DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Transkript

1 Rundskriv DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 3 1OKT2012 r Universiteter og høyskoler som tilbyr lærerutdanninger, Nr. Vår ref Dato F / Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Departementet fastsatte 4. juni 2012forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Hjemmel for forskriften er lov om universiteter og høyskoler av 1.april2005 nr. 15, 3-2annet ledd. I dette rundskrivet redegjøres nærmere for innholdet i forskriften,med merknader til de enkelte bestemmelsene. Videre inneholder rundskrivet de nasjonale retningslinjene for barnehagelærerutdanningen. Det er rammeplanutvalgetsom departementet oppnevnte for å utarbeide utkast til forskrift,som har utviklet og står ansvarligefor de nasjonale retningslinjene. Det gjøres oppmerksom på at dette rundskrivet ikke omhandler samisk barnehagelærerutdanning som fremdeles er under utvikling.departementet tar sikte på å sende ut eget rundskriv når denne er fastsatt. Om forskrift om rammeplan forbarnehagelærerutdanning Bakgrunnen for ny rammeplan er NOKUTsevalueringav norsk førskolelærerutdanning og innføringen av Nasjonaltkvalifikasjonsranuneverk.Kunnskapsdepartementet besiuttet at det skulle fastsettes en ny overordnet forskrift om rammeplan for pedagogisk utdanning for barnehagen, med klare krav til læringsutbytte og praksisopplæring. Målet har vært en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som også er attraktiv,innovativog krevende, og som har høy kvalitet.på bakgrunn av St.meld. nr. 41 ( )Kvalitet i barnehagener det også bestemt at Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon * Telefaks

2 man i forbindelse med utarbeidingen av ny rammeplan, også skulle vurdere å endre utdanningens navn fra førskolelærerutdanning til barnehagelærerutdanning. Departementet oppnevnte i februar 2011et rammeplanutvalgunder ledelse av førsteamanuensis ved Høgskolen i Volda,Gunnar Stave.Rammeplanutvalgetfikk i mandat å utarbeide et forslag til nasjonalrammeplan i forskrifts form, å organisere og styre en nasjonalprosess ved hjelp av bredt sammensatte faggrupper, som skulle utvildenasjonaleregningslinjerpå nivået under den nasjonale rammeplanen å utvikle kjennetegn/indikatorer på en ny lærerutdanning for barnehagen. Rammeplanutvalgetoversendte 12.oktober 2011utkast til ny forskrift til departementet, som sendte dette på horing den 1.februar 2012.Høringsutkastet ble justert i forholdtil rammeplanutvalgets utkast til forskrift. Høringsfristenvar 13.april 2012.Det kom inn 85høringssvar. Kunnskapsdepartementet har også hatt konsultasjon med Sarnetingetom forskriften. Den fastsatte forskriften ble noe endret etter innspilli høringsrunden og konsultasjonen med Sametinget. I forskriften er det fastsatt bestemmelser om mål for, innhold og oppbygning og struktur i utdanningen. I 1 tredje ledd er mål for barnehagelærerutdanningen angitt. Det heter her at»forskriftensformål er å sikre at institusjonenetilbyrintegrert, profesjonsrettetogforskningsbasertbarnehagelærerutdanningmed høyfaglig kvalitet ogat det leggestil rettefor etforpliktendesamspillmellom utdanningsinstitusjonogpraksisfelt." Dette er et mål som vilvære krevende for insfitusjoneneå nå, men samtidig helt essensielt for å oppfylledet samfunnsmandatet utdanningen har, og for å kunne tilby den norske barnehagesektoren den kompetansen som er nødvendigfor å nå regjeringens kvalitetsmålpå barnehagefeltet. NOKUTsevaluering av førskolelærerutdanningen fra 2010ga tydelige utfordringer som institusjonene og regjeringen må møte og løse i fellesskap.forbedringer på de områdene der evalueringskomiteen påpekte svakheter er helt nødvendig for å lykkes med en modernisering av utdanning for barnehagen. Den nye barnehagelærerutdanningen krever nytenkning og omstillingtil nye arbeidsmåter, særlig gjelder det arbeidet med de nye kunnskapsområdene. Den nye barnehagelærerutdanningen skal være helhetlig og integrert. Det er et særskilt lederansvar å påse at det legges til rette for gode samarbeidsforhold mellomde ulike faggruppene som skal bidra inn i de ulike fagområdene, samtidig som det også er viktig å stimulere til samarbeid mellom fagområdene som inngår i utdanningen. Det er også et lederansvar at de nye barnehagelærerutdanningene får tilførttilstrekkelige ressurser, slik at de er i stand til å implementere utdanningen i tråd med de føringer, intensjoner og bestemmelser som er gitt, både i forskriftenog i de nasjonale retningslinjene. Side2

3 Institusjonene skal utarbeide egne programplaner med bestemmelser om læringsutbytte, faglig innhoid, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanene skal vedtas i institusjonens styre. 1. OM NASJONALERETNINGSL1NJERFOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING I mandatet for rammeplanutvalget fremgikk det at "Rammeplanutvalgetskal...organisereogstyreen nasjonalprosessvedhjelpav bredtsammensattefaggruppersom skal utvikle nasjonaletilrådningertil institusjoneneom bestemmelserpå nivået under den nasjonalerammeplanen.retningslinjeneskal ikkefastsettesav departementet,men av utvalgetselv". Departementet har i forbindelse med prosessen som ledet frem til de nye grunnskolelærerutdanningene slått fast følgende om nasjonale retningslinjer i rundskriv F-13/2009: "Detteerfagligeretningslinjersomskal væreførendefor institusjonenes programplanerogfagplaner."dette gjelder også for barnehagelærerutdanningen. Departementet har ikke lagt føringer for arbeidet med å utarbeide de nasjonale retningslinjene fordi dette er faglige tilrådinger om hvordan det faglige innholdet i barnehagelærerutdanningen skal utvikles. Retningslinjene er heller ikke fastsatt av departementet. Departementet ser på retningslinjene som viktige føringer, utarbeidet av fagmiljøene selv, til hjelp for institusjonenes utarbeidelse av sine programplaner og fagplaner. Departementet forutsetter at retningslinjene skal kunne revideres. I innføringsfasen er det imidlerlid viktig at institusjonene får ro til å arbeide med implementering og iverksetting av ny barnehagelærerutdanning, herunder utarbeidelse av programplaner. For å sikre slik ro og stabilitet i denne viktige fasen, er det viktig at det samles erfaringer og vurderinger over noe tid før en eventuell revisjon. Etter departementets oppfatning er det nødvendig at reformens intensjoner og ambisjoner, slik disse er formulert i forskriften, får en mer solid institusjonell forankring, og at institusjonene og lærerutdannerne får bedre innsikt i, og erfaring med reformen før nye endringer eventuelt kan vurderes. Departementet vil etter dialog med Nasjonalt råd for lærerutdanning komme tilbake til prosedyre for endring av retningslinjene. Med hilsen Toril johansson ekspedisjonssjef (e.f.) Inger Johanne Christiansen seniorrådgiver Side3

