Forslag til planprogram

Transkript

1 VÅGAN KOMMUNE Forslag til planprogram Kommuneplan for Vågan Arealdelen Hovstranda på Gimsøy. Foto: Tor K. Skaar. Side 1 av 24

2 FORORD Planprosessen for en ny kommuneplan for Vågan kommune settes nå i gang. Kommuneplanen inneholder både en samfunnsdel og en arealdel, og det er nå arbeidet med arealdelen som starter. Som første trinn i denne prosessen legger kommunen med dette frem forslaget til planprogram. Planprogrammet er en «plan for planen» og setter rammene for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Hovedpunktene i planprogrammet er beskrivelsen av planprosessen, dagens situasjon og utviklingstrekk, nasjonale og regionale føringer for planen, samt en oversikt over vesentlige problemstillinger og forslag til utredningsprogram. Endringer i arealbruken skal vurderes gjennom kommuneplanprosessen, og grunneiere og andre har muligheten til å komme med innspill til arealplanen. Kommunens ønske er at denne revisjon av kommunens første arealplan skal gi innbyggere, næringsliv og kommunen et mer oppdatert styringsverktøy enn dagens arealplan. Arbeidet med revisjon av kystsoneplanen er også igangsatt, og forslag til planprogram for denne er på høring frem til september. Det vil derfor bli to planprosesser som løper parallelt, og det legges opp til samordning mellom de to planprosessene. Vågan, 12 juni 2013 Eivind Holst ordfører Side 2 av 24

3 Innhold 1 Innledning Formål med planarbeidet Kommunal planstrategi Premisser for planarbeidet 6 2 Status og hovedutfordringer Innledning Vekst og utvikling i Vågan kommune Tettstedsutvikling i korridoren Svolvær Kabelvåg Utviklingen i kystsonen Næringsutvikling og næringsarealer Retningslinjer for Spredt bolig- og hyttebygging Innsigelser og merknader til kommuneplanen fra Overordnede mål og retningslinjer Nasjonale føringer Fylkesplanen Sametingets planveileder 14 4 Kommunale planer Kommuneplan Kommunedelplan Svolvær Kommunedelplan Kabelvåg Områderegulering Osan-Kabelvåg 15 5 Vesentlige problemstillinger og utredningsbehov Innledning Viktige temaer i konsekvensutredningen Naturmiljø og biologisk mangfold Landskap og verneverdier Næringsliv og arbeidsmarked Kulturminner/-miljøer Alternativer for hovedvegutbygging og trafikale konsekvenser Folkehelse, barn og unges oppvekstmiljø 19 Side 3 av 24

4 5.4 ROS Risiko og sårbarhet 19 6 Planprosess og medvirkning Planprosessen Organisering Faser og fremdrift 22 Side 4 av 24

5 1 Innledning 1.1 FORMÅL MED PLANARBEIDET Formålet er å utvikle kommuneplanens arealdel som et hensiktsmessig styringsverktøy, som kan klargjøre mål og strategier for verdiskapning og utvikling i Vågan kommune. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Arealplanen skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Planarbeidet vil gå parallelt med planprosessen for revisjon av kystsoneplanen og det forutsettes en samordning mellom de to planprosessene. Alle arealplaner som legger til rette for nye arealer til utbyggingsformål skal konsekvensutredes iht. forskrift om konsekvensutredninger. Dette arbeidet innledes derfor med at utarbeiding av et forslag til planprogram. Selve planprogrammet er en plan for planarbeidet, og skal sikre at berørte parter, interesser og myndigheter har mulighet for å påvirke hvordan planprosessen legges opp allerede i en innledende fase. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, behovet for utredninger og planprosessen med opplegg for medvirkning. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum seks uker. Planprogrammet skal: Avklare rammer og premisser for planarbeidet. Redegjøre for overordnede planer og retningslinjer. Beskrive utbyggingsalternativer som vil bli vurdert. Redegjøre for de utredninger som kreves for å synliggjøre hvilke konsekvenser planen medfører. Beskrive opplegg for medvirkning og informasjon. Endelig planprogram vil, etter eventuelle endringer, fastsettes av kommunestyret. I kapittel 2 gis en kort beskrivelse av status og hovedutfordringer, og i kapittel 5 gis en oversikt over antatte vesentlige problemstillinger og utredningsbehov. Det er viktig med innspill til begge disse kapitlene. 1.2 KOMMUNAL PLANSTRATEGI Kommunal planstrategi er en strategisk drøfting av kommunens utfordringer innenfor samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering Side 5 av 24

6 av kommunens planbehov i perioden. Gjennom prosessen med planstrategien ble det klart at det nå var ønskelig med revisjon av kommuneplanens arealdel, inkludert kystsonen. Forslag til Kommunal planstrategi ble i kommunestyret (sak 68/12) vedtatt lagt ut på høring. Etter høringsperioden ble alle merknader behandlet og lagt til grunn for endelig planstrategi, som ble vedtatt i kommunestyret 29. april-13 som sak 21. Det er valgt å kjøre to parallelle planprosesser, en for kommuneplanens arealdel og en for kystsoneplanen. Den siste utarbeides som en kommunedelplan, og det vil senere bli besluttet om planene skal integreres i en felles arealplan eller om planene skal leve videre som henholdsvis kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for kystsonen. 1.3 PREMISSER FOR PLANARBEIDET Gjeldende kommuneplan for Vågan kommune er fra Fylkesmannen hadde flere innsigelser og merknader til planen, og det ble Ikke enighet ved mekling. Noe ble derfor tatt ut av planen for å få den godkjent. Ved denne rulleringen av kommuneplanen vil enkelte av disse områdene bli vurdert på nytt. Fylkesmannens innsigelser og merknader vil bli hensynstatt i denne vurderingen. Det er også igangsatt arbeid med områderegulering for et planområde som omfatter korridoren mellom Svolvær og Kabelvåg. I kommunens planstrategi inngår dette området som kommunens viktigste utviklingsområde i planperioden. Osan - Kabelvåg vil omfatte både nye næringsområder og boligområder. Gjennom områdereguleringen vil det bli avklart hvilke deler av planområdet som foreslås avsatt til utbyggingsformål, og dette vil bli samordnet med kommuneplanen. Det forutsettes at strategiske vurderinger knyttet til kommunens arealutvikling avstemmes mot kommuneplanstrategien. Side 6 av 24

