold til organisering av tjenesten. Det er kjernevirksomheten i helsestasjon og skolehelsetjeneste vi har konsentrert oss om; altså de oppgavene som reguleres av de mest sentrale nasjonale lovbestemmelser og forskrifter på området. Vi har ikke vurdert den faglige kvaliteten på helsesøsters arbeid. Salten kommunerevisjon IKS 7

8 3. METODE OG GJENNOMFØRING Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Av skriftlige dokumenter har vi benyttet kommunale saksframlegg i perioden som omhandler helsesøstertjenesten og familiesentrene. Vi har også benyttet interne dokumenter i tjenesten som handlingsplan, brosjyrer, arbeidsbeskrivelser og interne årsplaner for familiesentrene. Vi har valgt ut to helsestasjoner for våre undersøkelser: Helsestasjonen i Mørkved familiesenter Helsestasjonen i Tverlandet familiesenter Valget er gjort ut fra at Sentrum helsestasjon hadde tilsyn fra Fylkesmannen i Nordland våren Rønvik helsestasjon ble ikke valgt fordi det var flere vikarer inne i undersøkelsesperioden, og vi ønsket intervjuobjekter med noen års erfaring i helsestasjonen. Vi har vurdert en del av innholdet i omlag 100 elektroniske journaler i WinMed, fordelt på de to helsestasjonene og seks skoler, samt noen av de tilhørende papirjournalene i fysiske arkiv ved helsestasjonene. 20 saker i kommunens generelle arkivsystem Ephorte. Vi har også sett på helsesøstertjenestens del av kvalitetssystemet i Kvalitetslosen. Vi har intervjuet følgende personer: Mørkved familiesenter Helsesøster med arbeidssted i familiesenteret Helsesøster med arbeidssted i familiesenteret og ved Hunstad ungdomsskole Helsesøster med spesielt ansvar for IKT i tjenesten Tverlandet familiesenter Helsesøster med arbeidssted i familiesenteret og ved Tverlandet skole (5-10 trinn) Helsesøster med arbeidssted i familiesenteret og ved Løding skole (1-4 trinn) I tillegg har vi intervjuet Ledende helsesøster Koordinator for individuelle planer i aldersgruppen 0-16 år Forkortelser: Hovedforskriften: Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten IP Individuell plan etter Forskrift om habilitering og rehabilitering WinMed Helsesøstertjenestens fagsystem for elektroniske journaler SYSVAK Folkehelseinstituttets database for vaksinasjoner i Norge KS Kommunenes Sentralforbund Ephorte Kommunens generelle arkivsystem Salten kommunerevisjon IKS 8

9 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriteriene er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som kan stilles til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes i en forvaltningsrevisjon. Aktuelle kilder for utledning av revisjonskriterier er lover, forskrifter, retningslinjer, vedtak, avtaler og anerkjent teori. I denne undersøkelsen har vi lagt til grunn: Kommuneloven Kommunehelsetjenesteloven, med følgende forskrifter og veiledere: Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjenesten (heretter kalt Hovedforskriften) o Veileder til forskriften (1S-1154 Sosial og Helsedirektoratet) Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Internkontroll i helsetjenesten Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator o Veileder til forskriften (IS-1253) Lov om helsepersonell, med følgende forskrift og veileder: Forskrift om pasientjournal o Veileder til forskriften (1S-2700 Sosial og Helsedirektoratet) IS-1736 Nasjonale anbefalinger for veiing og måling IS-1798 utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Bystyresak 12/127 Familiesentersatsingen - status og veien videre KS-veilederTaushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn-ungdom-familie 2013 Den mest sentrale forskriften for helsestasjon og skolehelsetjeneste er forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (heretter kalt Hovedforskriften). Av 1-1 i forskriften går det fram at formålet for tjenesten er å: a) Fremme psykisk og fysisk helse b) Fremme gode sosiale og miljømessige forhold c) Forebygge sykdom og skade Av 1-2 framgår at virkeområdet er innen kommunens helsestasjon for barn og ungdom, for gravide som går til svangerskapskontroll, og for helse- og omsorgstjeneste i grunnskoler og videregående skole som omfattes av opplæringsloven og privatskoleloven. Denne forskriften etter Kommunehelsetjenesteloven omhandler kjerneområdet for helsesøstertjenestens arbeidsoppgaver. Veilederen gir utdypende kommentarer og anbefalinger. Forskrift om pasientjournal etter Helsepersonelloven gir retningslinjene for hvordan utført arbeid skal dokumenteres og sikre barnets rettssikkerhet i systemet. Også denne forskriften har en omfattende veileder. Revisjonskriteriene for de enkelte problemstillingene følger under fakta og vurderinger nedenfor. Salten kommunerevisjon IKS 9

10 5. FAKTA OG VURDERINGER 5.0 GENERELT OM HELSESØSTERTJENESTEN I BODØ I er helsesøstertjenesten organisert som en del av OK-avdelingen, sammen med barnehager, grunnskoler, PPT og barneverntjenesten. En har dermed samlet alle kommunens tilbud i forbindelse med barns oppvekst i samme avdeling. Helsesøstertjenesten har i mai 2014 totalt 40 årsverk fordelt på helsesøster 29,15 årsverk fordelt på 34 helsesøstre lege 1,3 årsverk, fordelt på 12 leger koordinator IP 1,0 jordmor 3,0 årsverk fordelt på 5 jordmødre sekretær 5,4 årsverk fordelt på 6 sekretærer Det er ansatte totalt. Kommunens rehabiliteringsavdeling gir fysioterapi- og ergoterapitjenester på alle helsestasjonene en gang pr. måned. Kommunepsykologene kan benyttes ved behov. Tjenesten er organisert med 4 helsestasjoner som inngår i følgende familiesentre: Sentrum familiesenter Rønvik familiesenter Mørkved familiesenter Tverlandet familiesenter I tillegg kommer Alsgård helsestasjon som er besluttet nedlagt, og aktiviteten fordelt på eksisterende familiesentre. Kommunen har både flyktninge- og asylmottak der det arbeider helsesøstre. Det er skolehelsesøster ved totalt 23 grunnskoler og 2 videregående skoler i Bodø. I vår undersøkelse har vi konsentrert oss om helsestasjonene i Mørkved og Tverlandet familiesenter og skolehelsetjenesten i seks skoler i byens østlige deler. Fram til 1. mars 2014 har helsesøstertjenesten hatt en flat organisasjonsstruktur ved at ledende helsesøster har hatt ansvar for all oppfølging av alle ansatte i tjenesten. Det har i tillegg vært en fagkoordinator sentralt i organisasjonen. Fra 1. mars 2014 er det opprettet 20 % lederstilling for helsesøster ved hver helsestasjon i familiesentrene, samt en lederstilling for skolehelsetjenesten. Fagkoordinatorstillingen er tatt bort. Det er etter hvert kommet til en 50 % stilling som IKT og kvalitetsansvarlig i stab. På denne måten får ledende helsesøster et lederteam å forholde seg til og en styrking av den administrative ressursen. Det er foreløpig ikke helt avklart hvilke oppgaver som skal tillegges mellomlederne. Netto driftsutgifter for helsesøstertjenesten var i 2013 om lag 27 mill.kr. Lønn utgjør over 80 % av utgiftene. Tjenesten har i flere år bakover vært drevet innenfor budsjettrammene. Salten kommunerevisjon IKS 10