4 Vedlegg Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning Kopi til Universitets- og høgskolerådet Sametinget Lærer- og studentorganisasjonene Kommunesektorens organisasjon Kommunene Private barnehagers landsforbund Samordna opptak NOKUT Side 4

5 Vedlegg 1 Forskrift om rammeplan for barnebagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.juni 2012med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005nr annet ledd. I. Vfrkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir barnehagelærerutdanning, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler 1-2og 3-1. Forskriften gjelder for 3-årigbarnehagelærerutdanning på bachelornivå. Forskriften definerer de nasjonale rammene for barnehagelærerutdanningen. Forskriftens formål er å sikre at institusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt Utdanningen skal forholde seg til lov om barnehager av 17.juni 2005nr, 64 og gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Utdanningen skal sikre samspillmellom høy faglig, didaktisk og sosial kompetanse samt evne til profesjonsetisk refieksjoni pedagogisk arbeid med barn i barnehagen. Utdanningen skal vektlegge pedagogisk ledelse. Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle for barns danning og for å ivareta barns allsidige utvikling. Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, herunder økt andel barn under tre år, fiere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn. Utdanningen skal vektlegge betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Utdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap som et grunnlag for profesjonsutøvelse og kontinuerlig profesjonellutvikling,og bidra til kritisk refieksjon og profesjonsforståelse. Barnehagelærerprofesjonen og barnehagen skal settes inn i en samfunnsmessig sammenheng. Utdanningen skal gi både et historisk, aktuelt og framtidsrettet perspektiv på yrket og barnehagens rolle som en del av utdanningsløpet. Internasjonale perspektiver skal integreres i utdanningen. Utdanningen skal bidra til å fremme forståelse av menneskeverd og demokrati, særlig gjennom barns medvirkning og i tråd med verdigrunnlaget I barnehagens formålsbestemmelse i lov om barnehager av 17.juni 2005nr

6 2. Læringsutbytte Barnehagelærerutdanningen skal kvalifiserekandidaten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfoldog endring. Læringsutbyttet er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverkfor høyere utdanning, bachelorgradsnivå. Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videre kompetanseutvikfing og utdanning på mastergradsnivå. Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om norske barnehagers egenart, historie, sarnfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter. har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tfirettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser. har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvifieår,bakgrunn og utviklingi et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessigog kulturelt mangfold. har bred kunnskap om barns språkutvikling,fierspråklighet, sosiale-,fysiske og skapende utvikling og gryende digitale lese-,skrive-og matematikkferdigheter. har bred kunnskap om barns rettigheter og omhva som kjennetegner et inkluderende, likestfit,helsefremmende og lærende barnehagemiljø. kjenner til nasjonalt og internasjonalt forskaings- og utvildingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet har kunnskap om samiske forhold og samiske barns rettigheter i tråd med lov om barnehager av 17.juni 2005nr. 64 og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Ferdigheter Kandidaten kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tfirettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg. kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidigeutvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser. kan bruke sin faglighet til improvisasjoni lek, læring og formidling. kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger. kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet,helhetlige læring og opplevelse av mestring. 2

7 kan anvenderelevantefagligeverktøy,strategierog uttrykksformeri egne læringsprosesser,i pedagogiskarbeid,i samhandlingmedhjemmetog relevante eksterneinstanser. kanidentifiseresærskiltebehovhos enkeltbarn,og på bakgrunnavfaglige vurderingerrasktiverksettetiltak. kan lede og veilede medarbeidere,refiekterekritiskoveregen praksis og justere denne underveiledning. kanfinne,vurdereog henvise tilinformasjonog fagstoffog fremstilledetteslik at det belyser en problemstilling. Generell kompetanse Kandidaten: har innsikti profesjonsetiskeproblemstfilinger, særligknyttettil ansvar,respekt og maktperspektiver. Kanplanlegge,lede, gjennomføre,dokumentere,og refiektereoverpedagogisk arbeidknyttettilbarnehagensinnholdog oppgaveri trådmed etiske kravog retningslinjer,og med utgangspunkti forsknings-og erfaringsbasertkunnskap. mestrernorskspråk,bådebokmålog nynorsk,på en kvalifisertmåte i profesjonssammenheng. kantrekkeglobale,nasjonale,regionale,lokaleog fierkulturelleperspektiver, preget avrespektog toleranse,inni barnehagensarbeid. harendrings-og utviklingskompetanse,kanlede pedagogiskutviklingsarbeidog bidratil nytenkningog i innovasjonsprosesserforfremfidensbarnehage. kanformidlesentraltfagstoffmuntligog skriftlig,kan deltai faglige diskusjoner innenforutdanningensulikefagområderog dele sine kunnskaperog erfaringer med andre. 3. Sin~ og irmhold Utclanningenstrukturskal sikreprogresjoni en helhetligprofesjonsutdanning. Barnehagelærerutdanningens innholder strukturerti seks kunnskapsområcler, samt fordypningog bacheloroppgave.de to førstestudieåreneskalha en enhetlig oppbyggingsom muliggjørmobilitetetterandrestudieår.allekunnskapsområdene skal være profesjonsrettedeog integrererelevantpedagogisk,fagligog didaktisk kunnskaptilpassetbarnehagensfagområder. Pedagogikkskalvære et sentraltog sammenbindendefag som inngåri alle kunnskapsområdene,og ha et særligansvarforprogresjonog profesjonsinnrettingav utdanningen. Kunnskapsområdeneog fordypningerskalværeforskningsbaserteog forankreti et forskningsaktivtfagnfiljø.kunnskapsområdeneskalorganiseresog vurderessom integrerteenheter. 3