7 2 Status og hovedutfordringer 2.1 INNLEDNING I dette kapittelet redegjøres det kort for de hovedutfordringer kommunen står overfor, og som er det viktigste grunnlaget ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel. Ved behandlingen av gjeldende kommuneplan fra 2008 ble flere av forslagene til nye utbyggingsområder møtt med innsigelser og merknader fra fylkesmannen, og derfor tatt ut av planforslaget. Enkelte av disse sakene vil bli nærmere konsekvensutredet ved denne revisjonen. Ellers er det viktigste temaet i revidert plan de utfordringer kommunen står overfor for å skape ny vekst i kommunen, i tråd med kommunens overordnede mål om vekst i både arbeidsplasser og befolkning. Kommunens viktigste virkemidler her er tilrettelegging for vekst gjennom nye utbyggingsarealer for næringslivet og boligbygging. Dette ble omtalt i forbindelse med kommunal planstrategi, hvor det ble vist til en studie Telemarkforskning har utført for fylkeskommunen, om kommuners og regioners attraktivitet. Der ble det konkludert med at kommunens beste strategi er å tilrettelegge for nye boligfelt og næringsarealer. Andre viktige temaer i kommuneplanen er utviklingen i kystsonen, muligheter for næringsutvikling knyttet til fremtidig olje- og gassvirksomhet i nord, utviklingen av samferdselssektorens infrastruktur (flyplass og E10), og retningslinjer for spredt bolig- og hytteutbygging i kommunen. 2.2 VEKST OG UTVIKLING I VÅGAN KOMMUNE I kommunens planstrategi vises det til det overordnede målet om å skape vekst og utvikling i kommunen. For samfunnsdelen kunne følgende hovedpunkter inngå: Ny giv for Vågan mangfold og tilgjengelighet: - unge voksne flytter til Vågan - næringsutvikling og god kommunal service - infrastruktur og samferdsel - stedsutvikling i lokalsamfunnene. Det vises også til temaer i samfunnsdebatten, hvor de viktigste er: - Lofoten som Verdensarvområde på Unescos liste - Energispørsmål og vindmøller - Leting etter olje/gass utenfor Lofoten og Vesterålen - Felles flyplass for Lofoten - Vegpakke Lofoten og bompenger. Side 7 av 24

8 Dette er saker som på hver sin måte vil bidra til vekst og utvikling i kommunen, men som styres av prosesser utenfor kommunen. Kommuneplanens viktigste rolle i et vekstperspektiv er å tilrettelegge for vekst, gjennom å sette av nye arealer til utbyggingsformål. Befolkningsutvikling og prognoser Folketallet i Vågan har endret seg lite de senere år. I 1. kvartal 2013 var det en liten nedgang, på 6 personer. Pr. 1. april 2013 var det innbyggere i kommunen. Til sammenligning har Lofotkommunene samlet en liten vekst, og folketallet for Norge hadde en betydelig økning. Vågan hadde i samme periode fortsatt fødselsunderskudd, men en liten nettoinnflytting. Innenfor Vågan kommune er utviklingen den at Svolvær fortsetter å vokse i folketall. For Svolvær og Kabelvåg har folketallet økt med 6,7 % siden år For resten av Vågan kommune er det en betydelig nedgang. Her har folketallet gått ned med over 400 personer. SSBs befolkningsfremskrivninger, basert på de senere års utviklingstendenser, viser en beskjeden befolkningstilvekst i årene som kommer. I tidsperspektivet frem til 2030 vil folketallet øke med ca Problemet er at det meste av økningen vil komme i de øvre aldersgrupper, i de over 67 år. For aldersgruppene under pensjonsalder er det ingen tilvekst. Det forutsettes at de demografiske forhold i et langsiktig perspektiv utredes nærmere i kommuneplanen, med de konsekvenser denne utviklingstrenden kan få for blant annet kommunal service og økonomi. Utvikling innenfor næringsliv og arbeidsmarked Svolvær er Lofotens «hovedstad» og et viktig knutepunkt for hele regionen. Stedet er også den største innfallsport for en stadig økende turisttrafikk til Lofoten. Marin sektor er et viktig fundament i kommunens næringsliv, og verkstednæringen er styrket, blant annet gjennom ny rammeavtale for vedlikehold av kystvaktskip. Etablering av ny tørrdokk høsten 2010 forsterker denne bransjen. Servicenæringen er godt utbygd både med privat og offentlige servicekontorer. Nordnorsk Kunstnersentrum er etablert i Svolvær og 75 % av alle profesjonelle kunstnere i Lofoten og Vesterålen er etablert i Vågan. Lofoten Internasjonale Kunstfestival arrangeres hvert andre år. Lofoten har veiforbindelse med fastlandet via E10 og med tilknytning til E6 i Bjerkvik i Ofoten og med videre veiforbindelse til Sverige via E10 eller fergeforbindelse til E6 via Lødingen. Det er også fergeforbindelse Svolvær Skutvik med forbindelse med E6 over Hamarøy. Mot Vesterålen er det fergesamband Fiskebøl Melbu eller via E10 og Rv 85. Svolvær lufthavn Helle har daglig flyforbindelse med de andre kortbaneflyplassene i området og stamrutenettet i Bodø. Lofoten har også direkte adgang til stamrutenettet via stamflyplassen stad/narvik flyplass, Evenes. Svolvær anløpes daglig av nord- og sørgående hurtigrute. Svolvær har daglig hurtigbåtforbindelse med Hamarøy, Steigen og Bodø. Marin sektor Svolvær har lange tradisjoner innen fiskeri og sjøfart, og her finnes en rekke bedrifter innenfor sektoren. Verkstedsindustrien knyttet til marin sektor står i dag for en betydelig virksomhet i kommunen. Skarvik AS med sine to slippanlegg en viktig bedrift i kommunen, og har en solid og økende oppdragsmengde. Bedriften kan tilby en rekke tjenester, som slipsetting, motorservice, maskinarbeider, stålarbeider, mm. Næringsvirksomheten innenfor marin sektor er mangfoldig, og har stor betydning innen diverse leverandør leverandørvirksomhet. Dette viser også den betydning rollen som servicehavn vil kunne få for utviklingen innen næringsvirksomhet utenfor marin sektor. Side 8 av 24