11 5.1. HAR BODØ KOMMUNE ET OMFANG AV OG INNHOLD I HELSESØSTERTJENESTEN SOM TILFREDSSTILLER LOVKRAV? REVISJONSKRITERIER Hjemmebesøk Hovedforskriften 2-3 annet ledd inneholder en bestemmelse om at tilbudet til barn og ungdom 0-20 år skal omfatte hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet. Forskriftens veileder slår fast at alle nyfødte skal få tilbud om hjemmebesøk. Tradisjonelt har dette vært innen 2 uker etter fødsel. Nå anbefales veiing 7-10 dager etter fødsel. Eldre barn med behov for det, bør også få hjemmebesøk. Nasjonalt barnevaksinasjonsprogram Hovedforskriftens 2-3 annet ledd stiller krav til informasjon og tilbud om Barnevaksinasjonsprogrammet. Forskrift om nasjonalt vaksineprogram 4 bestemmer at barnevaksinasjonsprogrammet skal tilbys alle barn i førskole- og grunnskolealder og gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Programmet finnes til enhver tid oppdatert på folkehelseinstituttets internettside. Jfr. vedlegg 2. Helseundersøkelser fysisk og psykisk helse Helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud skal omfatte helseundersøkelser og oppfølging /henvisning ved behov. Det skal også omfatte forebyggende psykososialt arbeid. jfr. Hovedforskriftens 2-3 annet ledd. Opplysningsvirksomhet, samarbeid med skolen, tilgjengelighet Ovennevnte 2-3 andre ledd stiller også krav om opplysningsvirksomhet individuelt og i grupper, samarbeid med skolen om elevenes arbeids- og læringsmiljø, samt bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det. Åpen dør prinsippet som følger av at tjenesten skal være et lavterskeltilbud, fremheves i forskriftens veileder. De to ovennevnte avsnittene oppfylles i stor grad gjennom faste konsultasjoner og grupper. Tidspunkt for og innhold i nasjonalt anbefalte konsultasjoner finnes i tabells form i Hovedforskriftens veileder, jfr. vedlegg 3. Veiing og måling Hovedforskriftens veileder inneholder anbefaling om veiing og måling ved alle konsultasjoner til og med 1 års alder. I 2010 kom Helsedirektoratet med nye Nasjonale anbefalinger (IS-1736) for veiing og måling. Disse anbefaler i tillegg måletidspunkter ved 15 og 18 mnd., 2 år, 4 år, ved skolestart, samt 3. og 8. trinn i skolen. Retningslinjene kom til som et resultat av økende fedmeproblemer blant barn. Habilitering og rehabilitering Kommunehelsetjenesteloven 7-3 og 6 i forskrift om habilitering og rehabilitering stiller krav om at det skal finnes en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliterings- Salten kommunerevisjon IKS 11

12 virksomheten i kommunen, som har et overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer for de individuelle planene. Kommunehelsetjenestelovens 7-2 og forskrift om habilitering og rehabilitering 21 pålegger kommunen å tilby koordinator til personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Koordinators rolle er omtalt i veileder til forskriften og i KS-veileder Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn-unge-familier. Foreldrene skal gi sitt samtykke til at IP opprettes og til utveksling av taushetsbelagt informasjon, forskriftens 17. Den enkelte har rett til å delta i utarbeidelse av planen, forskriftens 16 (barnet selv og/eller pårørende). Forskrift om habilitering og rehabilitering 19 inneholder krav til hva en individuell plan skal inneholde. Planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte tjenestemottaker. Kravene er spesifisert i 9 punkter og omfatter: - oversikt over tjenestemottakerens mål - ressurser og behov for tjenester - oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen - angivelse av hvem som gis ansvar for å sikre samordning og framdrift - oversikt over hvem som vil bidra og med hva - hvilke tiltak som er aktuelle - hvordan tiltakene skal gjennomføres - angivelse av planperioden og tidspunkt for revisjon av planen - tjenestemottakerens samtykke til at planen utarbeides - oversikt over samarbeid med andre tjenesteytere FAKTA Hjemmebesøk En av sekretærene i helsesøstertjenesten er i telefonisk kontakt med sykehuset i Bodø en gang pr. uke for å få en oversikt over barn som er født den siste uka. Sekretæren fordeler barna på helsestasjonene etter hvor de hører hjemme bostedsmessig. Sykehuset ettersender journal til helsestasjonene, men det kan ta litt tid. Telefonkontakten med sykehuset er nødvendig av tidsmessige årsaker, fordi veiing bør skje innen 7-10 dager etter fødsel. En av helsesøstrene sier at vi prøver å være på hjemmebesøk hos alle, det lykkes sånn høvelig. I noen tilfeller blir tiden for knapp, og barnet kommer innom helsestasjonen for å veie og måle innenfor tidsfristen, og så avtales det hjemmebesøk i løpet av et par ukers tid. Noen foreldre sier at de ikke behøver hjemmebesøk dersom de har flere barn fra før. Helsesøster ønsker å dra hjem til alle som er førstegangsfødende. En annen helsesøster sier Salten kommunerevisjon IKS 12

13 at de er veldig nøye på at de skal rekke veiing og måling innen fristen på 7-10 dager. Hun sier videre at de fleste ønsker hjemmebesøk, men at noen kommer til helsestasjonen. I Kostra finner vi at i 2012 (som er siste år med godkjente tall) fikk 79 % av spedbarna i Bodø hjemmebesøk innen to uker etter fødsel. Landet utenom Oslo hadde for øvrig 81 %. Vi har tatt 20 stikkprøver i forhold til hjemmebesøk i WinMed, for barn født i 2013, 10 fra hver av de to helsestasjonene. Dato for konsultasjon er oppgitt, slik at en kan regne seg fram til konsultasjonen med utgangspunkt i fødselsdatoen. Det framgår at 19 av disse spedbarna fikk helsekontroll inkludert veiing og måling innen 10 dager etter fødsel. Et barn fikk ikke konsultasjon før etter 17 dager. Det sto ikke oppgitt noen grunn. Etter det som er registrert i journalene, har alle disse barna unntatt ett barn fått den første konsultasjonen før det har gått 10 dager. For noen har denne første konsultasjonen funnet sted på helsestasjonen. I to tilfeller framgår det av journalen at hjemmebesøk ikke var nødvendig sett fra mors synspunkt. Vi får opplyst at registreringen av hjemmebesøk /individuell konsultasjon på helsestasjonen ikke er kvalitetssikret, og at det derfor er usikkert om dette har blitt korrekt registrert gjennom hele Programleverandøren for WinMed har gjort en oppdatering i 2013 som forenkler registrering av hjemmebesøk, fordi Kostratallene kunne tyde på at det var ulik registreringspraksis rundt om i landet. I forbindelse med gjennomgang av journaler fant vi eksempler på at helsesøster hadde vært i hjemmebesøk hos eldre barn. Dette var dokumentert i barnets journal. Nasjonalt barnevaksinasjonsprogram Alle de intervjuede gir uttrykk for at barnevaksinasjonsprogrammet følges nøye opp av helsesøstertjenesten. Alle vaksineringer meldes pr. tiden elektronisk til Folkehelseregisterets sentrale databank SYSVAK. Dette er kommunen pliktig til å gjøre. Kommunen kan få opplysninger om barns vaksiner ved å henvende seg til SYSVAK i tilfeller der barnets vaksinasjonsstatus er ukjent eller usikker. Dette kan være nødvendig særlig for barn som tilflytter kommunen. I gis følgende vaksiner etter programmet: Alder Vaksine 3 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hib, pneumokokkinf. 5 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hib, pneumokokkinf. 12 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hib, pneumokokkinf. 15 mnd Meslinger, kusma, røde hunder MMR 2. skoletrinn Difteri, stivkrampe, kikhoste, polio 6. skoletrinn Meslinger, kusma, røde hunder MMR 7.skoletrinn jenter Humant papilloma virus HPV 10. skoletrinn Difteri, stivkrampe, kikhoste, polio Salten kommunerevisjon IKS 13