8 Utdanningenskal ha følgendeoppbygging: Studieår 1. og 2. studieår 3. studieår Kunnskapsområde:Barns utvikling,lek og læring Kunnskapsområde:Samfunn, religion,livssyn og etikk Kunnskapsområde:Språk,tekst og matematikk Kunnskapsområde:Kunst,kultur og kreativitet Kunnskapsområde:Natur,helse og bevegelse Institusjoneneforsterkerett eller to kunnskapsområderi de to første studieår Kunnskapsområde:Ledelse, samarbeidog utviklingsarbeid Fordypning Obligatoriskbacheloroppgave Peda- Praksis Studiepoeng gogikk 20 studiepoeng CD c» - ø cp CD 0 -- L r C.J1n 01:1 E". Pa studiepoeng C> 20 studiepoeng,-t I> P-1 rt "1 C2. CD Cf>o f:7...ed cq R CD r-t-, studiepoeng 20 studiepoeng studiepoeng c-i;czt. rrca 15 studiepoeng 1-t In. ra, o 30 stucliepoeng 15studiepoeng Praksisopplæringenskalværeveiledet,variertog vurdertog inngåsom en integrertdel i alle kunnskapsområderog fordypning.praksisopplæringenskal omfatte minst 100 dager.95 dager skalgjennomføresi barnehageog 5 dagerskalha fokuspå overgangenbarnehage-skole.75 dagerskallegges tilde to førstestudieårene,og 25 dager til det siste studieåret.det skalværeprogresjoni pralisopplæringen. Fordypningskal bygge på kunnskapsområdeneog bidratil fagligprogresjonog økt kompetansemed relevansfor arbeideti barnehagen. Utdanningsinstitusjoneneskallegge til retteforet internasjonaltsemester tredjestudieår. Bacheloroppgavenskalvære profesjonsrettetmedtematiskforankringi kunnskapsområdeneeller i fordypningen.arbeidetmed oppgavenog innføringi vitenskapsteoriog metode skal til sammenutgjøre15stutliepoeng. 4. Nasjonale retningslinjer, kvalitetsindikainrer og programplan Institusjoneneskalforholdeseg tilnasjonaleretningslinjerog kvalitetsindikatorerforbarnehagelærerutdanningen. Medutgangspunkti forskriftenog nasjonaleretningslinjerskalden enkelteinstitusjonutarbeideprogramplanerfor barnehagelærerutdanningenmed bestemmelseromfagliginnhold,praksisopplæring, 4

9 organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanene skal vedtas i institusjonens styre. Fritaksbestemmelser Eksamen eller prøve som ikke er avlagtsom en del av en barnehagelærerutdanning, kan gi grunnlag for ftitak, jf. 3-5i lovom universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må inneholde pedagogikk og praksisopplæring, og må være fag/studier som har relevans for arbeidet som barnehagelærer, jf. 1. Det kan gis fritak fra prøve i en av målformenefor studenter som fickehar vurdering i begge målformer i norsk fra videregående opplæring.tilsvarende fritaksregler gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritak skal føres på vitnemålet. Ikrafffredelse og overgangsregler Forskriften trer i kraft 1.juli 2012.Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret For studenter ved institusjoner som etter søknad får starte barnehagelærerutdanning etter denne rammeplanen fra studieåret , trer forskriften i kraft straks. Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 31.desember 2017.Fra dette tidspunkt oppheves forskrift 13.desember 2005 nr. 1448til rammeplanforførskolelærerutdanning. 5

10 Vedlegg 2 Merknader til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Merknader til L Virkeområder og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftensvirkeområde, som er alle høgskoler og universiteter som gir barnehagelærerutdanning. Bestemmelsens formål framgår av tredje ledd. Med begrepet "integrert, profesjonsrettet", menes at både pedagogikk og fagdidaktikk skal inngå 1alle kunnskapsområder og at praksis skal forankres i kunnskapsområdene. Begrepet "forskningsbasert" henviser til og reflekterer kravet i Universitets og høyskoleloven 1-3a, der det fremgår at universiteter og høyskoler skal tilby "høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, fagligog kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap". Henvisningen til lov om barnehager av 17.juni 2005nr. 64 (barnehageloven) understreker viktigheten av å kjenne til denne loven og også underliggende forskrifter knyttet til barnehageloven, og internasjonale konvensjoner som ILO-konvensjonen nr.169 om urfolk og FNs barnekonvensjon. Bestemmelsens sjette ledd spesifiserer sentrale områder som utdanningen skal gi kompetanse i. For en utdyping av begrepet "danning",vises det til beskrivelse av danningsbegrepet i gjeldende rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. V1 viser også til at krav om kunnskap om barns danning er tatt inn i utbytteformuleringene under Kunnskaper i 2. Barnehagens alderssammensetning har over tid endret seg. Andelen barn under tre "år har økt betydelig.utdanningen må vektlegge og tilpasses de ulike alderstrinnene som er representert i barnehagen. Begrepet "fierspråklige barn" viser fil barn som vokser opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene, og/eller barn som identifiserer seg med flere språk og bruker flere språki sin hverdag. Formuleringene i bestemmelsens sjuende ledd om at utdanningen skal "[...] bidra til kritisk refieksjon og profesjonsforståelse" og " Barnehagelærerprofesjonen og barnehagen skal settes inn i en samfunnsmessig sammenheng.", gjenspeiler krav om at danningsaspektet ska1inn i utdanningen. Merknader til 2. Læringsutbytte Paragrafen beskriver forventet læringsutbytte etter avsluttet treårig barnehagelærerutdanning. Insfitusjonene må utforme sine programplaner slik at studentene i løpet av studiet tilegner seg slike kunnskaper, ferdigheter og generelle 1