9 Reiselivsnæringen Lofotens reiseliv har hatt sterk vekst de siste årene. Aktiviteten er klart størst om sommeren, og flere av reiselivsanleggene i området er bare åpne i sommersesongen (primo juni medio august). Hovedtyngden av utlandstrafikken er også konsentrert til denne perioden. Dette bildet har vært relativt stabilt over mange år, og fram til 2006 kom mesteparten av veksten i form av økt trafikk i toppsesong. I Lofoten har man likevel klart å bryte med dette mønsteret, gjennom målrettet satsing på sesongforlengelse. Gjennom blant annet bedriftsnettverket Lofoten Vinter, der mer enn 20 reiselivsbedrifter har samarbeidet om utvikling av sterke vinterprodukter, har man de siste årene lykkes med å løfte reiselivstrafikken også i vintermånedene Fra 2007 til 2011 er antall kommersielle gjestedøgn i lavsesongen økt med nærmere 60 prosent. Reiseliv har opplevd men en kraftig vekst i den delen av reiselivet som for en stor del kan karakteriseres som opplevelsesbedrifter. Lofotens posisjon som reisemål i dag er kjennetegnet av følgende: Typisk nordnorsk sesongstruktur med en kort og hektisk sommersesong Det er Lofotens spektakulære natur som ført og fremst trekker turistene hit De aller fleste turistene er på korte opphold (1-3 dager). Det jobbes med å foredle tilbudet innen aktive naturopplevelser og kultur (dagens kulturliv, mat, kunst, festivaler, kulturlandskap) samt kyst- og fiskerikultur (tradisjoner og historie) slik at Lofoten får et opplevelsestilbud å spille på hele året. Reiselivsnæringen bidrar til en økende bruk av kystsonen og naturområdene. Lofoten besøkes årlig av over reisende og turister, og økende fokus om opplevelsesturisme har økt brukspresset, først og fremst i kystsonen. Kommunal planstrategi I kommunal planstrategi vises det til en vekst i kulturbaserte næringer og reiseliv, og at nytt kulturhus har styrket kommunen som viktig konferanse- og reiselivsdestinasjon. Også handels- og finansnæringer viser positiv utvikling, og de store tettstedene har utviklet seg positivt. Kommuneplanens arealdel skal legge til rette for fortsatt utvikling, men en nærmere vurdering om utviklingsmulighetene bør i hovedsak skje i andre sammenhenger enn i denne arealdelen. For eksempel i et strategisk utviklingsarbeid for næringslivet? I forbindelse med kunnskapsinnhentingen for det nordøstlige Norskehavet foreligger det nå en ny rapport «Statusbeskrivelse og framtidsutsikter for lokalt og regionalt næringsliv», utarbeidet for Olje- og energidepartementet. I tillegg til en statusbeskrivelse inneholder rapporten en beskrivelse av næringslivet ut i fra hvor berørt ulike næringer vil være for petroleumsaktivitet. Denne rapporten, sammen med eventuelle andre utredninger som vil foreligge, bør gi grunnlag for en kort beskrivelse av fremtidsperspektivene i regionen, som en del av kommuneplanen. 2.3 TETTSTEDSUTVIKLING I KORRIDOREN SVOLVÆR KABELVÅG En av hovedsakene i kommunal planstrategi var utviklingen av nye nærings- og boligområder i korridoren mellom Svolvær og Kabelvåg. Flere aktører, både grunneiere og innenfor næringslivet, har i noen år arbeidet med diverse planer for nye utbyggingsområder. I Osan-området foreligger Side 9 av 24

10 det flere konkrete planer om næringsutvikling, og det er også i gang arbeider med å tilrettelegge nye arealer for utbygging. Svolvær havnevesen har også planer i området. Den store grunneieren i korridoren er Opplysningsvesenets fond (OVF), og denne har lenge arbeidet med diverse planer for utbygging. I forbindelse med kommuneplanen for 2008 lå det inne diverse forslag om nye utbyggingsområder i korridoren, men fylkesmannen hadde merknader til flere, blant annet med krav om konsekvensutredninger. I tråd med vedtaket i kommunal planstrategi er det igangsatt arbeid med områderegulering for et planområde som dekker hele korridoren Svolvær Kabelvåg. Den endelige planavgrensning vil skje gjennom planarbeidet, og omfanget av det som legges ut av nye utbyggingsområder vil bli vurdert opp mot kommunens behov for nye utbyggingsarealer. Kommunen ser på denne korridoren som kommunens nye vekstområde for de nærmeste årene, først og fremst på grunn av beliggenheten i forhold til eksisterende sentre og infrastruktur. E10 går gjennom området, og det meste av offentlig og privat service i kommunen ligger innenfor kort avstand. Områdereguleringen vil gjøre at det aller meste av veksten vil komme i denne aksen, og planarbeidet her forutsettes avstemt med kommuneplanen. Konsekvensutredningen for nye utbyggingsområder vil skje som en del av områdereguleringen, men samtidig vil de mer overordnede vurderinger overlappe med utredninger om de samme temaer ved kommuneplanrulleringen. 2.4 UTVIKLINGEN I KYSTSONEN Det vises til arbeidet med ny kystsoneplan, som blir en parallell planprosess. 2.5 NÆRINGSUTVIKLING OG NÆRINGSAREALER Tilrettelegging for vekst innenfor næringslivet og nye arbeidsplasser er et viktig mål for kommuneplanarbeidet. Arbeidet med områderegulering i korridoren Osan Kabelvåg inngår i en offensiv strategi for slik tilrettelegging, og dekker et viktig behov. Men kommunen ser også for seg en mulig rolle som fremtidig aktør innenfor olje- og gassvirksomheten i nord, og ønsker å posisjonere seg her. Arealene i korridoren Svolvær Kabelvåg er imidlertid lite egnet for en eventuell utvikling av en større servicehavn for denne virksomheten, eller et større landanlegg. Dette er ett av hovedspørsmålene ved denne rulleringen av kommuneplanen. Det er mye usikkerhet om hva som vil skje i fremtiden, men det vil være riktig å ha en beredskap slik at kommunen kan vise til egnede arealer når konkrete saker skulle dukke opp. Kommuneplanen er det rette sted for slike avklaringer, både for kommunens mer generelle strategi omkring kommunens rolle, og for lokaliseringen av eventuelle anlegg. I og med at man ved denne rulleringen av kommuneplanens arealdel ikke har hatt en forutgående prosess med en samfunnsdel, må arealdelen også ta inn enkelte problemstillinger som hører hjemme i samfunnsdelen. Side 10 av 24