14 I tillegg kommer eventuelt hepatittvaksine og BCG (tuberkulose) for de barna som kan være utsatt for disse sykdommene. Det gjelder i første rekke innvandrere fra visse områder. Vi har tatt en rekke stikkprøver i WinMed i forhold til vaksinering. For de samme 20 barna født i 2013 som ble trukket ut i forbindelse med stikkprøver på hjemmebesøk, ble det kontrollert at disse hadde fått registrert vaksiner ved 3, 5 og 12 mnd. alder. (noen hadde fått en runde, noen to og andre tre runder etter hvor store de var blitt fram til april 2014). Alle disse vaksinasjonene var så langt vi kunne se, gitt til rett tid i forhold til barnets alder. For 6. skoletrinn ble det tatt stikkprøver for MMR-vaksine gitt i 2013 for 18 barn, fordelt på 3 ulike barneskoler, med 6 på hver av dem. Alle hadde så langt vi kunne se, fått registrert MMR i rett tid. Samtidig ble det kontrollert at disse elevene hadde fått vaksine for difteri, stivkrampe, kikhoste og polio i 2 klasse, altså fire år tidligere. For 10.trinn ble det tatt 18 stikkprøver på vaksine gitt i 2014 for difteri, stivkrampe, kikhoste og polio med 6 stk fra hver av tre ulike ungdomsskoler. Alle hadde så langt vi kunne se, fått denne vaksinen til rett tid. Samtidig ble det kontrollert at de 12 som er jenter, hadde fått de foreskrevne 3 dosene med HPV vaksine på 7. trinn. 7 av dem hadde fått tre doser. For tre jenter var det registrert i journalen at de ikke ønsket å få vaksinen. For en var det registrert at hun hadde fått 2 doser, uten noen forklaring på hvorfor dette ikke ble fullført. For en av dem var det ikke registrert noen vaksine, og heller ikke om hun hadde fått tilbudet og takket nei. Det ble også tatt stikkprøver i 20 journaler fordelt med 10 på hver av de to helsestasjonene, som viste at alle disse barna hadde fått MMR vaksine på 15 mnd. konsultasjon. Dette var MMR-vaksine gitt i Når elevene i 10. klasse går ut av ungdomsskolen, får de med seg et vaksinasjonskort som viser hvilke vaksiner de har fått. Det medfører at skolehelsesøster i løpet av 10. trinn må ajourføre journalen mot opplysninger fra Folkehelseinstituttet og sikre at barnet er fullvaksinert, og at dette er ajourført i journalen. En helsesøster i ungdomsskolen sier at hun skriver i journalen til de barna der hun må gjøre tilføyelser/endringer, mens en annen sier at hun skriver inn på hver avgangselev at vaksinasjonsstatus er sjekket. Dette siste kunne vi se under stikkprøvetakningen i WinMed. Det nasjonale registeret for vaksinasjonsdekning som Folkehelseinstituttet administrerer, viser at vaksinasjonsdekningen i for fullført vaksinasjon for 9 åringer var vel 95 % i gjennomsnitt i 5-årsperioden Tilsvarende for hele landet var i underkant av 94 %. For 2 åringer var tallene 93 % for og 94 % for hele landet i samme periode. Folkehelseinstituttet tar forbehold om at tallene kan være høyere på grunn av problemer med innrapportering. Salten kommunerevisjon IKS 14

15 SYSVAK sender hvert år ut en rapport til hver kommune med avvik på vaksinering. De ser på vaksinasjonsdekningen for 2, 8 og 15 åringer og har en egen rapport på HPV. Det opplyses at har mottatt slike rapporter fra SYSVAK i flere år bakover, og at de har vært sortert og sendt ut til helsesøstrene uten at en vet i hvilke grad de har blitt gjennomgått. Det har ikke vært noen systematisk oppfølging på dette. Det settes rundt vaksineringer i helsestasjons- og skolehelsetjeneste i kommunen pr. år. For 2013 rapporterte SYSVAK om 188 barn i Bodø som ikke har registrert vaksine. Denne uregistrertlista inneholder svært mange barn fra utlandet, der det tar tid å finne ut av vaksinestatus, og kan også inneholde barn med ufullstendig fødselsnummer. I 2013 var det ellers tilsammen 211 avvik i forhold til for eksempel; ufullstendig vaksinering, for tett i tid, minimumsalder ikke oppfylt og ekstra dose fordelt på 2, 8 og 15 åringer. Her er det sannsynligvis en god del barn som etter foreldrenes ønske ikke har fått MMR-vaksine og der korrekt registrering i WinMed kunne eliminert avviket. Det opplyses at det er et forbedringspotensiale i forhold til å følge opp disse avvikene. Helseundersøkelser fysisk og psykisk helse Opplysningsvirksomhet, samarbeid med skolen, tilgjengelighet Helseundersøkelser, opplysningsvirksomhet, samarbeid med skolen og tilgjengelighet inngår i stor grad i de faste konsultasjonene som helsesøstertjenesten gjennomfører. Gjennom intervju med helsesøstrene framkommer følgende faste konsultasjoner tjenesten har bestemt skal gjennomføres i kommunen: Alder Type konsultasjon Gruppetema Helsestasjon 7-10 dager Hjemmebesøk/individuell konsultasjon 6 uker Individuell konsultasjon m/lege 2 mnd. Gruppekonsultasjon 3 mnd. Individuell konsultasjon/vaksine 4 mnd. Gruppekonsultasjon 5 mnd. Gruppekonsultasjon/vaksine 6 mnd. Individuell konsultasjon m/lege 9 mnd. Gruppekonsultasjon mnd. Ind. konsultasjon m/lege, vaksine 15 mnd. Individuell konsultasjon/vaksine 2 år Individuell konsultasjon 4 år Individuell konsultasjon 5-6 år Skolestartundersøkelse Grunnskole 7 år, 2.trinn Vaksine Salten kommunerevisjon IKS 15