11 kompetansersom er beskreveti paragrafen.det er lagtvektpå atforskriftensformål om integrerte,profesjonsrettedeog forskningsbaserteutdanningerskalgjenspeiles også i læringsutbyttebeskrivelsene. Det nasjonale kvalffikasjonsrammeverket for høyere utdanning Læringsutbyttei barnehagelærerutdanningener formulertmed utgangspunkti det nasjonalekvalifikasjonsrammeverket, jf.kunnskapsdepartementets brevav 20. mars 2009.Her beskrivesforventetlæringsutbytteved hjelpav kategorienekunnskaper, ferdigheterog generell kompetanse.disse kategorieneer beskrevetslik i forarbeidene fil kvalifikasjonsrammeverket Kunnskap: Faktakunnskap,begrepskunnskap,prosedyrekunnskap,metakognitiv kunnskap. Ferdighet: Evnefil å kunnebruketilegnetekunnskaperog/eller utøvendeeller skapendeevner. Kompetanse: Generelleferdighetersom oppøvesgjennomfagstudier,og som kanha overføringsverdinnenforframtidigyrkesutøvelse.eksempler: Selvstendighet,ansvarlighet,læringskompetanse,kommunikativ kompetanse,mellommenneskeligeferdigheter. Nasjonaltkvalifikasjonsrammeverk forhøyereutdanninger delt inni tre sykluser,der første syklus er bachelornivåog andresykluser masternivå.i forskriftenom barnehagelærerutdanninger forventetlæringsutbyttebeskrevetmed utgangspunkti bachelornivåi nasjonaltkvalifikasjonsrammeverk. De tre kategorienei det nasjonalekvalifikasjonsrarnmeverket benyttesi EUkommisjonensforslagtll rammeverkforlivslanglæring(eqf)og i kvalifikasjonsrammeverkene i mangeandreland.arbeidsgruppensom utarbeidetdet nasjonalekvalifikasjonsrammeverket problematisertede tre kategoriene.den pektefor eksempel på at det ikke kantrekkeset absoluttskillemellomkunnskaperog ferdigheter,daferdighetenesom beskrivesdelviser avteoretiskellerkognitivartog dermedkunne værtbeskrevetunderkunnskaper.iforholdtillærerutdanningkandet samme sies om skilletmellomkategorieneferdigheterog generellkompetanse. Inndelingeni de tre kategorieneharogså reist spørsmålom enkeltetemaerbørnevnes underflere kategorier.det harværtet målå unngåformangeutbyttebeskrivelserog gjentakelseavtemaeri allede tre kategoriene.det er dermedvesentligat læringsutbyttebeskrivelseneunderde tre kategorieneses i sammenheng. Kompetanseområder Læringsutbyttei de enkeltekunnskapsområdenekonkretiseresi de nasjonale retningslinjeneog i institusjonenesprogramplaner. 2

12 Det har vært et mål å utforme bestemmelsene i forskriften på et overordnet nivå. Det gjelder også læringsutbyttebeskrivelsene. Beskrivelsene må ses i lys av at de skal konkretiseres og operasjonaliseres i underliggende planverk. Departementet har likevel vurdert det som nødvendig å gi mer spesifikkeføringer på noen områder som anses som særlig viktige. Dette gjelder blant annet arbeid knyttet opp mot å ivareta barn med særskilte behov, språkutvikling,flerspråklighet, samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser, og barns danning. Læringsutbyttebeskrivelser på disse områdene er derfor inkludert i forskriften. De er også er ivaretatt I de nasjonale retningslinjene for kunnskapsområdene. Kandidatene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte. Framtidige arbeidsgivere må kunne regne med at kandidatene har den angitte kompetanse. De fleste læringsutbyttebeskrivelsene har ikke en entydig forankring i ett fag. De fieste er tema av tverrfaglig karakter. Arbeid med pedagogisk ledelse er et eksempel på et læringsutbytteområde som forutsetter systematisert samarbeid over faggrenser. Institusjonene må vurdere hvordan de fagovergripendetemaene skal ivaretas i programplanene, og hvordan kandidatenes mestring av slike temaer skal dokumenteres. Det vil være et ledelsesansvar å skape en klar ansvarsdeling mellompedagogikk som gjennomgående tema og det enkelte kunnskapsområdet når det gjelder å gi studentene det overordnede læringsutbyttet som er beskrevet i forskriften.det vises for øvrig til omtalen av institusjonenes ansvar innledningsvis. Til de formulerte læringsutbyttebeskrivelsene i forskriften ønsker departementet å påpeke følgende: Det er i læringsutbyttebeskrivelsene brukt flere barnehagefaglige uttrykk og begreper. For utdypende defmisjonav disse henvises det til Lovom barnehager med underliggende forskrifter. Kunnskaper Kunnskap 1: Begrepet "norske barnehager" omfatter i denne sammenheng ulike typer barnehager i Norge, inkludert samiske barnehager. Kunnskap 2: Med begrepet "barnehagens fagområder" menes her de fagområder som er beskrevet i gjeldende rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskap 3: Med begrepet "moderne barndom" menes samtidens barndom. Kunnskap 4: Kunnskap om barns språkutviklingomfatter også kunnskap om avvikende språkutvikling. Kunnskap 8:Det forutsettes at alle barnehagelærere har kjennskap til samiske barns rettigheter etter barnehageloven. Staten har gjennom sin tilslutningtil ILO- 3

13 konvensjonenogså en særskiltforpliktelsei forholdtil det samiskefolk.kunnskapom samiske forholdog Norges ansvaroverforsamenesomurfolker tydeliggjortgjennom dette Ferdigheter Ferdighet 1:Barnehagelærerkandidateneharikke gjennomgåtten forskerutdanningog kan dermed ikke forventeså kunnegjennomføreselvstendigforskningeller utviklingsarbeid.med begrepet"brukavrelevanteresultaterfrafou"menes førstog fremst brukavtilgjengeligfou utførtav andre. Ferdighet2: Med begrepet"barnetsallsidigeutvikling"menes blantannetbarnets spraklige,sosiale, emosjonelle,helsemessige, skapende,kognitive,fysiske,motoriske, digitaleog matematiskeutvikling.forsamarbeidmedandrefagligeinstansermed relevansfor barns oppvekstvil det væreviktigatkandidateneharevne til tverrprofesjoneltsamarbeid. Ferdighet 5: Godekommunikasjonsferdigheter tilpassetulikemålgruppervilvære en forutsetningfor å oppnådettelæringsutbyttet. Ferdighet 7:Samhandlingskompetansei forholdettil andregrupperansattei barnehagener en forutsetningfor å oppnådettelæringsutbyttet. Generellkompetanse Kompetanse4: Bærekraffigutviklinger inkluderti begrepet"globaleperspektiver". Kompetanse6:Kandidateneskalkunneformidlesentraltfagstofftilflereulike målgrupper,herunderbåde faglærteog ufaglærtemedarbeiderei barnehagen, foresatteog andrefagligeinstansermed relevansforbarnsoppvekst. Merknader til 3. Struktur og innhold 3 reflektererett avhovedmålenefor arbeidetmed nyrammeplan:å bidratil en integrert,profesjonsrettetog forskningsbasertbarnehagelærerutdanningbasertpå en enhetlig nasjonaloppbygging,samtidigsom institusjonenegis mulighettil faglig profilering. Innføringav begrepet kunnskapsområdei 3,annetleddsignalisereren måte å organiserekunnskapsbasenpå som styrkerog tydeliggjørutdanningensrelevansfor profesjonsutøvelsen.organiseringeni kunnskapsområderskalbidratil en integrertog profesjonsrettetutdanningog motvirkefragmenteringi mangesmåfag.fagtradisjonen fratidligereførskolelærerutdanninger et fundamentforforståelsenavinnholdeti kunnskapsområdenei den nye barnehagelærerutdanningen. Den nye barnehagelærerutdanningenskalbrukekunnskapsbaser(teori,forskningog erfaringsbasertkunnskap)frabl.a.pedagogikk,norsk,samfunnsfag,matematikk, drama,forming,musikk,naturfag,fysiskfostring,religion,livssynog etikk.dette 4