11 I kommuneplanprosessen kan det komme innspill om slike næringsarealer, som vil måtte konsekvensutredes. Men uansett må kommunen ha en strategi for dette, og kommuneplanen bør anvise mulig fremtidig næringsareal egnet for en oljeservicehavn. I kommunens planstrategi omtales en konkret løsning som er vurdert: «I Laukvik har Kystverket investert betydelige midler i et av Norges mest værharde moloanlegg. Herfra og østover mot Gjersvold og Delp er også en av de få stedene i Vågan der ilandføringsanlegg for virksomhet kunne legges. I en planmessig sammenheng vil det representere et offensivt grep å vurdere egnede steder for en større industrilokalisering her.» Det vises samtidig til Avinors planer om å vurdere en fremtidig felles flyplass for Lofoten, og det pekes på at slike etableringer (Laukvik og på Gimsøya) kan bidra til en sterkere befolkningsvekst, dersom de blir realisert en gang i fremtiden. Foreløpige vurderinger om lokalisering av anlegg for olje-gassvirksomheten Dersom dette blir en aktuell sak, bør kommunen ha avklart eventuelle alternativer. I det følgende beskrives derfor noen foreløpige vurderinger om dette lokaliseringsspørsmålet, som et innspill i denne saken. I Korsvika og Osan syd planlegges det for næringsutvikling, og Svolvær havn har igangsatt arbeid med utfylling for senere havneutbygging her. Det forutsettes at områdereguleringen Osan Kabelvåg avklarer plansituasjonen her, men en foreløpig vurdering er at området er uaktuelt for en større havneutbygging med tilhørende virksomhet. På den andre siden av sundet ligger Storøya med boliger, og det er også flere planer for boligutbygging på Svolvær-siden, på Vorsetøya. Her er det områder som er spesielt attraktive for boligutbygging, sydvestvendt og nær sjøen og sentrum. Den korte avstanden over sundet gjør at det vil være uheldig med utvikling av større havne- og industrivirksomhet i Osan syd, først og fremst av hensyn til støykonsekvensene. Tung havne- og næringsutvikling på Osan vil gi sterke begrensninger for arealbruken på Svolvær-siden. Det er igangsatt en prosess for vurdering av flyplassnettet i Lofoten og Vesterålen, som kan gi interessante nye muligheter for Vågan kommune. Ikke bare fordi man kan få en ny flyplass med større rutetilbud innen kommunens grenser, men like viktig er de muligheter som ligger i etterbruken av området på Helle der flyplassen ligger i dag. Gimsøya er av Avinor utpekt som foretrukket lokalisering for en ny flyplass for Lofoten, og det er i forslag til Nasjonal transportplan lagt opp til at dette alternativet utredes videre. Det er således ikke noe som er avgjort, med vurderingen fra Avinor så langt er så tydelig at dette bør behandles ved denne rulleringen av kommuneplanen. Etablering av flyplass på Gimsøy innebærer konflikt med vesentlige naturverninteresser, i det Gimsøymyrene er naturvernområde fra gammelt av. Flyplassplanene kan likevel være realistiske, da det er store samfunnsinteresser knyttet til ny flyplass. Dersom flyplassen flyttes, blir det ledige arealer der Svolvær lufthavn Helle ligger. Her er det for eksempel enkelt å bygge ut et kaiområde utenfor flyplasstripa, og det er ca da bakareal på halvøya. Her har man en meget god lokalitet for et industriområde med sjøtilknytning, som et mulig område for oljerelatert service, mm. Hva som skjer videre i flyplassaken er uvisst, ikke minst tidsplanen. Men på grunnlag av den dokumentasjon som så langt foreligger i denne saken, bør kommunen legge opp en langsiktig strategi om mulig etterbruk av flyplassområdet. Side 11 av 24

12 2.6 RETNINGSLINJER FOR SPREDT BOLIG- OG HYTTEBYGGING I kommunal planstrategi er spørsmålet om retningslinjer for utbygging i spredtbygde områder omtalt i forbindelse med oppstart av arbeidet med ny kommuneplan til erstatning for planen fra 2008: «En fornuftig tilpasning av spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse i kommunens spredtbygde områder er ønskelig å få til. Planen bør gi grunnlag for en fleksibel praksis der viktige natur- og miljøkriterier også blir vektlagt. Praktiseringen av kommuneplanens bestemmelser og forskrifter til Strandplanloven i forhold til 100 metersbeltet skal revurderes. Dette har sammenheng med begrenset areal for bebyggelse mellom fjell, hovedveg og hav i mange deler av kommunen. Arealplanen må gi grunnlag for tillatelser til tiltak i medhold av planens bestemmelser snarere enn via en omfattende dispensasjonsbehandling, som har vært praksis etter at planen ble vedtatt.» Spørsmålet om nye retningsliljer for spredt bolig- og hyttebygging vil derfor få en fornyet behandling ved denne rulleringen av kommuneplanen. På den ene siden har man de utfordringer kommunen er stilt overfor ved arealbrukskonfliktene i strandsonen. Det meste av eksisterende bebyggelsen ligger nær sjøen, og her ligger også de områder som er mest attraktive som utbyggingsområder. Samtidig er det vesentlige naturmiljø- og friluftsinteresser i de samme områdene. 2.7 INNSIGELSER OG MERKNADER TIL KOMMUNEPLANEN FRA 2008 Ved behandlingen av gjeldende kommuneplan (fra 2008) inneholdt fylkesmannens uttalelse flere innsigelser. Dette ble løst ved at de punkter hvor det ikke ble enighet ved meklingen ble tatt ut av planen, slik at den kunne bli godtatt. I det følgende gis en oversikt over disse innsigelsespunktene. Fylkesmannen ga også en rekke merknader til arealdisponeringer, som ikke var innsigelser, men som må vurderes nærmere i forbindelse med denne rulleringen av kommuneplanens arealdel. Enkelte av merknadene gjelder manglende konsekvensutredning i forbindelse med massetak (Urstabben og andre steder). Innsigelser til kommuneplanen fra 2008 Innsigelsene er til følgende deler av kommuneplanens arealdel: 1. Lokalisering av områder for massetak uten at disse er utredet i henhold til forskrift om konsekvensutredning 2. Område F2: Holandshamn til sørlige del av området 3. Område F16: Storvassbotn 4. Område F23: Hov 5. Område F28: Storvika 6. Område F31: Ørsnesvika 7. Område FB2: Øyhelle 8. Område FB3: Lyngvær. Fylkesmannen har gitt begrunnelser til innsigelsene. Disse vil bli hensynstatt der hvor kommuneplanrulleringen vil omfatte noen av disse områder. Side 12 av 24