16 8 år, 3.trinn Gruppekonsultasjon Egenomsorg, kosthold, skolemiljø, trivsel 11 år, 6.trinn Gruppekonsultasjon/vaksine Helseoppl., trivsel, vennskap, pubertet 12 år, 7.trinn HPV vaksine 13 år, 8.trinn Gruppekonsultasjon Psykisk helse 14 år, 9. trinn Gruppekonsultasjon Forplantningslære, prevensjon 15 år,10.trinn Vaksine/vaksinestatus Helsesøstertjenestenes plan oppfyller ikke lovkravet for barn 0-6 år. Som det vil framgå av stikkprøver og intervju i skolehelsetjenesten, er det heller ikke alltid det blir slik som i oversikten ovenfor. Helsestasjon Det framkommer i intervjuene at kapasiteten ikke er tilstrekkelig, og at en derfor bevisst har valgt å ikke gjennomføre anbefalte konsultasjoner på 7-8 måneder og på 10 måneder. I veilederen ser det ut til at det er valgfritt om dette bør være gruppekonsultasjoner eller individuelle konsultasjoner. I stedet tilbys en gruppekonsultasjon på 9 måneder. En anbefalt konsultasjon på måneder som også er valgfri med tanke på formen, tilbys bare dersom det er spesielle behov hos det enkelte barn. Gruppekonsultasjon på 2 måneder er innført i stedet for 2-4 ukers gruppe. En av helsesøstrene gir uttrykk for at hun ønsker å kunne gjennomføre 2-4 uker kontroll, men at det ikke er mulig. Dette er etter hva revisor forstår administrative avgjørelser som er tatt i tjenesten. Vi fant et par journaler der barnet hadde vært inne til konsultasjon i 3-årsalderen. Det ble opplyst at dette var ekstra konsultasjon for barn som var født før termin. Helsesøstertjenesten i Bodø har på faglig grunnlag prioritert å innføre EPDS-screening av alle mødrene på 6-ukerskonsultasjon. Dette er en test som går på psykisk helse hos mor og som kan bidra til tidlig intervensjon. Det er tidkrevende, i starten skulle det være dobbelttime på disse, men det tok for lang tid og tidsbruken måtte reduseres. Flere av helsesøstrene gir uttrykk for at det er greit med EPDS-screening, fordi de da får satt slik undersøkelse inn i et system, og bedre kan sikre at det blir oppdaget tidlig dersom mor sliter psykisk. Ved helsestasjonen på Mørkved er det mange barn av flyktninger og asylsøkere. Disse må settes opp med dobbelt så lang tid som ellers, fordi de ofte må bruke tolk. Stikkprøver fra journalene viser at helseundersøkelsene er punktvis satt opp og godt dokumentert i det nye journalprogrammet. Programleverandøren har lagt inn de ulike typer helsekontroller som skal gjøres på hver konsultasjon, slik at helsesøster kan følge oppsettet og skrive inn resultatene. I de 20 journalene vi undersøkte ved de to helsestasjonene (jfr. avsnitt om hjemmebesøk 7-10 dager), var det ensartet og standardisert oppsett for helseundersøkelsene fra 0-1 år. Disse stikkprøvene omfattet barn født i Alle unntatt to barn hadde fått de konsultasjonene som er satt opp ovenfor, til rett tid. Det ene barnet hadde ingen konsultasjon mellom 6 og 12 måneders alder. Årsak framgikk ikke. Det andre Salten kommunerevisjon IKS 16

17 var det som ikke fikk første konsultasjon før etter 17 dager og der årsak heller ikke var nærmere angitt. Vi tok 12 stikkprøver fordelt med 6 elever på to skoler i forhold til skolestartundersøkelse. Dette er helseundersøkelser gjort i Alle var ensartet og greit registrert. Ett barn møtte ikke til konsultasjon. Dette var registrert i journalen. Skolehelsetjenesten De tilsammen18 journalene ved tre barneskoler som ble sjekket i forbindelse med MMR vaksinering i 6. klasse, viste at disse elevene fikk informasjon om vaksinen ca. 2 uker før. For alle med unntak av to var det registrert at de hadde deltatt på gruppeundervisning i skoleåret , med tema pubertet og hygiene. For to av skolene inngikk digitale media i undervisningen. For en elev var det notert at han hadde fravær. Det var en elev der det ikke sto noe om gruppeundervisningen. 18 journaler for 10. trinn i 2014 fordelt med 6 elever på hver av tre ungdomsskoler ble undersøkt med tanke på når disse elevene sist hadde hatt gruppeundervisning. Ved den ene skolen var sist registrerte gruppeundervisning i 2010 med tema pubertet. Det må ha vært på 6.trinn. Dermed mangler gruppeundervisning på 8. og 9. trinn, med mindre det er gjennomført uten å bli registrert i journalene. På den andre skolen var det registrert gruppeundervisning på 9. trinn i 2013 med tema seksualitet og prevensjon. På den tredje skolen var det registrert gruppeundervisning på 8.trinn med tema psykisk helse. Her mangler gruppeundervising på 9. trinn, med mindre det bare er registrering i journalen som mangler. Helsesøster er inne i klassene og informerer hele klasser om ulike tema, blant annet hvilket tilbud helsesøstertjenesten kan gi. I gruppeundervisningen er klassene delt opp i mindre grupper på 6-7 elever, slik at det blir mulig å få til en dialog der elevene deltar aktivt. I skolehelsetjenesten praktiseres åpen dør prinsippet i tillegg til vaksinering og gruppeundervisning. Flere av helsesøstrene gir uttrykk for at det er vanskelig å prioritere mellom gruppekonsultasjoner og enkeltkonsultasjoner. Alle helsesøstrene sier at de ikke kan si nei til enkeltelever som ber om å få snakke med helsesøster. Enkeltelever kan banke på hos helsesøster når de ønsker det. En forsøker så langt det er mulig å planlegge og avtale tid for slike konsultasjoner, men det blir likevel mange avbrudd på grunn av uforutsette henvendelser. Konsultasjon føres i elevens journal der tema framgår. En av helsesøstrene (5-10 trinn) sier at tiden ikke strekker til i skolen, og at for hennes del går det fort utover registreringsarbeidet. I fjor fikk hun ikke tid til gruppa på 9.trinn og det er tilsvarende gruppa på 9.trinn hun nå må forsøke å få tid til i vår da det er mye å gjøre i forhold til 10.trinn som skal ha sine vaksinasjonskort. En av helsesøstrene (8-10 trinn) sier at hun tidligere måtte ta en avgjørelse på at hun ikke kunne gå i alle klassene og markedsføre et tilbud som hun ikke kunne gå god for. Ved denne Salten kommunerevisjon IKS 17