14 understreker den faglige bredden som inngår i barnehagelærerkompetansen, som igjen reflekterer mangfoldet i barnehagelæreryrket Pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefagligfundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen, og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattformi en helhetlig og integrert utdanning. Pedagogikk skal spesielt bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvilding, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etiske refleksjon. Pedagogisk kunnskap er mangesidig og omfatter delområder som psykologi, sosiologi,fllosofl,didaktikk og idéhistorie. Elementene fra disse delområdene vil kunne inngå på ulike måter og i ulik grad i de enkelte kunnskapsområdene og i fordypningen. Institusjonene fastsetter rekkefølge og organisering avkunnskapsområdene innenfor de to første studieårene. Det tredje studieåret bestemmer institusjonene rekkefølgen på fordypning, kunnskapsområde og bacheloroppgave. I 3, femte ledd vises en tabell over utdanningens oppbygging,med navn på de seks kunnskapsområdene. Det understrekes at et element som inngår i navnet på ett kunnskapsområde, ikke skal begrenses lii dette, men kan være tverrgående tema i flere eller alle kunnskapsområdene. Det gjelder helt sentrale tema som for eksempel lek, ledelse og kreativitet. Videre fastsettes hvert kunnskapsområdes omfang med minimum antall studiepoeng, antall studiepoeng til forsterkning av ett eller to kunnskapsområder i løpet av de to første årene og til fordypning det 3. studieåret, dessuten antall studiepoeng til obligatoriskbacheloroppgave.minste studiepoengsgivende enhet er 15 studiepoeng. Dette skal bidra til sammenheng i fagstoffet og styrke målet om en helhetlig og integrert utdanning.tabellen synliggjør også utdanningens forankring i pedagogikk og praksis som to stolper som løper gjennom alle tre årene og integreres i alle kunnskapsområdene og i fordypningen. I 3 sjette ledd gis nærmere bestemmelser om praksisopplæring. Som det også framgår av 3 femte ledd, skal praksisopplæringen gå over alletre år og ha klar progresjon og forankring i kunnskapsområdene. Institusjonene har ansvaret for at praksis får et innhold som bidrar til å oppfyllekravene til læringsutbytte for kunnskapsområdene og målene for utdanningen som helhet. At praksis skal være veiledet betyr at hver student skal ha en kvaliflsertpraksislærer hver praksisperiode i den barnehagen der praksisopplæringen foregår, og en eller flere faglærere fra lærerutdanningsinstitusjonen som vefleder(e). Praksislærer og veileder(e) skal samarbeide om opplæringen. Med variert praksisopplæring menes det i tillegg til praksis i ulike aldersgrupper, bamehager med ulike størrelser, organisering og eierforhold, også praksis knyttet til ulike sider ved barnehagelæreryrket som planlegging og gjennomføring av pedagogisk arbeid, ledelse av læringsprosesser, samarbeid, vurderings- og dokumentasjonsarbeid med mer. At praksis skal være vurdert betyr at hver praksisperiode skal vurderes enten som bestått/ikke bestått eller 5

15 med karakter. Det er studentens praksislærer, styrer og veileder(e) fra lærerutdanningsinstitusjonen som i samarbeid skal vurdere studentens måloppnåelse i praksisperioden. At det skal være progresjon i opplæringenvil bla.si at det skal stilles strengere krav til positivvurdering i senere studieår enn i begynnelsen av studiet. Omfanget av praksisopplæringen er minimum 100dager. Minimum 95 av disse skal være i barnehagen. Minimum 5 dager skal være overgangspraksis. Forskriften tar ikke stilling til om overgangspraksis skal foregå i bamehagen, i skolen eller i kombinasjon mellom de to. I forskriften er praksis beregnet ut fra dager istedenfor uker fordi man av erfaring kan miste praksisomfang siden mange uker har mindre enn fem arbeidsdager. Forberedelse og etterarbeld til praksis skal ikke inngå i de 100dagene. Minimumskravet på 100dager innebærer at det enkelte lærested kan gi praksisopplæringen større omfang. Praksis fordeles med minimum 75 dager til de to første studieårene og minimum 25 dager til det siste året. Ut over at det skal være praksis i alle studieårene, fordeler institusjonene selv dagene innenfor disse periodene. Dette gir en viss fleksibilitet og mulighet til å operere med ulikt antall dager per år. 3, sjuende ledd: Det framgår av 3, femte ledd at utdanningen skal innholde 20 studiepoeng til forsterkning av ett eller to kunnskapsområder i løpet av de to første studieårene. I det siste året er det dessuten 30 studiepoeng fordypning. Fordypningen skal bygge på kunnskapsområdene og skal videreutvikle studentenes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor et avgrenset tematisk område med relevans for arbeidet i barnehagen. Fordypningen gir studentene muligheter for faglig spesialisering, samtidig som barnehagen får en mer variert kompetanse i barnehagelærergruppen. Det åpnes for at institusjonene kan gi flere ulike fordypningstilbud. Internasjonalt semester kan utgjøre fordypning. 3, niende ledd gjelder bacheloroppgaven, som er lagt til tredje studieår. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet og gi trening i systematisk og selvstendig arbeid. Tematisk skal oppgavenforankres i kunnskapsområdene eller fordypningen. Merknader til 4. Nasjonale retningslinjer, kvalitetsindikatorer og programplan Det forutsettes at institusjonene trekker praksisfeitet (barnehageeiere og praksislærere) inn i arbeidet med utviklingav programplanene. Merknader til 5. Fritaksbestemmelser Bestemmelsen henviser til fritaksbestemmelsene i Universitets-og høyskoleloven 3-5 annet ledd. Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne lov, kan gi fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. I forskriften er fritaksadgangen begrenset ved at det stilles som vilkår at de fagene som det gis fritak på bakgrunn av må inneholde pedagogikk og praksisopplæring. I tillegg må faget være 6