13 3 Overordnede mål og retningslinjer 3.1 NASJONALE FØRINGER Lover, mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet gjennom lovverket, i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer (RPR) og rundskriv. Disse mål og rammer skal legges til grunn for kommuner, fylkeskommuner og statlige fagmyndigheter i deres planlegging og forvaltning. Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse til planen. Dette fremkommer av plan- og bygningslovens 5-4. Rikspolitiske retningslinjer er ikke juridisk bindende for den enkelte grunneier, men er formelt instruksjon til myndighetene, og skal legges til grunn i all planleggingsvirksomhet etter loven, og er samtidig viktige saksforutsetninger i enkeltsaksbehandlingen etter loven. Følgende overordnede rammer foreligger, og vurderes som særlig relevant for planarbeidet tilknyttet rullering av kommuneplanen: Lovverk: Plan- og bygningsloven, lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), kulturminneloven. Rikspolitiske retningslinjer: RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, RPR for barn og planlegging, RPR for verna vassdrag, RPR for kjøpesentre. Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Forskrifter: Forskrift om konsekvensutredninger, vannforskriften. Kulturminneplan for Lofoten, Nordland fylkeskommune Rundskriv og veiledere: T-2/98B nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen, T-4/96 ressursutnytting i kystsonen, T-1412 Digitale planer etter plan- og bygningsloven, T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder, T-1442 Behandling av støy i arealplanleggingen, T- 5/96 Mineralske lausmasser, behandling etter plan- og bygningsloven. Øvrig veiledningsmateriell: FYLKESPLANEN Fylkesplanlegging er forankret i plan- og bygningsloven 19. Fylkeskommunen skal sørge for at det innen fylkets område utføres en løpende fylkesplanlegging. Hensikten er å samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunenes fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle virksomhet i fylket. Side 13 av 24

14 «Regional plan for Nordland » er vedtatt 25. februar 2013 i Fylkestinget. Mål for arealforvaltningen uttrykkes slik: Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Hensynet til biologisk mangfold og naturens tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning. Arealbruken skal skje etter ei avveining mellom nærings-, friluftslivs- og miljøinteresser. Fylkesplanen inneholder strategier og arealpolitiske retningslinjer for fem temaområder: Mål for arealforvaltningen By- og tettstedsutvikling Naturressurser, kulturminner og landskap Næringsutvikling Kystsonen. I kommuneplanen vil alle forslag til nye utbyggingsområder bli vurdert i forhold til disse retningslinjene, og i konsekvensutredningen som blir en del av planen vil det bli redegjort for konsekvensene av planforslaget. Dette blir en viktig del av kommuneplanen. 3.3 SAMETINGETS PLANVEILEDER Sametinget har utarbeidet en egen planveileder fra 2010 (veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan- og bygningsloven). Kapittel 6 i planveilederen går ut på hensyn å ta i forhold til samisk næringsutøvelse og ressursbruk. Iht. plan- og bygningslovens 5-4 kan Sametinget fremme innsigelse mot planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. Side 14 av 24

15 Kommunale planer 3.4 KOMMUNEPLAN Kommuneplanens arealdel , vedtatt I forslaget til kommunal planstrategi er det forutsatt at kommuneplanen skal revideres, og at dette arbeidet starter opp i De to tettstedene Svolvær og Kabelvåg er i planen bare vist med skravur «Områder som er unntatt for rettsvirkning». For Kabelvågs del finnes en eldre kommunedelplan, fra så langt tilbake som For Svolvær foreligger det en ny byplan vedtatt 8 mai KOMMUNEDELPLAN SVOLVÆR Det er utarbeidet en ny kommunedelplan for Svolvær og det er ikke vurdert behov for å justere denne allerede via denne varslede prosess. Planområdet for Svolvær vil derfor vises som område med arealbruk fastsatt i egen kommunedelplan. Svolvær-planen omfatter også områder som vil inngå i ny områderegulering for Osan - Kabelvåg. 3.6 KOMMUNEDELPLAN KABELVÅG Kommunedelplanen er fra 1995 og vurderes tatt med i revisjon av arealdelen. Alternativt at det vil bli igangsatt et arbeid med revisjon av Kommunedelplan Kabelvåg. 3.7 OMRÅDEREGULERING OSAN-KABELVÅG Det vises til den pågående planprosess for dette området, og at de to planene vil bli samordnet. Det forutsettes at plankartet i områdereguleringen vil bli «tatt inn» i kommuneplanen, og avstemt med denne. Det forutsettes også at overordnet strategi for utviklingen i korridoren konsekvensutredes, og at dette grunnlagsmaterialet inngår både som del av områdereguleringen og som del av kommuneplanen. Side 15 av 24