18 skolen har man nå fått en stillingsressurs som tilsvarer normtallet, og sist høst var hun innom med informasjon hos alle. Hun bruker mesteparten av tiden til enkeltelever, men tenker at det blir lite tid til å gå inn i klasser det er masse ulike tema som kunne tas opp. En helsesøster i barneskolen (1-4) sier at det er noe på skolen hun ikke får tid til. Hun rekker det som er direkte lovpålagt, men det at hun har en stillingsressurs som er om lag halvparten av normtallet, går ut over alle hun skulle ha snakket med, men ikke fikk tid til. I barneskolens 1-4 trinn er det ikke vanlig at elevene kommer til helsesøster på eget initiativ, men det er likevel mange enkeltsaker som kommer til helsesøster. Det gis uttrykk for at det diskuteres både i tjenesten og i direktoratet hvordan en skal snu trenden over på mer forebyggende helsearbeid i stedet for enkeltkonsultasjoner. Et eksempel på det er at en kunne ta for seg hele klasser i forhold til mobbing, og dermed kanskje redusere problemet, i stedet for å bruke masse ressurser på å reparere skader hos enkeltelever som sliter med at de mobbes. Veiing og måling Helsesøstertjenesten ledet i tidsrommet et 2-årig prosjekt rettet mot barn med overvekt og deres foreldre. Jfr. bystyresak 11/101. Prosjektet het Glade barn i vekst og balanse. I tråd med retningslinjer fra Helsedirektoratet ble det utarbeidet en modell for et adekvat behandlingstilbud. Dette skulle skje gjennom opprettelse av et fast tiltak knyttet opp mot Frisklivssentralen ved rehabiliteringssenteret. Aktiv hverdag bidro med aktivitetstilbud. Det hele ble vurdert som et svært godt tilbud. I innstillingen ble det foreslått at en halv stilling skulle vurderes knyttet til denne målgruppen ved budsjettbehandlingen for Det endte med at det positive tiltaket ble lagt bort. I sak 11/101 til bystyret ble det også orientert om at helsesøstertjenesten ikke hadde ressurser til å gjennomføre veiing av alle på 3. trinn og ingen på 8. trinn. I vår gjennomgang av journaler i WinMed ser vi at de siste årene har det blitt veid og målt ved alle konsultasjonene som har funnet sted fram til og med førskoleundersøkelsen (barn 0-6 år). Vi fant ingen frammøtte barn der det ikke var registrert vekt ved alle konsultasjonene i denne aldersgruppen. Vi fant et barn som ikke hadde møtt til 2 års kontroll, og der det ikke var noen kommentar til årsak. Vi tok i alt 15 stikkprøver med fem på hver av tre ulike barneskoler i forhold til veiing i 3. kl. i Ved en av skolene var det registrert vekt på 3. trinn på alle de fem elevene vi kontrollerte. En av disse elevene så ut til å ha blitt veid hvert eneste år fram til og med 3. trinn. Ved de to andre skolene var det ikke registrert vekt på 3. trinn for de til sammen 10 elevene vi kontrollerte. Det var registrert målt lengde på samtlige 15 elever på 3. trinn. Det kan antas at 10 av dem ikke var blitt veid på 3. trinn. Samtlige 15 elever hadde fått registrert vekt ved førskoleundersøkelsen 3-4 år tidligere. Videre tok vi 15 stikkprøver på 8. trinn med fem på hver av tre ulike ungdomsskoler i Ved den ene skolen hadde alle fem elevene fått registrert vekt på 8. trinn. En av disse Salten kommunerevisjon IKS 18

19 elevene hadde forrige vektregistrering da vedkommende var 4 år gammel og en annen ved 5 års alder. Ved den andre skolen var det registrert vekt på en av elevene og ikke på de fire andre. Ved den tredje skolen var det ikke registrert vekt på de elevene vi kontrollerte på 8. trinn. Det var registrert lengde på alle de 15 elevene på 8. trinn. Det kan antas at 9 av dem ikke var blitt veid på 8. trinn. Vi fikk opplyst at ved de to ungdomsskolene der helsesøster har stillingsressurs i tråd med normtall, var en startet med veiing av alle i 8. klasse. Det ble ellers gitt uttrykk for at det kunne oppleves som et hån mot foreldrene å veie et overvektig barn og samtidig ikke ha noe tiltak å tilby. Det hjelper lite om helsesøster veier og formaner om sunt kosthold og mer mosjon, fordi overvekt som oftest er et resultat av mange ulike og sammensatte forhold. Det var en gjengs oppfatning blant de helsesøstrene som ble spurt om dette, at det må finnes en tiltakskjede dersom veiing skal ha en hensikt. Habilitering og rehabilitering Det er Helse- og sosialavdelingen ved Tildelingskontoret som er koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen. De har et overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan (IP) og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer for de individuelle planene. Koordinerende enhet har systemansvaret. Kommunen har et IP-team bestående av ledere fra tildelingskontoret, rehabiliteringsavdelingen, oppfølgingstjenesten for rus og psykiatri og OK-avdelingen ved IP-koordinator. Teamet er et forum for erfaringsutveksling for å forbedre administreringen av IP. Representantene skal i følge prosedyrebeskrivelsen for IP som ble utarbeidet av Tildelingskontoret i 2010, fange opp positive og negative erfaringer. Når det gjelder det praktiske arbeidet med IP, er det HS-avdelingen som har ansvar for alle IP er for personer over 16 år, mens OK avdelingen har ansvar for aldersgruppen 0-16 år. OK-avdelingen har et IP-fordelingsteam som består av representanter fra helsesøstertjenesten, barnehagekontoret, grunnskolekontoret/ppt og barneverntjenesten. En ansatt i helsesøstertjenesten er IP-koordinator og leder fordelingsmøtet. Her bestemmes det hvem som skal være koordinator for den enkelte IP. Lov og forskrift stiller ingen spesielle krav til utdanning for koordinatorer, så det kan velges fritt blant deltakerne i ansvarsgruppa (se nedenfor). Helsesøster er oftest involvert som koordinator og/eller medlem i ansvarsgruppe i de tilfellene der det er helsemessige årsaker til at det ønskes en IP. I mange av tilfellene er de helsemessige årsakene medfødte. Helsesøstrene kommer ofte inn i denne typen oppgaver når barna er små. Tildelingskontoret har tidligere gjennomført flere grunnkurs for koordinatorer. Så har det avtatt. I nov/des.2011 var det et kurs for nye koordinatorer. I mars 2012 var det planlagt et kurs, men det var ikke nok deltakere. I okt ble det holdt et kurs for både nye og gamle Salten kommunerevisjon IKS 19