16 relevant. Å gi fritak vil være en skjønnsmessig vurdering som den enkelte utdanningsinstitusjon gjør, men skjønnet er begrenset ved at relevanskravet medfører at faget som gir rett til fritakmå være innenfor pedagogikk elier et fag i de angitte kunnskapsområdene i 3. I annet ledd er det gitt en bestemmelse som angirnår det er adgang til å gi fritak fra prøve i en av målformene I norsk. Sliktfritak kan, på bakgrunn av en konkret vurdexing, gis til studenter som har fritak fra vurdering i sidemål i videregående opplæring. I følge 3-22i forskrift til opplæringslovakan dette for det første gjelde de som har hatt rett til særskilt språkopplæring, dvs, elever som har samisk som førstespråk eller andrespråk, elever med finsk som andrespråk, elever med tegnspråk som førstespråk eller som har behov for tegnspråkopplæring og elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk. For det andre kan de som har fått opplæring etter individuellopplæringsplan, dvs, elever med rett til spesialundervisning,få fritak for varderingi sidemål i videregående opplæring, dersom enkeltvedtaket om spesialundervisningfelder skriftlig sidemål. Endelig gjelder adgangen til fritak for vurdering i skriftlig sidemål i videregående opplæring elever som på grunn av dokumentert sykdom, skade eller dysfunksjon, har problemer med å greie begge målformene, elever som ikke har gjenomgått ngdomstrinnet i norsk grunnskole og elever som på grunn aven saksbehandlingsfeil ikke har fått fritak fra sidemål i grunnskolen, til ITOSS for at de tilfredsstilte vilkårene for slikt fritak. Merknader til 6 Ikrafttredelse og overgangsregler Forskriften trer i kraft 1.jull 2012,men forskriften vilførst gjelde for studenter som tas opp til studiet fra og med studieåret 2013/2014. De studentene som tas opp høsten 2012vil følge rammeplan for førskolelærerutdanningen, gitt i forskrift av 13. desember 2005 nr. 1448,med mindre institusjonen har fått samtykke til å starte opp etter ny rammeplan allerede fra høsten Rammeplan for førskolelærerutdanningen vil opphøre å gjelde 31. desember Dette vil gi de studentene som starter opp på denne utdanningen høsten 2012god tid til å avslutte studiene (to og et halvt år). 7

17 Vedlegg 3 Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning Generell del organisering, struktur og innhald Inniefing Forskrifta om rammeplan for barnehagelærarutdanning girforpliktandeføringar for barnehagelærarutdanninga. På forskriftsnivåer læringsutbytta formulerte med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,som omhandlar kunnskapar, ferdigheiter og generelle kompetansar som bachelorkandidaten skal ha ved avslutta utdanning. Institusjonen må kunne dokumentere at allekandidatar har tileigna seg læringsutbyttet som forskrifta inneheld. Dei nasjonaleretningslinene skal sikre ei nasjonalt koordinert barnehagelærarutdanning som oppfyllerkrava til kvalitet. Retningslinene er utfyllandei forhold til forskrifta og er rettleiande for institusjonane. Det er formulert læringsutbytte for kvar av dei seks kunnskapsområda. På bakgrunn av forskrift og nasjonak retningsliner skal den einskilde institusjonen utarbeide programplanar som omfattar fagleg innhald, praksis, organisering, arbeidsformer og vurderingsordningar. Styret ved institusjonen skal vedta programplanane. Formål og eigenart ved utdanninga Barnehagelærarutdanninga skal kvalifiserefor pedagogisk arbeid med barn barnehagen. Utdanninga skal vere forskingsbasert, profesjonsretta og praksisnær. Ho skal ta utgangspunkt i arbeidsområda til barnehagelæraren og gjeldande lovverk og planverk for verksemda. Utdanninga skal bidra til at kandidaten kan delta aktivt i debatten om og utviklinga av gode barnehagar for allebarn i dagens og morgondagens samfunn. Utdanninga skal også bidra til at barnehagen settes i stand til å ivareta et urfolksperspektiv i tråd med rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver. Element frå samisk kultur tas inn i kunnskapsområda, i tråd med intensjonane i 1, siste ledd i forskrifta. Utdanningsinstitusjonens barnehagelærarutdannninga ansvar for og organiseringav Institusjonens ansvar Organiseringa av utdanninga skal fremme integrering av teori og praksis, fag1eg progresjon, gjennomgåande profesjonsretting og forskingsforankring. For å sikre heilskap og samanheng ska1institusjonen leggje til rette for forpliktande samarbeid mellom lærarutdannarar ved kvar utdanningsinstitusjon og mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. Innafor ramma av gjeldande avtale mellom utdanningsinstitusjonen og barnehageeigar skal programplanane ved institusjonen koordinere opplæringapå ulike læringsarenaer. 1

18 Organisering Det faglege innhaldeti barnehagelærarutdanninga er organiserti seks kunnskapsområde.innaforkunnskapsområdaskalfagemne,fagdidaktikk,pedagogikk og praksiskoplastsaman,bådeinnhaldsmessigog organisatorisk.i programplanane skal pedagogiske emne gå tydelegfram. Utdanningaharein integrertog heilskaplegprofilved atfaglege,pedagogiskeog praksisrelaterteelementblirsedde i samanhengi utdanninga,og atarbeidsmåtar, pensum og vurderingsformerkorresponderermed læringsutbytteformuleringane i kvartkunnskapsområde.heilskaplegprofilinneberat læringsarenaeneutfyller kvarandreog at kunnskapsområdasamlautgjerein heilskap. I trådmed Universitets-o he kolelovenskalbarnehagelærarutdanninga vere forskingsbasertog gje studentenkompetansei å gjereseg nytteavforskings-og utviklingsarbeidi utøvingaavbarnehagelæraryrketkandidatanemåderforha ferdigheitersom gjer dei i standtiiå finne,forstå,vurdereog brukeforskings-og utviklingsarbeid.utdanningaskalformidleog engasjerestudentanei vitskaplege arbeidsformer,etisk og kritisktenking.i arbeidetmedbacheloroppgåvaskal studentanefå innføringi vitskapsteoriog metode.kunnskapsområdaskalvere forankra i miljøsom er aktivei relevantforskings-og utvildingsarbeid. Utdanningsinstitusjonenskalvurdereom barnehagelærarstudentener skikkafor barnehagelæraryrketvurderingavskikkaheitomfattarbådefaglege,pedagogiskeog personlege føresetnaderog vilvere derunderheile utdanninga,jf.forsknftom skikkethetsvurderingi høyereutdanning. Institusjonelt samarbeid og moglegheit for mobilitet Studentaneskalkunne søkjeom overgangfråein institusjontil ein annanetterdet andrestuclieåretmodellenlegg tilretteforregionaltsamarbeidom ulikeprofilarog fordjupingar. Internasjonalisering I utformingaav lokaleprogramplanarskalden einskildeinstitusjonenleggje tilrettefor internasjonaltsemester i det siste studieåret.programplananeog undervisningaskal leggje til rette for internasjonaliseringved lærestaden,til dømesgjennom engelskspråklegpensumog utanlandskegjesteforskarareller-førelesararog internasjonaleperspektiv. Vidare utdanning Barnehagelærarutdanningaskal leggjetiiretteforvidarestudiumpå høgaregradsnivå. Minstekravtil opptakpåmastergradsutdanninger fullførtbachelorgrad.det er mastergradsgjevandeinslitusjonsomfastsetsærskildereglarforopptaktil den einskildemastergradsutdanninga.kravtil opptakskalgå framavprogramplanenfor det einskildemastergradsstudiet,jf.universitets-o hø skoleloven 3-6 (7). Forskrifta gir institusjonanehøve til å utviklefaglegeprofilari utdanninga,som kangje grunnlag 2