16 4 Vesentlige problemstillinger og utredningsbehov 4.1 INNLEDNING Planprosessen må ventes å få frem og beskrive en rekke problemstillinger og utfordringer i forbindelse med planens forslag til endret arealbruk. Dette vil i hovedsak være knyttet til de konkrete arealinnspill som antas å komme under høringen av planprogrammet. Kommuneplanen skal også gi svar på de utfordringer kommunen har med svak befolkningsvekst og et arbeidsmarked som ikke samsvarer med kommunens mål om næringsvekst. Dette er også målet for den områderegulering for Osan-Kabelvåg som igangsettes parallelt, og som ventes å gi betydelige nye utbyggingsarealer for næring og bolig. By- og tettstedsutviklingen i aksen Svolvær- Kabelvåg vil av den grunn også bli et sentralt tema i kommuneplanen, da det er i dette området det planlegges for den største veksten. Ved utarbeidelse av arealplanen kreves det at de mulige konsekvenser av planen for miljø og samfunn skal utredes, jf PBL 4-2. I konsekvensutredningen skal både nye utbyggingsområder og endringer i eksisterende utbyggingsområder inngå. Utredningen skal tilpasses plannivået, og hva som er beslutningsrelevant informasjon. For hvert av områdene i arealplanen hvor det foreslås endring i arealbruken, skal det gjennomføres en forenklet verdivurdering. Med utgangspunkt i verdivurderingen og en vurdering av mulige konflikter skal konsekvensene av endringer i arealformål beskrives og vurderes. Vurderingen av verdi og konsekvenser skal baseres på kjente registreringer, faglig skjønn, befaringer i de ulike områdene, andre kjente opplysninger og eventuelt ny innhenting av kunnskap der verneinteresser tilsier dette. For områder hvor det er aktuelt med ny arealbruk skal tiltaket/arealformålet avklares mot de aktuelle hovedtemaer. Matrisen vist under er ikke fullstendig, men viser metodikken. Naturmiljø Kulturmiljø Landskap Stedsutvikli ng Reiseliv etc (alle temaer) Areal/ tiltak a Areal/ tiltak b Areal/ tiltak c Areal/ Side 16 av 24

17 tiltak d etc (alle nye tiltak/area lbruk) Figur 5.1. Matrise som vurderer konsekvens av for hvert aktuelt tema. I tillegg kan det være aktuelt å utrede enkelte temaer på et mer generelt og prinsipielt grunnlagt, ved siden av vurderingen av enkelttiltak/enkeltarealer. I kommuneplanen fra 2008 ble det på tilsvarende måte utarbeidet en konsekvensutredning for de aktuelle lokaliteter. Opplegget vil nå i hovedtrekk være det samme. I foreliggende forslag til planprogram er det bare gitt en kort beskrivelse av antatte viktige utredningstemaer, hvor potensialet for arealbrukskonflikter er stort. Det endelige planprogrammet må, på bakgrunn av de konkrete arealinnspill som kommer, si noe mer konkret om utredningsomfang og hvor det ventes å bli vesentlige virkinger av planforslaget. For hvert tema skal det gis beskrivelse og presisering av hva temautredningen skal svare på. Når det gjelder hva som er vesentlige virkninger, skal det legges stor vekt på beslutningsrelevans. Det forutsettes at det enkelte tema utredes i henhold til de metoder som kreves eller anbefales av sektormyndighetene (i håndbøker og veiledere). Kommuneplanen vil også inneholde enkelte mer overgripende problemstillinger og utredninger, knyttet til utfordringer kommunen står overfor: Hvordan skape ønsket vekst i lokalsamfunnene og i kommunen? Byutviklingen i aksen Svolvær-Kabelvåg som et strategisk grep for å skape vekst? Jf. den områdereguleringen for området Osan-Kabelvåg som går parallelt med kommuneplanrulleringen. Behovet for rekkefølgebestemmelser for utviklingen i Svolvær, Kabelvåg og utviklingsaksen mellom de to tettstedene? Behovet for nye retningslinjer for spredt bolig- og hytteutbygging? Planene om ny flyplass på Gimsøya, og strategivurderinger om hvilke muligheter dette åpner for (herunder ny bruk av eksisterende flyplassområde)? Gjennom dette forslaget til planprogram inviteres det til innspill grunneiere og næringslivet. Så langt i prosessen foreligger det ikke noen fullstendig oversikt over arealbruksendringer som må konsekvensutredes i planen, da konkrete arealinnspill vil komme i høringsperioden. Det vil bli gjennomført medvirkningsmøter, hvor temaet i stor grad vil være knyttet til de arealinnspill som er kommet fra grunneiere, fra næringslivet samt andre interessegrupper. 4.2 VIKTIGE TEMAER I KONSEKVENSUTREDNINGEN Side 17 av 24

18 4.2.1 Naturmiljø og biologisk mangfold Naturreservater og andre verneområder beskrives. Biologisk mangfold (naturtyperegistreringer, viltregistreringer og utvalgte naturtyper) ved oppdaterte data som er tilgjengelig fra viltregistreringer og naturbasen hos DN. Det er gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i Vågan (NINA, 2006), og det er gjennom denne kartleggingen registrert en rekke viktige naturtyper og områder for vilt Landskap og verneverdier Det kan vises til det pågående arbeid i regi av fylkeskommunen, hvor ulike landskapstyper i Lofoten blir beskrevet og verdisatt. Dette gjennomføres med deltakelse fra kommunene. Tidsplanen for arbeidet er slik at resultatene vil kunne inngå som grunnlag ved konsekvensutredningen i kommuneplanen Næringsliv og arbeidsmarked Næringslivets muligheter for vekst og de utfordringer kommunen står overfor vil bli tillagt stor vekt ved kommuneplanrulleringen. Enkelte næringer og virksomheter vil stå sentralt i denne planprosessen. Marin sektor står sterkt, blant annet med en betydelig virksomhet innenfor verkstedindustrien. Verkstedindustrien på sin side gir grobunn for et stort antall underleverandører innenfor ulike typer virksomheter. For denne sektoren vil det være viktig at ny arealplan også legger til rette for vekst, slik at kommunen og dens næringsliv over tid kan bli en større aktør innenfor olje- og gassvirksomheten i nord. Reiselivsnæringen er en annen næring som har en viktig rolle, og med et stort vekstpotensial i årene som kommer. Kommuneplanen skal legge til rette for en god arealplanlegging, som i tillegg til å sette av nødvendige arealer for utbygging og utvikling, også ivaretar de natur- og kulturverdier som reiselivsnæringen baserer mye av sin virksomhet på. Hovedutfordringen for kommunen er å skape nye arbeidsplasser, hvor de to nevnte næringene vil være en basis. Svolvær vil, som den største byen og mest urbane stedet i Lofoten, innta en naturlig førende rolle for fremtidig næringsvekst i Lofoten, og være en kjerne som mye av veksten kan skje ut fra. Svolvær vil være et attraktivt lokaliseringssted for nye kompetansearbeidsplasser og gründere. For kommunen har det vært viktig hele tiden å kunne stimulere til vekst innenfor privat sektor, da kommunen så langt har fått lite av virksomheter og arbeidsplasser innenfor offentlig sektor. En av de store utfordringer kommune nå vil arbeide med er å få flere offentlige virksomheter og arbeidsplasser til Svolvær og Vågan. De utfordringer kommunen ser for seg her er å utvikle ett eller flere høgskoletilbud i samarbeid med universiteter og høgskoler, og å styrke forskningsfeltet innen marine næringer ved etablering av forskningsmiljøer i Lofoten og Vågan. En analyse av slike muligheter vil være viktig grunnlagsmateriale for kommuneplanrulleringen Kulturminner/-miljøer Kulturminner er spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter knyttet til historiske hendelser, tro eller tradisjon. Kulturmiljø er en samling av kulturminner eller områder hvor Side 18 av 24