20 koordinatorer. I ovennevnte prosedyrebeskrivelse står det at det skal være grunnkurs for nye koordinatorer to ganger pr. år og fagkurs for alle koordinatorene en gang pr. år. Når foreldrene ønsker en individuell plan for sitt barn, søker de til Tildelingskontoret som fatter vedtak om IP for barnet. Vedtaket sendes til IP-koordinator i helsesøstertjenesten som har ansvar for å skrive den individuelle planen. Det er nesten alltid opprettet en ansvarsgruppe rundt barnet fra før, der ulike fagpersoner samarbeider om oppfølging av barnet. Koordinator velges ofte fra ansvarsgruppa som kan bestå av ansatte fra helsesøstertjenesten, barnehagen, skolen, PPT, fysioterapeut, ergoterapeut, barnevern, lege. Det kan også være flere deltakere utenfor kommunen som f. eks. Nordlandssykehuset, BUP, autismeteamet, etc. En helsesøster sier at hun er koordinator for et barn der de er 11 forskjellige fagpersoner i ansvarsgruppa rundt barnet. Før arbeidet med IP en settes i gang, må foreldrene skriftlig gi sitt samtykke til at IP opprettes og til utveksling av taushetsbelagte opplysninger. Kommunen har maler for dette. IP-koordinator tar kontakt med foreldrene når arbeidet med IP en starter, og de deltar aktivt i utformingen av innholdet. Ifølge IP-koordinator er det barnet og foreldrene som eier planen og som må godkjenne den. De kan også være med å velge koordinator. Det foreligger en mal som IP-koordinatoren benytter når IP ene skrives. Denne inneholder personalia, hvem som er koordinator, henvisning til vedtak, situasjonsbeskrivelse, hovedmål/langsiktige mål, delmål/kortsiktige arbeidsmål, eksisterende planer og vedtak, hvordan det skal arbeides med delmålene med tanke på tiltak, innhold i tiltaket, hvem som er ansvarlig og når det skal evalueres, samt oversikt over alle tjenesteytere som deltar i arbeidet og skal ha kopi av planen. Planen underskrives av foreldrene og IP-koordinator. I intervjuene av helsesøstrene gis det uttrykk for at det er strevsomt å være koordinator. En av helsesøstrene sa at det var greit dersom ansvarsgruppa fungerer godt. Noen ga uttrykk for at det var greit å være koordinator fra barnet var lite og fram til 2-4 års alder. Deretter mente man at helsesøster så barnet sjelden, og at det derfor var unaturlig at helsesøster skulle være koordinator. Da var det andre yrkesgrupper som så barnet ofte, og som en mente denne oppgaven passet bedre for. Alle helsesøstrene ga tydelig uttrykk for at det å skulle benytte kommunens generelle arkivsystem Ephorte til møteinnkallinger og referater fra ansvarsgruppemøter var altfor tidkrevende. Noen sa rett ut at det er et for dem fremmed system, som de ikke greide å lære seg (se mer om dette under problemstilling 2). Revisor syntes å registrere en viss vegring mot å skulle være koordinator. IP-koordinatoren skriver alle IP ene i samarbeid med foreldrene og eventuelt barnet, og er koordinator i starten. Hun er samtidig koordinator i saker som gjelder søsken og i noen spesielt kompliserte saker. Dette vil normalt sett være saker totalt. Hun opplyser at pr. i dag er hun koordinator for 33 IP er, hvorav 11 er saker hun egentlig skal være koordinator for. Altså er det 23 saker hvor det er behov for ny koordinator. I disse sakene har det så langt ikke lyktes å få noen andre til å overta koordinatorrollen; det gjelder nye IP er, og ved skifte av koordinator i overgangene mellom barnehage og grunnskole, mellom Salten kommunerevisjon IKS 20

21 grunnskole og ungdomsskole og så videre over i videregående skole. Hun opplyser videre at hun har 12 saker som venter på IP, og at det er nesten et års ventetid. Hun sier videre at årsaken til den lange ventetida er at hun er koordinator i så mange saker. Hun har ikke laget noen skriftlig oversikt over de sakene hun er koordinator for, liste lar seg ikke skrive ut fra Ephorte. Noen saker haster mer enn andre og de blir prioritert. IP-koordinator som koordinerer 33 saker, har ikke et eneste møtepunkt med de barna hun er koordinator for. Hun kan eventuelt dra i barnehage eller skole for å observere, eventuelt be om å få møte barnet. Hun gir utrykk for at det kanskje er slik at de som er mest involvert i barnet ikke bør være koordinator, det kan hende at de er for nært. Hun har heller ingen skole eller tjeneste hun skal verne om. Hun sier videre at relasjonen til foreldrene er viktig i dette arbeidet. Hun sier videre at IP-fordelingsteamet som skal utpeke koordinatorer, ikke fungerer etter hensikten. Vi har tatt stikkprøver på vedtakene, samtykkene og innholdet i IP ene. Alt dette ligger i Ephorte. Vi har også sett på hvor lang tid det tar fra vedtaket foreligger, til planen er ferdig. Vi så på til sammen om lag 20 saker i Ephorte i ulike stadier i prosessen. Det forelå vedtak fra Tildelingskontoret før planarbeid ble satt i gang. Det var også scannet inn samtykke fra foreldrene i de sakene som var kommet så langt. Her hadde foreldrene også ført på nederst hvilke fagpersoner som kunne få tilgang til opplysninger. For dem som hadde fått opprettet IP, var malen benyttet. De fleste var satt opp for en tidsperiode på to år før de skulle evalueres. Vi så nærmere på tre saker der vedtaket var fattet høsten For to av disse sakene tok det 1 år og 3 mnd. før IP forelå. For den tredje saken tok det 1 år og 10 mnd. Videre så vi på 5 saker der vedtak var fattet i løpet av For fire av disse tok det 1 år og 2-3 måneder før IP forelå. For den femte tok det 8 mnd. Vi fant tre saker med vedtak i 2013 der det var blitt sendt ut brev om utsettelse av arbeidet to ganger. Alle disse har pr. mai 2014 ventet i om lag 1 år. To av dem ble lovet oppstart etter påske 2014 og den tredje til høsten For de fleste av barna som venter på IP, har det jevnlig vært ansvarsgruppemøter, oftest to ganger i året. På den måten er barnas behov blitt ivaretatt selv om IP en ikke foreligger. For et av barna som har ventet lenge på IP, kan vi ikke se at der er noen ansvarsgruppe, den kommer i hvert fall ikke fram i Ephorte. Fra Tildelingskontoret får vi opplyst at det i 2010 var 94 saker der det forelå vedtak om IP, og der det var koordinator på plass. Så har dette økt for hvert år slik at det pr. i dag er 145 saker med aktiv IP. Disse opplysningene ble skrevet ut fra fagsystemet Gerica og omfatter IP 0-18 år. For å få en oversikt over hvor mange IP er 0-16 år som har koordinator fra helsesøstertjenesten, måtte disse opplysningene samles inn fra hver enkelt helsesøster. Det var medio mai IP er med helsesøster som koordinator. Av disse er det tre som har tre saker hver, mens de øvrige har 2, 1 eller 0. Det er mer enn 30 helsesøstre totalt. De har altså i snitt koordinatoransvar for mindre enn en sak hver. Så har IP-koordinator minst 33 saker. Det vil si at helsesøstertjenesten har koordinatoransvar i 58 saker til sammen. Salten kommunerevisjon IKS 21