19 for opptak til bestemte mastergradsutdanningar. Institusjonen skal tidleg i utdanningsløpet gjere studentane kjende med opptakskrava til utdanning på mastergrads- og doktorgradsnivå. Utdanningas struktur og innhald Treårig barnehagelærarutdanning omfattar seks kunnskapsområde, ei fordjuping og ei bacheloroppgåve. Dei seks kunnskapsområda er 'Barns utvikling,lek og læring', 'Samfunn, religion, livssyn og etikk', 'Språk, tekst og matematikk', 'Kunst, kultur og kreativitet', 'Natur, helse og rørsle' og 'Ledelse,samarbeid og utviklingsarbeid'. Kunnskapsområda skal vere profesjonsretta og forskingsbaserte. Fagtradisjonen frå tidlegare førskolelærarutdanningar dannar eit sentralt grunnlag for innhaldet i kunnskapsområda og utgjer den sentrale kunnskapsbasen for den nye utdanninga. Programplanane skal integrere fagemne, fagdidaktiske og pedagogiske emne i kunnskapsområda for å styrke praksistilknytingaog profesjonsperspektivet. Forskrifta syner omfanget av kunnskapsområda, fordjuping og bacheloroppgåva. Institusjonen fastset rekkjefølgje og organisering av kunnskapsområda innafor dei to første studieåra. 20 studiepoeng skal forsterke læringsutbytte i eitt eller to av eksisterande kunnskapsområde dei to første studieåra. Institusjonen kan tilby fleire profilar. Institusjonen fastset rekkefølgja på fordjuping, kunnskapsområde og bacheloroppgåva det tredje studieåret. Utdanningsstrukturen skal gå fram av programplanane. 15 studiepoeng er minste studiepoengsgjevande eining og minste eksamenseining. Dette er valt for å unngå fragmentering av kunnskapsområda, lemje til rette for færre eksamenar og dermed styrkje målet om ei heilskapleg og integrert utdanning. Læringsutbyttefonnuleringar På bakgrunn av læringsutbytteformuleringane på forskriftsnivåog i nasjonale retningsliner for kunnskapsområda, utviklarinstitusjonen læringsutbytteformuleringar på programplannivå. Arbeidsformer og vurderingsformer Institusjonen har ansvar for at studentane skal møte tilpassa og varierte arbeids-, lærings- og vurderingsformer, som sikrar at studentane får god trening både i sjølvstendig arbeid og i samarbeid med andre. Studentane skal øvast både i munnleg, skriftleg (bokmål og nynorsk) og praktisk framstilling,og skal få erfaring med å nytte digitale verktøy i profesjonssamanheng. Oppgåver,vurderings- og dokumentasjonsformer skal integrere praktiske, didaktiske og teoretiske perspektiv for å oppnå heilskap, sarnanheng og relevans i utdanninga. Obligatoriskundervisning og arbeidskrav skal gå tydeleg fram i dei einskilde programplanane. Studentane skal få erfaring med akademisk skriving og profesjonsrelevante arbeids- og vurderingsformer. Vurderingsformene skal hjelpe studentane bilå sjå samanheng mellom praksis og teori, samanheng mellom dei ulike kunnskapsområda, og bidra til læring og personleg utvikling. 3

20 Praksis Forskriftafastset rammenefor praksis.praksisskal omfatteminst 100dagar,derminst 95 skalvere i barnehage.minimumfem dagarskalverepraksismed fokus på overgangenbarnehage-skole.minimum75 dagarskalvere i løpetav dei to første studieåra,og minimum25 dagari løpetav det siste studieåret Førebuingog etterarbeid til praksisskal ikkjeinngåi dei 100dagane.Institusjonaneskaltilpasseorganiseringog innhaldav praksistil ulikestudentgrupper.sålangtdet er mogleg, skal studentane gjevasthøve til å ha ein avpraksisperiodanehos praksislæreravsame kjønnog ha kontaktmed praksisutoverdei obligatoriskepraksisperiodane. Institusjonenstårfritttil å auke omfangetavpraksisutoverdel 100obligatoriskepraksisdagane,til dømes i form av observasjonspraksisi grunnskolenellerandreinstitusjonarsom barnehagen samarbeidermed. Praksisskal sikreheilskapog samanhengmellomstudiatil studentanepå utdanningsinstitusjonen, i praksisfeltetog i vekslingamellomdei ulike læringsarenaene. Forskriftaslårfast at praksisskalvere integrerti allekunnskapsområdaog i fordjupinga.i programplananeskal læringsutbytteformuleringane styre mål,innhaldog arbeidsmåtari praksis.institusjonenskalsyte forat studentanesine erfaringarog problemstillingarfråbarnehagenblirintegrertemed teoretiskeog faglege perspekfivi dei einskildekunnskapsområda.dette skalbidrafil å gje studentanebåde eit erfaringsog eit forskingsbasertgrunnlagforyrkesutøvinga.heilskapog samanhengi utdanninga føreset at faglærarar,pedagogikklærarar,praksislærarar, barnehagelelararog studentar delteki utvikling,gjennomføringog vurderingavpraksis. 1følgjeforskriftaskalpraksisvere rettleia,vurdertog variert.rettleiingog vurderingav studentari praksiser eit felles ansvarforfaglærararog pedagogikklærararved institusjonenog praksislærararog barnehageleiarar.praksisskalblivurdertetter skalaenbestått/ikkjebeståttmed ei avsluttandevurderingi kvartstudieår. Institusjonenseksamensreglementfastsetkormangegonger ein studentkan gjennomføreein praksisperiode. Praksislærarenskalha vidareutdanningi rettleiingpå minimum15 studiepoeng. Institusjonenharansvarfor å utarbeideein plansom sikraratallepraksislærarartek vidareutdanninginnaforrettleiing.utdanningsinstitusjonenbør aleine eller samanmed andreinstitusjonarha eit samlatilbodpåminst30 studiepoengi rettleling. Variertpraksisinneberat studentanefårerfaringmed ulikesiderav barnehagelæraryrketi eit barnehagefeltpregaavendring,mangfaldog kompleksitet. Studentaneskal få høve til å vere både deltakande,utforskandeog observerandei pedagogiskverksemdi barnehagen.studentaneskalfåerfaringmed pedagogiskarbeid med barnmed ulikeføresetnaderog behov og ulike aldersgrupper.studentaneskalfå variertpraksissom omfattarplanleggingog gjennomføringavlæringsprosessar, pedagogiskleling, samarbeidmed kollegaerog foreldre,dokumentasjonog vurdering. Studentaneskal få treningi å reflekterekriiiskovereigenpraksisog etablertepraksisar i barnehagen. 4