19 kulturminner inngår som en del av en større sammenheng. Det inngår både automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer er en del av våre omgivelser, og skal forvaltes og ivaretas som bruksressurs og som grunnlag for opplevelse og kunnskap. Vågan kommune har mange kulturminner, først og fremst i strandsonen. Før dagens moderne kommunikasjonsmåter, var havet og kysten enda viktigere som ferdselsåre, foruten å være arenaen for fiskerbondens eksistens. Dette er kulturminner som byggeskikk, naust, brygger osv., som vi særlig finner i Kabelvåg, Svolvær, Skrova og Henningsvær. Likeledes brukte samene kystsonen i den syklusen som sommer- og vinterbeiter innebærer. I Vågan er det en rekke samiske stedsnavn som vitner om dette. Sporene fra denne virksomheten er verdifulle bidrag til vår kulturarv. Eksisterende kunnskap om samiske interesser skal omtales og kartfestes. Eventuelle konsekvenser for samiske interesser skal utredes. Lov om kulturminner fra 1978 freder automatisk norske kulturminner eldre enn fra 1537 og samiske Alternativer for hovedvegutbygging og trafikale konsekvenser Det er spesielt den planlagte utviklingen i aksen Svolvær-Kabelvåg som antas å kunne medføre vesentlige trafikale konsekvenser. Forholdet til Statens vegvesens planer for utvikling og oppgradering av E10 gjennom Lofoten blir en viktig del av denne utredningen. Dette blir et viktigutredningstema i områdereguleringen, slik at mye må ventes å bli avklart i den planprosessen. 4.3 FOLKEHELSE, BARN OG UNGES OPPVEKSTMILJØ Dette vil inngå som et utredningstema. 4.4 ROS RISIKO OG SÅRBARHET Det skal gjennomføres en overordnet ROS-analyse. Hensikten med denne er å avdekke om tiltak i planen medfører endringer av risiko for mennesker eller omgivelser. I ROS-analysen skal det tas utgangspunkt i oversiktsanalysen i veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, samt kommunens sjekkliste for farer og uønskede hendelser. Hovedfokuset for ROS-analysen skal være på områdenes og tiltakenes sårbarhet for uforutsette hendelser, havnivåstigning og flom, samt risikohåndtering i forhold til dette. Eksisterende og tilgjengelige data om områder utsatt for flom/skred/utglidninger/stormflo synliggjøres. Temaene flom, springflo/stormflo og havnivåstigning hører naturlig til en ROS-analyse. Temaene er viktige elementer i forbindelsen med planlegging i strandsonen og kystsonen, og kunnskap om temaene må legges til grunn ved vurdering av framtidig arealbruk. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til framtidig havnivåstigning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gjort beregninger av havnivåstigning, stormflo og landheving for norske kystkommuner i et 50- og 100- årsperspektiv. Side 19 av 24

20 5 Planprosess og medvirkning 5.1 PLANPROSESSEN Figuren under viser hovedelementer i planprosessen for kommuneplanens arealdel. Etter vedtak om rullering av kommuneplanen i forbindelse med behandlingen av kommunel planstrategi, utarbeides et planprogram som første fase ved rulleringen. Det skjer ikke noen rullering av samfunnsdelen i forkant av arealdelen, men arbeidet med arealdelen forankres i gjeldende mål og retningslinjer for kommunens utvikling, slik disse er nedfelt i diverse plotiske vedtak. Figur 6.1 Kommuneplanprosessen (illustrasjon Miljøverndepartementet) Figuren under viser en oversikt over den samlede planprosessen for kommuneplanens arealdel i tre hovedfaser. Det skilles mellom de formelle prosesskravene (mørkeblå bokser) og arbeidstrinnene i planproseseen (lyseblå bokser). Gule bokser angir former for samarbeid, medvirkning og informasjon på de forskjellige trinn i planprosessen. Side 20 av 24

21 Figur 6.2: Oversikt over den samlede planprosessen for kommuneplan (MD) Som grunnlag for planprosessen og konsekvensutredningene er det krav om at det skal utarbeides et planprogram. I planprogrammet avklares de viktigste spørsmålene i planarbeidet, hvordan planarbeidet skal legges opp, medvirkning og hvilke utredningstemaer som må vurderes. Planprogrammet vil på denne måten skape forutsigbarhet, og gjøre det klart både hva det skal planlegges for og hvordan ulike interesser kan og skal delta i planleggingen. Planfasen med planprogrammet legger således til rette for at berørte grunneiere, naboer og offentlige etater blir orientert om prosjektet i en tidlig fase, slik at de kan komme med innspill til det videre planarbeidet. Det konkrete forslaget til medvirkning og tidsplan for rullering av kommuneplanen er omtalt under kapittel om planprosess og fremdrift, kapittel 7. Planfasen med planprogrammet legger til rette for at berørte grunneiere, naboer og offentlige etater blir orientert om prosjektet i en tidlig fase, slik at de kan komme med innspill til det videre planarbeidet. Kravet til informasjon og medvirkning iht. Plan- og bygningsloven 12-5 i denne planprosessen sikres gjennom: Varsel om planoppstart. Brev til samtlige berørte og avisannonse, samt informasjon på kommunens nettsted. Høring av forslag til planprogram. Kunngjøres ved avisannonse og direkte henvendelse til berørte parter, offentlige myndigheter og organisasjoner. Offentlig ettersyn av reguleringsplan med konsekvensutredning. Åpent medvirkningsmøte i perioden for offentlig ettersyn. 5.2 ORGANISERING Kommunestyret er den øverste politiske beslutningsmyndighet mht. kommuneplanleggingen. De overordnede politiske beslutninger med vedtak av kommunal planstrategi, planprogram og revidert plan fattes her. Formannskapet fungerer som kommuneplanutvalg og ivaretar som politisk styringsorgan det løpende behov for politisk drøfting og vedtak underveis, i fasene mellom kommunestyrets behandlinger. Side 21 av 24