22 5.1.3 VURDERING Hjemmebesøk Revisor vurderer at meldingene om fødsler fra sykehuset burde gått elektronisk og ikke pr. telefon. Skriftlig melding kan oppbevares, og sikrer dokumentasjon i ettertid på hvilke opplysninger sykehuset faktisk sendte. Det er betryggende med tanke på at alle nyfødte skal meldes til helsestasjonen, at barnejournalen fra sykehuset ettersendes. Det er i alles interesse at nyfødte ikke faller utenfor systemet. Derfor bør spesialisthelsetjenesten og kommunene samarbeide om å få til en mer tidsmessig kommunikasjonsløsning på dette området enn den som finnes pr. i dag. Revisors inntrykk ut fra intervjuene er at helsesøsters intensjon er å rekke alle nyfødte innen fristen på 10 dager og helst med et hjemmebesøk. I våre stikkprøver fant 19 av 20 konsultasjoner sted innenfor tidsfristen. For den ene konsultasjonen som ikke fant sted før etter 17 dager, burde det vært oppgitt en begrunnelse i journalen. Det bør være mulig å se helt sikkert i journalen om det faktisk har vært hjemmebesøk eller ikke. Registreringsrutinen bør kvalitetssikres, slik at alle registreringer er korrekte. På grunn av usikkerhet rundt registreringen, og fordi det ikke alltid framgår i journalen hvorfor noen får individuelle konsultasjoner på helsestasjon i stedet, er det vanskelig å si om helsesøstertjenesten oppfyller kravet i Hovedforskriftens veileder om at alle nyfødte skal få tilbud om hjemmebesøk. I to tilfeller var det riktignok opplyst at mor ikke ønsket hjemmebesøk. Vi fant dokumentasjon på hjemmebesøk hos eldre barn, så det praktiseres i noen tilfeller, slik det også kreves i forskriften. Kostratallene for antall hjemmebesøk bør betraktes kun som en indikasjon, det ligger sannsynligvis feil i registreringen hos mange kommuner. I Fylkesmannens rapport fra tilsyn ved Sentrum helsestasjon våren 2013 ble det funnet avvik i forbindelse med hjemmebesøk. Det er et år siden. Revisor vurderer at det etter tilsynet fra fylkesmannen burde vært gjort en grundig gjennomgang av rutinene rundt hjemmebesøk for å sikre at alle nyfødte tilbys besøk i hjemmet, samt å sikre god dokumentasjon. Dette har etter det vi kan se, ikke skjedd. Nasjonalt barnevaksineringsprogram Det vaksinasjonstilbudet som helsesøstertjenesten i Bodø gir, er i overensstemmelse med anbefalingene som ligger på Folkehelseinstituttets hjemmeside. Revisors inntrykk er at en bestreber seg på å følge nasjonale retningslinjer på dette området. Totalt sett ble det tatt stikkprøver på vaksinering i 76 ulike journaler, i noen for en enkelt vaksinering og for andre flere ulike vaksinasjoner. Revisor fant ingen avvik med unntak av et par HPV vaksinasjoner/tilbud som var utilstrekkelig dokumentert. Salten kommunerevisjon IKS 22

Forvaltningsrevisjonsrapport - helsesøstertjenesten Kontrollutvalgets innstilling

Forvaltningsrevisjonsrapport - helsesøstertjenesten Kontrollutvalgets innstilling Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.08.2014 53235/2014 2014/3861 216 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/108 Bystyret 11.09.2014 Forvaltningsrevisjonsrapport - helsesøstertjenesten Kontrollutvalgets

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen

Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen Dato: 27. januar 2009 Byrådssak 74/09 Byrådet Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen MATO HVE-4114-200802270-26 Hva saken gjelder: I Melding om skolehelsetjenesten (Bystyresak

Detaljer

GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE. Godkjent av: Koordinerende enhet

GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE. Godkjent av: Koordinerende enhet GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE Prosedyrenavn Individuell plan Godkjent av: Koordinerende enhet Godkjent dato: 1. FORMÅL Bidra til at brukeren/pasienten får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset

Detaljer

Skolehelsetjenesten i Melhus kommune

Skolehelsetjenesten i Melhus kommune i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune har bestilt en forvaltningsrevisjon av skolehelsetjenesten. I brevet fra kontrollutvalgets sekretariat refereres det til Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2018,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR SKOLEHELSETJENESTEN I NESSET SKOLEÅRET 2012/2013

HANDLINGSPLAN FOR SKOLEHELSETJENESTEN I NESSET SKOLEÅRET 2012/2013 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEHELSETJENESTEN I NESSET SKOLEÅRET 2012/2013 PROGRAM HVEM NÅR BARNESKOLE 1.KLASSE; sammen med PPT,(Faste dager) Helseundersøkelse bestående av; observasjon av eleven i fin og grovmotorisk

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/3408-1 Dato: 04.06.2014 OPPTRAPPINGSPLAN SKOLEHELSETJENESTEN Vedlegg: 1. Utrykt vedlegg «Utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten»,

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/2498-3 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.03.2015 Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom

Detaljer

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).

Detaljer

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus!

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus! Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus! - Lover og forskrifter - Koordinerende enhet - Koordinatorrollen - Sampro som samhandlingsverktøy - Hvorfor registrering og dokumentasjon Ingeborg Laugsand,

Detaljer

Dato: 08.04.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 240786 30481

Dato: 08.04.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 240786 30481 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 08.04.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 240786 30481 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget 02.05.2013 Barne - og ungekomiteen 24.04.2013

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Skrivet er ment som støtte, og ikke som en fastlåst mal Planleggingsmøte(r) Antall møter, møteinnhold og struktur vil være

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO)

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO) Nivå: 1: Oppvekst og levekår Dokumenteier: Kommunefarmasøyt Godkjenningsnivå: Helsesjefen Dokumenttype: Retningslinje Godkjent av: Corinna Vossius Revisjonsnr: 2 Godkjent dato: 19.12.14 Gyldig fra: 19.12.14

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud tilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Den viste for øvrig til nærmere beskrivelse

Detaljer

Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 Overføring av journal ved skolestart og flytting Barnets helsestasjonsjournal overføres til skolehelsetjenesten

Detaljer

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Barnevaksinasjonsprogrammet *Barnevaksinasjonsprogrammet startet i 1952

Detaljer

Eidsvoll kommune, dekning statistikk, kildevg.no

Eidsvoll kommune, dekning statistikk, kildevg.no Notat vedrørende vaksinasjonsdekning, Eidsvoll kommune, april 2019. Det ble lansert dekningsstatistikk for barnevaksinasjonsprogrammet, 11.april for årene 2017 og 2018. VG har lagt ut denne dekning statistikken

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 056.0

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 056.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 24.03.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 056.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget 30.04.2015 Barne- og ungekomiteen 21.04.2015

Detaljer

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Kurs for verger, Hamar, 9. november 2016 Individuell plan

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten. Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten. Fylkesmannen ønsker med denne kartleggingen spesielt å følge med at kommunen ivaretar sitt ansvar for å lede og etterspørre det helsefremmende-

Detaljer

Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon.

Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon. Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon. På bakgrunn av ulike henvendelser vedr midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon har vi under redegjort for våre vurderinger

Detaljer

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer Kommunens navn Bydelsnummer Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

HELSESØSTERTJENESTEN

HELSESØSTERTJENESTEN HELSESØSTERTJENESTEN Helsesøstertjenesten skal gi et generelt helsetilbud til alle i aldersgruppa 0-20 år og ekstra oppfølging til barn, unge og familier spesielle behov Handlingsmål: Barn, ungdom og deres

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/2437 - Marit Forseth Berg G11 13.01.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/2437 - Marit Forseth Berg G11 13.01.2015 ENHET FOR HELSETJENESTER Fylkesmannen i Vest-Agder - Helse- og omsorgsavdelingen Postboks 513 Lundsiden 4605 Kristiansand S Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/2437 - Marit Forseth

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Ergoterapi- og fysioterapitjenesten

Ergoterapi- og fysioterapitjenesten Ergoterapi- og fysioterapitjenesten Oppsøkende kommunedekkende tjeneste Lokaliteter i Gamle Riksvei 18 Ergoterapeuter 3 årsverk Fysioterapeuter 8 årsverk (inkl fagleder) Fokusområder Tilrettelegging og

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Forebygge mer for å reparere mindre

Forebygge mer for å reparere mindre RANDABERG KOMMUNE PLAN FOR SKOLEHELSETJENESTEN VEDTATT HOL, 2. JUNI 2010 SKOLEHELSETJENESTE Forebygge mer for å reparere mindre Randaberg kommune SIDE 3 Innholdet i planen 1) Innledning 2) Grunnlag for

Detaljer

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 HELSEUTFORDRINGER I ET KOMMUNEPERSPEKTIV ERFARINGER OG UTFORDRINGER MED OPPBYGGING AV TILBUD TIL FLYKTNINGER OG ASYLANTER I STEINKJER Steinkjer

Detaljer

Rapport fra tilsyn 2013 med Bergen kommune, Åsane helsestasjons- og skolehelsetjeneste helsestasjonstjenester for barn 0-6 år

Rapport fra tilsyn 2013 med Bergen kommune, Åsane helsestasjons- og skolehelsetjeneste helsestasjonstjenester for barn 0-6 år Saksbehandler, innvalgstelefon Anne Grete Robøle, 55 57 22 31 Vår dato 21.11.2013 Deres dato 18.11.2013 Vår referanse 2013/10148 Deres referanse 2013/14967 Rapport fra tilsyn 2013 med Bergen kommune, Åsane

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Drangedal kontrollutvalg

Drangedal kontrollutvalg Meeting Book: Drangedal kontrollutvalg (20.06.2019) Drangedal kontrollutvalg Date: 2019-06-20T12:00:00 Location: Møterommet Note: Saksliste Møteinnkalling 3/19 Godkjenning av møteinnkalling 20.06.2019

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; erfaringer og effekt

Forebyggende helsearbeid; erfaringer og effekt FORVALTNINGSREVISJON Forebyggende helsearbeid; erfaringer og effekt PROSJEKTPLAN Snåsa kommune MAI 2019 FR 1079 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstilling Har Snåsa kommune etablert et systematisk og

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra Landsomfattende tilsyn i 2013 med helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Oslo kommune, Bydel Gamle Oslo Virksomhetens adresse: Grønland

Detaljer

Tiltakskatalog helsestasjon

Tiltakskatalog helsestasjon Tiltakskatalog helsestasjon Fødselsforberedende kurs Kurs for foreldre som venter barn for første gang. Kurset går over tre ganger. Første samling er med jordmor, andre samling med helsesøster og tredje

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Utgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Utgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme KVALITETSHÅNDBOK FOR HELSESØSTER- OG JORDMORTJENESTEN Tema : Oppfølging av barn og unge med undervekt og fedme. Utarbeidet av : ASH Godkjent :27.11.12 Utgave nr. : 1 Revisjon: 17.07.14. 17.02.17 : 1. FORMÅL/HENSIKT

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det

Detaljer

Nytt fra. Helsedirektoratet. Helsesykepleierkongress, Bodø 19. september Kristine Hartvedt og Astrid H. Kvalnes

Nytt fra. Helsedirektoratet. Helsesykepleierkongress, Bodø 19. september Kristine Hartvedt og Astrid H. Kvalnes Nytt fra Helsedirektoratet Helsesykepleierkongress, Bodø 19. september 2019 Kristine Hartvedt og Astrid H. Kvalnes Juridiske virkemidler Pedagogiske virkemidler Økonomiske virkemidler Lov Forskrift Nasjonal

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu Skolemiljøutvalget Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu 1 Skolens elever utgjør 20 % av befolkningen, men de representerer 100 % av fremtiden. Staten gir

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN Rev. 26.11.09 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument

Detaljer

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15 Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15 Aller først: If you have no head use overhead! If you have no point use powerpoint! Kommunepsykolog

Detaljer

Skolehelsetjenesten. Forebyggende helsetjenester for barn og unge Oppvekst og kunnskap

Skolehelsetjenesten. Forebyggende helsetjenester for barn og unge Oppvekst og kunnskap Skolehelsetjenesten Forebyggende helsetjenester for barn og unge Oppvekst og kunnskap Agenda Skolehelsetjenesten Skape gode vaner Kosthold Søvn Fysisk aktivitet Skolehelsetjenesten Hvem er vi: Helsesykepleier

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med helsestasjonstjenester for barn i alderen 0-6 år i Øyer kommune Virksomhetens adresse: Kongsvn 325, 2636 Øyer Tidsrom for tilsynet: 03.07.2013 15.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0

Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Saksgang Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede 02.06.2015 Barne- og

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen.

Detaljer

Dette er nytt.. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Dette er nytt.. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Dette er nytt.. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Regional konferansen i Oslo 3 desember. 2012 May Cecilie Lossius, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

Dette er nytt.. Koordinerende enhet, individuell plan og koordinator

Dette er nytt.. Koordinerende enhet, individuell plan og koordinator Dette er nytt.. Koordinerende enhet, individuell plan og koordinator NSH 27 mai 2013 May Cecilie Lossius, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering 1 To forskrifter blir til EN ny Forskrift

Detaljer

Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj.

Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. Utskriftsdato: 21.12.2017 07:01:06 Status: Gjeldende Dato: 4.3.2003 Nummer: FOR-2003-04-03-450 Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet Dokumenttype: Forskrift

Detaljer

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Samhandlingskonferansen Helgeland 14.-15.nov 18 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Tema Innledning om opptrappingsplanen for habilitering

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN (navn)

INDIVIDUELL PLAN (navn) Torsken kommune Koordinerende enhet 9380 Gryllefjord INDIVIDUELL PLAN (navn) Her settes det inn bilde eller annet som er personlig relatert til tjenestemottaker. Utarbeidet av: (navn) 1 Individuell plan.

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

Individuell plan og tverrfaglig samarbeid

Individuell plan og tverrfaglig samarbeid Individuell plan og tverrfaglig samarbeid av Seniorrådgiver Eilin Reinaas Innledning Hva er en individuell plan? Hvem har rett på en individuell plan? Hvem må utarbeide planen? https://helsedirektoratet.no/sider/indi

Detaljer