21 Særskild tilrettelegging av praksis kan vere aktuelt for studentar som vel internasjonalt semester. Programplanen skal klargjere ansvar og arbeidsdeling mellom utdanningsinstitusjon og barnehage, synleggjere ansvar og plikter til studentane i praksisopplæringa og i tillegg ha reglar ved fråvere i praksis. Institusjonen og praksisbarnehagane har eit felles ansvar for innhakl, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringa. Praksisbarnehagen skal organisere praksisopplæringa i tråd med programplanane. Leiar i barnehagen har det overordna ansvaret for å leggje til rette for rammevilkåra for praksisopplæringa. I aktuelle samarbeidsfora mellom utdanningsinstitusjonen og praksisbarnehagane skal representantar frå barnehageleiinga delta. Insfitusjonane og praksisbarnehagane skal samarbeide om kvalitet og progresjon i praksisopplæringa. Institusjonen, barnehageeigarane og praksisbarnehagane skal etablere eit langsiktig og forpliktande samarbeid om praksisopplæringa og innhaldet i utdanninga. Samarbeidet må involveremøteplassar mellomfagmiljøapå utdanningsinstitusjonen, barnehageeigarane, praksisbarnehagane og studentar. Samarbeidet skal vere formalisert og kan omfatte FoU-prosjektog utveksling av kunnskap og erfaringar som kan inngå i utvikling av barnehagen, praksisopplæringa og utdanninga som heilskap. Institusjonen bør så langt råd er syte for at praksisbarnehagane samla representerer eit mangfald av barnehagar (fildømes organisering, storleik, aldersgrupper, driftsform, gruppesamansetting, pedagogisk profil,geografisk plassering, barnehage med samiske barn) for å oppfyllekravet om ein variert praksis. Avtaleverk om samarbeid om praksis Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisbarnehage skal vere nedfelt i ein eller fleire avtaler mellom utdanningsinsfitusjonog barnehageeigar. Avtalen(e) skal innehalde følgjandepunkt: Lengde Formål Rammer Forskrift for barnehagelærarutdanning Nasjonale retningsliner for barnehagelærarutdanning Programplanane ved institusjonen Forskrift for vurdering av skikkaheit Ansvaret til praksisbarnehagen Ansvar og oppgåvertil barnehageeigar, barnehageleiar og praksislærar Organiseringa av praksisopplæringa ved den einskilde barnehagen Tidsbruk Ansvaret til lærarutdanningsinsfitusjonen Rolle-og oppgåvefordelinginternt ved utdanningsinstitusjonen 5

22 Samarbeidsfora Gjensidigkompetanseutvikling Retningsliner for gjensidig evaluering av praksisopplæring Godtgjering for praksisopplæringa (jf.gjeldande praksislæraravtale) For praksis som er knytt til grunnskole og eventuelt andre verksemder, skal samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisstad vere nedfelt i avtaler mellom utdanningsinstitusjon og skoleeigar/verksemdseigar. Bacheloroppgåve Bacheloroppgåva skal leggjast til det siste studieåret. Oppgåvaskal vere profesjonsretta og byggje på kunnskap frå eitt eller fleire av kunnskapsområda og/eller fordjupinga. Arbeidet med bacheloroppgåva skal øve studenten i å planleggje og gjennomføre eit sjølvstendig arbeid 1tråd med faglege og metodiske krav og forsldngsetiske retningsliner. I samanheng med arbeidet med bacheloroppgåva skal institusjonen gje studentane ei innføring i ulike vitskapsteoretiske perspektiv og relevante metodar/arbeidsmåtar innafor forskings- og utviklingsarbeid.arbeidet med bacheloroppgåvaskal vere rettleidd, og omfanget av rettleiinga skal gå fram av programplanen. Karakteren på bacheloroppgåva skal stå på vitnemålet til kandidaten. Fordjuping Fordjupingseininga utgjer 30 studiepoeng i det siste studieåret og skal byggje på kunnskapsområda. Institusjonen kan tilbyfleire fordjupingseiningar.fordjupinga skal gjere det mogleg for studentane å vidareutvikle kunnskapar, ferdigheiter og kompetansar frå eitt eller fleire kunnskapsområde. Fordjupingaskal vere relevant for barnehagelæraren si yrkesutøving og skal innehalde praksis. Programplanane til institusjonen skal innehalde ei omtale av innhaldet i fordjupingai tillegg til læringsutbytteformuleringar. Internasjonalt semester kan inngå som fordjuping eller delar av ei fordjuping. For del studentane som vel internasjonalt semester der relevant praksis ikkje inngår, kan det vere nødvendig å leggje til rette for alternative praksisformer. Pedagogikken si rolle og plass i utdanninga I tidlegare førskolelærarutdanning har pedagogikk vore eit eige lærarutdanningsfag. I den nye barnehagelærarutdanninga skal pedagogikk vere integrert i alle kunnskapsområda, til dømes innhaldsmessig, didaktisk,metodisk, og/eller for å styrkje praksistilknyting og profesjonsperspektivet og bidra til el heilskapleg og integrert utdanning. Pedagogisk kunnskap er mangesidig og omfattar delområde som psykologi, sosiologi,filosofi,didaktikk og id&istorie, og vil på ulike måtar og i ulik grad inngå i dei einskilde kunnskapsområda og i fordjupinga.pedagogikk skal spesielt bidra til 6