22 Utvalg for Næring, plan og utvikling er kommuneplanutvalgets diskusjonspartner i vurderinger knyttet til arealplanene. Erfaringen som dette utvalget har i plansaker og dispensasjoner er det viktig å trekke veksler på. Øvrige utvalg vil ha en naturlig rolle som bidragsytere innenfor ulike plantema som kan knyttes opp mot dere respektive politiske ansvarsområder. Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune og Statens Vegvesen er sentrale instanser gjennom hele planprosessen. Også Kystverket, NVE, fiskerimyndigheter og nabokommunene Vestvågøy og Hadsel vil bli trukket inn i prosessen på et tidlig tidspunkt. Det skal etableres lokale arbeidsgrupper som ivaretar de ulike interessene i planarbeidet. Varsel om oppstart, høring av planprogram, offentlig ettersyn og kunngjøring av vedtatt plan blir annonsert i avis og på kommunens hjemmeside. Berørte grunneiere, lag/foreninger, myndigheter og andre blir tilskrevet. Papirversjoner av plandokumentene vil være tilgjengelig på rådhuset ved alle milepæler i planarbeidet. I tillegg vil de være tilgjengelig i elektronisk format på kommunens hjemmeside FASER OG FREMDRIFT Det legges opp til å dele planprosessen inn i følgende tre faser: Fase I Planprogramfasen A. Utarbeide forslag til planprogram Plan- og bygningsloven, med forskrift om konsekvensutredning, krever at det i den innledende planfasen utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal legges ut til offentlig høring i minimum 6 uker samtidig med at kommunen kunngjør varsel om oppstart av planarbeidet. B. Varsle planoppstart og utlegging til høring/offentlig ettersyn. I høringsperioden inngår første del av medvirkningsprosessen, for å verifisere kjent kunnskap og tilegne seg ny informasjon om foreliggende planer, prosjekter etc. Høring av planprogrammet i en innledende fase vil sikre at de mest aktuelle spørsmålene rundt planarbeidet blir gjenstand for debatt. Det er for tidlig å presentere løsningsforslag så tidlig i prosessen. C. Behandle uttalelser/merknader til planprogrammet. Videre skal planprogrammet fastsettes utfra de innspill som er kommet inn. Fase II Konsekvensutrednings- og planforslagsfasen Konsekvensutredninger Det vil foreligge et utredningsprogram, som del av vedtatt planprogram. Dette vil også inkludere de arealinnspill som er kommet til gjennom høringen av planprogrammet. Dette vil bli supplert med fremtidsbilder og arealinnspill fra medvirkningsprosessen, og alt vil være utgangspunktet for de konsekvensutredninger som må gjøres. Det antas at det i tillegg til konsekvensutredninger for de konkrete arealinnspill om nye næringsområder og verneområder, også vil bli behov for temabaserte utredninger på et mer generelt grunnlag. Planløsninger - alternativer Side 22 av 24

23 Alternative planløsninger vil bli beskrevet og vurdert, på grunnlag av innspill i medvirkningsprosessen, og de analyser/utredninger som er gjennomført. Samråd og medvirkning Det legges opp til medvirkning i planforslagsfasen, i form av åpne møter om planalternativer. Etter behov tas kontakt med berørte statlige/regionale myndigheter. Fase III Planforslag og -vedtaksfasen Med bakgrunn i vedtatt planprogram vil kommunen utarbeide forslag til kommuneplan med tilhørende konsekvensutredning, som legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Etter offentlig ettersyn av planen skal det redegjøres for hvordan konsekvensutredningen og uttalelsene til denne er vurdert og tatt hensyn til. Det legges opp til en ny runde med åpne møter i denne delen av prosessen. Hovedvekten av medvirkningsopplegget gjennomføres før offentlig ettersyn, da det er i den fasen mulighetene for å påvirke planens innhold er størst. Det vil være behov for å drøfte konkrete problemstillinger/spørsmål med ressurspersoner og myndigheter underveis i prosessen, for eksempel Sametinget, Fylkesmannen i Nordland, fylkeskommunen og samferdselsmyndighetene. Det vil bli tatt initiativ til å gjennomføre slike «fagmøter» ved behov gjennom hele planprosessen. Tidsplanen nedenfor gir en oversikt over viktige milepæler og planlagt framdrift i prosessen. Tidsplanen forutsetter tett oppfølging under den administrative og politiske behandling av planforslaget. Hovedfase I Planprogramfasen April 2013 november 2013 Aktivitet Tidsperiode Utarbeiding av forslag til planprogram April - mai 2013 Administrativ behandling av forslag til planprogram Mai - juni 2013 Politisk behandling NPU Utlegging til høring, varsling av planoppstart Juni 2013 Høring av forslag til planprogram Juni september 2013 Merknadsbehandling September -oktober 2013 Administrativ og politisk behandling fastsetting av planprogram Oktober - november 2013 Hovedfase II Konsekvensutrednings og planforslagsfasen Oktober 2013 juni 2014 Aktivitet Tidsperiode Analyser og konsekvensutredninger Oktober april 2014 Utarbeiding av plankonsept/planskisser, med alternativanalyser November april 2014 Medvirkning: - Fagmøter/lokalt samråd/folkemøte - Regionalt planforum Januar april 2014 Hovedfase III Planforslag og vedtaksfase Side 23 av 24

24 Januar 2014 november 2014 Aktivitet Ferdigstille planforslag: Plankart Bestemmelser Planbeskrivelse Vedlegg til planbeskrivelsen: Temautredninger Tidsperiode April 2014 Koordinering og samordning (kystsonen, Osan Kabelvåg) Januar april 2014 Administrativ behandling av planforslag Politisk behandling NPU Utlegging til høring Høring av planforslag Folkemøte/åpent møte April mai 2014 Mai 2014 Juni september 2014 Merknadsbehandling og eventuell revisjon Oktober 2014 Administrativ og politisk behandling November - desember 2014 Kommunestyret vedtar kystsoneplanen Desember 2014 Side 24 av 24